Norges Krigsbarnforbund (NKBF)

Transkript

1 Norges Krigsbarnforbund (NKBF) Innsyn i egne sakspapirer ettersøking etter tysk far Vi har utarbeidet et standardopplegg for innsamling av opplysninger og ettersøking, som vi anbefaler alle å følge, jfr. vedlegg. Det gis ingen garanti for at du skal nå ditt mål, men blir opplegget fulgt er det rimelig god sjanse for at du vil kunne finne fram til papirer som beviser dine røtter. Dersom du fremdeles mottar opplysninger fra myndighetene i saken, er det helt sikkert enda mer der disse kommer fra. Vårt standardopplegg for ettersøking beskriver framgangsmåten for å finne fram i norske og tyske arkiver. Du bør bruke vedlagte søkeskjema for å strukturere de opplysninger som du har ved ettersøking i de ulike arkiver. Vedlagt følger også relevante avsnitt fra gjeldende regelverk og rundskriv, som blant annet viser hvilke rettigheter du har i slike saker. Vi ønsker deg lykke til! Med vennlig hilsen NORGES KRIGSBARNFORBUND Vedlegg: Standardopplegg for søking i norske og tyske arkiver Standardskjema opplysninger om meg selv Rundskriv A nr.45 av 13.mai 1952 Rundskriv G-33/87 av Brev fra Det kongelige barne og familiedep. til NKBF av Internettadressen til Arkivnett i Norge: Ettersøking i norske arkiver Problemstillingen om at saksbehandlerne i fylkene praktiserer retningslinjene ulikt er ikke ukjent for oss, og dette har vært påpekt tidligere av NKBF, jfr. kopi av vedlagte brev. Vår erfaring er at fylkesmenn relativt ofte opplyser at i flere tilfeller kan selve krigsbarnsaken mangle, men vil i noen tilfeller likevel kunne finnes, f.eks. i en adopsjonssak eller i en eventuell rettssak (farskapssak) i byrett-/sorenskriverarkiv, som ble avlevert til statsarkivene. I slike tilfeller vil ettersøkingen naturligvis ta noe lenger tid, men gi aldri opp for opplysninger om ditt opphav finnes ett eller annet sted arkivene. (I følge våre opplysninger foreligger det i skrivende stund (1999) ingen planer om å makulere krigsbarnsakene i Statsarkivene.) Alle krigsbarn ble ved innregistreringen tilknyttet bidragssystemet i kommunen. Bidragsfogden i byene er kommunalt tilsatt og arkivene finnes fortsatt i kommunearkivene. Kommunearkiver ble ikke avlevert til statsarkivene. I landkommunene var det lensmannen som var bidragsfogd. Disse arkivene ble avlevert til statsarkivene. Hvis barnemoren flyttet mellom forskjellige kommuner, ble saken overtatt av bidragsfogden eller lensmannen i den nye bostedskommunen. Opplysninger om bidrag kan da finnes i flere forskjellige arkiver. For å finne opplysninger er det derfor svært viktig at en til enhver tid kjenner mors bosted! Adopsjonsloven som ble innført i 1917 opererer bare med svak adopsjon. Det betydde at barnet hadde arverett etter sine biologiske foreldre og omvendt. Loven ble endret og et nytt begrep ble tatt i bruk; sterk adopsjon. Dette betyr i praksis at all forbindelse med biologisk foreldre skulle brytes og det var ingen arverett lenger mellom disse. Det skulle i 1

