Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS) Forprosjektrapport

Transkript

1 Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS) Forprosjektrapport Dokumenteier: Nasjonal IKT HF Skrevet av: Forprosjekt DIS Godkjent av: Styringsgruppen i Nasjonal IKT HF Godkjent dato: 10. april 2015

2 Side 2 av 90 Versjonshistorikk Versjon Dato påbegynt Beskrivelse Status Forprosjektrapport v08 Under arbeid Endringer i kap 2 og 3 etter innspill fra arb.gr Under arbeid Endringer etter innspill fra regionalt arkitekturutvalg i Helse Vest, arbeidsgruppen og NST Under arbeid La inn endringer i henhold til kommentarer fra HEMIT Under arbeid Videre endringer i hht innspill fra HEMIT og NIKT fagutvalg arkitektur Under arbeid Til styringsgruppen Under arbeid Forprosjektet godkjent av styringsgruppen i Nasjonal IKT

3 Side 3 av 90 Innholdsfortegnelse 1. SAMMENDRAG Anbefalinger fra prosjektet Anbefalinger til videre arbeid 9 2. EKSEMPELSCENARIO: NY DIGITAL HVERDAG VED REALISERT MÅLBILDE FORMÅL, ORGANISERING OG ARBEIDSPROSESS Mål Trender og nåsituasjonsbeskrivelse Organisering av forprosjektet Definisjoner og forkortelser Arbeidsprosess BEHOVSANALYSE, INNSIKT OG PRINSIPPER Interessentanalyse Forutsetninger, deltakere og metodikk Funn fra behovsanalysen Kvalitetssikring og berikelse av funn Prinsipper for utforming av tjenestene FUNKSJONELT MÅLBILDE Overordnet løsningskonsept Funksjonelt omfang Bruk av innbyggertjenestene Funksjonelle komponenter TEKNISK MÅLBILDE Arbeidet med det tekniske målbildet bygger videre på resultatene fra tidligere tiltak i Nasjonal IKT Det tekniske målbildet som del av IKT-målene for de regionale helseforetakene Virksomhetsarkitektur Tjenester og komponenter i arkitekturmålbildet FORVENTEDE EFFEKTER AV ET REALISERT MÅLBILDE Innledning Effekter satt opp mot tjenestene i målbildet Effektkategorier fra litteraturen vs identifiserte behov Kildeliste - litteratur som beskriver observerte effekter STYRING OG FINANSIERING 74

4 Side 4 av Styringsmodell Finansieringsmodell Avtalemodell Andre sentraliserte felles virksomhetstjenester REALISERING AV MÅLBILDET A. Nytt NIKT Tiltak: «Prosjekt DIS 2015» B. Regionale prosjekter for nyutvikling/pilotering og utbredelse av tjenester i DIS målbilde C. Nasjonale prosjekter for utvikling av tjenester eller viktig innhold for tjenester i DISmålbildet Kandidater til eksisterende løsninger/løsningskonsepter som kan være relevante komponenter i målbildet Veikart for Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten Behov for risikoanalyse og regionale planer for innføring av digitale innbyggertjenester 88 Oversikt over vedlegg Dokumentnavn Vedlegg A Behovsanalyse Vedlegg B Møteplan Vedlegg C Føringer Vedlegg D Prinsipper Vedlegg E Ideer tjenester og prosjekter Vedlegg F Funksjonelt målbilde Vedlegg G Teknisk målbilde Vedlegg H Forventede effekter Vedlegg I Sikker digital postkasse Anbefaling Beskrivelse Metodikk og resultater for DIS-forprosjektets behovsanalyse. Oversikt over alle møtene som har blitt gjennomført som en del av DIS-forprosjektet. Oversikt over politiske og strategiske føringer. Prinsipper som beskriver innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten Totaloversikt over mulige innbyggertjenester og pågående prosjekter som kan svare ut resultatene fra behovsanalysen. Beskriver funksjonelt målbilde for digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten. Beskriver teknisk målbilde for digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten. Beskriver grunnlag for beskrivelser av forventede effekter ved realisering av målbildet. Notat om forprosjektets anbefaling rundt bruk av sikker digital postkasse.

5 Side 5 av 90 Figurliste Figur 1. Overordnet målsetning er at pasienter skal ha en felles nasjonal inngangsport til digital samhandling med spesialisthelsetjenesten. Illustrasjonen viser mulig strukturering av innholdet Figur 2. Digital modenhet i offentlig sektor. Realiseringen av digitale innbyggertjenester som beskrevet i målbildet skal bidra både til økt brukerretting og effektivisering i spesialisthelsetjenesten (Kilde for opprinnelig kartlegging: Difi-rapport 2011:3, Digitalt førstevalg en kartlegging av hindringer og muligheter) Figur 3. Innbyggeres holdninger til nettbaserte tjenester, Kreftforeningen Omverdensundersøkelsen Figur 4. Gartner Hype Cycle for Consumer Engagement with Healthcare and Wellness indikerer at pasientportaler er en av de mer digitale tjenestene (Kilde: Gartner, juli 2014) Figur 5. Oversikt over organisering og deltagere i forprosjektet Figur 6. Forprosjektets arbeidsprosess; fra behovsanalyse til målbilde og løsningsbeskrivelse Figur 7. Utvelgelsen i veikartet er gjort med basis i en overordnet vurdering av elementene verdi for bruker og helsetjeneste, samt faglig og teknisk gjennomførbarhet Figur 8. Det ble gjennomført intervjuer og workshop med et stort antall innbyggere, helsepersonell, representanter for næringslivet og forskere Figur 9. Intervjuene viser at pasienter og helsetjenesten har egne behov innenfor hver sin gruppe, men også en rekke sammenfallende behov og ønsker på tvers av gruppene Figur 10. De fem overordnede prinsippene som må reflekteres i de digitale innbyggertjenestene Figur 11. Innbygger møter én helsetjeneste på nett gjennom helsenorge.no Figur 12. Felles virksomhetsprosesser understøtter innbyggertjenestene Figur 13. Brukerflaten understøtter to innfallsvinkler Figur 14. De 11 innbyggertjenestene som inngår i målbildet for DIS Figur 15. Målbildet for DIS berører store deler av spesialisthelsetjenestens virksomhet Figur 16. Brukernes forhold til tjenestene Figur 17. Forside helsenorge.no Figur 18. Toppfelt på Min helse før innlogging, med Min helse megameny åpnet Figur 19. Toppfelt på Min helse etter innlogging Figur 20. Eksempel på kontekstuell hjelp for elementer på forskjellige nivåer på en tenkt side i løsningen Figur 21. Eksempel på helseoversikt som vises direkte etter innlogging til Min helse Figur 22. Eksempel på helseoversikt for innbygger med få og sjeldne kontaktpunkter med helsetjenesten Figur 23. Tidslinje som bærende element i Min helse, med kronologisk visning av hendelser/kontaktpunkter. 49 Figur 24. Prinsippskisse av behandlingsrom Figur 25. Eksempel på detaljvisning. Henvisningen vises likt uansett hvor innbyggeren åpner den fra Figur 26. Opplysninger om helsetilstand samles inn og struktureres Figur 27. Innbyggers personverninnstillinger, inkludert samtykke til forskning Figur 28 Overordnet prosessbeskrivelse (NIKT tiltak 48) Figur 29. Kobling mot helsenorge.no med standardiserte grensesnitt Figur 30. Løsningene som utvikles må tilfredsstille krav til sikkerhet og personvern Figur 31. Funksjonelle komponenter i målbildet Figur 32. Virksomhetstjenester og arkitekturkomponenter - Helsenorge.no DIS Figur 33. Virksomhetstjenester og arkitekturkomponenter - Spesialisthelsetjenesten DIS Figur 34. Kategorier for forventede effekter ved realisering av målbildet til DIS Figur 35. Overordnet styringsmodell for helsenorge-plattformen som felles nasjonal IKT løsning Figur 36. Styrings- og finansieringsmodell for utviklings- og innføringsprosjekter Figur 37. Avtaler for drift og forvaltning... 77

6 Side 6 av SAMMENDRAG Målsetningen med NIKT Tiltak 2001, Forprosjekt DIS er å fremme utvikling av enkle og sikre digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten på kort og mellomlang sikt. Forprosjektet er utført på oppdrag Nasjonal IKT HF, som er spesialisthelsetjenestens hovedarena for samhandling innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Med basis i behovsanalyser og erfaringer fra forskning, piloter og tjenester nasjonalt og internasjonalt, har prosjektet utarbeidet anbefalinger knyttet til: 1. Konsept, målbilde og veikart for innbyggerrettede tjenester som kan benyttes på tvers av helseforetak og helseregioner 2. Styringsmodell for fellesløsningen «helsenorge.no-plattformen» inkludert modeller for prosjekter, styring, finansiering og forvaltning 3. Løsningsbeskrivelser for tjenester som skal realiseres på kort sikt (2015) Arbeidsmetodikken i prosjektet reflekterer målet om en mer brukerrettet helsetjeneste, som beskrevet i Stortingsmelding nr. 10 «God kvalitet trygge tjenester» 1. Denne forutsetter at behov og forventninger hos pasienter, brukere og pårørende skal være utgangspunkt for beslutninger og tiltak. Flere undersøkelser viser at brukerne ønsker flere digitale tjenester for administrasjon og oppfølging av egen helse 23. Spesielt er det stor interesse for tjenester som kan forenkle helsehverdagen. I Kreftforeningens Omverdenundersøkelsen fra sier nesten 80 % av de spurte at de ønsker muligheter for timebestilling og reseptfornying på nett. Og Difis brukerundersøkelse fra 2013 viser at helse er et av de områdene som scorer relativt lavt på vurderingen av muligheter til å utføre oppgaver over internett 5. Selvbetjeningsløsninger, brukervennlig informasjon og beslutningsstøtteverktøy er viktige virkemidler for en mer aktiv brukerrolle. Dette vil redusere risiko for feil og bedre pasientsikkerhet gjennom bedre kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell. 1.1 Anbefalinger fra prosjektet På basis av behovsanalyser, lovpålagte rettigheter og politiske føringer har forprosjektet etablert et målbilde for digitale innbyggertjenester. Anbefalt konsept innebærer at innbyggerne skal ha én inngang til helsetjenestene på nett som dekker både primær- og spesialisthelsetjenesten gjennom helsenorge.no (se Figur 1) Forprosjekt Pasientrettede IT-tjenester Versjon: 1 0 Nasjonal IKT Tiltak Sørensen, T., Andreassen H.K., Wangberg, S.C., e-helse i Norge Kreftforening omverdensundersøkelse Difi, Brukerundersøkelse, 2013

7 Side 7 av 90 Figur 1. Overordnet målsetning er at pasienter skal ha en felles nasjonal inngangsport til digital samhandling med spesialisthelsetjenesten. Illustrasjonen viser mulig strukturering av innholdet. Anbefalinger knyttet til løsningskonsept og målbilde er at: Løsningen for digitale innbyggertjenester må være nasjonalt koordinert for å utvikle en portal som er god for pasientene og for spesialisthelsetjenesten. For innbyggerne skal felles nasjonale tjenester fungere likt, uavhengig av hvor i landet man er pasient. Unntak gjelder hvis en region/hf kan understøtte en funksjonalitet i innbyggertjenester, som andre regioner ikke kan tilby. Da kan likevel denne tjenesten/delfunksjonaliteten/tjenesten tilbys på helsenorge.no, ref. området «Behandlerspesifikke tjenestetilbud» i Figur 1. For å sikre god kvalitet i tjenestene må de understøttes av felles prosedyrer og rutiner både internt i regioner og nasjonalt. Anbefalinger knyttet til realiseringen av målbildet, basert på innspill fra regionale og nasjonale fora er at: Målbildet skal realiseres gjennom en kombinasjon av regionale piloter og prosjekter og nasjonale prosjekter. Hver helseregion må organisere seg internt for å tilby digitale innbyggertjenester. Det er viktig å prioritere tjenester som gir verdi for både innbygger og for spesialisthelsetjenesten. Samfunnet forventer raske endringer innen digitale innbyggertjenester så man bør ta sikte på å utvikle tjenester som kan realiseres snarlig. Funksjonalitet som ikke griper dypt inn i sykehusets prosesser er godt egnet for å gjøre ting i fellesskap, raskt. Målbildet og veikartet skal være dynamiske og gjenstand for periodisk revidering. Tjenestedesign, visualiseringer og NIKTs beskrivelse av spesialisthelsetjenestens virksomhetsarkitektur vil være viktige verktøy i den videre utviklingen. Forsknings- og innovasjonsmiljøer, ansatte i RHFene, innbyggere og næringsliv er viktige deltagere i utviklingen av målbilde og veikart. Mulighetene for å etablere et nasjonalt testmiljø for effektiv utvikling av nasjonale innbyggertjenester bør utredes.

