Direkteinvesteringer i EUs nye medlemsland i Øst-Europa

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Direkteinvesteringer i EUs nye medlemsland i Øst-Europa"

Transkript

1 Fafo Østforum Torunn Kvinge Direkteinvesteringer i EUs nye medlemsland i Øst-Europa

2

3 Torunn Kvinge Direkteinvesteringer i EUs nye medlemsland i Øst-Europa Fafo Østforum Fafo-notat 2005:09

4 Fafo 2005 ISSN Omslag: Agneta Kolstad Grafisk utforming: Informasjonsavdelingen ved Fafo Trykk: Allkopi AS 2

5 Innhold Forord Innledning... 7 Direkteinvesteringer motiver og konsekvenser EUs nye medlemsland i Øst-Europa en kort oversikt Direkteinvesteringer i Øst-Europa omfang og utvikling Arbeidsmarked Arbeidslivsorganisering Produktivitet, lønn og fordeling av verdiskapingen Handel og investeringer mellom Norge og EUs nye medlemsland Oppsummering Referanser Vedlegg

6 4

7 Forord Notatet omhandler direkteinvesteringer i EUs nye medlemsland i Øst-Europa og er skrevet på oppdrag fra Fafo Østforum (http://www.fafo.no/oestforum/). Takk til Jon Erik Dølvik for faglige innspill og kommentarer og til Fafos publikasjonsavdeling (Bente Bakken, Agneta Kolstad og Jon S. Lahlum) som innenfor korte frister har ferdigstilt notatet. Oslo, april 2005 Torunn Kvinge 5

8 6

9 1 Innledning Mye av verdens produksjon og handel foregår innenfor multinasjonale selskaper. Fra og med 1. mai 2004 er Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn (sammen med Kypros og Malta) blitt medlemmer av EU. Hvilken betydning har EUs østutvidelse for kapitaltilgang, arbeidsplasser og lønn i så vel de nye medlemslandene som i resten av Europa? I dette avsnittet skal vi først se litt nærmere på de viktigste motivene for direkteinvesteringer. 1 Deretter diskuterer vi mulige konsekvenser direkteinvesteringer har for vertsland og hjemland. I avsnitt 2 følger en kort presentasjon av EUs nye medlemsland i Øst-Europa. Omfang og utvikling i direkteinvesteringer i disse landene er tema for avsnitt 3. I avsnitt 4 ser vi på arbeidsmarkedet i Øst-Europa og diskuterer blant annet hvilke konsekvenser direkteinvesteringer kan ha for lønns- og produktivitetsutviklingen. Avsnitt 5 omhandler handels- og investeringsstrømmer mellom Norge og vårt «nye» nærområde i øst. Til sist, i avsnitt 6 følger en oppsummering. Direkteinvesteringer motiver og konsekvenser I litteraturen skiller man gjerne mellom følgende motiver for direkteinvesteringer (se for eksempel Dunning 1993): tilgang til ressurser (naturressurser, arbeidskraft, teknologi, kompetanse), tilgang til marked (omgå tollbarrierer eller andre handelshindringer, minimere transport- og andre transaksjonskostnader, lettere oppfølging av kunder, f.eks. ved å skreddersy løsninger) andre strategiske motiver (utnytte stordriftsfordeler ved å samlokalisere produksjonen, posisjonere seg i forhold til monopolistisk konkurranse eller oligopol i markedet, omgå skatteregler, eller liknende). 1 Når en investering foretas på tvers av landegrenser for å utøve effektiv innflytelse på virksomheten det investeres i, omtales dette som en direkte investering. En eierandel på ti prosent av de stemmeberettigede aksjene eller liknende anses vanligvis som nedre grense for muligheten til å utøve kontroll over en virksomhet (UNCTAD 1995). 7

10 Tilgang til ressurser innebærer for eksempel at foretakene sikrer seg nok råvarer eller energi eller at de får tak i den arbeidskraften de trenger til en kostnad som gir best mulig lønnsomhet. Når vi skal se på motiver og konsekvenser knyttet til direkteinvesteringer, er det nyttig å først skille mellom horisontale og vertikale investeringer. Ved horisontale investeringer produserer et foretak samme eller liknende varer og tjenester i flere land. Ved vertikale investeringer framstilles innsatsvarer i andre land enn selve sluttproduktet i produksjonskjeden, det vil si ulike deler av verdiskapingen foregår i ulike land. Ressurstilgang vil særlig ha betydning for valg av lokalisering når det gjelder vertikale investeringer, mens markedsadgang er mest relevant for horisontale investeringer. Selskaper kan investere i de nye medlemslandene fordi de vil være bedre synlige og erobre posisjoner i markedene der. Ettersom markedene i øst ventes å utvise sterk vekst framover, vil det kunne være en fordel å etablere seg tidlig. De første merkevarene blir sannsynligvis lagt ekstra godt merke til i land der innbyggerne har opplevd liten variasjon i tilbudet av dagligvarer, og der innpakningen kan sies å ha vært lite fargerik. Særlig tjenesteproduksjon krever dessuten tilstedeværelse der kundene er. Privatiseringen av tidligere statlige monopoler, som har funnet sted i flere østeuropeiske land etter 1989, har tiltrukket seg mye utenlandsk kapital. Dette gjelder for eksempel telekommunikasjon, energi og finans, tre næringer som er preget av relativt få aktører i Europa etter omfattende oppkjøp og fusjoner på nittitallet. De vesteuropeiske selskapene som fikk kjøpe i øst, styrket dermed sin konkurranseposisjon innen disse næringene. Ved å etablere seg i noen av de nye medlemslandene vil selskaper hjemmehørende utenfor EU25 forbedre tilkomsten til hele EU-markedet. Dette vil blant annet være tilfellet for virksomhet som må betale toll ved import til EU. For Norges del vil det for eksempel kunne gjelde fiskeprodukter. Amerikanske og japanske selskaper er allerede godt representert i EU15, blant annet for å omgå handelshindringene rundt EUs indre marked for virksomhet. Et annet motiv for å etablere seg i de nye medlemslandene er lavere lønninger enn i Vest-Europa. I tillegg til at det kan være lønnsomt å la produksjonskjeden gå på tvers av landegrenser, vil det kunne være aktuelt for utenlandske foretak å opprette såkalte eksportplattformer i Øst-Europa for å spare produksjonskostnader (samtidig som de har kort vei til sentrale markeder i Vest-Europa). Hvorvidt dette er lønnsomt i lengden, vil avhenge av kostnader per produsert enhet, det vil si ikke bare av lønnsnivået, men også produktiviteten i de nye medlemslandene. Det er imidlertid flere faktorer å ta hensyn til enn lønn per produsert enhet når foretak skal sammenlikne kostnader mellom land, for eksempel utgifter knyttet til etablering som opplæringskostnader, oversetting av dokumenter med videre. 8

