Innkalling til møte i Arbeidsutvalget i Ofoten regionråd

Transkript

1 Innkalling til møte i Arbeidsutvalget i Ofoten regionråd mandag , kl. 14:00 Formannskapssalen, Narvik Rådhus Referatsaker - Utvalget for utredning av samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i høyskolesektoren i Nordland mandat og formål Drøftingssaker: - HS 11/09 Revisjon av Strategisk næringsplan for Ofoten sak utsatt fra sist hovedstyremøte Saker til behandling: - AU 16/09 Høring handlingsprogram (-19) for nye fylkesveier - AU 17/09 Årsmelding og regnskap Ofoten regionråd og Ofotsamvirket AU 18/09 Budsjett Ofoten regionråd AU 19/09 Støtte Prosjekt veiledningssenter - Eventuelt 11. august 2009 Eystein Markusson Sekretariatsleder Ofoten regionråd, Pb. 61, 8539 Bogen i Ofoten post@ofotraadet.no, tlf

2 Mandat og bakgrunn Utvalget for utredning av samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i høyskolesektoren i Nordland (Nordlandsutredningen) Mandat Mål Det overordnede målet med utredningen er å utrede hvordan struktur, samhandling og arbeidsdeling i høyskolesektoren i Nordland best kan sikre at regionen har et attraktivt høyskoletilbud preget av effektiv ressursutnyttelse og høy faglig kvalitet. I dette skal det fokuseres på forhold som sikrer fortsatt vekstkraft og positiv utvikling i Nordland fylke: Høyne utdanningsnivået i Nordland, og sikre at unge bosetter seg i fylket Gjøre Nordland mer attraktivt både for studenter og ansatte Være et konkurransedyktig utdanningsfylke Sikre tilgang på internasjonalt, nasjonalt og regionalt forankret forskning Oppgaver Utvalget skal legge frem en rapport som omfatter følgende elementer: 1) Nåsituasjon og fremtidsbilde av sektoren Overordnet oversikt over høyskolesektoren i Nordland Beskrive eksisterende samarbeidsrelasjoner mellom høyskolene Beskrive de regionale kompetansebehov Nasjonale trender hva skjer i høyskolesektoren i Norge som vil påvirke utviklingen i Nordland Nasjonale rammebetingelser hva betyr disse for høyskolene i Nordland og deres robusthet 2) Analyse Sett i lys av prosjektets bakgrunn, målsetning for prosjektet og gjennomførte kartlegginger, skal prosjektet kartlegge om høyskolene i Nordland vil være tjent med endringer i sitt samarbeid, eventuelt en endring av struktur. Det skal vurderes ulike fremtidige modeller som kan variere i omfang fra samarbeid i nettverk til full integrasjon og sammenslåing. Analysen skal inkludere både faglig og administrativt samarbeid, herunder også infrastruktur, innenfor de ulike modellene som vurderes. 1

3 3) Tilrådning Utvalget skal gi en tilrådning ut fra de analyser som er gjennomført. Det forutsettes at eventuelle løsninger kan gjennomføres innenfor den til enhver tid eksisterende finansielle ramme som gjelder i sektoren. Organisering Følgende personer utnevnes til å delta i utvalget: Inger Østensjø, rådmann Stavanger (leder) Torunn Klemp, høgskolelektor Høgskolen i Sør-Trøndelag Svein Kyvik, forsker NIFU-STEP Rita Lekang, LO Nordland Jann-Arne Løvdal, KS Nordland Eivind Sommerseth, Forskningsrådet, regionalkontakt Edel Storelvmo, NHO Nordland Øistein Ø. Svelle, studentrepresentant Søren Fr. Voie, Nordland fylkeskommune Sekretariat Kunnskapsdepartementet er sekretariat for utvalget. Varighet Det tas sikte på et oppstartsmøte 20. august 2009, med frist for ferdigstillelse av utredningen ved årsskiftet 2009/2010. Innenfor dette tidsrommet må det gjennomføres en høringsrunde. Forankring og høringsprosess Høyskolene i fylket skal involveres i utredningen så langt det er mulig uten at dette kommer i konflikt med den høringsrolle de blir tildelt. Utredning skal sendes på en grundig høring i høyskolesystemet (inkl. berørte høyskoler), fylkeskommunen, kommunene og til eventuelt andre interessenter som utvalget finner det formålstjenelig å involvere. 2