8 Side 8 av 90 Løsningene for nasjonal funksjonalitet skal bygge videre på eksisterende erfaringer/løsninger fra prosjekter som Vestlandspasienten, Min Journal og Elektronisk tilgang til pasientjournal i Helse Nord. Siden helsenorge.no skal være en felles nasjonal plattform for pasientrettede tjenester, vil det være krav til tjenester som skal tilbys over plattformen. Anbefalinger knyttet til løsningsvalg for utvalgte tjenester er: Utformingen av brukerflaten for Min Helse på helsenorge.no skal utvikles kontinuerlig for å gi brukerne til enhver tid enkel tilgang til nye tjenester Meldinger og dokumenter som sendes fra spesialisthelsetjenesten skal være tilgjengelig på helsenorge.no, men avsender skal kunne angi om informasjonen også skal videresendes til Sikker Digital Postkasse (se vedlegg I). Kliniske og administrative skjema skal gjøres tilgjengelig for utfylling fra innbyggere via helsenorge.no. Kjent informasjon kan pre-utfylles fra eksisterende datakilder, og annet fylles inn av innbygger selv. Dette vil sikre en god brukeropplevelse og muliggjøre overføring av strukturert informasjon til definerte mottakere, slik at data kan gjenbrukes automatisk i helsetjenestens kliniske IT-løsninger (se videre beskrivelser i vedlegg F og G). Innbyggers personlige helsearkiv skal kunne brukes som en oversikt/indeks over dokumenter og informasjon som finnes hos virksomhetene i spesialisthelsetjenesten i tillegg til dokumentene som er tilsendt innbyggers arkiv. Løsningen som anbefales er den internasjonale dokumentdelingsstandarden XDS. Dette for å gi innbygger fullstendig oversikt over egne helseopplysninger og samtidig unngå unødig duplisering av data (se vedlegg G). For å sikre interoperabilitet og unngå leverandørbindinger, skal internasjonale informasjonsstandarder fra HL7, IHE som hovedregel legges til grunn for samhandlingen mellom virksomheter, men det kan benyttes norske KITH/EISI-standarder der det er mer hensiktsmessig (se vedlegg G). Realisering av målbildet skal bidra til en nødvendig forbedring i spesialisthelsetjenestens digitale modenhet Med utgangspunkt i de helsepolitiske målene om en styrket brukerrolle, effektivitet og kvalitet, ble nettportalen 6 åpnet i Gjennom portalen får innbyggerne tilgang til strukturert informasjon om egen helse og kunnskapsbasert helsestoff, men per i dag finnes det få nasjonale selvbetjente, integrerte og interaktive tjenester for innbyggerne 7. Figur 2 tar utgangspunkt i en vurdering av digital modenhet i offentlig sektor (Difi 2011:3, Digitalt førstevalg en kartlegging av hindringer og muligheter 8 ) 9. Figuren viser så forprosjektets vurdering av digital modenhet for spesialisthelsetjenesten i 2014, samt målsatt utvikling fram mot 2020 ved realisering av målbildet Sørensen, T., Andreassen, H.K., Wangberg S.C., (2014) e-helse i Norge 2013, Nasjonalt Senter for samhandling og telemedisin

9 Side 9 av 90 Figur 2. Digital modenhet i offentlig sektor. Realiseringen av digitale innbyggertjenester som beskrevet i målbildet skal bidra både til økt brukerretting og effektivisering i spesialisthelsetjenesten (Kilde for opprinnelig kartlegging: Difi-rapport 2011:3, Digitalt førstevalg en kartlegging av hindringer og muligheter). 1.2 Anbefalinger til videre arbeid Målbildet som er definert i forprosjektet skal realiseres gjennom en kombinasjon av nasjonale og regionale utviklings- og innføringsprosjekter. Forprosjektet anbefaler også et nytt NIKT tiltak for digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (arbeidstittel «DIS-2015»), som får ansvar for å sikre videreutviklingen av helsenorge.no slik at DIS-målbildet realiseres. Prosjektmandat, plan og leveranser for tiltaket vil utarbeides med basis i styringsgruppas anbefaling til målbilde og veikart. Det anbefales at sentrale oppgaver for prosjektet blir Utvikling og implementering av nasjonale felleskomponenter på helsenorge.no og videreutvikling og detaljering av innbyggertjenester i målbildet

10 Side 10 av 90 Operasjonalisering av styrings- og forvaltningsmodell for helsenorge.no Samarbeid og koordinering for å sikre realisering av målbildet Oppsummering og synliggjøring av gevinster 10 Samarbeid og koordinering for å sikre realisering av målbildet inkluderer: - Støtte til planlegging og igangsetting av nye regionale innføringsprosjekter, for gjennomføring i samarbeid med Helsedirektoratet. - Videre arbeid for å beskrive hvordan helseforetakene kan innføre nye digitale tjenester i eksisterende arbeidsprosesser og organisasjonsstrukturer. - Risiko- og sårbarhetsanalyse for realisering av målbildet. Videreutvikling av spesialisthelsetjenestens virksomhetsarkitektur Nasjonal IKT beskriver en felles virksomhetsarkitektur for spesialisthelsetjenesten gjennom tiltakene 12, 42, 48 og 50. Som en del av denne arkitekturen er det definert en felles tjenestekatalog, gruppert innenfor spesialisthelsetjenestens fire hovedoppgaver; pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende. Gjennom arbeidet med å etablere et målbilde for digitale innbyggertjenester er NIKTtjenestekatalogen gjennomgått for å identifisere tjenester som kan understøtte eller samspille med en digital innbyggertjeneste. Tilsvarende er identifiserte innbyggertjenester forsøkt koblet mot en motsvarende NIKT-tjeneste. Siden tjenestekatalogen er mindre detaljert på området pasientbehandling enn de øvrige områdene, har det imidlertid ikke alltid vært mulig å synliggjøre en direkte kobling. Forprosjektet ser spesialisthelsetjenestens felles virksomhetsarkitektur som et nyttig verktøy i sitt videre arbeide og støtter en videreutvikling av tjenestekatalogen med ytterligere fokus på pasientbehandling, der innsikt fra tiltakene 48 og 50 er innarbeidet. Infrastruktur for innovasjon og forskning på digitale tjenester Helseforetak og kliniske miljøer har behov for sikker digital infrastruktur som kan understøtte forskningsprosjekter, utprøving og pilotering av ideer til nye digitale tjenester. Det er fremmet forslag om at helsenorge.no sin infrastruktur kan gjenbrukes for slike forskningsaktiviteter. Dette behovet og mulige løsningsalternativer krever videre analyse før man kan konkludere på en anbefalt løsning. 10 Kan også være egnet område for følgeforskning

11 Side 11 av EKSEMPELSCENARIO: NY DIGITAL HVERDAG VED REALISERT MÅLBILDE Realisering av målbildet for digitale innbyggertjenester vil gi en ny digital hverdag. Her beskrives noen av endringene gjennom et eksempelscenario. Beskrivelsen tar utgangspunkt i et kirurgisk pasientforløp med lang ventetid før poliklinisk undersøkelse og endelig behandling/operasjon. Tor er 56 år, har hjerteproblemer og har hatt diabetes siden ung alder. Tor er i fulltids og krevende jobb, men har hatt flere og lengre sykmeldingsperioder bak seg grunnet sine kroniske sykdommer. Hans kroniske sykdommer er nå under god kontroll, han får tett oppfølging og støtte og bidrar selv gjennom egenbehandling. Han kjenner godt til helsenorge.no og har brukt sitt personlige helsearkiv aktivt gjennom lengre tid. De seneste årene har Tor slitt med en smertefull lyske og høyre hofte, og nå er det blitt så ille at han heller ikke får sove godt om natten. Han lurer på hva dette kan være, om det er farlig og hva han skal foreta seg. Han har lagt merke til at det finnes en symptomsjekker på helsenorge.no sin forside, går dit og benytter verktøy for symptomavklaring. Tjenesten gir råd rundt de symptomene man erfarer. Siden Tor har hatt smertene over tid og de er kommet gradvis, foreslår verktøyet at dette enten kan være en revmatisk sykdom eller en hofteleddslitasje, og at Tor bør bestille en time hos fastlegen for videre vurdering. Tor logger seg inn på helsenorge.no og bestiller en avtale på fastlegekontoret. Når han bestiller blir han spurt om han også vil legge ved symptomene han krysset av for og rådene han fikk summert opp fra sjekkeren? Det vil han, og Tor lar fastlegen få innsikt i den informasjonen han allerede har samlet om seg selv. På den måten kan de begge forberede seg på timen før de møtes. Det gjør at Tor føler seg tryggere både på hva som skal skje, og at fastlegen har de opplysningene Tor kan bidra med. Dagen før avtalen hos fastlegen, tikker det inn en sms som minner ham på timen han har avtalt med fastlegen. Under konsultasjonen undersøker fastlege Tors hofte og bevegeligheten i leddet. Hun tar blodprøver og de blir enige om å henviste Tor til et røntgeninstitutt for billeddiagnostikk av hoften. De avtaler også at fastlegen skal sende ham et symptomskjema som Tor skal fylle ut til neste gang. Tor mottar kort tid etter han er kommet hjem en sms om at det ligger nytt innhold i Min Helse og logger seg på. Det første han ser når han åpner Min Helse er Nyeste oppdateringer, hvor han finner symptomskjemaet fastlegen snakket om. Sammen med skjemaet står forklart at han også kan laste ned en app til mobilen og som kan hjelpe ham å samle data til skjemaet. Appen registrerer ganglengde, hvordan han sover om natten og den påminner Tor om å score smertenivået og smertelindringstiltak han utfører. Det er forklart at Appen overfører dataene til skjemaet og at dataene lagres i Tors Personlige helsearkiv. Fra det personlige helsearkivet kan Tor velge å sende dataene til sine behandlere. Tor trykker på lenken til appen og laster den ned. Tor finner også et informasjonsskriv om smerter i hoften som bekrefter og beriker det fastlegen hadde fortalt Tor under konsultasjonen. Dette var fint!, smiler Tor for seg selv på bussen. Det var jammen mange ting av det fastlegen min sa som jeg allerede hadde glemt». Noen dager etter røntgenundersøkelsen får Tor en ny sms med beskjed om at det var nytt innhold i Min Helse. Der ligger svaret på røntgenundersøkelsen, sammen med blodprøvesvaret og forklaringen på disse, som han mottok en uke etter at han var hos fastlegen.