2 følge denne loven bestemmes spesielt ved hver adopsjon om den skulle være sterk eller svak. Det ble etter hvert mest vanlig at det ble foretatt sterke adopsjoner. I loven av skulle det bare forekomme sterke adopsjoner. Når barnet er bortadoptert, reguleres forholdet av adopsjonsloven. Stortinget vedtok i 1986 en ny adopsjonslov som gir adoptivbarnet fra det er 18 år ubetinget rett til å få oppgitt navnet på sine biologiske foreldre. Loven gjelder fra Adopsjonslovens 12: Adoptivforeldre skal så snart som tilrådelig fortelle adoptivbarnet at det er adoptert. Fra barnet er 18 år har det krav på å få opplyst fra departementet (Barne- og Familiedep.) eller den fylkesmann som har gitt bevillingen, hvem de opprinnelige foreldre er. Adopsjonslovens 25: Reglene i loven gjelder også for adoptivforhold som er stiftet før loven trådte i kraft. For adoptivforhold stiftet før 1.juli 1957 er dette likevel bare tilfellet når de har bestemmelse etter 15 b i lov 2.april 1917 nr.1 om adoption, slik den lød etter endring ved lov 24.mai 1935 nr.2. I fylkesmannens B-journalsaker finnes dispensasjonssøknader for vielsen mellom norsk kvinne og utenlandsk mann. Det finnes også lister over par som oppholdt seg i militærleiren og som hadde tysk vielse, men som også måtte ha norsk vielse før de reiste ut av landet. Ved bidragssaker var det vanlig at fylkesmannen utferdiget forelegg for barnefaren og bidragsfogden skulle sørge for at bidraget ble betalt og eventuelt innkrevd, jfr. rundskriv A nr. 45 fra Sosialdepartementet av (se side 8). Etter frigjøringen overtok Sosialdepartementet ansvaret for denne typen saker inntil departementet ca oversendte de fleste sakene til de aktuelle fylkene der moren var bosatt. Morens bosted på den tiden er blant de opplysninger som anses av stor viktighet i ettersøkingen. Vi sitter inne med opplysninger om at ifølge Riksarkivets praksis, får krigsbarns adgang til dokumenter som gjelder dem selv, når de ikke inneholder opplysninger som kan skade eller såre andre personer, og de får kopier av dokumentene som kan være av interesse i ettersøkingen. Vi har grunn til å tro at lignende praksis også gjelder for de øvrige offentlige instanser. Opplysninger fra arkivene blir oftest meddelt i brevs form. Uvedkommende kan ikke regne med å få tilgang til materiale om enkeltsaker, blir det hevdet. De fleste av saksmappene i Abteilung Lebensborn og Sosialdepartementet er altså opprettet på barnemødrenes navn. Hensynet til mødrenes personvern må balanseres mot hensynet til barnas krav om å få kjennskap til sine biologiske foreldre. Som hovedregel er at en offentlig instans tar standpunkt til hvilke opplysninger krigsbarn skal få tilgang til. Opplysninger som direkte vedrører barnet eller den tyske faren blir gitt ut, mens det er visse restriksjoner på opplysninger om barnets mor. Dersom farskapen ikke er fastsatt etter norsk lov, eller har en frifinnende norsk farskapssak eller ingen farskapssak å vise til, kan problemer med innsyn forekomme. En annen gruppe krigsbarn hvis farskap bare har vært behandlet etter de tyske bestemmelsene har også hittil hatt visse vanskeligheter med å få innsyn i offentlige arkiver. Innsyn i slike saker er vanligvis betinget av saksbehandlers tolkning av paragrafer i Lov og retningslinjer om krigsbarnsaker. Til fordel for å gi opplysninger taler særlig hensynet til den følelsesmessige betydning det har for et menneske å kjenne sitt opphav. Dette er et hensyn som er anerkjent i adopsjonsforhold, jfr. 12 annet ledd i den nye adopsjonsloven ovenfor. I tillegg til den følelsesmessige siden av saken, kan det ha betydning for barnet å få kjennskap til eventuelle arveegenskaper hos faren. 2

