LÆREPLAN I MUSIKK Formål med faget

Transkript

1 LÆREPLAN I MUSIKK Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning for hver enkelt av oss. Musikk tar opp i seg, uttrykker og formidler stemninger, tanker og følelser ved alle sider av det å være menneske. Musikk er derfor en kilde både til selverkjennelse og mellommenneskelig forståelse på tvers av tid, sted og kultur. Som et allmenndannende kunstfag skal musikkfaget gi elevene grunnlag for å kunne oppleve, reflektere over, forstå og ta del i musikalske uttrykk. Som et skapende fag skal musikkfaget gi grunnlag for utvikling av kreativitet og skapende evner slik at elevene blir i stand til å skape musikalske uttrykk ut fra egne forutsetninger. Musikkopplevelsen er uforutsigbar, men ikke forutsetningsløs. I dette ligger erkjennelsen av at musikkopplevelsen ikke bare er intuitiv, men at kjennskap til musikk, kunnskap om musikk, utvikling av musikalske ferdigheter og refleksjon om musikk til sammen danner grunnlag for musikkopplevelsen forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring. I arbeid med musikk står den musikalske og menneskelige samhandlingen sentralt, og i musikkfaget skal samvær og samhandling balanseres mot mestring på en slik måte at elevene på alle årstrinn oppnår kvalitet i musikkutøvelsen på det nivået de befinner seg. Musikkfaget spiller en sentral rolle i en tilpasset opplæring i en inkluderende skole. Gjennom innhold og aktivitetsformer som søker å møte elevenes uttrykksbehov og gi rom for estetiske opplevelser, kan faget bidra til erkjennelse, innlevelse, utfoldelse og deltakelse. Dans er en naturlig del av musikkfaget og bidrar til mangfold i elevenes musikalske uttrykksformer. Musikkfaget ivaretar både musikalsk mangfold og sjangerbredde. Samisk og norsk musikk, andre kulturers folkemusikk, kunstmusikk og ulike former for improvisert og rytmisk musikk inngår i musikkfaget. Det er derfor en forutsetning for å oppfylle formålet med faget at man innenfor alle hovedområdene på alle trinn arbeider med sjangerbredde og musikalsk mangfold. Slik kan holdninger til å møte ulike musikalske uttrykk med åpenhet og nysgjerrighet utvikles. I et flerkulturelt samfunn kan faget medvirke til positiv identitetsdanning gjennom å fremme tilhørighet til ens egen kultur og kulturarv, toleranse og respekt for andres kultur og forståelse for musikkens betydning som kulturbærer og verdiskaper lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Musikk knytter estetikk og teknologi sammen og vil naturlig kunne inngå i andre fags arbeid med teknologi og design. Samarbeid med profesjonelle musikere og kunstnere og samarbeid mellom grunnskole og kulturskole muliggjør møter med kunstuttrykk av høy kvalitet og gir elevene anledning til å være medskapende i arbeids- og formidlingsprosessen. Elevenes musikalske bakgrunn og den musikk- og dansekompetansen elevene tilegner seg utenfor skolen, bør tas i bruk i faget der det er naturlig. Den samlede kompetansen i musikk og dans bidrar til å oppfylle skolens mål om å utvikle skapende, samhandlende og integrerte mennesker som er i stand til å realisere seg selv på måter som kommer individ og samfunn til gode.

2 Hovedområder i faget Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Måloppnåelse på ett område utvikler samtidig kompetanse på de andre. Musikk har kompetansemål etter 2., 4., 7. (og 10. årstrinn) i grunnskolen. Oversikt over hovedområder: Årstrinn Hovedområder Musisere Komponere Lytte Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter og dans, innenfor ulike musikalske sjangere og uttrykk på alle årstrinn. Dette innebærer bruk av musikkens grunnelementer (puls, rytme, tempo, klang, melodi, dynamikk, harmoni og form), trening av musikalsk hukommelse og forestillingsevne og musikkorientering i praksis. Sentralt i dette hovedområdet står øving, musikalsk kommunikasjon, samspill, samhandling og formidling. Komponere Hovedområdet komponere har musikkopplevelse og musikalsk skaping som faglig fokus og omfatter skapende arbeid med musikk og dans innenfor varierte uttrykk. Her inngår å utforske og eksperimentere med musikkens grunnelementer, utforske stemmen, sette sammen musikalske forløp i lyd og bevegelse og skape egne musikalske uttrykk. Dette innebærer bruk av musikkens grunnelementer på varierte måter, oppøving av musikalsk hukommelse og forestillingsevne og trening i musikalsk kommunikasjon og formidling. Ulike musikkinstrumenter og digitale verktøy anvendes både i musikalsk skaping og til opptak og bearbeiding av lyd og musikk til ens egne komposisjoner. Komponere omfatter også musikkorientering og refleksjon om musikk og musikalske erfaringer. Lytte Hovedområdet lytte har musikkopplevelse og refleksjon som faglig fokus. Å kunne lytte er en grunnleggende forutsetning både for musikkopplevelse og for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn og vurderingsevne hos den som lytter. Hovedområdet omfatter utvikling av følsomhet for musikkens grunnelementer og ulik bruk av disse og kjennskap til og fortrolighet med ulike former for musikk. Her inngår arbeid med barnesangkultur, samisk musikk og folkemusikk, kunstmusikk, improvisert og rytmisk musikk. Musikalsk mangfold og sjangerbredde som ivaretar hovedlinjer innenfor ulike musikalske sjangere, utgjør således en faglig kjerne i dette hovedområdet på alle årstrinn. Musikkorientering inngår også i kunnskapsgrunnlaget i dette hovedområdet og omfatter både musikkteoretiske emner og musikksosiologiske temaer knyttet til musikkens bruk og funksjon i ulike samfunn i fortid og nåtid. Slik kan hovedområdet lytting bidra til å gi dybde og perspektiv til arbeid med å musisere og komponere, og hovedområdene i musikkfaget utfyller hverandre i en dynamisk helhet, der måloppnåelse på ett område samtidig utvikler kompetanse på et annet.

