Rapport 08/ F Forvaltningsrevisjon av Trondheim parkering KF

Transkript

1 Trondheim kommunerevisjon Rapport 08/ F Forvaltningsrevisjon av Trondheim parkering KF Foto: Trondheim parkering Foto: Trondheim parkering Foto: Trondheim parkering Foto: Trondheim parkering

2

3

4 Sammendrag Trondheim parkering er Trondheim kommunes utøvende fagorgan for kommunens vedtatte parkeringspolitikk, og skal utvikle og tilby gode parkeringsløsninger i Trondheim kommune, samt ivareta den strategiske parkeringspolitikken. Trondheim parkering er organisert som et kommunalt foretak i henhold til kommuneloven og drive både med offentlig myndighetsutøvelse og privatrettslig parkeringshåndhevelse i konkurranse med private aktører. Bestilling og problemstilling Kontrollkomiteen bestilt den 14. januar 2013 en forvaltningsrevisjon av Trondheim parkering. Bakgrunnen for kontrollkomiteens bestilling var en henvendelse fra styrets leder. Henvendelsen kom på bakgrunn av at foretaket hadde vært gjennom en periode med organisasjonsmessige endringer og interne utfordringer. Det hadde blitt fremmet to varslingssaker til styret knyttet til arbeidsmiljøet og ledelsen av virksomheten. Bestillingen av forvaltningsrevisjonen ble ikke nærmere avgrenset, men lovverket om offentlige anskaffelser og konkurranselovgivningen skulle stå sentralt i gjennomgangen. Revisjonen har hatt følgende problemstilling for forvaltningsrevisjonen: I hvilken grad er Trondheim parkerings virksomhet i samsvar med bystyrets føringer og det regelverket som gjelder for offentlige parkeringsvirksomheter? Problemstillingen blir belyst ved gjennomgang av følgende temaer: Virksomhetens utvikling og økonomiske resultater Oppfølging av konkurranselovgivningen Ivaretakelse av bystyrets føringer Styring og ledelse Oppfølging av regelverket om offentlige anskaffelser Metode Revisjonen benytter informasjon innhentet gjennom dokumenter, intervjuer og regnskapstall. I gjennomgangen av foretaket har vi foretatt 19 intervjuer. Samtlige referater etter intervjuene er verifisert. I sluttfasen av prosjektet sa direktøren opp sin stilling, og en av avdelingslederne ble som en følge av dette konstituert som direktør. I rapporten blir avgåtte direktør omtalt som direktør, mens konstituert direktør blir omtalt som en av avdelingslederne. Revisjonens vurderinger og konklusjon Økonomisk resultat Etter revisjonens vurdering har Trondheim parkering KF årlig levert de økonomiske resultatene bystyret har satt for virksomheten. Overføringene til bykassen har vært levert i samsvar med bystyrets vedtak. Undersøkelsen viser at foretakets inntekter og kostnader har økt mer enn den generelle prisstigningen i samfunnet i perioden Inntektsøkningen skyldes i hovedsak avgiftsøkninger, mens kostnadsøkninger i hovedsak er relatert til personellbruk og leie av grunn. Økt behov for personell må ses i sammenheng med at foretaket er tilført nye oppgaver som arbeidsvarsling og administrasjon av bilpoolen, og at byen vært inne i en sterk vekstperiode i forhold til antall innbyggere. Siden opprettelsen av foretaket i 2004 har inntektsøkningen vært på 71 prosent, mens kostnadsøkningen har vært på 80 prosent.

5 Revisjonen vurderer økonomistyringen i foretaket som god. Foretaket oppnådde i 2012 et betydelig bedre resultat enn budsjettert. Foretaket har forklart budsjettoverskuddet med flere ulike hendelser. Inntektene økte noe mer enn forventet, samtidig som budsjetterte kostnader uteble. Kostnadene ble redusert som følge av at foretaket valgte å utsette oppgradering av billettautomatene, og at ressursbehovet knyttet til innføring av separate regnskaper ble mindre enn først antatt. Konkurranselovgivningen Etter revisjonens vurdering har Trondheim parkering vært oppmerksom på de krav som ligger i konkurransereglene og EØS-avtalen siden Foretaket har i sine årsmeldinger rapportert at den varslede nye parkeringsforskriften kan få konsekvenser for hvordan selskapet skal organiseres. Styret har drøftet organisering av virksomheten flere ganger. Trondheim parkerings virksomhet omfatter både offentligrettslig parkering, som de har monopol på, og privatrettslig parkering i konkurranse med private aktører. Dette gir utfordringer i forhold til EØSreglene om forbud mot offentlig støtte. Utgangspunktet er at foretaket ikke kan bruke inntekter fra de offentlige forvaltningsoppgavene til å kryssubsidiere parkeringstjenester som utføres på det privatrettslige området. Som kommunalt foretak har virksomheten skattefritak. Dette forholdet ble juridisk vurdert i en rapport fra Samferdselsdepartementet i Konklusjonen var at for kommunale virksomheter som utfører offentligrettslig og privatrettslig parkering, vil skattefritaket kunne anses som offentlig støtte. Trondheim parkering har håndtert skattefritaket ved at man i regnskapet har inndratt skattefordelene som forretningsavdelingen har. Etter revisjonens vurdering er denne fordelen søkt håndtert regnskapsmessig slik at forretningsavdelingen ikke skal kunne få fordel av at kommunen har skattefritak. EUs Innsynsdirektiv krever at foretaket må operere med separate regnskaper når omsetningen overstiger 40 millioner euro over to år. Trondheim parkering etablerte separate regnskaper fra og med 1. januar 2012, og tilfredsstiller dermed etter vår vurdering det krav som ligger i EUs Innsynsdirektiv. Regnskapet er basert på de prinsipper som ligger i selvkostreglene. Dette innebærer at foretakets felleskostnader skal fordeles etter bestemte prinsipper. Fordelingsnøklene er etter revisjonens vurdering dokumentert og utarbeidet på en tilfredsstillende måte. Politiske føringer Revisjonens gjennomgang har vist at Trondheim parkering overholder de politiske føringer som er gitt for foretaket i form av praktisk håndhevelse av parkeringspolitikken og overføringer til bykassen. Vi registrerer imidlertid at direktøren etterlyser klarere føringer for Trondheim parkering i parkeringspolitikken. Etter revisjonens mening er det viktig at det gis klare føringer for virksomheten og at Trondheim parkering er involvert i utarbeidelsen av disse. Etter revisjonens mening har den videre utviklingen i parkeringspolitikken etter 1995 rettet seg mot de arealplanmessige delene av parkeringspolitikken og i mindre grad mot den praktiske håndhevelsen av parkeringspolitikken. De siste samlede føringene som ble gitt av bystyret for den strategiske parkeringspolitikken er formulert i et strategidokument fra 1995 og en oppfølgingssak i Revisjonen understreker derfor viktigheten av at det nå foretas en evaluering av parkeringspolitikken for Trondheim kommune, et arbeid som Eierskapsenheten nå har igangsatt. Styring og ledelse Etter revisjonens vurdering har styret fulgt opp foretaket i samsvar med de føringer bystyret har gitt i vedtektene til Trondheim parkering. Vi er tilfreds med at en strategi for virksomheten er under etablering. Etter revisjonens vurdering fører styret kontroll med virksomheten. Styret følger opp økonomien i foretaket igjennom tertialrapporteringen, samt at klagesaker styrebehandles. Revisjonen konstaterer at månedlige økonomirapporter kom på plass i mars De siste to årene er det gjennomført store utviklingsprosesser i virksomheten knyttet til organisatoriske, ledelsesmessige og teknologiske