3 Det sies at Justisdepartementet har strukket seg langt i å gi krigsbarna opplysninger om mulige fedre. Under forutsetning av at du er part i saken har du i følge Forvaltningsloven 18 og 19 nesten uinnskrenket adgang til visse opplysninger. For i Forvaltningslovens 18 (partenes adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter) står det: En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter for så vidt ikke annet følger av reglene i denne paragraf eller 19. Dette gjelder også etter at det er truffet vedtak i saken. En part har ikke krav på å gjøre seg kjent med dokument som et forvaltningsorgan har utarbeidd for sin interne saksforberedelse. Han har heller ikke krav på å gjøre seg kjent med dokument for den interne saks forberedelse som er utarbeidd a) av et underordnet organ. b) av særlige rådgivere eller sakkyndige. c) av et departement til bruk i et annet departement. Bestemmelsen i foregående punktum omfatter også dokument som gjelder innhenting av dokument som nevnt under bokstavene a, b eller c. Selv om dokumentet er unntatt etter reglene i annet ledd, har partene rett til å gjøre seg kjent med de deler av det som inneholder faktiske opplysninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum. Dette gjelder likevel ikke faktiske opplysninger uten betydning for avgjørelsen og heller ikke når opplysningene eller bearbeidelsen finnes i et annet dokument som partene har adgang til. Annet ledd gjelder ikke innstilling som administrasjonen gir når vedtak skal treffes av kommunestyre eller fylkesting eller av andre folkevalgte organer i kommunen eller fylkeskommunen. Bestemmelsene gjelder heller ikke innstilling fra folkevalgte organer når vedtak skal treffes av kommunestyre eller fylkesting. Forvaltningslovens 19: (Innskrenket adgang til visse opplysninger). En part har ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument a) som er av betydning for rikets sikkerhet, forholdet til fremmede stater eller landets forsvar. b) som angår tekniske innretninger, produksjonsmetoder, forretningsmessige analyser og berekninger og forretningshemmeligheter ellers, når de er av en slik art at andre kan utnytte dem i sin egen næringsvirksomhet, eller c) som det av hensyn til hans helse eller hans forhold til personer som han står nær, må anses utilrådelig at han får kjennskap til; likevel slik at opplysningene på anmodning skal gjøres kjent for en representant for parten når ikke særlige grunner taler mot det. Med mindre det er av vesentlig betydning for en part, har han heller ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument som gjelder b) en annen persons helseforhold, eller c) andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre. Kongen kan gi forskrifter som for særskilte saksområder utfyller eller nærmere fastlegger hvordan 18 og 19 skal anvendes. Når tungtveiende grunner taler for det, kan forskriftene også gjøre unntak fra disse paragrafer. Men vi må nok en gang slå fast at krigsbarn i følge lover og retningslinjer, har rett til opplysninger om sitt opphav. Håper det ovennevnte inneholder opplysninger som kan føre deg minst ett steg i riktig retning. Se også side 9 og 10. 3

