Hva gjør vi når en medarbeider er utbrent? Rune Stuvland Senter for Krisepsykologi Oslo
|
|
- Gunvor Antonsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva gjør vi når en medarbeider er utbrent? Rune Stuvland Utbrenthet er et populært, men omstridt begrep. Enkelt sagt beskriver det en tilstand hvor mennesker er så utslitt at de ikke fungerer tilfredsstillende lenger. Utbrenthet er en psykologisk og fysisk tilstand som kan skyldes mange, og sammensatte årsaker hvorav de viktigste ofte er knyttet til forhold ved arbeidsplassen. Fenomenet krever seriøs oppmerksomhet da utbrenthet og psykisk betingede lidelser er blitt en viktig hovedårsak til sykefravær i Norge. Årsaker til utbrenthet Stadig flere bedrifter opplever at medarbeidere blir sykemeldt eller slutter på grunn av diffuse men alvorlige helseplager som gjerne omtales som utbrenthet. Mye fokus har vært rettet mot hvordan organisasjoner produserer utbrenthet, og mye er blitt lært gjennom de siste tiårene med hensyn til de viktigste faktorene som forårsaker utbrenthet. Disse inkluderer forhold som konflikter, over/understyring, over/underkommunikasjon, rigide organisasjoner, mangel på innflytelse og urealistiske jobbkrav for å nevne noen. Samtidig kan private/personlige forhold også bidra til eller være en medvirkende årsak til at folk brenner ut. Reduksjon av utbrenthet krever tiltak på flere nivå Aksept og genuin støtte fra ledelsen for å gi psykososiale arbeidsforhold prioritet Gjennomføre tiltak for å øke bevisstheten og kunnskapen Kartlegging av omfanget av utbrenthet blant medarbeidere Kartlegging av organisatoriske forhold som medfører stress inkludert personlige forhold på og utenfor arbeidsplassen som kan være relevante Gjennomføring av preventive tiltak for å redusere stress og øke trivsel Innføring av støttetiltak for medarbeidere som er i risikosonen for, eller er utbrent 1. Utbrenthet en viktig årsak til økt sykefravær Tall og informasjon fra Rikstrygdeverket og NHO viser at det er alvorlig bekymring for økningen i sykemeldinger og antall uføretrygdede i Norge. Veksten i antallet sykemeldte og uføre er nå mange ganger sterkere enn veksten i sysselsetting og arbeidsstyrke. Sykefraværet i Norge har aldri vært høyere. I 1. kvartal 2000 var det registrert 115,000 syke, 275,000 uføre, på attføring og 30,000 på avtalefestet pensjon i Norge. Tall viser at over halvparten av de som er sykemeldt i mer enn tre måneder ikke kommer tilbake på jobb. En ny trend er at stadig flere yngre menn og kvinner fra arbeidsgrupper som tradisjonelt ikke har vært sykemeldt blir langtidssykemeldte, og en tredjedel av alle uføre er under 50 år. De samlede kostnader bare ved sykefraværet i Norge er beregnet til 85 milliarder kroner, hvorav 47 milliarder kroner er tap i produksjon i næringsliv og offentlig forvaltning. Vi kan bare spekulere i omfanget av kostnadene som skyldes lavere produksjon hos arbeidstagere som har nedsatt produksjonsevne fordi de er slitne, demotiverte eller ikke føler seg vel. De vanligste årsakene til sykefravær er belastningsskader (muskel-skjelett problemer) og psykiske lidelser. Samlet står disse to gruppene for nærmere 70% av det samlede sykefravær og uføretrygd. Mens belastningsskadene utgjør den største andelen av dette, er det de psykiske lidelsene som har økt mest i de siste årene. Ser vi på gruppen nye uførepensjonister i 1998, så ble 35% diagnostisert med muskel- og skjelettlidelser og 23% med psykiske lidelser. Fra 1993 til 1998 var den prosentvise største økningen i antall uføretrygdede under 35 år. Det er grunn til å tro at under gruppen av muskel- og