11 Utenlandske etablerere trenger tid for å opparbeide kjennskap til lokal kultur, språk og underleverandører. Gode engelskkunnskaper i vertslandet er gjerne viktig for å få til effektiv samhandling. Dersom det alt i alt er billigere å produsere i øst, vil kostnader forbundet med transport til kunder i vest ha betydning for lokaliseringsbeslutningene. I tillegg til at det skal betales frakt vil det kunne være andre ulemper med å framstille varer langt fra sluttbruker, for eksempel lang leveringstid, vanskeligheter med å skreddersy produkter, eller at det må holdes lager. Det vil dessuten være en avveining mellom gevinster ved å samle produksjonen og kostnader ved transport. Jo dyrere frakt, desto mer lønnsomt er det å ha produksjon ulike steder og nær kundene. Ved lave transportkostnader og andre utgifter knyttet til handel er det gjerne mest lønnsomt å samlokalisere produksjonen for å utnytte stordriftsfordeler. I tillegg kan det være fordelaktig å være lokalisert der det finnes et eksisterende industrielt miljø for eget produkt, for å ha god tilgang til underleveranser og kvalifisert arbeidskraft. Etablering av egne virksomheter ute krever store grunnlagsinvesteringer. Jo mer kapitalintensiv virksomheten er, desto mindre mobil blir den nettopp fordi det tar flere år å avskrive investeringer i bygninger, anlegg, maskiner osv. Et alternativ er dermed å ha leieproduksjon i utlandet, og samtidig ha tett samarbeid med den bedriften det outsources til. 2 Dette er en praksis flere vesteuropeiske skipsverft benytter når de bygger skrog i Polen, se Aslesen (2005). I vertslandet vil utenlandske direkteinvesteringer kunne bety økt produksjon, sysselsetting og inntekter. Tilgang på nødvendig kapital, innføring av ny og bedre teknologi kan medføre høyere produktivitet både i de utenlandsk kontrollerte virksomhetene, men også i andre virksomheter gjennom kunnskapsoverføringer. Sterkere konkurranse fra utenlandsk kontrollerte foretak vil trolig medføre at en del lokale virksomheter ikke overlever på sikt. Utskifting av bedrifter som driver med gammeldags teknologi vil igjen heve gjennomsnittsproduktiviteten i landet. Utenlandske selskaper kan medvirke til at infrastrukturen oppgraderes (enten gjennom egne investeringer, press på lokale myndigheter eller ved at deres etableringer medfører at lønnsomheten ved å bygge ut kommer over en kritisk terskel), noe som også kan gi positive konsekvenser for landets produktivitet og økonomiske utvikling. Dersom mange utenlandske virksomheter etablerer seg i en region, vil denne økte etterspørselen etter arbeidskraft kunne føre til relativt sterk lønnsvekst og 2 Generelt kan man si at bedriftsledere velger flere veier når de skal unngå negative virkninger av et vestlig lønnsnivå på eiernes avkastning. Noen automatiserer slik at produktiviteten øker. Andre skaper merkevarer som kan selges til en høyere pris. Et ytterligere alternativ er å importere innsatsvarer fra lavkostland i stedet for å produsere dem selv. Her er det igjen flere valgmuligheter. Foretak kan ha egne virksomheter i utlandet (direkteinvesteringer), de kan samarbeide med lokale bedrifter eller de kan kjøpe det de trenger av lokale leverandører uten innflytelse på selve produksjonen. 9