3 Timetall i faget Timetall oppgitt i 60-minutters enheter: BARNETRINNET årstrinn: 285 timer Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I musikk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge, komponere ved å eksperimentere med stemmen og delta i samspill og vokal framføring. I tillegg dreier det seg om å kunne sette ord på hva en hører og selv ønsker å uttrykke og å formidle egne musikkopplevelser og refleksjoner om musikk som fenomen. Å kunne uttrykke seg skriftlig i musikk innebærer blant annet bruk av ulike former for notasjon. Dette er nødvendige verktøy både som støtte til musikalske forløp, som ledd i improvisasjons- og lytteøvelser og for å kunne nedtegne og ta vare på egenkomponert musikk og dans. Skriving benyttes også til å eksperimentere med språklig rim, rytme og klang og til å formidle musikalske opplevelser, ideer og formuttrykk og å reflektere over kunnskap i faget. Å kunne lese i musikk dreier seg om å kunne tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Evne til å konsentrere seg over tid er en viktig forutsetning for lesing. Gjennom lytting, musisering og tolkning av musikalske uttrykk og symboler gir musikkfaget viktige bidrag til dette. Lesing av tekster vil være av betydning som grunnlag både for ens egen komponering og som en kilde til refleksjon. Å kunne regne i musikk innebærer å bli kjent med musikkens grunnelementer og ulike musikalske mønstre, variasjoner og former og å kunne beregne tid og rom i musikalske og kroppslige uttrykk. Gjennom gjenkjennelse og anvendelse av musikkens grunnelementer utvikles forståelse for hvordan ulike mønstre og strukturer preger kunstneriske og musikalske uttrykk. Å kunne bruke digitale verktøy i musikk dreier seg om utvikling av musikkteknologisk kompetanse knyttet både til lytting, musisering og komponering. I musikkfaget inngår blant annet bruk av opptaksutstyr og musikkprogram for å sette sammen og manipulere lyd til egne komposisjoner. I denne sammenheng inngår også kjennskap til kildekritikk og kunnskap om opphavsrett knyttet til slik bruk av musikk.

4 Kompetansemål etter 2. årstrinn Musisere Mål for opplæringen er at elevene skal kunne bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder - bruke hviskestemme - bruke sterk stemme - bruke vanlig stemme - bruke dyp stemme - bruke lys stemme - Eventyret De tre bukkene Bruse Fokusere på variert styrkegrad og stemmeleie for troll og bukker.få frem at de tre bukkene har tre forskjellige stemmeleier og styrkegrad. - Jobbe en periode med fokus på styrkegrad av stemmen. For eksempel morgensamlingen; fokusere på Nå skal hver og en svare meg med hviskestemme/vanlig stemme/sterk stemme. - Fokusere på bruk av innestemme og utestemme. - bli mer bevisst på bruken av stemmen - fremføre sanger og regler med ulikt stemmestyrke og stemmenivå - Gjøre oppmerksom på: Hvilken stemme bruker du nå? - Kunne fremføre for eksempel reglen/sangen En er en og to er to av Andre Bjerke med markert forskjell i stemme- og styrkenivå. imitere rytmer og korte melodier i ulike tempi, takt- og tonearter - klappe rytmer i ord - fremføre og gjengi ulike rytmer - høre forskjell på raske og rolige rytmer - Få kjennskap til forskjellen mellom grunnrytme og ordrytme. - Få kjennskap til 2-takt (marsj) - klappe til ordenes stavelser og kunne høre hvor mange stavelser det blir - få kjennskap til 3- takt (vals) - høre forskjell på dur- og moll - Elevene sier ulike ord samtidig som de klapper rytmen i dem. - Bruk av rytmeinstrumenter. - Synge og marsjere En elefant kom marsjerende - Be elevene telle antall stavelser i ordene, først ved å klappe dem, så telle antall stavelser på fingrene. - Lytte til og bevege seg etter 3- takts musikk. - Lytte til musikk som går i dur og moll og samtale om ulikhetene.