6 forhold. Blant annet har foretaket satt i gang lederopplæring, avklaring av interne ansvarsforhold og organisasjonsmessige endringer. På det teknologiske området har Trondheim parkering tatt i bruk mobil-app som betalingstjeneste for parkering og åpnet for at kollektivreisende kan kjøpe bussbilletter på betalingsautomatene for parkering. Foretaket har også innført rutiner for kvalitetsstyring og blitt sertifisert etter ISO 9001-standarden. Styret har de siste årene stått overfor styringsmessige utfordringer i virksomheten i forhold til partssamarbeid, arbeidsmiljø og varslingssaker. En gjennomgang av protokollene viser at styret har hatt fokus på foretakets arbeidsmiljø og at det er blitt satt i gang tiltak. Styret har behandlet to varslingssaker i 2012/2013. I denne sammenheng vil revisjonen påpeke at når sakene først kom til styret ligger det innenfor styrets mandat og plikt å håndtere sakene. Fra berørte parter er det blitt reist kritikk mot styret om at saksbehandlingen av varslingssakene har tatt lang tid. Direktøren mener styret i disse sakene burde ha innhentet ekstern rådgivning. Også revisjonen mener det ville ha vært en fordel om styret hadde fått engasjert en ekstern part for å behandle sakene, dette for både å få fortgang i saksbehandlingen og for å unngå for mye involvering i saken. Samtidig vil vi understreke at saksbehandlingstiden må ses i sammenheng med at styret har skiftet styreleder to ganger i løpet av siste 12 måneder. Foretaket arbeider med forbedring av arbeidsmiljøet og gjennomfører arbeidsmiljøundersøkelser. Det er i undersøkelsene avdekket at enkelte arbeidstakere i virksomheten opplever mobbing, noe som er alvorlig. Foretaket har også hatt høyt sykefravær. Revisjonen mener dette understreker behovet for videre arbeid med arbeidsmiljøet i virksomheten. Vi registrerer at det har vært uenighet om hvilke saker som er drøftingspliktige i partssamarbeidet, og mener at dette er noe som må avklares mellom partene. Forhold til rådmannen Revisjonen konstaterer at det er etablert samarbeid og møtearenaer med rådmannen og øvrige samarbeidspartnere, som Byplankontoret, Eierskapsenheten, Trondheim bydrift med flere. Samarbeidet er blitt bedre de siste par årene, men Trondheim parkering etterlyser mer involvering i byplansaker. Rådmannen må sørge for at Trondheim Parkering blir tilstrekkelig involvert i planleggingsprosesser som gjennomføres i ulike enheter i Trondheim kommune. Offentlige anskaffelser Trondheim parkering kjøpte inn varer og tjenester for 20,4 millioner kroner som skulle vært gjenstand for konkurranse etter regelverket om offentlige anskaffelser og kommunens innkjøpsreglement. Gjennomgangen viser at Trondheim parkering benytter kommunens rammeavtaler for halvparten av innkjøpene og gjennomfører egne konkurranser for 19 prosent av innkjøpene. 22 prosent av innkjøpene er gjennomført uten konkurranse. Gjennomgangen har avdekket en rekke brudd på regelverket om offentlige anskaffelser og kommunens eget innkjøpsreglement. Revisjonen ser alvorlig på disse bruddene. Særlig gjelder dette for de innkjøpene som er gjort uten konkurranse eller hvor anskaffelsen ikke har vært lagt ut på Doffin i henhold til regelverket. Dette gjelder anskaffelsene av vaktmestertjenester, kantinedrift og renhold. Etter omorganiseringen har avdeling for økonomi, jus og kvalitet fått ansvar for kvalitetssikring av virksomhetens anskaffelser. Etter revisjonens vurdering bør det innarbeides rutiner som sikrer at denne avdelingen involveres mer for å sikre at regelverket følges. Revisjonen mener videre det bør gjennomføres opplæringstiltak for å sikre tilstrekkelig kunnskap og bevissthet om regelverket for offentlige anskaffelser hos de personer som har ansvaret for å

7 gjennomføre anskaffelser. Dette gjelder spesielt i forhold til anskaffelsene mellom ,- og ,- kroner. Konklusjon I dette prosjektet har vi undersøkt i hvilken grad Trondheim parkerings virksomhet er i samsvar med bystyrets føringer og regelverket som gjelder for offentlige parkeringsvirksomheter. Revisjonen vil konkludere med følgende: foretaket kan vise til god inntjening og overføringene til bykassen har vært i samsvar med bystyrets budsjettvedtak foretaket har tatt organisatoriske grep for å skille forvaltning og forretning av hensyn til konkurranselovgivningen virksomheten drives i tråd med bystyrets vedtak og føringer for utøvelse av parkeringspolitikken foretaket har utfordringer knyttet til arbeidsmiljø og ledelse, noe styret har fokus på det er avdekket en rekke brudd på regelverket om offentlige anskaffelser foretaket har ikke forholdt seg til kommunens innkjøpsreglement for innkjøp mellom kr

8 8 Innledning Bakgrunn Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn Om Trondheim parkering Problemstillinger og avgrensninger Revisjonskriterier Metode Økonomisk utvikling og resultater Innledning Fakta om Trondheim parkering sin virksomhet Økonomistyring og effektivisering Foretakets ressursbruk og økonomi Oppfølging av konkurranselovgivningen Innledning Prosessen rundt utskillingen av forretningsområdet Organisatorisk skille Regnskapsmessig skille Oppfølging av politiske føringer Innledning Fakta Styring og ledelse Innledning Fakta Oppfølging av regelverket om offentlige anskaffelser Innledning Fakta Revisjonens vurderinger og konklusjon Styreleders høringsuttalelse Revisjonens kommentarer Vedlegg: Revisjonskriterier Revisjonskriterier knyttet til regelverket om offentlige anskaffelser Revisjonskriterier knyttet til ledelse og styring Trondheim kommunes prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse Kommunelovens kapittel 11 om kommunalt og fylkeskommunalt foretak Foretakets vedtekter Vedlegg: EØS avtalen artikkel 61 om forbud mot statstøtte Vedlegg: Fordelingsnøkler Trondheim parkering < Rapport 08/2013 -F Forvaltningsrevisjon av Trondheim parkering KF >

