Årsrapport 2002 Del I: Forskningspolitisk og administrativ rapport Del II: Departementsvise rapporter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2002 Del I: Forskningspolitisk og administrativ rapport Del II: Departementsvise rapporter"

Transkript

1 Årsrapport 2002 Del I: Forskningspolitisk og administrativ rapport Del II: Departementsvise rapporter

2 Årsrapport Norges forskningsråd 2003 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Publikasjonen kan bestilles via internett: eller grønt nummer telefaks: Internett: X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: Trykk: Norges forskningsråd Opplag: 600 Oslo, april 2003 ISBN Del I-r02.doc 2

3 Forord Forskningsrådets årsrapport for 2002 gir en oversikt over hvordan bevilgningene er brukt og hvilke resultater som er oppnådd og ser dette i forhold til prioriteringene i Forskningsrådets budsjettforslag for 2002, samt andre forskningspolitiske dokumenter. Resultatene som omtales, vil i stor grad gjelde forskningsbevilgninger gitt tidligere år. Årsrapporten gir således ikke et fullgodt bilde av de samfunnsmessige effektene av bevilgningene. Årsrapporten for 2002 er bygd opp på samme måte som i fjor siden vi har fått positiv tilbakemelding fra departementene på tidligere rapporter. Også i år er det gitt eksempler på spennende forskningsresultater innenfor ulike områder. Disse gjør forhåpentligvis rapporten mer lesverdig og bør også kunne brukes av departementene i andre sammenhenger. Rapporteringen er sett i sammenheng med Forskningsrådets mål- og resultatstyringssystem. Mer utfyllende programomtaler og resultater finnes på Forskningsrådets nettsider. Del I Forskningspolitisk og administrativ rapport gir en samlet vurdering av hvordan bevilgningene er brukt i 2002 og oppnådde resultater i forhold til Forskningsrådets målsettinger og departementenes tildelinger. Del II Departementsvise rapporter beskriver hvordan tildelingene fra hvert enkelt departement i 2002 er brukt i forhold til St.prp. nr. 1 og tildelingsbrevene. Resultater knyttet til departementenes sektoransvar og særlige synergieffekter ved bruk av midler på tvers av departementene beskrives også. Instituttrapportene for 2002 bestående av en samlerapport og egne rapporter for de fire instituttgrupperingene er en del av årsrapporteringen og vil foreligge i juni. Forskningsrådet vil fortsette arbeidet med å forenkle og effektivisere årsrapporteringen i samarbeid med departementene. Opplegget for årsrapportering vil bli vurdert som del av omorganiseringen og departementenes arbeid med sektorstyring av forskningsmidlene. Forskningsrådets årsrapport for 2002 ble godkjent av Hovedstyret Oslo, april 2003 Christian Hambro Adm. direktør Kari Kveseth Direktør Strategi Terje Olav Moen Plan, budsjett og statistikk Del I-r02.doc 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL I: FORSKNINGSPOLITISK OG ADMINISTRATIV RAPPORT ÅRSRAPPORT SAMMENDRAG HOVEDPRIORITERINGER FORSKNINGSRÅDETS SATSINGER GRUNNFORSKNING OG ANVENDT FORSKNING GRUNNFORSKNING OG PRIORITERTE TEMAER NÆRINGSRETTET FORSKNING KVALITET OG EVALUERING REKRUTTERING INTERNASJONALISERING FONDET FOR FORSKNING OG NYSKAPING MÅLOPPNÅELSE EN FRAMTIDSRETTET FORSKNINGSPOLITIKK FORSKNING AV HØY KVALITET ØKT BRUK AV FORSKNINGENS RESULTATER ET GODT FORSKNINGSSYSTEM ET OFFENSIVT FORSKNINGSRÅD TVERRGÅENDE RESULTATOMRÅDER MILJØRELEVANT FORSKNING REGIONAL UTVIKLING LIKESTILLING SAMISK FORSKNING POLAR FORSKNING STRATEGI, INFORMASJON OG ADMINISTRASJON STRATEGISKE FELLESFUNKSJONER INFORMASJON ADMINISTRASJON REGNSKAP OG NØKKELTALL...46 DEL II: DEPARTEMENTSVISE RAPPORTER 1 UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTET NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET FISKERIDEPARTEMENTET LANDBRUKSDEPARTEMENTET MILJØVERNDEPARTEMENTET FONDET FOR FORSKNING OG NYSKAPING ARBEIDS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTET FINANSDEPARTEMENTET HELSEDEPARTEMENTET JUSTISDEPARTEMENTET KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET KIRKE- OG KULTURDEPARTEMENTET SAMFERDSELSDEPARTEMENTET SOSIALDEPARTEMENTET UTENRIKSDEPARTEMENTET..235 Vedlegg VEDLEGG 1: KONTAKTPERSONER PÅ TEMAER OG AKTIVITETER..243 VEDLEGG 2: OVERSIKT OVER AVSLUTTEDE PROGRAMMER I Del I-r02.doc 4

5 Årsrapport 2002 Del I: Forskningspolitisk og administrativ rapport Del I-r02.doc 5

6 1 Sammendrag Forskningsrådets årsrapport for 2002 gir en samlet framstilling av forskningsaktivitetene i fjor og viser hvordan budsjettforslaget for 2002 ble fulgt opp. Årsrapporten gir en tilbakemelding til departementene om bruken av bevilgningene i forhold til St.prp. nr 1 og tildelingsbrevene. Innholdet i rapporten er i stor grad definert av departementenes behov i henhold til krav til økonomirapportering. Årsrapporten for 2002 er bygd opp på samme måte som i fjor, men del I og del II er slått sammen. Årsrapporten gir en kvalitativ beskrivelse av måloppnåelse i forhold til Forskningsrådets målsystem. Videreutvikling av dette og strukturen i framtidige årsrapporter vil vurderes i forbindelse med Forskningsrådets omorganisering. Resultatet av UFDs prosjekt om departementenes sektorstyring og detaljeringsgraden i bevilgningene til Forskningsrådet vil også ha betydning for dette. Samlet budsjett for 2002 var mye mindre enn i budsjettforslaget og ikke tilstrekkelig for å følge opp opptrappingsplanen mot OECD-målet. Særlig var kuttet i næringsrettet forskning på 140 mill. kroner et stort tilbakeslag. Det gjorde at etterslepet i offentlige bevilgninger økte, noe som gir større vekstbehov fram til Nylig framlagt statistikk over næringslivets FoU i og veksten i offentlige forskningsbevilgninger i 2003 gjør at det fremdeles er mulig å nå gjennomsnittlig OECD-nivå innen Men det forutsetter at veksten i forskningsbudsjettene videreføres. Utvidelse av ordningen med skattefradrag for FoU i 2003 til å gjelde alle bedrifter (SkatteFUNN), vil forhåpentligvis bidra til å øke næringslivets forskningsinnsats ytterligere. Revidert budsjett for 2002 var på 3,7 mrd kroner, som er 259 mill. kroner mer enn i Samlet budsjettvekst i 2002-budsjettet var således på 7,6 prosent i forhold til 2001, mens budsjettforslaget anbefalte en økning på omlag 20 prosent. Forskningsrådet fulgte opp Forskningsmeldingens prioriteringer i 2002 ved at marin forskning og forskning innenfor medisin og helse fikk vekst. For øvrig var det noe økning innenfor skjæringsfeltet energi/miljø mens nedgang for IKT og grunnforskning utenfor temaene. Det er bekymringsfullt siden IKT-forskning omsettes raskt i anvendelser og grunnforskning generelt bygger ny kompetanse som grunnlag for framtidig verdiskaping. Avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping var i 2002 på 350 mill. kroner tilsvarende en økning på nesten 150 mill. kroner fra Det betyr at fondet nå utgjør en av de viktigste finansieringskildene til Forskningsrådet. I 2002 ble de første 13 sentrene for fremragende forskning opprettet med finansiering fra fondet, som ledd i satsingen på kvalitet i forskningen. Etableringen av sentrene fikk stor oppmerksomhet og ordningen ser ut til å bli vellykket. Forskningsrådet finansierte i 2002 totalt årsverk doktorstipendiater med en kvinneandel på 43 prosent i 2002, dvs omtrent samme antall som i fjor. 317 doktorgrader, hvorav 42 prosent kvinner, finansiert av Forskningsrådet ble avlagt. Det er en økning på nesten 50 (14 prosent)i forhold til Forskningsrådet vil vurdere hvordan gjennomføringstiden kan nedkortes og kvinneandelen økes ytterligere. 344 postdoktorstipendiater ble finansiert i 2002, som er en økning på 61. Mangfoldet av forskningsaktiviteter og -resultater basert på finansiering fra Forskningsrådet er nærmere beskrevet i de departementsvise rapportene i del II. Eksemplene på forskningsresultater i rapporten er resultat av flere års arbeid. I tillegg har programmene og forskningsinstitusjonene egne publikasjoner og nettsider som beskriver forskningsresultater. Del I-r02.doc 6