5 improvisere enkle stemmer og rytmer etter gehør - leke med og utforske mange typer lyd, bl.a sin egen stemme, naturlyder, lyder i fra utemiljø og i fra instrumenter med ulik klang - oppleve kroppen og stemmen som et naturlig musikalsk uttrykksmiddel - eksperimentere med hvordan lyd kan lages på ulike måter - spørsmål og svar teknikker - lek med spontant spill på instrumenter, til enkle musikalske temaer - kroppens instrumenter - imitasjon - rytmeinstrumenter - hermelek med litt forandring for hver gang - slag, blåsing, knipsing, risting - arbeid med hvordan lyd blir musikk delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser - sanger/ danser og rim/regler knyttet til ulike tverrfaglige tema - sanger/danser og rim/regler knyttet til årstidene og høytidene - enkle folkeviser - sanger/rim/ regler med bevegelse - enkle sangleker - Lære enkle sanger, rim og regler knytet til delmålene - Bruke språkleker - Synge for eksempel Alfabetsangen - Synge for eksempel Gubben og gamla låg og drog - sanger/ danser og rim/regler knyttet til ulike tverrfaglige tema - sanger/danser og rim/regler knyttet til årstidene og høytidene - enkle folkeviser - sanger/rim/ regler med bevegelse - enkle sangleker - samisk sang/joik - Lære enkle sanger, rim og regler knyttet til delmålene - Bruke språkleker - Synge for eksempel Antesangen og/eller Til reinsdyra

6 delta i fremføring med sang, samspill og dans - få positive opplevelser av sang, samspill og dans - fremføre opplegg overfor medelever i liten og stor gruppe, samt for foreldre - få positive opplevelser av sang, samspill og dans - fremføre opplegg overfor medelever i liten og stor gruppe, samt for foreldre - Gi oppgaver der elevene får fremstå individuelt, parvis og i gruppe. - Sangsamlinger i gymsalen - Gi oppgaver der elevene får fremstå individuelt, parvis og i gruppe. - Sangsamlinger i gymsalen - Elevene skal delta aktivt med innslag i julegudstjenesten Komponere Mål for opplæringen er at eleven skal kunne sette sammen musikalske grunnelementer som klang, rytme, dynamikk og melodiske motiver til små komposisjoner - bruke stemmen og kroppen som instrument for å få frem ulike klanger, rytmer, dynamikker og melodiske motiver - uttrykke seg spontant - som delmål 1. trinn - bruke enkle rytmeinstrumenter i tillegg - bygge opp en komposisjon fra grunnen av - presentere ulike former for komposisjoner for elevene - fokusere på, og forklare én ting om gangen:gi oppgaver som er relatert til hvert enkelt av elementene - komponere individuelt - Se tiltak 1. trinn - Komponere individuelt og i grupper - Tegne partitur - Lære en regle for eksempel Det er sant at jeg fant. Sette til puls og stavelsesrytme og bruke for eksempel triangel, rytmepinner og tromme utforske ulike musikalske uttrykk gjennom å improvisere med lyd og bevegelse - få kjennskap til hvordan ulike lyder rundt oss kan være med og lage musikk - lage slik musikk selv - danse enkle sangdanser - som delmål 1.trinn. I tillegg: - bruke instrumenter - bevege seg til musikk idividuelt - lage små dansekomposisjoner i gruppe

7 - lytte til musikk basert på ulike lyder - gå på tur og lytte til naturens musikk (fuglesang,elvebrus, fossesus) og menneskeskapt lyd(biler,stemmer, - lære enkle sangdanser - som tiltak 1.trinn. I tillegg: - gå på tur og gjøre opptak av lyder - gi oppgaver Lytte Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om hva som er særegent for et musikkstykke, og hvilke assosiasjoner det kan gi - bli kjent med forskjellig type musikk - bli kjent med dynamikken i musikken ( svakt/ sterkt) - ha utbytte av å gå på konserter og oppleve levende musikkformidling - lytte til musikk - delta på rikskonserter og andre konserter - samtale om hvilke opplevelser man får ved å lytte til musikken - bli kjent med forskjellig type musikk - bli kjent med forskjellen på dur og moll (glad/trist) - lytte til musikk - delta på rikskonserter og andre konserter - samtale om hvilke opplevelser man får ved å lytte til musikken samtale om musikkens klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo 1. trinn 2.trinn - kjenne betydningen av begrepene rytme og tempo -kjenne betydningen av begrepene klang, melodi, dynamikk - lytte til ulike typer musikk med de ulike elementene - lytte til ulike typer musikk med ulike lvirkemidler gjenkjenne lyden av og kunne navn på noen instrumenter - gjenkjenne lyden av og kunne navnene på noen - utvide kjennskap til flere instrumenter for instrumenter for eksempel, piano, tromme, eksempel: gitar, blokkfløyte, trompet, tuba, tamburin, fiolin. kontrabass.