12 Side 12 av 90 Tor bestiller igjen en avtale med fastlegen, men denne gangen bestiller han en e-konsultasjon med legen. Det er langt mer effektivt for ham. Tor slipper å være borte fra jobben og han slipper å bruke lang tid på å komme seg frem og tilbake til fastlegens kontor. Fastlegen har fortalt Tor at hun også sparer tid, og faktisk er det mindre behov for personell og store lokaler for venterom. Bonusen er at de som ikke har en infeksjon slipper å sitte på venteværelse med pasienter som kan smitte dem med sin sykdom. Vinn-vinn, husker han fastlegen sa, da hun forklarte at det beste er å bruke en videodialog når det ikke er nødvendig å møtes ansikt til ansikt. Men det er helt opp til deg og hva du foretrekker, sier hun. I løpet av videokonsultasjonen går Tor og fastlegen sammen igjennom de dataene Tor har sendt knyttet til timen og som har kartlagt hans funksjonsnivå og symptomer. Sammen med svaret på røntgen og blodprøver, mener fastlegen at Tor har en hofteleddslitasje. Hun forteller at dette ikke er farlig, men at hun anbefaler ham å operere, da tilstanden ikke vil gå over av seg selv og han allerede har så store og plagsomme symptomer. Fastlegen åpner opp timebøkene for ortopediske kirurger i det helseforetaket Tor hører hjemme i. Tor kan følge med på skjermen og se det samme som fastlegen ser. Tor finner en ledig avtale som passer for ham. Fastlegen legger ved både henvisnings-skrivet, blodprøvesvarene, røntgensvaret, i tillegg til dataene Tor har samlet selv; symptomsjekkresultatet og måleresultatet fra appen. Fastlegen legger også ved informasjonsskrivene Tor har mottatt fra fastlegen tidligere, slik at spesialisten skal vite hva Tor vet. Hun vet at alt hun legger ved avtalen vil dukke opp på skjermen til spesialisten når spesialisten forbereder seg til avtalen med Tor. Når fastlegen bestiller timen for hofteoperasjon kommer opp et varsel om at Tor også bør ha en avtale hos fysioterapeut for å få opplæring i øvelser det er viktig han kommer raskt i gang med etter operasjonen. Han bør også samtidig få tilpasset krykker han må bruke i en periode. Han bestiller time for fysioterapeut samme dag som operasjonen, men til tidligere på dagen. Etter at Tor har avsluttet konsultasjonen med fastlegen, fortsetter han å orientere seg i informasjonen som er lagt til i forbindelse med den nye avtalen på Kirurgisk avdeling på sykehuset. Han ser at det er kommet opp et nytt navn under oversikten over behandlere. Det er kirurgen han er henvist til. Der står det hvor hun jobber og hvordan Tor kan komme i kontakt med avdelingen, samt hvem som er Tors koordinator på avdelingen. Spesialisten på sykehuset har i løpet av kommende uke sett på henvisningsbrevet og har noen spørsmål til både fastlegen og Tor. Kirurgen ser at det knyttet til avtalen er mulig å sende en elektronisk melding. Kirurgen på sykehuset sender to meldinger og får faglige svar på det som ikke lå ved som opplysninger, som hun leser når det passer inn i arbeidsdagen hennes. Tor har krysset av på at han ønsker å bruke digitale kanaler i sin kontakt med sykehuset og sykehuset vil få varsler dersom Tor ikke har åpnet det som er sendt til ham. Som forberedelse til avtalen på sykehuset får Tor tilsendt et skjema på Min Helse som kartlegger om han kan bære på smitte fra sykehus fra andre land, om det er noe mat han ikke tåler eller om han har ekstrabehov. Han mottar også et skjema med spørsmål i forbindelse med operasjonen som anestesilegen ønsker han skal svare på før han kommer. Han legger merke til at de vanlige informasjonselementene allerede er utfylt og han slipper å fylle ut navn og nummer og adresse og slikt. Tor tenker at dette var jo fint. Jo mer jeg kan gjøre i ro og mak hjemme, dess mer ro får jeg på sykehuset og dess mer tid sparer både jeg og personellet. To uker før operasjon får Tor en ny sms der han bes om å bekrefte at han kommer til avtalen, slik han er blitt advart om tidligere at han må. Dersom han ikke bekrefter, vil han miste plassen sin. Han blir også bedt om å se på og melde inn endringer i helsetilstanden sin på skjemaene som sykehuset allerede har sendt ut. En uke før operasjonen er Tor litt bekymret. Han har sovet enda mindre den siste tiden og lurer på om det kanskje er dumt å opereres siden han er så uopplagt? Og så lurer han på om det er wi-fi på sykehuset. Gjennom

13 Side 13 av 90 Min helse sender han et spørsmål til personell på sykehuset som er opplært til å svare på mindre kompliserte spørsmål. Han følger også lenken som er knyttet til avtalen og finner informasjon om sykehuset og hva som finnes der. Heldigvis har de wi-fi, nikker Tor. Hele livet mitt er jo på mobilen. Tor opplever at han er godt forberedt til sykehusoppholdet og han vet at den som skal behandle ham er godt forberedt på at akkurat han kommer og vet at Tor har lest og svart på det de ønsker han skal forberede seg på. Tor kommer på noe han må huske å spørre kirurgen om i forbindelse med hva som skal skje etter operasjonen, så han går til tidslinjen over hendelser knyttet til helsetjenesten på Min Helse, finner avtalen og åpner egne notater som er knyttet til timen han har bestilt. Han skriver ned noen stikkord om det han vil huske. Han vet at han alltid kommer på disse ekstratingene i det han er på vei ut døra fra konsultasjonen, eller i det han sitter på bussen på vei hjem. Kort tid etter at avtalen med sykehuset er bestilt, sender sykehuset Tor flere videoer som forklarer prosedyrene han skal gå igjennom i forbindelse med operasjonen. Han får en grafisk framstilling av sykehuset og hvordan det ser ut der han skal møte opp. Han får til og med et bilde av kirurgen og sykepleierne i teamet på avdelingen. Tor opplever at han allerede kjenner personalet litt og kjenner seg trygg. Sammen med informasjonen får han også opplysninger om hvor han skal henvende seg dersom han har noen spørsmål før han kommer. Operasjonen går bra og etter noen dager skal Tor skrives ut. Under oppholdet har han fått informasjon om hva sykehuset kan tilby Tor som pasient. Han kan bestille den maten han trenger fra en meny, har kunnet bestille time hos fysioterapeuten på sykehuset selv, og fått påminnelser om treningstider for de felles treningstimene som han meldte seg på. Han har også fått oversikt over daglige rutiner på sengeposten; slik som mattider, blodprøvetider og legevisitten. Tiden kan bli lang på sykehuset, så Tor har satt pris på at han kunne velge mellom ulike typer underholdning under innleggelsen. På avreisedagen får han et nytt varsel om at informasjon er tilgjengelig på Min Helse. Han får vite at han kan selv bestemme når han ønsker reise denne dagen og hvorvidt han ønsker snakke med lege eller sykepleier før han reiser. Han kan bruke avreiseknappen på Min Helse når han bestemmer seg for å reise. Om han ikke foretar seg noe, vil avreisevisitten komme til oppsatt tid. Han finner dokumentene med utreiseskrivet fra legen der operasjonen og oppholdet er beskrevet med medisinske termer. Han bruker ordforklaringsverktøyet og forstår nå godt hva de medisinske ordene betyr. Det står også i skrivet at han kan bestille time til kontroll om 6 uker, men at dersom han opplever problemer av noe slag, kan han sende en tilbakemelding via Min Helse. Til kontrollen kan han velge mellom en videokonsultasjon, dersom han ikke opplever noen komplikasjoner eller plager av noe slag, eller et fysisk møte på sykehuset, hvor det er enklere å undersøke ham. Han ser også at medisinlisten hans har fått en oppdatering. Tor har fått noen nye medisiner han skal ta i en periode, og spesialisten har lagt disse til i medikamentlisten til Tor. Tor ser at listen inneholder forklaring på hva medisinen er for, hvordan og hvor lenge han skal ta den, og hvilke bivirkningen den kan ha. Sammen med de andre medisinene i listen som ligger der fra før, kan han legge inn at han ønsker å bli varslet om når han skal ta medisinene. Han krysser av straks, slik at han ikke glemmer det. Medikamentlisten oppdateres slik at både Tor og fastlegen kan se den. Tor kjenner seg klar til å reise, ser at det er mulig å ta en raskere fellestransport hjem enn det han hadde trodd, og velger å sjekke seg selv ut fra sykehuset, uten å ta samtalen med legen først. Han synes han har fått god informasjon under hele oppholdet og det som lå som utskrivingspapirer var også godt forståelig. Etter 4 uker får Tor en sms om at det ligger noe nytt i Min Helse. Det er et delvis ferdigutfylt skjema fra sykehuset og som sykehuset ber Tor fylle ut. Han ser også at oppgjøret fra Pasientreiser er kommet.

14 Side 14 av 90 Tor forstår at sykehuset ønsker innsikt i både hvordan behandlingen har fungert, om det er oppstått noen komplikasjoner i forbindelse med inngrepet, om Tor har oppdaget noen bivirkninger og om hvordan Tor opplevde selve oppholdet på sykehuset. Tor har i perioden etter operasjonen innlemmet både fastlegen, kirurgen, fysioterapeuten og hjemmetjenesten i sitt digitale behandlingsrom for samhandling, slik at de kan se hverandres notater. De har kunnet sende meldinger dersom det er noe de vil kommunisere om i rehabiliteringstiden. Det har vist seg at det var nyttig, da det oppsto komplikasjoner kort tid etter operasjonen med en stygg infeksjon i operasjonssåret som måtte behandles. Fordi denne kommunikasjonen gikk raskt, kunne Tor komme inn for akuttbehandling på sykehuset og deretter få infeksjonen raskt under kontroll gjennom et tett samarbeide mellom fastlege, hjemmesykepleien og spesialist. Hjemmetjenesten har i perioden hatt en videokonsultasjon hjemme hos Tor med spesialist på sykehuset og de har sendt bilder av sårutviklingen underveis, slik at de kunne få råd og veiledning rundt oppfølging av sårbehandlingen. Tor kunne raskt deretter gjenoppta fysioterapi-treningen og komme tilbake til arbeidet sitt. Tor ønsker at hans helseopplysninger skal kunne brukes til helsefremmende formål utover ham selv som individ, og han har derfor krysset av for at alle relevante data fra dette pasientforløpet kan bli brukt til forskning etter de er anonymisert.