4 Opplysninger om tysk far Vi anbefaler deg å starte oppsporingen ved å skrive til de norske myndighetene. For å spare tid kan det være hensiktsmessig å ta kontakt med alle aktuelle instanser samtidig. (Samfunnsboka inneholder adresser til aktuelle arkiver, fylkesmenn etc.) Det anbefales å bruke nedenstående oppstilling under planleggingen av ettersøkingen: 1. Få tak i din egen dåpsattest utstedt på bl. F-0107 B eller tilsvarende blankett. 2. Sjekk registreringen av deg i Folkeregisteret i din bostedskommune. 3. Få tak i fullmakt fra din biologiske mor til å frita Fylkesmannen fra taushetsplikt overfor henne. Fullmakten bør også inneholde passus om du har lov å ta kopi av dokumentene. Dersom din biologiske mor er død, eller nekter å gi fullmakt, vil Fylkesmannen sannsynligvis avslå innsyn. Avslaget kan ankes departementet. 4. Sett opp på en oversiktlig måte alt du vet om dine biologiske foreldre, så som fornavn, etternavn (pikenavn), fødselsdato, fødested etc. Dette er opplysninger som du bruker i ettersøkingen innenlands. (I tillegg kan du komplettere oversikten med eventuelle rykter som du kjenner til. Det kan også tenkes at folk i nabolaget sitter inne med nyttige opplysninger om din bakgrunn. Dette gjelder spesielt barnesaker som aldri ble meldt til noen myndighet, tysk eller norsk. Disse har ikke satt spor etter seg i offentlige arkiver, og bør derfor betraktes som løse rykter inntil det motsatte er bevist). Start oppsporingen ved å skrive til: Fylkesmannen. (Hvis du er usikker hvor moren din bodde i årene omkring 1950, så send likelydende brev til samtlige): Riksarkivet. (Lebensborn arkivet). Postboks 4013 Ullevål stadion, 0806 Oslo. Statsarkivet (Saker fra bidragsfogdene i landkommunene) Bidragsfogd eller Underfogd, i den bykommunen din mor bodde eller fortsatt bor i. Legg ved alle relevante opplysninger som du er sikker på er riktige. Du kan bruke vedlagte skjema, se de siste sidene. Dersom svarene fra instansene spriker kan du ta en runde til for å få avklart eventuelle misforståelser. Husk at ikke alle instanser sitter med kopier av samtlige opplysninger. Vi har eksempler på at saker kan være spredt på flere instanser. Hvis kopi av din fødselsmelding ikke er mottatt hos registerføreren eller presten, er det grunn til etterspørre de nne hos Statsarkivet hvis du er født i en landkommune, eller i kommunen dersom du er født i en by. Ut fra svarene du får må du vurdere om det er hensiktsmessig å gå videre med oppsporingen i Norge eller i Tyskland. Noen år etter frigjøringen fikk fylkesmennene oversendt krigsbarns dokumenter fra arkivet etter Lebensborn i Norge. De tyske saksmappene inneholder ofte ytterligere opplysninger om sakene i tillegg til det som er registrert i de arkivene som oppbevares i Riksarkivet. Her er f.eks. godt mulig at det ligger skjema utfylt av far med innlimt foto og opplysninger om hans foreldre og besteforeldre. Krigsbarn som ble adoptert kan henvende seg til Fylkesmannen eller Statens adopsjonskontor, Oslo, kan i henhold til rundskriv G-33/87 av (se side 7), få ut opplysninger om sin biologiske far og mor og eventuelt supplert med andre viktige opplysninger. Ettersøking på egenhånd Norges Krigsbarnforbund har en etterforsker bosatt i Tyskland som er behjelpelig med å oppspore fedre og farens familie. Han snakker og skriver norsk. Erfaringsmessig vil du spare mye tid når du har forberedt din sak grundig. Det er viktig at de opplysningene du har er tilstrekkelige for å starte og fullføre en ettersøking. Tidsfaktoren er meget viktig i slike saker. Etterforskeren vil kunne jobbe mer effektivt når alle dokumenter/papirer ankommer samlet. Nedenfor finner du en sjekkliste som vi vet vil fungere tidsbesparende i de fleste ettersøkingstilfellene. 4

5 For å starte et eventuelt oppsporingsarbeid i Tyskland bør du i utgangspunktet ha meget sikre opplysninger om navn, fødselsdato og ett eller flere feltpost-nummer knyttet til din far. Dette innebærer at du må sørge for å få med alle de opplysninger som det overhodet er mulig å få tak i fra norske myndigheter, før du henvender deg til Tyskland. Det er altså meget viktig å få fastslått farens identitet før du går videre med saken. Men det finnes eksempler på vellykkede resultater der ettersøkeren bare hadde ett navn å nøste saken på. Dersom du ønsker å drive ettersøking på egenhånd i Tyskland, kan momenter fra lista nedenfor brukes sammen med andre relevante opplysninger som du måtte ha. 1. Du må ta kopi av eventuelle brev du har sendt til offentlige kontorer i inn- og utland f.eks. Riksarkivet, Norges Røde Kors, Fylkesmann, Statsarkiv, Røde Kors i andre land etc. 2. Du må også ta kopi av alle svar du har fått på bakgrunn av henvendelsene i pkt Du må skrive om deg selv og eventuell familie. Legg gjerne ved bilde(r). 4. Du må forklare hensikten med oppsporingen. Du må angi om du eksempelvis (bare) har til hensikt å brevveksle, besøke ham i Tyskland, arrangere et møte i Norge eller lignende. 5. Du må fortelle hvilke(t) språk som passer deg best for brevveksling og/eller samtale. Oppgi evt. telefonnummer. 6. Du kan kontakte WAST Deutsche Dienstelle fur die Benachrichtigung der naechsten Angehøringen von Gefallenen der ehemaligen deutschen Wehrmacht. (Tysk statlig kontor for rapportering til nærmeste pårørende av de falne tyske soldater i det tidligere tyske Wehrmacht,vernemakten).WAST kan evt svare på diverse spøsmål vedr. registrering av de tyske soldatene) Adr.: Eichborndamm 175, Berlin. Tyskland. Tlf Norges Krigsbarnforbund (NKBF) takker medlemmer og støttespillere for 30 interessante år DET KGL. JUSTIS- OG RUNDSKRIV G-33/87 (655) POLITIDEPARTEMENT Jnr. 552/87 G BAS/et Til fylkesmenn og bidragsfogder KRIGSBARNSAKENE OPPLYSNINGER OM MULIGE BIOLOGISKE FEDRE. Flere fylkesmenn har i den senere tid reist spørsmålet om hvilken adgang forvaltningen har til å gi opplysninger i de såkalte krigsbarnsakene. Spørsmålet er tatt opp så vel på bakgrunn av konkrete saker som i form av generelle henvendelser. I den utstrekning man antar at forvaltningen har adgang til å gi opplysninger i slike saker, oppstår også spørsmålet om forvaltningen har plikt til å gjøre det. Innledningsvis er det grunn til å presisere at spørsmålet bare volder problemer i de tilfelle hvor barnemoren i sin tid oppga en eller flere mulige menn uten at farskapet ble fastslått. I tilfelle hvor farskapet ble fastsatt, har barnet en selvsagt rett til å få opplysninger om sitt opphav. Justisdepartementet har etter nærmere vurdering kommet til at forvaltningen har en alminnelig adgang til å formidle opplysninger om mulige biologiske fedre til krigsbarna. Dette må gjelde uten hinder av bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven. 5