8 - spille musikk med de ulike instrumentene - vise instrumentene - forskjellige musikkleker der eleven imiterer instrumenter - lære sangen Sola brenner rød og varm - lære sangen: Tre små kinesere på Høybroplass - spille musikk med de ulike instrumentene - vise instrumentene - imitere bruken av et instrument samtale om egen bruk av musikk og egen musikksmak - bli bevisst på hverandres musikksmak - oppnå glede av å lytte til musikk - elevene kan ta med seg musikk hjemmefra og spille for klassen - la elevene uttale seg om hvilken musikk de liker, og hvorfor - samtale om hvordan musikken brukes hjemme,( hvilke sanger synges, er det noen som spiller et instrument?) - diskutere egen musikksmak gi uttrykk for opplevelser gjennom språk, dramatisering, dans og bevegelse - oppsetting av forestilling - oppsetting av forestilling - lære å fremføre en forestilling der de ulike elementene i målet er med - lære å fremføre en forestilling der de ulike elementene i målet er med lytte til og fortelle om lyder i dagliglivet - sortere ulike lyder - bli bevisst på lydene rundt seg - lytteleker, enkle - lytteboks - oppleve lyder i naturen ( fuglesang, elvebrus, regnet ) - sortere ulike lyder - bli bevisst på lydene rundt seg - lytteleker, mer avanserte - oppleve lyder i naturen ( fuglesang, elvebrus, regnet ) - spille ulike lyder inn på kassett

9 Kompetansemål etter 4. årstrinn Musisere Mål for opplæringen er at eleven skal kunne holde jevn puls i ulike tempi -spille på instrumenter, også kroppen som instrument, med utgangspunkt i tekstrytme og pulsrytme. -spille selvstendige stemmer, rytmisk og melodisk etter gehør og enkelt akkompagnement i en gruppe -finne rytme i tekster, (f.eks. Blåfugl.) -finne egen pulsrytme, og lage enkle rytmer ut i fra denne. -bruke rytmene i ulike tempi. -finne rytmer i sanger som kan gjentas -lage rytmer til sanger ved hjelp av ostinat (for eksempel Puff den lille dragen ) -spille stemmer i jevn puls og ulike tempi på blokkfløyte eller stavspill (for eksempel Fred over alle på jorden ) imitere og improvisere over enkle rytmer og klanger -øve på å imitere enkle rytmer og klanger på passende instrumenter -få øving i å improvisere på passende instrumenter med utgangspunkt i enkle rytmer og få toner -imitere kroppens instrumenter (for eksempel sang, pusting, klapping, klappe på lår, trampe puls) -bruke spørsmål- og svarteknikker, rytmeinstrumenter (for eksempel håndtrommer, rytmepinner, tamburin og stor tromme) og klanginstrumenter (stavspill) -improvisere enkle rytmer og få toner på kroppens instrumenter, rytmeinstrumenter -øve på imitasjon av enkle rytmer og klanger -øve på improvisasjon gjennom lek med enkle rytmer og klanger på passende instrumenter -blokkfløyte. -stavspill - kroppens instrumenter - spørsmål- og svarteknikker - rytmeinstrumenter -imitasjon -improvisasjon

10 spille enkle ostinater og melodier etter gehør -lytte aktivt for å imitere enkle ostinater og melodier -spille det de har hørt på passende instrumenter -lytte aktivt -imitere, ved bruk av kroppens instrumenter (for eksempel sang, pusting, klapping, klappe på lår, trampe puls), rytmeinstrumenter (for eksempel håndtrommer, stor tromme, rytmepinner, tamburin) og klanginstrumenter (stavspill) -spille på gehør etter hukommelse -lytte aktivt for å imitere enkle ostinater og melodier -spille det de har hørt på passende instrumenter -blokkfløyte -lytte aktivt -imitere, ved bruk av kroppens instrumenter (for eksempel sang, pusting, klapping, klappe på lår, trampe puls), rytmeinstrumenter (for eksempel håndtrommer, stor tromme, rytmepinner, tamburin) og klanginstrumenter (stavspill) -spille på gehør etter hukommelse beherske et sangrepertoar fra ulike sjangere og synge med fokus på intonasjon -sanger i fra det nasjonale og lokale felles repertoaret, -stå frem med sin egen sang og talestemme i ulike musikkaktiviteter -lære sanger fra ulike kultur- og livsområde, bla skillingsviser, joik / sanger knyttet til samisk kultur, sanger fra andre land og kulturer, og sanger av flere kjente forfattere og komponister -fokusere på intonasjon når vi synger -sanger til høytider -sanger om dyr -folkeviser -sanger av kjente forfattere og utøvere, for eksempel Alf Prøysen -få øving i bevisst stemmebruk, og gjennom sang og tale kunne utvikle et reflektert forhold til ulike typer tekster, og øve på å musisere i gruppe, bla gjennom kanonsang og talekor. danse et utvalg av norske og internasjonale folkesanger -lære danser i fra det nasjonale og lokale felles repertoaret. -lære internasjonale folkesanger / danser. -bevegelseslek -dramatisere gjennom dans -sanglek i ring (for eksempel Eg rodde meg ut på seiegrunnen ) -rekkedans (for eksempel Søte lille Mette ) -pardans (for eksempel en vals) -lære danser i fra det nasjonale og lokale felles repertoaret. -lære internasjonale folkesanger / danser. -bevegelseslek -dramatisere gjennom dans -sanglek i ring (for eksempel Eg rodde meg ut på seiegrunnen ) -rekkedans (for eksempel Søte lille Mette ) -pardans (for eksempel en vals)

