Hvordan sikre brukersentrerte mål? Kvalitetsmål i pleie- og omsorgstjenesten

Transkript

1 Hvordan sikre brukersentrerte mål? Kvalitetsmål i pleie- og omsorgstjenesten Temamøte Standard Norge14.mars 2012 Sigrid Nakrem, førsteamanuensis, Høgskolen i Sør-Trøndelag Sigrid.Nakrem@hist.no

2 Disposisjon Kvalitetsbegrepet og kvalitetsindikatorer Erfaringer fra og praksis i andre land (sykehjem) Beboer/ bruker- og pårørendeperspektivet Hovedfunn i doktorgradsavhandlingen Sigrid.Nakrem@hist.no 2

3 Definisjon av kvalitet: helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte og underforståtte behov, og..virkningsfulle, trygge, involvere brukerne og gir dem innflytelse, være samordnet og preget av kontinuitet, utnytte ressursene på en god måte og være tilgjengelig og rettferdig fordelt (Nasjonal strategi for kvalitet i helsetjenesten 2005) Med kvalitet forstås i hvilken grad helsetjenestens aktiviteter og tiltak øker sannsynligheten for at enkeltpersoner og grupper i befolkningen får en ønsket helserelatert velferd, og tjenestene utøves i samsvar med dagens profesjonelle kunnskap (Forslag til rammeverk for et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helsetjenesten, Kunnskapssenteret 2010) Sigrid.Nakrem@hist.no 3

4 Hvorfor måle i helsetjenesten hva skal målene brukes til? Vite hvor en skal gå og hvilke ønsker pasienter/pårørende har: Kvalitetsmål for forbedrings- og utviklingsprosesser Hva er status: Kvalitetsmål for monitorering å følge med og vurdere kvaliteten Pasientsikkerhet: Indikatorer som avdekker risiko vern mot unødig skade Evidensbasert praksis: forskningsbaserte instrumenter for å måle effekt av intervensjoner Sigrid.Nakrem@hist.no 4

5 Kvalitetsindikatorer Et indirekte mål, en pekepinn, på kvalitet som sier noe om kvaliteten på det området som måles. Ofte delt inn i struktur-, prosess- og resultatindikatorer (Donabedian 1980) Et sammensatt mål (flere indikatorer) er gjeldende for en spesifikk kontekst og et bestemt formål Formålet er å gi publikum og brukerne, helsepersonell, ledere og politikere informasjon om kvaliteten på tjenestetilbudet innen helsetjenesten (Helsedirektoratet 2005) Sigrid.Nakrem@hist.no 5

6 Nasjonale indikatorer for sykehjem 6

7 Prosedyre for utvikling av kvalitetsindikatorer (Agency for Healthcare Research and Quality 2004, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 2008). 1) Identifisere relevante kvalitetsindikatorområder (Bjørndal 2006, Sale 2000) 2) Utvelgelse av kvalitetsindikatorer Velge områder som er vanlige (stort volum), viktige (for eksempel stor risiko) og vanskelige (med stor variasjon) (Griffiths et al 2008). Konsensusprosess som inkluderer alle relevante parter, for eksempel Delphi-metodikk (Linstone&Turoff 2002, Charlton 2000) 7

8 Forts 3) Operasjonalisering av kriterier, standard og datasamlingsmetode - fokus på realistiske, gjennomførbare og nyttige indikatorer (Saliba&Schnelle 2002, O Reilly 2010) 4) Utprøving og validering (Charlton 2000, Morris et al 2003) Validitet: Fornuftig og logisk sammenheng med kliniske kvalitetsaspekter og viktig pasientopplevd kvalitet, teoretisk forankring og operasjonalisering slik at indikatorer som er utledet fra det samme aspekt samsvarer Reliabilitet: Konsistent ved måling over tid, minimale skjevheter og reproduserbar Sensitive for kvalitetsendringer: Endringer i helsetjenesten eller helsegevinst for pasienten Avdekker forhold ved pleien og er justert for pasientkarakteristika: Risk-adjustment eller stratifisering Ikke risiko for utilsiktede forskyvninger i aktiviteten ( risk of gaming ) Har definert standard/ønsket nivå: profesjonell, beste praksis, minimumsstandard? Sigrid.Nakrem@hist.no 8