2 skjelettlidelser også er mange som sliter med psykiske plager, men at holdninger og stigmatisering gjør det mer godtatt å ha en kroppslig lidelse. De psykiske problemene inkluderer en serie ulike diagnostiske kategorier som depresjon og angstlidelser, og i tillegg kommer de mer uspesifikke lidelsene som i dagligtalen omtales som utbrenthet. Dette begrepet ble introdusert på 1970-tallet for å beskrive den slitasje som ble funnet blant folk som arbeidet i omsorgsyrker, men benyttes i dag for å omtale en tilstand som kan finnes i alle yrkesgrupper. Det er en viktig utfordring for både den private og offentlige sektor å se nærmere på hvordan man kan avdekke forhold som medfører at medarbeidere blir psykisk utslitt, eller utbrent, og også hva som kan gjøres for å hjelpe de som er i ferd med å brenne ut eller i risikosonen for å gjøre det. Mens fenomenet tidligere gjerne rammet helsearbeidere, lærere og andre som jobber direkte med sine kunder, ser man i dag at selv unge IT-ingeniører brenner ut. 2. Mange symptomer på utbrenthet Utbrenthet er verken en medisinsk eller psykiatrisk diagnose, til forskjell fra muskel-skjellettlidelser eller depresjon. Utbrenthet er snarere et populær-begrep som henviser til en tilstand som er preget av ekstrem psykisk, og i mange tilfeller også fysisk utkjørthet som følge av langvarige belastninger. Når vi likevel omtaler utbrenthet som et ensartet fenomen er det fordi alle aksepterer, til tross for teoretiske forskjeller mht. årsaksforhold, at en av vår tids nye folkesykdommer er stress-relaterte lidelser. Og utbrenthet er et stress-relatert problem, knyttet til ulike objektive så vel som subjektive belastninger. Symptomene på utbrenthet er mange, og finnes på forskjellige nivåer: Emosjonelle: Trist / nedstemt, Isolert fra andre, Kynisk, Mistenksom Kognitive: Konsentrasjonsvansker, Problemer med å ta bestemmelser Fysiske: Søvnvansker, Spiseforstyrrelser, Muskelspenninger, Tretthet Sosiale: Problemer i relasjoner til andre, Misbruk av alkohol eller narkotika, Irritabel Åndelige: Tviler på verdisystem, Mister illusjoner, Eksistensiell grubling Det vi ser for oss er altså en person som, på grunn av langvarige belastninger enten dette er i jobbsammenheng, i privatlivet, eller på begge arenaer, til slutt er blitt så utslitt at det har medført en rekke endringer i atferd fra sosial atferd til tankevirksomhet. Den typiske utbrente medarbeider er den meget hardt arbeidende, men ikke særskilt produktive personen som jobber mer og mer for å få til mindre og mindre. 3. En dårlig arbeidssituasjon kan føre til utbrenthet En populær diskusjon innen dette temaområdet er hvorvidt denne tilstanden har sin årsak i personlige forhold eller personlighetstrekk, eller i forhold ved organisasjonen. Enkelte omtaler utbrenthet som et tegn på en dårlig arbeidssituasjon og en dårlig fungerende organisasjon heller enn et individuelt problem. Christina Maslach og Michael P. Leiter (1999) er blant de som har arbeidet mye med temaet, og som har gjort seg til sterke talspersoner for at utbrenthet er et tegn på en dysfunksjonell organisasjon. Det er organisasjonene som har tillagt den enkelte de arbeidsoppgavene som har skapt utbrentheten, videre er det organisatoriske forhold som har opprettholdt problemene, og det er svakheter i organisasjonen som er grunnen til at problemene ikke løses. Den som brenner ut har villet gi alt for organisasjonen, og virksomheten har ikke sørget for at det har blitt satt grenser for han/henne. Konsekvensene kan fort bli at medarbeiderne får for mye ansvar i forhold til den beslutningsmyndighet de faktisk har, og at de påtar seg for mange oppgaver. Til slutt står virksomheten i fare for å miste nøkkelpersonell. Maslachs modell over utbrenthet kan i korthet beskrives på følgende måte: Utbrenthet og stress skapes når man kommer i en situasjon der en har mangel på ressurser til å møte krav fra omgivelsene. Færre ressurser kan vise seg som redusert kontroll og mestring av ens arbeidssituasjon, mindre sosial støtte,