11 framføre sang, spill og dans i samhandling med andre -knytte ulike musiserende elementer som sang, spill og dans sammen til en musikalsk helhet. -framføre den musikalske helheten i ulike sammenhenger. -samhandle i små grupper som har ulike oppgaver. -samhandle om å lage et musikalsk helhetsuttrykk i stor gruppe. -framføre helheten for skoleklasser, lærere, foreldre, eldre. Komponere Mål for opplæringen er at eleven skal kunne -øve på å spille en selvstendig stemme, rytmisk og melodisk etter gehør og enkelt akkompagnement i en gruppe -oppleve hvordan musikk kan være en integrert og meningsfull del av tema-arbeid, og hvordan musikk, sang, dans og drama kan være med på å skape et positivt skolemiljø -felles fremføringer og musikalsk arbeid på tvers av fag, klasser og alderstrinn eksperimentere med sang, talekor og instrumenter i enkle samspill -improvisere på passende instrumenter med utgangspunkt i enkle rytmer og få toner. -bruke kroppens instrumenter (for eksempel sang, pusting, klapping, klappe på lår, trampe puls), rytmeinstrumenter (for eksempel håndtrommer, stor tromme, rytmepinner og tamburin) og klanginstrumenter (stavspill) -bruke nevnte instrumenter til å eksperimentere i enkle samspill -sette sammen komposisjoner med lyd og bevegelse bla gjennom gjentagelse av ulike deler og mønstre -fremføre og formidle små melodier, sanger og musikkstykker som de har laget -øve på å vurdere og verdsette egne og andre sine komposisjoner komponere melodier og lydillustrasjoner til tekster og lage egne tekster til musikk -undersøke klanger i vokaler og konsonanter -undersøke rytme i interessante ord -undersøke ulike egenskaper ved toner -lage melodier til enkle tekster bla ved gjentakelse av små motiver og rytmemønstre -lage små komposisjoner med dette klang og tonematerialet -fremføre selvlagde melodier og tekster, alene og i grupper

12 improvisere dans og bevegelse og samtale om hvordan dans kan illustrere et musikalsk forløp -arbeide med musikk- og danseuttrykk med utgangspunkt i solo-,par-, ring- og rekkedans -samtale om, og vise eksempler på, hvordan dans kan beskrive handlingen i musikken -sangleker som bevegelsesaktivitet, for eksempel Feiekosten -lage bevegelser til teksten -samtale om sammenhengen mellom bevegelsene, teksten og det musikalske forløpet -lage improviserte bevegelser som fremhever handlingen i musikken -sette bevegelsene sammen til en dans som med musikken utgjør en helhet Lytte Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjenkjenne og beskrive klang, melodi, rytme, dynamikk, tempo og form -arbeide med ulike lytteleker og lytteoppgaver -få trening i å lytte aktivt, slik at de i grove trekk kan skille mellom de viktigste musikkelementene, slik som klang, tonehøyde,melodi, puls og rytme, tempo, dynamikk og form -lytte til stemninger i musikk -finne ut hvilke instrumenter de hører -lytte til gitarmusikk, for eksempel Ate Quem Sabe eller Gipsy Kings -lytte til pianomusikk, for eksempel Caprice Rag -lytte til forskjellige måter å bruke stemmen på, for eksempel kveding, joik, barnekor og blandet kor -lytte til og arbeide med mange ulike typer musikk slik at de får gi uttrykk for hvordan de opplever og forstår den måten ulike komponister bruker sentrale musikalske virkemidler, f.eks knyttet til melodi, rytme, dynamikk og klang -oppleve musikk fra forskjellige tradisjoner og verdensdeler og gi uttrykk for hvordan de opplever forskjeller og fellestrekk mellom disse ulike musikktradisjonene gjenkjenne norsk og samisk folkemusikk og folkemusikk fra andre kulturer -gi uttrykk for hvordan de opplever og forstår ulike sider ved musikk -lytte til og gjenkjenne ulike sjangrer fra forskjellige tider, i norsk og samisk folkemusikk, og folkemusikk fra andre kulturer -oppleve samisk og folkemusikk fra andre kulturer og gi uttrykk for hvordan de opplever forskjeller og fellestrekk mellom disse ulike musikktradisjonene