12 avtakende ledighet. Flytter mye virksomhet innen en sektor fra vest til øst, vil det kunne oppstå nye industrielle klynger eller gamle industrimiljø revitaliseres (som skipsbyggingsmiljøet i Polen). Multinasjonale selskaper kan bidra til å øke eksporten og dermed bedre landets betalingsbalanse overfor utlandet. Hvilke konsekvenser får direkteinvesteringer i de nye medlemslandene for sysselsetting i hjemlandet? Når det gjelder service, tjenesteyting og varehandel som rettes mot kunder i vertslandet, vil dette sannsynligvis ikke ha sysselsettingsmessige konsekvenser for hjemlandets arbeidstakere. For eksempel beholder Rema og Rimi sine butikker i Norge selv om de etablerer seg i Baltikum. Innen industri kan imidlertid markedsbasert uteproduksjon og opprettelse av eksportplattformer for å betjene hele EU-markedet erstatte tidligere eksport med mulige negative følger for sysselsettingen hjemme. Samtidig kan uteproduksjon bidra til at foretaket oppnår økte markedsandeler både i de nye medlemslandene og i EU15, noe som kan medføre økt samlet sysselsetting. Kjøp av billigere innsatsvarer i utlandet (for eksempel gjennom vertikale direkteinvesteringer eller leieproduksjon) kan også redusere sysselsettingen i foretakenes og underleverandørenes importkonkurrerende virksomhet hjemme. Dersom foretaket på denne måten øker lønnsomheten, er imidlertid sluttresultatet når det gjelder antall arbeidsplasser hjemme usikkert. Høyere lønnsomhet kan for eksempel gi større samlet produksjon og sysselsetting, se Ekholm (2004). En forutsetning for at bedre lønnsomhet skal gi slike positive ringvirkninger er selvsagt at deler av verdikjeden fremdeles finnes og ønskes opprettholdt i hjemlandet. Splittes verdikjeden opp, slik at delproduksjon foregår over store geografiske områder, vil lokale næringsklynger kunne komme under en kritiske masse, slik at også produksjon som i utgangspunktet ikke ble satt ut, muligens forsvinner på sikt. Alt i alt vil direkteinvesteringer på tvers av landegrenser kunne ha både positive og negative konsekvenser for så vel vertsland som hjemland. Når land mangler egen kapital for å bygge opp infrastruktur og produksjonsvirksomhet, vil utenlandske direkteinvesteringer ofte bidra til å skape muligheter for økt levestandard. 10

13 2 EUs nye medlemsland i Øst-Europa en kort oversikt Med østutvidelsen økte EUs befolkning med en femtedel. I 2004 svarer de baltiske landene, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia og Ungarn for 16 prosent av befolkningen og 4 prosent av brutto nasjonalproduktet (BNP) i EU25, se tabell 2.1. Det er stor variasjon mellom landene når det gjelder størrelse og økonomisk utviklingsnivå. De tre baltiske landene har samlet et folketall som er halvannen ganger større enn det Norge har. Slovenia har 2 millioner innbyggere og Slovakia 5,4 millioner. Polen er det største av de nye EU-medlemmene, med om lag 38 millioner innbyggere, fulgt av Tsjekkia og Ungarn, som har om lag 10 millioner innbyggere hver, jamfør tabell 2.1. Slovenia har som del av det tidligere Jugoslavia praktisert en form for markedsøkonomi i lang tid. Ungarn og Polen hadde satt i gang reformprosesser før 1989, og alle de nye medlemslandene har i løpet av nittitallet gradvis tilpasset seg kravene til EU-medlemskap. Omstruktureringer medførte delvis nedgang i brutto nasjonalprodukt målt i faste priser på nittitallet. I 2000 hadde for eksempel alle de baltiske statene lavere BNP enn i 1990, målt i 1990-priser. Realveksten i BNP har imidlertid vært økende i alle de nye medlemslandene etter tusenårsskiftet, og som vi ser av tabell 2.1 er forventet BNP-vekst i 2005 betydelig høyere enn i EU15. Ut fra tallmaterialet i tabell 2.1 kan vi regne oss fram til at EU15 i gjennomsnitt har over fire ganger så høyt BNP per innbygger som Polen, målt i samme valuta og uten at det kontrolleres for variasjoner i prisnivå. Figur 2.1 viser BNP per innbygger når det tas hensyn til hvor mye man får for pengene i de ulike landene. Bildet ser da lysere ut fra de nye medlemlandenes ståsted. For eksempel er beregnet gjennomsnitt for EU15 to og en halv ganger høyere enn for Polen i Vi ser også fra figur 2.1 at det har vært en markant vekst i BNP per innbygger (målt i kjøpekraftspariteter 3 ) i de fleste nye EU-landene sammenliknet med EU15 i løpet av den siste tiårsperioden. 3 BNP per innbygger justert for prisnivåforskjeller. 11

14 Tabell 2.1 Befolkning og BNP Befolkning millioner. Foreløpige tall Befolkningsendring (naturlig endring og netto migrasjon) 2003 BNP (mrd euro) 2004 BNP-vekst i konstante priser. Stipulert for 2005 Estland 1, 4-4, 0 8, 8 6, 0 Latvia 2, 3-5, 3 11, 1 6, 7 Litauen 3, 5-4, 8 17, 9 6, 4 Polen 38, 2-0, 7 195, 2 4, 9 Slovakia 5, 4 0, 2 33, 1 4, 5 Slovenia 2, 0 0, 7 26, 0 3, 6 Tsjekkia 10, 2 0, 8 86, 3 3, 8 Ungarn 10, 1-2, 5 80, 3 3, 7 Sum nye EUmedlemmer 73,1 432, 7 ( 16% av EU25) (4,2 % av EU25) EU , 7 6, , 9 2, 2 EU , 8 4, , 1 2, 3 Kilde: EUROSTAT Yearbook 2004 (http://europa.eu.int/comm/eurostat/) Figur 2.1 BNP per innbygger (målt i kjøpekraftspariteter) EU25= (estimert) Estland Latvia Litauen Polen Slovakia Slovenia Tsjekkia Ungarn EU15 Kilde: Eurostat Yearbook