6 Adgangen til å gi slike opplysninger er imidlertid ikke uten videre ensbetydende med at barnet også har krav på Justisdepartementet oppfatning skille mellom de tilfelle hvor det er truffet enkeltvedtak i saken, og tilfelle hvor slikt vedtak ikke foreligger. Dersom det foreligger et enkeltvedtak, for eksempel ved at det i sin tid ble utferdiget bidragsforelegg, må forvaltningen etter Justisdepartementets vurdering ha plikt til å gi opplysninger. I tilfelle hvor det ikke foreligger noe enkeltvedtak, må det derimot bero på en konkret vurdering om innsyn skal gis. Her må man på den ene side se på hensynet til den oppgitte far og hans familie, som kan oppleve det som nokså opprivende etter mange år å bli konfrontert med en påstand om farskap. Dette er et moment som i avgjørende grad kan tale imot å gi opplysninger, spesielt dersom man må regne med stor mulighet for at påstanden om farskap er grunnløs, noe som kan være tilfelle i saker hvor moren i sin tid oppga flere menn som mulige fedre. I den helhetsvurdering som må foretas, vil det imidlertid også spille en rolle om vedkommende person tidligere også er blitt konfrontert med mistanken om at han er far. Til fordel for å gi opplysninger taler særlig hensynet til den følelsesmessige betydning det har for et menneske å kjenne sitt opphav. Dette er et hensyn som er anerkjent i adopsjonsforhold, jfr. 12 annet ledd i den nye adopsjonsloven, som gir et adoptivbarn som er fylt 18 år krav på å få opplyst hvem de opprinnelige foreldre er. I tillegg til det følelsesmessige aspektet, kan det ha betydning for barnet å få kjennskap til eventuelle arveegenskaper hos faren. Det lar seg vanskelig gjøre å angi nærmere hvilken vekt det ene hensyn bør tillegges i forhold til det annet. Avgjørelsen må bero på en helhetsvurdering. Justisdepartementet vil likevel som en generell rettesnor gi uttrykk for at man bør strekke seg langt i å gi krigsbarna opplysninger om mulige fedre. Etter fullmakt Anne H. Austbø Avdelingsdirektør / Bjørn Arne Sollesnes byråsjef ooooooooo 6

