MØTEINNKALLING FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Transkript

1 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI MØTEINNKALLING Til: Fakultetsstyret ved NT-fak Møtetid: Tirsdag 19. februar 2013 kl Møtested: Møterom M1 i fakultetsadministrasjonen i Realfagbygget Arkivref.: 2012/ AJT000 /MØTEBOK Saksliste Sak nr.: Arkivref.: Tittel/beskrivelse: NTF-S / Referatsaker og skriftlige orienteringssaker, inkl. evt. fullmaktssaker NTF-S /5286 Tilsetting i stilling som instituttleder ved Institutt for fysikk og teknologi unntatt offentlighet ettersendes NTF-S / Etablering av Cage Senter for fremragende forskning ved NT-fak ettersendes NTF-S / Plan for en bærekraftig økonomi ved Institutt for matematikk og statistikk Tromsø, 13. februar 2013 Morten Hald dekan 9037 Tromsø postmottak@nt.uit.no Sentralbord NT-fak: Faks:

2 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI NTF-S REFERATSAKER Til: Fakultetsstyret ved NT-fakultetet Møtedato: Arkivref.: 2012/ /AJT/MØTEBOK NTF-S Referatsaker og skriftlige orienteringssaker til møte 19. februar 2013 Møtereferater: / Referat fra siste fakultetsstyremøte /588 Referat fra møte i styret for Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet /448 Referat fra møte i styret for Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet /2015 Referat fra møte i styret for Institutt for geologi /628 Referat fra møte i Forskerutdanningsutvalget ved NT-fak /783 Referat fra møte i Studieutvalget ved NT-fak Skriftlige orienteringssaker: /5742 Undervisningsterminer for studieåret 2013/2014 semesterstart høsten 2013 og våren /2784 Ferdigstilling av arbeidet med Kvalifikasjonsrammeverket ved NT-fak /7620 Orientering om tilsetting som forsker ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for geologi. Dokumentet er unntatt offentlighet og sendes derfor separat /1279 Fullmaktssak NTF-F Videreføring av delvis tilsetting som professor (35 %) Ved Institutt for fysikk og teknologi (Ove Havnes). Dokumentet er unntatt offentlighet og sendes derfor separat / Referat fra saker til Tilsettingsutvalget ved NT-fak 2012 godkjent på sirkulasjon i perioden 26. november februar 2013 (da flere av vedleggene til oversikten er tilsettingssaker som er unntatt offentlighet, sendes hele denne orienteringssaken som et separat vedlegg til resten av referatsakene) /867-1 Referat fra saker til Tilsettingsutvalget ved NT-fak 2013 godkjent på sirkulasjon i perioden 1. januar februar 2013 (da flere av vedleggene til oversikten er tilsettingssaker som er unntatt offentlighet, sendes hele denne orienteringssaken som et separat vedlegg til resten av referatsakene) 13. Ikke eph.nr. Kopi av brev (e-post) til Åshild Fredriksen ved IFT vedr. forslag til endring av utfyllende retningslinjer for forskningstermin Forslag til vedtak: Fakultetsstyret ved NT-fakultetet tar referatsakene til etterretning. Tromsø, 11. februar 2013 Anita Johansen Trum konsulent