15 Etter annen verdenskrig ble oppbygging av tungindustri vektlagt i så vel Polen som Tsjekkoslovakia og Ungarn, mens produksjon av forbruksvarer ble nedprioritert i forhold, jamfør Kunnskapsforlaget (1983). Ifølge Galgóczi og Mermet (2003) har endringene på nittitallet ført til at industristrukturen i Ungarn, Tsjekkia, Slovakia og Polen likner på den i vestlige EU-land. Estland har en industristruktur basert på treforedling, trevarer, møbler og matvarer, mens det de senere år også har vært en sterk vekst innen produksjon av maskiner, metallvarer og elektronikk. Latvia har sitt næringsmessige tyngdepunkt innen matvareindustri og treforedling, mens det er forventet vekst innen metall- og maskinproduksjon og framstilling av elektroniske produkter. Også i Litauen er treforedlingsindustrien relativt viktig. Dette landet har dessuten en stor eksportorientert tekstilindustri. Som hos de baltiske naboene er framstillingen av metallvarer og maskiner voksende, se Innovasjon Norge (http://www.invanor.no) I forbindelse med overgangen til markedsøkonomi, endret handelsmønsteret i Øst-Europa seg radikalt ved at det har vært en sterk vekst i handelen med EU15 på bekostning av handelen med tidligere COMECON-land, se figur 2.2. Det framgår også fra figur 2.2 at med unntak av Slovenia var eksporten til EU15 høyere enn importen i 2001, mens bildet delvis var speilvendt i De fleste land importerte mer fra EU15 enn de eksporterte til denne regionen i begynnelsen av nittitallet. Denne utviklingen har sannsynligvis delvis sammenheng med at det i en oppbyggingsperiode ble innført produksjonsutstyr og liknende fra vest, noe som Figur 2.2 Handel med EU15 som prosentvis andel av internasjonal handel for nye EU medlemsland i Øst-Europa og Prosent 100 Eksport 1989 Eksport 2001 Import 1989 Import Estland Latvia Litauen Polen Slovakia Slovenia Tsjekkia Ungarn Kilde: Ali m.fl. (2003) 13

16 medførte forholdsvis høy import. Ettersom produksjonen i øst har tatt seg opp, er også eksporten til Vest-Europa økt. Ali m.fl. (2003:21) viser til at en stor del av eksporten fra de nye EU-medlemslandene består av maskiner og transportutstyr (for eksempel personbiler). For Ungarn utgjorde dette 58 prosent av landets totale eksport i Tilsvarende tall for Tsjekkia og Polen var henholdsvis 47 og 36 prosent. Utenlandske selskaper har bidratt til at eksporten har økt betydelig fra land som Tsjekkia, Ungarn og Polen. Tallmaterialet tyder på at det er opprettet eksportplattformer for bil- og maskinindustri i disse landene, samt i Slovakia. Ifølge Galgóczi og Mermet (2003) består eksporten fra de nye EU-medlemslandene i gjennomsnitt av mer arbeidsintensive varer enn gjennomsnittet for EU15. Tsjekkia, Slovakia, Slovenia og særlig Ungarn har imidlertid mindre arbeidskraftintensive varer i eksporten enn Hellas og Portugal. Når det gjelder teknologiintensive varer, har Ungarn høyest andel (på nivå med Irland), fulgt av Slovakia, Tsjekkia og Estland. Vi har altså sett at det etter den første omstillingsrunden har vært økning i produksjon og handel i flere østeuropeiske land. Denne utviklingen forventes å forsterkes ytterligere som følge av EU-medlemskapet. 14

17 3 Direkteinvesteringer i Øst-Europa omfang og utvikling Det har vært en kraftig vekst i direkteinvesteringer i de nye EU-landene i Øst- Europa i hele perioden etter I 2003 var 165,4 milliarder dollar i direkte investert kapital lokalisert i de nye EU-landene i Øst-Europa, se figur 3.1 på neste oppslag. Dette utgjør 2 prosent av den totale beholdningen direkteinvesteringer i verden samme år. Tilsvarende tall for 2000 var 1,5 prosent. Til sammenlikning utgjorde omfanget direkteinvesteringer i EU15 40,5 prosent av verdens direkteinvesteringer både i 2000 og Selv om de nye EU-medlemslandene hadde en vekst i omfanget av direkte investert kapital fra 2000 til 2003 på 79 prosent, er investeringsflyten noe langsommere enn tidligere. Dette har blant annet sammenheng med at flere land har avsluttet privatisering av tidligere offentlig virksomhet. Nyetableringer er små i størrelse i motsetning til oppkjøpte virksomheter. Bortfallet av oppkjøp av tidligere offentlig virksomhet ble dermed ikke erstattet av nyetableringer, selv om flere nye bilfabrikker ble bygd fra 2002 til 2003 (f.eks. Toyota i Tsjekkia og Hyundai i Slovakia). Ifølge UNCTAD (2004) forventes imidlertid aktiviteten å ta seg opp framover, særlig innen nærings- og nytelsesmidler, bygg, eiendomsformidling, varehandel og transport i tillegg til bilindustrien. Nesten en tredjedel av investeringene i de nye EU-landene er plassert i Polen, mens Tsjekkia og Ungarn mottar en fjerdedel hver, det vil si mer enn 8 av 10 dollar direkteinvesteringer i regionen går til disse tre landene. Målt i forhold til BNP er det Estland som har størst beholdning inngående direkteinvesteringer, men også her skårer Polen, Tsjekkia og Ungarn forholdsvis høyt, se tabell 3.1. Tabell 3.1 Beholdningen inngående direkte investert kapital som prosentvis andel av BNP Estland Latvia Litauen Polen Slovakia Slovenia Tsjekkia Ungarn Norge , 2 29, 5 20, 6 42, 6 25, 6 15, 1 42, 6 43, 1 18, 7 Kilde: country briefs 15

