Referat. av Ingenitr Georg Vedelers fored::::?e; i Ingenit)rsalen torsdag den 8.februar 19~'i4.. SNO. l!'lege t mere imponert ey1n des an så de

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Referat. av Ingenitr Georg Vedelers fored::::?e; i Ingenit)rsalen torsdag den 8.februar 19~'i4.. SNO. l!'lege t mere imponert ey1n des an så de"

Transkript

1 foredre<.g. Referat av Ingenitr Georg Vedelers fored::::?e; i Ingenit)rsalen torsdag den 8.februar 19~'i4.. T E.TD:i() L r\?:ij O G KV AKS ALVER I. =- 0_--... _... -_... -.~ ])e menn esker s CiO! :::- j~c.t.: se J ame s Watt s dampmas kin gå rundt uten at nogen trakk og de s cm s:} ;~ GC:Tllensons f'jrste t.og komme ruslende ut en he ster foran, blev si kkex'..., l!'lege t mere imponert ey1n des an så de frrste lys tendes nå Chikagoutstillingen ifjor ved h~ l~ lys som for 40 år siden utgikk fr"", en' av un iver sets st ~erner. av litt av det ])e matematikere uud i den bciiere matematiks barndom nedekrev d et magiske intergral tegn med en folejl se av at nu kunde de lose alverdens ~roblemet, hadde rik1ert en ennu mektigere ft)lelse enn de som idag er med ~å flytte matematikkens grenseneler eller de som kartlegger grenseområdet f or vår erkjennelsesevne i verdendyd.elffiets dybder e 11 er i atomenes indre. De som for vel en meili.leskealder siden så. de f.crste elektriske pærer avlese petroleunslampene var k~skje fylt &v sterre beundring over dette tekniske v idunder enn da vi for få. år siden ht)rte de fcrste radiotoner fra eteren. Eller for å. ta et ennu nyere eksempel: Da de forste selvdrevne luftbammere begynte å avlese håndhammerne for klinkning nå s~bsbyggeriene. vakte de storre beundring enn da det senere lykkedes a sk~ære tykke stål-plater med gaesflamme eller å. sveise dem sammen igjen med gass eller elektrisk lysbue. Det som idag er den selvfolgeligste ting for den opvoksende slekt, ~et ~ også imponerende dengang det var nytt. Det innledet masldnalderen i menneskehetens hist erie. Selvom der idag i virkeligbeten frem- ;::;... lles lengt nt 're im-oonerende ting, tenk f.eks. bare nå hval det vil

2 - 2 - "d i å f~brikete et radiorar eller en :flyvemaskinmotor, s å er vi nu så over ~ tt t med der.slags vidundere at vi faktisk er så slave at vi ikke imponeres mere. Opfinnelseneo vidundere er gått oss så i blodet at de nesten ey (iph(5rt å være vidundere. I steden for at man i mcisldnald rens fcrste år hadde fole ls"en av ",t man stod på det (;verste trin av den tekniske utviklings stige, er 'Vi nu mere enn nogensinn~- to~nen overbeviste om at vi h::.ir langt igjen til av stigen. Hver ny opfinnelse setter nu tusener av snekulative h~ern( bevegelse for å finne noget ennu mere epokegjcrende. Men fpr en fole Ise ay \:'r den virksomhet s Jffi her foregår ved å here 6.t der tl~re otjtrent patenter. Og antallet C5ker med omtrent 2.1 k'jo:;;;e T alle de mange nernetuum mob iler s om mange i her i landet er utt:j.tt tusen om året. ])crtil flere henseender meget begi:ive'1e mennesker pusler med rundt omkr~g i Dygd og by, men sem de aldri <.,:U kunr'le få patent nå, selvom nordmenn ikke sjelden er dur.llyle nok til å sette cttr,:: pengesummer i dem. TIer er en ting forn jeg gjeme vil sette fingeren pa i denne fjrbindelse, og det er.::it denne odfinnelsenes tidsalder bevist og med udmerket re::>ultjt har innfert eksr;crimenter som arbeillsmet ode i det praktiske liv. Den st "re opfinner ~dison var kanskje den s an mere enn nogen annen bidrog t il a fere ekspc iffientmetoden over fre:. <Tidenskapens enemerker t il det pru.kt icke liv, til nytte og glede for de tusen hjem. Idag er det en så selvfoll l:ig ting at de SOr.l steller med tekniske ting.e~illper:lmenterer, (;it snart ougt h7ert eneste sterre "'lerksted har forsokslaboratorium. Hviu nagen i.lv :1c kommer til Berlin og interesserer dere for diss,? snorsmal, sl forsok t.. få. se b.vdd f.eka. de store elektriske firmaer L::::;~G. og Siemens har i re'tning av laboratori er fo r uteksnerimentering av nye ideer. og De vil bli ve ld:ig impo ~.l't. De utgir millioner hvert år bare til eksnerimenter. Og De kan være f.:>ivisset om at de g~t;r ikke det bc.-re fordi det morer dem, men fordi det lunner Eig. Verjen er ennu så full av mulighete1f' at æbn fristes til å si u.t,,,,u-:'.rert i tekn:isk benseende nogcnlunje be6uvet menyj ske som me] et'

