STOKKE KOMMUNE HOVEDUTVALG PLAN OG MILJØ. Tema: Status for Sentrum Øst, Torp Øst, Vestfoldbanen v/ kommunalsjefen

Transkript

1 STOKKE KOMMUNE HOVEDUTVALG PLAN OG MILJØ Møteinnkalling Møtested: Møterom teknisk Dato: Tidspunkt: 15:00 Eventuelle befaringer Behandling av saker starter tidligst kl Tema: Status for Sentrum Øst, Torp Øst, Vestfoldbanen v/ kommunalsjefen Forfall meldes til møtesekretær på tlf , eller e-post: Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale Saksnr Innhold 06/2012 Orientering, skriv og referater - HPM /2012 Delegerte saker 179/2012 Gnr 23 bnr Hvålsveien 5 B - Søknad om tilbygg - vindfang 180/2012 Bjørneveien 1 - Søknad om utvidelse av terrasse - gnr 58 bnr /2012 Vennerødveien - Søknad om oppføring av grillhytte - Gnr 134 bnr /2012 Skjærsnesveien Søknad om fradeling i henhold til godkjent reguleringsplan - gnr 8 bnr 3 183/2012 Anholttoppen 2 - oppføring av kyllinghus. gnr 109 bnr 1 184/2012 Vearveien 5 - Søknad om rehabilitering av pipe - gnr 3 bnr /2012 Furuveien 9 - Søknad om deling for innløsning av festetomt - gnr 22 bnr 1 fnr /2012 Soletunet. Sprinkling av loft 72/2012 Fullføring av tiltak mot radongass 73/2012 Trafikksikkerhetsplan for Stokke kommune

2 74/2012 Evaluering av brannsamarbeid og ny utredning av felles brannvesen i Vestfold 75/2012 Etablering av trekkerør til fiberkabel ifm etablering av G/S-vei på Raveien 76/2012 Oppsett av kommuneskilt ved alle innfartsårer 77/2012 Bogenveien 37 - Tilbygg - Klage på vedtak - Gnr. 41 bnr /2012 Strandgaten 8 - Konsesjon for erverv av eiendom i området med nedsatt konsesjonsgrense - gnr 13 bnr 79 79/2012 Områderegulering sentrum - Klager på kommunestyrets vedtak 80/2012 Høringsforslag - Handlingsprogram for fylkesvegnettet /2012 Detaljregulering for krysset - FV Skjærsnesveien - Første gangs behandling 82/2012 Skyttelbussprosjekt Borgeskogen - Stokke stasjon. Sluttrapport og evaluering 83/2012 Møteplan /2012 Eventuelt Møteinnkallingen er lagt ut på Stokke bibliotek og på Stokke kommunes hjemmesider. Stokke, den Jan Helge Kaiser leder /s Steinar Lien kommunalsjef

3 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1775 Saksbehandler: Tove Revetal Orientering, skriv og referater - HPM Saksnr Utvalg Møtedato 06/2012 Hovedutvalg Plan og Miljø Rådmannens innstilling: Tema: Status for Sentrum Øst, Torp Øst og Vestfoldbanen v/kommunalsjefen Orienteringer: Storgt. 11 og 13 v/arealplan- og bygningssjefen Svar på spørsmål fra HPM den v/teknisk sjef Referater: Brev fra Fylkesmannen dat Omgjøring av Stokke kommunes vedtak i sak 45/2012 om tillatelse etter jordloven 12 til fradeling av boligtomt gra gbnr 114/2. Brev fra Fylkesmannen dat Klager ikke tatt til følge gang- og sykkelvei Dalen Arnadal reguleringsplan. Brev fra Fylkesmannen dat Fraråder søknad om dispensasjon gbnr 58/11 Frydenbergveien 45 bygging av bryggerhus. Brev fra Fylkesmannen dat Søknad om dispensasjon til uttalelse gbnr 133/3 Årholtveien 11 fradeling av gårdsbarnehage på landbrukseiendom fraråder og vil vurdere å påklage. Brev fra Fylkesmannen dat Klage gbnr 14/5 Vadumveien øst 14 garasje. Delegerte vedtak: Vedtak i tidsrommet Vedlegg: 1. Brev fra Fylkesmannen dat pdf 2. Brev fra Fylkesmannen dat pdf 3. Brev fra Fylkesmannen dat pdf 4. Brev fra Fylkesmannen dat pdf 5. Brev fra Fylkesmannen dat pdf

4 Delegerte vedtak pdf Behandlinger og vedtak: Hovedutvalg Plan og Miljø Behandling: s vedtak:

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr Saksbehandler: Delegerte saker Saksnr Utvalg Møtedato 70/2012 Hovedutvalg Plan og Miljø Underliggende saker: Saksnummer Tittel 179/2012 Gnr 23 bnr Hvålsveien 5 B - Søknad om tilbygg - vindfang 180/2012 Bjørneveien 1 - Søknad om utvidelse av terrasse - gnr 58 bnr /2012 Vennerødveien - Søknad om oppføring av grillhytte - Gnr 134 bnr /2012 Skjærsnesveien Søknad om fradeling i henhold til godkjent reguleringsplan - gnr 8 bnr 3 183/2012 Anholttoppen 2 - oppføring av kyllinghus. gnr 109 bnr 1 184/2012 Vearveien 5 - Søknad om rehabilitering av pipe - gnr 3 bnr /2012 Furuveien 9 - Søknad om deling for innløsning av festetomt - gnr 22 bnr 1 fnr 110 Alle delegerte saker er godkjent

24 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1553 Saksbehandler: Kjetil Haugland Soletunet. Sprinkling av loft 0T Rådmannens innstilling: Det bevilges til sprinkling av loft på Soletunet sykehjem. Beløpet lånefinansieres. Investeringsbudsjettet endres slik: kr kr Vedlegg: Saksfremlegg.pdf Saksprotokoll.pdf Dokumenter i saksmappen F-sak 15/12 Arkivsak 11/836 Sammendrag Under arbeidene med å sprinkle de deler av Soletunet sykehjem som ikke har vært sprinklet tidligere, ble det oppdaget at loft i byggene med gammel sprinkling ikke var sprinklet. Dette tilfredsstiller ikke dagens krav. Det ble utredet to alternative løsninger som viste seg og ha samme kostnad. Det anbefales derfor at resterende loft sprinkles, så hele Sole sykehjem er brannsikret etter dagens krav. Saksutredning Faktaopplysninger / bakgrunn for saken Under arbeidene med å sprinkle resterende bygninger på Sole sykehjem, ble det avdekket mangler med eksisterende sprinkling etter dagens krav. I bygninger med eldre sprinkling er det ikke sprinklet i loft, eller gjort andre sikringstiltak mot spredning av brann gjennom lufting i takskjegg (gesims). Disse loftene ble ikke befart av brannkonsulenten, og manglene ble derfor ikke avdekket i prosjekteringsperioden. Det er ca. 350 meter med loft som må sprinkles. Ved brannutvikling på yttervegg eller spredning gjennom åpne vinduer eller andre åpninger i bygningen, vil brannen raskt spre seg til loft. Her er det ingen brannskiller. Et tørt støvlag gjør at brannen sprer seg nærmest eksplosivt, og hele bygget vil raskt være overtent.

25 Det er to ulike løsninger på problemet: 1. Spinkle loft med tåkeanlegg. Dette er et effektivt sprinklingsanlegg som ikke forårsaker vannskader ved bruk, bare små fuktskader. 2. Branntette alle luftinger i gesimser, etablere ny lufting med branngitter og etablere utluftinger med takhatter. Dette krever også at man går over og branntetter alle gjennomføringer mellom 1. etasje og loft. Det er ingen prisforskjell på disse to alternativene, og den løsningen som er anbefalt er sprinkling. Juridiske grunnlag - Økonomiske konsekvenser I F-sak 15/12 ble det bevilget kr 2,3 mill. til sprinkling av den delen av Soletunet som ikke var sprinklet. Kostnader til sprinkling av loft vil beløpe seg til kr 1,7 mill. Beløpet foreslås finansiert ved låneopptak. Barn- og unges interesser - Miljøkonsekvenser - HMS/Folkehelse - Vurdering og konklusjon Hele Sole sykehjem er nå sprinklet, med unntak av loft over gammelt sprinkelanlegg. Det anbefales derfor at det bevilges kr ,- til å sikre disse loft. Behandlinger og vedtak: Hovedutvalg Plan og Miljø Behandling: s vedtak:

26 STOKKE KOMMUNE Saksframstilling Arkivsak: 11/836 Saksbehandler: Kjetil Haugland NYE BOENHETER PÅ SOLETUNET Rådmannens forslag: 1. Stokke kommune inngår kontrakt på totalentreprise med Bobygg AS på bygging av ni nye boenheter på Soletunet med ferdigstillelse 1. des Kostnadsrammen økes fra kr til kr Finansieres slik: Tilskudd fra Husbanken kr Bruk av fond (forsikring) kr Rest forsikringsoppgjør kr Overføring fra Stokke U-skole til sprinkling kr Merinntekter og overføring fra prosjekt Stokke ungdomskole, tilsammen kr , reduserer låneopptaket for 2012 fra 13 mill. kroner til kr Stokke kommune benytter seg av opsjon på nytt sykesignal anlegg på eksisterende bygningsmasse. 4. Stokke kommune innarbeider sprinkling av eksisterende bygninger inn i totalentreprisen. 5. Stokke kommune flytter vannledning for drikkevann og jordvanning ut til veien og rundt Soletunet. Sammendrag: Stokke kommune har mottatt tilbud påbygging av ni nye boenheter på Soletunet. Det skal bygges fem sykehjemsplasser på Solestua, hvor to er en forsterket avdeling, samt fire bemannede omsorgsboliger. Soletunet har i dag et sykesignalanlegg som det ikke er mulig å få tak i deler til eller bygge ut. Det er frem til i dag blitt reparert med gamle deler, men nå er lageret tomt. Det er derfor spurt om en opsjonspris fra totalentreprenør. Nye byggeforskriter krever sprinkling ved bygging av sykehjemsplasser, og siden deler av nybygget kommer innenfor minste avstandsgrensen på 8 meter er det også nødvendig med sprinkling på store deler av eksisterende bygninger. Drikkevann ledningen og vannledningen for jordvanning kommer i konflikt med utbyggingen. Den går i dag under deler av bygningsmassen og ligger i veien for to av tilbyggene. Den er foreslått lagt ut til Ole Stavnumsvei for å følge den ned til sykkelstien langs Kirkeveien. Det vil frigjøre hele eiendommen for senere utbygging. Saksutredning Dokumenter i saksmappe:

27 K-sak 32/11 K-sak 69/11 Tilsagn om investeringstilskudd Nye boenheter på Soletunet Vedlegg: Ingen Bakgrunn for saken: I kommunestyret ble det vedtatt at det skulle utlyses anbud for bygging av 5 (3+2) sykehjemsenheter og 4 omsorgsboliger på Soletunet. Anbudet lyses ut som totalentreprise. Formannskapet ble gitt fullmakt til å akseptere endelig anbud og framdrift for prosjektet Det er i løpet av høsten blitt prosjektert bygging av ni nye boenheter på Soletunet, hvor anbudsrunden nå er avsluttet og klar for kontraktskriving med totalentreprenør. Faktiske opplysninger: Det er kommet inn 6 anbud hvor Bobygg var det mest fordelaktige for Stokke kommune. Under vises en økonomisk oversikt basert på de priser som er innhentet. Forprosjektering kr Totalentreprise kr Sprinkling av eksisterende bygninger kr Sykesignalanlegg på eksisterende bygninger kr Omlegging av vannledninger, 70% av kostnaden kr Inventar kr Kommunale gebyrer og avgifter kr Prisstigning og uforusette utgifter (10%) kr Totale kostnader kr Det er gitt tilsagn om investeringstilskudd fra husbanken på intill kr ,- for fem sykehjemsplasser og fire omsorgsboliger. Forsikringsoppgjøret etter brannen av fem trygdeboliger på nedre Sole vil, gitt at kommunen innen fem år etter brannen bygger opp igjen tilsvarende leiligheter, gi en ytterligere utbetaling på ca. kr. 4,2. mill. kr. Forsikringsselskapet har bekreftet at en utbygging som skissert i denne sak vil gi restutbetaling. Første del av forsikringsoppgjøret, kr. 1,85 mill., ble satt på ubundet fond og vil kunne bidra til finansiering av det foreslåtte prosjektet. Vurdering: Konkuransegrunnlaget er utarbeidet av konsulent og arkitekt med tett samarbeid med brukerrepresentanter og seksjon Eiendom. De ansatte og pasientenes behov har vært i fokus under planleggingen. I arbeidet med prosjekteringen kom det frem noen tre viktige momenter som måtte hensytas. 1. Hovedvannledningen er allerede i konflikt med Soletunet og kommer i veien for to av tilbyggene. Den bør derfor flyttes, og vil da også frigjøre arealer på nedsiden av Soletunet for ev senere utbygginger. 2. Under utarbeidelse av brannteknisk rapport ble det påpekt flere dårlige løsninger i forbindelse med brannseksjoneringen av byggene, dette løser seg med sprinkling av resterende bygninger på Soletunet.