18 Figur 3.1 Utenlandsk direkte investert kapital Millioner dollar. Beholdningstall Norge Sverige Finland Irland Storbritannia Frankrike Danmark Nederland Tyskland Sveits Italia Tsjekkia Østerrike Slovenia 4290 Polen Slovakia Ungarn Estland 6511 Latvia 3320 Litauen 4960 Portugal Spania Hellas Kilde: UNCTAD 2004 Tidligere forskning viser at det er størst internasjonal handel og investeringer mellom land som ligger forholdsvis nær hverandre geografisk (se Ekholm 2003). Figur 3.2 viser omfanget av direkteinvesteringer fordelt på investors hjemland. Dataene er fra 2001 i de baltiske landene og Polen, fra 2000 for Ungarn, Slovenia og Tsjekkia og fra 1997 for Slovakia. Mellom 50 prosent (Latvia) og 85 prosent (Tsjekkia) av den utenlandske kapitalen kommer fra EU15. USA og andre land i Øst-Europa er også viktige avsenderland. I tillegg investeres noe kapital fra Japan, Korea og Singapore. I forbindelse med utviklingen av EUs indre marked på begynnelsen av nittitallet lokaliserte amerikansk og japansk kapital seg innenfor EUs 16

19 Figur 3.2 Beholdningen direkteinvesteringer 2001 fordelt på investors hjemland Ungarn* Tsjekkia* Slovenia* EU15 Norge USA Asia CEE-land Andre Slovakia** Polen Litauen Latvia Estland Prosent * Data fra ** Data fra 1997 Kilde: country briefs handelsbarrierer (ikke minst i Irland) for å kunne konkurrere på like fot med europeiske selskaper i det europeiske markedet. Der europeiske selskaper investerer i Øst-Europa for å utnytte tilgang på billigere arbeidskraft, vil deres amerikanske og asiatiske konkurrenter muligens følge etter. Vi ser for øvrig at norske investorer spiller relativt størst rolle i sitt nærområde, nemlig i de baltiske landene og Polen. Fra figur 3.3 framgår det at beholdningen av utenlandske direkteinvesteringer i år 2000 er større innen handel og annen tjenesteyting enn innen industrien i Figur 3.3 Beholdningen direkteinvesteringer fordelt på primærnæringer (jordbruk, fiske, gruvedrift, petroleumutvinning), sekundærnæringer (industri) og tertiærnæringer (handel og tjenesteyting) 2000 Ungarn Primær Sekundær Tertiær Tsjekkia Slovenia Slovakia Polen Litauen Latvia Estland Kilde: country briefs Prosent 17

20 alle de nye EU-landene (med unntak av Slovakia, der fordelingen er omtrent 50/ 50). Oppretting av virksomheter innen handel og tjenesteyting er som oftest markedsmotiverte og vil sannsynligvis ha liten negativ betydning for arbeidsplasser hjemme. Nedenfor skal vi se nærmere på hvert enkelt vertsland. I de baltiske statene tilhører en stor del av direkteinvesteringene deres nordiske naboer; i Estland gjelder dette nesten 72 prosent av direkteinvesteringene (hvorav størsteparten kommer fra Sverige og Finland), mens tilsvarende tall for Litauen og Latvia er henholdsvis 44 og 35 prosent. Estland investerer for øvrig både i Litauen (utgjør vel 10 prosent av omfanget direkteinvesteringer) og i Latvia (utgjør ca 7 prosent av omfanget direkteinvesteringer). Det meste av resterende investeringer i Litauen og Latvia kommer fra Tyskland og USA. Latvia har store filialer av multinasjonale selskaper innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Ellers finner vi mye utenlandsk kapital i treindustrien, tekstilproduksjon og kjemisk industri. Til sammen er nesten tre fjerdedeler av direk- Figur 3.4 Beholdningen direkteinvesteringer i Latvia fordelt på viktigste industribransje (Industri samlet = 100%) Latvia Nærings- og nytelsesmidler Trevarer, forlag Kjemisk Tekstiler, lær Metaller Mineralprod Maskiner og utstyr 11,1 9,9 7,5 6,9 6,2 22,0 29,0 Kilde: country briefs Prosent Figur 3.5 Beholdningen direkteinvesteringer i Litauen fordelt på viktigste industribransje (Industri samlet = 100%) Litauen Nærings- og nytelsesmidler 40,1 Tekstiler, lær Trevarer, forlag Motorkjøretøyer Kjemisk 6,8 6,6 8, Prosent Kilde: country briefs 16,2 18