13 -lytte til norsk folkemusikk, for eksempel Pål sine høner -lytte til samisk folkemusikk, for eksempel Antesangen -lytte til folkemusikk fra andre kulturer, for eksempel Se min kjole -lytte til norsk folkemusikk, for eksempel Pål sine høner -lytte til samisk folkemusikk, for eksempel Antesangen -lytte til folkemusikk fra andre kulturer, for eksempel Se min kjole delta i samtaler om hva som er særegne trekk ved enkelte musikksjangere -gi uttrykk for hvordan de opplever og forstår ulike sider ved musikk gjennom samtale i grupper -lytte til stoff fra ulike tider og sjangere og snakke om forskjellige sider ved musikk, bl.a. karakter og stemning, sterkt og svakt (dynamikk) og spørsmål og svar -lytte til stemninger i musikk -lytte til gitarmusikk, for eksempel Ate Quem sabe -bli kjent med pianomusikk, for eksempel Caprice Rag -lytte til ulike måter å stemmen på, for eksempel kveding: Gamle Gullbrand, joik: Anne Kirstte Màret, barnekor:tschotsholoza, blandet kor: Pål sine hønur, opera: Georgs magiske medisin -lytte til fremføringer og konserter -øve på å samtale om disse -fokusere på formidling og oppleving -lytte til klassisk musikk med særtrekk fra folkemusikk, for eksempel Edvard Grieg Peer Gynt. -lytte til ulike sjangre, og samtale om hva som er særtrekk ved disse gjenkjenne lyden av og navngi sentrale blåse-, strenge- og slagverkinstrumenter -arbeide med ulike lytteleker og lytteoppgaver og få trening i å lytte aktivt, slik at de kan skille mellom forskjellige sentrale blåse-, strenge- og slagverkinstrumenter -arbeide med ulike lytteleker og lytteoppgaver og få trening i å lytte aktivt, slik at de kan skille mellom forskjellige sentrale blåse-, strenge- og slagverkinstrumenter -lytte til ulike innspillinger med sentrale blåse-, strenge- og slagverkinstrumenter -lytte aktivt til musikkstykker fra ulike sjangre

14 gjøre rede for egne musikkopplevelser, om ulik bruk av musikk og ulike funksjoner musikk kan ha -elevene møter sin musikk i aktiv lytting, for å ta den musikken de er opptatt av på alvor -elevene redegjør for opplevelser de har hatt med musikk som de har et forhold til -gi uttrykk for hvordan de opplever og forstår hvordan ulike komponister bruker musikalske virkemidler, for eksempel melodi, rytme, dynamikk og klang -lytte til eksempler fra musikk som elevene foreslår -la bidragsyterne gjøre rede for egne musikkopplevelser -samtale om eksemplene, og om ulike bruksområder og funksjoner som musikken har -lytte til og arbeide med ulike typer musikk -fokusere på opplevelse av musikk, bruksområder for musikk og hvilken funksjon musikk kan ha i ulike sammenhenger Kompetansemål etter 7. årstrinn Musisere Mål for opplæringen er at eleven skal kunne oppfatte og anvende puls, rytme, form, melodi, klang, dynamikk, tempo og enkel harmonikk i lytting og musisering -øve på å oppfatte og anvende ulike musikalske formprinsipper - høre at et musikkstykke el. en sang går i 2- takt el. 4-takt. - høre at et musikkstykke el. en sang går i 3-takt. - lytte til musikk i de ovenfornevte taktarter. -finne ut hvordan komponister bruker musikkelementer og formprinsipper for å formidle ulike musikalske meninger. -lytte til musikkstykker for å gjenkjenne ulike musikalske formprinsipper -spille enkle musikkstykker for å anvende ulike musikalske formprinsipper -trene på å improvisere over enkle melodiske mønstre og lage små variasjoner på kjente melodier -anvende musikkelementer og formprinsipper i dette arbeidet synge unisont og flerstemt i gruppe med vekt på intonasjon, klang og uttrykk - videreutvikle ferdighetene fra 5.trinn - anvende dynamikk i sang - starte og avslutte sangen presist - synge i kanon -bevisstgjøre elevene på viktigheten av intonasjon, klang og uttrykk i sang

15 - øve på å synge sterkt, svakt, med ulike uttrykk som glad, trist - øve på presisjon - synge kanonsanger - lytte til korsang for å bevisstgjøre elevene om begrepene intonasjon, klang og uttrykk - øve på å synge sterkt, svakt, med ulike uttrykk som glad, trist - øve på presisjon - synge kanonsanger -lytte til eksempler på dette -forklare begrepene -synge unisont -synge flerstemt -få oppleve og delta i sang i fra ulike kulturer og tider -lage egne sangkomposisjoner og fremføre dem med vekt på intonasjon, klang og uttrykk beherske enkelt melodispill etter gehør og enkle harmoniske og rytmiske akkompagnement - spille ostinat til sanger og musikkstykker - spille en enkel melodi på blokkfløyte etter gehør - lære elevene en enkel sang, som deretter skal spilles på blokkfløyte -bevisstgjøre elevene på viktigheten av intonasjon, klang og uttrykk i spill - bruke CD med musikkstykker - bruke sanger og sette til ostinater med klang- og rytmeinstrumenter -spille blokkfløyte etter gehør -øve på å improvisere over enkle rytmiske mønstre ved hjelp av perkusjon og kroppens instrumenter fremføre sanger og viser fra eldre og nyere tid - lære sanger fra vår nasjonale sangskatt - lære nyere sanger - lære sanger fra vår nasjonale sangskatt - lære nyere sanger - fremføre disse sangskattene for foreldre, besteforeldre, medelever, nærmiljøet -lære eldre og nyere sanger i fra sentrale kultur- og livsområder - fremføre disse sangskattene for foreldre, besteforeldre, medelever, nærmiljøet -øve på eldre og nyere sanger i fra sentrale kultur- og livsområder, og få fremføre dette som konsert på skolen, eller i nærmiljøet beherske noen norske danser og danser fra andre land - gå polonaise - danse polka - danse Savla se bela Loza - danse reilender - gå polonaise - danse polka - danse Savla se bela Loza -oppleve danser i fra egen og andres kulturer -bli kjent med hva som særpreger disse uttrykksformene

