REFERAT FRA FOLKEMØTET OG KAFÉDIALOG OM KULTURPLANEN

Transkript

1 REFERAT FRA FOLKEMØTET OG KAFÉDIALOG OM KULTURPLANEN Møtet fant sted på Grimstad kulturhus. Det var ca 50 som deltok i dialogen. Det var inndelt med ett bord pr tema i tråd med det vedtatte planprogrammet; Grimstad Kulturhuset, Kulturtilbud for barn og unge, Bibliotek/Dikternes by, Museum og Kulturopplevelser. Her følger et kort, stikkordspreget referat fra de ulike diskusjonene: Grimstad kulturhus Samarbeid: Lage et felles kulturprogram med alle arrangører Sterkere samspill mellom lokale kulturutøvere og kommunen Gjenopplive kulturforum, mer samarbeid, styrke kulturformidlerne Få med frivillige i planutvalget Kultur for samarbeid mellom aktørene, samle ressursene Koordinator som er tilgjengelig, fremfor et kulturforum? Naturlig at kulturkontor/koordinator ligger i kulturhuset Planlegge sammen for å unngå at lokale arrangører konkurrerer med hverandre. Dette koordineres på/med kulturhuset Driftsmodell: Ta kulturhuset tilbake både kino og kulturdel. Penger i kino ikke så mye i kultur. Hvis kommunen tar kulturhuset tilbake, må det følge med ressurser til kulturen En samordner En driver ikke konflikt med kino- konsertbruk. Ta total drift! Fordel med inntekter fra kiosk og kinodrift, ikke bare ta det mer usikre som kulturhusdelen vil være. Eventuelt må en ha så klare rammer at det ikke alltid er kulturen som taper. Sterkere tilhørighet ved kommunal drift, lillebrorsyndrom i dag Sette opp premissene for økonomien før kontrakt reforhandles med KinoSør Samtlige ansatte ønsker kommunal drift på hele virksomheten. Ringvirkninger: Kultur er en god investering i Grimstad. Kan få positive ringvirkninger for butikker, uteliv, industri Godt kulturtilbud gjør at folk for eksempel flytter tilbake fra Arendal (evt bruker Grimstad mer). Et velfungerende kulturhus vil ikke konkurrere med f.eks Bluebox som har andre kunder Arendal, Kristiansand og Grimstad styrker hverandre Lokaler: Lage en egen kinosal på 200 plasser, som er den mest passende størrelsen.

2 Cantonlokalet kan fungere som en prøvesal i forberedelse med en oppsetning (Begrenset mulighet å ha Catilina mange kvelder). Utvide lokalene som ligger brakk; sikre at Canton lokalene blir tillagt kulturhuset, som bespisninglokale for konferanser i Catilina, pauselokale for forestillinger i Catilina, brukslokale til Kom og Dans (2x pr uke), brukslokale til kulturaktører, kulturhuset for øvrig Bygge om parkeringshuset i kjelleren til Blackbox, det blir nok parkering i fjellet. Behov for å gi tilbud/lokale som vil arrangere. Kan brukes som egne oppsetninger og som øverom før man går inn i Catilina. Trengs ofte flere dager på en del oppsetninger. Ungdomsarrangementer- heavykonserter Gjøre huset mer fleksibelt Utstyr: Ønsker bedre utstyr, grunnutrustning på kulturhuset Se hvordan Risør kulturhus har prioritert ang utstyr, bedre å sammenligne med Risør enn Arendal som er så stort Utstyr som ikke fungerer Ansett teknikere for å vedlikeholde/passe på og for å ha fungerende utstyr til utleie Nytt utstyr gir mer engasjement. Kult at det er mye bra utstyr Gøy å sette opp noe da Priser: Ønskelig med sponsing av leie, slik at (noen definerte) brukere kan leie gratis for eksempel 1-2 ganger i året For dyr leie, bruker f.eks Bluebox istedenfor Grimstad bør få rammer for å kjøpe inn forestillinger. Profesjon å være arrangør, noen som kan det Pott med penger ifbm ekstraordinære stor kulturarrangementer (som for store idrettsarrangementer) Kulturhuset må bli tilgjengelig for de små arrangementene som er viktige for den levende kulturen (på grasrotplan), og som ikke kan betale de summene som kreves i dag for en oppsetning. Dyrt pga innleie av teknikk i tillegg til husleie Mer penger på bordet til kultur! Arrangør/tilhørighet: Gleden, entusiasmen ved å arrangere ble borte med privatiseringen Godt vertskap for brukere/leietakere. Få et rykte blant musikere at det er hyggelig å komme Lag og foreninger må føle at kulturhuset er deres arena, fjerne dørstokken noe driftsmodellen må legge til rette for. Annet: Ha ambisjoner om kultur En fungerende kino er viktig for en by, ønskelig med et rikt tilbud ikke bare kommersiell, også smalere filmer Flere tilbud til sammen fører til mer besøk på hvert arrangement Savner kinoannonsering i avisen Jobbe for å få mer konferanser til Grimstad, noe som gir gode inntekter

3 Kulturtilbud til barn og unge Kulturtilbud barn og unge hjelpe lag og foreninger, gode tilbud i hele kommunen Norsk husflid, Speider, Korps, Kor, Dansestudioer, 4H, Idrett Natur og friluftsliv, Seilklubb, Klatring, Kulturskole, Ungdomsklubber, Teaterverkstedet Tilgang på midler til foreninger Gode rammevilkår gir god aktivitet Kommunen må legge til rette for å søke om midler, mer oversikt Hjelp til å søke midler Gode arenaer øker aktivitet Bedre oversikt over aktiviteter -- lag og foreninger Bedre tilgang på scene -- bedre priser for foreninger Etablere et kulturorgan som møtes en gang i året Kulturbuss? Hente ungdommer i utkantstrøk/periferien -- Fevikruta Noe aktivitet bør være desentralisert, noe mer sentralisert Subsidierte transportordning er veldig aktuelt Mer økonomisk støtte til frivillig virksomhet Kulturskolen Kulturbarnehage/musikk -- rekruttering til kulturskole og korps Yngre aldersgrense på kulturskolen Ung Arena Eddiken ungdomsklubb; stort tilbud på 80-tallet Ung Arena ; noe tilbud desentralisert Bra med en ungdomsklubb hvor terskelen er lav Annet Diskriminering i forhold til hvem som får tilskudd Lokalt forankrede tilbud er forsømt i kommunen Satse på aktiviteter i nærmiljøet Satse lokalt om man skal nå ungdomsgrupper i grunnskolen Gode tilbud - god kvalitet Kommunen har lite ressurser i frivillig arbeid Foreldre er en ressurs i arbeid med barn og unge Hvordan satser kommunen på kulturaktiviteter i skolen? Stor forskjell på kulturtilbudet i de ulike skolene. Hvordan skal vi jobbe med kulturfagene i skolen? Bedre informasjon om kultur ut til skolene. Hvordan kan dette integreres bedre? Legge gode tilbud som eksempler inn i planen (Eide) Gode resultater - gode systemer Skolene bedre samarbeid. Skolesjef og kommunalsjef ta føringen. Ta tak i ressurspersoner og lage retningslinjer. DKS mer involverende kunstner - elev. Mer tid på hver skole Større oversikt over kunstnere/musikere i byen for å kunne bruke lokale krefter, f.eks. I DKS Flere realiseringsmål blir gjennomført når kultur blir involvert i undervisningen.

4 Bibliotek: Biblioteket som møteplass Biblioteket må være til å snuble inn i Se på andre innovative bibliotek og lær av dem KAFE Plasseringen er BRA o Den er bra for fremtiden o Blir liv rundt et bibliotek o Ligger godt ved kommunikasjonsknutepunkt Hvorfor ikke kombinert med kulturhuset? Må favne en stor brukergruppe Biblioteket er viktig som : o Kulturinstitusjon o Vitenformidling o Informasjonskompetanse o Folkeakademi o Sted for kompetanshjelp Må bruke virkemidler som for eksempel klatrevegg for å få voksne til å komme med barn, da vil de voksne låne og barn blir brukere. Altså andre ting fører til bruk av biblioteket Vi vil ha biblioteket åpent hele tiden Biblioteket for kunnskap og læring Bibliotekets samfunnsrolle er like viktig i dag for å underbygge og opprettholde de verdier samfunnet bygger på Leseopplæring Også det digitale er viktig Trenger leseplasser for studenter Veiledning er kjempeviktig, særlig for barn Gi aktivitetstilbud til de som bruker NAV Bibliotekets kulturelle og litteærer opplevelser Vi vil ha: NB GRATIS for ALLE, gjerne til faste tider o Mange arrangementer o Lesekroker o Litterære tapas, o Opplesninger o Bokbad o Etc. o Kafékonserter o Informasjonsmøter for foreldre o Lesegrupper for barn o Hjelp til lesing for lesesvake voksne o Hjelp til søking o Høytlesing Biblioteket må være arena og navet i byens litteraturformidling Må ha Ibsen/Hamsunavdeling I vårt samfunn skulle det ikke være nødvendig å argumentere for at kultur og særlig bibliotek skal ha sin plass også økonomisk Barn+bibliotek=viktig. NB stor barneavdeling