3 liten aktiv bruk av egne ferdigheter, innsnevret autonomi og liten involvering i beslutningsprosesser. Særlig vil dette skape grobunn for utbrenthet hvis elementer av det første blir kombinert med stort arbeidspress og personlige konflikter. Maslach beskriver utbrenthet som bestående av tre komponenter: 1) Utmattethet Utbrenthet starter med utmattethet, og utmattethet innebærer som regel at en søker avstand. Dermed får en mindre sosial støtte, en distanserer seg fra arbeidet både i bruk av ferdigheter og i det sosiale. Hvis en i en slik situasjon møter motstand fordi en har trukket seg noe tilbake er det stor fare for at ens personlige engasjement i arbeidet minsker. 2) Kynisme/depersonalisering En kan bli kynisk og likegyldig til det arbeidet man utfører. Dette innebærer at en ikke lenger ser det som viktig at en gjør en god jobb. Dermed fjerner man seg ennå mer fra arbeidet. 3) Redusert prestasjonsevne En ond sirkel er etablert, og utbrenthet er et sannsynlig utfall. Maslach (1998) understreker at forskningen ikke kan vise til funn som viser at det eksisterer personlighetstyper som er mer disponert for utbrenthet enn andre. En lang rekke studier har blitt designet for å finne den utbrente personligheten. Det har ikke lykkes. Vår erfaring ved Senter for Krisepsykologi er at de som brenner ut ofte går gjennom en prosess som er kjennetegnet ved fem faser (Hellesøy, 1999). Den første fasen er preget av entusiasme, man går til arbeidet fylt av idealisme og med høye mål. I den andre fasen oppstår stagnasjonen, konfrontert med realitetene oppleves etter hvert det som er den tredje fasen, nemlig frustrasjon. Tvil, hjelpeløshet og utmattelse fører etter hvert individet inn i den fjerde fasen, som er preget av apati. Individet resignerer og trekker seg tilbake. Til slutt kommer den femte fasen, intervensjonsfasen, hvor noe gjøres for å endre situasjonen. En løsning kan være å gå ut av situasjonen, for eksempel ved å søke nytt arbeid, en annen kan være at man opplever et sammenbrudd og blir sykemeldt, atter en annen løsning kan være å søke psykologisk behandling. De som søker psykologisk bistand for utbrenthet kan stå i en situasjon hvor både personlighetsmessige og jobbmessige forhold er sterkt medvirkende til den negative situasjonen. Noen faller helt klart innen den modellen Maslach har beskrevet, de er plassert i en rolle hvor det ikke finnes klare forventninger, hvor kommunikasjonen er uklar og kravene gjerne skyhøye. Over tid utvikles en tilstand som nærmest nærmer seg lært hjelpeløshet, uansett hva medarbeideren foretar seg blir resultatet negativt og han/hun blir tilbaketrukket, deprimert og utilfreds. Dette kan være spesielt uttalt om man i tillegg har en leder med en klar negativ agenda i forhold til, og innvirkning på den aktuelle medarbeideren. Men i andre tilfeller er bildet mer sammensatt, og personlige forhold som livskriser (f. eks. samlivsbrudd) eller traumatiske forhold/tap tidligere i livet spiller inn og påvirker symptombildet. Noen av disse kan slite med kroniske sorgreaksjoner, med depresjon eller med poststraumatiske stressforstyrrelser som bidrar til å forklare symptombildet. Noen av disse kan benytte arbeidet som en flukt fra disse vonde opplevelsene og følelsene, og selv om denne mekanismen kan være adaptiv i en periode kan det etter hvert utvikle seg til en meget negativ sirkel hvor medarbeideren regelrett sliter seg ut i forsøket på å opprettholde en psykologisk avstand til for eksempel en sorg. 4. Hva kan gjøres? Utbrenthet er altså et sammensatt problemfelt, og det er ikke mulig å gi noe entydig råd med hensyn til hvordan vi løser problemet. Det aller første en bedrift kan gjøre er å kartlegge om utbrenthet er et tema blant bedriftens ansatte, og eventuelt omfanget av dette. Dette betyr at bedriften må legge vekt på utdannelse og kompetanseutvikling internt slik at man blir bedre i stand til å forstå, og reagere når