3

4

5 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Sak NTF -S Til: Fakultetsstyret ved NT-fak Møtedato: Arkivref.: 2010/2549 JOP000/ Plan for en bærekraftig økonomi ved institutt for matematikk og statistikk Bakgrunn Kunnskapsdepartementet ved daværende statsråd Kristin Clemet innførte i 2003 som ledd i kvalitetsreformen, et nytt nasjonalt finansieringssystem med en ny budsjettmodell for universitetssektoren, med vekt på produksjonsbaserte insentiver ( tellekanter ). Modellen la til grunn et prinsipp om at en viss andel av den offentlige finansieringen til universitetene baseres på resultater fra forskningsaktivitetene, ved såkalt resultatbasert omfordeling (RBO), mens utdanning gir økonomisk uttelling basert på avlagte studiepoeng og dr. grader. Denne modellen ble innført ved UiT og fakultetet (den gang Det matematisk naturvitenskapelige fakultet). Etter fusjonen og opprettelsen av Fakultet for naturvitenskap og teknologi i 2009, ble denne budsjettmodellen i stor grad videreført ved UiT. I praksis innebærer modellen at ca. 40 % av statsbevilgningen kommer som et resultat av produksjon innen forskning og utdanning. Forskningsproduksjon inkluderer belønningsmidler knyttet til eksternfinansiering, doktorgradsproduksjon og publisering i vitenskapelige tidsskrift etter gjeldene kvalitetsvurderinger gjort av Universitets- og høgskolerådet. Instituttene ved NT-fak har i større eller mindre grad vært i stand til å tilpasse seg denne budsjettmodellen. Institutter med stor forskningsaktivitet eller stor utdanningsaktivitet eller en god kombinasjon av begge, har greid seg rimelig bra. Men institutter med lavere produksjon, for eks. knyttet til lave studenttall, stort frafall, eller problemer med å vinne i konkurranser om ekstern forskningsfinansiering, har fått problemer. Institutt for matematikk og statistikk har hatt utfordringer med denne budsjettmodellen siden den ble innført. I løpet av 7 år har IMS akkumulert et underskudd som pr pålyder kr. 7, 686 mill. Årsakene til dette er sammensatt og finnes både innen utdanning og forskning. Produksjonen av studiepoeng på videregående emner og mastergrad er lav grunnet liten rekruttering til faget. Lav rekruttering til realfag generelt, og matematikk spesielt, er et nasjonalt problem. Vi ser den samme tendensen i store deler av den vestlige verden. Det er mange studenter som følger begynneremnene i matematikk, gitt av IMS. Men flere av disse har tidvis en høy stryk- og frafallsprosent, noe som gir betydelige tap av studiepoeng, og derved tap av inntekter. IMS har vært aktive på flere områder og gjort rekke tiltak for å bedre både rekruttering og gjennomføringsgrad. Videre har IMS etablert nye studieløp, og påtatt seg å lede en Lektorutdanning i realfag, uten at dette er blitt kompensert økonomisk. NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