4 Bakgrunn Kunnskapsdepartementet har vært i dialog med Nordland fylkeskommune, og det er enighet om at det er behov for å utrede spørsmål knyttet til fremtidig samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon innen høyere utdanning i Nordland. Departementet har etter behandling i Fylkesrådet fått oversendt Nordland fylkeskommunes forslag til mandat og forslag til sammensetning av utvalget. Departementet har på grunnlag av dette fastsatt utvalgets endelig mandat og sammensetning. Fylkekommunens planer og målsettinger Fylkesplanen ( ) slår fast at aktørene i Nordland skal arbeide sammen for å: utvikle og forsterke samarbeidsnettverk og infrastrukturer i en kunnskapsbasert regional utvikling bidra til nytenking og nyskaping i utdanning, forskning, offentlig forvaltning og i næringslivet styrke høyere utdannings- og forskningsmiljøer med nasjonal og internasjonal konkurransekraft. Samarbeid og samhandling er en forutsetning for å lykkes med dette. Fylkesplanen har nedfelt dette gjennom følgende målformulering: Å få til felles innsats for felles framtid - Felles innsats skal sikre framtidig bosetting og vekst i fylket. Det skal skapes felles forståelse for utfordringer og muligheter gjennom samarbeid på tvers av forvaltningsnivå, aktører og sektorer. Fylkeskommunen, partene i arbeidslivet og andre sentrale aktører i Nordland har siden 2005 hatt en egen partnerskapsavtale med alle tre høyskolene i fylket. Denne er nå under revisjon. Formålet med avtalen er å følge opp mål og resultatområder i fylkesplanen samt å bidra til økt samarbeid mellom høyskolene med styrking av den enkelte institusjon. I forbindelse med behandling av Stjernøutvalgets innstilling i 2008 ble det blant annet vedtatt at: det bør arbeides mot et formalisert samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene i form av en egen Nordlandsmodell. En mer samlet enhet kan gi positive muligheter både for institusjonene og for utviklingen av Nordlandssamfunnet. Fylkestinget har videre vedtatt en egen strategi for å målrette og effektivisere det regionale utviklingsarbeidet. Denne innebærer styrket samhandling og samarbeid på fylkes- og regionnivå. Det er etablert regionale partnerskap der kompetansemiljøer deltar sammen med kultur- og næringslivsaktører, organisasjoner, politikere mfl. Kompetanse, innovasjon og nyskaping går igjen i de ulike partnerskapsprogrammene som i dag er under utvikling. Høyskolene i fylket vil her ha en viktig rolle som leverandører av utdanning og forskning i samsvar med regionens behov. Oppsummert er samhandling særlig viktig for å styrke kunnskapssamfunnet. Fylkeskommunen ønsker derfor å styrke samarbeidet med og mellom høyskolene, og bidra til at sektoren trekkes enda sterkere inn i det regionale utviklingsarbeidet. Dette følges opp i fylkesplanen der det legges vekt på å styrke de lengre utdanningsløpene med master- og 3

5 doktorgrader. Høyskolene skal som viktige FoU-institusjoner, utvikles til miljøer for oppdragsforskning med nasjonal konkurransekraft med relevans for regionalt nærings- og samfunnsliv og delta i nasjonale og internasjonale nettverk. Nordområdesatsingen er et viktig satsningsområde for fylkeskommunen. I fylkesplanen er dette nedfelt på følgende måte: Nordland skal være aktiv og synlig i nordområdesatsingen I Nordland skal vi skape helhetlige løsninger for en bærekraftig utnytting av naturressursene, og styrke innsatsen for å utvikle ny kunnskap om nordområdene. Vårt bidrag skal være avgjørende i den nasjonale nordområdepolitikken. For å nå denne målsettingen, er regionen helt avhengig av at høyskolene i Nordland står sammen som et robust kompetanse- og kunnskapsmiljø som kan konkurrere om de oppgavene som nordområdesatsingen omfatter. Kunnskapsdepartementets vurdering Det er grunn til bekymring for utviklingen ved høyskolene i Narvik og Nesna når det gjelder søkningen til de flerårige studiene hvor det utdannes kandidater som er viktige for utviklingen av kompetanse- og kunnskapsmiljøet i fylket. Søkningen har gått ned, men nedgangen har blitt delvis kompensert med større innslag av utenlandske studenter og mer omfattende etterog videreutdanningstilbud. Tallene fra Samordna opptak viser at høyskolene i Narvik og i Nesna sliter med å tiltrekke seg studenter og at situasjonen kunne vært bedre i Bodø. Samlet sett tilbyr de tre høyskolene i Nordland et bredt sett av utdanninger. De tre høyskolene utfyller hverandre i stor grad med hensyn til fagportefølje. Den økonomiske stillingen for de tre institusjonene er svært ulik. Høgskolen i Nesna er i en svært anstrengt situasjon med tilnærmet null i kapitalavsetninger etter flere år med underskudd i driften. Høgskolen i Nesna har derfor et meget begrenset økonomisk handlingsrom. Høgskolen i Narvik er i en noe bedre stilling, men har svekket sin økonomiske stilling som følge av underskudd i driften i Høgskolen i Bodø viser derimot en solid økonomisk situasjon for 2008, med en stor økning i kapitalavsetningene og et godt resultat innen oppdragsfinansierte aktiviteter. Departementet ser med uro både på fremtidig rekruttering til høyskolene i Nordland og den økonomiske utviklingen ved institusjonene de siste årene, og mener at det er behov for tiltak som kan snu utviklingen slik at høyskolene i Nordland står sammen som et robust kompetanse- og kunnskapsmiljø. Nordland trenger en høyskolesektor som lykkes og som samlet kan gi det utdannings- og FoU-tilbudet fylket trenger. Ut fra de rammebetingelsene Nordland står overfor, og sett i sammenheng med de utfordringene vi ser for høyskolesektoren i fylket, er det behov for at samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) mellom institusjonene i Nordland utredes. Behovet for en utredning må også ses i lys av de prosesser som skjer når det gjelder SAK i Troms og Finnmark og ellers i landet. 4