28 3. Sykesignalanlegget på Soletunet er utrangert, og det slites nå med gamle deler som ikke er å få tak i lenger. Det er ikke noe å bygge videre på siden anlegget er gått ut av produksjon. Den foreslåtte løsningen gir et bedre bygg brannteknisk, og tryggere for beboere og ansatte. Økonomiske konsekvenser: Det ble i 2. tertial (k-sak 69/11) bevilget kr til prosjektet. I opprinnelig budsjett for 2012 er det budsjettert med ytterligere 13 mill. kroner. I økonomiplanen er det også innarbeidet 13 mill. kroner i Beløpet i 2013 utgår, og i stedet økes kostnadsrammen med kr i 2012, til totalt kr I budsjettvedtaket står det at dersom midler til Stokke ungdomsskole ikke kan benyttes i 2012, kan disse i stedet brukes til sprinkling av Soletunet. Midlene kan da innarbeides på nytt i budsjett Tilskudd fra Husbanken, bruk av fond (avsatt fra forsikringsoppgjør etter brann), restutbetaling fra forsikringsselskapet og overføring fra prosjekt Stokke ungdomsskole var ikke budsjettert i 2012 og gir inntekter på til sammen kr Netto merinntekter (kr kr ) kr benyttes til å redusere låneopptaket for Prosjektet vil gi mva-kompensasjon på ca kr Av dette vil 40% inntektsføres i driftsregnskapet og 60% bli inntektsført på prosjektet i investeringsregnskapet. Siden prosjektet er fullfinansiert uten bruk av mva-kompensasjon, vil den delen som føres i investeringsregnskapet bli avsatt på fond til finansiering av fremtidige investeringer. Fondsmidler fra mva-kompensasjon utgjør kr pr Økt kostnadsramme ( ) Finansiering: Tilskudd fra Husbanken Fond, forsikringsoppgjør etter brann Rest forsikringsoppgjør Sprinkling. Beløp overført fra Stokke u-skole Sum finansiering = Merinntekter = Opprinnelig låneopptak Reduseres med merinntekter Nytt låneopptak til prosjektet i 2012 = Konklusjon: Stokke kommune inngår kontrakt på totalentreprise med Bobygg AS på bygging av ni nye boenheter på Soletunet. Prosjektets totalramme settes til kr

29

30 STOKKE KOMMUNE Formannskap Saksprotokoll Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/836 Sak: 15/ 12 Arkiv: 614 Saksbehandler: Kjetil Haugland SAKSPROTOKOLL: NYE BOENHETER PÅ SOLETUNET Møtebehandling: * Vedtak: 1.Stokke kommune inngår kontrakt på totalentreprise med Bobygg AS på bygging av ni nye boenheter på Soletunet med ferdigstillelse 1. des Kostnadsrammen økes fra kr til kr Finansieres slik: Tilskudd fra Husbanken kr Bruk av fond (forsikring) kr Rest forsikringsoppgjør kr Overføring fra Stokke U-skole til sprinkling kr Merinntekter og overføring fra prosjekt Stokke ungdomskole, tilsammen kr , reduserer låneopptaket for 2012 fra 13 mill. kroner til kr Stokke kommune benytter seg av opsjon på nytt sykesignal anlegg på eksisterende bygningsmasse. 4. Stokke kommune innarbeider sprinkling av eksisterende bygninger inn i totalentreprisen. 5. Stokke kommune flytter vannledning for drikkevann og jordvanning ut til veien og rundt Soletunet. Enstemmig vedtatt ( 7 0 ).

31 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1558 Saksbehandler: Kjetil Haugland Fullføring av tiltak mot radongass 0T Rådmannens innstilling: Det bevilges kr ,- til fullføring av tiltak mot Radongass i skoler og barnehager. Finansieres med låneopptak. Investeringsbudsjettet endres slik: kr kr Vedlegg: tiltak mot radongass 2010.doc Dokumenter i saksmappen K-sak 11/10 Sammendrag Det er i perioden 2010 og frem til i dag blitt gjort tiltak mot Radongass i de fleste barnehager og skoler. Alle skoler og barnehager er i dag under terskelverdien på 100 Bq/m3, og ut ifra dette godkjent etter Miljørettet helsevern sinekrav. Ved to barnehager og to skoler er dette avhengig av at ventilasjonsanlegget er i gang. Ventilasjonsanlegget må til enhver tid være balansert til å lage et overtrykk og nødvendig luftutskiftning. Saksutredning Faktaopplysninger / bakgrunn for saken Det ble i 2010 (K-sak 11/10)bevilget kr ,- slik at radonreduserende tiltak kunne påbegynnes i kommunens skoler og barnehager. Det ble forutsatt at det skulle fremmes ny sak når en hadde fått full oversikt over forholdene. Alle kommunens skoler og barnehager er nå under terskelverdien på 100 Bq/m3, men barnehagene Sigridløkka og Olaløkka, Bokemoa skole og Vennerød skole er avhengige av at ventilasjonsanlegget er i drift fra kl 4 om morgenen og til arbeidsdagens slutt. Ventilasjonsanleggene er justert inn til å skape et overtrykk og skifter ut luften slik at den ikke overstiger 100 Bq/m3. Det er hittil brukt kr ,- mer enn tidligere bevilget. Det er ønskelig å fullføre arbeidene med å bore hull ned i grunnen og lede radongassen over tak, slik at en blir mindre sårbare ved en driftsstans av ventilasjonsanleggene. Juridiske grunnlag

32 - Økonomiske konsekvenser Det foreslås å øke budsjettet for radontiltak med kr ,- inkludert de tidligere bevilget er overskredet med. Barn- og unges interesser Barnehagebarn og skoleelever kan oppholde seg i barnehage- og skolebygningene opptil ni timer daglig. Det er derfor svært viktig at innemiljøet tilfredsstiller de krav myndighetene stiller. Miljøkonsekvenser - HMS/Folkehelse Radon forårsaker lungekreft, og risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Det finnes ingen nedre terskelverdi for når radon gjør skade. For å redusere risikoen i eksisterende bygg kan man gjennomføre radonreduserende tiltak. For eksempel ved å halvere radonnivået halveres risikoen for å utvikle lungekreft forårsaket av radon. Vurdering og konklusjon Rådmannen foreslår at det bevilges kr ,- slik at radonreduserende tiltak kan avsluttes, og at slipper å være avhengige av ventilasjonsanleggene for å holde radonnivået nede. Dersom det ikke bevilges kr ,- bør det bevilges kr ,- til sluttføring av dagens arbeider, hvor to barnehager og to skoler er avhengige av at ventilasjonsanlegget er i full drift. Behandlinger og vedtak: Hovedutvalg Plan og Miljø Behandling: s vedtak:

33 STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/18 Arkiv: 614 Saksbehandler: Hanne M. Jacobsen Lund SAMLET SAKSFREMSTILLING - TILTAK MOT RADONGASS Saksgang: Saksnummer Utvalg Møtedato 4/10 Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk /10 Formannskap /10 Kommunestyre Rådmannens forslag: 1. Det bevilges kr ,- til radonreduserende tiltak. 2. Budsjettet endres slik: kr , kr ,- Møtebehandling i Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk den sak 4/10 For pkt. 2 ble vedtatt at navn på konti skal settes inn. Innstilling: 1. Det bevilges kr ,- til radonreduserende tiltak. 2. Budsjettet endres slik: Skolelokaler hovedentreprise radontiltak: kr ,- Lån til investeringer, radontiltak: kr ,- Enstemmig tiltrådt (7-0). Møtebehandling i Formannskap den sak 10/10 Rådmannen orienterte om riktige kontonavn: : Eiendomsforvaltning, førskolelokaler, hovedentreprise, radontiltak : Eiendomsforvaltning, bruk av lån, lån til investeringer, radontiltak HMK s innstilling enstemmig tiltrådt (7-0). Rett utskrift: Bjørg Ebeltoft Side 1 av 5

34 Innstilling: 1. Det bevilges kr ,- til radonreduserende tiltak. 2. Budsjettet endres slik: : Eiendomsforvaltning, førskolelokaler, + kr hovedentreprise, radontiltak : Eiendomsforvaltning, bruk av lån, - kr lån til investeringer, radontiltak Enstemmig tiltrådt (7-0). Møtebehandling i Kommunestyre den sak 11/10 Innstillingen enstemmig vedtatt (29-0). Kommunestyrets vedtak: 1. Det bevilges kr ,- til radonreduserende tiltak. 2. Budsjettet endres slik: : Eiendomsforvaltning, førskolelokaler, + kr hovedentreprise, radontiltak : Eiendomsforvaltning, bruk av lån, - kr lån til investeringer, radontiltak Enstemmig vedtatt (29-0). Sammendrag: Etter gjennomførte radonmålinger ved barnehager, skoler og sykehjem ble det påvist for høye radonverdier, over 200 Bq/m³, ved tre bygg. Olaløkka barnehage, Ramsum skole og Bokemoa skole. I tillegg ble det påvist verdier mellom 100 og 200 Bq/m³ ved ytterligere fire bygg; Stokke U-skole, Sigridløkka barnehage, Feen skole og Vennerød skole. Dersom radonmålinger avdekker årsmiddelverdier høyere enn maksimumsgrensen, anbefales det at radonreduserende tiltak iverksettes, med påfølgende radonmålinger, helt inntil radonkonsentrasjonene er så lave som praktisk mulig og under maksimumsgrensen. Rådmannen anbefaler at det bevilges kr ,- slik at radonreduserende tiltak kan påbegynnes. Rett utskrift: Bjørg Ebeltoft Side 2 av 5

