HELGE MELAND OG TOR INGE VORMEDAL PERLER VED OSLOFJORDEN

Transkript

1 HELGE MELAND OG TOR INGE VORMEDAL PERLER VED OSLOFJORDEN

2 Det er forbudt å kopiere tekst og/eller bilder fra denne boken uten samtykke fra forlaget. For eventuelle henvendelser ta kontakt: mail: 2012 Vormedal Forlag, Haugesund Tekst: Helge Meland Foto: Tor Inge Vormedal Grafisk Design: HBO v/reidun Nappen Skrift: 9,5/12 pt Serifa Light Trykk: Haugesund Bok & Offset AS Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS ISBN: MILJØMERKET Trykksak 600Trykket på svanemerket trykkeri IInnhold: Forord Hva er det med strandeiendommer? Oversiktskart over alle eiendommene Askerkysten Vollen - Askers Gosen Konglungøya med utsikt til Røkke Leangbukta der båtfolket samles Devikodden helt på tuppen Holmen Fjordhotel Hegnars strandhugg Landøya skonnertens havn Bror Doblougs testamente En sliten rosa drøm En landsby på Askerkysten Underjordisk palass Nesøya Hvamodden en allmenn fornøyelse Hestesundet med stjerne i sikte Varnerbukta en smak av riviera Slependrenna en trafikkal idyll Taglugnveien prisbomber som smeller Det ble slott til slutt Da McKinsey kom til Nesøya En fryd for øya I fars fotefar Å han vet en seter De møtte Finne Rike barn leker best En øy i solen Stjernestøv over Vendelsundet Øyene i Vestfjorden Høyerholmen onkel Tomms øy Vassholmene sjøkiosken som ble borte En duft av Toscana Gullet som glitrer To sjømenn på land Roen etter Røkke Blått blod i gul brakke Vestfjordens fetter Anton Kjøpte usett Snarøya Fürstlia arven etter Landsbanken Strømstangen ut mot havet Snarøykilen et utmerket alternativ «Plankehaugen» fikk stå Sommerkveld i paradis Den bråkete naboen Mannen som elsker Selvaagboliger «Det store vakre hvite hus» Arvingen som ikke solgte I bestefars hus Sosial boligbygging Lei av leiligheter? Parkerte på odden Geita best i test Fornebulandet og Lysaker Haldenveien idyll bak badehus Rolfsbukta først på Fornebu Lysaker brygge sjøtomt for folket Uslipt funkisdiamant Oljepenger til Snarøya Slitt slott ble som nytt Kråkeslottet som forsvant Bygdøy Harald Rømckes vei smale gulltomter Admiral Børresens vei alpinheltenes eldorado Museene turistfellen i smørøyet Christian Benneches vei i Bergesen-land Rederpalasset på Bygdøy Utsikt til paradis Huset Jens ville ha Fra offshore til onshore Hodepine til 200 millioner Naboer er noe herk Nessekongen på Bygdøynes Huset som ikke ville dø En moderne mann California Dreamin Hjemme hos meg Meglerspirens våte drøm Øyene i Østfjorden Hytteøyene koier til palasspris Bekkelagsøyene idyllen like ved Ulvøya best i øst Perfekt for strandløver Boligkupp i storbyens skygge Nesodden Badehusene Nesoddens halssmykke Grønn var min barndoms kyst Sjøen for alle?

3 K Konglungøya 18 ASKERKYSTEN 19 Konglungøya med utsikt til Røkke ligger i forlengelsen av Konglunghalvøya, og øya er uten tvil det som ligner mest på en klassisk sørlandsidyll i Oslo området. I vest ligger øya til det smale Konglung sundet, og i de andre retningene er det fri sjøutsikt utover fjorden. Konglung øya var i mange år et eksklusivt sommerparadis for velbeslåtte oslofolk, med eget båtanløp. I dag er øya er nokså privat, og lite sjenert av turgjengere. Mange av de 30 hvitmalte hovedhusene på øya er bygget på slutten av 1890-tallet, mens et mindre antall er av nyere dato. I dag er øya underlagt vernebestemmelser, som foreskriver hvite hus og maksimal grunnflate ved nybygg. Sol hele dagen, lite innsyn og panoramautsikt i alle retninger er gjerne det som fremheves når boliger her en sjelden gang averteres til salgs. De fleste husene har strandlinje, mens alle har sjøtilgang via brygge og badehus. Øyas fineste hus regnes for å ligge i nummer 11, på en odde inntil sundet. Prisen er vanskelig å vurdere, men nabohuset, som vel er nesten like bra, ble solgt for 20 millioner kroner i 2007.