15 Side 15 av FORMÅL, ORGANISERING OG ARBEIDSPROSESS 3.1 Mål Formålet med forprosjektrapporten er å belyse og beskrive anbefalingene knyttet til målbilde, veikart og løsningsvalg for innbyggertjenester for implementering på kort sikt. Rapporten skal være underlag for beslutning i Nasjonal IKT styringsgruppe og sette rammer for videre utvikling av digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten. Avgrensinger og forutsetninger for forprosjektet er at det har vært gjennomført innenfor en begrenset tidsperiode (april desember 2014) og med begrenset mulighet for å gå like dypt inn i alle problemstillinger og løsningsalternativ. Derfor er målbildet slik at det er beskrevet på et overordnet nivå for alle områder, mens det mer detaljert på de områdene som ligger nært i tid. For å identifisere mulige løsninger er det gjennomført en grundig behovsanalyse og dialogfase. Forprosjektet har vært i dialog med leverandører, fått innspill fra en rekke nasjonale og regionale fora og vært i dialog med ulike prosjekter og forskningsmiljøer i sektoren. Prosjektene har variert fra å være i drift i hele det regionale helseforetaket, til å være beskrevet som konseptuelle løsninger. Se Vedlegg B Møteplan for en oversikt over kontaktpunkter og fora. 3.2 Trender og nåsituasjonsbeskrivelse Befolkningen utvikler økt grad av teknologisk kompetanse, er vant med stor grad av tilgjengelighet og forventer tjenester som er utviklet med brukeren i fokus. Kreftforeningens Omverdensundersøkelsen viste at de fleste innbyggere ønsker mer bruk av digitale helsetjenester, og mener dette vil gi bedre oversikt og mulighet for selvhjelp. Undersøkelsen er basert på 1221 webintervjuer på TNS Gallups webpanel. Undersøkelsen er gjennomført på bakgrunn av et landsrepresentativt befolkningsutvalg. Data er vektet på kjønn, alder og geografi. Undersøkelsen er pr november 2014 ikke publisert, men forprosjektet har fått anledning til å benytte resultatene. 11 Kreftforeningens omverdensundersøkelsen 2014

16 Side 16 av 90 Figur 3. Innbyggeres holdninger til nettbaserte tjenester, Kreftforeningen Omverdensundersøkelsen Undersøkelsen viser at mer enn halvparten av respondentene ønsker muligheter for bruk av en eller flere digitale helsetjenester. Gartners Hype Cycles beskriver forventninger om utvikling innen IKT bruk i helse. En hype cycle er en grafisk framstilling av modenheten og innføringen av teknologier innenfor et avgrenset område, og i hvilken grad teknologiene er relevante for å løse reelle forretningsproblemer. Gartners Hype Cycle for Consumer Engagement with Healthcare 12 viser forventet utvikling av tjenester relatert til helseog velvære innen de nærmeste 10 år (se Figur 4). Utviklingen reflekterer den økende interessen for en kundesentrert helsetjeneste med innbyggeren i en mer aktiv konsumentrolle. Dess mer aktiv rolle forbrukeren/innbyggeren har i helsevesenet, dess mer sammenvevd og likeverdig blir forholdet mellom innbygger og helsepersonell. Gartner peker på fire trender: 1. Innbyggeren nyttiggjør seg teknologi som går på tvers av alle sektorer innen helse- og velværesegmentet og involverer teknologi som innbyggeren selv har kontroll over. Dette vil måtte innebære endringer i tjenesteyternes strategi og innbyggerengasjement. 2. Vi vil se krysninger av ulike teknologier, roller og strategier som forventes å skape nye muligheter og som vil føre til tjenester som ikke er under kontroll av den offentlige, tradisjonelle helsetjenesten. 3. Helsepersonell må utvikle ny kompetanse for å møte den engasjerte innbyggeren. 12 Gartners Hype Cycle

17 Side 17 av Innbyggerens samlede forventning om en konsumentopplevelse av helse- og velværesegmentet må eksplisitt vurderes når helseteknologi som berører innbyggeren skal utvikles. Figur 4. Gartner Hype Cycle for Consumer Engagement with Healthcare and Wellness indikerer at pasientportaler er en av de mer digitale tjenestene (Kilde: Gartner, juli 2014). Innen mhelse/velferdsteknologifeltet finner vi tre større internasjonale trender som vil drive området videre: 1. Økt bevissthet og kunnskap om egen helse: Det som begynte med enkle skritt-tellere og pulsmålere har skapt en bevissthet og et behov for registrering av egen innsats og fremgang i forbindelse med trening og livsstilsendringer. Utstyr for egenmålinger og prøvetagning med diagnose- og analyseverktøy kan i dag kjøpes og brukes av den enkelte. Innbyggerne vil både bli mer bevisst på sin egen helse og vite mer om den i et møte med det offentlige helsevesenet. Litt nonsjalant sagt så uttrykkes at innbyggerne oppsøker legen for å få en «second opinion». 2. Nye aktører og nye løsninger: Økosystemene rundt de globale smarttelefonaktørene og private nettjenester fokuserer nå mer og mer på helse og fitness. Apple sitt Health Kit, Google sitt Google Fit, Samsung S Health og Microsoft Health er eksempler på dette. Det tilbys stadig flere løsninger for personlig lagring av helseopplysninger knyttet til disse systemene. Dette er en utvikling som det offentlige helsevesenet må forholde seg til. Aktørene i dette markedet er ikke tradisjonelle løsningstilbydere av helseorienterte ITsystemer. De fremmer brukervennlig og rimelige teknologier som forbrukere lett tar i bruk, og som kan bidra til å sette innbyggerne i stand til å ta mer ansvar for egen helse.

18 Side 18 av Tingenes Internett: Antall ting som er knyttet opp mot Internett er sterkt økende. Trendene og spådommene sier at vi kan forvente over 50 milliarder ting er koblet til Internett i løpet av neste 10 årsperiode. Det er 10 ganger så mange som det finnes personlige mobilabonnement i dag. Dette betyr at det vil skje en rivende innovasjon innen dette området fremover. Det vil utvikles avanserte sensorer og aktivatorer som blir tilgjengeliggjort til en stadig lavere kostnad. Denne trenden vil også gjelde for utstyr innen mhelse/velferdsteknologi. Dette vil si at målinger som vi i dag kun kan gjennomføre ved hjelp av dyrt og avansert utstyr kan i nær fremtid gjennomføres tilfredsstillende med lavkost utstyr som er tilgjengelig for alle. Det offentlige helsevesenet bør forholde seg til denne utviklingen på en innovativ måte men at kvaliteten samtidig ikke blir dårligere. Det å ta i bruk nye digitale kanaler, velferdsteknologi og mhelse-løsninger innebærer betydelige utfordringer fra ulike perspektiver: Innbyggerperspektivet: Når innbyggere/brukere av helsetjenester skal benytte teknologi, behøves bevisstgjøring og kunnskap, også når det er snakk om egeninnkjøpte løsninger der hensikten er å dele informasjon med helsetjenesten. Skal den offentlige helsetjenesten for eksempel tilby innbyggere kunnskapsstøtte til egenvalg av løsninger gjennom f.eks. selvdeklareringsordninger, slik som forskrift for håndtering av medisinsk utstyr gjør for helsetjenesten? Helsepersonellperspektivet: Dersom helsepersonell selv skal benytte tekniske løsninger i egen praksis, og i enda større grad om de skal anbefale, henvise til eller på annen måte formidle teknologiske løsninger til pasienter i et oppfølgings- eller behandlingsforløp, blir behovet for retningslinjer, kvalitetskrav og tydeliggjøring av hva som tilfredsstiller disse ekstra stort. Helsepersonellets eget forhold til ny teknologi vil spille en stor rolle, hvilket innebærer behov for bevisstgjøring, kunnskap og opplæring. Helsetjenesteperspektivet: Virksomhetene som helsepersonell tilhører har et overordnet, lovfestet ansvar for å sikre kvalitet i tjenesteyting og informasjonshåndtering. Dette må ivaretas også når man tar i bruk nye teknologier. Myndighetsperspektivet: Eksisterende regulering og finansieringsordninger (takst- og refusjonssystemer) understøtter ofte eksisterende arbeidsmetoder. Når ny teknologi blir attraktiv på grunn av fordeler og muligheter, vil den samtidig ofte utfordre rammebetingelsene og insentivordningene dagens prosesser baserer seg på. Det kan medføre at gode initiativer med ny teknologi aldri kommer seg ut av forsknings-, pilot- eller entusiast-stadiet. En vesentlig utfordring med ny teknologi handler derfor om å utvikle lovverk og insentiv-ordninger slik at disse på sikt vil støtte utbredelse, uten at sikringsmekanismer og kvalitetsbehov forringes. Innovasjonsperspektivet: De teknologiske løsningene og anvendelsene av disse utvikler seg i rekordfart. Man må erkjenne at offentlige IT-systemer og prosjekter aldri vil kunne følge takten som dette skjer i, ikke minst fordi innovasjon på helseområdet i årene som kommer ofte vil skje hos aktører som har forbrukermarkedet som fokus og ikke er tradisjonelle leverandører av helse-itløsninger til helsetjenestetilbydere. Man skal også ha et tydelig fokus på effekt og nytteverdi. Flere teknologier vil være umodne for systematisk og strukturert utnyttelse, selv om de kan demonstrere nytte i en avgrenset sammenheng.

19 Side 19 av 90 Strategier for å nyttiggjøre seg innovasjon på teknologi og metode innenfor digitale kanaler, velferdsteknologi og mhelse vil eksempelvis inkludere: - følge- og effektforskning for å identifisere ulike løsningers potensiale og modenhet - arbeid med å håndtere sikker informasjonsutveksling mellom internett («Internet of Things IoT») og helsetjenesten, som i stor grad har sine løsninger i Helsenettet. - tilby ressurser som er i offentlig besittelse og som innovatører kan benytte for å øke kvalitet i sine løsninger. Eksempler på dette er tilgjengeliggjøring av registerdata gjennom tekniske grensesnitt innovatører kan benytte for utvikling, og basere disse på dokumenterte regelsett og krav til personvern og informasjonssikkerhet. Herunder kommer også gjennomføring av regjeringens føringer for åpne data, dvs informasjon som ikke inneholder sensitiv informasjon eller personopplysninger og som kan tilgjengeliggjøres fritt. - et standardiseringsregime som understøtter interoperabilitet og samtidig åpner Norge for et internasjonalt marked 3.3 Organisering av forprosjektet Prosjektet er etablert og eiet av Nasjonal IKT, og styret i Nasjonal IKT har vært styringsgruppen for prosjektet. Figur 5. Oversikt over organisering og deltagere i forprosjektet.

20 Side 20 av 90 Forprosjektgruppen er bredt sammensatt Prosjektgruppen har bestått av en arbeidsgruppe med syv deltagere fra de fire helseregionene, samt en kjernegruppe med åtte representanter fra Helsedirektoratet, Helsenorge.no, avdeling digitale innbyggertjenester. Arbeidsgruppen består av fagpersoner som er utnevnt av det enkelte regionale helseforetak. Gruppen har bestått både av virksomhetsarkitekter, helsepersonell og prosjektledere for pågående prosjekter i sektoren. Prosjektgruppen (kjernegruppe og arbeidsgruppe) har gjennomført månedlige arbeidsmøter for utvikling av innsikt, identifisering og vurdering løsningsforslag. Mellom arbeidsmøtene har kjerneteamet ledet arbeidet med detaljering av løsningsforslag med basis i anbefalinger fra arbeidsmøtene. Det har også vært diskusjoner og analyser gjennomført i samarbeid med deltagere fra arbeidsgruppen på relevante tema mellom arbeidsmøtene. Representantene i arbeidsgruppen har bidratt spesielt til å innhente innspill og forankring av anbefalinger i egen region. Rammer for arbeidet og for løsningen Interessentanalysen med påfølgende behovskartlegging blant både innbyggere, helsepersonell, innovatører og gründere, leverandører og ulike råd og utvalg har alle gitt innsikt og råd til forprosjektet. Målbildet skal skissere tjenester som skal ta utgangspunkt i innbyggernes behov, de skal egne seg som nasjonale tjenester og de har en generisk ramme. Målbildet er derfor ikke knyttet til spesifikke pasientgrupper og pasientløp. Påfølgende pilotering kan imidlertid starte for enkelte pasientgrupper og i enkelte pasientforløp. 3.4 Definisjoner og forkortelser Begrepene «sikker melding» og «digital dialog», betegner elektronisk samhandling - i meldingsform eller i andre formater. Begrepet favner både skriftlig kommunikasjon og for eksempel videokonferanse mellom flere parter. Sikkerhetsaspektet innebærer at kommunikasjonen skal ivareta krav til personvern og informasjonssikkerhet ved elektronisk utveksling av sensitive personopplysninger slik som er tilfelle for helseinformasjon. Begrepsavklaring: Velferdsteknologi, mhelse, telemedisin Begrepet velferdsteknologi/mhelse kan grovt deles inn i 3 kategorier; personlige helseteknologier (fitness), trygghetsskapende teknologier (Tele Care) og telemedisin (Tele Health). Personlige helseteknologier er løsninger som innbyggerne selv anskaffer og bruker uten innvirkning fra det offentlige helsevesenet. Dette kan være alt fra mobile app er der matinntak, vekt og mosjon kan registreres, til avanserte sensorer som måler puls, EKG, blodtrykk og blodsukker. Trygghetsskapende teknologier er løsninger som gjerne kommunene (eller pårørende) plasserer ut hos innbyggere med omsorgsbehov. Dette kan være alt fra enkle trygghetsalarmer til mer avanserte trygghetspakker som inneholder f.eks. fallalarm, bevegelsessensor, dørsensor, brannalarm i tillegg til trygghetsalarmen. Felles for denne