6 Dato: Saksbehandler: Eystein Markusson Sak HS11/09 Revidering av Strategisk Næringsplan for Ofoten Forslag til vedtak: Hovedstyret for Ofoten regionråd slutter seg til det skisserte program for revidering av strategisk næringsplan for Ofoten. Saksopplysninger: Innledning Ofoten har i perioden hatt en samlet Strategisk Næringsplan (Strategisk Næringsplan er sendt ut tidligere og kan lastes ned fra Denne planen ble til etter en bred prosess og inneholder et svært grundig analysemateriale. Planperioden er nå i ferd med å løpe ut og det skisseres herved et forslag til revisjonsarbeidet. Gjennom RDA-ordningen ble Ofotsamvirket tildelt kr ,- for revisjon og utarbeiding av handlingsplan for Strategisk næringsplan for Ofoten. Parallelt med dette er det igangsatt arbeid med oppstart av Partnerskap Ofoten, et arbeid som er nært knyttet til arbeidet med strategisk næringsplan (SNP). Det er nå utarbeidet forslag til Program for Partnerskap Ofoten (vedlagt). I overgangen fra Ofotsamvirket til Ofoten regionråd og etablering av sekretariat for regionrådet ble revisjon av SNP sammen med oppstart av Partnerskap Ofoten identifisert som de to viktigste oppgavene for regionrådets sekretariat. I sin behandling av saken ba AU om at Hovedstyret får fremlagt en plan for ferdigstillelsen av revisjonen innholdende tidsplan samt forslag til visjon og målformuleringer. Veivalg De følgende spørsmål må besvares og vil gi retning på Strategisk Næringsplan: 1. Hva ønsker en med planen? 2. Hvem skal iverksette planen? 3. Hvem skal betale? Ofoten Regionråd Samarbeidsråd for Ballangen, Evenes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord kommuner

7 Dersom svaret blir at en ønsker å gjøre mest mulig regionalt vil dette få den konsekvens at en må få et langt mer detaljert regionalt planverk som trolig krever en hyppig revisjon. Dersom svaret er at iverksetting skal skje mest mulig på et lokalt nivå vil en plan som er kortere og mindre konkret være den naturlige konsekvens. Prosess Det er av stor betydning at de som ønsker det blir involvert i planprosessen, for slik å skape et felles eierskap til planen, noe som også vil være det mest tidkrevende. Analysedelen av planen har i dag en struktur som bør forenkles og oppdateres, men dette bør ikke være for tidkrevende. Derimot er det mer tidkrevende å sørge for at næringslivet involveres. I Partnerskap Ofoten vil det bli nedsatt faggrupper for de satsingsområder som blir valgt. Satsingsområdene i SNP og partnerskapet bør i størst mulig grad speile hverandre. Det er derfor naturlig å la disse faggruppene ivareta høringsfunksjonen i tillegg til en generell invitasjon. Denne prosessen bør være ferdig i løpet av oktober Dette bør ligge til grunn for en høringsrunde til kommunene i november med behandling i regionrådet i desember 2009, med fortløpende oversendelse til kommunene for likelydende vedtak første kvartal Prosjekteier: Hovedstyret Ofoten regionråd Styringsgruppe: Identisk med styret for Partnerskap Ofoten Referansegrupper: oppnevnes innen utgangen av august 2009 Prosjektleder: sekretariatsleder Ofoten regionråd Visjon Dagens plan har følgende visjon: Ved utvikling av næringslivet skal Ofoten etableres som en livskraftig bo-, arbeids-, og serviceregion og derigjennom oppnå økt folketall. En visjon bør brukes for å beskrive en spennende og inspirerende fremtid som kan gi en felles forståelse om den fremtid vi vil arbeide mot. En felles forståelse er avgjørende for at vi arbeider mot det samme målet og det vil av den grunn sannsynligvis ikke være klokt å fastslå hva visjonen for den kommende planperioden bør være så tidlig i prosessen. Derimot bør næringsliv og offentlige aktører tas med på råd for å sikre at dette ivaretas. Dog er det viktig at en starter arbeidet med å identifisere hva en vil arbeide mot og hvilke felles utfordringer vi har. Ofoten står som helhet ovenfor mange av de samme utfordringer som i 2005: befolkningsutvikling, demografi, konkurransekraft, et smalt arbeidsmarked, bortfall av offentlige arbeidsplasser. Dette er alle utfordringer som en visjon bør vise en vei ut av og et alternativ til. I tillegg bør en visjon ha en noe lengre tidshorisont enn 3 år og det bør diskuteres om det skal settes et tiårs mål for Ofoten. Ett eksempel kan være: Ofoten har i 2020 et mangfoldig næringsliv basert på regionale fortrinn, preget av høy konkurransekraft og kompetanse som gjør regionen til et attraktivt sted for etablering både for individet og bedriften. Ofoten Regionråd Samarbeidsråd for Ballangen, Evenes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord kommuner