21 teinvesteringene i industrien lokalisert i disse fire bransjene i år 2000, se figur 3.4. Som i Latvia er også nærings- og nytelsesmidler viktigste bransje for utenlandske direkteinvesteringer i Litauen, se figur 3.5. Landet har dessuten relativt mye utenlandsk kontrollert tekstilproduksjon. Til sammen utgjør disse to bransjene i år 2000 nesten 60 prosent av beholdningen utenlandsk direkte investert kapital i industrien i Litauen. Polen, Tsjekkia og Ungarn har en annen næringsstruktur enn de baltiske landene, med mindre vekt på tekstilproduksjon og trevarer og store innslag av bilproduksjon og framstilling av elektroniske og elektriske produkter. Fra figur 3.6 framgår det at bilindustrien og kjemisk industri begge står for rundt 17 prosent av beholdningen av direkte investert kapital i Tsjekkia i år Ikke metall-holdige mineralprodukter og nærings- og nytelsesmidler er imidlertid også viktige industribransjer når det gjelder direkteinvesteringer. I Tsjekkia arbeidet nesten personer i filialer av multinasjonale selskaper i Selskaper hjemmehørende i Tyskland, Østerrike og Nederland spiller den viktigste rollen i Tsjekkia, så vel som i Slovakia og Ungarn. De største filialene til tyske multinasjonale selskaper i Tsjekkia finnes innenfor bilindustri, framstilling av maskiner og utstyr og metallprodukter. Nederland har filialer innen drikkevarer, elektronisk utstyr og petroleumsvarer, mens kapital fra Østerrike og Korea er inne i en stor filial av Daewoo Avia bilproduksjon. Ellers finner vi både amerikanske og japanske bilfabrikker i Tsjekkia. Internasjonale selskaper innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien (Philip Morris, Nestlé, Coca Cola) er sterkt representert. Slovakia har store utenlandske filialer blant annet innen bilproduksjon, elektrisk utstyr, kjemisk produksjon, metaller og nytelsesmidler. Ifølge UNCTAD Figur 3.6 Beholdningen direkteinvesteringer i Tsjekkia fordelt på viktigste industribransje (Industri samlet = 100%) Tsjekkia Petroleum, kjemikalier, gummi, plast Motorkjøretøyer Mineralprod Nærings- og nytelsesmidler Metaller og metallprod. Trevarer, forlag El. Maskiner og utstyr 9,5 8,1 6,5 17,1 16,6 15,4 12,6 Kilde: country briefs Prosent 19

22 (2004) er Slovakia på vei til å bli en svært viktig aktør innen europeisk bilproduksjon. I 2006 når de fleste påbegynte bilfabrikkene er ferdige vil landet ha en produksjonskapasitet på biler i året. De tre viktigste industristedene for bilproduksjon i Slovakia ligger nær Vest-Europa og er deler av en grenseoverskridende industriell klynge som omfatter produksjon i Tsjekkia, Ungarn, Polen, Slovakia og Slovenia. Veinettet til Vest-Europa er under forbedring, noe som reduserer transportkostnadene og leveringstiden. Ifølge Ali m.fl. (2003:29) har for øvrig utenlandske selskaper medvirket til forbedring av infrastrukturen (særlig innen telekommunikasjon) i flere land i Øst-Europa, som for eksempel Tsjekkia, Ungarn og Polen. I tillegg til bilproduksjon har Ungarn mye utenlandsk produksjon av elektriske maskiner og apparater (filialer av nederlandske, amerikanske, koreanske, finske, tyske og svenske selskaper). I 2000 arbeidet nesten personer i Ungarn i filialer av utenlandske selskaper innen elektriske maskiner og apparater, mens total Figur 3.7 Beholdningen direkteinvesteringer i Ungarn fordelt på viktigste industribransje (Industri samlet = 100%) Ungarn Nærings- og nytelsesmidler Elektriske apparater og utstyr Petroleum, kjemikalier, gummi, plast Motorkjøretøyer 9,7 19,5 18,5 24,2 Kilde: country briefs Prosent Figur 3.8 Beholdningen direkteinvesteringer i Polen fordelt på viktigste industribransje (Industri samlet = 100%) Polen Nærings- og nytelsesmidler 25,2 Motorkjøretøyer o.a. transportutstyr 24,7 Mineralprodukter Trevarer og møbler 8,1 El. maskiner og utstyr 7,7 Papir og forlag 7,2 Kjemikalier og kjemiske produkter 6 Kilde: country briefs Prosent

23 sysselsetting i utenlandsk kontrollert virksomhet samme år var i underkant av personer (av disse arbeidet om lag i industrien). Den viktigste bransjen når det gjelder beholdningen utenlandsk kontrollert kapital i industrien er imidlertid nærings- og nytelsesmidler. Også forholdsvis mye av direkteinvesteringene i industrien går til kjemisk produksjon, se figur 3.7. I Polen dominerer to bransjer når det gjelder utenlandske direkteinvesteringer i industrien, nemlig nærings- og nytelsesmidler og produksjon av motorkjøretøyer. Polen har mest fransk, tysk og amerikansk kapital. Også i dette landet finner vi filialer av store multinasjonale selskaper innen bilindustri (Fiat, Volkswagen, Daewo, General Motors, Renault, Opel, Ford, Skoda, Volvo) og nærings- og nytelsesmidler (blant andre Prince, Danone, Coca Cola, Heineken, Mc Donalds, Nestlé). Ifølge Domanski (2001) var hovedmotivasjonen for multinasjonale selskapers investeringer i Polen lenge knyttet til potensiell vekst i det innenlandske markedet. Mye av investeringene har foregått i form av oppkjøp. Gjennom oppkjøp sikrer investerende selskap seg tilgang til eksisterende distribusjonsnettverk og en etablert kundekrets. Eksportorientert produksjon i Polen er imidlertid voksende, og ved årtusenskiftet eksporterte utenlandske selskaper om lag en femtedel av produksjonen. Eksempler på næringer som bruker Polen som eksportplattform er sementindustri, papirindustri, tekstilindustri, møbelindustri og produksjon av bildekk. ABB har hatt sterk vekst i eksport fra Polen til så vel Vest-Europa som til andre CEE-land. Philips eksporterer prosent av produksjonen av TV-apparater, batterier, m.v. og EU markedet er viktig også for Hoechst, Fiat, Volvo m.fl., se Domanski (2001). Stordriftsfordeler i produksjonen og spesialisering på tvers av landegrenser i Europa har videre medført at multinasjonale selskaper har flyttet virksomhet fra Nederland, Tyskland, Frankrike og Storbritannia til Polen. Polen etablerte i 1995 spesielle økonomiske soner med gunstige skattevilkår. En femtedel av de amerikanske selskapene har etablert seg innen disse sonene. Det samme har delvis Volkswagen og Electrolux, se Domanski (2001). I 2000 arbeidet vel personer i filialer av utenlandske multinasjonale selskaper i Polen. Over var ansatte i tyskkontrollert virksomhet, mens i overkant av arbeidet i nederlandske selskaper (UNCTAD 2004). Domanski (2001:22) anslår sysselsettingen i utenlandsk kontrollert virksomhet til å utgjøre omtrent en fjerdedel av samlet industrisysselsetting i Polen på slutten av nittitallet. Dette samsvarer med tall for industrien i Norge. I 1999 var 20 prosent av sysselsettingen i industribedrifter med minst 5 sysselsatte å finne i filialer av utenlandske selskaper, mens tilsvarende tall for bedrifter med minst 50 sysselsatte var 27 prosent (egne beregninger basert på data fra Statistisk sentralbyrå). 21