3 , '. It Stiftelsen norsk Okkupasjonshistore, 2014, brukbart laboratorium t il rådighet gir sig til ~i sake i en bestemt retning, må for e Iler siden ko~e over en brukbar opfinnelse. Den dode natur er formelig begynt å yngle omkan med den levende.det er naturlig et teknisk u td anner'l e verkstedsfolk i~o::ke i lengde n har kunn et naie sig med å bruke eksnerimentmetoden bate na de dcde ting. Ingen fabrikasjon k... n foregå uten r.1enneskeh~elp, og nar verkstedsfolk ser sig om efter forbedringer i sine met cder. kan de ikke undgå for eller aenerre å tenke på en bedre utnyttelse av det menneskemateriale sem nyttes til fcbrikas~onen. Det er i denne forbindelse tilstrekkelig å minne om amerikaneren F.:~'..Laylor og hems grunnleggende arbe:ide for rasjonalisering CiV metodiske undersokelser gikk ikke bcl.r<.; arbe :idsmuskiner, amerikanske bedrifter. H~d ut pa.:,:rbedring av verktoi og men også å hjelpe arbeiderne til en bedre utnyttelse uv sin arbeidskraft. Ved hjelp av sine tidsstudier forenklet han de forskjellige håndgren, og hans trethets-tidsstudier brakte på det rene at det ikke lonnet sig å arbeide uavbrutt j men med små hvilepauser nu og da. Storre arbeidshastie,het gir sterre arbeidsglede og mindre trethet. Ved 'Produks~on av er bestemt musseartik1:el hadde arbeiderne pleiet å lave 16 stk. i timen når de innretlet sig san de selv vilde. Ved å innfore arbeidspe-tiodeir nå 10 min. efterfulgt av 2 m.in. h'tile. kom Droduks~onen 0'0 i 25 stk. (Hens medarbeider Gilbreth arbe-j cl ~t å ha studert detal~ene pr. en tid s om murer og kunde. efl:r i dette håndverk få sine menn til å legge f7co sten dag mot tidligere Dette er bare et 'Par tilfeid ige eksemoler men det viser tendensen. psykologi sl1m Resultatet av trethetsstudiene inngår nu sam et ledd i den ameriktmerne underviser sine verkstedsledere i. Psykologjt::l1 er utvidet til en undersokelse av men 1 ) cskeffic...l-:.:rialet, med det fonnål savidt mulig å sette enhver til det 8rbeide som hc::.n efter sine anlegg s kulde være be st skikket til. Det Ekulde VCf:;re selvinnlysende at enhver ting gjores slik

4 - 4 - 'i at den egner sig til det den skal brukes til. En hammer f.eks. har fatt en bestemt form ford i den gjor len egnet til det arbeide den skal brukes til Av sumr!ie grun l1 sender vi våre blrn i skole og i lære, f.eks. håndverkslære for ut de skal bli mest mulig brukbure til det arbeide de får å utfare.\. t;ylorsystcmet tok s ikte på a gjore dem ennu mere brukbure enn den vanlige skolegeng kunde gjore dem. De håndgre:m- f.elrs. som ekulde til far å gjore et bestemt Drbeide, blev betydelig forenklet. Men her oplevet mt.n det Sc::..C:ffiC E:f'm dengang i ml-sjeinens b[:,rndom d2. arbeiderne i J)J1enchester slo maskinene istykker fordi de mc;nte ~t de tok levebrodet frell dem. Også Taylorsystemet er blitt mott med mistro, speeieilt fra 8,rbeiderorg::.:.nisasjonenes side. De her alltid stillet sig fiendtlig overfor alle arbeidsbesparende metoder tiltross for at dile tekniske fremskritt jo går ut på å spare arbe ide og det er hel t o"p12gt at den slags fremskrid t i det lange lop må være ti l menneskehe ten s gagn. Som en overgsng, ford et akonomiske li v har ru1;::1;::e"t a tilnusse sig det nye tempo, J;::,-,- n det n ok være :-<.t de bevirker arbeidsloshe t. Men fremskridtene lar sig ikke st8.nse og den eneste brukbjre og veriige losning er derfor å tilpasse det hele slik at de virkelig blir til g~gn, at de kun tjene til å hoine den elmindelige levestandard. Det kan ikke bli annet enn til skade for arbe iderne selv når de med vilje nedsetter arbe idstempoet og f.eks. i murærfaget ikke t";:l8.ter sine folk EI. lebbe mere <?nn 800 sten om dagen t il tross for at de uten storre anstrengelse og med storre arbeidsglede kan legge.let tredobbelte &ntu.ll. Det cl ga og spekuleyr' på hvorledes man skal begrcylse sin arbeidsyde lse, det skaper jo ikke egentlig nogen arbeidsglede. Og jet ku.n vel heller ikke egentlig kalles nogen menneskeverdig opgave. Imidlertid er det ikke furste gang i historien at denslags fenomener optrer. Det er en feiltagelse som menneskene stc:dig synes å g~cre sig skyld ige' i i brytningstider nar naget nytt holder pa t3. arbeide sig frem. Det er en primitiv reo.ks~on mo~ den faye som ligger i det nye sem brytpr eig frpm. Det 1..:1.r end og T)å s~i'~t 'lit, va"rt en forståelig

