Menn imellom. Mannsdominans og likestillingspolitikk. Hege Skjeie og Mari Teigen AKADEMISK

Transkript

1 Menn imellom Mannsdominans og likestillingspolitikk Hege Skjeie og Mari Teigen AKADEMISK

2 INNHOLD FORORD... 9 Kapittel 1 SELVFØLGELIG OG KONTROVERSIELT Rett til likestilling Likestillingsplikt Bokstavelig likhetspolitikk Kapittel 2 LIKESTILLING: FORHANDLET KOMPROMISS Styringsmåten Statsfeminisme Genussystem Forskning og politikk Likestillingskompromiss Videre analyser Kapittel 3 SPØRSMÅL OM LIKESTILLING Holdninger til likestilling Portrett av eliteutvalget Likestillingsspørsmålene Holdningsundersøkelser som datakilde M

3 Menn imellom Kapittel 4 MANNSDOMINANS OG LIKESTILLINGSIVER «Verdensmesteren» Variasjoner i utvelgingsprosesser Variasjoner i mannsdominans Skandinaviske paralleller Den «likestilte» partipolitikken Mannsdominans som forlegenhetsfelt Et spørsmål om politisk korrekthet? Ubehaget i strukturen Kapittel 5 TILTAKSROM Aktivitetsplikten Regulerende og tilretteleggende tiltak Tiltaksspekteret Tiltakstomme og tiltaksfylte rom «Selv tatt initiativ» Tiltaks- og handlingsrom Kapittel 6 MANNSDOMINANSENS GRUNNER: FORKLARINGSKART De usynlige grunnene Mannsdominansens grunner: en skjemavariant Diskriminering, nettverk eller prioriteringsproblem? Kvinner og barn-syndrom? Homososialitet Hva er viktig(st)? Den helt åpenbare grunnen Kapittel 7 FAMILIEPOLITIKK SOM LIKESTILLING Fra husmorland til lønnsarbeiderland Retten til lønnsarbeid M

4 Innhold 7.3 Sosialdemokratisk snuoperasjon Klassekoplet deltid Partnerskapet i kjernefamilien Tverrpolitisk samlingsprosess? Majoritetsnormen Kapittel 8 KORPORATIVT KOMPROMISS Forskjellslønn Korporativ makt: Likelønn i likestillingsloven Det norske forhandlingsregimet Lønnsnivået i omsorgsyrkene Kapittel 9 ET SPØRSMÅL OM KJØNNSBALANSE Lik rett til lik deltakelse? Kvotering normer i juridisk minefelt Holdninger til kvotering Ideologisk stridsfelt Kvoteringsformer Kvoteringsmotstanden lokalisert Kapittel 10 FRA FORSKJELLS- TIL LØNNSOMHETSRETORIKK Likestillingens selvfølgelighet Likhet eller forskjell rettigheter eller nytte Kjønnsforskjell på norsk Likestillingens begrunnelser: et spørsmål om prioritering? Likestilling i markedsdrakt Kapittel 11 VIKEPLIKT M

5 Menn imellom LITTERATUR VEDLEGG Eliteutvalget VEDLEGG Fra intervjuskjemaet VEDLEGG Spørsmålssett til befolkningsutvalg VEDLEGG Holdningsspørsmål om kvotering OM FORFATTERNE M

6 FORORD I 1999 ble det utgitt en bok om og av jenter som ville «ta opp mer plass». Boken het Råtekst. Forfatterne skrev om å vokse opp i et land som er «verdensmester i likestilling» og om hvordan de opplevde at myten knakk: Vi trodde at likestilling var noe mammaene våre hadde ordnet for oss. Bare vi ble store, skulle vi bli hva vi ville. Men så ble vi eldre, og fikk mye annet å tenke på. Kroppene våre for eksempel. De begynte å forråde oss. De 19 jentene skrev om likestilling som personlig politikk og om feminisme som frigjøringsprosjekt. De skrev om gutte- og jenteregler, om «altfor mye selvtillit», om skjønnhetstyranni og shoppingfiksering, om sexpress som fysisk realitet og som symbolsk vold. En av oss kunne nesten tilhørt jentenes «mammagenerasjon», den generasjonen som nesten men altså likevel ikke ordnet opp, i dette med likestillingen. I denne boken forsøker vi å forklare hvorfor. Men da på en annen måte enn det som var råtekstens ambisjon. Vi skriver om likestilling som et offentlig ansvar, som et område for institusjonell politikk. Boken handler om et trettiårig samfunnsprosjekt, om en politisk ambisjon om å bygge «likestillingslandet». Vi beskriver denne ambisjonen som innpakket i en sosialdemokratisk modell for lønnsarbeidersamfunnet, med hele folket i arbeid ikke bare halvparten. Det vil si at idealet om økonomisk uavhengighet har vært den offentlige likestillingslærens første bud. Slik vi ser det, har dette budet tatt opp så stor plass at andre måter å tenke om likestilling på ofte er blitt fortrengt. Likestilling handler om mye mer enn lønnsarbeid og fødselspermisjon, karrieremuligheter og styreverv, barnehagetilbud eller arbeidsdelingen i heimen. Likestillingens normative fundament er et frihetsprinsipp: rett til selvbestemmelse og frihet fra diskriminering, desavuering og krenkelser som har grunnlag i kjønn. Samtidig står likestillingen i et absolutt motsetningsforhold til alle.9 M