9 Innledning Bakgrunn 9 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I denne forvaltningsrevisjonen undersøker vi i hvilken grad Trondheim parkering KF sin virksomhet er i samsvar med bystyrets føringer og om foretaket følger gjeldende lovkrav. Bakgrunnen for kontrollkomiteens bestilling er en henvendelse fra styrets leder. Henvendelsen kom på bakgrunn av at foretaket hadde vært igjennom en periode med organisasjonsmessige endringer og interne utfordringer. Det hadde også blitt fremmet to varslingssaker til styret knyttet til arbeidsmiljøet og ledelsen av virksomheten. Med utgangspunkt i denne henvendelsen bestilte kontrollkomiteen i møte den 14.januar 2013 en forvaltningsrevisjon av foretaket. Bestillingen av forvaltningsrevisjonen ble ikke nærmere avgrenset, men lovverket om offentlige anskaffelser og konkurranselovgivningen skulle stå sentralt i gjennomgangen. 1.2 Om Trondheim parkering Trondheim kommune innførte avgiftsparkering i 1968 som følge av at trafikken i bykjernen vokste og at det ble et økende behov for å regulere parkeringen i sentrumsområdene. Virksomheten ble først opprettet som en parkeringsseksjon i teknisk etat med fire trafikkbetjenter. I 1973 ble veitrafikkloven endret, og kommunen overtok fra politiet myndigheten til gebyrileggelse og innkreving. Parkeringsseksjonen fikk ansvar for all avgiftsparkering på offentlig vei, samt ileggelse og innkreving av gebyr for visse parkeringsovertredelser. Seksjonen ble samtidig styrket med fem betjenter. Ut over 70- og 80-tallet økte virksomheten. Kommunen åpnet sitt første parkeringshus i 1984 (Bakke P- hus). Året etter står Leüthenhaven parkeringshus ferdig og parkeringsseksjonen flytter inn i egne kontorlokaler på Leüthenhaven. I 1992 ble Trondheim parkering etablert som kommunal bedrift med eget styre. Opprettelsen av Trondheim parkering skjedde i sammenheng med en ny administrativ organisering i kommunen i I forbindelse med etableringen av Trondheim parkering som bedrift ble det lagt vekt på at virksomheten hadde større inntekter enn utgifter, og at virksomheten kunne gis stor frihet innen de retningslinjer som bystyret trekker opp. I 1995 vedtok bystyret en strategisk parkeringspolitikk for Trondheim kommune. Parkering av bilen i sentrum mens man er på jobb skulle nedprioriteres. Dette ble betraktet som unødvendig parkering, mens korttidsparkering knyttet til handel og besøk ble sett på som nødvendig parkering. Strategien la videre vekt på å prioritere parkering for forflytningshemmede og parkering for næringslivet. Det ble åpnet for at Trondheim parkering kunne leie private plasser for å øke antall tilgjengelige offentlige plasser. Imidlertid skulle alle plasser som administreres av Trondheim parkering følge samme avgiftsprofil. I 2000 vedtok bystyret å legge om avgiftssystemet for parkering slik at det kunne brukes som et virkemiddel for å oppnå den ønskede prioritering. Avgiften for parkering på gateplan skulle være sterkt progressiv. Det vil si at første time av parkeringstiden var billigst, mens den siste (inntil den femte), koster vesentlig mer. I tillegg skulle prisene i parkeringshusene holdes lavere, slik at de som må ha bilen stående over en lengre periode velger parkeringshus. 1 Bystyresak 94/1991: Nye Trondheim administrativ organisering. Vedtektene for Trondheim parkering som bedrift ble behandlet i bystyresak 141/1992. <Rapport 08/2013 -F Forvaltningsrevisjon av Trondheim parkering KF >

10 10 Innledning Problemstillinger og avgrensninger Trondheim parkering ble i oktober 2003 omdannet til kommunalt foretak. 2 Bakgrunnen for etableringen av Trondheim parkering som kommunalt foretak var endringer i kommuneloven som medførte at begrepet kommunal bedrift opphørte. Alternativene som bystyret vurderte var enten å omdanne Trondheim parkering til aksjeselskap, kommunal etat eller kommunalt foretak. Bystyret valgte foretaksmodellen siden denne var mest lik den eksisterende bedriftsmodellen som man i utgangspunktet var fornøyd med. Organisasjonsformen innbar at virksomheten fortsatt skulle være en del av kommunen som juridisk person, men ledes av et styre med forholdsvis stor grad av selvstendig myndighet og ansvar. I saksfremlegget til bystyret ble det lagt vekt på at foretaksmodellen innebar at virksomheten fortsatt hadde muligheter for å delta i konkurranse om parkeringsplasser og anlegg Dagens virksomhet i foretaket Trondheim parkering KF driver både med offentligrettslig parkering og privatrettslig parkering i konkurranse med andre markedsaktører. Den offentlig rettslige parkeringsvirksomheten utføres av foretakets forvaltningsavdeling knyttet til parkering langs gategrunn og offentlig regulerte parkeringsområder/anlegg. Dette er en del av offentlig myndighetsutøvelse etter parkeringsforskriften. I tillegg utfører de forvaltningsoppgaver for kommunen som gategrunnutleie, arbeidsvarsling, ileggelse av miljøgebyr ved forsøpling, manglende strøing i sentrum, administrasjon med mer. Forvaltningsavdelingen er også den største avdelingen i foretaket med nesten halvparten av de ansatte. Foretaket har også en forretningsavdeling som tilbyr privatrettslig parkering. Dette innebærer drifting av kommunale og privat parkeringshus og parkeringsplasser. Totalt drifter Trondheim parkering KF elleve parkeringshus 3 og fire garasjer, samt en rekke private parkeringsplasser. På undersøkelsestidspunktet opplyser selskapet at de har rundt 80 avtaler om drift av ulike parkeringsanlegg og parkeringsplasser på privatrettslig grunnlag. Forutsetningen for at Trondheim parkering tar på seg slike oppdrag er at private parkeringsplasser driftes i samsvar med foretakts parkeringspolitikk. Det vil blant annet si at inntjeningen som hovedregel ikke skal være basert på utskrivning av parkeringsbøter. Området er ikke lovregulert og utøves i konkurranse med private aktører. Foretaket er i tillegg til disse to avdelingene organisert med fire avdelinger knyttet til ulike fellesfunksjoner. Disse er kundeavdelingen, personal (HR), teknisk avdeling og avdeling for økonomi, jus og kvalitet. 1.3 Problemstillinger og avgrensninger Formålet med Trondheim parkering KF er å være kommunens utøvende fagorgan for kommunens vedtatte parkeringspolitikk, utvikle og tilby gode parkeringsløsninger i Trondheim kommune, samt ivareta den strategiske parkeringspolitikken som til en hver tid er vedtatt av bystyret. I samsvar med dette er bystyrets myndighet etter vegtrafikkloven delegert til Trondheim parkering KF. Rammen for dette fremkommer av foretakets vedtekter. Foretaket er forpliktet til å følge de lover og rammer som er satt for virksomheten. Dette gjelder blant annet i forhold til regelverket for offentlige anskaffelser og konkurranselovgivningen. Foretaket driver både med offentlig myndighetsutøvelse og privatrettslig parkeringshåndhevelse i konkurranse med private aktører. For å sikre at foretaket som offentlig virksomhet ikke bruker 2 Foretaket ble etabler 1.oktober Bystyret behandlet sak 0066/03 i bystyremøte den der det ble tatt beslutning om endring av organisasjonsform til kommunalt foretak. 3 Gjelder Leüthenhaven P-hus, Portalen P-hus, Sentralbadet P-hus, Sentralstasjonen P-anlegg, Solsiden P-hus, St.Olavs Hospital P-hus, Torget P-hus, Øya Helsehus P-hus, Finalebanen P-hus, Pirbadet P-hus. Brattøra P-hus åpnet i mai 2013, Lerkendal P-hus åpner i < Rapport 08/2013 -F Forvaltningsrevisjon av Trondheim parkering KF >