35 Saksutredning Dokumenter i saksmappe: 1. Måleresultater fra prøvetaking 2008 og Rapport etter indikasjonsmåling Vedlegg: Bakgrunn for saken: Det ble vinteren 2007/2008 gjennomført radonmålinger på alle skoler, barnehager og sykehjem. På tre av byggene ble det påvist for høye verdier. Disse ble kontrollmålt vinteren 2008/2009. Dette gjelder Olaløkka barnehage, Bokemoa skole samt Ramsum skole. Det er på Bokemoa skole og Ramsum skole påvist verdier som tilsier at enkle mottiltak bør vurderes, mens det på Olaløkka barnehage er påvist så høye verdier at omfattende mottiltak bør gjennomføres. Faktiske opplysninger: Indikasjonsmåling av radongass ved Olaløkka barnehage, Ramsum skole og Bokemoa skole viser følgende resultat; - Olaløkka barnehage, mellomgang - dagmåling 959 Bq/m³ - Ramsum skole, arbeidsrom - dagmåling 340 Bq/m³ - Ramskole skole, klasserom 4 kl. dagmåling 227 Bq/m³ - Bokemoa skole, rom 14 - dagmåling 239 Bq/m³ Det ble i tillegg ved målinger utført i 2008 påvist verdier på mellom 100 og 200 Bq/m³ i følgende bygg: Sigridløkka barnehage, Feen skole, Vennerød skole og Stokke U-skole Strålevernets anbefalinger for radon Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier: Tiltaksgrense på 100 Bq/m 3 Så lave nivåer som mulig tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m 3 Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger. Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret med sporfilmmetoden. Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger bør være årsaksspesifikke, rettet mot identifiserte radonkilder og søke å oppnå så lave radonnivåer som mulig. Rett utskrift: Bjørg Ebeltoft Side 3 av 5

36 Tiltaksgrense på 100 Bq/m 3 Begrepet tiltaksgrense defineres som den grenseverdi hvor Strålevernet anbefaler at tiltak alltid iverksettes. Dersom årsmiddelverdien fra radonmålinger avdekker høyere nivåer enn tiltaksgrensen, anbefaler Strålevernet at effektive radonreduserende tiltak iverksettes så snart som mulig for å senke radonnivåene. Det anbefales også at radonmålinger gjentas etter at tiltak er iverksatt, for å påse at effekten av tiltak er tilstrekkelig. Så lave nivåer som mulig tiltak også aktuelt under tiltaksgrensen Begrepet tiltaksgrense definerer ikke en grenseverdi hvor man kan konkludere at radonnivåer under grensen er trygge nivåer der tiltak ikke anbefales eller ikke har noen hensikt. Dersom målinger avdekker radonnivåer som ligger under tiltaksgrensen, men hvor det anses som mulig å oppnå en vesentlig reduksjon av nivåene gjennom gitte tiltak, bør slike tiltak iverksettes. Dette vil bidra til at radonnivåer blir så lave som mulig, i tråd med Strålevernets fremste anbefaling for radon. Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m 3 Begrepet maksimumsgrense defineres som den grenseverdi som Strålevernet vurderer at alle oppholdsrom i alle bygninger bør tilfredsstille. Dersom radonmålinger avdekker årsmiddelverdier høyere enn maksimumsgrensen, anbefales det at (om nødvendig gjentatte) radonreduserende tiltak iverksettes, med påfølgende radonmålinger, helt inntil radonkonsentrasjonene er så lave som praktisk mulig og under maksimumsgrensen Radonreduserende tiltak i eksisterende bygg Det anbefales at det tas kontakt med en fagspesialist/rådgiver dersom høye radonkonsentrasjoner påvises. Det er viktig å klarlegge årsaken til radonproblemet. Dersom radonholdig jordluft trenger inn fra byggegrunnen, er første skritt å utbedre utettheter i konstruksjonen mot grunnen. Hvilke tiltak som velges som neste skritt er blant annet avhengig av hustype, ventilasjonsforhold og grunnforhold. Erfaringen fra Norge og andre land er at aktiv trykksenking av byggegrunnen er det mest effektive tiltaket hvis forholdene ligger til rette for dette. Når dette tiltaket ikke er mulig eller hensiktsmessig, bør andre tiltak vurderes. Hvorfor er radon farlig? Når radon er til stede i luft, dannes det kontinuerlig flere kortlivede radionuklider som kalles radondøtre. Både radon og radondøtrene avgir alfastråling og kan gi skader på levende celler slik at noen utvikler seg til kreftceller. Alfastråling stoppes lett i luft og trenger bl.a. ikke gjennom hudoverflaten, men ved innånding vil det kunne gi en økt risiko for utvikling av lungekreft. Stråledoser til andre organer enn ved opptak via lungene er svært små og kan neglisjeres. Risiko Radon forårsaker lungekreft, og risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Det finnes ingen nedre terskelverdi for når radon gjør skade. Risikoen er høyest for de som aktivt røyker eller har røykt. Risikoen ved radoneksponering er nemlig Rett utskrift: Bjørg Ebeltoft Side 4 av 5

37 rundt 20 ganger større for røykere enn for personer som aldri har røykt, men risikoen er også betydelig for ikke-røykere. For å redusere risikoen i eksisterende bygg kan man gjennomføre radonreduserende tiltak. For eksempel ved å halvere radonnivået halveres risikoen for å utvikle lungekreft forårsaket av radon. Vurdering: Det er behov for fagspesialist for å kunne kartlegge årsaken til radonproblemet. Deretter kan radonreduserende tiltak iverksettes etter en foreslått plan. Radontiltak Statens strålevern anbefaler at radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger er rettet mot en identifisert radonkilde. Strålevernet støtter videre WHOs anbefalinger om at radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger og radonforebyggende tiltak ved oppføring av nye bygninger bør tilfredsstille følgende designkriterier: Tiltak skal være i stand til å redusere radonkonsentrasjonen betraktelig under gitte grenseverdier Tiltak skal være sikkert og ikke gjøre det mulig at radongass trekkes tilbake inn i bygningen Tiltak skal være varig og funksjonelt innenfor forventet levetid for bygningen Det skal være enkelt å kontrollere at tiltak fungerer tilfredsstillende Tiltak bør ikke lage støy eller på annen måte være skjemmende Kostnader for installasjon, drift og vedlikehold bør være lave Tiltak som involverer passiv ventilasjon av byggegrunn bør lett kunne aktiveres med en vifte Økonomiske konsekvenser: Det er i handlingsplan foreslått avsatt kr ,- til radontiltak/konsulent. 1. Dette ble ikke innarbeidet i vedtatte budsjett. 2. Det foreslås at det nå bevilges kr ,- slik at radonreduserende tiltak kan påbegynnes. Når konsulenten har utført sitt arbeid og vi har et bedre anslag for de totale kostnader, vil det fremmes ny sak for kommunestyret. Konklusjon: Rådmannen foreslår at det bevilges kr ,- slik at radonreduserende tiltak kan påbegynnes. Rett utskrift: Bjørg Ebeltoft Side 5 av 5

38 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1647 Saksbehandler: Ellen Pedersen Trafikksikkerhetsplan for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 73/2012 Hovedutvalg Plan og Miljø Rådmannens innstilling: Trafikksikkerhetsplan revidert 10.oktober 2012 godkjennes. Vedlegg: TSplan_revidert2012_10okt.doc Dokumenter i saksmappen T rafikksikkerhetsplan for Stokke kommune Revidert 10. oktober 2012 Sammendrag Det ble utarbeidet en ny Trafikksikkerhetsplan i desember 2010, tiltaksdelen rulleres årlig. Saksutredning Faktaopplysninger / bakgrunn for saken Trafikksikkerhetsplanen er utarbeidet med utgangspunkt i Vestfold fylkes TS-plan og nasjonal TS-plan og inneholder en problemanalyse, mål og visjoner, samt en handlingsplan. Tiltaksdelen skal rulleres årlig og tiltakene søkes innarbeidet inn i handlingsprogrammet og økonomiplanen. Stokke kommunes Handlingsprogram er under arbeid og vil bli behandlet i november Stokke kommunes tredje Trafikksikkerhetsplan består av to deler en generell del og en tiltaksdel som revideres hvert år. Nye trafikksikkerhetstiltak som er tatt med er basert på KOM sak 65/11 og diverse innspill fra publikum (se avsnitt 7.4) i TS-planen. 1. Farlig skolevei - Gang-/sykkelvei Tassebekkveien 2. Farlig skolevei - Gang-/sykkelvei Arnadal krk Tønsberg grense 3. Tiltak nr 31. (trafikktelling) opp på prioroteringslista 4. Trafikklekkasje fra ny E18 pga høy bompengeavgift 5. Gangfelt i bunnen av Brattbakken 6. Delvis manglende gatelys i Robergveien 7. For høy trafikk i Engveien 8. Farlige situasjoner med biler som kjører ut av RV303 på strekningen mellom Råstad og Bruaåsen nordgående retning. 9. Diverse tiltak ved Vahrveien. 10. Bom Løyntantstien / Solnesbakken. 11. Veibom i Vadumveien vest som er farlig

39 Juridiske grunnlag Ingen Økonomiske konsekvenser En politisk godkjent Trafikksikkerhetsplan er nødvendig for å få tildelt midler fra Vestfold fylke til trafikksikkerhetsarbeid i Stokke kommune. Det forutsettes en kommunal egenandel på 40%. Barn- og unges interesser Trygge nærmiljø og skolevei ved å forbedre trafikksikkerheten i Stokke kommune Miljøkonsekvenser Ingen HMS/Folkehelse Redusere dødsfall og skader i trafikken ved å øke trafikksikkerheten. Vurdering og konklusjon Tiltaksdelen og økonomidelen i TS-planen er revidert. Nye innspill er tatt inn under avsnitt 7.4 Behandlinger og vedtak: Hovedutvalg Plan og Miljø Behandling: s vedtak:

40 Trafikksikkerhetsplan for Stokke kommune Revidert 10. oktober 2012 Fra Aksjon lys til ettertanke Bilde: Kirvil Håberg Alum

41 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORORD 3 2. INNLEDNING Bakgrunn Trafikksikkerhet Oppbygging av planen Aktører ansvarsområde Lokale føringer 5 3. GENERELT OM STOKKE KOMMUNE Beskrivelse av kommunen Vegsystem og trafikktall 6 4. STATUSRAPPORT Prioriterte tiltak i perioden og status pr dato Konklusjon for årene Kart over trafikkulykker i Stokke Ulykkessituasjonen i Stokke OPPLÆRING OG INFORMASJON Barnehagene og skolene Andre aktører 20 FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSPLAN VISJONER, MÅL OG FØRINGER Nasjonale føringer Mål for Vestfold fylkets trafikksikkerhetsplan Mål i Stokke kommunes klimaplan Mål i kommuneplan Visjoner, mål og satsingsområder for TS arbeidet i Stokke TILTAKSDELEN Organisatoriske tiltak Fysiske tiltak foreslås som følger Innspill etter høring Nye innspill siden forrige revisjon, Tiltak i klimaplan for trafikksikkerhetsarbeide ØKONOMI Tilskuddsordninger og søknadsfrister 30 2