7 Menn imellom. 10 M former for tvungen kjønnssortering: av oppgaver, ansvar og privilegier. Frihet fra diskriminering og lik rett til lik deltakelse er slik vi forstår likestillingens rettighetsperspektiv. Til institusjonell politikk gir rettighetsperspektiver en annen måte å tenke likestilling på enn som en form for (nasjonalt) byggeprosjekt, der altså stadig nye generasjoner av «murere» og «snekkere» legger stein på stein, planke på planke, til det norske likestillingshuset. Heller ikke passer rettighetsperspektiver helt til en annen av likestillingspolitikkens favorittmetaforer: reisemetaforen. Her ses likestilling som en form for lineær prosess, der vi tar stadig nye skritt på veien mot målet altså likestillingslandet. Det kan ennå være «langt fram», og vi kan nok oppleve «tilbakeskritt». Men målet er stadig, og fortrøstningsfullt, innenfor rekkevidde, bare vi går likestillingsveien lenge og langt nok. Den nye kjønnssorteringen av henholdsvis formell makt og praktisk ansvar i velferdsstatens ledelsesstrukturer og omsorgsarbeid er en brutalt enkel påminnelse om at «veien» er en fiksjon. I denne boken argumenterer vi i stedet for at likestillingen trenger å gi seg selv mer plass. Likestillingspolitikken er i dag fylt av det vi kaller strategiske overtalelsesprosjekter: av argumenter om hvordan likestilling lønner seg, og om hvorfor likestilling er slik en nyttig ting for samfunn, institusjoner, organisasjoner. Den er pakket inn i harmoniseringsstrategier av forhandlingsog kompromissvilje, der det ofte snakkes om andre ting enn makt, ansvar og vanskelige avveininger. Retten til likestilling kan ofte være i konflikt med andre rettigheter. Ofte, men ikke alltid, blir da likestilling en rettighet med vikeplikt. Til de konkrete rettighetskollisjonene vi er opptatt av i denne boken, hører for eksempel kollisjoner med trosfriheten, forhandlingsfriheten, organisasjonsfriheten og med individuelle likebehandlingsprinsipper. Som institusjonell politikk blir likestillingskrav forhandlet og tilpasset, moderert og polert på toppen av hierarkiene. Her krangler familieministere med finansministere, forbundsledere med riksmeklingsmenn, stortingsrepresentanter med statsråder, likestillingsombudet med Kirkerådet, Mira-senteret med Justisdepartementet. Her fastsettes lønnsnivåer, trygderettigheter og permisjonsregler. Nye bestemmelser om seksuell trakassering, øremerkingsordninger for professorater og handlingsplaner mot tvangsekteskap utformes. Og her blir man samtidig enige seg imellom om hvilke temaer som ikke skal diskuteres altfor høyt. Den norske likestillingsloven forbyr forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn. Men