4 utbrenthet blir et tema. En kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet ved hjelp av spørreskjema og intervjuer kan være et nyttig i denne prosessen. Videre følger det av det som er sagt over at tiltak for å redusere de belastninger som medfører stress og slitasje på arbeidsplassen må gis stor oppmerksomhet. Slike tiltak kan knytte seg til avklaringer av rollefordelinger og lederskap (fordeling av ansvar) eller kommunikasjonsform (under- eller overkommunikasjon). I mange moderne selskaper kan medarbeidere for eksempel klage over mangel på ansvarsfordeling og overkommunikasjon, men vet ikke lenger hva som er vesentlig informasjon og ikke eller hva man skal gjøre med denne. Mangelfull egenkontroll er en sentral burnout-faktor. Videre er det viktig med de mer typiske organisatoriske tiltak som justering eller omforming av arbeidsoppgaver, bygge sterke team, avklare konflikter og iverksette en god personalpolitikk. Videre er det vesentlig å sette grenser for grenseløse medarbeidere, eller ja-menneskene som alltid påtar seg ekstra arbeid og i noen tilfeller ikke kjenner sine egne begrensninger. For de som føler seg i risikosonen for å bli utbrent, eller allerede er delvis utbrent, kreves mer umiddelbare tiltak for å endre på ens atferd. Er tilstanden i stor grad forårsaket av forhold ved arbeidsplassen må tiltak på arbeidsplassen være første prioritet. Men det å bli utbrent har også en sterk personlig komponent, uansett om det er organisatoriske eller private/personlige forhold som er årsak til den atferd som over tid medfører utbrenthet. Det blir derfor viktig at den dette gjelder får god omsorg og støtte fra bedriften til å mestre de personlige sidene ved problemet, og ved siden av tiltak internt i organisasjonen kan et møte med en psykolog ofte være nyttig for å la den aktuelle medarbeideren bearbeide situasjonen. Det skal også understrekes at alle har et personlig ansvar for å ivareta seg selv og sin helse, og de enkle rådene er fortsatt de beste. Gode rutiner med hensyn kosthold og til trening og friluftsliv, et klart skille mellom jobb og privatliv og ivaretakelse av sosiale relasjoner utenfor arbeidsplassen er alle vesentlige faktorer for ivaretakelse av en sunn helse. Det enkle rådet at man skal lytte til kroppen er et godt råd, alle kan sove dårlig noen netter på grunn av store utfordringer i livet men når søvnen blir forstyrret på mer permanent basis på grunn av forhold ved arbeidsplassen er tiden inne til å stoppe opp og evaluere hva som foregår. Ledelsen spiller uansett en nøkkelrolle. Ledelsen må gi temaet adekvat oppmerksomhet, og dersom problemet er av et visst omfang må ledelsen være beredt til å vie problemet den tid og de ressurser som kreves for å endre på situasjonen. Er problemet av stort omfang i bestemte bedrifter eller avdelinger kan det være grunn til å se nøye på hvilke kulturelle særtrekk som eventuelt eksisterer og ligger til grunn for den høye slitasjen. Et ikke uvanlig bilde er sjefen som gir alt for å lykkes i jobben og jobber uten å sette grenser for verken tid eller annet, og som forventer at medarbeiderne gjør det samme. Enten man gjennomfører tiltak på et system/organisasjonsnivå eller på individnivå så er det avgjørende at disse har sterk og genuin støtte fra ledelsen. Ingenting er mer forstemmende enn å oppleve en ledelse som henviser sine medarbeidere til psykolog for at han eller hun skal løse et problem som har sin årsak i organisatoriske forhold. Og uansett årsaksforhold eller intervensjonsnivå, målsettingen må være at disse intervensjonene fører til en endring i atferd både blant individer og grupper. Dette krever i våre dager en åpen holdning til diskusjoner om arbeidsplassen og dens organisering, og en åpen kommunikasjon omkring privatlivsmessige forhold som kan være av betydning. Dette krever mot og tid. Dewe, P., Leiter, M. & Cox, T. ( 2000) (eds). Coping, Health and Organizations. London: Taylor & Francis Maslach, Christina and Leiter, Michael (1997). The truth about Burnout. San Fransisco: Jossey-Bass Publishers.
5 Maslach, Christina (1998). A Mutidimensional Theory of Burnout. In Cooper (ed) Theories of Organizational Stress. Oxford: Oxford University Press Matthisen, Stig Berge (2000) Ildsjeler brenner ikke evig om utbrenthet i arbeidslivet. In S. Einarsen & A. Skogstad (eds). Det gode arbeidsmiljø. Krav og utfordringer. Bergen: Fagbokforlaget McKinney-Dhalenne, Valerie Marie (2000). Help giving and burnout: Processes of boundry maintenance in helping organizations. Dissertation
Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.