9 Resultater fra review av QI i sykehjem Nakrem S, Vinsnes AG, Harkless GE, Paulsen B, Seim A. Nursing sensitive quality indicators for nursing home care: International review of literature, policy and practice. International Journal of Nursing Studies 45 (2009), Standardisert behovskartlegging for pleieplanlegging ble brukt av alle land med unntak av Sverige stor variasjon i hvordan utviklet USA hadde flest sykepleiesensitive kvalitetsindikatorer i bruk nasjonalt (23 utvalgt for evaluering), og disse var også basert på behovskartleggingen (RAI-MDS) De andre lands indikatorer var mer deskriptive og prosessorienterte Sigrid.Nakrem@hist.no 9

10 Artikkel I forts. Fant dokumentasjon for tilstrekkelig reliabilitet og validitet på enkelte av indikatorene: - Prosessmål som bruk av permanent kateter, håndtering av inkontinens, beboernes aktivitetsnivå og bruk av fysiske tvangsmidler - Resultatmål som depresjon, inkontinens, vekttap, smerte, trykksår og urinveisinfeksjon. Generelt er utvikling og testing av indikatorer dårlig dokumentert noe som vanskeliggjør overføring av kunnskap til andre land. Indikatorene bør brukes med forsiktighet fordi det er usikkerhet om deres validitet og reliabilitet. Sigrid.Nakrem@hist.no 10

11 Hvem definerer kvaliteten? Fra hvilket perspektiv? Profesjonelle? Pasientens stemme? Sammenligne seg med hvem? Hvilke kvalitetsmål? Subjektive (pasienttilfredshet og livskvalitet) og/eller objektive mål? Pasienten/ pasientens representant Opplevd kvalitet Mikronivå (hjemmiljøet) Styrende myndigheter/administrasjon Helsetjenestekvalitet Systemnivå De profesjonelle/ helsearbeiderne Profesjonell kvalitet Meso- og mikronivå (sykehjemmet) 11

12 Personsentrert omsorg i sykehjem Pasient- og pårørendesentrering bør være hoveddimensjonen for kvalitet (Berwick 2009, IOM 1999, Sosial- og helsedepartementet 2003, Sosialog helsedirektoratet 2005) Personsentrering i sykehjem beboerens forståelse av situasjonen, samarbeid og realisering av beboerens og pårørendes verdier (Williams 2006, Lian 2008, McCormack et al 2010) «My home life programme»: Partnerskap med mål å forbedre livskvaliteten i care homes i UK (Meyer 2007, Sigrid.Nakrem@hist.no 12

13 Hvilke indikatorer ivaretar brukerperspektivet? Strukturindikatorer: Organisering av tjenestene, kontinuitet i behandlingen, kvalitet på utstyr og bostandard (Artntzen 2007) Prosessindikatorer: Opplevelse av utførelsen av handlinger og personalets kompetanse og egnethet. Fokuserer spesielt på det mellommenneskelige og beboer-sykepleier-interaksjonen (Nolan et al 2004, Aveyard&Davies 2006, McGilton&Boscart 2007, Nakrem et al 2011) Resultatindikatorer fra pasientens perspektiv: pasienttilfredshet, velvære, livskvalitet, en god dag, endring i helse eller fungering (Kane 2001, Kane et al 2003, Degenholtz et al 2006, Castle 2010) Sigrid.Nakrem@hist.no 13

14 Beboerperspektivet i utvikling av kvalitetsindikatorer Fase 1: - Kunnskapsgrunnlaget for å identifisere personsentrerte indikatorer bør utvides til å inkludere beboer- og pårørendeerfaringer i tillegg til forskningsbasert kunnskap for beste praksis (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 2011, Nordtvedt m.fl. 2007) - Erfaringskunnskap, for eksempel avviksmeldinger, tilsynsrapporter eller klager fra beboere og pårørende (Øvretveit 1992) Fase 2: - Konsensusprosessene kan involvere beboere eller deres representanter (Hoffmann et al 2010, Vilans Centre of Expertise for Long-Term Care) - Anerkjenne beboere og pårørende, evt pasientorganisasjoner som eksperter (Meyer 2007, Straker et al 2007) Sigrid.Nakrem@hist.no 14

