Kompetansekobling i offentlig sektor

Transkript

1 Arbeidsnotat 2014:8 Kompetansekobling i offentlig sektor Oppsummering av arbeidet Roald Lysø Håkon Sivertsen Arbeidsnotat 2014:8 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) E-post: post@tfou.no ISSN: Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post: post@tfou.no

2 Tittel Forfatter : KOMPETANSEKOBLING OPPSUMMERING AV ARBEIDET : Roald Lysø, Håkon Sivertsen Notat : Arbeidsnotat 2014:8 Prosjektnummer : 2445 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Layout/redigering Referat Emneord : Kompetansekobling i offentlig sektor : KS : Roald Lysø : Håkon Sivertsen, Snorre Ness, Grethe Bøgh Næss : Roald Lysø Dato : August 2014 Antall sider : 43 Pris : 50, Utgiver : Dette notatet er en oppsummering av arbeidet med kompetansekobling i offentlig sektor i perioden vår 2013 vår : Kompetansekobling, kommuner, forskningsfond, skjønnsmidler : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefaks

3 i FORORD Dette notatet er en kortfattet oppsummering av arbeidet med kompetansekobling i perioden Prosjektleder har vært Roald Lysø (TFoU) med Håkon Sivertsen, Snorre Ness (HINT) og Grethe Bøgh Næss (HINT) som medarbeidere. Steinkjer, august 2014 Roald Lysø prosjektleder

4 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD i iii 1 OPPDRAGET Innledning Oppdraget Organisering i prosjektet Prosjektflyt og beslutninger 6 2 OM KOMMUNAL VIRKSOMHET OG SAMARBEID I NORD-- TRØNDELAG 6 3 STRATEGIER FOR FoU-SATSING I TRØNDELAG FINANSIERINGSKILDER Regionalt forskningsfond Skjønnsmidler OFU-midler RUP-midler Norges forskningsråd 12 Andre forskningsprogram: 14 Utdanningsprogram 14 5 PILOTPROSJEKT I TEMA OG PROSJEKTIDEER FRA PILOTPROSJEKTET KOMPETANSEKOBLING I OFFENTLIG SEKTOR Hva er gjort? Oppsummering av problemstillinger og innspill fra aktører i kommunene 18 A. Betraktninger om FoU og innovasjon i offentlig sektor 19 Samarbeid med utdanningsinstitusjonene og forskningsmiljøene 19 Utfordringer med FoU og innovasjon 19 B. Kommunereform 20 Organisering, planlegging, tjenester og kvalitet 21 Demokrati, kommunikasjon/dialog 21 C. Helse og Omsorg 21 Omsorgsforskning og helsetjenesteforskning. 22 Samhandlingsreformen 22 D. Forebygging og folkehelse 22 E. Barn og unge 23 F. Arbeidsinnvandring, flyktninger og asylsøkere 23 G. Frivillige/frivillig sektor 24 H. Rekruttering og kompetanse 24 I. Teknologi 24 J. Læringsaktivitet, utviklings- og forbedringsarbeid 24 K. Prosjektideer og prosjektaktivitet noen eksempler fra arbeidet 25 Søknader under arbeid 29

5 iv 7 ERFARINGER Kommunenes behov for FoU Organisering Motivasjon i FoU-miljøene Regionalt forskningsfond Skjønnsmidler Videre satsing på kompetansekobling 31 VEDLEGG 33

6 5 1 OPPDRAGET 1.1 Innledning På oppdrag fra KS i Nord-Trøndelag har Trøndelag Forskning og Utvikling og Høgskolen i Nord-Trøndelag samarbeidet om å gjennomføre prosjektet «Kompetansekobler i offentlig sektor». Trøndelag FoU har prosjektlederansvaret og Høgskolen i Nord-Trøndelag er underleverandør på selve gjennomføringen av prosjektet. Tilbudet ble utarbeidet i samarbeid og oppdraget er utført i samarbeid. 1.2 Oppdraget De overordnede målene for prosjektet kan oppsummeres slik: - Økt anvendelse av FoU-basert kunnskap i kommunal sektor i Nord-Trøndelag i både beslutningsprosesser og tjenesteproduksjon - Økt samarbeid mellom kommunal sektor og FoU-miljøene - Økt finansiering av forsknings- og utviklingsaktivitet i og for kommunal sektor For å oppnå dette settes inn to virkemidler: - Kompetansekobler i offentlig sektor - Prosjektutviklingsaktivitet/søknadsskriving Hovedoppgaven er, sammen med kommunal sektor, å identifisere behov, utvikle prosjektideer, og å koble dette opp mot FoU-miljø for å utvikle gjennomførbare FoU- prosjekter. Det er også en viktig del av aktiviteten å fremskaffe kunnskap og bidra til at etablert kunnskap kan tas i bruk. En del av prosjektet har dermed vært å forsøke koble kommuner med kompetansebehov til FoU-miljø og utdanningsmiljø også uten at det etableres et FoU-prosjekt. Kommunal sektor sine behov er av overordnet betydning i arbeidet og det utvikles ikke noe prosjekt uten at kommunen/etaten står sterkt bak prosjektutviklingen. Det vil være normalt at kommunen/etaten engasjerer seg i prosessen med egeninnsats. En av suksessfaktorene for prosjektet er at sektoren i langt større grad enn tidligere er aktiv inn mot Regionale forskingsfond og Forskningsrådet. Derfor er dette uthevet spesielt i arbeidsflyten. Det vil også være andre aktuelle eksterne virkemiddelaktører eller finansieringskilder som for eksempel departementer, fylkeskommunale midler, skjønnsmidler, OFU og Interreg. 1.3 Organisering i prosjektet Kompetansekoplerteamet har bestått av fagansatte ved TFoU og HINT. Teamet har vært ledet av Roald Lysø ved TFoU. Håkon Sivertsen TFoU, Grethe Bøgh Næss og Snorre Ness fra HINT

7 6 har vært prosjektmedarnbeidere. Teamet har hatt møter for å koordinere innsatser og dele erfaringer samt møter med styringsgruppe og referansegruppe. Teamet har også benyttet seg av fagkompetanse og bistand fra ansatte i egne organisasjoner TFoU og HINT når det har vært nødvendig. Styringsgruppen har bestått av representanter fra fylkesmann, fylkeskommune og KS. Styringsgruppen har vært viktig for gjennomføringen av prosjektet, både som forum for overordnede drøftinger, prioriteringer og for å sette riktig kurs. 1.4 Prosjektflyt og beslutninger Figuren nedenfor er laget for å vise saksgang, oppgaveansvar og oppfølging gjennom prosessen fra kontakt og informasjon til prosjektsøknad og formidling. Saksgang Kompetansekopling i offentlig sektor Informasjon, kommunebesøk Behovs- og idékartlegging Ansvar: kompetansekopler NFR RFF Vurdering av prosjektidé Annet FoU Presentasjon av prosjektidé og anbefaling av FoU-miljø Ansvar: KS Oppfølging: kompetansekopler Ansvar: Kommune og FoU-miljø Beslutning om prosjektutvikling og FoUmiljø. Tildelingsbrev Prosjektutvikling Kommune(r) og FoU-miljø Kontrakt inngås mellom kommune og FoU-miljø Oppfølging: kompetansekopler PROSJEKTSØKNAD SENDES Ansvar: KS Resultatformidling og erfaringsdeling Figur 1.1 Saksgang - Kompetansekopling i offentlig sektor 2 OM KOMMUNAL VIRKSOMHET OG SAMARBEID I NORD- -TRØNDELAG Kommunene har stor bredde i sin virksomhet, bl.a. knyttet til:

