Helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten 2018

Transkript

1 Helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten 2018 Spørsmål til lederen av kompetansetjenesten SETT MARKØREN I DET GRÅ FELTET FØR DU STARTER SKRIVINGEN. Navn på tjenesten: Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose Lokalisering: Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Tjenestens innhold og organisering 1. Gi en kort beskrivelse av organisering og bemanning av tjenesten. Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose er per bemannet av følgende posisjoner: Leder 100%, Statistiker 100%, Spesialrådgiver / daglig leder 50%, 2 MS- sykepleiere i 100%, prosjektlederstillinger i 90% og 20%, og to forskere i 20% stilling. Kompetansetjenesten har sammenlagt 6 årsverk. Flere er deltidsstillinger er tverrfaglige, noe som sikrer fleksibilitet i aktivitet. Kompetansetjenesten har knyttet til seg flere forskere, som er en aktiv del av det faglige miljøet, og som bidrar til omfattende forskningsog formidlingsaktivitet. Arbeidsgruppen organiserer ukentlige møter på onsdager for å formidle faglig oppdatering og diskutere fremdrift og arbeidsplaner. 2. Angi en prosentvis fordeling mellom tjenestens viktigste oppgaver. I henhold til veilederen for nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten (s. 14), blir kompetansetjenestens viktigste oppgaver oppsummert nedenfor med prosentvis fordeling. Nøkkelord for oss er forskning, undervisning og formidling, og solid internasjonal forskning ligger til grunn for de fleste punktene i mandatet. Vi vil også presisere at kompetansetjenesten bidrar med flere kvalitetsverktøy, deriblant Norsk MS Register og - biobank, som blir kategorisert ved punkt 2. overvåke og formidle behandlingsresultat. Vi angir følgende prosentvis fordeling av oppgavene: 1. Bygge opp og formidle kompetanse: 20% 1

2 2. Overvåke og formidle behandlingsresultater. Norsk MS register og -biobank er både et kvalitetsregister og en biobank og sikrer faglig bistand og etablering av kvalitetsverktøy: 35%. 3. Delta i forskning og etablering av forskernettverk: 10% 4. Bidra i relevant undervisning: 10% 5. Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning i helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere: 10% 6. Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis: 10% 7. Etablere faglige referansegrupper: 3% 8. Rapportere årlig til departementet eller til det organ som departementet bestemmer: 2% 3. Inngår nasjonal pasientbehandling som en del av tjenesten? (ja/nei dersom svaret er ja beskriv behandlingstiltak) Nei Kompetansespredning 4. Beskriv den primære målgruppen for tjenestens virksomhet knyttet til veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning? Den primære målgruppen er todelt: Pasienter/ pårørende og helsepersonell. Det er et stort behov for kunnskapsbasert kompetansespredning i begge målgruppene. 5. Beskriv hvilke virkemidler tjenesten benytter for å nå denne målgruppen. Det bes om at plan for kompetansespredning legges ved rapporteringen og merkes vedlegg 1. Arbeidsgruppen har utarbeidet en plan for kompetansespredning som blir forelagt til vurdering av referansegruppen ved Solstrandmøtet april (vedlegg 1). Virkemidler i plan for kompetansespredning er nasjonal telefon og eposttjeneste, nyhetssaker, Norsk MS veileder, retningslinjer for behandling og oppfølging, Nasjonal standard for MS, vitenskapelige publikasjoner i internasjonale tidsskrift, veiledning til studenter, forskningsprosjekter, arrangering av og deltakelse i kurs og konferanser nasjonalt og internasjonalt, møter med forskere, referansegruppen og årsmøte, og oppdaterte nettsider. Se vedlagte årsrapport for detaljert oversikt over aktiviteter knyttet til kompetansespredning. Nettsidene, og er vårt viktigste virkemiddel til å nå begge målgruppene. Vi oppdaterer nettsidene kontinuerlig med målrettet informasjon til både pasienter/ pårørende og helsepersonell, og formidler kompetansespredning som er relevant for hele nasjonen. Nettsidene er godt mottatt av publikum og blant de mest besøkte i sin kategori. Vi formidler konkrete råd til pasienter og pårørende som tekst, brosjyrer og som filmer, kontaktinformasjon også til brukerrganisasjoner, veiledning, forskning, støtte til barn og ungdom som pårørende til 2

3 foreldre med MS. "Nasjonal standard for MS. Diagnostikk, behandling og oppfølging" ble revidert 2017 og gjort tilgjengelig på nettsidene, samt sendt som trykt brosjyre i posten til samtlige medlemmer av MS forbundet. Nettsidene med helsepersonell som målgruppe inkluderer filmer og podcast som undervisning, nyhetsbrev fra Norsk MS Register og -biobank, forskning, Nasjonal standard for diagnostikk, behandling og oppfølging, Nasjonale faglige retningslinjer (Helsedirektoratet), Norsk MS veileder, MS attakkvurderingsskjema, internasjonale lenker til faginformasjon samt veiledning til bruk av Norsk MS register og -biobank. Antall oppslag i nasjonale og internasjonale media er stigende. Undervisning rettet mot alle regioner er prioritert, men også lokal undervisning og kompetansespredning foregår som ledd i egen kompetansebygging og for å imøtekomme etterspørsel fra helsepersonell i egen region. Forskning 6. Gi en kort beskrivelse av tjenestens forskningsvirksomhet og i hvilken grad dette involverer kliniske fagmiljø i andre helseregioner. Forskningen ved kompetansetjenesten foregår ved egne ansatte i samarbeid med tilknyttede forskere fra universiteter og sykehusmiljø både nasjonalt og internasjonalt. Kompetansetjenesten driver utstrakt MS-forskning innen epidemiologi, biomarkører, dyremodeller, hjernevev og genetikk, flerumettede fettsyrer (OFAMS) og søvnforstyrrelser. OFAMS gjennomgikk i 2017 en 10- års oppfølging, og har involvert utstrakt samarbeid med alle helseregioner, og har siden oppstart til nå resultert i 14 vitenskapelige artikler og 3 doktorgrader. Vi forventer solid produksjon av forskning basert på OFAMS også i de kommende årene. EnviMS (Environmental risk factors in MS) er et annet epidemiologisk langvarig samarbeid som involverer de fleste helseregioner og flere universitetsmiljø internasjonalt. Også EnviMS er et fruktbart forskningssamarbeid som til nå har resultert i flere vitenskapelige publikasjoner internasjonalt og avlagte doktoravhandlinger, og som skal pågå også i fremtiden. Sammen med referansegruppen blir det etablert en randomisert behandlings-studie av autolog stamcelletransplantasjon (HSCT) vs. alemtuzumab MS (RAM-MS). Studien organiseres som en internasjonal multisenterstudie med samarbeid med alle helseregioner, se ram-ms.no. Vi prioriterer å etablere forskningsprosjekter med flerregional basis, og har derfor rapportert hele 26 flerregionale forskningsprosjekter, hvilket er en økning de siste årene. Vi har i 2017 publisert artikler i internasjonale tidsskrift, og holder et høyt antall publikasjoner hvert år. Norsk MS Register og Biobank, gir som kvalitetsregister også mulighet for å skape forskernettverk og for å involvere kliniske fagmiljøer i alle helseregioner. Vårt mål for forskningsvirksomhet er samarbeid om forskningsprosjekter for å etablere nasjonale og internasjonale nettverk, kompetanseheving og forskningsproduksjon av høy kvalitet, tverrfaglighet og konkurranseevne, og er innfridd med tanke på beskrivelsen av vedlagte årsrapport (vedlegg 2a, 2b). Dokumenterte resultater av tjenestens virksomhet 7. Gi en kort beskrivelse av de dokumentasjonssystemer/verktøy som tjenesten benytter for å overvåke resultater av utredning og behandling og effekt av tjenestens virksomhet (se Veilederen s ) 3

4 Nasjonal kompetansetjeneste bidro til etablering av Norsk MS Register og Biobank i 2001 som er et kvalitetsregister, lokalisert til Nevrologisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus. Kvalitetsregisteret er et viktig verktøy som tjenesten bruker for å overvåke resultater av utredning og behandling, og effekt av tjenestens virksomhet. Dekningsgraden for registeret er om lag 72%, med betydelig fylkesvis variasjon i dekningsgrad, fra 32%-100%. Frekvensen av sykdomsmodulerende behandling er gjennomsnittlig ca. 53%, variererende fra 40-62%. Registeret vil fokusere på tidlig diagnostikk og tidlig oppstart av behandling der det er indikasjon for dette. Sikre tall på behandlingsfrekvens, diagnosetid og tid fra diagnose til oppstart vil kreve et oppdatert register med nøyaktige angivelser av diagnosetidspunkt og behandlingsstart. Vi jobber aktivt med å inkludere pasientrapporterte data (PROM) til kvalitetsregisteret. PROM sammen med kliniske mål, blir viktige effektmål av behandling. Nettsidene, norskmsregister.no, blir aktivt brukt til å formidle brukerveiledning til helsepersonell for datahåndtering i registeret. i tillegg blir det arrangert kurs for opplæring i registreringsarbeid. I 2017 ble det søkt om, og innvilget tilgang til registerdata fra fire forskningsprosjekt (tre i HV og ett i HSØ). Registeret har ansvar for opplæring av helsepersonell i drift og bruk av registeret ved samtlige nevrologiske avdelinger. Registeret inngår i et dekningsgradsprosjekt ved Senter for dokumentasjon og evaluering (SKDE). Gjennom dette vil registrerende avdelinger tilbys kurs og hjelp til registrering. Registeret leder et nasjonalt kvalitetssikringsprosjekt, med deltakelse fra alle helseregioner, for å redusere tid fra diagnose til start av sykdomsmodifiserende behandling. Rapporter vil bli publisert på registerets nettsider. I tillegg er vår plan for kompetansespredning et verktøy for å overvåke tjenestens virksomhet. 8. Gi en oppsummert beskrivelse av hvilke resultater tjenesten har oppnådd (se Veilederen s. 14 og 15). Det bes om at dokumentasjon for oppnådde resultater vedlegges og merkes vedlegg 2. Dersom det vises til dokumentasjon som er publisert, kan det benyttes referanse til hvor relevant dokumentasjon er tilgjengelig. Forskning, undervisning og formidling er grunnpilarene i kompetansetjenestens virksomhet. Vår beskrivelse av oppnådde resultater tar utgangspunkt i tjenestens viktigste oppgaver beskrevet under i 11 punkter. Beskrivelsen viser at kompetansetjenesten innfridde alle målsetningene fra i fjor. Dokumentasjon for oppnådde resultater finnes tilgjengelig elektronisk på se ellers og vedlegg 2a for kompetansetjenestens nasjonale formidlingsaktivitet, og og og vedlegg 2b for aktivitet knyttet til Norsk MS Register og biobank. De forskriftsmessige resultatmålene er innfridd. 1. Bygge opp og formidle kompetanse, og likeverdig tilgjengelighet til kompetanse som resultatmål. - Vi har satset på å etablere nasjonale fag- og forskernettverk for å formidle kompetanse og produsere kunnskap, og innfrir kompetanseoppbygging som resultatmål. Vi deltar i hele 26 tverrfaglige forskningsprosjekter som er flerregionale, foruten mange forskningsprosjekter som er 4

5 forankret i Helse Vest. Prosjektene er både initiert av oss selv, eller av forskere i andre regioner, se vedlagte liste over forskningsprosjekter. Nettsidene har både pasienter og helsepersonell som målgruppe, og bidrar til likeverdig tilgjengelighet til kompetanse. Nettsidene blir nyttiggjort faglig formidling på nasjonalt nivå; forskningsresultater og retningslinjer/ veiledning til helsepersonell, og til informasjon til pasienter/ pårørende, og blir regelmessig oppdatert. Nettsidene våre hadde i overkant av sidevisninger i 2017, stabilt siden i fjor. Antall sidevisninger er høyt tatt i betraktning målgruppen, vi får positiv respons fra publikum, og vi vurderer at nettsidene har innfridd forventningene. 2. Overvåke og formidle behandlingsresultater. Norsk MS register og biobank er både et kvalitetsregister og en biobank og sikrer faglig bistand og etablering av kvalitetsverktøy for kompetansespredning og måling av pasientopplevelser, som resultatmål. - Norsk MS Register og Biobank muliggjør systematisk evaluering av kvalitetsindikatorer for helsetjenestetilbudet til pasienter med MS både nasjonalt og på avdelingsnivå. Registerdata kan anvendes til daglig klinisk arbeid med pasienter, og er et hensiktsmessig verktøy til hjelp både for helsepersonell og pasienter. Nettsidene, norskmsregister.no, blir aktivt brukt til å formidle brukerveiledning til helsepersonell for datahåndtering i registeret. I 2017 ble det søkt om, og innvilget tilgang til registerdata fra fire forskningsprosjekt (tre i HV og ett i HSØ). Registeret har ansvar for opplæring av helsepersonell i drift og bruk av registeret ved samtlige nevrologiske avdelinger. Norsk MS Register og Biobank driver systematisk opplæringstiltak i andre helseregioner og til tjenesteytere, og innfrir derved resultatmål for kunnskaps- og kompetansespredning til hele helsetjenesten. Registeret arbeider aktivt for å inkludere pasientorienterte data (PROM) og blir et viktig tiltak for å måle pasientopplevelse av behandlingsforløpet. Slik blir kvalitet og merverdi i forhold til behandling og hele behandlingskjeden, innfridd. 3. Delta i forskning og etablering av forskernettverk, som ledd i kompetansebygging, som resultatmål. - Kompetansetjenesten driver utstrakt MS-forskning innen epidemiologi, komorbiditet (KOMS), EnviMS, biomarkører, dyremodeller, hjernevev og genetikk, flerumettede fettsyrer (OFAMS) og søvnforstyrrelser. Sammen med referansegruppen er det etablert en randomisert behandlingsstudie av autolog stamcelletransplantasjon (HSCT) vs. alemtuzumab MS (RAM-MS). Studien organiseres som en multisenterstudie med samarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt, se Studien utgår fra Nevroklinikken, Haukeland Universitetssykehus (HUS), og starter februar I Norge har alle MS-pasienter som fyller inklusjonskriteriene rett til vurdering for inklusjon i studien, og slik inklusjon vil bli vurdert ved regionale studiesentre ved UNN Tromsø, St. Olavs Hospital, Akershus universitetssjukehus, og HUS. Deltakelsen i forskning resulterte i 26 publikasjoner i internasjonale fagfellevurderte tidsskrift i Bidra i relevant undervisning. - Kompetansetjenesten deltar i undervisning og faglig formidling til helsepersonell, pasienter og pårørende og allmenheten. Etterutdanning av helsepersonell i alle regioner var til sammen 26 timer, faglig formidling til helsepersonell nasjonalt og flerregionalt nivå var til sammen 40 timer, og til allmenheten på nasjonalt/ flerregionalt nivå ble det registrert 66 aktiviteter knyttet til veiledning, møter og oppslag i media. Kompetansetjenesten deltar i undervisning på lokalt nivå for å dekke stor 5

6 etterspørsel etter tjenesten, og vi ser på denne lokale aktiviteten som viktig for å utdanne helsearbeidere for å gjøre dem kompetente til å drive høyspesialisert helsetjeneste for pasienter med MS. 5. Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning i helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere. - Kompetansetjenestens veiledning, kunnskaps- og kompetansespredningsaktivitet i helsetjenesten knytter seg til både grunn, videre og etterutdanning av helsepersonell. Vi bidra til utdanning både lokalet og nasjonalt, se beskrivelsen i punktet overfor. undervisning og kompetansespredning til brukere og pasienter foregår ved MS konferansen og andre brukerorganisasjoner i hele landet. Se den vedlagte kompetansespredningsplanen (vedlegg 1) for ytterligere informasjon om kompetansespredning i helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere av tjenestene. Plan for kompetansespredning er utarbeidet med målsetting å gi et likeverdig tilbud til hele landet. Målsettingen innfris ved kontinuerlig oppdaterte nettsider, kvalitetsforbedringstiltak som Norsk MS veileder som oppdateres jevnlig, deltakelse i retningslinjer for behandling og oppfølging av MS (Helsedirektoratet), undervisning og formidling til tjenesteytere, brukere og allmennheten, formidling av nyhetssaker og forskning. Antall vitenskapelige publikasjoner i internasjonale fagfellevurderte tidsskrift har vært høyt i mange år, og kompetansetjenesten har også formidlet forskning i populærvitenskapelig format på nettsidene, og i brukerorganisasjonenes media slik som blant annet MS Rapporten og MS bladet. Kompetansetjenesten har ikke behandlingsansvar for pasienter, men bidra til behandling ved å formidle kvalitetsforbedringsprosjekt og veiledning og retningslinjer nasjonalt. 6. Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis. - Kompetansetjenesten bidrar til Faglige retningslinjer for diagnostikk og sykdomsmodulerende behandling, som er revidert i samarbeid med nevrologisk miljø, og publisert ved Helsedirektoratet (2017) og formidlet ved våre nettsider. Kompetansetjenesten har hovedansvaret for åtte kvalitetssikringsprosjekter, hvorav de fem førstnevnte er ferdigstilt, revidert og publisert på nett: Barn og unge som pårørende, nasjonale pasientforløp, norsk MS-veileder, NevroNel (kapitler om MS), revidert Nasjonal standard for diagnostikk, behandling og oppfølging (med MS forbundet), nasjonalt prosjekt for tidlig oppstart av behandling, dialogmelding via Helsenorge.no, «Valgomat» for valg av MS-rehabilitering. Prosjektene stimulerer til tverrfaglighet og brukermedvirkning, nettverksbygging, kunnskap- og fagutvikling på tvers av nevrologiske miljø i helseregionene og på tvers av tjenestenivå, og dette arbeidet er et viktig bidrag med tanke på kompetansetjenestens mandat. Kompetansetjenesten og referansegruppen har vurdert Kunnskapssenterets metodevurdering av autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon (HSCT) ved MS i 2016, og RAM-MS som nå etableres vil bidra til nasjonale henvisningsrutiner og kunnskapsbasert praksis ved HSCT ved MS, og vil få store konsekvenser for behandlingstilbud til pasienter. 8. Pasientperspektiv som resultatmål. - Norsk MS Register og Biobank arbeider aktivt for å implementere pasientperspektiv i data som involverer pasientrapporterte resultatmål, se punkt 2 for en bredere beskrivelse av Norsk MS 6

