FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr Jazzstjernene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 2 2008 Jazzstjernene"

Transkript

1 FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr Jazzstjernene bak persiennen

2 SPOR Fylkesmagasin for Møre og Romsdal Nr Varme fra kaldt hav s Frå Snøhetta til Grip s Ansvarleg utgivar: Møre og Romsdal fylke Ansvarleg redaktør: Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Jazzens persiennemenn s. 6 9 Frøken i farta s Redaksjonsgruppe: Svein Magne Harnes, Terje Heggem, Per Vidar Kjølmoen, Ingrid Kvande, Ove Rødal og Anita Vingen. Folk fra ulike nasjoner s Verdas første skipstunnel s Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS Annonsar: MediaPartner AS Tlf Stall med spaavdeling s Tilbyr limodate s Trykk: Mediatrykk Opplag: eks Veg til gåande og syklande s Dyrker frivillighet s Framsidemotiv: Jan Ole Otnæs og Petter Pettersson Foto: Erik Hattrem Kontakt: UKM på ett hjul... 4 Jazzens persiennemenn Stall med spaavdeling Varme fra kaldt hav Folk fra ulike nasjoner Frå Snøhetta til Grip Frøken i farta Kort sagt MILJØMERKET Kort sagt Spaltist: Carl Morten Amundsen Tr ykksak 599 Verdas første skipstunnel Tilbyr limodate ISSN Veg til gåande og syklande Dyrker frivillighet Ærlig talt: Terri Senior Hjernetrim

3 Ung satsing i fylket Møre og Romsdal fylke har for ikkje lenge sida langt fram vårt framlegg til korleis dei neste fire åra blir for vår eigen del. Stramme økonomiske rammer gjer at vi må ta visse grep for å sikre ein god og berekraftig framtid for fylket. Vi har tilrådd for dei folkevalde at alle avdelingane i fylket skal kutte i drifta i åra framover. Det gir oss visse utfordringar, men vi skal framleis greie å gje innbyggjarane i Møre og Romsdal gode tilbod i åra framover. Vi meiner dei unge i fylket blir prioritert i kommande fireårsperiode. Allereide har Møre og Romsdal fylke brukt betydelege summar på å ruste opp dei vidaregåande skulane. Det er ei satsing som vil halde fram: I løpet av dei neste fire åra tilrår vi at fylket skal sette av over ein halv milliard kroner på å ruste opp vidaregåande skular. Det er eit stort løft, men vi trur satsinga vil gje betre læring og meir trivsel for elevane. Ønskje om betre trivsel for unge i frå år var også bakgrunnen til programmet UNG i Møre og Romsdal. Det er avgjerande for framtida til fylket at vi klarer å gi dei som veks opp eit positivt inntrykk av heimstaden sin. Om vi lukkast med det, er sjansane gode for at dei i vaksen alder vel å etablere seg i Møre og Romsdal. Å bevare, og helst auke folketalet, er nøkkelen til framgang for fylket i åra som kjem. Det poenget er også årsaka til at fylket er i startgropa med prosjektet «Tilflytting og rekruttering 2017». Dei neste tre åra skal vi jobbe hardt og målretta for å gjere Møre og Romsdal enda meir attraktivt som bu- og arbeidsområde. Nokre unge menneske tør ta sjansen på å etablere ei eigen verksemd. Denne nyskapinga er avgjerande for at fylket skal kunne endre seg i takt med resten av samfunnet. Derfor er det ei glede å sjå at fylket si satsing på innovasjon og nyskaping, hoppid.no, ser ut til å ha god effekt. Tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Møre og Romsdal er eit av berre tre fylke som går opp i talet på nyetableringar per innbyggjar. Det gir grunn til optimisme, sjølv om det framleis er ein veg å gå før Møre og Romsdal er der vi vil vere, nemleg blant dei beste gründerfylka i landet. Visste du at Møre og Romsdal fylke har 2368 tilsette av desse er undervisningspersonale, 422 driftspersonale i vidaregåande skole, 353 er tilsette i sentraladministrasjonen, og 189 i tannhelsetenesta. gjennom God Helse-programmet i fjor gjennomførte over 200 helsefremmande prosjekt, med til saman over deltakarar. forlenga jakttida for hjort og elg i 23 kommunar i fylket for perioden sørga for fri rettshjelp i 702 nye saker, og fri sakførsel i 72 nye saker i fjor. For 100 år sidan Amtstinget hadde 88 saker oppe på maimøtet Ei av sakene var Angaaende forhøielse av lønnen til brovogter ved Dragsund. Vilkår med fritt hus, to mål jord og eit kronebeløp hadde da vore uendra sidan No søkte han lønspåslag: Fleirtalet var for: Siden lønnen for stillingen for 35 aar siden blev fastsat, har prisen paa alle livsfornødenheder steget i ganske betraktelig grad, ligesom det med posten forbundne arbeide og besvær selvfølgelig i udviklingens medfør i alle disse aar er øget betydelig, naar de veifarende, kjørende som gaaende, saavel ved nat som ved dag skal skaffes overgang. Mindretalet protesterte: Hvis manden ikke ønsker at vedblive i stillingen, har han jo anledning at opsige den. Derved vilde man faa adgang til at lade posten paany besætte etter anbud. ( ) Amtstinget vedtok ny bruvaktarløn med kontantbeløp på 15000: Komiteens indstilling bifaldt mot 15 st., der avgaves for et av Ulsten fremsat forslag om at lønnen forhøiedes til kun kr

4 UKM på ett hjul Øvelse: Marius Frisvoll (13) trener på låven. For mange unge er Ungdommens kulturmønstring den første erfaringen med det å stå på en scene. Tre gutter fra Rauma gjorde det på hjul. Tekst og foto: Kai André Holte Knutsen Ungdommens kulturmønstring (UKM) UKM er delt inn i tre nivåer: Kommunenivå, fylkesnivå og landsnivå. Det syklende trekløveret fra Rauma opptrer med et imponerende show der de gjør de utroligste triks på trialsyklene sine. Trialsykler skiller seg fra vanlige tråsykler ved at de er svært små og lette, og i tillegg er setet tatt bort, noe som ifølge Marius ikke gjør noe fordi de uansett står og sykler hele tiden. For å komme til fylkesfinalen måtte de kvalifisere seg gjennom den lokale mønstringen i Rauma. Det var Marius som meldte oss på, forklarer Kristian. Og når vi først var påmeldt så er det klart at vi ville gjøre det så bra som mulig. Vi har syklet hver dag og målet vårt er å klare nye triks, sier Kristian. Selv om de har syklet i tre-fire år er det først de siste månedene de har trent med tanke på å opptre foran publikum. Mye trening De tre guttene har innredet en låve der de trener to-tre ganger i uken. Her har de laget en liten bane med forskjellige hopp og hinder som de øver seg på. I tillegg er de av og til i Molde for å prøve nye triks på rekkverk og i trapper. Og selv om de i enkelte av triksene utfordrer det som finnes av tyngdekraft og andre fysiske lover, er det svært sjelden de skader seg. Det eneste beskyttelsesutstyret vi bruker er hjelm. De få gangene vi faller og slår oss, får vi som regel bare et skrubbsår, og det er ikke så farlig, forteller Marius. Hard konkurranse I fylkesfinalen som ble arrangert i Kristiansund 4-6 april, fikk Kristian, Marius og Ulrik hard konkurranse fra over 100 andre innslag som deltok i deres klasse. Selv om de var de eneste som ikke deltok med et musikk-, danseller teaterinnslag var de allikevel sikre på å gjøre det bra. Vi trente hardt før finalen for å være best mulig forberedt. Mange timer har vært tilbrakt på låven, og når vi ser framgangen så har det vært verdt all innsatsen, sier Kristian. Hvem kan delta? Alle ungdommer under 20 år kan melde seg på lokalmønstringen i sin kommune/ bydel og alle får være med. Hvem står bak UKM? Lokalt er det den enkelte kommune ansvarlig, mens på fylkesnivå er det som oftest fylkeskommunens kulturkontor eller fylkets musikkråd som står som arrangør. Nasjonalt er Sør-Trøndelag fylkeskommune, etter en avtale med Kulturdepartementet ansvarlig for organisering, utvikling og organisering av UKM. De lokale mønstringene De lokale mønstringene startet i Ålesund 18. januar og deretter har samtlige kommuner gjennomført tilsvarende arrangement. Møre og Romsdal fylke arrangerte fylkesfinalen 4 6. april i Kristiansund. (kilde: ukm.no) 4

