Versjon: 0.9 Dato: 5. januar 2015

Transkript

1 Versjon: 0.9 Dato: 5. januar 2015 Trygghet når du trenger det mest

2 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 2 av 166 Forord Dette dokumentet er prosjektrapport fra arbeidet med Utviklingsplan Planarbeidet har pågått siden høsten Det har skapt stort engasjement internt i våre fagmiljøer, blant lokale politikere og i deler av befolkningen. Medias interesse for saken bekrefter at helsetjenester og sykehuslokalisering er viktig for folk flest. Rapporten er omfangsrik fordi prosjektet har gjort grundige kartlegginger, analyser og beskrivelser og ønsker å presentere et komplett beslutningsgrunnlag. Kompliserte spørsmål omkring viktige samfunnsgoder fortjener seriøs og grundig behandling. Sentrale delutredninger følger som vedlegg til dette dokumentet. Utkast til prosjektrapport med tilleggsdokumentasjon har vært på bred høring i lang tid både internt og eksternt. Mange høringsinstanser har levert gjennomarbeidede og gode innspill. Disse har bidratt til bedre belysning av sentrale tema og påvirket våre vurderinger og endelige anbefalinger. Mange personer har bidratt i prosjektet. Både fagfolk i SSHF og eksterne konsulenter har arbeidet iherdig ut fra et sterkt ønske om å lage en utviklingsplan som legger grunnlaget for at SSHF kan oppfylle sin visjon om trygghet når du trenger det mest. Regjeringen har varslet at det i 2015 vil komme en nasjonal helse- og sykehusplan og flere andre utredninger om helse- og omsorgstjenester. SSHFs utviklingsplan kan være et viktig bidrag i det nasjonale planarbeidet. Samtidig må vi ha åpning for å justere vår plan hvis det kommer nye føringer fra nasjonalt nivå. En endelig Utviklingsplan 2030 vil således ikke kunne vedtas før i begynnelsen av Det foreliggende materialet bør likevel være tilstrekkelig til at styret nå kan stake ut kursen for en langsiktig utvikling av SSHF og ta de første skritt i riktig retning Sykehus er bare én del av det norske helsevesenet. Sykehus og kommuner er gjensidig avhengig av hverandre. Et godt samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og mellom private og offentlige tjenesteleverandører, er nødvendig for at innbyggerne skal få de helsetjenestene de har behov for, med den kvalitet som forventes. Vi er kjent med at flere kommuner på Agder arbeider med egne utviklingsplaner for helsesektoren. Neste fase i samarbeidet mellom sykehus og kommuner kan være å samordne de ulike planene til én samlet plan for integrerte helsetjenester til befolkningen på Sørlandet. Kristiansand, 5. januar 2015 Per W. Torgersen (sign.) prosjektleder PS. Dette er versjon 0.9! Versjon 1.0 kommer 29. januar når saken legges frem for styret i SSHF.

3 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 3 av 166 Innhold 1 Sammendrag Bakgrunn, mål og mandat Overordnede mål for Sørlandet sykehus HF Bakgrunn for prosjektet Mål for planarbeidet Overordnet mål Effektmål Resultatmål Mandat og strategiske føringer Prosjektets mandat Strategiske føringer for prosjektet SSHFs strategiplaner Prosjektorganisering og -gjennomføring Organisering Styringsgruppe Prosjektledelse Eksterne rådgivere Arbeidsgrupper Referansegrupper Tidsplan Aktiviteter, informasjon og medvirkning Høring Utfordringer knyttet til prosessen Metoder Datagrunnlag Datagrunnlag virksomhet Datagrunnlag bygg Fremskrivingsmodell Transportanalyser Økonomianalyser Vurdering av kompetanse- og bemanningsbehov Vurdering av bygg og infrastruktur Kriterier for vurdering av alternative driftsmodeller Sørlandet sykehus i dag Helseforetaket, organisering og funksjoner Historikk Opptaksområde og sykehusstruktur Gjeldende strategiplan ( ) Organisering og funksjonsfordeling Dagens virksomhet Somatikk Psykiatri og avhengighetsbehandling Kvalitet og pasientsikkerhet Organisasjon og utvikling Forskning og samarbeid med utdanningsinstitusjoner Samarbeid med andre Aktivitet og kapasitet somatiske funksjonsområder 2011/ Utvikling i aktivitet 2009 til Aktivitet somatikk Kapasitet somatikk Oppsummert aktivitet, kapasitet og beregnet kapasitetsbehov somatikk Pasientmobilitet, somatikk Aktivitet og kapasitet for psykiatri og rusbehandling 2011/ Døgnopphold og poliklinikk Kapasitet psykiatri og avhengighetsbehandling... 51

4 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 4 av Aktivitet bildediagnostikk og laboratorietjenester Sentrale utfordringer Kapasitet og organisasjon Kompetanse og rekruttering Teknisk infrastruktur Fremtidig virksomhet Samfunnsutvikling Næringsliv Levekår Bypolitikk Samhandling og kompetanse to store utfordringer Befolkningsutvikling Teknologisk utvikling Demografi og andre endringsdrivere Kvantitativ fremskriving, demografisk fremskriving Kvalitativ fremskriving, omstilling, simulering av konsekvenser av endringsfaktorer Aktivitet og kapasitetsbehov 2030, somatikk Aktivitet Kapasitetsbehov Dagplasser og poliklinikk Intensiv og tung overvåking Operasjonsvirksomheten Medisinsk service Oppsummert aktivitet og kapasitetsbehov somatikk Omstilling, konsekvenser av ulike scenarioer for endring Demografisk fremskriving av aktivitet somatikk til Fremskrevet aktivitet og kapasitetsbehov 2030, psykiatri og avhengighetsbehandling Befolkningsutvikling Endringsfaktorer Kapasitetsbehov Kapasitetsbehov ABUP Oppsummert aktivitet og kapasitetsbehov, psykiatri og avhengighetsbehandling Private tjenesteleverandører Kontorer Forskning og utdanning Kompetanse- og bemanningsbehov Fremtidig arealbehov Arealbehov somatikk Arealbehov psykiatri og avhengighetsbehandling Dagens bygg tilstand og muligheter Om byggenes brukbarhet (funksjonalitet) Sørlandet sykehus Kristiansand Tomt og grunnforhold Status dagens sykehusanlegg, teknisk tilstand og brukbarhet Utviklingsplaner, investeringsplaner og behov Teknisk kvalitet og kapasitet Tilpasningsdyktighet Sørlandet sykehus Arendal Tomt og grunnforhold Status dagens sykehusanlegg, teknisk tilstand og brukbarhet Utviklingsplaner, investeringsplaner og behov Teknisk kvalitet og kapasitet Tilpasningsdyktighet Sørlandet sykehus Flekkefjord Tomt og grunnforhold Status dagens sykehusanlegg Utviklingsplaner, investeringsplaner og behov Teknisk kvalitet og kapasitet... 93

5 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 5 av Tilpasningsdyktighet Andre anlegg Driftsmodeller og prinsipielle strukturvalg Begrepsavklaringer Behov for endring i sykehusstrukturen fremtidig modell for SSHF Prinsipielle strukturvalg Mulighetsrommet Nye arenaer for samhandling Psykiatri (PHV) og avhengighetsbehandling (TSB) Alternative fremtidige driftsmodeller for SSHF Driftsmodell 1: Videreutvikling av dagens driftsmodell med tre somatiske sykehus Driftsmodell 2: Ett hovedsykehus og to lokalsykehus Driftsmodell 3: Ett hovedsykehus Utbyggingsvarianter Kapasitetsbehov 2030 avhengig av driftsmodell Utbyggingsalternativer Utbyggingsalternativer for driftsmodell Utbyggingsalternativer for driftsmodell 2 hovedsykehus i Kristiansand Utbyggingsalternativer for driftsmodell 2 hovedsykehus i Arendal Utbyggingsalternativer for driftsmodell 3 ett sykehus i Kristiansand Utbyggingsalternativer for driftsmodell 3 ett sykehus i Arendal Økonomiske vurderinger Forutsetninger og generelle vurderinger Økonomiske drivere som er vurdert ikke vesentlige for å skille mellom driftsmodellene Er beregnet aktivitet i 2030 innenfor de økonomiske rammer som kan forventes? Hvilke økonomiske drivere utgjør en vesentlig forskjell i de ulike driftsmodellene? Hva vil være investeringsnivået i de tre driftsmodellene Bærekraft for investeringene Finansiering Oppsummering og vurderinger av de tre alternative driftsmodellenes økonomi Tilgjengelighet, transportanalyser Beregning av reisetid i dag og i 2030 med dagens sykehusstruktur Optimalt reisepunkt i 2030 reisetid til alternative lokaliseringer Befolkningens tilgjengelighet til helsetjenester Tilgjengelighet til regionale helsesentre Tilgjengelighet til akutt behandling Tilgjengelighet til spesialiserte sykehustjenester Tilgjengelighet til basis sykehustjenester Tilgjengelighet for ansatte Tilgjengelighet med kollektivtransport Oppsummering av tilgjengelighet med kollektivtransport Tilgjengelighet for gående og syklende Utslipp fra transport Samlet vurdering av tilgjengelighet og transport Vurderinger og anbefalinger Kriterier for vurdering Vurdering av kriteriet faglig kvalitet Driftsmodell 1: Videreutvikling av dagens driftsmodell med tre somatiske sykehus Driftsmodell 2: Ett hovedsykehus og to lokalsykehus Driftsmodell 3: Ett hovedsykehus Prinsipielle strukturvalg Oppsummert vurdering for kriteriet faglig kvalitet Vurdering av kriteriet helhetlige pasientforløp Driftsmodell 1: Videreutvikling av dagens driftsmodell med tre somatiske sykehus Driftsmodell 2: Ett hovedsykehus og to lokalsykehus Driftsmodell 3: Ett hovedsykehus Prinsipielle strukturvalg

6 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 6 av Oppsummert vurdering for kriteriet helhetlige pasientforløp Vurdering av kriteriet samfunnsmessig bærekraft Driftsmodell 1: Videreutvikling av dagens driftsmodell med tre somatiske sykehus Driftsmodell 2: Ett hovedsykehus og to lokalsykehus Driftsmodell 3: Ett hovedsykehus Prinsipielle strukturvalg Oppsummert vurdering for kriteriet samfunnsmessig bærekraft Vurdering av kriteriet tilgjengelighet Driftsmodell 1 Videreutvikling av dagens driftsmodell med tre somatiske sykehus Driftsmodell 2 Ett hovedsykehus og to lokalsykehus Driftsmodell 3 Ett hovedsykehus Prinsipielle strukturvalg Oppsummert vurdering for kriteriet tilgjengelighet Vurdering av kriteriet økonomi Oppsummering og konklusjon Samlet drøfting av kriterienes viktighet Virksomhetsmodell Prosess og tiltak frem mot Løpende planlegging og revisjon av plangrunnlaget Eksterne faktorer Nasjonal helse- og sykehusplan Ny spesialitetsstruktur og nytt innhold i spesialistutdanning av leger Øvrige planer og meldinger Samhandling Samarbeid med kommunene Oppgavefordeling Lokale løsninger for desentraliserte tjenester Prosess Internt i SHHF Regionale utviklingsprosesser Eksternt Organisasjonsutvikling Flekkefjord sykehus sin plass i SSHF Kapasitetsøkninger Akuttmottak og observasjonsenhet ved SSK Intensiv og tung overvåkning Barn Utvikling av bygningsmassen Nye arealer for psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Analyse av egnetheten til dagens bygningsmasse for fremtidig bruk Arealoptimalisering Oppgradering og utvidelse av bygningsmassen på Eg Vedlegg

7 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 7 av Sammendrag Styret i Sørlandet sykehus HF ba høsten 2012 om en plan for hvordan det vil være mest hensiktsmessig for SSHF å innrette sin virksomhet i fremtiden, uavhengig av dagens sykehusstruktur og oppgavefordeling. Planarbeidet har vært organisert som et prosjekt med bred involvering av ulike fagmiljø, medvirkning av representanter for brukerorganisasjoner og fra kommunesektoren, og med viktige bidrag fra eksterne konsulenter. Det har vært en åpen prosess med omfattende informasjonsarbeid og stor oppmerksomhet fra media og politikere. Det er et krav fra sykehuseier at alle helseforetak skal ha en langsiktig utviklingsplan. Utredningen har tatt utgangspunkt i den nasjonale veilederen for tidligfaseplanlegging i sykehus og bygger på strategiske føringer fra nasjonalt og regionalt nivå. En sentral metodikk har vært fremskriving av SSHF sin virksomhet til 2030 ved hjelp av Modell for fremskriving av aktivitet i sykehus, utviklet av det nasjonale Kompetansenettverk for sykehusplanlegging. En foreløpig prosjektrapport med underlag og tilleggsanalyser har vært på høring. Høringsuttalelser har gitt verdifulle innspill til utviklingsplanen og er en viktig del av grunnlaget for anbefalingene i denne rapporten. Sentrale utfordringer SSHF er et veldrevet helseforetak med god kvalitet i pasientbehandlingen. Samtidig er det betydelige utfordringer av virksomhetsmessig og bygningsmessig art. Innen flere fagområder er det lange ventelister og det forekommer brudd på lovfestede tidsfrister for behandling. Innen psykisk helsevern er det svært mange akuttinnleggelser, men tilbudet til flere pasientgrupper er ikke tilfredsstillende. Det er underkapasitet på intensiv-, isolat- og andre overvåkningsplasser. Kapasitetsmangelen for akuttmottak og intensivbehandling i Kristiansand blir alvorlig innen kort tid. Rekruttering av spesialister er vanskelig innen psykiatri og flere somatiske fagfelt. Mangel på spesialsykepleiere og legespesialister ventes å bli et økende problem i årene fremover. Med vaktordninger på tre sykehus og begrenset pasientvolum, er det krevende å opprettholde robuste fagmiljø og å drive kvalitetsmessig godt og kostnadseffektivt. Store legeressurser er bundet opp i vaktordninger. Det er utfordrende å sikre standardiserte og helhetlige pasientforløp med parallell drift på flere sykehus. Det er et betydelig etterslep på vedlikeholdsinvesteringer. Særlig i Kristiansand må bygningsmassen oppgraderes og utvides, uavhengig av fremtidig sykehusstruktur. Teknisk infrastruktur må oppdateres til dagens forskrifter og kapasiteten må utvides for å understøtte en kontinuerlig utvikling av den medisinske virksomheten. Mangelfulle ikt-systemer oppleves som en betydelig hindring for effektiv drift og utvikling av virksomheten. Selv om driftsregnskapet viser overskudd, har SSHF ikke økonomisk bærekraft til å vedlikeholde og fornye nåværende bygningsmasse og utstyrspark. Det er behov for omfattende utviklingstiltak de nærmeste årene. Samtidig som sammenhengende behandlingskjeder er viktig for kvaliteten, setter spørsmål om ansvarsfordeling og oppgaveglidning samarbeidet mellom sykehus og kommuner på prøve. Finansieringsordninger og andre rammebetingelser er felles utfordringer som bør løftes til nasjonalt nivå. Endringsdrivere Grunnlaget for å beskrive fremtidig virksomhet i SSHF har vært gjenstand for grundig drøfting. Viktige endringsdrivere er befolkningsutvikling, sykdomsutvikling, samfunnsutvikling og teknologisk og medisinskfaglig utvikling. Befolkningen i SSHFs opptaksområde ventes å øke med ca 25 % fra 2012 til Den eldre del av befolkningen øker relativt sett mest og denne utviklingen forsterkes etter Medisinsk og teknologisk utvikling vil gi mulighet for nye behandlingstilbud og nye måter å levere helsetjenester på. Spesialisthelsetjenesten kan i større grad komme ut til pasientene. Samtidig er spesialisering og samling av tjenestene en klar trend for visse undersøkelser og behandlinger. Befolkningens krav til helsevesenet vil fortsatt øke i takt med nye muligheter og velstandsutvikling. Våre beskrivelser av fremtidige pasientforløp bygger på disse vurderingene. Det er betydelig usikkerhet i prognosene for fremtidig kapasitetsbehov og virksomhet, men beregningene gir klare signaler om utviklingsretningen. Fremskrevet aktivitet og kapasitetsbehov i 2030 En ren demografisk fremskriving ville tilsi et økt kapasitetsbehov på % i 2030 i forhold til 2011, og ytterligere % fra 2030 til 2040.

8 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 8 av 166 I arbeidet med fremtidige pasientforløp er det i tillegg til ovennevnte endringsdrivere også vurdert muligheter for intern omstilling og effektivisering, etterspørsel og endret oppgavefordeling mellom SSHF, kommunene og andre tjenesteleverandører. Samlet vurdering av demografi og omstilling tilsier et økt kapasitetsbehov i 2030 i forhold til 2011 i somatikken på ca 30 %. Aktivitetsøkningen ventes å bli forskjellig på ulike funksjonsområder: Liggedager totalt: + 26 % Dagbehandling: + 68 % Polikliniske undersøkelser: + 23 % Intensiv og tung overvåking: +124 % Operasjoner: + 28 % Bildediagnostikk, anslag: % Arealbehovet for denne økte virksomheten er blant annet avhengig av byggenes utforming og tekniske kvalitet og av utnyttelsesgrad. Det anslås et behov for ca 100 flere døgnplasser og nesten halvparten av disse for intensivbehandling og tung overvåkning bare i Kristiansand i 2030 i forhold til i Intensiv- og overvåkningskapasiteten må utvides lenge før Det er beregnet behov for ca 55 flere plasser for dagbehandling. Dagens antall operasjonsstuer og poliklinikkrom er tilstrekkelig, men ombygging og oppgradering er nødvendig for optimal drift. Innen psykiatri foreslås en betydelig omlegging av ressursbruken fra døgndrift til poliklinikk, dagbehandling og ambulant virksomhet. SSHF vil redusere behovet for døgninnleggelser for psykisk helse gjennom å styrke andre behandlingstilbud. Døgnplasser i DPS-ene foreslås avviklet over tid, men ressursene skal beholdes innen fagområdet. Hvis døgntilbudet avvikles i DPS, men styrkes noe i sykehusavdelingene, beregnes kapasitetsbehovet i 2030 i forhold til 2011slik innen psykiatri og avhengighetsbehandling: Oppholdsdøgn totalt: - 39 % o for psykiatrisk sykehusavdeling (voksne): - 21 % o for barne- og ungdomspsykiatri: +63 % o for rusbehandling: + 8 % Polikliniske undersøkelser totalt: +65 % Nye bygg for psykiatrisk sykehusavdeling i Kristiansand er under planlegging. Det tas der høyde for at kapasiteten kan tilpasses alternative fremtidige sykehusstrukturer og ulik profil på virksomheten i DPSene. Utover dette er det ikke sett behov for vesentlige utbygginger innen psykisk helse. Kriterier for valg av fremtidig driftsmodell Det er utarbeidet kriterier med utfyllende forklaring til bruk ved vurdering av alternative fremtidige driftsmodeller. De fem hovedkriteriene som er vedtatt av styret for SSHF er: Faglig kvalitet; på nivå som beskrevet i nasjonale og regionale veiledere Helhetlige pasientforløp; det skal være, og pasienten skal oppleve, kontinuitet i pasientforløpet. Tilgjengelighet for pasienter; tilgang for alle innen forsvarlig avstand/reisetid. Samfunn; samfunnsmessig bærekraftig sykehusstruktur. Økonomi; optimal ressursutnyttelse og langsiktig bærekraft. Alternative fremtidige driftsmodeller Blant mange tenkelige driftsmodeller/sykehusstrukturer, er det tre hovedmodeller som er beskrevet og vurdert: Driftsmodell 1: Videreføring av dagens driftsmodell med tre somatiske sykehus. Driftsmodell 2: Ett hovedsykehus og to lokalsykehus. Driftsmodell 3: Ett hovedsykehus. I alle driftsmodellene forutsettes det at SSHF også i fremtiden skal yte spesialisthelsetjenester utenfor sykehuset/sykehusene. Uansett sykehusstruktur vil det være DPS-er, spesialistpoliklinikker, dagbehandling og ambulante team flere andre steder i opptaksområdet. Disse tilbudene kan

9 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 9 av 166 organiseres som satellittvirksomhet, men fortrinnsvis ønskes denne virksomheten samlokalisert med andre tjenestetilbydere i regionale helsesenter. I tillegg til alternative driftsmodeller drøftes to prinsipielle strukturvalg som er uavhengig av driftsmodellene: I somatikk: Overføring av ca liggedøgn til kommunehelsetjenesten og overføring av ca polikliniske konsultasjoner til fastleger. I psykiatri: Betydelig omlegging av ressursbruken fra døgndrift til poliklinikk, dagbehandling og ambulant virksomhet. Den foreslåtte oppgaveoverføringen i somatikken representerer SSHFs tolkning av hva ulike endringsdrivere, deriblant samhandlingsreformen, vil bety. Den foreslåtte omleggingen i psykiatrien er rent faglig begrunnet; for å gi pasientene et mest mulig virkningsfullt tilbud. Men forslaget er banebrytende og omleggingen må forberedes grundig i samarbeid med kommunene. Tilgjengelighet Transportanalyser viser at det punktet som vil gi minst samlet reisetid for hele Agders befolkning fra hjemsted til et hovedsykehus for hele Sørlandet, ligger svært nær nåværende sykehus på Eg. Beregningene viser at 83 % av Agders befolkning vil nå et sykehus i Kristiansand innen én time med ambulanse, og 99 % innen to timer, i Utbyggingsmuligheter Utbyggingsmulighetene ved de tre nåværende sykehus er vurdert. Alle tre steder har gode utviklingsmuligheter innenfor driftsmodell 1. I både Arendal og Flekkefjord er det gode muligheter for utvikling av nåværende sykehus som lokalsykehus i driftsmodell 2. På Eg i Kristiansand er det gode muligheter for etablering av ett samlet sykehus eller et hovedsykehus for hele Agder, til tross for krevende grunnforhold på deler av området. Det vurderes som ikke mulig å få en brukbar løsning for ett sykehus /hovedsykehus på nåværende sykehusområde i Arendal. Ved evt. gjennomføring av driftsmodell 3, vil valget stå mellom utvikling av anlegget på Eg og bygging av et nytt sykehus på ny tomt. Økonomiske vurderinger Økonomiske konsekvenser av ulike strukturalternativ er vurdert ut fra tre vinklinger: Kan den beregnede fremtidige aktiviteten leveres innenfor forventede økonomiske rammer? Fremskrivning av aktivitet til 2030 viser en vekst på ca. 31 %, uavhengig av driftsmodell. Forventet rammeøkning er ca. 21 %. Dette gapet utgjør ca. 500 mill kroner pr år og må lukkes ved økt produktivitet i sykehusdriften, økt oppgaveoverføring til kommunesektoren eller ved at SSHF får en større andel av total rammevekst i helsesektoren. De to siste årene har rammeveksten vært fordelt likt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, mens utviklingsplanen har forutsatt en lavere vekst for SSHF. Hva er de sentrale kostnadsdriverne og hva betyr de for de alternative driftsmodellene? De viktigste kostnadsdriverne for sykehusdriften er Fødetilbud Barneavdeling Akuttmottak Vaktordninger for leger Operasjonskapasitet Medisinsk service Sengebasert virksomhet Driftskostnader areal Administrative kostnader. Det er disse kostnadselementene som er analysert i forhold til alternative driftsmodeller. Pasientreiser og prehospitale tjenester er vurdert, men ikke funnet å være vesentlige for å skille mellom driftsmodellene. Besparelser i årlige driftskostnader ved å gå fra driftsmodell 1 til modell 2 er estimert til mill. kroner. Besparelsen i årlige driftskostnader mellom driftsmodell 1 og modell 3 er estimert til mill. kroner. Det er betydelig risiko knyttet til gjennomføring av store strukturendringer og til realisering av beregnede gevinster. Derfor er det angitt et intervall for estimerte besparelser, mens det høyeste tallet er resultatet av beregningene. Hva er investeringskostnadene i de tre alternativene, og kan foretaket bære disse? Investeringsbehovet frem til 2030 er i størrelsesorden 8-9 mrd. kroner for driftsmodell 1, 2 og 3A (ett sykehus på Eg). For modell 3B (ett sykehus på et nytt sted) vil investeringene være i størrelsesorden 15 mrd. kroner. Disse summer inkluderer vedlikeholdsinvesteringer, kapasitetsutvidelser og nye investeringer i bygg frem til og med I modell 3B vil det være betydelig sunk cost på nødvendige investeringer frem til Store investeringer forutsettes finansiert med 30 % egenkapital og 70 %

10 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 10 av 166 lån over 25 år. Med disse forutsetningene og estimerte forskjeller i driftskostnader, er det bare driftsmodell 3 med utvikling av ett sykehus på Eg som ser ut til å kunne være økonomisk bærekraftig. Vurdering av fremtidig driftsmodell for SSHF Alternative fremtidige driftsmodeller er vurdert i forhold til i hvilken grad de er egnet til å løse dagens og fremtidens utfordringer og deres relative styrke i forhold til hvert av de fem vedtatte kriteriene. Driftsmodell 3 scorer best på kriteriet faglig kvalitet. Samling av alle fagmiljøer styrker kompetansen i både bredden og dybden. Ett sykehus gir best grunnlag for å opprettholde og utvikle kvaliteten i tjenesten. Dette antas å øke rekrutteringsmulighetene og understøtte robuste fagmiljø blant annet gjennom forskning og utdanning. Samling av tjenestene gir gode forutsetninger for multidisiplinære team med kontinuerlig tilstedeværelse og robuste beredskapsordninger. Driftsmodell 3 forutsetter at det utvikles gode lokale tilbud i samarbeid med kommuner og private tjenesteytere. For pasientgrupper med hyppig behov for sykehustjenester og hvor transport er en stor belastning, gir driftsmodell 3 utfordringer med økte avstander. Driftsmodell 2 har de fleste av styrkene til modell 3, men i noe mindre grad. Driftsmodell 1 har betydelige svakheter i forhold til rekruttering, robuste fagmiljø og beredskapsordninger, faglig utvikling og enhetlig, forutsigbar kvalitet i tjenestene. Driftsmodell 2 og 3 scorer best på kriteriet helhetlige pasientforløp. Samling av diagnostikk og behandling i ett sykehus øker mulighetene for gode pasientforløp mellom enheter internt. Eksisterende samhandlingsrelasjoner mellom sykehus og kommuner kan lettere opprettholdes i driftsmodell 2 med den nærhet som lokalsykehusene gir, mens driftsmodell 3 gir en enklere samhandlingsstruktur med færre relasjoner. Driftsmodell 1 gir et stort og robust grensesnitt med kommunene, men gir betydelige utfordringer for helhetlige pasientforløp. De samfunnsmessige konsekvensene av en omlegging fra dagens driftsmodell 1 til driftsmodell 2 eller 3 er store. Verdiskapningen for Sørlandet som helhet kan bli større i driftsmodell 3 enn i modell1, men en slik omstilling har betydelige fordelingseffekter. Regioner som mister eller får redusert sykehus, taper kompetansearbeidsplasser og får svakere økonomisk utvikling, - og motsatt for den regionen som får nytt eller større sykehus. Omlegging fra tre til ett sykehus kan skape uro og usikkerhet som i seg selv er en betydelig samfunnsmessig kostnad. Driftsmodell 1 scorer best på kriteriet tilgjengelighet fordi den gir Agders befolkning best tilgjengelighet (nærhet) til basis sykehustjenester inkludert akuttfunksjoner og fødetilbud. Driftsmodell 2 scorer også høyt på dette kriteriet fordi et stort volum av spesialisthelsetjenester kan tilbys flere steder. Det er spesielt positivt for kronikere, eldre og andre pasientgrupper som har hyppig behov for sykehustjenester. Driftsmodell 2 og 3 kan i noe større grad sikre spesialiserte tilbud på Sørlandet. I driftsmodell 3 vil mange pasienter måtte reise lengre enn i dag for å få lokalsykehustjenester, selv om noen tilbud desentraliseres. Driftsmodell 1 er ikke økonomisk bærekraftig. Det vurderes som urealistisk at SSHFs økonomiske rammer skal øke så mye, eller at driften kan rasjonaliseres så kraftig at man kan bære kostnadene til nødvendig vedlikehold, utvikling og kapasitetsutvidelser i årene fremover. Driftsmodell 3B (nytt sykehus på et nytt sted) er ikke økonomisk bærekraftig på grunn av meget stor investeringsbehov og med mye sunk cost. Dette alternativet har også størst gjennomføringsrisiko. Driftsmodell 2 er heller ikke økonomisk bærekraftig hvis lokalsykehusene skal ha et omfattende tjenestespekter. Det er foreløpig usikkert om driftsmodell 2 kan være økonomisk bærekraftig dersom det skal være beredskapsordninger i lokalsykehusene. Omfanget av beredskap vil avgjøre det. Driftsmodell 3A (ett sykehus på Eg) er det eneste alternativet som er beregnet å være økonomisk forsvarlig. Dette alternativet har begrensede investeringskostnader som kan tas over tid og en driftsmodell med betydelig innsparingspotensial. I en samlet vurdering fremstår en variant av driftsmodell 2 som det beste valget for langsiktig utvikling av SSHF. Driftsmodell 2 med hovedsykehus i Kristiansand og nærsykehus med begrensede akuttfunksjoner i Arendal og Flekkefjord er robust i forhold til alle kriteriene, kanskje bortsett fra økonomi. Driftsmodell 3 scorer høyest på kriteriene faglig kvalitet og økonomi, men kan ikke anbefales på grunn av sårbarheter ved tilgjengelighet og beredskap. Driftsmodell 1 gir best tilgjengelighet, men har betydelige sårbarheter på faglig kvalitet og helhetlige pasientforløp, og er dessuten ikke økonomisk bærekraftig. Omlegging fra dagens sykehusstruktur til driftsmodell 2 kan planlegges og gjennomføres over flere år. Gradvis omlegging gjør det mulig å utnytte eksisterende infrastruktur til den er nedskrevet. Organisasjonsendringer forenkles som følge av større forutsigbarhet og de samfunnsmessige konsekvensene begrenses. Opprettholdelse av tre sykehus gir også den

11 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 11 av 166 nødvendige fleksibilitet i forhold til usikkerhet om medisinsk og teknologisk utvikling og fremtidig kapasitetsbehov. Prosess og tiltak frem mot 2030 Denne rapporten med vedlegg skal danne beslutningsgrunnlaget for styret når det skal vedta en langsiktig utviklingsretning for SSHF. Regjeringen har varslet en nasjonal helse- og sykehusplan i løpet av Flere andre nasjonale planer/meldinger og ytre faktorer kan legge føringer for lokale utviklingsplaner det nærmeste året. Utviklingsplan 2030 må avstemmes i forhold til disse. Det er gjensidig avhengighet mellom forvaltningsnivåene i helsevesenet. Kvaliteten på samhandlingen definerer i stor grad kvaliteten på behandlingen. Arbeidet med Utviklingsplan 2030 har utfordret SSHF når det gjelder samhandling med kommunene. Både gjennom høringsuttalelser og involvering underveis er det pekt på områder og prosesser hvor involvering og kommunikasjon ikke har vært godt nok ivaretatt. SSHF ser betydningen av å styrke relasjonene til kommunene og vurderer nært samarbeid, tett kommunikasjon og bred involvering som helt avgjørende for å lykkes med det videre arbeidet med Utviklingsplan Overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS) og gjeldende samarbeidsavtaler vil være viktige elementer i dette arbeidet. Det vil også være viktig å sikre at fastlegene blir godt representert i den fremtidige samhandlingen. Oppgaveforskyvningen fra spesialisthelsetjeneste til primærhelsetjeneste antas å fortsette, men denne utviklingen må foregå i godt organiserte prosesser mellom sykehus og kommuner. I tråd med en internasjonal trend ønsker SSHF å samlokalisere sine desentraliserte tjenester med andre offentlige og private helsetjenester. Slike samhandlingsarenaer må utvikles i fellesskap av tjenesteyterne. Det må arbeides strukturert og målrettet for å utvikle gode pasientforløp og skape arenaer for kompetanseutvikling. Utviklingsplanen beskriver store fremtidige endringer som vil kreve omfattende organisasjonsutvikling og stiller store krav til både ledere og medarbeidere. Arbeidet med utviklingsplanen har skapt usikkerhet internt i organisasjonen. Ansatte identifiserer seg i stor grad med egen avdeling, yrkesgruppe eller sitt sykehus. Hvis beslutning om fremtidig driftsmodell tar lang tid, kan det virke negativt inn på motivasjon, rekruttering og kompetanseutvikling. Det må settes inn konkrete tiltak for å motvirke dette. SSHF får alvorlige kapasitetsutfordringer lenge før Nytt bygg for PSA i Kristiansand bør fortsatt ha høyeste prioritet og realiseres de nærmeste årene. Planlegging av kapasitetsutvidelse for intensivog akuttfunksjoner i Kristiansand må starte snarest. Det samme gjelder fornyelse av bygg for kvinneog barneklinikk. For å sikre at kortsiktige tiltak passer inn i en langsiktig utvikling, bør det snarest gjøres en analyse av eksisterende sykehusbyggs egnethet til fremtidig bruk.

12 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 12 av Bakgrunn, mål og mandat 2.1 Overordnede mål for Sørlandet sykehus HF SSHF er områdesykehus for befolkningen i Agderfylkene, og har også lokalsykehusfunksjon for kommunene Lund og Sokndal i Rogaland. Befolkningsgrunnlaget er mennesker. SSHF skal skape gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, innenfor de rammer og ressurser som blir stilt til rådighet av Helse Sør-Øst RHF (heretter HSØ RHF). Krav og styringsmål for SSHF fastsettes i årlige oppdragsdokument fra eier. Helseforetak er viktige samfunnsaktører og deres virksomhet skaper betydelige økonomiske ringvirkninger i lokalsamfunnet, men SSHfs oppdrag er først og fremst å bidra til trygghet og et godt liv på Sørlandet ved å dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester. SSHFs visjon er Trygghet når du trenger det mest og kjerneverdiene er faglig dyktighet, respekt, tilgjengelighet og engasjement. 2.2 Bakgrunn for prosjektet Helsevesenet er kontinuerlig i utvikling. Det forventes en betydelig endring av befolkningen og dens etterspørsel etter helsetjenester i årene fremover. Medisinskfaglig og teknologisk utvikling vil muliggjøre nye behandlingsmåter, helsetilbud og pasientforløp. Samhandlingsreformen og andre samfunnsmessige endringer vil påvirke struktur og oppgavefordeling innen helsetjenesten. SSHF vil være proaktive, analysere drivkreftene og utarbeide planer for en helhetlig, langsiktig utvikling av virksomheten. Bygningsmassen til SSHF trenger betydelig oppgraderinger. For deler av virksomheten er nåværende bygningsmasse lite egnet til moderne pasientbehandling. Begrenset kapasitet og foreldet teknologi i deler av bygningsmassen begrenser mulighetene for å tilpasse byggene til virksomheten. Generelt er det betydelig etterslep på vedlikehold av bygg og teknisk infrastruktur. Investeringer i bygg og infrastruktur har langvarige konsekvenser både økonomisk og funksjonelt. Et helhetlig, langsiktig perspektiv på virksomhetsutvikling er derfor en forutsetning for større investeringer. Sykehuseier krever at det foreligger en utviklingsplan før det gis anledning til å starte større enkeltprosjekter. I henhold til styringssystem etablert av Helse- og omsorgsdepartementet, skal alle tiltak og planprosjekter som ønskes gjennomført være tilstrekkelig forankret i en overordnet utviklingsplan for helseforetaket. SSHF har tre-årige strategiplaner, men har ikke tidligere laget en samlet utviklingsplan verken for virksomheten eller bygningsmassen. 2.3 Mål for planarbeidet Overordnet mål Det overordnede mål for prosjektet har vært å utarbeide et solid beslutningsgrunnlag for en langsiktig utviklingsplan for SSHF, i henhold til mandatet og i samsvar med den nasjonale veilederen for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Utviklingsplan 2030 skal være fundamentet for virksomhetsutvikling som sikrer at SSHF i fremtiden kan dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester. Planen skal også være et viktig bidrag til regionale og nasjonale planer for helsesektoren, og avstemmes i forhold til disse. I tillegg har man tilstrebet en transparent prosess, bred involvering og medvirkning fra interne og eksterne interessenter. Mandatet definerer følgende effekt- og resultatmål: Effektmål Utviklingsplanen skal sikre at SSHF også i fremtiden kan tilfredsstille eiers krav og befolkningens forventninger til sykehustjenester med tilstrekkelig kvalitet på en kostnadseffektiv måte. Utviklingsplanen skal være grunnlaget for prioritering av virksomhetsmessige og bygningsmessige tiltak som er godt begrunnet, fremtidsrettede og avstemt i forhold til en helhetlig utvikling Resultatmål Prosjektet skal levere en sluttrapport som redegjør for: Prosjektets rammebetingelser, prosess og metode.