6 IMS har sammenliknet med de andre instituttene en relativt lav andel eksternfinansiert forskningsaktivitet (ca. 15 %) i forhold til snittet ved NT-fak (ca. 40 %). Årsaken til dette er kompleks. Søknadsinnsatsen ved IMS er lav i forhold til snittet ved fakultetet. Innvilgningsprosenten er også forholdsvis lav. Det er noen forskningsområder innenfor IMS som er relevante i forhold til den tematiserte programforskningen for eks. i Forskningsrådet og EU (statistikk). IMS har sin største forskergruppe innen ren matematikk. Denne gruppen opplever at det er få eksterne virkemidler som det er relevant for dem å søke på, utenom grunnforskningsprogrammet FRIPRO i Forskningsrådet. Sistnevnte har en svært lav innvilgelsesprosent ved alle fagmiljø ved UiT. Statistikkmiljøet og til en viss grad anvendt matematikk ved IMS skårer bedre når det gjelder eksternfinansiering. Men også her er det et potensial for å øke. Den lave aktiviteten medfører også lav uttelling på publisering og andre belønningsmidler og relativt lav produksjon av Phd. kandidater. Det vises til fagevalueringen av matematikk som ble gjennomført av Forskningsrådet pr. mai Ren matematematikk-gruppen med fem professorer og tre 1. amanuenser fikk score 4/3/1, Gruppen anvendt matematikk fikk score 2, bestående av to professorer og en 1. amanuensis. Statistikkgruppen fikk score 4/2, bestående av en professor og fire 1. amanuenser. Siden evalueringen er det to aldersavganger, og en ansettelse av en 1. amanuensis. Fagevalueringen har flere forslag til hvordan faglig kvalitet og produksjon kan styrkes. Evalueringen anbefaler at det i fortsettelsen satses på de høy produserende gruppene, og påpeker at finansieringen av IMS må være tilfredsstillende. Matematikk og statistikk er viktig Matematikk er et nødvendig faglig grunnlag for alle realfag, teknologifag og ingeniørfag. I tillegg er matematikk og statistikk et viktig verktøy for andre disipliner for eksempel innen fiskerifag, økonomi, helse, lærerutdanning og samfunnsfag. Nord-Norge er inne i en sterk utvikling av næringslivet. Både offentlig sektor og næringsliv etterspør realfag- ingeniør- og teknologikompetanse mer enn noen gang, det være seg til vei, bygg og anlegg, energi, transport, gruvedrift, foredling av råstoffer for å nevne noen områder. Det er svært viktig at de som utdannes har et godt grunnlag i matematikk. Universitetet i Tromsø er ett av fire breddeuniversitet her i landet og det er viktig, nødvendig og naturlig å ha et robust og bærekraftig realfagsmiljø som driver grunnleggende og anvendt forskning samt forskningsbasert utdanning innen matematikk og statistikk. En nødvendig styrking av instituttets ressurser og derved til matematikkfaget er også i tråd med Forskningsrådets evaluering (2011) Research in Mathematics at Norwegian Universities sitat under recommandations: The Norwegian government, the university, the department and the department members all have a responsibility to counter isolation by finding sufficient funds for travel and for inviting guests. Nytten av matematikken kommer på lengre sikt, og da gjerne innen mange fagområder og ellers i samfunns- og næringsliv. Slik sett kan matematikk mer vurderes som det nødvendige grunnlag for andre disipliner og profesjoner, mer enn som et område som i seg selv gjerne bringer de aller største gevinster. I NFR s evaluering beskrives noe av nytteaspektet slik: Teaching is an important part of the raison d être of the departement, and is taken seriously På denne bakgrunn fremmer vi et forslag der vi vil legge grunnlaget for et bærekraftig, robust matematikk- og statistikkmiljø ved UiT av høy kvalitet. Forslaget innebærer: 2

7 1) Sanering av akkumulert gjeld 2) Et langtidsbudsjett for IMS i balanse der målet (lønn-drift) er innfridd 3) En studieportefølje tilpasset kapasiteten 4) Utvikling av en plan for å øke omfanget av ekstern forskningsfinansiering 5) Utvikling av en plan for å samordne og styrke utdanningstilbudet i matematikk og statistikk ved hele UiT Nødvendige tiltak NT-fakultetets økonomiske situasjon pr er at positive avsetninger (akk. overskudd) utgjør kr ,-. Av disse er kr ,- bundet opp eller øremerket framtidige forpliktelser. En hoveddel av vårt forslag under innebærer å omdisponere kr. 5,0 mill. fra disse avsetningene til å nedbetale negativ avsetning (akk. underskudd) ved IMS. Det presiseres at disse midlene ikke tas fra instituttenes egne avsetninger. 1) Sanering av akkumulert gjeld - dekning av underskudd Følgende tiltak foreslås: 1. Frie midler ved årsoppgjøret for NT-fak 2012 stipulert til kr. 5 mill. foreslås anvendt til å dekke underskudd. Disse midlene er (1) ubrukte strategimidler fra årene , kr. 3,5 mill., (2) ubrukte formidlingsmidler og ubrukte utstyrsmidler, kr. 1,5 mill. 2. Det foreslås å omdisponere en særpost i budsjettet for 2013, Bidrag for administrasjon kr ,- til IG, IIS og IFT, og heller bruke disse midlene for å bygge ned underskuddet ved IMS. Dekanen anser at å bedre økonomien ved IMS nå er viktigere, enn å kompensere for lite spesifikke ekstrakostnader, forbundet med geografisk spredning. Dekanen vurderer saken til at de tre overnevnte institutt har en tilfredsstillende økonomi og vil tåle et slikt kutt i Det foreslås at kr. 0,270 mill. tas av basisbevilgningen for Institutt for kjemi i Det resterende behovet for midler, kr. 0,6 mill., til dekning av underskuddet ved IMS dekkes ved at man overbudsjetterer fakultetets fellesutgifter for 2013 med kr. 0,6 mill. til dekning av IMS sin negative avsetning. Hvis det ikke står igjen frie midler på fakultetets fellesutgifter i 2013 som kan refordeles mot denne posten, så dekkes denne overbudsjetteringen inn ved fordeling av statsbevilgningen for Institutt for Informatikk er inne i en krevende tid økonomisk, og bidrar derfor ikke til gjeldssaneringen. Det kan bli aktuelt å gå inn med støttetiltak til IfI, men den saken drøftes ikke videre i dette saksframlegget. 3

8 Samlet gir 1 4 følgende oppstilling: Behov (mill. kr.) Tiltak Beløp (mill.kr) Resultat (mill.kr.) Bruk av frie midler NT 5,0 Omdisponering fellespost 0,81 Kutt basis ved IK 0,27 Overbudsjettering 0,6-7, 68 6,68-1,00 Forslaget innebærer å slette gjeld i 2013 slik at det gjenstår et underskudd på kr. 1,0 mill. Å sanere mer enn 6,68 mill. kr. i 2013 vurderes til å være risikofylt. Et underskudd på kr. 1,0 mill. er håndterbart, og langtidsbudsjettet viser at det resterende underskuddet vil være nedbetalt etter 4 år. 2) Iverksette noen tiltak for å oppnå et langtidsbudsjett for IMS i balanse, der målet (lønn-drift) er innfridd 1. Reduksjon av antallet faste stillinger ved naturlig avgang med 1, slik at man har 13 faste fagstillinger innenfor et dimensjoneringstall på 15, mot dagens 14. Tiltaket vil redusere utgiftene med ca. kr. 1 mill. pr. år. Dette må ledsages av å tilpasse studieprogram- og emneporteføljetilbudet noe. Slike prosesser har vært gjort ved IFT, IG og IfI med godt resultat. I midlertid forventes det ikke naturlig avgang ved IMS før i Det foreslås å tilføre kr. 1,0 mill. kr. pr. år i perioden til driften av IMS. Beregningene i langtidsbudsjettet (vedlegg 2) viser et bilde der driften i perioden sett under ett så vidt går i balanse, med denne tilførselen. I 2013 dekkes tilførselen av dekanens strategimidler, i foreslås tilførselen dekket av midler ved omdisponeringer av fakultetets fellesmidler. Beregningene i langtidsbudsjettet indikerer at man gjennom å gjøre et løft med å holde ledighet i stillinger, og tilførsel av et tilskudd på kr. 1,0 mill., kan nå, eller være nær å nå 80/20 målet (lønn/drift) i Tildelingen føres som et tiltak for å styrke matematikk og statistikk. 3. Gjennomføre en prosess ved hele UiT med formål å styrke matematikk og statistikk miljøene betydelig (se pkt. 5 nedenfor). Dette kan skje ved å knytte tette bånd, og helst samle begynnerundervisningen i matematikk og statistikk i ulike disipliner/profesjonsutdanninger, slik at undervisningen leveres fra IMS til resten av UiT. De alvorlige problemene med alt for lav gjennomføringsgrad i matematikk-kursene ved hele UiT, tilsier at også fagdidaktiske krefter må bidra sterkt i oppbyggingen av et mer helhetlig, moderne og styrket matematikkog statistikkmiljø. Vi ser for oss at dette kan gjøres i følgende fag og profesjoner: Lærerutdanning, biologi/fiskerifag, helsefag, ingeniørfag, økonomi, flere samfunnsfag 3) En studieportefølje tilpasset kapasiteten Det legges til grunn at undervisningstilbudet/studieporteføljen ved IMS må tilpasses en situasjon der to faste fagstillinger skal holdes ledige. En plan for slik tilpasning må utarbeides av instituttet i 4

9 samarbeid med studiesjef og prodekan utdanning. Dekanen er av den oppfatning at kommende samlokalisering i Teknologibygget/Realfagbygget, en gjennomgang av begynnerkursene i matematikk og statistikk, og tettere samarbeid/samordning mellom instituttene kan avhjelpe konsekvensene av en slik reduksjon av studieporteføljen. 4) Utvikling av en plan for å øke omfanget av ekstern forskningsfinansiering Med bakgrunn i den forholdsvis lave eksternfinansierte forskningsaktiviteten ved IMS, foreslår vi å nedsette et utvalg ledet av prodekan for forskning, for å utarbeide en plan for økning av eksternfinansiering. Utvalget bør bl.a. vurdere en kartlegging av forskningsgruppenes muligheter til å orientere seg mot Forskningsrådet, EU og næringslivets tema/programorienterte forskning, jfr. fakultetets strategiske forskningssatsninger. Planen bør også bygge videre på de forskningsgruppene som har vist dokumenterte resultater/potensial for ekstern finansiering samt en vurdering av dimensjoneringen av forskningsgruppene i forhold til mulighet for ekstern finansiering. Erfaringen viser at de fleste forskerne i fagmiljøene ved IMS i liten grad har oppnådd ekstern forskningsfinansiering. Det er midlertid noen viktige unntak (statistikk, klima, matematikk og finans, og diffrensialgeometri/diff.ligninger), som dekanen vil at instituttet skal bygge videre på og prioritere, i utarbeidelsen av en plan for å øke graden av ekstern forskningsfinansiering. Prodekan for forskning forslås til å lede utarbeidelsen av en slik plan, sammen med instituttleder ved IMS. 5. Utvikling av en plan for å styrke utdanningstilbudet i matematikk og statistikk ved hele UiT NT-fak mener det er naturlig at IMS har et hovedansvar for all matematikk og statistikkundervisning ved UiT. Dersom vi klarer å samle mest mulig av matematikk og statistikkutdanning ved UiT til IMS, vil dette etter vår mening gi en styrking av dette faget, og samtidig styrke UiT som ett av de fire breddeuniversitetetene i landet. Det gis i dag matematikkundervisning på introduksjonsnivå både ved IIS og IMS. Det er ønskelig å samle/knytte denne undervisningen til IMS både for å styrke kvaliteten på undervisningen, redusere frafallet, oppnå en mer rasjonell drift og samtidig styrke fagmiljøet ved IMS. Det nedsettes et utvalg med et mandat tilpasset disse målene med sikte på en plan som kan gjennomføres fra høsten 2014, når IIS er flyttet inn i Teknologibygget og vil være tilnærmet samlokalisert med IMS. Det gis i dag ulike typer introduksjonsemner i matematikk og statistikk tilpasset de forskjellige studieprogram ved de andre fakultetene ved UiT. Dette er særlig knyttet til de ulike profesjonsutdanningene. Fakultetsledelsen tar sammen med IMS et initiativ overfor Universitetsledelsen/de andre fakultetene med formål å kartlegge mulighetene for å samle all matematikk/statistikkundervisning til IMS, så langt det er hensiktsmessig. Det må her utføres en grundig vurdering så en slik omlegging blir til gavn for profesjonsutdanningene, for eksempel gjennom reduksjon av frafallet og undervisningsopplegg tilpasset variable opptakskvalifikasjoner. Forslag til vedtak: 1. Fakultetsstyret ved NT-fakultetet godkjenner det framlagte forslag for å etablere en bærekraftig økonomi ved IMS: 1) Sanering av akkumulert gjeld 5

10 2) Iverksette noen tiltak for å oppnå et langtidsbudsjett for IMS i balanse, der målet (lønn-drift) er innfridd 3) En studieportefølje tilpasset kapasiteten 4) Utvikling av en plan for å øke omfanget av ekstern forskningsfinansiering 5) Utvikling av en plan for å samordne og styrke utdanningstilbudet i matematikk og statistikk ved hele UiT og ber dekanen iverksette planene som beskrevet i saksframlegget, med de justeringer/endringer som framkom på møtet. 2. Fakultetsstyret ber om at det gis en statusrapport for arbeidet med tiltakene over til neste fakultetsstyremøte. Tromsø, John Arne Opheim fakultetsdirektør 6