21 Side 21 av 90 kategorien er at løsningen inngår i et kommunalt tjenestekonsept der utløst alarm trigger en respons i form av telefonkontakt eller besøk. Telemedisin 13 er undersøkelse, overvåking, behandling og administrasjon av pasienter, samt opplæring av pasienter og personale via systemer som gir umiddelbar tilgang til ekspertise og pasientinformasjon, uavhengig av hvor pasient eller relevant informasjon er geografisk plassert 3.5 Arbeidsprosess Arbeidsprosessen i prosjektet har vært iterativ og har involvert nasjonale og regionale råd og utvalg vurdering og kvalitetssikring underveis. Som grunnlag for etableringen av målbildet, har forprosjektet gjennomført en behovsanalyse som identifiserer generiske, grunnleggende behov. Disse danner et grunnleggende premiss for løsningene. Mulighetene og rammene for å realisere løsninger som møter behovene, avhenger av og kan berikes av ytre faktorer. Disse ytre faktorer er kartlagt, og det er gjort en systematisk gjennomgang av eksisterende tjenester, tjenester i pilot og beskrivelser av konsepter i sektoren. Det er kartlagt føringer, arkitekturprinsipper og innhold og struktur for spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog. Figur 6 viser forprosjektets arbeidsprosess, og hvordan de ulike leveransene er avhengige av foregående leveranser eller eksterne prinsipper og føringer. Figur 6. Forprosjektets arbeidsprosess; fra behovsanalyse til målbilde og løsningsbeskrivelse. 13

22 Side 22 av 90 Føringer De ytre rammer gir muligheter og begrensninger til hvilke tjenester som kan utvikles av de behovene som ble avdekket i behovsanalysen. Forprosjektet har som en del av utviklingsarbeidet kartlagt politiske føringer, føringer i lovverk, samt strategiske føringer hos de ulike regionale helseforetak og Helsedirektoratet som påvirker valg av tjenester og tjenestegrupper. Kartleggingen omfatter juridiske føringer/lovverk (se Tabell 1), samt politiske og strategiske føringer. (se Tabell 2). Tabell 1. Relevante lover og forskrifter for digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten. # Lov/forskrift 1 Lov om pasient- og brukerrettigheter 2 Lov om personvern 3 Lov om helsepersonell (Helsepersonell-loven) 4 Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (Pasientjournalloven) 5 Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger 6 Lov om spesialisthelsetjenesten (Spesialisthelsetjenesteloven) 7 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 8 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 9 Lov om universell utforming Tabell 2. Relevante føringsdokumenter for digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten. # Dokument 1 Nasjonal IKT - Prosjektdirektiv forprosjekt for digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten 2 Nasjonal IKT - Strategi for Forstudium - Mine helseopplysninger på helsenorge.no (Helsedirektoratet) 4 Forstudium - Brukerrettede tjenester som fordrer sikker digital dialog 5 Prop. 1 S ( ) Helse- og omsorgsdepartementets tilråding for statsbudsjettet Statsbudsjettet Tildeling av bevilgning Helsedirektoratet 7 Meld. St. 9 ( ) - Én innbygger - en journal 8 Nasjonal handlingsplan for e-helse Regjeringens digitaliseringsprogram 10 Helse Sør-Øst RHF - Plan for strategisk utvikling Helse Vest RHF - Helse 2020: Strategi for helseregionen 12 IKT-strategi for Helse Midt-Norge 13 Plan for Helse Nord Alle RHF'ene - Oppdragsdokument fra Helse- og omsorgsdepartementet 15 Meld. St. 47 ( ) Samhandlingsreformen 16 Meld. St. 29 ( ) - Morgendagens omsorg 17 Meld. St. 16 ( ) - Nasjonal helse-og omsorgsplan ( ) 18 Nasjonal IKT - Forprosjekt, pasientrettede IT-systemer 19 Digitaliseringsrundskrivet

23 Side 23 av 90 Spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog Nasjonal IKT har gjennomført en serie tiltak som beskriver spesialisthelsetjenestens virksomhetsarkitektur, og som har relevans for dette forprosjektet. Tabell 3 gir en oversikt over de tiltakene som er benyttet som grunnlag i forprosjektets arbeid. Tabell 3. Tiltak fra Nasjonal IKT med relevans for forprosjektet. Tiltak Tittel Publisert 12 Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten Videreutvikling av spesialisthelsetjenestens virksomhetsarkitektur Klinisk dokumentasjon for oversikt og læring Kunnskapsbasert pasientplanlegging 2014 Representanter fra arbeidsgruppen har bidratt til å sikre at det funksjonelle målbildet til DIS inneholder relevante digitale kanaler for hver av spesialisthelsetjenestens innbyggertjenester. Arbeidet har benyttet spesialisthelsetjenestens overordnede tjenestemodell fra tiltak 12 og 42 som grunnlag, og forprosjektet har gjennomført følgende steg: 1. Identifisere hvilke av tjenestene i tjenestemodellen som har en innbyggerkomponent. For eksempel har en behandlingstjeneste åpenbart innbyggeren/pasienten som mottaker, mens tjeneste for avfallshåndtering ved et sykehus ikke har en innbyggerkomponent. 2. For hver av tjenestene som har en innbyggerkomponent; har denne en handling/et innhold som gir mening å tilby digitalt til innbyggeren, og hva er i tilfelle handlingen som utføres? 3. For hver utførte handling, har forprosjektet DIS en tjeneste/byggekloss som kan tilby denne handlingen digitalt til innbygger via helsenorge.no? 4. Dersom det er et hull i forprosjektets funksjonelle målbilde, må dette kompletteres Gjennomgangen av spesialisthelsetjenestens virksomhetsarkitektur har vært viktig for forprosjektet på to nivåer; på et overordnet nivå i den forstand at den har økt forståelsen av spesialisthelsetjenestens forretning og organisasjon, og på et lavere nivå gjennom den konkrete gjennomgangen skissert ovenfor. Dette øker sannsynligheten for at målbildet til DIS-forprosjektet er tilpasset de tjenester og arbeidsprosesser som finnes hos spesialisthelsetjenesten i dag. Arkitekturprinsipper Løsningene som forprosjektet anbefaler å utvikle må ta hensyn til Nasjonal IKTs arkitekturprinsipper for IKT-løsninger. Samtidig må de ikke stride mot arkitekturprinsippene til offentlig sektor (Difi) og Helsedirektoratet. Det tekniske målbildet omtaler arkitekturprinsippene videre i kapittel Behovsanalyse Behovsanalysen er forprosjektets sentrale element. Den kartlegger behovene til innbyggere og helsepersonell, og har vært utgangspunktet for de andre leveransene i forprosjektet. Behovsanalysen er beskrevet nærmere i kapittel 3 og ligger som helhetlig dokument i Vedlegg A Behovsanalysen. Prinsipper I samarbeid med arbeidsgruppen er det utarbeidet et sett prinsipper som må reflekteres i alle digitale innbyggertjenester som utvikles gjennom prosjektet. Prinsippene er en sammensetting av

24 Side 24 av 90 kunnskap høstet fra behovsanalysen, føringer og lovverk. Se Vedlegg D Prinsipper for videre omtale. Ideer til tjenester For å få innsikt i mulige kandidater til tjenester som understøtter de identifiserte behov i analysen, har forprosjektet innhentet ideer til tjenester gjennom intervjuer med informanter og gjennom å se på pågående prosjekter. Følgende elementer inngår i totaloversikten: Oversikt over eksisterende innbyggertjenester og pågående prosjekter i den norske helsesektoren. Oversikt over eksisterende innbyggertjenester og pågående prosjekter i den internasjonale helsesektoren. Trender nye tjenester som utvikles og som kan møte behov hos innbyggerne. Ideer og forslag fra arbeidsgruppen. Ideer og forslag fra en rekke fora (se Vedlegg B Møteplan). «Drømmetjenester» hentet inn som en del av behovsanalysen (se Vedlegg A Behovsanalyse). Totaloversikten ble brukt som et grunnlag for å identifisere tjenestene som skulle inngå i det funksjonelle målbildet, se kapittel 5. Innslag kunne legges til oversikten under prinsippet «alt er lov» - oversikten skulle fungere som en slags database for ideer til tjenester. Se Vedlegg E Ideer tjenester og prosjekter for den komplette oversikten. Tjenester og prosjekter i den norske helsesektoren De siste år har vist en rask utvikling på områdene for velferdsteknologi og internettbaserte og digitale tjenester i ulike sektorer for befolkningen. Dette gjenspeiler seg også i tjenester i den offentlige helsesektor, der vi ser mange små og større digitale utviklingsprosjekter i de ulike helseregionene. Forprosjektets oppgave har vært å presentere et målbilde med tjenester som møter innbyggernes behov, samt å bygge på og videreutvikle eksisterende regionale og lokale prosjekter på tjenesteområder som møter disse behovene. Det har derfor vært et viktig delarbeid å kartlegge prosjekter og eksisterende innbyggertjenester i den norske helsesektoren. Kartleggingsarbeidet er vist i en oversikt over prosjekter og tjenester. Oversikten over pågående prosjekter indikerer at det i dag pågår flere prosjekter som arbeider med tjenester med overlappende funksjonalitet. Kildene for innslagene i oversikten har vært Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Barometer for telemedisin 14 Helsedirektoratet Utredningen for Én innbygger én journal Nasjonal IKT Forprosjekt for pasientrettede IT-systemer (tiltak 38)

