Veierlendingen. Solveig og Torger forteller. Nr.: 38

Transkript

1 Løssalg kr 18.- (Verdi kr 19,-) Nr.: 38 Postadresse: Veierlendingen, Båsløkka, 3144 Veierland Telefon BAI: Telefon GSP: Telefon SA: Postgiro: E-post: Hjemmesider: Veierlendingen Nummer Årgang 15 Solveig og Torger forteller (Svein Aurmark) Det hviler en egen fred over Tangen-gården. Den vakre, hvite hovedbygningen innrammet av eldgamle aske- og eiketrær som har stått der i generasjoner. Det store tuntreet er blitt hult i stammen, men står trolig trygt i mange tiår til. Kanskje ble det plantet samtidig med at huset ble bygget for 170 år siden. I en gammel glassrute hadde glassmesteren risset inn 21. juni Tenk om et slikt hus og et slikt tre kunne prate! Solveig og Torger Torgersen på Tangen har mye å fortelle om livet på Veierland. Vi sitter i stua til Solveig og Torger Torgersen. Fredelig er det også her. Hunden Frøya strekker seg på sofaen, og pus er som snarest innom for å hilse på. Vi er på besøk for å prate litt om Veierland før og nå. Ikke gjøre noe forsøk på å fortelle en fullstendig historie, men å friske opp noen minner Solveig og Torger har fra helt siden før den annen verdenskrig. Det var i høy grad et annet Veierland enn i dag. Solveig og Torger var naboer, og behøvde derfor ikke å reise så langt for å treffe hverandre. De giftet seg i Reise langt gjorde imidlertid Torger etter krigen, da han fra 1945 til 1959 var med på 14 hvalfangstekspedisjoner. Han seilte i maskinen på hvalkokeriet Pelagos, som tilhørte Svend Foyn Bruun. Forsettelse side 4

2 Veierlendingen Redaktør: Bjørn Arve Iversen, Geir S. Prytz og Svein Aurmark Teknisk spalte: Atle Torbjørnsen Kunstneriske innslag: Ellen og Jacek (er permitert kommer i neste nr.) Boplikt eller ikke? En undersøkelse fra Norges landbrukshøgskole, som ble offentliggjort nå i sommer, viser at boplikt ikke har noen positiv virkning for å øke innbyggertallet i norske kommuner. Boplikt, for å hindre at boliger blir fritidseiendommer, har som kjent vært politikernes argument for å opprettholde folketallet i kommunene. Analysen viser at den prosentvise andelen av boliger som er gått over fra helårsboliger til fritidsboliger, er størst i kommuner med boplikt. Vi har ingen grunn til å tro at undersøkelsen er utført på sviktende grunnlag. Men det behøver ikke bety at de generelle funn er representative for alle steder der boplikten er innført. Som for eksempel hos oss på Veierland. Her viser tallene at den negative tendensen med fraflytting er snudd, etter at Nøtterøy kommune innførte boplikten. Så da har den iallfall hatt den tilsiktede virkning hos oss. Flere fastboende betyr et stadig bedre utgangspunkt for dem som driver næringsvirksomhet her ute. Vi får dessuten trolig beholde postkontoret vårt og kanskje aller viktigst grunnlaget er sikret for fortsatt drift av skolen. I disse dager legges eiendommen til nylig avdøde Konrad Sundet ut for salg. Da får vi en god mulighet til å se om boplikten fortsatt virker her på Veierland. Heldigvis er det registrert folk som absolutt kunne tenke seg å kjøpe eiendommen, og flytte til Veierland. Vi ønsker dem i så fall hjertelig velkommen! Den europeiske kontrollkommisjonen for EØS-avtalen (ESA), er kritiske til den norske bopliktordningen, og mener at den strider mot en av de fire grunnsetningene i EU, fri flyt av kapital. Derfor skal det visstnok komme en uttalelse derfra i løpet av sommeren. Den får vi bare ta til etterretning, når den dukker opp. Men inntil videre konstaterer vi med glede at boplikten har hatt en god virkning på Veierland. Svein Aurmark HOLD AVSTAND ved brann, 112 til politi og 113 til lege. INFO Annonsepriser 1 side...kr 950,- 1/2 side...kr 400,- 1/3 side...kr 250,- 1/4 side...kr 180,- 1/8 side og mindre...kr 120,- 50% rabatt til medlemmer av VNF. Internettannonse Etablering...kr 200,- Månedsavgift...kr 50,- Endringer...kr 100,- Etablering inkluderer tekst (som du må forfatte selv)+ kart som viser hvor virksomheten befinner seg på øya. Kartet kan erstattes med din tegning eller ditt bilde. Du kan også få inn link til dine egne sider. 50% rabatt til medlemmer av VNF. Bli abonnent Abonnentene får avisa først og de får den rett hjem i postkassa. 10 nr...kr 190,- Kr 230,- for abonnenter i utlandet. Nytt av året er nettabonnement. Nettabonnenter får avisa som e-post i pdf-format. En del av bildene vil da være i farger. 10 nr...kr 80,- Har du papirutgave?...kr 40,- Vi trenger fortsatt skrivehjelp og har et par maskiner til de som er interesserte. WWW Internett Besøk våre internettsider: Tomter og helårsboliger annonseres gratis på Veierlendingens internettsider. Meld fra om feil!!! Kalender Våre nettsider inneholder i tillegg til alt annet en kalender som forteller om hva som skjer når på Veierland. Det vil si dersom vi får beskjed. Meld fra om alle begivenheter som hører hjemme i kalenderen. Vi er helt avhengig av lesernes tilbakemeldinger dersom vi skal få en brukbar kalender. Side 2