7 Register og Biobank og PROM (pasientorienterte data). Kompetansetjenesten har utstrakt samarbeid med MS forbundet som deltar i referansegruppen som brukerrepresentant. Foruten hyppige formidlingsaktiviteter ved medlemsmøter, har kompetansetjenestens ansatte ansvar for spørsmål- og svar- tjeneste på MS forbundets nettsider, ms.no. Brukerrepresentant er også involvert i mange forskningsprosjekter og sikrer derved pasientperspektiv også i forskningen. Flere vitenskapelige artikler som vi har publisert i internasjonale tidsskrift har hatt pasientperspektiv som tema, og i 2017 ble en doktoravhandling levert over emnet "patientcentered outcomes in multiple sclerosis". 9. Bedre kostnadseffektivitet som resultatmål. - Tatt i betraktning antall ansatte og disponibelt budsjett, er aktiviteten ved Nasjonal kompetansetjeneste høy, og særlig kostnadseffektiv med tanke på kost-nytte av ressursene og produksjon over lang tid. Vi produserer tjenester av høy kvalitet, og imøtekommer en stor etterspørsel etter vår kompetanse i det nevrologiske tjenestemiljøet. 10. Etablere faglige referansegrupper. - Kompetansetjenesten har en referansegruppe med representanter for alle 4 helseregioner, og brukerrepresentant. Det pågår et løpende samarbeid med referansegruppen i arbeidet med å oppdatere Norsk MS Register og Biobank, forskningsprosjekter og i øvrige kvalitetssikringsprosjekt og kvalitetsverktøy. 11. Rapportere årlig til departementet eller til det organ som departementet bestemmer. - Kompetansetjenesten har til enhver tid rapportert fullstendig aktivitet som innfrir mandatet i forskriften til Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, nr. 1706, rev Beskriv hvilke tiltak som er iverksatt for å videreføre kompetansetjenestens arbeid i alle helseregionene. Kompetansetjenesten er engasjert i forskning og kvalitetsforbedringsprosjekter som involverer tett samarbeid og aktivitet og nettverk i alle helseregioner, og gjensidig kunnskapsutveksling i fagmiljøene på tvers av regioner. Faglige nasjonale nettverk, som blant annet referansegruppen, deltar i disse aktivitetene, og gruppen er bredt sammensatt med hensyn til regional tilhørighet. Det er et stort behov for kompetansespredning til helseregionene og utviklingen av kunnskap om multippel sklerose skjer raskt både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor stor etterspørsel etter kompetanse og veiledning bland helsetjenesteytere i alle ledd av helsetjenesten, og behovet for oppdatert kunnskap er kontinuerlig. Vi jobber derfor systematisk med oppdatering av veiledere, blant annet Norsk MS- veileder og NevroNel, og nettsider. Dette arbeidet blir vurdert som viktig i det nevrologiske miljøet særlig ettersom arbeidet med retningslinjer for behandling og oppfølging ved MS er mer saktegående, selv om retningslinjene ble revidert i 2017 (Helsedirektoratet). Kompetansetjenestens nettsider formidler kompetansespredning som tjenesteytere kan bruke i sin undervisning og formidling av kompetanse lokalt. Kompetansen innen MS er ulikt fordelt i de ulike helseregionene. Vårt medisinske kvalitetsregister og biobank: Norsk MS Register og Biobank, driver aktiv 7

8 undervisningsvirksomhet for å etablere kompetanse innen MS og for å bidra til at tjenesteyterne er i stand til å nyttiggjøre seg det kliniske verktøyet som er tilgjengelig ved registeret, slik at verktøyet blir en ressurs i det daglige møtet med pasientene. Et viktig tiltak for å spre kompetanse om MS innen registerarbeid er referansegruppens virksomhet i sine helseregioner, og det årlige registermøtet ("Solstrandmøtet") med representanter fra samtlige nevrologiske avdelinger og MS- forbundet. 10. Dersom det er behov for å videreføre kompetansetjenestens virksomhet, gi en beskrivelse av hvorfor dette er nødvendig (se Veilederen s ). Legg ved dokumentasjon for behov og en tidsplan for gjennomføring. Det bes om at dokumentasjonen legges ved rapporteringen og merkes vedlegg 3. Vi skriver i vedlegg 3: Norge er et høyrisikoområde for multippel sklerose (MS), og få land i verden har så stor andel av befolkningen som lider av sykdommen. MS er en kompleks sykdom, med uforutsigbar prognose og stor risiko for permanent funksjonstap hos unge voksne. Få andre fagområder innen nevrologien opplever en så stor og hurtig utvikling av nye behandlingsmuligheter som MS, med hyppig introduksjon av nye sykdomsmodulerende medikamenter og andre behandlingsalternativer. Det er krevende for klinikere med behandlingsansvar for personer med MS å holde seg tilstrekkelig oppdatert til å kunne tilby moderne MS-behandling, og det er krevende å omsette ny forskningsbasert kunnskap til relevant klinisk praksis. Helsetjenesten kan risikere et kunnskapsmessig etterslep i pasientbehandling ettersom kunnskapsutviklingen skjer i så hurtig tempo som i dag. Kommersiell markedsføring av nye legemidler fra legemiddelindustrien foregår ved hyppige møter mellom representanter fra industrien og klinikere med behandlingsansvar. Dersom dette er den eneste, eller dominerende informasjonskanalen for nye behandlingsalternativer, er det risiko for at farmasøytisk industri blir premissleverandør for MS-behandling. For å balansere kunnskapen mot industriens kommersielle markedsføring, er kompetansespredning fra Nasjonal kompetansetjeneste for MS viktig for at behandlingsmetoder skal implementeres på en forsvarlig måte blant norske nevrologer. Kompetansetjenestens kontinuerlige overvåkning av klinisk praksis og rapportering av ulikheter i helsetjenesten regionalt og avdelingsvis, er et viktig tiltak for å utvikle og heve kvaliteten på de leverte tjenestene i hele utrednings- og behandlingsforløpet. Med tanke på kvalitet i helsetjenester er det viktig også for pasienter og brukere at kompetansetjenestens virksomhet fortsetter. Kompetansetjenesten har utarbeidet søknad og protokoll og bidratt til bevilgning til å starte en stor internasjonal multisenterstudie av stamcellebehandling ved MS (ram-ms.no), som krever stor oppslutning fra tjenestens ansatte, men også særlig stort engasjement fra forskningsnettverk for å yte gjensidig kunnskapsutveksling på tvers av regioner. RAM-MS er berammet og budsjettert til medio 2022 med håp om 3 års fortsettelse ut over 5- års planen. Det er derfor viktig også for pågående kunnskapsutvikling og prioriterte studier at kompetansetjenesten fortsetter sin drift i et lengre tidsperspektiv enn fem år. Nasjonal kompetansetjeneste har som overordnet mål å bidra til at nevrologiske miljø og andre tjenesteytende kompetansemiljø er tilstrekkelig oppdatert til å yte optimal helsetjeneste til pasienter med MS og brukere av helsetjenester. Målsettingen om likeverdig behandling av pasienter og lik tilgjengelighet av helsetjenester uansett helseregion, er grunnlagt på kompetanse hos tjenesteyterne. Målsettingen er vanskelig å innfri i dag, og krever et lengre tidsperspektiv, av flere grunner. For det første er fagfeltet i stadig utvikling. Det foregår internasjonal forskning i et hurtig tempo som krever 8

9 kontinuerlig overvåkning og formidling til nevrologiske behandlingsmiljø. Medisinsk behandling og oppfølging ved MS skjer så hurtig at det nevrologiske miljø drar stor nytte av en sentral kompetansetjeneste som er tett på det internasjonale og nasjonale forskningsmiljø, og som videreformidler jevnlig forskning som publiseres. For det andre er det stor variasjon i tilgang til helsetjenester for pasienter med MS. Norsk MS Register og - biobank rapporterer om stor variasjon i registrering av pasienter og i tilgjengelighet av sykdomsmodulerende behandling i de ulike helseregionene og nevrologiske avdelingene i Norge, se vedlegg 2c (Nyhetsbrev fra Norsk MS Register og Biobank). Se også punkt 7 om ulik frekvens av sykdomsmodulerende behandling ved MS i ulike helseregioner. En videreføring av Nasjonal kompetansetjeneste for MS vil sikre kontinuerlig overvåkning av helsetjenesten og kvalitetssikring av tjenestene som ytes pasienter med MS. Tatt i betraktning antall stillinger og bevilgning fra departement, er kostnadseffektiviteten høy ved Nasjonal kompetansetjeneste for MS. Aktiviteter og resultater er av høy vitenskapelig verdi og fyller en stor etterspørsel for kompetansespredning hos både tjenesteytere, pasienter og allmennheten. Kostnadseffektivitet som resultatmål vurderes som innfridd. En videreføring av Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose vil ivareta det vedvarende behovet for kostnadseffektiv kompetansespredning til nevrologer, pasienter og pasientorganisasjoner, forskernettverk, sykehuseiere, helsepolitikere og allmenheten for å sikre evidensbasert helsehjelp til personer med MS. Tilleggsinformasjon 11. Beskriv evt. andre nasjonale kompetansetjenester eller behandlingstjenester som har oppgaver innenfor denne tjenestens faglige ansvarsområde? Det utføres arbeid innen klinisk (og til dels også basal og translasjonell) MS- forskning, fagutvikling og formidling innen alle helseregioner. Dette skjer i større eller mindre grad i samarbeid med kompetansetjenesten. Mange engasjerte fagpersoner som ikke er ansatt i kompetansetjenesten, er knyttet til kompetansetjenesten gjennom referansegruppen, og utfører derved arbeid som ligger nær eller innenfor kompetansetjenestens mandat. Kompetansetjenesten har gjennom sine aktiviteter, inkludert faglige møter som samler bred deltakelse fra alle helseregioner, bidratt til engasjement som er nødvendig for å opprettholde høy faglig standard. 12. Er det gjort en formel ansvarsavklaring med disse tjenestene? Hvis ja, gi en kort beskrivelse Aktive forskere og klinikere med praksis i nevrologi er knyttet til kompetansetjenesten som representanter i referansegruppen. Det fremkommer av tilbakemeldinger på årsrapporter at ansvarsfordelingen er klar. 13. Eventuelle andre forhold som er viktig å kjenne til ifm en helhetlig gjennomgang av denne nasjonale kompetansetjenesten? Signering av ansvarlig leder Dato og navnet på den som har skrevet denne tilbakemeldingen: 9

10 Nina Grytten Torkildsen Vedlegg Det bes om følgende vedlegg: Tjenestens plan for kompetansespredning - vedlegg 1 Dokumentasjon for oppnådde resultater - vedlegg 2a, b, c Dokumentasjon for at helsetjenesten fortsatt er kompetansesvak - vedlegg arl 10

11 Vedlegg 1 Plan for forskning og kompetansespredning 2017 Navn på tjeneste: Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose, Haukeland universitetssjukehus Kompetansespredningstiltak Målgruppe Virkemidler Tidsaspekt Nasjonal telefon- og Pasienter, Telefon, "Spør MS- sykepleier/ Kontinuerlig eposttjeneste 5 dager uken pårørende Nevrolog" i samarbeid med MS Nettsider Nyhetssaker Norsk MS- veileder Nasjonal standard for multippel sklerose - diagnostikk, behandling og oppfølging. Nasjonale faglige retningslinjer for behandling og oppfølging (Helsedirektoratet) Artikler i tidsskrift Artikler i vitenskapelige tidsskrift Veiledning av doktorgradskandidater Flerregionale/internasjonale forskningsprosjekter Undervisning/ formidling i alle helseregioner Helsepersonell, pasienter, pårørende, allmennheten Helsepersonell, allmennheten, pasienter, pårørende Helsepersonell, pasienter, pårørende Pasienter og pårørende/ helsepersonell Helsepersonell Pasienter og pårørende Helsepersonell, allmenheten Helsepersonell, allmenheten Helsepersonell, allmenheten Helsepersonell, pasienter og pårørende forbundet (nettsider for barn og unge som pårørende til foreldre med MS) Nettbasert nyhetsbrev 4 ganger årlig, sendes i epost og lenkes på nettsidene. Kontinuerlig revidere sammen med fagmiljøet Oppdatere og revidere nettbasert versjon. Samarbeid med norsk nevrologisk fagmiljø og Helsedirektoratet. MS-bladet og MS-rapporten Internasjonale fagfellevurderte tidsskrift Tilgjengelig i norsk/ internasjonalt nevrologisk og akademisk fagmiljø Tilgjengelig i norsk/ internasjonalt nevrologisk og akademisk fagmiljø Tilgjengelig i norsk nevrologisk fagmiljø, og i pasient/ brukermiljø Kontinuerlig 4 ganger årlig Kontinuerlig Hvert 2. år Ved behov Årlig Minst 20 årlig Minst 2 kandidater årlig Minst 10 årlig Minst 50 årlig

12 Delta i /organisere nasjonale kurs Helsepersonell, brukerorganisasjon Solstrandmøtet, MS-konferansene, LIS- seminar, Nevrodagene Intervjuer/ oppslag i media Allmenheten, Avisoppslag, nettavis, radio, TV helspersonell, nasjonalt og internasjonalt pasienter, pårørende Kvalitetsverktøy Helsepersonell Retningslinjer, Norsk MS- veileder, Nasjonal standard for MS, kvalitetsverktøy, Norsk MS- Register og Biobank, NevroNel mm. se årsrapport vedlagt. Forskningskonferanse Helsepersonell, ECTRIMS allmenheten Forskningsmøter i arbeidsgrupper Møter med referansegruppen Årsmøte Helsepersonell Helsepersonell/ brukerrepresentant Helsepersonell, brukerrepresentant EnviMS, OFAMS, RAM-MS, Komorbiditet (KOMS), BICAMS, PROBE, Nevrofilamenter, Helseøkonomi, miljøfaktorer ved MS, Rehab-valgomat Årlig Minst 10 oppslag årlig Minst 10 Årlig aktiv deltakelse med poster/ muntlig presentasjon Minst 10 Månedlige telefonmøter Minst 6 Årsmøte med invitasjon til 1 årlig referansegruppemedlemmer i alle helseregioner. Seminarer Minst 1 Møter knyttet til nasjonalt kvalitetsforbedringsprosjekt Helsepersonell og MS- forbundet Møter med MS- forbundet Brukerorganisasjon Faste telefonmøter med saksliste og referat. månedlig

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39 Vedlegg 2b Norsk Multippel Sklerose Register & Biobank Årsrapport 2016 med plan for forbedringstiltak for 2017 Jan Harald Aarseth, Tori Smedal, Anne Britt Skår og Kjell-Morten Myhr, Helse-Bergen, Haukeland universitetssjukehus, 20. september

40 Innhold I Årsrapport 1 Sammendrag 2 Registerbeskrivelse 2.1 Bakgrunn og formål Bakgrunn for registeret Registerets formål 2.2 Juridisk hjemmelsgrunnlag 2.3 Faglig ledelse og databehandlingsansvar Aktivitet i fagråd/referansegruppe 3 Resultater 4 Metoder for fangst av data 5 Metodisk kvalitet 5.1 Antall registreringer 5.2 Metode for beregning av dekningsgrad 5.3 Tilslutning 5.4 Dekningsgrad 5.5 Prosedyrer for intern sikring av datakvalitet 5.6 Metode for validering av data i registeret 5.7 Vurdering av datakvalitet 6 Fagutvikling og klinisk kvalitetsforbedring 6.1 Pasientgruppe som omfattes av registeret 6.2 Registerets spesifikke kvalitetsindikatorer 6.3 Pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål (PROM og PREM) 6.4 Sosiale og demografiske ulikheter i helse 6.5 Bidrag til utvikling av nasjonale retningslinjer, nasjonale kvalitetsindikatorer o.l. 6.6 Etterlevelse av nasjonale retningslinjer 6.7 Identifisering av kliniske forbedringsområder 6.8 Tiltak for klinisk kvalitetsforbedring initiert av registeret 6.9 Evaluering av tiltak for klinisk kvalitetsforbedring (endret praksis) 6.10 Pasientsikkerhet 7 Formidling av resultater 7.1 Resultater tilbake til deltakende fagmiljø 7.2 Resultater til administrasjon og ledelse 7.3 Resultater til pasienter 7.4 Publisering av resultater på institusjonsnivå 8 Samarbeid og forskning 8.1 Samarbeid med andre helse- og kvalitetsregistre 8.2 Vitenskapelige arbeider II Plan for forbedringstiltak 2