4 34 ASKERKYSTEN 35 Kjell Inge Røkke: Underjordisk palass Røkkes hjem på Konglungen er ikke så prangende tilsynelatende var et dramatisk år for Kjell Inge Røkke. Forretningsimperiet til fiskeren fra Molde vaklet, og bankene tvang ham til å selge unna luksus som det private jetflyet og kjempeyachten Reverie. Men så løsnet det. Først ordnet det seg på privatfronten, da han på sommeren det året traff sin nåværende kone Anne Grete. Kort tid etter begynte Røkke å lete etter et godt hjem for sin nye familie, for han hadde ennå ikke noe eget hjem i Norge. På nittitallet bodde han faktisk mest på Hotel Continental, og de siste årene hadde han leid en 300 kvadratmeter stor toppleilighet på Aker Brygge av vennen Petter Sundt. Med refinansieringen av Aker på plass utgjorde ikke privatøkonomien noen begrensning, og fiskeren Røkke begynte å tråle gullrekka langs Oslofjorden (Bygdøy, Snarøya, Nesøya, Konglungen) etter en passende usjenert og barnevennlig strandtomt. Valget falt raskt på et område ytterst på Konglungen-halvøya, et gammelt fiskevær der Røkke kunne være hobbyfisker med egen tråler fortøyd utenfor huset. Etter hvert kjøpte Røkke-paret tre tomter på til d kta Bjerkøya Konglungen Kjell Inge Røkke Langåra sammen tolv mål, med eventyrlig utsikt utover Oslofjorden, og det gikk gjetord om et nytt Røkkingham Palace på flere tusen kvadratmeter. Men Røkke skulle snart erfare at det ikke er populært at profilerte milliardærer planlegger palasser i strandsonen langs Oslofjorden, og spesielt ikke blant politikere på venstresiden. I Asker kommune ble Røkke riktignok ønsket velkommen med åpne armer, men miljøverndepartementet med en SV-statsråd skulle snart stikke kjepper i hjulene. I januar 2006 beordret Helen Bjørnøy husprosjektet lagt på is, i påvente av ny reguleringsplan. Men til slutt ble reguleringsmyndighetene fornøyd, og høsten 2010, seks år etter tomtekjøpet, kunne Røkke-familien endelig flytte inn i drømmeboligen. Alt i alt er boligkomplekset på over kvadratmeter, men det fremstår likevel som svært lite prangende. Det kommer av at Røkke bare fikk adgang til å bygge 900 kvadratmeter over bakken, fordelt på tre hus. Men under bakken er det definitivt palassaktig, med kino, to biblioteker, vinkjeller, eget hunderom(!), basseng og spaanlegg. På den store tomten er det garasje med plass til 14 biler, eget bilvaskeri, tennisbane og utendørs basseng. Langs den 200 meter lange strandlinjen er det fire brygger og ett strandhus, og det hele toppes med svaberg som er fraktet inn fra Larvik og hugget til så det passer inn i terrenget. På Konglungen har fiskeren fra Molde funnet idealboligen, med plass til både hobby-reketråleren Trygg og ikke minst en lynrask cabincruiser, noe som gjør at reisetiden inn til styrelederjobben i Aker ikke blir irriterende lang. Kjell Inge Røkke kan boltre seg med tre hus, tennisbane, svømmebasseng og egen reketråler. Det vites dog ikke om har forsøkt å kjøpe huset til naboen Jan H. Bryde (til venstre), som med 875 kvadratmeter er større enn noen av husene til Røkke.

5 66 ØYENE I VESTFJORDEN 67 Vassholmene sjøkiosken som ble borte Tvillingøyene Indre og Ytre Vassholmen ligger bare et steinkast fra Snarøya, men ble først bebodd sent på 1800-tallet. Etter hvert utviklet det seg her et fiskersamfunn, der beboerne også fraktet inn jord og planter, som forvandlet de karrige holmene til frodige hager. På indre Vassholmen, som er den største av øyene, ble det på 1920-tallet bygget brygge, slipp og bensinstasjonen og kiosken som ble hetende Vassholmen Marina. Dette var et kjent og kjært stoppested for fjordens armada av småbåter, og mange syntes nok det var leit da denne ble nedlagt på 2000-tallet. Ytre Vassholmen, med sine to hus, ble etter hvert overtatt av kommunen, og er nå lagt ut som friluftsområde for allmenheten. Bærum kommune ønsket også å gjøre om deler av indre Vassholmen til friluftsområde, men dette ble nedstemt av de kommunale politikerne, til stor glede for noen titalls fastboende.

6 SStrømstangen ut mot havet 84 SNARØYA 85 Strømstangens kyst mot innseilingen, til høyre på bildet, kalles gjerne «gullkysten» på Snarøya. Navnet er ikke helt misvisende, for flere av landets flotteste og ikke minst dyreste bolig eiendommer ligger her. Strømstang veien 1, 9, 11 og 50 har da også egne omtaler i denne boken, og det samme har Ivar Tollefsens tomt i side veien Grøndalen. Det er selvsagt strandlinjen som gjør disse boligene så attraktive, inne på halvøya finner vi faktisk noen boligblokker som kunne ligget hvor som helst. Nederst på bildet sees to små havner mot Kongsbukta. Huset på en egen liten odde til venstre er Snarøyveien 161, mens det ganske store hvite huset til høyre i bildet er Snarøyveien 167. Dette er fantastiske eiendommer, men forholdsvis beskjedne tomter gjør at de ikke når helt opp blant de ultimate strandperlene. Den aller største tomten ser vi nærmest til høyre. Pål Helge Larsens tomt er hele 21 mål, men alle eiendommene på «gullkysten» er svært store, usjenerte og med fritt utsyn over Oslofjorden.

7 90 SNARØYA 91 Edda Esbjug: Sommerkveld i paradis De fleste som passerer Holsa med båt blir slått av hvordan den lille øya nærmest oser av idyll. Den litt over tre mål store holmen Holsa ligger hundre meter syd for tuppen av Langodden på Fornebu, og mellom frodige løvtrær og busker finner man et vakkert hvitmalt hovedhus, et anneks, et badehus, et naust og et bryggeanlegg. Opprinnelig var holmen ytterst i Hundsundbukta en del av Snarøen Høvleri, et stort trelastforetak drevet av den driftige Valentin Fürst. Holsa var da dels ankringsplass for trelastfartøyer, og dels et sted der arbeiderne ved høveriet bodde. I 1907 ble høvleridriften nedlagt, og eiendommene ble etter hvert splittet opp og solgt. I 1916 ble øya kjøpt av Reinhard Stensrud, som historien forteller heller lite om, og det skal ha vært på denne tiden dagens hovedhus ble bygget. På 1920-tallet ble så holmen utleid til Martin Halvorsen Holsa. Holsa var tidligere vaktmester på Snarøen Høvleri, og satte tydeligvis nok preg på holmen til at den fikk hans navn. Holsa, som har gateadresse Bruksveien 85 b, skiller seg for øvrig fra alle de andre eiendommene i denne boken, ved at det ikke finnes noen mappe på den i det kommunale byggesaksarkivet. Her står det kun at eiendommen ligger under kulturavdelingen, men der vet man heller ikke stort. I 1946 ble Holsa overtatt av bakermester Kaare Helgesen, og fra denne sommeren startet han tradisjonen med hyggelige St Hansfeiringer på Holsa, med gode venner, spekemat, jordbær og selvfølgelig eget St Hansbål. Bakermesteren og kona Edith tilbragte i alle disse årene store deler av sommerhalvåret på Holsa. Da ekteparet Helgesen begge døde i 1970 overtok datteren Gro stedet, og sammen med mannen Roar videreførte hun de gjestfrie tradisjonene med å samle venner til vin og musikk på sommerkveldene. Naboene på Snarøya var alltid imponert over hvor strøken og velholdt eiendommen var, og selv om det ikke er registrert noen byggesak er det liten tvil om at husene etter hvert er blitt strøkne også innvendig. I dag er det tredje generasjon ved klesbutikksjef Edda Esbjug som har overtatt Holsa. Det sies at hun neppe noen gang vil selge, men skulle det bli aktuelt, må det antas at prisen vil begrense antall potensielle kjøpere til et minimum. Fornebu Høvikodden Kalvøya Borøya Edda Esbjug Kjeholmen Grimsøya Snarøya E Ostøya Heldige er de som blir bedt på sommerfest på Holsa, for koseligere omgivelser er det vanskelig å finne.

8 106 SNARØYA 107 Snorre Bentsen: Parkerte på odden Bentsen var nesten syk av tvil da han la inn bud på denne tomten på Snarøya. SI 2004 hadde de fire barna til Anita Huitfeldt et problem. Huset de hadde arvet fra moren var nemlig så verdifullt at ingen av dem hadde lyst til å løse ut sine søsken. På den annen side hadde den femten mål store halvøya tilhørt Schibsted-klanen i hundre år, og den skulle helst forbli i familien. De siste tiårene hadde den eneste beboeren vært den etter hvert svært gamle og nå altså avdøde kunstneren Anita Huitfeldt. Når det antagelig var påkrevet med et blytungt lån for å løse ut de andre arvingene, følte nok ingen av de fire etterkommerne seg kallet til å overta. Men så, på vårparten 2005, entret Snorre Bentsen arenaen. Med flere hundre millioner i lommen etter salget av parkeringsgiganten Europark hadde Bentsen råd til å velge på øverste hylle i boligmarkedet, og Huitfeldt-eiendommen på en odde ved innseilingen er utvilsomt en av Norges aller beste tomter. Da Snorre Bentsen la inn et bud på 72 millioner kroner, tok det ikke mer enn femten minutter før han fikk svaret: Nei takk. Dagen etter fikk han imidlertid lov til å låne en stol som sto i det fraflyttede huset. Han satte seg så i alle rommene i huset etter tur, og funderte hardt, før han med betydelige kvaler bestemte seg for å høyne til 80 millioner kroner. Det gjorde susen; etter en time hadde arvingene akseptert, og Strømstangveien 50 var hans. Bentsen har ikke blitt rik ved å kjøpe dyrt, og han fryktet umiddelbart at han hadde tatt i for mye. Han ble imidlertid raskt beroliget, for etter kort tid fikk han tilbud fra flere som ønsket å gi ham mer for eiendommen. Men Snorre Bentsen hadde funnet sin havn, og han kommer neppe til å selge, nær sagt uansett pris. Det 500 kvadratmeter store hovedhuset fra 1970 skal ha vært hovedverket til arkitekt Gabriel Finne. Det er i klassisk sørlandsstil med hvitt treverk og røde taksten. Bentsen har foretatt en omfattende oppussing, med nytt tak, fliser og flater, mens den eneste bygningsmessige endringen er å ta ned veggen mellom stuen og kjøkkenet. Et vellykket grep, som gjør at han, familie og besøkende venner kan nye sjøutsikten i to retninger. Halvøya domineres av velholdte plener, trær og busker, bortsett fra i den nærmere 600 hundre meter lange strandsonen, som bevisst er beholdt som naturtomt. På nordsiden av halvøya har Snorre parkert båten i havneanlegget, som består av et båthus og to brygger. Den aller flotteste delen av eiendommen er antagelig odden ut i havet i forlengelsen av hovedhuset. Her ligger det et utendørs basseng, og en liten kolle med flaggstang, som er det perfekte sted å samle gjester for en felles skål for den kanskje lekreste utsikten i indre Oslofjord. Fornebu Huk imsøya Snarøya E Geitholmen Snorre Bentsen N Snorre Bentsens femten mål store tomt på tuppen av Snarøya har en nærmest optimal beliggenhet.

9 120 FORNEBULANDET OG LYSAKER 121 Arne Fredly: Slitt slott ble som nytt Et besøk på Munkebakken er som en tidsreise tilbake til et førkrigs adelsgods. For hadde Norge hatt adel, ville nok Munkebakken vært det flotteste adelsgodset. Fritzøehus i Larvik er en god rival, men faller igjennom mot et hovedhus på kvadratmeter tegnet av Arnstein Arneberg, en åtti mål stor privat park og 500 meter strandlinje mot Oslofjorden. Arneberg, som regnes som en av Norges største arkitekter gjennom tidene, tegnet ni bygg i Fornebu-området, og Munkebakken i renessansestil, som stod ferdig i 1918, er et av hans hovedverk. Som de fleste prakteiendommene fra jobbetiden under og etter første verdenskrig, er også denne oppført av en reder. Skipsrederen og kunstsamleren Rasmus Meyer døde før godset stod ferdig, så det ble datteren Gerda som flyttet inn, og gav eiendommen dens første navn Store G. På 1930-tallet overtok skipsreder Niels Werring. Werring var inngiftet i Wilh. Wilhelmsen, der han var seniorsjef. Ekteparet Werring døpte om eiendommen til Munkebakken, og godset fremstod som enda mer eksklusivt etter at fruen Else Werring ble overhoffmesterinne i Som en følge av dette var kongefamilien hyppige gjester ute på Fornebu. I forbindelse med bryllupslunsjen til vårt nåværende kongepar i 1968 kunne pressen begeistret rapportere at selv de svenske gjestene lot seg imponere av Munkebakken. I 1990 overtok arvingene eiendommen, men mye tyder på at ingen følte seg kallet til å overta godset. Og kanskje var de lei av den voldsomme støyen det medførte å ligge noen steinkast fra enden av Norges mest trafikkerte rullebane på Fornebu. I 1994 solgte de eiendommen til Schibsted-hovedeier Tini Nagell-Erichsen, og da hun døde gikk det i arv til sønnen Einar Nagell-Erichsen. Einar Nagell-Erichsen pusset opp for flere titalls millioner kroner, men i 2003 gjorde pengeproblemer at han ble nødt til å selge. Kjøper ble finansmannen Arne Fredly, gjennom en komplisert avtale der både han og Einar Nagell-Erichsen hadde tilbakekjøps rett på ulike prisnivåer. Også Arne Fredly har lagt store summer ned i oppussing av det engelsk utseende teglsteinsslottet, som den Monacobosatte Fredly bruker som et slags sommerpalass Både planløsning og materialer er beholdt, men alle slitbare deler er byttet ut. Møblementet er en fascinerende blanding av retro og hypermoderne, mens alt av elektronikk og multimedia er fullstendig state of the art. Fra den grandiose inngangen kommer man raskt inn til den 55 meter lange fronten mot sjøen, som har store vindusflater med en overraskende vidt fjordpanorama, gitt hovedhusets diskrete og nesten bortgjemte plassering sett fra sjøsiden. Høsten 2011 kunne Arne Fredly invitere til en storslått innvielsesfest, der storøyde gjester kunne bese store saler og haller, med røykesalong utsmykket av Per Krogh, spahall, vinsmakerrom og bibliotek. I tillegg kommer selvfølgelig innendørs og utendørs svømmebasseng, det siste med en stilig grillterrasse, og de overdådig beplantede parkarealene. Noen medier har anslått at Kjell Inge Røkkes bolig på Konglungen er Norges dyreste eiendom, mens andre mener det er Munkebakken som er Norges mest verdifulle boligeiendom. Lysaker Killingen Bygdøy Arne Fredly Fornebu Huk I 2007 kjøpte Arne Fredly Munkebakken for 175 millioner kroner, en satsing som er økt betraktelig gjennom en storstilt oppussing av eiendommen.