5 Jazzens persiennemenn På kontoret til Jazz-festivalsjef Jan Ole Otnæs i Molde henger en sølvglinsende persienne. Den henger ikke foran vinduet for å beskytte mot solen, men på veggen for å skjule stjernene! Tekst: Terje Heggem Foto: Ove Rødal UNDER ARBEID: Festivalsjefen Jan Ole Otnæs med persiennen som skjuler bare stjerner og ingen sol; nemlig programmet for jazzfestivalen

6 PERSIENNEMENN: De seks betrodde i programkomiteen; fra venstre Øyvind Aasgård, Finn Frode Feght, Petter Pettersson, Hans Christian Tho, Hans Olav Solli og Jan Ole Otnæs. Bak persiennen henger gule post-it-lapper med koder som knapt minner om navn sirlig plassert i et rutemønster. Først ved nærmere ettersyn kan den uinnvidde få en dypere forståelse. Rutemønsteret er nemlig relatert til navn som Forum, Kulturhuset og Museet scener under Molde International Jazz Festival. Bare noen få nøyaktig seks får oppleve at persiennen dras opp. Uavhengig av vær og solforhold dras den opp hver onsdag. Da møtes de seks betrodde og dørene lukkes, persiennen åpnes - og programmet for kommende jazzfestival kan igjen planlegges. Vi ønsker selvsagt ikke å vise hva vi tenker og hvilke artister som er aktuelle før vi mener tiden er moden for publisering og da er det greit at det hemmelige er hemmelig til tiden er moden for offentliggjøring, sier festivalsjefen selv, Jan Ole Otnæs. Mennene bak persiennen De seks betrodde utgjør Programkomiteen. Alle er menn. Alderen spriker med 40 år fra eldstemann Petter Pettersson (68) grunnleggeren til den unge Hans Christian Tho (28). Sammen med Øyvind Aasgård, Finn Frode Feght, Hans Olav Solli og festivalsjef Otnæs, utgjør disse seks komiteen som bestemmer hva du kan oppleve under Molde Internasjonale Jazzfestival i år i dagene juli. Så snart programmet for inneværende års festival er ferdig starter planlegginga av neste års festival på Otnæs sitt kontor. Persiennen henger der på en hjemmelaget festeanordning laget av 2 4 sponset av nærmeste trevareutsalg. Det eneste nye er de gule lappene. Nye lapper, fersk lim og nye ideer og muligheter. I august og september er vi opptatt av evaluering av den festivalen vi akkurat har avsluttet. Hva var bra hva var mindre bra? Hva kunne vi ha gjort annerledes, forteller Petter Pettersson karakterisert som sjefsideologen for jazzfestivalen. Internasjonal planlegging Men arrangementet i Molde er noe langt mer enn lokale festdager. På mange måter er det internasjonalt også i planleggingen. Som medlem av Ijfo International Jazz Festivals Organization deltar Molde-festivalen i et verdensomspennende nettverk av de største jazzfestivalene totalt 15 fordelt på elleve fra Europa, to fra USA og to fra Canada. Dette er en 20 år gammel organisasjon og som har en maktfaktor i forhold til hvordan livejazz formidles i verden. Jan Ole Otnæs er Moldes representant i Ijfo og deltar på fire årlige møter som i realiteten setter rammene for de store jazzfestivalene i verden hvert år. Vi møtes i september, og har forsåvidt et evalueringsmøte tilsvarende det vi har i vår egen festival i månedsskiftet august/september. I 2008 har Ijfo hatt to møter; i januar var det turneplanlegging og booking av artistene knyttet til festivalene og noen flere gul-lapper kunne festes solid på veggen bak persiennen på Reknes i Molde. Mars-møtet i London er stedet for den siste finpuss. Noen av festivalene stiller ikke >> 7

7 De seks betrodde Programkomiteen er i Jazzfestivalen består av følgende seks medlemmer: Petter Pettersson er med sin fartstid fra festivalens begynnelse 1961 komiteens nestor. Alder: 68 år Musikalsk interesse: Jazz fra frijazz til tradjazz. Om sin rolle i komiteen: Representere de nisjer av jazzen som han brenner for og være en tradisjonsbærer. Forhold til festivalen: Et utall av verv i alle festivalens ledd utenom teknisk, medlem av programkomiteen så lenge den har eksistert. Annet: Spilte piano i lokale band i ungdommen, samt kontrabass da han var i militæret! Øyvind Aasgård Alder: 55 år Musikalsk interesse: Først og fremst jazz fra perioden , men søker fremdeles å holde seg oppdatert. Om sin rolle i komiteen: Tradisjonsbærer sammen med Petter, vært med lenge under forskjellige vilkår, det gir et godt utgangspunkt for vurdering av hva som fungerer for festivalen. Forhold til festivalen: PR-sjef og billettsjef på 1980-tallet, medlem av programkomiteen siden Annet: Aktiv i Storyville siden 1975, spiller piano (veldig) til husbruk. Jan Ole Otnæs Alder: 57 år Musikalsk interesse: Alt av nyskapende musikk, alt av god musikk i alle sjangere. Om sin rolle i komiteen: Bringe inn forslag og ideer, initiere diskusjon og bidra til å trekke konklusjon. Forhold til festivalen: Ansatt som festivalsjef siden 2001, medlem av programråd/komite i flere perioder siden tidlig på 1980-tallet. Annet: Et utall av verv i norsk jazz, pr i dag personlig styremedlem i Norsk Jazzforum, nestleder i Nasjonal Jazzscene og sitter i styringsgruppa i musikkverkstedordningen. Sjefsideologen Petter Pettersson sitter i programmøtene. På konsertene foretrekker han å ligge på gulvet! opp på dette møtet ganske enkelt fordi programmet er spikret, forteller Otnæs. Smakebiter i New York Det viktigste møtet er november-møtet i New York der vi får oppleve et tyvetalls artister; det vil si tre-fire hver dag. Et heseblesende program men verdt hvert minutt, forsikrer Otnæs. Samtidig får program-komitéen i Molde tilsendt flere hundre CDer med kjente og ukjente artister. Det viktigste for oss i komiteen er å holde oss orientert. Det er en krevende sport selv om du velger bare områder innenfor jazzen. I så måte er aldersforskjellen en god garanti for spredning i smak og interesse. Fra klassisk samtidsmusikk til mer pop- og rockpreget, sier Pettersson. Og hvor mye tid bruker du på oppdateringen? Halve livet mitt! Det er jo en lidenskap. Men jeg selv er jo ikke så heldekkende i musikk-kunnskap som Jan Ole. Han er ikke mindre enn Norges sterkeste fagperson innen dette området! Og kompletterer i så måte alle oss andre. På 60-tallet var det mye enklere. Da var det fra tradjazz til Miles. Med tjue plater hadde du oversikten. I dag er det så utrolig mye mer. Vi må høre hauger med CDer, lese, oppsøke konsertene og ikke minst snakke med folk som følger med. Nettverket er viktig for vi kan ikke bare stole på agentene, sier Pettersson. Liggende og lyttende Og de lykkes ofte. For meg var den største oppturen Keith Jarrett i en av hans første live solo-konserter, sier Petter Petterson. En konsert som representerte et paradigmeskifte innenfor jazzpiano. Jeg lå på gulvet i Molde kino og nøt hvert minutt! På gulvet? Ja, for det første var det fullt, og for det andre er det veldig greit å ligge på gulvet. Skulle det bli for dårlig er det ingen som legger merke til at du dupper av og detter ned fra stolen! Men ingen katastrofe-bookinger? Nei, egentlig ikke. Vi lærte etterhvert at vi måtte passe ekstra godt på noen av de amerikanske artistene. I de første årene tok vi dem med ut på Hjertøya og de visste dessverre ikke noe om akevitt før de kom dit. Etterpå forsto de det nok. Men de stilte opp likevel selv om ihvertfall en av dem aldri burde gått på scenen! Men jeg tror jazzmusikerne må være verdens sunneste yrkesgruppe. Vi har om- 8