5 1IIIii;., Stiftelsen norsk Okkupasjonshistore, Teknokratene tumler med t~ll som en ~ongli:5r med [rnler i luften. Men det er ikke tvil om at dii-se,ionglorkunstene har hatt sin store betvdnhl'-;. De ll",r r1ere Fnl') noget annet henle::iet folks oprnerksomhet på misforholdet mel12m dpn tekniske og den s oci,-"le utvikling. Tall blir ~o i almindeligl et beskyldt for å vare torre, og når mg.::m vet at rigl' bak teknokratenes tall ligger årelangt samlerarbeide, fristes mem vidcn:::kapelige orkentorke. jo til å frykte den reneste Istedenfor smeller det los med slike tall som at mens en flittig papirmaker i Kina greier å lage 60 til 100 ark i timen, prod use re l' en mod erne papirmaskin kg. pb. pir i timen, at en gle del.mpcfabr ikk idag kan lage 9000 ganger så munge pamper pr. arbe ide l' s cm i 1~::11, o.s.v varegruppers produksjonshistorie har teknokratene kartlegt og de slutninger 'de trekker av sin kartlegging er -"lt annet enn k;e~lelige. På ekte amerikansk vis har 'de forstått å skape blest om sine ideer. For et år siden brusteleres navn også over hele Europa, men nu er det likesan alt ler blitt stille omkring dem. Derfor skal man ikke tro at teknokratiet bare var en ballong som blev blåst op og s})rakk. Bevegelsen har hett og 1L.r i Amerika fremdel"'s sin store betyr'\ning og hc:l.r f'ort friskt blod til dis"kus~onen om fundamenl,: stlorsilllål i den okonomiske krise. Dens begrensning lig'jer i at den bes1{,ieftiger sig nraktis]{ tdlt bare med den te1misk-ijlwnomiske side [;.v krisen, t il tross for...t.t den~e også har m... ng"" _:ejdre sider og o.rsc.l.ker. Man skal også huske på at de store to.llene for produksjonsolming ikke på nogen matf passer på europeiske forhold. For det forste h~r vi jo fremdeles illt:..ngc steder, f.e kb. på Vestlb.ndet, hvor jorddyrkningen erne sten like sa primitiv smrn i oldtiden eller som i K:ina. En vestlefndsbonde ma nok \ slite både 10 og 12 og 14 timer i dognet fur a få endene til :.l. I:!lGtes. For det [nnet viser stutistikken både for vårt l::::.nd og for en rekke ''-. (. 2nd re eurone iske land at C:.rbe id slenn e n pr. prud user t enhe t i j e "sen e re 3.r \; h~r TTff.'rt stigende, hvilket vil si at sett i forhold til arbejd~~cn~cn,,,\ n.1r der j jisse år H::';::e ~:?"rt " nogpn tekniske produks~onsfrer.1s1{ridt;\

6 r. " Det skyldes dbls at lønningene har vært fast.slåt i tariffavtaler uten tilstrekkelig elastisitet til å møte kriseforholdene, dels produksjonsinnskrenkninger me~ derav følgende relativt kostbarere produksjon~ Nu er der sikkert en del riktig i teknokratenes ideer selv om deres ta:!..l for prod'-lksj or.søklling eller tekniske fremskri tt er strekt overdrevne. pa en måte er der så meget tilfelles mellem teknokratiets og Nasjonal 8~mliLgs ideer på det økonomiske område at det lønner sig å trekke en samm61:lignir.g mellem dem. De er begge uttrykk for de nye tanker som fylder tiden og er begge forsøk på å løse dens vanskeligheter. Jeg må straks innskyte at N.S9 er en langt mere omfattende bevegels enn teknokratiet. Den er sig bevisst at tidens vanslrelighet.er ikke bare er økonomiske l men i høi grad åndelige og politiske, og at løsningen må S4kes først og fremst i en annen åndelig innstilling enn den som den marxistiskmaterialistiske anskuelse har påtvunget OSSo De moralske instinkter mr vekkes til live i oss igjen, vi må igjen værne om familjen og søke å for.. hindre da seksuelle utglidninger som ødelegg~p familielivet og ansvarsfølelsen.. Når Folkets Hus holder søndagsskole hvor de lfonfirmerer barn i hatets, klassehatets evangelium, da er det på tide at der sies fra; f~,r da undergraves samfundet på den vederstyggeligste måte. Da heiser vi samlingsfanen og preker vi samarbeidets.~vangelium, som peker på det faktum at vi alle tilhører samme samfund, at vi alle har de samme interesser, og at det eneste mål frem er samarbeide mellem alle lag i folket. Vi kan ikke ler.ger øde våre krefter i partilureri, indre strid og klassekamp, som dreper alle arbeidsm'j.ligheter 1 landet slik som arbeiderpartiet og de mo.rxistiske fa~foren:1.nger gjør. på bakgrunn av deres handlinger er det en skamløshet når marxistene benytter sitt camouflage-valgsprog~ "Hele folket i arbeid". Deres metoder karakteriseres ved konflikter hvor de sjofleste midler er gode nok hvor det gjelder å tvangsorganisere folk l ved boikott av varer' fra vår beste uter.lar~dske kunde og ved en kriseplan som e.f te:'