7 2 Hovedprioriteringer 2.1 Forskningsrådets satsinger 2002 Et viktig mål for Forskningsrådet i 2002 var å bidra til Stortingets mål om nå gjennomsnittlig OECD-nivå, målt som FoU andel av BNP. Denne målsettingen ble bare delvis innfridd. Hovedutfordringen i forhold til å realisere målet er å øke næringslivets FoU innsats. Statsbudsjettets innretning og omfang i 2002 var slik at dette isolert ikke ville bidra til økt FoU i næringslivet. Brukerstyrt forskning ble kuttet, ordningen for å gi incentiver til næringslivets FoU kjøp hadde kun et begrenset omfang og viktige næringsområder som petroleumsforskning hadde liten eller ingen vekst. Kuttet i næringsrettet forskning med totalt 140 mill. kroner for Forskningsrådet preget virksomheten i Hoveddelen av kuttet rammet brukerstyrt forskning. Dette er et viktig virkemiddel for å få til forskning i situasjoner hvor manglende tilgang på nettverk, manglende kompetanse og manglende vilje til å ta risiko gjør at forskning ikke blir utført. I og med at det her er et spleiselag mellom det offentlige og bedriftene, innebærer et kutt på 100 mill. kroner at forskning med et totalt omfang på 300 mill. kroner ikke ble gjennomført i Det ble likevel etablert ordninger i 2002 som over tid vil utløse mer FoU-finansiering fra næringslivet. Viktigst i denne sammenheng var omgjøringen av FUNN-ordningen til SkatteFUNN i 2002, og at det i behandlingen av Statsbudsjettet for 2003 ble vedtatt at ordningen skulle omfatte samtlige virksomheter og ikke bare mindre foretak. Overgangsproblemene fra FUNN til SkatteFUNN skapte likevel en god del frustrasjon og forvirring. FUNN ble avsluttet i 2001, og meningen var at denne skulle avløses av SkatteFUNN. EU-godkjenningen av SkatteFUNN tok imidlertid mer enn et halvt år, noe som skapte mye irritasjon i bedrifter og bransjeorganisasjoner. Det ble fryktet at denne reaksjonen kunne gå utover bruken av ordningen. Men når ordningen så kom i gang, ble det en suksess over all forventning. Det faktiske prosjektvolum ble doblet i forhold til anslått volum for ordningen fra Finansdepartementet. Totalt antall søknader i 2002 var 3089, og totalt prosjektvolum kom opp i 5 mrd. kroner. Forskningsmiljøene ved universitetene og høyskolene fikk en etterlengtet budsjettvekst i Samtidig ble det etablert en ny finansieringsmodell hvor intensjonen er å belønne kvalitet i forskning og underbygge institusjonenes strategier for forskning. De strategiske forskningsmidlene til høyskolene kanaliseres gjennom Forskningsrådet, mens universitetene og de vitenskapelige høyskolene får sine strategimidler direkte fra UFD. Forskningsrådets foreslåtte budsjettvekst for 2002 på 20 prosent var i hovedsak konsentrert om de tematiske satsingene og grunnforskning utenfor temaene. Den faktiske økningen for 2002 i forhold til 2001 var på 8 prosent. Dette ga små muligheter for å følge opp de tematiske satsingene, og Forskningsrådet er den viktigste kanalen for å finansiere disse. De temaområdene som ble gitt vekst var marin forskning og forskning innenfor medisin og helse. Det var mindre endringer for de andre temasatsingene: En viss økning for miljø/ energi og nedgang for IKT og grunnforskning utenfor temasatsingene. For forskningsinstituttene var 2002 et vanskelig år. Bortsett fra forskningsinstituttene som finansieres av UFD var det stillstand i basisbevilgningene til forskningsinstituttene. Ved at det ble gjort et kutt i bevilgningen til brukerstyrt forskning, ble også rammebetingelsene for forskningsinstituttene vesentlig endret. Særlig de teknisk-industrielle instituttene deltar aktivt Del I-r02.doc 7

8 sammen med bedrifter i utforming av prosjektplaner og gjennomføring av prosjekter som delfinansieres av Forskningsrådet på denne måten. I tillegg har markedet for oppdragsforskning blitt betydelig redusert i Fagevalueringene har påpekt at det er svak kvalitet innenfor enkelte forskningsmiljøer. Det var derfor gledelig at søknadene til å komme med i ordningen Sentre for fremragende forskning viste at mange forskningsmiljøer er i stand til å samles for å skape kvalitativt gode forskergrupper. I 2002 ble det utpekt 13 sentre som alle holder høy internasjonal standard på sine forskningsfelt. Det er resultat av strategiprosesser i forskermiljøene for å samle ressurser om interessante, krevende fagfelt hvor det er mulig å etablere fremragende forskningsmiljøer. Sentrene bærer også preg av å være forankret innenfor den internasjonale forskningsfronten, og har alle innslag av ressurser og forskere fra andre land. Prosessen knyttet til utvelgelsen har vært omfattende, for å sikre at beslutningen om utpeking av sentrene hadde utgangspunkt i faglige, uavhengige vurderinger. Fagevalueringene har også påpekt at ressursene er for spredt og at det er for lite samarbeid på tvers av forskningsinstitusjonene. Den nasjonale satsingen på funksjonell genomforskning viser likevel at det er mulig få til felles løft på tvers av forskningsinstusjonene. Forutsetningen er at det, som med FUGE, skal gjøres et viktig og krevende arbeid, slik at gjennomføring forutsetter samarbeid om felles utfordringer. FUGE fordelte midler for 2002 til utvikling av teknologiplattformer, forskergrupper, postdoktorstipend, regionale nettverk og til forskning om etiske og miljømessige konsekvenser av funksjonell genomforskning. Norsk forskning er mer internasjonalt orientert enn noensinne. En viktig grunn til dette er deltagelse i EUs rammeprogrammer. Forskningsrådet gjør en betydelig innsats, gjennom blant annet EU-Forskningsinfo, for å legge til rette for norsk deltagelse i rammeprogrammene. I 2002 ble EUs 5. rammeprogram avsluttet, og Forskningsrådet var aktivt med i arbeidet for å planlegge starten på det neste rammeprogrammet. Mens det 5. rammeprogrammet hadde et totalbudsjett på 15 mrd. euro er EUs 6. rammeprogram på 17,3 mrd. euro. Erfaringene fra det 5. rammeprogrammet gjør at vi også er bedre informert om hva som skal til for at vi nå skal få fullt utbytte av våre investeringer i form av kontingentinnbetaling til rammeprogrammene. Blant annet har krav til egenfinansiering fra institusjonene virket avskrekkende i forhold til norsk deltagelse i rammeprogrammet. For å bøte på dette har Forskningsrådet foreslått at det avsettes midler til dekning av nødvendig egenfinansiering for store prosjekter som godkjennes i EUs 6. rammeprogram. Tabell 2.1.1: Revidert budsjett 2001 og kroner og differanse i prosent. Revidert Revidert budsjett budsjett Differanse i prosent IKT % Marin % Medisin og helse % Miljø og energi % Grunnforskning utenfor temaene % Innovasjon/annet 1) % Totalt % 1) Inkluderer næringsrettet forskning og forvaltningsoppdrag. Del I-r02.doc 8