8 Finn Frode Feght Alder: 39 år Musikalsk interesse: Nyskapende musikk. Om sin rolle i komiteen: Bidra til at festivalen fortsetter å være nyskapende. Forhold til festivalen: Medlem av programkomiteen siden Annet: Styremedlem i Storyville, spiller plater! Hans-Olav Solli Alder: 44 år Musikalsk interesse: Progressiv musikk, først og fremst rock. Om sin rolle i komiteen: I kraft av stilling komiteens kommersielle alibi. Forhold til festivalen: Tekniker på Naustet Vårt i Ansatt i administrasjonen som markedsog sponsorsjef siden 2006, ble samtidig med i programkomiteen. Annet: Profesjonell musiker i tiden internasjonale plateutgivelser som vokalist med band som Sons of Angels og Psycho Motel. Hans Christian Tho Alder: 28 år Musikalsk interesse: Jazz, elektronika og beslekta lyder. Forhold til festivalen: Ansatt i administrasjonen som artistkoordinator siden 2006, medlem av programkomiteen siden Frivillig siden slutten av 80-tallet. Annet: Er selv hobbymusiker og DJ. Lager elektronisk musikk. trent ikke hatt sykdomsforfall. Og de som har blitt sjuke har egentlig vært mer å regne som rockemusikere! Dyrere artister Festivalene er blitt viktigere for mange artister spesielt økonomisk ettersom platesalget har stupt de siste årene. Dette gjenspeiler seg i prisen på artistene. Mange artister er ganske enkelt altfor dyre. Et veldig fordyrende element er at flere amerikanske artister flyr inn til Europa og deretter beveger seg med store trailere og masse folk på bakken. Dette gjør det veldig dyrt å få store konserter til Molde som ligger utenfor de tettest befolkede områdene i Europa. I tillegg dukker stadig nye markeder opp og vi ser at betalingsviljen i gamle Øst-Europa er stigende og skaper enda mer skjerpet kamp om artistene. Hvordan vil du beskrive stemningen foran en festival som det er jobbet med i ett år, Petter? Spenning. Du vet aldri hvor bra det vil bli. Det er som kunst ellers; noen dager er det veldig bra andre dager er det mer midt på treet. Det skal stemme på så mange vis. Etter fjorårets festival ble det gitt ut tre live-cder fra artistene. Det tyder på at de fikk inspirasjon og spilleglede i Molde. Snart kan persiennemennene nyte stjernene de har holdt skjult i levende live! Moldejazz: Arrangert første gang i 1961, deretter årlig i uke 29 Eldste jazzfestival i Europa i kontinuerlig drift Er knutepunktfestival Er en stiftelse 4 fast ansatte og ca. 1,5 årsverk ved deltidsansatte/prosjektmedarbeidere nøkkelpersoner Har et frivillighetsapparat på over 700 personer Solgte billetter, fordelt på 72 konserter i fjor Noen av årets stjerner: Patti Smith, Kent, Ornette Coleman quintet, Marilyn Mazur Samarbeid med Møre og Romsdal fylke Møre og Romsdal fylke er mangeårig samarbeidspartner med Moldejazz. Det er inngått en avtale mellom staten ved kulturdepartementet, fylket og vertskommunen som sikrer det offentlige tilskuddet til festivalen. Staten er tilskuddsledende og bidrar med 60%, Møre og Romsdal fylke 20% og Molde kommune 20%. I 2008 er bidraget fra Staten på 4 mill, mens Møre og Romsdal fylke og Molde kommune bidrar med kr hver. Møre og Romsdal fylke har en representant i styret i Moldejazz. Dette er Rigmor Andersen Eide (KrF) som fast medlem. Svein Helge Hanken (H) er var representant. 9

9 Fly direkte! Molde Oslo Fra 470,-én vei Oslo er bare 50 minutter unna! Vi flyr opptil 5 ganger daglig. Bestill på sas.no, ring eller kontakt ditt reisebyrå. Priseksemplet gjelder ved bestilling på sas.no Ved bestilling på telefon vil et gebyr komme i tillegg. Antall plasser er begrenset. Ved høytider og ukedager med stor etterspørsel kan det raskt bli utsolgt for billetter til annonsert pris. 10

10 Positiv: Professor Arild Hervik ved Høgskolen i Molde er positiv til arbeidsinnvandringen i Møre og Romsdal. Positiv arbeidsinnvandring Tekst: Ove Rødal Møre og Romsdal har i flere år opplevd en sterk høykonjuktur. Arbeidsinnvandring har reddet fylket fra økonomisk overoppheting. Den maritime næring og byggeindustrien i særdeleshet, men også sjukehusene og engineeringbedrifter har hatt nytte av arbeidskraft fra andre land. Professor Arild Hervik ved Høgskolen i Molde ser i hovedsak kun positive elementer ved den betydelige arbeidsinnvandringen til Møre og Romsdal. Mulighetene for tilførsel av utenlandsk arbeidskraft har kommet på et meget gunstig tidspunkt sett ut fra et demografisk ståsted. Timingen for arbeidsinnvandringen er gunstig. Innen maritim næring foregår det et generasjonsskifte. Mange 60-åringer pensjonerer seg med AFP, full alderspensjon eller uførepensjon. Behovet for kompetansetilførsel har vært og er stort. Først er mange på innleie. Dette fungerer på mange måter som en prøvetid. En del tilbys så fast tilsetting og bosetter seg i området, sier Hervik. Samtidig blir de som pensjonerer seg også boende. Dermed får fylket en befolkningsvekst, påpeker han. Dårligere produktivitet Hva skjer når det blir dårligere tider? Da vil den innleide arbeidskraften bli faset ned. De som har bosatt seg og har fast jobb, vil ikke bli berørt. Innleien i arbeidsmarkedet gir god fleksibilitet. Den negative siden ved mye innleid arbeidskraft innen maritim næring er dårligere produktivitet og svekket økonomi, selv om markedet er all-time high. Dette stadfestes ved utviklingen i de ulike verft. I hovedsak har de med lite innleie bedre økonomisk resultat enn de som har stor grad av innleid arbeidskraft. Høykompetanse Innvandringen av høykompetent arbeidskraft fra andre land er viktig for tjenestetilbudet på sjukehusene og i engineeringbedriftene, men har et langt mindre omfang. Tyskland er her en viktig bidragsyter, på samme måte som polske arbeidere berger verfts- og bygningsbransjen. Et forbilde Ormen Lange er et eksempel til etterfølgelse, fastslår Hervik om Norges største industriprosjekt. Utbyggingen førte til en boom av pendlere og innleid arbeidskraft til Aukra. Professoren mener prosjektet er et forbilde for andre som vil unngå overoppheting i den regionale økonomien. Det hadde ingen uheldig påvirkning økonomisk, blant annet fordi utenlandsk arbeidskraft ble flekset inn og ut i stort omfang, sier Hervik. Løsningen med egen boliginnkvartering gjorde at man også unngikk merkbare prispåvirkninger i boligmarkedet. Men de flyreisende opplevde at mye av rabattmulighetene ble borte. De er nå delvis på plass igjen! Les mer om noen utenlandske arbeidere på de neste sidene. Utenlandske arbeidstakere Hos Sentralkontoret for utenlandssaker i Stavanger registerte de nesten utenlandske arbeidstakere (utenlandske statsborgere) i Møre og Romsdal i perioden 1. januar til 29. februar. Det var rundt flere enn samme periode året før. Skipsverft-kommunene dominerer. Aukra: Sande: 251 Aure: 36 Sandøy: 24 Averøy: 33 Skodje: 12 Eide: 18 Smøla: 7 Frei: 10 Stordal: 2 Fræna: 27 Stranda: 98 Giske: 8 Sula: 81 Gjemnes: 25 Sunndal: 110 Halsa: 19 Surnadal: 29 Haram: 838 Sykkylven: 15 Hareid: 303 Tingvoll: 9 Herøy: 151 Ulstein: 965 Kristiansund: 120 Vanylven: 77 Midsund: 34 Vestnes: 512 Molde: 340 Volda: 7 Nesset: 24 Ørskog: 9 Norddal: 8 Ørsta: 10 Rauma: 19 Ålesund: 610 Rindal: 3 >> 11