God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
DetaljerUtbrenthet blant helsepersonell
Utbrenthet blant helsepersonell Astrid M. Richardsen Handelshøyskolen BI E-mail: astrid.richardsen@bi.no Stress i arbeidslivet Bidrar til forverring av mentale lidelser som depresjon, angst, nervøsitet
DetaljerForberedelse til første samtale
Forberedelse til første samtale Velkommen til emeistring Raskere Tilbake! Teksten og øvelsene du her får tilbud om er ment som en hjelp til deg som har en arbeidsplass å gå tilbake til og som enten står
DetaljerVelkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet
Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen
DetaljerMyter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker
Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende
DetaljerÅrsaker til uførepensjonering
økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerFra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon
Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon
DetaljerHOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR
HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?
DetaljerEt grenseløst st arbeidsliv leders utfordring i forhold til ansatte med psykiske problemer
Et grenseløst st arbeidsliv leders utfordring i forhold til ansatte med psykiske problemer Ann-Mari Lofthus Tlf 905 15 564 E-post: an-lofth@online.no Hva var mitt perspektiv? En ubehandlet psykiatrisk
DetaljerKrise- og stressmestring på arbeidsplassen. NAV Arbeidslivssenter i Oppland
Krise- og stressmestring på arbeidsplassen NAV Arbeidslivssenter i Oppland Målet for samlingen: Målet for samlingen er å gi deltakerne økt kompetanse og trygghet i møte med ansatte som opplever kriser
DetaljerAndreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær
Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig
DetaljerTrivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU
Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere Einar M. Skaalvik NTNU 1 Alt i alt, hvordan trives du som lærer? Ikke i det hele tatt 0 % Ikke så godt 3 % Bra 20 %
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerKode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse
Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse Kode/emne/studiepoeng: PSY 201 Helsepsykologi (10 studiepoeng) Dato: 15.12.2009 Gjør rede for vanlige reaksjoner på å få en diagnose som kronisk
DetaljerArbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne
Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers
DetaljerSykefravær Hvilken ny forskningsbasert viten har vi nå?
Sykefravær Hvilken ny forskningsbasert viten har vi nå? Bør ny viten endre våre strategier som arbeidsgiver/ledelse? ET FORENKLET OG KORTFATTET INNSPILL OM ARBEID MED NYE STRATEGIER VITEN som ligger bak
DetaljerIvaretagelse og oppfølging av elever med angst og depresjon. Hanne-Marthe Liabø og Cecilie Steinsland, Psykologteamet i Hordaland
Ivaretagelse og oppfølging av elever med angst og depresjon Hanne-Marthe Liabø og Cecilie Steinsland, Psykologteamet i Hordaland Psykisk helse Psykisk helse handler om evne til å mestre tanker, følelser
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
Detaljer«Stress» på arbeidsplassen hva skaper «stress»?
«Stress» på arbeidsplassen hva skaper «stress»? Live Bakke Finne Forsker Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI Arbeidsmiljødagene, Arbeidsmiljøsenteret 16.09.19, Thon Hotel Storo Hva snakker vi om når vi
DetaljerNAV Arbeidslivssenter Rogaland
NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerOmstillinger utfordringer og muligheter. Gunn Robstad Andersen Stipendiat, NTNU Bedriftsrådgiver, Coperio bedriftshelse
Omstillinger utfordringer og muligheter Gunn Robstad Andersen Stipendiat, NTNU Bedriftsrådgiver, Coperio bedriftshelse Omstillinger Eksempler på innhold, hva : omstrukturering av organisasjonen nye arbeidsoppgaver
DetaljerFellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,
Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerLederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak
Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Forventninger til medarbeiderne Sjelden formulert krav og forventninger j g g Hva er den enkeltes ansvarsområde Den psykologiske k kontrakt kt En psykologisk
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerPositive faktorer i arbeidslivet -nytt fokus gir nye perspektiv
1 Positive faktorer i arbeidslivet -nytt fokus gir nye perspektiv Marit Christensen Psykologisk institutt NTNU NSH-konferanse om arbeidsnærvær og sykefravær i helsesektoren, 14.februar, 2011 2 Agenda Hva
DetaljerForklarer fatigue med språklige bilder
Forklarer fatigue med språklige bilder Annes batterier er til lading mange timer hver natt, men de tar dårlig lading og blir sjeldent fulladet. Slik beskrev Anne Rygg Lindseth livet med fatigue da familien
DetaljerFakta om psykisk helse
Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.
DetaljerKOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET
1 KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 2 "Kognitiv" er et fremmedord for tankevirksomhet. Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at våre følelser og vår atferd i stor grad er styrt av hvordan vi tenker om saker
DetaljerMobbing i arbeidslivet: Myter og fakta. Professor Ståle Einarsen Institutt for Samfunnspsykologi
Mobbing i arbeidslivet: Myter og fakta Professor Ståle Einarsen Institutt for Samfunnspsykologi Mobbing: en definisjon Mobbing (f.eks. trakassering, plaging, utfrysing eller sårende erting og fleiping)
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerVernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet
Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerRAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS
RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold
Detaljer- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv -
- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv - Møte veggen Definisjoner Utbrenthet er en tilstand preget av redusert omtanke for mennesker en arbeider
DetaljerPERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter
Et unikt tilbud til virksomheter i Mosseregionen Arbeidsplassen er en viktig arena for utvikling og selvrealisering. Her møter vi gleder og sorger, her får vi ris og ros og her knytter vi viktige sosiale
DetaljerMestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til
Detaljer- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter
ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF
DetaljerSykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?
Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv
DetaljerFatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:
Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte
DetaljerBakgrunn. Naturlig forløp. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor kommer ikke pasienten tilbake i jobb?
Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter Lege/Stipendiat Gunn Hege Marchand Arbeidskonsulent Ann Cecilie Parelius
DetaljerUnge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak
Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerPsykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?
Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det? 12.05.2017 1 Litt historikk 12.05.2017 2 Folkehelsearbeidets vridning 3 12.05.2017 4 Barn og unges psykiske helse i Norge 2016 Ca
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen
DetaljerFolkehelse - Folkehelsearbeid
Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets
DetaljerArbeid og psykisk helse
NAV Vestfold Arbeid og psykisk helse - hva kan NAV bidra med? Solgunn Måløy, fylkeskoordinator Arbeid og psykisk helse Elin Hem, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Dette skal vi snakke om: Bakgrunn for satsningen
Detaljerviews personlig overblikk over preferanser
views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no
DetaljerTrivsel, tydelighet og tålmodighet
Trivsel, tydelighet og tålmodighet Lederens rolle i arbeidet med å redusere og forebygge høyt sykefravær Tjøme, 8. Juni 2017 SSHF Norge og resten av verden Helsetilstanden til den norske befolkningen er
DetaljerHvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?
kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt
DetaljerStressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.
Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
Detaljer«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp
«Tankens Kraft» Samling 2 Rask Psykisk Helsehjelp Depresjon Kjennetegn Forekomst Årsaker 2 Panikkangst 3 Forekomst Depresjon er i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige verden En hovedårsak
DetaljerArbeid og psykisk helse
Arbeid og psykisk helse Innsatskommuner Sykefravær Nettverksamling Mandal Pål Nystuen, Psykologbistand Psykiske lidelser er årsak til: Hver 5. sykefraværsdag Hver 4. nye som blir uføretrygdet Hver 3.
DetaljerFra brudd til sammenheng Individuell Plan
Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig
DetaljerJobb tilfredstillelse, utbrenthet og sekundærtraumatisering i barnevernet
Jobb tilfredstillelse, utbrenthet og sekundærtraumatisering i barnevernet Gunn Astrid Baugerud, postdoktor SilleVangbæk, Siv Andreassen, og Annika Melinder Bakgrunn Plasseringsstudien: - har gitt viktig
DetaljerEksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 28.05.2015 Eksamenstid (fra-til): 09.00-13.00
DetaljerLEDER- OG PERSONALUTVIKLING
LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som
DetaljerInnlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017
Kan prinsipper fra kognitiv terapi hjelpe i en krevende arbeidsdag? Innlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Psykiske helseplager
Detaljer«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
DetaljerDet psykososiale arbeidsmiljøet.
