Her ser du amstaff som er aktiv terapihund, dette er i Finland. I Finland bruker de denne rasen som terapihund på sykehus og hjem for eldre 6.

Transkript

1 Amstaff problemet Etter hendelser av hunder som har bitt eller angrepet mennesker i Norge, er det av rasen Amerikansk staffordshire terrier som har fått gjennomgå. Flere har derfor inntrykk av at dette er en farlig rase. Derfor har de norske myndighetene gjort som mange andre land og vedtatt et lovforbud mot amstaff og en rekke andre hunderaser. Om dette er riktig løsning til problemet er det stadig mye diskusjoner om. Er disse hunderasene selve problemet og hvordan kan vi løse det på en annen måte? Den 20. August 2004 ble blant annet amstaff forbudt i Norge. De som allerede var i landet etter reglementet fikk bli, men all slags avl ble forbudt fra den tjuende august. Ifølge lovdata blir amstaff betegnet som en farlig hunderase 1. Amerikansk staffordshire terrier, eller amstaff som den kalles, er en amerikansk terrier som stammer fra kamphund av pitbull typen 2. Pitbull terrier er til forveksling svært lik, den stammer fra de samme rasegruppene. Den ble opprinnelig brukt som kamphund, men har i senere år blitt brukt som familie- og brukshund. Den kan være dominant og trenger derfor en tidlig veiledning på rett og galt. For å forhindre uønsket atferd mot andre hunder må den tidlig sosialiseres. Amstaff er en krysning av engelsk bulldog og mastiff, som ble avlet for å jakte store byttedyr som bjørn, okser, løver og lignende. Dette var store motstandere som var kjent for å ty til aggressivitet. Denne rasen ble avlet med ett formål, å få frem terrieren sitt temperament og bulldogen sin utholdenhet og mot, for å kunne være godt egnet til hundekamp. Selvsagt var det totalt uten aggressivitet mot mennesker, det var rettet mot andre dyr. Denne rasen ankom America rundt 1870, der ble den brukt som allsidige gårdshund og vakthund for blant annet sau 3. Ifølge lovdata går disse hunderasene under kategorien farlige hunder. Lovdata 19 4 lyder følgende Med farlige hunder menes hunder eller hundetyper som spesielt aggressive, 1 wift/ldles?doc=/all/nl html&19 2 Det store hundeleksikon, Teknologisk forlags, Adlercreutz, Carl- johan, Oslo,

2 kampvillige og utholdene, og som på grunn av disse egenskapene er farlige for mennesker og dyr. Første ledd gjelder også hundetyper som lett kan forveksles med farlige hunder. Dette er for noen, gode begrunnelser, men for andre lite undersøkt. Ja, slike raser har som nevnt tidligere uønskede gener som tilsier et temperament. Denne aggresjonen er ikke rettet mot mennesker, men andre dyr. Temperamentet utløses som regel grunnet et dårlig eierskap, enten eieren bare er uvitende eller en eier som ønsker akkurat denne oppførselen. Med en erfaren eier som vet hvordan man skal dressere en slik hund, er amstaff en alminnelig og kjærlig familiehund. Amstaff er en godt egnet brukshund, den er tatt i bruk som terapihund, narkotikahund (ikke i Norge men bl.a. USA) og besøkshund. En terapihund vil si en hund som er med å hjelpe pasienter underveis i deres kompliserte perioder. Den hjelper og motiverer pasienter til å nå vanskelige mål, i samarbeid med en fagperson. Den er også tilstede for å trøste pasienter, om de har behov for det. En besøks-hund er mer tilstede for å lyse opp en persons hverdag. Enten det er en pasient som tilbringer lengre perioder på sykehus eller en eldre person som bor på hjem etc. Disse oppleggene er med på å hjelpe personer som kanskje ikke gjennomgår en lett fase i livet. Derfor er det alltid trivelig å få den ordløse kjærligheten disse firbente vennene så hengivent gir bort. En amstaff ved navn Rowdy of Downey vant i 1999 en pris for beste terapihund i USA 5. Her ser du amstaff som er aktiv terapihund, dette er i Finland. I Finland bruker de denne rasen som terapihund på sykehus og hjem for eldre wift/ldles?doc=/all/nl html&