8 Mål Hovedmålet for næringsutvikling i den eksisterende plan er: skape grunnlag for et konkurransedyktig, lønnsomt og fremtidsrettet næringsliv. etablere og/eller flytte offentlige virksomheter til Ofoten innen områder der regionen har faglige eller andre konkurransemessige fortrinn skape 500 nye arbeidsplasser i regionen innen år Til tross for at en noe grundigere analyse trengs her, er det blitt arbeidet godt i forhold til disse målsetningene. Det kan alltids diskuteres hvor målbar målsetningen om skape grunnlag for noe er, men samtidig er det skapt en rekke nye arbeidsplasser innen privat sektor i regionene. Videre er det etablert en rekke arbeidsplasser i tilknytning til oppbygging av det samiske og ved Norges Brannskole. Det arbeides fortsatt aktivt med etablering av ny hovedflystasjon for jagerfly. Samtidig ser vi at bortfallet at arbeidsplasser bidrar negativt. Det foreslås at en foreløpig beholder de målformuleringer fra den eksisterende plan og at næringslivet utfordres på dette gjennom den ovennevnte skisserte prosessen. Svært viktig vil det også bli å utforme få og konkrete delmål, dette vil gjøre planen langt mer slagkraftig. Resurssmessige konsekvenser Prosessen forutsettes gjennomført innenfor de ressursrammer som er skissert i sak AU 04/09, en forutsetning er imidlertid at sekretariatet blir midlertidig styrket innen utløpet av august. Vedlegg: - Forslag til program for Partnerskap Ofoten Saksfremlegg Ofoten regionråds AU 04/09 fordeling av RDA-bevilgning - Ofoten Regionråd Samarbeidsråd for Ballangen, Evenes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord kommuner

9 Statusrapport Igangsetting og gjennomføring av Strategisk næringsplan for Ofoten Eystein Markusson 1. Utført i perioden Det refereres til planer for perioden og det rapporteres hva som faktisk har skjedd I det opprinnelige tilsagnet ble det følgende kostnadsbildet godkjent av styringsgruppa i RDA Ofoten i 2007: Kostnadsplan Sum Prosjektledelse Adm. kostnader/konsulentbist Reisekostnader Sum godkjente kostnader Ofotsamvirket som politisk organ fattet ikke de nødvendige vedtak eller tok andre skritt for å iverksette arbeidet med prosjektet. Hovedårsaken til dette er at Ofotsamvirket avventet resultatet fra kommunevalget 2007 for konstituering av nytt råd og videre en lenge planlagt omorganisering av det regionale kommunale samarbeidet i regionen med tilhørende sekretariat. Med dette som bakgrunn hadde Ofotsamvirket ikke kapasitet til å iverksette de nødvendige tiltak for å iverksette prosjektet i henhold til den opprinnelige plan. Sekretariat for Ofoten regionråd kom på plass og har hatt skarpt fokus på arbeidet med prosjektet. Det er utført et betydelig arbeid på analyse, koordinering og informasjonsinnhenting i perioden Særlig har koordineringen mot arbeidet med Partnerskap Ofoten vært viktig og tidkrevende. Revidert prosjektplan vil bli fremlagt for regionrådets AU i dets møte etter at det ble utsatt fra regionrådets møte Avvik Avvik i forhold til a) ressursbruk (kvantitet og kostnad), b) tid og c) resultat som er av et visst omfang og vil kreve tiltak for å komme ajour, listes opp med forslag til tiltak og konsekvensen av dette. a), b) Som nevnte over er avviket hovedsakelig av tidsmessig karakter. I tråd med argumentasjon i punkt 1. har det ikke vært hensiktsmessig å iverksette ressursbruk før nødvendige politiske prosesser var gjennomført. Ressursbruken har altså så langt vært lavere enn forutsatt i tilsagnet. c) Ofoten regionråd forventer å kunne levere en revidert Strategisk Næringsplan for Ofoten i henhold til prosjektplanene innefor den opprinnelige totale ressursramme. Side 1 av 3