42 1. FORORD Arbeidet med den første trafikksikkerhetsplanen ble igangsatt høsten 1999 og hadde gyldighet fra 2001 til Den andre planen hadde gyldighet frem til Dette er den tredje trafikksikkerhetsplanen som utarbeides. Hovedutvalget for Miljøvern og kommunalteknikk i Stokke kommune besluttet i sak 09/842 at trafikksikkerhetsplanen skulle revideres. Vedtaket gikk ut på at det skulle nedsettes en tverrfaglig arbeidsgruppe fra skole, kultur m fl som skulle forestå revideringen av utgåtte plan. Arbeidet med revisjon av trafikksikkerhetsplanen ble startet våren Det ble etablert en tverretatlig prosjektgruppe, som frem til høsten 2010 jevnlig har møttes i prosjektmøter. Prosjektgruppen har arbeidet med grunnlag, prinsipper, målformuleringer og utforming av selve trafikksikkerhetsplanen. Forslag til Stokke kommunes tredje trafikksikkerhetsplan presenteres med dette i to deler, en generell del som gjelder for 4 år og en tiltaksdel som skal revideres hvert år. Prosjektgruppen har hatt et godt samarbeid og deltagere har vært som følger: Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen Vestfold Morten Lysheim Virksomhet Arealplan og Byggesak - SK Inger Line Birkeland Virksomhet Kultur - SK Bjørn-Runar Eriksen Virksomhet Eiendom og kommunalteknikk SK Følgende personer har bidratt med innlegg og deltakelse: Mette Magnussen Trygg Trafikk Trude Stenberg Statens vegvesen Sidsel Bredvei Rådmannskontoret Trafikksikkerhetsplanen har tatt utgangspunkt i Vestfold fylkes TS-plan og nasjonal TS-plan og inneholder en problemanalyse, mål og visjoner, samt en handlingsplan. Det rettes en stor takk til alle som har bidratt med informasjon og innspill til planen. Stokke, september

43 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Bakgrunnen for utarbeidelse av trafikksikkerhetsplanen er at Stortinget i 1997 stilte krav om kommunale trafikksikkerhetsplaner for tildeling av statlige- og fylkeskommunale tilskuddsmidler til trafikksikkerhetstiltak på kommunale og fylkeskommunale veier. Hensikten med planen er å øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet, først og fremst gjennom samarbeid mellom de ulike aktørene. Den skal formidle informasjon om hvordan trafikksikkerheten i dag er i kommunen, påvirke innbyggerne og bevilgende myndigheter, samt gi et grunnlag for riktige prioriteringer. Planen skal ses i sammenheng med andre planer som berører tiltak innenfor samferdsel i Stokke kommune, dette vil i første rekke være kommuneplan og klimaplan. Private veier er ikke inkludert i TS-planen. 2.2 Trafikksikkerhet Begrepet trafikksikkerhet brukes ofte som et mål på hvor trygt det er å ferdes i trafikken, hva man legger i ordet trygt vil variere for den enkelte bruker, avhengig av alder og mange andre faktorer. 2.3 Oppbygging av planen Analyse av trafikksituasjonen og ulykkesstatistikk for de seineste 8 årene Nødvendige fysiske tiltak for å redusere antall ulykker og øke sikkerheten for trafikanter. Fremtidige mål for trafikksikkerhetsarbeidet med bakgrunn i andre overordnede planer. En tiltaksdel hvor det foreslås organisatoriske, fysiske og trafikkrettede tiltak. 2.4 Aktører ansvarsområde Nedenfor følger en oversikt over hvem som er viktige aktører innen de ulike områdene av trafikksikkerhetsarbeidet. Tiltak på veinettet. Riksveier Samferdselsdirektoratet ved Statens vegvesen, region sør Fylkesveier Vestfold fylkeskommune/statens vegvesen Region Sør Kommunale veier Stokke kommune I forbindelse med at forvaltningsreformen trådde i kraft er de fleste tidligere riksveier overdratt til Fylkeskommunene og gjort om til fylkesveier og er Fylkeskommunens ansvar. For Stokke innebærer dette at våre veier er delt inn i riksveier (E18), Fylkeskommunale veier og kommunale veier. Statens vegvesen vil fortsatt ha forvaltningsansvaret for Riksveier og Fylkeskommunale veier. Opplæring informasjon og kontroll (trafikkanrettede tiltak) 4

44 Opplæring: Foreldre, barnehager, skoler, politi, Trygg trafikk, Statens vegvesen region sør (føreropplæring) Informasjon: Statens vegvesen region sør, kommunen, Trygg trafikk Kontroll: Politi, Statens vegvesen region sør. 2.5 Lokale føringer Kommunale trafikksikkerhetsplaner må ta utgangspunkt i lokale forhold og forutsetninger. Med dette som utgangspunkt ble planprosessen igangsatt i Stokke kommune høsten Hensikten med planen var å øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet, først og fremst gjennom samarbeid mellom de ulike aktørene. Den skulle formidle informasjon om hvordan trafikksikkerheten var i kommunen, påvirke innbyggerne og bevilgende myndigheter samt gi et grunnlag for riktige prioriteringer. 5

45 3. GENERELT OM STOKKE KOMMUNE 3.1 Beskrivelse av kommunen Stokke kommune ligger midt i Vestfold fylke, og strekker seg fra kysten i øst til grense mot Andebu kommune i vest, grense mot Sandefjord kommune i sør og grense mot Tønsberg og Re kommuner i nord. Kommunen består av tettstedene Vear, Melsomvik, Stokke sentrum og Arnadal, den øvrige delen av kommunen består av mer spredt bebyggelse, jordbruksområder og skog. Kommunen deles inn i 4 skolekretser ut fra barneskolene. Det finnes 2 ungdomsskoler i Stokke, den ene på Vear og den andre i Stokke sentrum. Tettstedet Stokke sentrum kan beskrives som et handelssenter med jernbane/kollektivterminal, rådhus, bank, bibliotek, legesenter, apotek, serveringssteder og lensmannsetaten. (Tønsberg politidistrikt) Med kort avstand fra E18 ligger Borgeskogen Næringsområde. Dette er et regionalt næringsområde i sterk vekst, og genererer mye trafikk mot Stokke sentrum. Stokke kommune består av 118km2 areal, og har innbygger. Antall km kommunale veier er ca 75 km og lengden på gang/sykkelveinettet innefor kommunens grenser er ca 25km. 3.2 Vegsystem og trafikktall Riksvei 18 (E18) går gjennom kommunen fra Tassebekk i sør til Sem i nord og deler kommunen i to på langs. Øvrige hovedveier i kommunen er Fv 303, Fv 312, Fv 560, Fv 554 og Fv 522. Kommunen består for øvrig av et nettverk av fylkesveier og kommunale veier. Hovedtyngden av trafikkarbeidet skjer på E18. Deretter følger fylkesveiene med Fv 560 gjennom sentrum som den mest trafikkerte strekningen, og hvor siste kjente måling fra 2008 viste en ÅDT* på 8500 biler. Kommunale veier: Veier hvor Stokke kommune har ansvar for drift og vedlikehold. Fylkeskommunale veier: Veier hvor Vestfold fylkeskommune har ansvaret for drift og vedlikehold. *ÅDT= Årlig gjennomsnitt for antall biler som passerer et valgt målepunkt på en vei i løpet av et døgn. 6

46 Riksveier: Riksveier er veier hvor Staten har ansvaret for drift og vedlikehold, riksvei i Stokke er E 18 Oversikt over veier i Stokke: Nr Veg Vegnettslengde (km) ÅDT (kj.t ) 1 E 18 10, Fv 303 Melsomvikvn Kirkeveien-Feenvn 14, *** 3 Fv 305 Kodalveien 2, * 4 Fv 312 Andebuveien 5, * 5 Fv 270 Kleppanveien 3, * 6 Fv 290 Gjennestadveien 7, * 7 Fv 295 Løkeveien 5, * 8 Fv 520 Dalenveien 10, * 9 Fv 522 Stokke Ravei 8, * 10 Fv 554 Storevarveien 3, * 11 Fv 555 Solnesveien 0,8-12 Fv 557 Tassebekkveien 4, * 13 Fv 560 Storgt Stokkevn Borgevn Grytevn Vennerødvn. 10, ** 14 Kommunale veier Gang/sykkelveier i Stokke Private veier Skogsbilveier * Ikke oppdaterte tall ** Oppdatert 2008 målinger foretatt ved Borgeveien og Storgata ***Oppdatert 2008 målinger foretatt ved Hvålsåsen og Meny Nødvendig med oppgradering av trafikktall i

47 4. STATUSRAPPORT Prioriterte tiltak i perioden og status pr dato Nr Type tiltak Ansv. Brutto kostn. Netto kostn. Prio. Komm. Status 2010 FYSISKE TILTAK: TRAFIKKFARLIGE PKT: 1 Rv 303 Melsomvikvn. v/ Kiwi på Vear A Fotgjengerrampe omlegges SVV 10 0 Utført Kanalisering av RV 303 SVV Ikke utført 2 Rv 303 Melsomvikvn. v/ Vear skole A Adkomsten til skolen flyttes SVV/S K Enveiskjøring intern vei Evt. passeringslomme SVV Ikke utført 3 Rv 303 Melsomvikvn v/ Melsom skole 20 0 A Sikthindrende grener/busker fjernes SK Utføres gjevnlig Sikthindrende postkassestativ flyttes SK Utført Gammel skiltstolpe fjernes SVV Utført Krysset strammes opp med fotgjenger repo SVV Utført Gangveiforbindelse asfalteres SVV Utført 4 Rv 303 Kirkevn X Kleppanvn. Rv 303 forkjørsreguleres SVV B OK Dråpeøy i Kleppanvn. Tilfarten utvides SVV 50 0 B Ikke utført, men krysset har blitt utbedret Busslommer på Kirkevn på hver side av krysset SVV B Utført Fartssgrense 60 km/t på Kleppanvn. SVV 15 0 A Utført på deler av strekningen 5 Kv Frydenbergvn X Ysterigt A Vegetasjon fjernes for å bedre siktforholdene SK 3 3 Utføres gjevnlig G/S-VEGER/FORTAU: 6 Fv 560, Bokelundvn-Sørby - E18 SK/SV V A Utført 7 Rv 303 Stokke - Åsly SVV A Utført 8 RV 303 Hvålsåsen - Stokke SVV A Utført 8

48 Nr Type tiltak Ansv. Brutto kostn Netto kostn Prio. Komm Merknad 9 Fv Melsomvik-Sandskje SK/SVV B Utført 10 Fv.560, Vennerød - Valberg SK/SV V 11 Frydenbergvn, fra Stokke u.skole t.o.m. idrettsanlegg B Ikke utført SK C Ikke utført 12 Ragnhildrødvn. Holtet-Ragnhildrød SK C Ligger i kommuneplan. 13 Fydenbergvn. v/ Bokemoa skole Rundell med flere korttids parkeringsplasser Ikke regulert SK A Utført 14 Sikring av jernbaneoverganger JB C * Buer Utført * Lågerød Utført * Døvle Ikke sikret * Kongstein Utført 15 Rørkollvn v/ Hegnatoppen Opphøyd gangfelt 16 Rørkollvn X veien til Torp Rumlefelt og gangfelt ved eksist. busslomme 17 Ragnhildrødvn Fartsreduserende tiltak: geometrisk utforming og evt fartshumper soner og fysiske fartsdempere I boligområder SUM FYSISKE TILTAK SK A Ikke utført Ikke behov SK B Ikke utført SK C Delevis utført Fartsdempere bygget SK A Ikke komplett 4.1 Konklusjon for årene Som det fremgår av ovenstående tabell har mange av tiltakene som har blitt ført opp på prioriteringslisten, blitt gjennomført. Det gjenstår fremdeles en del punkter og som man vil se av denne planen dukker det opp nye utfordringer som må innarbeides i fremtidige planer. 9