25 Side 25 av 90 Internettsøk etter mer utfyllende informasjon om prosjekter som medlemmene i prosjektgruppen allerede hadde en vag kjennskap til gjennom egne kanaler Internasjonale tjenester og prosjekter Forprosjektet har gjort en gjennomgang av et utvalg av prosjekter og innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten fra andre land, se oversikt i Tabell 4. Oversikten inneholder nasjonale innbyggerportaler, kommersielle EPJ-leverandørers innbyggerportaler, og et EU-prosjekt for forskning på innbyggertjenester. Forprosjektet brukte oversikten som et underlag og en støtte for at forprosjektet har valgt tjenester som ikke er forkastet av andre land som vi anser å ligge foran oss i utviklingen. Tabell 4. Oversikt over prosjekter og tjenester i utlandet som forprosjektet har gjennomgått. Land/organisasjon Tjeneste/prosjekt Beskrivelse Danmark sundhed.dk Danmarks offentlige helseportal på nett, tilsvarende helsenorge.no. Gir tilgang til tjenester som innsyn i journal og oversikt over tidligere behandlinger. Sverige 1177.se Sveriges offentlige helseportal på nett, tilsvarende helsenorge.no. Gir tilgang til tjenester som å bestille/endre legetime, fornye resepter og se legemiddeloversikt. Storbritannia/NHS NHS Choices Det britiske helsevesenets innbyggerportal. Gir tilgang til tjenester som symptomsjekk og direktebooking av time på sykehus. Epic MyChart, Lucy Portalløsningen mot innbygger fra EPJleverandøren Epic. Gir tilgang til tjenester som timeavtale, prøvesvar, journalinnsyn, sikker kommunikasjon, fornye resepter og personlig helsearkiv. Cerner Cerner Member Portal, Cerner Wellness Platform Portalløsningen mot innbygger fra EPJleverandøren Cerner. Gir tilgang til tjenester som timebestilling/timepåminnelser, prøvesvar, journalinnsyn og fornye resepter. Siemens Siemens MobileMD Portalløsningen mot innbygger fra EPJleverandøren Siemens. Gir tilgang til tjenester som timeavtaler, journalinnsyn, sikker kommunikasjon, fornye resepter og opplasting av dokumenter. Systematic Systematic Citizen, Booking Portalløsningen mot innbygger fra EPJleverandøren Systematic. Gir tilgang til tjenester som videokonferanse, timeavtaler, henvisninger, SMS-varsling og egenmålinger Sluttrapportv.1.1.pdf

26 Side 26 av 90 EU SUSTAINS SUSTAINS står for Support USers To Access INformation and Services og er et forskningsprosjekt finansiert av EU og 16 partnerorganisasjoner. Målet med prosjektet er å gi innbyggerne tilgang til sin EPJ (i vid forstand) gjennom tjenester som sporing av henvisninger, tilgang til epikriser, timebestilling, prøvesvar, påminnelser og beslutningsstøtte. Trender Forprosjektet har innhentet ideer til trender og ideer til relevante tjenester fra blant annet Gartner Hype Cycles 16. Forprosjektet har inkludert løsninger fra fire områder i totaloversikten over mulige innbyggertjenester og pågående prosjekter (se Tabell 5). Tabell 5. Gartner hype cycles ble brukt som kilder til trender i DIS-forprosjektet. # Tittel Dato publisert 1 Hype Cycle for Consumer Engagement With Healthcare and Wellness 31. juli Hype Cycle for Healthcare Provider Applications, Analytics and Systems 25. juli Hype Cycle for Healthcare Provider Technologies and Standards 24. juli Hype Cycle for Telemedicine 14. juli 2014 Innspill fra arbeidsgruppen Et av møtene med arbeidsgruppen ble gjennomført som en idémyldring, hvor formålet var å identifisere så mange kandidater til innbyggertjenester som mulig. Disse kandidatene ble lagt til i totaloversikten av ideer til tjenester. Drømmetjenester Som en del av behovsanalysen ble innbyggere og helsepersonell bedt om å foreslå sine «drømmetjenester»; tjenester som ville gi dem en bedre opplevelse i sitt arbeid i, eller møte med helsevesenet. Disse drømmetjenestene ble lagt til i totaloversikten av ideer til tjenester. Etablering av funksjonelt og teknisk målbilde Det funksjonelle målbildet definerer samlingen av tjenester og funksjonelle komponenter som svarer ut behovsanalysen, samt en struktur for brukerflaten som møter innbyggeren på helsenorge.no. Målbildet inneholder 11 områder for tjenester, hver med et sett av «byggeklosser». Det tekniske målbildet definerer løsningskomponentene som er nødvendige for å realisere det funksjonelle 16

27 Side 27 av 90 målbildet. Det funksjonelle og tekniske målbildet er beskrevet nærmere i henholdsvis kapittel 0 og kapittel 6. Veikartet vil bli revurdert med jevne intervaller, slik at det sikres at prosjektet tar opp i seg ny teknologi og trender og tilpasser seg omverdenens forventninger. Figur 7. Utvelgelsen i veikartet er gjort med basis i en overordnet vurdering av elementene verdi for bruker og helsetjeneste, samt faglig og teknisk gjennomførbarhet. I en tidlig fase gjorde prosjektgruppen en foreløpig første utvelgelse av tjenester og faseinndeling av veikartet. Utvelgelsen ble basert på hva som gir verdi for bruker, helsetjenesten og hva som er faglig og teknisk gjennomførbart. Vurderingene tok også høyde for funn fra behovsanalysen, føringer, erfaringer fra piloter og andre land og prinsipper for tjenester. Utkastet til målbildet er drøftet, og beriket basert på innspill fra regionale og nasjonale fora i tiden opp mot ferdigstillelse av forprosjektrapporten (se Vedlegg B Møteplan, alle møter etter 15. oktober). Dette har beriket målbildet med innspill på veikartet fra ulike fagmiljøer. Forprosjektet ser på veikartet som en fleksibel prosess som nødvendigvis må ta innover seg og speile endringer i teknologi og behov. Løsningene for nasjonal funksjonalitet vil bygge på etablerte løsninger som benyttes i dag, som Vestlandspasienten, Min Journal og Elektronisk tilgang til pasientjournal. Prioritering for faseinndeling er gjort med tanke på gjenbruk og videreutvikling av blant annet disse eksisterende tjenestene. Det er mange interessenter med ulike behov og vi har derfor ønsket å prioritere hvilke tjenester som skal utvikles i hvilken rekkefølge i samråd med flere aktuelle interessenter. Forprosjektet har derfor søkt og fått råd og innspill til veikart og målbilde fra ulike fora forprosjektet har presentert veikart og målbildet i.

28 Side 28 av 90 Se Vedlegg B Møteplan for oversikt over møteaktivitet forprosjektet har gjennomført. Det er avhengigheter til andre prosjekter som vil gi funksjonalitet inn i DIS, men som i dag ligger utenfor DIS-prosjektet. Dette gjelder for eksempel Pasientreiser, Fritt behandlingsvalg/fritt sykehusvalg, Personlig helsearkiv, Bytt fastlege, Sikker digital postkasse, Felles nettløsning for helseforetakene og nasjonal løsningskomponent for personverninnstillinger. Løsningsbeskrivelser for utvalgte tjenester Forprosjektet har med basis i beslutning fra styringsgruppen 15. oktober 2014, startet utvikling av løsningsbeskrivelser (funksjonelle og tekniske) for områdene timeavtale, digital dialog, henvisning, skjema og bestilling av hjemmetest. Disse løsningsbeskrivelsene inngår ikke i forprosjektrapporten, men er en separat leveranse fra forprosjektet.

29 Side 29 av BEHOVSANALYSE, INNSIKT OG PRINSIPPER 4.1 Interessentanalyse I tidlig fase ble det utarbeidet en interessentanalyse som identifiserte de viktigste interessentene i ulike faser av forprosjektet. Forprosjektet vurderte behov for ulik grad av involvering og kommunikasjon med de ulike interessentene. Brukere av løsningene ble vurdert til å være innbyggere samt helsepersonell. Interessenter fra IKT-fora og i spesialisthelsetjenesten som virksomhet, samt strategiske og politiske føringer ble vurdert som tilliggende interessenter. Interessentanalysen danner basis for hvilke grupper forprosjektet innhentet behov fra (Se Vedlegg A Behovsanalyse) for fullstendig omtale. Interessentanalysen ble i samarbeid med representantene fra RHF-ene i arbeidsgruppen oppdatert i løpet av prosjektgjennomføringen og ytterligere interessenter ble avdekket. Interessentanalysen la grunnlag for en rekke dialogmøter og forankringsmøter der hensikten var å avdekke konflikter og enigheter, samt konkurrerende og felles målsettinger. Det ble også avholdt systematiserte behovsanalyser der dette ble vurdert hensiktsmessig, utført gjennom intervjuer og workshops (e Vedlegg B Møteplan for videre omtale). Figur Det er gjort en rekke kartlegginger for å få oversikt over interessenter og føringer. Noe arbeid vil fortsette inn i senere faser.

30 Side 30 av Forutsetninger, deltakere og metodikk Rammer Tjenester og tjenesteinnhold forprosjektet anbefaler til utvikling skal ta utgangspunkt i innbyggerens og helsetjenestens behov. Tjenestene skal egne seg som nasjonale tjenester og skal være generiske, og dermed ikke kun for utvalgte pasientgrupper eller pasientløp. For å lykkes med gode og hensiktsmessige tjenester for innbyggerne er det innhentet behov fra både helsepersonell, virksomhet og andre interessenter, slik at det avdekkes hvilke behov som utrykker felles interesser og kan anbefale løsninger for dette. Deltagere i bruker-, helsepersonell- og næringspanel Personer for deltagelse i intervjuer og workshops er rekruttert gjennom sosiale medier, Helsenorge.no sitt brukerpanel og gjennom egne nettverk. Dette har vært med på å sikre en sammensatt gruppe med og uten digital kompetanse. Gruppen representerte ulike typer diagnoser, ulik grad av sykdom, kom fra ulike deler av helsetjenesten og hadde ulik yrkesbakgrunn. Helsepersonellsegmentet kom både fra primær- og spesialisthelsetjenesten. Forskere og representanter fra næring og innovatører bidro med å utvide våre perspektiv og å gi sammenheng. Til sammen har forprosjektet innhentet innsikt om behov fra 114 personer. Figur 8. Det ble gjennomført intervjuer og workshop med et stort antall innbyggere, helsepersonell, representanter for næringslivet og forskere. Innbyggergruppen har bestått av: Kronisk syke med hyppig kontakt med spesialisthelsetjenesten Syke med få og enkle kontakter med spesialisthelsetjenesten

31 Side 31 av 90 Friske som aldri har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten Pasienter med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk Pårørende til alle grupper over Aldersspennet var fra 16 til 70 år og ulik typer yrkesbakgrunn var representert. Helsepersonell- og virksomhetsgruppen har bestått av: Sykepleiere Administrativt personell Leger i ulike posisjoner; klinikksjefer, overleger, LIS-leger, fastleger og praksiskonsulenter I tillegg har det blitt gjennomført intervjuer med forskere, og det har blitt organisert workshops med en rekke innovatører og gründere, både med og uten bakgrunn fra helsetjenesten. Metodikk Det er benyttet kvalitativ metode til innsiktsarbeidet. Spørsmålene stilt i dybdeintervjuer og workshops har vært vide og åpne. Det har vært lagt vekt på å avdekke generiske, overordnede behov, og ikke å sentrere intervjuene rundt løsningsbeskrivelser. Løsningene ser forprosjektet sin oppgave å finne, basert på behovene og ytre rammer. På den måten vil behovene fortsatt kunne ivaretas i fremtidig utvikling av brukersentrerte tjenester ettersom ytre rammer, som for eksempel tilgjengelig teknologi, endres. Spørsmålene som ble stilt til innbyggere var: 1. Hvilke behov har du som innbygger i møte med spesialisthelsetjenesten og med helsepersonell? 2. Om vi kunne gjøre én ting slik at du fikk en bedre opplevelse: hva skulle det ha vært? Spørsmålene som ble stilt til helsepersonell var: 1. Hvilke behov har du som helsepersonell i dine daglige møter med dine pasienter og hva opplever du at dine pasienter har behov for? 2. Om vi kunne gjøre én ting slik at du fikk en bedre opplevelse: hva skulle det ha vært? 4.3 Funn fra behovsanalysen Dersom forprosjektet skulle oppsummere hovedfunn i to ord, ville dette vært tilgjengelighet og opplevelse av sammenheng. Både innbyggere og personell har et stort behov for tilgjengelighet til hverandre, til medaktører og til god og sømløs informasjons - og kunnskapsflyt relatert til tjenesteytelsene. Personell og virksomheten bruker mye tid og ressurser på å lete etter informasjon og å bistå innbyggere med informasjon og kunnskap. Virksomheten har behov for å drive sikker og effektiv pasientbehandling. Løsninger som sørger for økt grad av selvbetjening og kunnskapsflyt vil spare tid og ressurser, samtidig som en god informasjonsflyt, støtteverktøy og tilgjengelighet øker innbyggerens egenkompetanse og trygghet. Dette gjør innbyggeren bedre i stand til å bli deltagende partnere, dersom de ønsker det. Inneliggende tjenester er en mulighet, men de fleste av våre