10 Statusrapport Igangsetting og gjennomføring av Strategisk næringsplan for Ofoten Eystein Markusson Dog ønsker Ofoten regionråd å foreslå den følgende reviderte ressursfordeling: Kostnadsplan Sum Prosjektledelse Adm. kostnader/konsulentbist Reisekostnader Sum godkjente kostnader Kvalitetssikring Det refereres hvordan kvalitetssikring er foretatt og avvik spesifiseres med forslag til hva som må gjøres. De kritiske suksessfaktorer med vurdering av hvordan disse kan påvirke prosjektet videre beskrives i eget avsnitt. I etterpåklokskapens klare lys kan det synes klart at Ofotsamvirket var noe optimistiske i forhold til egen evne til å sette dette prosjektet i gang. Dog bør det bemerkes at det nettopp er kvalitetssikring som har gjort at prosjektet er blitt så vidt forsinket. En strategisk næringsplan for en region har svært liten verdi uten nødvendig forankring i de sentrale miljøer (politiske, næringsutvikling, næringsliv m. fl.). Videre har det vært av stor betydning å samkjøre gjennomføringen av prosjektet med opprettelsen av Partnerskap Ofoten. Partnerskap Ofoten er et partnerskap for regional utvikling startet av Nordland fylkeskommune som vil tilføre kr. 10,3 mill over en treårsperiode til regional utvikling. Ettersom næringsutvikling er en nøkkelfaktor i regional utvikling er det svært viktig disse prosessen griper inn i hverandre. Partnerskapet forventes iverksatt i løpet av høsten Den følgende prosess foreslås for gjennomføring av prosjektet: Tidsrom Hendelse Ansvarlig Behandling av prosjektplan Ofoten Ofoten regionråd (OR) regionråds AU Sept Nov -09 Revisjon analysedel OR sekretariat Sept Nov -09 Utarbeid delmål OR/innleid assistanse 19. nov. -09 Behandling første utkast i Ofoten OR sekretariat regionråds AU 25. nov. -09 Utkast til høring OR sekretariat Januar -10 Behandling basert på høringsuttalelser OR sekretariat OR AU Februar -10 Åpen høring/presentasjon i OR sekretariat Partnerskapsmøte Februar -10 Behandling OR hovedstyre OR sekretariat Mars -10 Utsending til kommunene med anmodning om likelydende vedtak basert på hovedstyrets vedtak OR sekretariat Side 2 av 3

11 Statusrapport Igangsetting og gjennomføring av Strategisk næringsplan for Ofoten Eystein Markusson Prosjekteier: Hovedstyret Ofoten regionråd Styringsgruppe: Identisk med styret for Partnerskap Ofoten Referansegrupper: oppnevnes innen utgangen av august 2009 Prosjektleder: sekretariatsleder Ofoten regionråd Siden RDA-ordningen avvikles ønsker Ofoten regionråd å inngå en avtale med styret for RDA-Ofoten på levering av en revidert Strategisk næringsplan for Ofoten innen utløpet av første halvår 2010 og innenfor den forslått reviderte kostnadsramme. Dette gir en noe større tidsramme enn skissert over, men erfaring viser at disse politiske prosessene er sårbare for utsettelser og det bør også legges inn noe margin for større innvendinger i høringsrunden. 4. Spesielle problemer Har det vært spesielle problemer? Hvis ja, beskriv problemet, årsak, konsekvenser og forslag til tiltak Se argumentasjon over Side 3 av 3