Det psykososiale arbeidsmiljøet. - Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Arbeidsmiljø og trivsel Alt
DetaljerLivskvalitet og mestring
Livskvalitet og mestring Kristin Marjala, psykologspesialist Tone Westgaard, avdelingsleder Smerteavdelingen, UNN Fagkonferanse nevromuskulære sykdommer 12-13.09.16 Livskvalitet Hva er livskvalitet? Diffust
Detaljer1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser
Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme
DetaljerPerspektiver og metoder i arbeidsmiljøarbeid
Perspektiver og metoder i arbeidsmiljøarbeid Arbeidsmiljø og arbeidsforhold handler grunnleggende om to overordnede forhold: 1. Det i en arbeidssituasjon og et arbeidsmiljø som virker motiverende, og som
DetaljerThermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne
Thermometer Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne Totalt har 36 av 44 gjennomført analysen (82 %)_ Analysedato: 11.10.2011 Utskriftsdato:
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
Detaljer«Hei, har du litt tid?» Hva prater ungdommen om hos helsesøster?
«Hei, har du litt tid?» Hva prater ungdommen om hos helsesøster? Formålet med skolehelsetjenesten fremme elevenes psykiske og fysiske helse bidra til gode sosiale og miljømessige betingelser for elevene
DetaljerKommunal- og regionaldepartementet
Nærvær og sykefravær Hva virker? Kristen Dalby, ressursgruppa Løten 23.04.13 Kort status på hva vi vet noe om Den foreliggende kunnskapsstatusen k t viser at man vet; Mye om risikofaktorer, altså hvilke
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerLIVSFASEORIENTERT PERSONALPOLITIKK VED SUNNAAS SYKEHUS HF
LIVSFASEORIENTERT PERSONALPOLITIKK VED SUNNAAS SYKEHUS HF Sunnaas sykehus HF (SunHF) har fokus på utvikling av en livsfaseorientert personalpolitikk med spesielt fokus på seniorer. Å tilby tilpassede tiltak
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA
ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere
DetaljerKorleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å
DetaljerRådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland
Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter
DetaljerKlinikk for Alle Bedrift
Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet B E H A N D L I N G E R G R A T I S, S Y K E M E L D I N G K O S T E R! Kiropraktoren behandler i stedet for å sykemelde Hodepine,
DetaljerVeien til en bedre hverdag for noen pasienter med langvarige smerter?
Veien til en bedre hverdag for noen pasienter med langvarige smerter? Behandling av langvarige smerter har økt fordi kunnskapen om feltet har økt betraktelig de siste 20-30 år. Helsedirektoratet anbefaler
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerMedarbeidertilfredshetsundersøkelse MTM 2013. Ein tydeleg medspelar
Medarbeidertilfredshetsundersøkelse MTM 2013 Ein tydeleg medspelar Hvorfor gjør vi dette? Inngår i en totalkartlegging av arbeidsmiljøet i MRFK Å måle temperaturen på arbeidsmiljøet i MRFK Få tak i ståsted
DetaljerPSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS
PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerSysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen
Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerHva forstår vi med jobbtilfredshet?
Hva forstår vi med jobbtilfredshet? Hva jobben gir oss En lønn til å leve av Meningsfull aktivitet Tidsstruktur, dagsorden Sosial identitet, selvbekreftelse Sosialt fellesskap Karrieremuligheter, fremtidsutsikter
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen
Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen Arbeidsrettet rehabilitering CARF "Occupational Rehabilitation Program - Comprehensive Services " In Medical Rehabilitation. Standards Manual. 2017 skal gi omfattende
DetaljerStress meg ikke jeg vil arbeide. Samarbeid om reduksjon av stress på arbeidsplassen
Stress meg ikke jeg vil arbeide Samarbeid om reduksjon av stress på arbeidsplassen 1 Bakgrunn Det er inngått en avtale mellom europeiske arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner om stress på arbeidsplassen.
DetaljerUngdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune
Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert
Detaljerden usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede
den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede psykisk helse en viktig del av vår velvære Når vi snakker om helse, tenker vi ofte først og fremst på vår fysiske helsetilstand.
DetaljerEksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: Psykologisk institutt 73598253 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerTydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M
Tydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M44 26.10.17 SANDNES / 2017.10.30 / / SIDE 1 God kommunikasjon så viktig - og så komplisert / SIDE 2
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerTraumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014
Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som
Detaljer6. Arbeidsliv og sysselsetting
6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering
DetaljerRådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.
Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.
DetaljerAksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge
Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable
DetaljerHvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?
Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4
Detaljer