32 Side 32 av 90 informanter har ikke sett dette som en prioritert tjeneste i dagens situasjon. Nåtidsbehov er først og fremst pasientsikkerhet, tilgjengelighet til tjenesten og samhandling, men løsningene legger opp til et fremtidsbilde der vi vurderer at digitale kanaler for slike tjenester er relevante. Vi har kartlagt både personell og innbyggeres behov hver for seg og vurderer at der virksomhet, personell og innbygger har overlappende behov og vil det være størst sannsynlighet for at nytte gjennom digitale tjenester oppstår. Figur 9. Intervjuene viser at pasienter og helsetjenesten har egne behov innenfor hver sin gruppe, men også en rekke sammenfallende behov og ønsker på tvers av gruppene. Innbyggers behov Behovene forprosjektet kartla hos innbyggerne gjennom behovsanalysen kan kategoriseres i 4 kategorier: Kunnskap og kontroll: Kategorien dekker innbyggers behov for tilgang til relevant, tilpasset og forståelig helseinformasjon og sikring av egne helsedata. Støtte: Kategorien dekker innbyggers behov for at de blir forstått som individer, kontakten oppleves trygg og forutsigbar og at de får bistand når de har behov for det.

33 Side 33 av 90 Deltagelse: Kategorien dekker innbyggers behov for at deres mening blir lyttet til, at de blir sett på som eksperter på seg selv, at de kan være beslutningsdyktige og egenmestrende. Skreddersøm: Kategorien dekker innbyggers behov for en tilgjengelig helsetjeneste tilrettelagt for deres behov, samt tilgang til effektiviserende, brukervennlige tjenester der data gjenbrukes og formidles til rette samarbeidspartnere. Helsepersonells behov Behovene forprosjektet kartla hos helsepersonell gjennom behovsanalysen kan kategoriseres i 4 kategorier: Prosesstøtte: Kategorien dekker personells behov for å kunne arbeide sikkert og effektivt gjennom tilgjengelige, brukervennlige, nyttige verktøy som sikrer at de kan gjennomføre god og sikker planlegging av aktiviteter. Informasjonsdeling: Kategorien dekker personells behov for informasjonsutveksling med pasient, henvisende lege og andre for å samarbeide med og rundt pasienten. Kompetansedeling: Kategorien dekker personells behov for å gjennomføre trygg, sikker, kunnskapsbasert behandling. Kunnskapsutvikling: Kategorien dekker personells behov for å drive kunnskapsdrevet behandling. Sammenfallende behov Analysen viser at det er et sammenfallende behov blant innbygger og personell for effektivitet og samhandling, samt at tjenestene gir godt personvern og økt pasientsikkerhet og tilpasning av informasjon og kunnskap knyttet til konteksten innbygger er i. Sammenfallende behov er: Effektivitet: Det er behov for rask kommunikasjon som gjør raske avklaringer mulig når det er behov for det i kanaler som er enkle å forstå og bruke. Sikkerhet: Innbygger ønsker kunnskap som gir oversikt og kontroll, som innsikt i kompetansen til de som skal behandle og tilgangsstyring av egne data. Personell ønsker å bistå innbygger med kvalitetssikret helseinformasjon, samt ha tilgang til kanaler som ivaretar personsikkerhet. Samhandling: Innbyggeren ønsker tettere samhandling mellom personell, slik at de selv ikke skal være den som må koordinerer tjenestene og sørge for god informasjonsflyt mellom behandlerne. Personell ønsker tettere samhandling både med pasient og samarbeidende personell for å sikre pasientrettigheter og øke pasientsikkerheten, samt øke kunnskapstilfang for bedre faglige vurderinger.

34 Side 34 av 90 Tilpasning: Innbyggerne ønsker kunnskap og informasjon som er tilpasset dem, i den situasjonen de er i og personell ser tilpasset informasjon som et viktig bidrag for økt etterlevelse. 4.4 Kvalitetssikring og berikelse av funn Analysen gjennomført i forprosjektet Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten (DIS), samsvarer med, og er beriket av analysen 17 gjort i utredning av St.meld. 9 - Én innbygger én journal. 18 Resultatene i DIS-analysen er forenelig med de behovene avdekket gjennom Pasienten som partner i virtuelle team 19 og behovskartleggingen gjort i forbindelse med Publikumsportaler og Kjernejournal, DIG-programmet Helse Sør-Øst 20. Se Vedlegg A Behovsanalysen for videre omtale. 4.5 Prinsipper for utforming av tjenestene Forprosjektet har utarbeidet prinsipper for digitale innbyggertjenester. Prinsippene er en sammensetting av kunnskap høstet fra behovsanalysen, føringer og lovverk. Prinsippene definerer rammene for hvordan tjenestene skal utformes. Se Vedlegg D Prinsipper for videre omtale Det ble identifisert fem prinsipper for utforming av tjenestene. 17 Behovsanalyse, En innbygger, en journal, v Ikke-publisert kilde

35 Side 35 av 90 Figur 10. De fem overordnede prinsippene som må reflekteres i de digitale innbyggertjenestene som utvikles.

36 Side 36 av FUNKSJONELT MÅLBILDE Dette kapittelet beskriver overordnet løsningskonsept og funksjonelt målbilde for Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten. Mer utdypende beskrivelser av hver av de 11 tjenestene finnes i Vedlegg G, Funksjonelt målbilde. 5.1 Overordnet løsningskonsept Én helsetjeneste på nett Målsettingen er at pasienter skal ha en felles nasjonal inngangsport til digital samhandling med helsetjenesten. Gjennom helsenorge.no skal innbyggerne ha tilgang til brukervennlige, helhetlige og sikre digitale tjenester. Tjenestene blir tilgjengelig på nett tilpasset ulike formater; PC, brett eller mobil. Funksjonelle komponenter representerer en logisk «rominndeling» på helsenorge.no og sammenstiller digitale tjenester mot spesialist-, primærhelsetjenesten og andre aktører i sektoren i en felles brukerflate. Aktørene kobler seg mot helsenorge.no gjennom et sett med standardiserte grensesnitt. I tillegg til nasjonale tjenester kan behandlerspesifikke tilbud og piloter tilgjengeliggjøres. Figur 11. Innbygger møter én helsetjeneste på nett gjennom helsenorge.no. For digital samhandling med spesialisthelsetjenesten er det identifisert et sett med tjenester knyttet til situasjoner som pasienten opplever under utredning, behandling/innleggelse og oppfølging, og for periodene mellom kontaktpunktene. Tjenestene tilrettelegger for samhandling og informasjonsutveksling og er ikke knyttet mot bestemte pasientgrupper eller behandlingsløp. De representerer en verktøykasse med muligheter som kan realiseres etter hvert som tjenestene utvikles og tas i bruk i ulike deler av helsetjenesten.

37 Side 37 av 90 Når et større fellesskap av virksomheter skal samarbeide om en felles brukerflate mot innbyggerne er det en forutsetning at man samtykker i rammebetingelsene som ligger i målbildet og designvalgene. Krav om særskilte spesialløsninger for enkeltvirksomheter vil etablere unødig kompleksitet og fordyre fellesløsningene. En lojalitet og aksept for disse forutsetningene bør således være godt forankret på ledernivå. Målbildet og veikartet skal være dynamiske og gjenstand for periodisk revidering. Tjenestedesign og visualiseringer skal være verktøy i denne prosessen. Innbyggertjenestene understøttes av felles virksomhetsprosesser Det er etablert et sett med felles virksomhetsprosesser i Helsedirektoratet og Norsk Helsenett med målsetting å realisere og understøtte de digitale innbyggertjenestene på helsenorge.no på en profesjonell og effektiv måte. Figur 12. Felles virksomhetsprosesser understøtter innbyggertjenestene. Virksomhetsprosessene i Figur 12 ivaretar forhold knyttet til utvikling, vedlikehold og drift av tjenestene, så vel som brukerstøtte og avtalemessige forhold. Disse er nærmere omtalt i kapitlene 8.3 og 8.4. Understøtter sykdom og behandling så vel som mestring og forebygging De digitale innbyggertjenestene understøtter behovet for oversikt over prosess og innhold i et behandlingsløp. Gjennom et livsløp kan innbygger gjennomløpe en syklus bestående av utredning, behandling og oppfølging gjentatte ganger, og flere løp kan pågå i parallell. Innbyggers brukerflate på nett vil i en «sykdom og behandlingskontekst» gi en kronologisk framstilling av timeavtaler og tilknyttede helseopplysninger, eventuelt strukturert innenfor ulike behandlingsløp med tilgang til koordinator og behandlere.

38 Side 38 av 90 Figur 13. Brukerflaten understøtter to innfallsvinkler: Kronologisk forløp gir oversikt over hendelser og opplysninger knyttet til et sykdom- og behandlingsløp, mens sammenstilte opplysninger om helsetilstand gir grunnlag for mestring og forebygging. I en «mestring og forebyggingskontekst» vil brukerflaten understøtte innbyggers behov for oversikt og innsikt i egen helsesituasjon. For dette formålet gis en samlet framstilling av innbyggers helsetilstand slik den fremkommer på et gitt punkt i livet, der flere behandlingsløp har bidratt til å generere innhold. Gjennom denne innfallsvinkelen kan innbygger opparbeide innsikt, reflektere over egen situasjon og sette egne helsemål. Ikke minst vil denne innfallsvinkelen gi et tjenestetilbud til innbyggere som er lite syke, men som er/blir engasjert i egen helse og fokuserer på forebygging og mestring gjennom egeninnsats. 5.2 Funksjonelt omfang Her gis en oversikt over målbildets omfang gjennom en overordnet beskrivelse av innbyggertjenestene som er identifisert. En mer detaljert beskrivelse følger i Vedlegg F Funksjonelt målbilde. Tjenestene er kategorisert og beskrevet slik de vil fremkomme for innbygger. Hver innbyggertjeneste vil høre til og være en del av en tjeneste i spesialisthelsetjenesten; denne knytningen er kartlagt i henhold til spesialisthelsetjenestens virksomhetsarkitektur som definert i NIKT Tiltak 12 og 42 (se Figur 15). Oversikt: 11 innbyggertjenester Det er identifisert 11 innbyggertjenester; se Figur 14 nedenfor. De understøtter administrative/ prosessuelle behov ved kontakt med helsetjenesten, så vel som behov for innsikt i egen helse og mekanismer for mestring og forebygging. Målbildet ser alle digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten i sammenheng. Det vil si at det omfatter elementer som allerede er identifisert og håndteres utenfor DIS-prosjektet, slik som fritt behandlingsvalg, kvalitetsindikatorer og bestilling/refusjon av pasientreiser.