7 .. 8 statsministerens ikke overdrevne uttalelser vil bringe hele det norske folk pd statskassen, d.v~s. fattigkassen. For oss ingeniører er det så selvinlysende at det er samarbeide Bom er veien ut av uf~reto Vi har vårt dug1i~g arbeid så og si mellem barken og veden, vi er hver dng med å formidle samarbeidet mellem de såkalte \Iarbeidere It og "arbeidsgivere ", og vi vet at uten dette samarbeide går det liele i stå. r den enkelte bedrift er det slik at den som ikke er med på dett~ samarbeide, han kan ikke brukes, han avsettes. Men i den store bedrift som vi kaller samfundet, har der innsnek$';-, sig en nr...nen praksis. Der får den som motarbeider snmfundet; d.v.s. alles interesser, lov til å. fortsette sin undergravningsv1rksomhet. Der er ikke naget ansvar forbundet med det. Don skadelige virkning merkes ikke s-å øieb-likkelig og på en selv som i en mindre bedrift. Derfor ftr undergravningsflrbeidet fortsette til det hele ramler sammen, slik som det nu holder på med her i Norge" "E:1 må føle det på kroppen f~r en tar fornuften fangenp" skrev den kvindelige russiske student Rachmanova i sin dagbok, "studenter, kjærlighet! tsjeka, og d.e'c - " og hun visste fra de selvoplevde russiske redsler hvad hun skrev om. Likeså selvfølgelig som der for enhver gjeng med arbeidere står ~~ formann eller for et hvert ingeniørarbeide en arbeidsleder, og likesq se:vfølgelig som ethvert skib kommmlderes aven som kalles kaptein og trafikken i storbyens sterkest trafikerte gatekryss dirigeres aven trafikk kolstabel, likeså selvfølgelig er det at der over hele den store maurtue som vi kaller samf'j.ndet står en autoritet som dirigerer. Der...ne autoritet er det vi kaller staten~ Den må være sterk nok til å hevde sig, til ikke å undergraves, til å tilrettevise alle BRrn som ikke vil lyde samnrbeidets love Det er dette som menes når N. S. forlar.. ger at man må styrke stntens autoritet. Det forlanges bare for å redde samfundet fra det kaos som det n'.1 styrter ned mot, med partipolitiske bind for øinene" Hvis mell:'g.eskelle

8 9. ~hadde vært engler eller hvis de altid hadde ~ulgt den sunde ~ornuft, vilde ~ det ikke vært nødvendig med en så sterk autoritet. Men så lenge enkelte av dem er så tåpelige at de i bevisst eller ~bevisst ødeleggelseslyst undergraver sin egen og andres tilværelse, er man nødt til å ha en autorativ stat, som jeg vil sammenligne med en tra~ikkkonstabel hvis minste armbe~egelse må lystresq Og jo mere komplisert samfundet blir i teknisk henseende, og det kan ikke undgås efter hvert som utviklingen legger unl~r sig flere og flere felter og jorden blir tettere og tettere befolket oe jo mere farten settes op, jo nødvendigere blir det at kravet til "trafikkonstabelen " -. sta tens autoritet styrkes. Men likeså sikkert som det ikke er gunstig å bruke til trafikkkonstabel on som eier alle eller de fleste bilene som passerer hans post pn gaten, likeså sikkert er det at staten ikke må vokse sig så stor at den driver næringsdrift i vesentlig utstrekning. statens opgave er den å dirigere og regulere, men dem må passe på at den ikke suger kraften av samfundets eksistensmidler slik som den har tendens til i et marxistisk, ja også i et halvmarxistisk samfl~nd som vårt. staten skal ved siden av sin regulerende virksomhet også overvåke den enkeltes frihet~ og frihet det er først og fremst det vi kaller personlig initativ. I det private tiltak tilfredstiller menneskene sin frihetstrang, sin trang til å skape naget som er deres eget og gir uttrykk for noget av dem selv. Setter man en strek over det private initativ; slik som i den marxistiske tvangsstat, da h~~ man lagt friheten i bånd, da har man gjort menneskene til slaver. Med sitt krav både til effektiv kortroll for å vareta helhetens interesser og til frihet for personlige tiltak stiller N.So sig i kampstilling både til det liberalistiske la-det-skure-system uten nogen reg~loring og til den marxistiske 100 % tvang. Vi mener at i et moderne sa~und er mer.;r.;eskene så avhengige av hvernndre at der må regulering til, mer.; vi kan ikke berøve dem for den viktigste drivkraft til å høine sine kår,

9 lot! nemlig det privnte initntiv. Vi forlanger regulering, men vi fordømmer konfiskeringpå dette punkt er der ihvertfall 1 prinsippet ganske stor likeet mellem Nit S. og teknokratiet. AmeY'iknnGl'llG L '. mere en nogen andre følt følgene av d0n rona k~pit~lismg8 utøilede frie konkurance l men de har også sett hvorledes kommunismens trellebindine har ført til sveltihjel for mili OLer av mennesker midt 1 verdens fruktbare ste land Russland. Istedet for russernes kjempeorganisasjon, staten, som forsøker å tvangsindustrialisere hele landet, vil teklokratene sette en bedriftsorganisasjon som skal reorgenisere og demme op for den eksisterende overindustrialiseringo Det er en selvfølge at også samfundsorganisasjonen ledes planmessig, altså efter det mnn idag ofte kaller planøkonomi, når man med dette ord mener planmessig økonomi, hvilket ikke er det samme som den kommunistiske tvnngstrøieøkonomi- Teknokratene inntar det i mine øine tiltalende standpunkt Gt de inr' qnmer at de er-nu ikke kan angi alle enkeltheter i sitt planøkonomiske system, dertil er opgaven for omfattende. De setter nu alle krefter inn på å utvide eine kundskaper til det økonomiske samfunds lover, på å kart legge teknikken som samfundsbestemmende faktor, for så å komme igjen med si tt sys tem fuld t utbygget når de ber.c0 ('ske:'...:;talj ekunskapene. Det er teknikkens m&te å arbeide på, å gå planmessig til verks og legge sten på sten eller klinke fagverk til fagverk efter nøinktige på forhånd utførte beregninger. Heri samstemmer også N.S. med teknokratiet, vi vil også sette fggfolk til å bestemme tingene. Legmannskjønnet kan være godt til sitt brul, særlig r.~~ det gjelder enkelte spørsmål, men når som i den politiske prakis her hjemme idag kvaksalveriet er satt i system, nær en translat,e'r i Oslo skal stemme med om en vei eller en jernbane på Vestlandet eller nar en fisker fra Nord-Norge skal stemme med i spørsmålet om pormo.nente veidekker omkring Oslo, med det bekjente resultat at det blir byttehandel mel~ lem distriktene og mellem partiene ("Jeg stemmer på ditt, hvis du stemmor