7 S O S I A L D E P A R T E M E N T E T Rundskriv A nr. 45 FH/RK Til alle fylkesmenn. Krigsbarnsakene. Innkreving av bidrag i Tyskland En viser til rundskriv A nr. 42 av 18. desember Spørsmålet om innkreving av bidrag i Tyskland har nå vært lagt fram for de sentrale tyske myndigheter i Bonn. Etter den uttalelse en har mottatt kan norske statsborgere nå gjøre bidragskrav gjeldende for domstoler i Vest-Tyskland i tilfelle der den oppgitte far benekter farskapet og/eller ikke vil betale bidrag. En funksjonær ved et tysk Jugendamt vil representere barnet ved rettsforhandlingene etter fullmakt fra barnets verje. (Etter tysk rett er barnet saksøker). Fri sakførsel vil kunne bli innvilget. Uttalelsene gjelder bare Vest-Tyskland, men en har erfaring for at det samme gjelder også i Østerrike. I Øst-Tyskland nytter norske myndigheter tysk advokat i disse saker, men framgangsmåten er ellers den samme som i Vest-Tyskland. Foreløpig er det vansker med valutaoverføringer fra Øst-Tyskland. En skal bemerke at norsk forelegg og dom etter tysk rett ikke har noen betydning for farens plikt til å betale bidrag. Det er derfor ikke nødvendig å utferdige forelegg før en søker bidrag krevd inn. (Når det foreligger norsk dom, må den imidlertid sendes med til bruk under saksbehandlingen). Når farskapsforholdet ikke er fastslått verken etter norsk eller tysk rett, må sakene være vedlagt en utførlig forklaring fra barnets mor om hennes forhold til den oppgitte far. Forkalringen må inneholde alle opplysninger som kan ha betydning for bedømmelsen av farskapsforholdet. I saker som blir sendt hit til innkreving av bidrag må en ha opplyst: 1. Barnets fulle navn, fødselsdato og fødested. 2. Morens fulle navn (og evt. pikenavn), fødselsdato og fødested. 3. Hvor barnet er nå. 4. Om barnets mor eller verje ønsker bidrag krevd inn. Dersom det antas at den oppgitte far ikke er villig til å betale bidrag, kan det med første ekspedisjon legges ved en Prozessvollmacht i samsvar med vedlagte mønster. Fullmakten må underskrives av barnets verje og medunderskrives av bidragsfogden. Slike saker må også være vedlagt en attest for at barnet er ubemidlet (trangsattest), slik at en kan få fri sakførsel. Samtlige tyske saksdokumenter må sendes med sakene hit. En legger ved en del eksemplarer av dette rundskriv til fordeling blant bidragsfogdene i fylket. Sosialdepartementet, Oslo, den 13. mai 1952 Etter fullmakt K.J.Øksnes / M.Langholm ooooooooo 7