8 Forord ett samfunnsområde er unntatt fra dette forbudet: det likestillingsloven kaller «indre forhold i trossamfunn». Hvorfor er det slik? I Norge er det også forbudt å drive med lønnsdiskriminering; kvinner og menn skal ha lik lønn for arbeid av lik verdi. Men hvis lønnsdiskriminering følger av tariffavtaler, er det ikke sikkert at likestillingsombudet kan gripe inn. Hvorfor ikke? Eller for den saks skyld: Hvorfor vil Høyre innføre kjønnskvotering i styrerommene i private bedrifter, når partiet ikke har innført kvotering i sin egen partiorganisasjon? Hvorfor er det så få som diskuterer dette, mens så mange diskuterer styrekvoteringen? Vi startet arbeidet med denne boken gjennom Makt- og demokratiutredningens eliteundersøkelse. Den kartlegger hvordan topposisjoner i det norske samfunnet er fordelt mellom kvinner og menn: hvem det er som befolker de formelle ledernivåene innenfor forsvar, rettsvesen, politi- og påtalemakt, forskning og høyere utdanning, sentralforvaltning, medier, kirke, kulturinstitusjoner, interesseorganisasjoner, næringsliv og politikk. Resultatet av denne kartleggingen sjokkerte oss. På mange av disse elitenivåene er mannsdominansen så godt som total. Svært få av de sektorene undersøkelsen oppsøkte, kunne vise noenlunde balanserte deltakelsesmønstre. Den ekstreme mannsdominansen på samfunnsmessige toppnivåer er i seg selv et eksempel på likestillingens vikeplikt. Helt bokstavelig innebærer den at svært mye samfunnsstyring formes i, og preges av, samtaler mellom menn. Hva betyr all denne mannsdominansen for hvordan likestillingen tar form som institusjonelt forankret politikk? Det spørsmålet prøver vi også å besvare i boken. Det gjør vi med utgangspunkt i intervjuer med elitegruppene som inngår i undersøkelsen, der vi har stilt en serie konkrete spørsmål om holdninger til likestilling og likestillingspolitikk. I denne lille delen av det offentlige Norge er det en utbredt vane å erklære seg «hundre prosent for likestilling». Det gjør statsministere og departementsråder, næringslivsdirektører og fagforeningsledere, rektorer og redaktører til stadighet, på tv og i radio, på møter og konferanser, «hjemme» og «ute». Mengden av slike erklæringer har fristet oss til å karakterisere offisielt norsk likestillingssnakk som en «myr av velvilje». Da tenker vi på erklæringer som mangler holdepunkter, og som sjelden får oppfølgingsspørsmål av typen: Hva mener du med det? Hva tenker du på nå? Vi har prøvd å stille nettopp slike oppfølgingsspørsmål; vi er interessert i hva det mer konkret kan bety å være hundre prosent for likestilling. Hva er det man helt konkret støtter, tar initiativ til, er uenig.11 M

9 . 12 M Menn imellom om, ikke initierer, eller motsetter seg? Om slike synspunkter er de som er med i undersøkelsen lovet full anonymitet. Dette er altså ikke vurderinger og holdninger som blir presentert i all offentlighet, fra posisjonene disse lederne holder i samfunnet. Men de er bedt om å gi uttrykk for vurderinger og holdninger fordi de holder slike posisjoner. Det er denne koplingen til posisjonene vi har som utgangspunkt for diskusjonene i boken. Mange har samarbeidet om å få undersøkelsen gjennomført. Et helt intervjuerkorps fra Statistisk sentralbyrå har vært i sving for å intervjue mer enn 1700 personer. En felles rapport fra undersøkelsens mange deler er presentert i boken Norske makteliter (2002). Den ble til i en felles anstrengelse sammen med Trygve Gulbrandsen, Trond Beldo Klausen, Fredrik Engelstad og Øyvind Østerud, og måtte gi rom til flere temaer enn de vi diskuterer her. I denne boken gir vi likestillingen all plass. Det var en stor jobb å administrere undersøkelsen, og for iherdig innsats her takker vi særlig Trygve og Trond. Frode Berglund har vi diskutert mange analyser med; Rune Karlsen har hjulpet til med flere. Og Rune har tilrettelagt tabeller og figurer, også for det fortjener han stor takk. Kjersti Thorbjørnsrud har vært en aldri hvilende assistent på jakt etter stadig nye opplysninger, dokumentasjon og referanser. Nina Selvik supplerte i innspurten. For inngående, begeistrede og/eller kritiske kommentarer til hele manuset takker vi Johannes Bergh, Beret Bråten, Lars Christensen og Cathrine Holst samt Vibeke Høegh-Omdal i Gyldendal Akademisk, for oppmuntrende tilrop og nyttige korreksjoner til enkeltkapitler Tordis Borchgrevink, Geir Høgsnes, Elisabet Rogg og Kjersti Thorbjørnsrud. Mest takker vi likevel Helga Hernes for inngående kommentarer, og for stor inspirasjon. Oslo, april 2003 Hege Skjeie og Mari Teigen