NIBIO (NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI) BLE OPPRETTET 1. JULI 2015 SOM EN FUSJON AV BIOFORSK, NORSK INSTITUTT FOR LANDBRUKSØKONOMISK FORSKNING (NILF)

Transkript

1 NIBIO (NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI) BLE OPPRETTET 1. JULI 2015 SOM EN FUSJON AV BIOFORSK, NORSK INSTITUTT FOR LANDBRUKSØKONOMISK FORSKNING (NILF) OG NORSK INSTITUTT FOR SKOG OG LANDSKAP.

2 GJENGROING, JORDVERN OG FNS INTERNASJONALE ÅR FOR MATJORD Wenche Dramstad Oskar Puschmann

3 JORDBRUKSLANDSKAPET Estetikk Friluftsliv Biologisk mangfold Boliger Skogbruk Matproduksjon Kulturminne Rent vann Buffer mot avrenning Næringer Samferdsel Rekreasjon

4 Selvrealisering Aktelse Tilhørighet Trygghet anerkjennelse, selvrespekt felleskap, kjærlighet, vennskap sikkerhet, stabilitet, beskyttelse Fysiologisk mat, vann, husly, søvn

5 1.1 STATUS OG HOVUDPRIORITERINGAR Matproduksjon er hovudoppgåva til jordbruket

6 Jordbrukslandskapet er mer enn matproduksjon

7 Jordbrukslandskapet er mer enn matproduksjon

8 Jordbrukslandskapet er mer enn matproduksjon

9 1.1 STATUS OG HOVUDPRIORITERINGAR Matproduksjon er hovudoppgåva til jordbruket. Landbruket har også stor betyding for andre gode, som busetjing, miljøgode, friluftsliv, jakt og fiske, reiseliv, kulturlandskap, historie, identitet og mangfald. For å ivareta og styrkje desse områda er det avgjerande at politikken tek omsyn til heile breidda i sektoren

10 2015 ER FNS INTERNASJONALE ÅR FOR MATJORD Jordsmonn er avgjørende for verdens matsikkerhet, økosystemene og naturen som helhet. I dag opplever vi stadig større utfordringer grunnet økende erosjon og forringelse av jord.

11 HVORFOR SÅ BEKYMRET?? Jorda er en ikke-fornybar og knapp ressurs. Jord verden over er ulikt sammensatt av mineraler, mikroorganismer, vann og gasser. Jord med god kvalitet vil gi større avlinger, ha bedre kapasitet til å ta imot regnvann og holde på karbon. Jordsmonn av god kvalitet forsvinner i dag raskt, og man anslår at å bygge opp bare et par centimeter med jord tar cirka 1000 år. User manual NIBIOs power point template

12

13

14

15 EN TRUET RESSURS Globalt forsvinner cirka kvadratkilometer jord hvert år det vil si et areal på størrelse med Costa Rica

16 JORDVERN 11 hektar i timen = 110 dekar i timen 2640 dekar i døgnet dekar i året I Europa!

17 CHANGE IS FUNDAMENTAL - UNCERTAINTY A GIVEN Ahern, 1999

18 PÅ GLOBAL MÅLE- STOKK User manual NIBIOs power point template

19

20 2020 FORVENTNINGER Befolkningsvekst Matforsyningsutfordring Klimaendring Arealpress Verdens befolkning anslås av FN til å bli rundt 7,7 mrd. personer i 2020 og over 9 mrd. personer i ( «Norges bidrag til å løse verdens mat-forsyningsproblem er at vi løser vårt eget!» Dette gjelder mer enn noen gang. (Klimaskifte for jordvernet, Climate change will expand suitable cropland by additionally 5.6 million km 2, particularly in the Northern high latitudes. (Zabel et al 2014) Global food and feed demands have been projected to double in the 21st century, which will further increase the pressure on the use of land, water and nutrients. (Spiertz & Ewert, 2009)

21 Et prosjekt > Analysert endringer i arealbruk og arealdekke basert på kart > Lest kommunale plandokumenter

22 HALVERINGSMÅLSETNINGEN 5700 daa/år Per kommune = 13,3 daa/år 13,2 daa/år per kommune Det vil si en P-plass på 100 x 133 meter Obs på Tunejordet inkludert halve P-plassen Eller 828 m vei enkleste firefelts standard på lange strekninger (16 m veibredde) 868 m firefelts vei

23 DISSE FEM KOMMUNENE Tapt daa jordbruksareal i Per kommune = 13,3 daa/år løpet av hele perioden Det vil si en P-plass på 100 x 133 meter 39 daa/år per Eller 828 m vei enkleste firefelts standard på lange strekninger (16 m veibredde) kommune Men NB: det har også skjedd noe nydyrking

24 KOMMUNENE TENKER PÅ JORDVERN «Hensynet til vern om landbruksinteressene har ført til en radikal nedskjæring av fremtidige industriområder» «..at det kun i særlige tilfelle, når regionale eller nasjonale hensyn krever det, kan være aktuelt å reservere landbruksområder for annen bruk» Men > «jordvernet må for øvrig ikke være til hinder for en harmonisk byutvikling» > «Som utgangspunkt er det slått fast at jordvernet skal prioriteres»

25 Antall søknader om nybygg ved dispensasjon i LNF-områder innvilget / avslått ( ) Innvilget Avslått Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler (Østf.) Hobøl

26 Det tapte jordbruksarealet var 2 % 11 % Det vil si en P-plass på 100 x 133 meter Per kommune = 13,3 daa/år Eller 828 m vei enkleste firefelts standard på lange strekninger (16 m veibredde) 87 %

27 Det tapte jordbruksarealet er blitt til Per kommune = 13,3 daa/år Det vil si en P-plass på 100 x 133 meter 56 % 27 % 16 % Eller 828 m vei enkleste firefelts standard på lange strekninger (16 m veibredde) 1 % skog bebygd samferdsel anna jorddekt

28 DET ER ALTSÅ BARE EN LITEN ANDEL AV TAPT AREALET SOM ER BYGGET NED 16 % nye bygg i perioden kan dog være at mer er planlagt for nedbygging og derfor tatt ut av produksjon

29 Å «PLANLEGGE SEG INN I ET HJØRNE» nye bygg i perioden

30 Nye bygg (GAB) som treffer jordbruksareal

31 FORDELING AV NYE BYGG 3198 innenfor allerede bebygd areal Av de andre: 482 på jordbruksareal

32 NYE BYGG KOMMER NÆR ALLEREDE BEBYGD AREAL 49% 70% 25 meter 50 meter

33 9. BRUK AV DYRKA OG DYRKBAR JORD DYRKA JORD MÅ IKKJE BRUKAST TIL FØREMÅL SOM IKKJE TEK SIKTE PÅ JORDBRUKSPRODUKSJON. DYRKBAR JORD MÅ IKKJE DISPONERAST SLIK AT HO IKKJE VERT EIGNA TIL JORDBRUKSPRODUKSJON I FRAMTIDA.

34 : Svelvik : Alvdal : Bodø : Ås : Kongsberg : Lærdal : Hammerfest : Røst, Lofoten.

35 Nedbygging skjer over alt Otta, Sel kommune, Oppland

36 «Nedbygging» på ulike måter Stølen Vaset søre i Tisleidalen. Nord-Aurdal kommune, Oppland. Foto: NN Valdres Museet Vasetenden camping.

37 Vanskelig å argumentere mot trygg gangvei for skolebarn Haga. Nes kommune, Akershus

38 Vanskelig å argumentere mot nytt sykehus og aldershjem Moereika på Moerjordet, Ås kommune, Akershus. Foto: Johannes Thorvaldsen, Ås kommune Moereika og Moertunet sykehjem.

39 Vanskelig å argumentere mot nedbygging av «små inneklemte jorder» = BIT FOR BIT UTBYGGING! Liknes. Kvinesdal kommune, Vest-Agder

40 Sentrumsutvikling som jordverntiltak Raveien i Ås sentrum. Ås kommune, Akershus. Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap

41 SÅ MYE HADDE JEG SÅ MYE GA JEG BORT MEN HVOR MYE HAR JEG IGJEN? EFFEKTIV AREALUTNYTTELSE?

42 HVOR MANGE PARKERINGSPLASSER TRENGER VI?.OG HVOR SKAL DE VÆRE?

43 HVORFOR SÅ BEKYMRET?? Jordbruksarealet har mange funksjoner og mange bruksområder Noen former for bruk (annen enn matproduksjon) er reversible Noen former for bruk er i praksis irreversible Noen endringer får følger i lang tid fremover! Skjøl, Øvre Eiker kom., Buskerud. Foto & Dagfin Kolberg Foto & Oskar Puschmann

44 kilden.nibio.no fakta.skogoglandskap.no

45

46 Verdi er situasjonsavhengig Berlin 1942

47 De grunnleggende spørsmålene

48 HVEM PLANLEGGER? Få kontroll på planer Påvirke deres handlingsrom Omdømme Bevissthet Få kontroll med dispensasjonene Fremskaffe gode alternativer

49 retningslinjer behov økonomi Kommunen lager plan LNF Kan si nei politiske mål dispensasjon Forventer å tjene stort på å si ja Bestiller plan Andre ønsker NY PLAN

50 Dispensasjoner gitt for nye bygninger i MEN HVOR OFTE SKJER DET DA??? områder for landbruk, natur- og friluftsliv samt reindrift Antall (2014): Kilde:

51 Vi har Vi har retningslinjer Vi har politiske mål Vi vet mye om ressursene Vi vet hva som skjer Vi vet hvor det skjer Vi vet hvem som gjør det Hvorfor bygges det fortsatt ned fulldyrka mark?

52 HVEM PRIORITERER / VERDSETTER? og på hvilket grunnlag Verdi er situasjonsavhengig Foto: A.B. Wilse, Norsk folkemuseum

53 VI MÅ TENKE NYTT Arealplanlegger våkne! Bygg ny jernbanestasjon eller ny avkjøring fra motorveien Vi må tenke ut hvordan vi vil ha det og så må vi jobbe for å komme dit

54 = synbarhet + avstand + F(andre ønsker) befolkningsgrunnlag + m 2 -pris + byggekostnad + kommunens velvillighet + arealkostnad + y

55 Byggekostnad Reisetid jordbruk annet jordbruk annet

56 BÆREKRAFTIG?

57

58 Foto: Axel Lindahl, Norsk Folkemuseum

59 ENDRING ENDRING - ENDRING

60 AREALFORVALTNINGEN I 2010 var det landbrukseiendommer i Norge. Landbrukseiendommene disponerte et totalareal på 248 millioner dekar. Arealet utgjør 77 prosent av Fastlands-Norge. Jordbruksareal og produktivt skogareal utgjorde henholdsvis 10,8 og 70,6 millioner dekar.

61 tilskuddsordninger

62 tilskuddsordninger Hvem tar avgjørelsen?

63 Hva skjedde egentlig?? Antall aktive bruk Jordbruksareal (daa)

64 Strukturendringer

65 Foto: W. Dramstad

66 OPPLAND dekar jordbruksareal 20% brukes til kornproduksjon 62% til grovfôr

67 JORDBRUKSAREAL

68 AREAL OG JORDBRUKSFORETAK

69 Netto endring i jordbruksareal over 5 år Prosent av jordbruksarealet

70 JORDBRUKSAREALET

71 UTFORDRINGEN Forvaltning av landskapet handler om å finne ut hvordan vi skal omsette overgangen fra gårsdagens verden til morgendagens landskap. En slik omvandling må skape det levende landskapet som folk trenger for sin sosiale, kulturelle og økonomiske trivsel. Samtidig må vi ta vare på sporene i landskap og natur, som kan hjelpe oss å forstå vår historie, kultur og identitet. Børge Brende, i brev til kommunene, mars 2004

72 FOR FOLK FLEST Mine daglige utendørs omgivelser betyr veldig mye for mitt generelle velvære Sum positive svar: 65% Sum negative svar: 8% Synovate MMI Foto: W. Dramstad, NIBIO

73

74 Tidligere seterdal i gjengroing: Heimdal i Hemsedal kommune, Buskerud

75 Gjengroing innmark Marginale areal går først ut av drift Trotland, Melhus kommune, Sør-Trøndelag

76 LANDBRUKSTEKNOLOGI I ENDRING Selsmyrene, Sel kommune, Oppland. Foto: Anders B. Wilse, Norsk Folkemuseum

77 Andel eget og leid areal per driftsenhet 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland * Buskerud Vestfold Telemark A-Agder V-Agder Rogaland Hordalan Sogn og Fj. Møre og R. S-Trøndelag N-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Andel leid areal 1999 Andel leid areal 1999 Andel eget areal 2009 Andel leid areal 2009 Kilde: SLF.

78 Jordbrukets betydning for helhet og kulturminner Ca Gransherad kirke, Notodden kommune, Telemark. F: Axel Lindahl Norsk Folkemuseum Samme.

79 Kvamsøy kirke, Balestrand kommune, Sogn og Fjordane.

80 Tingelstad, Gran kommune, Oppland.

81 SAMMENLIGNING OVER TID Overlay Skog forsvunnet Ny skog

82 Foto: W. Dramstad

83 Artikkel 6 Særlige tiltak A. Bevisstgjøring Hver part forplikter seg til å øke bevisstheten i det sivile samfunn, private organisasjoner og hos offentlige myndigheter om landskapets verdi, dens rolle og forandringer i landskapet. C. Kartlegging og vurdering 1. Hver part forplikter seg til, med aktiv medvirkning fra interesserte parter, som fastsatt i artikkel 5 c, og med henblikk på å bedre kunnskapene om sine landskap, i å kartlegge sine egne landskap over hele sitt territorium, ii å analysere landskapenes karakter og hvilke krefter og trusler som fører til at de endrer seg, iii å merke seg endringene,

84

85 ALT ER MULIG VI MÅ INGEN TING takk Fotos: Oskar Puschmann nibio