9 2.2 Grunnforskning og anvendt forskning Det er et stort mangfold av forskingsaktiviteter som finansieres av Forskningsrådet. Noe av forskningen har en nær tilknytning til innovasjon og næringsutvikling, mens andre deler av forskningen har et langsiktig perspektiv hvor en mulig anvendelse av forskningsresultatene er usikker og ligger fram i tid. I kapittel 6 er det redegjort nærmere for fordelingen av midler fra Forskningsrådet. Det som kommer klart fram er at Forskningsrådet er en viktig aktør for finansieringen av grunnleggende forskning. For mer anvendt forskning er Forskningsrådet et viktig supplement på områder hvor næringslivet ikke satser av hensyn til risiko eller mangel på lønnsomhet på kort sikt. I tillegg til å være knyttet til næringslivets behov, er dette forskning som også ivaretar mer samfunnsmessige behov og behovet politiske myndigheter og forvaltning har for kunnskap innenfor konkrete kunnskapsfelt. Figur 2.2.1: Fordeling av midler på forskningsart Prosent. Utviklingsarbeid 1 % Anvendt forskning 41 % Annet 11 % Grunnforskning (fri og strategisk) 47 % 2.3 Grunnforskning og prioriterte temaer Grunnforskning Grunnforskning har som mål å vinne ny kunnskap, innsikt og forståelse innenfor og i møtet mellom fagdisiplinene. Grunnforskningen er av stor betydning for annen forskningsvirksomhet. En god bredde og høy kvalitet i denne forskningen bidrar til å utvide, foredle og vedlikeholde den nasjonale kunnskapsbasen som er så viktig for å møte morgendagens utfordringer. Ikke minst gir grunnforskning et helt nødvendig grunnlag for høyere utdanning, forskerutdanning og opplæring i vitenskapelige arbeidsmetoder. Gode grunnforskningsmiljøer i aktivt samspill med anvendt forskning og brukere i næringsliv og samfunn er viktige deler av et moderne nasjonalt innovasjonssystem. Anvendelser kan ha kort vei fra grunnforskning gjennom en ikke-lineær modell eller utvikles gjennom de mer klassiske lineære modellene. Selv om bare en mindre del av grunnforskningen kommer umiddelbart til praktisk nytte, har det vist seg at det er nettopp denne forskningen som er helt avgjørende for store nyvinninger. Forskning innenfor IKT og bioteknologi er eksempler på områder hvor det er tett kobling mellom grunnforskning og mulig anvendelse. Figur viser fordeling av midler på finansieringskilder for grunnforskning utenfor prioriterte temaområder i Grunnforskning utgjorde i tillegg også en stor del av de tematiske satsningene. Den klart største finansieringskilden er UFD som finansierer godt over Del I-r02.doc 9

10 halvparten av grunnforskningen utenfor temaområdene. Fondet for forskning og nyskapning har nå fått stor betydning for finansiering av langsiktig grunnleggende forskning. UFD, Forskningsfondet og NHD finansierer til sammen 83 prosent av grunnforskning utenfor prioriterte temaområder. De andre departementene finansierer i hovedsak strategisk grunnforskning innenfor sine ansvarsområder, som i stor grad er sammenfallende med de tematiske satsingene. Figur 2.3.1: Finansiering av grunnforskning utenfor temaene i Prosent. MD 2 % LD 8 % OED 5 % Øvrige dep. Fond 3 % 10 % UFD 54 % NHD 18 % Totalt 741,2 mill. kroner (22 % av totalbudsjett) Som hånd i hanske Høyre og venstre hånd er speilbilder av hverandre og ligner ganske mye, men de er ikke helt like. Mange viktige stoffer i naturen har slike speilbilder som ikke er helt lik originalen, men nesten. Dette var emnet for førsteamanuensis Annette Bauers doktorgradsavhandling i kjemi ved Universitetet i Tromsø. Hun har funnet fram til en ny reaksjon for å framstille den ene av to mulige speilbilder. Gjenkjennelse og identifikasjon av slike kjemiske speilbilder er svært viktig i framstilling av legemidler som ibuprofen, der to ulike speilbilder kan forekomme, og den ene formen har ønsket effekt, mens den andre i verste fall kan være skadelig. Mikroorganismer i lava på havets dyp til bruk i internasjonal romforskning I sommer var forskere fra Universitetet i Bergen med på et amerikansk dykkertokt i Stillehavet for å hente opp vulkanske prøver fra 2000 meters dyp på Juan de Fuca-ryggen. I lavaprøvene fant forskerne, med prosjektleder Rolf Birger Pedersen i spissen, flere typer mikroorganismer. Funnet vakte internasjonal oppsikt fordi det er første gang noen har kunnet påvise mikroorganismer i lava fra 1000 til 3500 meters dyp. Resultatene vil blant annet bli brukt av NASA i letingen etter liv på Mars. Forskningsprogrammet ved UiB er et tverrfaglig og internasjonalt program med geologer, mikrobiologer, marinbiologer og oseanografer. Sammen forsøker gruppen å finne ut hva som har skjedd i jordens geologiske utviklingshistorie, der de vet at vulkanske rygger har spilt en hovedrolle. Lederskapsideologi på Island i det trettende århundret Her analyseres gavegiving, gjestebud og lederframtoning i islandsk sagamateriale for å forstå endringer i lederskapsideologi på Island i løpet av 1200-tallet. Omkring 1250 skjer det et vendepunkt, med en bevegelse bort fra en sterkt konkurranseorientert sjefstype, til en mer stabil ledertype forankret i klare hierarkier. Denne endringen er så omfattende at den influerer på all sagaskriving. Viktige årsaker til endringene er framveksten av en ny type velstående bønder som utviklet seg til å bli en viktig økonomisk faktor, påvirkning utenfra og import av tre nye modeller for eliteadferd: kirkens geistlige, kongens embetsaristokratiske og ridderkulturens høviske modell. Alle disse tre modellene var interessante for den ovennevnte gruppen av velstående bønder, som hadde penger og søkte mer makt. Marin forskning Fiskeri og havbruk ligger an til å få en økende betydning for distriktene og Norge i tiårene framover. For å få dette til er det nødvendig med mer forskning for å utnytte potensialet i Del I-r02.doc 10

11 næringen, samtidig som en sikrer en bærekraftig utvikling for næringen og fiskeri- og havbrukssektoren som helhet. Figur viser fordeling av midler til marin forskning på finansieringskilder i Samtlige departementer, men med varierende beløp, bidrar med generelle midler til marin forskning. FID bidrar med over halvparten av totale midler. Fondet for forskning og nyskaping er den nest største bidragsyteren til marin forskning gjennom Forskningsrådet. Figur 2.3.2: Finansiering av marin forskning i Prosent. Fond 18 % Øvrige dep. 4 % UFD 7 % NHD 6 % OED 1 % MD 4 % LD 8 % FID 52 % Totalt 414,3 mill. kroner (12 % av totalt budsjett) Det er store forventninger til resultatene fra marin forskning. Forskning gir viktige bidrag til næringsutvikling i Norge, og bruk av forskning har bidratt til at havbruk er i ferd med å bli en av de viktigste næringene langs kysten. Fiskeri har alltid hatt stor betydning i Norge og utgjort en betydelig andel av våre samlede eksportinntekter. Dette gir også ansvar i forhold til ressursforvaltning i våre havområder og forskning som har relevans for den marine sektor. Utnyttelsen av de genetiske ressursene i det marine miljøet kan få meget stor betydning forutsatt at det satses betydelig på oppbygging av grunnleggende kunnskap innenfor bioteknologi. Satsinger på marin forskning over flere år har bidratt til etablering av en helt ny næring i Norge på linje med olje- og gassvirksomheten. Bransjene står foran store utfordringer framover som krever ny kunnskap og sterke FoU-miljøer. Smolttransport Forskningen om smolttransport har gitt interessante og praktiske resultater som blant annet viser at laste- og losseperiodene er de virkelig stressskapende delene av smolttransportene, mens transportdistanse og transporttid har mindre betydning. Dette er resultater som kan få stor betydning for transporten av smolt og det utarbeides nå en brukermanual med grunnlag i resultatene fra denne forskningen. Bruk av kabelløs ubemannet farkost Det er utviklet og tilpasset en kabelløs ubemannet farkost (AUV - Autononomus Underwater Vehicle) for observasjon av fiskebestander og fiskeatferd. Dagens målemetoder knyttet til bestandsestimering og studier av atferd hos fisk er vanskelige å bruke på grunn av at observasjonsplattformen ofte påvirker måleresultatet. Ved å ta i bruk en slik kabelløs ubemannet farkost vil ulike inspeksjonsoppgaver under vann kunne gjennomføres på en langt sikrere måte. Farkosten avgir minimalt med støy og den er i stand til å utføre observasjoner med minimal påvirkning av fiskeressursene. Det kan dermed gjennomføres mer nøyaktige observasjoner av bestandsstørrelser og fiskeatferd enn det som har vært gjort tidligere. Farkosten kan kjøres nær bunnen og penetrere tette stimer og dermed skaffe data som ellers er utilgjengelig. I tillegg til forbedring av observasjonsmetodene, vil resultatene fra dette arbeidet gi nye biologiske data som vil ha stor verdi innen den marine grunnforskningen. Del I-r02.doc 11