16 - øve på dansene i musikk- og gymtimer - øve på dansene i musikk- og gymtimer -delta i danser i fra egen og andres kulturer, for eksempel norske folkedanser og danser i fra afro- amerikanske musikktradisjoner -erfare særpreget ved uttrykksformene gjennom praksis delta i fremføring med sang, spill og dans der egenkomponert musikk og dans inngår - lage egne danser og egen musikk - lage egne danser og egen musikk - fremføre skuespill for foreldre og medelever, der sang, spill og dans er viktige elementer. -musisere og danse innenfor områder som de har spesiell interesse av - fremføre skuespill for foreldre og medelever, der sang, spill og dans er viktige elementer. -kartlegge elevenes musikkinteresser -knytte arbeidet til musikalske fritidsaktiviteter (musikkskole, rockeverksted, korps, folkemusikkgrupper, og dansegrupper) -fremføre musikken sin som konsert på skolen eller i nærmiljøet Komponere Mål for opplæringen er at elevene skal kunne improvisere med stemme og instrumenter med utgangspunkt i enkle rytmiske, melodiske og harmoniske mønstre - utvikle mønstre der vi setter sammen ulike klanger og rytmer - lytte og imitere enkle improvisasjoner - lærer viser enkle mønstre som elevene imitere- hver elev lager mønstre som medelever imiterer - hver elev lager mønstre som medelever imiterer -improvisere over enkle melodiske mønstre og lage små variasjoner på kjente melodier - hver elev lager mønstre som medelever imiterer - de ulike mønstrene prøves/settes sammen -bruke stemme / kroppens instrumenter, blokkfløyte og perkusjon i lek med enkle rytmiske, melodiske og harmoniske motiver -øve på å skrive ned enkle, egenkomponerte motiver

17 uttrykke egne ideer, tanker og følelser gjennom bevegelser og dans - lage dans og drama over et gitt tema og et tema de har valgt selv - lage dans og drama over et gitt tema - gruppearbeid - fremføre for medelever - lærer og elever gir positiv respons -øve på og leke med å lage dans til musikkstykker -oppleve hvordan musikk kan være en integrert og meningsfull / meningsbærende del av ideer, tanker og følelser - gruppearbeid - fremføre for medelever - lærer og elever gir positiv respons -improvisasjon -utvelging av bevegelser til dans med fast form -fremføre den ferdige dansen basert på egne ideer, tanker og følelser lage egne komposisjoner med utgangspunkt i enkle musikalske former og motiver og bruke grafisk notasjon til å lage skisser av komposisjonene -gi eksempler på hvordan man lager enkle musikalske former og motiver -lære om grafisk notasjon -gi eksempler på hvordan man lager enkle musikalske former og motiver -lære om grafisk notasjon -lage enkle musikalske former og motiver -lage skisser av komposisjonene ved hjelp av grafisk notasjon -gi eksempler på hvordan man lager enkle musikalske former og motiver -lære om grafisk notasjon -lage enkle musikalske former og motiver -lage skisser av komposisjonene ved hjelp av grafisk notasjon -lage enkle musikalske former og motiver -lage skisser av komposisjonene ved hjelp av grafisk notasjon komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy -bli i stand til å ta opp egne komposisjoner -lære å bruke digitale verktøy i dette arbeidet -bli i stand til å ta opp egne komposisjoner -lære å bruke digitale verktøy i dette arbeidet -bli i stand til å ta opp egne komposisjoner -lære å bruke digitale verktøy i dette arbeidet