8 DET KONGELIGE BARNE- OG Kirsti M. Stokkeland Vår dato: 4.mars 1994 FAMILIEDEPARTEMENT Deres dato: 7.juli 1993 Vår referanse: 93/02246 Norges Krigsbarnforbund v/alvhild Jarnes 5392 STOREBØ HENVENDELSE VEDRØRENDE ADOPTERTE KRIGSBARNS RETT TIL OPPLYSNINGER OM SINE OPPRINNELIGE FORELDRE Vi viser til Deres brev av 7. juli 1993 og beklager meget den lange saksbehandlingstiden. Etter adopsjonsloven av har barnet fra det er 18 år krav på å få opplyst hvem de opprinnelige foreldre er. Departementet legger til grunn at de opplysninger barnet har rett til er opplysninger om foreldrenes navn og bostedsadresse på tidspunktet for adopsjonen. Etter lovens 25 gjelder barnets rett til opplysningene også der adoptivforholdet er stiftet før loven trådte i kraft. Dette innebærer at det ikke er grunnlag for å nekte barna disse opplysningene selv om foreldrene i sin tid adopterte bort barnet i tillit til at de kunne forbli anonyme og fortsatt ønsker anonymitet. I en del adoptivsaker er det reist spørsmål omkring farskap. Dersom farskapet er erkjent eller fastslått, har fylkesmannen plikt til å gi barnet opplysningene om hvem far er. Dersom der er oppgitt flere mulige fedre eller dersom farskap av andre grunner ikke er rettsgyldig fastslått, hjemler ikke 12 annet ledd adgang til å oppgi navnene. Krigsbarn eller andre barn som ønsker oppgitt navn på mulige fedre kan således ikke få det gjennom adopsjonslovens bestemmelse. Hvorvidt et krigsbarn har rett til opplysninger om mulige fedre må avgjøres av forvaltningslovens bestemmelser. I rundskrivet De viser til (rundskriv G-33/87) har Justisdepartementet lagt til grunn at forvaltningen har en rimelig adgang til å formidle opplysninger om mulige biologiske fedre til krigsbarna og at dette må gjelde uten hinder av bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven. Rundskrivet presiserer videre at barnet ikke har krav på å få gjøre seg kjent med opplysningene, men at det må bero på en konkret vurdering om opplysningene gis. Rundskrivet behandler ikke spesielt adopterte krigsbarns rett til opplysninger om hvem de opprinnelige foreldrene er. Barne- og familiedepartementet er av den oppfatning at rundskrivet også må gjelde overfor de adopterte barna. Vi legger her til grunn at det på dette området ikke bør være noen forskjell mellom de adopterte krigsbarna og de som ikke ble adoptert. Adopsjonsloven 12 er ikke til hjelp for adopterte barn i de tilfeller det ikke er rettsgyldig avklart hvem faren er. Dersom det ikke vil være mulig for denne gruppen barn å få saken vurdert i henhold til rundskriv G-33/87, ville de adopterte barna komme dårligere ut enn de ikke adopterte krigsbarna. Departementet legger derfor til grunn at rundskriv G-33/87 må gjelde også for de adopterte krigsbarna. Med hilsen Lise Gundersby (e.f) / Kirsti M. Stokkeland. ooooooooo 8

9 Sted: Dato:... Sted og dato Til:... Adresse:... Poststed:... ETTERSØKING AV TYSK FAR Jeg er krigsbarn og søker med dette etter alle opplysninger som er registrert om meg i offentlige arkiver, slik at jeg kan finne min biologiske far. Jeg trenger i første rekke opplysninger fra: (Kryss av aktuelle dokumenter) Kopi av Fødselsmelding Kopi av Fragebogen KM Kopi av Fragebogen KV Erklæring om adopsjon Kopi av Fragebogen for adopsjon og bortsatt i pleie Kopi av melding om svangerskap Kopi av saksmappen i Abteilung Lebensborn Kopi av journalomslaget Eventuelle bilder (kan sendes i oppkrav) Kopi av Rettsbok fra Gericht Dienststelle Kopi av eventuelle ekteskapsplaner Kopi av øvrige relevante opplysninger. Andre dokumenter: 9

10 Min biologiske mor: (Skriv tydelig - bruk blokkbokstaver) Bl. Vgab_1 Etternavn (pikenavn): Sist kjente adresse: Vedlagt fullmakt fra min mor Min mor er død Dato: Datert: Dato: Min biologiske far: Etternavn: Sist kjente sivile adresse: Feltpostnummer: By, delstat etc: Dato: Stasjonert i Norge: Meg selv: Etternavn (pikenavn): Nåværende postadresse: Lebensborn Fosterhjem Adoptert Barnehjem Annen omsorg (oppgi type): Nummer: Dato (fra - til): Dato (fra - til): Dato (fra - til): Dato (fra - til): 10

11 Eventuell Adoptivmor: Etternavn (pikenavn): Eventuell Adoptivfar: Etternavn: Postadresse: Eventuell Pleiemor: (fosterhjem) Etternavn (pikenavn): Postadresse: Eventuell Pleiefar: (fosterhjem) Etternavn: Postadresse: Eventuelt Barnehjem: Navn: Tidsrom (fra - til): Tidsrom (fra - til): Postadresse: 11

12 Eventuell Annen omsorg: Navn: Tidsrom (fra - til): Tidsrom (fra - til): Postadresse: Eventuell Verge: Navn: Tidsrom (fra - til): Tidsrom (fra - til): Postadresse:... Underskrift: Vedlegg: 1:... 2:... 3:... 4:... 5:... 6:... Husk å ta kopi av brev med eventuelle vedlegg før du sender det fra deg. 12