11 Snekrer seg en god framtid på Nordmøre Norsk språk med tysk aksent brøyter seg veg. På stadig flere fagområder er tyskere uunnværlige for å opprettholde tjenestetilbud; som i tannlegestolene, på sjukehusene og i byggnæringen. Tekst: Ove Rødal Foto: Madlen Behrendt Jeg trives fantastisk godt. Her blir vi, forteller Mario Junker, snekker fra det østlige Tyskland. Sammen med samboeren forlot han hjemlandet for fem år siden for å oppfylle drømmen om et eget hus i et stille og rolig hjørne av Europa. Drømmen har paret og deres halvannet år gamle sønn Karl funnet på Storlandet i Gjemnes. På småbruket står oppussingsoppgavene i kø. Men det passer utmerket for Mario. Han er snekker av yrke og vet at noe av det mest lønnsomme å gjøre er å pusse opp huset selv på fritiden! Arbeidsdagene går med til å reise nybygg sammen med kollegene i Eide Byggservice. Bevisst valg Det skulle gå fem år fra samboerparet begynte å diskutere ideen om å satse på en framtid i Norge før det ble en realitet. I mellomtiden var paret på en rekke ferieopphold i Norge, også i Møre og Romsdal. De ble betatt av vakker natur med fjell og sjø. Hjemme i landsbyen Werder an der Havel sør for Berlin hadde begge arbeid, med mye slit, lite lønn og lite fritid. De drømte om et rolig familieliv i egen bolig. Den kunne de ikke få oppfylt i Tyskland, men i Norge Vi kunne ikke ta sjansen på å forlate Tyskland før Madlen hadde fått seg jobb som grafisk designer. Det fikk hun i Molde. Som snekker var det lett å skaffe seg arbeid i Norge, forteller den nevenyttige karen. 31. mai for snart fem år siden var de på plass i nordvest. De fikk leie en en rimelig og god bolig i Batnfjord. For ett år siden kjøpte de gård på Storlandet. Her har de det som plommen i egget. Mindre press De har blitt veldig godt mottatt i lokalsamfunnet, og fått seg både norske og tyske venner. Hvordan trives du i norsk byggnæring? Det går kjempebra. Kollegene er veldig greie. Det er mye mindre press enn i Tyskland, og jobben jeg har her er også bedre betalt, sier 36-åringen. Han hadde sine forventninger til det nye livet i Norge, og det har blitt slikt han tenkte. Trygt og godt stille og rolig. Lettere enn russisk Hva med språket? Jeg er ikke noe språkgeni, og norsk har vært litt vanskelig å lære. Men det er lettere enn russisk, som jeg hadde i skolen i Tyskland. Jeg lærte litt grunnleggende norsk på en tysk folkehøgskole. Senere ble det norskopplæring i Molde. Men det meste av språket har jeg lært i Batnfjord og på jobben, forteller Mario. Barne- og ungdomsårene hadde han i Øst- Tyskland. En bra oppvekst med mange aktiviteter i skolen, minnes 36-åringen. Avslappet Er det store kulturforskjeller mellom tyskere og nordmenn? Nordmenn er ganske avslappet i motsetning til de hektiske tyskerne, og folket her på Nordmøre er veldig kjekke å ha med å gjøre. Det gjelder både arbeids- og privatlivet. Vi bor i et av verdens rikeste land, og da er det ikke mye å klage på. Kulturen både i Norge og Tyskland er ellers ganske europeisk. Men en stor forskjell er at nordmenn er langt mer bevisst hvilket vakkert land de lever i, og har tid til å bruke naturen. Som mange andre tyskere er Mario glad i fisking fra land og på sjøen. En snekker med egen snekke er ingen dårlig kombinasjon når stor(land)-fisken skal lures på kroken Selv etter Norges Fotballforbunds krav om større andel norske spillere må Aalesund Fotballklubb regnes som en internasjonal arbeidsplass. Ni nasjoner er representert i spillerstallen. Ladet med spørsmål som angår vår region og vi som bor her, snakket vi med den alltid sympatiske keeper-kjempen fra USA, Adin Brown. Fin plass å bo For meg er den største forskjellen at det er så små forhold her. Jeg er vant til å bo i en millionby med et rikt uteliv og mange fritidstilbud. Det er det ikke i Ålesund. Men det er utrolig vakkert her og jeg synes det er en fin plass å bo, sier Brown. Europeisk fotball Amerikaneren er inne i sin fjerde sesong for Aalesund Fotballklubb. Tidligere har han spilt for flere amerikanske klubber og det ameri- 12

12 Engelsk i rosenes by Brown på grønt gress I 2004 tok Adin Brown steget fra Amerika til europeisk fotball i Ålesund. Tekst og foto: Vegar Botn kanske U23-landslaget. Grunnen til at jeg kom hit var at jeg hadde lyst til å spille europeisk fotball, og da var Ålesund en god mulighet for meg. Jeg var betenkt over å dra til en så liten by, men da jeg var her før samarbeidet ble innledet, likte jeg meg veldig godt. Ålesund er en vakker, naturskjønn by og en trivelig plass å bo, så jeg trives fortsatt. Bra etter oppvarming På spørsmål om menneskene som bor her blir Brown mer forsiktig. Og noen negative aspekter ved menneskene her vil han ikke uttale seg om. Til å begynne med hadde jeg inntrykk av at folkene her var kalde, innesluttet og vanskelige å komme i kontakt med. Men jeg har erfart at så snart man kommer innpå folk er de fleste sympatiske og hyggelige. Jeg trives godt og synes jeg har blitt godt tatt i mot av menneskene rundt meg, sier Adin Brown. Han avslutter med en kameratslig: Have a good one. Da skuespillerstudinen fra Chester nordvest i England og musikkstudenten fra Molde traff hverandre i Liverpool, oppstod søt musikk. For ett og et halvt år siden flyttet de til hans hjemby. Tekst og foto: Ingrid Kvande Shona Mc Neil (26) har forlatt de engelske teaterscenene til fordel for Hatlelia barnehage i Molde. Etter å ha jobbet 2,5 år som skuespiller i England, er det klart det var en annen verden å komme hit. Mulighetene for å praktisere yrket var små. Jeg har undervist i teater på Molde kulturskole, og jobbet litt med film, og i vår deltok jeg på molderosetten det var bra for selvtilliten å spille teater på norsk! I det siste har det blitt mer og mer jobbing i barnehage, så jeg har skiftet litt retning. Fra høsten planlegger jeg å studere pedagogikk, sier Mc Neil. Hun har fått mange venner i molde. Folk er veldig imøtekommende. Man må liksom tilhøre en gruppe her, men jeg har jobbet flere plasser, så det har ikke vært noe problem. Fotball og øl Det er mye både likt og ulikt mellom Molde og Chester. Drikkekulturen er veldig forskjellig fra det jeg er vant til. I England har vi ikke vorspiel, vi bare går ut tidligere. Men ølet er jo billigere, så det henger vel sammen med det. Men også vi har nachspiel, i alle fall studentene. Det er også stor forskjell i fotballkulturen. Fotball er jo stort i England, så det blir litt annerledes her i lille Molde by. Favorittlaget mitt er Liverpool, men jeg følger ikke så mye med lenger. Nordmenn tålmodige For en høflig brite, kan det være uvant at nordmenn er så to the point direkte. Dere går ikke rundt grøten. Dere er også veldig tålmodige, men kanskje litt for tålmodige. I England er det mer stresskultur, vi skal gjøre en bra jobb, alt må være perfekt. Her er det mer det går bra, ta den tiden du trenger, det er annerledes. Mye ute Til forskjell fra nordmenn er ikke engelskmenn oppvokst med ski på beina. Jeg har prøvd å gå på ski 3 4 ganger maks, det er veldig artig, men jeg datt mer enn jeg stod. Jeg tror ungene i barnehagen ser de kan konkurrere med meg. I norske barnehager er man mye ute, og jeg har fått troen på at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær. I England er det mest dårlige klær, sier Shona blidt. Fra I til i Shona snakker veldig bra norsk, med et sjarmerende romsdalsk preg. Jeg begynte tidlig å lese lærebøker, men uttalen var veldig vanskelig. Engelsk I og romsdalsk i er likt, men ellers er språket veldig forskjellig. For å presse meg til å prate, har samboeren min snakket norsk med meg hele tiden. Det er tungt, men det funker. Hele familien hans har vært veldig flinke og tålmodige, sier Shona. Bryllup To ganger i året reiser Shona hjem til England, og to ganger i året kommer familien hennes hit. Vi prøver i allefall å gjøre det slik, men det er ikke bestandig vi får det til. Sist tok det fem måneder mellom vi så hverandre, og det er for lenge. I sommer får hun helt sikkert mye besøk, for da skal hun gifte seg i Molde. Det blir et norsk-engelsk-skotsk bryllup litt bunad og litt kilt. En stor forskjell fra norsk bryllup er at brudepiken er en voksen dame på 29 år nemlig min storesøster. Jeg var brudepike da hun giftet seg i fjor høst, så nå er det hennes tur! 13