13 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 13 av 166 Nåsituasjonen for SSHF og foretakets plass i helsevesenet, herunder planforutsetninger, tjenestetilbud, aktivitet, infrastruktur og utfordringer. Drivkrefter og forventede endringer som påvirker behov og forventninger til spesialisthelsetjenesten og SSHFs muligheter til å imøtekomme disse. Fremtidig kapasitetsbehov. Fremtidige pasientforløp og driftsmodeller. Fremtidig arealbehov. Muligheter og begrensninger for utvikling av eksisterende eiendommer. Sammenheng mellom virksomhetsutvikling og byggutvikling. Anbefalte tiltak for utvikling av virksomheten og bygningsmassen i planperioden. Scenarioer for utvikling av virksomheten og bygningsmassen utover planperioden. 2.4 Mandat og strategiske føringer Prosjektets mandat I mandat-dokumentet som ble vedtatt av SSHFs styre (sak 102/2012), er prosjektets oppgave beskrevet slik: Prosjektet skal utarbeide et forslag til en helhetlig, langsiktig utviklingsplan for SSHF i samsvar med Helsedirektoratets veileder. Nasjonale og regionale helsepolitiske strategier og planer er overordnede føringer, og utviklingsplanen skal bygge på disse. Utviklingsplanen skal danne grunnlag for foretakets neste tre-årige strategiplaner ( etc.). Utviklingsplanen skal omfatte både virksomheten og bygningsmassen. Den virksomhetsmessige utviklingsplanen omfatter helseforetakets primære virksomhetsområder som er klinisk virksomhet, opplæring, forskning og utdanning, samt ikke-medisinske servicetjenester. Denne skal kunne være et frittstående dokument som gir premisser for utvikling av bygningsmasse og teknisk infrastruktur. Krav til prosjektets leveranser er omtalt i kapittel Sluttrapport/utviklingsplan skal utarbeides med sikte på ekstern kvalitetssikring. Mandatet angir også noen rammebetingelser for prosjektet. I forhold til strategiske føringer heter det: Planen skal bygge på nasjonale og regionale vedtak, planer og føringer for helsevesenet. Prosjektet skal på bakgrunn av forventet utvikling vurdere hvordan det vil være mest hensiktsmessig/lønnsomt for SSHF å innrette sin virksomhet uavhengig av dagens sykehusstruktur og oppgavefordeling. I første del av planperioden, vil tiltak for å møte befolkningens behov for spesialisthelsetjenester likevel måtte vurderes innenfor dagens hovedstruktur med tre somatiske sykehusbygg. Det har fra flere hold vært argumentert for ett nytt, stort sykehus på Sørlandet. I følge Helse Sør Øst vil ikke SSHF få midler til dette på mange år, da det er flere andre foretak i HSØ som vil bli prioritert foran et eventuelt nytt sykehus på Sørlandet. Som følge av blant annet samhandlingsreformen og utvikling i befolkningen, medisin og teknologi, er det ikke usannsynlig at andre strukturelle alternativer vil være like hensiktsmessig for å møte befolkningens behov for spesialisthelsetjenester. Prosjektleder har i samråd med styringsgruppen tolket mandatet slik at det oppfordres til å tenke fritt og beskrive radikale løsninger i ulike retninger med hensyn til fremtidig oppgavefordeling, driftsmodell, struktur etc. Det er utarbeidet et eget prosjektdirektiv, godkjent av prosjekteier. Her utdypes prosjektets oppgaver, mål, organisering og rapportering. Prosjektdirektivet omfatter også en risikoanalyse, interessentanalyse og kommunikasjonsplan Strategiske føringer for prosjektet Det foreligger få eksplisitte strategiske føringer for prosjektet i form av vedtak eller direktiver fra overordnet myndighet. I 2015 forventes for første gang en nasjonal helse- og sykehusplan, men innholdet i den er ikke kjent og er derfor ikke en del av grunnlaget for SSHFs utviklingsplan. SSHF antar at Utviklingsplan 2030 på den ene siden kan gi viktige innspill til den nasjonale planen, og på den annen side må avstemmes mot den nasjonale planen når den foreligger. De viktigste nasjonale og regionale strategier og dokumenter som prosjektet bygger på, er følgende:

14 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 14 av 166 Tidligfaseveileder for sykehusprosjekter (Helsedirektoratet, IS-1369, desember 2011). Samhandlingsreformen, St.meld. nr. 47 ( ). Perspektivmeldingen 2013, Meld. St. 12 ( ). Nasjonal helse- og omsorgsplan , Meld. St. 16 ( ). Og bedre skal det bli. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Helse- og sosialtjenesten (Helsedirektoratet, IS-1162, september 2005). Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten: En status-, trend- og behovsanalyse frem mot (Helsedirektoratet, IS-1966, februar 2012). Nasjonale mål og prioriterte områder for 2012 og (Helsedirektoratet, IS-1). God kvalitet trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, Meld. St. 10 ( ). Plan for strategisk utvikling (Vedtatt av styret for HSØ RHF ). Nasjonale og regionale veiledere (fødeveileder, veileder i kreftbehandling, regional traumeveileder etc). Strategi for eiendomsvirksomhet i HSØ RHF, styresak nr 010/2011. Andre styrevedtak i HSØ RHF, blant annet sak 068/2007, 108/2008, 033/ SSHFs strategiplaner SSHF har ikke tidligere utarbeidet langsiktige utviklingsplaner, men har hatt treårige strategiplaner. Strategiplanen for perioden beskriver satsingsområder og utfordringer og hvordan foretaket vil prioritere i forhold til ressursbruk i perioden. Strategiplanen omfatter foretakets virksomhet innen pasientbehandling og virksomhet knyttet til forskning, utdanning og rekruttering, brukermedvirkning og generell utvikling av foretaket. Arbeid med en ny strategiplan for perioden er startet opp parallelt med utviklingsplanarbeidet. Den langsiktige, overordnede Utviklingsplan 2030 skal danne grunnlaget og gi føringer for de neste strategiplanene. Strategiske føringer UTVIKLINGSPLAN Virksomhetsmessig utviklingsplan Tiltak 1 Tiltak 2 Strategiplan Strategiplan Strategiplan Bygningsmessig utviklingsplan Tiltak n Planlegging investeringsprosjekter Strategiplan Bygging Bygging Figur 1: Illustrasjon av sammenhengen mellom Utviklingsplan 2030 og strategiplaner. Strategiske satsningsområder og prioriterte områder 1 for er følgende: Kvalitet og pasientsikkerhet trygghet når du trenger det mest Kultur for helhet Samhandling for høyere kvalitet, effektivitet og pasientsikkerhet Fremst innen rusbehandling og selvmordsforebygging Kreftbehandling det beste områdesykehuset i regionen Planlagt kirurgi bedre utnyttelse av kapasitet SSHFs visjon Trygghet når du trenger det mest og kjerneverdiene respekt, tilgjengelighet, faglig dyktighet og engasjement står fast. Satsingsområdene er også videreført som et generelt fundament for utviklingsplanen. 1 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/

15 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 15 av 166 Strategiske områder som skal utredes i løpet av : SSHF Universitetssykehus? Beskrive den akuttmedisinske kjede i SSHF og kommunene med utgangspunkt i HSØs krav og konsekvenser for berørte avdelinger/seksjoner. Strategiske områder som skal utredes i løpet av 2014 og implementeres i planperioden : Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser? Samling av fagområder med høyspesialiserte og multidisiplinære funksjoner? SSFs funksjoner i SSHF definere fremtidig roller og funksjoner. Ett traumemottak på Agder? Hvordan sikre optimal utnyttelse av elektiv kirurgisk kapasitet ved SSHF? Senter for slagbehandling på Agder? Trusler mot sykehuset. Beredskap. Akuttmottakets fremtidige funksjon. Fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse. Styrking av behandlingstilbudet til pasienter med psykose. Kompetanseplan frem mot Både utviklingsplanen og strategiplanene avstemmes mot HSØ RHFs plan for strategisk utvikling

16 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 16 av Prosjektorganisering og -gjennomføring 3.1 Organisering Arbeidet med Utviklingsplan 2030 er organisert som et prosjekt med administrerende direktør SSHF som prosjekteier. Det er etablert en styringsgruppe, en prosjektgruppe og flere arbeidsgrupper. Prosjektledelsen har engasjert en gruppe med eksterne rådgivere. Diverse interne og eksterne fora er benyttet som formelle eller uformelle referansegrupper underveis i arbeidet. I alle arbeidsgrupper har det vært bred deltakelse fra fagmiljøene i SSHF. Brukerrepresentanter og representanter for kommuneperspektivet på Agder har vært med i styringsgruppen og de viktigste arbeidsgruppene. For en detaljert oversikt over deltakere i prosjektarbeidet vises det til vedlegg. Prosjekteier Adm. dir. SSHF Styringsgruppe Ledergruppe, 2 repr. fra HSØ, FTV, HVO, brukerrepresentant og 5 kommune representanter Prosjektleder Driftsdirektør Prosjektkoordinator Eksterne rådgivere Faveo Sintef Nordic Rambøll UiA PwC Interne / eksterne prosesser Prosjektgruppe Prosjektleder, prosjektkoord., FTV, informasjonsrådgiver, leder av rådgivergr. og ledere av arbeidsgr. Referansegrupper: Brukerutvalget Dialogmøte (SSHF) OSS... Arbeidgruppe Virksomhet Arbeidsgruppe Bygg Arb. gr Pasientforløp psykisk helsevern/rus Arb. gr Pasientforløp somatikk Arb. gr Teknologi Arb. grupper (SSHF stab) Økonomi, transport, kompetanse og rekruttering Nordic og Rambøll SINTEF SINTEF UiA Asplan viak PwC Figur 2: Organisasjonskart for prosjekt Utviklingsplan 2030.

17 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 17 av Styringsgruppe Administrerende direktør har etablert en styringsgruppe bestående av foretakets ledergruppe, supplert med brukerrepresentant, foretakstillitsvalgt og hovedvernombud. I tillegg har det vært to konsultative medlemmer oppnevnt av HSØ. Underveis i prosjektet er det også kommet inn en representant fra hver av de fem kommuneregionene i Agder. Styringsgruppen har hatt 22 møter frem til Dens hovedoppgaver har vært: Følge opp prosjektets utvikling og resultater på regelmessig basis i henhold til krav og forutsetninger i prosjektdirektivet. Avklare spørsmål av strategisk karakter og gi føringer og retningslinjer for prosjektleders arbeid. Behandle og godkjenne større prosjektendringer. Godkjenne avviksmeldinger/kostnader ut over godkjente rammer. Sørge for at prosjektet blir koordinert med evt. andre prosjekter og aktiviteter. Bidra til god kontakt og kommunikasjon med viktige interessenter internt igjennom linjeorganisasjonen og eksternt gjennom ulike samhandlingsarenaer. Behandle sluttrapporten og gi anbefalinger til prosjekteier Prosjektledelse Prosjektleder og prosjektkoordinator har vært ansvarlig for å planlegge og styre prosjektet mot dets mål slik at aktiviteter er utført og fulgt opp i forhold til fremdrift, kvalitet og ressursbruk innenfor gitte rammer. Prosjektledelsen har stått for koordinering, administrasjon og oppfølging av aktivitetene gjennom hele prosjektperioden. Prosjektleder har rapportert og fremmet endringsbehov til styringsgruppen. Det er etablert en prosjektgruppe med rådgivere og ledere av arbeidsgrupper, samt tillitsvalgt som i hovedsak har hatt en koordinerende rolle og har vært faglig støtte for prosjektledelsen Eksterne rådgivere En ekstern rådgivergruppe bestående av Faveo Prosjektledelse AS, SINTEF Teknologi og samfunn, avdeling helse og Nordic Office of Architecture AS ble tidlig engasjert etter avholdt anbudskonkurranse. Asplan Viak AS har vært underleverandør til Faveo AS på transport- og tilgjengelighetsanalyser. Faveo AS har vært kontraktspart og ledet rådgivergruppen. I tillegg er Rambøll AS engasjert som rådgiver for vurdering av dagens bygg og infrastruktur. PwC har utført de økonomiske analysene i samarbeid med prosjektet og SSHFs økonomiavdeling. De har også bistått i arbeidet med vurdering av kompetansebehov og rekruttering. UiA, Senter for ehelse og omsorgsteknologi, har vært rådgiver innenfor teknologi. ROS-analyse og samfunnsmessig konsekvensanalyse er utarbeidet av PwC etter en felles bestilling fra SSHF og alle kommunene i Agder Arbeidsgrupper Det er to store arbeidsgrupper i prosjektet med tilhørende undergrupper: Arbeidsgruppe virksomhetsmessig utvikling, med undergruppene o Pasientforløp psykisk helsevern og rusbehandling o Pasientforløp somatikk o Teknologi o Økonomi o Kompetanse og rekruttering o Transport- og tilgjengelighetsanalyse Arbeidsgruppe bygningsmessig utvikling Arbeidsgruppene er sammensatt av deltagere fra SSHF med tung faglig kompetanse, på tvers av geografi og avdelinger og med god oversikt over foretaket, i tillegg til kommunerepresentanter, fagpersoner fra ledelsen og brukerrepresentanter. Arbeidsgruppene er blitt administrativt ledet av utpekte gruppeledere fra SSHF. SINTEF og Nordic AS har vært prosessledere og faglige rådgivere for arbeidsgruppe virksomhetsmessig utvikling og bygningsmessig utvikling, mens SSHF har ivaretatt sekretærfunksjoner. Arbeidsgruppenes rapporter følger som vedlegg til denne hovedrapporten.

18 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 18 av 166 Arbeidsgruppe Virksomhetsmessig utvikling For arbeidet med den virksomhetsmessige utviklingsplanen er det arbeidsgrupper på to nivå: en hovedarbeidsgruppe og flere undergrupper. Disse undergruppene har arbeidet med pasientforløpsanalyser for somatikk og psykisk helsevern og rusbehandling. I tillegg har det vært interne arbeidsgrupper som spesielt har sett på temaene teknologisk utvikling, økonomisk utvikling og kompetanse- og rekrutteringsbehov. Resultatet fra disse undergruppene er levert til arbeidsgruppen virksomhetsmessig utvikling, som har hatt i oppgave å vurdere dagens og fremtidig virksomhet totalt sett. Gruppen har blant annet jobbet med forutsetninger, strategiske føringer, status, kriterier for valg av fremtidig driftsmodell, faglig evaluering og konsekvenser av strategiske endringer, fremtidig behov og virksomhetens krav til bygg. Gruppen har også hatt i oppgave å kvalitetssikre fremlagt materiale. Arbeidsgruppen har vært sentral i arbeidet med å evaluere alternative fremtidige driftsmodeller i forhold til de på forhånd vedtatte kriteriene Det har vært særskilt fokus på pasientforløpene, og det er derfor etablert to grupper som har gjennomgått dagens aktivitet, vurdert endringsdrivere og kommet med faglige innspill til aktivitetsfremskriving og kapasitetsbehov knyttet til pasientgrupper. Informasjon og konklusjoner fra pasientforløpsgruppene har vært viktig input til virksomhets- og bygg-gruppen. Arbeidsgruppe Bygningsmessig utvikling Arbeidsgruppen har hatt i oppgave å kartlegge dagens bygningsmasse og utarbeide et faktagrunnlag til arkitekt. Gruppen har også registrert behov for funksjonelle utbedringer og teknisk oppgradering. I samarbeid med arkitekt har de studert muligheter for bygningsmessige utvidelser og ombygginger for hvert sykehus. Med bakgrunn i innmeldt behov fra virksomhetsgruppen har arbeidsgruppe bygg utarbeidet alternative løsningsforslag. Arbeidsgruppe ROS- og samfunnsanalyse Til arbeidet med disse to analysene ble det etablert en egen arbeidsgruppe med representanter fra SSHF og fra kommunene i Agder. Gruppen har utarbeidet kravspesifikasjon, gjennomført anbudskonkurranse og fulgt opp konsulentenes arbeid. Kommunene og SSHF har vært likeverdige oppdragsgivere for begge analysene Referansegrupper Formelt oppnevnte referansegrupper for prosjektet er: Brukerutvalget ved SSHF Dialogmøtet (foretakstillitsvalgte, hovedverneombud og foretaksledelsen) Overordnet strategisk samarbeidsutvalg mellom kommunene i Agder og SSHF (heretter OSS) I tillegg har det vært møter med støtteforeninger, brukerorganisasjoner og andre interessegrupper/foreninger. Brukerutvalget har arbeidet aktivt med planarbeidet og har vært viktige rådgivere og bidragsytere i planarbeidet. Prosjektledelsen har forelagt ulike problemstillinger for Brukerutvalget som så har kommet med konkrete forslag og innspill i forhold til både prosess og planens innhold. OSS og dialogmøtet har fått jevnlig informasjon fra prosjektledelsen og har gitt en del viktige innspill, men har vært mindre delaktige i planarbeidet. Referansegruppene går ikke nødvendigvis god for utviklingsplanens endelige anbefalinger. Prosjektledelse og foretaksledelse har også hatt direkte dialog med politisk og administrativ ledelse i kommunesektoren underveis i planarbeidet. Prosjektet anser disse som viktige interessenter. 3.2 Tidsplan Prosjektet var i utgangspunktet tenkt gjennomført i løpet av et års tid, fra august 2012 til august Med lite erfaring fra andre tilsvarende prosjekter og i tillegg ønske fra SSHF om å gjennomføre mye av prosjektet selv med stor grad av involvering av både interne og eksterne, måtte prosjektet forskyve sin fremdriftsplan. Prosjektet er blitt vesentlig mer omfattende enn opprinnelig forutsett, med hensyn til både arbeidsmengde, kompleksitet og prosess. Informasjonsarbeidet har vært krevende etter hvert som engasjementet i saken har blitt svært stort både i og utenfor helseforetaket. Arbeidsgruppene startet sin møteaktivitet i januar Arbeidsgruppene som har sett på pasientforløp avsluttet sitt arbeid i august Arbeidsgruppe bygningsmessig utvikling og virksomhetsmessig utvikling jobbet frem til høringsdokumentet i februar Arbeidsgruppe virksomhetsmessig utvikling har fortsatt arbeidet helt frem til endelig prosjektrapport i desember 2014.

19 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 19 av 166 Viktige datoer i prosjektperioden er vist i Figur 3. Figur 3: Tidslinje for prosjektarbeidet 3.3 Aktiviteter, informasjon og medvirkning Arbeidet er blitt gjennomført med periodevis stor møteaktivitet og deltakelse fra de involverte. Møtene har vært preget av engasjement og mange gode innspill. Prosjektet har hatt mål om mye dialog og full åpenhet. Det er etablert mange samtalepunkter med både interne og eksterne aktører, og løpende dialog har vært prioritert fra prosjektledelsen. Kommunikasjonsarbeidet har hatt som mål å sørge for at interessenter kjenner til prosjektet og dets hovedmål, utnytte interessentenes kompetanse og legge til rette for at interessenter blir involvert og kan la seg høre. Alt ferdig og uferdig materiale har blitt lagt ut på egen internettside, Prosjektet har etablert en facebookside, Utviklingsplan 2030, hvor det er lagt ut jevnlig informasjon og mulighet for innspill. Prosjektet har publisert og sendt ut nyhetsbrev til interessenter siden høsten 2012 og frem til februar 2015, åtte i antall. Det har vært forsøkt å spre informasjon også gjennom dagspresse, i form av flere kronikker, debattinnlegg og nyhetsoppslag. Medieovervåkningsbyrået Intermedium har talt 836 oppslag i trykt og elektronisk presse i perioden januar 2012-desember 2014.

20 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 20 av 166 Figur 4: Antall medieoppslag om Utviklingsplan 2030 per kvartal i prosjektperioden Prosjektledelsen, administrerende direktør og fagdirektør har reist rundt til samtlige regionråd i Agder i to runder. I tillegg har prosjektet besøkt bystyrer, formannskapsmøter og kommunestyrer ved invitasjon. Det har og vært direkte dialog med kommuner i Aust-Agder og Vest-Agder, Fylkeskommunene, stortingsrepresentanter fra Aust- og Vest-Agder og Universitet i Agder. 24. september 2013 og 22. januar 2014 ble det arrangert dialogkonferanse mellom kommunene i Agder og ansatte på sykehuset. På den første konferansen ble det samlet ca. 120 mennesker, mens den andre konferansen samlet ca. 250 mennesker fra sykehus og kommune. På begge konferansene ble det lagt opp til diskusjon og innspill på planarbeidet. Etter foreløpig anbefaling ble presentert i januar 2014, har det vært meget stort engasjement iblant befolkningen i Lister-regionen. Våren 2014 ble det invitert til folkemøter i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord, med svært varierende oppmøte og engasjement fra befolkningen. Det har vært stor interesse for arbeidet også internt på sykehuset, særlig etter at foreløpige anbefalinger ble presentert i januar Prosjektledelsen har jevnlig informert i klinikkmøter og avdelingsmøter. Høsten 2014 er det gjennomført en intern høringsrunde i SSHF. I tillegg er det gjennomført møter med flere støtteforeninger og interesseorganisasjoner, blant andre brukerorganisasjoner i Kristiansand- og Arendal-området, SSA i våre hjerter, Sykehuset i våre hender, ulike partilag og diverse frivillige organisasjoner. På denne måten har utviklingsplanen fått innspill fra og hatt dialog med flere enn de som har vært en del av de organiserte gruppene i prosjektet. 3.4 Høring En foreløpig prosjektrapport med diverse vedlegg ble i slutten av februar 2014 sendt ut på høring til kommuner/fylkeskommuner, brukerorganisasjoner/interessegrupper, private og offentlige helseinstitusjoner, arbeidstakerorganisasjoner, politiske partier, samarbeidspartnere m.fl. 15. september ble høringsdokumentene supplert med ROS-analyse, samfunnsmessig konsekvensanalyse og utvidet økonomisk analyse. Høringsfristen var Det er mottatt i alt 82 høringsuttalelser, hvorav 32 fra kommuner/fylkeskommuner og 5 fra brukerorganisasjoner. Samtlige høringsuttalelser er publisert på SSHFs internettsider.

21 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 21 av 166 Prosjektledelsen har gått grundig gjennom alle høringsuttalser og systematisert innspill og kommentarer. En egen arbeidsgruppe med deltakere fra kommunene i Agder og SSHFs brukerutvalg har bistått prosjektledelsen med denne gjennomgangen. Høringsuttalelsene har vært drøftet i arbeidsgruppe virksomhetsmessig utvikling som et viktig element i gruppens vurdering av anbefalinger i siste fase av prosjektarbeidet. Høringsuttalelsene er også presentert for og drøftet i styringsgruppen. Prosjektledelsen har redegjort for sin samlede vurdering av høringsuttalelsene i et eget vedlegg til denne rapporten. Noen sentrale punkter går igjen i mange av høringsuttalelsene: Brukere er bekymret for at SSHF skal redusere tilbud uten at andre spesialt kommunene har faglig og/eller økonomisk mulighet til å kompensere for dette. Kommunene er bekymret for at SSHF ensidig vil overføre oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten uten at kommunene får tilført ressurser til å ivareta nye oppgaver. Regionale helsesenter er uklart beskrvet i høringsdokumentet. De aller fleste ønsker fortsatt tre sykehus. Kun ett sykehus frarådes av hensyn til beredskap og tilgjengelighet. 3.5 Utfordringer knyttet til prosessen Planarbeidet og resultatene av det berører svært mange i og utenfor helseforetaket. Sykehusstruktur er et tema som skaper stort folkelig engasjement og heftig debatt mange steder i landet. Utgangspunktet for planarbeidet i SSHF var ikke et sterkt ønske om å bygge nytt sykehus. Bakgrunnen var et generelt ønske om å forutse og forberede seg på fremtidige utfordringer, og å oppfylle kravet om en helhetlig, langsiktig plan som grunnlag for å starte oppgradering av deler av bygningsmassen. Dette utgangspunktet forklarer kanskje hvorfor interessen for prosjektet var ganske beskjeden både i og utenfor SSHF, og hvorfor det til dels var vanskelig å få god og bred deltakelse i arbeidsgruppene, i startfasen. Det er særlig i arbeidsgruppe virksomhetsmessig utvikling at deltakelse har vært problematisk. Ved prosjektstart ble det oppnevnt 21 medlemmer til denne gruppa. I utgangspunktet søkte man deltakere med faglig tyngde og personlig integritet. Det ble lagt større vekt på å dekke alle fagområder og organisasjonsledd enn på geografisk representasjon. Midtveis i prosjektet, da foreløpige anbefalinger ble kjent, ble svak deltakelse særlig fra Flekkefjord og til dels fra Arendal påpekt. Underveis i planarbeidet er gruppen utvidet til 27 medlemmer. Dette er gjort for å øke deltakelsen og sikre en jevnere representasjon fra de tre hovedlokalisasjonene. I tillegg er noen deltakere skiftet ut av naturlige årsaker. I gjennomsnitt har det vært 18 deltakere (+ sekretariat) på møtene. Kontinuitet i gruppens sammensetning og arbeid har ikke vært så god som ønsket. Dette har til tider utfordret kommunikasjonen og effektiviteten i gruppa. I valget mellom kontinuitet og bred deltakelse/representasjon, har prosjektleder underveis prioritert det siste. De andre arbeidsgruppene har hatt mer stabil sammensetning. På en stor dialogkonferanse ble det presentert en statusrapport for prosjektet og en foreløpig anbefaling om kun ett sykehus på Sørlandet i fremtiden. Denne foreløpige konklusjonen skapte et voldsomt engasjement og sterke negative reaksjoner fra ansatte og befolkning i Listerregionen, etter hvert også i østre deler av Aust-Agder om enn i noe mindre grad. Etter januar 2014 har det vært mer utfordrende å få til god kommunikasjon og samarbeid i virksomhetsgruppen på tvers av deltakernes geografiske tilhørighet. Prosjektet har valgt en konsensusbasert arbeidsform i gruppene. Det har vært friske diskusjoner og ulike oppfatninger, men man har oppnådd stor grad av konsensus i de fleste viktige spørsmål i arbeidsgruppene. Mot slutten av planarbeidet har uenighet om foretrukket fremtidig driftsmodell/sykehusstruktur kommet klarere frem i arbeidsgruppen for virksomhetsmessig utvikling. Ulike syn og argumentasjon er beskrevet i møtereferatene og i drøftingene av ulike løsninger i denne rapporten. Kommunene uttrykte tidlig ønske om å delta i prosjektets styringsgruppe, men SSHF avviste først dette. Senere har også SSHF sett nytteverdien av at kommunene deltar i styringsgruppen. Fra desember 2013 har de hatt fem deltakere i styringsgruppa, én fra hver av kommuneregionene. Dialogen er gradvis blitt bedre, men kommunene er tydelige på at SSHFs invitasjon til samarbeid kom for sent og var for svak. Samarbeidet omkring ROS-analyse og samfunnsmessig konsekvensanalyse hvor kommunene i Agder og SSHF har vært likeverdige oppdragsgivere, oppleves som et stort

22 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 22 av 166 fremskritt i samarbeidet og kommunikasjonen mellom partene.kommunene bekrefter at samarbeidet er blitt vesentlig bedre etter styremøtet i SSHF i februar Etter hvert er det flere som har tatt til orde for at kommunene og SSHF i fellesskap burde lage en helhetlig plan for utvikling av det totale helsetjenestetilbudet på Sørlandet. Underveis i utredningsarbeidet har vi introdusert begrepet regionale helsesenter (RHS) for å beskrive en fremtidig samlokalisering av helseforetakets desentraliserte tjenestetilbud med andre offentlige og private heletjenester. Dette har skapt mye diskusjon og en del negative reaksjoner, delvis fordi begrepet ikke oppleves som tilstrekkelig definert og delvis fordi det oppfattes som en nedgradering av dagens lokalsykehus. Intensjonen med et nytt begrep har vært å beskrive en ny samhandlingsarena som vi ser utvikles mange andre steder. Det hadde kanskje vært enklere å fortsette med begrepet lokalsykehus til tross for at dette heller ikke er entydig definert og selv om innholdet i lokalsykehus antagelig vil endres i årene fremover. I den endelige prosjektrapporten er beskrivelsen og betydningen av RHS betydelig nedtonet da disse ikke er avgjørende for SSHFs videre utvikling, og uansett må utvikles i samarbeid mellom tjenesteyterne. Samhandlingsreformen er vedtatt av Stortinget etter bred politisk enighet. En av intensjonene med reformen er en viss oppgaveoverføring fra sykehus til primærhelsetjenesten. På denne bakgrunn, men i tillegg ut fra selvstendige faglige vurdering, har vi beskrevet flere funksjoner og pasientgrupper hvor vi mener oppgaver med fordel kan overtas av kommuner, fastleger eller private spesialister. Slik oppgaveglidning må evt. skje over tid og gjennomføres etter avtale og i samarbeid mellom partene. I kommunene har noen likevel feiltolket dette som at SSHF ensidig vil dytte oppgaver over på andre, samtidig som kommunene ser det som en betydelig utfordring å påta seg nye oppgaver innenfor dagens økonomiske rammer. Denne situasjonen har komplisert dialogen mellom SSHF og kommunene i planprosessen.

23 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 23 av Metoder Utgangspunktet for hele prosjektet har vært å stille kloke spørsmål i riktig rekkefølge: Hvordan ser Sørlandet ut i 2030? Hvordan blir befolkningen? Hvilket behov får befolkningen for helsetjenester? Hvordan bør SSHF innrette sin virksomhet for å dekke befolkningens behov? Og til slutt, hvilket behov for bygg vil den fremtidige virksomheten ha? Som Figur 5 viser, har utredningsarbeidet fulgt en sekvensiell prosess etter mønster fra tidligfaseveilederen 2, hvor byggutvikling er koplet mot virksomhetsutvikling relativt sent i forløpet. Først er dagens virksomhet fremskrevet i forhold til forventet befolkningsutvikling og viktige endringsdrivere er identifisert. Dernest er det vurdert omstillinger, effektivisering og mulig endret oppgavefordeling. Fremtidige pasientforløp er beskrevet for ulike pasientgrupper. Til sammen gir dette et bilde av hvilken kapasitet fremtidens sykehus må ha for å dekke befolkningens behov for sykehustjenester. Kapasitetsbehov og arealstandarder gir til sammen fremtidig arealbehov. Deretter beskrives alternative, fremtidige driftsmodeller og sykehusstrukturer. Alternativene vurderes opp mot på forhånd definerte kriterier som grunnlag for en samlet anbefaling. Innledningsvis kartlegges og vurderes bygg og infrastruktur med hensyn til teknisk kvalitet og funksjonell egnethet. Tekniske mulighetsstudier gjennomføres med utgangspunkt i denne kartleggingen og arealbehovet og eventuelle andre krav fra virksomhetsdelen. I siste fase av planarbeidet kombineres ulike scenarioer for virksomhet og byggutvikling og det utarbeides forslag til tiltak innen begge planområdene. Figur 5: Illustrasjon av sekvensiell prosess for hele utredningsarbeidet. Viktige deler av utviklingsplanen bygger på analyser og systematisk bruk av verktøy og planleggingsmetoder som er beskrevet nedenfor. 2 Tidligfaseveileder for sykehusprosjekter (Helsedirektoratet, IS-1369, desember 2011)

24 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 24 av Datagrunnlag Datagrunnlag virksomhet Aktivitetsdata Det er benyttet aktivitetsdata for 2011 som er utlevert av SSHF og bearbeidet av SINTEF på grunnlag av en inngått databehandleravtale. Det datasettet som er brukt tilsvarer NPR-meldingen, men er ikke kontrollert og "vasket" slik dette gjøres for data som er utlevert direkte fra Norsk Pasientregister (NPR). Dette kan gi små avvik som ikke antas å være vesentlig for dette formålet. I tillegg til standard datasett tilsvarende NPR-meldingen er det anvendt data vedrørende virksomheten på operasjon, akuttmottaket og medisinsk service (bildediagnostikk og medisinske laboratorier). Befolkningsdata, SSB Befolkningsprognoser er hentet fra SSB. Det er brukt fremskriving med midlere verdier (MMMM) for 2015, 2020, 2025, 2030 og Kapasitetsdata Data om dagens kapasitet i SSHF bygger på gjennomgang av tegninger og befaringer hvor dagens anvendelse av de kapasitetsbærende rommene er kartlagt. Dette er utført av SSHFs personale i samarbeid med rådgiver våren Det innebærer at data for kapasitet er "ferskere" enn aktivitetsdata fra 2011 som brukes som grunnlag for beregning av kapasitetsbehovet. Se senere avsnitt om kapasitetsberegninger Datagrunnlag bygg Sykehusets samlede bygningsmasse er kartlagt av Multiconsult. Teknisk tilstand og funksjonalitet er oppsummert i egen rapport basert på systematikken Multimap som benyttes av alle helseforetak. Kartleggingene og rapporten ble oppdatert ved oppstart av utviklingsplanarbeidet. Rambøll har som et supplement til Multimap, gjennomført stikkprøvekontroller og utarbeidet en egen rapport om teknisk infrastruktur og robusthet. SSHF har med bakgrunn i rapporten, utarbeidet en teknisk tilstandsrapport på bygg og infrastruktur. I tillegg til de utarbeidede rapportene er det innhentet og systematisert tegningsgrunnlag for alle lokalisasjonene. Tegningene er kontrollert gjennom befaringer hvor både representanter for sykehuset, arbeidsgruppe virksomhet og arbeidsgruppe bygg var representert. 4.2 Fremskrivingsmodell Fremskriving av aktivitet til 2030 er gjennomført ved hjelp av Modell for fremskriving av aktivitet i sykehus 3. Denne ble utviklet parallelt med arbeidet med utviklingsplanen i regi av Kompetansenettverk for sykehusplanlegging. Prosjektet Utviklingsplan 2030 for SSHF ble brukt som nasjonalt test-case for utarbeidelse av brukerveileder for fremskrivingsmodellen. Fremskrivingsmodellen er illustrert i Figur 6 og utførlig presentert i delrapportene pasientforløp somatikk og psykisk helsevern og rus. 3 Beskrivelse av Modell for fremskriving av aktivitet i sykehus, utkast v0.5, mai 2013

25 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 25 av 166 Data grunnlag aktivitet og demografi Del 1A: Fremskriving aktivitet basert på endring demografi Del 2: Analyse av pasientforløp Simulering Del 3: Scenarioutvikling Del 4: Beregning av kapasitets behov Del 5: Beregning av areal behov Data grunnlag aktivitet og utvikling BNP Del 1B: Fremskriving aktivitet basert på endring BNP Kvalitativ modell Figur 6: Fremskrivingsmodell for forventet aktivitet og kapasitetsbehov i sykehus Fremskrivingsmodellen for aktivitet i sykehus består av fem deler: Del 1: Kvantitativ modell. Fremskriving av aktivitet basert på dagens aktivitet og endring i befolkningsutvikling og basert på endringer i BNP. Del 2: Kvalitativ modell for analyse av endringsfaktorer. Analyse av pasientforløp. Del 3: Kvalitativ modell for analyse av endringsfaktorer. Scenarioutvikling. Del 4: Beregning av kapasitetsbehov. Del 5: Beregning av arealbehov. Del 1A: Fremskriving av aktivitet basert på forventet demografisk utvikling: Det tas utgangspunkt i aktiviteten i 2011 som fremskrives til planhorisont For fremskrivingen av befolkningen er SSB sin befolkningsprognose for middels nasjonal vekst lagt til grunn. Prognosen benevnes MMMM. Del 1B: Konsekvenser av endringer i BNP Denne delen av modellen er ikke egnet for beregninger av fremtidig aktivitet på helseforetak-nivå. Del 2: Analyse av pasientforløp Endring i modellens del 1 bygger på aktivitetsdata som er fremskrevet demografisk. På dette grunnlaget er det gjort analyser og beregninger av effekten av endringsfaktorer som påvirker forventet aktivitet i fremtiden. Slike faktorer omfatter: Oppgavefordeling mellom sykehus og kommune Endring i oppgavefordeling mellom sykehus Omstilling fra innleggelse til dagbehandling og poliklinikk Effektivisering av pasientforløp og arbeidsprosesser Endring i oppholdstyper fra normalseng til observasjonsplass, pasienthotell mm. Analysene av endringsfaktorene er knyttet til pasientforløp for definerte pasientgrupper, og er en integrert del av fremskrivingsmodellen. Det kan også gjennomføres scenarioanalyser for endringsfaktorer som har en overordnet påvirkning. Pasientforløpsanalysene er utført for pasientgrupper inndelt etter diagnosekoder. To arbeidsgrupper, en for somatikk og en for psykisk helsevern og rus, har analysert dagens og fremtidige pasientforløp.

26 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 26 av 166 Vurderingen av konsekvenser av endringsfaktorene bygger på strategiske føringer, analyser av trender/utviklingstrekk, sammenligning med andre sykehus/beste praksis og relevant faglig informasjon. Det er simulert konsekvenser av ulike grader av endring. Kartlegging og analyser av foretakets potensial for endring er et viktig grunnlag for vurderingene. Del 3: Scenarioanalyser Scenarioanalyser er anvendt for endringer på et overordnet nivå og som ikke er analysert som en del av pasientforløpene. Det er gjort scenarioanalyser for alternative, fremtidige løsninger, herunder ulike forutsetninger om utnyttelsesgrader for bygg og overføring av oppgaver fra sykehus til kommunehelsetjenesten. Del 4: Beregning av kapasitetsbehov Del 4 i modellen viser beregning av behov for kapasitet i Kapasitetsbehovet er en direkte konsekvens av aktiviteten og valgte utnyttelsesgrader, og det er beregnet kapasitetsbehov for aktiviteten i 2011 og Kapasitet er i denne sammenhengen knyttet til kapasitet i bygget slik Klassifikasjonssystem for sykehusbygg definerer dette. 4 Bygningsmessig kapasitet er knyttet til kapasitetsbærende rom. Dette er rom/plasser hvor det er en direkte sammenheng mellom den aktiviteten som gjennomføres og den kapasiteten som kreves. Ulike krav til kapasitetsutnyttelse gir ulike kapasitetsbehov for samme aktivitet. Hvordan man kan oppnå en høy kapasitetsutnyttelse avhenger av en rekke forhold: Andelen elektiv virksomhet Graden av spesialisering, oppdeling i avdelinger/fagområder Sambruk av senger mellom avdelinger Andelen ensengsrom Andelen som ligger på pasienthotell, observasjonsplass, barneavdeling og intensiv/tung overvåking Svingninger over ukedagene Byggenes egnethet og tilgang til teknologi Bemanning og organisering av virksomheten, herunder driftsopplegg i ferier og på helligdager Kapasitet for et sykehus er også avhengig av ressurser som bemanning, kompetanse, utstyr og kostnader/budsjettkrav. I fremskrivingsmodellen er det ikke tatt hensyn til dette. Alternative utnyttelsesgrader, som vist i nedenstående tabell, er drøftet. Tabell 1: Alternative modeller for beregning av utnyttelsesgrader. Alt. 1, normal utnyttelse Alt. 2, høy utnyttelse Rom/plasser Drifts-dager Åpningstid Timer/ pasient Drifts-dager Åpningstid Timer/ pasient Ordinære senger 85% 310 dg 24 90% 329 dg 24 Dagplasser t pas t pas Undersøkelses- og behandlingsrom min min Operasjonsrom dagens tid dagens tid Bildediagnostiske rom min min Kommentarer til tabellen: 85 % belegg tilsvarer fullt belegg 310 dager i året. Det er da forutsatt redusert belegg i helger, bevegelige helligdager og i ferier. 90 % belegg gir tilsvarende fullt belegg 329 dager i året. Dagåpne enheter som poliklinikker og dagenheter vil ha driftsdager i året. (52 uker 6 uker stengt (ferie + påske og jul) = 46 uker*5 dager =240 dager bevegelige helligdager = ca. 230 dager). Åpningstid per dag er som regel lengre enn effektiv driftstid. Ved beregning av kapasitetsbehovet er det den effektive driftstiden som gjelder. Erfaringer viser at det er 4 Klassifikasjonssystem for sykehusbygg, Helsedirektoratet, veileder v 3.1.2, september 2013

27 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 27 av 166 vanskelig å holde effektiv driftstid gjennom hele dagen, spesielt ved mindre og mellomstore sykehus. En kartlegging for SSHF viser at poliklinikkene er i effektiv bruk 5-6 timer per dag. Antall minutter per konsultasjon i poliklinikken varierer mellom fag og pasientgruppe. I alternativ 1 er det brukt 45 minutter som for de fleste tilfeller er en romslig tid med pasienten, men det skal også fange opp venting/logistikk, etterarbeid mv. For alternativ 2 er det brukt 30 min. En reduksjon til 30 min per konsultasjon gir en kapasitetsøkning på 33 %. Effektivisering av tidsbruken i poliklinikken har relativt større effektiviseringsgevinst enn økte åpningstider. For ordinære dagenheter vil det være antall pasienter per dag som har størst virkning på kapasitetsutnyttelsen. Med 8 timers åpningstid er det realistisk med to pasienter per plass i gjennomsnitt. Kapasiteten per dialyseplass er direkte avhengig av åpningstider og dermed bemanning. Hvis man ikke legger opp til nattdialyse er to pasienter per plass 7 dager i uka maksimum. Deler av operasjonsenheten er døgnåpen. Dette reduserer kapasitetsbehovet. Tid per operasjon varierer med type prosedyre, og dagens erfaringstall er lagt til grunn. Noen radiologiske laboratorier er døgnåpne mens det vanligvis er dagdriften som bestemmer kapasitetsbehovet. Tabellen viser alternative beleggsprosenter for normalsenger. Ved beregning av kapasitetsbehov er det nødvendig å se på ulike krav til kapasitetsutnyttelse for ulike typer senger. Følgende krav til utnyttelse er brukt: Normalseng 85 % (ref Tabell 1) Intensivseng/tung overvåking Ref "Walesmodellen" (se under) Hotellseng 75 % Observasjonsplass 80 % For beregning av kapasitetsbehov er det for SSHF forutsatt utnyttelsesgrader som vist i alternativ 1. Kapasitetsbehov for intensivplasser for SSHF er beregnet etter "Walesmodellen" (Lyons 2000) som også er brukt i andre norske sykehusprosjekter. "Walesmodellen" har følgende forutsetninger: 1 enhet 5 / befolkning = 29 intensiv og 56 intermediærsenger 6 (gjennomsnittsbehov) 1 enhet/ befolkning = 39 intensiv og 69 intermediærsenger (for å dekke variasjon i behovet 95 % av tiden) 3 enheter/ befolkning = 48 intensiv og 81 intermediærsenger (for å dekke variasjon i behovet 95 % av tiden) 5 enheter/ befolkning = 51 intensiv og 87 intermediærsenger (for å dekke variasjon i behovet 95 % av tiden) Dagplasser inndeles i dagplasser/hvileplasser for dagopphold i forbindelse med utredninger, undersøkelser og for eksempel behandling med legemiddelinfusjoner (biologiske legemidler, kjemoterapi), dagplasser for pasienter som skal til dagkirurgi og dialyseplasser. For beregning av behovet for dagplasser er det brukt alternativ 1 i tabellen. I poliklinikkene er det også spesialrom som ikke er generelle, men spesielle på grunn av utstyr eller bruksmåte. Det kan være endoskopirom, nukleærmedisin, hjerte/lunge lab osv. I fremskrivingen er det gjort et anslag for antall spesialrom i tillegg til konsultasjonsrom. Del 5: Beregning av arealbehov Et beregnet arealbehov er en funksjon av beregnet kapasitetsbehov for de kliniske hovedfunksjonene som man har tilgang på aktivitetsdata for, og arealstandarder per dimensjonerende rom/romkategori. Tabell 2 viser eksempler på arealstandarder for døgnplasser, dagplasser, poliklinikkrom og operasjonsrom i ni sykehusprosjekter. Med noen unntak er det klart sammenfall i valg av standarder for disse prosjektene. 5 Enhet = Sykehuslokalisasjon 6 I dokumentet videre benevnes intermediærsenger som tung overvåking. Dette er en benevnelse som benyttes i klassifikasjonssystem for sykehusbygg. Intermediærsenger benyttes også i andre sammenhenger slik som i kommunale enheter.

28 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 28 av 166 Arealbehovet per rom/plass gir grunnlag for å beregne netto arealbehov for et funksjonsområde, eksempelvis et sengeområde. Arealstandarden omfatter arealet i sengerommet og arealene i alle nødvendige rom som inngår i et sengeområde. Dette omfatter vanligvis støtterom, oppholdsrom for pasienter, undersøkelsesrom, kontorer og oppholdsrom for personalet. De fleste prosjektene i tabellen har ensengsrom med eget toalett/bad til hvert rom. Tabell 2: Arealstandarder i sykehusprosjekter Arealstandarder i sykehusprosjekter, m2 netto per rom med støtterom Døgnplasser Tung overvåk Inten. Dagplasser Voksen psyk Kir. Med. Dialyse Operasjon Sentral opr. NLSH Vestreålen 26, NLSH Bodø 23, Unn Narvik Nye Molde sykehus 26, Nytt Østfoldsykehus 25, ,5 41, Ahus 27, , St. Olavs Hospital 26, PSA Kristiansand 46,2 Normalsenger Obsplass Dagkirurgi Oppvåkning Poliklinikk 4.3 Transportanalyser For dette prosjektet er det utarbeidet en egen transportanalyse som viser tilgjengeligheten til sykehus for befolkningen i Agder, og hvordan den påvirkes av de alternative modellene for sykehusstruktur. Det er også gjort beregninger som viser det stedet i SSHFs opptaksområde som gir kortest avstand for alle innbyggerne, altså den optimale lokaliseringen hvis det kun tas hensyn til avstand. Det er i tillegg beregnet transporttid med ambulanse i 2030 for fødende for de samme modellene. Asplan Viak har utarbeidet analyser av tilgjengelighet målt i transporttid til sykehus for befolkningen i SSHFs opptaksområde og for utvalgte pasientgrupper. Areal- og transportplanleggingsmodellen (ATP-modellen) som er benyttet er et dataverktøy for samordnet areal- og transportplanlegging. Modellen kan dokumentere arealers eller enkeltpunkts tilgjengelighet med ulike transportmiddel. Modellen er basert på en digital modell av vegsystemet. Stedfestede data for bosetting, arbeidsplasser og transportsystem knyttes sammen i et geografisk informasjonssystem (GIS). For mer informasjon om ATP-modellen, se Som grunnlag for beregningene er det benyttet siste versjon av databasen Elveg. Befolkningstall for 2012 og 2030 er hentet fra SSBs prognose med midlere verdier for befolkningsutvikling (MMMM). Aktivitetsdata er hentet fra SSHF. Aktivitetsdata er levert av prosjektet. Analysene bygger på dagens befolkning (2012) og befolkningen fremskrevet til 2030 i opptaksområdet for sykehusene i SSHF. Tilgjengelighetsanalysene for 2030 tar hensyn til konsekvenser av aktuelle, større samferdselstiltak som er under vurdering/planlegging. Disse analysene gir et bilde av tilgjengeligheten for befolkningen til ulike lokalisasjoner for sykehus ved bruk av bil, men uten å differensiere på hvilke behov en pasient har og hvilke tilbud de enkelte sykehusene kan gi. 4.4 Økonomianalyser De økonomiske beregningene har som formål å bringe kunnskap om de viktigste økonomiske konsekvensene av de tre aktuelle strukturalternativene. Det er gjort beregninger knyttet til både rammer, drift og investering. De økonomiske rammene for den samlede helsetjenesten i Norge, har over tid vært på et stabilt nivå tilsvarende ca. 12 % av fastlands-bnp og 9 % av samlet BNP. Tilsvarende nivå legges til grunn for økonomiske rammer frem mot Den utviklingen i BNP som legges til grunn, er hentet fra Finansdepartementet (Perspektivmeldingen), korrigert for demografisk fremskriving for Sørlandet. De kostnadsdrivere som forventes å medføre størst forskjell mellom de tre strukturalternativene er identifisert. For hver kostnadsdriver er det gjort beregninger som viser forskjellene mellom alternative

29 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 29 av 166 driftsmodeller 7 i et 2030-perspektiv. Beregningene tar utgangpunkt i aktivitetstall fra 2013, regnskapstall fra 2012 og budsjetttall for 2014 (bemanningsbudsjett). Det er lagt til grunn en aktivitetsvekst som beregnet i dette prosjektet. Oppgitte tall er i dagens kroneverdi. For å beregne forventede investeringer frem til 2030, er det tatt utgangspunkt i de fremtidige kapasitetsbehov som er beregnet. I to av driftsmodellene er dagens kapasiteter videreført. Kapasitetsbehov som ikke er dekket i dag forutsettes nybygget. I en driftsmodell med kun ett sykehus er det gjort tilsvarende betraktning. I tillegg er det gjort beregninger for en variant hvor ett komplett nytt sykehus bygges på ny tomt. Forventet kvaderatmeterkostnad er beregnet utifra sammenlignbare sykehusprosjekter i Helse Vest og Helse Sør-Øst i nyere tid. De enkelte alternativers investeringsnivå er annuitetsberegnet over 25 år, og er sammenholdt med de identifiserte besparelser for å kunne vise foretakets gjennomføringsevne og alternativenes bærekraft. 4.5 Vurdering av kompetanse- og bemanningsbehov Data fra SSB om befolkningsvekst på Agder danner grunnlag for analyser av om SSHF vil ha tilstrekkelig arbeidskraft i fremtiden. I tillegg er nasjonale og regionale utredninger om endringer i behandling, kompetansebehov vurdert. Sammen med foretakets egne utredninger, danner disse grunnlag for analyser som skal identifisere fremtidig personell- og kompetansebehov og sårbare områder. Følgende forutsetninger/rammebetingelser er hensyntatt: Befolkningsvekst på Agder på 26 % og en økt etterspørsel på 15 %. Grunnlagsdata fra SSB viser at andelen over 80 år vil øke mer enn andelen yrkesaktive. Antall yrkesaktive per pensjonist vil reduseres fra 3,4 i dag til 2,1 i 2040 på Agder med variasjoner per kommune. Personalsammensetting og fremskriving av bemanningsbehov mot Kvinneandelen for leger har økt fra 40 til 45 % i perioden 2008 til Denne utviklingen ventes å fortsette. Vaktberedskap for leger utgjør 50 % av kostnadene for yrkesgruppen. Endringer som følge av vaktberedskap (modell 1-3). Usikkerhet knyttet til konsekvensene av endringer i legespesialiststruktur. Fremskrivning av personell og kompetansebehov basert på dagens behandlingsnivå. Fremskriving av antall operasjoner, intensivsenger, beredskap og fødetilbudet. Walesmodell for intensiv senger/sykepleiere. Skille mellom sykepleiere og spesialsykepleiere på intensiv. DRG vekt/årsverk. 25% tyngre pasienter/sykere. 7 Se kapittel 9 for beskrivelse av ulike driftsmodeller

30 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 30 av 166 Figur 7: Endringer i tilgjengelig arbeidskraft i aldersgruppe år og endringer i aldersgruppe 67+ år i Aust-Agder og Vest-Agder 4.6 Vurdering av bygg og infrastruktur Det er gjennomført befaringer ved alle de sentrale anleggene i SSHF i perioden oktober/november Dette omfatter både somatikk og psykiatri. På befaringene deltok rådgivere på alle fagområder (sykehusplanlegging virksomhet, sykehusplanlegging arkitektur og byggeteknikk). Sammen med teknisk dokumentasjon og informasjon fra teknisk personell ved SSHF, inngår befaringene i grunnlaget for mulighetsstudiene, forslag til fremtidige løsninger og konsekvensberegninger. Ut over de sentrale sykehusanleggene i Kristiansand, Arendal og Flekkefjord, er det gjennomført befaringer ved Kongsgård, A-Klinikken, Solvang DPS og Strømme DPS. Under befaringene ble det lagt vekt på å kartlegge eksisterende arealer i forhold til anvendelighet sett opp mot dagens bruk og mulig fremtidig bruk. Byggenes anvendelighet eller brukbarhet i forhold til fremtidig aktivitet er en viktig faktor, og avhenger av de forventninger og krav virksomheten har til byggene. Moderne sengeområder med ensengsrom, enheter og sammenheng mellom enheter som gir effektiv utnyttelse av personell, opplevd kvalitet for pasientene, sikkerhet og fleksibilitet er viktige kriterter for vurdering av brukbarhet. Dette kommer i tillegg til vurderingene av bygningsmassen og de tekniske anleggene. I prosjektets tidlige faser ble det gjennomført mulighetsstudier for bygningsmessig utvikling/utvidelser uavhengig av program og innhold. Tomtestørrelser, reguleringsmessige forhold, eksisterende bygningsmasses struktur og påbyggingsmuligheter ble studert. Mulighetsstudiene viste relativt stor forskjeller i utbyggingspotensialer mellom de ulike lokalisasjonene. Konklusjonen fra mulighetsstudiene var at videre studier ikke begrenses til dagens tomter, men medtar tilliggende tomteområder uavhengig av eierforhold og dagens regulering. 4.7 Kriterier for vurdering av alternative driftsmodeller Hva kjennetegner det gode sykehus på Sørlandet i fremtiden? Kriterier er egenskaper ved løsningene og skal gi grunnlag for å sortere og prioritere alternative løsninger innbyrdes. De skal skille mellom gode og dårlige alternativer. I tillegg må de være viktige og

31 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 31 av 166 relevante, og det skal være relativt lett å vurdere i hvor stor grad en løsning oppfyller kriteriet eller ikke. Evalueringskriterier har vært drøftet i en rekke fora internt og eksternt. Det har vært utfordrende å definere entydige, anvendelige kriterier som kan aksepteres av ulike interessenter. Prosjektet har likevel lagt vekt på å få evalueringskriterier fastsatt før alternative modeller skal vurderes. Det kan diskuteres om en økonomisk ramme kan være et kriterium for valg av løsning, ettersom alle alternativene må kunne løses innenfor en forsvarlig ramme. I praksis er det nyttig å kunne se den relative, økonomiske forskjellen mellom alternativene for dermed å kunne vurdere "hva man får for pengene". Økonomi er derfor tatt med som et kriterium. Faglige, kvalitative kriterier kan være spesielt vanskelig å vurdere og det er viktig at man finner representative, målbare egenskaper som kan brukes. Det er ikke etablert et absolutt kvalitetskrav som det kan henvises til og kvalitetskriteriet i dette prosjektet sier ikke noe om kvaliteten på de tjenestene som pasientene får i dagens SSHF. Ved vurdering av alternativene i forhold til kvalitet må det legges vekt på forhold eller krav som må oppfylles for at man skal oppnå god kvalitet, og den relative forskjellen mellom de alternative løsningene når det gjelder å møte disse kravene. Kriteriet brukes altså for å vurdere hvor godt ulike driftsmodeller legger til rette for å oppnå faglig kvalitet i fremtiden. Utviklingsplanen med vedlegg og referanser skal gi et felles kunnskapsgrunnlag for å vurdere løsningene i forhold til hverandre. Vurdering og eventuell vekting av kriteriene bør gjøres så enkelt som mulig. I tilsvarende prosjekter er det oftest benyttet en enkel poengskala for vurdering uten innbyrdes vekting av kriteriene. Alternativt kan det benyttes en fargeskala som lettere gir en visuell forståelse av hvor gode alternativene er. Etter grundige drøftinger i arbeidsgruppene, er konklusjonen at de ulike kriteriene ikke vektes kvantitativt, men kriterienes relative betydning drøftes kvalitativt, sammen med en enkel poengskala for scoring av modellene mot hvert av kriteriene. Etter en lengre prosess synes det nå å være bred tilslutning fra fagmiljøer og brukere om følgende hovedkriterier, som ble vedtatt av styret for SSHF høsten 2013 (sak 81/2013 og sak 97/2013): Faglig kvalitet Helhetlige pasientforløp Samfunnsmessig bærekraft Tilgjengelighet Økonomi For hvert kriterium er det beskrevet sentrale elementer i vurderingsgrunnlaget.

32 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 32 av Sørlandet sykehus i dag 5.1 Helseforetaket, organisering og funksjoner Historikk Sørlandet sykehus HF ble etablert i 2003 ved fusjonering av daværende Aust-Agder sjukehus HF, Vest-Agder sykehus HF og Lister sykehus HF. Etter 2003 er sykehusene i Mandal og Farsund lagt ned slik at foretaket nå har tre hovedlokalisasjoner for somatikk: Arendal, Kristiansand og Flekkefjord. Rehabiliteringsvirksomheten på Kongsgård i Kristiansand ble overført fra Rikshospitalet til SSHF i I perioden 2004 til 2010 var det en betydelig oppgradering av tilbudene innen psykisk helse med blant annet nytt poliklinikkbygg for ABUP i Kristiansand. Det ble bygget flere nye distriktspsykiatriske senter (DPS), andre ble oppgradert og noen ble avviklet. Innen psykisk helse og rusbehandling er det virksomhet en rekke steder utenfor hovedlokalisasjonene. Allerede i 2001 ble det bygget et senter for kreftbehandling i Kristiansand med begge Agder-fylkene og deler av Telemark som opptaksområde. I 2002 var sykehuset i Arendal ferdig oppgradert med en ny fløy for blant annet operasjon, intensiv, laboratorier og røntgen. Allerede før sykehusreformen i 2002 var det et omfattende samarbeid mellom sykehusene i Agder. Men situasjonen både før og etter reformen har også vært preget av konkurranse og strid om funksjonsfordeling mellom sykehusene. Likevel er SSHF videreutviklet til et velfungerende og kostnadseffektivt helseforetak med svært høy egendekningsgrad. SSHF er ett av ti helseforetak som inngår i det regionale helseforetaket HSØ RHF Opptaksområde og sykehusstruktur Sørlandet sykehus HF (SSHF) er hovedsykehus for befolkningen i begge Agder-fylkene. SSHF har også lokalsykehusfunksjon for kommunene Lund og Sokndal i Rogaland. Befolkningsgrunnlaget i slutten av 2013 er ca mennesker. SSHF driver sin virksomhet over store deler av Agder og sykehuset har et bredt spekter av spesialisthelsetjeneste innen somatikk, psykisk helse og rus-/avhengighetsbehandling. Sykehus DPS, poliklinikk o.a ambulansestasjoner Figur 8: Lokalisering av SSHFs virksomhet i 2014

33 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 33 av 166 Den største delen av virksomheten foregår i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord, hvor også de somatiske sykehusene ligger. SSHF har en stor utadrettet aktivitet innen psykisk helse og avhengighetsbehandling lokalisert slik kartet viser. SSHF har i tillegg tilstedeværelse over det meste av Agder gjennom akuttberedskapen til ambulansetjenesten Gjeldende strategiplan ( ) Foretaket har som mål å gi helhetlige og individuelt tilpassede behandlingstilbud til pasienter og pårørende, sikre effektive behandlingslinjer og drive målrettet opplæring. Helseforetaket skal gi behandling av høy kvalitet innenfor både somatikk og psykisk helsevern, herunder også prehospitale tjenester, habilitering, rehabilitering og rus- og avhengighetsbehandling. Det mest grunnleggende utsagnet for foretakets virksomhet uttrykkes i visjonen Trygghet når du trenger det mest. Med utgangspunkt i befolkningens behov, faglig vurderinger og krav fra eier har SSHF valgt å fremme fem strategiske satsningsområder for perioden : Kvalitet og pasientsikkerhet - i trygge hender Kultur for helhet Samhandling for høyere kvalitet og effektivitet Rusbehandling - SSHF i bresjen for kunnskapsbasert behandling Kreftbehandling - det beste foretak utenfor regionsykehus Det er utarbeidet handlingsplan for hvert satsningsområde og de strategiske målene følger samme inndeling som målformuleringene i dokumentet Strategisk fokus i HSØ RHF. 5.2 Organisering og funksjonsfordeling De kliniske funksjonene i SSHF er samlet i de tre klinikkene: Medisinsk klinikk, Kirurgisk klinikk og Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling. Gjennomgående støttefunksjoner dekkes av Medisinsk serviceklinikk og Driftsenheten. Det er i tillegg tre sentrale stabsavdelinger: Fagavdelingen, Økonomiavdelingen og Organisasjonsavdelingen. Figur 9: Organisasjonskart for SSHF

34 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 34 av 166 SSHF har en tverrgående klinikkledelse som gjelder alle lokalisasjoner. Innen klinikkene er det dels avdelinger med ansvar for virksomhet på tvers av geografi, og dels separate avdelinger for hver lokalisasjon innen samme fagområde. Medisinsk klinikk Medisinsk klinikk består av indremedisin, med alle grenspesialiteter; nevrologi, revmatologi, fysikalsk medisin og rehabilitering, barnemedisin og barnehabilitering, og kreftbehandling inkludert stråleterapi. Kirurgisk klinikk Kirurgisk klinikk består av avdelinger for ortopedi, kirurgi (med grenspesialitetene kar, urologi, bryst/endokrinkirurgi og gastrokirurgi), øye, øre-nese-hals, anestesi inklusiv intensiv og akuttmottak, operasjon, gyn/føde, syketransport og prehospitale tjenester (PTSS, med 21 ambulansestasjoner, et luftambulansehelikopter, kommunikasjonen med legevaktsentralene og leger tilknyttet helseradionettet). Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling Det er ni avdelinger i klinikk for psykisk helse innen fagområdene voksenpsykiatri, barne- og ungdomspsykiatri og avhengighetsbehandling. Disse er psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), fire distriktspsykiatriske sentra (DPS), avdeling for psykisk helse barn og unge (ABUP), avdeling for rusog avhengighetsbehandling (ARA) og spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer, samt Barns Beste - et nasjonalt nettverkskompetansesenter for barn som pårørende. Medisinsk serviceklinikk Fagfelt i medisinsk serviceklinikk er medisinsk biokjemi, immunologi og transfusjonsmedisin, mikrobiologi, patologi og radiologi. Tabell 3: Lokalisering av kliniske funksjoner i SSHF MEDISINSK KLINIKK Arendal Kr.sand Fl.fjord Barnemedisin og barnehabilitering Fysikalsk medisin og rehabilitering Indremedisin Nevrologi Revmatologi Kreftsenter med stråleterapi KIRURGISK KLINIKK Arendal Kr.sand Fl.fjord Gynekologi/obstetrikk Kirurgi Ortopedi Øre,-nese, -halsavdeling Øyeavdeling Anestesi Operasjon Prehospitale tjenester* *AMK lokalisert på Fyresmoen, helikopterbase i Arendal, 21 ambulanser fordelt utover opptaksområdet KLINIKK FOR PSYKISK HELSE, RUS- OG AVHEGIGHETSBEHANDLING Arendal Kr.sand Fl.fjord Abup BarnsBeste Distriktspsykiatriske senter (DPS)* Spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer Psykiatrisk sykehusavdeling Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling** *DPS: Kristiansand (Solvang og Strømme), Lister (Kvinesdal, Farsund, Flekkefjord) og Aust-Agder (Bjorbekk/Tvedestrand/Grimstad) + akuttambulantteam. **ARA: Også Byglandsfjord

35 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 35 av 166 MEDISINSK SERVICEKLINIKK Arendal Kr.sand Fl.fjord Immunologi Transfusjonsmedisin Medisinsk biokjemi Medisinsk mikrobiologi Patologi Radiologi Driftsenheten Denne klinikken omfatter en rekke forskjellige ikke-medisinske støttefunksjoner som arkiv og dokumentasjon, IKT, husøkonom, kjøkken/kantine, logistikk, medisinskteknisk utstyr, resepsjon, sikkerhet, eiendomsforvaltning, teknisk drift og vedlikehold, samt sekretariat og servicetorg. Klinikken har også ansvar for drift av Sørlandet sykehus parkering AS. Sentraladministrasjonen består av tre avdelinger som også koordinerer en rekke råd og utvalg: Organisasjonsavdelingen Organisasjonsavdelingen omfatter enhetene/funksjonene: personal og arbeidsmiljø, utvikling og utdanning, informasjon, sykehusprester, juridisk rådgivning og sekretariat for foretaksledelsen. Økonomiavdelingen Økonomiavdelingen omfatter enhetene/funksjonene: sentral økonomistab (foretakets økonomistyring, budsjett, rapportering, analyse), regnskap, innkjøp og virksomhetsdata. Fagavdelingen Fagavdelingen omfatter enhetene/funksjonene: kvalitet og pasientsikkerhet, beredskap, forskningsenheten, samhandling, smittevern, læring og mestring, bibliotektjenester og nasjonal kompetansetjeneste for flått. 5.3 Dagens virksomhet Sørlandet sykehus er i all hovedsak et veldrevet helseforetak med god kvalitet i pasientbehandlingen. Sørlandets befolkning har i dag et tilbud og forbruk av tjenester som er i tråd med landet for øvrig og de behov som forventes å være i befolkningen (Magnussens behovsmodell). Dette kan vises i form av antall pasienter eller antall DRG-poeng 8 per innbyggerekvivalent. Befolkningen får over 91 % av sine behov for spesialisthelsetjenester dekket ved SSHF. Denne egendekningsgraden er blant landets aller høyeste og på linje med universitetssykehusene i landets største byer. Målt i DRG-poeng er nivået på nær 85 %. Kostnadseffektiviteten ved SSHF har i en periode på over ti år vært blant landets aller beste, noe blant annet kost per DRG-poeng fra Samdata 2012 illustrerer på en god måte. En av hovedårsakene til dette er personelleffektivitet, til tross for at foretaket opererer ved tre sykehus. Legedekningen har de siste år steget i takt med landet for øvrig. For alle yrkesgrupper ligger sshf under landsgjennomsnittet i antall årsverk per 1000 innbygger, men det er særlig den lave andelen annet personell (ikke leger og sykepleierressursene) som synes å utgjøre en vesentlig del av ulikheten Somatikk Bak den effektive driften ligger et lavt sengetall per innbyggerekvivalent og en god utnyttelse av den sengekapasitet sykehuset har. Gjennomsnittlig liggetid og liggedager per innbyggerekvivalent i somatikken er blant de beste i landet, ref. Samdata Tabellene under viser de overnevnte faktorer sammenliknet med andre sykehus i Norge. 8 DRG=Diagnoserelaterte grupper. DRG-systemet klassifiserer pasienter i medisinsk og ressursmessig tilnærmet homogene grupper. Systemet brukes også til å beskrive aktiviteten i sykehuset, og å sammenligne virksomheten på tvers av sykehus.

36 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 36 av 166 Figur 10: Antall somatiske pasienter per 1000 innbyggere på Sørlandet i 2011 og 2012: Sørlandets befolkning benytter spesialisthelsetjenester på landsgjennomsnitt Figur 11: Forbruk i DRGpoeng for Sørlandets befolkning i 2011 og 2012: På nivå med landsgjennomsnittet og i tråd med Magnussen s behovsfaktor på 102 for Sørlandet Sørlandet Vestfold Telemark Vestre Viken Innlandet Østfold Ahus OUS Stavanger Bergen Trondheim NORGE Korr.DRG poeng pr 1000 innbygger 2011 (korrigert 2012) Korr.DRG poeng pr 1000 innbygger 2012 Figur 12: Egenbehandlingsgrad ved Sørlandet Sykehus 2011 og 2012 på vel 91 % - på nivå med Universitetssykehusene i Stavanger, Bergen og Trondheim. Her vist som andel av antall konsultasjoner i eget foretak for (målt i DRG er nivået vel 84 %) ,9 81,8 77,7 67,8 80,5 80,3 53,8 86,2 91,8 90,1 92,8 77,7 40 Sørlandet Vestfold Telemark Vestre Viken Innlandet Østfold Ahus OUS Stavanger Bergen Trondheim NORGE

37 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 37 av 166 Figur 13: Kostnad per DRG-poeng 2012, 87 % av landssnittet inkl. kapitalkostnader Driftskost pr DRG Totalkost pr DRG Kostnadseffektiviteten ved SSHF har også bidratt til den høyeste driftsmargin i HSØ RHF i 2012 og 2013 (2,4 %). Det økonomiske resultatet i 2013 ble 133 mill.kroner mot 124 mill. kroner i Dette har bedret sykehusets investeringsevne betraktelig, og sykehuset investerer i størrelsesorden 250 mill. kroner per år i medisinskteknisk utstyr (MTU) og bygningsvedlikehold. Effektiv bruk av personell i somatikken er hovedårsaken til den gode kostnadseffektiviteten i foretaket, til tross for drift med vaktordninger på tre lokalisasjoner. Figur 14: Personellinnsats per 1000 innbyggere i somatikk 18,0 16,0 14,0 12,6 14,2 15,0 12,4 14,2 13,5 12,3 14,2 13,3 13,2 13,6 12,0 11,1 10,0 8, ,0 4,0 2,0 0,0 Sørlandet Vestfold Telemark Vestre Viken Innlandet Østfold Ahus OUS Stavanger Bergen Trondheim NORGE Hensyntatt høy egenbehandlingsgrad og vaktordninger tre steder viser dette et veldrevet sykehus sett ut fra økonomiske perspektiver. I det samme bildet vises det at legedekningen for Sørlandet er omlag 10 % under landssnittet. En av de underliggende årsakene til den gode driften, er utnyttelsen av de somatiske sengene ved sykehuset. Her vist i form av sengefaktor samt gjennomsnittlige liggetider og liggedager per innbyggerekvivalent. Sykehuset har blant landets aller laveste gjennomsnittlige liggetid både innen medisinske og kirurgiske fag, i snitt 3,92 dager(2012) samt en sengefaktor målt i senger per 1000 innbygger som er blant landets laveste. Disse tallene er i 2013 enda noe lavere.

38 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 38 av 166 Figur 15: Antall liggedager per innbyggere og gjennomsnittlig liggetid (*100) for døgnopphold i Antall liggedager per innbyggere og gjennomsnittlig liggetid (*100) for døgnopphold i Sengefaktoren vises her inklusive hotellsenger for Sørlandet. En rekke sykehus holder dette utenfor, noe som vil senke Sørlandets faktor til 1,8, på linje med Stavanger og Ahus som har landets laveste nivå (vist med en strek i Figur 16). Dette er ca. 15 % under gjennomsnittet ved norske somatiske sykehus. Figur 16: Sengefaktor målt som antall effektive senger i sykehus per 1000 innbyggere, ,5 3,0 2,5 2,0 Uten hotellsenger 1,5 1,0 2,1 2,1 Liggedager døgnopphold 3,0 2,0 2,4 2,0 Gjennomsnittlig liggetid døgnopphold Sengefaktoren målt som antall effektive senger i sykehus per innbyggere, Korrigert for pasientstrømmer. 1,8 2,0 1,8 2,1 1,9 2, ,5 0,0 Sørlandet har et godt utbygget rehabiliteringstilbud, særlig på Kongsgård i Kristiansand. For enkelte av kommunene på Sørlandet, er forbruket av polikliniske rehabiliteringstjenester blant landets høyeste. Det arbeides med å harmonisere tilbud og forbruk i nært samarbeid med kommunene. Det er store ulikheter i befolkningens forbruk av somatiske tjenester. Særlig ved sykehusene i Flekkefjord og Arendal det er en tendens til et noe høyt forbruk både av innleggelser og polikliniske tjenester. For områdene rundt Kristiansand er tendensen et noe lavere forbruk enn landsgjennomsnittet. Det arbeides med å analysere årsakene til forskjellene i forbruk av sykehustjenester i samarbeid med kommunegrupperingene. Sykehuset har i 2012 og 2013 nesten ikke utskrivningsklare pasienter som venter på kommunale tilbud. Dette skyldes godt samarbeid over mange år mellom kommuner og sykehus Psykiatri og avhengighetsbehandling Også innen psykiatri og rusbehandling har sykehuset et godt utbygget tilbud til befolkningen på Sørlandet. Forbruket av tjenester i befolkningen ligger for disse områdene over landsgjennomsnittet. Her skal spesielt rusbehandlingsområdet nevnes, da tjenesteforbruket ligger om lag 40 % over landsgjennomsnittet både for poliklinikk og innleggelser. Her utgjør dog private aktører vel 50 % av det totale tilbudet for innleggelser, mens sykehuset står for nesten hele det polikliniske tilbudet.

39 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 39 av 166 Det er i dag etablert døgntilbud i Kristiansand, i Arendal og på Byglandsfjord for rusbehandling, samt poliklinikker i Arendal og Kristiansand. Blant de private aktørene er Blåkors Lolandsheimen den dominerende aktøren. Innen voksenpsykiatrien utgjør sykehuset ca. 85 % av det polikliniske tilbud til befolkningen. Private avtalespesialister utgjør den øvrige andelen. For døgnplasser er det ingen private tilbud i regionen. Forbruket er ca. 15 % over landssnittet, noe som er betydelig over det som behovsfaktoren skulle tilsi. Det er store ulikheter mellom de ulike kommuneregionene i forbruksmønster, noe det arbeides med i samarbeid med kommunegrupperingene. Mye tyder på at nærhet til tilbudene har betydelig innvirkning på forbruket av disse tjenestene. I dag er DPS-ene godt utbygget og plassert åtte steder i bysentra fra Tvedestrand til Flekkefjord, samt at det er bygget ut en betydelig ambulant virksomhet for å hjelpe brukerne i hjemmesituasjonen. Dette gir en akseptabel tilgjengelighet for de aller fleste innbyggerne på Agder. Sykehuspsykiatrien er samlet på to steder; Arendal og Kristiansand. Det samme er barne- og ungdomspsykiatrien. Også psykiatri og rusbehandling har en stabil god økonomisk drift og ligger noe under landsgjennomsnitt i kostnader for innlagte pasienter og på landssnittet for DPS. De senere år er andelen behandlerpersonell økt opp mot landssnittet. Figur 17: Kostnader per liggedøgn for sykehuspsykiatrien i (Samdata) Kost/døgn/sykehus (2011 kroner 2012 korrigert) Kost/døgn/sykehus 2012 Figur 18: Kostnader per liggedøgn i DPS (Samdata) Kost/døgn/DPS (2011 kroner 2012 korrigert) Kost/døgn/DPS 2012

40 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 40 av 166 Figur 19: Personellfaktor per innbygger ekvivalent ligger i sum noe over landssnittet, mens tilsvarende tall for behandlerfaktor ligger like under landssnittet ved utgangen av ,90 4,18 3,70 4,01 4,88 3,10 4,27 4,88 3,04 3,19 4,48 3,87 3,50 3,00 2,50 2,00 2,81 3,01 2,78 2,57 2,17 2,25 2,33 2,28 2,14 1,88 1,87 1,89 2 1,50 1,00 1 0,50 0 0,00 personellfaktor døgnavd 2011 Personellfaktor 2012 Behandlerfaktor 2011 Behandlerfaktor Kvalitet og pasientsikkerhet SSHF skal levere helsetjenester med høy kvalitet og lav risiko. Dette forutsetter systemer for kontinuerlig kvalitetsforbedring og en gjennomgripende pasientsikkerhetskultur. SSHF skal være en lærende organisasjon, preget av åpenhet og med lav terskel for å registrere uønskede hendelser. Kvalitet og pasientsikkerhet i sykehuset skal ivaretas gjennom høy og riktig kompetanse, planverk og ledelse av organisasjonen som støtter opp under det faglige arbeidet og bidrar til forbedring, samt god kommunikasjon og samhandling, der brukernes rolle blir stadig mer fremtredende. SSHF vil arbeide for at det etableres en sertifiserings-/akkrediteringsordning for norske sykehus. Det faglige arbeidet og prosedyrer skal følge kravene til kunnskapsbasert praksis, som betyr at det er forskningsbasert, erfaringsbasert og med brukermedvirkning slik det er uttrykt i nasjonale og internasjonale veiledere og retningslinjer. Dette skal samstemmes internt i organisasjonen. Det skal bygges kompetanse på forbedrings- og implementeringsarbeid. Tydelige fokus på risikovurderinger av behandling og pleie bidrar til å prioritere og iverksette forebyggende tiltak. Analyser av uønskede hendelser gjennomføres og bidrar til å utvikle SSHF som en lærende organisasjon. Arbeide med å utvikle gode kvalitetsindikatorer for det kliniske arbeidet fortsetter. Det må defineres kvalitetsmål og etableres rutiner for kontinuerlig registrering og rapportering som ledere kan bruke som styringsverktøy i egen enhet. SSHF har en målsetting om å ha åpenhet om egen kvalitet og pågående kvalitetsarbeid, og vil fortløpende publisere kvalitetsdata på egne nettsider Organisasjon og utvikling Sørlandet sykehus er en av landsdelens største arbeidsplasser, med om lag årsverk. Det er et høyt utdannings- og kompetansenivå blant de ansatte. Det er lav turnover blant alle ansattgrupper. Det er relativt lite sykefravær og generelt fornøyde medarbeidere (målt i medarbeiderundersøkelse i 2013). Det er god rekruttering på de fleste områder, også der SSHF har konkurranse fra private aktører. Innleie fra vikarbyråer er redusert de siste årene. Ledere er ambisiøse og tar ansvar for fagområdet sitt, i tillegg til å være lojale mot budsjett. SSHF blir representert i nasjonale forbedringsprogrammer og kvalitetsovervåkningsprogram som følge av at ansatte ønsker å kontinuerlig bedre fagområdene. Organisasjonen har vist omstillingsevne gjennom en rekke omlegginger de senere år, men det oppleves likevel motstand mot endringer. Strukturen med tre somatiske sykehus medfører noe rivalisering og interne konflikter, men det faglige samarbeidet omkring pasientbehandlingen er meget godt på tvers av geografi. Spesielt klinikk for psykisk helse (KPH) har utviklet en sterkt desentralisert struktur som fungerer godt på tvers av fylkesgrenser Forskning og samarbeid med utdanningsinstitusjoner SSHF har etablert seg som det mest forskningsaktive sykehuset utenfor universitetsmiljøene i Norge. Siden forskningsenheten ble opprettet for 12 år siden har SSHF passert 39 PhD-er og nærmere 500

41 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 41 av 166 artikler med internasjonal referee. Således er utgangspunktet for de kommende år det aller beste med en stor etablert forskergruppe på knapt 100 forskere, en fortsatt stor produksjon og stadig utvikling. I nasjonal og internasjonal sammenheng har SSHF etablert spesielt sterke forskningsmiljøer innen nevrologi/ flåttforskning, revmatologi, kardiologi, kvinnesykdommer og rus og psykiatri. Forskningskompetanse bidrar til innovasjonskultur. Dette viser seg innen kliniske fagområder og innen tjenesteutvikling. Et eksempel på vellykket innovasjonsprosjekt er patenteringen av ny medikamenteffekt som ble oppdaget ved Senter for kreftbehandling (SFK) i november Dette var mulig gjennom systematisk dokumentasjon og solid forskningskompetanse i dette fagmiljøet. Forskningen bidrar til å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere, i tillegg til å fremskaffe ny, verdifull kunnskap. Resultatene av forskningen skal bidra til å bedre pasientbehandlingen. Det er også etablert gode forskningssamarbeid med Universitet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Trondheim (UiT). Dette samarbeidet vil fortsatt utvikles. Formell forskningskompetanse på doktorgradsnivå hos minst to leger er et krav for at en avdeling skal kunne ha fullstendig utdanning av kliniske spesialister (gruppe 1- status). Sju avdelinger/fagområder ved SSHF er har slik status innen somatikk.. Dette gjelder Revmatologisk avdeling, Nevrologisk avdeling, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, generell indremedisin i Arendal og Kristiansand, fordøyelsessykdommer Arendal, lungesykdommer Kristiansand og Kirurgisk avdeling Kristiansand. Utdanning er en av sykehusets hovedoppgaver, og SSHF har et utstrakt samarbeid med Universitetet i Agder (UiA), og det er opprettet flere fora på ulike organisatoriske nivå for å optimalisere samarbeidet. I 2012 var det i alt ca. 650 studenter i praksis fra mer enn 20 ulike utdanningsløp, hvor de fleste var fra UiA. Studentene tar bachelor, etterutdanning og videreutdanning eller mastergrad. Hovedtyngden er sykepleier- og bioingeniørstudenter. Elever fra 3. trinn videregående skole og lærlinger får også praksis ved SSHF Samarbeid med andre Brukere Sørlandet sykehus HF har opprettet et eget brukerutvalg, som et forum for samarbeid mellom representanter for pasienter/pårørende og sykehuset. Utvalget er et rådgivende organ for styret og for administrerende direktør i spørsmål som angår spesialisthelsetilbudet. Brukerutvalget består av medlemmer fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner, fylkeskommunale eldreråd, Kreftforeningen og Råd og muligheter (ROM). Brukerutvalget arbeider for at brukerne av helsetjenester skal få et likeverdige offentlig spesialisthelsetilbud med kvaliteter i henhold til gjeldende lover og forskrifter, uavhengig av alder, kjønn sykdom/diagnose, status, funksjonshemming eller tilgjengelighet. Dette skjer gjennom systematisk tilbakemelding fra brukere om erfaringer med tjenestene. I tillegg til det formelle brukerutvalget deltar brukere i en rekke andre fora. I klinikk for psykisk helse er det opprettet et eget brukerråd, og i ARA finnes det et brukerpanel. I KPH er det et prinsippvedtak om at brukere skal delta i alle viktige prosesser, og to brukere deltar i ledergruppen. Klinikken har også valgt å ansette erfaringskonsulenter, dvs. personer som inngår i personalet med utgangspunkt i egne erfaringer som brukere. I medisinsk klinikk har man også valgt å styrke brukerdeltakelsen, blant annet ved en brukerstyrt poliklinikk for HIV-pasienter. Samarbeid med kommunene Sykehusene i Agder har hatt en lang tradisjon med godt samarbeid med kommunene. Dette har vært videreført og utviklet i SSHF. Ved opprettelsen av foretaket reiste administrerende direktør til alle kommuner for å informere om SSHF og drøfte felles utfordringer. I KPH ble det raskt tatt initiativ til jevnlige fellesmøter med kommunene i Agder. Dette resulterte i formelle avtaler om blant annet innskrivings- og utskrivingsrutiner samt felles opplæringstiltak og en rekke prosjekter i forhold til enkeltkommuner. For å utvikle samarbeidet ytterliggere tok SSHF initiativ til opprettelsen av et felles Overordnet Strategisk Samarbeidsutvalg (OSS). OSS er et partssammensatt, strategisk utvalg mellom Sørlandet Sykehus HF og kommunesammenslutningene i Agder. De fem kommunesammenslutningene har opprettet hver sine Regionale Samarbeidsutvalg som er organisert under OSS og er

42 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 42 av 166 partssammensatte på samme måte som OSS. Målsettingen med utvalgene er å bevisstgjøre partene til å samarbeide slik at pasienten sikres et faglig godt og helhetlig tjenestetilbud, og en effektiv ressursutnyttelse for Sørlandet samlet. Det skal være med og sikre et sømløst helsetilbud på tvers av tjenestetilbudene. Som følge av samhandlingsreformen er nye, obligatoriske avtaler inngått (en overordnet og 11 obligatoriske). Her er det lagt inn økonomisk insentiver. Et viktig insentiv var kommunal medfinansiering, men dette er nå fjernet. Kommunal akutt døgnenhet (KAD) er nye tjenester som opprettes som følge av reformen. Det planlegges i alt ni slike enheter på Agder, i første omgang skal disse kunne ta i mot 44 pasienter som ellers hadde blitt innlagt på ett av sykehusene. SSHF har et godt samarbeid med primærhelsetjenesten i kommunene, og det er lite problemer i forhold til utskriving av ferdigbehandlede pasienter. Det arbeides med å få et tettere og mer kontinuerlig samarbeid med fastlegene. Dette er viktig for å få en mer hensiktmessig praksis for henvisninger, kontroller og samarbeid om pasientforløp. Det erfares et gjensidig ønske om forbedringer her. Politiet er også en viktig og god samarbeidspartner for sykehuset. Internasjonalt samarbeid SSHF opprettet i 2013 en internasjonal enhet for å legge til rette for samarbeid med sykehus og andre miljøer i både lavinntektsland og høyinntektsland. Forskningsenheten har et utstrakt internasjonalt samarbeid og en rekke avdelinger har samarbeid rettet mot fagutvikling i SSHF og hos samarbeidspartnere. Noen godt utviklede relasjoner er i forhold til: Universitetet, det psykiatriske sykehuset og tuberkulosesykehuset i Arkhangelsk. Haydom Lutheran Hospital har vært en partner siden 2002, med samarbeid på en rekke områder. Nettverket Foundation Asklepios, hvor SSHF for tiden innehar presidentskapet, organiserer samarbeid mellom flere europeiske miljøer inne psykisk helse. European Health Management Association, hvor SSHF for tiden sitter i styret. Media Det er et godt samarbeid med media i Agder og andre deler av landet. SSHF ønsker å være åpen og tilgjengelig for journalister. Kommunikasjonsenheten mottar daglig henvendelser fra media, og sørger for at redaksjoner kommer i kontakt med ønskede fagfolk og ledere. Kommunikasjonsenheten bistår også ansatte som ønsker oppslag i media. Antall medieoppslag som omtaler SSHF ligger på mellom 50 og 100 per uke. Omdømmeundersøkelser viser at SSHF har stor tillit i befolkningen når det gjelder pasientbehandling, men noen utfordringer når det gjelder tillit og troverdighet som helseforetak. 5.4 Aktivitet og kapasitet somatiske funksjonsområder 2011/2014 I tillegg til beskrivelsene av driftssituasjonen ved SSHF er data om aktivitet og kapasitet viktig for å forstå dagens virksomhet 9. I denne sammenhengen er kapasitet knyttet til bygningsmessige ressurser i form av rom og plasser/senger. Det gir, med gitte forutsetninger for kapasitetsutnyttelse, grunnlag for å beregne kapasitetsbehovet i sykehuset og hvordan dette behovet samsvarer med de ressursene man disponerer. Det er i oversiktene under ikke tatt hensyn til om utnyttelsen av den fysiske kapasiteten er begrenset av driftsmessige forhold som økonomiske rammer, bemanning, tilgjengelig kompetanse, oppgavefordeling o.a. De kartlagte og beregnede kapasitetene vil ofte være større enn den tilgjengelige kapasiteten som blant annet vises i SAMDATA sine rapporter hvor det tas hensyn til sommerstenginger og redusert kapasitet på grunn av bemanning Utvikling i aktivitet 2009 til 2011 Nedenstående tabell viser endring i aktivitet for de viktigste aktivitetsområdene innenfor somatikk i perioden 2009 til Datagrunnlaget er beskrevet i kapittel 4 og i vedlegg.

43 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 43 av 166 Tabell 4: Utvikling i aktivitet innen somatikk fra 2009 til 2011 for SSHF totalt 10 Endring i aktivitet SSHF Endring Endring i % Døgnopphold ,0 Liggedager ,2 Gjennomsnittlig liggetid 3,5 3,4 3,4 0,1-1,7 Dagopphold ,3 Polikliniske konsultasjoner ,5 Bildediagnostikk ,2 Med unntak av dagopphold og radiologi har det vært små endringer i aktivitet på de viktigste områdene fra 2009 til Det har vært en sterk økning i antall dagpasienter, mens det har vært en liten økning i antall polikliniske konsultasjoner. På grunn av usikkerhet i registreringspraksis er fordelingen av aktivitet mellom poliklinikk og dagbehandling usikker. Det har vært en svak økning (ca. 1,3 % per år) i antall døgnopphold. 75 % av døgnoppholdene i 2011 var øyeblikkelig hjelp-innleggelser, og av alle døgnoppholdene hadde 25 % en kirurgisk DRG (dvs. at behandlingen av pasienten krevde en operasjonsstuekrevende prosedyre). Gjennomsnittet for Helse HSØ RHF var på 79 % øyeblikkelig hjelp-innleggelser. Av sammenlignbare helseforetak hadde noen høyere andel øyeblikkelig hjelp (Ahus 81 %, Sykehuset Telemark 86 %, Sykehuset Østfold 86 % og Vestre Viken 82 %), mens andre hadde til dels betydelig lavere andel (Sykehuset Vestfold 69 % og Sykehuset Innlandet 74 %). Økningen i liggedager er lavere enn for antall døgnopphold, noe som gir en reduksjon i den gjennomsnittlige liggetiden fra 3,5 i 2009 til 3,4 i Tabell 5 gir grunnlag for å sammenligne gjennomsnittlig liggetid for SSHF med andre helseforetak. Tall fra SAMDATA 2011 viser at SSHF er blant helseforetakene som har den korteste, gjennomsnittlige liggetiden i landet. 11 Tabell 5: Sammenligning av gjennomsnittlig liggetid 12 mellom helseforetak, SAMDATA 2011 Sammenligning gjennomsnitt liggetid Sørlandet sykehus og andre HF. SAMDATA 2011 Helseforetak Døgnopphold totalt Ikke kir døgnopphold Kir døgnopphold Sørlandet sykehus 3,8 3,5 4,6 Sykehuset Telemark 4,0 3,8 4,8 Sykehuset Vestfold 4,2 4,1 4,9 Vestre Viken 4,2 3,9 5,1 Sykehuset Innlandet 4,3 4,0 5,0 Sykehuset Østfold 3,7 3,4 4,8 Helse Stavanger 4,7 4,4 5,8 Helse Fonna 3,8 3,5 5,7 Møre og Romsdal HF 4,4 4,3 4,9 Helse Nord-Trøndelag 4,0 3,8 4,8 10 Tallene er eksklusiv aktiviteten ved Kongsgård. Døgnopphold er angitt i avdelingsopphold. 11 SAMDATA spesialisthetsetjenesten 2011, Helsedirektoratet Beregnet på grunnlag av sykehusopphold

44 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 44 av Aktivitet somatikk 2011 Aktiviteten i 2011, fordelt på Arendal, Kristiansand, Flekkefjord og Kongsgård fremgår av tabellen under. Aktiviteten er fordelt på de viktigste aktivitetsområdene innenfor somatikk. For bildediagnostikk er tall for Mandal inkludert. Samlet har Flekkefjord ca. 10 % av aktiviteten, Arendal i underkant av 40 % og Kristiansand omkring ca. 55 %. For operasjoner er det avvik i denne fordelingen hvor SSA er størst, noe som kan forklares med den høye andelen dagkirurgi, spesielt for øyepasienter. Tabell 6: Aktivitet somatikk 2011 fordelt på sykehusenheter, antall og i % Døgnopphold % av SSHF Liggedager % av SSHF Dagopphold % av SSHF Polikl. konsult % av SSHF Operasjoner % av SSHF Bildediagnostik k 2012 Kristiansand % % % % % % Kongsgård % % Aktivitet SSHF 2011 fordelt på enheter, antall og i % av hele SSHF Arendal % % % % % % Flekkefjord % % % % % % Totalt Tallene er eksklusiv DRG 390, 391 friske nyfødte % av SSHF SSHF hadde i 2011 en egendekning målt i liggedager på 86,5 %. En lekkasje på 13,5 % tilsvarer omtrent den andelen av pasientene som har behov for behandling på regionnivå. Lekkasjene gikk hovedsakelig til Oslo Universitetssykehus (OUS) HF og Helse Bergen HF i tillegg til "nabohelseforetakene Sykehuset Telemark HF og Helse Fonna HF. Med unntak av universitetssykehusene som i større grad tilbyr behandling på regionnivå, er dette den høyeste egendekningen i landet målt i liggedager. 13 Det er et betydelig forbruk av bildediagnostiske tjenester i private røntgeninstitutter i Agder. Men som det fremgår av tabellen nedenfor, er forbruket av private spesialisthelsetjenester innen somatikk ellers relativt beskjedent. Aktiviteten omfatter i hovedsak dagbehandling. Tabell 7: Forbruk av spesialisthelsetjenester hos private leverandører fordelt på kommuneregioner Døgnopphold, dagopphold og poliklinikk hos private leverandører 2012 Døgnopphold 2012 Dagopphold 2012 Polikliniske konsult Innbygger 2011 Region Østre Agder Setesdalsregionen Knutepunkt Sørlandet Lindesnesregionen Listerregionen Totalt Kapasitet somatikk 2014 Kapasitet er i denne sammenhengen knyttet til bygningsmessig kapasitet slik dette er definert i Klassifikasjonssystem for sykehusbygg. Tallene bygger på SSHFs kartlegginger i henhold til klassifikasjonssystem for sykehusbygg. I figuren under er det vist oppbygging av kodene som identifiserer lokalisering av funksjoner i hovedbygg ved SSK. 13 Vurdering av aktivitet og kapasitet Akershus universitetssykehus, Dokumentasjonsgrunnlag, HSØ RHF 12. februar 2012

45 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 45 av 166 Tabell 8: Oversikt over endring i antall døgnplasser (senger) for SSHF fordelt på somatikk og PHV/TSB (psykiatri og avhengighetsbehandling) Tallene er hentet fra SSB og kan ikke sammenlignes direkte med øvrige kapasitetstall i rapporten pga ulike definisjoner og registreringsmetodikk. Utvikling i antall senger SSHF (SSB) Gj.snitt nov 2013 Somatikk PHV TSB Sum PHV og TSB Tabellen viser en reduksjon i antall senger på 13 % (78 senger) for somatikk, og 20 % (69) senger innen PHV og TSB til sammen. Endringene skyldes både et kontinuerlig omstillingsarbeid i sykehusene, men for somatikk kan nedgangen også skyldes redusert antall eldre i denne perioden. Tabellen under gir en samlet oversikt over registrert kapasitet i rom og plasser i SSHF fordelt på de tre sykehusenhetene. Det er vist sumtall for hvert funksjonsområde og i tillegg er det vist et antall rom/plasser differensiert på romtype, som er knyttet til bruken av rommene. Etter tabellen er det gitt korte kommentarer til hvert funksjonsområde. Tabell 9: Oversikt over kapasiteter i SSHF april 2014 fordelt på sykehusenheter og type rom/plasser Kapasitet somatikk 2014 Sykehusenheter Funksjonsområde SSK SSA SSF Sum Døgnplasser (senger) totalt Normalseng Intensiv Tung overvåking Observasjonsplass Pasienthotell Poliklinikkrom og spesialrom totalt Konsultasjonsrom (U/B-rom) Speisalrom Dagplasser totalt Dagkirurgiske plasser Medisinske dagplasser Dialyseplasser Operasjonsrom totalt (ekskl skiftestuer) Bildediagnostiske enheter totalt Medisinske laboratorier totalt Kapasitet døgnplasser (senger), somatikk 2014 Tabell 9 viser antall senger fordelt på sykehusenhet og sengetype og en fordeling av senger på oppholdstyper. Fordeling av intensivsenger mellom SSA og SSK er relativt lik, men pasientaktiviteten burde tilsi at SSK har en relativt høyere andel. Skjevhetene kan skyldes at Arendal har et relativt større antall overvåkingstrengende pasienter på grunn av PCI-behandlingen. Både Kristiansand og Arendal har et høyt antall hotellsenger. Ved begge sykehusene har enhetene sykepleierbemanning på døgnbasis og pasienthotellene tar imot pasienter som har et visst pleiebehov. Dette skiller seg fra andre sykehus hvor pasientene forutsettes å være selvhjulpne og hvor det kun er medisinsk kompetanse i resepsjonen.

46 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 46 av 166 Sammenlignet med nyere prosjekter benytter sykehusene i SSHF i liten grad observasjonsplasser i akuttmottakene. Bruk av observasjonssenger påvirker pasientflyt, gir redusert liggetid og en stor andel (inntil 70 %) skrives ut etter et kort opphold i observasjonsenheter knyttet til akuttmottaket. Kapasitet dagplasser, somatikk 2014 En dagplass er en tilrettelagt plass eller et rom hvor pasienter mottar behandling eller hvor pasientene blir klargjort før og får hvile/blir observert etter en behandling. Dagbehandling erstatter i økende grad behandling ved innleggelse, spesielt i forbindelse med kirurgiske inngrep. Det planlegges med inntil 70 % dagkirurgi i nye sykehus. Medisinske dagplasser dekker mange fagområder, men er ofte knyttet til behandling med legemiddelinfusjoner (biologiske legemidler, kjemoterapi o.a). SSHF har dialyseplasser ved både SSA, SSK og SSF. Det benyttes også dagplasser i forbindelse rehabilitering. Medisinsk dagbehandling og dialyse blir i økende grad utført desentralt i egne enheter som driftes av sykehuset, i kommunale institusjoner eller i hjemmet. Fordi den polikliniske aktiviteten registreres og telles som konsultasjoner eller kontroller hos legen (evt. andre) er den polikliniske kapasiteten knyttet til konsultasjons-/undersøkelsesrom og behandlingsrom. I tillegg har poliklinikkene spesialrom eller spesiallaboratorier hvor det utføres spesielle prosedyrer, gjerne knyttet til spesialisert utstyr slik at rommet i liten grad kan brukes til noe annet. Kapasiteten i poliklinikken er derfor ofte vesentlig større enn det antall konsultasjonsrom viser. Kapasitet operasjonsrom, 2014 SSA har den relativt største operasjonskapasiteten og har spesielt stor kapasitet innenfor dagkirurgi. Andelen opphold med kirurgisk DRG var i 2011 ca. 25 %. Andel dagkirurgi var på ca. 58 % i 2011, og tall fra SAMDATA viser at antall dagkirurgiske inngrep ved SSHF gikk ned med 1,5 % fra 2010 til Dette er den laveste andelen dagkirurgi for sammenlignbare sykehus. Eksempler er Sykehuset i Vestfold HF med 61 % og Helse Fonna HF med 71 % 14. Kapasitet medisinsk service, 2014 Tabell 10 viser dagens kapasitet bildediagnostikk for SSHF fordelt på sykehus. Tabell 10 Kapasitet bildediagnostikk 2014 Kapasitet bildediagnostikk 2014 SSHF Totalt antall laboratorier Sykehuset Arendal 9 Sykehuset Kristiansand 14 Sykehuset Flekkefjord 5 Sørlandet sykehus HF 28 Tabell 11 viser kapasitet for laboratorietjenester fordelt på sykehus og store og mellomstore instrumenter. Hvilken prøvekapasitet de enkelte analyseenhetene utgjør er ikke beregnet. Antall stillinger er også dimensjonerende for arealbehov i laboratorier. 14 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2011, Helsedirektoratet 2012

47 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 47 av 166 Tabell 11 Kapasitet medisinske laboratorier 2014 Kapasitet medisinske laboratorier 2014 SSHF Antall stillinger Antall store instrumenter Antall mellomstore instrummenter Sykehuset Arendal Sykehuset Kristiansand Sykehuset Flekkefjord Sørlandet sykehus HF Oppsummert aktivitet, kapasitet og beregnet kapasitetsbehov somatikk Kapasitetsbehovet er beregnet på grunnlag av registrert aktivitet i 2011 og alternativ 1 for utnyttelsesgrader, se kapittel 4, Tabell 1. Dette innebærer en utnyttelsesgrad som kan sammenlignes med dagens driftsmodell uten utvidet åpningstid på poliklinikker, operasjon og bildediagnostikk (230 dager 7 timer) og med en beleggsprosent på 85 % for normalsenger. Det er ikke tatt hensyn til differensierte beleggsprosenter for ulike typer senger. Ahus HF og nytt østfoldsykehus er planlagt med økt åpningstid (240 dager 10 timer) og 90 % belegg for normalsenger. SSHF har samlet en overkapasitet på senger, poliklinikkrom og dagplasser når registrert kapasitet i 2014 sammenlignes med beregnet kapasitetsbehov i Det er spesielt betydelig overkapasitet på poliklinikkene selv om det er lagt til grunn en relativt lav kapasitetsutnyttelse. I Tabell 12 er den reelle kapasiteten i 2014 satt opp mot et beregnet kapasitetsbehov basert på aktivitetstall for Dette gir noe usikkerhet ved sammenligning av kartlagt kapasitet (2014) og beregnet kapasitetsbehov (2011). I perioden fra 2011 til i dag har sengetallet for hele foretaket gått noe ned. Det betyr at overkapasiteten for senger var tilsvarende større i Tabell 12: Kapasitetsbehov og kapasitetsbalanse somatikk 2011/2014 Akvitet 2011/2012, kapasitet 2014 og kapasitetsbehov 2011/12 SSHF Døgnopphold Liggedager Pol konsult. Dagopphold Operasjoner Radio. US 2012 Aktivitet Konsult. Dagplasser Senger Rom Opr. Rom Radio. lab. Kapasitet Kapasitetsbehov Kapasitetsbalanse Kapasitetsbalanse i % 14 % 52 % 45 % 35 % -10 % Beregning av kapasitetsbehov er basert på følgende kapasitetsutnyttelse: Senger: 85 % belegg 15 Poliklinikkrom: 230 dager og 7 timer åpningstid i poliklinikker, 45 min per konsultasjon Dagplasser: 230 dager og 8 timers åpningstid dagplasser, 4 timer per dagbehandling Operasjonsrom: 230 dager og 7 timer åpningstid operasjonsrom, 80 % og 90 % operasjoner på dagtid på henholdsvis SSK+SSF og SSA. Radiologirom: Forutsatt et gjennomsnitt på 230 dager i året, 7 timers åpningstid per dag og 30 min. per undersøkelse. Det er forutsatt at 80 % av undersøkelsene utføres utenfor normal åpningstid. Det er store variasjoner i tid per undersøkelse mellom modaliteter. Medisinske 15 Kapasitetsberegningen er basert på et gjennomsnitt og ikke differensiert for ulike sengeområder (hotell, normalseng, intensiv mm). Kapasitetstallet er derfor ikke sammenlignbart med det som er fremskrevet, og vil ligge litt under reelt behov.

48 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 48 av 166 laboratorier: Tallgrunnlaget gir ikke grunnlag for beregning av kapasitetsbehov for medisinske laboratorier. For aktivitet på bildediagnostikk er det brukt oversikt over antall koder i 2012 som er registrert av SSHF. Det ble innført et nytt kodeverk fra januar Det mangler erfaringer for beregning av sammenhenger mellom aktivitet (antall koder registrert) og kapasitetsbehov. Den radiologiske virksomheten i Mandal (8 455 us) er ikke inkludert. Tabell 12viser en beregnet overkapasitet på rom, spesielt er det stor overkapasitet på poliklinikkrom og dagplasser. Den beregnede overkapasitet viser en buffer som gir fleksibilitet til å tilpasse virksomheten i årene frem mot 2030 innenfor dagens byggingsmasse. Dette gjelder de funksjonsområdene som det er samlet data og gjort beregninger for. Det forutsetter at bygningsmassen og dagens løsninger blir oppdatert slik at de er faglig og driftsmessig akseptable. Hvis krav til ensengsrom øker vil det bli en utfordring å utvikle sengeområder til driftsmessig gode løsninger. Tiltak for oppgradering av bygningsmassen må tilpasses en strategisk langsiktig utvikling. Gjennomsnittstall dekker som regel over ulikt kapasitetsbehov og kapasitetsutnyttelse mellom avdelinger og fagområder. Eksempelvis vil avdelinger med høy andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser (for eksempel medisinske avdelinger) kunne ha et høyere gjennomsnittlig belegg enn avdelinger med en høy andel elektive pasienter (kirurgi og ortopedi). I tillegg vil utviklingen fra operasjoner med innleggelse til dagkirurgi gi redusert behov for kirurgiske senger. Over tid kan det oppstå kapasitetsmessig ubalanse mellom avdelinger. Slike endringer krever en kontinuerlig omorganisering og omdisponering av ressurser mellom avdelinger og funksjoner for å oppnå god ressursutnyttelse. I mange sykehus ser man at det er en stor overkapasitet på poliklinikkrom. Dette kan indikere en driftsmodell med varierende utnyttelse over dagen og uken. Mindre sykehus med varierende bemanning og begrenset pasientunderlag viser seg ofte å ha lav utnyttelse av poliklinikkrommene. Tallene viser at overkapasiteten er størst (og utnyttelsen lavest) ved SSF. En kartlegging av reell åpningstid ved poliklinikkene ved SSK viser at effektiv driftstid lå mellom 5 og 6 timer i oktober SSHF har stor overkapasitet på dagplasser. Det er behov for å se medisinske dagenheter og poliklinikker i sammenheng både når det gjelder aktivitetsdata og kapasitetsutnyttelse. Registreringspraksis og datagrunnlag er usikkert og det er behov for å gå grundigere inn i datagrunnlaget og driften for å få et klarere bilde av kapasitetssituasjonen. SSHF har samlet sett en liten underkapasitet på radiologiske laboratortier. Aktivitetstallene gir ikke grunnlag for å beregne kapasitetsbehov per modalitet Pasientmobilitet, somatikk De tre sykehusene i foretaket dekker i varierende grad behovet til befolkningen i nærområdet. Av pasientene fra Knutepunkt Sørlandet-kommunene og Østre Agder-kommunene får ca 80 % sine polikliniske undersøkelser utført ved det nærmeste sykehuset, mens bare drøyt 1/3 av Listerpasientene får sine polkliniske undersøkelser ved SSF. Nesten like mange polikliniske undersøkelser av Lister-pasientene gjøres utenfor SSHF. 90 % av Lindesnes-pasientene og 63 % av Setesdalpasientene drog til SSK for polikliniske undersøkelser i Figur 20: Andel av poliklinikkundersøkelser av Agder-pasienter ved ulike sykehus (2012) Pasienter fra Knutepunkt Sørlandet-kommunene Pasienter fra Østre Agder-kommunene Pasienter fra Setesdal-kommunene SSK SSA SSF Andre SSK SSA SSF Andre SSK SSA SSF Andre Pasienter fra Lindesnes-kommunene Pasienter fra Lister-kommunene Pasienter fra hele Agder, totalt SSK SSA SSF Andre SSK SSA SSF Andre SSK SSA SSF Andre

49 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 49 av 166 For heldøgnsinnleggelser dekket SSK 84 % av behovet til pasientene i Knutepunkt Sørlandetkommunene og SSA 74 % av behovet for Østre Agder i Av Lindesnes-pasientene dro 89 % til SSK for heldgøgnsinnleggelse, tilsvarende tall var 72 % for Setesdal-pasientene. Lister-pasientene fordelte seg med ca halvparten til SSF, ¼ til SSK og ¼ til andre sykehus utenfor SSHF. Figur 21: Andel av heldøgnsinnleggelser av Agder-pasienter ved ulike sykehus(2012) Pasienter fra Knutepunkt Sørlandet-kommunene Pasienter fra Østre Agder-kommunene Pasienter fra Setesdal-kommunene SSK SSA SSF Andre SSK SSA SSF Andre SSK SSA SSF Andre Pasienter fra Lindesnes-kommunene Pasienter fra Lister-kommunene Pasienter fra hele Agder, totalt SSK SSA SSF Andre SSK SSA SSF Andre SSK SSA SSF Andre 5.5 Aktivitet og kapasitet for psykiatri og rusbehandling 2011/2014 Klinikk for psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH) har lokalisasjoner i begge Agderfylkene. Klinikken består av ca ansatte som er organisert i følgende ni avdelinger av ulik størrelse; de fire DPS-ene har et sektoransvar, mens PST, ABUP, ARA og PSA har et tverrgående ansvar for både Vest- og Aust-Agder. Barns Beste er et nasjonalt kompetansesenter der KPH er vertsklinikk Døgnopphold og poliklinikk For Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble det i 2011 registrert døgnopphold. Tabell 13 viser fordelingen mellom PSA, DPS, ARA og ABUP. Her ser man blant annet at PSA står for 46 % av døgnoppholdene, mens de fire DPS-ene til sammen står for 35 %. De døgnoppholdene utgjorde til sammen oppholdsdøgn (liggedager). Av polikliniske konsultasjoner på egen institusjon er det flest i DPS-ene, med til sammen konsultasjoner. Til sammenligning var det i ARA og PSA av disse. For ABUP er det registrert konsultasjoner, noe som sannsynligvis ikke gir et riktig bilde av antall behandlingskonsultasjoner. Det er forbundet noe usikkerhet ved datakvaliteten, og tallene bør ikke brukes til dimensjonering av kapasitet inntil dette er verifisert polikliniske konsultasjoner ble registrert som ambulerende virksomhet. Her ser man blant annet at DPS-ene utgjør 50 % og ABUP 35 % av aktiviteten. Indirekte pasientkontakt utgjorde "konsultasjoner", med majoriteten i ABUP (67 %) og i DPSene (24 %).

50 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 50 av 166 Tabell 13: Aktivitet psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2011 Fordeling av aktivitet Psykisk helsevern på sykehusenhetene i SSHF 2011 Døgnopphold 2011 Oppholdsdøgn (liggedøgn) 2011 Polikl. konsult på egen inst (**) Polikl. konsult ambulant virksomhet 2011 (***) Polikl. konsult indirekte pasient kontakt 2011 PSA Kristiansand PSA Arendal DPS Aust-Agder DPS Lister DPS Solvang DPS Strømme ARA ABUP (****) PST(*) Korrigering av avvik Totalt (*) Poliklinikk for psykosomatikk og traumer (**) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", "Konsultasjonstype: Behandling og Behandling innlagt pasient". "Sted for aktivitet: På egen institusjon" (***) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", "Konsultasjonstype: Behandling og Behandling innlagt pasient". "Sted for aktivitet: Annen ambulant virks., Annet sted, Hjemme hos pasienten, Hos ekstern instans, Telemedisinsk behandling" (****) Det er forbundet noe usikkerhet ved datakvaliteten, og tallene bør ikke brukes til dimensjonering av kapasitet inntil dette er verifisert. I tråd med faglige strategier er diagnosegruppene innenfor døgnbehandling i Klinikk for psykisk helse (KPH) ujevnt fordelt mellom DPS og sykehus. Fordelingen kan tyde på at "typiske" diagnosegrupper som kvalifiserer for DPS er: F60-F69. Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne (73 %) F40-F49. Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser (71 %) F30-F39. Affektive lidelser (54 %) Typiske" diagnosegrupper som kvalifiserer for sykehus (PSA) er: F20-F29. Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser (78 %) F00-F09. Organiske, inklusive symptomatiske, psykiske lidelser (86 %) F50-F59. Atferdssyndromer forbundet med fys. forstyrrelser og fysiske faktorer (92 %) Fordeling av diagnosegrupper mellom DPS og sykehus vises i Tabell 14.

51 Organiske, inklusive symptomatiske, psykiske lidelser Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av Schizofreni, scizotyp lidelse og paranoide lidelser Affektive lidelser (stemningslidelser) Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske Personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne Psykisk utviklingshemming Utviklingsforstyrrelser Adferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som Andre Totalt SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 51 av 166 Tabell 14 Antall oppholdsdøgn i 2011 fordelt på ICD-10 Hoveddiagnose, samt prosentvis andel DPS-PSA Andel PSA Andel DPS F00-F09 F10-F19 F20-F29 F30-F39 F40-F49 F50-F59 F60-F69 F70-F79 F80-F89 F90-F98 Andre Totalt Kapasitet psykiatri og avhengighetsbehandling I tabellen under vises dagens kapasitet (2014) innenfor Klinikk for psykisk helse i form for antall døgnplasser. Tabell 15: Kapasitet antall døgnplasser (senger) Klinikk for psykisk helse (KPH) Antall senger total PSA Kristiansand 75 PSA Arendal 38 DPS Aust-Agder 37 DPS Lister 14 DPS Solvang 20 DPS Strømme 26 ARA 73 ABUP 6 Sørlandet sykehus HF Aktivitet bildediagnostikk og laboratorietjenester Tabell 16: Aktivitet bildediagnostikk fordelt på modaliteter og sykehus SSHF 2011 Aktivitet bildediagnostikk 2012 SSHF Antall us totalt CT MR Inter vensjon Konv. røntgen Nukleær medisin UL Sykehuset Kristiansand Sykehuset Arendal Sykehuset Flekkefjord Sørlandet sykehus HF Innen bildediagnostikk er 65 % av aktiviteten knyttet til konvensjonell røntgen mens CT og MR utgjorde henholdsvis 16 og 6 %. Det er en økning i andelen CT og MR og det må antas at denne utviklingen fortsetter. Kapasitetsbehovet for disse modalitetene øker dermed mer enn for avdelingen under ett.

52 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 52 av 166 Tabell 17: Oversikt over aktivitet ved medisinske laboratorier 2012 SSHF 16 Analyser totalt Medisinsk biokjemi Medisinsk mikrobiologi Immunologi Transfusjons medisin Patologi Blodbank Kristiansand Arendal Flekkefjord SSHF Kristiansand har den største aktiviteten innen laboratorievirksomheten både når det gjelder fordeling på fagområder og produksjon av analyser. Kapasitet og kapasitetsbehov i laboratorier er knyttet til antall stillinger og antall analyseautomater. Dette kan omsettes i antall rom og m2 basert på erfaringer. 5.7 Sentrale utfordringer Til tross for at SSHF på mange måter er et velfungere helseforetak, er der betydelige utfordringer også på kort sikt. Utviklingsplanen skal legge grunnlag for løsninger på de kortsiktige utfordringene som passer inn i en ønsket langsiktig utvikling. Vi skal sørge for at de første skrittene gås i riktig retning. En grunnleggende og generell utfordring er misforholdet mellom behov og muligheter på den ene side og økonomiske og andre rammebetingelse på den annen side. Det synes å være et økende gap mellom helseforetakets rammebetingelser og medisinske og teknologiske muligheter samt befolkningens forventninger til helsetjeneste. Dette anser vi først og fremst som en kommunikasjonsutfordring og et overordnet politisk tema. Utviklingsplanen går ikke i dybden på dette tema, men stadfester kravet om mest mulig helse for hver krone. Finansieringsordningene for helsetjenester oppleves i noen sammenhenger som hinder for en ønsket utvikling av tjenstetilbudet og oppgaveforedeling mellom tjenestetilbyderne. Oppgaveglidning mellom sykehus og kommuner er en av intensjonene bak samhandlingsreformen. Usikkerhet om økonomiske konsekvenser av virksomhetsutvikling generelt og av oppgaveoverføring spesielt kan redusere forventede gevinster av reformen. Dette er problemstillinger som bør løftes til et nasjonalt nivå av helseforetak og kommuner i fellesskap, og vi har valgt å ikke gå nærmere inn på dette i planarbeidet. Forholdet mellom sentralisering og desentralisering av tjenestetilbud er en annen grunnleggende og generell utfordring for spesialisthelsetjenesten. For fagområder og tjenestetilbud med små pasientvolum og avansert teknologi og for problemstillinger som krever flerfaglig tilnærming ser vi en generell tendens til sentralisering. Dette gjelder særlig innen kirurgiske fag hvor det er en stadig sterkere spesialisering. Ny teknologi og medisinsk metodeutvikling innbyr til desentralisering av tjenestetilbud for store pasientgrupper med relativt vanlige lidelser, særlig innen psykisk helse og indremedisin. Hovedutfordringen blir å finne en kvalitetsmessig god og kostnadseffektiv distribusjon av tjenestene med en hensiktsmessig miks av spisskompetanse og breddekompetanse Kapasitet og organisasjon Psykiatri og rusbehandling Politiske føringer og nasjonale planer vektlegger psykiske helseproblemer og avhengighet som noen av de tyngste utfordringene for helsevesenet. Historisk forankret i Opptrappingsplanen for rus og psykiatri ser det ut til å være et tverrpolitisk ønske om en ny plan for psykisk helse og rusbehandling. I høyprevalensgruppene øker fortsatt volumet og i lavprevalensgruppene forventes mer omfattende og spesialiserte tilbud. Agder har et svært høyt antall innleggelser for akutte problemer (30-35% høyere enn landsgjennomsnitt). Bruk av tvungent psykisk helsevern er også over landsgjennomsnittet og antall ikke-planlagte reinnleggelser er høyt. Tilbudet til de dårligst fungerende pasientene med omfattende hjelpebehov er ikke tilfredsstillende. Historisk har disse pasientene vært innlagt i lang tid, mens det nå er ønske om raskere tilbake til eget sosiale nettverk. Dette krever omstillinger og tilgjengelighet fra spesialisthelsetjenesten blir en kritisk faktor. 16 Tall for blodbank gjelder produksjonen av blodprodukter

53 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 53 av 166 Det er foreslått en ytterligere dreining av behandlingstilbudet fra døgnbehandling til poliklinisk og ambulant virksomhet. Dette er en ønsket faglig utvikling. Det medfører styrking av utadrettede ressurser og reduksjon av stillinger knyttet til døgnbehandling. I dag er det for liten kapasitet til å gi tidlig og god nok hjelp til pasienter med allmennpsykiatriske problemer og til oppdagelse av de alvorligste tilstandene. Det er en betydelig samhandlingsutfordring mellom helseforetaket og kommunene i forhold til både gode behandlingsopplegg og utskrivningsklare pasienter. SSHFs bidrag til kompetansebygging i kommunene er ikke tilfredsstillende. Liaison- og psykosomatisk psykiatri er et felt i oppbygging, men pågangen av personer med alvorlige og sammensatte traumetilstander har vært så høy at prioriteringen ikke har vært tilstrekkelig innen psykosomatisk medisin. Oppgavene som psykiatrien får i forhold til samfunnsvern og ivaretakelse av retts- og sikkerhetspsykiatri er ikke avklart, men vil kunne gi betydelige utfordringer for spesialisthelsetjenesten. Innslaget av personer med migrasjonsbakgrunn er høy og erfaringsmessig har mange av disse personene omfattende hjelpebehov. Det er et udekket behov for høyspesialisert døgnbehandling for personer med voldsrisikoproblematikk, personer dømt til behandling og sammensatte lidelser som gir stort funksjonsfall. SSHF sitt ansvar i forhold til samfunnsvern er sannsynligvis for lavt stipulert målt ut fra aktuelle politiske signaler. Uten endring av virksomhetsprofil og ny oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste vil kapasiteten for disse bli for lav sett i perspektiv av befolkningsøkning og endringer i forventninger til samfunnsvern. Alderpsykiatriske problemstillinger vil øke med befolkningsveksten innen aldersgruppen. Kapasiteten for utredning, diagnostikk og behandling av de mest kompliserte tilstandene i denne pasientgruppen er i dag helt marginal. Heller ikke innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling er kapasiteten tilfredsstillende. Det er behov for flere lege- og psykologstillinger allerede nå og i tiden fremover. Kapasiteten for langtids døgnbehandling er ikke god nok. SSHF kjøper per i dag behandlingsplasser i privat sektor. Rusmedisin blir egen medisinsk spesialitet. Det vil styrke feltet, men det vil også kreve ytterligere ressurser. Innen barne- og ungdomspsykiatrien er det polikliniske tilbudet godt, men det er få døgnplasser. Med økende innslag av rusproblemer sammensatte problemstillinger, må sannsynlig antall døgnplasser for ungdom økes. Rekruttering av spesialister er vanskelig og i særlig grad gjelder dette psykiatere. I psykisk helsefeltet går spesialiseringen i samme retning som i somatikken, altså at det utvikles fokuserte behandlingsforløp som krever særlig kompetanse og ferdighet. I liten grad skjer kompetansebygging innen disse feltene i grunnutdanningene og SSHF må påregne å utvikle disse selv i samarbeid med universitetene. Somatikk En hovedutfordring er å ha robuste fagmiljøer og kunne drive kvalitetsmessig og kostnadsmessig godt med et begrenset pasientvolum. Mange somatiske fagområder oppleves i dag som lite robuste og vil ha behov for økte ressurser og rekruttering. Somatikken har vaktordninger på tre sykehus. Dette medfører bruk av legeressurser på hvilende vakt, som ellers kunne ha vært utnyttet til pasientbehandling på dagtid. Parallell drift på flere sykehus er meget krevende i forhold til standardisering, lik kvalitet og helhetstenking. Det er ulikheter i tilbud innen store og små fagfelt ved de tre somatiske lokalisasjonene, ulike prosedyrer, ulike ventetider, ulike forbruksmønster, ulik henvisningspraksis fra primærleger etc. Prosesser med intern uenighet på tvers av geografi er til tider krevende. Full vaktberedskap ved tre lokalisasjoner er neppe bærekraftig, hverken økonomisk eller bemanningsmessig, i fremtiden. Det bør rettes mer fokus på kvalitet vs. volum i forhold til funksjonsfordeling, både innen SSHF og i forhold til andre helseforetak. Ved SSK er det underkapasitet på intensiv-, intermediær-, observasjons- og isolatplasser for både barn og voksne. Dette fører til utfordringer på sengepostene, og problemet ser ut til å øke med årene og skape større utfordringer. Kapasiteten ved akuttmottaket SSK er sprengt. På grunn av kapasitetsbegrensninger og vanskelig arbeidsforhold, nærmer intensiv- og akuttvirksomheten seg nå grensen for hva som er medisinsk faglig forsvarlig. Det er et stort volum av elektiv kirurgi, som må ha høy kvalitet. Samtidig har SSHF også ansvar for å utvikle spissede tilbud til lavvolumgrupper. Det kan ligge en motsetning i dette. Spørsmål om det er et overforbruk av kirurgiske inngrep må stilles og avklares på nasjonalt nivå. Det er eksempler på at private aktører har lavere terskel for å anbefale operativ behandling enn det sykehuset har. Mange av

54 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 54 av 166 fagområdene innen kirurgisk klinikk har lange ventelister og flere av dem har fristbrudd. Det bør vurderes utvidede åpningstider, både i poliklinikker, operasjonsavdelinger og diagnostiske avdelinger, særlig bildediagnostikk. Dette ser ut til å være et ønske fra brukerne og kan i tillegg gi bedre utnyttelse av investert kapital, men det er problematisk i forhold til dagens tariffavtaler og arbeidstidsordninger. Egendekningsgraden, forskningsandelen og gruppe 1-funksjoner bør gjennomgås. Dette er kostnadsdrivende aktiviteter som bør sees på i sammenheng. Grunnet svak rekruttering av ferdige legespesialister, forsøker SSHF å utdanne sine egne, men dette er vanskelig når deler av utdanningsforløpet må foregå ved andre og større helseforetak. Prehospitale tjenester er lokalisert både i de tre sykehusene og en rekke steder utenfor sykehusene. Transport til/fra Oslo-sykehusene er ressurskrevende på grunn av stor avstand. Kapasiteten på AMK og ambulansetjenesten er til tider sprengt og responstiden for lang. Medisinske servicefunksjoner Kapasiteten innen laboratoriefagene er presset etter betydelig økning av etterspørselen gjennom mange år. Det er ikke kapasitet innen bildediagnostikk til å ta imot alle henvisninger. Pasienter må henvises videre til private tilbydere. Generelt må det regnes med en betydelig økning i etterspørselen etter laboratorie- og radiologiske undersøkelser som støtte til rask og sikker diagnostikk. Den teknologiske utviklingen vil trolig føre til større grad av pasientnære laboratorieanalyse og desentraliserte bildediagnostiske tilbud. Samtidig vil nye analyser og metoder og ny teknologi kreve både mer utstyr og mer areal i de sentrale laboratoriene. Det er en teknisk og økonomisk utfordring å anskaffe og vedlikeholde komplisert medisinskteknisk utstyr på flere lokalisasjoner. Ulikt teknisk utstyr kan også være en utfordring ved rotasjon av personell mellom sykehusene. Samtidig gir dublering av utstyr økt sikkerhet ved feil og driftsstans ett sted Kompetanse og rekruttering Helsepersonell utgjør ca. 85 % av hele arbeidsstyrken ved SSHF. Bemanningssammensettingen per viser at legegruppen og sykepleiegruppen har størst økning de siste tre år. Legegruppen utgjør 12,6 % av bemanningen mens sykepleierne utgjør 34,2 %. Begge disse gruppene har hatt en årlig vekst siden 2010 på 2 % i motsetning til øvrige grupper som har hatt 1 %. Rekrutteringssituasjonen for SSHF er generelt god. For noen viktige grupper er imidlertid rekruttering krevende. Det gjelder særlig for grupper hvor det nasjonalt er få personer med relevant kompetanse i forhold til etterspørsel, blant annet innen radiologi, avhengighetsbehandling, flere spesialiteter innenfor kirurgi (blant annet gastro- og karkirurgi), ØNH-spesialister samt rekruttering av legespesialister generelt til Flekkefjord. SSHF har en positiv utvikling innen rekruttering av spesialister i radiologi og har god søkning til utdanningsstillinger. Implementering av nye undersøkelsesmetoder og ny teknologi ventes å øke behovet for radiologer i årene som kommer. SSHF har per 2013 en turnover på 1,0-1,5 %. Gjennom bemanningsanalyser er fremtidig kompetansebehov kartlagt og sårbare områder identifisert. Det arbeides med konkrete tiltak for å sikre rekruttering av nødvendig kompetanse. Erfaringer fra både SSHF og andre foretak viser at det lettere å rekruttere til fagmiljøer av en viss størrelse. Robuste fagmiljøer som er kjent for høy kvalitet er attraktive. Oppgaveforskyvning mellom ulike yrkesgrupper ved SSHF er viktig for å sikre god utnyttelse av ressurser, men også for å beholde arbeidskraften. Oppgaveglidning innebærer at spesialopplært personell kan ivareta oppgaver som tidligere har vært utført av andre yrkesgrupper med høyere utdanning. SSHF vil fremover arbeide mer systematisk med dette samt utarbeide oversikter over muligheter og omfang. Det er fortsatt behov for mer samarbeid og samordning på tvers i foretaket. Samarbeid internt i SSHF mellom fagmiljøer og avdelinger skal styrkes ytterligere. Det forventes økt mobilitet for flere grupper av ansatte i årene fremover og det må tilrettelegges for dette på en god måte. Oppgaveglidning rett person på rett plass må vurderes i større grad enn det er gjort til nå. Det er totalt sett ikke nok utdanningskapasitet og det blir en utfordring for SSHF å rekruttere tilstrekkelig antall spesialister i årene fremover.

55 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 55 av 166 Vaktordninger for leger Ved SSHF er det for tiden en rekke ulike varianter av vakt- og beredskapsordninger for leger. Slik man har organisert ordningene ut fra lov og avtaleverk, deles beredskapen på det antall leger man har tilgjengelig. Resultatet er alt fra 12-delt vakt til 3-delt vakt. Arbeidstidsordningen skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn (ref AML 10). Begrenset tilgang på spesialister innen enkelte fagfelt, gjør det vanskelig å opprette robuste, bærekraftige vaktordninger som ivaretar behov for beredskap, krav til utdanningsinstitusjoner for LIS og ivaretakelse av vernebestemmelsene i henhold til lov og avtaleverk. Utfordringsbildet forsterkes når man skal fordele kompetansen på ulike lokalisasjoner, og opprettholde egne vaktordninger innen samme fagfelt på flere steder. Det bør være et mål at man ved alle enheter og avdelinger ved SSHF skal ha lovlige og reelle arbeidsplaner som følges og som innebærer vaktordninger som ivaretar behov for beredskap ut fra forsvarlighet og pasientsikkerhet og som er basert på aktivitetsbehov. Vaktordninger som er fra 7-delt og nedover er en stor utfordring å lage robuste og bærekraftige både i normal drift og, i enda større grad, ved sykdom og ferieavvikling. Vaktordningen er sårbar under slike forhold, og det blir større behov for å ta ledige vakter. I mange tilfeller er det nesten ikke mulig å avvikle sommerferie uten å bryte vernebestemmelsene i henhold til lov og avtaleverk. SSHF har til nå vært preget av høyt kompetente leger som arbeider etter arbeidsplaner med høyt uketimeantall, og at beredskapen er opprettholdt mye på grunn av legers idealisme og velvilje. Stort arbeidspress og høy vaktbelastning forsterker rekrutteringsutfordringene vi allerede ser på en rekke områder. Også i et likestillingsperspektiv vil man kunne se økende problemer med å opprettholde vaktordninger som deles av et lite antall leger. Det å kombinere en slik arbeidssituasjon med familieliv, vil for mange skape utfordringer, og dette vil igjen kunne være av betydning for rekrutteringsmulighetene til disse vaktordningene. Det er i dag svært vanskelig å rekruttere spesialister til fagområde som har 3- og 4-delte vaktordningen. I et 2030-perspektiv antar vi at vaktordninger må være minimum 7-delte. Spesialsykepleiere Det er i dag krevende å rekruttere spesialsykepleiere innen anestesi, operasjon og intensiv samt jordmødre både lokalt og nasjonalt. Problemstillingen er kjent i hele Norge. SSHF rekrutterer i dag få medarbeidere eksternt til slike stillinger og er avhengig av å videreutdanne egne sykepleiere. Nåværende ansatte i disse gruppene ved SSHF har høy gjennomsnittsalder. Det ventes en betydelig økning i behovet for operasjons- og intensivkapasitet i årene fremover, og tilsvarende økt behov for spesialsykepleiere. Det utdannes mange sykepleiere ved UiA, men for å sikre fremtidig rekruttering av sykepleiere, må SSHF i større grad enn nå legge til rette for at medarbeidere kan tilbys hele stillinger. Utdanningskapasiteten for spesialsykepleiere er allerede for lav og SSHF må sette i verk egne tiltak for å dekke behovet Teknisk infrastruktur IKT Moderne pasientbehandling og effektiv sykehusdrift krever omfattende og kompliserte informasjonssystemer. SSHF opplever at både mangel på IKT-systemer og rigide og foreldede systemer i økende grad hindrer effektiv drift og god kommunikasjon internt og eksternt. I tillegg er forskriftsmessig dokumentasjon av aktiviteten på enkelte områder vanskelig på grunn av manglende/mangelfulle ikt-løsninger. SSHF støtter de regionale strategier på IKT-området, men standardisering og innføring av fellesløsninger er meget ressurskrevende og tar ofte svært lang tid. Bygninger Alderen på SSHFs bygningsmasse spenner fra 15 til 135 år. Det er et betydelig vedlikeholdsetterslep, og store deler av bygningsmassen og den tekniske infrastrukturen trenger omfattende teknisk og funksjonell modernisering. Verst er situasjonen ved SSK hvor hovedbygg for somatikk og psykiatri må fornyes relativt raskt. Her er for eksempel også kapasiteten på strømforsyningen sprengt. Nedenfor er det vist en del eksempler, men listen er langt fra komplett.

56 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 56 av 166 Bygg Kristiansand: Voksenpsykiatrien på Eg (PSA) har virksomhet i mange eldre bygg. Byggene er dels teknisk dårlige og dels uhensiktsmessige for dagens og fremtidens virksomhet. Det pågår konseptutredning for nytt bygg til PSA. Barne- og ungdomspsykiatrien (ABUP) er spredt på flere bygg; ett nytt og flere gamle. De gamle byggene har betydelig behov for teknisk og funksjonell oppgradering. Kvinne- /barneklinikken har stort behov for teknisk oppgradering og arealutvidelse, evt flytte til nytt bygg. Dette gjelder i særdeleshet nyfødtintensivposten. Akuttmottak, intensivavdeling, observasjonspost, isolater og operasjonsavdeling trenger oppgradering og/eller arealutvidelse. En fullverdig helikopterlandingsplass bør etableres i tilknytning til nytt akuttmottak. Både laboratoriene og radiologisk avdeling har behov for arealutvidelser og modernisering etter stor aktivitetsøkning gjennom mange år. Flere enheter/funksjonerholder til i modulbygg og eldre brakker på Eg. AFR er lokalisert på Kongsgård. Hele denne virksomheten ønskes flyttet til Eg. Administrasjon og stabsavdelinger har uhensiktsmessige lokaler med dårlig inneklima. Bygg Arendal: PSA og DPS opplever i dag generell arealknapphet. Virksomheten bør gjennomgås med tanke på sentralisering/desentralisering og samarbeid mellom avdelingene. ABUP og ARA har lokaler i flere bygg på Klinkenberg, som trenger oppgradering. Det er for få isolater i forhold til en adekvat infeksjonsberedskap. Bygg Flekkefjord 1980-fløyen trenger betydelig oppgradering. Både laboratoriene og radiologisk avdeling har behov for arealutvidelser og modernisering etter stor aktivitetsøkning gjennom mange år.

57 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 57 av Fremtidig virksomhet 6.1 Samfunnsutvikling Agder har hatt positiv befolkningsvekst og næringsutvikling de siste årene, men veksten har vært ulikt fordelt. Sterkest vekst har det vært i Knutepunkt Sørlandet, og dernest i et belte langs kysten fra Mandal til Arendal. Flankene i øst og vest har hatt liten vekst og til dels stagnasjon. Det samme kan sies om innlandskommunene, bortsett fra kommunene nærmest Kristiansand Næringsliv Den sterke veksten i kystkommunene, og i Knutepunkt Sørlandet spesielt, kan i stor grad tilskrives næringsklyngen GCE NODE som leverer tekniske tjenester til det globale olje- og gassmarkedet. Bedriftene konkurrerer i et globalt marked, stort sett med globale selskaper på eiersiden, og står for 80 % av verdens leveranser innen boreutstyr. Bedriftene i NODE-klyngen sysselsetter rundt personer og omsatte i 2013 for ca 43 mrd. kroner. Årlig kjøper bedriftene i NODE-klyngen varer og tjenester på Sørlandet for ca. 4 mrd. kroner. Klyngen har altså betydelige ringvirkninger i form av arbeidsplasser i en rekke bransjer. 82 % av klyngens omsetning skjer i Knutepunkt Sørlandet. En kritisk faktor for videre vekst er dels tilgang på arbeidskraft med rett kompetanse, en annen er utviklingen i det globale oljemarkedet. Sørlandet har i tillegg en sterk næringsklynge innen prosessindustrien (EYDE-nettverket). I likhet med andre landsdeler har man også en betydelig verdiskaping innen bygg og anlegg, handel og reiseliv med mer. Verdiskapningen i Agder er altså i stor grad knyttet til petroleumssektoren, en næring som vil endre seg kontinuerlig i årene fremover. Landsdelen er derfor sårbar, og det er viktig å satse tungt på kompetanseutvikling og styrke også andre deler av næringslivet Levekår Sammenlignet med resten av landet scorer Sørlandet middels eller forholdsvis svakt på flere levekårsindikatorer. Blant annet gjelder dette andel uføre, psykisk helse, utdanningsnivå og yrkesdeltakelse blant kvinner. Levekårsutfordringene er noe større i Aust-Agder enn i Vest-Agder, og da særlig helt øst i Aust-Agder. Lav yrkesdeltakelse blant kvinner gjør seg særlig gjeldene ved at det på Sørlandet er flere kvinner som jobber deltid enn i landet for øvrig. Til en viss grad forklares dette med personlige valg og «en kultur for deltid», men det viser seg også at det i typiske kvinneyrker innen helse og omsorg ikke tilbys heltidsstillinger til alle som ønsker det Bypolitikk I en kunnskapsdrevet økonomi blir kompetansearbeidsplasser stadig viktigere. Nasjonalt snakker man om at byene er motorer for regional vekst. På Sørlandet ser man dette tydelig i form av den verdiskapingen som skjer i Kristiansand, samt befolkningsveksten som skjer i byen og i nabokommunene. De samme tendensene ser man rundt Arendal. Internasjonalt ser man en utvikling hvor tilflyttingen til de store byene akselererer og de store byene blir stadig større. Den samme utviklingen ser man i Norge og også på Sørlandet hvor tilflyttingen er størst til Knutepunkt Sørlandet. Det er imidlertid ikke slik at vekst er helt proporsjonalt med bystørrelse. I faglitteraturen er det stor enighet om at følgende forhold bidrar til byvekst: Kritisk masse (byene må være store nok til å tilby attraktive jobber for begge i et parforhold) Kompetansearbeidsplasser Høyt utdanningsnivå Tydelig identitet Levende bysentre tilpasset fotgjengere Trygghet Godt kulturtilbud Blanding av funksjoner Gode kommunikasjoner til andre byer og arbeidsmarkeder

58 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 58 av Samhandling og kompetanse to store utfordringer En utfordring som er adressert i rapporten, «Krise, omstilling og vekst en regionsanalyse av Sørlandet» 17, er at regionen mangler en dimensjon knyttet til overordnet regional styring og samhandling. Rapporten fremhever at dette sannsynligvis er en av de største enkeltutfordringene for en region som står overfor betydelige omstillingsutfordringer de neste 20 årene knyttet til både næringsutvikling og omstilling i offentlig sektor. Dette gjenspeiles også i en rapport fra OECD der det pekes på at en av de største utfordringene for landsdelen er en fragmentert offentlig struktur. 18 Både i næringslivet og i helsevesenet vil kampen om kompetent arbeidskraft bli stadig tøffere. Robuste fagmiljøer og en effektiv organisering av spesialisthelsetjenesten vil ha betydning for om landsdelen i fremtiden evner å beholde, evt. tiltrekke seg, høyt spesialiserte arbeidsplasser innen helse. Dette er arbeidsplasser som kan supplere arbeidsplasser innen olje/gass og teknologiske fag. Sykehuset vil trolig være en foretrukket arbeidsplass for fagpersonell, mens hovedutfordringen kompetanse- og kapasitetsmessig fremover vil komme i primærhelsetjenesten. En effektiv organisering av spesialisthelsetjenesten vil kunne frigjøre fagressurser til primærhelsetjenesten. 6.2 Befolkningsutvikling Befolkningen i SSHFs opptaksområde forventes å øke med 25,5 % totalt i perioden 2012 til 2030, gitt SSBs demografiske fremskriving med middels vekst (alternativ MMMM). Den eldre del av befolkningen øker relativt sett mer enn den yngre OECD- rapport: Entrepreneurship and the Innovation System of the Agder Region, Norway, 2009

59 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 59 av 166 Tabell 18: Befolkningsprognose for kommunene i opptaksområdet til SSHF for 2015, og 2030 samt 2035 og Basisår 2012, utvikling midlere verdier (MMMM). Befolkningsutvikling oppsummert opptaksområdet til SSHF Kommune % endring % endring Kommuner i Agder Risør , ,0 Grimstad , ,4 Arendal , ,0 Gjerstad , ,5 Vegårshei , ,9 Tvedestrand , ,8 Froland , ,5 Lillesand , ,0 Birkenes , ,4 Åmli , ,8 Iveland , ,9 Evje og Horne , ,3 Bygland , ,8 Valle , ,3 Bykle , ,9 Kristiansand , ,3 Mandal , ,5 Farsund , ,4 Flekkefjord , ,3 Vennesla , ,5 Songdalen , ,8 Søgne , ,9 Marnardal , ,6 Åseral , ,6 Audnedal , ,9 Lindesnes , ,3 Lyngdal , ,1 Hægebostad , ,5 Kvinesdal , ,3 Sirdal , ,6 Kommuner i Rogaland Lund , ,8 Sokndal , ,4 Totalt , ,6 Befolkningsøkningen på Sørlandet er høyere enn gjennomsnittet for landet og det forventes tilbakegang i kun én kommune. Den relative økningen er sterkest for menn i de eldste aldersgruppene. Alle aldersgruppene fra 60 år og oppover har en sterkere økning enn gjennomsnittet for hele befolkningen. 6.3 Teknologisk utvikling Høsten 2012 la SSHF frem Teknologirapport 2012 som tar opp "Fremtidens sykehusteknologi og dens anvendelse". Rapporten er revidert etter at prosjektet har beskrevet fremtidige pasientforløp (se egne delrapporter) og mulig innhold i regionale helsesenter. Det er i anbefalingene pekt på følgende forhold som vurderes å ha meget stor betydning for pasientbehandlingen i SSHF i fremtiden: Felles tilgang til medisinske data Fjernmonitorering av pasienter i eget hjem Økt hjemmebehandling av pasienter (spesialisthelsetjenesten) Samhandlingsreformen sin intensjon Klinisk beslutningsstøtte Mini-invasive teknikker

60 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 60 av 166 Helsedirektoratet har vurdert effekter av teknologisk utvikling for fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov i forbindelse med utvikling av en ny fremskrivingsmodell for aktivitet i sykehus. Konklusjonen er at det er så stor usikkerhet knyttet til mulige gjennombrudd innenfor medisinsk teknologi og konsekvensene av teknologiske endringer, at dette ikke kan legges til grunn for prognoser for fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov. Det synes likevel å være noen globale teknologiske trender som kan få store konsekvenser for hvordan folk i fremtiden vil forholde seg til egen helse og til helsevesenet, og derved hvordan helsevesenet vil innrette seg. Utviklingen av sensorteknologi, Big Data og Internet of Things gjør det mulig for pasienter i stor grad å overvåke sin egen helse og kommunisere direkte med internasjonale helsedatabaser, kompetansesentre og tilbydere av helsetjenester. Det kan gå i retning av et mer virtuelt helsevesen; helsevesenet kommer i større grad hjem til folk. Det vil fortsatt være behov for sykehus i overskuelig fremtid, men nye organisasjons- og driftsmodeller må utvikles. Den generelle utviklingen innenfor IKT-teknologi antas å gi en effektiviseringsgevinst knyttet til gjennomføringen av pasientforløpene som det bør tas hensyn til. Dette gjelder både den interne effektiviseringen og elektronisk samhandling mellom sykehusene og eksterne parter. I pasientforløpsanalysene for somatikk som beskriver effekter av endringsfaktorer som påvirker den fremtidige aktiviteten i sykehusene, er det ikke lagt inn forutsetninger om endring knyttet til spesiell teknologiske utvikling. Det er lagt inn en forventet nedgang i antall liggedager på 8 % frem til 2030 som en effekt av effektivisering av pasientforløpene. 6.4 Demografi og andre endringsdrivere Fremskrivingsmodell for aktiviteten i sykehusprosjekter og forutsetninger for beregning av kapasitetsbehov er beskrevet i kapittel 4. For noen funksjoner gjelder spesielle forutsetninger som er beskrevet under hvert punkt nedenfor Kvantitativ fremskriving, demografisk fremskriving Det vises til kapittel 6.2 Befolkningsutvikling. Aktiviteten i SSHF i 2011er brukt for demografisk fremskriving: NPR-melding med døgnopphold, liggedager, dagopphold, polikliniske konsultasjoner og operasjoner. Dette omfatter både aktivitet ved SSHF, andre helseforetak/sykehus i HSØ RHF og helseforetak/sykehus som er brukt som sammenligningsgrunnlag. Lokale dataregister for operasjoner, bildediagnostiske undersøkelser og ansatte. Befolkningsdata for basisåret 2011 og prognoser for 2020, 2025, 2030 og Det er i utgangspunktet brukt midlere verdier (MMMM) for de faktorene som påvirker befolkningsprognosene Kvalitativ fremskriving, omstilling, simulering av konsekvenser av endringsfaktorer Analyse og beregning av konsekvenser av endringsfaktorer er gjennomført i arbeidsgruppene for pasientforløpsanalysene. Følgende endringsfaktorer er vurdert: Epidemiologi og endringer i spesifikke behandlinger både innen somatikk og psykisk helse Overordnede (nasjonale, regionale eller lokale) strategier Oppgavefordeling mellom sykehus Oppgavefordeling mellom sykehus og kommuner Omstilling fra døgn til dag/poliklinikk Intern effektivisering av arbeidsprosesser og pasientforløp Endring i oppholdsmåter i spesialisthelsetjenesten Effekt av økt forventningspress, etterspørsel Epidemiologi og endringer i medisinsk behandling På grunnlag av drøftinger i arbeidsgruppen for somatikk er det i den kvalitative fremskrivingen tatt hensyn til en forventet økning i antall liggedager på 10 % for diagnosegruppen ondartede svulster. Dette er ut over effekten av de demografiske endringene i befolkningen. Estimatet er usikkert. I tillegg til at insidensen øker ut over demografiske endringer, ser man også en effekt av tidlig diagnostisering og redusert behov for innleggelser, samt effekt av forebygging. Den estimerte økningen på 10 % liggedager for denne gruppen utgjør et behov for 9-10 senger.

61 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 61 av 166 For gruppen muskel/skjelettsykdommer er det lagt inn en økning på 5 % for ortopediske operasjoner. Det er også forutsatt en forventet økning i dagopphold og polikliniske konsultasjoner på 5 % på diagnosegruppene dialyse og kjemoterapi. Epidemiologi og endringer innen psykisk helse og rusbehandling I delrapporten fra arbeidgruppen for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er en rekke endringsdrivere drøftet. Hvilke faktorer som vil påvirke utviklingen er uoversiktlig, men forhold knyttet til levekår (økonomi), graden av støtte i sosialt nettverk, teknologisk utvikling, psykoterapeutiske fremskritt, tilgjengelighet til tjenesteapparatet og kompetanse i behandlingsapparatet gir viktige premisser for hvordan tjenesten vil måtte formes. Vi ser en økning av rusrelaterte psykiske lidelse ved innleggelser i psykiatriske døgnenheter for voksne de senere årene, og tror disse er økende. Kunnskapsbasen om insidens og prevalens for de øvrige diagnosegruppene gir ikke holdepunkter for store endringer, men en ser at søkningen for å få hjelp for disse tilstandene er økende. Et stabilt funn er at forekomst av de alvorligste tilstandene (psykose, stemningslidelser) er stabil Som for medisinsk behandling ønskes en dreining fra døgnbasert virksomhet til dagbehandling og poliklinisk tilbud. Innen psykisk helse er pasientnær og utadrettet behandling uten innleggelse et kvalitetstegn for det totalte tilbudet til pasientgruppen. Disse forholdene omhandles mer detaljert i kapittel 6.6. Overordnede (nasjonale, regionale eller lokale) strategier Det er få overordnede strategier som har effekter som kan knyttes direkte til endringer i fremtidige pasientforløp. Et område som kan ha betydning er at en andel av de polikliniske kontrollene skal flyttes ut av sykehuset. Dette gir en reduksjon i antall polikliniske konsultasjoner. Aktiviteten i poliklinikkene sentralt reduseres også ved økt bruk av desentrale poliklinikker, telefonkonsultasjoner eller konsultasjoner på nett. Fremskrevet demografisk og uten omstilling ville det i 2030 vært konsultasjoner, hvorav kontroller. Effekten av de foreslåtte omstillingene utgjør totalt ca konsultasjoner. Oppgavefordeling mellom sykehus SSHF tilbyr de fleste tjenestene innenfor eget foretak med unntak av noen få (nevrokirurgi, hjertekirurgi og behandling av noen kreftformer). Dette vil trolig endre seg ved at flere pasienter overføres til andre sykehus for høyspesialisert behandlingen. Mange av disse vil bli tilbakeført til SSHF for sluttbehandling. Overføring av et økt antall pasienter til universitetssykehus for blant annet operasjoner antas å gi en reduksjon i antall operasjoner på 5 % for fagområdene kirurgi og gynekologi (i hovedsak kreftkirurgi) i SSHF. Oslo universitetssykehus påpeker i sin høringsuttalelse at man også kan forvente overføring av aktivitet fra regionsykehus til SSHF, men dette er foreløpig ikke hensyntatt i våre fremskrivninger. Oppgavefordeling mellom sykehus og kommuner Samhandlingsreformen vil være en pådriver for endring i pasientstrømmer der en del av pasienter som i dag behandles i spesialisthelsetjenestene vil bli behandlet hjemme, i institusjoner drevet av kommunene, eller i et samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Lokalmedisinske senter er allerede opprettet, og tall fra Helsedirektoratet fra 2012 viser at kommunene har startet opprettelse av tiltak for å imøtekomme samhandlingsreformens krav til endringer. Hvilke tiltak som er realisert i 2030 og hvilke effekter de vil ha for spesialisthelsetjenesten er usikkert. Det forutsettes at i dette tidsperspektivet er etablert gode samhandlingsarenaer og samarbeid i oppgavefordeling som har effekt både for pasienter, sykehus og kommuner. Ved en overføring av aktivitet fra spesialisthelsetjeneste til kommuner og ved desentrale tjenestetilbud forutsettes det at det er tatt i bruk gode IKT-system der pasientdata kan hentes frem uavhengig av hvor tjenesten ytes. Dette gjelder både pasientens kjernejournal og data fra radiologi og laboratorietjenester. Det er et stort behov for å utvikle nye nasjonale løsninger på dette området, hvor SSHF og kommunene på Sørlandet kan være pådrivere. I kapittel 9 er det drøftet ulike modeller for fremtidens sykehus som inkluderer løsninger for samhandling og integrering mellom sykehus og kommunale tjenesteytere/institusjoner. I pasientforløpsanalysene innen somatikk ble følgende forutsetninger tatt inn i beregningene:

62 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 62 av 166 KOLS; 20 % av liggedagene kan gjennomføres i kommunale institusjoner. De fleste pasienter som kan tas hånd om i kommunene er imidlertid alt overført Infeksjoner; kommunen kan ta en del av liggedagene for pasienter som har langtids, intravenøs antibiotikabehandling 20 % av liggedagene for pasienter innlagt i somatiske avdelinger med psykisk sykdom kan behandles i kommunene 15 % av liggedagene for rehabilitering kan overføres til kommunene, enten direkte til hjemmet med oppfølging av hjemmetjeneste eller til etterbehandling eller rehabilitering i kommunen 20 % av liggedager for pasienter med skader i hofte/lår kan tas hånd om og gis restbehandling i kommunene 20 % av liggedager for rehabilitering kan tas hånd om i kommunale rehabiliteringsinstitusjoner eller hjemme med oppfølging fra hjemmetjeneste En stor andel av diabetes 2-pasientene følges i dag opp i kommunen. Det forutsettes at denne trenden vil fortsette ytterligere, der en stor andel av polikliniske kontroller for endokrine sykdommer kan overføres til kommunen Effekten av disse endringene er at totalt ca liggedager overføres til kommunehelsetjenesten. Det tilsvarer ca. 65 døgnplasser. I tillegg overføres konsultasjoner fra sykehus til kommuner, hovedsakelig kontroller. Omstilling fra døgn til dag/poliklinikk innen somatikk I følge SAMDATA utføres i underkant av 60 % av den elektive kirurgien ved SSHF som dagkirurgi. For noen pasientgrupper er den mulige effekten av omstilling til dagbehandling tatt ut (revmatologi), men med nye behandlingsmåter kan man forvente ytterligere overgang til dagbehandling (kreftbehandling, øyeblikkelig hjelp, rask tilgang til diagnostikk). Bruk av preoperative poliklinikker øker andelen dagkirurgi. Mottak av pasienter til sammedagskirurgi kan organiseres via dagkirurgiske enheter selv om de skal ha innleggelse etter operasjonen. Det er størst potensiale for endring fra døgn- til dagopphold innenfor de kirurgiske pasientforløpene gjelder muskel-skjelett (ortopedi; protese, leddoperasjoner), operasjoner i urinveier og innenfor gynekologi. Det forutsettes også at en andel av pasientene i ICD10 gruppe R (symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted) kan få et dagtilbud. I 2030 vil i overkant av liggedager være overført til dagbehandling. Det utgjør en reduksjon som tilsvarer 69 senger. Intern effektivisering av arbeidsprosesser og pasientforløp Arbeidet med å optimalisere pasientforløp/behandlingslinjer vil fortsette for å oppnå reduksjon i ventetider i løpet av oppholdstiden. Det vil omfatte input (akuttmottak og prehospitale tjenester med tidlig diagnostikk og behandling, herunder diagnostikk i ambulanser), throughput (fast track for enkelte kirurgiske forløp, god kommunikasjon, fokus på kvalitet og rask tilgang på diagnostikk og beslutningskompetanse) og output (rask tilgang til diagnostikk og beslutningskompetanse, nye arbeidsprosesser/utskrivingsprosedyrer ol). For sykehusets interne organisering er det i fremskrivingen satt et mål om 8 % effektivisering av liggedager (etter andre endringer) frem mot Det innebærer i snitt ca. 0,5 % reduksjon i liggedager per år. For ett av pasientforløpene (M, sykdommer i muskel/skjelettsystemet) er det forventet en ytterligere reduksjon knyttet til redusert preoperativ liggetid ved økning i andel sammedagskirurgi. Endring i oppholdsmåter i spesialisthelsetjenesten Observasjonsplasser En stor andel av øyeblikkelig hjelp-pasientene innen somatikk forutsettes å gå via observasjonsplasser/korttidsplasser i akuttmottak. For noen store diagnosegrupper (R, S, T) er median liggetid på en dag og en stor andel vil kunne skrives ut fra observasjonsseng hvor oppholdstiden forventes å være på inntil 24 eller 48 timer. Det er beregnet en aktivitet i observasjonsplasser tilsvarende liggedager eller 60 observasjonsplasser ved 80 % belegg. Pasienthotell Føde/barsel har tradisjonelt vært storforbrukere av pasienthotellplasser. Diagnosegruppe Z og O knyttet til føde/barsel og pasienter med kreft som har størst antall liggedager overført til pasienthotell.

63 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 63 av 166 For SSHF forutsettes det at utviklingen frem mot 2030 også vil innebære behov for pasienthotell. Man bør imidlertid etablere fleksible modeller hvor det er plass for pårørende. Pasienter som har behov for litt hjelp kan bruke pasienthotellet hvis pårørende kan oppholde seg i pasienthotellet. Pasienthotell øker mulighetene for økt bruk av dagbehandling spesielt for pasienter med lang reiseavstand. Det er lagt til grunn at i 2030 vil ca liggedager være knyttet til pasienthotellet. Det tilsvarer et behov på ca. 72 senger ved 75 % belegg. Intensiv og tung overvåking Behovet for intensiv og tung overvåking for mange pasientkategorier vil øke. Hvis Walesmodellen legges til grunn for beregning av kapasitetsbehov får man et samlet kapasitetsbehov for befolkningen i Sørlandet sykehusområde (SO)på ca. 28 intensivplasser og 50 plasser for tung overvåking. Dersom noe av denne kapasiteten (30 % av intensivplasser og 10 % av tung overvåking) er sentralisert til OUS, vil behovet for SSHF være 20 intensivplasser og 45 tunge overvåkingsplasser 19. Det er forutsatt lokalisering ett sted. Dersom man har lokalisering av disse plassene tre steder øker kapasitetsbehovet til 24 intensivplasser og 55 tunge overvåkingsplasser. Dette skyldes behov for fleksibilitet for variasjon i belegg. Tilbuds- og etterspørselspress Det er vel dokumentert at aktivitet og kostnader i spesialisthelsetjenesten øker parallelt med økningen i BNP. En prognose for BNP gir en ramme for den forventede aktiviteten i Forbruket av helsetjenester er i stor grad tilbudsdrevet. Nye tilbud innen diagnostikk og behandling øker forbruket. Dette gjelder både sykehusenes og fagmiljøenes ønske om å gi det best mulige tilbudet og publikums kunnskap og forventning om hvilke muligheter som finnes. Et eksempel er økt bruk av screening som vil kunne øke behov for oppfølging ved polikliniske konsultasjoner og dagopphold og eventuelt operasjoner. På den andre siden kan nasjonale og regionale begrensninger i rammene legge opp til en styring av veksten til et lavere nivå enn det en endring i BNP gir muligheter for. Det er derfor stor usikkerhet mht prognoser for den økonomiske utviklingen og fordeling av kostnader innenfor helsetjenesten. Med signaler fra myndighetene om en økt satsing på kommunale helsetjenester vil man kunne se endringer i fordeling av økonomiske rammer. Samtidig vil det være et etterspørselspress på spesialisthelsetjenesten for å tilby tidlig og avansert diagnostikk og behandling som kan være vanskelig å styre politisk. Det antas at økningen i aktivitet som skyldes forventninger hos publikum i første rekke treffer polikliniske konsultasjoner, dagopphold, radiologi og laboratorier. For SSHF er det forutsatt en antatt økning i etterspørsel etter polikliniske konsultasjoner og dagopphold på 15 % frem mot 2030 for alle diagnosegruppene. Dette kommer i tillegg til demografisk utvikling, og utgjør til sammen ca polikliniske konsultasjoner. Økt tilfang av private tjenesteytere med nye tilbud kan både øke forbruket av helsetjenester og antall pasienter som henvises til sykehuset. Omfanget av dette er usikkert og er ikke hensyntatt i disse beregningene. Organisasjon og kompetanse som endringsdriver Med krav og forventning til en spisset spesialisthelsetjeneste og etablering og opprettholdelse av robuste fagmiljø vil det frem mot 2030 være behov for å sentralisere spesialiserte tjenester. Krav til "robuste" fagmiljø som blant annet gir et godt grunnlag for rekruttering og faglig utvikling er et viktig kriterium for vurdering av alternative løsningsmodeller. Dette kravet, i tillegg til behov for spesialistkompetanse 24/7, trekker i retning av at fagområdene samles ett sted gir tilstrekkelig pasientvolum for å utvikle og opprettholde kompetanse og effektiv ressursbruk/god driftsøkonomi. 6.5 Aktivitet og kapasitetsbehov 2030, somatikk Aktivitet 2030 Basert på den demografiske fremskrivingen for den somatiske aktiviteten i hele SSHF og analyse og drøfting av konsekvenser av endringsfaktorene, er det beregnet aktivitet i 2030 som vist i Tabell Tilsvarende analysen og kapasitetsberegning fra Aktivitets- og kapasitetsanalyse for Helse Sør-Øst (2014)

64 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 64 av 166 Tabell 19: Oversikt over endringer i aktivitet fra 2011 til 2030 etter demografisk fremskriving og omstilling Aktivitet Aktivitet 2011 Aktivitet SSHF demografisk fremskrevet og omstilt %-vis endring 2030 demografisk fremskrevet Endring som konsekvens av demografisk fremskriving som konsekvens av demografisk fremskriving Aktivitet demografisk fremskrevet og omstilt 2030 Endring som konsekvens av demografi og omstillinger %-vis endring etter omstilling 2030 Liggedager % Dagopphold Polikliniske % konsultasjoner % Tabellen viser både den absolutte og relative endringen fra 2011 til Mens den demografiske fremskrivingen representerer en økning fra 40 % (poliklinikk) til 50 % (liggedager), fører omstillingsfaktorene til en redusert aktivitet i liggedager med 16,5 % og poliklinikk med ca. 13 % og en økning i dagopphold med ca. 15 %. En viktig årsak til dette er forventet overføring av aktivitet til kommunene og den sterke, forventede dreiningen fra innleggelse/liggedager til dagbehandling. Datagrunnlaget for å beregne fremtidig aktivitet for dagopphold og poliklinikk er usikkert og det kan være hensiktsmessig å se disse i sammenheng. Da vil omstillingen fra 2011 til 2030 gi en nedgang på ca. 11 %. Det forventes en omfattende reduksjon i polikliniske konsultasjoner på grunn av overføring av kontroller til kommunene og bruk av ny teknologi som reduserer behovet for å oppmøte på sykehuset. Tabell 20: %-vise endringer i aktivitet for perioden 2011 til 2030 og per år Aktivitet Demografisk fremskrevet omstilt, endring fra 2011 til 2030 og årlig endring Demografisk fremskrevet - endring Demografisk fremskrevet - årlig endring Demografisk fremskrevet og omstilt - endring Demografisk fremskrevet og omstilt - årlig endring Liggedager 51 % 2,7 25 % 1,3 Dagopphold 46 % 2,4 68 % 3,6 Polikliniske konsultasjoner 40 % 2,1 23 % 1, Kapasitetsbehov 2030 Tabell 21 viser kapasitetsbalanse mellom registrert kapasitet i 2014 mot beregnet kapasitetsbehov i 2011 og Det er benyttet alternativ 1 for kapasitetsutnyttelse, se kapittel 4, tabell 1. Mens det samlet for SSHF er betydelig overkapasitet på senger, dagplasser og poliklinikkrom i SSHF i 2014 (basert på aktivitetsdata for 2011) er det underkapasitet for døgnplasser og litt overkapasitet for dagplasser og poliklinikk i 2030.

65 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 65 av 166 Tabell 21: Beregnet kapasitetsbehov 2011 og 2030 i forhold til registrert kapasitet 2014 somatikk Kapasitetsbehov SSHF demografisk fremskrevet og omstilt Kapasitet 2014 Kapasitetsbehov 2011 Demografisk fremskrevet kapasitetsbehov 2030 Kapasitetsbehov 2030 demografisk fremskrevet og omstilt, forutsatt tre lokasjoner Differanse kapasitet 2014 og kapasitetsbehov 2011 Differanse kapasitet 2014 og kapasitetsbehov 2030 Døgnplasser (senger) Dagplasser Polikliniske konsultasjonsrom/spesialrom Tabell 22 viser kapasitet for døgnplasser i 2014 fordelt på sengetyper og sykehusenheter og fordelt på de tre sykehuslokalisasjonene. Kapasitet beregnet for 2030 med tre lokalisasjoner gir et høyere kapasitetstall enn en lokalisasjon 20. Fordelingen mellom de tre sykehuslokalisasjonene i 2030 er skjønnsmessig og forutsetter dagens virksomhet med noe sentralisering til SSK. Tabell 22: Beregnet kapasitetsbehov døgnplasser 2030 i forhold til registrert kapasitet 2014 somatikk fordelt på sengetyper og sykehus Kapasitet døgnplasser SSHF somatikk, Kapasitetsbehov 2030 Antall døgnplasser Observasjonsplasser totalt Normalsenger Intensiv Tung overvåking Pasienthotell Sykehuslokasjon Kristiansand Arendal Flekkefjord Totalt SSHF Samlet er det underkapasitet på senger, ca 100 døgnplasser for SSK. For SSA er det en overkapasitet på senger, og SSF er omtrent i balanse. Det er størst underkapasitet på intensiv og tung overvåking. Det gjelder i første rekke for SSK. Den store økningen i sengebehov som er en konsekvens av den demografiske utviklingen (fra liggedager i 2011 til liggedager i 2030) reduseres i noen grad av overføring av pasienter til kommunene og omstilling og effektivisering av pasientforløpene (fra til etter omstilling) Dagplasser og poliklinikk Det forutsettes en sterk økningen i antall dagbehandlinger, og det er beregnet et fremstidig behov for 157 dagplasser. SSHF har i dag registrert 171 dagplasser. Dette betyr at de er i balanse totalt sett når det gjelder dagplasser. Det er imidlertid en usikkerhet når det gjelder registreringen av dagens dagplasser. Tabell 23: Kapasitet 2014 og kapasitetsbehov 2030 for dagplasser somatikk Kapasitet dagplasser somatikk 2014 og kapasitetsbehov 2030 Antall dagplasser Sykehuset Kristiansand 92 Sykehuset Arendal 50 Sykehuset Flekkefjord 15 Differanse Sørlandet sykehus HF Pasientforløpsanalyser for SSHF 2030

66 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 66 av 166 For poliklinikkene (Tabell 24) er det både i 2014 og 2030 en beregnet overkapasitet på poliklinikkrom 21. Dette gjelder alle sykehusene, men overkapasiteten er størst ved Arendal. Utnyttelsesgrader i poliklinikker er avhengig av bygningsmessige forhold og organisering. Sykehusanlegg som har vært i endring over tid har ofte spredte, små poliklinikkenheter der det er vanskelig å opprettholde høye utnyttelsesgrader. Potensialet for utnyttelse av kapasiteten må derfor vurderes også i forhold til lokalisering og organisering. Tabell 24: Kapasitet 2014 og kapasitetsbehov 2030 poliklinikkrom somatikk Kapasitet poliklinikkrom 2014 og kapasitetsbehov 2030 somatikk SSHF Undersøkelses- og spesialrom i poliklinikk Differanse SSHF Sykehuset Kristiansand Sykehuset Arendal Sykehuset Flekkefjord Sørlandet sykehus HF Intensiv og tung overvåking I pasientforløpsanalysen for HSØ RHF ble «Walesmodellen» (Lyons 2000) 22 for beregning av kapasitetsbehov for intensiv og tung overvåking benyttet. I etterkant av denne analysen har fagutvalg for intensivmedisin i HSØ i 2014 utarbeidet "Rapport intensivkapasitet i Helse Sør-Øst". Det er også i 2014 gjennomført en «Aktivitets- og kapasitetsanalyse for Helse Sør-Øst 2030». I fagutvalget for intensivmedisin er det kartlagt dagens intensivkapasiteter, både faktiske senger og senger i bruk (bemannede). For intensiv er tilgang på og bruk av bemanningsressursen avgjørende. I rapporten står det om fremtidig behov er "at man trenger å tilføre et stort antall nye bemannede intensivsenger, sannsynligvis opp mot 50 % økning. Dersom man bibeholder dagens organisering i sykehusstruktur og funksjon, vil dette behovet øke ytterligere". Det er i denne rapporten ikke angitt noe tidsperspektiv for "fremtidig behov". Det er heller ikke angitt behov for tunge overvåkingsplasser. I tabellen under er det satt opp dagens kartlagte, bemannede senger i HSØ og med et tillegg på 50 % for fremtidig behov (2030). Dette er satt opp imot beregnet behov ved bruk av Walesmodellen 23 (beskrevet både i Pasientforløpsanalysene for SSHF og Aktivitets- og kapasitetsanalysen for HSØ). For begge beregningsmåtene er det en forutsetning om samling av intensivfunksjonen. Flere lokalisasjoner vil øke kapasitetsbehovet for å opprettholde fleksibilitet i kapasitet for å møte behov for variasjon i aktivitet. 21 Kapasitetstall for generelle poliklinikkrom og spesialrom er her slått sammen pga at det er forskjell i måter å registrere disse på 22 Walesmodellen er nærmere beskrevet i rapporten Pasientforløp somatikk 2030, SSHF, 3/9-2013

67 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 67 av 166 Tabell 25 Fremtidig kapasitetsbehov intensiv med fordeling på sykehusområde. Sammenligning mellom behov i rapport fra HSØ og beregne behov ved bruk av Walesmodellen Intensivkapasitet Helse Sør-Øst Kartlagt ant plasser i dagens HF/sykehus Beregnet behov ut fra befolkningstall Dagens kapasitet kategori III senger, bemannede senger Tillegg fremtidig behov 50 % Beregnet behov Walesmodellen, intensivsenger, 2030 Beregnet behov Walesmodellen, tunge overvåkingssenger, 2030 Akershus SO Oslo SO Diakonhjemmet sykehus 3 4,5 Lovisenberg D. sykehus 2 3 Innlandet SO 15 22, Telemark/Vestfold SO Østfold SO Sørlandet SO 11 16, Vestre Viken SO 13 19, Totalt HSØ Bruk av Walesmodellen for å beregne behov for intensivplasser og tunge overvåkingsplasser for hvert helseforetak forutsetter en omfordeling av kapasiteten til OUS fra hvert av sykehusområdene. Beregningen under illustrerer behovet forutsatt lokalisering av intensiv og tung overvåking på en enhet per helseforetak og en at kapasitet tilsvarende 30 % av intensivplassene og 10 % av tunge overvåkingsplasser finnes i i OUS HF. Tabell 26 beregnet behov for intensivkapasitet og kapasitet for tung overvåking i 2030 fordelt per helseforetak i HSØ, samt Diakonhjemmet og Lovisenberg gitt en omfordeling på hhv 30 og 10 % til OUS HF Intensivkapasitet Helse Sør-Øst Beregnet behov ut fra befolkningstall Beregnet behov Walesmodellen, intensivsenger, 2030 Beregnet behov Walesmodellen, tunge overvåkings-senger, 2030 Omfordelt kapasitetsbehov Kapasitetsbehov ved omfordeling 30 % av intensivplasser til OUS HF Kapasitetsbehov ved omfordeling 10 % av tunge overvåkingsplasse r til OUS HF Ahus HF OUS HF Diakonhjemmet sykehus 4 5 Lovisenberg D. sykehus 3 5 Sykehuset Innlandet HF Telemark/Vestfold HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Vestre Viken HF Totalt HSØ En fordeling av intensivkapasitet mellom helseforetakene som vist i tabellen, krever en mer nøyaktig gjennomgang for å avgrense oppgavene mellom helseforetakene. OUS vil også måtte ha intensivkapasitet for pasienter fra andre sykehusområder utenom HSØ. For SSHF gir denne beregningen en økning fra dagens 29 plasser til 65 plasser i 2030 til sammen for intensiv/tung overvåking. Dette er eksklusiv nyfødt intensiv og forutsatt kun én lokalisasjon. Dersom man har delt virksomhet på 2-3 steder øker kapasitetsbehovet med to intensivplasser og sju tunge overvåkingsplasser. Postoperative overvåkingsplasser kommer i tillegg.

68 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 68 av Operasjonsvirksomheten Endring i operasjonsaktiviteten er her beregnet i forhold til effektene av demografisk fremskriving, og det er i tillegg gjort forutsetninger om mindre omstillinger ved overføring av aktivitet til andre sykehus (sentralisering av virksomhet). Antall operasjoner bygger på antall opphold (døgn- og dagopphold) som er registrert med en kirurgisk DRG (= operasjonsstuekrevende prosedyrer). Samlet gir dette en økning på 28 % fra 2011 til 2030, se Tabell 27. Tabell 27: Fremskrevet aktivitet operasjon Fagområde Fremskrevet aktivitet operasjon SSHF Totalt antall 2011 Demografisk fremskriving, 43 % økning fra 2011 til 2030 Omstilling, endring i oppgave fordeling mellom sykehus Totalt 2030 Kirurgisk avdeling % Ortopedisk avdeling Gynekologisk avdeling % 4097 ØNH Kjeve Øye Totalt Operativ virksomhet på dagtid, som er dimensjonerende for kapasitetsbehovet, er anslått til operasjoner. Det er da tatt hensyn til ulik andel operasjoner i vanlig åpningstid. Faktisk tid per operasjon i 2013 er lagt til grunn for beregning av kapasitetsbehovet. Samlet gir dette et kapasitetsbehov på 32 operasjonsrom, noe som tilsvarer dagens kapasitet. Tabell 28: Aktivitet og fremskrevet kapasitetsbehov operasjon fordelt på fagområder, SSHF Aktivitet og beregnet kapasitetsbehov 2030 operasjon SSHF Antall operasjoner totalt 2030 Andel dagkirurgi, % Antall dagkirurg i 2030 Antall dager/år Antall timer/ dag Tid per operasjon Andel operasjoner innenfor dagtid Beregnet kapasitets behov, forhøyet Kirurgisk avdeling % ,3 80 % 13 Ortopedisk avdeling % % 8 Gynekologisk avdeling % ,2 95 % 3 ØNH % % 3 Kjeve % ,5 100 % 1 Øye % % 3 Tillegg for sectio 1 Totalt % Det er forutsatt en fordeling med 73 % dagkirurgi og 27 % kirurgi for innlagte, gjennomsnittlig for alle fag. Den dagkirurgiske aktiviteten tilsvarer ca operasjoner og krever ca. 25 operasjonsrom. Behovet for antall skiftestuer i 2030 er ikke beregnet men det må antas at den kirurgiske aktiviteten i akuttmottak og poliklinikker kan bli relativt mindre etter hvert som det bygges opp lokale, kommunale akuttenheter. Dette vil være spesielt aktuelt hvis det skjer en sentralisering av den akutt kirurgiske virksomheten Medisinsk service Bildediagnostikk Det er ikke gjort egne beregninger av aktiviteten i 2030 for bildediagnostikk og det er lagt til grunn en økning tilsvarende poliklinisk virksomhet.

69 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 69 av 166 For aktivitet innen bildediagnostikk er det brukt oversikt over antall koder i 2012 som er registrert av SSHF. Det er innført et nytt kodeverk fra januar 2012 (NCRP). Erfaringer med bruk av dette kodesystemet for beregning av kapasitetsbehov mangler, og tallene er derfor usikre. Tabell 29 og Tabell 30 viser beregnet aktivitet 2030 med utgangspunkt i samme vekst som for poliklinikkene (23 %) og en vekst tilsvarende demografisk utvikling (40 %) Tabell 29: Anslått aktivitet 2030 bildediagnostikk fordelt på sykehusenhet og modaliteter Aktivitet bildediagnostikk 2030 SSHF, vekst som for poliklinikk Anslått vekst Antall us totalt % CT MR Inter vensjon Konv. røntgen Nukleær medisin UL Sykehuset Kristiansand Sykehuset Arendal Sykehuset Flekkefjord Sørlandet sykehus HF Det er lagt til grunn samme fordeling av aktivitet mellom modaliteter som i Det er trolig ikke realistisk og det må antas at bruk av CT og MR øker mer enn aktivitetsøkningen. Totalt antall undersøkelser i 2012 var på 478 per innbyggere. Da er ikke aktivitet ved private institutter regnet med. Forutsatt en vekst på 40 %, tilsvarende den demografiske utviklingen for poliklinikkene, øker forbruket til 523 per innbyggere. Statens strålevern utga i 2008 en rapport som viser et forbruk per innbyggere for hele landet på ca 900, eller nesten dobbelt så mye som for Sørlandet sykehusområde i Forbruksratene for Norge og HSØ RHF er vesentlig høyere enn for SSHF. Dette indikerer at det sannsynligvis utføres et stort antall CT og MR undersøkelser ved private institutter i Sørlandet sykehusområde. Tabell 30 viser forskjeller mellom faktisk kapasitet i 2014 sammenlignet med et beregnet kapasitetsbehov på grunnlag av aktivitetstall 2012 og demografisk fremskrevet aktivitet Utnyttelsesgrad er som vist i Tabell 1 i kapittel 4. Tabell 30 Kapasitetsbehov og kapasitetsbalanse bildediagnostikk Kapasitetsbalanse bildediagnostikk 2014 og 2030 Anslått vekst Kapasitets Kapasitets Antall us totalt % Kapasitet 2014 behov 2012 behov 2030 Sykehuset Kristiansand Sykehuset Arendal Sykehuset Flekkefjord Sørlandet sykehus HF Tabellen viser at mens det er tilnærmet kapasitetsbalanse i 2014 vil det være et kapasitetsunderskudd i 2030 på 17 laboratorier eller modaliteter. Beregningsmåten har stor grad av usikkerhet, og for videre planlegging må det gjøres beregninger per modalitet. Det er forutsatt en omstilling der en stor andel polikliniske konsultasjoner vil foregå i kommunal regi (eller i samhandlingsarenaer med sykehus og kommuner). Dersom noen kommuner bygger opp kapasitet i radiologi, vil det påvirke behovet i spesialisthelsetjenesten. Laboratorievirksomhet Tabell 31 viser aktivitet for medisinske laboratorier fremskrevet til Her er det forutsatt en økning på 40 %, som tilsvarer den demografiske utviklingen for polikliniske konsultasjoner uten omstillinger.

70 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 70 av 166 Tabell 31 Aktivitet medisinske laboratorier 2030 for SSHF Sykehus Aktivitet medisinske laboratorier SSHF 2030, demografisk fremskrevet Antall analyser totalt Medisinsk biokjemi Medisinsk mikrobiologi Immunologi Trensfusjons medisin Patologi Blodbank SSK SSA SSF SSHK Totalt Tabellen viser aktivitet for alle laboratoriefagene og også aktiviteten ved blodbanken er tatt med. Det finnes lite systematisk kunnskap om utviklingen i bruk av medisinske laboratorieprøver. Utviklingen i forbruket av laboratorietjenester er svært usikker. Som grunnlag for dimensjonering av sykehus er det maskinparken og antall ansatte som i første rekke har betydning, ikke nødvendigvis antall undersøkelser. For SSHF vil forholdet mellom private og offentlige laboratorier ha stor betydning når det gjelder kapasitets- og arealbehov. Dette er ikke analysert nærmere her, men vil være et viktig tema når man skal planlegge denne type virksomhet Oppsummert aktivitet og kapasitetsbehov somatikk 2030 Den demografiske fremskrivingen i SSHF gir en økning i aktivitet i alle funksjonsområder og sterkest for antall liggedager. Gjennom faglige drøftinger og avklaringer i arbeidsgruppene for pasientforløpsanalysene har man kommet frem til at endringsfaktorene som er vurdert samlet gir redusert vekst for liggedager og polikliniske konsultasjoner, mens det for dagbehandling skjer en økning ut over den demografiske effekten. I kapittel 6.5 er det vist konsekvenser av disse endringene for kapasitetsbehovet i 2030, og sammenlignet med dagens kapasitet. Samlet er det en underkapasitet på ca. 150 senger, men dette gjelder i hovedsak SSK som alene vil kunne få en underkapasitet på nesten 160 senger, mens SSA vil ha noe overkapasitet. Det er en betydelig underkapasitet på intensivsenger og senger for tung overvåking ved SSK. På grunn av den forventede, sterke økningen i dagbehandling er det også en underkapasitet på dagplasser. Det er en beregnet overkapasitet på poliklinikkrom både i 2014 og i Operasjonsvirksomheten er fremskrevet demografisk og det er kun tatt hensyn til en begrenset sentralisering av aktiviteten ut av helseforetaket. Resultater er kapasitetsbalanse for denne virksomheten. Det må understrekes at vi her snakker om teoretisk bygningsmessig kapasitet. Produksjonskapasiteten påvirkes av arealenes utforming og beliggenhet og organisatoriske forhold. Aktivitetsvekst vil sannsynligvis kreve økt bemanning og mer utstyr Omstilling, konsekvenser av ulike scenarioer for endring Senario 1: Økt kapasitetsutnyttelse Dersom man velger en høyere kapasitetsutnyttelse enn det som er beskrevet i pasientforløpsanalysen dvs det som i tabell 1 beskrives som «høy utnyttelsesgrad», vil kapasitetsbehovet bli redusert. En høy utnyttelsesgrad forutsetter 90 % utnyttelse av senger. Når det tas hensyn til elektiv virksomhet som har lavt belegg i helger og fridager og behov for lavere belegg for intensivsenger, observasjonsplasser, hotellsenger og senger ved barneavdelinger, er 90 % i gjennomsnitt svært høyt. Dersom man i tillegg har virksomheten fordelt på tre steder og har uhensiktsmessige bygg med oppdelte sengeområder, vil muligheten for høy utnyttelse være liten. Dersom man samler all virksomhet i en lokalisasjon og har nye, driftseffektive bygg vil man kunne øke utnyttelsesgraden. Dagens polikliniske aktivitet ved SSHF har en reell pasienttid i poliklinikkene på 5-6 timer per dag. En økning til 10 timer er urealistisk med dagens virksomhet og bygg. En samling av virksomheten og nye driftseffektive bygg kan gi mulighet til å øke utnyttelsesgraden.

71 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 71 av 166 For publikum kan økte åpningstider være en fordel, ved at man kan komme til en poliklinikk utenom egen arbeidstid. Scenario 2: Endret overføring av aktivitet til kommunene eller økt etterspørsel I fremskrivingen er det beregnet at ca liggedager og ca polikliniske konsultasjoner overføres til kommunene innen Dette er vurdert til å være en høy omstillingsgrad. Tabell 32: Konsekvenser av endrede forutsetninger for forbruk av liggedager og polikliniske konsultasjoner Endrede forutsetninger for overføring av aktivitet til kommunene Antall liggedager til kommunene etter demografisk fremskriving og omstilling Dobling av overføring til kommunene. 50 % redusert effekt av overføring til kommuene 50 %. Liggedager Senger Konsultasjoner Konsultasjonsrom I Tabell 32 er forutsetningen for disse beregningene endret slik at aktiviteten i sykehuset reduseres tilsvarende en dobling av effekten av overføring av aktivitet til kommunene. Alternativt er det vist konsekvenser av at effekten av overføring til kommunene reduseres til det halve. Hvis aktiviteten som tenkes overført til kommunene dobles, blir det en reduksjon i sengebehovet på ytterligere ca. 80 senger. Forutsatt normalsenger tilsvarer dette ca. tre sengeenheter. Behovet for konsultasjonsrom reduseres med ytterligere 43. Tabellen viser ekstreme endringer som antakelig er urealistiske Demografisk fremskriving av aktivitet somatikk til 2040 Tabell 33 viser demografisk fremskrevet aktivitet for 2025, 2030 og Tabellen viser en sterk aktivitetsøkning også etter Dette skyldes for en stor del økning i antall eldre (70+) i denne perioden. Effekter av omstilling er ikke vurdert, men de pasientgruppene som i stor grad blir overført til kommunene øker og det må antas at behovet for samhandlingstiltak øker. Det er stor usikkerhet når det gjelder effekter av utvikling av teknologi, nye tilbud og muligheter og økte forventninger i befolkningen. Den økonomiske utviklingen antas å være en ramme for forbruket, men sammenlignet med andre land, kan helsetjenestenes andel av BNP komme til å øke ut over det nivået man har i Norge i dag. Tabell 33: Fremskrevet aktivitet 2040, somatikk Demografiske endringer oppsummert, SSHF Fremskrevet aktivitet Aktivitet Utvikling Endringer i prosent Utvikling Utvikling Døgnopphold ,5 % 45,3 % 66,0 % Liggedager ,8 % 50,6 % 75,2 % Gjennomsnitt liggetid 3,4 3,5 3,6 3,6 Dagopphold ,6 % 46,3 % 64,5 % Polikliniske konsultasjoner ,7 % 40,3 % 55,1 % Tabell 34 viser at den årlige veksten i aktivitet på grunn av demografisk fremskriving er sterkest frem mot 2025 for alle områder og svekkes deretter frem mot Det er gjennomført pasientforløpsanalyser og scenarioanalyser for perioden 2011 til 2030 og effekten av omstillingstiltakene er lagt inn med en lineær effekt frem til Omstillingstiltakene reduserer veksten og som Tabell 18 viser, vil veksten i antall liggedager halveres fra 51 % til 25 %, dagopphold

72 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 72 av 166 øker fra 46 % til 68 % og poliklinikk reduseres fra 40 % til 23 % i forhold til ren demografisk fremskriving. Det innebærer at endringsratene per år blir 1,8 % for liggedager, 4,9 % for dagopphold og 1,6 % for poliklinikk. Hvis man tror at omstillinger, som f.eks. overføring av aktivitet til kommunene, ikke kan iverksettes tidlig og med full effekt, vil dette påvirke aktivitetsutviklingen i forhold til den beregnede aktiviteten og det kan bli behov for å vurdere andre tiltak på kort sikt. Tabell 34 Årlig vekst i aktivitet på grunnlag av demografisk fremskriving Årlig vekst som konsekvens av demografisk fremskriving Årlig vekst Årlig vekst Årlig vekst Ålig vekst korr. for omstilling Døgnopphold 2,5 % 2,4 % 2,3 % Liggedager 2,7 % 2,7 % 2,6 % 1,8 % Gjennomsnitt liggetid Dagopphold 2,6 % 2,4 % 2,2 % 4,9 % Polikliniske konsultasjoner 2,3 % 2,1 % 1,9 % 1,6 % Usikkerheten i tallgrunnlag og forutsetninger øker når planhorisonten flyttes til Disse tallene kan derfor kun brukes til å illustrere utviklingen. 6.6 Fremskrevet aktivitet og kapasitetsbehov 2030, psykiatri og avhengighetsbehandling Omtrent halvparten av den norske befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og cirka en tredjedel i løpet av et år. Forekomsten av psykiske lidelser i Norge er omtrent på nivå med det vi finner i andre vestlige land. Angstlidelser, depressive lidelser og alkoholavhengighet/misbruk er de tre vanligste gruppene psykiske lidelser i den norske befolkningen. Psykiske lidelser debuterer som regel tidlig i livet, og er ofte kroniske med gjentatte forverringsepisoder gjennom livsløpet. Resultater fra de fleste store studier tyder på at det ikke har vært noen vesentlig endring i forekomst av de alvorligste psykiske lidelsene de siste tiårene. Det er ikke forutsatt økning i antall oppholdsdøgn i spesialisthelsetjenesten som følge av endringer i psykiatrisk epidemiologi utover befolkningsøkningen. Ved beregning av fremtidig kapasitetsbehov for PSA er følgende endringsfaktorer tillagt vekt: Befolkningsutvikling (demografi) Omstilling og endret samhandling med DPS og kommunehelsetjenesten Generell reduksjon i oppholdstid Realvekst for poliklinisk behandling Befolkningsutvikling Befolkningen i opptaksområdet for SSHF øker i perioden 2012 til 2030 med totalt 25,5 %, gitt SSBs befolkningsprognose for alternativet middels nasjonal vekst (alternativ MMMM). Den eldre del av befolkningen øker relativt sett mer enn den yngre, noe Tabell 35 viser.

73 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 73 av 166 Tabell 35 Fremskrevet folkemengde for Aust-Agder og Vest-Agder. Befolkningsprognose fra SSB alternativ MMMM Aust-Agder Alder %-vis endring år ,5 % år ,0 % år ,1 % år ,2 % år ,7 % år ,8 % år ,2 % år ,6 % år ,1 % år ,0 % 100 år og eldre ,5 % SUM ,4 % Vest-Agder 0-9 år ,5 % år ,9 % år ,4 % år ,2 % år ,3 % år ,9 % år ,0 % år ,5 % år ,3 % år ,9 % 100 år og eldre ,3 % SUM ,0 % Basert på demografisk fremskriving av aktiviteten ved Klinikk for psykisk helse ved SSHF, og analyse av konsekvenser av endringsfaktorer, er det beregnet en aktivitet i 2030 som vist i tabell 36. Tabell 36: Oversikt over endringer i aktivitet fra 2011 til 2030 etter demografisk fremskriving og omstilling, psykiatri og rusbehandling. Fremskrevne aktivitetstall for PSA er ikke inkludert skjønnsmessig økning som følge av bortfall av døgnplasser i DPS. PSA DPS ABUP ARA PST Korrigering av avvik SUM Aktivitet SSHF demografisk fremskrevet og omstilt Aktivitet 2011 Aktivitet 2030 demo. fremskrevet Endring som konsekeven s av demo. fremskrivin g %-vis endring som konsekevens av demo. fremskrivnin g Aktivitet 2030 demo. fremskreve t og omstilt Endring som konsekvens av demo. + omstilling %-vis endring som konsekven s av demo + omstilling Oppholdsdøgn , ,4 Pol. konsult. på egen inst , ,1 Oppholdsdøgn , Pol. konsult. på egen inst , ,8 Oppholdsdøgn , ,1 Pol. konsult. på egen inst , ,1 Oppholdsdøgn , ,5 Pol. konsult. på egen inst , ,2 Oppholdsdøgn - Pol. konsult. på egen inst , ,0 Oppholdsdøgn Pol. konsult. på egen inst Oppholdsdøgn , ,6 Pol. konsult. på egen inst , ,0

74 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 74 av 166 Demografisk fremskriving av aktiviteten ved Klinikk for psykisk helse fra 2011 til 2030 viser at antall opphold øker med 26 %. Antall oppholdsdøgn øker med , tilsvarende et kapasitetsbehov på 73 døgnplasser forutsatt en utnyttelsesgrad på 85 %. Prognosen tyder på at veksten vil bli noe sterkere innenfor PSA enn for DPS-ene, forutsatt at ikke pasientpopulasjonen endres. Dette kan ha sammenheng med at pasientene i PSA har en høyere gjennomsnittsalder sammenlignet med pasienter i DPS-ene. Tabell 37 Antall opphold, oppholdsdøgn og gjennomsnittlig oppholdstid for ARA, DPS, PSA og ABUP i Prosentvis økning fra 2011 til 2030 ARA DPS PSA ABUP Totalt 0-18 år 19+ Alle %-vis endring år 65+ Alle %-vis endring år 65+ Alle %-vis endring Alle %-vis endring Antall opphold ,7 % ,5 % ,8 % ,5 % Antall oppholdsdøgn ,7 % ,0 % ,5 % ,0 % Gjennomsnittlig oppholdstid 23,8 23,8 17, ,1 15,8 20,2 16,6 12,8 17,8 Tabell 38 viser den beregnede polikliniske virksomheten kun som følge av demografi. Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon øker da med 24,5 %. Økningen gir et kapasitetsbehov på 26 poliklinikkrom forutsatt en utnyttelsesgrad på 230 dager/år, 6 timer/dag, og gjennomsnittlig konsultasjonstid på 75 minutter. Den ambulante virksomheten øker med Tabell 38 Antall polikliniske konsultasjoner, på egen institusjon (Vest-Agder og Aust-Agder), ambulant og indirekte pasientkontakt for ARA, DPS, PSA og ABUP i 2030 Antall polikliniske konsultasjoner 2030 ARA DPS PST PSA ABUP Totalt Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon Antall polikliniske konsultasjoner ambulant virksomhet Indirekte pasientkontakt Totalt Endringsfaktorer I tillegg til befolkningsutviklingen har vi forutsatt at det vil skje endringer som vil påvirke det fremtidige kapasitetsbehovet. Omstilling og endret samhandling med DPS og kommunehelsetjenesten Samhandlingsreformen og de nye lovene er tydelige på at psykiske lidelser og rusavhengighet er likestilt med somatiske lidelser. Det betyr også at den utvidede plikten til øyeblikkelig hjelp fra 2016 og kravet til avtaler mellom kommuner og helseforetak er gjeldende også for området psykisk helsevern. Tilskuddsordningen for oppbygging av kommunal akutt døgnenhet (KAD) gjelder foreløpig kun hovedsakelig for somatikk, men i følge Helsedirektoratet 24 utelukkes det ikke at kommunene kan etablere tilbud som også omfatter psykisk helse og rus. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider i den forbindelse med hvordan økonomiske virkemidler kan innføres også for brukere med psykiske og/eller rusrelaterte lidelser. Det er en målsetning for Klinikk for psykisk helse å arbeide for å redusere behovet for døgninnleggelser, gjennom å tilby alternativer til døgnbehandling. Det er vanskelig å kvantifisere en forventet effekt av dette arbeidet frem mot 2030 og en kvantifisering vil tjene mer for å synliggjøre et mål, enn som en eksakt beregning. Det vil i denne vurderingen være naturlig å se hen til hvilken endring som har skjedd i bruken av døgnbehandling siden opprettelse av SSHF, hvordan forbruket av døgnopphold er ved andre helseforetak i Norge og hvordan en eksempelvis i Storbritannia har utviklet et bredt spekter av alternative behandlingstilbud. På denne bakgrunn anses det å være en moderat målsetning å redusere behovet for døgnopphold i psykisk helsevern for voksne med 30% som følge av en vesentlig spissing og spesialisering av behandlingstilbudet. Dette utgjør en reduksjon på ca oppholdsdøgn som tilsvarer 46 døgnplasser. SINTEF-rapporten "Unødvendige innleggelser, utskrivningsklare pasienter og samarbeid rundt enkeltpasienter omfang og kjennetegn ved pasientene" (2013), konkluderer med at 7 % av pasientene i psykisk helsevern er utskrivningsklare og 24 «Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold», veiledningsmateriell, rev. 2/2014. Helsedirektoratet

75 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 75 av 166 venter på et kommunalt tilbud, mens tilsvarende andel i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er beregnet til 1 %. Årsaken til at pasientene ikke er utskrevet, er ifølge forskerne stort sett at de mangler et kommunalt boligtilbud i dag. Dersom man sammenligner forbruksrater for døgnopphold og oppholdsdøgn for befolkningen i opptaksområdet til SSHF med de øvrige opptaksområder i HSØ, er forbruket per innbyggere på Sørlandet høyest. Det er et forbruk som er mer enn 20 % høyere enn de sykehusområdene som har lavest forbruk. Dette viser at det kan være et potensial i å endre aktivitet fra døgn- og dagopphold og polikliniske konsultasjoner. Figur 22 Forbruksrater for døgnopphold og oppholdsdøgn i PHV i sykehusområdene i Helse Sør-Øst, 2013 Arbeidsgruppen Pasientforløp psykisk helsevern og rus foreslår at døgntilbudet i DPS på sikt bør nedtrappes og planmessig avvikles og den spesialiserte døgnbehandlingen samles i PSA. Dette vil gjøre det mulig å styrke og øke ressurstilgangen til den polikliniske og ambulante kompetansen ytterliggere i DPS. Forutsatt en slik utvikling anslår vi at kun ca. 20 % av pasienter som i dag har døgntilbud i DPS vil overføres PSA. De øvrige 80 % vil få et bedre faglig tilbud ved poliklinisk og hjemmebasert behandling. En kan tenke seg en tredeling av den pasientgruppen som i dag er innlagt i DPS til et fremtidig tilbud slik: 1. De fleste får et bedre tilrettelagt, spesialisert terapeutisk tilbud uten innleggelse. DPS er ansvarlig avdeling. 2. Kommunene bygger opp kommunale botilbud der pasientene dels mottar omsorgstjeneste og behandlingstilbud gitt av primærhelsetjenesten, gjerne under veiledning og konsultativ bistand fra DPS. 3. Gruppen med sammensatte, langvarige og spesielt ressurskrevende behandlingsbehov får dette i sykehusavdelingen. En forutsetning for å lykkes med dette er at kommunene oppfyller dagens forventninger til bo- og omsorgstilbud og ivaretakelse av mindre kompliserte behandlingsoppgaver. For de mer sammensatte tilstandene må oppfølgingen skje i et tett samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste med en tydelig ansvars- og oppgavefordeling. Forslaget innebærer altså at 80 % døgnbehandling i DPS omgjøres til nærhetsbasert poliklinisk og ambulant behandling, mens de resterende 20 % overføres som døgnbehandling til PSA. Et slikt grep er radikalt og må nødvendigvis bearbeides i samarbeid med kommunene. Det er ikke gjort vurderinger av konsekvensene for de enkelte kommuner, men det synes nødvendig at tjenestetilbudene der må avpasses både med hensyn til størrelse, geografi mv. Dette vil utfordre kommunene. Høringsinnspillene til utviklingsplanen viser at kommunene er urolige for at dette forslaget vil medføre

76 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 76 av 166 økt belastning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I arbeidet med Utviklingsplanen er det i SSHF anerkjennelse for denne uroen. Vi ser at kommunene i Agder i ulik grad har greid å oppfylle dagens forventninger til et godt tjenestetilbud for pasientgruppen. Omleggingen er radikal i forhold til dagens døgnplassfordeling, men innebærer ingen annen grunntanke enn den som har vært førende helt fra Opptrappingsplanens grunnidé. Denne var nettopp dreining fra langvarige døgnopphold med asylpreg til nettverksbasert og befolkningstilgjengelige tjenester. Noe av middelet for å oppnå dette var vektleggingen av døgnplasser i DPS, for å understreke distriktsprofilen. Vi ønsker å utvikle dette konseptet videre og styrker hjemmebehandling med utstrakt fleksibilitet og tilgjengelighet som noe av tiltakene. Tilbud som er helt nødvendig å gi som døgnopphold spesialiseres ytterligere enn i dag og gis i sykehusavdelingen. Dette medfører altså ingen ny sentralisering av tjenesten, men en ytterligere differensiering mellom det nødvendige døgnbehandlingstilbudet og behandling uten innleggelse. Det er langt den største pasientgruppen som ikke trenger innleggelse, men bedre får behandling hjemme. En særlig utfordring for kommunene er pasienter med sammensatte behov og liten boevne. Disse pasientene har ofte problemer på bakgrunn av en kombinasjon av alvorlig psykisk lidelse og rusproblemer. For små kommuner vil én person kunne utgjøre en vesentlig del av hele kommunens helsebudsjett på grunn av spesialtilpassede botilbud og høy personalkostnad. Faglig kompetanse til å ta disse oppgavene er også ujevnt fordelt i og mellom kommunene. For denne pasientgruppen må kommuner og helseforetak gå inn i særlig tett samarbeid. Erfaringer med såkalt ACT (aktivt oppsøkende rehabiliteringsteam) i et strukturert opplegg har vist seg svært lovende. Her må forpliktende samhandling skje der spesialisthelsetjenesten står ansvarlig for behandlingstiltakene i tett dialog med kommunen om bo- og omsorgstiltak. Det har vært svært gode erfaringer med dette allerede i Agder. Denne ordningen skal bygges ut videre med de erfaringene som er opparbeidet. Denne pasientgruppen hører til kjerneoppgavene for SSHF også når de ikke er innlagt til døgnbehandling. PSA som døgnbasen skal ivareta behov for døgnopphold for disse i faser med forverring som ikke kan dempes uten innleggelse. Utviklingsplanen er hovedsakelig en plan for den langsiktige retningen en ønsker for tjenestetilbudet fremover og bygningsmassen må innebygge fleksibilitet i forhold til hvordan dette vil se ut i Nytt bygg for PSA og ABUP vil ikke være avhengig av en detaljert beslutning om hvordan organisering og ansvarsfordeling skal skje. Den reduksjonen av døgnplasser som ønskes gjennomført skjer sekvensielt over hele perioden frem mot Det er en viktig presisering at arbeidet med reduksjon av døgnplasser skjer i et langsiktig perspektiv De fem strategiplanperiodene (á tre år) frem mot 2030, med sine evalueringer og dialog med kommunene, vil medføre justeringer i forhold til målsettingen om full omlegging fra døgn til poliklinikk i DPS. Hver av disse periodene vil adressere neste fase med omlegging og erfaringene vil steg for steg innarbeides i neste strategidokument og de årlige virksomhetsplaner. Helseforetaket vil sikre at tilbudet til enkeltpasienter ikke affiseres negativt ved omleggingen slik samarbeidsavtalene med kommunene allerede tydelig omtaler. Det som er viktig er at SSHF får en stabil base for det spesialisert døgntilbudet og at kapasiteten for dette blir god nok. Prosessen med dreiningen i behandlingsprofil i DPS, med påfølgende endring av antall døgnplasser, vil hovedsakelig skje innad i DPS-avdelingene. Avvikling og omgjøring av døgnplasser i DPS vil kunne ta tid. Reformen er ikke gjennomført før en lang stund etter at nytt PSAbygg er på plass. Målsettingen om full omlegging til alternativer til døgnbehandling står fast og så justeres denne fortløpende i perioden i et samarbeid med kommunene. Omstillingen er gjennomførbar med disse forutsetningene. Vi ønsker at omleggingsprosessen blir transparent og ivaretakende for både pasienter og brukere i tillegg til at den gjennomføres i samhandling med helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Det vil blant annet kunne ivaretas i de regelmessige møtene i de regionale samarbeidsutvalgene. Generell reduksjon i oppholdstid Beregningene av fremtidig kapasitetsbehov forutsetter at den gjennomsnittlige oppholdstid reduseres med 5 % frem til 2030, noe som tilsvarer i underkant av 1 døgn kortere liggetid. Reduksjonen skal tas over ca. 17 år. Realvekst for poliklinisk behandling Et tilbakeblikk på utviklingen av den polikliniske virksomheten innenfor både somatikk og psykisk helsevern viser at økningen har vært sterkere enn hva den demografiske utviklingen skulle tilsi. Dette har blant annet sammenheng med en ønsket vridning fra døgnbehandling til dagbehandling og poliklinisk virksomhet. Vi ønsker enda tydeligere dreining i denne retningen og har vi lagt til grunn en

77 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 77 av 166 realvekst på 50 % i tillegg til demografi for den polikliniske virksomheten ved PSA frem til I antall utgjør dette en økning på ca polikliniske konsultasjoner. Denne økningen vil primært skje overfor de pasientgruppene med alderspsykiatriske tilstander Kapasitetsbehov 2030 Oppsummert fører de omtalte endringsfaktorene til et kapasitetsbehov isolert sett for PSA i 2030 på ca opphold og oppholdsdøgn, det vi si en reduksjon fra 2011 til 2030 på 13 % og 22 % for henholdsvis antall opphold og antall oppholdsdøgn. Kapasitetsbehov i 2030 blir omregnet ca. 100 døgnplasser gitt et gjennomsnittlig beleggsprosent på 85 %. Forutsatt at døgntilbudet i de distriktspsykiatriske sentrene på sikt bør nedtrappes og planmessig avvikles og den spesialiserte døgnbehandlingen samles i PSA, anslår vi at ca. 20 % av pasienter som i dag har døgntilbud i DPS vil overføres til PSA. Kapasitetsbehovet ved et samlet døgntilbud for voksenpsykiatri for KPH i PSA blir dermed ca. 120 døgnplasser. For den polikliniske virksomheten fortsettes en realvekst på 50 %. Estimert kapasitetsbehov i 2030 for poliklinikk utgjør i overkant av konsultasjoner på egen institusjon. Tabell 39 og Tabell 40 gir en oppsummering av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for beregning av et fremtidig kapasitetsbehov når det gjelder antall døgnplasser og antall rom for poliklinisk virksomhet. Tabell 39 Beregnet kapasitetsbehov for døgnplasser i PSA Demografi Omstilling (30%) Reduksjon i liggetid (5%) Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Kapasitetsbehov 2030 Antall opphold Antall oppholdsdøgn Beregnet kapasitetsbehov ant. senger Tabell 40 Beregnet kapasitetsbehov for poliklinikk i PSA 2030 Realvekst poliklinikk Kapasitetsbehov 2030 Omstilling 2011 Demografi (10%) (50%) Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon Antall polikliniske konsultasjoner ambulant virksomhet Indirekte pasientkontakt Totalt Beregnet antall poliklinikkrom Kapasitetsbehov ABUP Basert på vurderinger gjort arbeidsgruppa Pasientforløp psykiske helsevern og rus, samt de siste års økning i komplisert problematikk, er det fremtidige behovet innenfor ABUP estimert til 10 døgnplasser. ABUP har gjennom flere år hatt tilnærmet likt antall innleggelser, uavhengig av organisering. Tidligere hadde avdelingen to døgnenheter med totalt 12 plasser, i dag 1 døgnenhet med 6 plasser. Dette har medført en utfordring i å håndtere både akutte plasser og behandlingsplasser da den gjenværende enheten ikke har mulighet for å differensiere/skjerme disse funksjonene. I perioder må behandlingsfunksjonen vike på grunn av kapasitetsmangel og en har da som regel endt opp med å tilby voksenpsykiatrisk døgntilbud som alternativ ved akutte innleggelser. I andre perioder har en måtte ha inntaksstopp for elektive innleggelser. Innleggelsesaktiviteten har holdt seg på et visst nivå selv etter reduksjon til 6 plasser. Det ses imidlertid en klar endring i lengden på opphold sammenliknet med tidligere. Pasienter skrives raskere ut i dag, sannsynligvis fordi man kan tilby alternativ oppfølging gjennom akutte og ambulante team. Videre ses en klar tendens til at innleggelsesårsak har mer alvorlig og kompleks karakter, og rusproblematikk er ofte en kompliserende faktor.

78 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 78 av 166 KPH har i dag ingen døgnenhet som håndterer avrusning eller spesialisert rusbehandling for ungdom. Avrusning gjøres alternativt mens ungdom befinner seg i barnevernsinstitusjon. Dagens døgnenhet har ansvar for: øyeblikkelig hjelp og akutt funksjon knyttet til mistanke om alvorlig psykiatrisk problematikk elektive innleggelser for utredning og behandling i de tilfeller der poliklinisk og ambulant tilnærming ikke anses som tilstrekkelig tilbud. I planlegging av fremtidige døgnplasser for ungdom må også tilbud om avrusning og rusbehandling vurderes og beregnes. Pasientforløp og arbeidsprosess må derfor beskrives i forhold til grensesnitt psykisk helsevern for voksne og rus- og avhengighetsbehandling (f eks felles akutt-ambulante funksjoner og felles vaktordning for vurderinger av innleggelse). Videre vil somatisk bistand være nødvendig i akutt avrusning. Sambruk av enkeltfunksjoner må generelt vurderes i forhold til arealbehov Oppsummert aktivitet og kapasitetsbehov, psykiatri og avhengighetsbehandling Tabell 41 viser at beregnet kapasitetsbehov for døgnplasser reduseres med 107. I tillegg til beregnet kapasitetsbehov for PSA i 2030 på 99 døgnplasser, kommer det imidlertid 21 døgnplasser som en skjønnsmessig styrking av PSA grunnet foreslått reduksjon av døgnplasser i DPS-ene. Totalkapasiteten i PSA blir dermed 120, slik at reell reduksjon kun blir 86 døgnplasser. Behovet for antall poliklinikkrom økes med 82. Dagens kapasitet viser både undersøkelses- og behandlingsrom, kontor som benyttes i kombinasjon med konsultasjoner og mindre gruppe- og møterom for pasienter, og lar seg derfor vanskelig sammenligne med et beregnet kapasitetsbehov. I beregning av kapasitetsbehov er det lagt til grunn en utnyttelsesgrad på 230 dager per år, hvor rommene benyttes til fire konsultasjoner hver dag, det vil si 920 konsultasjoner hver dag. Den relativt lave utnyttelsesgraden forutsetter at en andel av konsultasjonsrommene benyttes til kontorfunksjoner for behandlere. I DPS-ene endres dagens sengekapasitet til areal for poliklinikk, dagbehandling og ambulante tjenester. Tabell 41: Kapasitetsbehov senger og rom for polikliniske konsultasjoner, psykiatri og rusbehandling. Kapasitetsbehov 2030 for PSA inkluderer ikke en skjønnsmessig økning på 21 senger som kompensasjon for bortfall av døgnplasser i DPS. PSA DPS ABUP ARA PST Korrigering av avvik SUM Kapasitetsbehov senger og rom for konsultasjoner (*) PHV og TSB Aktivitet demografisk Dagens Kapasitet fremskrevet Kapasitet Aktivitet kapasitet s-behov og omstilt sbehov 2011 (*) (2014) Endrings behov Døgnplasser Rom for konsultasjoner (*) Døgnplasser Poliklinikrom Døgnplasser Rom for konsultasjoner (*) Døgnplasser Rom for konsultasjoner (*) Døgnplasser - Rom for konsultasjoner (*) Døgnplasser 52 - Rom for konsultasjoner (*) Døgnplasser Rom for konsultasjoner (*) (*) konsultasjonsrom i kombinasjon med kontorer

79 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 79 av Private tjenesteleverandører Innslaget av private tjenesteleverandører påvirkes av tilgangen til offentlige tjenester og politisk styring. Det kan være behov for drøftinger av noen scenarioer som er knyttet til pasientgrupper, endringer i funksjonsfordeling o.a. Forbruket av private tjenester i 2012 var lavt og uten betydning for dimensjoneringen av kapasiteten ved SSHF. Selv en dobling vil ikke ha betydning for planene. Dette er drøftet nærmere i senere kapitler. Tabell 42: Forbruk av tjenester fra private leverandører 2012 Døgnopphold, dagopphold og poliklinikk hos private leverandører 2012 Døgn opphold 2012 Dag opphold 2012 Polikliniske konsult Innbygger 2011 Region Østre Agder Setesdalsregionen Knutepunkt Sørlandet Lindesnesregionen Listerregionen Totalt Kontorer Samhandlingsreformen og utvikling av ny teknologi endrer avhengighetene mellom pasienten, tilgang til kompetanse og lokalisering av de ressursene som er nødvendige for behandlingen. Hvor behandling kan skje er avhengig av krav til kompetanse og utstyr, og om pasientene som skal motta et godt tilbud må overføres dit. Hvis avhengighet til utstyret oppheves eller utstyret flyttes til pasienten, kan behandlingen skje i hjemmet eller i andre institusjoner nært hjemmet. Tilgang til kompetanse kan i økende grad oppnås over nett, økt kompetanse og supervisjon i kommunene eller at noen kommer hjem til pasienten. Legers og andre fagfolks arbeidssituasjon er i stadig endring. Med ny teknologi og behandlingsmåter antar vi at endringstakten ikke vil bli mindre i årene fremover. Det vil bli et økende behov for å samle høy kompetanse i sykehusene mens mengden pasienter som kommer til sykehusene blir relativt sett mindre. Spesialistene vil møte pasienter og kolleger over nettet eller ved ambulerende, tverrfaglige team. Behovet for kontorer, teammøter, arbeidsrom for telekonferanser og mottak av sending av informasjon, vil øke selv om antallet pasienter som behandles i sykehusene blir relativt mindre. Også i forbindelse med den kliniske virksomheten i sykehuset vil det være behov for å endre organiseringen av arbeidsplassene for leger og annet personale. Innføring av et stort antall observasjonsplasser med samling av diagnostikk og behandling, samt fokus på stor gjennomstrømning i akuttmottaket, øker kravet til legers tilstedeværelse. En økende andel pasienter med sammensatt sykdomsbilde forsterker behovet for tverrfaglige møteplasser for personale nært pasienten. Lokalisering av kontorer i egne kontorfløyer er dermed i mindre grad hensiktsmessig selv om det gir effektive, bygningsmessige løsninger. 6.9 Forskning og utdanning Forskningen på sykehuset skal først og fremst være til pasientens beste og ha hovedfokus på klinisk forskning. Det er naturlig å utnytte det forspranget SSHF har til å bli enda sterkere, og kunne bidra til å styrke den pasient- og klinikknære forskningen i Norge. Med økt anerkjennelse nasjonalt og økt erfaring og forskning via internasjonale nettverk og EU, vil den solide posisjon kunne gi økt tilførsel av forskningsmidler utenfra på grunn av forskningens egen kvalitet. I tråd med utviklingen ved andre sykehus og internasjonalt kan det innen kort tid bli meget aktuelt å vurdere etableringen av et eget forskningslaboratorium ved SSHF hvor de kliniske studiene gjennomføres. Fremtidsambisjonen er å ha økt fokus på pasientorientert forskning, epidemiologisk forskning, resultatforskning (utfallsforskning), helsetjenesteforskning og særlig kliniske intervensjonsstudier. SSHF vil øke muligheter for translasjonsforskning i samarbeid med biobankfunksjonen, og vektlegge forskningsbasert innovasjon og økende fokus på kommersialiseringspotensialer. Økt forskningsaktivitet skal bidra til at stadig flere avdelinger og seksjoner får gruppe-1 status i utdanningen av spesialister. Det må i fremtiden også legges bedre til

80 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 80 av 166 rette for at sykepleiere med PhD tilbys egnede stillinger og forskningsoppgaver ved SSHF. Eventuelt kan kombinasjonsstillinger med UiA være en velegnet samarbeidsform. SSHF ønsker å ha fokus på kvalitetssikring, og forskningen vil bidra til etablering av helsetjenester med høy kvalitet. Felles fokus blant sykehusene gjennom en forskningstilnærming på utvikling av bedre kvalitetsindikatorer ved SSHF, dernest monitorering og publisering av disse, vil kunne bidra til bedre samarbeid mellom sykehusene. SSHF vil ha vekt på økende samarbeid om forskning mellom UiA og SSHF, men også med andre miljøer nasjonalt og internasjonalt, spesielt innen etablering av samarbeid med internasjonale miljøer og doktor- og postdoktorstipendier med opphold ved utenlandske institusjoner. Med økende deltagelse i EU-prosjekter og etablering av en funksjon som sikrer effektiv, vil en ha felles håndtering av EU-søknader ved SSHF og UiA. Det er tenkt etablert metoder for genomsekvensering (forventes normalaktivitet i sykehus innen få år) ved SSHF i samarbeid med UiA. Det er også ønske om økende samhandlingsforskning i et trekantsamarbeid mellom UiA, SSHF og kommunene eller kommunesammenslutningene/oss. Samhandlingsforskning gjøres enklere ved etablering av Agder Helseregister som planlegges etablert i 2014 og som skal gjøre data fra DIPS, fastlegenes pasientjournaler, kommunenes pasientjournaler og Helfo lett tilgjengelig for forskningsoppgaver. SSHF vil i strategiplanperioden utrede hvorvidt man vil satse på å bli et universitetssykehus. Svaret på dette spørsmålet vil ha store konsekvenser for videre planlegging. Det kan være naturlig for SSHF å gå i dialog med UiO om muligheten for en klinisk medisinsk grunnutdanning på Sørlandet Kompetanse- og bemanningsbehov En av hovedutfordringene for SSHF i tiden fremover blir å planlegge for og sikre robuste fagmiljø. Dette innebærer et langsiktig perspektiv hvor det er et blikk for mulige utviklingstrekk, slik som demografiske endringer, tilflytting og medisinsk-teknologiske endringer, men samtidig planlegging for en fleksibilitet for lokal tilpasning. SSHF må sikre en attraktiv arbeidsplass med god faglig kvalitet. Nåværende utdanningskapasitet og rekrutteringsbehov er kartlagt og vurdert i i forhold til antatt fremtidig behov. Kartlegginger viser at det utdannes nok leger i Norge. Det er god rekruttering til sykepleiere og bioingeniører til SSHF i årene fremover. I vurderingene av bemannings- og rekrutteringsutfordringer frem mot 2030 er det tatt utgangspunkt i dagens bemanning korrigert for pensjonister/afp, turnover på 1,2 %, vekst knyttet til pasientvolum og andre kjente drivere.

81 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 81 av 166 Tabell 43: Beregnet årsverkbehov totalt i 2030 for de tre strukturmodellene ÅRSVERKBEHOV Januar 2014 Totalt behov årsverk i år 2030, modell 1 Totalt behov årsverk i år 2030, modell 2 Totalt behov årsverk i år 2030, modell 3 Alle stillingsgrupper Årsverk Årsverk Ledelse % % % Merkantile % % % Ambulansepersonell % % % Forskning(leger) % % % Pasientrettede stillinger % % % Overleger % % % LIS leger % % % Turnusleger % % % Psykologer % % % Spesialsykepleiere % % % Sykepleiere % % % Helsefagarbeider/hjelpepleier % % % Diagnostik personell % % % Drifts/teknisk personell % % % Ukjente % % % Korreksjon flere arb.forhold 0 0 endring i % fra Årsverk endring i % fra Årsverk endring i % fra SUM SSHF % % % Tabell 44: Beregnet rekrutteringsbehov frem til 2030 for de tre strukturmodellene REKRUTTERINGSBEHOV Pensjonerte innen 2030 Totalt rekr.behov til år modell 1 Totalt rekr.behov til år modell 2 Totalt rekr.behov til år modell 3 Alle stillingsgrupper Årsverk Årsverk % av behov Årsverk % av behov Årsverk Ledelse % % % Merkantile % % % Ambulansepersonell % % % Forskning(leger) % % % Pasientrettede stillinger % % % Overleger % % % LIS leger % % % Turnusleger % % % Psykologer % % % Spesialsykepleiere % % % Sykepleiere % % % Helsefagarbeider/hjelpepleier % % % Diagnostik personell % % % Drifts/teknisk personell % % % Ukjente % 6 55 % 6 55 % Korreksjon flere arb.forhold % av behov SUM SSHF % % % Tabellene over viser behov for nye årsverk innenfor den enkelte yrkesgruppe frem mot 2030, og som det fremgår av tabellen er det behov for over 500 årsverk mer i driftsmodell 1 enn driftsmodell 3. I perioden frem til 2030 må SSHF rekruttere et antall nye medarbeidere som tilsvarer ca. 70 % av totalt antall stillinger i helseforetaket i 2030, eller størrelsesorden 300 per år.

82 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 82 av Fremtidig arealbehov 7.1 Arealbehov somatikk Beregning av fremtidig arealbehov gjøres her for å få en indikasjon på utvidelsesbehov og variasjoner mellom ulike driftsmodeller, - ikke for å dimensjonere et konkret byggeprosjekt. Ut fra planlagt aktivitet i 2030 er det først sett på hvilke kliniske funksjoner som er kritiske for å sikre aktiviteten. Det vil si rom som er direkte knyttet til pasientbehandlingen, såkalte kapasitetsbærende rom. Deretter er det beregnet arealbehovet for de kapasitetsbærende rommene ut fra en arealstandard. Arealstandarden tar utgangspunkt i gjennomførte prosjekter i Norge, og er justert noe for nye krav for eksempel til universell utforming av byggverk. Arealstandarden gir uttrykk for netto arealbehov for et rom med nødvendige støtteareal (lager etc.). I tillegg til de kapasitetsbærende rommene kommer nødvendige arealer for kontorer, forsyningsfunksjoner, garderober, kantiner etc. Beregningen av dette arealbehovet er basert på forholdstall til de kapasitetsbærende rommene. Kapasitets- og arealbehov for service- og støttefunksjoner, kontor/undervisning, laboratorier og andre funksjoner er basert på areal brukt i nye prosjekter som St. Olavs Hospital, Ahus og nytt østfoldsykehus. Den relative fordelingen av arealer mellom ulike hovedfunksjoner (sengeområder, behandlingsområder, servicefunksjoner, tekniske funksjoner mv) varierer mellom sykehus. Dette vil være avhengig av tekniske løsninger, forsyningssystemer, driftsmodeller m.v. Det er først beregnet et arealbehov gitt at sykehuset er samlet på ett sted. Deretter er det gjort en skjønnsmessig fordeling av totalkapasitet og areal på de tre sykehusene i driftsmodell 1 og 2. Tabell 45: Beregnet arealbehov for kapasitetsbeærende rom, somatikk, driftsmodell 3 Areal og bygningsmessige krav SSHF 2030, driftsmodell 3 Romnavn kapasitets bærende Kapasitets Areal Delfunksjon rom behov standard Totalt netto areal Normalsengeområde Sengerom Intensiv Overvåkinsgplass Tung overvåking Overvåkinsgplass Pasienthotell Sengerom, ensengs Observasjon Observasjonsplass Dagområde Dagplass Operasjon Operasjon Føde/barsel Føderom Oppvåkning Overvåkinsgplass Radiologi Undersøkelse Poliklinikk Undersøkelse Kliniske spesiallaboratorier Undersøkelse Delsum Tabellen viser et samlet netto arealbehov for kapasitetsbærende rom på m2 netto. I tillegg vil det være behov for et nettoareal på ca m2 for akuttmottak, medisinske servicefunksjoner, administrasjon/kontor/undervisning, pasientservice, personalservice samt ikke-medisinske servicefunksjoner. Disse tallene bygger på referansetall fra nytt østfoldsykehus som i størrelse og funksjoner kan sammenlignes med et nytt sykehus for SSHF. Det samlede netto arealbehovet for driftsmodell 3 (et komplett nytt sykehusanlegg) vil da komme på ca m 2. Med et påslag for trafikkarealer, teknikkarealer og veggtykkelser får man en beregnet B/N-faktor for hele anlegget på 2,07. Dette gir et beregnet bruttoareal på ca m 2 for somatikken, som legges til grunn for mulighetsstudiene som er presentert i kapittel 10.

83 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 83 av 166 Tilsvarende beregninger av arealbehov er gjort for driftsmodell 1 og 2, basert på de kapasitetsbærende rommene, jfr. Tabell 46. Den totale kapasiteten er også økt noe for å kompensere for at en har dårligere kapasitetsutnyttelse enn om alt var samlet ett sted. Det må også tas hensyn til at en i eksisterende bygg vil få ulik arealeffektivitet avhengig av hva rommene skal brukes til i fremtiden. Ved en deling av virksomheten i tre med ett hovedsykehus og to mindre sykehus vil man få følgende arealfordeling: Tabell 46: Beregnet arealbehov 2030 kapasitetsbeærende rom, somatikk, driftsmodell 2 Delfunksjon Areal og bygningsmessige krav SSHF 2030 Hovedsykehus Mindre sykehus 1 Mindre sykehus 2 Areal faktor Totalt nettoareal Kapasitetsbehov Kapasitetsbehov Areal faktor Totalt nettoareal Kapasitet s-behov Areal faktor Totalt nettoareal Normalsengeområde Intensiv Tung overvåking Pasienthotell Observasjon Dagområde Operasjon Oppvåkning Føde/barsel Radiologi Poliklinikk Kliniske spesiallab Delsum Fordelingen vist i tabellen over benytter de samme arealfaktorene og b/n faktorer for nybygg som i modell 3. I modell 2 er det en fordeling av funksjoner der to "mindre sykehus" er forskjellige i kapasiteter og størrelse. Den totale kapasiteten er økt for å kompensere for noe dårligere utnyttelse enn om man har alt ett sted. I Tabell 47 er det en relativ fordeling og videreføring av dagens virksomhet. Det gir en teoretisk beregnet arealbehov. I praksis vil det være høyere og lavere areal på en del av områdene som henger sammen med de faktiske bygningsmessige muligheter og begrensninger. Tabell 47: Beregnet arealbehov 2030 kapasitetsbeærende rom, somatikk, driftsmodell 1 Delfunksjon Areal standard b/n faktor Areal og bygningsmessige krav SSHF 2030 Kapasite ts behov Kristiansand Totalt netto areal Totalt brutto areal Kapasit ets behov Arendal Totalt netto areal Totalt brutto areal Kapasit ets behov Flekkefjord Totalt netto areal Totalt brutto areal Normalsengeområde 29 1, Intensiv 40 1, Tung overvåking 35 1, Pasienthotell 26 1, Observasjon 26 1, Dagområde 22 1, Operasjon 120 1, Oppvåkning 16 1, Føde/barsel 70 1, Radiologi 90 1, Poliklinikk 30 1, Kliniske spesiallab. 50 1, Delsum

84 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 84 av Arealbehov psykiatri og avhengighetsbehandling Tabell 48 viser beregnet netto areal for kapasitetsbærende rom for det planlagte nybygget for PSA med to alternativer med og uten ABUP. Programmet omfatter døgnplasser VOP og 10 døgnplasser ABUP. I skisseprosjektet for ny PSA er det beregnet et bruttoareal på til m 2. Alternativ 2 omfatter bare døgnplasser for voksne ved SSK (evt samlokalisert med ABUP) og innebærer at PSAs døgnplasser ved SSA beholdes. Alternativ 3 er ett felles bygg for alle døgnplasser i PSA. Styret for SSHF har vedtatt å legge alternativ 2 med ABUP til grunn for videre planlegging. Tabell 48: Beregning av arealbehov for psykiatri og avhengighetsbehandling 2030 Delfunksjon Alternativ 2 Alternativ 2 med ABUP Alternativ 3 Alternativ 3 med ABUP Normalsengeområde, PSA Normalsengeområde, ABUP Sikring Akuttmottak Poliklinikk Avfallshåndtering Renhold Sentrallager Administrative kontorfunksjoner Kliniske kontorfunksjoner Garderobe Kantine Overnatting Pasientbibliotek Rekreasjon Undervisning Vestibyle SUM NETTO PROGRAMAREAL Brutto areal jf Skisseprosjekt Arealer for avhengighetsbehandling, DPS-er og annen desentralisert virksomhet kommer i tillegg.

85 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 85 av Dagens bygg tilstand og muligheter 8.1 Om byggenes brukbarhet (funksjonalitet) Brukbarhet er i denne sammenhengen knyttet til egenskaper ved bygget som går ut over de tekniske kravene og forskriftskrav, men er i stor grad sammenfallende med disse. Dette kan bety at et bygg eller en fløy bør omdisponeres eller erstattes fordi det ikke er funksjonelt, selv om den oppfyller tekniske og forskriftsmessige krav. Funksjoner og oppgaver stiller ulike krav til byggene og dette endrer seg over tid. Kvalitet i behandlingen, driftsøkonomi og trivsel for pasienter, publikum og personalet påvirkes blant annet hvor godt bygget understøtter funksjonene og møter kravene. Vurderinger av brukbarhet i en utviklingsplan bør knyttes til forventede krav i 2030 og inngå i grunnlaget for driftsmessige og økonomiske vurderinger og beregninger. I Tabell 49 er det i første kolonne satt opp de mest relevante kriteriene som gir grunnlag for å vurdere et byggs brukbarhet. I andre kolonne er det kommentert hvilken betydning disse kriteriene har for de viktigste funksjonsområdene. Tabell 49 Byggenes brukbarhet, kriterier Kriterier for brukbarhet Skjerming, pasientsikkerhet Logistikk, sammenheng, pasientflyt Fleksibilitet for variasjon i kapasitetsbehov (kort sikt), Elastisitet for variasjon I kapasitetsbehov (lang sikt), utbyggingsmuligheter Generalitet for bruksendring Kommentarer Tilrettelegging av omgivelser for å opprettholde god pasientsikkerhet; orienteringsmuligheter, reduksjon av smitterisiko, reduksjon av risiko for fallskader, feilmedisinering, Sengeområder: Ensengsrom, smitteforbygging, informasjonssikkerhet, visuell kontakt mellom personalet og pasienter Akuttmottak: Oversiktlighet, visuell kontakt mellom pasienter og personalet. Tilrettelegging for pasientstrømmer med sortering til riktig behandlingsspor Behandlingsfunksjoner: Mulighet for å redusere smitterisiko, sluser, isolater Tilrettelegging for god kommunikasjon/nærhet mellom funksjoner for å redusere gangtid, risiko ved transporter, god kommunikasjon mellom enheter, optimal bruk av ressurser. Akuttmottak, observasjonsplasser, radiologi, operasjon Operasjon, recovery, intensiv, tung overvåking, radiologi, forsyning Poliklinikker, dagbehandling, diagnostikk Sengeområder radiologi, spesialpoliklinikker, forsyning Mulighet for å øke kapasitet uten større ombygginger. Kan gjøre mindre ombygginger/tilpassinger. Mulighet for å bygge om for å tilpasse nye krav, bedre funksjonalitet. Her har bygningsdybde, fasader, bæring stor betydning. Også tilstøtende funksjonsområder Sengeområder, mulighet for ombygging til f.eks ensengsrom og opprettholde effektive driftsområder Intensiv, overvåking: Overkapasitet, fange opp økning i kapasitetsbehov over tid Poliklinikker: felles for flere fag, utnytte rom på tvers av fag Opreasjon/recovery: Felles for flere fag, sammen enhet for dagkirurgi og kirurgi ved innleggelse Gjelder alle funksjonsområder. Muligheter til å forlenge eksisterende bygg, tilbygg/fløyer, kapasitet og plassering av heiser, trapper, korridorer Mulighet for endring av funksjon uten behov for ombygging. Høy grad av generalitet gir mulighet til å bruke rom på tvers av fag og funksjoner. Sengeområder: Generelle romstørrelser som passer til ulike formål/pasientgrupper. Bygningstype og fotavtrykk som passer til generelle sengeområder Diagnostikk og behandling: Romtyper som kan brukes til flere formål. Operasjonsstuer og røntgenrom som kan brukes av flere fagområder Intensiv; planlegges ofte med overkapasitet; rom som ikke er i bruk og bygget som intensivrom og kan raskt endres.

86 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 86 av 166 Driftsøkonomi, organisering, bemanningsbehov, kapasitetsutnyttelse Pasientservice, tilgjengelighet, orientering, trivsel Publikumsservice, tilgjengelighet Arbeidsplasser for personalet Undervisning og forskning Poliklinikk, dagenhet: Generelle romstørrelser der poliklinikkrom kan bruks på tvers av fagområder. Bygningstype og fotavtrykk som passer til generelle poliklinikkområder Tilretetlegging av fysiske omgivelser for å redusere unødig personellbruk. Korte gangavstander, effektive driftsenheter Sengeområder: Oversiktlige enheter som kan gi effektiv utnyttelse av bemanning (25-30 senger per enhet), nok lager og støttefunksjoner nært pasientrom-korte avstander, arbeidsplasser og møterom for personale. Poliklinikker og dagenheter: Samlokalisering, felles ekspedisjoner, felles møterom/personalrom Overvåking: Nærhet mellom intensiv, tung overvåking, recovery utnytte personale og kapasitet Kotor/arbeidsplasser: Nært opphold og behandlingsområder for kliniske oppgaver, samlet i effektiv kontorarealer for annet kontroarbeid Lager, forysning: Plass nært den kliniske virksomheten, sentrale funksjoner i egne lokaler/bygg, gode transportveier Undervisning for forksning: Laboratorier og større rom skilt fra klinisk virksomhet, rom for pasientnær undervsining Generelt for alle funksjonsområder: Tilgjengelighet og oversikt, dagslys og orienteringsmuligheter. Visuell kontakt med personalet. Sengeområder: Oppholdsmuligheter sentralt, spiserom felles for flere, plass og overnatting for pårørende Poliklinikk/dagenhet: Tilgjengelighet, orientering, skjerming/hvile, nærhet til inngang/offentlig rom, kiosk, kafe Generelt for alle funksjonsområder: Tilrettelegging for kontakt med ansatte. Tilgjengelighet og oversikt, orienteringsmuligheter, normalitet, tilgang til servicefunksjoner. Generelt for alle funksjonsområder: Korttids arbeidsplasser nært de kliniske oppgavene, møteplasser/nettverkssamarbeid tilrettelagt for ekstern kommunikasjon. Løsninger som reduserer gangtid (unødig tidsbruk). Visuell kontakt med pasienter. Faste kontorer (for noen) i engende kontrobygg/lokaler, muligheter for møter og skjerming Gjelder for alle funksjonsområder: Møterom og treningsrom nært de kliniske områdene. Større undervisningsrom og laboratorier i egnede lokaler lengre fra. Kartleggingen har vært på et overordnet nivå og byggene er ikke systematisk vurdert i forhold til alle kriteriene. Dette bør avklares i den videre planlegging og særlig i tilknytning til de aktuelle tiltakene på kort og mellomlang sikt.

87 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 87 av Sørlandet sykehus Kristiansand Figur 23: Sørlandet sykehus Kristiansand, deler av hovedanlegget på Eg Tomt og grunnforhold Sykehuset ligger nord for den gamle Kvadraturen, ca. 1,5 km nord for E 18. Eiendommen er begrenset av friarealer (Baneheia/Bymarka) og vestbredden av Otra. Opprinnelig lå det her et psykiatrisk sykehus utbygget i flere trinn fra 1881, med tilliggende landbruksarealer. Somatikken flyttet fra sentrum til det nye hovedbygget på Eg i Veiadkomsten er god for alle trafikantgrupper, men beredskapsmessig er det uheldig med bare én adkomstvei. Statens vegvesen planlegger en ny lokalvei til sykehuset på bro over Otra innen fem år. De planlegger også en ytre ringvei rundt byen, nord for sykehuset med E18/E39 som fire-felts motorvei. Nåværende byggesone er på ca. 210 dar. Kristiansand kommune arbeider med en ny reguleringsplan for hele sykehusområdet. Deres intensjon er å legge til rette for utbygging av sykehuset, private og kommunal helsetjenester og annen virksomhet på lang sikt i et byutviklingsperspektiv. Arealene sør og øst for sykehuset er i dag dels dyrket mark. Det antas at utbyggingsområdet for sykehuset kan utvides betydelig både mot sør, mellom Egsveien og Baneheia, og mot nord. Dette innebærer at det vil være gode utviklingsmuligheter for SSHF på Eg i lang tid, selv om det fortsatt skulle bli restriksjoner på utbygging i sonen mellom den eldste sykehusbebyggelsen og elvebredden. Det er kjent at det finnes leire og kvikkleire i grunnen på store deler av sykehusområdet. Grunnforholdene er kartlagt i flere omganger i forbindelse med tidligere utbygginger. Nåværende hovedbygg ble oppført i 1990 på stålpeler til fjell i et område med mye leire. Det samme gjelder bygg for ABUP fra Området nord for nåværende somatikkbygg regnes som god byggegrunn da her er lite leire. Når PSA flytter til nytt bygg lenger sør på området, frigjøres et betydelig tomteareal med gode grunnforhold for eventuell utbygging av somatikk. Området sør for nåværende somatikkbygg er av eksterne konsulenter vurdert som byggbart, men med krevende grunnforhold. Gjeldende forskrifter (TEK10) kan medføre restriksjoner på hva slags sykehusfunksjoner som kan plasseres her, avhengig av hvordan rasfaren vurderes. I arbeidet med ny reguleringsplan gjør Kristiansand omfattende grunnundersøkelser. Resultatene av disse ventes å foreligge våren SSHFs og Kristiansand kommunes foreløpige vurdering er at det både formelt og teknisk er mulig med en betydelig utbygging av sykehuset på Eg. Det er avklart med NVE at leire i grunnen i seg selv ikke hindrer utbygging, men at rasfaren må beregnes i henhold til NVEs veiler nr 7/2014. Når grunnboringer og beregninger er foretatt, har man grunnlag for å disponere tomteområdene i forhold til ulike funksjoner.

88 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 88 av Status dagens sykehusanlegg, teknisk tilstand og brukbarhet Det somatiske sykehuset består av tre bygninger, bygg 5, 10 og 43 og diverse kontorbrakker samt fellesfunksjonene forsyning og teknisk drift. Bygg 5, Kvinne-barnavdelingen er et ombygget og påbygget psykiatrisk sykehusbygg fra ca Bærekonstruksjon er i betong med etasjeskiller, bærende korridorvegger og søyler i yttervegg. Yttervegger er i pusset tegl, skillevegger i ½-steins pusset tegl og platekledd bindingsverk. Bygget har en konstruksjon og dimensjonering som gir liten mulighet for interne ombygginger. For dagens virksomhet er bygg 5 ikke tilfredsstillende når det gjelder funksjonalitet. Nyfødtintensiv har gjennomført noen tilpassinger for å få plass for familierom, men nye enheter for nyfødtintensiv har funksjoner som er bedre tilrettelagt med vesentlig mer areal for å gi foreldre/familie mulighet til å oppholde seg sammen med barnet så mye som mulig. Sengeområdene for barn er heller ikke tilpasset nye krav. Det er flersengsrom og infeksjonsenheten har få muligheter til isolering. Disse områdene har også få døgnplasser per enhet og er lite fleksible mht utnyttelse av kapasitet og bemanning. Bygg 10, Hovedbygg somatikk er bygget i Det er søyle-drager bæresystem i stål/betong, betongdekker, avstivende vegger i betong mot hovedkorridorene, ellers gipsvegger. Yttervegg er i betong sandwich-elementer. Bygget rommer i dag storparten av den somatiske virksomheten på Eg. For noen av funksjonene slik som akuttmottak og intensiv/tung overvåking er det for lav kapasitet i forhold til beregnet behov og spesielt akuttmottaket har uhensiktsmessige arealer. Akuttmottaket har ingen separering av trafikk for gående og traumer, og det er lite oversiktlig område. Det er etablert en enhet med fem observasjonsplasser, men dette er langt under et fremtidig behov og sammenlignet med andre sykehus på samme størrelse. Det er en intensiv/postoperativ enhet som har pasientrom på en side av korridor. Fra arbeidsstasjoner er det dårlig oversikt til mange av pasientrommene. Det er lite glass i vegger/dører, noe som gir dårlig visuell kontakt med pasientene. Det er behov for en betydelig økning av antall tunge overvåkingsplasser, men innenfor dagens areal er det få muligheter for en omfattende økning. Bygg 10 er et bygg som har lite tilgang til dagslys og er mest egnet til funksjoner som krever store sammenhengende flater og ikke er avhengig av dagslys. Ombygging til ensengsrom vil trolig legge begrensninger på bruk av bygget til sengeområder. Bygget har høy fleksibilitet (store sammenhengende flater, tekniske mellometasjer) som gir driftseffektive og gode, funksjonelle løsninger for poliklinikker og områder til behandling og diagnostikk. Utbygging eller tilbygg tett på er vanskelig på grunn av tomteforhold og dagslys. Det må avklares hvordan nye forskriftskrav knyttet til dagslys påvirker utnyttelsen av bygg 10 og kostnader ved eventuell tilpassing av bygget for å møte kravene. Bygg 43, Senter for kreftbehandling er fra 2008 og fremstår som en sammensatt bygning rundt en kjerne av strålebehandlingslaboratorier. Behandlingsområder, sengeområder og kontorer har konvensjonell bygningsstruktur i betong, yttervegger i teglforblendet bindingsverk og skillevegger i gips. Byget har et åpent vestibyleområde med gode dagslysforhold og god teknisk infrastruktur.

89 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 89 av 166 Figur 24: Situasjonsplan Sørlandet sykehus Kristiansand, Eg Bygg 43 er et spesialbygg uten fleksibilitet. Arealene som omkranser stråleterapilaboratoriene har for små etasjearealer til at alternativ bruk er aktuelt. Bygg 43 har relativt nye sengeområder godt egnet for aktiviteten. Det er en begrensning i fleksibilitet når det gjelder utnyttelses av kapasiteten på grunn av at det er en lav kapasitet lokalisert i et separat bygg som ikke kan utnyttes på tvers av andre fag/avdelinger. Bygg 1, 2 og 3 er oppført som psykiatrisk sykehus i 1881 med to etasjer, kjeller og loft, med et samlet bruttoareal på ca m2. Bygg 3 huser administrasjonen, mens bygg 1 og 2 disponeres av psykiatriske avdelinger. Byggene er i svært dårlig teknisk stand og lite fleksible. De egner seg neppe for pasientrettet virksomhet i fremtiden, men byggene er fredet. Bygg 4, 6 og 7 inneholder psykiatriske døgnposter. Bygg 4 og 6 er oppført i 1961 med to etasjer pluss kjeller og bruttoareal på ca m2. Det er støpte bygningskropper, etasjeskiller, korridorvegger og en del innvendige skillevegger. Bygg 7 er fra 1940, med to etasjer, kjeller og loft og bruttoareal er ca m2. Byggene har en del tekniske mangler og er lite fleksible Utviklingsplaner, investeringsplaner og behov Det foreligger ingen utviklingsplan for sykehuset, men det er tidligere gjort utredninger for en fremtidig bygningsmessig utvikling sør for eksisterende sykehus. Generalplan for Vest-Agder sentralsykehus 1997 beskriver hovedutfordringer en del av disse er fortsatt aktuelle og beskriver et langsiktig utbyggingsmønster. Planer for nytt bygg til psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) i Kristiansand er ført frem til konseptrapport. Det valgte skonsept omfatter 80 døgnplasser for voksne og 10 døgnplasser for barn og unge. Bygget forutsettes plassert på ledig tomt sør for dagens hovedbygg. Brutto arealbehov er ca m 2. Prosjektet planlegges ferdigstilt innen Det foreligger skisser til utbygging av akuttmottaket som i dag er kapasitetsmessig sprengt. Dette må imidlertid sees i sammenheng med langsiktig utvikling av både akuttmottaket, intensivavdeling, barneavdeling og andre nærliggende funksjoner. SSHF ønsker å flytte avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering (AFR) fra Kongsgård til Eg. Utredning av mulige alternativer for slik flytting er gjort i 2014, men foreløpig er ingen økonomisk realistisk løsning funnet. Eksisterende bygningsmasse for somatikk på Kongsgård forutsettes avhendet. I tillegg vurderes ombygginger for etablering av flere intermediærsenger i tilknytning til lungeavdelingen eller intensivavdelingen. Mange avdelinger opplever arealmangel eller uhensiktsmessige arealer. Det er de senere år etablert flere brakkerigger/modulbygg for kontorfunksjoner. En del av disse har dårlig standard. I løpet av 2014 er det gjort en detaljert arealstudie. Flere muligheter for rokeringer og arealoptimalisering er påvist, men disse anses som kortsiktige tiltak som ikke løser en fundamental arealknapphet. Se kapittel

90 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 90 av 166 Hovedombygging av hele operasjonsavdelingen pågår. Ved utgangen av 2014 er fem operasjonsstuer med tilhørende støttearealer ferdig oppgradert, men videre fremdrift er usikker. Prosjektet har synliggjort et betydelig behov for oppgradering av teknisk infrastruktur særlig strømforsyning på Eg. Det foreligger ikke andre planer om omfattende vedlikeholdsinvesteringer. Sykehuset på Eg har ikke en godkjent landingsplass for helikopter Teknisk kvalitet og kapasitet Den tekniske kvaliteten ved sykehuset er i henhold til rapport fra Multiconsult gjennomgående svak, hovedtyngden av bygningsmassen for somatikk har en tilstandsgrad på 1,8 eller dårligere. Det tekniske oppgraderingsbehovet innenfor kommende 5-årsperiode er beregnet til 468 mill. kroner og ytterligere 713 mill. kroner i etterfølgende 5-årsperiode. Samlet oppgraderingsbehov innenfor kommende 10-årsperiode utgjør 1,2 mrd. kroner, i gjennomsnitt utgjør dette kr/m Tilpasningsdyktighet Hovedbygget er oppført i en periode hvor kravet til dagslys var vesentlig mindre enn i dag. En utnyttelse av de dype bygningskroppene til nye eller endrede funksjoner vil kunne by på utfordringer. Husets hovedkonstruksjon med store søylefrie arealer og tekniske mellometasjer gir imidlertid svært stor frihet i forhold til endringer. Den eldste bygningsmassen knyttet til psykiatrien anses som lite egnet for dagens virksomhet, og byggene har begrenset tilpasningsdyktighet til nye funksjoner. 8.3 Sørlandet sykehus Arendal Tomt og grunnforhold Sykehuset ligger ca. 1 km nord for sentrum, høyt i terrenget. Adkomstveiene har relativ lav standard for alle trafikantgrupper. Tomteområde er kupert og i hovedtrekk fullt utbygget. Grunnen er for det meste fjell. Topografien er begrensende for videre utbygging av sykehuset. Bebyggbart tomteområde på ca. 80 mål. Figur 25: Sørlandet sykehus Arendal

91 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 91 av Status dagens sykehusanlegg, teknisk tilstand og brukbarhet Figur 26: Situasjonsplan Sørlandet sykehus Arendal Somatikkbygningene har i stor grad en sluttet form og med unntak av fløy D, har alle dobbeltkorridorstrukturer. Det gir relativt god arealfleksibilitet, men enkelte områder har lav arealeffektivitet. Bygningsanleggets stjernestruktur gir en effektiv trafikkløsning uten gjennomgangstrafikk. Hovedkommunikasjonene (heis, trapp) er samlet slik at fløyene A/E og C/D kan anses som samlede areal som kan utnyttes elastisk av avdelingene, for eksempel har røntgen, dagkirurgi, lab. arealer i begge fløyer. Psykiatrisk avdeling har eget bygg vest for hovedkomplekset. Helikopterbase/ambulansesentral ligger nord for hovedbygget, men med broforbindelse til akuttmottaket. Barne- og ungdomspsykiatrien (ABUP) og flere mindre funksjoner holder til i flere bygg på Klinkenberg, like øst for hovedbygget Utviklingsplaner, investeringsplaner og behov Det foreligger ingen utviklingsplan for sykehuset, heller ikke konkrete planer om omfattende vedlikeholdsinvesteringer i somatikkarealene. Døgnenheten for ABUP har svært dårlige lokaler som bør fornyes snarest mulig. Det vises til eget arbeid med konseptfaserapport for ny Ungdomsklinikk integrert i prosjekt nytt PSA Teknisk kvalitet og kapasitet Den tekniske kvaliteten ved sykehuset er i henhold til rapport fra Multiconsult gjennomgående god, unntaket er fløy C som har dårligere tilstandsgrad sammenlignet med resten av anlegget. Det tekniske oppgraderingsbehovet innenfor kommende 5-årsperiode er beregnet til 143 mill. kroner og 218 mill. kroner i etterfølgende 5-årsperiode. Samlet oppgraderingsbehov innenfor kommende 10-årsperiode er 361 mill. kroner, i gjennomsnitt utgjør dette kr/m Tilpasningsdyktighet Alle fløyene i hovedbygget har søylekonstruksjon, men i fløy C er det særlig tykke, avstivende, murte korridorvegger mot sengerommene. Fløy C har forholdsvis stort etasjeareal, men dobbeltkorridorplanen gir enkelte mørke arealer som vanskelig kan utnyttes. Fløy D er har for lite etasjeareal til å kunne utnyttes effektivt som sengeavdeling også etter en ombygging. Det er begrensede muligheter til å bygge om sengeområdende til ensengsrom og samtidig opprettholde driftseffektive løsninger. En begrensning knyttet til videre utvikling er at fasadene er fredet.

92 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 92 av Sørlandet sykehus Flekkefjord Tomt og grunnforhold Sykehustomten er på ca. 16 dekar og ligger som en høyde i landskapet sentralt i Flekkefjord. Grunnen er fjell og det er bratte skrenter mot nordvest og sydvest. Det bebyggbare platået ligger mellom kote 25 og 32. Eiendommen er omslynget av Engvald Hansens vei på tre sider. I tillegg har sykehuset et parkeringsområde på øst for hovedbygget. Figur 27: Sørlandet sykehus Flekkefjord Status dagens sykehusanlegg Hovedsykehuset er bygget i 1954 etter en arkitektkonkurranse i Det er ombygget og påbygget i Store deler av sykehuset er ombygget og har en relativt god bygningsmessig standard. 4. etasje og varemottaket er nybygg. Deler av 1. etasje og 2. etasje er ikke ombygget. Etasjehøydene er lave, 3,2/3,05 m, noe som gir begrensninger i forhold til fremføring av nye tekniske anlegg. Bærende korridorvegger og yttervegger, delvis som skiver, delvis søylekonstruksjon.

93 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 93 av 166 Figur 28: Situasjonsplan Sørlandet sykehus Flekkefjord Sykehuset har hovedinngang i 2. etasje øst for operasjonsfløyen (nordfløyen) Ambulanseinngang og pasientmottak ligger i 1. etasje, vest for nordfløyen. Økonomigården ligger mot nordvest, på motsatt side av kjøkkenbygget i 1. etasje. Terrenget stiger i dag fra nivå med 1. etasje ved ambulanseinngangen til det ligger i flukt med 2. etasje sydøst ved hovedinngangen. Det er begrensede muligheter til å bygge om sengeområdende til ensengsrom og samtidid opprettholde driftseffektive løsninger. Sør for hovedbygget finnes et nyere bygg for psykiatriske poliklinikker og et eldre bolighus som brukes til kontorer Utviklingsplaner, investeringsplaner og behov Det foreligger ingen utviklingsplan for sykehuset, heller ikke konkrete planer om omfattende vedlikeholdsinvesteringer. Sykehuset samarbeider med Flekkefjord kommune om utvidelse av en interkommunal legevakt i eller i nær tilknytning til hovedbygget Teknisk kvalitet og kapasitet For det meste av sykehuset er den tekniske tilstanden god, men østfløyen fra 1980 har behov for oppgradering. Det er generelt behov for vedlikeholdsinvesteringer innen VVS. Det tekniske oppgraderingsbehovet innenfor kommende femårsperiode er av Multiconsult beregnet til 100 mill. kroner og ytterligere 110 mill. kroner i etterfølgende femårsperiode. Samlet oppgraderingsbehov innenfor kommende tiårsperiode er 210 mill. kroner, i gjennomsnitt kr/m Tilpasningsdyktighet Tomten er tilnærmet fullt utbygget, all utbygging må utføres som påbygg og mindre tilbygg. Tomten til administrasjonsvillaen er et unntak, men utbyggingskapasiteten er liten. Den lave etasjehøyden gir begrensinger i forhold til endringer. Det er mulig å bygge på nåværende parkeringsareal.

94 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 94 av Andre anlegg Ut over sykehusene i Kristiansand, Arendal og Flekkefjord har SSHF arealer for psykiatri, rehabilitering, personalboliger og barnehage. I tillegg til leide arealer, eier foretaket bygg følgende steder utenfor hovedsykehusene: DPS Lister, Kvinesdal DPS Solvang, Kristiansand DPS Strømme, Kristiansand Barnehage og personalboliger, Eg, Kristiansand ARA Byglandsfjord Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, Kongsgård, Kristiansand Avdeling for fysikalsk medisin og rehabiliteing, Kongsgård, Kristiansand. DPS Aust-Agder, Bjorbekk, Arendal Ut over disse eier sykehuset diverse boliger i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord.

95 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 95 av Driftsmodeller og prinsipielle strukturvalg I dette kapittel beskrives tre alternative fremtidige driftsmodeller for SSHF, se kapittel Videreutvikling av dagens driftsmodell med tre somatiske sykehus. 2. Ett hovedsykehus og to lokalsykehus. 3. Ett hovedsykehus. Disse omtales som driftsmodell 1, driftsmodell 2 og driftsmodell 3, og drøftes i forhold til gitte kriterier i kapittel 13. For alle tre driftsmodellene forutsettes det at SSHF yter spesialisthelsetjenester utenfor sykehusene, gjerne lokalisert i regionale helsesenter, se kapittel 9.5. I tillegg til ulike driftsmodeller beskrives og drøftes prinsipielle strukturvalg som er uavhengige av hvilken driftsmodell som velges, se kapittel Begrepsavklaringer Det finnes ingen nasjonal definisjon av begrepet sykehus. I dette planarbeidet er det benyttet følgende definisjoner: Hovedsykehus Et hovedsykehus dekker hele sykehusområdet 25 og har traumemottak og grenspesialisert akuttberedskap samt fødetilbud. Det kan ha et bredt spekter av spesialisthelsetjenester innen diagnostikk, behandling og medisinske servicefunksjoner. Dette omfatter både psykiatri, indremedisinske og kirurgiske fagområder. Høyspesialiserte funksjoner og behandlingstilbud som krever samarbeid mellom mange fagområder, vil i hovedsak være sentralisert til et hovedsykehus. Lokalsykehus Lokalsykehus kan inndeles i to typer: Lokalsykehus med akuttfunksjon har døgnberedskap innen indremedisin, bløtdelskirurgi, ortopedi og anestesi samt fødeavdeling. Det har medisinsk service med døgnberedskap innen radiologi og laboratorietjenester. Det kan ha elektive spesialisthelsetjenester med døgnplasser og nødvendig beredskap, og et godt utbygd poliklinikk- og dagtilbud. Lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner (nærsykehus) har beredskap innen indremedisin og anestesi. Det har medisinsk service med døgnberedskap innen radiologi og laboratorietjenester. Det har ikke kirurgisk beredskap og fødeavdeling. Det kan ha elektive spesialisthelsetjenester med døgnplasser og nødvendig beredskap, og et variert poliklinikk- og dagtilbud. I dag finnes både jordmorstyrte fødestuer og fødeavdelinger ved norske sykehus. Frem mot 2030 antas det at fødestuer ikke blir akseptert som et faglig godt nok alternativ. Det betyr i så fall at lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner ikke har fødetilbud. Desentraliserte spesialisthelsetjenester I tillegg til i sykhuset/sykehusene vil helseforetaket yte spesialisthelsetjenester flere steder i opptaksområdet. Uansett sykehusstruktur vil det fortsatt være DPS-er, spesialistpoliklinikker og ambulante team. Vi mener at det vil være hensiktsmessig å samlokalisere helseforetakets tjenester utenfor sykehus med kommunale og private helsetjenester. Samlokalisering kan også være hensiktsmessig for lokalsykehusene. Slike lokale løsninger omtales som regionale helsesenter. 9.2 Behov for endring i sykehusstrukturen fremtidig modell for SSHF I mandatet for arbeidet med utviklingsplanen heter det at "Prosjektet skal på bakgrunn av forventet utvikling vurdere hvordan det vil være mest hensiktsmessig/lønnsomt for SSHF å innrette sin virksomhet uavhengig av dagens sykehusstruktur og oppgavefordeling". Dette har vært førende for beregningene av fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov, og for mulighetsstudiene for ønskelige og mulige utbyggingsløsninger. Opptaksområdet til SSHF forventes å vokse til ca innbyggere i Aktiviteten er i dag fordelt på tre sykehus, alle med akuttfunksjoner i medisin og kirurgi samt fødeavdelinger. De 25 Se kapittel 9.4 angående sykehusområder

96 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 96 av 166 spesialiserte tjenestene er fordelt mellom SSK og SSA. SSHF har den høyeste egendekningen i HSØ RHF. I arbeidet med utviklingsplanen har det kommet faglige og driftsmessige argumenter for en sterkere sentralisering av aktiviteten for å kunne opprettholde det spesialiserte tilbudet og utvikle SSHF til et attraktivt helseforetak for rekruttering av personell, forskning og utvikling. I løpet av høsten 2015 vil det foreligge en nasjonal helse- og sykehusplan. Her forventes det at det vil komme en avgrensing av sykehustyper med utgangspunkt i oppgaver og størrelse. Størrelse på institusjon eller opptaksområdet alene gir ikke grunnlag for en entydig definisjon eller avgrensing av hva et lokalsykehus er. Samhandlingsreformen er en viktig føring fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), noe som er i ferd med å endre oppgavedeling mellom sykehusene og kommunehelsetjenesten. Endringen i arbeidsdelingen mellom spesialisthelsetjenester og kommunale tjenester vil kunne omfatte både beredskap og elektive spesialisthelsetjenester. Mange eksempler viser at det pågår utvikling av modeller for arbeidsdeling som likner på modeller for regionale helsesenter som er beskrevet i denne rapporten For å kunne vurdere hvordan de strategiske veivalgene som er beskrevet i Utviklingsplan 2030 bidrar til å oppfylle fremtidige mål, er det utviklet et sett av kriterier som disse vurderes opp mot. I denne sammenheng er det vesentlig å skille det som ligger innenfor SSHFs strategiske handlingsrom, fra elementer som sykehuset ikke har mulighet til å påvirke. Dels handler disse veivalgene om hvilken driftsmodell som velges for sykehuset. Dels handler det om strategiske valg sykehuset tar gjennom utviklingsplanen som er uavhengig av den enkelte driftsmodell, og det er dette vi har benevnt som prinsipielle strukturvalg. Eksempler på dette er oppgaveforskyving og omlegging fra døgn- til dagbehandling. Figur 29 illustrerer denne tilnærmingen. Driftsmodellene og de prinsipielle strukturvalgene er beskrevet nedenfor. Strukturvalg (uavhengig av driftsmodell) Alternative driftsmodeller Driftsmodell 1 Driftsmodell 2 Driftsmodell 3 Figur 29 Illustrasjon av SSHFs strategiske handlingsrom i Utviklingsplan 2030: prinsipielle strukturvalg og tre alternative driftsmodeller 9.3 Prinsipielle strukturvalg Benevnelsen prinsipielle strukturvalg er benyttet om omlegginger i sykehusets virksomhet som skjer uavhengig av de tre alternative driftsmodellene. Oppgavefordelingen mellom kommune og sykehus reguleres av lovverk og avtaler, og er i prinsippet eksternt gitt. Utviklingsplan 2030 går likevel forholdsvis langt i å beskrive innhold og organisering av fremtidens sykehustjenester, herunder sies det en del om forventet oppgavefordeling mellom sykehuset og kommunene. Beskrivelsen av oppgaveoverføring er basert på foretakets beste skjønn og har blitt til gjennom faglige drøftinger og avklaringer i arbeidsgruppene for pasientforløpsanalysene. På enkelte områder legges det opp til en mer omfattende oppgaveforskyvning enn hva som kan leses ut av nasjonale føringer. Denne omleggingen er lik i alle alternative driftsmodeller, men berører de fem vurderingskriteriene 28 i ulik grad og har således en plass i analysen. Innenfor somatikken estimeres overføring av liggedager fra sykehuset til kommunehelsetjenesten, samt en overføring av polikliniske konsultasjoner fra sykehuset til primærleger eller samarbeidsordninger mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste. Innenfor psykiatrien skisseres en reduksjon i døgnplasser på 39 % parallelt med en styrking av det polikliniske tilbudet på 65 %, samt økende grad av ambulerende virksomhet. Det er betydelig usikkerhet i tallstørrelsene. Slike omlegginger må utredes grundig før de gjennomføres. 26 Utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark, mars Fremtidas lokalsjukehus, Utviklingsprosjektet for Nordfjord sjukehus, mars Se kapittel 13.1 angående kriterier for vurdering

97 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 97 av 166 Strukturvalg (uavhengig av driftsmodell) Somatikk Overføring av ca liggedager til kommunehelsetjenesten. Overføring av ca polikliniske konsultasjoner/ kontroller, primært til fastleger Psykiatri Betydelig omlegging av ressursbruken fra døgndrift (-39%) til poliklinikk (+65%), dagbehandling og ambulant virksomhet. Figur 30 Illustrasjon av SSHFs strategiske handlingsrom i Utviklingsplan Prinsipielle strukturvalg. Det kan diskuteres hvor stor del av den foreslåtte omleggingen som skyldes samhandlingsreformen og andre eksterne faktorer, og således ligger utenfor sykehusets strategiske handlingsrom. Når det gjelder psykiatrien foreslås det i utviklingsplanen at all døgnbehandling i DPS skal avvikles og arbeidsgruppen sier selv at dette er banebrytende og nødvendigvis må bearbeides og være gjenstand for grundige forberedelser spesielt i samarbeid med kommunene. Omleggingen i somatikken er tatt med i den videre analysen ettersom dette representerer SSHFs tolkning av hva ulike endringsfaktorer vil bety, herunder samhandlingsreformen. 9.4 Mulighetsrommet HSØ RHF besluttet i en sykehusstruktur med sentralisering av oppgaver til større sykehusområder ( innbyggere), noe som skulle gi faglig og økonomisk bærekraft. I styresaken som behandlet dette ble det beskrevet at det skulle etableres et hovedsykehus (også omtalt som områdesykehus) i hvert sykehusområde som leverer alle sykehustjenester som ikke krever regionsykehuskompetanse. Akuttfunksjoner for kirurgi, ortopedi og andre spesialiserte funksjoner skulle samles under én ledelse og fortrinnsvis på ett sted i hvert sykehusområde. Helseforetakene skal altså tilby både lokalbaserte spesialisthelsetjenester og mer spesialiserte tjenester for sitt område. Legeforeningen har i sine innspill til den nasjonale sykehusplanen i år argumentert for at sentralisering og desentralisering av helsetilbud må være godt faglig forankret og ikke drives av politiske og økonomiske hensyn. Behandling av tilstander som krever spesialkompetanse, avansert utstyr eller har lite pasientgrunnlag og store kostnader, bør tilbys få steder. Samtidig bør behandling av de vanligste sykdomstilstandene tilbys mange steder 30. Dette har flere likehetstrekk med forslagene i en rapport utarbeidet for HOD i I utgangspunktet kan det tenkes en rekke ulike driftsmodeller for et helseforetak på Sørlandet. Det kan være ett eller flere sykehus med ulik størrelse og forskjellig innhold kombinert med desentraliserte tjenester i varierende omfang. I den offentlige debatt de senere år er det særlig to problemstillinger som har vært fremme: Bør det fortsatt være tre sykehus, eller er pasientgrunnlaget på Sørlandet så lite at ressursene i større grad bør samles ett eller to steder? Hvis det fortsatt skal være sykehus i både Kristiansand og Arendal, bør de inneholde de samme basisfunksjoner mens spesialfunksjoner fordeles balansert, eller bør de to sykehusene utvikles i forskjellig retning; for eksempel ett akuttsykehus og ett elektivt sykehus? Etter drøftinger i arbeidsgruppe for virksomhetsmessig utvikling tidlig i planprosessen, valgte man å konsentrere utredningene omkring tre driftsmodeller. Modellene gir ikke en eksakt og detaljert beskrivelse av hvordan tjenestetilbudet skal organiseres. Det er glidende overganger mellom de tre driftsmodellene og det er rom for ulike varianter av dem. Fra enkelte hold er det etterlyst utredning av en driftsmodell med to sykehus. Et slikt alternativ kan ha (minst) to varianter: Delt hovedsykehus i Kristiansand og Arendal med funksjonsfordeling Ett hovedsykehus på aksen Kristiansand-Arendal og et lokalsykehus i Flekkefjord 29 Styresak 108/2008, Helse Sør-Øst RHF Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede, Helse og omsorgsdepartementet mars 2007

98 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 98 av 166 Den første varianten har vi ansett å ligge innenfor mulighetsrommet til den beskrevne driftsmodell 1. Her ligger også en vurdering av at varianten ikke vil være samfunnsmessig bærekraftig med mindre det samtidig er sykehusvirksomhet i Flekkefjord. Den andre varianten har vi ansett å ligge innenfor mulighetsrommet til den beskrevne driftsmodell 2. De alternative driftsmodellene som er skissert for SSHF viser mulige utviklingsretninger. Handlingsrommet og utviklingsretningen påvirkes av strategiske føringer fra HOD og det regionale helseforetaket, forventet aktivitet, tilgang på kompetanse, bemanning og økonomi. Valg av driftsmodell signaliserer en strategisk retning for hvordan helseforetaket vil innrette sin virksomet, basert på eksisterende og forventede rammebetingelser og helsefaglige vurderinger. I det videre arbeid med utviklingsplanen kan det bli aktuelt å utrede flere varianter av de tre driftsmodellene. Detaljert utforming og tilpasning av virksomheten til den valgte driftsmodell, må skje gradvis gjennom flere år. 9.5 Nye arenaer for samhandling SSHF yter i dag spesialisthelsetjenester utenfor sykehuset/sykehusene, i form av DPS-er, spesialistpoliklinikker/dagbehandling og ambulante tjenester. Slik forventer vi at det vil være i fremtiden også, uavhengig av antall sykehus på Sørlandet. Det er en internasjonal trend at spesialisthelsetjenesten i større grad kommer ut til brukerne, godt hjulpet av teknologiske nyvinninger. SSHF mener at de desentraliserte sykehustjenestene i mange tilfeller bør samlokaliseres med andre offentlige og private helsetilbud. Samlokalisering kan gi faglige og driftsøkoniske synergieffekter og øke tjenestekvaliteten ved at brukerne får flere tjenester samme sted. Vi har omtalt slik samlokalisering som regionale helsesenter. Også ved lokalsykehus kan samlokalisering med andre tjenester være hensiktsmessig. Regionale helsesenter er ikke en forutsetning for SSHFs utviklingsplan, men vi mener at utvikling av slike lokale løsninger vil være gunstig for alle parter, uavhengig av hvilken fremtidig driftsmodell SSHF velger. Det er antakelig større potensial for regionale helsesenter jo mer sentralisert sykehusstrukturen blir. Mange av dagens distriktsmedisinske senter, lokalmedisinske senter og helsehus ble etablert før samhandlingsreformen for å styrke tilbudet til en befolkning som har lang avstand til sykehuset. Initiativet har ofte kommet fra ildsjeler i kommunehelsetjenesten. To ønskede effekter av dette er større nærhet til tilbudet for pasientene, og redusert ressursbruk ved å utvide LEON-prinsippet til også å omfatte kommunehelsetjenesten. Dermed blir kommunene og sykehusene aktive samarbeidspartnere på en utviklingsarena hvor man skal planlegge, utvikle og gjennomføre endringer i pasientforløp og organisering av tjenestene. SSHF vil gjennom dette planarbeidet bidra til å utvikle differensierte modeller for regionale helsesenter som kan tilpasses ulike forutsetninger om tilbud og kapasitet i sykehusene og modeller for fremtidig sykehusstruktur. Samarbeidet med kommunene skal sikre at avhengighetene til kommunenes tilbud og kapasitet blir innarbeidet som forutsetninger for planene. Organisering av samlokaliserte tjenester Man kan se for seg ulike måter å organisere regionale helsesenter. Figur 31 viser sammenhengen mellom sykehus, kommunale og private tjenesteleverandører, og hvordan disse kan integreres i nye modeller. Benevnelsen regionalt helsesenter bygger på antakelsen om at senteret i de fleste tilfeller vil betjene flere av dagens kommuner. Senteret kan være en enhet der: flere kommuner samarbeider om virksomheten og spesialisthelsetjenesten er til stede med omfattende tjenester, for eksempel beredskap for medisinsk diagnostikk og behandling, skadepoliklinikk, radiologi og laboratorietjenester flere kommuner samarbeider om virksomheten og spesialisthelsetjenesten er til stede med begrensede tjeneste, for eksempel kun som ambulante polikliniske tjenester flere kommuner samarbeider om virksomheten uten at spesialisthelsetjenester er til stede en kommune har tjenester samlokalisert med spesialisthelsetjenesten I alle disse modellene kan det være aktuelt for private virksomheter å tilby tjenester under samme tak. Det kan være store variasjoner i størrelse, innhold og organisering av tjenestene, avhengig av blant annet befolkningsgrunnlag og avstander. For enkelte små kommuner med stor reiseavstander kan det også være aktuelt å finne lokale løsninger for én kommune. Dette kan imidlertid være svært sårbare løsninger, spesielt når det gjelder rekruttering av kvalifisert personell.

99 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 99 av 166 Etablering og utvikling av slike nye senter må skje gjennom tett samarbeid mellom tjenesteyterne. Intensjonen er først og fremst å skape en samhandlingsarena basert på samlokalisering av tjenester. En grunnleggende forutsetning er at hver tjenesteyter bærer kostnadene ved sin egen virksomhet. Eierskap til bygg og utstyr, ansettelsesforhold og driftsorganisering kan reguleres gjennom avtaler. Konstruksjonen antas å ha et betydelig gevinstpotensial. Men den byr også på utfordringer, blant annet knyttet til finansieringsordninger og ulike økonomiske incentiver, som må løses før den kan bli en suksess. Innhold i regionale helsesenter Tabellen nedenfor gir en oversikt over innholdet i et utvalg av norske institusjoner som er i drift eller under planlegging. Det er en omfattende liste over funksjoner og oppgaver som finnes i de ulike institusjonene, noe som synliggjør behovet for lokale tilpasninger av et slik tjenestetilbud. De fem referansene er valgt for å vise ulike løsninger ut i fra forskjellige forutsetninger. I vårt eget nærområde er virksomheten i tidligere Mandal sykehus og LMT Setesdal to gode eksempler som kan videreutvikles i årene fremover.

100 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 100 av 166 Tabell 50 Funksjoner i institusjoner der kommuner og spesialisthelsetjenesten samhandler om oppgavene Referanseinstitusjoner/prosjekter til RHS Funksjoner/oppgaver Fjell kommune Helsehus Rauma kommune Alta LMS Nordfjord sykehus Fosen IKS Eier, ansvarlig K=Kommune, S=Sykehus, P=Privat, F=Felles, A=Andre Akuttsenger, KAD, observasjonsplasser K K K K K Døgnplasser og beredskap, indremedisin S Akuttpoliklinikk S/K Ambulansestasjon S S Legesenter K K K Legevakt K K K K K Legevaktsentral K Intermediær enhet, sykestue, palliasjon, K/S K S K K rehabiliteringsplasser Sykehjemsplasser K K K Fødestue S Rehabilitering dagplasser K K Psykiatri døgnplasser K S S Psykiatri, dagplasser, poliklinikk K S S TSB/rus døgnplasser, bolig S S TSB/rus, dagplasser, poliklinikk S S Frisklivsentral K K K K Base for hjemmetjenester K K Lærings- og mestringssenter S/K Hjelpemiddelsentral K K Spesialistpoliklinikk S S S S/P Hørsels- og synssenter S Bildediagnostikk P S S Dagbehandling; dialyse, kjemoterapi S S/K S S K Laboratorietjenester S/K K K S Dagkirurgi S Ambulante team S Bakgrunnen for etableringen av slike samhandlingsarenaer har betydning for innholdet. Diagnostisk tilbud varierer og er avhengig av størrelse og aktivitet, men i alle enhetene finnes det ambulant spesialistpoliklinikk for mange fagområder. Hvilke kommunale eller private tjenester som er integrert varierer og synes å være avhengig av lokalisering, befolkningsgrunnlag og bygningsmessige forhold. Eksemplene representerer ulike samarbeidsløsninger mellom kommuner og sykehus. Av de fem referansene er det kun Nordfjord lokalsykehus som har beredskap på spesialistnivå innenfor indremedisin, anestesiologi, radiologi, samt en akuttpoliklinikk. Regionale helsesenter i relasjon til sykehus Nærhet til et lokalsykehus reduserer behovet for å desentralisere spesialisthelsetjenester til vertskommunen for lokalsykehuset og de nærmeste kommunene omkring. En sentralisert sykehusstruktur, vil øke behovet for å tilby spesialisthelsetjenester desentralt for å øke tilgjengeligheten for befolkningen. Samlokalisering av virksomhet fra spesialisthelsetjenesten, kommunale og private tjenesteytere i regionale helsesenter har dermed størst potensial i driftsmodell 3. Konkurransen fra private tilbydere vil sannsynligvis også øke med en sentralisert løsning. De fleste regionale helsesenter eller tilsvarende i Norge er i dag etablert i kommuner/regioner som ikke har et sykehus. Et senter kan være samlokalisert med et sykehus eller det kan være resultat av at kommunale tjenester flytter inn i sykehus. Nordfjord sykehus representere en mulig tilpasning fra dagens lokalsykehus til et lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner, eller et større senter med spesialistberedskap i indremedisin og anestesiologi og akuttpoliklinikk.

101 SSHF Utviklingsplan Prosjektrapport versjon Side 101 av 166 Figur 31: Prinsippmodell som illustrerer alternative løsninger for regionale helsesenter og samarbeid med sykehus. 9.6 Psykiatri (PHV) og avhengighetsbehandling (TSB) De tre skisserte driftsmodellene representerer alternative løsninger for oppgavefordeling mellom sykehusene. Tilbudet innen psykiatri og avhengighetsbehandling er i dag sterkt desentralisert og forventes å være det også i fremtiden, uavhengig av struktur/driftsmodell for de somatiske sykehusene. Det er imidlertid krav til nærhet spesielt mellom deler av sykehuspsykiatrien, rusbehandlingen (spesielt avrusing og dobbeltdiagnoser) og de somatiske sykehustjenestene som påvirker løsningene når det gjelder drift og bygningsmessige løsninger. Planleggingen av ny psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) for SSK har pågått parallelt med arbeidet med utviklingsplanen. Bakgrunnen for ønsket om ny PSA er at dagens bygg har svært lav funksjonell kvalitet og er uegnet for moderne pasientbehandling. Det er tett dialog mellom prosjektene der arbeidet med konseptfasen for ny PSA tilpasses de føringene som utviklingsplanen legger opp til. Samtidig har det vært helt avgjørende å utvikle et konsept for ny PSA som er fleksibel i forhold til alternative driftsmodeller for somatikken. Dette har vært nødvendig da konseptvalget for PSA er styrebehandlet ved SSHF før utviklingsplanen er endelig vedtatt. Avhengighetsbehandling foregår i dag på flere steder. En stor andel av aktiviteten foregår hos private tilbydere, og det er usikkert på hvilken måte eventuelt innføring av fritt behandlingsvalg kan innvirke på kapasitetsbehovene. Dette er et felt som er under utvikling, blant annet ved etablering av rusmedisin som egen spesialitet for leger. Kunnskapsbasen for fagfeltet i forhold til effektive behandlingstiltak er enda liten sammenlignet med de somatiske fagene, men som innen psykiatrien, vektlegges nettverkstiltak, dagbehandling og ambulante tilbud samtidig med at lengre tids døgnbehandling er nyttig for utvalgte grupper. På grunn av den desentrale profilen, også innen avhengighetsbehandling, vil de ulike prinsipielle driftsmodellene for somatikken være relativt indifferente for tjenestetilbudet for denne pasientgruppen. Det som påpekes spesielt er nærhetsbehov mellom somatikk, psykiatri og avhengighetsbehandling særlig ved akuttsituasjoner og behandlingsforløp med mye komorbid somatisk sykdom, men det løses likeverdig for de tre modellene. 9.7 Alternative fremtidige driftsmodeller for SSHF Det er i planarbeidet valgt å beskrive og vurdere følgende alternative fremtidige driftsmodeller for SSHF: 1. Videreutvikling av dagens driftsmodell med tre somatiske sykehus 2. Ett hovedsykehus og to lokalsykehus 3. Ett hovedsykehus De beskrevne driftsmodellene berører i liten grad psykiatri og avhengighetsbehandling, ref. kapittel 9.3.