11 Innledning Revisjonskriterier 11 inntekter fra sine forvaltningsoppgaver til å subsidiere den delen av virksomheten som driver i konkurranse med private aktører, må foretaket sørge for at det er etablert et tydelig skille mellom foretakets forvaltnings- og forretningsoppgaver. Dette temaet har vært tatt opp internt i flere år. 4 Trondheim parkering KF tilfører bykassen betydelige inntekter knyttet til avgiftsparkeringen og parkeringsbøter. Størrelsene på dette tilskuddet har ligget på mellom millioner kroner de siste årene. Intensjonen med kommunens parkeringspolitikk er imidlertid å bruke parkeringsreguleringen som trafikkreduserende virkemiddel innen kommunen. 5 Videre skal parkeringsreguleringen ivareta trafikksikkerheten, miljøet og framkommeligheten til trafikanter, uttrykningskjøretøyer, brøytemannskaper og kollektivtrafikken. Revisjonen har følgende problemstilling for forvaltningsrevisjonen: I hvilken grad er Trondheim parkerings virksomhet i samsvar med bystyrets føringer og det regelverket som gjelder for offentlige parkeringsvirksomheter? Problemstillingen vil bli belyst ved gjennomgang av følgende temaer: Virksomhetens utvikling og økonomiske resultater Oppfølging av konkurranselovgivningen Ivaretakelse av bystyrets føringer Styring og ledelse Oppfølging av regelverket om offentlige anskaffelser 1.4 Revisjonskriterier Kilder til revisjonskriterier er følgende lovkrav, politiske føringer og krav til styringer av virksomheter: Kommunelovens bestemmelser om opprettelse av foretak kapittel 11 Foretakets vedtekter Aktuelle lover og regler knyttet til virksomhetene o Parkeringsforskriften (Forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr) o Skiltforskriften - Forskrift om offentlig trafikkskilt, vegoppmerking, trafikksignaler og anvisning. o Vegtrafikkloven - Lov om vegtrafikk o Arbeidsmiljølovens bestemmelser o Lov om offentlige anskaffelser o Konkurranselovgivningen, EØS regelverket Politiske føringer som berører parkeringsområdet: o Strategier for men ny parkeringspolitikk, om parkering som trafikkreduserende virkemiddel i Trondheim kommune. Byplankontoret nr. BU 94/94. Vedtatt av bystyret i o Strategier for ny parkeringspolitikk, oppfølging. Bystyresak nr.151/1998. o Trondheim parkering endring av organisasjonstilknytning. Bystyresak 66/03 o Eierskapsmeldingen, o Kommuneplanens arealdel (Inklusiv veilederen som omhandler krav til parkering) o Budsjett og økonomiplaner o Litteratur på området som berører ledelse og styring av virksomheter 4 Tema fremkommer i flere årsberetninger etter Jamfør Strategier for en ny parkeringspolitikk. (Byplankontoret. Rapport nr. BU 94/04. <Rapport 08/2013 -F Forvaltningsrevisjon av Trondheim parkering KF >

12 12 Innledning Metode Revisjonskriteriene fremkommer i kortform i innledningen til hvert kapitel. En fullstendig oversikt over revisjonskriterier og foretakets vedtekter finnes i vedlegg bak i rapporten. 1.5 Metode Metodisk baserer undersøkelsen seg på informasjon innhentet gjennom dokumenter, intervjuer og regnskapstall. Dokumentgjennomgangen omfatter blant annet foretakets årsberetninger, årsregnskaper, budsjettdokumenter, styresaker og protokoller, utredninger, bystyresaker og oversendte dokumenter i varslingssakene. Vi har også gjennomgått selskapets statistikk og resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen fra 2010 og I gjennomgangen av foretaket har vi foretatt 19 intervjuer. Disse omfatter blant annet intervju med direktør, avdelingsledere, mellomledere, tillitsvalgte og styret. To av intervjuene er gjennomført som gruppeintervjuer med henholdsvis Stabsenheten og Eierskapsenheten i Trondheim kommune. Samtlige referater etter intervjuene er verifisert. I sluttfasen av prosjektet sa direktøren opp sin stilling. En av avdelingslederne ble som en følge av dette konstituert som direktør. I forbindelse med dette har vi gjennomført et sluttintervju med direktøren etter at han var gått over i ny stilling. Vi gjør oppmerksom på at i rapporten vil avgåtte direktør bli omtalt som direktør, mens konstituert direktør blir omtalt som en av avdelingslederne. < Rapport 08/2013 -F Forvaltningsrevisjon av Trondheim parkering KF >