13 Frøken i farta Om nokre dagar er ho ferdig med eit år som Frøken Norge, og har opplevd mykje som andre berre kan drøyme om. Men sjølv om året no er omme, har ho kanskje den største opplevinga til gode: i juli deltek ho på finalen i Miss Universe. BALLKJOLE: Før skoleball ved Kviltorp barneskole i 5. klasse. Litt seinare den kvelden vart ho kåra til ballets dronning. (Foto: privat) Tekst og foto: Ingrid Kvande F.v: Miss Montenegro, Miss Mongolia, Miss Filippinene og Miss Norway Lisa-Mari Moen Jünge. (Foto: privat) Det har vore mykje flyging fram og attende for Lisa-Mari Moen Jünge i år, så kva er meir naturleg enn at vi møter ho på flyplassen i heimbyen Molde? Ho bur for tida i Oslo, der ho er seljar for eit it-firma. Etter ein avslappande påskeferie, er ho klar for siste innspurt som Frøken Norge. Året har gått svært fort, og i starten var alt veldig rart. Eg var ikkje vant til å sjå bilete av meg sjølv i avisa, og bli attkjent. Laga kampanje For å bli Frøken Norge, melder ein seg på, og ein fagjury plukkar ut ein del jenter som går vidare til avstemming. I fjor var 2200 jenter påmeldt, og 246 vart plukka ut av juryen. Desse fekk presentere seg på Frøken Norges nettsider. 40 kandidatar gjekk vidare i konkurransen, og var klar for avstemming som skulle foregå på nett og via sms. I dette arbeidet fekk eg eit lite kick, og laga ein valkampanje for meg sjølv. Eg var svært oppteken av å samle stemmer, og sendte ut e-post og sms-ar der eg oppmuntra kjente til å stemme på meg. Eg tok også kontakt med lokalavisa som laga reportasje om meg. Eg satsa stort, og tykkjer eg hadde god bruk for kunnskapen min som elev ved linja for media og kommunikasjon. Mor mi var også svært ivrig, og ho laga plakatar som vart hengt opp rundt omkring, ler Moen Jünge. Og engasjementet bar frukter, for til og med Molde kommune oppfordra alle via sine heimesider til å stemme på Lisa-Mari. Den 9. april gjekk ho heilt til topps i konkurransen, og har hatt eit år litt utanom det vanlege. Miss World-finale Sommaren og hausten besto av ein del småoppdrag, den største opplevingar kom i november: Då drog ho til Kina for å representere Norge i finalen i Miss World verdas største direktesendte tv-show med 2,3 milliardar tv-sjåarar i 200 land. Vi var 107 deltakarar frå like mange nasjonar, og det var spennande å møte alle jentene. Her til lands er vi ikkje spesielt opptekne av missekåringar, men slike tevlingar har ein heilt annan status andre stader. I dei latinamerikanske landa til dømes, er dette svært viktig, og eg hadde høyrt at dei kan ty til ufine verkemiddel for å hevde seg. Men eg merka ikkje noko bitching i det heile. Ikkje politikk I samband med at Kina arrangerer OL, har det vore debatt om boikott på grunn av brot på menneskerettar. Kva tenkte du omkring det då du skulle til Kina for å delta i Miss World? For meg var det ei stor ære å representere Norge i ein så stor internasjonal konkurranse. Litt av tanken bak missekonkurransar som Miss World, er at dei skal foreine verda utan at det dreier seg om politikk. Vi skriv 16

14 faktisk under på ei kontrakt om at vi ikkje skal uttale oss om politiske spørsmål, og det respekterer eg. Lite privatliv Ettersom finalen i Miss World er så stor er arrangørane svært nøye med tryggleiken. Lisa Mari fekk aldri gå aleine, men vart passa på heile tida. Det å aldri ha privatliv var kanskje det mest krevjande med heile opphaldet. Etter at eg kom attende frå Kina sat eg inne i 14 dagar og kikka på dvd og berre tok livet med ro då var eg sliten. Mykje smiling Eg vart også sliten av å smile. Så snart vi var ute av hotellrommet, var vi på jobb og representerte. Det er svært mange arrangement knytt til Miss World-finalen. Til dømes var vi med på ein veldedigheitsauksjon i samarbeid med Røde Kors der vi samla inn over 500 millionar dollar. Deltakarane delte hotellrom to og to. Eg budde på rom med Miss New Zealand. Når det er så mange som deltek, er det ikkje muleg å lære namna på alle, så for å gjere det enkelt kalla vi kvarandre med nasjonsnamnet. Malaysia, Island, Norway etc. Til slutt snudde eg meg kvar gong nokon sa Norway, ler Moen Jünge. Miss Universe Ho nådde ikkje heilt opp i Miss World, men det hindra henne ikkje i å bli invitert til å delta i finalen i Miss Universe i Vietnam. Eg fekk spørsmål om å delta rett etter at eg kom attende frå Kina, og det sa eg sjølvsagt ja til, det blir kjempespennande. Ein venn av meg lurte på korleis eg kunne delta i Miss Universe, når eg ikkje vann Miss World, det syntest han var ulogisk, smiler Moen Jünge. Korleis førebur ein seg til Miss Universe-finale? Ein må vere i god form, og så må ein ha garderoben i orden, for det er mykje representasjon heile tida. Og så må ein psyke seg opp. Dei skandinaviske jentene er mykje meir avslappa i forhold til å vere med i slike konkurransar enn mange andre, så ein må vere førebudd på spisse olbogar. Lysblonde Lisa-Mari meiner det er dei latinamerikanske og asiatiske jentene som er i siget når det gjeld utsjånad. Dei mørke jentene med gylden hud er veldig pene, og dei er også svært godt førebudd. Men du er også pen? Frøken Norge blir blyg og takkar for komplimenten. Eg var veldig lys og bleik då eg var lita, det var først på ungdomsskolen at eg fekk merksemd for utsjånaden min. Men eg var tidleg jålete og lika å pynte meg. Eg er også typisk kjolejente. Då det var julefester på barneskolen kom eg alltid i svære ballkjolar, så det var nok eigentleg der det begynte. Forbilde gir ansvar Tenkjer du på at du er eit forbilde for andre? Ein del yngre jenter har kome bort og sagt at dei ser på meg som eit forbilde, og det er jo gøy. Samtidig må eg innrømme at det er litt skummelt, for med det følgjer det jo eit visst ansvar. Eg er jo berre ei vanleg jente, og sjølv om eg meldte meg på konkurransen, har eg meir eller mindre blitt kasta ut i det. Men hittil har det berre vore ei fin oppleving for meg, så vi får håpe at eg har gjort noko riktig. Lite missetrening Mona Grudt frå Stjørdal vann Miss Universe i Grudt hadde akkurat blitt mor då eg vann Frøken Norge, så vi har ikkje møtt kvarandre. Men eg har snakka mykje med Katrine Sørland, som var Frøken Norge i Forutan catwalktrening har vi ikkje mykje missetrening her i landet, så det er svært nyttig å få gode råd frå dei som har vore med tidlegare. Vil bli journalist Når perioden som miss er over, skal Lisa- Mari studere. Då ho vann frøken Norge-finalen, var ho i ferd med å avslutte vidaregåande, og no vil den skoleflinke moldensaren fortsetje med noko innan media og kommunikasjon. Mona Grudt er redaktør for bladet Ditt Bryllup, og Katrine Sørland er redaktør i Bryllupsreiser, satsar du også på noko i bryllaupssjangeren? Nei, eg har mest lyst til å bli tv-journalist, men det er klart eg hadde nok takka ja til ein redaktørjobb. Men først må eg studere, og det blir nok innanlands frå hausten, men i løpet av utdanninga har eg lyst til å studere i Australia der er det godt og varmt, så eg kjem nok til å gjere det, seier Lisa-Mari Moen Jünge. Men første stopp er Vietnam. 17