12 Forskning innenfor medisin og helse Det satses mye på medisinsk og helsefaglig forskning i andre land. Norge bør delta i denne forskningen på høyt internasjonalt nivå av tre grunner: for at vår helsetjeneste skal kunne gi befolkningen det beste medisinen har å tilby, fordi det er en viktig kilde til næringsutvikling og verdiskaping, og fordi Norge som et rikt land har en moralsk forpliktelse til å gi sitt bidrag til den internasjonale forskningsinnsatsen. Ny forskning gir både grunnlag for nye behandlingsformer, og nye kunnskapsbehov. Medisinsk forskning gir muligheter for forbedringer i velferd og livskvalitet, men gir også utfordringer i forhold til fordeling og bruk av ressurser innenfor ulike medisinske og helsefaglige områder. Figur viser fordeling av midler på finansieringskilder i Medisinsk og helsefaglig forskning er i hovedsak finansiert med midler fra UFD, HD, øvrige departementer og fondsmidler. UFD- og fondsmidlene har særlig gått til å styrke langsiktig grunnleggende forskning, HD-midlene har gått til mer anvendte satsingsområder, mens NHD-midlene støtter opp om mer næringsrettede aktiviteter med særlig vekt på bioteknologi og IKT. I tillegg bidrar LD med midler til forskning om mat og helse og MD med midler knyttet til forurensning og helseeffekter. Figur 2.3.3: Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning i Prosent. Øvrige dep. 37 % UFD 30 % Fond 20 % NHD 7 % LD MD 5 % 1 % Totalt 378,1 mill kroner (11 prosent av totalt budsjett) Gen-kontroll av blodkreft (leukemi) Funksjonell genomforskning gir oss ny innsikt i biologiske prosesser og molekylære årsaker til sykdom, og kan åpne nye muligheter for forebygging og behandling av mange sykdommer. Et sentralt spørsmål innenfor ukontrollert cellevekst, er hvordan tusenvis av gener kontrolleres på riktig måte gjennom en prosess som kalles transkripsjon. Feil i enkelte transkripsjonsfaktorer har vært knyttet til utvikling av leukemi. Faktoren c-myb er en transkripsjons-regulator i bloddannende celler, og studier ved UiO har avdekket et nytt nettverk av genprodukter som c-myb fungerer sammen med. Presentasjonen av disse funnene førte til et samarbeid med en amerikansk forskergruppe ved National Institute of Health (NIH). Det arbeides nå med nye lovende angrepsmåter for å kontrollere den alvorlige og vanskelige leukemi varianten multippel myelomatose. Arbeidet utføres dels i Oslo og dels ved et av instituttene tilknyttet NIH. Antikoagulasjonsmiddel fra laks Norske forskere har arbeidet med isolering, konsentrering og rensing av heparin fra laks. Heparin brukes som antikoagulasjonsmiddel i medisinsk behandling. Til nå har heparin fra pattedyr vært benyttet, særlig fra storfe. Utbrudd av kugalskap har gjort storfe uegnet som råvarekilde. Resultatene viser at lakseavfall kan brukes som en råvare for å utvinne heparin i stor skala. Del I-r02.doc 12

13 Immunterapi for behandling av kreft GemVax ble etablert i 2002 for å kommersialisere resultatene fra en satsing innenfor utvikling av kreftvaksiner. Prinsippet for vaksinen er generelt og vaksinen har effekt på alle typer kreft. Den mest grunnleggende delen av forskningen ble gjennomført ved Radiumhospitalet og finansiert av Norsk Hydro og Forskningsrådet i fellesskap. Prosjektet befinner seg i dag i klinisk fase II på indikasjonene lungekreft og kreft i bukspyttkjertelen. IKT- forskning IKT har bidratt til vesentlige samfunnsendringer det siste tiåret. Grunnlaget for denne utviklingen har vært forskningsbasert. Framover vil det være viktig å sikre et stort nok omfang på denne type forskning for å få næringsutvikling og bruk av IKT som kan sikre tilgang til informasjonsressurser for flere og mer effektiv bruk av IKT i samfunnet. IKT-forskningen kan både betraktes som et eget forskningsfelt og som et tverrgående forskningsfelt som er viktig for å utvikle annen forskning. Næringslivet er svært aktive på feltet, 40 prosent av FoU-aktivitetene som er finansiert av næringslivet er innenfor IKT (1999). For å sikre den langsiktige utviklingen satser Forskningsrådet både på brukerstyrt forskning der små og mellomstore bedrifter er svært aktive, og på strategisk næringsrettet FoU innenfor IKT. Figur viser at denne type forskning gjennom Forskningsrådet i hovedsak blir finansiert av NHD. Øvrige departementer er i denne sammenheng SD som finansier 25 prosent av IKT satsingen. Disse departementene finansierte til sammen 80 prosent av Forskningsrådets forskning innenfor IKT. Andelen finansiert gjennom NHD er redusert som følge av kutt i brukerstyrt forskning for 2002, som først og fremst ga reduserte midler til IKT forskningen. De andre departementenes finansiering var beskjeden, på tross av den relevans IKT har også innenfor deres samfunnsområder. Figur 2.3.4: Finansiering av IKT-forskning i Prosent. Øvrige dep. 24 % UFD 11 % Fond 8 % MD 0 % OED 1 % NHD 56 % Totalt 432,8 mill. kroner (13 % av totalt budsjett) Tilrettelegging av Datakortet for blinde og svaksynte Data blir døråpner til arbeidslivet for blinde og svaksynte. Dette er konklusjonen på et banebrytende prosjekt gjennomført av Magne Lunde og Morten Tollefsen, begge blinde, fra firmaet MediaLT. Prosjektet har frembrakt helt nye hjelpemidler som gir blinde og svaksynte muligheten til å ta det internasjonalt anerkjente Datakortet. Hjelpemidlene gjør skjermbildet lesbart via en leselist. Tekst og ikoner omsettes til kunstig tale, navigasjonsog piltaster i blindeskrift dirrer for å fortelle hvor markøren er på skjermen, og en digital lydbok gjør det mulig å navigere i dokumentet. MediaLT har gjennom prosjektet utviklet seg til å bli verdensledende innenfor utvikling av nye opplæringsprodukter for funksjonshemmede. I 2002 tilrettela firmaet datautstyr og resultatservice for blinde under Paralympics i Salt Lake City. Det har også gitt egyptiske lærere innføring i blindeundervisning. I november 2002 vant firmaet Dataforeningens Rosing-kompetansepris for sitt fremragende arbeid. Del I-r02.doc 13