13 Økonomisk utvikling og resultater Innledning 2 Økonomisk utvikling og resultater Innledning I dette kapitlet belyser vi foretakets økonomiske utvikling og oppnådde resultater etter etableringen høsten Dette kapitlet er først og fremst ment som en beskrivelse av foretaket og det er derfor ikke utledet revisjonskriterier for denne delen bortsett fra det kravet om overføringer som bystyret har satt for virksomheten. Bystyret vedtar årlig takstene for den offentlige gateparkeringen og størrelsen på foretakets bidrag til bykassen. Avgiftsparkeringen gjennomføres av trafikale hensyn i forhold til sikkerheten, miljø og framkommelighet til uttrykningskjøretøy. I bystyrets vedtatte parkeringspolitikk ligger det føringer for begrensninger i parkeringstilbudet og dermed inntjening. Størst mulig økonomisk overskudd er derfor ikke et mål for foretaket, men å gjennomføre det som til enhver tid er bystyrets vedtatte parkeringspolitikk. Den økonomiske måloppnåelsen må derfor også vurderes i forhold til de innstramninger som bystyret ønsker på området. 2.2 Fakta om Trondheim parkering sin virksomhet Vedtektene slår blant annet fast at Trondheim parkering skal eie, og stå for bygging, drift og vedlikehold av kommunale parkeringshus og garasjeanlegg, samt at de kan leie og drifte private garasjeanlegg etter forretningsmessige vilkår. Trondheim parkerings virksomhet er vist i tabell 2.1. Tabell 2.1. Parkeringstilbud i sentrum og utenfor sentrum som administrertes av Trondheim parkering Sentrum Utenfor sentrum Totalt Totalt antall avgiftsbelagte P-plasser på gateplan Boligsoneparkeringsplasser Plasser i P-hus/garasjeanlegg, Trondheim parkering HC plasser gate HC plasser P-hus MC-plasser Lastesoner 21 steder Turistbusser 3 steder Ladestasjon elbil Kilde: Trondheim parkering KF 6. Merk at sentrum er definert som innenfor elveslyngen, mens utenfor sentrum er innenfor Ila, Rosenborg, Lilleby og Lerkendal. Totalt håndterer Trondheim parkering nesten 6000 parkeringsplasser på gateplan som enten er åpen for korttidsbetaling (maks 5 timer) eller ved boligsonekort. Antall parkeringsplasser på gateplan innenfor sentrumsområdene utgjør nesten 1900 og av disse er 2/3 forbeholdt korttidsparkering (maks 5 timer). Parkeringsplasser i P-hus eller garasjeanlegg driftet av Trondheim parkering utgjør 3149 plasser og av disse er 1/3 lokalisert i sentrum av byen. I tillegg til dette tilbyr Trondheim parkering et bestemt antall parkeringsplasser til handikappede, motorsykler, elbil ladestasjoner, samt at de har avsatt egne områder for turistbussparkering og lastesoner for næringsdrivende. 6 Tallene fremkommer blant annet i evalueringsrapporten fra Trondheim parkering: Evaluering av Trondheim kommunes strategiske parkeringspolitikk, datert 4. januar <Rapport 08/2013 -F Forvaltningsrevisjon av Trondheim parkering KF >

14 14 Økonomisk utvikling og resultater Økonomistyring og effektivisering Tabell 2.2 viser oversikten over boligsoneparkeringsplassene. Bortsett fra enkelte sentrumsområder er det god kapasitet for boligsoneparkeringen. Samlet blir 51 prosent av boligsoneplassene benyttet gjennom året. Tabell 2.2. Oversikt over boligsoneparkeringsplasser i Trondheim. Sone nr Soneområde Antall plasser Beleggs % 11 Skansen % 12 Elvegata/Kongsgata/Leütenhaven % 13 Kalvskinnet % 14 Sanden % 21 Møllenberg vest % 22 Møllenberg øst % 23 Bakklandet % 25 Lademoen % 26 Svartlamoen % 29 Rosenberg % 31 Nidarø % 32 Elgeseter % 33 Høyskoleparken % 34 Hesthagen % Totalt % Kilde: Trondheim parkering KF Tabell 2.3 viser kontrollaktivitet, salg av boligsonekort og arbeid med arbeidsvarsling. Samlet ble det skrevet ut offentligrettslige gebyrer og 4571 privatrettslige kontrollavgifter. Antall klagesaker utgjør 2926 saker. Ifølge Trondheim parkering klages det hyppigst på ilagte kontrollavgifter (18,5 prosent) mens tilsvarende andel for offentligrettslige gebyrer er 5,5 prosent. Tabell 2.3. Kontrollaktivitet, klagesaker, salg av boligsonekort og arbeid med arbeidsvarsling Offentligrettslig gebyrer/tilleggsavgift/miljøgebyr Kontrollavgift privatrettslig parkering 4571 Antall klagesaker 2926 Salg av boligsonekort (snitt per måned) 1493 Søknader arbeidsvarsling 1556 Kontroller arbeidsvarsling 284 Kilde: Trondheim parkering KF 2.3 Økonomistyring og effektivisering Budsjettprosessen i virksomheten starter i august-september. Da har foretaket et møte med rådmannen for å diskutere størrelsen på overføringene til bykassen. Ifølge direktør behandler styret hvilke budsjettforutsetninger som skal legges til grunn for budsjettarbeidet, blant annet hvilke prisstrategier som skal legges til grunn. Direktør opplyser at det er bystyret som i realiteten legger de viktigste føringene for budsjettet. Bystyret vedtar avgiftssatsene for den offentligrettslige parkeringen og størrelsen på foretakets overføringer til kommune. I praksis har det vært slik at budsjettert overskudd har vært lik den planlagte overføringen til kommunen. I løpet av året har foretaket tertialvis økonomirapportering til styret. Foretaket tar ut månedlige interne inntektsrapporter. Direktøren opplyser at det i tillegg har vært ønskelig med månedlige økonomirapporter, men dette ble ikke gjennomført i Grunnen til dette er at < Rapport 08/2013 -F Forvaltningsrevisjon av Trondheim parkering KF >

15 Økonomisk utvikling og resultater Foretakets ressursbruk og økonomi 15 økonomiavdelingen i 2012 har måttet prioritere arbeidet med innføringen av separate regnskapssystemer og har derfor ikke hatt tid til å utarbeide månedsrapporteringen. Ifølge leder for økonomiavdelingen er økonomistyringssystemet ikke komplekst, men foretaket har mange forskjellige inntektssystemer som må samkjøres. De har blant annet fire automattyper, to telefonbetalingsløsninger, eget fakturasystem og eget system for ileggelser. Ifølge økonomiavdelingen tar alle disse systemene mye tid, noe som vanskeliggjør arbeidet med månedsrapporteringen. Utfordringen er å få fordelt inntekter og kostnader på de enkelte underansvar. Foretakets kostnadsside er stort sett oversiktlig og de største utgiftspostene består av lønn og leie av parkeringsanlegg. I tillegg kommer kostnader til brøyting av parkeringsplasser, samt tekniske kostnader og vedlikeholdsarbeid av parkeringsanleggene. Utfordringen er den løpende oppfølgingen av inntektssiden på grunn av antall systemer som skal administreres. For å forenkle styringen på området arbeides det med etablering av et datavarehus, som vil samle informasjon om aktiviteter og økonomi på ett sted. Foretakets regnskapsløsning er bygd opp etter konkurranseregelverket, med en tredeling; forvaltning, forretning egenregi og forretning konkurranse. Forholdet til konkurranseregelverket gjennomgås nærmere i kapittel 3. Fokuset har vært på at regnskapet skal være riktig på disse tre hovedområdene og ikke på hvert enkelt parkeringshus eller avtale. Det har også vært fokus på riktig fordeling på underansvar for regnskapsåret samlet sett. Direktøren har imidlertid ikke vært fornøyd med at man ikke har klart å levere månedlig økonomirapportering til styremøtene i Økonomistyringen vurderer direktør som god totalt sett, men utfordringen er rapporteringen på avdelingsnivå, strategisk rapportering og analyse. Ifølge direktør jobber man med løsninger for dette. Ifølge foretaket er den største inntjeningen avgifter for gateparkering. Utskrivning av miljøbøter etter politiforskriften og gategrunnsleie koster mer enn det de får inn i inntekter. For gategrunnsleie får Trondheim parkering imidlertid dekket sine kostnader av Trondheim kommune. Direktøren opplyser at foretaket allerede har blitt mer effektiv når det gjelder oblatutstedelser for boligsoneparkering og vil også effektivisere kontrollsiden ved hjelp av innføring av nytt utstyr. Servicen til kundene har blitt bedre med innføringen av betalingstjenester via mobil (mobil-app for parkering). Innføringen av mobil-app har gjort kontrollen av parkerte biler mer tungvindt fordi trafikkbetjentene nå må sjekke betalingen opp mot et ekstra system. Foretaket ser på muligheten til å effektivisere dette ved innføring av nytt utstyr. Direktøren opplyser at foretaket kan bli mer effektivt. Det er viktig å ha fokus på effektivisering av administrasjonen. Målet må være å utvikle teknologi og unngå oppbemanning så langt som mulig og samtidig kunne kontrollere parkeringen i en by i vekst. Her ønsket direktøren å ta i bruk ny teknologi. Direktør mener at Trondheim parkering de siste par årene har utviklet seg til å bli en av de teknologisk ledende parkeringsforetakene i landet. En vesentlig effektiviseringsgevinst på sikt vil for eksempel være redusert automatbruk til fordel for mobiltelefoner. Man vil da kunne oppnå reduserte kostnader knyttet til betalingsautomater. 2.4 Foretakets ressursbruk og økonomi I dette kapitlet ser vi på foretakets ressursbruk og økonomi etter opprettelsen 1.oktober Foretakets ressursbruk er i stor grad knyttet opp mot personellbruk og drifting/leie av parkeringsanlegg. Gjennomgangen i dette kapitlet er avgrenset til utvikling i antall ansatte, og foretakets inntektsutvikling, kostnadsutvikling og resultatutvikling. Som kommunalt foretak fører <Rapport 08/2013 -F Forvaltningsrevisjon av Trondheim parkering KF >

16 16 Økonomisk utvikling og resultater Foretakets ressursbruk og økonomi Trondheim parkering sine regnskaper etter kommunale regnskapsprinsipper, og den økonomiske gjennomgangen vil derfor være basert på disse prinsippene Ansatte Utviklingen i antall ansatte fremgår i tabell 2.4. Tabell 2.4. Antall ansatte i perioden Antall ansatte per Menn Kvinner Sum ansatte Sykefravær 7 10,4 7,7 10,3 7,6 9,9 7,5 9,2 8,6 10,3 Kilde: Trondheim parkering KF, årsrapporter. Tabellen viser at det per var 50 ansatte i foretaket, mens antallet ansatte per var 64. Dette gir en økning på 14 ansatte eller 28 prosent i perioden. Det fremgår også at antall ansatte økte jevnt frem til og med 2009, men svinger noe etter dette. Endringer i oppgaver forklarer noe av utviklingen av antall ansatte mellom årene. Etter opprettelsen som kommunalt foretak har en fått tilført nye oppgaver knyttet til administrering av kommunens bilpool 8, utleie av gategrunn, arbeidsvarsling og håndheving av miljøgebyrordningen. Piggdekkordningen ble innført og ble avviklet høsten I tillegg bør utviklingen i antall ansatte ses i sammenheng med at Trondheim kommune har vært under sterk befolkningsvekst i samme periode, fra innbyggere i 2004 til innbyggere i 2013, noe som medfører økte press på parkeringsområdet. Behov for ansatte påvirkes også av sykefraværet. Tabellen viser at sykefraværet i perioder har vært relativt høyt. For 2012 var sykefraværet 10,3 prosent. Til sammenligning var sykefraværet i Norge samme år på 6,5 prosent Inntektsutvikling Tabell 2.5 viser inntektsutviklingen i foretaket i perioden Foretakets inntekter økte fra 97,7 millioner kroner i 2004 til 167,3 millioner kroner i 2012, det vil si med 69,6 millioner kroner. Tabell 2.5. Salgsinntekter i perioden i millioner kroner Gateparkering 53,9 57,2 62,3 66,1 73,5 76,8 70,4 77,9 82,1 P-hus og garasjer 23,3 28,7 33,2 37,5 42,8 44,2 41,3 43,4 48,3 Gategrunnsleie, bilpool 1,8 2,2 2,5 4,3 15,8 15,5 13,5 6,5 6,6 Gebyrer, tilleggsavgift, 15,6 16,8 21,1 21,7 18,7 20,8 17,8 20,8 17,3 innfordring og adm Kostnadsrefusjon piggdekk 1,5 1,2 1,5 1,5 1,2 1,0 1,6 0 0 prosjekt Andre salgsinntekter 0,1 0,1 0 0, ,2 0,4 0,2 Sum salgsinntekter 96,2 106,1 120,6 131,2 152,0 158,4 153,1 157,9 164,2 Andre inntekter, refusjoner 1,5 0,9 1,6 1,3 1,9 1,6 1,7 3,5 3,1 SUM Inntekter 97,7 107,0 122,2 132,5 153,9 160,0 154,8 161,4 167,3 Kilde: Trondheim parkering KF, årsregnskap 7 Foretaket opplyser at sykefraværet i perioden januar april 2013 ligger på 6,9 prosent. 8 I forbindelse med at kommunens sentraladministrasjon ble samlet i Midtbyen (Erling Skakkesgate, Kongensgate) i 2005 opprettet rådmannen en bilpool som enhetene kunne benytte i forbindelse med tjenesteoppdrag. Denne ligger i Leûthenhaven og administreres av Trondheim parkering. 9 Kilde Statistisk sentralbyrå. Gjelder det samlede legemeldte og egenmeldte sykefraværet i Norge i < Rapport 08/2013 -F Forvaltningsrevisjon av Trondheim parkering KF >

17 Økonomisk utvikling og resultater Foretakets ressursbruk og økonomi 17 Inntektsøkningen i perioden er på 71 prosent. 10 Økningen henger sammen med at takstene for parkering er trappet kraftig opp i perioden i samsvar med kommunens vedtatte parkeringspolicy. Inntektsøkningen er prosentvis størst for parkering i parkeringshusene med 107 prosent, mens inntektene fra gateparkeringen økte med 52 prosent. Inntektene for denne delen påvirkes av tilgjengeligheten av ulike typer parkeringstilbud og avgiftsnivå. I perioden 2004 til 2012 har det vært en dreining i parkeringstilbudet med reduksjon i antall parkeringsplasser på gatenivå til en økning i antall boligsoneplasser og plasser i parkeringshus. Prisøkningen på parkering har også vært markert i perioden, jamfør tabellen under. Tabell 2.6. Takster for parkering i perioden Pris i kroner. Siste kolonne viser prisendringen for perioden % endring Gateparkering indre sone 11, 1 times parkering % Gateparkering indre sone, 5 timer parkering % Gateparkering ytre sone, 1 times parkering % Boligsone, bil nr % Boligsone, bil nr % Næringsdrivende % P-hus, 1 times parkering ) 17 3) 20 (18) 22 (20) 23 (20) % P-hus, maks døgnsats % (20 Kilde: Trondheim parkering KF Avgiftsøkningen har prosentvis vært størst for næringsdrivende, boligsoneparkering og parkering for et helt døgn i P-hus. Lavest prisvekst har det vært for gateparkering i 5 timer i indre sone. Ifølge rådmannens årlige saksfremlegg 13 til nye avgiftssatser fremgår det at styret i Trondheim parkering fastsetter avgiftssatsene for den privatrettslige delen, mens formannskapet fastsetter avgiftssatsene for den offentligrettslige parkeringen. I reguleringene av satsene for den offentligrettslige delen fremgår det at denne ikke skal være økonomisk motivert, men brukes som et virkemiddel i reguleringen av parkeringen. Hensikten med parkeringssatsene er å sikre rimelig tilgang til parkering. For høye satser kan føre til at mange plasser står tomme, mens for lave satser medfører for stort press på parkeringsplassene i et område. Ifølge rådmannen ligger utfordringene i å finne den rette balansen. Videre er avgiftsatsene utformet slik at man skal påvirke publikum til i større grad å parkere i P-hus fremfor på gateplan, samt å redusere andelen uønsket parkering. Gategrunnsleie/bilpool Foretakets inntekter for området gategrunnsleie har økt etter 2007 jamfør tabell 2.5 Reglene og satsene for gategrunnsleie har i perioden vært igjennom en rekke endringer. De største endringene skjedde rundt 2007/2008 ved at Trondheim parkering fikk delegert ansvaret for arbeidsvarsling samt at ordningen med fallende (degressive) priser for lengden på leietid av 10 Økningen henger sammen med en kraftig heving av takstene for parkering. Takstene har i perioden i snitt økt med 50 prosent, noe som større enn den generelle prisveksten i samfunnet. Konsumprisindeksen var på 112,4 poeng den , og 132,1 poeng den , noe som medfører en prisvekst på 17,5 prosent i perioden. 11 Indre sone gjelder Midtbyen inklusive boligsonene Sanden, Kalvskinnet, Kinoen, Frostakaia, Trondheim havn, Gryta, Nedre Elvehavn og Innherredsveien, mens ytre sone gjelder Møllenberg vest for Nonnegata, Møllenberg øst for Nonnegata, Bakklandet, Lademoen, Svartlamoen, Rosenborg, Nidarø, Øya, Klæbuveien og Lerkendal. 12 Tallene i parentes gjelder P-hus med litt lavere timesats. Gjelder Bakke P-hus, samt P-husene Sentralbadet P-hus, St.Olav P-hus og Øya P-hus). 3) Prisene P-hus : kroner 17 pr. time i de sentrale husene (ellers variasjon 10-14). 13 Jf rådmannens saksfremlegg om nye avgiftssatser for gateparkering, arkivsak 10/48015 og arkivsak 12/304. <Rapport 08/2013 -F Forvaltningsrevisjon av Trondheim parkering KF >

18 18 Økonomisk utvikling og resultater Foretakets ressursbruk og økonomi gategrunn falt bort i I følge rådmannen 14 førte dette til en prisøkning for brukerne og enkelte konflikter på området. Avgiftsnivået i Trondheim ble også vurdert som urimelig høyt i forhold til sammenlignbare kommuner. Rådmannen fremmet derfor en justering av regelverket og avgiftssatsene i to formannskapssaker i november 2010 og januar Avgiftssatser og reglene for gategrunnutleie ble som følge av dette justert 16 noe som forklarer nedgangen i inntektene på dette området mellom 2010 og Eierskapsenheten opplyser imidlertid at satsene er for lave til å dekke dagens kostnader med arbeidsvarsling og gategrunnsleie. I tillegg ble kommunens bilpool etablert fra 2005/2006. Administrasjonen av bilpoolen har også medført økte inntekter for foretaket. Gebyrer, tilleggsavgift, innfordring Nivået på gebyrer og tilleggsavgifter har i perioden ikke vært gjenstand for prisendringer. Gebyrer for feilparkering er 500 kroner og tilleggsavgift for manglende parkeringsavgift er 300 kroner. Disse avgiftssatsene har vært lik i perioden. I tillegg har Trondheim parkering håndhevet ordningen med miljøgebyr fra og med 2006 og piggdekkgebyr til og med Endringene i inntektene på dette området henger i hovedsak sammen med kontrollaktiviteter. Antall ileggelser av gebyrer, kontrollavgifter og tilleggsavgifter fremkommer i tabellen under. Tabell 2.7. Antall ileggelser av parkeringsbøter og kontrollavgifter Parkeringsgebyrer Tilleggsavgift Piggdekkgebyr Miljøgebyr Kontrollavgift (privatrettslig) SUM ileggelser Kilde: Trondheim parkering KF, årsrapporter Kostnadsutvikling Tabell 2.8 viser at kostnader økte fra 54,6 millioner kroner i 2004 til 90,9 millioner kroner i Dette tilsvarer en kostnadsøkning i perioden på 80 prosent. Nesten 40 prosent av økningen skjedde i perioden fra 2004 til 2006, mens mellom 2011 og 2012 ble kostnadene redusert med 7,4 prosent. Tabell 2.8 Utviklingen i Trondheim parkering KF kostnader. Tall i millioner kroner Lønn, sosiale utgifter 19,0 22,5 24,7 27,4 30,2 31,8 31,3 33,5 35,8 Varer og tjenester 34,0 37,1 42,3 42,9 47,4 45,6 50,3 52,3 43,4 Andre overføringer 17 0,4 0,4 0,4 0,4 1,7 2,6 1,0 1,4 0,6 Nettofinanskostnad (inklusiv avdrag) 1,2 6,9 6,8 5,8 6,8 8,3 8,0 11,0 11,1 (Kalkulatoriske avskrivninger) 18 (5,2) (3,5) (3,8) (3,7) (3,7) (4,7) (4,6) (5,0) (5,6) Sum kostnader (ekskl. avskrivninger) 54,6 66,9 74,2 76,5 86,1 88,3 90,6 98,2 90,9 Kilde: Trondheim parkering KF, årsregnskaper. 14 Formannskapssak 139/10 og 366/ Formannskapssak 139/10, 366/10 og 23/ Formannskapssak 139/10, 366/10 og 233/ Andre overføringer er her konstaterte tap på fordringer, endringer i avsetninger til tap på fordringer, utbetalinger vedrørende AFP-pensjonister og andre overføringer. 18 Avskrivninger holdes utenfor resultatbegrepet i kommuneregnskapet, mens nettofinanskostnader inklusiv betjening av låneavdrag inngår i resultatbegrepet. < Rapport 08/2013 -F Forvaltningsrevisjon av Trondheim parkering KF >