10 ll~ p~ mitt~",da er det tid til å rope varsko, for da er vi oppe i den utglidning som fører mot knosø Det er på tid~ nt,is; ~ettes en stopper for partipolitikkens kvaksalveri med partipolitiske belønningero Fagkundskapen rna f2\ større p:lass i det offentlige styre og må innordnes under ll.lndshensynoto NeS.. or enig med teknokratene når de fremholder at man bør begunstige nllslags virksomhet som fremmer fagkundskop og ferdigr..et i stedet for iin] sforls-tt gj entogelsesnrbeide. Ånd sli vet må ikke komme inn under maskin - VI):Jets stnndardisering, for det vil bety kulturens undergango Maskinen m~ ikke t~les hvor don bidrar til at de fra før overfylte byer befolkes e~nu tettero or; må forbys overalt hvor den virker direkte st:ndhetsskadeligc Mon for,øvrig sko l al t arbeide som kon utføres av masklr,er og derved lette menne ~k8ts arbeidsbyrde, overdros til mnskiner; Selvfølgelig forutsatt at mon mestrer fordelingen av det som maskinene fremstiller så de ilcke skaper arbeid løshet. Kan man på basis av maskinenes merydelse forsvare å nedsette arbedstidon eller arbeidsårenes antall, vil det bare være en glede å kunne gj~r( dette~ for~tsatt at levestandarden ikke senkes vod det og forutsatt at man systematisk setter folk til å dyrke vel'd~f1~~~.,; Dette fordi man er på det rene med at ledigang uten h~ire til meget ondt-c i.clteresser i sin fritid~ interesser kan f4re iler-nu er menneskene ikke blitt maskinenes slaver. Men tøilene som de skal mestre dem med, er blitt 2~retruende slappe, og det gjelder n~ p'~\. en eller annen måte å få strammet dem igjen- Men lett blir det ikke. IT Lot kon hende at en gruppe kampberedte teknikere som har studert bedrifts - kontroll, kommer til å stå i spissen og diktere verdensbedriften inn på et rasjonelt spor," skriver teknokraten Stuart Chase" Teknokratene ser nemlig hele v~rden som en økonomisk enhet, en verdensbedrift. Det er selvfølgelig teoretisk riktig- Men det hender at teori er en ting og prakis en annen4 Når man arbeider for en ting, er det riktig å ha de verdensomfattende kolsekvenser på det releo Men der er idae

11 12" ikke praktisk gjennemførlig å tvinge e~ bestemt system inn på hele verden. Alle systemer eller styresett som skal være til vn.'['i.e; gagn;! forlanger uegennytte og offervilje hos dem som skal gjennaffi:ø~e dem, og i vår tid vil det si at store deler nv follwt må gjonnem:jyres a'.' (]i~:;8e edle ege':lskaper', fordi enhver bevegelse må ha sin rot i folket hvis Gf'n skal kunne vin,1e fl" Men vi må desverre tilstd at de internasjonale politiske forhandloro ent:l ikke er preget av den re t. te uegerl.'1yt r,e ;)2; of:!"p ~,'il j e > Derfor er de t ennu ikke praktisk poli tik å bnsere naget pr", cem. Få C0t nuværende utvi:dingstrin fit1..ner vi den tilstrekkelige uegennytte bare nasj(malt. M(->n det gledolige er også at om man baserer en bevegelse som N~S. og det den skal bringe oss, pa nasjonalfølelsen, på kjærliglleten til hjem og folk, så er det også irternasjonalt riktig- Et lite trekk fra det økonomiske liv vil vise hvpd 58::'; mener: Den som hylder de rene ra3jonal1saringsid3sr vil være tl1bøiolig til å tro på de store bedrifters, de store sammengl'-ltningel"s almakt bl. a, forde de kan utsjo.lte mellemmenll og redusere sine bedriftsut.g~fter betydelig i forhold til de mindre bedrifter- Allikevell viser det sig at bedrifter over en viss størrelse ofte er av det onde: at de ofte bare har er m~,3øt begrensot eve tid før de sprekker. Det skyltes den menneskelige begrensning- De bedriftel som ikke er større en at en mann beholder oversikten, vil som regel være de sikreste og levedyktigste. En lignende betro.ktningsmåte gjør' 'jc,ldencje også i den internasjonale handel. Tecretisk vil det mullg8t8 VeBi.'e det mest rasjonelle li fremme deh interthasjono.le varetrafikk mest mulig slik o.t vi kj.ø pte alt vårt korn fra de lnnd som frems~11lot korn billigst) alle våre skib fra de land som bygget de bliligste skib j o.s~v~ 0g selv bare befattet oss med å fremstille oc eksportere de ting Bom vi kunde lage billigere og bedre onn de andre. Nfr:m her må vi igj ar. ta hensyn til den menr.eskelige b8grensning og til verdehs ;; l~or.omiehs skiftende forhold. Det som man for få ål:' siden l{unde få bi11igst