5 Annet Trenger vi egentlig bibliotek til annet enn magasinering? JA Biblioteket må gå ut og informere om hva de bør være MÅ ha bibliotek gleder seg til det kommer Biblioteket må ikke bygges redusert eller halvveis fordi vi ikke har økonomi Hva med desentralisering av bibliotektjenester, flere filialer Dikternes by: Det er en forpliktelse Grimstad har å formidle og arbeide med Ibsen og Hamsun Ønsker en tydeligere og bedre organisering Ønsker at det skal være en organisasjon Løftes høyere opp Biblioteket må være sentralt i dette Ibsen og Hamsun må mer fram enn bare en festival Ibsen og Hamsun inn i vår tid Ny litteratur i dragsuget av satsingen Negativ til konsolidering med AAks redd at dikterbysatsingen vil lide Ønske om å profesjonalisere litteraturformidlingen og la det være gjennom hele året Forslag om å være friby Dikternes by må markedsføres bedre Museum Tematikk er ikke nødvendigvis det viktige, men hvordan det blir formidlet «Slaget på Grimstad havn» kan brukes aktivt i markedsføringen siden dette interesserer publikum Viktig å ta tak i barn og unge, og at vi har tilbud til barnehagebarn og familier. Skipsbygging kan formidles til barnehagebarn hvis det blir gjort på den riktige måten Lokalkunnskap er viktig for barn og unge og det må begynnes tidlig med formidlingen. Dette gjelder ikke bare museum, men hele kulturfeltet. Formidling av medisin/apotekhistorie (som allerede er i gang) kan være interessant Barn er interessert i å gjøre noe i møte med formidleren Samarbeid med teatermiljøer (både amatører og profesjonelle) Bruke drama og historiefortelling i forbindelse med museet Kulturopplevelser Gratis lokaler for frivillige/lokale arrangører Møteplass for arrangører: hva kan en lære av hverandre? Hva kan en dele (utstyr, hus, kompetanse, osv) Unngå arrangementskollisjoner. (Turistkontoret har kalender som er oppdatert på hva som skjer i kommunen, og har "skyggekalender" for arrangement som er under planlegging) Kompetanseheving for lokale arrangører (à la Kristiansand Live) Opprette kulturforum à la Idrettsrådet Øke tilskuddet til lag og foreninger Dirigentlønn for bl.a. Korps Mye dugnadsarbeid for å få inn penger til kostnadskrevende aktiviteter. Vanskelig å finne 'godt' betalte jobber

6 Skulpturpark (kunstopplevelse) attraksjon. Kan låne, leie, lage skulpturer. Jfr f.eks. Nordkalott-prosjektet En person i kulturadministrasjonen som har ansvar for lag og foreninger Sekretariat for festivaler, Ibsen/Hamsundagene; krevende arrangement, behov for profesjonalisering Stjerneguttene er en kulturhistorisk særegenhet for Grimstad siden 1880-årene. Innarbeides i skolen for at ikke denne tradisjonen skal dø ut. Vandreteater i byen; byjubileet, for turister/besøkende Aktiviteter og spel basert på historiske hendelser i Grimstad (jfr. Kaperdagene, slaget på Grimstad havn, mm) Vandreturer til kulturminner med ekstra opplevelser (Agder vikinglag) Mer penger på bordet Mer samarbeide; kulturforum, kulturhuset Ikke alltid så lett å nå gjennom til lokalpressen Behov for flere ungdomsarrangement/unge voksne Kontaktperson (i kommunen) Hjelp til å finne støtteordninger, skrive søknader (kompetanseheving) Kunst, skulpturer, installasjoner i byen. Lek og aktivitet Arenaer for kunstformidling. Opplevelser knyttet til lokal historie; Fuhr, Puntervold, Nøgne Ø. Andre typiske Grimstadprodukter. Utstilling av disse produktene. Matopplevelser "Byen med det rare i" bruke for eksempel kjellervinduer ol til miniutstillinger og små blikkfang Folkelige kulturarrangement à la Nytelsesfestivalen Hvordan markedsføres arrangement? Dersom noen hadde innspill som de ikke finner igjen i referatet, kan dere gjerne ta kontakt med undertegnede. Eventuelt flere innspill kan også sendes inn. Prosessen videre er utarbeidelse av plandokumentet. Det er mulig at vi kommer til å ha flere seanser med involvering fra andre enn plangruppa og delgruppene som arbeider med planen nå. Mer informasjon om det kommer på kommunens hjemmeside og i lokalavisene. Deretter starter en politisk prosess som vi antar vil starte etter sommerferien med at planen sendes ut på høring. Da er det mulig å komme med høringsuttalelser til planen. 20. mars 2014 Karin Glomsaker Enhetsleder kulturtjenesten Karin.glomsaker@grimstad.kommune.no Telefon: /