3 Halvgamle nyheter og småplukk Vi har fått avisene til Helga Antun og Åge Guldbrandsen i retur. Send oss nye adresser og vi sender aviser, (red. 2) NRK Vestfold har fått enn henvendelse fra en hytteeier, som mener det kan være en ide å brenne av hele øya, for å få bukt med flåtten. Vi er redd for at åpen ild på Veierland hadde tatt knekken på langt med enn det lille, blodsugende dyret. (SA) Svineri på Vestgården. Claes på Tangen fikk en grisunge i 50-årspresent av Tor og Bente, Edmund og Britt. Gaven befinner seg etter avtale fortsatt på Vestgården, sammen med stadig flere artsfrender. Det er med andre ord blitt et skikkelig svineri på der borte. Og størrelsen på kotelettene er stadig mer oppmuntrende. (SA) Hmmm. Man spiser da ikke en gave Claes?? (red2) 1983 var forøvrig grisens år. (red2) Rispestua har fortsatt problemer med besøkstallet. (red2) En sykkelturist som syntes at de innfødte på Dagros så litt skumle ut tok med seg sykkelen med alle verdisakene på do. Dette er byfolka som kommer ut her for å kikke på de innfødte (red2) Tove skal ha posten i tre uker. (red2) Ryktet sier at Bogengjengen kommer en tur til høsten. Det skal kanskje bli café på vellet og har vi ikke lært å si nei takk så kan vi få bank i en real fotballkamp igjen! (red2) Pappa Tore synes gult er kult. Mamma Monica synes gult er Harry. Ikke er den stor heller, Iversens (de andre Iversen) nye firehjuling. (red2) Klipp fra Sverr e I muntert alvor Når blåveisen først har stukket hodet opp, tar hun våren som den er Th e rk elsen Kroppsfikserte veierlendinger er blitt veldig usikre etter ærlig utsagn fra en alvorlig gutt. Bjørn Arve trekker ikke lenger inn magen så mye som før. En dag Bjørn Arve sleit noe dugelig med en stein i hagen kom nemlig Pål og tilbød seg å hente faren sin så han kunne flytte steinen. At pappa Tore var sterkere kunne en se fordi magen var større. Nå er Bjørn Arve blitt veldig usikker. Skal han slippe ut magen og se sterk ut? Kulemage gjelder kanskje ikke? Hva gjør en stakkar når reglene endres hele tiden? (red2) Vi regner med at alle grise-eierne (som det begynner å bli noen av her ute) passer på at smågrisen ikke havner på skråplanet. (red2) Stor speiderleir med 150 Hedmarkinger på jordene bak butikken. Villmarksfolka fikk mye bedre vær denne gangen enn ved forrige leir, men allikevel måtte de ha en soveposetørkedag på vellet. Skolen var for anledningen ombygd til leirkontor. (red2) Britt på posten, Edmund på ferga og tvillingene (Anne Kristina og Johanne) på Vestgården har fått hund. Den skal lyde navnet Tico og er en Border Collie. For at den skal forstå at livet ikke er en lek med pinner så får den ikke leke med pinner. (red2) Dersom alt har gått som planlagt så er Nokart nå blitt bombe-ekspert. Trygt å høre. (red2) Pål har fått seg den stilige Olabilen. Pappa Tore har laget den. (red2) Bjørn Arve har fått seg den stilige eh, eeeh, kjøregreia. Hans beste sønn Alexander har laget den. (red2) Undertegnede fikk seg en skikkelig nedtur forleden. Jeg satt vakt i Rispestua og fikk besøk av en hyggelig dame med tre barn. Ikke minst var barna vitebegjærlige og spurte om forskjellige ting, både om inventaret og historien for øvrig. Den minste ville vite hvor gammel stua var, og jeg fortalte at den trolig er fra begynnelsen av 1800-tallet, altså rundt 200 år. Da så han utforskende på meg og spurte: - Har du vært her hele tiden? (SA) Dina går tre skritt. (BAI) Konrads hus ble lagt ut for salg 10. juli. Boplikt. (red2) Planene om ny tennisbane vest for den som allerede ligger ved Dagros går videre. Kun et par ledige andeler igjen. Kontaktperson er Hanne Buer (hanne@online.no). (red2) Egil skal ta ubåtsertifikat, kystskippersertifikat eller ferie. (Berit+Anne) Side 3

4 Ros og Ris Alle sammen tenker på seg, det er bare jeg som tenker på meg (GSP) Om det ikke var greit å hoppe etter Wirkola, så er det slettes ikke enklere å overta Solveig Torgersens rolle som avisbud på øya. Solveig kjente alle navn og hadde alles adresser i hodet, jeg kjenner de fastboende og noen enkelte feriegjester og er helt avhengig av de datalister som Vestfold Distribusjon as forsyner meg med. Hver morgen kl er jeg på Vestgården og henter dagens aviser. På veien hjem deler jeg ut avisene til de fastboende før jeg, på spisebordet hjemme, sortere avisene i bunker iht de kasser de er adressert til. Dette går raskt unna og ca burde jeg ha vært klar til utkjøring, men.. Nå må alle aviser som ikke er navnet navnes og riktige adresser letes opp. Solveig er god å ty til i denne sammenheng. Så må alle som er feiladresserte legges i riktig bunke og i begge tilfellene må datalisten rettes opp. Denne sendes pr e-post til Vestfold Distribusjon slik at de kan oppdatere sine lister og riktige navn og adresser legges inn i systemet. Denne blir liggende i systemet slik at vi slipper de samme problemene i årene som kommer. Så må de aviser som enkelte abonnenter ønsker lagt i egne postkasser langs veien sorteres og Når dette er gjort legges alle aviser rekkefølge i utkjøringsboksene og ombæringen kan starte. Ruta som følges er Tangen Nord, Tangen brygge, Båtsløkka, Tangen Syd, Øst og Vest, Krika Øst & Vest, Krika Syd, Brekka, Taraldkilen, Oslebakke m Oslebakkeholmen, Alby Sør, Alby Nord, Sperrabakken, Vestgården Syd og til slutt Løkka. Turen tar ca 45 minutter og kl er jeg ferdig. Ros og stor takk til svensk nabo og hans vakre (norske) fru som ga bort et antall store finerplater slik at jeg/vi nå har fått gulvet loftet. Alle historiene jeg hadde lovet å offentliggjøre på lederplass er selvfølgelig brent og glemt. Jeg har til og med fått ei finerplate til overs. Den skal gis bort til en annen redaktør slik at han brenner og glemmer mitt lille feiltrinn som allikevel ikke hører hjemme i avisa. (BAI) Ris til dem som fyller opp vår søppelkasse med søppel. Vi har mer enn nok med vår egen (selv om vår kasse er XL). Dersom vi skulle komme i søppelmanko en dag skal vi heller avertere. (BAI) Forsettelse fra side 1 Solveigs mor fra Newfoundland Men la oss gå litt lenger tilbake. Veierlands nære fortid er i høy grad preget av hvalfangsten, og Solveigs familie er ikke noe unntak. I 1911 giftet Solveigs far seg med Florence fra Trinity på Newfoundland. De fikk en sønn, som døde etter ni måneder, og først i 1927 ble Solveig født. Solveigs foreldre var flere sesonger sammen på hvalfangst i Japan, og begge lærte seg japansk. En annen veierlending giftet seg for øvrig med en japansk dame, og de bosatte seg like ovenfor Tangenbrygga. Hun hadde neppe forestilt seg at hun på den andre siden av jordkloden skulle få noen å prate med på morsmålet. - Da datteren vår, Kari, var 15 år dro hun og jeg til Solveig Torgersen Newfoundland for å hilse på familie og å se stedene min mor kom fra. Vi var også på kirkegården, på graven til mine besteforeldre og min lille bror. Det var en sterk dag, sier Solveig, som fortsatt har god kontakt med familien. Kusinen Audrey var på Veierland en måned i fjor. Hun bor nå i Florida. De seks første årene av sitt liv bodde Solveigs familie på Alby, men så kjøpte faren Tangen, og familien flyttet dit. I de første årene de var gift, bodde Solveig og Torger i et hus syd for gården, og de overtok Tangen i Torger på 14 hvalfangstekspedisjoner Torger Torgersen I perioden fra 1945 til 1959 var Torger på hvalfangst. Pelagos var en gammel skute fra 1901, som hadde gått med passasjerer og last på Australia og New Zealand. Så ble den ombygd og gikk med troppetransporter under den første verdenskrig. Svend Foyn Bruun kjøpte skipet i 1925 og bygde det da om til hvalkokeri. - Under krigen ble kokeriet oppbrakt av tyskerne i Sydishavet, og seilt til Bordeaux, hvor det norske mannskapet ble internert. Da de kom hjem til Norge inviterte nazistene på velkomstmiddag. Men det var ingen som gikk, humrer Torger. Hvalfangerne, og dem var det mange av på Veierland, var borte fra oktober til slutten av april. Om det ikke var vanskelig og slitsomt for Side 4

5 konene å ha ansvaret alene over så lang tid? - Nei, det var jo noe vi var vant til. Og vi hadde et veldig godt samhold oss i mellom. Jeg husker at det var mye aktivitet. Selv var jeg med på symøte en gang i uka, jeg spilte canasta, var med i sangkor og spilte trommer i et lite orkester. Dermed var fire av ukas dager belagt. Når Torger dro, flyttet for øvrig jeg hjem på gården, sier Solveig. Torger var med nesten helt til det store hvaleventyret tok slutt. Det begynte med spermhval og knølhval, så finnhval og til slutt den største av dem alle, blåhvalen. - Spiste dere hvalkjøtt om bord? - Nei, alt ble kokt til hvalolje. Men det ble frosset ned litt kjøtt, som vi hadde med hjem. Og som ikke smakte så alt for godt. Her er Torger og Solveig helt samstemte. Det ble malt til kjøttkaker, men var grovt og altså ikke noen kulinarisk opplevelse. Om bord hadde de proviant fra hjemlandet, i begynnelsen også levende griser, som ble slaktet etter behov. Etter hvalfangstperioden kom fraflyttingen Før krigen og ut hele hvalfangstperioden bodde det over 300 mennesker på Veierland. Altså det dobbelte av dagens befolkning. Men da hvalfangsten tok slutt, ble det behov for å ta seg arbeid på land, og mange flyttet. Det som tidligere hadde vært boliger for veierlendinger, ble nå landsteder. - Før krigen var det ikke hytter her ute. Det vil si, jeg kan huske to, hvorav den ene nå er borte. Altså står bare en hytte igjen fra den tiden. Derimot var det mange sommergjester her også før krigen. De bodde i husene våre, mens vi flyttet inn i kjellere og bryggerhus. Sånn var det jo mange steder, sier Torger. Også flere tiår senere har det hendt at han og Solveig har fått besøk av noen som har hatt forfedre som har feriert på Tangen. Vei og strøm Veinettet var stort sett det samme som i dag, bortsett fra at skogveien, øvreveien, fra Tangen til Vestgården da var mer en sti. Og rundt Båsløkka er det også noen forandringer. Biler var det ikke. Det var ikke forbudt å kjøre bil, men ingen hadde. - Jeg kan huske at pappa fikk blindtarmbetennelse. Da bar vi ham på en båre ned til brygga, og da en nabo skulle på pleiehjemmet, ble han fraktet på en lem bak på traktoren, sier Solveig. Når strømmen kom til Veierland er ikke Solveig og Torger sikre på. Det vil si: Det har vært strøm her så lenge de kan huske. Torgers far, som var maskinist, jobbet litt for e-verket når han var hjemme fra sjøen. Flere forsøkte seg med butikk Butikker har det vært flere av på øya i årene før krigen. Torgers bestemor drev blant annet en liten butikk i et gammelt hus som er revet for mange år siden. I årene var det tre butikker, blant annet på Vestgården og i et av funkishusene ved Praten, der Kristian Hansen først startet med bakeri. Torger husker at kan derfor bare ble kalt baker n og at han var en dyktig kjøpmann. Vareutvalget var ikke så stort, for mange var jo selvforsørget med det meste jordbruksvarer. Og de fleste fisket til eget bruk. Noen få drev også som fiskere. Om butikkdrift på Veierland har for øvrig Karin Bang skrevet fyldig om i boken Veierlandsminner, som du kan få kjøpt blant annet på Rispestua nå på sommeren, hver lørdag og søndag fra kl. 12 til 16. Rutebåt en gang om dagen Ferge, slik vi kjenner den, var det ikke. Rutebåten Vrengen gikk en gang daglig. Den kom fra Hvasser om morgenen og gikk til Tønsberg, med retur på kvelden. Overnatting Annekset Annekset har en koselig stue med peisovn og et lite tekjøkken. Det er en hems med to soveplasser. To ekstrasenger kan settes i stua. Passer best for to (evnt. med barn), men det er plass til 4. Priser Ett døgn kr 500,-. En uke kr 3.000,-. Sengetøy er inkludert. Beliggenhet Veierland. 150 meter opp for Båsløkka. Kontakt Anne og Bjørn Arve på tlf eller (jobb BA). eller kom på døra. Dersom det er ledig er dere velkommen for en kikk. Solveig og Torger har en lang arbeidsdag bak seg. Torger har blant annet oppført to bolighus på Veierland og et stort antall hytter. I dag er de to pensjonister, men Torger har fortsatt noen gamle hyttekunder som han hjelper. Og fremkomstmiddelet er fortsatt hans 1955-modell gråtass som han kjøpte i Jordveien på Tangen er det Nokart Brynildsen som tar seg av. Jeg er blitt traktert med deilig kaffe og kake, og må takke for meg. Det ble et par hyggelige timer med prat om Veierland. Og forhåpentligvis er det et lite bidrag til at også nye generasjoner og nye besøkende kan få vite litt mer om vår kjære øy. Side 5

6 Vellets organer (red2) Vellet har en unik stilling på øya. Det er pådriver i viktige saker, er engasjert i sikkerhet og beredskap her ute, bidrar til trivsel og er kommunens høringsorgan i veierlandssaker. Her er en oversikt over vellets styre komiterepresentanter og andre tillitsvalgte. Styre Formann:...Svein Olav Ellingsvåg Nestformann...Egil Torgersen Kasserer...Anne Iversen Sekretær...Anne Aurmark Styremedlem...Tore Iversen Varamann...Trine Lund Festkomité Festkomiteén består nå av Monica Iversen, Anne Aurmark, Edmund Paulsen, Odd Arne Torgersen, Nokart Brynildsen og Ingrid Kristensen. Valgkomité Valgkomiteén består nå av Lars Kristensen (til 2004), Kari Kaasa (til 2005) og Atle Torbjørnsen. Andre tillitsvalgte Revisor... Lise Sandereid Materialforvalter I... Grete Skogen Materialforvalter II... Tove Gonstad Basarinnkjøper I... Britt K Paulsen Basarinnkjøper II... Marite Juul Sykebilansvarlig... Atle Torbjørnsen Kakelotteri... Else Berit brynildsen Kaffekomité... Kjell Frode Hansen Blomster og sykebil... Signe Gaarholm Flaggheising... Svein Olav Ellingsvåg Rispestua I... Øyvind Løken Rispestua II... Vidar Ringstrøm Litt om Veierland Aktivitetsklubb Veierland Aktivitetsklubb ble stiftet Leder: Svein Olav Ellingvåg Nestleder: Tore Iversen Styremedl: Vidar Ringstrøm Styremedl: Jacek Karlowicz Kasserer: Turid Ellingvåg Vararep: Karianne Thorvaldsen Revisor: Britt Kyllo-Paulsen Vi har mange ildsjeler som har påtatt seg ansvar for forskjellige aktiviteter. Takk til disse: Tennis: Jacek Karlowicz Hopp og Sprett Klubben: Svein Olav Ellingvåg Badminton: Vidar Ringstrøm Friluftsavdelingen: Tore Iversen Bordtennis gruppen: Pål Solberg og alle andre som har vært med dette året badminton for de litt eldre, bordtennisgruppe for ungdommen/litt eldre, tennis har Jacek tatt seg av og overnattingsturer i det fri (Tore Iversen). Vi hadde også et karneval i februar med over 60 deltakere. Allerede nå har klubben et medlemstall på 64 stk Vi legger vekt på å ha det gøy sammen, både store og små. Innspill mottas med takk. Vel møtt til høsten. Alle er velkommen på våre arrangement. Veierland Aktivitetsklubb har som formål å drive idrett og aktiviteter på Veierland. Vi har begynt med hopp og sprett kvelder (aktivitetskvelder på vellet for barn), Mvh Svein Olav Ellingvåg Formann Veierland Aktivitetsklubb Velkommen!! Tone Kjelland Hansen og Frank Aas har, sammen med 18 år gamle Kenneth Kjelland Hansen, flyttet inn i det nye huset på Nedre Alby. Vi benytter anledningen og ønsker familien hjertelig velkommen til Veierland. En annen sønn, Frank Andre Aas ble ikke med på flyttelasset. Side 6

7 Avisøkonomi Vi setter opp prisene og forsøker her å finne noen gode unnskyldninger (BAI) Vi sliter litt med økonomien i avisa og vil her forsøke å forklare hvorfor vi må sette opp prisene. Joda, vi vet at egentlig burde den vært gratis og noen ganger burde dere hatt erstatning for å ha rota bort verdifull fritid på nærmest uleselige tekster. Jeg føler litt behov for å si at jeg (den formelle eier av avisa) aldri har tatt UT penger av avisas kasse/konti. Jeg har betalt MIN maskin av egen lomme og forbruksmateriell til min maskin går også fra egen lomme. Jeg bruker tross alt maskinen 95% til andre ting enn Veierlendingen. Resultatet gjennom tidene Jeg har ikke så nøyaktige resultattall fra de aller første åra. Vi startet faktisk i 1989 med bilde av Bjørg og Arne Clausen på forsiden. Avisa hadde 8 sider, kom med rød logo og kostet kr 10,-. Vi kopierte, brettet og stiftet selv. Det var lettere med 8 sider og et opplag på ca 100 aviser. Første året med sikre resultattall er Derfra til nå har vi hatt slikt resultat: Forrige avis kostet oss kr 2.815,- for 220 eksemplarer. 12,80 pr stk. Vi har ca 140 abonnenter med porto på kr 7.50 pr avis i tillegg. Hver avis koster oss altså kr 20,- når vi sender den med posten. Mer til utlandet. Og hva med de avisene som er igjen og skal selges i løssalg? Disse koster oss kr 1.024,-. Problemet er at vi får ikke solgt 80 aviser. Redaksjonen skal ha noen eksemplarer (et eks. til hver redaktør ++), noen blir våte og skal kastes. Noen sendes som reklame til noen som kanskje skal flytte til Veierland, noen blir våte (enda en gang) og noen blir borte. Derfor får vi bare solgt 60 av disse 80. Kost pr. stk blir da kr 17,- som vi altså selger for. Noen korreksjoner Enkelte abonnementer er gamle. Det blir de når et abonnement dekker 10 nummer og vi bare klarer 2 i året. Derfor har noen av abonnentene betalt mindre enn kr 170,- for et 10 nummers abonnement. Som dere ser har vi tjent og tapt opp gjennom tidene var et dårlig år og 2000 var et bra år. Nå har vi hatt to ganske dårlige år og hittil i år har vi et underskudd som nærmer seg kr 2.000,-. Alle varsellampene er tent og vi må gjøre noe. Våre største utgifter er porto, trykking og stifting samt våre internettsider. I tillegg har vi forsynt en del av våre eksterne bidragsytere med data og forbruksmateriell (billige datamaskiner vi har kjøpt brukt) for at de skal ha noe å skrive/tegne med for vår avis. Dette siste trapper vi nå ned eller fjerner da de fleste etterhvert har egne maskiner. De som er gode til å lese diagram vil se at vi i perioden har gått med et underskudd på kr 3.700,-. Kr 370,- pr år tåler vi, men underskuddet i fjor var på vel kr 6.000,-. Selv om vi har puttet noen kroner i kassa og klarer oss greit en stund til kan vi ikke fortsette med sånne tap. Det er vanskelig nok å forklare mor hvorfor jeg sitter ved denne maskinen døgnet rundt uten å måtte forklare hvor avisa får penger fra. Kostnader For å bedre resultatet må vi øke inntektene og/eller redusere kostnadene. Siste nummer av avisa ble solgt for kr 17,- og abonnementet har kostet kr 170,- for 10 nummer (litt mer i utlandet). Det vil si at alle aviser koster det samme enten det er abonnement eller løssalg. Hva koster det så å lage en avis? Vi får litt inntekter fra de grå spalter og fra andre annonser i blekka. Konklusjon Det er derfor ikke til å unngå at prisene må opp. Derfor koster denne avisa kr 18,- i løssalg og abonnentene må heretter ut med kr 200,- i Norge og 250,- til utlandet. Dette til tross for at vi absolutt synes det er lettere med abonnement enn løssalg. Vi vet hvor populært det er med prisøkninger og fyller gjerne RIS-spalten med sinte innlegg i neste nr. Vi savner en god annonseselger... Side 7

8 Signe Gaarholm tar en liten pause fra arbeidet med den flotte hagen. Signes lille paradis (Svein Aurmark) Signe er av bondeblod. Hennes far var landmand i Kollund, like ved Herning på Midt-Jylland. Det er formodentlig et godt grunnlag herfra som har gitt seg utslag i hennes lille hageparadis omtrent midt mellom Dagros og Tangenbrygga. Til Norge kom hun i 1966, som barnepike på Romerike. På Veierland bodde Signe først Alby gård i 12 år, og i 1977 fikk hun bygd det huset hun fortsatt bor i. - Det er først de fire siste årene, etter at jeg ble pensjonist, at jeg har fått tid til å jobbe skikkelig med hagen. Jeg hadde jo i mange år jobb i Tønsberg, og da ble det ikke mulig å prioritere planter og busker, sier Signe, som i helgene ofte har god hjelp av datteren Hanne, som bor og jobber i Oslo. I dag er et vell av blomster og grønnsaker skikkelig inngjerdet mot de glupske rådyra. Skjønt, nå er det færre av dem, og mye hadde kanskje fått stå i fred. Signe tar imidlertid ikke sjansen på det. En mengde grønnsaker I Signes hage dominerer en dekorativ haug, som er kunstig anlagt. Der blomstrer stauder av forskjellig slag. Over henger løvkroner fra vakre trær. På en gammel vogn står urner med blomster i fargerik prakt. Ved drivhuset finner vi løk, poteter, purre, selleri, bønner (for første gang i år), sukkererter, reddiker, vårløk, jordbær og bringebær. I drivhuset som for øvrig er en bursdagsgave fra barna driver hun frem tomater og agurker. - Jeg synes det er veldig morsomt å drive både med blomster og grønnsaker. Og det er fint å kunne høste av egen avling. Med jordbær og bringebær er jeg selvforsynt, sier Signe. Signes hageår Signes hageår starter i mars i drivhuset. Da sår hun tomater og agurker, samt en del sommerblomster. For å få litt fart i spiringen, og ikke minst for å unngå at noe fryser, bruker hun en liten varmeovn. Og når vinteren nærmer seg, avslutter hun året med å dekke rosene med jord, og å sette ned blomsterløk, mest påskeliljer. Ellers gjør hun ingen andre forberedelser, men lar vinteren komme. Staudene har best av å passe seg selv, da blir de mer hardføre, mener Signe. Et lite tips fra Signe til slutt. Flotte stauder kan man finne både her og der på Veierland, særlig der det i tidligere tider har vært hus, og langs veiene. Og til deg som vandrer på Veierland: Stans litt og se på Signes hage. Den gjør deg garantert glad! Side 8

9 T E K N I S K S P A L T E Skal vi kaste den sykkelen? (Atle Torbjørnsen) Dette spørsmålet er det mange som har svart ja på under vårens innsamling av grovavfall. Utrolig mange fine gamle DBS sykler endte livet sitt denne våren på Veierland. Eller gjorde de det? Det var tydelig noen som så verdien i disse langbeinte sliterne fra 60 og 70 tallet. Mange forsvant fra innsamlingshaugene før Egil rakk hele runden med containerne. For det er flotte sykler som ofte havner på dynga. Av og til er det ikke mer enn litt lappesaker og smøring som skal til for å få de på veien igjen. De ble laget for å vare evig. Dagens volumsykler produsert i Taiwan kan ikke måle seg i slitestyrke. I hovedstaden har de gamle kombisyklene blitt status å eie. Et godt eksemplar skal man passe godt på. De har fått kultstatus. De vanlige dame og herresyklene følger rett etter. Kan du tenke deg noe mer avstressende enn en gammel DBS sykkel uten gir? Ett tråkk og du glir av gårde. Lett tilbakelent sittestilling. Hodet høyt hevet slik at haken blir solbrent. Gjerne gå av i motbakkene for å kjenne ekte grus under føttene. Vi som bruker øya som avkobling fra en ellers så heftig tilværelse burde ha tid til å ta vare på hyttesykkelen. Og bruke den på turene til butikken og postkontor. Godt verktøy er halve jobben. For å holde liv i disse rullende reseptfrie nytelsesapparatene er det behov for litt verktøy av god kvalitet: Skiftenøkkel, skrutrekker, stjerneskrutrekker, nebbtang, en smørekanne med olje og en sprayboks med WD 40 (eller CRC). De sistnevnte er moderne produkter som har revolusjonert den mekaniske verden: Smører, løser opp rust på gamle skruer og fortrenger vann i wirestrømper. Best av alt: Den egner seg ypperlig som smøremiddel på gamle sykkelkjeder som brukes i havluft og på grusveier som brått kan forandres til en ubestemmelig blanding av grå grøt og brun suppe. Litt omtanke og smøring før vinterlagring gjør at den gamle sykkelen overlever ryddesjauen. Da kan du nyte den etter hvert så sjeldne nostalgiske vårfornemmelsen: Å gli av gårde på en gammel DBS på Veierland. God tur! Øya har 150 innbyggere og egen næringslivsforening Det ække sant??? (BAI) Jo, æresord og kors på halsen helt sant. Næringslivet har sin egen interesseorganisasjon på Veierland. Foreningen er et forum for erfaringsutveksling, samordning av planer og koordinering av fellesprosjekter. Det står det i alle fall i vedtektene. Som om en Veierlending legger planer? VNF (Veierland næringslivsforening) skal dessuten ivareta medlemmenes næringsinteresser overfor foreninger, offentlige myndigheter bedrifter og privatpersoner. Det står der det også. Det er 18 medlemmer. Gubban Lyme Borrelioses Bakterien og utbredelsen (Red2) Lyme Borreliosis (LB) er en sykdom som spres av flått. Vi har både flått og LB på Veierland. I år er det mye av begge deler. Minst to personer går på penicillinkur etter infiserte flåttbitt i disse dager. Derfor litt info. Mer info på (US) eller vie.dis.strath.ac.uk/vie/lymeeu/index.htm (EU). Informasjonen må ses i sammenheng med det vi tidligere har skrevet om flått. Borrelia burgdorferi, den bakterien som forårsaker LB, tilhører familien Spirochaetaceae. Borrelia burgdorferi er en langsomtvoksende og kresen organisme som stiller store krav til den væske og de omgivelser den skal vokse i. En temperatur på C er optimal. I dag skiller en mellom 11 arter av Borrelia burgdorferi. 3 av disse påfører oss sykdommer. B. afzelii, B. burgdorferi og B. garinii. Fortsettelse siste side Side 9

10 HYTTETUR TIL TELEMARK Vi har vært på hyttetur med hele skolen. Vi måtte kjøre bil i 3 timer. Når vi kom til læreren vår sin hytte gikk guttene til sitt rom og jentene til et annet rom. Vi pakket ut all bagarsen og gikk ned for å spise. Det var jentene som hadde lagd mat. Så spilte vi fotball og kjørte med båt og la ut garn. Da fikk vi 15 fisk som vi røkte og grillet. Så gikk vi tur til skogen der så vi elg. Når vi kom hjem lagde guttene vafler. Neste morning skulle vi egentlig ha en slags skole men det ble avlyst så vi spilte fotball isteden. Så dro vi hjem igjen. SKOLEN VÅR (Eirik) DET 16 PÅ SKOLEN TIL HØSTEN ER DE 18. ALLE OPP ER STILLE OG I MENS LÆREREN LÆRER OSS DET VI SKAL. DI NEDE ER OGSÅ STILE. I FRIMINUTTET ER ALLE UTE. SPILER FOTBALL OG NOEN HOPER STRIKK SOMMERFERIEN (Ida) Snart starter sommerferien. Alle barna får mer tid til familie og venner. Jeg håper at de vil utnytte den tida. I ferien er jeg siker på at Alle vil spise 5 is hver. Flesteparten av barna kommer til å ri, og alle kommer til å bade. I ferien skall alle barna leke og ha det gøy. Teknisk museum Vi har vært på Teknisk museum og sett på en bilutstilling. Der var det mange kule og gamle biler. Noen gikk på damp, andre på batteri, og noen på bensin. En av Oslos første trikker var der også. Når vi hadde sett på bilene gikk vi ned i teknoteket. Der var det en labyrint som het Vesle Klaus. Den var helt mørk og kjempe morsom! Det var mye annet rart i teknoteket også, for eksempel en maskin som viste om du lagde rene lyder og mange rare speil. DET ER GØY Ånund skal (Ånund Vidarson Juul, 7 år) Jeg skal spille gen boy. Jeg skal til England jeg skal reise med marite og vidar og hedvig og åsne. Jeg skal se på taver i london. Jeg skal kanse håpe på trampolina jeg skal kanse gå tur med jesene. Jeg skal spile data se på Teve. Alexander Side 10 DET ER VELDIG GØY!!!!!!!!!!!!!!!! Scott REDD BARNA PROSJEKT VI PÅ SKOLEN HAR HAT ET PROSJEKT SOM HANDLER OM KAMBODSJA. VI DELTE KLASSENE INN I 4 GRUPPER. VI LAGDE HUS OG MENNESKER. VI SØKTE PÅ INTERNETT OG FANT UT MANGE TING. VI HAR SKREVET MYE. OG SETT PÅ EN VIDEO. VI LÆRTE MYE OM KAMBODSJA, DET ER ET FATTIG LAND. DET VAR ET BRA LAND FØR POL POT KOM OG ØDELA LANDET. PROSJEKTET HET «ALLE BARN HAR RETT TIL Å GÅ PÅ EN SKOLE» DET VAR ET FINT PROSJEKT. LEGODAKTA PÅ SKOLEN HAR VI FÅTT LEGODAKTA DET ER VELDIG MORSOMT MAN HAR EN LITEN DATAMASKIN MAN BYGGER RUNDT. MAN KAN PROGRAMMERE DEN TIL OG GJØRE FORSKJELLIGE TING.

11 Martine Dyre Dikt ************ I går rei jeg hest, Det var bra. Men det dumme var, Att den kastet meg av. En gang hadde jeg marsvin, Den var søt. Den koste så mye, Og var så bløt. Katter er så veldig pene, Og kjempe kjempe søte og Leker veldig mye med deg, særlig når de er så små. SOMMERFERIE PÅ VEIERLAND Hei jeg heter Line. Jeg bor på Veierland. Jeg har en hest som heter Hetja hun holder på og bli innridd. Hetja er en Islandshest. Jeg er veldig glad i Hetja. Eirik Når Hetja blir innridd skal jeg ri masse rundt på Veierland. Det er fint på Veierland. Det er mange fine badesteder på Veierland. MEGIN I år har hvert et fint år, med alle fag man trenger. Vi har også hvert på menge turer til Oslo og Tønsberg. Nå nettopp, den 12/6 var vi på Megin, det er et sted hvor skolen var for å låne båter. De båtene hadde også navn Det var: Ask, Embla, Nana og Balder Det var robåter med 4 årer og 4 som skulle ro.. Og en som skulle styre. Han som styrte het Kim, og var assistent der vi var.. Pål Han hjalp oss med båtene, sammen med en venn av han som het Tommy. Vi rodde ut til en øy som het Barneskjær, da var det medvind så det var lett og ro.. Når vi kom fram Spiste vi maten vår. Etterpå gikk mange Opp på fjellet og lekte slavedrivere, mens andre gikk ned til båtene for å seile. Etterpå badet vi i det iskalde vannet.. Side 11

12 B-POST Returadresse.: N-3144 Veierland Fortsettelse fra side 9 En 4. art, B. valaisiana, kan også våre sykdomsfremkallende, men endelig bevis mangler. Hvor kan du bli syk Det er ikke bare her på Øya du finner Borrelia burgdorferi. Borrelia infisert flått finnes andre steder i sydnorge, i våre naboland og syd i Europa og Borrelia burgdorferi ble identifisert som årsaken til Lyme Borreliosis (LB) i Sykdommen viste seg å være den mest utbredte insektspredte infeksjon i tempererte deler av verden. LB er funnet i tempererte deler av Europa, Asia og Nordamerika. Tilfeller i Afrika og Australia er rapportert, men ikke sikkert diagnostisert. Overføring Mange flåttarter er bærere av Borrelia burgdorferi. Imidlertid er ikke dette et sikkert bevis på at den aktuelle flåttarten kan påføre mennesker LB. I Europa er det først og fremst Ixodes ricinus (i Norge kalt skogflått, her bare flått) som er den viktigste bæreren. I Asia og USA er det andre Rubrikken Kr 10,- pr linje Veierland Servicesenter Utleieformidling av hytter og hus Tilsyn Ut- og innvendig rengjøring Ut- og innvendig maling/beising Sliping og lakking av gulv Anti-algebehandling Trykkspyling/oljing av brygger Vedlikehold moringer/dykking Transport av varer og materiell Felling av trær, rydding av kratt Gartnertjenester Bygge- og bryggesøknader Alle andre tjenester. Raskt og effektivt. Konkurransedyktige priser. Geir S. Prytz Telefon: Mobil: arter som overfører bakterien. Selve smitten skjer ved spyttutsondring når flåtten suger blod. Flåtten har et tre livsstadier: larve, nymfe og voksen. Flåtten tar til seg føde en gang pr livsstadium. I Vesteuropa er det slik at de aller fleste mennesker som blir syke har fått bakterien fra flått i nymfestadiet. Som regel etter at flåtten har suget blod i mer enn 24 timer. Flåtten slipper taket når den er mett. På bakken forvandles den til neste stadium, eller legger 2000 egg, om De grå spalter Annonser under «De grå spalter» står fra gang til gang og oppdateres ikke uten at annonsøren kontakter oss og ber om oppdatering/sletting. De grå spalter Kr 20,- pr «punkt» Kr 10,- for medlemmer av VNF Kjøp og salg Dagros Anne Torgersen Kioskvarer. Veierland Landhandel Velassortert landhandel Bankaxcept Minibankfunksjon. Overnatting Anne og Bjørn Arve Annekset Peis og kjøkkenkrok Servering Dagros Anne Torgersen Servering spisested. Praten uteservering Middag grillmat Alle rettigheter. Tjenester Arne Torgersen Byggmester Brygger Nybygg og tilbygg Restaurering Vaktmestertjenester Vedlikehold. Egil Torgersen Graving beltegraver Transport. Tønsberg og Nøtterøy bibliotek Veierland filial Alle tirsdager til Hver 2. fredag fra 9.45 til Veierland Hytteservice Hytteoppsyn Vaktmestertjenester Mekanisk førstehjelp. Utleie Egil Torgersen Utleie av: Lekter. Informasjon om annonsørene Anne og Bjørn Arve Telefon: Telefon BA jobb: E-post: baiversen@mac.com Arne Torgersen Telefon/fax: Mobil: Dagros Anne Torgersen Telefon: Egil Torgersen Telefon: Mobil: Praten Uteservering Telefon: Tønsberg og Nøtterøy bibliotek Telefon: Fax: Veierland Hytteservice Telefon/fax: Mobil: E-post: atltorbj@online.no Veierland Landhandel Telefon: Side 12