12 ... Stiftelsen norsk Okkupasjonshistore, 2014 " 130 fro England, det kan man idag kanskje få meget billigere fra TSjekosloval r ' t eller fra.to.po.r~. De naturlige fremstillingscentro. forskyves efter som fal" holdene mellem nrbeid slønningene skifter. Er.}:I"':1:' vil forstå hvor farlige sådnnne store forskyvninger er og hvor lett de knn bli drsnk til arbeidsløshot og krise. Derfor er det riktig og s~ndt å bygge en ~or del av sitt fcrlruk på egen nasjonal produksjon solvom det nv og til knn hende at mnn k~n få det billigere fra utlandetø DOll nnsjonale produksjon gir tryggere forhold, den frommer samholdet i nasjonen, den gir oss i enhver henseende :~CYl å Gå påo Vår egen produksj on bør j o være konkuransedyktig med den "..lten J.'... n(jske. Mon om vi skulde måtte betnle en li ten overpris, må vi betrnkte :Jlt som en forsikring mot arbeidsløshet som alle samfundets medlemme:r med ~lede vil være med på å betale. Hvo.d verdenshandelen angår vil det sikkert være mere rasjonelt Ll tillnteen vnrinsjon i o.rten av de vo.rer skibene sko.l føre på fremfor å flytte fo.brikkene fra land til land eftersom arbeidslønningene vo.rier(jr~ Råvarer, som f. eks. kull, malm og olje, vil man altid måtte trnnsportoro de de bo.re finnes på begrensecosteder o.v klodon~ Desuten vil alltid visse nyere behov, som f0rq eks. frukt fra Ko.lifol~:~ : ha tendens til å skyve sig frem blnnt transportvarene før den innenlandske produksjon har r"..lkket il få dem med. - id~g Disse ord må ikke misforståes derhen at jeg mener verdenshandelen or så stor som den bør være, det være langt fra. Teknokratiet kan man betrakte som den typisk ameriknnske form for de tnnker som preger det tidsskifte vi nu er inne i, på lignende måte som no.sjonnlsocialismen er den tyske form, selv om denne siste nok er bety - (1elig bedre underbygget og derfor hnr vunnet langt lengere frem. Felles fr-r clem begge er at de uten å være ht,nnet av gamle fordd.jnme søker å komme tilb"..lhc i krisovnnskelighetenes årsgker og går inn for et positivt program til løsning cv vansl<:elighetene uten å nnerkjenne nnnet en helheten, d. v. s. hele folkets interesser, i motsetiling til de enkelte klnssers ellor pnrtlors~

13 14. Det sies at Roosevelt var sterkt interessert i teknokratiet og der er vel ingen tvil om at det har preget hans handlinger, specielt hans fordomsf~i og fryktesløsa måte å gå løs på pengeveldet. Hans kamp mot råttenskapen i kapitalismens underverden har gjort at folket står bak ham og har gjort nt også vi i N.S. følger hans eksperimenter med sympati og interesse tiltrods for at vi ikke alltid har kunnet være enige med hans fremgangsmåter. Han skal hittil ha redusert den amerikanske arbeidsløshet med en fjerdepart, Teknokratiet kan ha tatt feil på flere punkter og Roosevelt likeså, menfakt~m er at Roosevelt har gjennemført en systemforandring som på dot økonomiske område er mere gjennemgripende en hvad der er gjennemført i noget europeisk land utenom Russland. Hans arbeidervenlighet som regel er ensbetydende med bedriftsvenlighet, og at marxi stene s bedl"iftsfiend tligr.e ~ simpelthen er arbeiderfiendtlig_ Også her i landet er den nye tid nu i anmarsj,ogsa her må vi n'j. gå in for et fordo;.:"fritt samarbeide under u080nnyttige fagfolks ledelse. Gjelden må nedskrives; sier teknokratene; og det er vi enige med dem i. Men når de vil avskaffe pengene helt og holdent, da kan jeg nok sympatisere med deres mistro til disse, men jeg kan ikke være enig i deres forslag at det vil være en forbedring å erstatte dem med energibevis. Bortsett fra dot upraktiske i å putte ~ hk. i lommen når man skal til byen og kjøpe fisk, vil sikkert hestekraftenheten bli ennu mere variabel onn gullmyntfoten. Dette med pengene er et så vanskelig område at ingen ennu har kunnet angi hvnd som vil kunne erstatte dem. Det ser ut som om man blir nødt til å prøve sig frem stykke for stykke til man gradvis finner noget bedre. Der kan ikke være tvil om at myntsystemet blir nødt til å gjennemgå en utvikling for å kunne svare til dagens behov og utviklingen forøvrig, og ikke la oss synke dypere og dypere ned i den nuværende henge-