15 Kort sagt Ungdomsheider til Sandøy Kommune Ungdomspanelleiar Fredric Bjørdal overrekte i slutten av februar eit maleri av Henrik Koppen til ordførar Oddvar Myklebust i Sandøy kommune som handfast bevis på kåringa til Årets ungdomskommune. Ungdomsråda i Sandøy, Fræna, Aukra, Midsund og Haram hadde samling på Finnøya, og nytta høvet til å heidre Sandøy kommune for frisk satsing på ungdom. Jovia UB beste ungdomsbedrift Med produktet tøft regntøy for ungdom, vart Jovia UB frå Ålesund videregående skole kåra til Beste ungdomsbedrift på fylkesmessa for ungdomsbedrifter. 44 ungdomsbedrifter deltok. - Heilt fantastisk! oppsummerte dei glade vinnarane. Jovia UB går vidare til NM for ungdomsbedrifter, saman med Plexit UB, Ålesund vgs, Roll it UB, Ålesund vgs, Vici Art UB, Akademiet vgs, Ålesund, Matopplevelser UB, og Ørskog vgs. Auka folketal budde det personar i Møre og Romsdal, det er 5,2 % av folket i Noreg. Tilveksten frå 2007 var på 0,6 %, for landet totalt var folketalsauken i 2007 på 1,2 %. Fleirtalet av kommunane hadde ei positiv folketalsutvikling, størst relativ folketilvekst i 2007 hadde kommunane Skodje og Giske (2 %). Av byane hadde Ålesund størst vekst med 1,1 %, Kristiansund auka med 0,6 %, og Molde med 0,2 %. Folketilveksten kjem i stor grad av tilflytting frå utlandet, trass i eit fødselsoverskot på nærare 440 personar i fjor. Sommarleir på Smøla Også i år vert det sommarleirar om vindenergi på Smøla. Ungdom i alderen år kan i veke 26 få kombinert praktiske aktivitetar, prosjektarbeid og naturopplevingar, og samtidig lære realfag og om vindenergi. Påmeldingsfrist 30. april. Det vert også kurs for realfagslærarar same veka. Møre og Romsdal fylke ved Energiregion Møre og samarbeidspartnarar arrangerer. Nye leiarar i fylket Anne Berit Løset er tilsett som ny landbruksdirektør, og Bergljot Landstad er tilsett som ny regional- og næringsdirektør i Møre og Romsdal fylke. Per Vidar Kjølmoen har begynt som informasjonssjef i Møre og Romsdal fylke. 18

16 Toppvekst Innovasjon Norge og hoppid.no har kåra Metizoft as i Fosnavåg og HyBond as frå Eidsvåg som nye satsingsbedrifter i Topp-/vekstsatsinga i Møre og Romsdal. Metizoft AS har utvikla eit Green passport for miljøoppfølging av skip, medan Nessetbedrifta HyBond AS har utvikla ein ny type aluminiumssveis som kan gi gevinst i bruken av aluminium. Eiksundsambandet opna Eiksundsambandet vart 23. februar opna av samferdselsminister Liv Signe Navarsete. Øykommunane Hareid, Herøy, Sande og Ulstein med innbyggjarar har dermed ferjefri veg til Ørsta/Volda-regionen, til saman ein bu- og arbeidsmarknadsregion på over menneske. Arbeidet har teke fem år - sluttkostnaden er rekna til om lag 970 mill. kroner. Sambandet har verdas djupaste undersjøiske tunnel, 7800 meter lang og med lågaste punkt 287 meter under havoverflata. Undervisningssjukeheim Rokilde sykehjem i Kristiansund skal bli undervisningssjukeheim. Målet er at institusjonen skal bli eit kompetansesenter for institusjonane i fylket, samle kunnskap om utviklingsarbeid, og bli ein informasjons- og formidlingsbase for fagutviklingsarbeid og forsking gjort ved Rokilde for sjukeheimane i fylket. Møre og Romsdal fylke ved helse- og sosialavdelinga har medverka til prosjektet. Prosjektleiar Inger-Lise Lervik reknar med planen for erfaringsformidling vert gjennomført i Brunvoll AS årets bedrift Nærings- og miljøutvalet gir Fylkesprisen for Årets Bedrift 2007 til Brunvoll AS i Molde. Brunvoll sel thrusterar over heile verda, og er blant dei fremste i verda i denne bransjen. Utvalet meiner Brunvoll AS har robust økonomi, og roser bedrifta for også å stå på for resten av den maritime klynga i fylket, og for å vise samfunnsengasjement mellom anna ved rekrutteringssatsing og ny miljøvenleg teknologi. Prisen blir delt ut under fylkestinget i april. 19

17 Verdas første skipstunnel Håpar på tunnel: Ordførar i Vanylven Jan Helgøy (t.v.) og spesialrådgjevar Svein Gjelseth ved skipsleia. (Foto: Johan Aasen). Vikingane drog skipa sine over Dragseidet for å sleppe eit frådande Stad-hav. I over 130 år har det vore snakka om ein skipstunnel gjennom Stadlandet, frå Moldefjorden til Kjødepollen. No kan sluttkapittelet nærme seg. Tekst: Ove Rødal Vanylvsordfører Jan Helgøy gler seg: Kystverket er positiv til Stad Skipstunnel, og Helgøy meiner Kystdirektøren har gjort ein kjempejobb og sett heilskapen i prosjektet. Han gler seg også over å ha fått Arbeiderpartiet og LO med på tunnel-laget, ikkje minst takka vere innsatsen frå tidlegare stortingsrepresentant Svein Gjelseth. Han er tilsett som spesialrådgjevar i Vanylven kommune for å jobbe med skipstunnelen, kystvegen og andre samferdslesaker. No gjenstår det berre å få JA frå departement og Storting til eit prosjekt som ifølgje Helgøy vil spare mange liv, store verdiar og tap av tid, gje nye hurtigbåtsamband og skape ny vekst i regionen. Miljø Miljøet blir betra, ved at last som i dag vert frakta med vogntog gjennom Gudbrandsdalen og andre vegstrekningar kan fraktast med båt. Ein konteinerbåt kan ta ei last tilsvarande 120 vogntog. Selskapet Stad Skipstunnel har gjort ferdig jobben sin, seier Helgøy. Han var styreleiar i selskapet som vart stifta i 1985 og avvikla ved siste årsskifte. No er det ei politisk prosjektgruppe som skal følgje saka til endes. Der sit fylkesordførarane i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, og ordførarane i Vanylven og Selje. Selje Vekst har sekretariatfunksjon saman med Svein Gjelseth. Stad Skipstunnel Tunnelen blir 1,7 km lang og vil koste 1,7 milliardar kroner inkludert moms. I Fiskeri- og kystdepartementet kvalitetssikrar dei no dei tekniske og økonomiske sidene ved prosjektet. Går det som Vanylvs-ordførar og eldsjel nummer ein for Stadtunnelen ynskjer, kjem saka opp for Stortinget neste år. Eg er spesielt glad for at Kystverket går inn for stor tunnel, seier Helgøy. Det gjer at hurtigrute-skipa kan nytte tunnelen og slepp å passere eit havområde som i det førre århundret tok nesten 100 liv. For fem år sidan var eit av dei nye hurtigruteskipa, Midnatsol, nær ved å havarere utanfor Stad etter å ha mista motorkrafta. Eit under at det enda godt, med bølgjer på 15 meter og mørke, seier Helgøy, som meiner hendinga understrekar kor viktig det er å få bygd tunnelen. Opp- og nedturar Sjølv opplevde Jan Helgøy vêrharde Stad allereie som 16-åring då han var med far sin på fiske, og i tillegg hadde to brør som jamnleg 20