14 Tredimensjonale ultralydbilder av celleforandringer og mindre vevsstrukturer Prosjektet omfatter utvikling av metoder for å øke bildekvaliteten innenfor medisinsk ultralyd. Metoden anvender høyere ultralyd frekvenser enn det som har vært vanlig, fordi bølgelengden setter en grense for bildets skarphet ved studier av små strukturer. Det er utviklet nytt utstyr for sending og mottak av ultralyd på høye frekvenser, og spesielle ultralydprober som har evnen til å fokusere lyden bedre. Resultatene så langt viser gode muligheter for å utvikle utstyr til klinisk bruk. Teknikken vil sette en ny standard for bildekvalitet ved bruk av ultralyd. Den vil være spesielt anvendelig når man ønsker å vurdere overflatestrukturer og når objektet som studeres ikke beveger seg hurtig, eksempelvis innenfor obstetrikk/gynekologi. Teknikken er spesielt anvendbar for undersøkelser av karvegger og er egnet til å karakterisere diverse typer kreftvev. Forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø Norge er en viktig energinasjon. Både vannkraft og olje/gass har gitt viktige ressurser for den økonomiske utviklingen av landet. Også framover vil olje og gass være viktig for den norske økonomien, noe som gir utfordringer i forhold til en rasjonell utnyttelse av ressursene og av hensyn til det globale miljø. Klimaforpliktelsene gjør at det framover blir større behov for alternative bærekraftige energiformer, noe som gir nye forskningsutfordringer for energiproduksjon og bruk i framtiden. Klimagassenes levetid i atmosfæren og tregheter i klimasystemet gjør at vi, uansett hva vi måtte gjøre med klimagassutslippene framover, må regne med klimaendringer de kommende ti årene. Dette gir en rekke utfordringer i forhold til å forstå klimautviklingen og hvilke konsekvenser den vil få på natur og samfunn. Figur viser at OED, MD og NHD til sammen finansierer om lag 80 prosent av forskning på energi og miljø, men samtlige departementer som gir generelle midler bidrar. FID bidrar med forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø innenfor den marine forskningen. Framover vil Forskningsrådets definisjon av forskning innenfor energi og miljø være mer oppdelt. Vi ønsker med dette å få fram mer rendyrket hva som er satsninger for miljøvennlig energiproduksjon og forbruk og hva som er energiforskning med tanke på næringsutvikling og økt utvinning av petroleumsressursene. Figur 2.3.5: Finansiering av forskning i skjæringsfeltet energi og miljø i Prosent MD 19 % Fond 3 % Øvrige dep. 5 % UFD 7 % NHD 14 % LD 2 % OED 50 % Totalt 354,7 mill. kroner (10 % av totalt budsjett) Del I-r02.doc 14

15 Den første hydridtanken i Norge. Gjennom lang tid har det vært arbeidet med å utvikle måter å lagre hydrogen på. Dette er en kritisk flaskehals for å få til en utvikling der hydrogen kan tas i bruk i energiforsyning og transport, det som ofte omtales som et framtidig Hydrogensamfunn. Gjennom KMB-prosjektet Hydrogenlagring i faste stoffer, fra syntese til system har forskere ved Institutt for energiteknikk (IFE) sammen med Raufoss nådd en viktig milepæl i Ved IFE har man jobbet med å utvikle nye materialer som har den egenskapen at de binder opp hydrogengass og danner en hydrogenforbindelse - et hydrid. På denne måten bindes hydrogenet opp for effektiv og trygg lagring og transport for så å kunne løsrives ved oppvarming når det skal brukes. Dette er en komplisert prosess, og fortsatt er det mange utfordringer som må overvinnes før dette kan bli en mulig løsning på utfordringen om hydrogenlagring. I 2002 har det imidlertid lykkes IFE og Raufoss å bygge en prototype av et slikt komplett hydridlager med fylle- og tømmesystem. Bruk av tre bidrar til å minske utslippet av klimagasser Skog binder karbon, men trevirke kan også bidra til å redusere klimagassutslipp ved at det brukes i stedet for fossilt brensel eller energikrevende bygningsmaterialer. I et prosjekt i Skogprogrammet er det gjennomført studier av limtredragerne på Oslo Lufthavn Gardermoen. Studien er utført som en livssyklusanalyse hvor en har sammenliknet takkonstruksjoner av limtrebjelker med stålbjelker. Resultatene viser blant annet at det trengs om lag dobbelt så mye energi til å framstille stål som til å framstille limtre med samme funksjon. Mengden klimagassutslipp som unngås ved å bruke tre i stedet for stål er i størrelsesorden kg CO2-ekvivalenter per kubikkmeter trelast som inngår i limtrebjelkene, men endringer i basisforutsetningene kan forandre disse tallene betydelig. Avfallshåndteringen er imidlertid kritisk ved bruk av limtre. Forbrenning med utnyttelse av energien er fordelaktig, men deponering av tre på fylling er ufordelaktig på grunn av metanutslipp. 2.4 Næringsrettet forskning Den næringsrettede forskningen som finansieres gjennom Forskningsrådet gir viktige bidrag til verdiskapning og sysselsetting. Bidraget er tilnærmet direkte når det gjelder den brukerstyrte næringsrettede forskningen, og mer indirekte når det gjelder den strategiske. Figur 2.4.1: Næringsrettet forskning fordelt på finansierende departement Øvrige dep. KRD SD FID LD OED NHD Figur indikerer at den politiske prioriteringen av næringsrettet forskning var lav gjennom hele tallet, noe som har gitt en beskjeden økning for næringsrettet forskning i Forskningsrådet fra opprettelsen til i dag. Økningen fra 1999 til 2001 ble brutt av et relativ kraftig kutt til brukerstyrt forskning i NHD gir for eksempel i 2002 mindre midler til næringsrettet forskning enn i Ambisjonen om at norsk næringsliv skal øke sine FoU investeringer slik at OECD-målet nås, krever nå langt sterkere offentlig engasjement for å involvere bedrifter i forskning. Økningen i næringslivets FoU fram til 2001 tyder på at økte offentlige bevilgninger i samme periode har bidratt til mer FoU i næringslivet. Del I-r02.doc 15

16 Resultater hentet fra den brukerstyrte næringsrettete forskning viser at statlig finansiert forskning har stor betydning for utvikling og vekst for norske bedrifter, og gir viktige bidrag til den samlede verdiskapningen og sysselsettingen. Den bidrar også til å utløse betydelige midler til forskning fra næringslivet. Nær 60 prosent av forskningsmidlene i Forskningsrådets brukerstyrte prosjekter skaffes til veie av næringslivet selv, i form av egeninnsats og/eller kontantbidrag fra andre private bedrifter. Til sammen deltok nær bedrifter som kontraktspartnere eller samarbeidspartnere i Forskningsrådets brukerstyrte prosjekter i Foredling av lettmetaller NorLight er en samling kompetanseprosjekter etablert innen innovasjonsprogrammet VAREMAT med mål å etablere nødvendig kompetanse for å få til mer videreforedling av lettmetall. Ambisjonen er å øke omsetningen på ferdige produkter fra 3,5 milliarder i 1999 til 10 milliarder i Prosjektene gjennomføres av NTNU og SINTEF og er finansiert av Forskningsrådet (60 prosent) og norsk industri (40 prosent). Det totale budsjettet i den seksårige satsingen er på 200 millioner kroner. I Fremste front-prosjektet CRASH arbeides det med utvikling av konstruksjoner som kan gjøre biler lettere og mer krasjsterke ved bruk av aluminium og magnesium som materiale, Miljøet ved NTNU/SINTEF ligger helt i front i sin forskning i å utvikle konstruksjoner som kan ta opp i seg mye energi før de gir etter. Dette miljøet kan også bidra til å utvikle og produsere verdens første skuddsikre containere i aluminium, utviklet i et unikt samarbeid mellom norske forskere, norsk industri og Forsvaret. Containeren kan beskytte både mennesker og nødutstyr i krigssituasjoner og har allerede høstet internasjonal anerkjennelse. Gjennom forskning har man kommet fram til alternativ til tradisjonelle bocontainere som både er lettere og kan gi like god, om ikke bedre beskyttelse, ved bruk av hulprofiler i aluminium fylt med billig masse som sand eller grus. Innenfor fagområdet industri og energi er nesten hele budsjettet brukerstyrt næringsrettet forskning, i tillegg til en del som går til innovasjonstiltak. Innovasjonstiltak omfatter bl. a. Nyskaping gjennom kommersialisering av forskningsresultater fra FoU-miljøer (FORNY) for å styrke det ufødte næringslivet. Resultatene tyder på at verdiskapingen er på seks ganger investeringene. Karakterisering av oljebrønner med magnetisk resonans (MR). Oljeindustrien har i 70 år brukt ulike metoder for å karakterisere oljereservoarer. MR er den nyeste metoden som brukes for dette. Forskere ved NTNU har i samarbeid med Statoil utviklet en ny metode som øker kunnskapene om hvordan råolje og vann er fordelt i reservoarbergartene. Den nye metoden gjør det mulig å bestemme mengden av olje og vann og hvordan disse fukter bergartene. Å kjenne fuktegenskapene for bergartene er viktig med hensyn på å finne metoder for økt oljeutvinning. MR er en grønn teknologi som ikke gir utslipp av radioaktive isotoper eller andre kjemikalier til naturmiljøet. Prosjektet inngår i Olje og gass programmet. For mer om resultater fra næringsrettet forskning vises det til de departementsvise kapitlene i del II. Del I-r02.doc 16

17 Figur 2.4.2: Næringsrettet forskning fordelt på tematisk prioriterte områder og annet i Prosent. Annet 31 % IKT 17 % Grunnf. utenfor temaene 13 % Energi-Miljø 14 % Marin 19 % Medisin og Helse 6 % De tematisk prioriterte områdene fra Forskningsmeldingen inneholder både næringsrettet og grunnleggende forskning. Næringsutvikling har vært en viktig begrunnelse for tematiske prioriteringer. Figur viser at det er særlig for marin forskning og IKT-relatert forskning hvor næringsrettet forskning spiller en framtredende rolle. Vesentlige deler av denne forskningen utføres i samspill mellom forskningsmiljøer og bedrifter. For medisinsk og helsefaglig forskning spiller næringsaspektet en mindre framtredende rolle. Dette kan ha sammenheng med beskjeden omfang av store medisinske selskaper i Norge, kombinert med langsiktighet og velferdsorientering i denne type forskning. Likevel bidrar forskningen betydelig til styrking av den industrielle infrastruktur innen bioteknologi/biomedisin. Den næringsrettete forskningen omfatter også den delen av grunnforskningen som er orientert mot næringslivets behov. Dette gjelder særlig for basisbevilgninger og strategiske programmer som gis blant annet til teknologiske institutter. Grunnforskningsmidlene skaper en infrastruktur og basis for den anvendte, brukerstyrte forskningen som er nyttig for næringslivet. Vesentlige deler av den næringsrettede forskningen skjer utenfor temaområdene. Dette er i stor grad brukerstyrt forskning og innovasjonstiltak overfor små og mellomstore bedrifter, i tillegg til større utviklingsprosjekter hvor både forskningsmiljøer og bedrifter deltar. Eksempler på viktige forskningsfelt er utvikling av teknologi for petroleumssektoren, og forskning innenfor materialteknologi. Del I-r02.doc 17

18 Figur 2.4.3: Næringsrettet forskning fordelt på virkemidler i Prosent. Infrastruktur 24 % Brukerstyrt forskning 34 % Innovasjonstiltak 8 % Strategisk/ forskerstyrt forskning 34 % Figur viser midler til næringsrettet forskning fordelt på virkemidler. Som ledd i strategien for næringsrettet forskning, anbefalte Forskningsrådet at den brukerstyrte forskningen på sikt må økes med 500 mill. kroner. Slik situasjonen nå er, bruker Forskningsrådet om lag like mye på strategisk næringsrettet forskning som på brukerstyrt forskning hvor næringslivet bidrar med storparten av midlene. Samtidig mener Forskningsrådet det er behov for å styrke innovasjonstiltakene, som er viktige for å få til interaksjon mellom FoU- og innovasjonssystemet. Utfordringene vi står overfor på dette området er blant annet omtalt av regjeringen i et nylig framlagt forslag til ny lov for universiteter og høgskoler som omfatter rettigheter for kommersialisering av forskningsresultater. Midler til forskningens infrastruktur er viktig, også for den brukerrettede forskningen. Dette er særlig viktig for den strategiske forskningen, men mye av den brukerstyrte forskningen utføres nettopp i mot instituttsektoren som utføres av FoUoppdragene. For at disse skal kunne ta imot oppdrag og levere med høy kvalitet, er det viktig at de har tilfredsstillende rammebetingelser. Blant annet av denne grunn vil Forskningsrådet framover vurdere muligheter for å bedre arbeidsbetingelsene for instituttsektoren. 2.5 Kvalitet og evaluering Kvalitet i forskningen og SFF-ordningen Forskningsrådets arbeid rettet mot kvalitet i forskning har i 2002 vært preget av arbeidet med å sette i gang SFF-ordningen. Ordningen med sentre for fremragende forskning skal stimulere norske forskningsmiljøer til å etablere sentre viet langsiktig, grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå. Ordningen åpner både for langsiktig, grunnleggende forskning uten umiddelbar samfunnsrelevans og for forskning med slik relevans. Hovedkriteriet for utvelgelse av sentrene er vitenskapelig kvalitet på høyt internasjonalt nivå. Nærings- eller samfunnsmessig nytteverdi er trukket inn som et tilleggskriterium. Sentrene mottar midler fra Fondet for forskning og nyskaping i inntil 10 år. Det er avsatt 155 mill. kroner årlig til ordningen i de kommende år. Ordningen ble lyst ut 1. februar 2001 og det meldte seg 131 søkere. Etter en nøye evaluering ble 40 søkere invitert til å gå videre i den endelige søknadsrunden. Av disse ble 13 gitt status og bevilgninger som sentre for fremragende forskning. Beslutningen ble fattet 10. juni 2002 av en spesiell komite opprettet av Hovedstyret i Forskningsrådet. Komiteens beslutning var basert på en evaluering foretatt av internasjonale fageksperter, områdestyrene i Del I-r02.doc 18

19 Forskningsrådet og en vitenskapelig komite med internasjonale medlemmer. De 13 sentrene finnes innenfor de tematiske satsingene i Forskningsmeldingen og grunnforskning for øvrig, og omfatter forskningsmiljøer i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim. Sentrene starter sin virksomhet i slutten av 2002 og begynnelsen av Sett i et forskningspolitisk perspektiv representerer SFF-ordningen en viktig nyskaping i norsk sammenheng. Ordningen innebærer en satsing på internasjonalt ledende forskningsmiljøer, og sikrer at disse gruppene får store muligheter til å utvikle seg videre og skape resultater av høy vitenskapelig verdi. SFF-prosessen har dessuten ført til en sterk bevisstgjøring i norske vitenskapelige miljøer når det gjelder mål, ambisjoner og prioritering av forskning. Dette kan gi langsiktige og positive ringvirkninger i sentrale, norske forskningsmiljøer. Sentrene er nærmere beskrevet i del II under Fondet for forskning og nyskaping. Evaluering I 2002 ble det ferdigstilt totalt sju eksterne evalueringer i regi av Forskningsrådet - samme antall som foregående år. Det er gjort 4 forskjellige fagevalueringer innenfor både fagområdene naturvitenskap og teknologi, humaniora og samfunnsvitenskap, samtidig som også Forskningsrådet innenfor fagområdet medisin og helse har startet planlegging av fagevaluering av kliniske medisin, samfunnsmedisin og psykologi. Dette gjør at de fleste fagområder etter hvert er dekket av Forskningsrådets fagevalueringsvirksomhet. Fagevalueringene som ble ferdigstilt i 2002 viser at forskningens kvalitet på flere felter, spesielt innenfor matematikk, er av svært god kvalitet. Men samtidig finnes viktige utfordringer mht. bl.a. rekruttering, mobilitet og samarbeid. Forskningsrådet initierte sammen med Universitets og høyskolerådet og UFD en evaluering av den organiserte forskerutdanningen. Resultatet av evalueringen viste at Norge utdanner færre doktorander enn andre nordiske land. Dessuten er gjennomstrømningen i doktorgradsprogrammene for svak, det er for mange som faller fra og ikke fullfører doktorgradsløpet, og gjennomsnittsalderen på de ferdige kandidatene er høy. Framtiden for norsk forskning vil være avhengig av at de problemene denne evalueringen peker på kan løses på en tilfredsstillende måte. UFD sendte i 2002 rapporten på høring og mottok et stort antall høringsuttalelser. Ingen instituttevalueringer ble utført i 2002, men samtlige institutter som omfattes av de statlige retningslinjene for finansiering, har nå vært evaluert. De gjennomførte evalueringer har hatt fokus på instituttenes rolle og oppgaver, kvalitet og FoU-behov. Overordnede problemstillinger, som strukturelle forhold og instituttenes betydning som kunnskapsleverandører mv., har vært viet mindre oppmerksomhet. Det er i 2002 foretatt en samlet gjennomgang av de teknisk-industrielle instituttene. Denne rapporten vil bidra til utvikling av et fornyet evalueringsregime, der det bl.a. vil bli lagt vekt på strukturmessige forhold knyttet til instituttsektoren. Forskningsrådet samarbeider nært med andre brukere av evaluering gjennom Forum for evaluering av strategier og virkemidler for næringsutvikling (EVA). I regi av EVA er det arrangert et seminar med internasjonal deltakelse. Slike seminarer arrangeres årlig og representerer en viktig møteplass både for forvaltningen og for de aktuelle fagmiljøene. Del I-r02.doc 19