41 9 Forbedringstiltak III Stadievurdering 10 Referanser til vurdering av stadium 3

42 Del I Årsrapport 4

43 Kapittel 1 Sammendrag Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank (NMSRB) har som hensikt å registrere alle pasienter med multippel sklerose (MS) med en todelt målsetning; Å kvalitetssikre helsetjenester som ytes til pasienter med multippel sklerose, med fokus på diagnostikk og behandling. Å etablere registerdata og biobankmateriale til forskning med den hensikt å kartlegge årsaksforhold og sykdomsmekanismer, samt å optimalisere behandlingstiltak og helsetjenestetilbudet til pasientene. MS er en kronisk immunbetennelsessykdom i sentralnervesystemet, som kan medføre et vidt spekter symptomer med ledsagende betydelig funksjonstap. Sykdommen rammer i ung alder og krever livslang oppfølging. Det er derfor behov for regelmessig oppfølging av pasientene over tid for å kunne generere data på ønskede kvalitetsindikatorer. Registeret etablerte en funksjonell web-basert registrering i desember 2014 og har etter dette gjennomført en omfattende oppdatering for retrospektiv registrering av nøkkelparametere knyttet til debut, diagnose og behandlingsparametere. I denne prosessen har registeret nå en estimert gjennomsnittlig dekningsgrad på om lag 72 %, men variasjonen mellom de ulike fylkene/helseforetakene er imidlertid fortsatt betydelig. Mange nevrologiske avdelinger har gjort et omfattende arbeid med denne etterregistreringen basert på opplysninger fra pasientjournalen. Tidlig diagnosestilling og tidlig igangsetting av sykdomsmodulerende (forebyggende) behandling er viktig for å begrense omfanget av permanent funksjonsnedsettelse. Analyser på nasjonalt nivå viser klar utvikling av kvalitetsforbedret diagnostikk og behandling. Resultatene viser en klar endring i retning av tidligere diagnosestilling og tidlig oppstart av behandling, støttet av økende bruk av anbefalte metoder for supplerende undersøkelser som MR og ryggmargvæskeanalyse. Dette er et resultat av at fagmiljøene etterlever nasjonal faglig retningslinje for diagnostikk og behandling, samt effekt av forbedringstiltak initiert i registeret. Behandlingsfrekvensen synes fortsatt å variere noe mellom helseforetakene/fylkene. For fylker med høy innrapportering mottar om lag halvparten av pasientene forebyggende behandling. Det er en klar tendens til at de første MSmedikamentene som kom på markedet (med lavest effekt), nå brukes i mindre grad. Det er også registrert en del «off-label» bruk av rituximab som er «forløperen» til ocrelizumab som er registrert for behandling av MS i USA (FDA) og forventes registrert i Europa (EMA) i løpet av 2017/tidlig

44 Analyser av langtidseffekter av behandlingstiltak for bedret helsetilbud til MS-pasienter viser også positive resultater. Etter introduksjon av sykdomsmodulerende behandling utvikler færre pasienter sekundær progresjon og alvorlig funksjonssvikt. Registeret gir fortsatt viktige bidrag til nasjonal og internasjonal forskning på både årsaksfaktorer og sykdomsmekanismer, samt optimalisering av behandling og helsetjenestetilbudet til pasientene. 6

45 Kapittel 2 Registerbeskrivelse 2.1 Bakgrunn og formål Bakgrunn for registeret Multippel sklerose (MS) er en kronisk sykdom som gir immunbetennelse i sentralnervesystemet (hjernen, synsnerver og ryggmargen). Sykdommen utløses på bakgrunn av et komplekst samspill mellom genetiske-, miljø- og livsstilsfaktorer. Flere risikofaktorer er identifisert, men den eksakte årsaken og immunmekanismene som utløser sykdommen er ikke kjent. MS rammer vanligvis unge voksne mellom år, med gjennomsnittlig debutalder på litt over 30 år. Rund 85 % av pasientene har en attakkpreget sykdom (RRMS) fra debut. Attakker er perioder med forverring av sykdommen. Etter disse attakkene blir ofte pasientens funksjon svekket i forhold til før attakket. De resterende ca. 15 % har en gradvis forverring i sin sykdomsutvikling (PPMS). Sykdommen kan ikke kureres, men siden midten av 1990-tallet er stadig bedre sykdomsmodulerende (forebyggende) behandling blitt tilgjengelig. I beste fall kan sykdommen, ved tidlig oppstart, kontrolleres av slik behandling, som da i prinsippet er livslang. Behandlingseffekten er best i tidlig fase av sykdommen, men kan variere fra pasient til pasient, og behandlingen kan i noen tilfeller gi alvorlige og livstruende bivirkninger. På bakgrunn av dette ble «Nasjonalt Multippel Sklerose Register» etablert i 2001, og ble i 2005 utvidet til å inkludere biobankmateriale (DNA og serum, ryggmargsvæske og vev). Registeret endret da navnet til «Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank». Registeret fikk nasjonal kvalitetsregisterstatus i 2009, og startet etter dette med utvikling av elektronisk registreringssystem. Utviklingsarbeidet var omfattende og tok uventet lang tid funksjonelt registreringssystem ble tilgjengelig fra desember Registeret er lokalisert ved Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose, Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus Registerets formål Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har som hensikt å registrere alle pasienter med MS med oppfølgende sykdomsforløp, samt tilgjengelighet, effekt og bivirkninger av sykdomsmodulerende behandling. 7

46 Registeret har gjennom dette en todelt målsetning; Å kvalitetssikre helsetjenester som ytes til pasienter med multippel sklerose, med fokus på diagnostikk og behandling. Å etablere registerdata og biobankmateriale til forskning med den hensikt å kartlegge årsaksforhold og sykdomsmekanismer, samt å optimalisere behandlingstiltak og helsetjenestetilbudet til pasientene. 2.2 Juridisk hjemmelsgrunnlag Juridisk hjemmelsgrunnlag er basert på konsesjon gitt av Datatilsynet først i 1998, fornyet i 2004 og utvidet til å inkludere biobankmateriale i Konsesjon ble fornyet i Registrering er basert på skriftlig informert samtykke. 2.3 Faglig ledelse og databehandlingsansvar Faglig ledelse: Statistiker, Dr. Scient Jan Harald Aarseth Professor/overlege (nevrologi) Kjell-Morten Myhr Databehandlingsansvarlig: Helse Bergen Databehandleravtaler er inngått med alle rapporterende enheter/helseforetak (register) og Nasjonalt Folkehelseinstitutt (biobank) Aktivitet i fagråd/referansegruppe Styringsgruppen er sammensatt av minst en representant fra hver helseregion og i tillegg en representant fra MS-forbundet i Norge. Styringsgruppen har etablert retningslinjer for bruk av registerdata og biologisk materiale og behandler søknader om tildeling av data/biologisk materiale. Styringsgruppen har møter ved behandling av søknader om tildeling av registerdata/biologisk materiale (ordinært møte, telefonmøte eller e-post kommunikasjon) og ved behandling av andre registersaker. Styringsgruppe: Margitta Kampman, Helse Nord Rune Midgard, Helse Midt-Norge 8

47 Nils Erik Gilhus, Helse Vest/UiB Åse Mygland, Helse Sør-Øst Frode Vartdal, Helse Sør-Øst/UiO Mona Enstad, MS-forbundet Styringsgruppen har hatt møter for registeroppdatering og behandling av innkomne søknader. Fagråd Det er etablert et fagråd bestående av nevrologer og MS-sykepleiere fra alle registrerende avdelinger/helseforetak, MS-senteret Hakadal (nasjonal rehabiliteringsinstitusjon for MS) og representanter fra MS-Forbundet i Norge. Gruppen har som oppgave å komme med innspill og evaluere registerutvikling, inkludert definering av kvalitetsindikatorer. Det har vært arrangert to nasjonale møter i fagrådet i siste rapporteringsperiode. Sykehus/Helseforetak Nevrolog MS-sykepleier Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø Finnmarkssykehuset, Kirkenes sykehus, Kirkenes Margitta Kampman Margitta Kampman / Tonje Anita Melum Grethe B. Johnsen Grethe B. Johnsen Nordlandsykehuset, Bodø Nina Øksendal Anne Lise Løften Amundsen Nordlandsykehuset Lofoten, Gravdal Vesterålen Nina Øksendal / Jonny Olavsen Anne Lise Løften Amundsen Helgelandssykehuset, Mosjøen Dorota Slowinska May Britt Wang Sykehuset Namsos Schüler, Stephan Berit Nonset Sykehuset Levanger Jens Horn May S. Utvik St Olavs Hopital Kristin Wesnes Kari Espeset / Hege Hansen Molde Sjukehus Rune Midgard Laila Monsås Ålesund Sjukehus Janne Marit Ertesvåg Eva Kristine Nilsen Helse-Førde, Førde sentralsjukehus Helse-Bergen, Haukeland universitetssjukehus Wenche Telstad / Kristin Lif Breivik Kjell-Morten Myhr Vigdis Stafsnes Anne Britt Skår / Randi Haugstad Helse Fonna, Haugesund sjukehus Ineke Hogenesch Marit Helene Hauge Sanson Helse Stavanger, Stavanger universitetssjukehus Elisabeth Farbu Anne Hapnes Hindal Sørlandet Sykehus, Kristiansand Åslaug Lorentsen Anne Gerd Monstad Sørlandet Sykehus, Arendal Åslaug Lorentsen Silje Løvdal Osuldsen Sykehuset Telemark Heidi Øyen Flemmen Torunn Listaul / Kristin Øygarden 9

48 Sykehuset i Vestfold, Tønsberg Stein Bjelland Anne Bøe Vestre Viken, Drammen Astrid Edland Unni Kornerud Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet Hanne Harbo Ragnhild Wehus Oslo Universitetssykehus, Ullevål Elisabeth G Celius Sandra Lundemo Akershus Universitetssykehus Teis Barclay Ingvaldsen Kari Anne Huser / Aina Kjellsrud Sykehuset Innlandet, Lillehammer Tone Hognestad Kristin Flø Sykehuset Innlandet, Elverum Tone Hognestad Per Arne Jota Sykehuset Innlandet, Hamar Tone Hognestad Per Arne Jota Sykehuset Østfold, Kalnes Barbara Ratajczak/ Liv Rekdalsbakken Liv Austad / Ingrid Marie Johansen (kontor) MS-senteret Hakadal MS-Forbundet i Norge Stine Marit Moen Mona Enstad Hovedfokus for 2016 har fortsett vært å øke dekningsgraden i registeret. For å understøtte dette arbeidet tilbyr registeret praktiske kurs i innføring av elektronisk regsitereringsverktøy (medisinsk registreringssystem; MRS) ved Haukeland universitetssjukehus. Det er også etter ønsker gjort avdelingsbesøk og telefon-/videokonferanser for kurs og veiledning. I tillegg er det tilbudt stimuleringstiltak for frikjøp og/eller monitorering for praktisk hjelp til registering av data. Ved flere helseforetak er det satt i gang lokale og regionale forskningsprosjekt, kombinert med oppdatering av registeret. 10

49 Kapittel 3 Resultater I MS-registeret er det nå registrert opplysninger om totalt 9736 personer med MS. Av disse er 8298 i live per Tilsammen 6649 pasienter har signert samtykke for deltakelse i registeret. Data fra de resterende pasientene er lagret i lokale registerdatabaser ved de ulike helseforetakene (HF-ene). Det var registrert 1552, hvorav 712 med innhentet samtykke, nye pasienter siden 2015 i registeret. Praktisk arbeid med å få opp dekningsgraden gjennomføres ved at lokal avdeling registrerer pasienter online-basert med opplysninger hentet fra pasientjournal, og innhenter skriftlig samtykke fra pasienter fortløpende ved neste polikliniske kontroll, eller via brevpost. Logistikken ved den retrospektive oppdateringen av registeret gir derfor noe forsinket innhenting av samtykke. Signert samtykke oversendes per brevpost til nasjonalt register for manuell avkryssing (punching) og dobbeltkontroll av avgitt samtykke. Estimert dekningsgrad antall pasienter Det er svært få pasienter (4/9740) som ikke samtykker til registrering, og vi velger derfor å bruke det totale antallet ved presentasjon av dekningsgrad. Dette representerer således den reelle dekningsgraden når samtykkene er samlet inn. Vi får først utført direkte kobling av MS-registeret mot Norsk Pasient Register (NPR) for beregning av dekningsgrad i oktober/november Det er derfor i stedet beregnet en estimert dekningsgrad basert på antall pasienter med G35 MS diagnose i NPR minst en gang i løpet av 3-årsperioden Dette vil trolig gi en like god beregning av dekningsgraden som en direkte kobling siden nesten alle MS pasienter har minst ett sykehusbesøk i året. Det er imidlertid knyttet en del usikkerhet til beregning av totalt antall MS-pasienter i Norge via NPR. NPR mottar melding om alle pasienter som blir kodet med G35 multippel sklerose (ICD-10 kode for MS) ved besøk eller kontakt ved somatiske sykehus eller hos privatpraktiserende spesialister. Siden MS-diagnosen kan kreve noe observasjonstid, kan en «arbeidsdiagnose» kodet med G35 MS, senere vise seg å ende opp med en annen diagnose. Erfaringer fra gjennomgang av G35-diagnoser ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus har vist at 8-10 % av pasientene med ICD-koden G35 ikke har MS. Tilsvarende tall er også meldt fra andre sykehus som har gjort journalgjennomgang for kvalitetssikring av registrering. Feilene oppstår ved at pasienter har fått revurdert diagnosen, ikke oppfyller kriteriene for diagnosen eller det er gjort feilkoding eller feilpunching av kode av annen diagnose. 11

50 Ujusterte NPRtall gir en gjennomsnittlig MS-prevalens på 244 per innbyggere og en dekningsgrad på 64,7 % (Figur 1). Epidemiologiske studier har imidlertid vist en prevalens på per innbyggere i Norge (Grytten, 2015). Ved bruk av denne gjennomsnittsprevalensen på hele landet har registeret en dekningsgrad på %, basert på innbyggertall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) i NPR-tall basert på rapportering i årene , er derfor mest sannsynlig for høye i forhold til virkelig antall MS-pasienter, og gir dermed et for lavt estimat av dekningsgraden. På bakgrunn av nevnte forhold beregnes dekningsgraden i MS-registeret ved justering av NPR-tall, med fratrekk av 10 % («overrapportering»). Dette gir en gjennomsnittsprevalens på 223 pr innbyggere, noe som fortsatt er over det som er rapportert fra epidemiologiske studier. Med denne justeringen har registeret nå en dekningsgrad på 71,8 % (Figur 1). I årets rapportering har vi brukt bostedsadresse til hver pasient (ny funksjonalitet i MS-registeret i 2017). Tidligere hadde vi kun opplysninger om hvilket helseforetak som hadde meldt inn data om pasienten. Det viser seg at om lag 5.5 % av pasientene i registeret har innmeldte data fra mer enn ett Helseforetak (HF); typisk på grunn av flytting, second opinion konsultasjon ved et annet helseforetak, eller har mottatt behandling ved et annet helseforetak (oftest i nabofylket). Denne nye funksjonaliteten gir sikrere beregning av dekningsgraden, ved lettere identifisering av duplikater. Figur 1. Forenklet estimering av dekningsgrad i Norsk MS-Register og Biobank, basert på NPR-registreringer i perioden

51 % Det rapporteres fra alle (100 %) aktuelle helseforetak med nevrologiske avdelinger og/eller poliklinikker. Dekningsgraden varierer imidlertid fra 32 % til over 100 % basert på justerte NPR tall. Dekningsgrad over 100 % indikerer utfordringer med rutiner ved helseforetakene for koding og innrapportering til NPR (som diskutert over), samt at det sannsynligvis finnes pasienter i lokale databaser med usikre MS-diagnoser. På bakgrunn av dette et det satt i gang valideringsstudier av NPR registrerte diagnoser mot pasientpopulasjoner ved flere helseforetak / fylker. For dekningsgrad basert på justerte NPR-tall har alle fylker tilhørende Helse Nord, Helse Midt-Norge og Helse Vest nå dekningsgrad over 75 %, mens tallene er noe lavere i Helse Sør- Øst. Estimert kompletthet av registrert behandling NPR rapporterer også aggregerte tall for antall unike pasienter som har mottatt minst én MS-behandling i løpet av Siden dette er medisiner kun MS-pasienter bruker, vil dette være tall som gjenspeiler det faktiske forbruket. Unntaket for dette er rituximab (MabThera), men da er det kun inkludert pasienter/behandlinger kombinert med G35 MSdiagnose. Figur 2 viser beregnet kompletthet for registrering av MS-medikamenter i registeret, basert på NPR-registreringer for Fylker med høy dekningsgrad (> 100 %) gjenspeiler det betydelige arbeidet som er blitt nedlagt ved flere helseforetak for å bedre dekningsgraden og kompletthet av data i registeret. Figur 2. Estimert kompletthet av behandlingsdata i Norsk MS-Register & Biobank, basert på NPR-registreringer i ,