12 Dato: Saksbehandler: Eystein Markusson Sak AU 16/09 Høring handlingsprogram (-19) for nye fylkesveier Forslag til vedtak: Utformes på bakgrunn av debatten i møtet Saksopplysninger: Nordland fylkeskommune har sendt ut forslag til handlingsprogram for nye fylkesveier, vet vil si de såkalte øvrige riksveier hvis forvaltningsansvar overføres fra staten til fylkeskommunen med frist Høringsforslaget inneholder beskrivelse av vegnettet, dets utfordringer og mulige tiltak. Videre har høringsforslaget (s ) behovsoversikter innen kategoriene utbedringsprosjekt, store prosjekter, rassikringstiltak og mindre investeringstiltak. Disse er i forslaget uprioritert, men Det endelige handlingsprogrammet vil vise prioriteringer i perioden og perioden Regionrådets høringsuttalelse bør gjenspeile ønsket prioritering på strekningene i regionen. I Ofoten er dette strekningene Rv. 819 Ballangen- Kjeldebotn, Rv. 824 Troms grense Ramsund og Rv. 829 Grovfjordkrysset - Troms grense. Av disse har det over tid vært fokusert på strekningene Rv. 819 og 824 av stor betydning. Rv. 819 Ballangen Kjeldebotn er i høringsforslaget plassert under kategorien utbedringsprosjekt, men som en del av den uprioriterte listen. Det er derfor viktig at strekningens forfatning og hvilke utfordringer dette skaper fremgår i høringsuttalelsen. Rv. 824 Fjelldalskaret er i forslaget plassert under kategorien mindre utbedringer med kostnadsoverslag på 4 mill. Det er fra Tjeldsund argumentert kraftig for denne strekningen som skaper en farlig og unødvendig flaskehals på eneste vei inn til mesteparten av Tjeldsund kommune og til marinebasen i Ramsund. Tilstanden på veien over Fjelldalskaret fremstår om mulig ennå mer meningløst etter den siste oppgradering på Troms-siden av den samme strekningen. Hva angår Rv. 829 har ikke regionrådets sekretariat mottatt eller fanget opp noen bekymringer rundt denne strekningen. Vedlegg: - Høring Handlingsprogram (-19) for nye fylkesveier Ofoten Regionråd Samarbeidsråd for Ballangen, Evenes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord kommuner

13 Vår dato: Vår referanse: 09/15753 Fylkesrådet Deres dato: Deres referanse: Org.nr: Regionrådene m.fl. i hht. vedlagte liste Høring - Handlingsprogram (-19) for nye fylkesveier Handlingsprogrammet (-19) for nye fylkesveier m/fergesamband (dvs. de fleste av dagens øvrige riksveier m/fergesamband) sendes nå ut på høring. Dette høringsbrevet med høringsutkast er nå lagt ut under Høringer under Samferdsel på fylkeskommunens hjemmeside Kartvedleggene er lagt ut i pdf.format, resten av høringsutkastet er lagt ut både i pdf. og i word.format. Høringsfrist: 20.august 2009 Fylkesrådet vil vektlegge uttalelser fra regionrådene og fra NHO Nordland når det etter høringsrunden legger frem sitt forslag til handlingsprogram for fylkestingets samling i november/desember. Vi ber kommunene om i størst mulig utstrekning å samordne sine innspill gjennom høringsuttalelser fra sine respektive regionråd. Næringslivet bes formidle sine synspunkter gjennom NHO Nordland og/eller gjennom regionråd. I høringsutkastets pkt. 3.2 Næringstransportruter og utfordringer refereres det til en undersøkelse i 2007 og I høringen mottar vi gjerne oppdateringer/kommentarer til opplysninger/vurderinger også under dette punktet. Vi ber NHO Nordland om å videreformidle dette brevet til aktuelle næringslivsorganisasjoner i fylket. Vi ber samtidig regionråd/kommuner om å videreformidle brevet til lokalt næringsliv / lokale næringsorganisasjoner. Bl.a. av hensyn til vedleggslisten til fylkestingssaken ber vi om at tittelen på brevet/innspillet/høringsuttalelsen starter med med avsendererens navn og har med nye fylkesveier i tittelen (f.eks. Lofotrådet Høringsuttalelse: -- nye fylkesveier ). Dagens høringsbrev sendes både elektronisk og pr. papirpost. Vi ber om at alle innspill/høringsuttalelser sendes til post@nfk.no, med kopi til firmapostnord@vegvesen.no. Høringsuttalelser m.v. med underskrift kan ettersendes pr. papirpost. Dersom man sender scannede dokumenter elektronisk, må vi be om at man i tillegg sender dem i et bearbeidelsesvennlig format. Med vennlig hilsen May Valle fylkesråd for samferdsel Adresse Postmottak Dir.: Saksbehandler: Lars E. Rønneberg Fylkeshuset Tlf: Enhet: Samferdsel 8048 Bodø Faks: E-post: post@nfk.no Besøksadresse