18 -øve på å komponere ved hjelp av digitalt notebehandlingsprogram -øve på å komponere ved hjelp av digital instrumentbank -øve på å gjøre digitale opptak av egne ideer -bruke digitale verktøy til å sette ideene sammen til komposisjoner -øve på å komponere ved hjelp av digitalt notebehandlingsprogram -øve på å komponere ved hjelp av digital instrumentbank -øve på å gjøre digitale opptak av egne ideer -bruke digitale verktøy til å sette ideene sammen til komposisjoner -øve på å komponere ved hjelp av digitalt notebehandlingsprogram -øve på å komponere ved hjelp av digital instrumentbank -øve på å gjøre digitale opptak av egne ideer -bruke digitale verktøy til å sette ideene sammen til komposisjoner Lytte Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i kunstmusikken -undersøke hvordan komponister i fra eldre tider har brukt musikkelementer og formprinsipper som treklanger, dynamikk, symmetri, tekst og melodi, og instrumentasjon for å formidle ulike musikalske budskap -undersøke hvordan komponister i fra eldre tider har brukt musikkelementer og formprinsipper som treklanger, dynamikk, symmetri, tekst og melodi, og instrumentasjon for å formidle ulike musikalske budskap -lytte til og undersøke musikk av sentrale norske og utenlandske komponister, blant annet Grieg, Bach, Mozart og Beethoven -undersøke hvordan komponister i fra eldre tider har brukt musikkelementer og formprinsipper som treklanger, dynamikk, symmetri, tekst og melodi, og instrumentasjon for å formidle ulike musikalske budskap -lytte til og undersøke musikk av sentrale norske og utenlandske komponister, blant annet Grieg, Bach, Mozart og Beethoven -lytte til og undersøke musikk av sentrale norske og utenlandske komponister, blant annet Grieg, Bach, Mozart og Beethoven diskutere særtrekk ved kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre land og rytmisk musikk -lære å kjenne igjen kjennetegn på kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre land og rytmisk musikk -lære å kjenne igjen kjennetegn på kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre land og rytmisk musikk -lytte til kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre land og rytmisk musikk -diskutere særtrekk og sammenligne disse musikkformene -lære å kjenne igjen kjennetegn på kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre land og rytmisk musikk -lytte til kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre land og rytmisk musikk -diskutere særtrekk og sammenligne disse musikkformene -lytte til kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre land og rytmisk musikk -diskutere særtrekk og sammenligne disse musikkformene

19 Gi uttrykk for opplevelser i møte med verker av sentrale komponister fra kunstmusikken -lære å gi uttrykk for egne musikkopplevelser gjennom lytting og samtale -lære å gi uttrykk for egne musikkopplevelser gjennom lytting og samtale -samtale om hva en musikkopplevelse er -komme med eksempler på slike opplevelser i fra lærer og elever -lytte til sentrale komponister, blant annet Grieg, Bach, Mozart, Beethoven og Vivaldi -lære å gi uttrykk for egne musikkopplevelser gjennom lytting og samtale -samtale om hva en musikkopplevelse er -komme med eksempler på slike opplevelser i fra lærer og elever -lytte til sentrale komponister, blant annet Grieg, Bach, Mozart, Beethoven og Vivaldi -samtale om hva en musikkopplevelse er -komme med eksempler på slike opplevelser i fra lærer og elever -lytte til sentrale komponister, blant annet Grieg, Bach, Mozart, Beethoven og Vivaldi Gjenkjenne klangen til og benevne de ulike instrumentgruppene -lære å kjenne igjen -lære å kjenne igjen -lære å kjenne igjen forskjellige instrumentgrupper forskjellige instrumentgrupper forskjellige instrumentgrupper -lytte til og trene på å gjenkjenne klang og kunne benevne de ulike instrumentgruppene -lytte til og trene på å gjenkjenne klang og kunne benevne de ulike instrumentgruppene -lytte til og trene på å gjenkjenne klang og kunne benevne de ulike instrumentgruppene Samtale om hvordan musikk både er et kunstnerisk uttrykk og en kommersiell vare -bli oppmerksomme på det kommersielle aspektet ved musikk -bli oppmerksomme på det kunstneriske aspektet ved musikk -få kunnskap om hvordan den kommersielle og den kunstneriske siden av musikk påvirker resultatet -bli oppmerksomme på det kommersielle aspektet ved musikk -bli oppmerksomme på det kunstneriske aspektet ved musikk -få kunnskap om hvordan den kommersielle og den kunstneriske siden av musikk påvirker resultatet -lytte til musikk hvor det kommersielle er mest fremtredende, f.eks pop- og disco-musikk -lytte til musikk hvor det kunstneriske er mest fremtredende, f.eks Vivaldi og Beethoven -bli oppmerksomme på det kommersielle aspektet ved musikk -bli oppmerksomme på det kunstneriske aspektet ved musikk -få kunnskap om hvordan den kommersielle og den kunstneriske siden av musikk påvirker resultatet -lytte til musikk hvor det kommersielle er mest fremtredende, f.eks pop- og disco-musikk -lytte til musikk hvor det kunstneriske er mest fremtredende, f.eks Sæverud og Stravinski -lytte til musikk hvor det kommersielle er mest fremtredende, f.eks pop- og disco-musikk -lytte til musikk hvor det kunstneriske er mest fremtredende, f.eks Nordheim og Prokofief

20 Gi uttrykk for egne vurderinger om hvordan musikkens bruk og funksjon har endret seg gjennom tidene -lære å gi uttrykk for vurderinger som har med hvordan bruk og funksjon av musikk har forandret seg -lære å gi uttrykk for vurderinger som har med hvordan bruk og funksjon av musikk har forandret seg -gjøre elevene oppmerksomme på vurdering av musikk i fra ulike tider - øve på å vurdere bruk og funksjon av musikk gjennom tidene -lære å gi uttrykk for vurderinger som har med hvordan bruk og funksjon av musikk har forandret seg -gjøre elevene oppmerksomme på vurdering av musikk i fra ulike tider - øve på å vurdere bruk og funksjon av musikk gjennom tidene -gjøre elevene oppmerksomme på vurdering av musikk i fra ulike tider - øve på å vurdere bruk og funksjon av musikk gjennom tidene