14 .' Stiftelsen norsk Okkupasjonshistore, myr tilsynelatende gullmangel og valuttafluktuasjonero Men sålenge vi bruker penger som bgtali~gsmiddel, vil de være efterstrebet og vil bli omringet med det piggtrådgjerde som heter rentero Vår opgave er det å sørge for at dønne renten blir så lav som mulig så den ikke blir stående ba~e som on bremse 6g eh bødeløks for mange. Som rimelig kan være i disse pengevanskelighetenes tid er der fa ting som har beskjeftiget spekulative folk mere enn penger og pengevesen. Det er ikke bare teknokratene som har fremlagt forslag, men ogd~ en mengde andre. De fleste makter øiensynlig bare å beherske en meget liten del av de tallrike årsaker og mange besetter sitt lille område med en fana~ tisme som i høi grad gjør det vanskelig for dem å se inn i naboens have. ~elv blant økonomer av fag er dette tilfelle, og det har vel bidrat meget til at ma_ge nu orr så skeptisk på fngøkonomer at de foretrekker å kaste sig i favnen på den første den beste charlatnn. De som gir solflekkene skylden for lrl'iser, har med en gang fraskrevet sig ethvert medansvar og benekter at forholdene kan bedres ved menneskelige inngrep_ De er fatalister. Ikke stort bedre er de som legger all skyld på menneskenes avvekslende optimisme og pessimisme. på den annen side står de som mener at der er feil i de systemer merilleskene har skapt og at vi kan ha innflydelse på dem og forbedre dem. Noen peker på den tekniske side av pengefremstillingen. andre på 1!1t!ngelenrpå likevekt mellem sparing og forbruk av penger, atter andre på at der ikke er likevekt mellem fremstilling og forbruk av varer, nogen skylder på bankvesenet, osv. osv. De fleste er enige om at krisen ikke skyldes mangel på produkter og prod~ksjonsmuligheter. Noen kaller den en fordelings- og tillidskrise, andre skylder på organisasjonsfeil som viser sig som en vedvarende underbalanse i offentlige og priv 8 te bedrifter. Den i det siste meget omdiskuterte Douglas mener at uderbalansen skyldes det vi kaller gjeldsrenter og uproduktive skatter. sålenge der har eksistert penger har der sikkert i

15 160 h~er eneste nedgangsperiode ~ært folk sem har sakt nøiaktig det saitme. Jødenes "j'.lbelår", altså den skikk at de gammeltestamentlige jøder hvert sy~ende år satte en strek over all gjeld, viser at de har hatt de samme vl1ndskeligheter, sansynligvis i ennu mere u"':.preget grad enn vi.gr'c.1~nen til at nutiden ikke hnr funnet det nødvendig å inr.føre jubelår må søkes i den hrtmanere behandling 11Uo Hvis en jøde i oldtiden ikke kunne svare sir:e forpliktelser, blev hml kastet i fengsel. uten j'.lbelår vilde hele Jpde:.n.'. stadig ha sittet i fengsel~ Bestemmelse!l om ~"1;elår var en langt mere praktisk ordnlng~ Perholdene vilde s1kkert havæ:.. t likedal i vår tid hvis ikke vi hadde hatt andre regler for å gå fallit eller opnå akkord.. regel vil naturen selv for eks. ved hjelp av det tilstrekkelige antall fnllitter opretholde likevekte~. Som Derav det gamle ord om at en formue ikke holder mer6 elin i tre generasjoner. Og den erfaring at man både i vårt og i andre lar:..d finner et relativt meget lite antall bedrifter som er vesen~lig over 100 år gamle. Grlmnen til at jeg her har villet peke på at dette problem om gjeld og gjeldsrenter er 6.rt'lsell gammel t.; er at jeg ønsker ti ur.1derstreke at det er et vanskelig problem som ikke en hvilkellsomhelst hølrøstet mann fro tten kan løse. Det er bare gledelig at det er mange som beskejft~.ger sig med problemet, men ennu er man ikke rukket stort lenger enn til å belyse enkelte detaljer, ennu er der ingen som behersker alle vanskelighete~. Jeg har selv i N.R. og S.T. i mars ifjor gitt en liten oversikt over end av de forslag til løsning av pengekrisen som!' LI da var fremkommet. Det ~ar en broget skare. Og allikevell hadde jeg plukket ut nogen av de beste. Vi må fremdeles en tid lang finne oss i at den er... este vei frem er å fø'lge teknokratenes metode å kartlegge og innsamle materiale som efterhvert kan gi oss de riktige nøkler til de økonomiske lover. N.S- legger stor vekt på nt der vil bli oprettet forskningsinstitutter for de forskjellige næringer med et cgntralinsti t:jtt som samler alle re sul tflter under lo.ndshensyr... og som

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Hverdagsmesse. Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Påsketiden

Hverdagsmesse. Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Påsketiden Hverdagsmesse Bymisonssenteret i Tøyenkirken Påsketiden VI SAMLES A: alle P: prest L: liturg Ingangsproseson med salme Alle reiser seg og blir stående Innledningsord P: Nåde være med dere og fred fra Gud,

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Tallenes historie fra sten og ben til null og én

Tallenes historie fra sten og ben til null og én Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Tallenes historie fra sten og ben til null og én

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

3rd Nordic Conference of Computational Linguistics NODALIDA 1981 201

3rd Nordic Conference of Computational Linguistics NODALIDA 1981 201 H a n s O l a v Egede L a i s s e n O s l o 201 S Ø R E L L E R S Y D - n o r s k " d o b b e l t f o r m * m ed b e t y d n i n g s d i f f e r e n s i e r I n g? N o r s k s p r o g har g j e n n o m

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum"

Diskusjon om fellesnordisk fingeralfabetet og om å avskaffe ordet døvstum Tegn og Tale nr. 2 (januar) / 1930: Fingersprog og døvstum Tegn og Tale 2 (januar) / 1930: Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum" Fra døvekongressen 1929 Artikkelen

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Adventistmenighet anno 2015

Adventistmenighet anno 2015 Adventistmenighet anno 2015 MULIGHETER OG UTFORDRINGER VED BEGYNNELSEN AV ET NYTT ÅR 1 Sannheten er relasjonell Sannheten er verken relativ eller objektiv. Det bibelske synet er at sannheten er personlig,

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015.

BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015. 1 BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015. Professor emeritus og medlem av Politisk Utvalg i KROM, Thomas Mathiesen Kjære venner,

Detaljer

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund S E S O N G E N 2 0 0 9 / 2 0 1 0 N R 4-2 0. 1 1. 2 0 0 9

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund S E S O N G E N 2 0 0 9 / 2 0 1 0 N R 4-2 0. 1 1. 2 0 0 9 Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund S E S O N G E N 2 0 0 9 / 2 0 1 0 N R 4-2 0. 1 1. 2 0 0 9 Denne helgen er det klart for verdenscup i hjemlige omgivelser. I Vikingskipet lørdag og søndag skal det gås

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Anstendig ARBEIDSLIV

Anstendig ARBEIDSLIV Sanghefte Anstendig ARBEIDSLIV Sanghefte Norsk Arbeidsmandsforbunds 37. ordinære landsmøte 10.-14. mai 2011 2 Frihetens Forpost Tekst: Arne Paasche Aasen Mel.: Jolly Kramer Johansen Ser du byen og hjembygdas

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig. Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.

Detaljer

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

30 Det hemmelige dokument. 115 31 Månen. 119 32 Mr. Brints bekjennelse. 123 33 Wampen forsøker også sin lykke. 127 34 Mannen med arret.

30 Det hemmelige dokument. 115 31 Månen. 119 32 Mr. Brints bekjennelse. 123 33 Wampen forsøker også sin lykke. 127 34 Mannen med arret. Innhold 1 Den gåtefulle bretagner. 5 2 Rødt og svart hår. 10 3 Tindebestigere. 14 4 Mannen som vilde arresteres. 17 5 Sobral, reisefører. 21 6 En besynderlig vandring. 25 7 Mer om monsieur. 29 8 Mr. Brint

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20.

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2014 Jesus Kristus lever! Påsketiden er ikke slutt! Den varer frem til Pinse! Vi har seks søndager i påsketiden: 4. mai er 3. søndag i påsketiden. JESUS KRISTUS oppsto

Detaljer

En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen

En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen En del spørsmål, merkelige teorier, myter og meninger om dekk og dekkslitasje på motorsykkel har vel de fleste av oss hørt opp gjennom tiden. Noe er nok helt riktig,

Detaljer

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både 24.11.1984 På skråss mysterium Marit tenkte ofte på hva som skjer efter at vi dør, og mamma og mormor hadde fortalt at når vi dør, blir vi engler, og får vinger. En dag sto Marit og så på mamma, som skulle

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 Sivert Angel Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 3. søndag i åpenbaringstiden Tekster: 2 Mos 3,13-15; 1 Kor 8,5-6; Joh 1,15-18 Åpenbaringstidens

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as Front Forlag AS, 2013 Originaltittel: Ronin 4: Kloen Copyright tekst 2013 Jesper Christiansen og Forlaget Carlsen Copyright illustrasjoner 2013 Niels Bach og Forlaget Carlsen Lansert i 2013 av Forlaget

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

lle medskyldige tilegnet

lle medskyldige tilegnet lle medskyldige tilegnet A Det raver en bøiet og bundet mann mot galgens lutende tre. Det er som han går mot avgrunnens rand, han vil stundom sige i kne. Og bak ham går rakker og bøddel på rad, går presten

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

ÅPENBARINGSBOKENS AVSLUTNING!

ÅPENBARINGSBOKENS AVSLUTNING! 140 ÅPENBARINGSBOKENS AVSLUTNING! 22.06 Mens det i den nye bibeloversettelse brukes ordet Engel, på den som nå taler til Johannes, så er det i den gamle oversettelse brukt ordet Han. Dette har gjort at

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g Ge i r Berge 47 En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk 1. In n le d n in g Det a r b e id e t som s k a l r e f e r e r e s h e r hadde som m ål å k o n s tru e re

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegåendd tall Prognoser STORFJORD 1939 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegåendd tall Prognoser STORFJORD 1939 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 190 Tellingsresultater Tilbakegåendd tall Prognoser STORFJORD 1939 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "T llingsresultater - Tilbake ende tall - Prognoser"

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt)

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) FORLØSNINGEN NORSK ORDBOK 1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) 2) i medisin: f-en den del av fødselen der moren befris for fosteret forløser: befrier,

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har

Detaljer

Kjøreteknikk motocross

Kjøreteknikk motocross Kjøreteknikk motocross Den fritt oversatt fra Motocross Action, hvor motocross / supercrosslegenden Bob Hurricane Hannah og Motocross Action gir deg 10 eksklusive tips som reduserer rundetidene dine og

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk.

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. HAN DELSTRYK K ERI ET A / S - BE RGBN ". l. Kvalitetsforbedring. Fra tid til annen hører man klager over kvaliteten av den klippfisk som er tilvirket av bankfisk.

Detaljer

NIO 1. runde eksempeloppgaver

NIO 1. runde eksempeloppgaver NIO 1. runde eksempeloppgaver Oppgave 1 (dersom du ikke klarer en oppgave, bare gå videre vanskelighetsgraden er varierende) Hva må til for at hele det følgende uttrykket skal bli sant? NOT(a OR (b AND

Detaljer