14 Adressater Regionrådene NHO Nordland Kommunene Fylkesmannen i Nordland Kopiadressater Statens vegvesen Region nord, Dreyfushammarn 31, 8002 Bodø Kystverket Nordland, Serviceboks 2, 6025 Ålesund Jernbaneverket Region Nord, Postboks 4350, 2308 Hamar Avinor AS, Postboks 150, 2061 Gardermoen 2

15 Vår dato: Vår referanse: 09/20013 Fylkesrådet Deres dato: Deres referanse: Org.nr: Regionrådene Handlingsprogram for nye fylkesveier - Utsatt høringsfrist for regionrådene Vi viser til vårt brev av 8.6. Høring Handlingsprogram (-19) for nye fylkesveier med høringsfrist Høringsfristen for regionrådene utsettes herved til tirsdag 1. september. Høringsfristen opprettholdes for andre. Dette brev sendes både elektronisk og pr. papirpost. Med vennlig hilsen May Valle fylkesråd for samferdsel Kopi: Statens vegvesen Region nord, Dreyfushammarn 31, 8002 Bodø Adresse Postmottak Dir.: Saksbehandler: Lars E. Rønneberg Fylkeshuset Tlf: Enhet: Samferdsel 8048 Bodø Faks: E-post: post@nfk.no Besøksadresse

16 Kopi til: Helgeland regionråd Postboks SANDNESSJØEN Indre Helgeland regionråd Postboks MO I RANA Lofotrådet Postboks LEKNES Ofoten regionråd Postboks BOGEN I OFOTEN Salten regionråd Postboks BODØ Statens vegvesen region nord Dreyfushammarn BODØ Sør-Helgeland regionråd Postboks BRØNNØYSUND Vesterålen regionråd Postboks SORTLAND 2

17 HØRING HANDLINGSPLAN NYE FYLKESVEIER Høringsfrist 20. august 2009

18 Innhold 1 Bakgrunn Rammer og overordnede føringer Fylkeskommunale vedtak St.meld. nr. 16 ( ), Nasjonal transportplan Økonomiske rammer til nytt fylkesvegnett Vegnett beskrivelse Omfang Næringstransportruter og utfordringer Utfordringer i byer og tettsteder Trafikksikkerhet Miljø Teknisk tilstand Drift og vedlikehold Ferjedrift Investering Investeringsstrategi Bindinger og behovsoversikt Planprosesser Gang- og sykkelveger og fortau langs de gamle fylkesvegene Sykkelbyer Vedlegg Vedlegg 1: Øvrige riksveger som overføres til fylkeskommunen / beholdes av staten Vedlegg 2: Øvrige riksvegferjesamband som er foreslått som fylkeskommunale samband / som statlige samband Vedlegg 3: Oversikt over tunneler og behov på det nye fylkesvegnettet Vedlegg 4: Oversikt over andre viktige utfordringer på de nye fylkesvegene Vedlegg 5: Trafikksikkerhet Vedlegg 6: Kartoversikter. - Riks- og fylkesvegnettet i Nordland fra Nye fylkesveger med og uten midtlinje - Trafikkmengde - Ferjesamband - Tunneler - Trafikkulykker. - Raspunkter. - Spordybde - Dekkealder. 2

