SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/1685 B20 &14 Jan Samuelsen

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/1685 B20 &14 Jan Samuelsen ORIENTERINGSSAK: VIRKSOMHETSPLAN - INTERKOMMUNAL PPT FOR MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering. Vedlegg: Virkesomhetsplan - interkommunal PPT for Modu, Sigdal og Krødsherad Saksopplysninger De skolefaglig ansvarlige i Modum, Sigdal og Krødsherad har, sammen med leder for den interkommunale PP-tjenesten, tatt initiativ for å utvikle en virksomhetsplan for PP-tjenesten. Det er en overordnet plan fra skoleeier om hvilke føringer som er lagt for PPT, og hvordan samhandlingen mellom PPT og skoler skal gjennomføres. Utkast til planen er utformet i fellesskap mellom de fire nevnt over. Den har vært på høring til PPT, skolene og organisasjonene. Etter justeringer som følge av denne prosessen ble planen ferdigstilt i juni Virksomhetsplanen skal bidra til - å klargjøre PPT s rolle i Modum, Sigdal og Krødsherad - å avklare gjensidige forventninger mellom PPT og enhetene - å tydeliggjøre satsningsområder og prioriteringer Dokumentet har tre hoveddeler. I del I redegjøres for ulike føringer for PPT s virksomhet. Nasjonale føringer gis hovedsaklig gjennom Opplæringslov og Stortingsmeldinger. I tillegg gir kommunene sine føringer. I planens handlingsdel, del II, beskrives hovedarbeidsområdene. Her beskrives også fasene i gjensidig samhandling mellom PPT og virksomhetene, samt rutiner og prosedyrer som skal følges.

2 Vedlegg VIRKSOMHETSPLAN INTERKOMMUNAL PPT FOR MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD... Der PP-tenesta fungerer godt, er ho nær brukarane, har god lokalkunnskap, ein innarbeidd posisjon som sakkundig og rådgivande organ og ei viktig rolle overfor andre lokale instansar. St.meld. nr 23 ( )

3 Innledning...3 DEL I Føringer for PPT`s arbeid Nasjonale føringer Opplæringsloven Stortingsmeldinger Andre styringsdokumenter for PP-tjenesten Kommunale føringer Vedtak om samorganisering Administrative føringer...6 DEL II 6 Interkommunal PPT for Modum, Sigdal og Krødsherad Arbeidsområder og rutiner Systemrettet arbeidsprofil som overordnet prinsipp Kontaktmøter som sentral arbeidsform Rutiner før ev. henvisning Henvisning av og arbeid med saker knyttet til system Andre former for systemrettet arbeid Arbeid med enkeltbarn Henvisning Inntakssamtale Utredning og sakkyndig vurdering Rett til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning Oppfølging av enkeltsaker Avslutning av enkeltsaker Intern organisering av PPT Geografisk inndelte team Fagteam Intern utveksling og veiledning Samarbeid med andre fagmiljøer Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid i de tre kommunene Tverretatlige team Tverrfaglige møter i barnehager og skoler Ansvarsgrupper og Individuell plan Samarbeid med 2. og 3. linjetjenester...14 DEL III Satsningsområder Satsningsområder Tilpasset opplæring Problematferd i barnehage og skole IKT Språkutvikling Matematikkvansker Avslutning...16

4 2 Innledning Interkommunal Pedagoisk-psykologisk tjeneste for Modum, Sigdal og Krødsherad i ble etablert I tillegg til en sammenslåing av de tre kommunale PP-tjenestene, ble logopedtjenesten i Modum og kommunenes andel av den tidligere regionale PPT for Modum, Sigdal, Krødsherad, Hole og Ringerike innlemmet i den nye tjenesten. Virksomhetsplanen skal bidra til - å klargjøre PPT s rolle i Modum, Sigdal og Krødsherad - å avklare gjensidige forventninger mellom PPT og enhetene - å tydeliggjøre satsningsområder og prioriteringer Dokumentet har tre hoveddeler. I del I redegjøres for ulike føringer for PPT s virksomhet. Nasjonale føringer gis hovedsaklig gjennom Opplæringslov og Stortingsmeldinger. I tillegg gir kommunene sine føringer. I planens handlingsdel, del II, beskrives hovedarbeidsområdene. Her beskrives også fasene i gjensidig samhandling mellom PPT og virksomhetene, samt rutiner og prosedyrer som skal følges. Del III omhandler særlige satsningsområder og prioriteringer. Denne delen vil være gjenstand for jevnlig rullering. i PPT blir nedenfor benyttet om Interkommunal PPT for Modum, Sigdal og Krødsherad, mens PP-tjeneste benyttes om begrepet generelt.

5 DEL I Føringer for PPT`s arbeid 1 Nasjonale føringer 1.1 Opplæringsloven Lovgrunnlaget for PP-tjenesten er hjemlet i Opplæringslova kapittel 5: Spesialundervisning Pedagogisk-psykologisk teneste Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen ii i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta. 1.2 Stortingsmeldinger St.meld.nr.23 ( ): Om opplæring for barn, unge og vaksne med særskilte behov, beskriver PP-tjenestens funksjoner i kap. 4. Her vektlegges PP-tjenestens rolle med å sikre elever med lærevansker et best mulig opplæringstilbud. Tjenesten skal gi sakkyndige vurderinger av høy kvalitet og stå for praktisk faglig rådgiving til de ansatte i skole og til foreldrene. Det er venta at PP-tenesta skal vere den viktigaste instansen barnehagane, skulen, den kommunale vaksenopplæringa og lærebedriftene kan vende seg til når dei treng hjelp. Samtidig er det venta at PP-tenesta skal ha tilknyting til og samarbeide med andre hjelpeinstansar på kommunalt, fylkeskommunalt og statleg nivå. I denne rolla skal PP-tenesta både kunne vere nettverksbyggjar og formidlar. Der PP-tenesta fungerer godt, er ho nær brukarane, har god lokalkunnskap, ein innarbeidd posisjon som sakkunnig og rådgivande organ og ei viktig rolle overfor andre lokale instansar... Departementet presiserer at det må være balanse mellom arbeidet med sakkyndige vurderinger og andre mer systemrettede og forebyggende oppgaver, og ser at PP-tjenesten bør sterkere ii Opplæringsloven og andre dokumenter benytter ofte begrepet skole som et samlebegrep. Så langt det er naturlig, skal barnehage og voksenopplæring regnes med innenfor dette. I denne virksomhetsplanen er det naturlig å nevne barnehage direkte i de sammenhenger der de inngår (vår kommentar).

6 inn som aktiv støttespiller for skole, barnehage og andre hjelpetjenester i forbindelse med bl.a. planarbeid, målfokusering og evaluering av eget arbeid. St.meld.nr 30 ( ): Kultur for læring nevner PP-tjenesten i kapittel 8. PP-tjenesten blir tillagt en viktig funksjon i tilrettelegging av opplæring, også til de elevene som ikke vurderes til å ha behov for spesialundervisning, men som strever med å tilegne seg tilstrekkelig kompetanse. Det presiseres at spesialundervisning skal være nødvendig for en lavere andel elever enn hva tilfellet er i dag, og at det er behov for å bedre kvaliteten på spesialundervisningen. I St.meld.nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen, understrekes PPT rolle i skolenes arbeid med et godt og inkluderende læringsmiljø. 1.3 Andre styringsdokumenter for PP-tjenesten Revidert utgave av Veiledning for Spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring er utgitt av Læringssenteret i Veiledningsheftet utdyper bl.a. PP-tjenestens arbeid med sakkyndige vurderinger og medvirkning i skolens arbeid for elever med særlige behov. Det vises til betydningen av en tiltaksrettet og utadvendt tjeneste, og påpekes at PPtjenesten i større grad enn tidligere skal fokusere på systemets betingelser for enkeltelever og grupper av elever. Håndbok for PP-tjenesten, utgitt av Faglig enhet for PP-tjeneste, Læringssenteret i 2001, beskriver og drøfter PP-tjenestens oppgaver med utgangspunkt i Opplærings-loven og forarbeider. I håndboka drøftes sentrale begreper og prinsipper som er styrende for mye av PP-tjenestens rolleforståelse og arbeidsprofil. Håndboka refererer til at det på mange områder ikke er gitt lover og forskrifter som regulerer PP-tjenesten. Dermed gis den enkelte kommune beslutningsmyndighet over bl.a. fagsammensetning, kontorstørrelse, ledelse, samt arbeidsoppgaver ut over dem loven beskriver. Kommunen kan likevel ikke instruere PP-tjenesten om faglige råd og konklusjoner den skal komme fram til. Snarere er det slik at den myndighet kommunen er tillagt, medfører at den må sørge for å ha en tjeneste som kan utføre de oppgaver som er pålagt tjenesten sentralt, eventuelt også lokalt. I håndboka legges stor vekt på ledelsen av det enkelte PP-kontor. Videre understrekes at god samhandling mellom skole og PP-tjeneste forutsetter gjensidig tillit og forståelse, samt en felles begrepsforståelse. Skoleledere blir tillagt ansvar for å tilrettelegge for møteplasser og bidra til legitimitet for PP-tjenestens arbeid. Sivilombudsmannen gjennomførte i 2008 en undersøkelse i et utvalg kommuner om Saksbehandling ved tildeling av ressurser til spesialundervisningen. Rapporten legger stor vekt på PP-tjenestens rolle i dette arbeidet, og konklusjonene er førende for PPT-tjenestens arbeid. Det legges særlig vekt på arbeidet med den sakkyndige vurderingen.

7 2 Kommunale føringer 2.1 Vedtak om samorganisering Vedtak om samorganisering av PPT i de tre kommunene, Modum kommunes logopedtjeneste og deler av den regionale PP-tjeneste til nåværende interkommunale PPT ble gjort våren Etter administrativ og politisk behandling ble samarbeidsavtalen vedtatt våren Bemanningen skal være 10 årsverk inkludert kontorteknisk bemanning. Tjenesten har sentralt kontor i Modum, og arbeidsgiveransvaret er lagt til undervisningssjefen i Modum. Skolefaglig ansvarlige i de tre kommunene er styringsgruppe for PPT, og leder for PPT er med på møtene. 2.2 Administrative føringer Styringsgruppa har som hovedoppgave å komme med innspill til organisering og drift av PPkontoret. Det er løpende kontakt mellom skolefaglig ansvarlig og PPT`s medarbeidere i enkeltsaker og i mer prinsipielle spørsmål etter behov. PP-leder deltar fast på ledermøtene med rektorene i Modum. Styringsgruppa gir føringer vedr. drift og utvikling, som for eks: Felles maler for Individuell opplæringsplan og halvårsrapport Utforming av enkeltvedtak Kompetanseutvikling Kommunikasjon mellom PPT og skoleeiere PPT`s rolle i tilpasset opplæring DEL II Interkommunal PPT for Modum, Sigdal og Krødsherad 3 Arbeidsområder og rutiner 3.1 Systemrettet arbeidsprofil som overordnet prinsipp Tradisjonelt har PP-tjenestens arbeid i stor grad vært innrettet mot enkeltbarn. Disse har vært henvist for individuelle vansker, og PP-tjenesten har utredet med tanke på behov for særskilte og individrettede hjelpetiltak. Nye føringer innebærer at PP-tjenesten i arbeid med så vel enkeltbarn som systemene, skal ha et utvidet fokus på de ulike faktorene som inngår i barnets/elevens opplæringstilbud. Dette omfatter bl.a. barnets/elevens relasjoner til andre barn

8 og til voksne, organisering av opplæringstilbud, fysiske og pedagogiske rammer og metodevalg. Videre kan et slikt fokus omfatte personalets kunnskaper, holdninger, ferdigheter og samarbeid. Sentrale og kommunale føringer innebærer at spesialundervisning skal omfatte færre elever. Det innebærer at tilretteleggingen for elever som strever med å tilegne seg ferdigheter må bli bedre, uten at dette nødvendigvis skal utløse ekstra ressurser. PP-tjenesten blir tillagt en viktig funksjon også i forhold til denne type utfordringer. Håndbok for PP-tjenesten viser til at kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling har både en individuell og en organisasjonsmessig side. Et grunnlag for å få til ønsket utvikling er at den enkelte ansatte i barnehage/skole og i PP-tjeneste har en felles forståelse for hvilke områder som trenger endringer, og hva som framstår som nødvendige utviklings- og kompetanseområder. Barnehagens/skolens formål og funksjon må være retningsgivende for definisjon av-, og refleksjon omkring oppgaver, behov og strategier hvor det kan være aktuelt å be om PPtjenestens bidrag. Denne formen for arbeid må være godt fundert i barnehagens og skolens ledelse. Barnehage/skole må selv definere sin bestilling til PPT. Det er naturlig at PP-tjenestens bidrag i systemrettet arbeid i hovedsak begrenser seg til saker av forebyggende karakter. Det er nødvendig med tydelige avklaringer om roller, forventninger og arbeidsfordeling før arbeidet starter Kontaktmøter som sentral arbeidsform Som et ledd i å få til et smidig og godt samarbeid mellom PPT og de ulike virksomhetene, både i enkeltsaker og i systemrettet arbeid, har barnehager og skoler blitt tildelt en kontaktperson. Det er et mål at kontaktpersonen skal være stabil over tid, og at vedkommende skal ha flere enkeltsaker ved virksomheten. Ved slik organisering kan kontaktpersonen opparbeide seg tillit og en nærmere relasjon til ledelse og personale for øvrig. Hun/han vil få utvidet kjennskap til og erfaring med denne virksomheten, noe som vil gi grunnlag for å se individ og system i sammenheng. Gjennom faste kontaktmøter etter en halvårlig plan og innenfor en definert tidsramme, kan ledelsen og/eller personalet ta opp saker av ulik karakter etter eget ønske. I disse møtene er det bl.a. rom for innspill i forhold til meldt tema, og/eller drøftinger rundt barn/elever som ikke har forventet trivsel og/eller utvikling. Etter drøfting med kontaktpersonen kan barnehage/skole sette inn systematiske tiltak i forhold til utfordringene. Dersom tiltakene ikke viser seg som tilstrekkelige, kan saken henvises PPT. Etter forespørsel kan kontaktpersonen bidra med systemrettete tiltak, f.eks bidra i personalmøter, bli tatt med i drøftinger rundt organisering, kompetanseheving og planarbeid. Barnehagenes størrelse vil avgjøre hvor ofte kontaktmøtene gjennomføres. I de minste barnehagene er PPT til stede minimum en gang pr semester, i tillegg er PPT med på minimum ett fellesmøte for styrerne i halvåret. I de store barnehagene tilbyr PPT kontaktmøter inntil 3 ganger i halvåret. På skolene tilbyr PPT kontaktmøter en gang pr måned. I samarbeid med styrer/rektor setter PPT opp en halvårsplan for kontaktmøtene. Planen skal foreligge i forkant av hvert semester. Det legges ved informasjon til personalet om hvordan møtene kan benyttes. PPT leder kontaktmøtet, og det skrives referat.

9 Styrer/rektor skal sørge for oversendelse av saksliste en uke forut for hvert møte, slik at PPT kan forberede seg på saker eller temaer som skal være gjenstand for drøfting. PPT kan også melde inn saker til kontaktmøtene. Dersom det ikke foreligger saker til møtene blir kontaktmøtet avlyst, og tiden som er avsatt kan benyttes til observasjon eller allerede igangsatte saker. Kontaktmøtene evalueres årlig Rutiner før ev. henvisning PPT utarbeidet i 2004 rutinepermer for barnehage og skole. Disse rutinene skal benyttes i forkant av, eller i stedet for henvisning av enkeltbarn/elever til PPT. Permene er sendt barnehager og skoler og inneholder bl.a. ulike kartleggingsskjemaer og tester som personalet kan gjennomføre for å avgjøre hvilke barn/elever som evt. bør henvises PPT. Permene inneholder også stoff relatert til utvalgte vanskeområder, som kan benyttes til å få oversikt over områder som krever særlig fokus og individuelle tilpasninger. PPT er ansvarlig for at permene evalueres og oppdateres Henvisning av og arbeid med saker knyttet til system Siden oppstarten har PPT tilbudt barnehager og skoler bistand i systemrettet og forebyggende arbeid. På henvisningsskjemaet er dette saker benevnt som knyttet til system og regnes i utgangspunktet som likeverdig til henvisning av enkeltbarn. Før henvisning skal barnehagen/skolen selv ha vurdert og prøvd ut tiltak. En utvidet Problem Solving-modell (P-S-modell) blir benyttet. Denne modellen tar utgangspunkt i brukernes følte behov og problemdiagnose, samt at den involverer barnehagens/skolens egne forslag til-, og valg av løsninger. Dette innebærer at det arbeides forskjellig i ulike saker. Det legges vekt på å øke personalets forståelse og kompetanse, som grunnlag for å endre opplæringen og å velge adekvate løsninger og tiltak i den aktuelle saken og i senere saker ved virksomheten. Arbeidet innledes med et oppstartsmøte, der barnehagens/skolens ledelse, de involverte fra personalet, to saksbehandlere og ev. leder fra PPT er til stede. Her blir problemstillingen utdypet og det blir laget en foreløpig framdriftsplan. Alle parter forplikter seg til å avsette tilstrekkelig tid til samarbeidet. Det vurderes som nødvendig at ledelsen er delaktig i møtene som avholdes. Saksbehandlerne fra PPT innleder arbeidet med en observasjonsfase, som regnes som et supplement til barnehagens/skolens egne beskrivelser. Etter at PPT har dannet seg et bilde, blir dette lagt fram for barnehagen/skolen med den hensikt å skape en felles forståelse som grunnlag for å foreslå tiltak av ulik karakter. PPT forsøker å sette søkelyset på flere sider ved den kompleksitet som virksomheten innebærer. Det skal legges vekt på at personalet selv kommer med og prioriterer løsningsforslag. Tiltakene prioriteres og prøves ut, PPT bistår og kan foreta nye observasjoner. Underveis vurderes framdriftsplanen med hensyn til både innhold og tidsperspektiv. Saken avsluttes etter en evaluering, også da med ledelsen til stede. Oppfølging på senere tidspunkt kan avtales. Barnehagen/skolen oppfordres til å benytte kompetansen som er blitt tilført i andre saker. I de aller fleste saker av denne karakter fram til nå, har PPT initiert henvisning. Dette har vært gjort ut fra problemstillinger barnehagen/skoler selv har kommet med, eller ved at PPT har vurdert dette som et alternativ eller supplement til arbeid med av enkelt barn/elev. Delvis har

10 systemsaker vært foreslått i grupper/klasser der flere barn/elever har hatt definerte vansker og/eller vist problematferd. Manglende trivsel og dårlig miljø for læring og sosial samhandling har vist seg å være gjennomgående henvisningsgrunner Andre former for systemrettet arbeid PPT kan etter bestilling fra barnehager/skoler og ut i fra kapasitet bidra med kompetanseheving i form av innspill ved personalmøter, ved veiledningssekvenser eller minikurs. Dette kan gjennomføres innenfor den enkelte virksomhet eller knyttes opp mot nettverk. PPT kan sammen med virksomhetens ledelse bidra til oppstart og/eller medvirkning i relevante prosjekter. PPT kan også bidra i foreldregrupper og i barnegrupper. Dette kan evt. skje i samarbeid med representanter fra andre hjelpetjenester. Virksomhetens ledelse og PPT må sammen sikre at arbeidet sees i sammenheng med virksomhetens øvrige satsninger. 3.2 Arbeid med enkeltbarn Tradisjonelt er det arbeidet med enkeltbarn og foreldre som har krevd mest fokus og innsats fra PPT. Dersom PPT skal kunne oppfylle intensjonen om en økt innsats mot systemrettede tiltak, er det avgjørende at arbeidet med enkeltsaker gjennomføres målrettet og effektivt, at barnehager og skoler ansvarliggjøres, og at tverrfaglig og tverretatlig innsats settes inn der dette er nødvendig Henvisning Foreldre kan selv henvende seg direkte til PPT med ønske om bistand, men i de fleste saker er det naturlig at henvisning skjer i samarbeid med helsestasjon, barnehage/skole eller andre. I merknadene til Opplæringslovens 5-3 står det: Regelen gir ein rett for eleven og/eller foreldra til å krevje sakkunnig vurdering med sikte på å fastslå om eleven har særlege behov for og dermed rett til spesialundervisning eller spesialpedagogisk hjelp. Kor omfattande ei slik undersøking skal vere, må vurderast i det enkelte tilfelle. Saker som vurderes henvist fra barnehage eller skole, skal alltid først drøftes på kontaktmøte. PPT kan da gi råd om tiltak som kan settes i verk uavhengig av om saken skal henvises. Det er derfor ikke slik at all kontakt mellom barnehage/skole i enkeltsaker nødvendigvis ender ut i en formell henvisning. Før henvisning undertegnes og sendes, skal virksomheten ha foretatt de tiltak som beskrives i punkt Rutiner før evt. henvisning. Henvisningsskjemaet inneholder 4 rubrikker for avkrysning ved henvisning som gjelder forhold knyttet til enkeltperson: 1 Utredning 2 Sakkyndig vurdering om behov for spesialundervisning 3 Veiledning 4 Annet Det er viktig at virksomhetene er tydelige og spesifikke i sin henvisning, og at dette også er klart for foreldre som undertegner henvisningsskjemaet. Med henvisningsskjemaet skal det legges ved en pedagogisk rapport etter mal utarbeidet av PPT.

11 Saker PPT anser som hastesaker kan bli tatt inn umiddelbart. Tilflyttede barn/elever med store behov og førskolebarn uten barnehageplass blir prioritert ved inntak Inntakssamtale Forvaltningslovens bestemmelser tilsier at foreldre skal få brev om mottatt henvisning innen 3 uker. Kopi sendes henvisende instans. Oversendelse av papirer fra 2.- og 3.linjetjeneste eller fra annet PP-kontor vil bli regnet som henvisning dersom det er dokumentert at foreldrene har ønsket henvisning. PPT har som mål at foreldre skal innkalles til inntakssamtaler innen 3 måneder etter at henvisning er mottatt. Dersom denne fristen overskrides, skal foreldre og henviser får ny informasjon om forventet tid for inntak. Det er utarbeidet mal for inntakssamtale, samt eget vedlegg som benyttes i forhold til barn med antatt språkvansker eller vansker knyttet til konsentrasjon/uro. Saksbehandler ved PPT forsøker i denne samtalen å skissere en foreløpig plan for videre utredninger og tiltak Utredning og sakkyndig vurdering Når PPT har mottatt henvisning, blir det foretatt en utredning basert på de opplysninger som er gitt i skriftlig ved henvisning, samt fra samtaler med foreldre og barnehage/skole. I tillegg vil utredningen omfatte observasjon i barnets/elevens naturlige miljø, samt de kartlegginger og tester som PPT rår over, og som vurderes som aktuelle. I tillegg vurderer PPT om utredninger fra andre instanser skal inngå i PPT`s utredning. I saker der dette er angitt på henvisningsskjema, eller der PPT ser behov for det, utarbeides det en sakkyndig vurdering vedr. spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning. Sakkyndig vurdering skal også utarbeides i saker om framskyndet eller utsatt skolestart, og i forhold til søknad om datatekniske hjelpemidler. PPT har utarbeidet maler for sakkyndige vurderinger i tråd med de krav til innhold som er skissert i Opplæringsloven 5-3, 5-4 og 5-7. Før PPT konkluderer i en sakkyndig vurdering, skal det også gjøres en vurdering av om barnet/eleven har tilfredsstillende utbytte av det ordinære tilbudet i gjeldende barnehage/skole. Dette forutsetter en tett og god dialog med virksomheten og god kjennskap til undervisningsopplegg og metoder. Foreldrene får den sakkyndige vurderingen til gjennomsyn før den sendes vedtaksorganet. Det blir lagt stor vekt på deres syn i forhold som ikke svekker PPT`s faglig vurderinger og skjønn Rett til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning. Det er barnehagemyndighet/skoleeier som er ansvarlig for at enkeltvedtak fattes. Den sakkyndige vurderingen legges til grunn, og er rådgivende for den som er gitt myndighet til å fatte vedtaket. Et vedtak om spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Mottaker skal opplyses om klagerett og klagerutiner. Opplæringslovens 15-2 utdyper dette Oppfølging av enkeltsaker Uavhengig om det skal utarbeides en sakkyndig vurdering eller kun foretas en faglig utredning, skal PPT gi muntlig, og i de fleste tilfeller en skriftlig tilbakemelding til foreldre.

12 Etter avtale med foreldre og gjerne med dem til stede, gis en tilbakemelding til barnehage og skole. I de fleste tilfeller vil PPT anbefale tiltak, og også tilby veiledning dersom barnehage og skole ønsker dette. Det vil i mange saker være hensiktsmessig å utforme en egen veiledningskontrakt mellom PPT og barnehage/skole, som omfatter omfang og innhold i veiledningen. Virksomhetens ledelse og øvrig pedagogisk personale har ansvar for igangsetting og oppfølging av det pedagogiske opplegget. Ved behov utover det som et samlet personale ved barnehagen/skolen kan bidra med, kan videre tjenester fra PPT etterspørres. Dersom et barn/en elev gjennom enkeltvedtak tildeles ekstra ressurser, vil saken forbli hos PPT så lenge hjelpen gis. Til fastlagt tid på høsten går PPT sammen med barnehagen/skolen, etter fastlagt mal, gjennom dokumentasjon og opplæringen som blir gitt i henhold til enkeltvedtak. Gjennomgangen innebærer rolleavklaring og ansvarsfordeling, samt sikring av kvaliteten på dokumentasjon og opplæring. I forbindelse med gjennomgangen skal det vurderes om barnet/eleven fortsatt har behov for spesialpedagogisk hjelp/ spesialundervisning, eller om ordinær opplæring kan sikre tilfredsstillende læringsutbytte. Viser en utredning at et barn/en elev har tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring, og det ikke foreligger andre grunner til at PPT bør arbeide med saken, blir den avsluttet. Jfr. punkt Saken kan tas opp igjen innen ett år uten ny henvisning. I enkelte saker vil konklusjonen tilsi at foreldrene har behov for veiledning. I forhold til førskolebarn har foreldrene rettmessig krav på tilbud om dette. Dersom PPT ikke har nødvendig kompetanse til å foreta utredning, sette eventuell diagnose eller bidra med samtaler og/eller veiledning, henvises barnet/eleven videre, eventuelt innhentes veiledning fra andre. For henvisning til barne-og ungdomsspsykiatri eller sykehusets habiliterings-tjeneste går henvisningen om fastlege. For henvisning til det statlige spesialpedagogiske støttesystem går henvisningen om opplæringsansvarlig i kommunen. PPT kan, etter samtykke med foreldrene, inngå samarbeid med andre instanser. Etter behov holdes samarbeidsmøter med foreldre, barnehager/skoler og med eventuelle andre samarbeidspartnere. Foreldre har rett til å være til stede i møter som angår deres barn. For barn med omfattende vansker kan det, dersom foreldrene ønsker det, opprettes ansvarsgruppe. I tilfeller der barnet/eleven har behov for samordning av flere tjenester, kan foreldrene søke om utarbeidelse av Individuell plan. PPT inngår i dette arbeidet og deltar i møter der dette er nødvendig. Kommunenes koordinerende instans for funksjonshemmede har utarbeidet retningslinjer for ansvarsgrupper og mal for Individuell plan (IP). Forvaltningsloven og Opplæringsloven gir foreldre stor grad av innsynsrett og medvirkning. Dette skal PPT sikre ved jevnlige tilbakemeldinger og invitasjon til drøftinger. Tilbakemelding etter utredning er en innarbeidet rutine. Er eleven fylt 15 år, har hun/han i følge Barneloven selvbestemmelsesrett også i forhold til lovreglene om spesialundervisning. De må derfor selv samtykke til sakkyndig vurdering eller spesialundervisning.

13 3.2.6 Avslutning av enkeltsaker Når en sak blir avsluttet kan den innen ett år tas opp igjen uten ny henvisning. I denne perioden oppbevares barnets/elevens saksmappe hos PPT. Når denne fristen er utløpt, overføres saksmappen til barnehageeier/skoleeier, som oppbevarer saksmappen etter gjeldende regler. 4 Intern organisering av PPT 4.1 Geografisk inndelte team Ulike PP-kontorer har ulike modeller for organisering og arbeidsfordeling. Interkommunal PPT for Modum, Sigdal og Krødsherad har forsøkt å ta høyde både for geografiske forhold og fagkompetanse ved fordeling av saker. Saksbehandlerne er p.t. delt inn i to team, slik at tverrfagligheten er ivaretatt innenfor hvert team. Team Sør har ansvar for saker i Sigdal kommune, samt den sørlige delen av Modum kommune. Team Nord har ansvar for saker i Krødsherad kommune og i den nordlige delen av Modum kommune. Her disponerer PPT et eget kontor i Kryllingheimens lokaler. For tiden har èn saksbehandler særlig ansvar for oppfølging av barnehager. Logopedene ved PPT inngår i teamene og fungerer som saksbehandlere i enkeltsaker innen sitt fagområde. Deler av stillingene er avsatt til logopedbehandling av enkeltbarn/elever. Annen spisskompetanse i form av utdanning og erfaring kan anvendes i alle de tre kommunene etter behov. 4.1 Fagteam Det er et mål at medarbeidere med utdanning og erfaring innen et felt skal ha mulighet til å videreutvikle sin spisskompetanse i et fagteam. Dette skal det avsettes fast tid til. 4.2 Intern utveksling og veiledning PPT har faste administrasjons- og fagmøter hver mandag formiddag. Her blir saker av ulik karakter tatt opp til drøfting ut fra meldte behov. Medarbeidere kan denne dagen be om veiledning fra samlet personale eller avtale veiledning med en kollega som har særlig kompetanse på aktuelt emne. Leder ved kontoret avsetter tid til intern veiledning og bistår sammen med saksbehandlere i enkeltsaker. Medarbeiderne ved PPT har sine tildelte vanskeområder. Dette innebærer at medarbeiderne har et særskilt ansvar for at PPT er faglig oppdatert innenfor disse områdene, samt for å innhente kompetanse ved bl.a. kurs og litteratur. Den enkelte medarbeiders kompetanseplan relateres delvis til disse områdene. 5 Samarbeid med andre fagmiljøer 5.1 Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid i de tre kommunene PPT inngår som en naturlig del i ulike fora for tverretatlig og tverrfaglig samarbeid i de tre kommunene. Møteplasser der 1.linjetjenesten kan etablere kjennskap til og kunnskap om

14 hverandre, viser seg å være et godt grunnlag for å inngå i et slikt samarbeid. Møteplassene varierer fra kommune til kommune. Arbeidet er knyttet til forebyggende arbeid på kommunalt nivå og enkeltsaker i de tre kommunene Tverretatlige team I kommunene er det etablert bredt sammensatte tverretatlige team med fast møteplan. Målet med møtene på tvers av etatene er å drøfte forebyggende tiltak og legge til rette for nye tilbud til barn og unge i den aktuelle kommune. Møtene er i tillegg en arena for informasjonsutveksling og etablering av strukturer og samarbeid på tvers av virksomheter og etater Tverrfaglige møter i barnehager og skoler I Modum og Sigdal kommune er det opprettet tverrfaglige team som har faste møter i skolene; i Modum også i barnehagene. PPT inngår i disse sammen med Barneverntjeneste og Skolehelsetjeneste. I disse møtene kan personalet løfte fram bekymringssaker knyttet til barn i barnehage- og skolealder eller drøfte generelle tema. Det arbeides for å etablere tilsvarende modeller i Krødsherad og Sigdal. 5.2 Ansvarsgrupper og Individuell plan PPT inngår tverretatlig i ansvarsgrupper og ved utarbeidelse av Individuell plan (IP). Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en IP. Rettighetene er nedfelt bl.a. i regelverket for helse- og sosialtjenester, og PPT fungerer i liten grad som koordinator for Individuell plan. For alle personer med IP skal det opprettes ansvarsgrupper. Ansvarsgrupper kan også opprettes uten at det foreligger IP. Ansvarsgrupper har sammensetning og møtehyppighet avhengig av enkeltsakene. Hver ansvarsgruppe skal ha en definert leder med ansvar for møteinnkalling. 5.3 Samarbeid med 2. og 3. linjetjenester 2. og 3.linjetjenesten kan supplere PPT`s arbeid med utredning og diagnosesetting, samt fungere som veiledere overfor hjem, barnehage/skole og PPT. De kan i tillegg benyttes som sakkyndige i saker der PPT mangler kompetanse. PPT samarbeider med BUP Kongsberg i saker henvist fra Sigdal kommune, og med BUP Ringerike i saker fra Modum og Krødsherad kommuner. Det blir avholdt en årlig dialogkonferanse mellom psykiatrien og 1. linjetjenesten i de fem kommunene i BUP, Ringerikes distrikt. I tillegg har PPT utbredt samarbeid med bl.a. statlige kompetansesentra og Habiliteringstjenesten. DEL III Satsningsområder 6. Satsningsområder PPT er en ressurs for barnehagene, skolene og voksenopplæringen. For å kunne utnytte ressursen på en god måte, er det utformet utviklingstiltak for tjenesten. I tillegg til arbeid med

15 enkeltsaker og systemarbeid, skal PPT arbeide målrettet og systematisk innen noen hovedområder, for å kunne bidra til å øke kompetansen og håndtering av ulike utfordringer i barnehagene, skolene og voksenopplæringen. 6.1 Tilpasset opplæring Mål: Godt tilpasset opplæring slik at elever i mindre grad trenger spesialundervisning. Tiltak: - Dialogmøter med PPT, skoleledere og spes.ped koordinator ved skolene knyttet til tema Tilpasset opplæring vs. spesialundervisning ved skolene - Etablere systematisk samarbeid med spesialpedagogisk ansvarlig ved hver skole, bl.a. i form av halvårlige nettverksmøter - Inngå i fagdager knyttet til tema innen tilpasset opplæring og spesialundervisning 6.2 Problematferd i barnehage og skole Mål: Personalet ved barnehage/skoles har kompetanse i å håndtere utfordringer innen gruppe/klasseledelse og problematferd. Tiltak: - PPT inngår i prosjekt knyttet til problematferd i barnehage/skole - PPT prøver i samarbeid med barnehage/skole ut ulike metoder og metodikk, f.eks. Marte Meo og LP-modellen håndtering av problematferd - PPT tilbyr veiledning til foreldre med barn som har atferdsvansker. 6.3 IKT Mål: Økt kompetanse og bruk av IKT i spesialpedagogisk arbeid/spesialundervisning. Tiltak: - PPT tilbyr barnehage/skole veiledning i forhold til bruk av IKT i spesialpedagogisk arbeid i barnehage/skole - Det opprettes et eget nettsted på It`s learning med informasjon, linker etc. i forhold til spesialundervisning Språkutvikling Mål: Alle barnehager og skoler har kompetanse i bruk av aktuelle kartleggingsverktøy for språkferdigheter. Tiltak: - PPT tilbyr oppfølging for barnehagene knyttet til kartleggingsverktøy som TRAS og Kuno Beller - Kompetanseheving i barnehage/skole om observasjon og testmateriell Lese og skriveopplæring Mål: Barnehager/skoler identifiserer tidlig barn/elever med risiko for utvikling av lese- og skrivevansker. Elevene har leseforståelse og bruker læringsstrategier. Tiltak: - PPT kan tilby deltakelse i nettverk med veiledning for 1.trinns lærere.

16 - PPT bidrar til nettverk i utvikling av Early-years-metodikk - Intern utvikling ved PPT. - Kompetanseutvikling knyttet til Rammeplan for barnehager og Kunnskapsløftet - Kompetanseutvikling innen utredning og rapportering Matematikkvansker Mål: Barnehager/skoler identifiserer tidlig barn/elever med risiko for utvikling av matematikkvansker. Tiltak: - PPT bidrar til kompetanseutvikling i bruk av kartleggingsverktøy, f.eks. Mio og Alle teller - PPT bidrar til nettverk i utvikling av Early-years-metodikk 7 Avslutning Interkommunal PPT for Modum, Sigdal og Krødsherad har siden etableringen i 2004 utviklet en organisasjon som gir god forutsigbarhet for samarbeidspartnerne. Prosedyrer og rutiner et etablert, i dette ligger også avklaringer av roller og forventninger. Det vil likevel fra tid til annen oppstå situasjoner og endringer i organisasjoner og personalgrupper som gjør det nødvendig å gjenta og delvis endre dette grunnlaget. PP-tjenesten er forventet å tilby omfattende individuelle tjenester til barn, unge og foreldre. I tillegg er det et mål at PPT i større grad også skal bistå i kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling i barnehager og skoler. For å lykkes med dette, slik at vi sammen skal kunne oppnå ønsket endring og utvikling, er det helt nødvendig at alle parter prioriterer bruk av tid og krefter. Det må avsette ressurser internt i PPT for faglig oppdatering og erfaringsutveksling. Styringsgruppa er ansvarlig for at del I og del II av denne virksomhetsplanen evalueres og justeres årlig, og at planens del III rulleres hvert 4. år.