49 4.2 Kart over trafikkulykker i Stokke 10

50 11

51 4.3 Ulykkessituasjonen i Stokke Det skjedde 76 trafikkulykker med personskade i Stokke i fireårsperioden I samme periode ble 102 personer skadd eller drept, altså ble flere personer skadd eller drept i mange av ulykkene. Ser vi tilbake på de siste 10 årene, viser ulykkesstatistikken en klar nedadgående tendens både for antall ulykker og for antall hardt skadde og drepte i kommunen (figur 1), bortsett fra en økning i antall ulykker fra Den positive utviklingen når det gjelder de alvorligste ulykkene, skyldes mye at E18 har blitt vesentlig utbedret mht. til risiko for alvorlige møteulykker (figur 2). Figur 1 Antall ulykker og antall hardt skadde og drepte i Stokke, Ulykker Hardt skadde og drepte 25 Antall Figur 2 Skadde og drepte EV 18 Stokke - Tønsberg Antall lettere skadde Antall alvorlig skadde Antall drepte Midtdeler Stokke november 2002 Midtdeler Tønsberg november Midtdeler sammenbygget

52 Figur 3 Når siste fireårsperiode ( ) sammenlignes med fireårsperioden før der igjen ( ), ser vi at det var en klar nedgang i antallet skadde og drepte blant barn, ungdom og unge voksne i Stokke, bortsett fra i aldersgruppen år der det skilte med bare 1 skadd person mellom de to periodene (figur 3). Figur 4 Skadde og drepte i Vestfoldkommunene Larvik Tønsberg Sandefjord Horten Nøtterøy Stokke Re Holmestrand Sande Andebu Lardal Hof Svelvik Tjøme Antall Av de skadde og drepte mistet 2 livet og 4 ble alvorlig skadd fra 2006 til og med De øvrige 96 ble lettere skadd (figur 5). De fleste ble skadd og drept på fylkesveger (figur 6). E18 13

53 hadde flest ulykker med mer enn én skadd og drept i samme hendelse, dvs. i gjennomsnitt 1,5 skadde og drepte pr. ulykke. Figur 5 40 Drepte og skadde fordelt på skadegrad, Stokke Lettere skadde : 96 Hardt skadde : 4 Drepte : 2 25 Antall Figur 6 Ulykker og skadde og drepte fordelt på vegkategori, Stokke Antall ulykker : 76 Antall drepte / skadde : 102 Antall Europaveg Fylkesveg Kommunal veg Privatveg Skogsbilveg Vegkategori 14

54 Ser vi på de enkelte vegene i Stokke, ser vi av tabell 1 at E18 hadde de fleste ulykkene med 30 skadde og drepte, deretter følger FV 303 (18), fulgt av FV 522 (11). De 2 drepte var involvert i ulykker på hhv. E18 og FV 522. Tabell 1: Antall ulykker og antall skadde og drepte fordelt på veinr., Stokke Veg. Antall ulykker Antall drepte el. skadde Antall drepte Antall meget alv skadde Antall alvorlig skadde Antall lettere skadde E FV FV FV FV FV FV FV FV FV KV KV KV KV KV PV SV SV Av figur 7 ser vi at de fleste som ble skadd eller drept på E18 var involvert i påkjøringer bakfra (77 prosent), og at fylkesveiene ble dominert av skadde og drepte i utforkjøringsulykker. De kommunale veiene hadde, ikke uventet, flest skadde og drepte fotgjengere (de fleste myke trafikantene finnes på kommunale veier). 15

55 Figur 7 Skadde og drepte fordelt på ulykkestype og vegkategori, Stokke % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Europaveg Fylkesveg Kommunal veg Privatveg 1 1 Skogsbilveg Utforkjøringsulykker Fotgjengerulykker Kryssulykker Møteulykker Påkjøringer bakfra Andre ulykker Antall skadde og drepte menn i fireårsperioden var 67 (mot kvinner 35), dvs. 66 prosent av alle de skadde og drepte (figur 8). Et annet tydelig trekk i figur 6 er andelen skadde og drepte ungdommer (15-24) år, som utgjorde 33 prosent av alle de skadde og drepte til tross for at de utgjør en relativt liten gruppe i den samlede befolkningen. Ser vi på de yngste ungdommene (fra år), var mannsandelen en del lavere enn for andre aldersgrupper, dvs. nesten lik kvinnenes. Dette betyr at jenter i årsalderen har vært langt mer utsatt for skader i trafikken enn kvinner i andre aldersgrupper i perioden. Svært mange av de skadde og drepte ungdommene i Stokke var 19-åringer (6 menn og 4 kvinner). Figur 8 Skadde og drepte fordelt på alder og kjønn, Stokke Mann : 67 Kvinne : 35 Antall År Figur 9 viser at de fleste ulykkene i Stokke i perioden var påkjøringer bakfra og utforkjøringsulykker. Som vi har vist tidligere, dominerer ungdomsulykkene sterkt (se kart side 11). Av alle ungdomsulykkene var det flest utforkjøringer med skadde eller drepte åringer involvert. I aldersgruppen år var det en klar overvekt av personer som ble skadd eller drept i påkjøringer bakfra. Dette var også den eneste ulykkestypen der kvinneandelen var høyere enn mannsandelen. 16

56 Figur 9 30 Skadde og drepte fordelt på alder og ulykkestype, Stokke Antall Utforkjøringsulykker (37) Fotgjengerulykker (3) Kryssulykker (9) Møteulykker (12) Påkjøringer bakfra (38) Andre ulykker (3) Alder Figur 10 Skadde og drepte fordelt på alder og trafikantgruppe, Stokke Antall Bilfører (68) Bilpassasjer (21) Person lett MC (0) Person annen MC (4) Person moped (3) Person sykkel (2) Fotgjenger (2) Andre (2) De fleste av dem som ble skadd eller drept ble rammet som fører i bil (67 prosent). Tar vi med bilpassasjerene, kommer prosenten opp i hele 87 (figur 10). Tallene er for små til å kunne se noen tendenser mht sammenhengen mellom antall skadde og drepte innen de ulike trafikantgruppene og alder. 17

57 4 Hardt skadde og drepte trafikanter fordelt på uhellskategori - Stokke kommune Antall drepte : 2 Antall hardt skadde : Fotgjenger e.l Sykkel e.l. Motorsykkel e.l Bil 18

58 5. OPPLÆRING OG INFORMASJON 5.1 Barnehagene og skolene BARNEHAGENE Barnehagene har ingen felles plan for opplæring og det vil variere fra barnehage til barnehage, omfang og innhold av opplæringen. De fleste barnehagene driver med bevist trafikksikkerhetsopplæring i forbindelse med turer og refleks er et viktig tema. Barnehagenes målsetning: Alle ansatte ved barnehager i Stokke bør i planperioden ha deltatt på kurs i regi av Trygg Trafikk. Trafikk bør være et tema på foreldremøter i barnehagen. BARNESKOLENE Alle 1. trinns elever får utdelt refleksvester og alle skolene driver trafikkopplæring i forbindelse med uteskoledagene. Fra 4. trinn gjennomføres sykkelopplæring, det gjennomføres sykkelkontroll og sykkelprøver. Det gis opplæring i skiltbruk og hjelmbruk. Materiell fra Trygg Trafikk brukes på de aller fleste skolene. Flere av skolene har egne skolepatruljer. Barneskolenes målsetning: Alle barneskoler i Stokke skal ha trafikk i sine planer og en kontaktlærer for trafikk i løpet av planperioden. Alle skoler bør ha sykkelhjelmpåbud for elever som sykler til og fra skole. Delta på kurs i regi av Trygg Trafikk. UNGDOMSSKOLEN Trafikk opplæringen er en langt mindre del av undervisningen på ungdomsskolene. En av skolene tilbyr trafikalt grunnkurs og mopedopplæring. Ungdom og trafikksikkerhet tas opp på fellessamlinger. Ungdomsskolenes målsetning: Begge ungdomskolene skal ha trafikk i sine planer og en egen kontaktlærer i løpet av planperioden. Påbud om bruk av sykkelhjelm på aktiviteter i skolens regi, og til og fra skole. Delta på kurs i regi av Trygg Trafikk 19

59 5.2 Andre aktører Statens vegvesen har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riksveinettet i fylket. Riksveier i Vestfold utgjør E18 og tilførselsveiene til ferge i Horten, til Torp flyplass og ferge i Larvik. Statens vegvesen innehar stor vei- og trafikkfaglig kompetanse og forvalter de fylkeskommunale veiene på vegne av fylkeskommunen. I tillegg har Vegvesenet ansvar for informasjon og opplæring for å bedre atferden hos trafikantene, samt førerprøver og kontroll av kjøretøyer og verneutstyr. Nasjonal transportplan er sammen med de årlige statsbudsjettene retningsgivende for innsatsen på riksveiene og på trafikant- og kjøretøyområdet i planperioden. De mer detaljerte prioriteringene er fastlagt gjennom et eget handlingsprogram. Trygg Trafikk er en landsdekkende ideell organisasjon som fungerer som et bindeledd mellom frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter. Trygg Trafikk er nøytral og uten særinteresser. Trygg Trafikk har et særlig ansvar for trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet. Trygg Trafikk er en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet og har definert tre hovedmål for sin virksomhet. 1. Bidra til livslang læring ved at alle barn og unge får en kontinuerlig og god trafikkopplæring. 2. Påvirke trafikantene til sikker adferd og sette trafikksikkerhet på dagsorden. 3. Styrke bindeleddsfunksjonen mellom det offentlige og frivillige trafikksikkerhetsarbeidet. I første rekke er det kontroll og overvåking av trafikken som er politiets ansvar. Politiets særorgan for trafikk er utrykningspolitiet. Overvåking på spesielt ulykkesbelastede strekninger prioriteres. Kontroll av fart, rus, verneutstyr og aggressiv kjøring er viktige områder for å redusere antall drepte og hardt skadde. I tillegg er politiet aktive i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikkskolene tillegges en svært viktig rolle og skal gi fremtidige sjåfører grundig opplæring i trafikksikkerhet og adferd i trafikken. FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Fylkeskommunen har etter 40 a i Vegtrafikkloven ansvar for å fremme trafikksikkerhet, jfr. avnittet over. Fylkeskommunen har som veieier ansvar for fylkesvegnettet. Fra 2010 omfatter dette store deler av det tidligere riksvegnettet. Fylkeskommunen har ansvar for kollektivtrafikken i fylket, inkludert skoleskyss. Fylkeskommunen er regional planmyndighet og har ansvar for regional 20

60 planlegging etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunen har en rolle som regional utviklingsaktør. Dette innebærer å se sammenhengen mellom ulike sektorer, skape sammenhenger mellom ulike aktører og utvikle strategier for å fremme ønsket samfunnsutvikling i egen region. Vestfold fylkeskommune er godkjent partnerskapsfylke for folkehelse, og satsingen på Trygge lokalsamfunn er initiert gjennom dette arbeidet. Fylkeskommunene har fra 2010 et lovhjemlet pådriver- og samordningsansvar i forbindelse med folkehelsearbeidet i fylket. Fylkeskommunene har også ansvar for å holde oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer med betydning for folkehelsearbeidet. 21