8 7 Arbeidsgiver med ansvar innenfor arbeidsmiljø (herunder Inkluderende arbeidsliv), fagkunnskap, ledelse, lønns- og arbeidsvilkår og rekruttering. Helse- og omsorg eldreomsorg, helsetjenester, samhandlingsreform, folkehelse og sosialtjenester Skole og oppvekst barnehage, barnevern, grunnskole og videregående opplæring. Samfunn og demokrati demokrati, eierskap, flyktninger, klima- og miljø, kultur og frivillighet, næring og landbruk, samferdsel og samfunnsplanlegging Innenfor alle disse områdene vil det være FoU-aktuelle utfordringer, problemstillinger og utviklingsområder. Kompetansekoblernes hovedfokus har vært på utfordringer, behov og ambisjoner i de 23 kommunene i Nord-Trøndelag. I prosjektgjennomføringen er det etablert dialog med kommunene, både enkeltvis, i etablerte kommunesamarbeid/prosjektsamarbeid. Med tanke på betydningen av erfarings-/kunnskapsdeling og at det er viktig å finne fram til problemstillinger, utfordringer og løsninger som er felles eller til nytte for flere kommuner, har vi tatt utgangspunkt i eksisterende samarbeidskonstellasjoner. Nedenfor lister vi opp ulike region- og kommunesamarbeid i Nord-Trøndelag vi kjenner til, herunder også formaliserte samarbeid mellom kommuner i Nord-Trøndelag og kommuner i Sør-Trøndelag. Vi har ikke listet opp kommunale foretak eller interkommunale selskap, men problemstillinger fra disse eller knyttet til slike selskap kan være aktuelle for FoU. Region- og kommunesamarbeid i Nord-Trøndelag Stjørdalsregionen: Meråker Stjørdal - Frosta Innherred samkommune: Levanger, Verdal Inn-Trøndelag Inderøy, Verran og Steinkjer (samt innen noen områder: Snåsa, da kalt Inn-Trøndelag) Midtre Namdal Samkommune: Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla (samt samarbeid innen noen områder med Flatanger og Osen). Flatanger utreder deltakelse i samkommunen. Frostating: Stjørdal, Meråker, Frosta, Verdal, Inderøy, Steinkjer og Verran. Ytre Namdal regionråd: Nærøy, Leka, Vikna Indre Namdal regionråd: Grong, Høylandet, Lierne, Namsskogan og Røyrvik. (Fra går Snåsa ut av dette samarbeidet og slutter seg til Inn-Trøndelag) Nordtrønderske kommuner i samarbeid med Sørtrønderske kommuner Fosen regionråd: Leksvik kommune deltar i Fosen regionråd sammen med kommuner i Sør-Trøndelag Bjugn, Osen, Roan, Rissa og Ørland. Trondheimsregionen: Leksvik og Stjørdal deltar i samarbeid med kommuner i Sør- Trøndelag - Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Rissa, Skaun og Trondheim.

9 8 3 STRATEGIER FOR FOU-SATSING I TRØNDELAG Arbeidet er forankret i FoU-strategien for Trøndelag Disse strategiene er vedtatt i fylkestingene og er et forpliktende dokument som regionens strategi. Strategiene vurderes av kompetansekoblerne som et grunnlag for samarbeid om konkrete tiltak, også tiltak som kan styrke og utnytte potensial for utvikling gjennom samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Strategiene gjengis nedenfor med spesiell vekt på strategi 2. Strategi 1: Mobilisere til økt FoU-aktivitet i næringslivet for å styrke langsiktig utvikling Strategi 2: Mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet Strategi 3: Utvikle samarbeidet mellom studiestedene og næring/samfunnsliv for å gjøre bedre bruk av studentenes kompetanse Strategi 4: Tilpasse og synliggjøre virkemidlene og bruke dem målrettet i næringsliv og offentlig virksomhet Strategi 5: Bidra til at de regionale FoU-miljøene dekker regionens kompetanse- og utviklingsbehov Strategi 6: Utvikle Trøndelag som levende laboratorium for å øke de regionale effektene av FoU-miljøene i regionen I strategidokumentet blir det gitt utfyllende kommentar til oppfølgingen av strategi 2: Mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet. Nedenfor trekker vi fram noen av disse kommentarene samt konkluderende strekpunkt: Deltakelse i forskningsprosjekt og aktiv formidling og bruk av forskningsresultater vil spille en avgjørende rolle for utvikling av offentlig sektor framover både gjennom å bidra til utvikling av gode, effektive offentlige tjenester og som grunnlag for forvaltning og politiske beslutninger. Innen offentlig virksomhet er det et særlig behov for å dreie FoU-aktørene innsats til i større grad å forske sammen med, enn på, slik aksjonsforsknings- og følgeforskningstradisjonene ivaretar. Kommunene står overfor voksende oppgaver i årene som kommer og må stadig fornyes for å videreutvikle velferdssamfunnet og møte nye utfordringer. For kommunene vil det derfor være viktig å øke bevisstheten om kunnskapsdrevet innovasjon og utvikling som en naturlig del av løpende virksomhet. Kommunene er store virksomheter, men har likevel lite erfaring med FoU-satsinger. En ordning som mobiliserer til forskning og utvikling gjennom å gjøre relevant kompetanse lettere tilgjengelig, tilsvarende VRIs kompetansemegling overfor små og mellomstore bedrifter (i privat sektor), er derfor en mulighet som bør utnyttes. Også andre modeller for å øke kontakten mellom FoU-miljøene og kommunene må stimuleres, slik at kommunene øker sin bestiller- og deltakerkompetanse, og at aktuelle problemstillinger

10 9 hvor forskningen kan bidra til nye løsninger, fanges opp. Det er i tillegg viktig at offentlig sektor tilrettelegger for innovasjon gjennom sine innkjøp. Dette vil i mange tilfeller kunne bidra både til bedre tjenester/ produkter og utvikling av bedrifter. Forskning om kommunesamarbeid og andre strukturelle utfordringer er viktig for å framskaffe kunnskap som trengs for å sikre utvikling i en villet retning. «Best practice» i internasjonale studier kan gi nyttige impulser. Forhold knyttet til utvikling av et flerkulturelt og inkluderende samfunn, et miljømessig bærekraftig samfunn, folkehelse eller andre tema som krever at samfunnet som helhet tar ansvar. Slike tema vil kreve kunnskap og kompetanse også innenfor fagområder som samfunnsfag og humaniora. Oppfølgingen av strategien må skje gjennom tiltak innrettet mot: Bevisstgjøring om viktigheten av FoU Bestillerkompetanse Vilkår for deltakelse i FoU-aktivitet FoU-relaterte samarbeidsarenaer for kommunene Informasjon om virkemidlene Strategisk bruk av regionale virkemidler Utnyttelse av nasjonal/ internasjonal FoU-finansiering 4 FINANSIERINGSKILDER Nedenfor lister vi opp de viktigste virkemidlene for kompetansekopler-aktiviteten. Listen er ikke uttømmende, og vi har fulgt med på andre nasjonale og internasjonale muligheter for å støtte og utvikle FoU-aktiviteten i Nordtrønderske kommune. Nedenfor foretas en kort gjennomgang av de prosjektfinansieringskilder vi har arbeidet med. Gjennomgangen er ikke uttømmende, hverken for den enkelte kilden eller for alle aktuelle kilder. 4.1 Regionalt forskningsfond De regionale forskningsfondene skal mobilisere til økt FoU-innsats og styrke forskning for regional innovasjon og utvikling. Forskningsfondene skal støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder, og bidra til kompetansebygging i relevante forskningsmiljøer. Fondene støtter FoU-prosjekter initiert av bedrifter, offentlige virksomheter, inkludert universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer. Det er fem søknadstyper knyttet til de regionale fondene: regional kvalifiseringsstøtte, regionale bedriftsprosjekter, regionale offentlige prosjekter, regionale forskerprosjekter og regionale institusjonsprosjekter. Regionale offentlige prosjekt tilsvarer innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO), som brukes i flere av i de nasjonale programmene.

11 10 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge utlysninger 2014/2015 Fondet prioriterer de statlige høgskolene og de regionale forskingsinstituttene gjennom en egen satsing. Likevel er 30 millioner kroner tilgjengelig for næringsliv og offentlige aktører. Nytt av året er at det er satt av 14 mill kroner til regionale institusjonsprosjekter. Vi håper at vi med denne ordningen kan bidra til at FoU-institusjonene kan bygge opp langsiktig og strategisk kompetanse som er relevant for næringsliv og offentlig sektor i fondsregionen. Vi inviterer de statlige høgskolene og de regionale FoU-instituttene i regionen til å sende inn inntil tre skisser hver. Skisseordningen er obligatorisk, og de som får gå videre med prosjektsøknad, tilbys inntil kr i prosjektetableringsstøtte. Det er også nytt at samtlige av de andre utlysningene er tematisk åpne. Vi ønsker velkommen de gode prosjektideene, og oppfordrer bedrifter, offentlige aktører og FoU-institusjoner til å sende inn søknad. Tilgjengelige prosjekttyper og hvilke målgrupper som gjelder for disse. Prosjekttype Målgruppe Søknadsfrist Regionale bedriftsprosjekter Bedrifter i regionen 15. oktober 2014 Regionale institusjonsprosjekter for Grønn sektor FoU-institusjoner i regionen 15. oktober 2014 Kvalifiseringsstøtte Bedrifter, offentlige aktører og FoU-institusjoner i regionen 15. oktober 2014 Regionale institusjonsprosjekter Statlige høgskoler og regionale forskningsinstitutter i regionen Obligatorisk skisse: 1 oktober 2014 Søknad: 15. april Skjønnsmidler Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har utarbeidet nye lokale retningslinjer for fordeling av skjønnsmidler, gjeldene fra De to vesentligste endringene er at de nye retningslinjene er at prosjektskjønn tildeles to ganger i året, og at det legger opp til en årlig konsultasjonsordning med kommunene gjennom møte med rådmannsutvalget knyttet til identifisering av fokusområder for skjønn i kommende budsjettår se vedlegg OFU-midler En offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) er en kontrakt mellom en offentlig virksomhet og en privat aktør hvor formålet er å utvikle et nytt produkt eller en ny tjeneste. Et OFU-prosjekt skal være et målrettet og forpliktende samarbeid mellom en offentlig krevende kunde og en leverandørbedrift. Den offentlige kunden har et behov som ikke dekkes av tilbudet

12 11 i markedet og leverandørbedriften har kompetanse til å utvikle en ny innovativ løsning som dekker behovet. Ordningen skal stimulere til et tett forsknings- og utviklingssamarbeid mellom den offentlige virksomheten og en eller flere leverandørbedrifter. Ved delfinansiering av OFU-prosjekter bidrar Innovasjon Norge til å utløse behovsdrevne og innovative samarbeidsprosjekter samtidig som den økonomiske risikoen reduseres både for den offentlige kunden og leverandørbedriften. Innovasjon Norge bidrar også med kompetanse i forretningsutvikling og internasjonalt markedsarbeid. Vi presenterer retningslinjer fra Innovasjon Norge datert mars 2011 i vedlegg RUP-midler Tilskudd til regional utvikling i Nord-Trøndelag. Ordningen gis med hjemmel i Kommunal- og moderniseringsdepartementets forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. Mål for ordningen Formålet med ordningen er å fremme regional utvikling i Nord-Trøndelag. Kriterier for måloppnåelse Prosjekter som støttes av tilskuddsordningen skal bidra til: Å stabilisere eller øke befolkningen Å styrke, sikre eller etablere arbeidsplasser Å opprettholde/videreutvikle eksisterende virksomhet eller bidra til nyetableringer Økt innovasjon eller innovasjonsevne Økt kompetanse for målgruppen Økt tilgjengelighet Å styrke regionale sentra Å gjøre området mer attraktivt som bosted eller lokaliseringsvalg for bedrifter Å gjøre området mer attraktivt som reisemål Tildelingskriterier Tilskuddet skal støtte prosjekt og tiltak som er i samsvar med Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag, og programmets innsatsområder: Tilrettelegging for næringsutvikling Innovasjon og entreprenørskap Rekruttering til nordtrøndersk arbeids- og næringsliv Kompetanse for framtidig næringsvirksomhet Tilskudd kan gis til prosjekt/tiltak: hvor formålet er å utvikle tilbud og rammebetingelser som kan styrke og videreutvikle næringslivet og det regionale arbeidsmarkedet som bidrar til at regioner og lokalsamfunn blir mer attraktive å bo i, flytte til og arbeide i

13 12 Kriterier for støtte: Med prosjekt/tiltak menes oppgaver/aktiviteter som er begrenset i tid, har fokus på oppstart, initiering, utprøving, fornyelse, samarbeid og videreutvikling Prosjekter må sannsynliggjøre en regional effekt ut over en kommune Prosjektets oppgaver skal komme i tillegg til ordinær drift, ha organisering, kostnader og finansiering som er direkte relatert til prosjektets formål og prosjektet må lede fram til et bestemt resultat Kvalitet og gjennomføringsevne vil bli vektlagt Tilskuddet skal ha utløsende effekt, dvs. bidra til at prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført blir realisert 4.5 Norges forskningsråd Norges forskningsråd har vedtatt en policy for arbeidet med Innovasjon i offentlig sektor 1 og peker på områder der det bør satses mer. Forskningsrådet peker på at det foregår mye innovasjon i offentlig sektor og at mange aktører bidrar til dette. Det viktigste for Forskningsrådet er å koble forskningssystemet tettere på innovasjonsprosessene. Det bidrar til mer forskning som fanger opp kunnskapsbehovene i offentlig sektor og øker sannsynligheten for at resultater fra forskningen blir tatt i bruk. Formålet med innovasjonsprosjektene er å utløse FoU-aktivitet i offentlig sektor som spesielt bidrar til innovasjon og bærekraftig verdiskaping i sektoren og hos brukere. Forskningsrådet sier at de vil satse særlig på områdene 1. Kunnskapssystemet for innovasjon i offentlig sektor 2. Kommunesektorens innovasjonsutfordringer 3. Offentlig planlegging og infrastruktur 4. Innovasjon i helse, omsorg og velferd 5. Innovasjon i utdanning og oppvekstsvilkår 1 Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor (Vedtatt av Hovedstyret )

14 13 Program 1. Kunnskapssystemet for innovasjon i offentlig sektor Her handler det om å utvikle kunnskap for innovasjon, metode og implementeringskunnskap, medarbeidernes kompetanse og systemer for spredning av kunnskap. For kompetansekoplerne vil det også være viktig å holde seg oppdaterte på, og eventuelt dra nytte av, aktiviteter og resultater fra nasjonale innsatser, bl.a. innenfor Kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken (FORFI) Forskningsbasert nyskaping (FORNY2020) 2. Kommunesektorens innovasjonsutfordringer To program som relevante for innovasjon i offentlig sektor: Demokrati, styring og regionalitet (DEMOSREG) Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) 3. Offentlig planlegging og infrastruktur Store samfunnsutfordringer innenfor klima og miljø, samfunnssikkerhet, transportsystemer og annen infrastruktur gjør det viktig å utvikle kunnskapsgrunnlaget for politikk og offentlig forvaltning, fremme innovasjon gjennom nye digitale, systemiske og fysiske rammebetingelser for borgere og næringsliv og utvikle ny praksis for offentlige innkjøp som gir økt innovasjon. Her er det relevante satsinger innen: Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT) Næringslivets transporter og ITS (SMARTRANS) Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) 4 Innovasjon i helse, omsorg og velferd Det er viktig å gjøre alle mennesker i stand til å leve selvstendige liv lenger, blant annet ved hjelp av nye, teknologiske løsninger, universell utforming og bedre folkehelse, og ved å utvikle bedre og mer effektive tjenester og bedre samhandling mellom de ulike delene av tjenestesystemet. Helse- og omsorgstjenester (HELSEOMSORG) Sykefravær, arbeid og helse (SYKEFRAVAER) 4. Innovasjon i utdanning og oppvekstsvilkår Det trengs innovative grep for å styrke kvaliteten i barnehager, bedre resultatene i norsk skole, redusere frafall i videregående skole, ivareta integrering, utvikle nye arenaer og metoder for

15 14 læring, bedre oppvekstvilkårene, og sikre læring og læringsmuligheter gjennom hele livsløpet. Aktuelle program: Utdanningsforskning fram mot 2020 (UTDANNING2020) Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Andre forskningsprogram: Persontilpasset helse og omsorg (Horisont 2020) Helseforskningsprogrammene ny utlysing 2015 Tema: Folkehelse Psykisk helse Rusmiddelforskning Helse- og omsorgstjenester Sykefravær Arbeid og helse Utdanningsprogram FINNUT Forskning og innovasjon i utdanningssektoren A. Læringsprosesser, vurderingsformer og læringsutbytte B. Praksis, profesjonsutøvelse og kompetanseutvikling C. Styring, ledelse, organisering og resultatoppnåelse D. Utdanning, samfunn og arbeidsliv

16 15 5 PILOTPROSJEKT I 2012 Problemstillinger knyttet til folkehelse, samhandlingsreform, samhandlingsteknologi, velferdsteknologi er dagsaktuelle gjengangere, men også organisering, ledelse og styring av kommuner, kommunal virksomhet og tjenesteyting er nevnt. Også tema i tilknytting til kommunen eller kommunesammenslutninger som lokale eller regionale plan- og utviklingsaktører er pekt på som tema for kunnskapsutvikling, enten gjennom forskning eller utviklingsprosjekt. Som et bakteppe for dette prosjektet i 2013 og 2014 kan det være interessant å se på tema og prosjektideer kommunene var opptatt av i Pilotprosjektet i TEMA OG PROSJEKTIDEER FRA PILOTPROSJEKTET 2012 Ny praksis for bedre velferd: Velferdsteknologi i Nord-Trønderske kommuner Hovedmålet for forprosjektet er «å øke kompetansen på, og sannsynligheten for å lykkes med, implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgssektoren». Samarbeid om kritisk infrastruktur: utvikling av felles driftssentral Prosjekt som søker å utvikle samarbeid i et konsortium bestående av nord- trønderske kommuner, FoU-virksomhet og NTE for i et hovedprosjekt å kunne implementere en felles driftssentral for kritisk infrastruktur. Rekruttering til frisklivssatsing i Midte Namdal samkommene: utvikling av nye metoder Prosjektet har som mål å utvikle metoder for å rekruttere deltakere i risikosonen for å utvikle livsstilsykdommer, til en samkommenes folkehelsesatsing gjennom frisklivssentraler Teknologi for omsorgstjenester i Bosenter (TekBo) Målet er først og fremst å utvikle innovative løsninger som kan implementeres i eksisterende bosenter, men også foreslå løsninger for neste generasjon smarte tjenester i bosenter. Innovative samarbeidsmodeller for mer effektiv tilrettelegging og utvikling av Inn På Tunettjenester. Økt lønnsomhet i alle ledd. Bidra til å utvikle en mer effektiv og dynamisk offentlig sektor. Bygge endringskapasitet og innovasjonsevne. Tilpasse samfunnsstrukturene med behov i befolkningen. Utnytte ressurser og kompetanse i regionen på en bedre måte. REGUT Namdalen Forprosjekt for å utvikle et FoU-prosjekt om regional utvikling i Namdalen. Målet i Regut Namdalen er å lage forskningsbasert kunnskap for utvikling og omstilling av Namdalen og «regioner i utakt» - gjerne framstilt som områder som får få vekstimpulser fra nærliggende storbyer.

17 16 Folkehelse i Namdal Forprosjekt for å utvikle et prosjekt på folkehelsearbeid i kommuner i Namdalen basert på tilgjengelige data fra helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag. Velferdsteknologisk laboratorium Et prosjekt for kumulativ kunnskapsutvikling og spredning av velferdsteknologiske løsninger i kommuner Utvikling av en bærekraftig velferdspolitikk Finne en balanse mellom offentlig finansierte og ytte tjenester og befolkningens egen medvirkning både finansielt og på tjenestestøtte, slik at kvalitet og trygghet for tjenester til innbyggere med et reelt behov, kan sikres innenfor en totalramme som er bærekraftig på sikt. Logistikksystem innen slambehandling. Forprosjektet for å legge til rette for et OFU-prosjekt Samhandling og kommunikasjon i utvikling av helsetjenester i Inn-Trøndelag Kommuneoverlege, Legetjenester bortsett fra kommuneoverlege Akuttsenger / ø-hjelpsplasser/observasjonssenger IKT /Helsenett IKT / individuell plan Lærings- og mestringssenter Hospitering / kunnskapsoverføring Frisklivssentraler Folkehelsearbeid Samhandlingskontor / felles tildelingskontor Ambulante team Andre prosjektideer/problemstillinger Smart-grid som omsorgsteknologi. Nevral infrastruktur for smarte hus. Spesialundervisning, tilpasset opplæring, tidlig intervensjon samhandling for å forebygge/bedre ressursutnytting Profesjonalisering av renhold i kommunene. PALU Samarbeid privat sektor offentlig sektor 3.sektor. Kvalitet, ledelse, organisering, økonomi. Kommunenes vertskapsrolle. Stedsutvikling, arrangement Samkommune, interkommunalt samarbeid Økonomisk sosialhjelp hvorfor så store forskjeller? Ulik praksis/hva er praksis, konsekvenser av ulik praksis. Interkommunale plankontor Integrering på tunet med jobb i sikte Samarbeidsordninger/samarbeidsrelasjoner politiske nemnder Organisering av helsetjenester - Hverdagsrehabilitering Lederutvikling/-utdanning/rekruttering Innflytterkoordinator sammenlignende studie, metoder Utdanning og samhandling ved bruk av IKT/videokonferanser. Metode, kost/nytte Legemiddelhåndtering og complience

18 17 Pilotprosjektet dannet «bakteppe» for innsatsen i prosjektet Kompetansekobling i offentlig sektor som ble startet i En gjennomgang av prosjektideene fra pilotprosjektet viste at noen ideer var videreført enten i form av egne interne prosjekt, prosjekt sammen med andre kommuner eller prosjekt utviklet sammen med FoU-miljø. Vi konstaterer ellers at flere av områdene fokuseres gjennom innsatser fra nasjonalt nivå dette gjelder innen både helse, folkehelse og skole. Her får kommunene tilbud om å delta i både kompetanseheving og utviklingsarbeid. 6 KOMPETANSEKOBLING I OFFENTLIG SEKTOR Nedenfor foretar vi en gjennomgang av arbeidet med kompetansekobling i perioden Hva er gjort? Det er gjennomført dialog- og idémøter med kommuner og forskere. Våre funn er presentert og drøftet med tanke på kobling og prosjektutvikling. Det er samlet og delt informasjon om aktuell forskning og forskningsresultater, pågående prosjekt, finansieringer/utlysninger. Samtaler med og kobling til FoU-miljø for samarbeid med aktuelle kommuner. Kommuner har fått hjelp til arbeidet med søknader/mulige søknader o Skjønnsmidler o Regionalt forskingsfond o Interreg Prosjektrådgiving interne utviklingsprosjekt der det ikke søkes om ekstern finansiering Deltakelse i nettverk og prosjektmøter for eksempel «Prosjekt Analyse og planlegging av helse- og omsorgstjenesten i kommune» Det er nå stor aktivitet både i TFoU og HINT med sikte på søknader til Regionalt forskingsfond for høsten 2014 og i februar Gjennom partnerskapsavtalen med Namdalsregionen har HINT hatt et særlig ansvar for å følge opp denne regionen, både mht. behov for utdanning, etter- og videreutdanning, utredningsbehov, utviklingstiltak og annen FoU. HINT og TFoU har for øvrig samarbeidet om å kartlegge og initiere prosjekter og innsatser i hele fylket. I tillegg til kontakt og dialog HINT har med kommunene i Namdalen gjennom partnerskapsavtalen har TFoU hatt møter med kartlegging, idéutvikling og arbeid med prosjektutvikling sammen med kommunene i Høylandet, Namsos, Namsskogan og Lierne. I sørdelen av fylket har det vært gjennomført møter med kartlegging, idéutvikling og prosjektutvikling sammen med kommunene i Inn-Trøndelag (Steinkjer, Verran, Inderøy og Snåsa), Levanger og Verdal. I tillegg til møtene har det vært direkte henvendelser fra etatsledere

19 18 og fagpersoner i kommunene. Vi har også deltatt på møter og hatt god nytte av informasjon fra prosjektet «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune» der følgende pilotkommuner i Nord-Trøndelag deltar: Levanger, Verdal, Høylandet og Namsskogan. I samarbeid mellom Steinkjer kommune, Steinkjer Røde Kors, Arendal kommune, Agderforskning og TFoU ble det utarbeidet en søknad til Regionale forskingsfond. Dette resulterte i tildeling av midler til forskningsprosjektet OFFRI (Modeller for samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor) i Regionale Forskingsfond. Prosjektet skal bl.a. følge Steinkjers kommunes forsøk med familieplaner der frivillig sektor er en samarbeidspart. Prosjektet har oppstart i 2015, og har to års varighet. Prosjektet ledes av Agderforskning. Møter og drøftinger med FoU-utviklere i HINT og TFoU. FoU-utviklere i HINT: Avdeling for helsefag: Vegar Rangul Avdeling for landbruk og informasjonsteknologi: Hugo Nordseth Avdeling for lærerutdanning: Hilde Gunn Slåttemo Avdeling for trafikklærerutdanning: Silje Sitter Avdeling for økonomi, organisasjon og ledelse: Robert Bye FoU-koordinator: Tommy Haugan Prorektor og FoU-ansvarlig: Hanne Solheim Hansen FoU-ansvarlige i TFoU: Direktør Øyvind Skogvold Forskningssjef Niels Arvid Sletterød Målene med disse aktivitetene har vært å styrke samarbeidet og beredskapen for å møte kommunenes behov for FoU-bistand og kompetansetiltak og utvikling. 6.2 Oppsummering av problemstillinger og innspill fra aktører i kommunene Nedenfor presenterer vi kort hvilke tema, problemstillinger eller aktuelle innspill vi har fått presentert fra kommunene. De er sortert tematisk, men ikke i prioritert rekkefølge. Noen tema har resultert i prosjekter, i søknader om prosjektmidler eller i søknader som er under arbeid. I avsnitt A nedenfor har vi noen refleksjoner omkring FoU i offentlig-sektor før vi i avsnittene B - K har tatt med tema eller problemstillinger vi mener kan knyttes til: Utviklings- eller utredningsoppgaver kommunene bør kunne håndtere alene eller i samarbeid med andre. Utfordringer eller oppgaver som kan løses i samarbeid med kompetanse- eller FoUmiljø, og der det i betydelig grad handler om å ta kunnskap i bruk. Problemstillinger der det er et behov for ny kunnskap for eksempel gjennom forskningssamarbeid.

20 19 Nyskapings- eller innovasjonsbehov som kan utvikles og styrkes i samarbeid med kunnskaps-/fou-miljø. Vi betrakter dette som nyttig med tanke på refleksjon, oppfølging og eventuell videreføring av aktiviteter. A. Betraktninger om FoU og innovasjon i offentlig sektor Ansatte og ledere i offentlig sektor har en oppfatning av at både FoU-aktører og kommuner må ta inn over seg at det viktigste med FoU-aktiviteten i offentlig sektor er «kunnskap for handling» - at kommunene skal ta kunnskapen i bruk og ikke bare bidra til å utvikle kunnskap. Dette er både forståelig ut fra presset i offentlig sektor om effektivitet og innovasjon, men også potensielt problematisk dersom det blir vanskelig å utvikle kunnskap om fenomener der det ikke er lett å anvise en umiddelbar nytteverdi. Vi registrerer at det i mange sammenhenger at prioriteringen av «oppskrifter» og «verktøy» er dominerende. Samarbeid med utdanningsinstitusjonene og forskningsmiljøene Både kommunene og utdanningsinstitusjonene ser at kommunene kan være viktige som læringsarenaer for studenter. Det er derfor viktig å styrke samspillet mellom kommuner, utdanning, praksis og forskning. Fra kommunene er det et generelt fokus på å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere innen ulike fagområder og funksjoner. FoU omkring organisering og tjenesteutvikling er viktig for å kunne møte framtidas utfordringer og framstå som attraktive arbeidsplasser. Kommunene mener det er viktig og nødvendig å styrke den direkte kontakten mellom kommuner og ulike forskningsmiljø. Det er viktig at forskningsmiljøene får god forståelse for hvilke problemstillinger kommunene mener det er behov for å forske på og bevissthet om hvilken rolle kommunene kan ha i forskningsprosjekter. Utfordringer med FoU og innovasjon Offentlig sektor, og kommunesektoren i særdeleshet, representerer komplekse organisasjoner med et bredt spekter av oppgaver og funksjoner, fra forvaltning til direkte tjenesteyting. Organisasjonene varierer i størrelse og kapasitet og det er ulike behov. Det forventes at organisasjoner og ansatte skal være både utviklingsorienterte, kreative og innovative samtidig som de skal levere tjenester av høy kvalitet og så kostnadseffektivt som mulig til innbyggere og myndigheter. I møtet med organisasjonene har vi opplevd at Produksjonen krever det meste av både tid og fokus. Det er en relativ høy terskel for å initiere eller etterspørre forskning. Det foregår mye praktisk utviklingsarbeid, mange prosjekt som også er nyskapende, men det blir ikke kalt innovasjon.

21 20 Kommuneøkonomien er krevende. Kommunereformen tar fokus og er ressurskrevende. Handlingsrommet for innovasjon og FoU blir mindre. Nye utfordringer gir endret kunnskapsbehov. Innovasjon Fra Regjering, Forskningsråd og KS pekes det på behovet for innovasjon i offentlig sektor. Dette begrunnes blant annet med behov for endringer i oppgaver, demografi, anvendelse av teknologi, økonomi, organisering: Økte produktivitetskrav. Tjenester må produseres på nye måter eller smartere både på grunn av press i økonomi, økt etterspørsel og tilgang på kompetanse. Økende forventninger fra innbyggerne om tilgjengelige tjenester og leveranse av tjenester med god kvalitet. Samfunnsfloker i kommunene utfordringer som ikke lar seg løse gjennom at en gjør mer av det en allerede gjør. Nye løsninger - gjerne på tvers av sektorer. I Kommuneproposisjonen 2014 benyttes følgende definisjon av hva innovasjon er: «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier» Dette er utgangspunkt også for KS sin tilnærming til innovasjon når de om innovasjon i offentlig sektor sier at: Innovasjon er prosessen med å utvikle nye ideer og realisere dem slik at de gir merverdi for samfunnet Det skal være noe nytt for kommunen, det skal være nyttig, og det skal være nyttiggjort Det er kjent eller ny viten kombinert på en ny måte eller brukt i en ny sammenheng Innovasjonsperspektivene for innovasjon i offentlig sektor er at innovasjoner kan være brukerdrevet, behovsdrevet eller medarbeiderdrevet og at tjenesteinnovasjon ofte kombinerer eller er inspirert av en eller flere av disse tilnærmingene. Det er et særlig fokus på tjenesteinnovasjon. B. Kommunereform I 2013 og 2014 har den kommende kommunereformen tatt mye oppmerksomhet problemstillingene er knyttet til omfang, sammenslåing, samkommuneløsninger, samarbeidsløsninger, størrelse, «robuste kommuner», demokrati eller demokratisk underskudd, økonomi, oppgaver og tjenester, sentralisering, utkant/periferi. Spørsmål som frivillighet eller tvang, muligheter for differensierte kommuneløsninger for lokal/regional tilpasning har vært på dagsordenen. Selv om det er levert utredinger etterspørres fremdeles forskningsbaserte kunnskapsfundament knyttet til for eksempel behov, årsak og virkning, styrker og svakheter, utfordringer, effekter, sammenligninger, prosesser, løsninger, transaksjonskostnader osv.

22 21 Nedenfor listes opp noen tema som er koblet til kommunen som leverandør av tjenester, kommunikasjon og demokrati. Organisering, planlegging, tjenester og kvalitet Tema/problemstillinger: Kommunesamarbeid Regionrådenes rolle Regionbyenes rolle for omkringliggende kommuner og tettsteder Helhetlig kommuneplanlegging Helse/omsorg hvordan møte morgendagens utfordringer Valg mellom lovpålagte kontra ikke lovpålagte tjenester betydning for kommune og innbyggere Tekniske tjenester og løsninger planlegging, drift og vedlikehold Velferdsteknologi kravspesifikasjon, anvendelsesområder, kompetansebehov, ledelse, implementering, organisering, brukerbehov/brukertilpasning Infrastruktur og IKT Næringsutvikling Demokrati, kommunikasjon/dialog Tema/problemstillinger: Informasjon og kommunikasjon/dialog med innbyggerne om hva, målrettet, hvordan? Bruk av sosiale medier. C. Helse og Omsorg Det har vært samtaler på flere nivå i kommunene ledere, grupper, sykepleiere, hjemmehjelpere, studenter. Mindre kommuner kan ha problemer med mer spesialiserte tjenester/pasienter med spesielle behov (f.eks. rus, funksjonshemming, psykiatri, barnevern) og kommunene ser potensial for løsninger gjennom samarbeid. Det er også store forskjeller internt i større kommuner mht. typer oppdrag, mengde oppdrag og kompleksitet samt utfordringer og løsninger. Det er dessuten forskjell mellom «generell» og spesialisert tjenesteproduksjon. Generell utfordring: Hvordan sikre likeverdige tjenester og oppfylle rettighetskrav? Problemstillingen er relevant i dagens kommuner/strukturer, den blir ikke mindre relevant i nye og større kommuner/strukturer. Tema/problemstillinger for FoU og utprøving Innleggelsesproblematikk/forbruk av sykehustjenester ulikheter/ årsaker Rus og psykiatri i helseforetaket Effekter av satsing på Friskliv og Frisklivssentraler Kost/nytte og utfordringer ved etablering av Ø-hjelptilbud i kommunen innen 2016 (st.meld. 47). Samarbeid med pasienten forbedringspotensial og løsninger.

23 22 Omsorgsforskning og helsetjenesteforskning. Det er behov for mer FoU knyttet til omsorg, herunder også forsknings og utviklingsarbeid på tjenesteproduksjon, familieomsorg og frivillig arbeid. Vi har lite forskningsbasert kunnskap om sykehjemmene. Det er behov for utvikling av pasientadministrative systemer samt for mer forskning på utvikling av kvalitet på tjenestene. Generelt er det behov for FoU rundt tjenester, behandler/pasientforholdet, pasientforløp, det å skape endring, implementering av nye løsninger, organisatoriske forhold, arbeidsdeling, økonomisk effektivitet med mer. Fra kommunene blir det sagt at kommunesektoren må ta en viktig og nødvendig rolle når det gjelder å definere tema og innretning på slikt FoU-arbeid og at det er viktig å involvere flere kommuner i prosjekter for å utvikle ny og generaliserbar kunnskap gjennom data fra et større sett av kommuner. Samhandlingsreformen Pilotprosjektet som ble gjennomført av TFoU og HINT i 2012 viste at problemstillinger knyttet til organisering, tjenesteutvikling, kompetanseutvikling og ledelse i forbindelse med gjennomføring av samhandlingsreformen er aktuelle å ta fatt i. Samhandlingsreformen oppfordrer kommunene til å samarbeide for å kunne tilby innbyggere med ulike behov koordinerte helsetjenester. Reformen sier dessuten at fokus samtidig skal rettes mot forebygging av helseproblemer og helsefremmende tiltak slik at ikke den økonomiske belastningen på samfunnet blir for stor. Kommunenes etterspørsel kan summeres i følgende tema/problemstillinger: Erfaring og effekt av avtaler mellom helseforetak og kommuner Forventninger og realiteter både i kommuner og helseforetak Om samhandlingen gir et godt og helhetlig tilbud til brukerne Fagmiljøenes erfaringer og forslag til forbedring Metodeutprøving D. Forebygging og folkehelse Det er nødvendig med kunnskap om forebygging med fokus på hva som fungerer for befolkningen som helhet og for den enkelte også for/i kommunene. Her pekes det på at mye av forebyggingsarbeidet og oppfølgingen av folkehelseutfordringene skjer i primærhelsetjenesten og i kommunene. Utprøving/uttesting av tiltak der FoU er koblet på anses som viktig. Fra fagpersoner blir det sagt at det i FoU-arbeider bør skilles mellom forebyggende og helsefremmende arbeid og det arbeidet som gjøres med syke mennesker. Samtidig pekes det på behovet for å finne gode måter å systematisere brukermedvirkningen på slik at den kan inngå tas inn i alle nivå av forskningsprosessen. Aktuelle tema/problemstillinger:

24 23 Folkehelse og samhandling på tvers av tjenester. Folkehelse og samhandling med næringsliv og frivillighet Metodikk Bruk av HUNT-data Koordinering av folkehelsearbeidet flere kommuner/region kost/nytte Kunnskapsbasert folkehelsestrategi E. Barn og unge Tema- og tjenesteområdene under overskriften barm og unge er mangfoldige og omfattende og omfatter for eksempel helse-, oppvekst-, skole-, barnehage- og barnevernsrelaterte problemstillinger. Det er gjennomført relativt lite forskning på skole- og barnehage i Norge, eksempelvis på små og store skoler, en tematikk som er oppleves som relevant i forbindelse med skolestrukturendringer. Tema/problemstillinger for FoU: Tidlig innsats, hverdagsrehabilitering. Arbeidsformer, praksis, forebygging Barnevern: o Organisering o Overtakelsessaker o Barn og familie o Barn og unge o Samlokalisering og samhandling Oppvekst/helse: Bedre samhandling barn og unge Spesialundervisning/tilpasset opplæring: PPT, Ressursbruk, Ventetider, Samarbeid mellom skoler og PPT, Kultur og roller Oppvekstsektoren: Organisering, ledelse, innhold, kvalitet, skolestruktur F. Arbeidsinnvandring, flyktninger og asylsøkere Økende arbeidsinnvandring, konflikter som fører til økt strøm av flyktninger og asylsøkere er utfordrende for kommunene å håndtere både internt i kommunen, med til samarbeidsparter, næringsliv, lag og foreninger og befolkning generelt. Her ser kommunene behovet for både forsknings- og forsøks- og utviklingsaktiviteter som både kan bidra til mer kunnskap og til bedre tjenester, tiltak og rutiner. Også hyppigere flytting mellom kommuner medfører en rekk utfordringer til kommunene, spesielt der det er snakk om familier som har særskilte behov. Her nevnes tema/problemstillinger som eksempel: Kompetanse i kommunene kultur, språk, virkemidler Helhetlig planlegging, handling og samhandling internt i kommunen Inkludering, tjenestebehov og tilpassede tiltak metoder og arbeidsformer Inkludering av næringsliv og frivillighet i løsningene

25 24 G. Frivillige/frivillig sektor Flere kommuner ser samarbeidet med frivilligheten som en mulighet til både å skape attraktive bo-og leveforhold, finne løsninger på velferdsutfordringer samt styrke og bedre tilbudet til befolkningen. Utfordringen er å finne de gode løsningene og de gode rammene for slikt samarbeid. Aktuelle tema/problemstillinger: Hvordan "lage plass" til frivilligheten? Hvordan støtte opp frivilligheten? Samspill, samarbeidsavtaler. Dialog mellom det offentlige og frivilligheten. Hvordan kan frivilligheten bidra til utvikling av offentlig sektor? H. Rekruttering og kompetanse Utfordringer mht. kompetanse og rekruttering av nok og godt kvalifiserte medarbeidere er tatt opp av flere kommuner. Dette gjelder både små og store kommuner, landkommuner og bykommuner. Problemstillingen er også relevant innen større kommuner/bykommuner med sentrum-periferi-problematikk når det gjelder tjenesteproduksjon. Problemområdene antas å ikke bli vesentlig mindre med sammenslåing av kommuner. Aktuelle tema/problemstillinger for FoU og utprøving: Deltidsproblematikk Kompetanse i småkommunene er krevende. Mangel på spesialkompetanse. Metoder og modeller for utveksling/deling av spisskompetanse. Behov for å utvikle og teste ut strategi og tiltak for rekruttering og tilgang til kompetanse i regionen I. Teknologi Drøftingene med kommunene kom i stor grad til å dreie seg om muligheter, utfordringer og krav knyttet til velferdsteknologi, men også økt anvendelse av teknologi og teknologiske løsninger generelt. Økt teknologisk fokus får bl.a. betydning for forventningene til innbyggernes og pasientenes ansvar for egenomsorg og forebygging. Innen alle områder mener ledere og ansatte at det bør fokuseres på hvilken nytte og hvilke konsekvenser økt anvendelse av teknologi vil ha på ansatte, brukere og samfunn med tanke på kompetansebehov, brukernytte, tjenesteutvikling, organisering og ledelse. J. Læringsaktivitet, utviklings- og forbedringsarbeid I møtet med ansatte og ledere/mellomledere i kommunene er vi blitt presentert for utfordringer når det gjelder metodiske og praktiske grep for kunnskapsdeling, erfaringsdeling og læringsaktiviteter, særlig når det gjelder tjenesteutvikling, kvalitetsutvikling og nyskaping/innovasjon. Både ansatte og mellomledere sier at det er mye og god ekstern kompetanseheving på ledernivået og blant enkelte funksjoner, men at det er mangler når det

26 25 handler om å dele i organisasjonen og skape lagånd. Det samme trekkes fram når det gjelder å dele erfaringer og kunnskap om prosjekter og prosesser i egen organisasjon. Tema/problemstillinger for FoU innen dette området kan være: Hvor stor prosjektaktivitet er det i kommunene tema, mål/hensikt, omfang, ressursbruk. Hvordan dele og lære av erfaringer fra større utviklingsprosjekt? Hvordan lære av hverandre? Organisasjonslæring i omstillingsprosesser Effekter av tiltak som iverksettes på kort og lang sikt Endringskultur: o Utviklingskultur o Samhandlingskultur o Kultur for kontinuerlig forbedring K. Prosjektideer og prosjektaktivitet noen eksempler fra arbeidet Nedenfor har vi satt opp noen eksempler på hva som ble registrert som prosjektideer eller som områder for innsats. Noen ideer har inngått i konkrete søknader, noen er videreført av kommunene selv alene eller i samarbeid, noen er foreløpig lagt til side. Prosjektnavn Barnevernsutvikling Steinkjer Bærekraftig velferdsproduksjon Steinkjer De utrolige årene Levanger Beskrivelse Steinkjer kommune ønsker å etablere et større forskningsprosjekt for å forbedre barnevernet. Utfordring med for mange omsorgsovertakelser, noe som er kostbart. Løsningen ligger i tidlig innsats, men her er man usikkert på om tiltakene som man har er riktige, om man bruker nok ressurser til det, har nok intensitet, involverer de rette parter mm. Prosjektet ønsker å knytte til seg et FoU-miljø for å dokumentere utviklingsprosjektet. FoU-grunnlag: Forprosjektet Bærekraftig velferdspolitikk. TFoU rapporten "Spille mer på lag?" viser at det er grunnlag for et utvidet samarbeid mellom frivillighet og offentlighet om velferdstjenester. Det ligger et politisk vedtak i Steinkjer, Inderøy og Verran om at man ønsker å forfølge denne tanken videre i et større prosjekt. Den grunnleggende tanke i dette prosjektet var å undersøke frivillighetens vilje til å ta tak i velferdsoppgaver. Det offentlige vil neppe makta alle oppgaven selv innenfor dagens rammer. Det finnes ingen omfattende organisering av det å la andre samarbeide om å produsere velferdstjenester, og en videreføring i et forskningsprosjekt vil se nærmere på hvordan dette kanskje. Prosjektet baserer seg på handshake-modellen - der frivillige aktører og næringsaktører sammen med det offentlige kan samhandle om å løse oppgaver/dekke behov hos individer eller grupper som kommunen ikke kan løse alene. Følgeforskning på bruk av Webster-Strattons "de utrolige årene", Trenger en kritisk part og noen som kan finne effektene av arbeidet. Verdal har hatt en omfattende kompetanseheving i barnehagesektoren som en følge av innføring av systemet. De har fortsatt en utfordring med intern kommunikasjon på tvers av fagenhetene i kommunen, og også intern kunnskapsdeling.

27 26 Forbruk av sykehus Namsos Forprosjekt oppvekst Høylandet Hverdagsbarnevernet - vårt ansvar. Modell for samarbeidsdrevet innovasjon Steinkjer Implementering av prosjektarbeid Inderøy Kommuneplanlegging samfunnsdelen Verdal Kommunikasjon og informasjon pilotprosjekt Grong Problemstilling: Hvorfor bruker innbyggere i Namsos sykehustjeneste i større grad enn andre kommuner - også andre vertskommuner med sykehus. Forprosjektide: Høylandet er gode på oppvekst - gode resultater på nasjonale prøver, og gode resultater på kommunebarometeret. Forprosjektet går på å gjøre en kartlegging på årsaker til dette. Dette kan tas videre til et hovedprosjekt. En del av velferdsproduksjonen går på å støtte opp rundt barn og unge i utsatte familier. Her er det en ide om å organisere arbeidet på en mer effektiv måte for de involverte individene. Korte trekk: skape en bærekraftig velferdsproduksjon ved å endre måten det arbeides på med individer i utsatte familier mm. Ny arbeidsmetode er å arbeide med familie og andre omgivelser, utvikle familieplaner for familier der en eller flere har utfordringer som på sikt kan bli vesentlig verre. Mange prosjekter i kommunene er en utfordring: hvor blir resultatet av alt prosjektarbeid av? Hvordan kan en bedre implementere resultatene fra arbeidet nedover i organisasjonen? Endringsledelse. Folkehelsestrategi i kommunedelplaner Samarbeid med London Utfordringer Grong kommune og våre nabokommuner har i dag en kommunal hjemmeside som er bygd på samme plattform. Det er enighet om at denne hjemmesiden er ganske tungvint i bruk og dessuten dårlig egnet for å bruke f. eks bilder, film eller andre kreative uttrykk for å øke interessen for siden. IKT Indre Namdal IKS arbeider med å utvikle bruken av systemer for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Arbeidet med å utvikle en ny plattform for de kommunale hjemmesidene vil starte opp i 2014, men det kan ta noe tid før man har kommet fram til en ny løsning. I tillegg til den kommunale hjemmesiden driver noen av kommunene egne nettsteder og portaler, alene eller sammen med lokalt næringsliv. Mobilitet og individets rettigheter Namsos Namsos som regionby Namsos Næringskompetanse Lierne I dagens samfunn er vi i stor grad veldig mobile. Personer flytter mellom kommuner på fast eller midlertidig basis raskt og hyppig. Utfordringene ligger i om denne mobiliteten medfører at kommunale rettigheter og tjenester ikke følger med individet i tilsvarende hastighet? Vil mobilitet føre til reduserte tjenester for enkeltindivider? Eks: oppvekst/skole/ppt har utfordringer med tilflyttere. Hvordan håndterer Namsos sin rolle som "regionby"? Hvordan opplever nabokommunene Namsos? Hva innebærer denne rollen? Ligger det et uutnyttet potensial for regionen? Følgeforskning av samlokalisering av næringsutviklingsfunksjoner i Lierne kommune.