Tillatelse til skadefelling av jerv - Saltfjellet reinbeitedistrikt - Saltdal

Transkript

1 Saltdal kommune Kirkegt Rognan Saksb.: Øyvind Skogstad e-post: Tlf: Vår ref: 2017/755 Deres ref: Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Tillatelse til skadefelling av jerv - Saltfjellet reinbeitedistrikt - Saltdal Fylkesmannen viser til søknad mottatt fra Saltdal kommune om skadefellingstillatelse på jerv i områdene Dypen-Viskis-Tjernfjell i Saltdal kommune. Vi viser også til telefonsamtale med Marianne Hoff i kommunen og Per Ole Oskal i Saltfjellet RBD. Vedtak Fylkesmannen gir med dette tillatelse til skadefelling av én jerv i deler av Saltdal kommune fra og med til og med Grunnlaget for avgjørelsen Vedtaket er fattet i medhold av naturmangfoldloven 18 og 77, jf. rovviltforskrifta 9. Rovviltnemnda i Nordland har i vedtak av fastsatt en kvote på 4 betinga fellingstillatelser for jerv i Nordland i perioden Av denne kvoten er det så langt ikke felt noen jerv. Etter viltloven er jerv, bjørn, ulv og kongeørn fredet. Dette innebærer at målsettingen om en bærekraftig forvaltning er et overordnet hensyn ved forvaltning av disse artene. Fellingstillatelse gis for å forhindre at rovvilt gjør skade på bufe og tamrein. Ved vurdering av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan. Rovviltnemnda er i sluttfasen med revidering av forvaltningsplan for rovvilt i Nordland. Nemnda har vedtatt en revidert plan i møte Denne planen skal nå til Miljødirektoratet for vurdering, før nemnda kan sluttbehandle planen. I den foreliggende saken har Fylkesmannen lagt vekt på prinsippene for forvaltning av jerv i ny forvaltningsplan, men vi har også sett saken i lys av planen fra 2011 siden revidert plan ikke er endelig sluttbehandlet. Det aktuelle området er både i 2011-planen og den reviderte planen, avsatt som prioritert område for jerv. I planen fra 2011 står det blant annet: Ved vurdering av skadefelling som et tapsforebyggende tiltak ønsker Rovviltnemnda at det legges vekt på følgende forhold: - Om tapssituasjonen er i samsvar med kriteriene for en akutt tapssituasjon. - Om andre forebyggende tiltak er vurdert eller utprøvd og ikke har vist seg å fungere. STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks:

2 - Bestandssituasjonen for den aktuelle rovviltarten. - Om bestandsmålet er oppnådd i det aktuelle delområdet i Nordland. Dette skal også tillegges vekt selv om bestandsmålet for fylket sett under ett ikke er oppnådd. - Om tapssituasjonen er innenfor prioritert beiteområde eller kalvingsområde, i de utvalgte kyststrøkene (jf. kap. 4.2) eller i Lofoten/Vesterålen, ønsker Rovviltnemnda en lav terskel for skadefelling av store rovdyr. Det kan i disse områdene være aktuelt med skadefelling selv om kriteriene for en akutt tapssituasjon ikke er klart oppfylt. - Områdets betydning som beiteområde for sau eller rein. I ny revidert plan, er det bl.a. fastsatt følgende forvaltningsprinsipper for jerv (blå sone): Sauedrift, tamreindrift og andre produksjoner basert på utmarksbeite i blå og svart sone må forholde seg til at de driver næring i områder prioritert til de respektive rovviltartene I blå sone er skadefelling av jerv aktuelt ved akutte skadesituasjoner. I kalvingsland for rein hvor hovedflokken kalver skal terskelen for uttak være lavere enn utenfor kalvingsland. Bestandsmålet skal så langt mulig oppnås utenfor kalvingsland i blå sone. Viktige vurderingspunkter for skadefelling av jerv i blå sone er: 1. skadeomfang; 2. skadepotensiale; 3. jervebestanden i området; 4. om bestandsmålet er oppnådd. Rovviltforskrifta 9 slår fast at felling kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes en annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Det skal særlig tas hensyn til: a) områdets betydning som beitemark b) skadenes omfang og utvikling c) potensialet for framtidige skader d) muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak Etter naturmangfoldloven 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold blir ivaretatt på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal likevel avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jf. 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås på en annen måte eller i et annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært det eneste hensynet å ta, jf. prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning. Naturmangfoldloven 5 og prinsippet om geografisk differensiert forvaltning er konkretisert gjennom 3 og 4 i rovviltforskriften og gjennom den regionale forvaltningsplanen for rovvilt i region 7. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i loven 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Naturmangfoldloven 8 til 10 og 12 er omtalt senere. Naturmangfoldloven 11 gjelder kostnadene ved miljøforringelse, og blir ikke sett på som relevant i denne saken. Jervebestanden i Nordland Offentlige beslutninger som kan berøre naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon samt effekt av påvirkning, jf. naturmangfoldloven 8. Fylkesmannen viser til beskrivelsen av det Nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt i kommentarene til rovviltforskriften 3. Rovdata har ansvaret for Side 2 av 7

3 formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, og Rovdata er den sentrale leverandøren av data om status og utvikling i rovviltbestandene til alle forvaltningsledd. Rapporteringsfristen for overvåking av jerv er 1. oktober hvert år for yngleregistrering og 15. desember hvert år for DNA-analyser. Vi viser også til rapport fra Rovdata datert vedrørende bestandsstatus for gaupe, jerv, brunbjørn og ulv, vurderinger gjort i Rovviltnemndas vedtak om kvote for betinget skadefelling av , samt nærmere beskrivelser i dette vedtaket. Siste status for ynglinger av jerv står i NINA Rapport De tre siste årene ( ) er det registrert henholdsvis 52, 65 og 50 ynglinger av jerv på landsbasis. Våren 2016 ble det tatt ut 7 ynglinger, slik at «netto» antall ynglinger i 2016 var 43 stk. I Nordland er det påvist hhv. 13, 13 og 10 ynglinger de siste tre årene. Våren 2016 ble det tatt ut 4 ynglinger i Nordland, slik at «netto» antall ynglinger i 2016 var 6 stk. Etter gjennomførte hiuttak var vi dermed betydelig under bestandsmålet i NINA Rapport 1306 DNA-basert overvåking av den norske jervebestanden 2016 viser at det ble påvist 77 ulike jerver i Nordland vinteren 2015/2016. Det foreligger betydelig kunnskap om den samlede belastningen jervebestanden utsettes for, jf. naturmangfoldloven 10. Utover enkelte påkjørsler og predasjon skjer avgangen av jerv i hovedsak gjennom lisensfelling og skadefelling, slik at miljøforvaltningen i stor grad har oversikt over den samlede belastningen. Etter gjennomført lisensfelling og ekstraordinære uttak vinteren 2016 ble det felt totalt 20 jerv i fylket 9 voksne tisper, 5 voksne hannjerv og 6 valper. Valpene og fire av tispene ble avlivet ved hiuttak. I Saltdal kommune ble det forrige vinter felt 4 jerv på lisensfelling på østsida og 1 jerv på skadefelling på vestsida. Inneværende vinter er det per 1. februar skutt 12 jerv på lisensfelling, hvorav 8 i Saltdal kommune. Føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven 9, kommer til bruk i situasjoner hvor en ikke har tilstrekkelig kunnskap tilgjengelig. Etter Fylkesmannens syn er ikke dette tilfelle i denne saken. Den aktuelle situasjonen Kommunen søkner om skadefelling på grunn av tap av rein til jerv. SNO undersøkte den 27. og 28. januar til sammen 15 kadaver i Saltfjellet RBD, med følgende status: 3 dokumentert drept av gaupe 11 dokumentert drept av jerv 1 med ukjent dødsårsak Alle bortsett fra to jerveskader, ble funnet øst for E6 i område Viskisfjell/Dypen/Tjernfjell. Reineierne melder om mye jervespor i området. Kommunen skriver i søknaden at det beiter ca 1500 rein i området, som enda ikke har vært i gjerde. Det jobbes i disse dager i gjerdene, hvor alle dyrene skal gjennom sortering. Flere siidaer planlegger å være på Saltfjellet i vinter, men slik rovviltsituasjonen er nå er de litt i villrede. Side 3 av 7

4 Forebyggende tiltak Saltfjellet RBD består av syv siidaandeler. Tre av disse har fått tilskudd for å transportere rein til vinterbeiter på kysten. To siidaandeler har fått tilskudd til å tilleggsfôre rein gjennom vinteren som et alternativ til transport til mindre rovdyrutsatte beiteområder på kysten. De to siste siidaandelene har foreløpig ikke søkt om vinter-tiltak, men vil kunne gjøre dette i ordinær søknadsrunde med frist 15. februar. I forbindelse med påviste tap 27. og 28. januar ble det gitt muntlig tilsagn om akuttmidler til intensiv gjeting av rein. Vi gir ikke både tilskudd til intensiv gjeting og tillatelse til skadefelling, noe som innebærer at tilsagnet om akuttmidler kun kan benyttes fram til og med 1. februar. Fylkesmannens vurdering Skadefelling skal være et virkemiddel for å felle et bestemt skadevoldende individ av rovdyr. Terskelen for innvilgelse av skadefelling skal differensieres ihht prinsippet om geografisk differensiering. Det aktuelle området er både i 2011-planen og den reviderte planen (vedtatt av nemnda , men ikke sluttbehandlet), avsatt som prioritert område for jerv. I vedtatt ny forvaltningsplan står det følgende om skadefelling innenfor jervesonen: I blå sone er skadefelling av jerv aktuelt ved akutte skadesituasjoner. I kalvingsland for rein hvor hovedflokken kalver skal terskelen for uttak være lavere enn utenfor kalvingsland. Bestandsmålet skal så langt mulig oppnås utenfor kalvingsland i blå sone. Viktige vurderingspunkter for skadefelling av jerv i blå sone er: 1. skadeomfang; 2. skadepotensiale; 3. jervebestanden i området; 4. om bestandsmålet er oppnådd. Fylkesmannen legger til grunn at Rovviltnemnda i Nordland med sin geografiske differensiering har forsøkt å ivareta de hensyn som er nedfelt i naturmangfoldloven 12. Jerv er sammen med gaupe, den rovviltarten som forårsaker størst tap av sau og lam til fredet rovvilt i Nordland. Reindriftsåret 2015/2016 ble det erstattet 1146 rein til jerv i fylket. Saltfjellet RBD er det distriktet som har hatt høyest tap til jerv de siste årene. Reindriftsåret 2015/2016 ble det erstattet 244 rein til jerv i Saltfjellet. Følgende forhold taler etter vår vurdering for å innvilge søknaden: Tapsomfanget til jerv er akutt og i hovedsak konsentrert til et mindre område. Tapene er ferske, noe som sannsynliggjør at skadevolder fortsatt kan være i området. Det er mye rein i området, og flere reineiere har planlagt å benytte disse områdene utover vinteren. Saltfjellet er det distriktet som har hatt høyest tap til jerv de siste årene. Følgende forhold taler etter vår vurdering for ikke å innvilge søknaden: Området er prioritert til jerv. I slike områder må reindrifta forholde seg til at de driver næring i områder prioritert til jerv. Det har vært et betydelig uttak av jerv i Saltdal kommune siste år. Side 4 av 7

5 Konklusjon Fylkesmannen vurderer at påvist tapsomfang er ekstraordinært, og at dette må tillegges avgjørende vekt. Videre vurderer vi at framtidig tapspotensiale er betydelig. Siidaandelene som har planlagt å være i området videre utover vinteren har planer om å tilleggsfôre reinen i kombinasjon med intensiv gjeting. Vi vurderer imidlertid at et slikt tiltak ikke fullt ut kan forebygge framtidige tap. Fylkesmannen vil understreke at skadefellingsforsøk er et virkemiddel for å løse en akutt skadesituasjon i et område forårsaket av bestemte individer av en rovviltart. Måloppnåelsen kan bli svekket dersom innsatsen rettes mot andre individer av samme art eller mot andre rovviltarter. Av den grunn er skadefellingstillatelsen knyttet til en bestemt art og innenfor et avgrenset geografisk område og tidsrom. Det er vanskelig å lykkes med skadefelling på jerv, og det er viktig at fellingslaget disponerer ressursene til situasjoner hvor det er en reell sjanse for å lykkes. God samhandling med reindrifta i området er viktig, bl.a. slik at fellingsforsøk kan prioriteres til ferske kadaver. Vilkår knyttet til vedtaket 1. Fellingstillatelsen gjelder fra og med til og med Tillatt område for felling: Saltdal kommune øst for E6 og sør for Fv Fellingsforsøket skal etter beste evne rettes mot skadevoldende individ. Fellingsforsøket skal styres til situasjoner med ferske tap til jerv, det vil per 1. februar si området Dypenfjellet-Viskisfjellet. 4. Kommunen er ansvarlig for å oppnevne deltagere på fellingslaget. Det skal oppnevnes en fellingsleder. Kun personer som står på lista over deltakere i fellingslaget kan delta på fellingsforsøket, og slik liste skal sendes til Fylkesmannen før fellingsforsøket starter. Alle som deltar på fellingslaget må være kjent med dette brevets innhold. Fellingsleder er ansvarlig for å gjøre brevet kjent for fellingslaget, samt å kontrollere at deltagerne har avlagt storviltprøve og er registrert i Jegerregisteret. Det bør være et begrenset antall deltagere av gangen, slik at man får et hensiktsmessig fellingsforsøk. 5. Deltakere på kommunalt skadefellingslag vil motta godtgjøring for fellingsforsøket i samsvar med rovviltforskriften 9a. Det fastsettes ramme for utbetaling av godgjøring på inntil kr ,-. Denne rammen omfatter også dekking av arbeidsgiveravgift og feriepenger. Maksimal døgnsats per jeger er kr 1400,-. Videre stilles det kr ,- til rådighet til dekking av utgifter (ikke lønn) til personellet, jf. forskriften 9. Kortfattet rapport (fellingsinnsats, aktivitet av rovvilt og erfaringer med fellingsforsøket), samt krav om refusjon sendes samlet til Fylkesmannen i Nordland snarest mulig etter avsluttet fellingsforsøk, og senest innen Rapport m/ kostnadsoversikt kan sendes per e-post til fmnooys@fylkesmannen.no. Merk at deltakere som mottar godtgjøring etter ordningen må være registrerte lisensjegere, jf. rovviltforskriften 15. Vi viser til brev av som er sendt til kommunen for mer informasjon om godtgjøringsordningen. Side 5 av 7

6 6. Oppnevnte jegere plikter å utøve fellingsforsøket på en human og sikkerhetsforsvarlig måte, jf. viltlovens 19. Ved felling med rifle skal det benyttes våpen og ammunisjon godkjent for storviltjakt, jf. 15 og 16 i Forskrift av om utøvelse av jakt og fangst. Det skal tas hensyn til lysforholdene før det blir løsnet skudd, på lik linje med utøvelse av annen jakt. 7. Felling eller forsøk på felling av rovvilt skal umiddelbart meldes til Fylkesmannen og Statens naturoppsyn. Hos Fylkesmannen kan det gis beskjed på vakttelefon Den som feller dyr skal fremvise felt dyr for Statens naturoppsyn for umiddelbar kontroll, merking og prøvetaking av biologisk materiale. Det må påregnes at SNO gjennomfører skuddplassundersøkelse i forbindelse med evt felling/forsøk på felling. 8. Dersom rovvilt skadeskytes, plikter de ansvarlige å gjøre det de kan for å avlive dyret snarest mulig. Skytter plikter å forvisse seg om påskutt dyr er truffet eller ikke. Ved skadeskyting skal skytter uten opphold underrette Fylkesmannen og nærmeste politimyndighet. Fylkesmannen avgjør videre gjennomføring og avslutning av ettersøk. De som har deltatt i forsøket på felling skal uten godtgjørelse bistå forvaltningsmyndighet eller politimyndighet i det videre ettersøk. 9. Forsøk på felling i medhold av denne tillatelsen krever ikke tillatelse fra grunneier, jf. viltlovens Dersom fellingslaget ønsker å bruke snøskuter, gjelder følgende: a) Ved iverksetting av skadefelling etter rovviltforskriften 9, kan fylkesmannen sette til side de regler som ellers gjelder i viltloven om felling/jakt- og fangstmetoder, jf. viltloven 35. b) Viltloven 21 forbyr bruk av motorkjøretøy til blant annet lokalisering av vilt. For å effektivisere fellingsforsøket, dispenserer Fylkesmannen fra viltlovens 21 og tillater bruk av snøskuter for å lokalisere og avdekke spor etter jerv. Forfølgelse og avledning av viltets oppmerksomhet med snøskuter er ikke tillatt, og det er heller ikke lov å felle vilt fra snøskuter. Våpen skal være forsvarlig nedpakket under kjøring, jf i våpenforskriften. c) Evt. bruk av snøskuter krever tillatelse fra kommunen etter motorferdselloven. d) Utpostering av jegere er ikke i strid med viltloven 21, og det er derfor tilstrekkelig med kommunens tillatelse etter motorferdselloven. e) Nødvendig tillatelse til evt. kjøring innenfor verneområder må innhentes fra vernemyndighet. Aktuelt fellingsområde ligger i Saltfjellet landskapsvernområde og evt også Dypen naturreservat. f) Den enkelte grunneier har anledning til å nekte kjøring selv om det er innhentet dispensasjon fra kommunen/vernemyndighet. 11. Rovvilt felt i medhold av denne tillatelsen er viltfondets eiendom. Ingen kan derfor på noen måte gjøre seg nytte av felt dyr uten nærmere samtykke fra Miljødirektoratet. Felt dyr skal så raskt som mulig bringes til Norsk institutt for naturforskning i Trondheim. Instruks for ivaretakelse av døde rovdyr kan lastes ned på rovdatas nettside ( under Instrukser. 12. Bruk av løs, på drevet halsende hunder er ikke tillatt, jf. viltlovens 23. Fylkesmannen viser også til at evt. løs hund i områder med husdyr/rein krever spesiell aktsomhet fra brukeren, for å unngå skade/ jaging av beitedyr. Side 6 av 7

7 13. Fellingslaget skal gi en kort statusrapport for fellingsforsøket minimum annethvert døgn, dette kan gjøres per e-post til 14. Fylkesmannen i Nordland kan til enhver tid trekke tilbake fellingstillatelsen. Saksopplysninger Dette vedtaket blir kunngjort i Miljøvedtaksregisteret ( og ved utsendelse til adressatene på kopilista. Klage Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker etter mottatt brev. En eventuell klage skal angi det vedtak det klages over og den eller de endringer som ønskes. Se også vedlagte skjema om rett til å klage på forvaltningsvedtak. Klagen skal sendes til Fylkesmannen i Nordland, Statens hus, 8002 Bodø. Med hilsen Tore Vatne (e.f.) seksjonsleder Øyvind Skogstad seniorrådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi, per e-post: Mattilsynet region nord Miljødirektoratet Nordland Bonde- og småbrukarlag Nordland Bondelag Nordland reindriftssamers fylkeslag Nordland Sau og geit Norges Naturvernforbund Nordland Rovviltnemnda i Nordland Salten politidistrikt Saltfjellet reinbeitedistrikt SNO Nordland Statskog Fjelltjenesten Side 7 av 7

8 Saltfjellet reinbeitedistrikt v/ Per Ole Oskal Lønsdal 8255 RØKLAND Saksb.: Øyvind Skogstad e-post: Tlf: Vår ref: 2017/772 Deres ref: Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Tilsagn om midler til intensiv gjeting av rein - Saltfjellet reinbeitedistrikt Fylkesmannen viser til søknad av fra Saltfjellet reinbeitedistrikt om midler til akutte tapsforebyggende tiltak mot rovviltskader. Vi viser også til telefonsamtaler med Per Ole Oskal og Jon Anders Kuhmunen de siste dagene. Vedtak Fylkesmannen i Nordland gir med dette tilsagn om inntil kr ,- til Saltfjellet reinbeitedistrikt. Midlene skal gå til intensiv gjeting av rein i områdene Viskisfjell-Dypenfjell- Tjernfjell i perioden 28. mars 3. februar Dette vedtaket ble også gitt per telefon til Jon Anders Kuhmunen 28. januar og per e-post til Saltfjellet RBD 2. februar. Vurdering og begrunnelse SNO undersøkte den 27. og 28. januar til sammen 15 kadaver i Saltfjellet RBD, med følgende status: 3 dokumentert drept av gaupe 11 dokumentert drept av jerv 1 med ukjent dødsårsak Alle bortsett fra to jerveskader, ble funnet øst for E6 i område Viskisfjell/Dypen/Tjernfjell. Saltdal kommune har søkt om, og fått innvilget tillatelse til skadefelling av jerv i dette området i perioden februar I skadefellingstillatelsen skrev vi «I forbindelse med påviste tap 27. og 28. januar ble det gitt muntlig tilsagn om akuttmidler til intensiv gjeting av rein. Vi gir ikke både tilskudd til intensiv gjeting og tillatelse til skadefelling, noe som innebærer at tilsagnet om akuttmidler kun kan benyttes fram til og med 1. februar.» I og med at fellingsforsøket ikke er kommet i gang enda, åpner vi for at akuttmidler kan benyttes fram til og med 3. februar. Siden tilsynsperioden kun omfatter 7 dager, avgrenses tilsagnsbeløpet til kr ,-. STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks:

9 I den elektroniske søknaden er det søkt om midler til fôring av rein. Den muntlige avtalen innebar imidlertid tilsagn til intensiv gjeting, ikke fôring. Vilkår Tilskuddsmottaker skal umiddelbart underrette Fylkesmannen dersom noen av forutsetningene for gjennomføring (teknisk/faglig, økonomisk eller framdriftsmessig) ikke lar seg gjennomføre. Rapportering skal skje i elektronisk søknadssenter innen 1. mai Det skal føres regnskap som skal sendes inn sammen med rapporten. Det skal legges ved kopi av bilag for de faktiske utgiftene knyttet til det utførte tiltaket, med betalingsbekreftelse i form av bankutskrift, dokumentasjon fra regnskapskontor eller lignende. Dersom rapporteringsfristen ikke overholdes kan tilsagnet bortfalle. Manglende rapportering kan videre føre til avslag på framtidige søknader om FKT-tiltak. Tilskuddet utbetales etter at det er sendt inn fullstendig rapport. Fylkesmannen understreker betydningen av en god rapportering med hovedvekt på om tiltaket har hatt en tapsforebyggende effekt. Regnskapsbilag skal oppbevares i minst 10 år eller i henhold til Regnskapsloven dersom mottaker er underlagt denne. Kontrolltiltak kan bli iverksatt av Fylkesmannen eller Riksrevisjonen for å sikre at bruken av midlene har skjedd i samsvar med forutsetningen. Dersom mottaker ikke opptrer i samsvar med skriftlige forutsetninger, forbeholder vi oss retten til ikke å utbetale, eller å kreve hele eller deler av tilskuddet tilbakebetalt. Saksopplysninger Søknaden er behandlet med hjemmel i forskrift av 1. januar 2013 om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak. Rovviltnemnda har foreløpig ikke mottatt tildeling av midler fra Miljødirektoratet til forebyggende og konfliktdempende tiltak for Rovviltnemnda i Nordland hadde for 2016 en ramme på 7 millioner kr til forebyggende og konfliktdempende tiltak i forhold til rovviltskader. En del av disse midlene avsettes årlig til tiltak i akutte tapssituasjoner. Dette er midler som blant annet kan brukes til intensiv gjeting av rein ved akutte tapssituasjoner. Intensiv gjeting er vurdert som et aktuelt forebyggende tiltak spesielt under kalvinga, eller ved vanskelige beiteforhold og mye rovviltaktivitet. Klage Dette vedtaket kan påklages innen tre uker etter mottatt brev. Eventuell klage skal angi det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klage skal sendes til Fylkesmannen i Nordland, Statens hus, 8002 Bodø Med hilsen Tore Vatne (e.f.) seksjonsleder Øyvind Skogstad seniorrådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Side 2 av 3

10 Kopi per e-post: Mattilsynet region nord Statens naturoppsyn Side 3 av 3

11 Jon-Anders Taarneby Kuhmunen Leirjordfall 8255 RØKLAND Saksb.: Øyvind Skogstad e-post: Tlf: Vår ref: 2017/1694 Deres ref: Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Tilsagn om akuttmidler - Jon-Anders Kuhmunen og Per Nils Kuhmunen - Saltfjellet reinbeitedistrikt Fylkesmannen viser til telefonsamtale med Jon-Anders Kuhmunen 1. mars 2017 om tap av rein til jerv på Saltfjellet. Vi viser også til mottatt elektronisk søknad 6. mars. Vedtak Fylkesmannen i Nordland gir med dette tilsagn om inntil kr ,- til siidaandelene tilhørende Jon-Anders Kuhmunen og Per Nils Kuhmunen i Saltfjellet reinbeitedistrikt. Midlene skal gå til intensiv gjeting av rein på vinterbeite i perioden mars Vurdering og begrunnelse Siden nyttår har SNO påvist følgende tap av rein til fredet rovvilt i de østvendte vinterbeitene på Saltfjellet: 16 påviste tap til jerv 3 påviste tap til gaupe 3 påvist ukjent freda rovvilt Fylkesmannen ga i første halvdel av februar tillatelse til skadefelling av jerv i områdene øst for E6. Fellingsforsøket ble etter hvert overtatt av SNO etter vedtak fra Miljødirektoratet. SNO felte to hannjerv i området 3. mars. Reineierne melder om fortsatt betydelige jerveaktivitet i området etter at det ble felt to jerv. Saltfjellet RBD består av syv siidaandeler. Etter det Fylkesmannen kjenner til, har fem siidaandeler flyttet til vinterbeiter lenger nordvest i distriktet. Siidaandelene tilhørende Jon- Anders Kuhmunen og Per Nils Kuhmunen har fått FKT-tilskudd for å tilleggsfôre rein på frimark gjennom vinteren som et alternativ til transport til mindre rovdyrutsatte beiteområder på kysten. I vedtaket om FKT-midler til tilleggsfôring står det følgende er det bl.a. stilt følgende vilkår: a) Tilskudd kan kun benyttes til tilleggsfôring på frimark. Fôrmengden skal ikke være større enn at minst 50 % av vinterfôret skal tas opp gjennom naturlig beiting. b) Tilleggsfôring skal kombineres med utvidet tilsyn av flokken. Det vil si at tiltaket forutsetter at reineier legger ned et betydelig arbeid som egeninnsats. STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks:

12 Ut fra påviste tap og meldinger om stor aktivitet av jerv, vurderer vi at det er riktig å bruke akuttmidler til intensiv gjeting av rein for å bidra til at prosjektet med tilleggsfôring får best mulig effekt. Vilkår Tilskuddsmottaker skal umiddelbart underrette Fylkesmannen dersom noen av forutsetningene for gjennomføring (teknisk/faglig, økonomisk eller framdriftsmessig) ikke lar seg gjennomføre. Rapportering skal skje i elektronisk søknadssenter innen 1. mai Det skal føres regnskap som skal sendes inn sammen med rapporten. Det skal legges ved kopi av bilag for de faktiske utgiftene knyttet til det utførte tiltaket, med betalingsbekreftelse i form av bankutskrift, dokumentasjon fra regnskapskontor eller lignende. Dersom rapporteringsfristen ikke overholdes kan tilsagnet bortfalle. Manglende rapportering kan videre føre til avslag på framtidige søknader om FKT-tiltak. Tilskuddet utbetales etter at det er sendt inn fullstendig rapport. Fylkesmannen understreker betydningen av en god rapportering med hovedvekt på om tiltaket har hatt en tapsforebyggende effekt. Regnskapsbilag skal oppbevares i minst 10 år eller i henhold til Regnskapsloven dersom mottaker er underlagt denne. Kontrolltiltak kan bli iverksatt av Fylkesmannen eller Riksrevisjonen for å sikre at bruken av midlene har skjedd i samsvar med forutsetningen. Dersom mottaker ikke opptrer i samsvar med skriftlige forutsetninger, forbeholder vi oss retten til ikke å utbetale, eller å kreve hele eller deler av tilskuddet tilbakebetalt. Saksopplysninger Søknaden er behandlet med hjemmel i forskrift av 1. januar 2013 om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak. Rovviltnemnda har foreløpig ikke mottatt tildeling av midler fra Miljødirektoratet til forebyggende og konfliktdempende tiltak for Rovviltnemnda i Nordland hadde for 2016 en ramme på 7 millioner kr til forebyggende og konfliktdempende tiltak i forhold til rovviltskader. En del av disse midlene avsettes årlig til tiltak i akutte tapssituasjoner. Dette er midler som blant annet kan brukes til intensiv gjeting av rein ved akutte tapssituasjoner. Intensiv gjeting er vurdert som et aktuelt forebyggende tiltak spesielt under kalvinga, eller ved vanskelige beiteforhold og mye rovviltaktivitet. Klage Dette vedtaket kan påklages innen tre uker etter mottatt brev. Eventuell klage skal angi det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klage skal sendes til Fylkesmannen i Nordland, Statens hus, 8002 Bodø Med hilsen Tore Vatne (e.f.) seksjonsleder Øyvind Skogstad seniorrådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Side 2 av 3

13 Kopi per e-post: Mattilsynet region nord Per Nils Kuhmunen Statens naturoppsyn Side 3 av 3

14 Bindal kommune Rådhuset 7980 Terråk Saksb.: Gunn Karstensen e-post: Tlf: Vår ref: 2017/875 Deres ref: Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Fellingstillatelse på gaupe i Bindal og Nærøy kommuner - Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt Fylkesmannen viser til e-post av fra Bindal kommune med søknad om skadefelling av gaupe i deler av Bindal og Nærøy kommuner. Fylkesmannen i Nordland har vært i dialog med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag angående søknaden. Vedtak Fylkesmannen gir med dette fellingstillatelse på ei gaupe i deler av Nærøy og Bindal kommuner fra og med til og med Grunnlaget for avgjørelsen Vedtaket er fattet i medhold av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 18 og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt 9. Miljødirektoratet har i vedtak av fastsatt en kvote på 2 betinga fellingstillatelser for gaupe i Nordland i perioden Myndigheten gjelder kun ved gaupeskader på tamrein. Det er så langt ikke felt noen dyr av denne kvota. Fellingstillatelse gis for å forhindre at rovvilt gjør skade på bufe og tamrein. Ved vurdering av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan. Rovviltnemnda er i sluttfasen med revidering av forvaltningsplan for rovvilt i Nordland. Nemnda har vedtatt en revidert plan i møte Denne planen er sendt til Miljødirektoratet for vurdering, før nemnda kan sluttbehandle planen. I den foreliggende saken har Fylkesmannen lagt vekt på prinsippene for forvaltning av gaupe i ny forvaltningsplan, men vi har også sett på saken i lys av planen fra 2011 siden revidert plan ikke er endelig sluttbehandlet. Det aktuelle området er i den reviderte planen innenfor byrdefordelingsområde for gaupe. Det framgår av forvaltningsprinsippene for gaupe at: STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks:

15 «Skadefelling av gaupe er aktuelt ved akutte skadesituasjoner. Viktige vurderingspunkt for skadefelling av gaupe: 1. skadeomfang; 2. skadepotensiale; 3. gaupebestanden i området; 4. om bestandsmålet er oppnådd.» Den delen av fellingsområdet som ligger i Nord-Trøndelag ligger i gjeldende forvaltningsplan for region 6, utenfor prioritert gaupeområde. I planen fra 2011 er det aktuelle området i hovedsak avsatt som prioritert gaupeområde. I planen fra 2011 står det blant annet: Ved vurdering av skadefelling som et tapsforebyggende tiltak ønsker Rovviltnemnda at det legges vekt på følgende forhold: - Om tapssituasjonen er i samsvar med kriteriene for en akutt tapssituasjon. - Om andre forebyggende tiltak er vurdert eller utprøvd og ikke har vist seg å fungere. - Bestandssituasjonen for den aktuelle rovviltarten. - Om bestandsmålet er oppnådd i det aktuelle delområdet i Nordland. Dette skal også tillegges vekt selv om bestandsmålet for fylket sett under ett ikke er oppnådd. - Om tapssituasjonen er innenfor prioritert beiteområde eller kalvingsområde, i de utvalgte kyststrøkene (jf. kap. 4.2) eller i Lofoten/Vesterålen, ønsker Rovviltnemnda en lav terskel for skadefelling av store rovdyr. Det kan i disse områdene være aktuelt med skadefelling selv om kriteriene for en akutt tapssituasjon ikke er klart oppfylt. - Områdets betydning som beiteområde for sau eller rein. Rovviltforskrifta 9 slår fast at felling kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes en annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Det skal særlig tas hensyn til: a) områdets betydning som beitemark b) skadenes omfang og utvikling c) potensialet for framtidige skader d) muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak Etter naturmangfoldloven 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold blir ivaretatt på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal likevel avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jf. 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås på en annen måte eller i et annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært det eneste hensynet å ta, jf. prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning. Naturmangfoldloven 5 og prinsippet om geografisk Side 2 av 6

16 differensiert forvaltning er konkretisert gjennom 3 og 4 i rovviltforskriften og gjennom den regionale forvaltningsplanen for rovvilt i region 7. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i loven 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Naturmangfoldloven 8 til 10 og 12 er omtalt senere. Naturmangfoldloven 11 gjelder kostnadene ved miljøforringelse, og blir ikke sett på som relevant i denne saken. Gaupebestanden i Nordland og Nord-Trøndelag Siste rapport om gaupe fra overvåkingsprogrammet er NINA Rapport 1280 Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i Vi viser også til vurderinger gjort i Miljødirektoratets vedtak om kvote for betinget skadefelling av og nærmere beskrivelser i dette vedtaket. Bestanden av gaupe i Norge blir primært overvåket ved å registrere antall familiegrupper av gaupe i perioden 1. oktober til 28.(29.) februar. I region 7 (Nordland) er det fastsatt et bestandsmål på 10 årlige ynglinger av gaupe. Det er i den siste treårsperioden ( ) registrert henholdsvis 4, 5,5 og 6,5 ynglinger i region 7, og registrert bestand har følgelig ligget under fastsatt bestandsmål de siste årene. I region 6 (Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag) er det fastsatt et bestandsmål på 12 årlige ynglinger av gaupe. Det er i den siste treårsperioden ( ) registrert henholdsvis 12,5, 17 og 14,5 ynglinger i region 6, og registrert bestand har ligget over fastsatt bestandsmål de siste årene. I vinter er det så langt påvist familiegrupper av gaupe både i Bindal og Nærøy kommuner. Det er felt en gaupe i Bindal kommune og tre gauper i Nærøy kommune under årets kvotejakt. Det foreligger betydelig kunnskap om den samlede belastningen gaupebestanden utsettes for, jf. naturmangfoldloven 10. Gaupebestanden er ikke avgrenset av tilgjengelig areal og det er ikke registrert sykdom på gaupe i Norge. Utover enkelte påkjørsler skjer avgangen av gaupe i hovedsak gjennom kvotejakt, slik at miljøforvaltningen i stor grad har oversikt over den samlede belastningen. Føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven 9, kommer til anvendelse i situasjoner hvor man ikke har tilstrekkelig kunnskap tilgjengelig. Etter Fylkesmannens syn er ikke dette tilfelle i denne saken. Gjennomsnittlig over de siste tre årene ligger bestanden av gaupe under det fastsatte bestandsmålet for region 7, og over bestandsmålet i region 6. Ut fra en totalvurdering av ovennevnte forhold og med tanke på rask iverksettelse når kriteriene for skadefelling vurderes oppfylt, har Miljødirektoratet likevel gitt Fylkesmennene myndighet til å iverksette skadefelling etter forskriften 9 innenfor gitt kvote og tidsrom. Fylkesmannens vurdering Det er åpnet for kvotejakt på 6 gauper i deler av Nordland i I Bindal kommune er det felt 1 gaupe og kvotejakta er stoppet. Det er, ifølge Rovbase, dokumentert 9 tap av rein til gaupe i Nærøy kommune, hvorav 1 av disse er innenfor det aktuelle fellingsområdet. I Bindal kommune er det 5 rein som er tatt av gaupe hittil i år i det aktuelle området. Det er ikke ofte det blir dokumentert så mange tap til Side 3 av 6

17 gaupe over kort tid i et område. Flere av tapene har kommet den siste tiden, og det siste ble dokumentert den 5. mars. Det oppholder seg betydelige mengder rein i området, og tiden for kalving nærmer seg. Med bakgrunn i funn av ferske gaupetap og erfaringer fra tidligere år, vurderer vi at det er et klart potensiale for flere tap av rein til gaupe utover vinteren. Ved vurdering av tillatelse til skadefelling skal mulighetene for å gjennomføre forebyggende tiltak vurderes, jf. rovviltforskriftens 9. Vi anser ikke iverksetting av tilsyn/gjeting på denne tiden av året som et tilfredsstillende virkemiddel. Konklusjon Vi anser potensialet for tap av rein til gaupe å være relativt stort, og finner det derfor riktig å gi skadefellingstillatelse på ei gaupe i deler av Bindal og Nærøy kommuner. I vår totalvurdering har vi lagt avgjørende vekt på at det foreligger flere dokumenterte tap av rein til gaupe den siste tiden og at det er vanskelig å gjennomføre andre effektive tiltak. Vilkår knyttet til fellingstillatelsen 1. Fellingstillatelsen gjelder fra og med 8. mars til og med 19. mars Tillatelsen gjelder innenfor følgende avgrensede område: I Nord-Trøndelag: Fastlandsdelen av Nærøy kommune, med RV 17 som grense mot vest. I Nordland: Bindal kommune sør for den rette linja mellom Urdvollvatnet i vest og Kalvatnet i øst. 3. Fellingsforsøket skal etter beste evne rettes mot skadevoldende individ, og til områder hvor det nylig er dokumentert skader. 4. Bindal kommune er ansvarlig for gjennomføring av fellingsforsøket. Deltakere på fellingslaget må være med i kommunalt-/interkommunalt fellingslag oppnevnt av kommunen. Det må utarbeides en liste over deltakerne (med fødselsdato), som holdes løpende oppdatert. Kun personer som står på denne lista og som er innmeldt til Fylkesmannen, kan delta på fellingsforsøket. Alle som deltar på fellingslaget må være kjent med dette brevets innhold. Fellingsleder er ansvarlig for å gjøre brevet kjent for fellingslaget, samt å kontrollere at deltagerne har avlagt storviltprøve og er registrert i Jegerregisteret. Det bør være et begrenset antall deltagere av gangen, slik at man får et hensiktsmessig fellingsforsøk. 5. Det stilles kr ,- til rådighet til dekking av utgifter (ikke lønn) til personellet. Videre vil deltakere på kommunalt/interkommunalt skadefellingslag motta godtgjøring for fellingsforsøket i samsvar med rovviltforskrifta 9a. Det fastsettes ramme for utbetaling av godtgjøring på inntil ,-. Maksimal døgnsats per jeger er kr 1400,-. Se mer informasjon om godtgjøringsordningen i brev av til kommunen. Merk at deltakere som mottar godtgjøring etter ordningen må være registrerte lisensjegere, jf. rovviltforskrifta Kortfattet rapport (fellingsinnsats, aktivitet av gaupe og erfaringer med fellingsforsøket), samt krav om refusjon sendes samlet til Fylkesmannen i Nordland Side 4 av 6

18 innen Rapport m/ kostnadsoversikt kan sendes per e-post til 7. Oppnevnte jegere plikter å utøve fellingsforsøket på en human og sikkerhetsforsvarlig måte, jf. viltlovens 19. Ved felling med rifle skal det benyttes våpen og ammunisjon godkjent for storviltjakt, jf 15 og 16 i Forskrift av om utøvelse av jakt og fangst. 8. Det skal tas hensyn til lysforholdene før det blir løsnet skudd, på lik linje med utøvelse av annen jakt. 9. Felling eller forsøk på felling av gaupe skal umiddelbart meldes til Fylkesmannen og Statens naturoppsyn. Hos Fylkesmannen kan det gis beskjed på telefon Den som feller dyr skal fremvise felt dyr for Statens naturoppsyn for umiddelbar kontroll, merking og prøvetaking av biologisk materiale, og skytter skal kunne påvise fellingsstedet etter anmodning fra Statens naturoppsyn, politiet eller Fylkesmannen. 10. Dersom gaupe skadeskytes, plikter de ansvarlige å gjøre det de kan for å avlive dyret snarest mulig. Skytter plikter å forvisse seg om påskutt dyr er truffet eller ikke. Ved skadeskyting skal skytter uten opphold underrette Fylkesmannen og nærmeste politimyndighet. Fylkesmannen avgjør videre gjennomføring og avslutning av ettersøk. De som har deltatt i forsøket på felling skal uten godtgjørelse bistå forvaltningsmyndighet eller politimyndighet i det videre ettersøk. 11. Gaupe felt i medhold av denne tillatelsen er viltfondets eiendom. Ingen kan derfor på noen måte gjøre seg nytte av felt dyr uten nærmere samtykke fra Miljødirektoratet. Felt dyr skal så raskt som mulig bringes til Norsk institutt for naturforskning i Trondheim. 12. Bruk av hund vil i mange tilfeller være effektivt for å lokalisere rovvilt. Normalsituasjonen er derfor at hund i de fleste tilfeller medbringes, både for jaktlige formål og for evt. ettersøk. Fylkesmannen viser til at løs hund i områder med husdyr/rein krever spesiell aktsomhet fra brukeren, for å unngå skade/ jaging av beitedyr. 13. Forsøk på felling i medhold av denne tillatelsen krever ikke tillatelse fra grunneier, jf. viltlovens Fylkesmannen i Nordland kan til enhver tid trekke tilbake fellingstillatelsen. Saksopplysninger Dette vedtaket blir kunngjort i miljøvedtaksregisteret ( og ved utsendelse til adressatene på kopilista. Klage Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker etter mottatt brev. Side 5 av 6

19 En eventuell klage skal angi det vedtak det klages over og den eller de endringer som ønskes. Se også vedlagte skjema om rett til å klage på forvaltningsvedtak. Klagen skal sendes til Fylkesmannen i Nordland, Statens hus, 8002 Bodø. Med hilsen Tore Vatne (e.f.) Seksjonsleder Gunn Karstensen seniorkonsulent Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi, per e-post: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Mattilsynet region nord Miljødirektoratet Nordland Bonde- og småbrukarlag Nordland Bondelag Nordland reindriftssamers fylkeslag Nordland Sau og geit Nord-Trøndelag politidistrikt Norges Naturvernforbund Nordland Nærøy kommune Rovviltnemnda i Nordland SNO Nordland SNO Nord-Trøndelag Statskog Fjelltjenesten Voengelh Njaarke reinbeitedistrikt Side 6 av 6