52 Antall Figur 3 viser absolutte tall for antall medikamenter (ett eller flere) MS-pasienter har mottatt i løpet av Bortsett fra interferon beta og glatirameracetat er det store mangler ved kompletthet av disse registreringene i registeret. Høyere MS-registertall for interferon-beta (Avonex, Rebif, Betaferon og Extavia) sammenliknet mot NPR, gjenspeiler nok skifte av behandling til nyere og mer effektive, uten at dette er oppdatert i registeret. Dette vil følgelig gi lavere kompletthet av data for disse nyere behandlingene, noe som også bekreftes i Figur 3. Høyere antall benmargstransplantasjonsbehandlinger i registeret sammenliknet med NPR, skyldes trolig registrering av denne type behandling utført i utlandet. Det er også inkludert tall fra Reseptregisteret for selvadministrerte H-resept legemidler. Dette viser også at det er noe manglende rapportering til NPR ved skifte av behandling. Selv om dette omfanget er begrenset, vil det kunne gi redusert refusjon til helseforetakene knyttet til innsatsstyrt finansiering (ISF) av MS-behandlingen. Figur 3. Totalt antall medikamenter som MS-pasienter har mottatt i løpet av En pasient kan ha brukt mer enn ett medikament i løpet av året Resept-Reg NPR MS-Reg 0 Estimert prevalens av MS og behandlingsfrekvens Figur 4 viser estimert MS-prevalens basert på NPR-tall over unike pasienter registrert minimum en gang med diagnosen G35 MS i årene Utvalget er basert på at MS er en kronisk sykdom som krever regelmessig oppfølging hos spesialist i nevrologi. De fleste pasientene bør derfor ha vært til kontroll i løpet av de siste tre årene, men en kan eventuelt tape dem som har en veldig fredelig sykdom og som velger bort regelmessig oppfølging, samt sykehjemspasienter som er for dårlig til å komme til regelmessig oppfølging. Tallene 14

53 viser relativt store variasjoner mellom de ulike fylkene. Lavere prevalens i Oslo kan trolig forklares med at en større andel av befolkning har innvandrerbakgrunn, med lavere MSforekomst. Om dette er reelle forskjeller eller om det også er grunnet en vis grad av registreringsskjevhet gjenstår å se. For å svare på dettet trenger vi et fullstendig oppdatert MS-register som inneholder alle MS-diagnostiserte med kvalitetssikring i forhold til diagnosekriteriene og validerte NPR-registreringer. Figur 4. Estimert antall personer med MS pr innbyggere fordelt etter fylke. Estimat basert både på justerte og ujusterte tall fra NPR. Estimert behandlingsfrekvens er basert på NPR-tall over andel unike pasienter som mottok minst en behandling i løpet av Tallene er ujusterte tall, og resultatene inneholder derfor en vis grad av usikkerhet. Figur 5 viser at det er vesentlige forskjeller i behandlingsfrekvens mellom fylkene/helseforetakene. Oppland har høyest behandlingsfrekvens med 62,0 % mens i Vestfold fikk bare 39,8 % av pasienter forebyggende MS-behandling i Sikre tall på denne behandlingsforskjellen krever også komplett oppdatering av alle pasienter i registeret. Epidemiologiske tverrsnittsstudier fra flere fylker har vist at andel pasienter med attakkpreket MS utgjør % av den totale MSpopulasjonen. Det er denne pasientgruppen som har nytte av medikamentell behandling. Ny kunnskap de siste årene tyder på at også pasienter med progressiv sykdom med tegn til betennelsesaktivitet kan ha nytte av behandling. Et rimelig estimat over pasienter som har 15

54 Andel behandlet i 2016 (%) nytte av behandling bør derfor sannsynligvis være rundt 60 % av total populasjonen, og følgelig bør behandlingsfrekvensen være i samme størrelsesorden. MS-registeret har hatt stort fokus på dette over flere år. Tidligere år har gjennomsnittlig behandlingsfrekvens vært om lag på 45 % med spredning fra %. Tall fra 2016 med gjennomsnitt på over 50 % og spredning fra % viser derfor en tydelig bedring. Figur 5. Estimert andel personer (%) med MS som mottok sykdomsmodulerende (forebyggende) behandling i 2016 fordelt etter fylke Demografi Detaljerte analyser av register-populasjonen er basert kun på sentralt register (samtykkebasert) og viser alder ved debut, kjønnsfordeling og initialt sykdomsforløp (Figur 6-10). Av de 6649 som har signert samtykke, er 5842 i live mens 807 er døde. 16

55 Alder ved debut % Figur 6. Kjønnsfordeling hos pasienter registrert i Norsk MS-Register og Biobank ,5 57, ,5 42,6 Kvinner Menn I live Død Sykdomsdebut ved om lag 35-års alder, dobbelt så høy forekomst blant kvinner og sykdomsforløp ved debut fordelt med 83 % attakkpreget MS og 12 % primær progressiv MS er typiske karakteristika vist i norske og internasjonale populasjonsbaserte prevalensstudier av sykdommen (Figur 6-10). Analysene viser også at andelen med primær progressiv MS er høyere hos menn sammenliknet med kvinner (Figur 6). Figur 7. Gjennomsnittlig alder (år) ved sykdomsdebut hos pasienter registrert i Norsk MS- Register og Biobank ,2 I Live 35,5 35,9 Død 38,5 Kvinner Menn MS-registeret har inkludert pasienter med debutår helt tilbake til Datainnsamling ble startet i 2001, og for årene før dette vil det være en skjevhet i utvalget siden pasientene må ha vært i live etter 2001 for å kunne signere samtykke til registeret. Derfor viser tidstrendanalyser en noe høyere debutalder av sykdommen hos dem som hadde debut før 17

56 % oppstart av registeret, samt bland de som er døde. Men ser vi kun på årene etter datainnsamlingen startet, holder debutalder seg stabil i overkant av 35 år (Figur 8). Dette gjelder også i årene rett før oppstart av registeret. Figur 8. Gjennomsnittlig alder (år) ved sykdomsdebut i perioden hos pasienter registrert i Norsk MS-Register og Biobank. Figur 9. Sykdomsforløp ved debut hos pasienter registrert i Norsk MS-Register og Biobank ,6 65,9 27,3 9,1 5,2 6,8 I Live Død Attakkpreget MS Primær progressiv MS Ukjent 18

57 Andel (%) Figur10. Sykdomsforløp ved debut fordelt på kjønn hos pasienter registrert i Norsk MS- Register og Biobank ,4 7,9 Kvinner 79,4 13,1 6,7 7,4 Menn Attakkpreget MS Primær progressiv MS Vet ikke Tidstrendanalyser viser også en gradvis reduksjon av tidsintervallet mellom debut av sykdom til endelig diagnosesetting (Figur 11.1). Fra om lag fem år i 1990 har dette tidsintervallet gradvis sunket til nå under ett år. For de siste årene viser figuren et «kunstig» lavt tidsintervall siden en del pasienter som har debutert med MS de siste årene enda ikke er diagnostisert og dermed ikke er med i beregningene. Disse vil få registrert et lengre tidsintervall og følgelig trekke gjennomsnittet noe opp når de blir inkludert i registeret. Figur Gjennomsnittlig tidsintervall fra sykdomsdebut til diagnose i perioden hos pasienter registrert i Norsk MS-Register og Biobank. 19

58 Andel pasienter med diagnosetid < 2 år (%) Figur 11.2 viser andel pasienter med tidsintervall fra sykdomsdebut til diagnose (diagnosetid) på under 2 år. Det er viktig at diagnosen stilles tidligst mulig for tidlig oppstart av behandling for optimalisering av videre god oppfølging. Figuren viser visse fylkesvise forskjeller med variasjon fra 70 % til 100 %. Det må tas noe forbehold i analyseresultatene, siden debut dato er vanskelig å stadfeste eksakt og tidkrevende/vanskelig å finne retrospektiv. I tillegg kan også dekningsgraden påvirke resultatene.. Figur Andel pasienter med diagnosetid på under 2 år. Kun pasienter med debut fra 2010 til og med 2014 er tatt med Klinisk sykdomspresentasjon ved diagnose MS-diagnosen baseres på påvisning av sykdomsaktivitet med spredning både i tid (flere attakk ved attakkpreget MS og progresjon over minst ett år ved progressiv sykdom) og sted (lokalisasjon i sentralnervesystemet). Ved innføring av nye diagnosekriterier tidlig på tallet («McDonald kriterier»), som ble revidert i 2005 og 2010, brukes MR-undersøkelser aktivt for å påvise en slik spredning av sykdomsaktivitet, uavhengig av klinisk erkjennbar sykdomsaktivitet. Dette gjenspeiles i registerpopulasjonen som viser at synkende antall pasienter har 2 attakk på tidspunktet for diagnose (Figur 12). Dette gjenspeiles også ved at synkende antall pasienter får påvist 2 utfall ved klinisk nevrologisk legeundersøkelse (Figur 13), og ikke minst kortere intervall mellom symptomdebut og diagnose (Figur 11). 20

59 Antall nevrologiske utfall ved diagnose(%) Antall attakk ved diagnose(%) Figur 12. Antall attakk på diagnosetidspunktet hos pasienter med attakkpreget MS i Norsk MS-Register og Biobank ,4 77,7 53,7 40,7 19,4 8,4 1,1 2,9 5,6 < >2010 Diagnose år Ingen Ett To eller flere Figur 13. Antall kliniske utfall påvist ved nevrologisk legeundersøkelse på diagnosetidspunktet hos pasienter med attakkpreget MS i Norsk MS-Register og Biobank ,2 74,6 55,9 33,3 18,8 10,8 7,4 6,6 2,4 < >2010 Diagnose år Ingen Ett To eller flere I figur 14 sammenlignes regionale helseforetak (RHF) med hensyn på antall attakk ved diagnose for pasienter diagnostisert etter Her er det rapportert færrest pasienter fra Sør-Øst (49.2 %) som har to attakker ved diagnose mens i Nord er dette tallet vesentlig høyere (64.1 %). En mulig forklaring på pasientene som har registrert «Ingen attakker» ved debut kan være at ved diagnosetidspunktet er type MS uklart, mens det senere i forløpet blir klart at dette er RRMS. 21

60 Utført MR ved diagnose(%) Figur 14. Antall attakker på diagnosetidspunktet hos pasienter med attakkpreget MS i Norsk MS-Register og Biobank fordelt på regionale helseforetak. Kun pasienter med RRMS og med diagnose etter Nord Midt Vest To eller flere Ett Ingen Sør-Øst 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Supplerende undersøkelser ved diagnose Registrering av supplerende undersøkelser ved diagnostisk utredning viser at det i økende grad foreligger magnetisk resonanstomograf (MR) undersøkelse på diagnosetidspunktet. Kun 1.7 % av dem med diagnose etter 2010 er uten registrert MR-undersøkelse (Figur 15). Figur 16 viser at den høye andel av pasientene som har fått utført MR ved diagnose er stabil mellom RHF-ene. Etter omlegging i registreringssystemet, hvor det er mulig å inkludere en pasient i registeret uten å registrere opplysninger om MR ved diagnose ser vi en klar økning av «ukjent» for denne variabelen. Registreringspraksis må derfor endres for at vi skal få gode tall for bruk av MR fremover, og tallene må derfor også tolkes med forsiktighet. Figur 15. Andel pasienter i Norsk MS-Register og Biobank hvor det er registrert magnetisk resonanstomografi-undersøkelse ved diagnosetidspunkt ,3 85,8 98, ,7 14,2 1,7 < >2010 Diagnose år Ikke utført MR utført 22

61 Oligoklonale bånd (%) Figur 16. Andel pasienter i Norsk MS-Register og Biobank hvor det er registrert magnetisk resonanstomografi-undersøkelse ved diagnosetidspunkt, fordelt på regionale helseforetak). Kun pasienter med diagnose etter Nord Midt Vest MR utført Ikke utført Sør-Øst 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Flertallet av pasienter diagnostisert etter 2000 har fått gjennomført ryggmargsvæskeanalyse. Analyse av immunglobulin (antistoffer) i ryggmargsvæsken for påvisning av immunbetennelse i sentralnervesystemet ved såkalte oligoklonale bånd, er en sentral analyse ved diagnostikk av MS. Oppimot % av pasienter med attakkpreget MS etter gjentatte attakker er forventet å ha oligoklonale bånd i ryggmargsvæsken. I Norsk MS- Register og Biobank har 94,5 % i siste tidsperiode (> 2010) fått påvist oligoklonale bånd i ryggmargsvæsken på diagnosetidspunktet (Figur 17). Antallet har steget fra om lag 81 % før 2000, parallelt med økt tilgjengelighet av isoelektrisk fokusering som er anbefalt metode for denne analysen. Figur 18 viser at det er ingen forskjell mellom RHF-ene. Figur 17. Andel pasienter i Norsk MS-Register og Biobank hvor det er påvist oligoklonale bånd i ryggmargsvæskeundersøkelsen på diagnosetidspunktet ,8 94,5 81,1 11,8 7,1 6, ,6 < >2010 Diagnose år Ja Nei Vet ikke 23

62 Figur 18. Andel pasienter i Norsk MS-Register og Biobank hvor det er påvist oligoklonale bånd i ryggmargsvæskeundersøkelsen på diagnosetidspunktet fordelt på regionale helseforetak. Kun pasienter med diagnose etter Nord Midt Vest Ja Nei Vet ikke Sør-Øst 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Av figur 19 fremkommer det at metode for isoelektrisk fokusering i økende grad er tilgjengelig. Figur 20 viser at det er små forskjeller mellom RHF-ene. Dette, sammen med økt frekvens av påvisning av oligoklonale bånd indikerer klar økt kvalitet i diagnostikk av sykdommen, og etterfølgelse av nasjonal faglig retningslinje. 24

63 Isoeletrisk fokusering (%) Figur 19. Andel pasienter i Norsk MS-Register og Biobank hvor metode for isoelektrisk fokusering er benyttet ved ryggmargsvæskeundersøkelse ,6 92, ,3 50 Ja ,2 19,5 14,4 10 1,7 < >2010 6,2 Nei Vet ikke Diagnose år Figur 20. Andel pasienter i Norsk MS-Register og Biobank hvor metode for isoelektrisk fokusering er benyttet ved ryggmargsvæskeundersøkelse fordelt på Regionale helseforetak. Kun pasienter med diagnose etter Nord Midt Vest Ja Nei Vet ikke Sør-Øst 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Tid fra diagnose til oppstart av behandling For MS-pasienter med RRMS er det viktig å komme i gang med behandling så raskt som mulig etter diagnose. Figur 21 viser andel pasienter som får oppstart av behandling innen 90 dager (3 måneder) etter diagnose. Vi har kun sett på pasienter med diagnoseår fra og med Dette er tall med en del usikkerhet, siden retrospektivt diagnosetidspunktet kan være tidkrevende/vanskelig å hente fra journal. Utvalget er også begrenset til kun pasienter som har fått minst en behandling eller som har ingen behandling, men hvor dette er etter pasientens ønske. For noen fylker er tallene små. Resultatene må altså tolkes med forsiktighet, men det er ikke tvil om at vi på denne kvalitetsindikatoren har 25

64 Andel med oppstart av behandlnig innen 90 dager (%) forbedringsmuligheter. Registeret har fått finansiering og planlegger i løpet av å gjennomføre et eget prosjekt med målsetning om å endre praksis for å redusere tiden fra diagnose til oppstart av behandling i MS-populasjonen. Figur 21. Andel pasienter i Norsk MS-Register og Biobank hvor tid fra diagnose til oppstart av behandling er under 90 dager fordelt på ulike fylker. Beregninger gjort på alle pasienter med diagnose etter Kun pasienter med attakkpreget MS ved debut er inkludert Funksjonsskår Overordnet funksjonsskår ved multippel sklerose beregnes ved Expanded Disability Status Scale (EDSS) som skåres ved hjelp av standard klinisk nevrologisk legeundersøkelse. Skalaen går fra 0 hvor pasienten har ingen symptomer og det er ingen svikttegn (utfall) ved nevrologisk legeundersøkelse. Ved EDSS 4,0 er det redusert gangdistanse, men en kan likevel gå mist 500 meter før behov for hvile. Ved EDSS 6,0 kan en gå 100 meter med en stokk eller krykke, før en trenger hvile, og ved EDSS 7,0 er en avhengig av rullestol. Ved EDSS 10 er en død av MS-sykdommen (Figur 22). 26

65 Figur 22.Expanded Disability Status Scale (EDSS) Gjennomsnitt av siste EDSS-måling for hver pasient (n=2967) er 3,1 med median verdi på 2,5 og en variasjonsbredde fra 0 til 9,0 (Figur 23). Analysen indikerer derfor en viss seleksjon mot pasienter med noe bedre funksjon, samt at kun om lag 45 % av pasienter er inkludert med minimum en funksjonsskår i løpet av sykdomsforløpet. Dette er nok et resultat av at funksjonsskår er «ferskvare» og at fokus på registeroppdatering har vært «basis»- registrering av debut og diagnose samt oppdatert behandlingsstatus. Det er stor forskjell på innrapportering av EDSS-målinger fra de ulike fylkene. Figur 24 viser andel av pasienter i hvert fylke som har minst en oppdatert EDSS-verdi etter Sør-Trøndelag, Rogaland og Østfold skiller seg ut med en høy andel pasienter med oppdatert EDSS. 27

66 Andel (%) Figur 23. Fordeling av siste registrerte funksjonsskår mål ved Expanded Disability Status Scale (EDSS) hos pasienter i Norsk MS-Register og Biobank. Figur 24. Andel pasienter i de ulike fylkene som har fått registrert oppdatert EDSS verdi etter

67 Registrering av attakker Attakker er perioder med forverring av sykdommen. Registeret ønsker å samle inn data om attakker for alle pasienter med attakkpreget MS. Etter attakkene blir pasientens funksjon ofte svekket i forhold til før attakket. Derfor er det viktig å unngå attakkene, og for registeret blir det viktig å observere i hvilken grad en lykkes med dette og å se antall attakker i forhold til oppfølging/behandling. Siden det er tidkrevende å finne opplysninger om ethvert attakk tilbake i tid, spesielt for personer som har hatt MS lenge, har det ikke vært et krav at alle attakk bakover i tid skal registreres. Registeret sin minimumsregistrering har inneholdt krav om at attakk registreres fullstendig fra nest siste kontroll pasienten har vært til. I registeret kalles tidsperioden mellom to kontroller (innrapportering av data) for en periode. Figur 25 viser pasienter som har minst en periode i sitt forløp der opplysninger om attakk er fullstendig registrert. Har pasienten flere slike perioder, er det den siste som er valgt ut, og sluttdatoen er plottet i figuren. Det er ikke overaskende at de fleste periodene strekker seg frem til etter Det er ca. 30 % av de registrerte pasientene som har en slik oppdatering, men det er stor variasjon mellom de ulike fylkene. Figur 26 viser at Troms og Finnmark har over 80% av pasientene oppdatert med siste attakk, og Rogaland og Østfold har også høy andel. Figur 25. Fordeling av siste periode (sluttdato) med ferdigstilt informasjon om attakker for pasienter som har en slik periode (n=1767). 29

68 Figur 26. Andel registrerte pasienter som har oppdatert informasjon om attakk i siste periode fordelt på fylker Behandlingsstatus I løpet av rapporteringstiden er det gjort behandlingsoppdateringer. Registeret har som målsetning at behandlingsstatus skal oppdateres årlig med aktuell sykdomsmodulerende behandling, og om en ikke mottar slik behandling skal også dette begrunnes. Ved utgangen av 2016 inneholdt registeret oppdatert behandlingsstatus for om lag 54 % av de 5842 pasientene med samtykke som var i live Av disse fikk om lag 75 % sykdomsmodulerende behandling. Resterende 25 % var registrert med «Ingen behandling», inkludert 3,2 % som hadde «Ingen behandling» etter pasientens eget ønske eller på grunn av graviditet/graviditetsønske. Figur 27 viser fordeling på de ulike behandlingene. Populasjonsbaserte tverrsnittstudier fra flere fylker i Norge indikerer at % av en total MS-populasjon har attakkpreget sykdomsforløp, og derfor er kandidater for behandling med sykdomsmodulerende behandling. Resterende andel pasienter (40-50 %) har primær eller sekundær progressiv MS, hvor slik behandling ikke har vist sikker effekt. Resultatene fra registeret indikerer derfor at behandlingsoppdatering i registeret er selektert mot pasienter som mottar aktiv sykdomsmodulerende behandling. 30

69 Andel (%) Figur 27. Prosentvis fordeling av type behandling gitt til pasienter , ,3 14,4 10 7,2 9,3 8,6 8,8 5 4,8 3,5 3,3 3,2 0 1,1 0,4 0,1 0,9 0,5 0,3 Figur 28 viser at det er stor forskjell på andel pasienter med oppdatert behandlingsstatus per Figur 28. Andel med oppdatert behandlingsstatus fordelt på fylker

70 Overlevelse Totalt var det ved analysetidspunktet registrert 807 døde i Norsk MS-register og biobank. Overlevelsesanalyse viser at median overlevelse for pasientene var 568 måneder (47,3 år) etter debut av sykdommen. Det var signifikant forskjell i overlevelse ved sammenlikning av sykdomsforløp (attakkpreget MS > primær progressiv MS; Figur 29) og kjønn (kvinner > menn; Figur 30). Figur 29. Overlevelse fra sykdomsdebut til død ved attakkpreget og primær progressiv sykdom hos pasienter i Norsk MS-Register og Biobank Figur 30. Overlevelse fra sykdomsdebut til død hos kvinner og menn i Norsk MS-Register og Biobank 32

71 Kjønnseffekten på overlevelse gjenspeiler sannsynligvis forventet levealder i den generelle befolkningen, hvor kvinner lever lengre enn menn. Flere studier av dødelighet hos MSpasienter viser i stedet at menn med MS har lavere dødelighet (mortalitetsrate) dersom en kontrollerer for kjønn og fødselsår. Måloppnåelse I beskrivelse av måloppnåelse 1-5 under, er dekningsgrad, behandlingsfrekvens, behandlingsoppstart 90 dager etter diagnose, oppdatert behandlingsstatus og diagnosetid samt summert måloppnåelse sammenlignet mellom fylker med hensyn på måloppnåelse for disse kvalitetsindikatorene. For hver figur er grensene for de ulike nivåene gitt og markert med grønt for «Høy», gul for «Middels» og rød for «Lav» måloppnåelse. I den siste figuren har vi satt sammen de 5 indikatorene og summen av måloppnåelsene gir rangeringen. I summeringen er «Lav» måloppnåelse gitt verdien 1, «Middels» 2 og «Høy» 3. For alle figurene blir fylker med lik måloppnåelse sortert alfabetisk på fylkesnavn. Selv om ingen av helseforetakene/fykene har full uttelling på måloppnåelse viser rangeringen forskjeller både i registreringsaktiviteten og også innen behandling/oppfølging. Variasjonen kan representere reelle forskjeller, men kan også til en viss grad påvirkes av varierende dekningsgrad. I årets analyser har vi valgt å inkludere alle fylker/helseforetak, uavhengig av dekningsgrad. Det er imidlertid rimelig å tro at forskjellene vil utjevnes når vi får bedre dekningsgrad, og potensielle seleksjonsfeilkilder mimeres. Vi trenger også bedre data på tid til oppstart av behandling for å kunne gruppere fylkene bedre i forhold til kvalitet på behandling som gis. Dette vil vi kunne få i planlagte kvalitetsforbedringsprosjekt (pkt. 6.8). Grensene for måloppnåelsene vil bli revurdert. På dekningsgrad og kompletthet kan vi ikke være fornøyd før vi nærmer oss % og selvfølgelig aller helst 100 %. 33

72 Måloppnåelse 1. Dekningsgrad i Norsk MS-Register & Biobank. Lav (<60 %); Middels (60-79 %); Høy ( 80 %) FYLKE MÅLOPPNÅELSE Finnmark 3 Hordaland 3 Møre og Romsdal 3 Sør Trøndelag 3 Troms 3 Rogaland 3 Sogn og Fjordane 3 Nord Trøndelag 2 Nordland 2 Telemark 2 Akershus 1 Aust Agder 1 Buskerud 1 Hedmark 1 Oppland 1 Oslo 1 Vest Agder 1 Vestfold 1 Østfold 1 34

73 Måloppnåelse 2. Andel pasienter som mottok sykdomsmodulerende behandling i løpet av Lav (<15 %); Middels (15-19 %); Høy ( 50 %) FYLKE MÅLOPPNÅELSE Akershus 3 Aust Agder 3 Buskerud 3 Finnmark 3 Hedmark 3 Hordaland 3 Møre og Romsdal 3 Nordland 3 Oppland 3 Rogaland 3 Sogn og Fjordane 3 Sør Trøndelag 3 Nord Trøndelag 2 Oslo 2 Telemark 2 Troms 2 Vest Agder 2 Østfold 2 Vestfold 1 35

74 Måloppnåelse 1. Andel pasienter med attakkpreget MS, diagnostisert etter 2030 som hadde oppstart av behandling innen 90 dager etter diagnose. Lav ( 60 %); Middels (60-79 %); Høy ( 80 %) FYLKE MÅLOPPNÅELSE Akershus 2 Aust Agder 2 Hordaland 2 Nord Trøndelag 2 Nordland 2 Oppland 2 Oslo 2 Sør Trøndelag 2 Østfold 2 Buskerud 1 Finnmark 1 Hedmark 1 Møre og Romsdal 1 Rogaland 1 Sogn og Fjordane 1 Telemark 1 Troms 1 Vest Agder 1 Vestfold 1 36

75 Måloppnåelse 1. Andel pasienter med oppdatert behandlingsstatus. Lav (<60 %); Middels (60-79 %); Høy ( 80 %); FYLKE MÅLOPPNÅELSE Finnmark 3 Rogaland 3 Sør Trøndelag 3 Troms 3 Østfold 3 Møre og Romsdal 2 Nordland 2 Akershus 1 Aust Agder 1 Buskerud 1 Hedmark 1 Hordaland 1 Nord Trøndelag 1 Oppland 1 Oslo 1 Sogn og Fjordane 1 Telemark 1 Vest Agder 1 Vestfold 1 37

76 Måloppnåelse 5. Andel pasienter med diagnosetid under 2 år. Lav (<60 %); Middels (60-79 %); Høy ( 80 %); FYLKE MÅLOPPNÅELSE Akershus 3 Aust Agder 3 Buskerud 3 Finnmark 3 Hedmark 3 Oppland 3 Rogaland 3 Sør Trøndelag 3 Telemark 3 Troms 3 Vest Agder 3 Vestfold 3 Østfold 3 Hordaland 2 Møre og Romsdal 2 Nordland 2 Nord Trøndelag 2 Oslo 2 Sogn og Fjordane 2 38

77 Måloppnåelse 6. Rangering av måloppnåelse relatert til dekningsgrad, behandlingsfrekvens, behandlingsoppstart 90 dager etter diagnose, oppdatert behandlingsstatus og diagnosetid. MÅLOPPNÅELSE FYLKE DEKNINGSGRAD BEHANDLING Frekvens Oppstart Oppdatering DIAGNOSETID Sør Trøndelag Finnmark Rogaland Troms Hordaland Møre og Romsdal Nordland Østfold Akershus Aust Agder Oppland Sogn og Fjordane Buskerud Hedmark Nord Trøndelag Telemark Oslo Vest Agder Vestfold

78 Kapittel 4 Metoder for fangst av data Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har etablert registernettverk som inkluderer minst en registerkontakt ved alle sykehus /helseforetak med nevrologisk avdeling og/eller nevrologisk poliklinikk (se kapittel 2.3.1). Registrering gjøres ved alle aktuelle helseforetak i Norge, og er basert på skriftlig informert samtykke fra pasienten. Praktisk registrering gjøres av behandlende nevrolog og/eller MSsykepleier. Det er mulig å registrere data om pasienten før samtykke er underskrevet, men da blir dataene liggende i en lokal database som ikke er en del av Norsk MS-register. Når samtykke signeres og dette registreres, skrives dataene fra den lokale databasen til sentral database som inneholder dataene for Norsk MS-register. Registrering inkluderer nyregistrering med basis-informasjon (informasjon om debut og diagnose) og oppfølgende kontroller av alle pasienter uavhengig av pågående behandling. Registrering var i praksis basert på papirskjema frem til desember 2014, da en fungerende elektronisk online registrering via medisinsk registreringssystem (MRS) på Norsk Helsenett ble tilgjengelig. Forut for dette (fra 2009/2010) gjennomgikk registeret en flere års utfordrende periode med utvikling av egnet registreringssystem tilpasset livslang oppfølging av pasienter med kronisk sykdom. I denne perioden med utvikling av elektronisk registersystem falt papir-registreringsraten kraftig i påvente av oppstart med elektronisk verktøy. Gjeldene MRS-registerløsning er fortsatt under videreutvikling for optimalisering av eksisterende løsning, retting av feil og utvidelse for inklusjon av pasientrapporterte utfallsmål (PROM) og tilfredshet (PREM). Pilotering av PROM er nå i gang. Registeret anser løsningen som et unikt redskap for kvalitetssikring av behandling, som kan danne grunnlag for utvikling av skreddersydd behandling tilpasset den enkelte pasient. Registrering inkluderer informasjon om: Samtykkestatus Demografi Basisinformasjon om sykdomsdebut og resultater fra diagnostisk utredning Behandling og bivirkninger av denne Behandlingseffekt evaluert med klinisk og magnetisk resonanstomografi sykdomsaktivitet 40

79 Komorbiditet og annen behandling utover spesifikk MS-sykdomsmodulerende (forebyggende) behandling MS-symptomsjekkliste Modifiserbare risikofaktorer for sykdom og sykdomsutvikling Sivil- og yrkesstatus PROM- og PREM informasjon (elektronisk løsning under etablering for pilotering) For registrerte pasienter blir åpningsskjermbildet en grafisk fremstilling av pasientforløp med oversikt over mottatt behandling, funksjonsskår/ behandlingseffekt med muligheter for tilleggs-visning av rutineoppfølging med MR, virus- og medisin-antistoffer og bivirkninger (Figur 31). Figur 31. Grafisk fremstilling av behandling, evaluering av effekt og oppfølgende undersøkelse relatert til behandling. Avonex, Copaxone, Tysabri = eksempler på MS-sykdomsmodulerende medisiner; EDSS=Expanded Disability Status Scale (funksjonsskala; svart kurve); SDMT=Symbol Digit Memory Test (kognitiv funksjonsskala); J = JCvirus screening (grønn = negative; rød = positiv); MR = magnetisk resonanstomografi undersøkelse; A = MSattakk (forverringsepisode). MRS-løsningen legger til rette for bruk i praktisk klinisk hverdag for prospektiv oppfølging og registrering i registeret. Det finnes en rapportfunksjon i registeret slik at registrerte data kan oppsummeres og kopieres til elektronisk pasientjournal. På dennes måten unngås dobbeltregistrering. Utfordringen i den første fasen av elektronisk registrering har vært retrospektiv oppdatering av data frem til dagens status. Det er gjort elektronisk import av data fra «gammel» 41

80 database basert på papirregistrering. Dette dreiet seg i stor grad om basisinformasjon knyttet til debut og diagnose av sykdommen. Registeret har videre som minimumsmålsetning å få oppdatert basisinformasjonen (debut og diagnose) samt summarisk registrering av sykdomsmodulerende MS-behandling frem til dato for oppdatering. Dette har i stor grad vært fokus for de siste rapporteringsperiodene, og gjenspeiles ved fortsatt forbedring av beregnet dekningsgrad og oppdatering av behandlingsstatus. Registeret innser at denne oppdateringen fortsatt er resurskrevende og har en løpende dialog med registerkontaktene for diskusjon og tilpasning av hensiktsmessige løsninger. 42

81 Kapittel 5 Metodisk kvalitet 5.1 Antall registreringer Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har innregistrert i sentral registerenhet 6649 pasienter hvorav 807 er døde. I «dugnadsprosessen» for oppdatering og bedring av dekningsgrad inneholder nå lokale databaser 9736 unike pasienter, hvorav 1438 er registrert som døde. Det pågår løpende innhenting av samtykker ved planlagte polikliniske kontroller og dels per brev. I tillegg til basis-registreringer for debut og diagnose gjøres det fortløpende registreringer ved oppfølgende kontroller. Det er innrapportert oppdateringer av behandlingsstatus med samtykke, og over når man teller med de uten samtykke. Biobanken inneholder blodprøver fra totalt 3461 personer, hvorav serum og DNA fra 2220 pasienter og DNA fra 680 foreldre (340 foreldre-par) og serum fra 561 søsken med maksimal 5 års aldersforskjell fra indeks-pasient (søsken). Biobanken inneholder i tillegg ca. 250 ryggmargsvæsker. Status for biobanken er uendret da registeret ikke har økonomisk muligheter til å prioritere innsamling og preparere prøver for lagring. Opprinnelig innsamling av biobankprøver ble finansiert av prosjektmidler ( ) via NevroNor/Norges Forskningsråd. 5.2 Metode for beregning av dekningsgrad Norsk MS-Register og Biobank har søkt om gjennomføring av dekningsgradsanalyse på individnivå, via senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)/ Norsk pasientregister (NPR). Analyse er planlagt, men vil ikke bli gjennomført før oktober/november Forenklet beregning av dekningsgrad er basert på aggregerte tall rapportert av NPR, basert på antall pasienter som har fått ICD-koden for MS (G35) minst en gang i løpet av treårsperioden (se side 11-13). NPR-tallene inkluderer også behandlingsinformasjon slik at behandlingsstatus også kan beregnes (se side 13-15). 5.3 Tilslutning Registeret samler data fra helseforetak i alle regioner og alle aktuelle sykehus/avdelinger sender data til registeret. Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har foreløpig ikke eksakt oversikt over alle privatpraktiserende nevrolog-spesialister som behandler og følger opp pasienter med MS. 43

82 5.4 Dekningsgrad Registeret har som nevnt over ikke fått gjennomført planlagt direktekobling mot NPR. Grunnet stort fokus på økt dekningsgrad og ønske om å vurdere effekt av forbedringstiltak på dette området er det gjort en forenklet analyse basert på NPR-tellinger for (justert for dødsfall) og antall unike registrerte pasienter i lokale registerdatabaser. NPR leverer tall på fylke- og helseforetaksnivå og registeret har nå også tilgang til informasjon om bostedsfylke på registrerte pasienter. Dekningsgraden viser en økning fra 64 % i 2015 til 72 % i 2016 (Figur 32), men med fortsatt en variasjon fra 32 % i Oppland til over 100 % i Troms og Finnmark, Møre og Romsdal og Hordaland (Figur 1). Dekningsgrad over 100 % illustrerer utfordringer med rutiner ved helseforetakene for koding og innrapportering til NPR. På bakgrunn av dette er det et pågående arbeid med validering av NPR-registrerte diagnoser mot pasientpopulasjoner ved enkeltsykehus/avdelinger i flere fylker. Beregningene viser også at 10 fylker har dekningsgrad 60 %, hvor 9 har 70 % og 6 80 % - med klar bedring fra Figur 32. Dekningsgrad for 2016 sammenlignet med 2015 i Norsk MS register og biobank. 5.5 Prosedyrer for intern sikring av datakvalitet I perioden for papirskjema-registrering frem til desember 2014, ble disse fylt ut av behandlende nevrolog (eventuelt i samarbeid med MS-sykepleier) og sendt per brevpost til Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank for kontroll og manuell punching inn i en Access-database. Ved manglende informasjon eller mistanke om feilregistrering ble registrerende enhet/nevrolog kontaktet for kontroll og evt. oppretting. I web-basert MRS løsning for elektronisk registrering er det for de fleste variabler lagt inn intern-kontroll (minimum og maksimum verdier) samt også krav til fullstendig utfylling av 44

83 nøkkelvariabler. Det utvikles et system for elektronisk tilbakemelding ved feil og/eller manglende utfylling. Der er arrangert flere kombinerte seminar og praktiske kurs for opplæring i bruk av MRSløsning for MS-registeret. Kurset inkluderer en sesjon med praktiske øvelse i et «PClaboratorium» for registrering i MRS-løsning. Representanter fra bort i mot alle rapporterende sykehus har deltatt. I tillegg har personale fra registeret holdt praktiske kurs på flere sykehus, samt etter ønsker gjennomført telefon-/videokonferanser for kurs og veiledning. Det er også satt i gang lokale og regionale forskningsprosjekt kombinert med oppdatering av registeret. Det er opprettet en egen nettside med informasjon og veiledning, samt kontaktinformasjon med telefonnummer og e-postadresse (msdata@helse-bergen.no) ved behov for hjelp vedrørende registerspørsmål. Det er også utarbeidet en detaljert brukerveiledning for elektronisk registrering i MRS Hva skal registreres Hvordan registrere Hva er nytt 2017 Minimumsregistrering 5.6 Metode for validering av data i registeret Eksterne kilder som er benyttet for indirekte (gruppenivå) sammenlikning med MSregisterdata er NPR, Reseptregisteret og eventuelt dødsårsaksregisteret. Disse kildene kan si noe om antall pasienter med MS i befolkningen og andel pasienter som mottar sykdomsmodulerende MS-behandling. Disse kildene kan også kombineres for å si noe om hyppighet av bytte av behandling på gruppenivå. Dødsårsaksregisteret vil brukes for å kontrollere kompletthet i mortalitetsregistrering. Andre kilder er norske og internasjonale populasjonsbaserte prevalensstudier, registre og mortalitets/overlevelsesanalyser. Ved hjelp av disse kan en på gruppenivå sammenlikne kliniske og demografiske variabler som eksempelvis debutalder, intervall mellom debut og diagnose, kjønnsfordeling og fordeling av initialt sykdomsforløp. En kan også sammenlikne datamateriale i forhold til «milestones» for sykdomsprogresjon, samt forventet levealder. 45

84 5.7 Vurdering av datakvalitet Intern validering av variabler planlegges ved analyser av registerdatabase. Indirekte sammenlikning av Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank pasientpopulasjon med publiserte norske og internasjonale prevalenspopulasjoner, inkludert MS-registre viser at registeret har en typisk sammensetning når det gjelder variabler som debutalder, intervall mellom debut og diagnose, kjønnsfordeling og fordeling av initialt sykdomsforløp. Analyse av kompletthet for sentrale variabler er ikke gjort for alle variabler da registeret fortsatt er i en oppdateringsfase etter innføring av web-basert elektronisk løsning desember Variabler for basisinformasjon knyttet til diagnose og sykdomsklassifisering er god ( %). Behandlingsoppdatering er betydelig svakere (ca 60%), men dette er beregnet for hele populasjonen, inkludert også pasienter uten aktiv behandling. Kompletthet av data for pasienter under aktiv behandling er derfor betydelig bedre. Andel med oppdatert funksjonsskår etter er fortsatt lav men likevel ca. 10 % bedring fra

85 Kapittel 6 Fagutvikling og klinisk kvalitetsforbedring 6.1 Pasientgruppe som omfattes av registeret Registeret inkluderer: Alle pasienter med multippel sklerose ICD-10 diagnosekode G Registerets spesifikke kvalitetsindikatorer Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har definert følgende spesifikke kvalitetsmål knyttet til diagnostikk og behandling av MS. Listen er under revisjon i referansegruppen. Registeret arbeider sammen med fagrådet for å spesifisere kvalitetsindikatorer med tilhørende grenser for måloppnåelse. Dette arbeidet er ikke ferdigstilte enda, og det vurderes også samordning med kvalitetsindikatorer som brukes /vurderes i søsterregistrene i Danmark og Sverige. Indikatorene i listen under er derfor bare en oversikt over de foreløpige kvalitetsindikatorene som vurderes. Grenser for gradert måloppnåelse er også under vurdering særlig i forhold til resultat-indikatorene knyttet til forventede behandlingseffekter. Struktur og prosessmål Tid fra sykdomsdebut til diagnose. Tid fra diagnose til beslutning om behandling. Andel MS-pasienter som mottar sykdomsmodifiserende behandling (behandlingsfrekvens). Andel MS-pasienter som har gjennomgått MR kontroller etter nasjonal faglig retningslinje siste år. Andel MS-pasienter med oppdatert funksjonsskår (EDSS) siste år. Andel MS-pasienter med oppdatert attakkstatus siste år. Andel MS-pasienter med registrering av pasientrapporterte resultatmål. Resultatmål Andel MS-pasienter med attakkpreget MS uten attakker siste år Andel MS-pasienter uten progresjon av funksjonssvikt siste år 47

86 Andel MS-pasienter uten nye MR lesjoner siste år Andel MS-pasienter som mottar sykdomsmodifiserende behandling som opplever alvorlige bivirkninger til behandlingen. Resultater fra pasientrapporterte resultatmål (MSIS-29, EQ5D eller RAND-12). Resultater fra rapportert pasienttilfredshet (Pasienttilfredshet-spørreskjema). Antall MS-pasienter som dør per år (mortalitet). 6.3 Pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål (PROM og PREM) Norsk MS-Register og Biobank har fått tildelt prosjektmidler for utvikling av web-basert PROM og PREM rapportering. Prosjektet drives av Fagsenteret for Kvalitetsregistre i Helse Vest /Helse Bergen, Fagsenter for pasientrapporterte data, Helse Bergen, IKT Helse Bergen i samarbeid med Helse Midt-Norge IT (HEMIT) for implementering i MRS-løsning. Løsningen er under utvikling og settes i drift i løpet av PROM data vil bli innhentet ved hjelp av spørreskjemaene: Multiple Sclerosis Impact Scale-29 (MSIS-29) EuroQol 5D (EQ-5D) og/eller RAND-12 (avhengig av avtaler om bruk) 6.4 Sosiale og demografiske ulikheter i helse Det er ikke gjort analyser av sosiale ulikheter. Det er gjort analyser av demografiske variabler knyttet til kjønn, samt analyser av geografiske forskjeller på tilgjengelighet av behandling (Figur 5). 6.5 Bidrag til utvikling av nasjonale retningslinjer, nasjonale kvalitetsindikatorer o.l. Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank er lokalisert til Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose, og har gjennom dette ledet arbeidet med etablering av Nasjonal faglig retningslinje for diagnostikk og behandling av MS. I tillegg tilbys (nasjonal funksjon) analyser for bestemmelse av nøytraliserende antistoffer mot sykdomsmodulerende natalizumab. I dette arbeidet defineres også kvalitetsmål for behandling både prosessindikatorer som andel pasienter i behandling, men også resultatindikatorer som evaluerer effekt av behandling. 48

87 6.6 Etterlevelse av nasjonale retningslinjer Flere variabler er knyttet til nasjonale faglige retningslinjer for diagnostikk og behandling av MS. Flere av disser er analysert i aktuelle årsrapport, og retningslinjer for diagnostikk og tidlig oppstart av sykdomsmodulerende behandling etterfølges. Utvikling av sekundær progressiv MS er også inkludert. 6.7 Identifisering av kliniske forbedringsområder Tid til behandlingsstart Som beskrevet i tidligere årsrapporter har registeret et stort fokus på tidlig oppstart av sykdomsmodulerende behandling. Et lokalt registerprosjekt var omtalt i 2014, og registeret har fokusert på dette videre. Sykdomsmodulerende behandling har vist best effekt i tidlig fase av sykdommen, og derfor har registeret fokusert på tidlig behandling, men dette krever også tidlig diagnose. Dette ser vi nå effekt av, og analyser viser trend mot tidlig diagnosestilling og tidligere oppstart av behandling. Registeret ønsker videre fokus og forbedring på dette området og har fått støtte til å sette i gang et fokusert kvalitetsforbedringsprosjekt (se pkt. 6.8) med formål om å redusere tid til oppstart av behandling og at denne tiden skal være uavhengig av bosted Tilgjengelighet av sykdomsmodulerende behandling Registeret har også over flere år hatt stort fokus på tilgjengelighet av sykdomsmodulerende behandling. Andelen av pasienter som har nytte av slik behandling estimeres nå til om lag 60 % (pasienter med fortsatt betennelsesaktivitet i sykdommen). Tidligere år har andelen på nasjonalt nivå gradvis steget fra 37 % (2012) til 46 % (2015). Spredningen har imidlertid vært stor fra 30 til over 50 %. Vi ser at tilsvarende tall i år er 53 %, med spredning fra 40 til 62 % (Figur 33). Ved ytterligere økning av dekningsgrad og kompletthet av behandlingsdata vil registeret kunne gi mer detaljerte analyser over hvorfor det er slike forskjeller. Figur 33. Andel pasienter som mottok sykdomsmodulerende MS-behandling (behandlingsfrekvens) i perioden (NPR-estimater) 49

88 6.8 Tiltak for klinisk kvalitetsforbedring initiert av registeret Tidlig diagnosestilling og tidlig oppstart av behandling gir best effekt av behandlingstiltakene. Dette er viktig for å redusere omfanget av permanent funksjonsnedsettelse for pasientene. Resultater fra Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank viser at det er relativt store forskjeller i tiden fra diagnosen er satt til oppstart av sykdomsmodifiserende behandling (se Figur 21). Pilotregistreringer ved Haukeland universitetssjukehus avdekket lang tid fra diagnose til oppstart av behandling for perioden Det ble da fokusert på problemstillingen i internundervisning og oppdaterte rutiner ved avdelingen. Ved ny kartlegging for perioden viste en klar forbedring med redusert tid fra diagnose til oppstart av behandling (Figur 34). Hele 52 % startet behandling i løpet av den første måneden og 88 % innen 3 måneder, sammen liknet med henholdsvis 20 % og 60 % for perioden (Figur34). Senere registrering har vist ytterligere forbedring i 2015 Figur 34. Intervall fra tidspunkt for diagnose til oppstart av sykdomsmodulerende behandling ved attakkpreget MS (RRMS) Det er derfor et stort forbedringspotensial ved å redusere denne forsinkelsen. Registeret har derfor mottatt støtte fra Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre for å gjennomføre et prosjekt med fokus på denne problemstillingen. Målet med kvalitetsforbedringsprosjektet er at pasienter med MS skal oppleve lik praksis for tidlig for oppstart av behandling uavhengig av bosted i landet. Målsetningen er at minst 75 prosent av pasienter med ny diagnostisert MS i Norge skal ha fått oppstart av sykdomsmodifiserende behandling i løpet av første måneden etter at diagnosen er stilt. Innen 3 måneder skal tilsvarende tall være minst 90 prosent. Ved bruk av Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank vil vi kunne evaluere om vi har oppnådd målsetningen med dette kvalitetsforbedringsprosjektet. 50

89 Som ledd i prosjektet vil også en av prosjektdeltakerne fra høsten 2017 starte utdanningen «Førbättringsarbete med stød av kvalitetsregister» (15 studiepoeng) i regi av QRC Coachingakademi ved Uppdragsutbildning Karolinska Institutet i Stockholm. 6.9 Evaluering av tiltak for klinisk kvalitetsforbedring (endret praksis) Tidlig diagnosestilling og tidlig oppstart av behandling, se punkt 6.7. og 6.8 over Pasientsikkerhet Norsk MS-register og Biobank registrerer bivirkninger og komplikasjoner av sykdomsmodulerende behandling som får konsekvenser for behandlingen, som eksempelvis oppstart av behandlingstiltak for demping av bivirkninger, dosereduksjon, behandlingspause og bytte og/eller seponering av behandling. Det er ikke rapportert om livstruende hendelser/bivirkninger frem til rapporteringstidspunkt. Ellers er datagrunnlaget for bivirkninger foreløpig ufullstendige og ingen analyser rapporteres for

90 Kapittel 7 Formidling av resultater 7.1 Resultater tilbake til deltakende fagmiljø Tilbake-rapportering til deltakende avdelinger og kontaktpersoner er nå mulig å gjøre forløpende gjennom web-basert MRS-webløsning. I registeret har den enkelte rapporterende avdeling tilgang på egne data, og det ligger en enkel statistikk-pakke for rapportering av sentrale parametere. I tillegg presenteres data gjennom regelmessige møter i fagrådet (2 ganger per år) og ved årsmøtet i Norsk Nevrologisk forening, og på egne registerseminar og fagmøter. Med økende datamengde med muligheter for longitudinelle analyser av en større pasientpopulasjon kan det bli aktuelt med nyhetsbrev opptil 2 ganger per år. 7.2 Resultater til administrasjon og ledelse Tilbake-rapportering gjøres gjennom årsrapport og via kontaktpersoner til egen avdeling med administrasjon og ledelse. 7.3 Resultater til pasienter Statusrapport for Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank kommuniseres regelmessig til MS-forbundet, som også deltar på regelmessige møter i fagrådet (2 ganger per år). Ved etablering av PROM/PREM-løsning planlegges en web-basert løsning hvor pasienten får lesetilgang til utvalgte registerdata. 7.4 Publisering av resultater på institusjonsnivå Offentliggjøring av resultater på institusjonsnivå gjøres foreløpig på utvalgte kvalitetsindikatorer. Ved økende dekningsgrad og bedre kompletthet av data vil tilsvarende gjøres for økende antall kvalitetsindikatorer. Det gis også en årlig statusrapport (muntlig presentasjon) på årsmøte i Norsk Nevrologisk Forening og ved egne registerseminar. 52

91 Kapittel 8 Samarbeid og forskning 8.1 Samarbeid med andre helse- og kvalitetsregistre 8.1 Samarbeid med andre helse- og kvalitetsregistre Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har etablert et løpende samarbeid i utviklingen av Norsk Parkinson Register og Biobank. Vi har også et samarbeid med Norsk Medisinsk Kvalitetsregister for Biologiske Legemidler (NOKBIL), men videre utvikling av dette registeret avventes. Utover dette har registeret flere gjennomførte og planlagte prosjekter med koblinger til andre registre som Norsk Pasientregister, Medisinsk Fødselsregister, Dødsårsaksregisteret, register i Vernepliktsverket (sesjonsdata) og Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. MS-Registeret er aktiv deltaker i EUReMS som er et initiativ for utvikling av en EUfinansiert plattform for MS-registre i Europa, for stimulering til etablering av MS-registre i alle europeiske land og for harmonisering av data-innsamling med mulighet for kobling i samarbeidsprosjekter. Registeret er aktiv samarbeidspartner eller har avgitt data og biologisk materiale i en rekke nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter, særlig for studier av genetiske og miljømessige risikofaktorer. Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har samarbeidprosjekt med MS-registre i Finland, Sverige, Danmark, Belgia, Nederland, Frankrike, Tsjekkia og Italia for analyse av bivirkninger av MS-behandling og risiko for fosterskade ved eksponering før graviditeter. 8.2 Vitenskapelige arbeider Data og biologisk materiale har inngått eller inngår i >15 PhD-prosjekt, og en rekke vitenskapelige publikasjoner basert på data og/eller biologisk materiale fra Norsk MSregister og Biobank er publisert. Etter søknad våren 2017 har følgende prosjekter fått tilgang på data og/eller biobankmateriale: Risikofaktorer for utvikling av amyotrofisk lateral sklerose og multippel sklerose Early environmental factors and development of MS: The role of delivery mode and breastfeeding Svangerskap og fødsel hos kvinner med multippel sklerose 53