18 Skal få fram meir talmateriale Tidlegare stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Svein Gjelseth, er svært glad for Kystverket og Kystdirektøren si konseptvalutgreiing. Kystverket er ein tung og avgjerande aktør i denne saka, og utgreiinga gjer at prosjektet aldri har stått sterkare enn no, meiner Gjelseth. Men skipstunnel-tilhengarane i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane kviler ikkje på laurbæra. Dei jobbar no hardt for å talfeste område som kan gje eit enda betre totalbilete av kor viktig tunnelen er. Målet er å ha dette klart samstundes som KS1-utgreiinga frå departementet vert overlevert Regjeringa. Det betyr at vi må ha våre tal på plass før sommarferien, seier Gjelseth. Det er fleire område ein her fokuserer på, til dømes godstransport, turisme, bu- og arbeidsmarknaden, brønnbåt-trafikk og kystfiskeflåten. På alle desse områda manglar godt talmateriale om samfunnsnytte og kostnad i dag. Det einaste som er klart er at ein skipstunnel vil ha monaleg positiv verknad. Ein stor del av godstrafikken kan flyttast frå land til sjø, turismen vil få eit løft og bu-og arbeidsmarknaden vert utvida når begge sider av Stad vert knytt mykje nærare saman. Brønnbåtane må ofte ligge og vente når det er dårleg ver utanfor Stad, og slikt ver er det ofte! Dei minste båtane i kystfiskeflåten må levere på den sida av Stad dei opererer til dagleg. Fiskarane taper mykje pengar på ikkje å kunne utnytte eit auksjonssystem som gir best pris for fangsten. Tida går fort. Men det er utruleg viktig at vi har tal klare til departementet kjem med si utgreiing. Målet er at Stortinget kan gjere eit forpliktande vedtak om prosjektet i vårsesjonen neste år, seier Gjelseth. Sandsøya GURSKØYA Stad Stadhavet gjennom fjellet: Innslag for Stad Skipstunnel, slik det er tenkt ved Kjødepollen (Illustrasjon Nordwest 3D). SELJE Inn og ut: På Nordfjord-sida kjem innslaget til skipstunnelen mellom Eide og Bergstad og på Sunnmøre-sida kjem tunnelen ut ved Kjøde. VÅGSØY Selja Barmen Selje Åheim Eide Berstad Kjøde reiste rundt Stad. Då han kom til Vanylven som 40-åring i 1985, tok det ikkje lang tid før han var aktivt med i arbeidet for skipstunnelen. Det var mørke stunder, ikkje minst då både samferdslekomiteen og fiskerikomiteen vende tommelen ned. Men saka forliste aldri, smiler Helgøy. Han nytta sine gamle, gode Rogalands-kontaktar og det gav resultat. Finanskomiteen sa ja til at Stad Skipstunnel skulle opp som eiga sak i Stortinget for litt over ti år sidan, og tunnelforkjemparane kunne sjå lysare på utsiktene. Prosjektet kom inn i den nasjonale transportplana for perioden fram til No er lyset sterkare enn nokon gong. All motbør er gløymd! 2014 Jan Helgøy trur hurtigrutene kan leggje turen gjennom tunnelen i Gjerne før! Tunnelen vil ikkje berre gjere turen forbi Stad tryggare og meir komfortabel, men bli ein turistattraksjon på linje med Geirangerfjorden og Nordkapp. For det finst ikkje andre skipstunnelar i verda i dag, berre planar om ein 2,4 kilometer lang skipstunnel i Kina. Ein delegasjon på 10 kinesiske ingeniørar har vore i Noreg for å få informasjon om Stad-planane. Teknologien er ikkje noko problem, og kvaliteten på fjellet i tunneltraséen mellom Moldefjorden og Kjødepollen er god. Det er gneis av beste sort, fjell som ikkje isen greidde å skru ut, seier Helgøy. Vil ikkje ha bompengar Vanylvs-ordføraren ynskjer at Stad Skipstunnel skal bli ei viktig sak i den komande valkampen og vere med å sikre fleirtal i Stortinget for bygging. Finansieringsmodellen er ikkje klarlagt, men Helgøy ynskjer ikkje bompengar. Då kan enkelte båtar gå utaskjers for å spare nokre kroner sjølv om veret er dårleg, fryktar han. Stad Skipstunnel er eit nasjonalt prosjekt på linje med Gardermoen. Dessutan betaler kystfiskarane mykje avgifter og får att berre ein brøkdel. Dei betaler rett og slett bompengar så det held allereie! Måløy Stad Skipstunnel: Idéen om tunnel er 130 år gamal. Tyskarane hadde planar om tunnel under siste verdskrig. Selskapet Stad Skipstunnel vart skipa midt på 1980-talet av Johannes Baldersheim. Skipstunnelen blir 1,7 km lang og vil koste 1,7 milliardar kroner inkludert mva. Det er dagar med storm ved Stad årleg, og talet stig. Kombinasjonen golfstraum, lågtrykk og bratte fjellveggar skaper store bølgjer båtar - store og små - passerar Stad på eit år, og 85 prosent av desse vil kunne bruke skipstunnelen. Kilde: Wikipedia/ Storm ved Stad. >> 21

19 Skipstunnel gir mange fordelar Tekst: Ove Rødal Optimismen for Stad Skipstunnel har aldri vore større enn etter at Kystverket seint i fjor kom med si konseptvalutgreiing om tunnelen. I sluttrapporten som vart overlevert til Fiskeri- og kystdepartementet, var konklusjonen at tunnelen vil gje positiv samfunnsøkonomisk nytte. I rapporten slår Veritas fast at risikoen for personulykker blir redusert med tre fjerdedelar, risikoen for oljeutslepp med to tredjedelar. Mykje transport blir flytta frå land til sjø. Trafikken forbi Stad er uføreseieleg, og transportørar og vareeigarar blir påført betydelege kostnader i samband med venting og forseinkingar. Det er sannsynleg at tap av menneskeliv blir redusert til ein fjerdedel med skipstunnel samanlikna med situasjonen i dag, seier Kystdirektør Kirsti Slotsvik. Men ikkje alt lar seg talfeste. Det er tidvis stor belastning for både sjøfolk og passasjerar å ferdast rundt Stad i dårleg vær. Bølgjetilhøva er krevjande. Bølgjene vert brote opp i fleire retningar. Det gir sjø som er spesielt vanskelig. Ein skipstunnel vil bidra til å redusere denne belastninga, seier Slotsvik. Kystverket meiner det ligg eit stort potensiale knytt til turisme. Tunnelen vil då ha både lokale og regionale ringverknader knytt til turistretta næringsverksemd og auka tilgjengelegheit for fritidsbåtar. Reiselivsnæringa reknar med eit nytt reiselivsmønster på Vestlandet. Ein skipstunnel ved Stad, den første i sitt slag, kan ha potensial for å trekkje til seg turistar både til sjøs og til lands, til dømes ved at det kan etablerast ein form for besøkssenter, trur Kystdirektøren. Kystdirektør Kirsti Slotsvik (Foto: Kystverket). Behovet for ein skipstunnel er ifølgje Kystverket knytt til: Auka sjøtryggleik Redusert ventetid Auka regularitet Større tilgjengelegheit og nytt kollektivtilbod Overføring av gods frå veg til sjø Mulegheiter for turistretta næringsverksemd på Vestlandet dimensjonar: Ei hurtigrute inne i tunnelen viser dei store dimensjonane. (Illustrasjon Nordwest 3D). 22

20 Vil gi gåande og syklande vegen tilbake Foto: Futureimagebank PRESSa av vegen: Det har blitt mindre og mindre plass til mjuke trafikantar, mange stader har dei berre 10 cm. Tekst: Ingrid Kvande Store samferdselsprosjekt har gått utover transport i lokalmiljøet. Gåande og syklande har blitt pressa av vegen til fordel for bilar, og for å gi alle likeverdige transportmoglegheiter må dei få erstatningsareal. Det er grunnlaget for strategiplan for syklistar og gåande som er utarbeidd av Møre og Romsdal fylke og Statens vegvesen. Etterslep gir fare Møre og Romsdal er første fylke som har laga ein slik plan. Eg var svært overraska over at det ikkje fanst ein slik strategi frå før, seier Svein Neerland, fagsjef for folkehelse og koordinator for strategiplanen. Tidlegare kunne alle bruke vegen, men slik er det ikkje lenger. Etterslepet i utbygging av gode transportløysingar for mjuke trafikantar har gjort at det i store delar av fylket er farleg å bevege seg utanfor sitt eige hus og i nærmiljøa. Eigne sykkelfelt Planen er utforma av ei tverrfagleg gruppe, der også reiselivsnæringa er engasjert. Den tilrår bygging av gang- og sykkelnett i ein radius på 4 kilometer kring kvar skole, kontinuerlege gang- og sykkelanlegg inn til byar og store arbeidsplassar, gang- og sykkelvegnett i bygder og skilting av gjennomgåande sykkelårer i fylket. Det er stort behov for tradisjonelle gangog sykkelvegar, men i framtidige vegprosjektvil det i aukande grad bli bygd eigne sykkelfelt på vegskulderen som ein del av vegbana. Dersom denne planen blir gjennomført vil det bli trygt og naturleg for folk flest å sykle, og det vil gjere godt for folk flest. For sjølv om vi trenar meir enn tidlegare og vi et betre, er det likevel fleire som har plagar som følgje av inaktivitet. Vi treng difor meir kvardagsaktivitet, seier Neerland entusiastisk. Kost nytte Det vil koste om lag ein milliard kroner å gjennomføre planen, men dersom ein vurderer kostnadene opp mot nytteverdien, vil det vere fire til fem gonger meir lønsamt å byggje gang- og sykkelanlegga, ifølgje tal frå Statens vegvesen. Den største innsparinga kjem ved betre helse, lågare sjukefråvær og sparte utgifter i vegnettet. Undersøkingar viser at gang- og sykkelveg er det mest brukte idrettsanlegg. Ved å auke kvardagsaktiviteten vil folk komme i betre form nesten utan at dei merkar det. Sjølv er han ein ivrig mosjonist, men no håper han at sykling igjen også skal bli oppfatta som transportmiddel. Vi vil at folk flest skal føle det naturleg og trygt å setje seg på sykkelen når dei skal på kortare turar. Politisk interesse Neerland håper at planen vekkjer politisk interesse rundt omkring i kommunane. Vi håper at kommunane kjem med innspel som kjem inn i transportplan for For å gjennomføre planen må gang- og sykkelvegar prioriterast, og då trengst det politisk vilje og fokus på det. 24

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Møteinnkalling Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Forfall skal meldast til koordinator, Anne Berit Svenkerud Halle, 98 41 30 03, som kallar inn varamedlem.