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 ARBEIDSMIGRASJON. KAPITALBEVEGELSER OG FLERNASJONALE SELSKAPER Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale faktorbevegelser omfatter Utenlandske direkte

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Medfører produksjon i Polen eksport av den norske arbeidslivsmodellen?

Medfører produksjon i Polen eksport av den norske arbeidslivsmodellen? Medfører produksjon i Polen eksport av den norske arbeidslivsmodellen? Torunn Kvinge og Aleksandra Rezanow Ulrichsen Fafo Østforum seminar 10.11.06 Tema som blir tatt opp Norsk uteproduksjon i Polen kort

Detaljer

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes. Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Rundt 27,8 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge i 2004 og

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet Kapittel 2 Nasjonalregnskapet Nasjonalregnskapet Hva er verdien av alle varer og tjenester som produseres i Norge? Hvor stor er inntekten til et land, og hvordan fordeles den på arbeidskraft og kapital?

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet. ECON januar 2017

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet. ECON januar 2017 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet ECON 1310 17. januar 2017 Figur 2.1 BNP per innbygger i 2014 i utvalgte land målt i amerikanske dollar, kjøpekraftskorrigert Nasjonalregnskapet - Formål Overordnet oversikt

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/15 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering 1. Svært forskjellig jobbvekst 2. Nedgang i sysselsettingsrater 3. Ungdom

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

EUs reviderte tjenestedirektiv -hva nå?

EUs reviderte tjenestedirektiv -hva nå? EUs reviderte tjenestedirektiv -hva nå? Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Partnerforum 8. november 2006 Hvorfor et tjenestedirektiv? Tjenestesektoren er den største sektoren i de europeiske

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Drivkrefter og konsekvenser. Line Eldring Fafo Østforums årkonferanse 1. juni 2006

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Drivkrefter og konsekvenser. Line Eldring Fafo Østforums årkonferanse 1. juni 2006 Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Drivkrefter og konsekvenser Line Eldring Fafo Østforums årkonferanse 1. juni 2006 Tema Presentere hovedfunn fra ny undersøkelse om norske bedrifters bruk av

Detaljer

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001 Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale

Detaljer

Arbeidsmigrasjon, kapitalbevegelser og flernasjonale selskap

Arbeidsmigrasjon, kapitalbevegelser og flernasjonale selskap Arbeidsmigrasjon, kapitalbevegelser og flernasjonale selskap Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale

Detaljer

og flernasjonale selskap

og flernasjonale selskap Arbeidsmigrasjon, kapitalbevegelser og flernasjonale selskap Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt over internasjonale

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics Norsk økonomi og EUs tjenestedirektiv En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser ved tjenestedirektivet Formålet med tjenestedirektivet Sikre fri tjenesteytelse og fri etableringsadgang for tjenesteytere

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Norsk lastebiltransport i et internasjonalt marked

Norsk lastebiltransport i et internasjonalt marked Økonomiske analyser 6/21 Astri Kløvstad Vogntog og andre store godsbiler utgjør en stadig større del av trafikkbildet vårt. Og de norske lastebilene har ikke vært alene om økningen. Flere og flere av godsbilene

Detaljer

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Akademikere, produktivitet og konkurranseevne Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Produktivitet, konkurranseevne og akademikere Er det mulig å finne en sammenheng mellom produktivitet

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

PORTUGAL - litt om økonomi og arbeidsliv

PORTUGAL - litt om økonomi og arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/17 PORTUGAL - litt om økonomi og arbeidsliv 1. Det var en realøkonomisk krise 2. Også en finansiell krise 3. Høy arbeidsløshet 4.