92 Pregnancy outcomes in MS populations exposed to interferon-beta a register-based study in Nordic countries Epidemiologiske studier siden 2014: Lunde HMB, Assmus J, Myhr KM, Bø L, Grytten N. Survival and cause of death in multiple sclerosis: a 60-year longitudinal population study. J Neurol Neurosurg Psychiatry Aug;88(8): doi: /jnnp Epub 2017 Apr 1. PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC Cortese M, Riise T, Bjørnevik K, Myhr KM; Multiple Sclerosis Conscript Service Database Study Group. Body size and physical exercise, and the risk of multiple sclerosis. Mult Scler Mar 1: doi: / [Epub ahead of print] PubMed PMID: Wesnes K, Myhr KM, Riise T, Cortese M, Pugliatti M, Boström I, Landtblom AM, Wolfson C, Bjørnevik K. Physical activity is associated with a decreased multiple sclerosis risk: The EnvIMS study. Mult Scler Feb 1: doi: / [Epub ahead of print] PubMed PMID: Grytten N, Skår AB, Aarseth JH, Assmus J, Farbu E, Lode K, Nyland HI, Smedal T, Myhr KM. The influence of coping styles on long-term employment in multiple sclerosis: A prospective study. Mult Scler Jun;23(7): doi: / Epub 2016 Sep 6. PubMed PMID: Cortese M, Riise T, Bjørnevik K, Bhan A, Farbu E, Grytten N, Hogenesch I, Midgard R, Smith Simonsen C, Telstad W, Ascherio A, Myhr KM. Preclinical disease activity in multiple sclerosis: A prospective study of cognitive performance prior to first symptom. Ann Neurol Oct;80(4): doi: /ana PubMed PMID: Bjørnevik K, Riise T, Benjaminsen E, Celius EG, Dahl OP, Kampman MT, Løken-Amsrud KI, Midgard R, Myhr KM, Torkildsen Ø, Vatne A, Grytten N. Level of education and multiple sclerosis risk over a 50-year period: Registrybased sibling study. Mult Scler Feb;23(2): doi: / Epub 2016 Jul 11. PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC Goulden R, Riise T, Myhr KM, Pugliatti M, Wolfson C. Does low socioeconomic status in early life protect against multiple sclerosis? A multinational, case-control study. Eur J Neurol Jan;23(1): doi: /ene Epub 2015 Oct 16. PubMed PMID: Bjørnevik K, Riise T, Bostrom I, Casetta L, Cortese M, Granieri E, Holmøy T, Kampman MT, Landtblom AM, Magalhaes S, Pugliatti M, Wolfson C, Myhr KM. Negative interaction between smoking and EBV in the risk of multiple sclerosis: The EnvIMS study. Mult Scler Sep 23. pii: [Epub ahead of print] PubMed PMID: Cortese M, Riise T, Bjørnevik K, Bhan A, Farbu E, Grytten N, Hogenesch I, Midgard R, Smith Simonsen C, Telstad W, Ascherio A, Myhr KM. Pre-clinical disease activity in multiple sclerosis- a prospective study on cognitive performance prior to first symptom. Ann Neurol Aug 23. doi: /ana [Epub ahead of print] PubMed PMID: Bjørnevik K, Riise T, Benjaminsen E, Celius EG, Dahl OP, Kampman MT, Løken-Amsrud KI, Midgard R, Myhr KM, Torkildsen Ø, Vatne A, Grytten N. Level of education and multiple sclerosis risk over a 50-year period: Registrybased sibling study. Mult Scler May 5. pii: [Epub ahead of print] PubMed PMID:

93 Grytten N, Torkildsen Ø, Myhr KM. Time trends in the incidence and prevalence of multiple sclerosis in Norway during eight decades. Acta Neurol Scand. 2015;132(199): doi: /ane Review. PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC Bjørnevik K, Riise T, Cortese M, Holmøy T, Kampman MT, Magalhaes S, Myhr KM, Wolfson C, Pugliatti M. Level of education and multiple sclerosis risk after adjustment for known risk factors: The EnvIMS study. Mult Scler May 26. pii: [Epub ahead of print] PubMed PMID: Magalhaes S, Pugliatti M, Casetta I, Drulovic J, Granieri E, Holmøy T, Kampman MT, Landtblom AM, Lauer K, Myhr KM, Parpinel M, Pekmezovic T, Riise T, Wolfson D, Zhu B, Wolfson C. The EnvIMS Study: Design and Methodology of an International Case-Control Study of Environmental Risk Factors in Multiple Sclerosis. Neuroepidemiology. 2015;44(3): doi: / Epub 2015 May 7. PubMed PMID: Cortese M, Riise T, Bjørnevik K, Holmøy T, Kampman MT, Magalhaes S, Pugliatti M, Wolfson C, Myhr KM. Timing of use of cod liver oil, a vitamin D source, and multiple sclerosis risk: The EnvIMS study. Mult Scler May 6. pii: [Epub ahead of print] PubMed PMID: Ragnedda G, Leoni S, Parpinel M, Casetta I, Riise T, Myhr KM, Wolfson C, Pugliatti M. Reduced duration of breastfeeding is associated with a higher risk of multiple sclerosis in both Italian and Norwegian adult males: the EnvIMS study. J Neurol Mar 21. [Epub ahead of print] PubMed PMID: Torkildsen O, Aarseth J, Benjaminsen E, Celius E, Holmøy T, Kampman MT, Løken-Amsrud K, Midgard R, Myhr KM, Riise T, Grytten N. Month of birth and risk of multiple sclerosis: confounding and adjustments. Ann Clin Transl Neurol Feb;1(2): doi: /acn3.37. Epub 2014 Feb 4. PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC Wesnes K, Riise T, Casetta I, Drulovic J, Granieri E, Holmøy T, Kampman MT, Landtblom AM, Lauer K, Lossius A, Magalhaes S, Pekmezovic T, Bjørnevik K, Wolfson C, Pugliatti M, Myhr KM. Body size and the risk of multiple sclerosis in Norway and Italy: The EnvIMS study. Mult Scler Apr;21(4): doi: / Epub 2014 Sep 2. PubMed PMID: Bøe Lunde HM, Telstad W, Grytten N, Kyte L, Aarseth J, Myhr KM, Bø L. Employment among patients with multiple sclerosis-a population study. PLoS One Jul 23;9(7):e doi: /journal.pone ecollection PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC Grytten N, Aarseth JH, Lunde HM, Myhr KM. A 60-year follow-up of the incidence and prevalence of multiple sclerosis in Hordaland County, Western Norway. J Neurol Neurosurg Psychiatry Feb 24. pii: jnnp doi: /jnnp [Epub ahead of print] PubMed PMID: Berg-Hansen P, Moen SM, Harbo HF, Celius EG. High prevalence and no latitude gradient of multiple sclerosis in Norway. Mult Scler Nov;20(13): doi: / Epub 2014 Mar 6. PubMed PMID: Bjørnevik K, Riise T, Casetta I, Drulovic J, Granieri E, Holmøy T, Kampman MT, Landtblom AM, Lauer K, Lossius A, Magalhaes S, Myhr KM, Pekmezovic T, Wesnes K, Wolfson C, Pugliatti M. Sun exposure and multiple sclerosis risk in Norway and Italy: The EnvIMS study. Mult Scler Jan 10;20(8): [Epub ahead of print] PubMed PMID: Lossius A, Riise T, Pugliatti M, Bjørnevik K, Casetta I, Drulovic J, Granieri E, Kampman MT, Landtblom AM, Lauer K, Magalhaes S, Myhr KM, Pekmezovic T, Wesnes K, Wolfson C, Holmøy T. Season of infectious mononucleosis 55

94 and risk of multiple sclerosis at different latitudes; the EnvIMS Study. Mult Scler May;20(6): doi: / Epub 2013 Sep 26. PubMed PMID: Genetiske studier siden 2014: Sigurgeir Olafsson, Pernilla Stridh, Steffan Daniël Bos, Andres Ingason,..Elisabeth G. Celius, Kjell-Morten Myhr26,27, Hanne F. Harbo et al. Fourteen sequence variants that associate with multiple sclerosis discovered by meta-analysis informed by genetic correlations MPJ Genomic Medicine (2017) 2:24 ; doi: /s Keshari PK, Harbo HF, Myhr KM, Aarseth JH, Bos SD, Berge T. Allelic imbalance of multiple sclerosis susceptibility genes IKZF3 and IQGAP1 in human peripheral blood. BMC Genet Apr 14;17:59. doi: /s PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC International Multiple Sclerosis Genetics Consortium; International IBD Genetics Consortium (IIBDGC); International IBD Genetics Consortium IIBDGC. Class II HLA interactions modulate genetic risk for multiple sclerosis. Nat Genet. 2015;47: doi: /ng Epub 2015 Sep 7. PubMed PMID: Goris A, Pauwels I, Gustavsen MW, van Son B, Hilven K, Bos SD, Celius EG, Berg-Hansen P, Aarseth J, Myhr KM, Harbo HF. Genetic variants are major determinants of CSF antibody levels in multiple sclerosis. Brain Mar;138(Pt 3): doi: /brain/awu405. Epub 2015 Jan 22. PubMed PMID: Sundal C, Baker M, Karrenbauer V, Gustavsen M, Bedri S, Glaser A, Myhr KM, Haugarvoll K, Zetterberg H, Harbo H, Kockum I, Hillert J, Wszolek Z, Rademakers R, Andersen O. Hereditary diffuse leukoencephalopathy with spheroids with phenotype of primary progressive multiple sclerosis. Eur J Neurol Feb;22(2): doi: /ene Epub 2014 Oct 13. PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC Westerlind H, Imrell K, Ramanujam R, Myhr KM, Celius EG, Harbo HF, Oturai AB, Hamsten A, Alfredsson L, Olsson T, Kockum I, Koski T, Hillert J. Identity-by-descent mapping in a Scandinavian multiple sclerosis cohort. Eur J Hum Genet May;23(5): doi: /ejhg Epub 2014 Aug 27. PubMed PMID: Gustavsen MW, Viken MK, Celius EG, Berge T, Mero IL, Berg-Hansen P, Aarseth JH, Myhr KM, Søndergaard HB, Sellebjerg F, Oturai AB, Hillert J, Alfredsson L, Olsson T, Kockum I, Lie BA, Harbo HF. Oligoclonal band phenotypes in MS differ in their HLA class II association, while specific KIR ligands at HLA class I show association to MS in general. J Neuroimmunol Sep 15;274(1-2): doi: /j.jneuroim Epub 2014 Jul 6. PubMed PMID: Omtale/ Norsk MS-register og biobank i vitenskapelige tidsskrifter siden 2014: Myhr KM, Grytten N, Torkildsen Ø, Wergeland S, Bø L, Aarseth JH. The Norwegian Multiple Sclerosis Registry and Biobank. Acta Neurol Scand Suppl. 2015;132(199):24-8. doi: /ane PubMed PMID: Flachenecker P, Buckow K, Pugliatti M, Kes VB, Battaglia MA, Boyko A, Confavreux C, Ellenberger D, Eskic D, Ford D, Friede T, Fuge J, Glaser A, Hillert J, Holloway E, Ioannidou E, Kappos L, Kasilingam E, Koch-Henriksen N, Kuhle J, Lepore V, Middleton R, Myhr KM, Orologas A, Otero S, Pitschnau-Michel D, Rienhoff O, Sastre-Garriga J, Schyns-Liharska T, Sutovic D, Thalheim C, Trojano M, Vlasov YV, Yaldizli O; EUReMS Consortium. Multiple sclerosis registries in Europe - results of a systematic survey. Mult Scler Oct;20(11): doi: / Epub 2014 Apr 28. PubMed PMID:

95 Del II Plan for forbedringstiltak 57

96 Kapittel 9 Forbedringstiltak Gjennomførte tiltak inneværende rapporteringsår. Registeret har hatt økning av dekningsgrad og kompletthet av nøkkelparametere som hovedformål i forbedringstiltakene for inneværende rapporteringsår. Dette arbeidet har hatt forskjellige innfallsvinkler som omtales under. Datafangst - forbedring av metoder for fangst av data MRS som funksjonelt elektronisk registreringsverktøy er under kontinuerlig videreutvikling for bedre funksjonalitet og justeres etter tilbakemeldinger fra brukerne. Det er avholdt kurs i bruk av MRS, og gjennomført avdelingsbesøk og telefonkonferanser for motivering og veiledning til bruk av elektronisk registreringsverktøy. Metodisk kvalitet MRS som funksjonelt elektronisk registreringsverktøy videreutvikles for bedre kvalitetskontroll av data, samt for bedre å legge til rette for validering av registerdata ved hjelp av eksterne kilder. Nye registrerende enheter/avdelinger Registeret har arbeidet og arbeider videre for å rekruttere satellittenheter/poliklinikker knyttet til nevrologiske avdelinger for rapportering, særlig i Nordland, Nord-Trøndelag, og senest Finnmark. Fagutvikling og kvalitetsforbedring av tjenesten Registeret har fulgt opp prosjekt for tidlig diagnostikk og behandling, omtalt tidligere i aktuelle rapport (pkt ). Nye kvalitetsmål Registeret har fortsatt arbeidet med gjennomgang av kvalitetsindikatorer for prioritering og definering av måloppnåelse og vurderer inklusjon av nye variabler knyttet til graviditet og bruk av legemidler. Pasientrapporterte utfallsmål (PROM) og tilfredshet (PREM) inkluderes i registeret Registeret har fått tildelt prosjektmidler for utvikling av elektronisk løsning for web-basert registrering av pasientrapporterte resultater. Prosessen har dessverre gått sakte av flere årsaker. Registeret har vært avhengig av prioritering i køen til IKT Helse Bergen /Helse Vest og HEMIT samt at når arbeidet startet har ny funksjonalitet vært nødvendig å utvikle. Dette 58

97 var ikke forutsett men er påkrevd siden vi er et annet type register (kroniker) enn det PROMløsningen opprinnelig var utviklet for (engangshendelse). Registeret ønsker også etablering av web-basert lesetilgang for utvalgte deler av registeret og har jobbet for finansiering av dette. Bidrag til etablering av nasjonale retningslinjer eller nasjonale kvalitetsindikatorer Registeret har deltatt aktivt med lederskap i revisjon av Nasjonal faglig retningslinje for diagnostikk og behandling av MS, i regi av Helsedirektoratet. Formidling av resultater Rapportfunksjon elektronisk registreringsverktøy er forbedret slik at rapporterende enheter lettere kan generere egne rapporter. Registeret har arbeidet for etablering av lesetilgang for pasienter, men prosessen har imidlertid blitt forsinket i prosessen for utvikling av tekniske løsninger. Samarbeid og forskning Registeret har videreutviklet samarbeid med forskningsinstitutter i Finland og Frankrike for analyser av bivirkningsfrekvens av sykdomsmodulerende MS-medisiner og registrering av risiko for fosterskade ved bruk av MS-legemidler. Samarbeid med det danske MS-registeret er under planlegging. Registeret har i løpet av året vært involvert i, og pådriver for flere nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere og søker å utvikle dette videre. Planlagte tiltak for kommende rapporteringsår. Av analyser fremkommer det klart at kompletthet av data for inkluderte pasienter ikke er tilfredsstillende for en del sentrale variabler. Ett hovedfokus for kommende rapporteringsår vil derfor fortsatt være bedring av dette, særlig for behandlingsstatus, funksjonsskår og sykdomsaktivitet med attakker og MR. I tillegg vil registeret fortsatt ha fokus på økning av dekningsgraden. Registeret er fortsatt i en fase hvor gode rutiner for innsamling av data er det arbeidet som må prioriteres høyest. For å få gode data til kvalitetssikring og forskning må det samles data over lang tid på samme pasient. Dette betyr at registeret må være en del av den kliniske hverdagen ved nevrologiske avdelinger. En enkel måte å øke dekningsgraden og kompletthet på vil være å få mer effektiv innsamling av samtykker til registeret, spesielt på de pasientene som allerede har registrerte data i de lokale databasene. For at registeret skal være mer attraktivt å bruke, ønsker vi å gi mer fokuserte rapporter tilbake til avdelingene hvor innsamlede data kan bli brukt i klinisk praksis. Men dette krever også at dekningsgraden er høy. 59

98 I løpet av kort tid (uker) vil registeret kunne sende ut PROM til alle pasienter som har samtykket. Vi har allerede testet ut dette i testversjon av systemet og venter nå på at det skal bli implementert i produksjon. Verktøyet til PROM-løsningen utviklet av HEMIT vil også kunne videreutvikles til å kunne brukes til å vise de registrerte pasientene sin egen grafiske kurve med fremstilling av sin sykehistorie (se figur 31). Dette ønsker vi å jobbe med i kommende år og tror dette også vil kunne bedre dekningsgraden. Hvis pasienten etterspør bruk av registeret, vil bruken og motivasjonen til å registrere data øke. For å få et effektivt og nyttig registreringsverktøy må dette hele tiden oppdateres og småfeil rettes. Vi håper å få midler til en større gjennomgang av registeret med fokus på at vi nå forhåpentlig går over i en ny registreringsfase. Når retrospektiv oppdatering av registeret er fullført, vil det være viktig at data om pasientene oppdateres fortløpende i nåtid. Dette krever forbedring av nåtidsregistreringen i systemet. Vi vil også jobbe videre med å få en integrasjon mot elektronisk pasientjournal (EPJ). Her arbeides det også for at journalnotat generert av registeret skal kunne sendes automatisk til journal. I tillegg ønsker vi at registeret skal kunne startes fra EPJ. En slik forbedring vil trolig ha stor betydning for dekningsgrad og kompletthet av data. En utfordring for kronikerregistre som skal følge pasientene over lang tid er at pasientene flytter og at det dermed kommer data om samme pasient fra flere HF. Dette har vist seg å være svært vanskelig å håndtere, og gir mye ekstra arbeid både for klinikerne og registeret. Vi ønsker å jobbe med en løsning der dataene flytter med pasienten. PROM-løsningen er allerede på plass, men PREM har måttet vente siden den tekniske løsningen ikke gjør det mulig å sende PREM-svar direkte til sentralt register uten at det lagres en kopi i det lokale registeret. Det er ikke ønskelig at behandlende lege kan se data på individ-nivå og HEMIT arbeider med å løse dette problemet. Nasjonal kompetansetjeneste for MS og Norsk MS-register og Biobank har også søkt midler gjennom Extrastiftelsen til prosjektet «Nett-tjeneste for individtilpasset oppfølging av pasienter med multippel sklerose - en modell for andre kroniske tilstander». Prosjektet vil ta utgangspunkt i PROM/PREM-løsningen som er utviklet i registeret og videreutvikle denne. Målet er at pasienter skal få et digitalt verktøy der de kan melde om symptomer og bivirkninger av medisiner. På denne måten kan både pasient og behandler ha nytte av registeret. Tidligere omtalt kvalitetsforbedringsprosjekt (pkt. 6.8) med mål om å redusere tid til oppstart av behandling etter diagnose, blir et viktig prosjekt for registeret det kommende året. Ved bruk av kvalitetsforbedringsmetodikk, vil en fokusere på nødvendige endringer/tiltak i de ulike deltagende klinikkene med mål om å korte ned tid til oppstart av behandling. Effekten av endringene/tiltakene vil kunne måles ved hjelp av registeret. 60

99 Tilegnet kunnskap om kvalitetsforbedringsmetodikk i dette prosjektet vil kunne benyttes i fremtidige kvalitetsforbedringsprosjekter med utgangspunkt i registeret. Bergen 24. september 2017 Jan H Aarseth (sign) Statistiker/PhD, Daglig leder jan.harald.aarseth@helse-bergen.no Tlf.: Tori Smedal Fysioterapeut, PhD, Prosjektleder tori.smedal@helse-bergen.no Anne Britt Rundhovde Skår Spesialsykepleier, Msc, Prosjektleder anne.skar@helse-bergen.no Kjell-Morten Myhr Professor/Overlege Kjell-Morten.Myhr@uib.no 61

100 Del III Stadievurdering 62

101 Kapittel 10 Referanser til vurdering av stadium Tabell 10.1: Vurderingspunkter for stadium - Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank Nr Beskrivelse Kapittel Ja Nei Ikke aktuell Stadium 2 1 Er i drift og samler data fra HF i alle helseregioner 3, Presenterer resultater på nasjonalt nivå Har en konkret plan for gjennomføring av dekningsgradsanalyser Har en konkret plan for gjennomføring av analyser og løpende rapportering av resultater på sykehusnivå tilbake til deltakende enheter Har en oppdatert plan for videre utvikling av registeret , 7.2 Del II Stadium 3 6 Kan redegjøre for registerets datakvalitet Har beregnet dekningsgrad mot uavhengig datakilde 5.2, 5.3, Har dekningsgrad over 60 % Registrerende enheter kan få utlevert egne aggregerte og nasjonale resultater Presenterer deltakende enheters etterlevelse av de viktigste nasjonale retningslinjer der disse finnes 7.1,

102 11 Har identifisert kliniske forbedringsområder basert på analyser fra registeret Brukes til klinisk kvalitetsforbedringsarbeid 6.8, Resultater anvendes vitenskapelig Presenterer resultater for PROM/PREM 6.3 * *Pågående pilotering høsten Har en oppdatert plan for videre utvikling av registeret Del II Stadium Kan dokumentere registerets datakvalitet gjennom valideringsanalyser Presenterer oppdatert dekningsgradsanalyse hvert 2. år 5.6, , 5.3, Har dekningsgrad over 80 % Registrerende enheter har løpende (on-line) tilgang til 7.1 oppdaterte egne og nasjonale resultater Resultater fra registeret er tilpasset og tilgjengelig for pasienter Kunne dokumentere at registeret har ført til kvalitetsforbedring/endret klinisk praksis

103 NYHETSBREV - NOVEMBER 2017 NORSK MS REGISTER OG BIOBANK Vedlegg 2c VÅRT FØRSTE NYHETSBREV Registeret har som målsetning å lage et nyhetsbrev med informasjon om status for registrering ved deltakende avdelinger med oversikter over egne data. Dette for å inspirere til videre registrering og til økt bruk av lokale data. Vi arbeider fortsatt med å få på plass en «automatisert» rapportering av slike data, og i påvente av dette sender vi et felles nyhetsbrev med utdrag fra årsrapporten og omtale av noen andre aktuelle saker. Gleder oss spesielt til å invitere dere til nytt møte på Solstrand i april 2018, denne gangen i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for MS og MS-forbundet. Nyhetsbrevet sendes til registerkontakt-nevrologer og MS-sykepleiere ved alle nevrologiske avdelinger. Videresend gjerne til andre «MS-kollegaer» som dere mener vil ha interesse av dette. På- og av-melding til dette nyhetsbrevet kan gjøres ved å sende epost til msdata@helsebergen.no. Kvalitetsforbedringsprosjekt Register/kompetansetjeneste/MS-forbundet møte Pasientrapporterte data til registeret Årsrapport 2016

104 KVALITETSFORBEDRINGSPROSJEKT TID TIL BEHANDLING Sykdomsmodulerende behandling har vist best effekt i tidlig fase av sykdommen, og derfor har registeret fokus på tidlig behandling. Tidlig diagnosestilling og tidlig oppstart av behandling er viktig for å redusere omfanget av permanent funksjonsnedsettelse for pasientene. Tall fra registeret viser at det er relativt store forskjeller i intervallet fra tidspunkt for diagnose til oppstart av sykdomsmodulerende behandling. Dette har nok endret seg betydelig over tid, men det er fortsatt et stort forbedringspotensial ved å redusere denne forsinkelsen. Registeret har derfor søkt og mottatt kvalitetsforbedringsmidler fra Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre for å gjennomføre et prosjekt med fokus på denne problemstillingen. Målet med kvalitetsforbedringsprosjektet er at pasienter med MS skal møte lik praksis for tidlig oppstart av behandling uavhengig av bosted i landet. Målsetningen er at minst 75 prosent av pasientene med ny-diagnostisert MS skal ha fått avklart oppstart av sykdomsmodulerende behandling i løpet av første måneden etter diagnose. Innen 3 måneder skal tilsvarende tall være minst 90 prosent. Ved bruk av Norsk Multippel Sklerose Register & Biobank vil vi kunne evaluere om vi har oppnådd målsetningen med dette kvalitetsforbedringsprosjektet. Som ledd i prosjektet har også en av prosjektdeltakerne fra høsten 2017 startet utdanning i «Førbättringsarbete med stød av kvalitetsregister» i regi av QRC Coachingakademi ved Uppdragsutbildning Karolinska Institutet i Stockholm. Oppstart av forbedringsprosjektet er januar/februar 2018 og det vil inkludere ny-diagnostiserte pasienter i ca. ett år. Vi har fått støtte til å inkludere opptil 9 avdelinger i prosjektet. En avdeling fra hver helseregion (Haukeland universitetssjukehus, Drammen sykehus VVHF, Molde sjukehus og Universitetssykehuset Nord-Norge) var med på søknaden, og vi har som mål å inkludere en avdeling til fra hver region (2 fra Helse Sør-Øst). Alle avdelinger som registrerer i registeret vil få informasjon om prosjektet på det planlagte møtet på Solstrand (17-18 april). Alle inviteres også til et felles erfaringsmøte mot slutten av prosjektet. Deltagende avdelinger vil ha tre felles samlinger, hvor den første blir i forbindelse med møte på Solstrand i april. De blir også fulgt opp med besøk på avdelingene og elektroniske møter. Vi håper at vi får gode erfaringer fra deltagende sykehus som kan spres til alle som behandler personer med MS.

105 REGISTER/KOMPETANSETJENESTE/MS-FORBUNDET MØTE SOLSTRAND APRIL 2018 Vi fikk mange gode tilbakemeldinger etter Solstrandmøtet i april Hovedfokus var å diskutere mulige kvalitetsindikatorer vi ønsker å måle i registeret. Ut fra diskusjonen kom vi frem til følgende indikatorer som vi nå har som utgangspunkt (kan bli justeringer): Struktur og prosessmål Tid fra sykdomsdebut til diagnose. Tid fra diagnose til behandlingsstart. Andel MS-pasienter som mottar sykdomsmodulerende behandling (behandlingsfrekvens). Andel MS-pasienter som har gjennomgått magnetisk resonanstomografi (MR) kontroller etter nasjonal faglig retningslinje siste år. Andel MS-pasienter med oppdatert funksjonsskår (EDSS) siste år. Andel MS-pasienter med oppdatert attakkstatus siste år. Andel MS-pasienter med registrering av pasientrapporterte resultatmål. Resultatmål Andel pasienter med attakkpreget MS uten attakker siste år. Andel pasienter uten progresjon av funksjonssvikt siste år. Andel pasienter uten nye MR lesjoner siste år. Andel MS-pasienter som mottar sykdomsmodulerende behandling som opplever alvorlige bivirkninger av behandlingen. Resultater fra pasientrapporterte resultatmål (MSIS-29, og EQ5D eller RAND-12). Resultater fra rapportert pasienttilfredshet (Pasienttilfredshet-spørreskjema). Antall MS-pasienter som dør per år (mortalitet). Vi ser på det som viktig å ha et samlepunkt for diskusjon av MS-Registertema og MSproblemstillinger generelt. Registeret arrangerer derfor et nytt Register-møtet april Denne gangen blir det i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for MS og MSforbundet. Sett av datoene allerede nå, og mer detaljer om påmelding kommer over nyttår. Vi ønsker deltakelse fra leger, sykepleiere og andre personer som jobber med MS eller registeret fra alle avdelinger. Vi har foreløpig reservert 60 plasser for overnatting og det er mulig det vil sette noen begrensninger på antall deltagere fra hvert sykehus. I utgangspunktet er det plass til to deltagere fra hvert sykehus.

106 PASIENTRAPPORTERTE DATA TIL REGISTERET JURIDISKE FORSINKELSER For å kunne nærme seg målet om «Pasientens helsetjeneste» har registeret i lang tid arbeidet for å inkludere pasientrapporterte data (PROM). Behandling av MS-pasienter startes vanligvis opp like etter diagnose og er i prinsippet livslang. Effekt av behandling måles ved klinisk vurdering av attakker og fysisk funksjonsskår (EDSS) og ved magnetisk resonanstomografi (MR) av hjerne og ryggmarg. Det er imidlertid også viktig å evaluere behandlingseffekten i lys av selvrapportert livskvalitet fra pasientene. Vi har derfor som målsetning at både behandlerens og pasientens egenoppfatning av diagnostikk og oppfølging av behandlingstiltak registreres. Som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister har vi også krav om å registrere PROM data. Vi har, i samarbeid med Helse Midt-Norge IT (HEMIT), allerede utviklet en løsning for PROM som er klar til å ta i bruk. På grunn av juridiske uklarheter knyttet til innsamlingen er denne nå midlertidig stoppet. Vi har fått klarsignal for en foreslått endring, men det er enda uklart når den nye versjonen kan tas i bruk. Endringen innebærer at det er kun den sentrale databasen som kan inneholde PROM data. Det vil si at dere som brukere ikke kan se hva pasientene rapporterer. Dette er ikke ideelt siden PROM også vil kunne være viktig i lokal kvalitetsforbedring. Vi jobber videre med å finne løsninger på dette problemet. Dette har medført at vårt prosjekt med mål om at en registrert pasient kan logge seg inn på helsenorge.no og se sin egen «kurve» også er forsinket. Siden den tekniske løsningen for denne funksjonen bygger på PROM-løsningen, vil oppstart av dette prosjektet komme etter at PROM-løsningen er i drift.

107 ÅRSRAPPORT 2016 ØKT AKTIVITET MEN STOR VARIASJON Oktober er måneden for innlevering av årsrapport for alle Nasjonale kvalitetsregistre. Rapporten offentliggjøres i midten av november og blir tilgjengelig på vår nettside samt på nettstedet kvalitetsregistre.no. Vi var i år spente på status for registrerte pasienter (dekningsgrad). Vi har beregnet dette basert på tall fra Norsk Pasient Register (NPR) over fylkesvis antall pasienter per innbyggere (prevalens). Erfaringer fra Haukeland universitetssjukehus viser at opp i mot 10 % av G35 diagnoser ved diagnoseuttrekk fra ITavdelinger er feilkoding eller arbeidsdiagnoser som endres i oppfølgingen av pasientene. Vi har derfor justert NPR-tallene med fratrekk av 10%. Figuren over viser anslått prevalens, som til tross for denne justeringen viser høye DEKNINGSGRAD prevalenstall sammenlignet med kjente prevalensstudier. Tallene viser også noe variasjon mellom fylkene. Om dette er reelle forskjeller eller om det er grunnet en viss grad av registreringsskjevhet gjenstår å se. For å svare på dette trenger vi et fullstendig oppdatert MSregister som inneholder alle MS-diagnostiserte med kvalitetssikring i forhold til diagnosekriteriene. Basert på denne «NPR-prevalensen» har vi beregnet dekningsgrad i registeret, som totalt for hele landet nå beregnes til 71.8 %. Dette er en betydelig økning fra Variasjonen er imidlertid nokså stor fra 32 % til 100 %. Kartet til venstre viser måloppnåelse i forhold til dekningsgrad. Grønne fylker har en dekningsgrad på 80 % eller mer, gule har % dekning mens røde har under 60 %. Selv om MÅLOPPNÅELSE Høy ( 80 %) Middels (60-79 %) Lav (<60 %)

108 vi den siste tiden har sett en positiv utvikling i bruken av registeret, gjenstår en del arbeid før vi har en tilfredsstillende dekningsgrad for hele landet. Variasjon av behandlingsfrekvensen (antall behandlede pasienter/totalt antall pasienter) har vært mye diskutert. Nye tall (figur under) viser fortsatt variasjon i denne frekvensen, men med en klar bedring i forhold til tidligere år. Gjennomsnittet er nå på 52.7 %, varierende fra %. Basert på tverrsnittsstudier kan en anta at % av pasientene fortsatt er i en attakkpreget fase og vil ha nytte av behandling. Ved stadig bedre behandling, antar vi at vi vil holde flere pasienter i denne fasen (unngå SPMS-utvikling). Dette sammen med en trend mot forsøksvis behandling av pasienter med tilsynelatende progressiv sykdom kombinert med tegn til inflammasjon, tyder på at behandlingsfrekvensen nå bør være rundt 60 %. Registeret vil fokusere på tidlig diagnostikk og tidlig oppstart av behandling der det er indikasjon for dette. Sikre tall på behandlingsfrekvens, diagnosetid og tid fra diagnose til oppstart vil kreve et oppdatert register med nøyaktige angivelser av diagnosetidspunkt og behandlingsstart. Vi har påpekt i rapporten at tallene vi presenterer er usikre på grunn av varierende dekningsgrad, kompletthet og presisjon. Likevel finner vi det nå naturlig å gjøre en sammenligning mellom ulike fylker som inkluderer dekningsgrad, kompletthet, behandlingsfrekvens, tid til diagnose og tid til oppstart av behandling. En slik type analyse er også sterkt ønsket av servicemiljøet for kvalitetsregistrene. Figuren under viser fylkesvis status for MS-registeret på nevnte variabler. Grensen for de ulike nivåene er gitt og markert med grønn for «Høy», gul for «Middels» og rød for «Lav» måloppnåelse. I summeringen er «Lav» måloppnåelse gitt verdien 1, «Middels» 2 og «Høy» 3. De 5 indikatorene og summen av måloppnåelsene gir rangeringen. Fylker med lik måloppnåelse er sortert alfabetisk på fylkesnavn. Vi vet at flere fylker har satt i gang tiltak for å øke dekningsgraden og komplettheten og håper dette kan virke som en inspirasjon i arbeidet både med å øke innrapporteringen til registeret. Dette arbeidet vil også være viktig for evaluering og kvaliteten i oppfølgingen av MS-pasienter både nasjonalt og lokalt.

109 På Kvalitetsregistre.no ligger det informasjon om alle nasjonale kvalitetsregistre. Her finner dere en oppsummering av årsrapporten for MS-registeret samt link til årsrapporten. Denne vil også legges ut på vår nettside.