20 Tabell 2.5.1: Oversikt over evalueringer Evalueringsobjekt og beskrivelse/resultater. Evalueringsobjekt Hovedresultater Fag Matematikk Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Lingvistikk Statsvitenskap Program IT for funksjonshemmede Arbeid og helse Andre Norsk forskerutdanning Det er mange gode og til dels internasjonalt fremragende matematiske forskningsmiljøer, men forskningsmiljøene er for små og mobiliteten for lav. Det er dessuten et presserende behov for å rekruttere unge forskere. Videre må en styrke matematikkundervisningen i skolen. Norge har sterke IKT miljøer av internasjonal kvalitet, men investerer for lite i grunnforskning. Det strategiske målarbeidet må bedres og bevilgningene til langsiktig og strategisk forskning økes. Videre må en bl.a. legge mer vekt på rekruttering og samarbeid. Nasjonalt samarbeid bør styrkes både på forsknings- og utdanningssiden. Videre er det nødvendig med bedre faglig ledelse og mer bevisst rekruttering samt publisering. Norsk statsvitenskap hevder seg bra i nordisk sammenheng, men det er store kvalitetsforskjeller. I hovedsak vellykket bl.a. ved bidrag til en rekke nye samarbeidsrelasjoner mellom forskning, næringsliv, brukere og bruk. Den aktuelle programmet anbefales ikke å fortsette. Norge utdanner færre doktorgradskandidater enn i andre nordiske land. Gjennomstrømningen i utdanningen er for dårlig og kandidatene for gamle når de disputerer. Forskerutdanningen bør være fireårig for alle og knyttes nærmere til masterutdanningen. Avhandlingen bør tilpasses til et normalt internasjonalt nivå. Dr.philos.-tradisjonen må ikke lenger være normgivende. 2.6 Rekruttering Forskningsrådet avga i 2002 en uttalelse på St.meld. nr. 35 ( ) Kvalitetsreformen. Om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høyskolesektoren. Her ble det bl.a. framhevet at reformen vil kreve økte midler til både omstilling og gjennomføring i sektoren slik at forskerkarrieren kan gjøres attraktiv for potensielle rekrutter. I følge Forskningsrådet vil et økt innslag av doktorgradsstipendiater gi større rom for faglig fornyelse, økt mobilitet og økt fleksibilitet. En økning i antall uteksaminerte doktorgradstipendiater er også viktig for andre enn FoU institusjoner for eksempel til næringslivet. Forskningsrådet spiller en viktig rolle i finansieringen av doktorgradstipendiater. Forskningsrådets andel ligger i dag på ca. 45 prosent, mens 33 prosent av stipendiatene finansieres direkte over institusjonenes budsjetter. Rådets andel bør fortsatt ligge høyt, men institusjonene bør, som det går fram av St.meld. 35, få den største delen av veksten til Del I-r02.doc 20

21 stipendiatstillinger framover. En sterkere investering i postdoktorstipend er i tråd med Forskningsrådets anbefalinger. Forskningsrådet ser også for seg et sterkere nordisk samarbeid på fagområder der særlige synergieffekter oppnås. Man ser dette som et viktig supplement for å styrke den nasjonale forskningen og utdanning av framtidige forskere i en videre internasjonale sammenheng, eksempelvis gjennom deltagelse i EUs rammeprogrammer. Doktorgradsstipendiater Norges forskningsråd finansierte i 2002 totalt bevilgede årsverk doktorgradsstipendiater. Dette innebærer en økning på 37 årsverk i forhold til 2001, jf. tabell Økningen er størst for bioproduksjon og foredling (18 prosent), industri og energiforskning (11 prosent) og naturvitenskapelig og teknologisk forskning (13 prosent). Økningen skyldes både en økt satsing på doktorgradsstipendiater generelt på tross av økte stipendsatser, og midler fra Fondet for forskning og nyskaping til dette. Antall årsverk innenfor medisinsk og helsefaglig forskning og miljø og utviklingsrelatert forskning har hatt en svak nedgang. Humanistisk og samfunnsfaglig forskning har hatt en betydelig nedgang, med hhv. 13 og 15 prosent. Nedgangen skyldes bl.a. at innenfor frie prosjekter har humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning oppretthold samme budsjettramme som tidligere. Med økte stipendiatsatser får dette konsekvenser for antallet. I tillegg er postdoktorstipendiater blitt sterkere prioritert på bekostning av doktorgradsstipendiater. Innenfor disse fagområdene har også mange programmer blitt avsluttet i 2001 og 2002, samtidig som tilsvarende antall nye programmer ikke er startet opp i Tabell a og b viser bevilgede årsverk. En oversikt over faktiske årsverk, dvs. antall stillinger som er besatt, viser et betydelig lavere antall årsverk. For 2002 er det faktiske antallet årsverk doktorgradsstipendiater. Dette viser at det tar tid fra bevilgningen gis til personer er ansatt. De fleste områdene har hovedvekten av sine stipendiater innenfor virkemiddelet Programmer. Humanistisk og naturvitenskapelig og teknologiske forskning har derimot flest stipendiater innenfor virkemiddelet Frittstående prosjekter. Men også forskning innenfor samfunnsvitenskap, medisin og helse og miljø og utvikling har en betydelig andel av sine stipendiater innenfor virkemiddelet Frittstående prosjekter. Naturvitenskap og teknologi og Bioproduksjon og foredling har også en stor andel av sin forskerrekruttering innenfor strategiske programmer (Infrastruktur). Tabell 2.6.1a: Doktorgradsstipendiater Fordeling etter virkemiddel og områder, Bevilgede årsverk. Område Virkemiddel BF IE Hum Samf MH MU NT Totalt Programmer 117,5 227,6 20,1 50,7 105,1 59,2 114,6 694,8 Frittstående prosjekter 0,3 0,0 60,1 52,1 90,5 39,3 163,0 405,3 Infrastruktur 102,4 0,0 0,0 3,3 6,1 2,0 110,2 224,0 Diverse FoU 0,0 0,0 1,0 1,0 0,0 0,0 0,0 2,0 Sum 220,2 227,6 81,2 107,1 201,7 100,5 387, ,1 Del I-r02.doc 21

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Figur 1: Opptrapping , fordelt på finansieringskilder, mrd kroner (løpende)

Figur 1: Opptrapping , fordelt på finansieringskilder, mrd kroner (løpende) +YDVNDOWLOIRUnQnJMHQQRPVQLWWOLJ2(&'QLYnIRU QRUVNIRUVNQLQJ" Det er mulig å nå OECD-målet innen 25. På næringslivssiden er Skattefunn viktig for å få dette til. I tillegg krever dette en økning på 5 mill

Detaljer

Vår saksbehandler/telefon Vår ref. Oslo, Erik Strøm Deres ref.