19 1 Bakgrunn Dagens riksveger består av stamveger og øvrige riksveger, med tilhørende ferjesamband. Gjennom forvaltningsreformen overtar fylkeskommunene fra 2010 ansvaret for det aller meste av øvrige riksveger og øvrige riksvegferjesamband. For å få et sammenhengende nasjonalt transportnett etter iverksettelse av forvaltningsreformen foreslås det i St.meld. nr.16 ( ) Nasjonal transportplan at riksvegnettet bør bestå av dagens stamvegnett, noen få strekninger av dagens øvrige riksvegnett og noen små strekninger av dagens fylkesveg, kommunal veg og privat veg. Veger som gir kobling til nasjonale knutepunkt, kobling til større byområder, interregionale veger som ikke er stamveg i dag, øvrige riksveger som er knyttet opp mot riksveger i nabolandene og ferjesamband som knytter sammen to stamveger vil i hovedsak være riksveger. I Nordland innebærer forslaget at 150 km av øvrig riksvegnett fortsatt blir riksveg og 1541 km overføres til fylkeskommunen. Dagens stamveger m/ferjesamband pluss de av dagens øvrige riksveger m/ferjesamband som Stortinget vil beholde som statlig ansvar, vil fra bli benevnt riksveger og riksvegferjesamband. Begrepet stamveger går da ut. Fra samme dato vil de av dagens øvrige riksveger m/ferjesamband som fylkeskommunene overtar ansvaret for, bli benevnt fylkesveger og fylkesvegferjesamband, sammen med dagens fylkesveger m/ferjesamband. Vi vil for oversiktens skyld benevne de av dagens øvrige riksveger m/ferjesamband som fylkeskommunen overtar ansvaret for , som nye fylkesveger og nye fylkesvegferjesamband. Forvaltningsreformen gir den enkelte fylkeskommune et større ansvar for den regionale samferdselspolitikken ved at fylkeskommunene får ansvar for et vesentlig større (og for en stor del viktigere) vegnett enn i dag. Staten har forutsatt at dette også medfører økt ansvar for fylkeskommunene til å bidra til at nasjonale mål innenfor trafikksikkerhet, bærekraftig utvikling m.m. nås. 2 Rammer og overordnede føringer 2.1 Fylkeskommunale vedtak I fylkestingssak 018/09, Handlingsprogram for øvrige riksveger som blir nye fylkesveger føringer for arbeidet, vedtok fylkestinget: Det skal utarbeides et handlingsprogram , med videreføring til 2019, for nye fylkesveger og fylkesvegferjesamband, dvs. for de øvrige riksveger og riksvegferjesamband fylkeskommunen overtar ansvaret for Arbeidet skal basere seg på: Innretningen på midlene bør i utgangspunktet følge både forutsetningene i Nasjonaltransportplan og fylkeskommunens strategier i Fylkesplan for Nordland. 3

20 Handlingsprogrammet skal inneholde vurdering av hvordan investeringsprioriteringene bidrar til måloppnåelse for trafikksikkerhet og øvrige mål i Nasjonal transportplan og fylkesplanen. Trafikksikkerhet, lovpålagte oppgaver og fergekaiutbedringer for å kunne gjennomføre anbudsutlysningene prioriteres. Fylkestingets tidligere vedtak (12/08, 38/08, 66/08, 95/08 og 105/08) legges til grunn. Hvis investeringsrammen ikke blir økt som forventet, bør prioriteringene sees i sammenheng med prosjektene i gjeldende fylkesveiplan for dagens fylkesveier. Drift av de nye fylkesveiene bør videreføres med standard som i dag. Vedlikehold og utbedring av forfall skal prioriteres innenfor tilgjengelig ramme. Handlingsprogrammet skal gi retningslinjer for fylkeskommunens styring av drift og vedlikehold av fylkesveiene og fylkesveifergesambandene. Bindinger og handlingsrom innenfor fergedrift skal utredes. For de fylkesgrensekryssende (nye) fylkesveiene skal det gjøres en vurdering av behov for samordning/samarbeidsavtaler over fylkesgrensene. Handlingsprogrammet skal på høring før det legges frem for fylkestinget Retningslinjer for fylkeskommunens styring av drift og vedlikehold vil bli innarbeidet i handlingsprogrammet før framlegging for fylkestinget. Fylkesplan for Nordland har følgende strategier for transport: 1. Stimulere til effektive transportmuligheter tilpasset næringslivets behov for å skape robuste regioner og økt verdiskaping. Økt bruk av miljøvennlige transportmuligheter skal tilstrebes. 2. Det skal arbeides for en vesentlig standardforbedret E6, som gjennomgående landverts infrastruktur for nordområdene, samt en vesentlig standardforbedret land- og sjøverts infrastruktur for mer effektiv sjøtransport. Bidra til å tilrettelegge for godt fungerende øst-vestforbindelser som transportkorridorer ut og inn av landet. 3. Etablere et miljøvennlig, bærekraftig, samordnet og helhetlig kollektivtrafikksystem, med spesielt fokus på byområder, transportkorridorer og dag- og ukependling. 4. Kollektivtrafikken i Nordland skal gjennom eksisterende rutemønster samarbeide tettere med reiselivet på en slik måte at Nordland oppleves som et turistfylke. 2.2 St.meld. nr. 16 ( ), Nasjonal transportplan Stortingsmeldingen legger til grunn fire hovedmål, under hvert hovedmål gir etappemål uttrykk for hva regjeringen ønsker å oppnå i planperioden. Det er lagt til grunn et kvantifisert etappemål for trafikksikkerhet mens øvrige etappemål angir retning for utviklingen. Framkommelighet: 1. Transporttilbudet og påliteligheten i transportmønsteret skal bedres i perioden. 2. Reisetider i og mellom regioner skal reduseres i perioden. 3. Rushtidsforsinkelser for næringsliv og kollektivtrafikk i de fire største byene skal reduseres i perioden. 4