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 21 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er bl.a. å kartlegge næringslivets

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv

FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/15 FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv 1. Frankrike i sammenlikning 2. Doble underskudd og voksende gjeld 3. Statsfinansene

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent

Detaljer

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt

Detaljer

En ny type arbeidsmarked

En ny type arbeidsmarked LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU

Detaljer

FARLIG AUTOMATISERING OG ROBOTISERING? - tallene fra Produktivitetskommisjonen tyder motsatt

FARLIG AUTOMATISERING OG ROBOTISERING? - tallene fra Produktivitetskommisjonen tyder motsatt LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 6/16 FARLIG AUTOMATISERING OG ROBOTISERING? - tallene fra Produktivitetskommisjonen tyder motsatt 1. Litt om produktivitet og automatisering

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Rapport. Søkelys på landbrukspolitikken i EU

Rapport. Søkelys på landbrukspolitikken i EU Rapport Søkelys på landbrukspolitikken i EU Figuren viser avstanden mellom verkeleg BNP og trend BNP i prosent av trend BNP for Norge og ØMU-landa. (Dersom verkeleg BNP aukar mindre enn trend BNP kjem

Detaljer

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015 Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark

Detaljer

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 216 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

EKSPORTEN I AUGUST 2016

EKSPORTEN I AUGUST 2016 EKSPORTEN I AUGUST 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall August 2016 Verdiendring fra aug. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 006-13,1 -

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden ) Millioner fat daglig

Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden ) Millioner fat daglig Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig. 199 1 5 Kina 5 15 Andre fremvoksende økonomier OECD 15 1 1 5 5 199 1996 1998 6 8 1 1 1 1) Anslag

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

Borte best? Kartlegging av store selskapers lokaliseringsstrategier

Borte best? Kartlegging av store selskapers lokaliseringsstrategier Torunn Kvinge Borte best? Kartlegging av store selskapers lokaliseringsstrategier Fafo Torunn Kvinge Borte best? Kartlegging av store selskapers lokaliseringsstrategier Fafo-notat 2003:25 1 Fafo 2003

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS 5 fakta om Norges handel med EU og Europa EØS 1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen

Detaljer

EKSPORTEN I JULI 2016

EKSPORTEN I JULI 2016 EKSPORTEN I JULI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Juli 2016 Verdiendring fra juli 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 118-15,2 - Råolje

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Aktuelle pengepolitiske spørsmål

Aktuelle pengepolitiske spørsmål Aktuelle pengepolitiske spørsmål Sentralbanksjef Svein Gjedrem Tromsø. september SG Tromsø.9. Hva er pengepolitikk Pengepolitikken utøves av Norges Bank etter retningslinjer (forskrift) fastsatt av Regjeringen.

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert

Detaljer

Globalisering og utenlandsk eierskap i Norge *

Globalisering og utenlandsk eierskap i Norge * Globalisering og utenlandsk eierskap i Norge Økonomiske analyser 7/2 Globalisering og utenlandsk eierskap i Norge * Jens Nordby Den sterke veksten i internasjonal handel og internasjonale kapitaltransaksjoner

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Norske bedrifter i et utvidet EØS

Norske bedrifter i et utvidet EØS Norske bedrifter i et utvidet EØS Jon Vea Næringslivets Hovedorganisasjon 30. September 2004 Et nytt Europa Norge ikke uberørt Nye muligheter for bedriftene Et større Indre marked Felles regler og ensartede

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2016

Arbeidsmarkedet nå august 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå august 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

Blikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner

Blikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/16 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2016 Verdiendring fra sept. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 57 781-15,9

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Buskerud. Side 1 av 5

Bedriftsundersøkelsen Buskerud. Side 1 av 5 Bedriftsundersøkelsen 2015 Buskerud Side 1 av 5 1. SAMMENDRAG Et sammendrag av resultatene i årets bedriftsundersøkelse for Buskerud viser følgende: Mangelen på arbeidskraft er estimert til 950, 450 færre

Detaljer

FoU og innovasjon i norsk næringsliv

FoU og innovasjon i norsk næringsliv FoU og innovasjon i norsk næringsliv Frank Foyn, frf@ssb.no Indikatorrapportens lanseringsseminar 19.10.2016 1 19.10.2016. Næringslivet og FoU Målet for næringslivet er lønnsomhet/avkastning, ikke FoU

Detaljer

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen Rolf K. Andersen Anne Mette Ødegård Fafo Tema Presentere hovedfunn fra en ny undersøkelse om norske bedrifters

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

ØKONOMISK INTEGRASJON I NORDEN OG BALTIKUM

ØKONOMISK INTEGRASJON I NORDEN OG BALTIKUM ØKONOMISK INTEGRASJON I NORDEN OG BALTIKUM MENON-PUBLIKASJON NR. 64/2016 Av Sveinung Fjose, Anders M. Helseth og Rune G. Nellemann Danmark OPPSUMMERING Målt i eksport er ingen av de nordiske land like

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå mai 2017

Arbeidsmarkedet nå mai 2017 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå mai 217 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH Hovedspørsmål På hvilke måter (gjennom hvilke kanaler) kan internasjonalisering bidra til teknologioverføring,

Detaljer

EKSPORTEN I APRIL 2016

EKSPORTEN I APRIL 2016 EKSPORTEN I APRIL 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall April 2016 Verdiendring fra april 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 622-7,9 - Råolje

Detaljer

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Årsstatistikk 2006 Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 Telefaks: 23 08 87 20 E-post: dag.k.oyna@nbl.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2006 Norske

Detaljer

Den norske arbeidslivsmodellen

Den norske arbeidslivsmodellen Den norske arbeidslivsmodellen Anne Mette Ødegård & Rolf K. Andersen, 20.04.16 www.fafo.no Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Studier av arbeidsliv, integrering, utdanning og velferd

Detaljer

Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal /

Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal / Import av matvarer til Norge 21-16 Knut Erik Rekdal / ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer