Referat. av Ingenitr Georg Vedelers fored::::?e; i Ingenit)rsalen torsdag den 8.februar 19~'i4.. SNO. l!'lege t mere imponert ey1n des an så de

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Referat. av Ingenitr Georg Vedelers fored::::?e; i Ingenit)rsalen torsdag den 8.februar 19~'i4.. SNO. l!'lege t mere imponert ey1n des an så de"

Transkript

1 foredre<.g. Referat av Ingenitr Georg Vedelers fored::::?e; i Ingenit)rsalen torsdag den 8.februar 19~'i4.. T E.TD:i() L r\?:ij O G KV AKS ALVER I. =- 0_--... _... -_... -.~ ])e menn esker s CiO! :::- j~c.t.: se J ame s Watt s dampmas kin gå rundt uten at nogen trakk og de s cm s:} ;~ GC:Tllensons f'jrste t.og komme ruslende ut en he ster foran, blev si kkex'..., l!'lege t mere imponert ey1n des an så de frrste lys tendes nå Chikagoutstillingen ifjor ved h~ l~ lys som for 40 år siden utgikk fr"", en' av un iver sets st ~erner. av litt av det ])e matematikere uud i den bciiere matematiks barndom nedekrev d et magiske intergral tegn med en folejl se av at nu kunde de lose alverdens ~roblemet, hadde rik1ert en ennu mektigere ft)lelse enn de som idag er med ~å flytte matematikkens grenseneler eller de som kartlegger grenseområdet f or vår erkjennelsesevne i verdendyd.elffiets dybder e 11 er i atomenes indre. De som for vel en meili.leskealder siden så. de f.crste elektriske pærer avlese petroleunslampene var k~skje fylt &v sterre beundring over dette tekniske v idunder enn da vi for få. år siden ht)rte de fcrste radiotoner fra eteren. Eller for å. ta et ennu nyere eksempel: Da de forste selvdrevne luftbammere begynte å avlese håndhammerne for klinkning nå s~bsbyggeriene. vakte de storre beundring enn da det senere lykkedes a sk~ære tykke stål-plater med gaesflamme eller å. sveise dem sammen igjen med gass eller elektrisk lysbue. Det som idag er den selvfolgeligste ting for den opvoksende slekt, ~et ~ også imponerende dengang det var nytt. Det innledet masldnalderen i menneskehetens hist erie. Selvom der idag i virkeligbeten frem- ;::;... lles lengt nt 're im-oonerende ting, tenk f.eks. bare nå hval det vil

2 - 2 - "d i å f~brikete et radiorar eller en :flyvemaskinmotor, s å er vi nu så over ~ tt t med der.slags vidundere at vi faktisk er så slave at vi ikke imponeres mere. Opfinnelseneo vidundere er gått oss så i blodet at de nesten ey (iph(5rt å være vidundere. I steden for at man i mcisldnald rens fcrste år hadde fole ls"en av ",t man stod på det (;verste trin av den tekniske utviklings stige, er 'Vi nu mere enn nogensinn~- to~nen overbeviste om at vi h::.ir langt igjen til av stigen. Hver ny opfinnelse setter nu tusener av snekulative h~ern( bevegelse for å finne noget ennu mere epokegjcrende. Men fpr en fole Ise ay \:'r den virksomhet s Jffi her foregår ved å here 6.t der tl~re otjtrent patenter. Og antallet C5ker med omtrent 2.1 k'jo:;;;e T alle de mange nernetuum mob iler s om mange i her i landet er utt:j.tt tusen om året. ])crtil flere henseender meget begi:ive'1e mennesker pusler med rundt omkr~g i Dygd og by, men sem de aldri <.,:U kunr'le få patent nå, selvom nordmenn ikke sjelden er dur.llyle nok til å sette cttr,:: pengesummer i dem. TIer er en ting forn jeg gjeme vil sette fingeren pa i denne fjrbindelse, og det er.::it denne odfinnelsenes tidsalder bevist og med udmerket re::>ultjt har innfert eksr;crimenter som arbeillsmet ode i det praktiske liv. Den st "re opfinner ~dison var kanskje den s an mere enn nogen annen bidrog t il a fere ekspc iffientmetoden over fre:. <Tidenskapens enemerker t il det pru.kt icke liv, til nytte og glede for de tusen hjem. Idag er det en så selvfoll l:ig ting at de SOr.l steller med tekniske ting.e~illper:lmenterer, (;it snart ougt h7ert eneste sterre "'lerksted har forsokslaboratorium. Hviu nagen i.lv :1c kommer til Berlin og interesserer dere for diss,? snorsmal, sl forsok t.. få. se b.vdd f.eka. de store elektriske firmaer L::::;~G. og Siemens har i re'tning av laboratori er fo r uteksnerimentering av nye ideer. og De vil bli ve ld:ig impo ~.l't. De utgir millioner hvert år bare til eksnerimenter. Og De kan være f.:>ivisset om at de g~t;r ikke det bc.-re fordi det morer dem, men fordi det lunner Eig. Verjen er ennu så full av mulighete1f' at æbn fristes til å si u.t,,,,u-:'.rert i tekn:isk benseende nogcnlunje be6uvet menyj ske som me] et'

3 , '. It Stiftelsen norsk Okkupasjonshistore, 2014, brukbart laboratorium t il rådighet gir sig til ~i sake i en bestemt retning, må for e Iler siden ko~e over en brukbar opfinnelse. Den dode natur er formelig begynt å yngle omkan med den levende.det er naturlig et teknisk u td anner'l e verkstedsfolk i~o::ke i lengde n har kunn et naie sig med å bruke eksnerimentmetoden bate na de dcde ting. Ingen fabrikasjon k... n foregå uten r.1enneskeh~elp, og nar verkstedsfolk ser sig om efter forbedringer i sine met cder. kan de ikke undgå for eller aenerre å tenke på en bedre utnyttelse av det menneskemateriale sem nyttes til fcbrikas~onen. Det er i denne forbindelse tilstrekkelig å minne om amerikaneren F.:~'..Laylor og hems grunnleggende arbe:ide for rasjonalisering CiV metodiske undersokelser gikk ikke bcl.r<.; arbe :idsmuskiner, amerikanske bedrifter. H~d ut pa.:,:rbedring av verktoi og men også å hjelpe arbeiderne til en bedre utnyttelse uv sin arbeidskraft. Ved hjelp av sine tidsstudier forenklet han de forskjellige håndgren, og hans trethets-tidsstudier brakte på det rene at det ikke lonnet sig å arbeide uavbrutt j men med små hvilepauser nu og da. Storre arbeidshastie,het gir sterre arbeidsglede og mindre trethet. Ved 'Produks~on av er bestemt musseartik1:el hadde arbeiderne pleiet å lave 16 stk. i timen når de innretlet sig san de selv vilde. Ved å innfore arbeidspe-tiodeir nå 10 min. efterfulgt av 2 m.in. h'tile. kom Droduks~onen 0'0 i 25 stk. (Hens medarbeider Gilbreth arbe-j cl ~t å ha studert detal~ene pr. en tid s om murer og kunde. efl:r i dette håndverk få sine menn til å legge f7co sten dag mot tidligere Dette er bare et 'Par tilfeid ige eksemoler men det viser tendensen. psykologi sl1m Resultatet av trethetsstudiene inngår nu sam et ledd i den ameriktmerne underviser sine verkstedsledere i. Psykologjt::l1 er utvidet til en undersokelse av men 1 ) cskeffic...l-:.:rialet, med det fonnål savidt mulig å sette enhver til det 8rbeide som hc::.n efter sine anlegg s kulde være be st skikket til. Det Ekulde VCf:;re selvinnlysende at enhver ting gjores slik

4 - 4 - 'i at den egner sig til det den skal brukes til. En hammer f.eks. har fatt en bestemt form ford i den gjor len egnet til det arbeide den skal brukes til Av sumr!ie grun l1 sender vi våre blrn i skole og i lære, f.eks. håndverkslære for ut de skal bli mest mulig brukbure til det arbeide de får å utfare.\. t;ylorsystcmet tok s ikte på a gjore dem ennu mere brukbure enn den vanlige skolegeng kunde gjore dem. De håndgre:m- f.elrs. som ekulde til far å gjore et bestemt Drbeide, blev betydelig forenklet. Men her oplevet mt.n det Sc::..C:ffiC E:f'm dengang i ml-sjeinens b[:,rndom d2. arbeiderne i J)J1enchester slo maskinene istykker fordi de mc;nte ~t de tok levebrodet frell dem. Også Taylorsystemet er blitt mott med mistro, speeieilt fra 8,rbeiderorg::.:.nisasjonenes side. De her alltid stillet sig fiendtlig overfor alle arbeidsbesparende metoder tiltross for at dile tekniske fremskritt jo går ut på å spare arbe ide og det er hel t o"p12gt at den slags fremskrid t i det lange lop må være ti l menneskehe ten s gagn. Som en overgsng, ford et akonomiske li v har ru1;::1;::e"t a tilnusse sig det nye tempo, J;::,-,- n det n ok være :-<.t de bevirker arbeidsloshe t. Men fremskridtene lar sig ikke st8.nse og den eneste brukbjre og veriige losning er derfor å tilpasse det hele slik at de virkelig blir til g~gn, at de kun tjene til å hoine den elmindelige levestandard. Det kan ikke bli annet enn til skade for arbe iderne selv når de med vilje nedsetter arbe idstempoet og f.eks. i murærfaget ikke t";:l8.ter sine folk EI. lebbe mere <?nn 800 sten om dagen t il tross for at de uten storre anstrengelse og med storre arbeidsglede kan legge.let tredobbelte &ntu.ll. Det cl ga og spekuleyr' på hvorledes man skal begrcylse sin arbeidsyde lse, det skaper jo ikke egentlig nogen arbeidsglede. Og jet ku.n vel heller ikke egentlig kalles nogen menneskeverdig opgave. Imidlertid er det ikke furste gang i historien at denslags fenomener optrer. Det er en feiltagelse som menneskene stc:dig synes å g~cre sig skyld ige' i i brytningstider nar naget nytt holder pa t3. arbeide sig frem. Det er en primitiv reo.ks~on mo~ den faye som ligger i det nye sem brytpr eig frpm. Det 1..:1.r end og T)å s~i'~t 'lit, va"rt en forståelig

5 1IIIii;., Stiftelsen norsk Okkupasjonshistore, Teknokratene tumler med t~ll som en ~ongli:5r med [rnler i luften. Men det er ikke tvil om at dii-se,ionglorkunstene har hatt sin store betvdnhl'-;. De ll",r r1ere Fnl') noget annet henle::iet folks oprnerksomhet på misforholdet mel12m dpn tekniske og den s oci,-"le utvikling. Tall blir ~o i almindeligl et beskyldt for å vare torre, og når mg.::m vet at rigl' bak teknokratenes tall ligger årelangt samlerarbeide, fristes mem vidcn:::kapelige orkentorke. jo til å frykte den reneste Istedenfor smeller det los med slike tall som at mens en flittig papirmaker i Kina greier å lage 60 til 100 ark i timen, prod use re l' en mod erne papirmaskin kg. pb. pir i timen, at en gle del.mpcfabr ikk idag kan lage 9000 ganger så munge pamper pr. arbe ide l' s cm i 1~::11, o.s.v varegruppers produksjonshistorie har teknokratene kartlegt og de slutninger 'de trekker av sin kartlegging er -"lt annet enn k;e~lelige. På ekte amerikansk vis har 'de forstått å skape blest om sine ideer. For et år siden brusteleres navn også over hele Europa, men nu er det likesan alt ler blitt stille omkring dem. Derfor skal man ikke tro at teknokratiet bare var en ballong som blev blåst op og s})rakk. Bevegelsen har hett og 1L.r i Amerika fremdel"'s sin store betyr'\ning og hc:l.r f'ort friskt blod til dis"kus~onen om fundamenl,: stlorsilllål i den okonomiske krise. Dens begrensning lig'jer i at den bes1{,ieftiger sig nraktis]{ tdlt bare med den te1misk-ijlwnomiske side [;.v krisen, t il tross for...t.t den~e også har m... ng"" _:ejdre sider og o.rsc.l.ker. Man skal også huske på at de store to.llene for produksjonsolming ikke på nogen matf passer på europeiske forhold. For det forste h~r vi jo fremdeles illt:..ngc steder, f.e kb. på Vestlb.ndet, hvor jorddyrkningen erne sten like sa primitiv smrn i oldtiden eller som i K:ina. En vestlefndsbonde ma nok \ slite både 10 og 12 og 14 timer i dognet fur a få endene til :.l. I:!lGtes. For det [nnet viser stutistikken både for vårt l::::.nd og for en rekke ''-. (. 2nd re eurone iske land at C:.rbe id slenn e n pr. prud user t enhe t i j e "sen e re 3.r \; h~r TTff.'rt stigende, hvilket vil si at sett i forhold til arbejd~~cn~cn,,,\ n.1r der j jisse år H::';::e ~:?"rt " nogpn tekniske produks~onsfrer.1s1{ridt;\

6 r. " Det skyldes dbls at lønningene har vært fast.slåt i tariffavtaler uten tilstrekkelig elastisitet til å møte kriseforholdene, dels produksjonsinnskrenkninger me~ derav følgende relativt kostbarere produksjon~ Nu er der sikkert en del riktig i teknokratenes ideer selv om deres ta:!..l for prod'-lksj or.søklling eller tekniske fremskri tt er strekt overdrevne. pa en måte er der så meget tilfelles mellem teknokratiets og Nasjonal 8~mliLgs ideer på det økonomiske område at det lønner sig å trekke en samm61:lignir.g mellem dem. De er begge uttrykk for de nye tanker som fylder tiden og er begge forsøk på å løse dens vanskeligheter. Jeg må straks innskyte at N.S9 er en langt mere omfattende bevegels enn teknokratiet. Den er sig bevisst at tidens vanslrelighet.er ikke bare er økonomiske l men i høi grad åndelige og politiske, og at løsningen må S4kes først og fremst i en annen åndelig innstilling enn den som den marxistiskmaterialistiske anskuelse har påtvunget OSSo De moralske instinkter mr vekkes til live i oss igjen, vi må igjen værne om familjen og søke å for.. hindre da seksuelle utglidninger som ødelegg~p familielivet og ansvarsfølelsen.. Når Folkets Hus holder søndagsskole hvor de lfonfirmerer barn i hatets, klassehatets evangelium, da er det på tide at der sies fra; f~,r da undergraves samfundet på den vederstyggeligste måte. Da heiser vi samlingsfanen og preker vi samarbeidets.~vangelium, som peker på det faktum at vi alle tilhører samme samfund, at vi alle har de samme interesser, og at det eneste mål frem er samarbeide mellem alle lag i folket. Vi kan ikke ler.ger øde våre krefter i partilureri, indre strid og klassekamp, som dreper alle arbeidsm'j.ligheter 1 landet slik som arbeiderpartiet og de mo.rxistiske fa~foren:1.nger gjør. på bakgrunn av deres handlinger er det en skamløshet når marxistene benytter sitt camouflage-valgsprog~ "Hele folket i arbeid". Deres metoder karakteriseres ved konflikter hvor de sjofleste midler er gode nok hvor det gjelder å tvangsorganisere folk l ved boikott av varer' fra vår beste uter.lar~dske kunde og ved en kriseplan som e.f te:'

7 .. 8 statsministerens ikke overdrevne uttalelser vil bringe hele det norske folk pd statskassen, d.v~s. fattigkassen. For oss ingeniører er det så selvinlysende at det er samarbeide Bom er veien ut av uf~reto Vi har vårt dug1i~g arbeid så og si mellem barken og veden, vi er hver dng med å formidle samarbeidet mellem de såkalte \Iarbeidere It og "arbeidsgivere ", og vi vet at uten dette samarbeide går det liele i stå. r den enkelte bedrift er det slik at den som ikke er med på dett~ samarbeide, han kan ikke brukes, han avsettes. Men i den store bedrift som vi kaller samfundet, har der innsnek$';-, sig en nr...nen praksis. Der får den som motarbeider snmfundet; d.v.s. alles interesser, lov til å. fortsette sin undergravningsv1rksomhet. Der er ikke naget ansvar forbundet med det. Don skadelige virkning merkes ikke s-å øieb-likkelig og på en selv som i en mindre bedrift. Derfor ftr undergravningsflrbeidet fortsette til det hele ramler sammen, slik som det nu holder på med her i Norge" "E:1 må føle det på kroppen f~r en tar fornuften fangenp" skrev den kvindelige russiske student Rachmanova i sin dagbok, "studenter, kjærlighet! tsjeka, og d.e'c - " og hun visste fra de selvoplevde russiske redsler hvad hun skrev om. Likeså selvfølgelig som der for enhver gjeng med arbeidere står ~~ formann eller for et hvert ingeniørarbeide en arbeidsleder, og likesq se:vfølgelig som ethvert skib kommmlderes aven som kalles kaptein og trafikken i storbyens sterkest trafikerte gatekryss dirigeres aven trafikk kolstabel, likeså selvfølgelig er det at der over hele den store maurtue som vi kaller samf'j.ndet står en autoritet som dirigerer. Der...ne autoritet er det vi kaller staten~ Den må være sterk nok til å hevde sig, til ikke å undergraves, til å tilrettevise alle BRrn som ikke vil lyde samnrbeidets love Det er dette som menes når N. S. forlar.. ger at man må styrke stntens autoritet. Det forlanges bare for å redde samfundet fra det kaos som det n'.1 styrter ned mot, med partipolitiske bind for øinene" Hvis mell:'g.eskelle

8 9. ~hadde vært engler eller hvis de altid hadde ~ulgt den sunde ~ornuft, vilde ~ det ikke vært nødvendig med en så sterk autoritet. Men så lenge enkelte av dem er så tåpelige at de i bevisst eller ~bevisst ødeleggelseslyst undergraver sin egen og andres tilværelse, er man nødt til å ha en autorativ stat, som jeg vil sammenligne med en tra~ikkkonstabel hvis minste armbe~egelse må lystresq Og jo mere komplisert samfundet blir i teknisk henseende, og det kan ikke undgås efter hvert som utviklingen legger unl~r sig flere og flere felter og jorden blir tettere og tettere befolket oe jo mere farten settes op, jo nødvendigere blir det at kravet til "trafikkonstabelen " -. sta tens autoritet styrkes. Men likeså sikkert som det ikke er gunstig å bruke til trafikkkonstabel on som eier alle eller de fleste bilene som passerer hans post pn gaten, likeså sikkert er det at staten ikke må vokse sig så stor at den driver næringsdrift i vesentlig utstrekning. statens opgave er den å dirigere og regulere, men dem må passe på at den ikke suger kraften av samfundets eksistensmidler slik som den har tendens til i et marxistisk, ja også i et halvmarxistisk samfl~nd som vårt. staten skal ved siden av sin regulerende virksomhet også overvåke den enkeltes frihet~ og frihet det er først og fremst det vi kaller personlig initativ. I det private tiltak tilfredstiller menneskene sin frihetstrang, sin trang til å skape naget som er deres eget og gir uttrykk for noget av dem selv. Setter man en strek over det private initativ; slik som i den marxistiske tvangsstat, da h~~ man lagt friheten i bånd, da har man gjort menneskene til slaver. Med sitt krav både til effektiv kortroll for å vareta helhetens interesser og til frihet for personlige tiltak stiller N.So sig i kampstilling både til det liberalistiske la-det-skure-system uten nogen reg~loring og til den marxistiske 100 % tvang. Vi mener at i et moderne sa~und er mer.;r.;eskene så avhengige av hvernndre at der må regulering til, mer.; vi kan ikke berøve dem for den viktigste drivkraft til å høine sine kår,

9 lot! nemlig det privnte initntiv. Vi forlanger regulering, men vi fordømmer konfiskeringpå dette punkt er der ihvertfall 1 prinsippet ganske stor likeet mellem Nit S. og teknokratiet. AmeY'iknnGl'llG L '. mere en nogen andre følt følgene av d0n rona k~pit~lismg8 utøilede frie konkurance l men de har også sett hvorledes kommunismens trellebindine har ført til sveltihjel for mili OLer av mennesker midt 1 verdens fruktbare ste land Russland. Istedet for russernes kjempeorganisasjon, staten, som forsøker å tvangsindustrialisere hele landet, vil teklokratene sette en bedriftsorganisasjon som skal reorgenisere og demme op for den eksisterende overindustrialiseringo Det er en selvfølge at også samfundsorganisasjonen ledes planmessig, altså efter det mnn idag ofte kaller planøkonomi, når man med dette ord mener planmessig økonomi, hvilket ikke er det samme som den kommunistiske tvnngstrøieøkonomi- Teknokratene inntar det i mine øine tiltalende standpunkt Gt de inr' qnmer at de er-nu ikke kan angi alle enkeltheter i sitt planøkonomiske system, dertil er opgaven for omfattende. De setter nu alle krefter inn på å utvide eine kundskaper til det økonomiske samfunds lover, på å kart legge teknikken som samfundsbestemmende faktor, for så å komme igjen med si tt sys tem fuld t utbygget når de ber.c0 ('ske:'...:;talj ekunskapene. Det er teknikkens m&te å arbeide på, å gå planmessig til verks og legge sten på sten eller klinke fagverk til fagverk efter nøinktige på forhånd utførte beregninger. Heri samstemmer også N.S. med teknokratiet, vi vil også sette fggfolk til å bestemme tingene. Legmannskjønnet kan være godt til sitt brul, særlig r.~~ det gjelder enkelte spørsmål, men når som i den politiske prakis her hjemme idag kvaksalveriet er satt i system, nær en translat,e'r i Oslo skal stemme med om en vei eller en jernbane på Vestlandet eller nar en fisker fra Nord-Norge skal stemme med i spørsmålet om pormo.nente veidekker omkring Oslo, med det bekjente resultat at det blir byttehandel mel~ lem distriktene og mellem partiene ("Jeg stemmer på ditt, hvis du stemmor

10 ll~ p~ mitt~",da er det tid til å rope varsko, for da er vi oppe i den utglidning som fører mot knosø Det er på tid~ nt,is; ~ettes en stopper for partipolitikkens kvaksalveri med partipolitiske belønningero Fagkundskapen rna f2\ større p:lass i det offentlige styre og må innordnes under ll.lndshensynoto NeS.. or enig med teknokratene når de fremholder at man bør begunstige nllslags virksomhet som fremmer fagkundskop og ferdigr..et i stedet for iin] sforls-tt gj entogelsesnrbeide. Ånd sli vet må ikke komme inn under maskin - VI):Jets stnndardisering, for det vil bety kulturens undergango Maskinen m~ ikke t~les hvor don bidrar til at de fra før overfylte byer befolkes e~nu tettero or; må forbys overalt hvor den virker direkte st:ndhetsskadeligc Mon for,øvrig sko l al t arbeide som kon utføres av masklr,er og derved lette menne ~k8ts arbeidsbyrde, overdros til mnskiner; Selvfølgelig forutsatt at mon mestrer fordelingen av det som maskinene fremstiller så de ilcke skaper arbeid løshet. Kan man på basis av maskinenes merydelse forsvare å nedsette arbedstidon eller arbeidsårenes antall, vil det bare være en glede å kunne gj~r( dette~ for~tsatt at levestandarden ikke senkes vod det og forutsatt at man systematisk setter folk til å dyrke vel'd~f1~~~.,; Dette fordi man er på det rene med at ledigang uten h~ire til meget ondt-c i.clteresser i sin fritid~ interesser kan f4re iler-nu er menneskene ikke blitt maskinenes slaver. Men tøilene som de skal mestre dem med, er blitt 2~retruende slappe, og det gjelder n~ p'~\. en eller annen måte å få strammet dem igjen- Men lett blir det ikke. IT Lot kon hende at en gruppe kampberedte teknikere som har studert bedrifts - kontroll, kommer til å stå i spissen og diktere verdensbedriften inn på et rasjonelt spor," skriver teknokraten Stuart Chase" Teknokratene ser nemlig hele v~rden som en økonomisk enhet, en verdensbedrift. Det er selvfølgelig teoretisk riktig- Men det hender at teori er en ting og prakis en annen4 Når man arbeider for en ting, er det riktig å ha de verdensomfattende kolsekvenser på det releo Men der er idae

11 12" ikke praktisk gjennemførlig å tvinge e~ bestemt system inn på hele verden. Alle systemer eller styresett som skal være til vn.'['i.e; gagn;! forlanger uegennytte og offervilje hos dem som skal gjennaffi:ø~e dem, og i vår tid vil det si at store deler nv follwt må gjonnem:jyres a'.' (]i~:;8e edle ege':lskaper', fordi enhver bevegelse må ha sin rot i folket hvis Gf'n skal kunne vin,1e fl" Men vi må desverre tilstd at de internasjonale politiske forhandloro ent:l ikke er preget av den re t. te uegerl.'1yt r,e ;)2; of:!"p ~,'il j e > Derfor er de t ennu ikke praktisk poli tik å bnsere naget pr", cem. Få C0t nuværende utvi:dingstrin fit1..ner vi den tilstrekkelige uegennytte bare nasj(malt. M(->n det gledolige er også at om man baserer en bevegelse som N~S. og det den skal bringe oss, pa nasjonalfølelsen, på kjærliglleten til hjem og folk, så er det også irternasjonalt riktig- Et lite trekk fra det økonomiske liv vil vise hvpd 58::'; mener: Den som hylder de rene ra3jonal1saringsid3sr vil være tl1bøiolig til å tro på de store bedrifters, de store sammengl'-ltningel"s almakt bl. a, forde de kan utsjo.lte mellemmenll og redusere sine bedriftsut.g~fter betydelig i forhold til de mindre bedrifter- Allikevell viser det sig at bedrifter over en viss størrelse ofte er av det onde: at de ofte bare har er m~,3øt begrensot eve tid før de sprekker. Det skyltes den menneskelige begrensning- De bedriftel som ikke er større en at en mann beholder oversikten, vil som regel være de sikreste og levedyktigste. En lignende betro.ktningsmåte gjør' 'jc,ldencje også i den internasjonale handel. Tecretisk vil det mullg8t8 VeBi.'e det mest rasjonelle li fremme deh interthasjono.le varetrafikk mest mulig slik o.t vi kj.ø pte alt vårt korn fra de lnnd som frems~11lot korn billigst) alle våre skib fra de land som bygget de bliligste skib j o.s~v~ 0g selv bare befattet oss med å fremstille oc eksportere de ting Bom vi kunde lage billigere og bedre onn de andre. Nfr:m her må vi igj ar. ta hensyn til den menr.eskelige b8grensning og til verdehs ;; l~or.omiehs skiftende forhold. Det som man for få ål:' siden l{unde få bi11igst

12 ... Stiftelsen norsk Okkupasjonshistore, 2014 " 130 fro England, det kan man idag kanskje få meget billigere fra TSjekosloval r ' t eller fra.to.po.r~. De naturlige fremstillingscentro. forskyves efter som fal" holdene mellem nrbeid slønningene skifter. Er.}:I"':1:' vil forstå hvor farlige sådnnne store forskyvninger er og hvor lett de knn bli drsnk til arbeidsløshot og krise. Derfor er det riktig og s~ndt å bygge en ~or del av sitt fcrlruk på egen nasjonal produksjon solvom det nv og til knn hende at mnn k~n få det billigere fra utlandetø DOll nnsjonale produksjon gir tryggere forhold, den frommer samholdet i nasjonen, den gir oss i enhver henseende :~CYl å Gå påo Vår egen produksj on bør j o være konkuransedyktig med den "..lten J.'... n(jske. Mon om vi skulde måtte betnle en li ten overpris, må vi betrnkte :Jlt som en forsikring mot arbeidsløshet som alle samfundets medlemme:r med ~lede vil være med på å betale. Hvo.d verdenshandelen angår vil det sikkert være mere rasjonelt Ll tillnteen vnrinsjon i o.rten av de vo.rer skibene sko.l føre på fremfor å flytte fo.brikkene fra land til land eftersom arbeidslønningene vo.rier(jr~ Råvarer, som f. eks. kull, malm og olje, vil man altid måtte trnnsportoro de de bo.re finnes på begrensecosteder o.v klodon~ Desuten vil alltid visse nyere behov, som f0rq eks. frukt fra Ko.lifol~:~ : ha tendens til å skyve sig frem blnnt transportvarene før den innenlandske produksjon har r"..lkket il få dem med. - id~g Disse ord må ikke misforståes derhen at jeg mener verdenshandelen or så stor som den bør være, det være langt fra. Teknokratiet kan man betrakte som den typisk ameriknnske form for de tnnker som preger det tidsskifte vi nu er inne i, på lignende måte som no.sjonnlsocialismen er den tyske form, selv om denne siste nok er bety - (1elig bedre underbygget og derfor hnr vunnet langt lengere frem. Felles fr-r clem begge er at de uten å være ht,nnet av gamle fordd.jnme søker å komme tilb"..lhc i krisovnnskelighetenes årsgker og går inn for et positivt program til løsning cv vansl<:elighetene uten å nnerkjenne nnnet en helheten, d. v. s. hele folkets interesser, i motsetiling til de enkelte klnssers ellor pnrtlors~

13 14. Det sies at Roosevelt var sterkt interessert i teknokratiet og der er vel ingen tvil om at det har preget hans handlinger, specielt hans fordomsf~i og fryktesløsa måte å gå løs på pengeveldet. Hans kamp mot råttenskapen i kapitalismens underverden har gjort at folket står bak ham og har gjort nt også vi i N.S. følger hans eksperimenter med sympati og interesse tiltrods for at vi ikke alltid har kunnet være enige med hans fremgangsmåter. Han skal hittil ha redusert den amerikanske arbeidsløshet med en fjerdepart, Teknokratiet kan ha tatt feil på flere punkter og Roosevelt likeså, menfakt~m er at Roosevelt har gjennemført en systemforandring som på dot økonomiske område er mere gjennemgripende en hvad der er gjennemført i noget europeisk land utenom Russland. Hans arbeidervenlighet som regel er ensbetydende med bedriftsvenlighet, og at marxi stene s bedl"iftsfiend tligr.e ~ simpelthen er arbeiderfiendtlig_ Også her i landet er den nye tid nu i anmarsj,ogsa her må vi n'j. gå in for et fordo;.:"fritt samarbeide under u080nnyttige fagfolks ledelse. Gjelden må nedskrives; sier teknokratene; og det er vi enige med dem i. Men når de vil avskaffe pengene helt og holdent, da kan jeg nok sympatisere med deres mistro til disse, men jeg kan ikke være enig i deres forslag at det vil være en forbedring å erstatte dem med energibevis. Bortsett fra dot upraktiske i å putte ~ hk. i lommen når man skal til byen og kjøpe fisk, vil sikkert hestekraftenheten bli ennu mere variabel onn gullmyntfoten. Dette med pengene er et så vanskelig område at ingen ennu har kunnet angi hvnd som vil kunne erstatte dem. Det ser ut som om man blir nødt til å prøve sig frem stykke for stykke til man gradvis finner noget bedre. Der kan ikke være tvil om at myntsystemet blir nødt til å gjennemgå en utvikling for å kunne svare til dagens behov og utviklingen forøvrig, og ikke la oss synke dypere og dypere ned i den nuværende henge-

14 .' Stiftelsen norsk Okkupasjonshistore, myr tilsynelatende gullmangel og valuttafluktuasjonero Men sålenge vi bruker penger som bgtali~gsmiddel, vil de være efterstrebet og vil bli omringet med det piggtrådgjerde som heter rentero Vår opgave er det å sørge for at dønne renten blir så lav som mulig så den ikke blir stående ba~e som on bremse 6g eh bødeløks for mange. Som rimelig kan være i disse pengevanskelighetenes tid er der fa ting som har beskjeftiget spekulative folk mere enn penger og pengevesen. Det er ikke bare teknokratene som har fremlagt forslag, men ogd~ en mengde andre. De fleste makter øiensynlig bare å beherske en meget liten del av de tallrike årsaker og mange besetter sitt lille område med en fana~ tisme som i høi grad gjør det vanskelig for dem å se inn i naboens have. ~elv blant økonomer av fag er dette tilfelle, og det har vel bidrat meget til at ma_ge nu orr så skeptisk på fngøkonomer at de foretrekker å kaste sig i favnen på den første den beste charlatnn. De som gir solflekkene skylden for lrl'iser, har med en gang fraskrevet sig ethvert medansvar og benekter at forholdene kan bedres ved menneskelige inngrep_ De er fatalister. Ikke stort bedre er de som legger all skyld på menneskenes avvekslende optimisme og pessimisme. på den annen side står de som mener at der er feil i de systemer merilleskene har skapt og at vi kan ha innflydelse på dem og forbedre dem. Noen peker på den tekniske side av pengefremstillingen. andre på 1!1t!ngelenrpå likevekt mellem sparing og forbruk av penger, atter andre på at der ikke er likevekt mellem fremstilling og forbruk av varer, nogen skylder på bankvesenet, osv. osv. De fleste er enige om at krisen ikke skyldes mangel på produkter og prod~ksjonsmuligheter. Noen kaller den en fordelings- og tillidskrise, andre skylder på organisasjonsfeil som viser sig som en vedvarende underbalanse i offentlige og priv 8 te bedrifter. Den i det siste meget omdiskuterte Douglas mener at uderbalansen skyldes det vi kaller gjeldsrenter og uproduktive skatter. sålenge der har eksistert penger har der sikkert i

15 160 h~er eneste nedgangsperiode ~ært folk sem har sakt nøiaktig det saitme. Jødenes "j'.lbelår", altså den skikk at de gammeltestamentlige jøder hvert sy~ende år satte en strek over all gjeld, viser at de har hatt de samme vl1ndskeligheter, sansynligvis i ennu mere u"':.preget grad enn vi.gr'c.1~nen til at nutiden ikke hnr funnet det nødvendig å inr.føre jubelår må søkes i den hrtmanere behandling 11Uo Hvis en jøde i oldtiden ikke kunne svare sir:e forpliktelser, blev hml kastet i fengsel. uten j'.lbelår vilde hele Jpde:.n.'. stadig ha sittet i fengsel~ Bestemmelse!l om ~"1;elår var en langt mere praktisk ordnlng~ Perholdene vilde s1kkert havæ:.. t likedal i vår tid hvis ikke vi hadde hatt andre regler for å gå fallit eller opnå akkord.. regel vil naturen selv for eks. ved hjelp av det tilstrekkelige antall fnllitter opretholde likevekte~. Som Derav det gamle ord om at en formue ikke holder mer6 elin i tre generasjoner. Og den erfaring at man både i vårt og i andre lar:..d finner et relativt meget lite antall bedrifter som er vesen~lig over 100 år gamle. Grlmnen til at jeg her har villet peke på at dette problem om gjeld og gjeldsrenter er 6.rt'lsell gammel t.; er at jeg ønsker ti ur.1derstreke at det er et vanskelig problem som ikke en hvilkellsomhelst hølrøstet mann fro tten kan løse. Det er bare gledelig at det er mange som beskejft~.ger sig med problemet, men ennu er man ikke rukket stort lenger enn til å belyse enkelte detaljer, ennu er der ingen som behersker alle vanskelighete~. Jeg har selv i N.R. og S.T. i mars ifjor gitt en liten oversikt over end av de forslag til løsning av pengekrisen som!' LI da var fremkommet. Det ~ar en broget skare. Og allikevell hadde jeg plukket ut nogen av de beste. Vi må fremdeles en tid lang finne oss i at den er... este vei frem er å fø'lge teknokratenes metode å kartlegge og innsamle materiale som efterhvert kan gi oss de riktige nøkler til de økonomiske lover. N.S- legger stor vekt på nt der vil bli oprettet forskningsinstitutter for de forskjellige næringer med et cgntralinsti t:jtt som samler alle re sul tflter under lo.ndshensyr... og som

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Følge Jesus. i lydighet

Følge Jesus. i lydighet Følge Jesus i lydighet følge Jesus i lydighet Loven, budene Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete 2 men har sin glede i Herrens lov og grunner

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig. Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn? BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.

Detaljer

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund S E S O N G E N 2 0 0 9 / 2 0 1 0 N R 4-2 0. 1 1. 2 0 0 9

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund S E S O N G E N 2 0 0 9 / 2 0 1 0 N R 4-2 0. 1 1. 2 0 0 9 Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund S E S O N G E N 2 0 0 9 / 2 0 1 0 N R 4-2 0. 1 1. 2 0 0 9 Denne helgen er det klart for verdenscup i hjemlige omgivelser. I Vikingskipet lørdag og søndag skal det gås

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Adventistmenighet anno 2015

Adventistmenighet anno 2015 Adventistmenighet anno 2015 MULIGHETER OG UTFORDRINGER VED BEGYNNELSEN AV ET NYTT ÅR 1 Sannheten er relasjonell Sannheten er verken relativ eller objektiv. Det bibelske synet er at sannheten er personlig,

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Oversikt over oppgaver Hjelper

Oversikt over oppgaver Hjelper Oversikt over oppgaver Hjelper Navn: Patrulje: År: Innhold: Klar deg selv: 1, 11, 17, 21,22 Speiderkunnskap: 2, 3, 4,5, 12,13,14,15,17, 31 Kirke / Misjon: 10, 30 Natur: 18, 26, 27, 28, 29 Iakttagelse:

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Sk ie n ko mm une. R EG UL E R I N GS B ES T E MM E L SER T I L D eta ljr e gu l e ri n g

Sk ie n ko mm une. R EG UL E R I N GS B ES T E MM E L SER T I L D eta ljr e gu l e ri n g R EG UL E R I N GS B ES T E MM E L SER T I L D eta ljr e gu l e ri n g K j ø r b ekk d a l en 12 D 220 / 211 m. fl R e g u l e r i n g s be s te mm e ls e r sist date r t 27.09.17. P l an k a r t sist

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne? Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

EN GLAD GUTT. Av Bjørnstjerne Bjørnsson. Øivind og bukken. Øivind mister bukken

EN GLAD GUTT. Av Bjørnstjerne Bjørnsson. Øivind og bukken. Øivind mister bukken EN GLAD GUTT Av Bjørnstjerne Bjørnsson Øivind og bukken Øivind mister bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys om kvelden,

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Kjøreteknikk motocross

Kjøreteknikk motocross Kjøreteknikk motocross Den fritt oversatt fra Motocross Action, hvor motocross / supercrosslegenden Bob Hurricane Hannah og Motocross Action gir deg 10 eksklusive tips som reduserer rundetidene dine og

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Norges Blindeforbund utgir Giverglede for sine givere Nr 1/2005 Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Arne (t.v.) mistet synet gradvis som tenåring: Som 22-åring

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord.

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord. Bibelen GUDS Ord. Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord. Bibelens bøker og brever,- hvor flere forskjellige personer har skrevet de ned,- så var det Den Hellige Ånd som dirigerte

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

NIO 1. runde eksempeloppgaver

NIO 1. runde eksempeloppgaver NIO 1. runde eksempeloppgaver Oppgave 1 (dersom du ikke klarer en oppgave, bare gå videre vanskelighetsgraden er varierende) Hva må til for at hele det følgende uttrykket skal bli sant? NOT(a OR (b AND

Detaljer

Ernas reise. Gruppe 5. 2010 Gruppe 5

Ernas reise. Gruppe 5. 2010 Gruppe 5 Ernas reise av Gruppe 5 2010 Gruppe 5 Åpning EXT. Scene 1 En regnfull ettermiddag utenfor advokat-garasjen. Det er grått og trist. Kameraet zoomer inn på garasjen og inn mot vinduet. Her ser vi Erna titte

Detaljer

Gud og det ondes problem

Gud og det ondes problem Gud og det ondes problem -det har vært det mest benyttede argument mot kristendom. Men kristendom er det eneste livssyn som forklarer det ondes eksistens - ved menneskets frie vilje, og forsyner en løsning

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Øystein Wiik. Best når det virkelig gjelder

Øystein Wiik. Best når det virkelig gjelder Øystein Wiik Best når det virkelig gjelder Om forfatteren: Med utgangspunkt i sin karriere som sanger og skuespiller har Øystein Wiik jobbet som motivator og foredragsholder, nasjonalt og internasjonalt,

Detaljer

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)

Detaljer

Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920.

Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. 10 Utvandring fra Norge 10. Fyll ut: Den største utvandringen fra Norge skjedde til (Australia, Canada, Amerika) i årene 1825-1920. De fleste nordmenn giftet seg stort sett med.. i begynnelsen i det nye

Detaljer

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG Påske 2013 HEI GODE OG DYREBARE MEDARBEIDER! Her kommer et forslag til disposisjon til bibeltimer for påske 2013 fra ImF- UNG. Opplegget fokuserer på aldersgruppen 4.- 6.klasse,

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer