ANSELMA-TRILOGIEN: Bok 1. Entraenes arv. Robert Botn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ANSELMA-TRILOGIEN: Bok 1. Entraenes arv. Robert Botn"

Transkript

1 ANSELMA-TRILOGIEN: Bok 1 Entraenes arv Robert Botn

2 Prolog Tønsberg, September 2012 Regnet pisket mot trehusene som sto tett i tett under Slottsfjellet. En festning hadde en gang ruvet majestetisk oppe på den lille toppen, men nå var det bare ruiner igjen av den. Et minnemerke et tjue meter høyt tårn, var blitt reist der oppe. Og på mørke kvelder som denne var det vanligvis synlig i flere kilometers omkrets. Men denne kvelden lå det ei tett tåke over byen. Den gamle trollmannen subbet krumrygget gjennom gatene, våt til skinnet. Han var blitt eldgammel nå. Håret hans var grått, ansiktet hans furet, og huden hang og slang flere steder. Men slike overfladiske ting ofret han som regel ikke en tanke. Foruten smertene i ryggen og det dårlige synet, var han ellers i god form. Spesielt med tanke på hvor gammel han var blitt. Ikke en sjel i denne byen visste hvor gammel han egentlig var, og han hadde ingen planer om å røpe det for noen. Hadde han gjort den tabben å fortelle folk at han snart fylte tusen år, ville de nok bare ha plassert ham på et av disse hjemmene for demente. Så han holdt munn, og koste seg heller med hemmeligheten sin. Idet han gikk ned mot jernbanestasjonen passerte han en gjeng med tenåringsgutter med vide hettegensere og med buksene langt nede på rumpa. En av dem, en kortklipt, kraftig kar som lente seg mot en sliten moped, tog et dypt drag av sigaretten sin. Han blåste røyken i ansiktet til

3 trollmannen, som hostet og harket, men så bare gikk videre uten et ord. Han kunne høre guttegjengen le rått da han var kommet litt på avstand. Han var egentlig fornøyd med at han ble ansett å være en simpel, gammel skrulling. Da ble han også for det meste latt være i fred. Men hadde folk visst hvilke krefter han en gang hadde vært i besittelse av, ville de nok ha latt være å flire og hviske når de passerte ham... Likevel var det ingenting å vinne på å bevise at han fortsatt hadde et par små triks oppe i ermet. Nei, han visste at han snart skulle dø. Det at kroppen hans visnet på denne måten, var et klart tegn på at magien nå forlot ham. Og han hadde slått seg til ro med sin skjebne. Men minnene bar han fortsatt med seg, som smykker om sin sjel. De kunne ingen ta ifra ham. Og det var spesielt en historie han grublet mer over nå som han visste at han nærmet seg livets slutt. Historien dreide seg om en trollmann som het Laurentius, som bodde i Tunsberg på 1200-tallet. Dette var på samme tid som den gamle trollmannen selv hadde bodd der på permanent basis, og han hadde møtt ham ved flere anledninger. Og hver gang hadde Laurentius hvisket forlokkende fraser om en hemmelig orden av fredsvoktere han hadde planer om å opprette. En orden for trollmenn som holdt seg borte fra all form for mørk magi, og som ønsket den mørke magien til livs. Han hadde ved hver anledning takket høflig nei til tilbudet. Noe han ofte hadde angret på i senere år. Det var spesielt én historie om denne Laurentius som hadde brent seg fast på netthinnen hans. Men den var blitt ham fortalt av en lite tillitsvekkende mann, flere hundre år etter at Laurentius gikk bort. Derfor hadde han lenge hatt problemer med å feste sin tillit til den. Mannen hadde påstått at

4 det i et gammelt treskrin skulle ligge en magisk stein, hvori sjelen til Laurentius hvilte. Mannen fortalte videre at Laurentius sine to sønner hadde knust farens hjerte, den dagen de først tok livet av sin egen mor, for så å prøve å også ta livet av ham. Alt dette med ett mål for øyet: å tilegne seg farens magiske krefter krefter som bare kunne bli deres dersom faren var død. Akkurat denne delen av historien visste han var sann. Men det var resten av mannens historie han hadde funnet det så vanskelig å tro... «Som straff for det sønnene hadde gjort,» hadde mannen sagt skråsikkert. «... fanget Laurentius sønnene sine inne i den magiske steinen, for all fremtid. Og før sin død gjorde han det slik at hans egen sjel, den dagen hans siste time var kommet, skulle gå fra legemet hans og inn i steinen, så han kunne holde et øye med sønnene sine. Og sjelen til Laurentius og magien han bar i seg skal ha levd videre i denne steinen helt frem til i dag.» «Laurentius sin magi skapte et mausoleum for sjelen hans. Et lite land som inneholdt alt hans sjel hadde elsket. Grønne enger, høye fjell, et hjem verdig hans kone, samt deler av byen der han hadde vokst opp.» «Og i dette lille landet, inne i den magiske steinen, fortsatte sjelen til Laurentius å skape. Den skapte en ny verden og kalte den Anselma, etter Laurentius sin kone. Verdenen ble skapt etter formen av hans hjerte. Og Anselmas land ble skapt som minnesmerker for øyeblikk Laurentius hadde delt med sin elskede kone.» «Sjelen til Laurentius forviste de to illojale sønnene videre inn i verdenen Anselma. Og slik sønnene hans en gang hadde knust hjertet til Laurentius, knuste sjelen til Laurentius verdenen Anselma i flere titalls biter.»

5 «Sønnene til Laurentius skulle ikke få noen som helst mulighet til å finne veien ut. Og de skulle heller aldri få glemme det forferdelige de hadde gjort.» Den døende trollmannen løftet frem Anselma-anhenget av kobber som han bar om halsen. Alle disse hemmelige fredsvokterne hadde angivelig båret et slikt hjerteformet smykke, slik at de enkelt skulle kunne identifisere hverandre. Han hadde kjøpt sitt smykke av en omreisende kjøpmann, kort tid etter at han var blitt fortalt denne historien mer fordi han syntes det var artig å eie enn fordi han virkelig trudde at akkurat dette anhenget hadde tilhørt en av disse gamle fredsvokterne. Men nå, mer enn noen gang, når han visste at han ikke hadde mye tid igjen, skulle han så gjerne ønske at denne historien var sann. At ordenen av fredsvoktere fortsatt eksisterte, og at også han kunne leve videre inne i denne magiske steinen, hvis han bare fant den... Men det var vel uansett for sent nå. Og dessuten var det nok ingen stein å finne. Laurentius var død og begravet, og det samme var sønnene hans. Han slapp hjerteanhenget ned innenfor skjorten igjen. Det var kaldt mot brystet. Men gradvis ble det varmere, og historien om Laurentius og evig liv ble igjen bare et vagt minne, en underfundig myte. Kun en dagdrøm...

6

7 Del 1 Et minne, en sang og en tallrekke

8 - Kapittel 1 - Målet er nært Den rødhårede trollmannens ansikt var bare så vidt synlig i det flakkende lyset fra faklene på veggen. Han betraktet seg i speilet. Han holdt hendene krysset foran brystkassen og vek ikke unna sitt eget blikk et sekund, før en stemme bak ham brøt stillheten. «Er du sikker på at du kan klare dette alene, mester Gregorus?» En høyreist skikkelse kom frem fra mørket, og kikket usikkert på mesteren sin. «Hvor mange ganger må jeg si at du ikke skal tvile på meg, Danjego?» sa Gregorus. «Selvfølgelig tviler jeg ikke på deg, mester. Men du har jo ved flere anledninger påpekt at...» «Jeg trenger ikke Tindra for å oppnå det jeg vil. Jeg er mer enn sterk nok alene. Dessuten har jeg et av barna, allerede... Og veldig snart vil de andre følge etter.» «Selvfølgelig, mester. Du nærmer deg målet raskt.» «Ja. Alt er snart slik det en gang var.» «Og staven?» «Jeg vet ikke hvor den er, har jeg sagt...» «Men uten den vil du vel ikke kunne...» «La meg være i fred, din usle mark...»

9 Danjego bukket kort og rygget inn i mørket. Gregorus var alene tilbake. Han løftet opp maleriet av Tindra fra bordet foran seg og lot en finger gli over det gylne håret hennes. De mørke øynene hennes fikk ham til å krøke seg sammen. «Jeg trenger deg...» sa Gregorus, og vek unna blikket til sin elskede. --- En kald vind blåste mot Gregorus idet han åpnet døra på baksiden av pyramiden midt i byen; dette tempelet der han krevde å bli tilbedt. Han dro den mørke kappen tettere inntil kroppen og listet seg ut i den månelyse natten. Han ønsket ikke å bli sett når han nå bega seg ut på sin daglige inspeksjonsrunde. Han forventet at morchasenes arbeid fortsatt gikk like radig fremover. Han var spent som et lite barn på det endelige resultatet. Og han håpte det ville blidgjøre Mortyra. Mortyra var vokteren av alt det onde i universet, og morchasene disse iglene som bandt seg til de levendes sjeler og forgiftet dem med onde tanker var hennes disipler. Og de var mange... Gregorus nådde byporten på vestsiden av byen, og nok en gang fant han de to maruene som var ment å holde vakt sammenkrøkt og snorkende i hvert sitt hjørne. Hadde det ikke vært for at det passet Gregorus utmerket at disse to vaktene sovnet hver bidige kveld, ville han ha tatt livet av dem mens de sov. Maruene var et primitivt folkeslag nærmest som hjernedøde å regne. Grønne med gule stirrende øyne, uutholdelig dårlig ånde... Men de gjorde nytten. Om ikke annet var de i alle fall fryktet av slavene. Gregorus bar en trolldomshanske på sin høyre hånd, og med den skapte han nå et hull i byporten, stort nok til at han kunne krype gjennom

10 det. Han gikk ut gjennom byporten, lukket det gapende hullet med en enkel håndbevegelse og begynte på den korte turen vestover, i retning av tett granskog og høye fjell, og bak fjellene havet. Men Gregorus skulle ikke lenger enn tre hundre meter ut av byen denne kvelden. Han stoppet opp, og han smilte bredt. Ikke en lyd. Han var fortsatt like forbauset over hvordan det kunne være mulig. Og det beste av alt var at ingen inne i byen visste noe som helst. Ikke Danjego, ikke maruene, ikke slavene. Det var en hemmelighet mellom ham, hans bror og Mortyra med sin horde av igler. Gregorus holdt igjen frem hånden med trolldomshansken på. Han rettet ut pekefingeren og gjorde en rekke sirkelbevegelser med den, mens han mumlet: «Mortyra, Erebos sebastós aneektos.» Og luften foran ham bølget, og han trådde inn i boblen av parallelt univers som han hadde skapt der på sletten. Og for hvert steg han tok, ble lyden av skrik og skrål og hamring og bråk mer fremtredende. Mørke skikkelser formet seg for øynene hans, og så var han inne. Foran ham, i halvannen kilometer videre vestover, jobbet Mortyras morchas iherdig med å ferdigstille Erebo-skip i flere størrelser. Mørke, organiske skip med tentakler pulserende, til tider uhåndgripelige som tåke. De var skapt av død magi korrumpert, ond magi. Og morchasene skulle operere skipene når tiden igjen kom for å møte entraene i kamp. `De vil fungere ypperlig som avledningsmanøver, tenkte han, og lot blikket vandre fra skip til fantastiske skip. Entraenes hemera-skip ville ikke ha noe som helst å stille opp med mot disse monstrene. `Allerede er jeg mektigere enn min far, tenkte han. `Og dette er bare begynnelsen. Han var godt fornøyd med navnene han hadde kommet opp med til disse drapsmaskinene. Erebos betydde nedre mørke, og sto i klar kontrast til entraenes Hemera, som kom av Hemeraphos og betydde

11 dagen. Alt som kunne være en motsats til det hans far sto for, fylte ham med en overveldende tilfredsstillelse. Gregorus kikket bort på et av de største skipene, som så ut til å snart være ferdigstilt. Han kalte denne modellen Erebonyx, som var en sammenfatning av nedre mørke og natt. Skipet strakte og tøyde på seg som et utålmodig beist. Det var en eneste stor masse av død magi, og stanken av det en lukt som ikke nesen plukket opp, men som sjelen hans ynket seg over var formidabel. Og Gregorus var nå omgitt av flere hundre av disse skipene. All denne ondskapen beruset ham. Han lot blikket vandre til de mindre skipene på plassen. De mellomstore Erebomiseo-skipene og de små Erebiazo-skipene... Disse aller minste var det kanskje ikke helt rett å kalle skip, de var ikke større enn at morchasene kunne bære dem på ryggen. De ble ett med morchasene og gjorde dem i stand til å fly og til å avfyre langt større salver med død magi enn de kunne klart på egenhånd. Fortsatt gjensto det litt arbeid før den storslåtte hæren var helt komplett. Skipene var så å si klare, men morchasene krevde mer opplæring og angrepet på entraene måtte planlegges nøye. Gregorus kjente stoltheten som et brus i brystet da han kom til å tenke på at denne voldsomme krigsstyrken han var i ferd med å skape der på sletta bare var toppen av isfjellet, hva gjaldt kreftene han var i besittelse av. Bakken satte med ett til å riste, og et grønt skinn fòr over himmelen. `Godt å vite at disse undersåttene mine gjør nytte for seg, til tross for at jeg ikke passer på dem hele tiden, tenkte han. Målet var nært. Nærmere enn noensinne. Kun fem fraksjoner gjensto, før verdenen Anselma igjen var slik hans far hadde skapt den. Og neste fraksjon som sto for tur var fraksjon nummer 13. Petro Delyria, Isadora Biris og Faros Maltemar ante

12 virkelig ingenting om det som snart skulle skje, ante ingenting om arven de bar på. Og ut ifra det Gregorus hadde observert av dem, var han overbevist om at de alle tre ville være nokså enkle å håndtere. Og sannelig var det praktisk at de på toppen av det hele bodde i samme by og gikk på samme skole. Det var nesten for enkelt. Likevel visste han at en aldri gjorde lurt i undervurdere en entra. Men han kunne ikke se noe som skulle kunne ødelegge for ham denne gangen... Planen var vanntett.

13 - Kapittel 2 - Uforklarlige fenomener Nok et grønt skinn fòr over himmelen, og Petro Delyria kjente igjen den deilige vibreringen i bakken. Han smilte fornøyd. De siste månedene var det blitt rapportert om underlige jordskjelv på alle tre kontinenter, som forskerne ennå ikke var i stand til å forklare. I et desperat forsøk på å beskrive det som foregikk, hadde de sagt at det var som om noe fra det ytre rom (noe de vel og merke ikke kunne se) kolliderte med planeten deres, og derav disse jordskjelvene. De verste skjelvene hadde så langt forekommet på verdensdelen Hignon, og kunne vare i bortimot et døgn av gangen. Der hadde hele byer rast sammen, og liv hadde allerede gått tapt. På den lille verdensøya Nohor, der Petros hjemby Sikara lå, ble det nå registrert ett til to skjelv i uka. Noen måneder tidligere ble det på det meste registrert et nytt skjelv omtrent hver tredje uke. Og ikke bare kom skjelvene nå oftere og oftere, de ble også kraftigere for hver gang. Forskerne kunne også opplyse om en uforklarlig lysende grønn hinne i den ytterste delen av atmosfæren, som stadig spredde seg ut over himmelhvelvingen. Det var nå ikke mye om å gjøre før hinnen lukket seg helt omkring dem. Det var fortsatt mange timer igjen av dagen, så den var ikke så lett å få øye på ennå. Men når mørket falt på ville det bare være mulig å se

14 stjerner noen få steder, og den engstelige praten ville igjen sette til for alvor. Petro fikk ikke nok av den trykkende stemningen, de urolige blikkene, eller av uromeldingene fra forskerne som desperat prøvde seg med den ene teorien etter den andre. Den rådende teorien nå om dagen, var at denne hinnen måtte ha blitt til på grunn av de siste tiårs voldsomme forurensing. Forskerne kunne egentlig ikke si så mye mer om dette fenomenet enn de kunne om jordskjelvene, men at det muligens var en sammenheng mellom de to kunne de ikke se bort ifra. Mange var engstelige, men Petro Delyria praktisk talt jublet over det som foregikk. Han var av den oppfatning at det skjedde for lite spennende, at verden bød på altfor for få utfordringer, gav for lite motstand. Han var i ferd med å kjede livet av seg. Petro vandret målløst omkring i Sikaras travle gater, sammen med de tre nærmeste kameratene sine tre gutter som han visste bare hang etter ham fordi de ikke turte annet. De høye husblokkene i byen fikk ham til å føle at han vandret rundt i et fengsel. Et fengsel han kjente så altfor godt... Han kjente alle kriker og kroker i denne byen, siden han ikke gjorde stort annet enn å vandre gatelangs på utkikk etter noe å fordrive tiden med. Og der... Ser man det, tenkte Petro fornøyd. Endelig litt moro å oppdrive for en stakkar. Faros Maltemar, et av Petros mest regelmessige offer, hadde nettopp kommet ut fra byens største bibliotek, bærende på en tilsynelatende splitter ny E-bok. Petro gliste bredt. Han kunne selvfølgelig ikke la en slik gyllen mulighet gå ifra seg. «Følg meg,» sa han og satte etter Faros, med de tre kameratene på slep.

15 - Kapittel 3 - Gjemsel Tvillingsøstrene Isadora og Mimmi Biris var like som to dråper vann. Like langt og lyst hår, like store og grønne øyne. Og jo eldre de ble, desto flere var det som tok feil av dem. Og det skulle også mye til for å klare å holde dem atskilt lenger enn et par timer av gangen. Akkurat nå lekte de gjemsel ved de gamle lagerhallruinene i utkanten av Sikara. Sikara... Synlig mot horisonten som en stygg tanngard av høye syreslitte tenner, tilsløret av den grå osen som til enhver tid svevde mellom husblokkene som en feit, doven slange, men som en ikke la merke til før en kom et stykke ut av sentrum. Hver gang de tok turen ut av byen, hadde de mest lyst til å bare bli der ute. Slå opp et telt og ikke reise inn til byen annet enn for å handle. Isadora kikket opp mot himmelen. Store, mørke skyer bar løfte om et kraftig regnskyll. Men ingenting kunne få dem til å vende nesa hjemover, så gøy som de hadde det. En mer bekymringsløs dag hadde de ikke opplevd på evigheter. Om det så skulle sette til å øsregne, hadde de ingen planer om å gi opp leken før om flere timer. De ville heller leke utenfor byen i regnet, enn å tilbringe ettermiddagen inne i leiligheten i byen. Og dessuten... Dro de først hjem, ville de ha stemoren Arna på

16 nakken resten av kvelden... Kjipe, umedgjørlige, deprimerte Arna. Nei takk. Nå var det Isadoras tur til å lete etter Mimmi, og hun fulgte magefølelsen noe som vanligvis fungerte veldig godt. Hverken Isadora eller Mimmi kunne forklart akkurat hvordan de gjorde det, men de kunne føle seg frem til hverandre. Det hadde bare alltid vært slik. Og derfor hadde gjemsel tidlig blitt favorittaktiviteten. Isadora kunne merke at hun nærmet seg nå, og idet hun rundet hjørnet på en av lagerhallene kjente hun at Mimmi ikke var langt unna. Den prikkende følelsen i brystet, varmen i hendene. Isadora strakte ut hendene og et smil bredte seg om munnen hennes... Hun sitter bak den plankestabelen der borte, tenkte hun og listet seg nærmere. Men så hørte hun plutselig knuffing og latter et sted til høyre for seg. Og der, på den smale veien mellom to av de andre lagerhallene fikk hun øye på den største idioten i hele Sikara. Petro Delyria. Og også denne dagen, til tross for at det var overskyet, hadde han på seg de teite solbrillene. Hva er det egentlig han har så stort behov for å skjule? Petro Delyria var høyere og mer tettbygd enn de fleste andre trettenåringer i Sikara. Han hadde brunt bustete hår, og gikk til enhver tid i de mørkeste klærne som var å oppdrive. Rykterene skulle ha det til at Petro enkelte kvelder sovnet med solbrillene på. Isadora klarte egentlig ikke helt å tro på dette, men hun godtet seg like fullt over at også han fikk gjennomgå litt innimellom. Isadora kom til å tenke på den uheldige gutten som presterte å spørre Petro om brillene hadde grodd fast, og om det var derfor han aldri tok dem av. Blåmerkene denne nysgjerrigperen måtte gå rundt med på overarmen i flere dager, minnet ham nok på at han aldri måtte spørre Petro om akkurat det igjen. Petro var av den typen som elsket å stenge små barn inne i skap, slå på brannalarmen på gamlehjemmet i sentrum, og å stjele lekene til

17 søstrene sine, til tross for at han ikke hadde noen som helst interesse av å leke med dem. Og nå så det ut til at han nettopp hadde dyttet stakkars Faros Maltemar i bakken. Og den lille, trofaste gjengen til Petro, som ikke gjorde stort annet enn å le anerkjennende av alt det teite Petro kunne finne på å si, sto og fniste bak ham. Isadora ble rasende. Hun skulle akkurat til å gå bort og skjelle dem ut, da Mimmi plutselig tok tak i armen hennes. Isadora snudde seg og møtte det oppkavede blikket til Mimmi. «Hva er det?» sa hun, smått irritert over at Mimmi hindret henne. «Eh...» Mimmi så et øyeblikk litt rådvill ut, men så var det som om hun kom til seg selv. «Jeg vil bare ikke at du skal havne i trøbbel. Ikke la dem hisse deg opp.» «Det er jo du som pleier å si at du så gjerne skulle ha gitt Petro en lærepenge hvis du fikk muligheten. Vel, nå har du sjansen.» «Det har ingenting med oss å gjøre.» Mimmi kikket bekymret forbi Isadora. Hva var det egentlig som gikk av henne? Hva var det hun var så bekymret for? «Det her ligner ikke på deg, Mimmi. Kom igjen da.» Igjen snudde Isadora seg mot Petro og Faros, og igjen tok Mimmi tak i armen hennes. «Du er klar over at det bare kommer til å gjøre det verre for Faros?» sa hun. «Vi kan ikke bare stå og se på. Jeg er så lei av at Petro får gjøre som han vil hele tiden. Og det har jo du også sagt at du er.» Isadora snudde seg tilbake mot Petro og Faros, og nå fikk hun øye på en mann litt lenger borte. Han lente seg frem fra bak et tre, og så ut til å være veldig interessert i Petro og Faros. Han så dessuten ut til å snakke med noen. Men Isadora kunne ikke se denne andre personen.

18 «Hva tror du han fyren der oppe driver med, egentlig?» Isadora snudde seg mot Mimmi, som nå så ut til å være opptatt av helt andre ting enn det som skjedde med Faros. Hun så ikke ut til å ha hørt hva Isadora sa. «Hallo?» «Hm?» «Han fyren der oppe.» Isadora snudde seg tilbake, men nå var mannen borte. «Jeg ser ingen,» sa Mimmi. «Er du helt sikker på at du så noen?» Isadora snudde seg rasende mot søsteren sin. «Selvfølgelig er jeg sikker,» hveste hun. «Hva er det egentlig som går av deg i dag? Du virker så rar. Hvorfor motsier du meg hele tiden og lurer på om jeg dikter opp ting?» Mimmi kikket nå tilbake på søsteren sin med en blanding av irritasjon og lattermildhet. Det gikk brått opp for Isadora at hvis søsteren ikke ble med, turte ikke hun å gå heller. Hva var det hun tenkte med? Petro og gjengen brydde seg vel ikke om det var ei jente eller en gutt som angrep dem. Isadora var like fullt skuffet over Mimmi. Hun kunne ikke fatte at hun ikke ville benytte seg av en slik mulighet. Isadora ergret seg og strente forbi søsteren sin. «En dag kommer det til å gå opp for ham at han har oppført seg som en idiot...» sa hun. «Og da vil det være for sent. Ingen vil være interessert i å være venner med ham da. Men kanskje kommer han aldri til å innse det.» Hun kikket seg en siste gang over skulderen. «Brødskalle,» sa hun avslutningsvis. Og til tross for at hun hatet seg selv for det, til tross for at alt i henne skrek at hun ikke burde lytte til søsterens råd, overlot hun bevisst Faros til å klare seg selv.

19 - Kapittel 4 - Rikmannssønnen Faros Maltemar reiste seg, børstet jord og skitt av buksa, og plukket E- boka si opp fra bakken. Til tross for at det fortsatt var ferie hadde han allerede vært på biblioteket og lastet inn alle E-bokfilene de ville få bruk for neste semester på skolen. Han likte å ligge et steg foran de andre i klassen. Han likte å være blant dem som kunne mest. Det var vel ingen forbrytelse? Men slikt lot selvfølgelig ikke en idiot som Petro Delyria gå ubemerket hen. Han og den lille gjengen hans av tåper hadde tydeligvis stått og ventet på at han skulle komme ut fra biblioteket. Først hadde de bare fulgt etter ham på god avstand. Men så hadde de tatt mer og mer innpå, og til slutt hadde Petro spent ben på ham så han falt langflat på den skitne landeveien. Skjønner du ikke at det er for å unngå å bli en idiot som deg at jeg leser så mye som jeg gjør? hadde Faros tenkt i det øyeblikket han traff bakken, og han hadde så voldsomt lyst til å rope det ut da han reiste seg. Men han visste bedre enn å terge Petro. Han gjorde lurt i å bare holde munn... I tillegg hadde han jo egentlig blitt enig med seg selv om å bare heve seg over enhver som befant seg i eller i nærheten av samme kategori fehuer som Petro. Men denne måten å tenke på hjalp lite mot

20 smerten han kjente hver gang han ble hakket på på denne måten. Det var så urettferdig. Hvorfor måtte de ta akkurat han hele tida? Og med ett kjente han en ny iver etter å si alt han så gjerne skulle ha sagt til Petro. Men raseriet boblet i ham også denne gangen, og hver gang han kom opp i en situasjon som denne og sinnet kokte slik som nå, hadde ordene en tendens til å stokke seg i hodet hans, og dessuten... Om han så hadde klart å få stokket ordene riktig, visste han godt at han aldri ville turt å si det han virkelig tenkte... Det at han på toppen av det hele var liten av vekst, talte ikke akkurat til hans fordel. Han var fullstendig uten spor av de store musklene til faren, og synet av det pistrete mørke håret hans, den sammenkrøkte kroppsholdningen, det unnskyldende blikket; de hevede øyenbrynene og de mysende øynene han møtte i speilet hver dag, gjorde ikke akkurat underverker for selvfølelsen. Han visste at han rett og slett var en type få trettenåringer ønsket å bli assosiert med. Men han nektet å la dette gå inn på ham. Færre venner betydde bare mer tid til å lese... `Kunnskap er makt, hadde faren hans sagt en gang. Og Faros hadde tatt ham på ordet. En dag i fremtiden ville kanskje situasjonen bli snudd på hodet, og han ville være den som satt med makta... En dag skulle han slippe fri den virkelige Faros, ikke la folk få utnytte ham på denne måten. Men hvor mange ganger hadde han vel ikke sagt dette til seg selv. Kanskje kom han aldri til å bli noe annet enn en feig taper... Likevel... Noe i ham hadde alltid sagt at han var ment å sette spor etter seg. På ett eller annet vis. «Skal du gjøre nå a Faros?» sa Petro og lo. «Kjøpe deg fri med pappas penger, kanskje?» Faros svarte ham ikke, og Petro gav ham et hardt dytt i ene skulderen.

21 «Gi deg...» sa Faros, men angret med en gang han hadde sagt det, og la til, «Jeg mener...» «Ja, hva er det egentlig du mener?» sa Petro. De tre guttene Petro konstant drasset rundt på det trofaste lille publikummet hans lo høyt. Faros hørte tydelig forventningen i latteren deres. Han var sint og samtidig så redd... Og med en gang han kjente spor av redsel, tok han seg til øynene. Ikke nå, tenkte han. Vær så snill, ikke nå igjen... Han visste så altfor godt hva som kunne komme til å skje nå. Trekanten... De fire siste ukene hadde en lysende trekant full av tall oppstått foran øynene hans med stadig hyppigere mellomrom, og alltid når han enten var redd, sint eller når ett av disse jordskjelvene forekom. Den gjorde ham praktisk talt blind for alt annet enn tallene inne i trekanten. Som han hatet denne trekanten. Han fattet ikke hva disse tallene skulle bety. Hvis de da betydde noe i det hele tatt... Én del av ham insisterte på at trekanten ikke kunne være virkelig. At han bare innbilte seg at han så den. Men en annen del av ham kjente så altfor godt til den. Som om han hadde sett den en gang i et tidligere liv, eller noe... Men hvordan skulle det kunne være mulig? Faros hadde ikke nevnt trekanten for en levende sjel. Han håpte fortsatt at den plutselig bare skulle forsvinne helt og holdent, for så å aldri dukke opp igjen. Så kunne han bare legge det hele bak seg, uten mer om og men. En hemmelighet som ville følge ham i graven. Men skjedde ikke dette snart, ble han kanskje nødt til å fortelle noen om den. Kanskje... Faros tok et dypt åndedrag i et forsøk på å roe seg ned. Og denne gangen klarte han heldigvis å avverge at trekanten dukket opp. Han tok hendene bort fra øynene og møtte blikket til Petro, innstilt på å ikke fremstå som den fullstendige sveklingen Petro skulle ha det til at han var.

22 «Faren min er kanskje rik, men det er ikke jeg som er en bortskjemt idiot,» sa han med skjelvende stemme. Petro tok sakte av seg solbrillene og myste sint mot Faros, mens de tre guttene bak ham ble stående og måpe. De humret forventningsfullt og øynene deres praktisk talt ropte: `Nå har du virkelig gjort det store, Faros! Petro tok brått tak rundt nakken til Faros. «Din forbanna lille, fisefine... Ta fra ham sekken. Nå!» De tre kameratene hans kavet en liten stund med å få revet til seg sekken. Og først da de til slutt lyktes, slapp Petro opp grepet rundt nakken til Faros og dyttet ham i bakken igjen. «Nå ender sekken din i fjorden, Faros,» sa Petro og trakk på skuldrene. «Det er din egen skyld. Du burde visst bedre enn å svare meg på den måten der.» Faros lot som om det Petro sa ikke brydde ham. «Jeg kjøper bare en ny.» «Vil du heller ha en på trynet, kanskje?» sa Arkil, den mest fugleskremsellignende av kameratene til Petro, med øyne som alltid så ut til å være faretruende nær ved å hoppe ut av hodet hans. Han løftet en knyttet neve og kikket tilbake på de andre guttene med et fårete smil. Faros trakk pusten dypt, så ned i bakken og knyttet nevene. Han var bare én. De var fire. Det hadde ingen hensikt å gjøre motstand. «Jeg regna ikke med det, nei,» sa Arkil og gliste. «Og Faros. Vi sees på skolen om et par dager,» sa Petro, med et ondt smil på kjøpet. Faros kunne ikke annet enn å bli stående og se Petro og de tre kameratene hans forsvinne nedover veien, mens de sendte sekken mellom seg og innimellom kikket seg tilbake over skulderen og lo.

23 Faros hatet Petro Delyria virkelig. Foreldrene hans hadde lært ham at en ikke skulle hate noen, men når det gjaldt Petro kunne han ikke annet enn å gjøre et unntak. Han skulle rett og slett ønske at Petro bare forsvant sporløst og aldri kom tilbake igjen... Enten det, eller at han selv fikk sjansen til å reise langt, langt vekk fra denne elendige byen. Begge deler ville gjort samme nytten. Da Petro og de tre guttene hadde rundet svingen nederst i veien, ergret Faros seg og sparket i bakken, før han så vendte nesa hjemover nok en gang tomhendt etter en bytur. Faros bodde på andre siden av fjorden som delte Sikara i to, og tok vanligvis Floater-banen hjem fra byen. Men i dag følte han for å gå. Han hadde mye å fordøye før han kom hjem og igjen var nødt til å spille blid og fornøyd, for ikke å røpe noe om det som hadde skjedd...

24 - Kapittel 5 - En livaktig drøm Petro Delyria var godt fornøyd der han gikk med subbende skritt oppover bakken til Blåsåsen. Sekken til Faros Maltemar lå nå og fløyt i fjorden et sted, men Petro hadde tatt vare på E-boka. Og han hadde også funnet en pose med godteri i sekken, som han nå gumlet i seg. Men dette var en av de dagene da godteriet fikk en bitter bismak... Og igjen fortalte en indre stemme ham at: `Dette er ikke den du er, Petro. Han kastet irritert fra seg den halvfulle posen. Han hatet denne stemmen og skyldfølelsen den brakte med seg. Han visste jo så altfor godt at den hadde rett, men han ville ikke gå tilbake til den han hadde vært før. Han prøvde så godt han kunne å ignorere stemmen, men det var ikke lett. Petro brukte store deler av sin tid på å pønske ut nye spikk som kunne hjelpe mot kjedsomheten hans. Petro visste godt at veldig få av hans jevnaldrende i Sikara var særlig glade i ham, men det plaget ham som regel ikke noe særlig. For han visste også at de alle sammen ville gjøre akkurat som han sa, bare han så på dem. Han kunne ikke helt sette fingeren på dagen da han hadde gått fra å være Petro som omtrent ikke ble lagt merke til, til Petro som alle visste hvem var. Alt han visste var at det ene hadde ført til det andre, og nå som det først hadde gått så langt at omtrent alle var redde for ham, var det lettere å bare opprettholde imaget som drittsekk enn å prøve å gjøre seg enklere å like. Og dessuten... Når

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Da fikk jeg en ide for så å si hva om vi fikk dem til å forandre seg, vil du slippe oss inn med tankene på at forbannelsen vil heves etter på?

Da fikk jeg en ide for så å si hva om vi fikk dem til å forandre seg, vil du slippe oss inn med tankene på at forbannelsen vil heves etter på? Hvor skal vi egentlig Selena? Jeg begynner å bli sliten her bak. jeg snakket til store søsteren min Selena hun snur lett på hodet sitt for så å si du sa til meg at du ville tegne noe storslagent Anora,

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake Roald Dahl SVK Oversatt av Tor Edvin Dahl Illustrert av Quentin Blake Hovedpersonene i denne boken er: MENNESKER: DRONNINGEN AV ENGLAND MARY, DRONNINGENS TJENESTEPIKE MR TIBBS, SLOTTETS HOVMESTER SJEFEN

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal Widar Aspeli Sort enke Mustangen Gyldendal Vi vet aldri når eventyret kommer til livet vårt, men den dagen det er der, må vi gripe det. Tormod Haugen Knipe Nora krøllet seg sammen i senga. Pakket seg inn

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

BORGNY Flukten fra flammene

BORGNY Flukten fra flammene Borgny er ei lita jente som opplever mye rart. Hun tenker veldig mye og har ganske mange rare tanker. Hun kan også snakke med vinden, men det er det ingen som vet. Hun er snartenkt og finner ofte en løsning

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

GUTTEN SOM HATET DESEMBER PROLOG. Den siste kvelden i november samlet de nye innbyggerne seg i den nedlagte fabrikken ved

GUTTEN SOM HATET DESEMBER PROLOG. Den siste kvelden i november samlet de nye innbyggerne seg i den nedlagte fabrikken ved GUTTEN SOM HATET DESEMBER PROLOG Den siste kvelden i november samlet de nye innbyggerne seg i den nedlagte fabrikken ved elva. De kom fra alle kanter, snek seg inn dørene med minutters mellomrom, gjorde

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Ingunn Aamodt. Marg & Bein

Ingunn Aamodt. Marg & Bein Ingunn Aamodt Dukken Marg & Bein Utgitt i serien: Dødelig blitz - Arne Svingen Grusom spådom - Ingunn Aamodt Dødens glassøye - Jon Ewo Kannibalen - Ingunn Aamodt Mannen fra graven - Jon Ewo Den aller ondeste

Detaljer

Michelle Gagnon. Ingen er alene. Oversatt av Rune R. Moen. Gyldendal

Michelle Gagnon. Ingen er alene. Oversatt av Rune R. Moen. Gyldendal Michelle Gagnon Ingen er alene Oversatt av Rune R. Moen Gyldendal Til Esme og Taegan Himmelen ble vakrere, med stjernespekket krumning i et purpurfarget sentrum. Hun hadde funnet en gud, et fremtidig våpen.

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Mahmona Khan. Når du minst venter det

Mahmona Khan. Når du minst venter det Mahmona Khan Når du minst venter det Om boken: Et lys nærmet seg og lyste opp hele sidespeilet. Charlotte øynet et håp. Den som kom kjørende ville helt sikkert oppdage henne. Hun trengte hjelp! Charlotte

Detaljer

Hvem av de andre? To av ungene snorket, de lå stille på stolraden og sov. Den tredje lå lent utover tre stoler, med et

Hvem av de andre? To av ungene snorket, de lå stille på stolraden og sov. Den tredje lå lent utover tre stoler, med et Hvem av de andre? Hun hørte suset fra mennesker da hun gikk inn døren. Hørte det svake sukket fra dørene som lukket seg bak henne. Visste at hun måtte gå, gå bort til de andre menneskene, stille seg i

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

F R I F R A D E N A N D R E V E R D E N

F R I F R A D E N A N D R E V E R D E N F R I F R A D E N A N D R E V E R D E N Av: Tuva Haugseth Føttene sparker rundt henne, og armene veiver i luften. Det lyse, slitte håret henger helt flatt ned mens hun skriker så høyt hun kan. En tåre

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz

Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz HVEM ER DET SOM SNAKKER? Jeg vet ikke. Jeg ser huset, noen av rommene. Fortauet, gaten utenfor. Figurene som kommer til syne. Det er alt. 48 rue Defacqz? Ja, det er huset.

Detaljer

Ingunn Aamodt. Siste bane. Marg & Bein

Ingunn Aamodt. Siste bane. Marg & Bein Ingunn Aamodt Siste bane Marg & Bein Utgitt i serien: Dødelig blitz - Arne Svingen Grusom spådom - Ingunn Aamodt Dødens glassøye - Jon Ewo Kannibalen - Ingunn Aamodt Mannen fra graven - Jon Ewo Den aller

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Den som er bak speilet. Knut Ørke

Den som er bak speilet. Knut Ørke Den som er bak speilet av Knut Ørke 1 INT. FESTHUS NETT Folk danser rundt i et rom fullt av lys og mumlende musikk. Alt er uklart og beveger seg sakte. Ut fra ingenting høres et SKRIK fra ei jente. TITTEL:

Detaljer

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as Front Forlag AS, 2013 Originaltittel: Ronin 4: Kloen Copyright tekst 2013 Jesper Christiansen og Forlaget Carlsen Copyright illustrasjoner 2013 Niels Bach og Forlaget Carlsen Lansert i 2013 av Forlaget

Detaljer

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman Carl-Johan Vallgren Havmannen Roman Oversatt av Bjørn Alex Herrman DET FINS INGEN begynnelse, og det fins ingen slutt. Jeg vet det nå. For andre fins det kanskje fortellinger som fører noe sted, men ikke

Detaljer

Bobbie Peers. Luridiumstyven

Bobbie Peers. Luridiumstyven Bobbie Peers Luridiumstyven Om boken: Møt William Wenton Verdens beste kodeknekker Han bare vet det ikke ennå William har alltid lurt på hvorfor familien hans har dekknavn. Og hvorfor bestefar forsvant

Detaljer

Erlend Loe. Tatt av Kvinnen

Erlend Loe. Tatt av Kvinnen Erlend Loe Tatt av Kvinnen Erlend Loe Tatt av Kvinnen første del 1) Det var på den tiden hun begynte å komme oftere. Om kvelden, like før jeg skulle legge meg. Hun satte seg ned og pratet. Alltid om hvor

Detaljer

Mari Lindbäck. Kom hjem

Mari Lindbäck. Kom hjem Mari Lindbäck Kom hjem DEL 1 Katten min er borte. Det er en sånn katt folk legger merke til. Den rødlige pelsen, trekantansiktet, den lyse snuta, de grønne smaragdøya. Den er nydelig. Silkemyk å ta på.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman Linnéa Myhre Evig søndag Roman En tilfeldig søndag Det var bare ved et uhell at jeg gikk med på å oppsøke en psykiater. På nyåret hadde jeg begynt å gå lange strekninger utendørs, uten å vite verken hvor

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Harlan Coben. Beskytteren. Oversatt av Chris Hafstad

Harlan Coben. Beskytteren. Oversatt av Chris Hafstad Harlan Coben Beskytteren Oversatt av Chris Hafstad Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren HARLAN COBEN ligger på bestselgerlisten i mange land. Han er den første forfatteren i verden som har vunnet

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Annie Bråten 8B Haugsbygd Ungdomsskole

Annie Bråten 8B Haugsbygd Ungdomsskole Nøkkelengelen Inne i hovedbygget løper engler i alle retninger. De rekker hverandre nøkkelknipper, får tildelt mennesker og diskuterer håpløse tilfeller med hverandre. Jobben til nøkkelenglene er å hjelpe

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet.

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet. Kråka av Knut Ørke EXT. SKOLEGÅRD. DAG Det er friminutt og flere elever står ute i skolegården i grupper. Bak dem, alene, ser vi (15), en rolig gutt i svarte klær. Han sitter på en benk ved enden av skolebygget

Detaljer

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal Moira Young Blodrød vei Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble født først. Ved vintersolverv, da sola henger lavest på himmern. Deretter meg. To timer seinere.

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Frankie vs. Gladiator FK

Frankie vs. Gladiator FK Frank Lampard Frankie vs. Gladiator FK Oversatt av Aleksander Melli Til moren min, Pat, som oppmuntret meg til å gjøre lekser innimellom fotballslagene rundt om i hele huset, og som fremdeles er med meg

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Liv Frohde. Jacob og hunden

Liv Frohde. Jacob og hunden Liv Frohde Jacob og hunden PROLOG Hunden strakte labbene ut foran seg og gløttet på øyelokkene. Det var halvmørkt i rommet. Stille. Bare en raspende lyd kom fra senga der matmor lå. Av og til stoppet

Detaljer

mennesker leser og drikker kaffe

mennesker leser og drikker kaffe Agnès Martin-Lugand Lykkelige mennesker leser og drikker kaffe Oversatt av Maya Veel Westberg Til Guillaume og Simon-Aderaw, mitt liv Vi regner med at han vil komme seg igjen etter en viss tid, og vi anser

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg.

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg. Stue, morgen ROBERT, mann i slutten av tjueårene, lener seg mot vinduskarmen og ser utover gata. Han virker svett og sliten, han studerer et par med barnevogn som går forbi under han. Han stryker knoklene

Detaljer

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup Markus Zusak Boktyven Oversatt av Henning Hagerup Til Elisabeth og Helmut Zusak, i kjærlighet og beundring PROLOG en fjellkjede av murbrokker hvor fortelleren presenterer: seg selv fargene og boktyven

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY Front Forlag AS, 2011 Originaltittel: Ronin 1: Sværdet Copyright tekst 2010 Jesper Christiansen og Forlaget

Detaljer