15 Forts. Fase 3: - Operasjonaliseringen av målbare mål som ivaretar vesentlige resultater for beboeren - Ivareta resultatmål og de uttrykk som er viktige for beboeren velvære, behovsdekking, livskvalitet, trygghet, respekt og verdighet (Vinsnes et al 2011, Nakrem et al 2011) - Oppnåelig for denne gruppen pasienter beboere med heldøgns omsorg, multisyke, kronisk sykdom Fase 4: - Valideringen må ha personsentrerte indikatorer i bakhodet (Nakrem et al 2009) Sigrid.Nakrem@hist.no 15

16 Komplementerende målinger av personsentret sykepleie Pasienttilfredshetsmålinger pasienten vet best Nok med ett globalt spørsmål? (Berwick 2009, Paulsen et al 2004) Dementia Care Mapping: Kartlegging av psykososialt miljø som bidrar til at beboeren føler støtte, føler seg verdsatt og trygg i sosiale situasjoner. (Kitwood&Bredin 1992, Brooker et al 1998, Brooker 2005, Chenoweth&Jeon 2007) Store utfordringer med slike målinger: - Lite forskning på hva som ligger i begrepet pasienttilfredshet og hvordan måle dette (Aspinal et al 2003) - Validitet og svarprosent (Busch 2008) - Kan være krevende og lite kostnadseffektivt (Arntzen 2007) Sigrid.Nakrem@hist.no 16

17 Utfordringer med brukersentrerte mål Å bli sykehjemspasient er i seg selv en stor livsendring ikke mulig å innfri forventninger, og sykdom gir redusert livskvalitet (Kahn 1999, Kane 2001, Bergland&Kirkevold 2006, Andersson et al 2009) Beboere og pårørende har lite informasjon før sykehjemsoppholdet om hva de kan forvente (Edwards et al 2003, Majerovitz et al 2009) Forventninger påvirker tilfredshetsmålinger dersom det er gap mellom forventninger og opplevd kvalitet (Aspinal et al 2003, Andersson et al 2007) Ofte diskrepans mellom det helsepersonell, pasienter og pårørende opplever som kvalitet (Idvall 2001, Romøren 2005, Teeri et al 2007) Sigrid.Nakrem@hist.no 17

18 Measuring quality of care in nursing homes what matters? Hovedmål: Å utforske hva som oppfattes som nøkkelfaktorer for god kvalitet i sykehjem slik at gode kvalitetsmål kan utvikles Delmål: - Få oversikt over bruk av sykepleiesensitive kvalitetsindikatorer i sykehjem internasjonalt, og evaluere dem (Systematisk review (systematisk kunnskapsoppsummering), 7 land inkludert) - Utforske beboernes erfaring og oppfatning av kvalitet og beskrive pårørende sin forståelse av kvalitet i sykehjem på vegne av beboerne (Kvalitativt design med 4 strategisk utvalgte sykehjem, dybdeintervju av 15 beboere/ pasienter, fokusgruppeintervju med 16 pårørende)

19 Hovedfunn fra avhandlingen En tentativ flerdimensjonal modell for kvalitet i sykehjem: - Kjernedimensjon: Beboerens velvære - Fire dimensjoner beskrevet i studien: Bokvalitet Personellkvalitet Helsetjenestekvalitet Sosial kvalitet - «Eksterne faktorer»

20 Oppsummering Ved å sette fokus på personsentrert sykepleie i hele systemet kan beboeres og pårørendes perspektiv i utforming av kvalitetsindikatorer ivaretas Beboeres og pårørendes perspektiv kan ivaretas på ulikt vis i de ulike fasene i utviklingen av kvalitetsindikatorer: Forskning på beboeropplevd kvalitet (inkludert pårørende), inkludere beboere og pårørende som eksperter i konsensusprosesser, og sette systemet i stand til å ivareta beboernes individuelle behov

21 Konklusjon/ implikasjoner for praksis Objektive kvalitetsindikatorer må utvikles i tett samarbeid med pasienter og pårørende, i tillegg til helsepersonell Ulike krav til utvikling og bruk av kvalitetsindikatorer - Kvalitetsindikatorer for kvalitetsvurdering (monitorering) - For kvalitetsforbedring i helsetjenesten - For forskning Målsetting for indikatorutvikling er at indikatorene til sammen oppleves å være meningsfulle for pasientene i deres opplevelse av kvalitet; og meningsfulle for helsepersonell og administrativ ledelse for sammen oppnå best mulig kvalitet Sigrid.Nakrem@hist.no 21