61 6. VISJONER, MÅL OG FØRINGER 6.1 Nasjonale føringer Nullvisjonen er en visjon om et transportsystem som ikke krever liv eller gir varig skade. Regjeringen har lagt nullvisjonen til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge og Nasjonal transportplan (NTP) for gir føringer for dette arbeidet fremover. For å følge opp nullvisjonen er det i nasjonal plan satt ett etappemål om at antall drepte og hardt skadde skal reduseres med minst en tredel innen 2020, sammenliknet med gjennomsnittet i årene Dette innebærer på nasjonalt nivå at antall drepte og hardt skadde skal reduseres fra rundt per år til maksimalt 775 drepte og hardt skadde i vegtrafikken i Mål for Vestfold fylkets trafikksikkerhetsplan Å følge opp det nasjonale målet om reduksjon i antall drepte og hardt skadde vil i Vestfold innebære at: Ser vi på utviklingen av antall drepte/hardt skadde i Vestfold fra 1999 og fram til i dag, har utviklingen vært positiv. Fra perioden til har det vært en nedgang i antall drepte/hardt skadde fra 283 til 228, en nedgang på ca. 20 % (eller fra gjennomsnittlig 71 drepte/hardt skadde per år til 57 per år). Målet i forrige plan var en reduksjon på 25 %. Et kvantifisert mål for ulykkesreduksjon i planperioden vil tydeliggjøre viktigheten av at samtlige aktører med ansvar for tiltak av betydning for trafikksikkerheten bidrar på sine respektive områder. 6.3 Mål i Stokke kommunes klimaplan Målsettinger Øke sykkel/gange -andelen Øke kollektivandelen Øke bruken av alternativt drivstoff herunder elektrisitet. Legge til rette for parkering ved bruk av buss og tog Satse på gang/sykkelveiutbygging 22

62 Motivere til bruk av sykkel til og fra arbeid, skole og fritid Legge til rette for bruk av kollektivtilbud 6.4 Mål i kommuneplan Kommuneplanen legger føringer for hvor man ønsker videre utvikling i Stokke kommune, hvilke områder man ønsker boligbygging, og dermed hvilke områder hvor man bør fokusere på i trafikksikkerhetsarbeidet. Kommuneplanen har prioritert følgende: Kommunikasjonsforholdene utbedres og utvikles langs aksen Stor-U Strategier: Bedre veiforbindelse mellom Dalen og Arnadal/Andebuv. Utvikle det offentlig kommunikasjonstilbudet Arnadal Stokke sentrum. Planlegge å bygge omkjøringsvei nord for Stokke sentrum Planlegge å bygge omkjøringsvei på Vear Redusere gjennomgangstrafikken i Stokke sentrum og på Vear. Utbygging av høyhastighet datakommunikasjon. Arbeide for en planfri kryssing av jernbanen i Stokke sentrum. Øke trafikksikkerheten spesielt for skoleelever: Strategier: Utbygging av gang- og sykkelveier langs følgende strekninger: Fv522 Lundskogen - Tønsberg grense Fv522 Granerød - Sandefjord grense Fv560 Skåum Vennerød Fv 560 Dalen- Gryte Vennerød Arandal kirke Fv 312 Arnadal kirke Gravdal (Andebu grense) Fv 559 Rørkollveien Fv 555 Melsomvik (rundkjøring) Nedre Solnes Fv303 Sandsje Bogen Kv. Holt Vennerød 6.5 Visjoner, mål og satsingsområder for TS arbeidet i Stokke God kunnskap om risikoforhold og årsaker til alvorlige ulykker og hendelser er avgjørende for kvaliteten på trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikksikkerhetsarbeidet utvikles derfor på bakgrunn av risikoanalyser, dybdeanalyser, evaluering av gjennomførte tiltak og resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid. Hovedutfordringen i planperioden blir å oppnå en fortsatt reduksjon av antall drepte og hardt skadde i en periode der mange av de mest kostnadseffektive og mest virkningsfulle tiltakene allerede er vedtatt gjennomført. Dette gjelder spesielt utbyggingen av E18 til 4 felts vei, og vedtaket om bygging av gang/sykkelvei langs Stokke Ravei. 23

63 For å komme videre i trafikksikkerhetsarbeidet vil det være viktig å løse utfordringene knyttet til de ulykkestyper, trafikantgrupper og typer adferd som er mest utsatt eller fører til flest ulykker med drepte og hardt skadde. Stokke kommune har derfor valg å vektlegge opplæring i barnehager og skoler samt fysiske tiltak, dvs. tiltak på ulykkespunkter som har som mål å redusere ulykker. Samt trygge trafikkmiljøet for myke trafikanter, vektlegge universell utforming og stoppe/begrense tilveksten i biltrafikken. Tiltak som går på informasjon, adferd og holdninger i trafikken vil være en del av undervisningen på barnehager og skoler. For den øvrige del av befolkningen utføres opplæring/ informasjonen i hovedsak av Trygg Trafikk, Fylkes trafikksikkerhetsutvalg, Statens vegvesen og NAF. Stokke kommune trafikksikkerhetsplan består av to deler, en generell del og en tiltaksdel. Tiltaksdelen i planen vil rulleres hvert år. Målformuleringer og strategi i forhold til tiltak videreføres til den årlig rullerende handlingsplanen. Nr Type tiltak Ansv. Brutto kostn. Netto kostn. Prio. Komm. Status 2010 FYSISKE TILTAK: TRAFIKKFARLIGE PKT: 1 Rv 303 Melsomvikvn. v/ Kiwi på Vear A Fotgjengerrampe omlegges SVV 10 0 Utført Kanalisering av RV 303 SVV Ikke utført 2 Rv 303 Melsomvikvn. v/ Vear skole A Adkomsten til skolen flyttes SVV/S K Enveiskjøring intern vei Evt. passeringslomme SVV Ikke utført 3 Rv 303 Melsomvikvn v/ Melsom skole 20 0 A Sikthindrende grener/busker fjernes SK Utføres gjevnlig Sikthindrende postkassestativ flyttes SK Utført Gammel skiltstolpe fjernes SVV Utført Krysset strammes opp med fotgjenger repo SVV Utført Gangveiforbindelse asfalteres SVV Utført 4 Rv 303 Kirkevn X Kleppanvn. 24

64 Rv 303 forkjørsreguleres SVV B OK Dråpeøy i Kleppanvn. Tilfarten utvides SVV 50 0 B Ikke utført, men krysset har blitt utbedret Busslommer på Kirkevn på hver side av krysset SVV B Utført Fartssgrense 60 km/t på Kleppanvn. SVV 15 0 A Utført på deler av strekningen 5 Kv Frydenbergvn X Ysterigt A Vegetasjon fjernes for å bedre siktforholdene SK 3 3 Utføres gjevnlig G/S-VEGER/FORTAU: 6 Fv 560, Bokelundvn-Sørby - E18 SK/SV V A Utført 7 Rv 303 Stokke - Åsly SVV A Utført 8 RV 303 Hvålsåsen - Stokke SVV A Utført 25

65 7. TILTAKSDELEN 7.1 Organisatoriske tiltak Stokke kommune vil rullere TS-planen årlig og gjennomføre vedtatte tiltak i henhold til planens innhold og årlige budsjettmessige bevilgninger. 7.2 Fysiske tiltak foreslås som følger. Forslag til Prioriterte mål og tiltak fra handlingsdelen: Bruttoutg. for Stokke kommune i 1000 kr. Evnt bidrag fra Fylket kommer til fratrekk Mål/strategi/utfordring Tiltak virkemiddel Ansvar Invest. Nye gang og sykkelveier på følgende strekninger: 1 FV 560 Dalen Arnadal SK/SVV a FV 303 Feenveien fra Sandsje SVV til Bogen 2b Planlegging av detaljregulering SK 250 av pkt 2a 3 Rørkollveien KV SK a FV 555 Gang/sykkelvei fra FV303 og 850m til utbygging Solnes b - redusert hastighet fra 50 km/h - Innsnevring av veien bl.a med færre inn-/utkjøringer - Ny skilting - Ekstra lysstolpe i svingen v/barnas hus barnehage, Solnesveien 6 1) SVV/SK 200 Andre tiltak planlagt utført uten kostnad for Stokke kommune 5 Vennerød Holt KV SK FV 312 Arnadal Gravdal SVV FV 522 Nytt sykkelfelt lang SVV 0 Stokke - Ravei 8 FV 522 Gang/sykkelvei langs Stokke Ravei SVV 0 9 FV 303 Omlegging av SVV 0 gangtrafikk i kryss FV303 og Bekkeveien SVV 0 Andre tiltak planlagt utført uten kostnad 10 FV 303 Omlegging av kryss for Stokke kommune 1) ved Kiwi Vear Andre tiltak utført uten kostnad for Stokke kommune 11 Stenging av Granerødveien ved Furulund kro Andre tiltak planlagt utført uten kostnad 12 FV 303 Gangtrafikk ved for Stokke kommune 1) Vearhallen og fotballbaner - SVV 0 SVV 0 26

66 belysning og oppbygde overganger Tiltak tas opp med Statens vegvesen 13 Fartsgrenser FV560 fra Fossnes til Arnadal kirke Tiltak som bør planlegges sammen med SVV 14 Skilting for farlig kryssing gangvei ved gangtunnel Vear skole, eventuelt andre tiltak. SVV 0 SVV/SK Tiltak planlegges utført av Stokke kommune 15 Opphøyet gangfelt ved Skjærsnesveien/Sjuestokkveien. SK 8 Tiltak planlegges utført av Stokke 16 Anholdtveien Skiltplan og kommune 1) reduserte fartsgrenser Tiltak planlegges utført av Stokke kommune 17 Opprydding Vennerød skole, parkeringsareal og adkomst Tiltak skolevei - skilting 18 Regulere stopptiden ved Bokmoa skole, unngå parkering av foreldre, for annet enn stopp for å slippe barn ut og inn av bilen Tiltak planlegges utført av Stokke 19 Adferdsretta tiltak ovenfor kommune, årlig 1) flykningmottak Informasjon Tiltak utføres av Stokke kommune, årlig Tiltak utføres av Stokke kommune, årlig Tiltak planlagt utført av Stokke kommune Tiltak planlagt utført av Stokke kommune Tiltak planlagt utført av Stokke kommune 20 Trafikale grunnkurs for ungdomskolen SK 7,5 SK 10 SK 3 SK 5 SK 0 21 Adferdsretta tiltak blant barn. SK 2 22 Trafikktellinger på alle fylkesveier og kommunale veier 23 Innføring av 30km soner i alle boligområder, samt humper innenfor sonene 24 Stenging av Firingveien, Vear. Vedtatt stengt iht reg. plan 1998 Forslag som tas opp med SVV- Fylket 25 Skilting/trafikkikring Tassebekkveien ved avkjøring til Husum SK 0 SK 100 SK 2 SK/SVV Forslag som tas opp med SVV- Fylket 26 Autovern FV 303 ved Vatninga SK/SVV Forslag som tas opp med SVV- Fylket 27 Storevarveien ved Grinda sikring myke trafikanter Tiltak som bør inn i budsjett 28 Belysning av busstopp, Bekkeveien Tiltak tas opp med SVV/Fylket 29 Vatninga, Nasjonal sykkelvei oppgraders til helårsbruk Ny sentrumsplan 30a Oppgradering Storgata til miljøgate 30b Planlegging av oppgradering av Storgaten til miljøgate. SVV SK 20 SVV/SK SVV/SK SK

67 Andre tiltak 31 Trafikktellinger bør utføres for alle belastede strekninger innefor kommunegrensen i 2011 Jernbaneverket 1) 32 5 usikre overganger innenfor Stokkes grenser. Planlagt stenging ved Helgerød - 2 landbruksover -ganger vil da bli nedlagt. Ikke planer for øvrige overganger 1) Felter markert i grått er påbegynt eller utførte tiltak. SK Innspill etter høring Trafikksikkerhetsplanen ble sendt ut til høring med høringsfrist 18. mars Følgende forslag er kommet inn. Nr Mål/strategi/utfordring Tiltak virkemiddel Ansvar Forslagstiller 1 Fortau fra mor Åses vei frem til Storgata. Strekningen er preget av Mor Åses vei - Fortau eller avgrenset område for SK Geir Meilegård / Bokmoa FAU utkjøringer, planløs og fotgjengere uoversiktlig parkering samt v/ Reidun K. Almås tilfeldig hensetting av søppelcontainer. 2 Ønske om 30 km grense i Storgata Er på planen til SVV SVV Geir Meilegård / Bokmoa FAU v/ Reidun K. Almås 3 Ønsker redusert hastighet fra 80 til 60 km/h på siste del av Kleppanveien frem til Sandefjordgrensen samt Tassebekkveien pga at dette er skoleveier. Antar også økt trafikk ved ombygging og bom på ny E18. 4 Sikre busstoppet ved Vahrgrenda Etablere gangfelt 5 Bruk av bybuss med mange ståplasser og uten belter skaper farlige situasjoner. Flere uhell sist vinter. 6 Tiltak for å bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter i Solnesveien 7 Farlige situasjoner når det er glatt i krysset Vennerødveien / RV 312 v/ Arnadal kirke Fartsgrense fra 80 til 60 km/h SVV Bokmoa FAU v/ Reidun K. Almås Fjerne hekk, erstatte med lydskjerm Anbefaler sitteplasser og belte for alle elevene Lavere hastighet Fartshumper Innsnevring Gang- og sykkelvei Lysstolpe i sving ved Barnas Hus barnehage Utbedre krysset slik at det blir lettere fremkommelig vinterstid JB SK Vargrenda Vel / Bokmoa FAU VKT SVV SK 0 Interpellasjon Jan Frigge Lindgren AP Arnadal IL v/arne Kristensen 28

68 7.4 Nye innspill siden forrige revisjon, 2012 Nr Mål/strategi/utfordring Tiltak virkemiddel Ansvar Forslagstiller 1 Farlig skolevei - Gang-/sykkelvei Gang-/sykkelvei SVV/SK KOM sak 65/11 Tassebekkveien Tassebekkveien 2 Farlig skolevei - Gang-/sykkelvei Gang-/sykkelvei Arnadal SVV/SK KOM sak 65/11 Arnadal krk Tønsberg grense krk Tønsberg grense 3 Tiltak nr 31. (trafikktelling) opp på SK KOM sak 65/11 prioroteringslista 4 Trafikklekkasje fra ny E18 pga høy Be om redegjørelse fra SVV/SK KOM sak 65/11 bompengeavgift SVV. 5 Farlig situasjon pga fotgjengere som krysser utenom gangfelt Gangfelt i bunnen av Brattbakken på RV303 SVV Eirik Olsen Rogne 6 Delvis manglende gatelys i Robergveien 7 For høy trafikk i Engveien Ønsker fartsdemper mellom Engveien og Frydenbergveien, samt skilte gjennomkjøring forbudt. 8 Farlige situasjoner med biler som kjører ut av RV303 på strekningen mellom Råstad og Bruaåsen nordgående retning Uoversiktlig utkjøring fra Varveien til Kirkeveien. 2. Trafikkfarlig for fotgjengere som må krysse veien for å ta buss 10 Løyntantstien -> Solnesbakken. Bruker sykkelsti som snarvei Solnesåsen 11 Veibom i Vadumveien vest som er farlig Rekkverk m mellom RV og gang og sykkelvei - Senke fartsgrense til 40km/t ved utkjøring varveien og busslommer - fartsdumper - fotgjengerovergang -Speil på motsatt side - beskjære busker og trær SK SK Se også kap 7.2 Pkt 26 i tabellen SVV/SK Samme som kap 7.3 pkt 4 i tabellen Stenge med bom SK Beboere Kim og Mads Bunsvik (e-post pr 15.nov 2011) Beboer Engveien Paul T. Anderson Vahrgrenda vel v/ Hilde Rustad Se på utforming SK Trond Lindheim 29

69 Tiltak med referanse til andre planer: 7.5 Tiltak i klimaplan for trafikksikkerhetsarbeide Beskrivelse Kommentar Ansvar Tidsfrist Kostnad timer 1 Etablere og videreutvikle samt markedsføre trafikk-knutepunkt for overgang til buss og tog. Etablere sykkelparkering tilknyttet disse. 2 Videreføre konsentrert utbyggingsmønster i tettsteder / sentrumsområder. 3 Transportreduserende lokalisering av arbeidsplasser og servicefunksjoner Utarbeide en knutepunktplan med påfølgende etablering. Knutepunkt med parkering for sykler og biler samt venteromsfasiliteter. Kan innebære en kostnad for kommunen. Steder: Sentrum, E18-Borgeskogen, m.fl. Viktig å bygge opp under kollektivknutepunkter, slik at kollektivtransportens konkurransekraft og markedsandeler styrkes. (Se også arealdelen.) Videreføre arbeidet i kommuneplanen. Lokalisering i tråd med ABC-prinsippet. Betydningen av dette kan bli meget stor. VAB EIKOM Rådm. VAB Rådm. VAB Rådm t Innarbeides Innarbeides 4 Videre satsing på gang og sykkelveier og motivere til bruk av sykkel. Videreutvikle et sammenhengende gang- og sykkelveinett. Sykkelaksjoner kan være aktuelt i motivasjonssammenheng. Aksjoner kan initieres av idrettslag, skoler, arbeidsplasser, kommunen m.fl. EIKOM VAB Rådm. Aksjoner: Alle virksomh t Innarbeides 5 Bedre tilrettelegging av kollektivtrafikktilbudet, både buss og tog. Samhandle med VKT, NSB og ekspressbussene om tilretteleggingen. Sammen med brukergruppen på Borgeskogen se på mulighet for bedre tilrettelegging for bruk av buss, evt. taxi til og fra dette området. EIKOM Rådm Økt innsats 100 t 8. ØKONOMI 8.1 Tilskuddsordninger og søknadsfrister TS-midler: Vestfold fylkeskommune deler ut midler til TS-arbeid i kommunene hvert år søknadsfristen for 2013 er 10. september Søknad om TS midler er sendt; se sak 12/965/2/EP. 30

70 Tiltak det søkt om støtte til er: - Autovern Storevahrveien ved Grinda. - Autovern FV303 ved Vatninga. - Nytt kryss Grimestadveien/Storgata med fortau. - Planleggingsmidler til oppgradering av Storgata til miljøgate - Planleggingsmidler for detaljregulering av g/s-vei FV303 Feenveien Sandsje til Bogen. Søknad fra 2011 opprettholdes. Vi har fått forhåndstilsagn om kr i Andre tilskuddsordninger: Videre er det fra Vestfold fylkeskommunes side, avsatt midler til kollektivtransport disse skal i første hånd gå til tiltak som øker kollektivtransporten og antall brukere av dette. Stokke kommune har fra disse midlene fått tildelt kr ,- for, i samarbeid med VKT, opprette bussforbindelse mellom Stokke stasjon og Borgeskogen for å ha et kollektiv tilbud til ansatte som bor utenbys og som kan komme med tog. Tiltaket varte i et år og er besluttet nedlagt f.o.m. 5.oktober 2012 pga manglende kundegrunnlag. Årlige handlingsplaner: Disse vil rulleres og fremgå av utfordringsdokumentet som utarbeides hver vår, tiltakene hentes fra TS-plan. 31

71 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1673 Saksbehandler: Knut Terje Ellefsen Evaluering av brannsamarbeid og ny utredning av felles brannvesen i Vestfold Saksnr Utvalg Møtedato 74/2012 Hovedutvalg Plan og Miljø Rådmannens innstilling: 1. Stokke kommune ønsker ikke å gjennomføre prosjekt for evaluering av brannsamarbeid i Vestfold, herunder på nytt utrede felles brannvesen i Vestfold, jf brev fra Fylkesmannen av Stokke kommune slutter seg til at det arbeides videre med å styrke det interkommunale samarbeidet om brannberedskap og forebyggende virksomhet slik det fremgår i saken. Vedlegg: Vedlegg 1Brev fra Fylkesmannen pdf Dokumenter i saksmappen 1. Brev fra Fylkesmannen i Vestfold datert vedlagt 2. Sak 15/12 behandlet av Stokke kommunestyre den Fremtidig organisering av brannordningen i Stokke 3. Sandefjord kommune: Saksfremlegg og saksprotokoll Sammendrag På bakgrunn av utredningen om brannsamarbeidet i Vestfold presentert i november 2008 ble det vedtatt at rådmannen skulle utrede og lage en sak om vurdering av fremtidig organisering av brannordningen i Stokke vedtok kommunestyret at dagens ordning av brannordningen i Stokke kommune opprettholdes. I brev fra Fylkesmannen i Vestfold datert tas spørsmålet om brannsamarbeidet i Vestfold opp på ny. Her henvises det til utredningsrapports anbefaling om ny evaluering etter 3-4 år. Fylkesmannens konklusjon i denne forbindelse er at: 1. I henhold til utredningen fra 2008 bør det gjennomføres en evaluering av oppnådde resultater for foreslåtte tiltak; 2. Utredningen også bør omfatte om det er grunnlag for et felles brannvesen 3. Utredningen bør prosjekt-organiseres og at Fylkesmannen stiller seg positivt til deltakelse med personellressurser og en søknad om skjønnsmidler til delfinansiering av en utredning som omfatter pkt. 1 og 2 over; 4. Styret i VIB og aktuelle kommuner tar stilling til Fylkesmannens forslag og gir en tilbakemelding innen

72 Stokke brannvesen har samarbeidsavtale med Sandefjord brannvesen. Henvendelsen fra Fylkesmannen ble behandlet av Sandefjord formannskap hvor det ble vedtatt å ikke anbefale en ny evaluering. Stokke kommunestyre vedtak den om at dagens ordning av brannordningen i Stokke kommune opprettholdes tilsier at Stokke kommune bør tilsluttes seg Sandefjord kommunes svar på Fylkesmannens brev av Saksutredning Faktaopplysninger / bakgrunn for saken På initiativ fra Fylkesmannen i Vestfold ble det høsten 2007 vedtatt av 12-K kommunene at brannsamarbeidet i Vestfold skulle utredes med det formål å vurdere mulighetene for gevinster gjennom utvidet samarbeid om brann- og redningstjenester på to ulike måter: Økt samhandling og samarbeid innenfor dagens organisering av brannvesenet, eller Et felles brannvesen for hele regionen Utredningen konkluderte i november 2008 med at slik situasjonen var på det tidspunkt, vil det være vanskelig å få etablert et felles brannvesen. Prosjektgruppen anbefalte at det i første omgang etableres et utvidet og forpliktende avtalebasert samarbeid om brann- og redningstjenesten i regionen. I F-sak 59/11 Stokke kommune, ble det vedtatt at rådmannen skulle utrede og lage en sak om vurdering av fremtidig organisering av brannordningen i Stokke. Etter rådmannens vurdering var de tre meste aktuelle alternativene: 1. Videreføring av dagens samarbeidsmodell med Sandefjord Brannvesen med oppgradering av utstyr og kompetanse. 2. Legge ned beredskapsstyrken og inngå slokkeavtale med nabokommunene. 3. Delt modell med to mann på vakt i Stokke og å inngå samarbeidsavtale med Vestfold interkommunale brannvesen og Sandefjord kommune. Kommunestyrets vedtak dagens brannordning i Stokke kommune opprettholdes. I brev fra Fylkesmannen i Vestfold datert til VIB og ordførere, rådmenn i kommunene Stokke, Sandefjord, Andebu og Larvik tas spørsmålet om brannsamarbeidet i Vestfold opp på ny. Her henvises det til at utredningsrapporten fra november 2008 anbefaler at det utvidede samarbeidet tas opp til ny evaluering etter 3-4 år, dvs senest innen utgangen av I en slik evaluering bør det også vurderes om det da er grunnlag for å etablere et felles brannvesen. Fylkesmannens konklusjon i denne forbindelse er at: 1. I henhold til utredningen fra 2008 bør det gjennomføres en evaluering av oppnådde resultater for foreslåtte tiltak; 2. Utredningen bør også omfatte om det er grunnlag for et felles brannvesen 3. Utredningen bør prosjekt-organiseres og at Fylkesmannen stiller seg positivt til deltakelse med personellressurser og en søknad om skjønnsmidler til delfinansiering av en utredning som omfatter pkt. 1 og 2 over;

73 4. Styret i VIB og aktuelle kommuner tar stilling til Fylkesmannens forslag og gir en tilbakemelding innen ble følgende vedtak fattet av Sandefjord formannskap: 1. Sandefjord kommune ønsker ikke å gjennomføre prosjekt for evaluering av brannsamarbeid i Vestfold, herunder på nytt utrede felles brannvesen i Vestfold, jf brev fra Fylkesmannen av Formannskapet slutter seg til at det arbeides videre med å styrke det interkommunale samarbeidet om brannberedskap og forebyggende virksomhet slik det fremgår i saken. Juridiske grunnlag Samarbeidsavtale om fellesløsninger med Sandefjord kommune for brannvesenet i Stokke. Økonomiske konsekvenser Tidligere utredning (i henhold til F-sak 59/11) er eksisterende ordning den rimeligste løsningen fordelt på antall innbyggere, samt den løsningen som vil gi kortest beredskapstid for de aller fleste innbyggerne i Stokke. Kostra-tall viser at fellesløsninger med Sandefjord kommune for brannvesenet i Stokke netto driftsutgifter pr. innbygger i perioden er redusert fra 396 kr/innbygger i 2009 til 381 kr/innbygger i I tråd med Sandefjord kommunes vurdering og tidligere vurderinger gjennomført av Stokke kommune, vil den rimeligste løsningen for Stokke være å opprettholde dagens løsning, samtidig med at denne også gir kortest beredskapstid for det aller meste av kommunen. Barn- og unges interesser Ingen negativ innvirkning. Miljøkonsekvenser Ingen negative miljøkonsekvenser. HMS/Folkehelse Ingen negative innvirkning. Vurdering og konklusjon Stokke kommunestyre vedtak den om at dagens ordning av brannordningen i Stokke kommune opprettholdes tilsier at Stokke kommune bør slutte seg til Sandefjord kommunes svar på Fylkesmannens brev av Behandlinger og vedtak: Hovedutvalg Plan og Miljø Behandling: s vedtak:

74

75

76

77

78 STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1661 Saksbehandler: Knut Terje Ellefsen Etablering av trekkerør til fiberkabel ifm etablering av G/S-vei på Raveien Saksnr Utvalg Møtedato 75/2012 Hovedutvalg Plan og Miljø Rådmannens innstilling: 1. Stokke kommune samarbeider med Statens vegvesen (SVV) om legging av trekkrør for fiberkabel på strekningen: 2. Finansiering via omdisponering av investeringsmidler avsatt til trekkrør og fiberkabel på strekningen Dalen Gravdal i Investeringsbudsjettet endres slik: Tassebekk Lindhjem, pris: pris kr ,- Lundeskogen Brendsrød: pris kr ,- Konto Beløp i kr Vedlegg: Vedlegg trase trekkerør fiberkabel.pdf Dokumenter i saksmappen Kartutsnitt Raveien strekningen Tassebekk Brendsrød. Sammendrag I kommunens bredbåndstrategi er det bestemt at Når det likevel skal graves ifm andre infrastrukturbehov bekoster kommunen legging av trekkerør i prioriterte områder. Trekkerørene kan senere utstyres med fiber og/eller leies ut. Etablering av trekkrør ifm G/Svei på Raveien (nord og syd) er definert i strategien som et av prioriteringsområdene. Statens Vegvesen (SVV) i gang med å etablere G/S-vei på 2 strekninger langsmed Raveien: Tassebekk Lindhjem Lundeskogen Brendsrød Tassebekk Lindhjem Lundeskogen Brendsrød Arbeidet med legging av G/S-vei på strekningen Tassebekk - Lindhjem er allerede startet. SVV tilbyr Stokke kommune å legge trekkerør med tilhørende trekkekummer til en pris av 75

79 kr. per meter eks mva ferdig trekkrør i grøft. Samlet kostnadsoverslag: Eks. mva. Inkl. mva Trekkrør i regi av SVV Tassebekk Lindhjem 75 kr. per m kr Trekkrør i regi av SVV Lundeskogen Brendsrød 75 kr. per m kr Finansiering - omdisponering av midler: Samarbeidsprosjektet mellom Stokke, VIV og Andebu omkring G/S-vei med VA og fiberkabel strekningen Dalen Arnadal er inntil videre stil i bero. Det er kun G/S-vei på strekningen Vennerød Fossnes som vil bli realisert i I investeringsbudsjettet for 2012 er det avsatt kr trekkrør og fiber til Fossnes/Vennerød Gravdal. Tilsvarende beløp er satt av for Det foreslås omdisponering av investeringsmidler for 2012 fra dette prosjektet til dekking av investeringer i legging av trekkrør for strekningen Tassebekk Lindhjem tilsvarende Kr ,-. Legging av trekkerør for strekningen Lundeskogen Brendsrød forventes gjennomført i første halvdel av Prosjektet kan finansieres gjennom omdisponering midler som beskrevet for strekningen Tassebekk Lindhjem. Beløpet er kr. Saksutredning Faktaopplysninger / bakgrunn for saken I kommunens bredbåndstrategi er det bestemt at Når det likevel skal graves ifm andre infrastrukturbehov bekoster kommunen legging av trekkerør i prioriterte områder. Trekkerørene kan senere utstyres med fiber og/eller leies ut. Etablering av trekkrør ifm G/Svei på Raveien (nord og syd) er definert i strategien som et av prioriteringsområdene. HPM ber den administrasjonen om å se på mulighetene / konsekvensene ved å legge trekkerør når det etableres G/S-vei langs Raveien på strekningene: Etablering av trekkrør på strekningen Tassebekk - Lindhjem har tidligere vært utredet av kommunalteknikk (januar 2012). Konklusjonen var da at administrasjonen ikke ønsket å gå videre med planene. En av grunnene var tilbakemelding fra Gigafib, som mente at strekningen var for lite befolket. En annen var at prisen ble kalkulert til kr. som ville ha resultert i en meterpris på 176 kr. eks mva. En annen grunn var at det ikke var budsjettert midler til dette. SVV kan i dag tilby å legge trekkerør for fiberkabel til en pris av på 75 kr. eks mva per meter i grøft inkludert trekkekummer. Prisnedgangen skyldes primært at kostnadene nå deles på flere aktører. Totalt vil prisen for ferdig trekkerør i grøft være ca kr. eks. mva. for meter på strekningen Tassebekk Lindhjem. Stokke kommune har frist frem til midten av desember 2012 hvis vi ønsker å delta. Det vil også være mulig å kjøpe tilgang til rekkerørende i senere, men da til en høyere pris. Fra Lindhjem til Sørby er G/S-vei allerede etablert. SVV vil derfor ikke legge trekkrør på denne strekningen. Arbeidet med legging av G/S-vei på strekningen Lundeskogen Brendsrød vil bli igangsatt på ny-året SVV ønsker en rask tilbakemelding, senest måneskiftet oktober/november, om Stokke kommune ønsker å delta på denne strekningen. Strekningen er meter, som vil gi en totalpris lik med kr. eks mva. Det er i dag fiberkabel i grunn frem til Ramsund skole og i luftspenn videre frem til Gamle

80 Kongevei 65 (kommunens flykningbolig). Avstanden herfra og frem til Lundeskogen er det ca 600m. Etablering av fiberstrekk på denne strekning må eventuelt dekkes i sin helhet av kommunen. Stipulert meter pris for trekkrør i grunn er ca 250 kr. per meter, svarende til kr. eks. mva. for strekket. Legging av rør/fiber på denne strekningen må det eventuelt tas stilling til senere. Juridiske grunnlag Gigafib AS er kommunens driftsselskap og eier av kommunalt anlagte trekkrør/fiberkabler. Økonomiske konsekvenser Kostnadsoverslag: Eks. mva. Inkl. mva Trekkrør i regi av SVV Tassebekk Lindhjem 75 kr. per m kr Trekkrør i regi av SVV Lundeskogen Brendsrød 75 kr. per m kr Finansiering - omdisponering av midler: Samarbeidsprosjektet mellom Stokke, VIV og Andebu omkring G/S-vei med VA og fiberkabel strekningen Dalen Arnadal er inntil videre stil i bero. Det er kun G/S-vei på strekningen Vennerød Fossnes som vil bli realisert i I investeringsbudsjettet for 2012 er det avsatt kr trekkrør og fiber til Fossnes/Vennerød Gravdal. Tilsvarende beløp er satt av for Det foreslås omdisponering av investeringsmidler for 2012 fra dette prosjektet til dekking av investeringer i legging av trekkrør for strekningen Tassebekk Lindhjem tilsvarende Kr ,-. Legging av trekkerør for strekningen Lundeskogen Brendsrød forventes gjennomført i første halvdel av Prosjektet kan søkes innarbeidet i økonomiplan eller finansieres gjennom omdisponering av midler som beskrevet for strekningen Tassebekk Lindhjem. Beløpet er kr. Barn- og unges interesser Ingen negativ innvirkning. Miljøkonsekvenser Ingen negative miljøkonsekvenser. HMS/Folkehelse Ingen negative konsekvenser for HMS/folkehelse Vurdering og konklusjon Etablering av trekkrør ifm G/S-vei på Raveien (nord og syd) er definert som et prioriteringsområde i kommunens bredbåndstrategi Rådmannens innstilling er at det gjøres en omdisponering av investeringsmidler fra samarbeidsprosjektet G/S-vei med VA og fiberkabel strekningen Dalen Arnadal mellom Stokke, VIV og Andebu. Det er her avsatt kr. for trekkrør og fiber til Fossnes/Vennerød Gravdal for 2012 og det samme beløp for I dette prosjektet er det kun G/S-vei mellom Vennerød og Fossnes som vil bli etablert i første omgang. Videre gjennomføring av Dalen Gravdal prosjektet vil uansett ikke omfatte legging av rør/fiber på hele strekningen, sannsynligvis kun for Dalen Fossnes kr. omdisponeres til legging av trekkrør for strekningen Tassebekk Lindhjem i Legging av trekkerør for strekningen Lundeskogen Brendsrød forventes gjennomført i første halvdel av Beløpet er kr. Prosjektet anbefales finansiert gjennom omdisponering av midler som beskrevet for strekningen Tassebekk Lindhjem.

81 Behandlinger og vedtak: Hovedutvalg Plan og Miljø Behandling: s vedtak:

82 Tassebekk Lindhjem Eksisterende fiberkabel i grund frem til Ramsund skole Lundeskogen Eksisterende fiberkabel i luftstrekk frem til Gml. Kongevei 65 Brendsrød Illustrasjon trekkerør for fiberkabel ifm bygging av gang- og sykkelveg langs fv. 522, Raveien