10 152 BYGDØY 153 Petter Stordalen Hjemme hos meg I Langviksbukten har hotellkongen bygget sitt eget lille mikro-versailles Christian Bennechesvei 6 på Bygdøy oser av prakt, fra det slottslignende huset via trappene ned mot Langviksbukten, med springvann, statuer og et nydelig parkanlegg. Så er det også en av de flottest oppus sede boligene i landet. Boligen i Christian Bennechesvei 6 er på over 1200 kvadratmeter boareal, og ble oppført i 1907 i en blanding av jugendog nybarokkstil. Byggherre var stålgrossist Ole Paus (visesangerens oldefar). I mellomkrigstiden ble eiendommen overtatt av rutebileier Gustav Gotteberg. Han vurderte faktisk å selge boligen til et spebarnshjem, men det ble effektivt blokkert av naboene, som ikke ønsket idyllen ødelagt av det de beskrev som stadige barneskrik. Under andre verdenskrig brukte Hitlers mann i Norge, Joseph Terboven, eiendommen som sommerresidens. En uhyggelig beboer, men det er i det minste en indikasjon på at dette er en av Norges mest attraktive eiendommer, for Terboven kunne utvilsomt velge på aller øverste hylle. Etter krigen ble huset seksjonert og solgt til to familier, men fra 1953 var det høyesterettsadvokat Mathias Dahl-Hansen og familie som disponerte begge seksjonene. Bygdøy Petter Stordalen Huk nd Øy O S Aker brygg Ho Tidlig på 1990-tallet døde Mathias Dahl- Hansen, og i 1994 la familien den vakre strandeiendommen ut for salg. Kjøper ble Petter A. Stordalen, som i en alder av 32 år hadde rukket å bli styrtrik på å bygge opp eiendomsselskapet Steen & Strøm etter at magasinet lå nede for telling i For Stordalen var det derfor ikke noe problem å kjøpe den litt forlorne kjempevillaen for 12 millioner kroner, og heller ikke å legge ut rundt 50 millioner kroner i et stort anlagt oppussingsprosjekt. Det som lenge hadde vært en villa med to boenheter ble nå ført tilbake til den monumentale villaen den opprinnelig var, med blant annet generøse takhøyder på 3 4 meter. Inntil første etasje ble det oppført et nytt inngangsparti til den store hallen, og på loftet er det innredet hjemmekontor. I tillegg ble det bygget en heis, som sikrer beboerne en komfortabel transport mellom etasjene. Men tomtestørrelsen sto ikke helt i stil. Etter at de daværende eierne hadde skilt ut fem boligtomter på slutten av syttitallet var det bare 1,4 mål tomt igjen til Stordalens kjempehus, noe som medførte en muligens ubehagelig nærhet både til nabohus og til felles garasjeanlegg i bakkant. Litt mer armslag ble det da Stordalen i 2003 fikk kjøpt huset som lå rett bak for 12 millioner kroner. Tomten i Langviksbukten er kanskje ikke spesielt stor, men den er svært vakker og med en beliggenhet i aller beste Oslo. For hyperaktive og spreke Petter Stordalen, som idag er mest kjent som eier av hotellkjeden Choice, er det trolig også et helt ideelt utgangspunkt for kajakkpadling eller grytidlige joggeturer. Stordalens palasslignende bolig skiller seg klart ut blant de mer moderate boligene i nabolaget. Oppussingen var i sin tid budsjettert til 50 millioner kroner, men hva det endte på er ukjent.

11 170 SJØEN FOR ALLE 171 Sjøen for alle? Nesten 40 prosent av alle nordmenn bor innen en times reise fra Oslofjorden, og fjorden er Norges mest brukte friluftsområde. Dermed blir det stort press på en begrenset strandlinje. I Oslo, Bærum og Asker er total kystlinje 195 kilometer, når øyene regnes med. I følge Oslo-Akershus fylkeskommune er bare 37 kilometer av disse regulert til friområder. Minst tilgjengelig er antagelig kysten på Nesøya i Asker, som er svært privatisert. Der er Hvamodden den eneste offent lige stranden. Asker var imidlertid først ute med kyststi, da de i 1995 åpnet en 15 kilometers tursti fra Holmen (rett sør for Nesøya) og sørover. Asker har også tre av fjordens aller fineste strender: Sjøstrand, Vollen og Hvalstad har alle fått den eksklusive «Blått Flagg»-betegnelsen. Bærum har kommet mye lenger når det gjelder kyststi, som er sammenhengende fra Sandvika til Lysaker. Unntaket er Snarøya. Kommunen arbeider iherdig med å få avtaler med grunneierne her, og har lykkes med en stripe rundt Kongsbukta, men det er langt frem. På den annen side har Bærum tallrike strender som er tilgjengelige for allmennheten, både på fastlandet og øyene. De mest kjente er Kadettangen, Kalvøya og nå etter hvert Storøy odden på vest på Fornebulandet, som også er utnevnt til Blått Flagg -strand. I Oslo, utenom «Fjordbyen» i sentrum, fra Filipstad til Ormsund, er kyststien primært Hvalstrand i Asker. Delvis skjult bak trærne ligger Hvalstrands funkisrestaurant, som ble bygget i Paradisbukta på Bygdøys vestside er en av Oslos mest populære strender, med både svaberg og sandstrand. Kalvøya utenfor Sandvika har tre fine strender og store parkmessige arealer. På Huk på Bygdøy ligger Oslområdes mest populære naturiststrand.