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012 Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal Lokale forhandlingar hausten 2012 Hausten er komen, og med det tida for lokale forhandlingar i kommunene. Vi i styret opplever mange spørsmål kring

Detaljer

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke SENTRALISERING EIN DEFINISJON Sentralisering kan definerast som ei utvikling der ein aukande del av befolkninga bur og arbeider i byar eller større

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Foredrag frå seminaret Kompetansebehov og rekruttering Samhandling kommunar, høgskular og fylke Aasenauditoriet

Detaljer

folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Pål Farstad førstekandidat for

folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Pål Farstad førstekandidat for folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Pål Farstad førstekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Stem

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal:

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.10.2015 62175/2015 Jan Eirik Søraas Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015 Drosjeløyva i Møre og Romsdal - Statusrapport Bakgrunn Faktatal

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

God Helse partnerskapet 2004-2011. fredag 11. november 11

God Helse partnerskapet 2004-2011. fredag 11. november 11 partnerskapet 2004-2011 Historiske milepæler Historiske milepæler Folkehelsemeldinga: Resept for et sunnere Norge, (st.m 16, 2002-2003) Historiske milepæler Folkehelsemeldinga: Resept for et sunnere Norge,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Folketalsutvikling Midsund - Aukra 4000 3500 13,6

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato: 29.02.2008 ARBEIDSNOTAT Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes Dato: 29.02.2008 Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal Gjennom ulike publikasjonar og prosjekt har Møre og Romsdal fylke sett fokus på

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Organisering av folehelsearbeidet

Organisering av folehelsearbeidet Organisering av folehelsearbeidet Svein Neerland Seksjonsleder folkehelse og fysisk aktivitet, Møre og Romsdal fylkeskommune 1 Organisering av folkehelsearbeidet i Møre og Romsdal Politisk: 1.Fylkestinget

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12

Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12 Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12 Tema fellesøkt utfrå deltakarane på kurset HTA ulike avtaleverk Fellesbestemmelsane Reisetid KS gen/ KS-skule/staten /PBL-A/ FUS/Spekter SGS 2010 «Leirskuleavtalen»

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang:

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Nyheiter hoppid.no - Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Ny tilskotsordning for hoppid.no-nettverket, frist 4.mai Søk midlar Bygdemobilisering, frist 1.mai Ein million kroner i etablerartilskot

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Dato: Fredag 25. februar 2011 08:52 Emne: Sak til OD-møtet 9.mars 2011. Notat til organisasjonane. Sak til OD-møtet 9.mars 2011

Dato: Fredag 25. februar 2011 08:52 Emne: Sak til OD-møtet 9.mars 2011. Notat til organisasjonane. Sak til OD-møtet 9.mars 2011 Fra: Iver Kåre Mjelve/MRFYLKE Til: Arne.Yksnoy@fials.no, Einar Skjegstad/MRFYLKE@MRFYLKE, Ole Bjørn Helberg/MRFYLKE@MRFYLKE, ole.bjorn.helberg@utdanningsforbundet.no, Harriet Martinsen/MRFYLKE@MRFYLKE,

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29. Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013

Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29. Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.01.2013 4070/2013 Guri Bugge Tlf: 71 25 88 29 Saksnr Utval Møtedato Miljøutvalet 30.01.2013 Hurtigladestrategi Bakgrunn Fylkesutvalet vedtok på møte

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Ny Ålesundstruktur. Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025

Ny Ålesundstruktur. Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025 Ny Ålesundstruktur Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025 Initiering Fylkeskommunen Politisk ynskje om utviklingsplanar på alle vgs. Elevtalsauke i Ålesund. Sprengt kapasitet på alle vg skolane

Detaljer

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo Trondheim Møre og Romsdal Bergen Oslo Innholdsfortegnelse 1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar... 3 2. Organisering og forankring... 3 3. Oppnådde resultat... 3 Hovudmål

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Ledelse over fjord og fjell

Ledelse over fjord og fjell Ledelse over fjord og fjell Klinikksjef Svanhild Tranvåg Helse Møre og Romsdal frå 1. juli 2011 Ny klinikkstruktur frå hausten 2012 Rusføretaket inn i HMR 1. januar 2014 Ambulanseføretaket inn i HMR 1.

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015 EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 215 Evaluering av spørjeundersøkinga blant gjestar på Framtidsfylket Karrieremesser 215 i, og Framtidsfylket AS Postboks 6 684 Førde Tlf. 91321392 post@framtidsfylket.no

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Lønnsame næringar Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Litt historikk, og om verksemda. Våre produkt i dag. Kven er våre kundar? Nokre av våre utfordingar? Korleis ser

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

7. Festivalar. 30 millionar til musikkfestivalar. Knutepunktfestivalane 61 millionar kroner i støtte. 82 Statistisk sentralbyrå

7. Festivalar. 30 millionar til musikkfestivalar. Knutepunktfestivalane 61 millionar kroner i støtte. 82 Statistisk sentralbyrå 7. Festivalar 7.1. Nokre resultat Festivalane set framleis sitt preg på kultur-noreg med millionar av festivaldeltakarar. Festivalane representerer ulike sjangrar, men musikkfestivalane er i fleirtal og

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv Nordmørskonferansen 22.januar 2015, Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Nasjonale utviklingstrekk

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Volda ei internasjonal distriktskommune

Volda ei internasjonal distriktskommune Volda ei internasjonal distriktskommune BUSETTING OG INTEGRERING I VOLDA Busettingskonferansen, Gardermoen 22.01.12 Arild Iversen ordførar Innvandring og innvandrarar Volda kommune 8700 innbyggjarar 650

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no Omdømme Helse Vest Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RH Om undersøkinga I Respondentar: Politikarar i stat, fylke og kommunar, embetsverk for stat, fylke og kommunar, og andre respondentar

Detaljer

3 Set inn adjektiv eller adverb. Carmen er ei fin dame. Ho har alltid på seg fine klede og eit fint sjal. Ho syng fint også.

3 Set inn adjektiv eller adverb. Carmen er ei fin dame. Ho har alltid på seg fine klede og eit fint sjal. Ho syng fint også. ADVERB 1 Set inn adverb med motsett tyding. Luisa skriv pent. Leo skriv stygt. Maten luktar godt. Søpla luktar dårleg/vondt. Han spurde høfleg. Ho svarte uhøfleg. Leo gjekk seint. Luisa gjekk fort. Jentene

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere!

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere! SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE Å R G A N G 2 0 1 3 N R. 3 2 5. 1 0. 2 0 1 3 ningslaust å gjere masse arbeid for å få l noko som vi meinar er eit bra opplegg dersom dei vi lagar det for ikkje bryr seg/prioriterar

Detaljer

Vågsøy Arbeidarparti Program 2011-2015

Vågsøy Arbeidarparti Program 2011-2015 Vågsøy Arbeidarparti Program 2011-2015 Helse og omsorg For at Vågsøy kommune skal vere ein slagkraftig kommune også i framtida må ein satse på tiltak som gir auka tilflytting til kommunen. Arbeidarpartiet

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

La meg få ein sjanse til...

La meg få ein sjanse til... La meg få ein sjanse til... Frå 10. oktober Vi vil ha plastemballasjen din! Du gjer ein viktig miljøinnsats når du sorterer ut plasten du har brukt. La oss gjenvinne meir. Kvifor skal eg sortere ut plastemballasjen?...og

Detaljer

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten GENERELL INFORMASJON OM KULTURSEKKEN Kultursekken er et samlebegrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den videregåande skulen

Detaljer