3 Slike hunderaser trenger en erfaren eier som vet hva de gjør og hvordan de skal beherske en slik hund. Dette er ikke en rase man velger fordi den ser søt ut som valp, eller fordi den ser tøff ut. Men enkelte gjør dette og vet derfor ikke hva de har tatt inn i huset. Mange vet heller ikke hvor mye mosjon en slik hund må ha daglig. Dermed sitter hunden inne med mye energi til overs, som kan komme ut i negative handlinger. Hvis de i tillegg ikke sosialiserer hunden korrekt i en tidlig fase av hundens liv, kan det være en sjanse for at den ender opp med å ikke like andre hunder, kanskje til og med ukjente mennesker. Slik oppførsel blir ikke bedre, det vil bare bli verre når hunden ikke blir irettesatt og styrt inn i en bedre tilstand. Enkelte hundeeiere er ikke dårlige eiere i den forstand. De er sannsynligvis bare hundeelskere og tror derfor de er kvalifisert til å ha en slik hund. De prøver å elske vekk den uønskede oppførselen. I slike tilfeller kan det gå feil og hunden kan slå seg vrang og kanskje skade noen. Derfor er det viktig å tenke seg godt om før man velger å involvere en hund inn i sin hverdag. Man må tenke hva slags livsstil man har og hvilken hunderase som passer det livet og dets behov. Amerikansk Staffordshire terrier er en muskløs og middels stor hunderase, den har et solid og kraftig hode med et bredt kjeveparti. Dette er noe media ikke har lagt skjul på. Rasen er antageligvis den mest omtalte hunden i media, når det kommer til negativ omtale. Folkets fordommer for amstaff er grunnet dens utseende. Den kan for en uvitende person se ut som en farlig hund. Dette har media spilt på. Det er trolig derfor denne rasen har havnet i dårlige miljøer. Den har blitt kjent av media for å være en farlig hund. Ryktet har spredd seg, og feil folk skaffer seg rasen og oppmuntrer aggressiv oppførsel. Med feil folk menes for eksempel stoffmisbrukere og andre typer ustabile mennesker. Folk som hører til dårlige miljøer vil ha en vakthund til å beskytte mot problemer som ofte oppstår, de vil for eksempel ikke ha en labrador. De vil ha en hund som ser skummel ut. Dermed får denne hunden en uegnet eier som oppdrar dem feil og får feil resultat. Nemlig en lett aggressiv hund som kan angripe uprovosert. Media har hatt en stor rolle i nedrakkingen av amstaff-rasens omtale opp gjennom årene.

4 Søker man opp rasen i norske aviser er det slike bilder vi får se, disse bildene er tatt fra Dagbladet 7. Men for de fleste eksperter og bedrevitere, har hunderasen aldri vært et stort problem. En hund er en slags refleksjon av eieren. Mangel på trening, oppdrett og riktig sosialisering, har mye å si for hva slags hund eieren ender opp med. En hund som lett blir aggressiv og biter eller går til angrep, er som oftest grunnet feil eller dårlig oppdragelse. Amstaff trenger en erfaren hundeeier til å oppdra den riktig. En hund som biter eller går til angrep uprovosert er svært sjeldent. Studier har konkludert med at det som oftest er barn som blir angrepet, og at de fleste bitt og angrep har hendt etter at hunden er blitt provosert til det 8. Amstaff ser som sagt ut som er farlig hunderase blant annet på grunn av det kraftige kjevepartiet. 9 Men et studie viser at amstaff slettes ikke gir fra seg det kraftigste bittet. Det ble testet ut tre raser: amstaff, tysk schæfer og rottweiler. Blant dem hadde amstaff det svakeste bittet. Rottweileren kom seirende ut med det sterkeste bittet som noen gang var registrert av rene hunderaser. Rottweileren er større og generelt sett en sterkere hund enn amstaff. Alle disse tre rasene ga som nevnt tidligere, fra seg kraftige bitt. Rottweileren er en rase som historisk sett var ment til å være vakthund, schæferen for å beskytte og amstaff for å bli kamphund. Alle disse tre rasene kan misbrukes og gjøres om til sloss-maskiner. Dette studiet var ikke vist for å rakke ned på andre hunderaser, men for å vise enklest mulig, at amstaff ikke er alene om å utgjøre en risikofare Brady Barr