19 Økonomisk utvikling og resultater Foretakets ressursbruk og økonomi 19 Lønn og sosiale utgifter Lønn og sosiale utgifter har i perioden ligget på mellom prosent av foretakets samlede kostnader. Lønnskostnadene har i perioden økt med 88 prosent, og av denne økningen kan om lag 1/3 relateres til økningen i antall ansatte i samme periode. I 2012 har derimot lønnskostnadene hatt en svakere vekst enn budsjettert. Foretaket forutsatte i budsjettet en styrking av bemanningen i 2012 som følge av etablering av organisatorisk og økonomisk skille mellom forvaltning og forretning. Ifølge foretaket ble derimot enkelte stillinger stående ubesatt og behovet for bemanningsøkning ble ikke så stort som man først antok. Lønnsveksten ble som følge av dette tre millioner kroner lavere enn budsjettert. Varer og tjenester Andelen av foretakets kostnader til varer og tjenester reduseres fra 62 prosent i 2004 til 48 prosent i Selve kostnadsøkningen i perioden er på 28 prosent. Regnskapene viser imidlertid en betydelig reduksjon i kostnader for varer og tjenester mellom 2011 og 2012 med 8,9 millioner kroner. Foretaket forklarer kostnadsreduksjonen i 2012 med utsatte anskaffelser av nye billettautomater, reduserte leiekostnader, redusert bruk av konsulenter/vikarer og manglende fakturering fra Bydrift. 19 Tabell 2.9 Oversikt over fordeling av vare- og tjenestekostnadene i 2012, prosentvis fordeling. Leie av grunn/husleie 50 % Post, bank, telefon, reklame 13 % Vedlikehold, brøyting, service, rep 10 % Lisenser, inventar, p-teknisk utstyr, opplæring 9 % Kontor, forbruksmateriell 9 % Renhold, vikarinnleie, konsulenttjenester 4 % Energi, vakthold og forsikring 3 % Annet 2 % Kilde: Trondheim parkering KF, basert på revisjonens gjennomgang av foretakets hovedbok Resultatutvikling Tabell 2.10 viser resultatutviklingen for foretaket, som har økt fra 43,2 millioner kroner i 2004 til 76,4 millioner kroner i I prosent utgjør dette en økning på 77 prosent. Tabell 2.10 Resultater og disponeringen av resultatet. I millioner kroner Årsresultat før overføringer til TK 43,2 40,1 48,0 56,1 67,8 71,6 64,2 63,2 76,4 Disponering av resultatet Overføring TK (utbytte) 42,9 39,4 39, ,5 69,0 70,0 58,0 55,0 Overføring investeringsregnskap 0 0,8 2,5 0,6 5,3 2,3 0,0 0,0 0,9 Overføring disposisjonsfond 0,3 0 6,1 9,4 0,04 0,3-5,8 5,2 20,6 Kilde: Trondheim parkering KF, årsregnskaper Selskapet har levert utbytte til kommunen i samsvar med de årlige budsjettvedtakene. Tabellen viser at overføringene til kommunen økte årlig frem til 2010, men at nivået ble justert ned etter at overføringene ble større enn årsresultatet. Mellom 2009 og 2010 ble også årsresultatet svekket som følge av fall i inntektene, mens i 2012 styrkes årsresultatet med over 20 prosent. Foretaket får dette året et historisk godt resultat med 76,4 millioner kroner. Overføringene til kommunen er satt til 55 millioner kroner, mens 20,6 millioner kroner overføres til disposisjonsfond. 19 Fakturaen fra Trondheim bydrift ble mottatt for seint til å få dette med i Trondheim parkering sitt regnskap for <Rapport 08/2013 -F Forvaltningsrevisjon av Trondheim parkering KF >

20 20 Økonomisk utvikling og resultater Foretakets ressursbruk og økonomi Noen økonomiske nøkkeltall for foretaket Foretakets totalkapital økte fra 106,9 millioner kroner i 2004 til 243 millioner kroner i 2012, mens egenkapitalen i samme periode økte fra 8,8 millioner kroner til 45,9 millioner kroner. Tabell 2.11 Noen økonomiske nøkkeltall for Trondheim parkering. I millionerkroner og prosentandeler Totalkapital 106,9 120,3 133,1 134,1 172,7 181,5 246,9 225,7 243,0 Egenkapital 8,8 20,6 29,6 40,9 47,7 50,7 44,7 22,0 45,9 Egenkapitalandel 8,2 % 17,1 % 22,2 % 30,5 % 27,6 % 27,9 % 18,1 % 9,7 % 18,9 % Egenkapitalrentabilitet % 191 % 159 % 153 % 146 % 135 % 189 % 225 % Totalrentabilitet - 41 % 43 % 46 % 49 % 45 % 34 % 31 % 37 % Kilde: Trondheim parkering KF, årsregnskaper. Egenkapitalandel, egenkapitalrentabilitet og totalrentabilitet er revisjonens beregninger basert på foretakets årsregnskaper. Foretaket har i perioden både økt både totalkapitalen og egenkapitalen betydelig etter etableringen i Egenkapitalandelen har imidlertid variert i perioden. Rentabilitetsberegningene er gjort i forhold til driftsresultat og årsresultat og viser en høy avkastning, noe som henger sammen med at foretaket har betydelige inntekter fra gateparkeringen. < Rapport 08/2013 -F Forvaltningsrevisjon av Trondheim parkering KF >