Vera Micaelsen. Discosatan

Transkript

1

2 Vera Micaelsen Discosatan

3 Om forfatteren: Vera Micaelsen er født i 1974 og har tre barn. Hun har tidligere gitt ut fire sakprosabøker for barn og en for voksne. Micaelsen er fast spaltist for Aftenposten Junior og har gått på Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning.

4 Om boken: Hør her, sier dama lavt. Vi to kan gjøre en avtale. Du gir meg noe jeg vil ha, og i bytte får du det du ønsker deg. Det svimler for Kine. Hun ser bare de skinnende øynene foran seg. Munnen med hvite tenner som glitrer i mørket. Hva er det du vil ha? harker hun. Dama lener seg fram og hvisker inn i øret til Kine, pusten hennes kiler i nakken, ordene sniker seg ut av munnen hennes og inn i Kine, som om de ikke blir uttalt, bare svever inn i hodet til Kine, jeg vil ha sjelen din. 12 år gamle Kine selger sjelen sin til djevelen for å bli verdensmester i Discojazz. Det viser seg å være en høy pris.

5 2013 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo Tilrettelagt for ebok av Framnes Tekst & Bilde as, 2014 ISBN Tilbakemeldinger vedrørende denne boken kan sendes til

6 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

7 Jeg har streifet omkring på jorden, svarte Satan. Job 1:7, Bibelen

8 1 To jenter kommer barbeint ut på scenen. I hånda holder de hver sin gitar, og etter å ha smilt til publikum, setter de seg ned på puter ved scenekanten. Marina bøyer beina under seg, slik at hun blir sittende sidelengs, som en havfrue. Anastasia synker ned på knærne med gitaren ved siden av. Hun ser ut som en mørk engel. Marina lar blikket gli over foreldre, besteforeldre, utålmodige småsøsken og stressa lærere. Gymsalen er full. I hjørnet lyser juletreet. Så hun lukker øynene og tar et grep på gitaren, lener seg fram mot mikrofonen. Hun introduserer sangen med en stemme som er så lys at den ringler som små bjeller. Vi skal synge Love is like a thunderstorm, det er en sang Anastasia og jeg har skrevet selv. Bak scenen står Kine, hun ser på de to jentene som er i gang med gitarspillet. De synger så lyst og skjørt at det nesten ikke er mulig å høre dem, men Kine har hørt dem øve i flere uker, så hun kan teksten utenat; love is like a thunderstorm, it takes you and shakes you, I love you forever more. Love is like a lightning, it hits you hard and makes you blind. I love you for-eeee-veeer moooore. Jentene synger med hodet på skakke, nynner og vugger, korer hverandre og faller ut og inn. Kine hører ikke etter, det kiler i magen, hun gleder seg sånn, etter Marina og Anastasia er det henne. Hun skal vise fram dansen sin. Hun har laget den selv, den er både sterk og følsom. Alle kommer til å bli imponert, Kine kjenner det

9 på seg, det blir fantastisk. Applausen står i taket når jentene er ferdige, de reiser seg, holder hverandre i hendene og bukker, så løper de av scenen, på bare føtter og med håret flagrende bak seg. Anastasia løper rett inn i Kine, som står klar for å gå på scenen. Se deg for, da! Du kan ikke stå her! bjeffer hun. Fløtt deg, du sperrer jo hele veien. Kine rygger baklengs inn i et klesstativ, hun fekter med armene for å holde balansen og river med seg en bøtte, et brett med vannglass og hele stativet, før hun deiser i bakken med et enormt brak. Åh, du er så utrolig klønete, stønner Marina, se hva du driver med! Hun rister på hodet og skritter over henne. Anastasia følger etter, ingen hjelper Kine opp. Hun vikler seg ut av kostymene fra stativet og kjenner hvordan vannet siver inn i dansedrakta. Det får bare være, tenker hun, for nå står Stefan på scenen og introduserer henne som neste nummer. Han vitser om lærere, og litt om hvor overraskende det er at det er akkurat Kine fra sjuende som skal danse, hvor fantastisk det er når man ikke setter grenser for seg selv, men tør å være original. Han sier det ikke direkte, men alle skjønner at han syns hun er skikkelig rar. Noen i publikum fniser. Kine vrir seg ut av kaoset på gulvet, hun går mot scenen og stiller seg ved sceneteppet. Det renner vann nedover beina, hun tørker det av med innsiden av det korte danseskjørtet. Det kjennes som om hun har tisset på seg. ta imot Kine Hellum fra 7A! roper Stefan og vinker på Kine. Publikum klapper. Kine går ut på scenen. Lyset skulle egentlig ha vært av, men det har de tydeligvis glemt. Hun later som ingenting

10 og stiller seg opp midt på scenen, strekker armen i været og gjør seg klar. Det skjer ingenting. Det kommer ingen musikk. Kine blir stående. I sideblikket kan hun se at Stefan veiver med armene bak scenen, noen løper fram og tilbake og river ting ned fra miksepulten. Publikum mumler. Noen ler brydd. Stefan stikker hodet ut fra siden. Øh vi har visst litt tekniske problemer, sier han og ler. Publikum ler også. Kine holder utgangsposisjonen sin og ser desperat på Stefan for å få en beskjed. Stefan ser ikke i hennes retning, han trekker bare hodet tilbake og hvisker stressa til dem som fomler rundt i mørket. Armen dirrer, hun holder den så rak hun kan, strikken i drakta er litt løs og ermet kryper nedover mot albuen. Kine kjenner alle blikkene på seg, det er nesten som hun er naken, men hun biter tennene sammen. Dansen skal vise dem hvem hun er. Når bare musikken kommer, blir det bra. Hun svetter på overleppa, armen skjelver. Publikum mumler og flere småsøsken skriker. Plutselig kommer musikken på, men det er feil musikk! Det er ikke hennes musikk. Kine venter, hun ser mot Stefan, han trekker på skuldrene og gestikulerer at hun skal begynne. Kine svelger. Det går for fort, denne musikken er helt annerledes enn den hun har øvd til hjemme, det går altfor fort. Publikum er urolig. Det er putepinlig. Kine trekker pusten og bestemmer seg, hun skal gjennomføre. Hun konsentrerer seg om å finne takta og hiver seg uti. Hun bommer på taktslagene, rekker ikke gjøre piruetter ferdig, må droppe spark og hopp. Alle de fine bevegelsene hun har øvd på hjemme, ingen av dem får hun til. Hun føler seg like grasiøs som en høne der hun vralter rundt på scenen. Musikken er ferdig før hun er ferdig. De siste trinnene i rutinen gjennomfører hun i øredøvende stillhet. Hun tør ikke se på publikum, men hun er sikker på at halvparten ikke orker å se på henne heller.