5 Cesar Millan er en kjent hundehvisker og en ekspert på sitt område. En ekspert vil si en spesielt dyktig og sakkyndig person som har gode egenskaper innenfor et emne og har vært aktivt engasjert i over ti år 10. Cesar Millan har vokst opp med hunder og holdt aktivt på med rehabilitering fra en ung alder. Han har utgitt fem bøker, og er nå på den niende sesongen av tv programmet kalt Dog Whisperer ( hundehvisker). Programmet har vært en stor suksess og blitt sendt i over åtti land. En bedre ekspert skal man lete grundig etter. Cesar Millan blir som regel ikke tilkalt når en eier sliter med å få hunden deres til å adlyde vanlige kommandoer. Han tar seg av litt mer akutte tilfeller. Vanligvis på grunn av uakseptabel oppførsel som skremmer vekk venner og familie. Cesar sin måte å se på situasjonen på, er at han rehabiliterer hundene og trener hundeeierne. Uansett opprinnelse ser han aldri noe problem i en rase. Hovedproblemet ligger i hundeeieren. Enten det er en kjærlig og uvitende familie, som prøver å elske det ulydige ut av hunden eller om det er en stoffmisbruker og lignende, som bevisst har trent hunden opp til en oppførsel som er uønsket. Her ser du Cesar Millan med sin beste venn og høyre hånd, en lyshåret Pitbull ved navn Daddy. Etter hans tid ble han erstattet med den gråhårede pitbullen kalt junior. På høyre bildet ser du en av hans rehabiliteringsteknikker. Den omhandler hunder som bare trenger å komme inn i et nytt og bedre miljø, for lettere å rehabiliteres. Disse to Pitbull hundene på det venstre bildet, kan kalles for Cesar Millan sine brukshunder. De er med Cesar for å hjelpe andre hunder å rehabiliteres. There is no such thing as a problem breed. However, there is no shortage of 10

6 'problem owners' Cesar Millan, Cesar's Way: The Natural, Everyday Guide to Understanding and Correcting Common Dog Problems. Dette er et kjent sitat fra vår ekspert på hunder. Her forteller han at det ikke finnes problemraser, men det er ikke mangel på problemeiere. Her er et annet kjent sitat: "My kids are around pit bulls every day. In the '70s they blamed Dobermans, in the '80s they blamed German Shepherds, in the '90s they blamed the Rottweiler. Now they blame the Pit Bull." - Cesar Millan (The Dog Whisperer) 12. Her forteller han at hans barn er rundt pitbull hunder hver dag. Han forteller også at folk skyldte på dobermann på syttitallet, på tysk schæfer på åttitallet, på rottweiler på nittitallet og nå skylder de på pitbull rasen. Folket har alltid en rase å skylde på, men når skal vi begynne å skylde på folket? Det er på tide å innse at de fordommene folk har for en spesifikk rase, heller burde rettes mot eieren av disse hundene. I Sveits har de funnet en løsning på problemene som har oppstått. Der må man nemlig ta kurs og prøver de må bestå, for å få lov til å eie et dyr etter reglementet i landet. Dette reglementet gjelder for alle typer dyr, enten det er snakk om en liten chihuahua eller en stor leonberger. Dette er blant annet for å få hundeeiere til å innse hvor stort ansvar det er å passe på en hund 13. Det er også for å få folk som skaffer seg hund på impuls, til å tenke seg om. Denne lisensen kunne vært en løsning på problemene vi står ovenfor i Norge. Dersom dette ble innført, kunne det vært et godt grunnlag for å oppheve forbudet mot alle hunderaser. Hunder uansett rase velger ikke å angripe, de tvinges. Kanskje ikke alltid av eieren direkte, men av miljøet, hva de er vant til og av erfaring. Dette får man sjeldent sjansen til å bevise. Folk er rask tilstede og sprer fordommer, mens det er for lite folk med erfaring og kunnskap 11 cesar- s- way- the- natural- everyday- guide- to- understanding- and- correcting 12 bulls /Rule- loving- Swiss- force- pet- owners- animal- understanding- courses.html

7 tilstede for å forsvare dem. Dermed blir problemet tatt tak i og dyret straffes, som regel ved å avlive hunden. Det er ikke dermed sagt at problemet blir tatt hånd om på riktig måte. Problemet ligger i en uvitende eier som sannsynligvis skaffer seg en ny hund senere og begår samme feil. Det er altfor lite fokus på eieren og for mye fokus på hunden. Fokuset på hunden er rettet mot utseendet når det kommer til amstaff og lignende raser, ikke atferd som ville vært mer naturlig. De som er skyld i amstaff problemet er blant annet media, grunnet feilinformering til folket, og eieren som ikke vet hvordan man skal ta seg av en hund på riktig vis. En effektiv måte å løse dette problemet på, ville vært å tatt i bruk samme metode som Sveits. Hadde hundelisens vært innsatt i norsk lov, ville antageligvis tallene på bitt hendelser og angrep av hund gått betydelig ned. Sveits har gått frem som et godt eksempel og det er på tide vi gjør det samme. Litteratur liste: Det store hundeleksikon, Teknologisk forlags, Adlercreutz, Carl- johan, Oslo, /Rule- loving- Swiss- force- pet- owners- animal- understanding- courses.html cesar- s- way- the- natural- everyday- guide- to- understanding- and- correcting wift/ldles?doc=/all/nl html& bulls Copyright Marita Deila Olsen