Vår saksbehandler/telefon Vår ref. Oslo, Erik Strøm Deres ref. KUF-komiteen Stortinget Vår saksbehandler/telefon Vår ref. Oslo, Erik Strøm 25.10.2004 22037182 Deres ref. Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer en reell svekkelse av norsk forskning, og innebærer

Detaljer

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

Programrapport 2018 FORSKSKOLE

Programrapport 2018 FORSKSKOLE Programrapport 2018 FORSKSKOLE Sammendrag Det er ikke utarbeidet en programplan for denne aktiviteten. Ordningen ble evaluert i 2018. Tidligere midtveisevalueringer har vist at forskerskolene bidrar til

Detaljer

%XGVMHWWIRUVODJ 5HYLGHUW MXQL

%XGVMHWWIRUVODJ 5HYLGHUW MXQL %XGVMHWWIRUVODJ 5HYLGHUWMXQL Norges forskningsråd %XGVMHWWIRUVODJ5HYLGHUWMXQL 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Div.dir. Anne Kjersti Fahlvik store satsinger Biomedisinske sensorer; Biomedisinsk diagnostikk Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Strategisk relevant

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis Mål for FoU

Detaljer

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008

SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008 SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008 Dag Kavlie Spesialrådgiver, Innovasjonsdivisjonen, Norges forskningsråd 1. Erfaringer med rapportering Fremdriftsrapporter

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Forskningsrådet om life sciense hvilke muligheter finnes? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Kapitalintensiv og følsom for

Detaljer

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim Innledning Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim 1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor

Detaljer

Programstyret for FUGE

Programstyret for FUGE Programstyret for FUGE Dato: 28. oktober 2010, kl. 10-16. Sted: Radisson Blue Airport hotel, Oslo lufthavn, Gardermoen Til stede: Ole-Jan Iversen, Vincent Eijsink, Øystein Lie, Klara Stensvåg (på telefon)

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 17/4881 ES JHE/KR

Deres ref Vår ref Dato 17/4881 ES JHE/KR Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 17/4881 ES JHE/KR 22.12.2017 Tildelingsbrev Norges forskningsråd 2018 1. INNLEDNING I dette tildelingsbrevet meddeles Finansdepartementets

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises

Detaljer

Olje og gass programmet OG

Olje og gass programmet OG Olje og gass programmet OG Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim AVSLUTNING Forskningsrådets oppgaver Forskningspolitisk rådgiver for regjeringen, departementene og andre institusjoner og miljøer

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2015 INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål for Norges forskningsråd... 2 2.1 Felles mål- og resultatstyringssystem... 2 2.2 Sektorpolitiske mål og føringer for Olje- og

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Retningslinjer for store programmer

Retningslinjer for store programmer Retningslinjer for store programmer Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig

Detaljer

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for

Detaljer

Innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Saksnr.: 2017/8169 Løpenr.: 147854/2017 Klassering: A60 Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 14.09.2017 Innspill til revisjon av Langtidsplan

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet og akademisk frihet Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet i det forskningspolitiske systemet 15 departementer UD KLD ASD OED

Detaljer

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Mål 1, 2 og 3 ovenfor er særlig relevante for Finansdepartementets tildelinger til Forskningsrådet.

Mål 1, 2 og 3 ovenfor er særlig relevante for Finansdepartementets tildelinger til Forskningsrådet. Norges forskningsråd postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/4568-4 06.01.2017 Tildelingsbrev Norges Forskningsråd 2017 1. INNLEDNING I dette tildelingsbrevet meddeles Finansdepartementets

Detaljer

cuvudssruw Norges forskningsråd

cuvudssruw Norges forskningsråd 2PUnGHWIRU0LOM RJXWYLNOLQJ cuvudssruw 'HO,,3URJUDPEHVNULYHOVHU Norges forskningsråd 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03

Detaljer

Mandat og oppgavebeskrivelse

Mandat og oppgavebeskrivelse Evaluering av de samfunnsvitenskapelige instituttene: Mandat og oppgavebeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de samfunnsvitenskapelige instituttene. Evalueringen skal gjennomføres av

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

Statsbudsjettet Norges forskningsråd - tildelingsbrev

Statsbudsjettet Norges forskningsråd - tildelingsbrev Norges forskningsråd postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 18/4002-4 20.12.2018 Statsbudsjettet 2019 - Norges forskningsråd - tildelingsbrev 1. INNLEDNING I dette tildelingsbrevet meddeles Finansdepartementets

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

2. Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd

2. Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref 17/4572-10 Dato 16. januar Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2018 1. Innledning Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gir

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Svart gull og grønne skoger

Svart gull og grønne skoger Espen Solberg Forskningsleder/NIFU 19-10-2016 Svart gull og grønne skoger Status for miljø-, klima og energirelatert FoU i Norge Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 19. oktober 2016 Energi og miljø

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I

Detaljer

Store programmer som virkemiddel

Store programmer som virkemiddel HAVBRUK En næring i vekst 2006-2015 Liv Holmefjord Programstyreleder, Havbruksprogrammet Store programmer som virkemiddel Realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer Langsiktige 10 år Målgrupper:

Detaljer

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning

Detaljer

Budsjettforslag 2004

Budsjettforslag 2004 Budsjettforslag 2004 Budsjettforslag 2004 Norges forskningsråd 3 Budsjettforslag 2004. Norges forskningsråd 2003 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks:

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 17/1829 Vår ref: 207.01 15. september 2017 Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning Vi viser til brev mottatt

Detaljer

Forskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen

Forskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo 24. februar 2009 Forskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) er en interesseorganisasjons

Detaljer

Programrapport 2018 PROFESJON

Programrapport 2018 PROFESJON Programrapport 2018 PROFESJON Sammendrag Satsingen har foreløpig bare hatt en utlysning, i 2017, som var en samfinansiering med FINNUT og HELSEVEL. Fra PROFESJON bel det utlyst til sammen 90 millioner

Detaljer

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer

Detaljer

Tale ved årsmiddagen 18. april 2001 v/hovedstyreleder Frøydis Langmark Statsråd(er), stortingsrepresentanter, mine damer og herrer!

Tale ved årsmiddagen 18. april 2001 v/hovedstyreleder Frøydis Langmark Statsråd(er), stortingsrepresentanter, mine damer og herrer! Kvalitet i forskning Tale ved årsmiddagen 18. april 2001 v/hovedstyreleder Frøydis Langmark Statsråd(er), stortingsrepresentanter, mine damer og herrer! Kvalitet i forskning I det året vi har bak oss,

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn Dette er SINTEF 2011 Mai 2011 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser

Detaljer

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Forskningsrådet & instituttsektoren Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Instituttsektoren står svært sterkt i Norge! 14 12 10 8 6 4 2 0 Mrd (2000-kroner) 1970 1980 1990 2000 08

Detaljer

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger INVITASJON Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger Bakgrunn Forskningsrådet starter nå en prosess som skal lede fram til retning og satsingsområder

Detaljer

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag FoU i Sør-Trøndelag Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag 19.04.2012 Knut Sunde i Norsk Industri mener langt flere bedrifter burde fått støtte til viktige omstillingsprosjekter.

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Norges forskningsråd

Norges forskningsråd %XGVMHWW Norges forskningsråd Budsjett 2002 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Publikasjonen kan bestilles via internett:

Detaljer

St.meld. nr. 20: Vilje til forskning. Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

St.meld. nr. 20: Vilje til forskning. Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet St.meld. nr. 20: Vilje til forskning Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet En bred og åpen prosess Over 100 eksterne innspill Fagseminarer om sentrale spørsmål

Detaljer

SFF-forum 5. september 2005

SFF-forum 5. september 2005 SFF-forum 5. september 2005 Divisjon for vitenskap - Ansvarsområde Viktigste brukergruppe: FoU-sektoren Hovedansvar: Grunnforskning og FoU-infrastruktur, herunder samfunnsvitenskapelige institutter, Sentra

Detaljer

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges

Detaljer

Statsbudsjettet Kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til programmer og satsinger i regi av Norges forskningsråd

Statsbudsjettet Kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til programmer og satsinger i regi av Norges forskningsråd Statsråden Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Deres ref Vår ref Dato 03/4433-5 IGP 09.02.2005 Statsbudsjettet 2005- Kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen John-Arne Røttingen FNs 17 bærekraftmål Hvordan henger målene sammen? «Missions» Nåsituasjon Sosial endring FoU FoU

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning. Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret

PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning. Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret Programstyre for PETROMAKS 2 Per Gerhard Grini, Karin Andreassen, Anne Dalager

Detaljer

2 Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd

2 Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/3545-31.01.2017 Statsbudsjettet 2017 - Tildeling til Norges forskningsråd 1 Innledning Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) legger

Detaljer

Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD

Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD Programrapport 2016 Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD Programmets overordnede mål og formål Nærings-ph.d.-ordningen er en tematisk åpen FoU-arena som gir støtte til mindre FoU-prosjekter i bedrifter

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Existing Projects DigiSal: Towards the Digital

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Regionale forskningsfond Utlysninger og viktige dokumenter Se nettside http://www.regionaleforskningsfond.no/

Detaljer