39 Side 39 av 90 Figur 14. De 11 innbyggertjenestene som inngår i målbildet for DIS. De digitale innbyggertjenestene berører store deler av spesialisthelsetjenestens virksomhet. Hovedfokus ligger rundt diagnostikk/behandling, informasjonslogistikk og kommunikasjon, men i tillegg kommer vesentlige koblinger mot logistikk/ressurshåndtering, opplæring og forskning/ressurstilgang. Figur 15. Målbildet for DIS berører store deler av spesialisthelsetjenestens virksomhet, her illustrert ved utvalgte koblinger mot spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog.

40 Side 40 av 90 Tjenester knyttet til behandling og oppfølging Timeavtaler og administrativt Tjenesten støtter behov for informasjon, forberedelser og oppfølging knyttet til timeavtaler/innleggelser. Fokus ligger på logistikk, kommunikasjon og servicetilbud. Innhold omfatter tidslinje med kontakthistorikk, hendelser og nye timeavtaler, pasientreiser, varsler og sikker dialog med helsetjenesten. Følgende deltjenester er identifisert: Timeavtaler Dialog med behandlingssted Informasjonsdeling med pårørende/andre Pasientreiser Ved innleggelse Behandleroversikt og kommunikasjonspartnere Dialogprofil og varsler I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten i hovedsak av logistikk- og ressurshåndteringstjenester og av kommunikasjonstjenester mot pasient/pårørende. Oppfølging og behandling Tjenesten støtter behov for bruk av digitale verktøy i symptomavklaring, behandling og oppfølging av tilstand, slik som utveksling av egenregistreringer og -målinger med behandler, forberedelse til konsultasjon, samt innhenting av data etter behandling. Følgende deltjenester er identifisert: Symptomavklaring Digital oppfølging og behandling Henvendelse til pasientgruppe Helseovervåkning (velferdsteknologi) Ekspertvurdering I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten av kliniske tjenester innen både diagnostikk og behandling. Om behandler og behandlingssted Tjenesten støtter behov for oversikt over nåværende og tidligere behandlere og behandlingssteder. Tilgang gis til generell informasjon inkludert kontaktopplysninger, behandlingstilbud og kvalitet; behandlingsstedsvalg. Oversikten kan suppleres ved egenregistrering. Følgende deltjenester er identifisert: Behandlerhistorikk Praktisk informasjon Behandlingstilbud

41 Side 41 av 90 Behandlingskvalitet Valg av behandlingssted I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten av kommunikasjonstjenester og av informasjonslogistikktjenester. Tilgang til journaldokumentasjon Tjenesten støtter behov for innsyn i dokumentasjon om seg selv hos behandler, samt hvordan denne er brukt. Funksjonalitet omfatter innsyn i journaldokumenter, strukturert informasjon og logg over bruk. Det gis også støtte for dialog for melding av feil, administrasjon av tilganger, forklaringer etc. Følgende deltjenester er identifisert: Enkeltdokumenter i pasientjournal Innsyn i pasientjournal Brukslogg for pasientjournal Dialog vedrørende pasientjournal I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten av informasjonslogistikktjenester og av kommunikasjonstjenester mot pasient/pårørende. Pasientforløp Tjenesten støtter behov for oversikt over pasientens forløp. Innhold omfatter henvisning, standardisert og personlig/planlagt behandlingsforløp i forhold til faktisk forløp, og dessuten beslutningsstøtte ved behandlingsalternativer samt utløsning av rettigheter ved fristbrudd etc. Følgende deltjenester er identifisert: Henvisning Standardisert forløp Individuelt forløp Beslutningsstøtte i forløp I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten av kliniske tjenester. Samhandlingsarena Tjenesten støtter behov for samhandling i grupper innen behandlingsløp og i forbindelse med individuell plan. Innhold består i grupperom for utarbeiding/oppfølging av plan og deling av informasjon, der deltakere er behandlere, innbygger og evt. pårørende. Det er funksjonalitet for deltakeradministrasjon. Følgende deltjenester er identifisert: Individuell plan Samhandlingsrom

42 Side 42 av 90 I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten av informasjonslogistikktjenester og av kommunikasjonstjenester mot pasient/pårørende. Tjenester knyttet til mestring og forebygging Oversikt over egen helsetilstand Tjenesten støtter behov for å logge og ha tilgang til strukturert informasjon om egen helse. Innhold omfatter opplysninger om diagnose, behandlinger, legemidler, symptomer mm., samt egenmålinger (m-helse), medisinske prøver og -resultat. Følgende deltjenester er identifisert: Helseopplysninger Egenmålinger (m-helse) Sammenstilling og visualisering Medisinske prøver Resepter/Legemidler I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten av kliniske tjenester innen diagnostikk og av informasjonslogistikktjenester. Personlig kunnskapssenter Tjenesten støtter behov for person-/situasjonstilpasset informasjon ved å tilgjengeliggjøre relevant informasjon om diagnoser, behandlinger, øvelser, legemidler, pasient- og støtteorganisasjoner. Innhold omfatter også oppslagsverk for medisinsk terminologi. Følgende deltjenester er identifisert: Personlig kunnskapsoversikt Helse-, sykdoms- og behandlingsrelatert informasjon Pasientkontakt/Forum Oppslagsverk for medisinsk terminologi Oversettelsesverktøy I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten i hovedsak av tjenester som tilbyr opplæring av pasienter og pårørende. Andre tjenester Rettigheter og økonomi Tjenesten støtter behov for person-/situasjonstilpasset veiledning ved å tilgjengeliggjøre relevant informasjon om rettigheter, for eksempel relatert til fristbrudd, vedtak, eller diagnose. Innhold omfatter også oversikt over egen helseøkonomi i form av søknader, vedtak og egenandeler. Følgende deltjenester er identifisert: Personlig rettighetsveileder

43 Side 43 av 90 Søknader og vedtak Helseøkonomi I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten i av ikke-medisinske og øvrige tjenester. Personvern og tilgangsstyring Tjenesten støtter innbyggers behov for å gi fullmakt til at andre kan agere på egne vegne, til å samtykke til innsyn i/utlevering av egne data, for eksempel til forskningsformål, og til å regulere sin deltakelse i nasjonale helseregistre og andre registre. Følgende deltjenester er identifisert: Autorisasjon og tilgang Logg over bruk Fullmakter og verge Samtykke til forskning/utlevering Deltakelse i helsetjenester/registre I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten av øvrige tjenester for sikkerhet, samt forskningstjenester for tilgang til ressurser. Digitale skjema Tjenesten støtter behov for utveksling av strukturert informasjon mellom innbygger og helsetjenesten. Funksjonalitet omfatter definisjon av skjema gjennom struktur, innhold og regler. Videre dekkes skjemautfylling ved gjenbruk/pre-utfylling, samt lagring og distribusjon av skjema. Innhold omfatter også en skjemakatalog med nasjonale skjema. Følgende deltjenester er identifisert: Skjemautfylling Lagring og distribusjon av skjema Administrasjon av skjemaløsning Skjemadefinisjon Katalog med nasjonale skjema I spesialisthelsetjenesten håndteres tjenesten av tjenester for informasjonslogistikk og fagstøtte. 5.3 Bruk av innbyggertjenestene Her følger først noen betraktninger rundt innbyggers bruk av tjenestene og hvordan innføring av tjenestene kan påvirke behandlere og andre i spesialisthelsetjenesten. Deretter beskrives et konsept for innbyggers brukerflate, slik den kan fremstå på helsenorge.no når sentrale deler av målbildet er realisert.

44 Side 44 av 90 Innbyggere vs. bruk i spesialisthelsetjenesten Gjennom sin brukerflate på helsenorge.no skal innbygger møte én helsetjeneste på nett. Alle innbyggertjenestene som er identifisert for spesialisthelsetjenesten, tilbyr innhold og funksjonalitet som vil være tilgjengelig i innbyggers brukerflate. Det vil være opp til den enkelte innbygger å ta i bruk tjenestene i større eller mindre grad, eventuelt ved å involvere pårørende. Som pårørende vil det med digitale tjenester være betydelig enklere å opparbeide oversikt og løpende kunne støtte andre i å ivareta sin helse. Figur 16. Brukernes forhold til tjenestene. Innbygger benytter alle tjenestene. Bruker i spesialisthelsetjenesten involveres i dialog/elektronisk samhandling. Brukere i spesialisthelsetjenesten vil ha et direkte forhold til de tjenestene som omfatter dialog/elektronisk samhandling med innbygger. De øvrige tjenestene understøttes av systemløsninger som utveksler data mellom innbygger og helsetjenesten. Datautvekslingen påvirker ikke nødvendigvis arbeidsprosessene direkte, selv om krav til datakvalitet vil øke når opplysninger tilgjengeliggjøres utenfor virksomhetens egne systemer. Imidlertid vil innbyggertjenestene kunne bidra til at pasientene blir mer informert og involvert, noe som kan påvirke kontakt og dialog også utenfor den digitale kanalen. De digitale innbyggertjenestene understøtter utveksling av strukturerte opplysninger mellom innbygger og helsetjenesten. Digitale skjema muliggjør innhenting av nye opplysninger fra innbygger, for eksempel for å dokumentere effekt av gjennomført behandling. Dette kan bidra til raskere utvikling av ny kunnskap, og dermed påvirke hvordan kunnskap dokumenteres og benyttes i forskning, opplæring, pasientplanlegging og -behandling. Innbyggers brukerflate Med brukerflate menes her det sanselige grensesnittet en innbygger har for å interagere med tjenestene. Brukerflaten omfatter hvordan informasjon og funksjonalitet blir presentert for brukeren, herunder hvordan informasjonen er oppdelt i forståelige deler, og hvordan brukeren beveger seg mellom disse. Nedenfor illustreres konseptet for brukerflaten i hovedsak gjennom skisser. En mer detaljert beskrivelse følger i Vedlegg F Funksjonelt målbilde. Merk at forprosjektet

45 Side 45 av 90 har vurdert et overordnet konsept for brukerflate, men ikke videre detaljering, design og brukertesting. Skissene skal derfor oppfattes som illustrasjoner av mulige løsningsveier framover, ikke endelig design for brukerflaten. Videre arbeid vil inkludere brukertesting av flere ulike alternativer og videre tilpasninger av løsningene. Innbygger møter tjenestene på Min helse etter pålogging på helsenorge.no. Brukerflaten til Min helse skal oppleves oppgave- og tjenesteorientert, i motsetning til brukerflaten på de ikkeinnloggede sidene på helsenorge.no, som preges av redaksjonell informasjon. Figur 17 til Figur 19 under viser overgangen fra åpne sider på helsenorge.no til Min helse. Figur 17. Forside helsenorge.no. Inngangen til Min helse skilles visuelt fra menypunktene til de redaksjonelle sidene på helsenorge.no. Dette for å skape en forventning hos innbygger til at Min helse representerer noe helt annet enn den ikke innloggede delen av helsenorge.no. Inngangen til Min helse er tydelig og gir allerede før innlogging en forventningsstyring til Min helse og hvilke tjenester innbygger kan nå.

46 Side 46 av 90 Figur 18. Toppfelt på Min helse før innlogging, med Min helse megameny åpnet. Figur 19. Toppfelt på Min helse etter innlogging. Toppfeltet på Min helse setter fokus på tjenestene som tilbys gjennom brukerflaten. Det betyr blant annet at inngangsveiene til de redaksjonelle sidene erstattes av en vekselsfunksjonalitet som tar innbyggeren tilbake til åpne sider det globale søkevinduet fjernes fordi det ikke vil være mulig å gjøre et godt, felles søk på Min helse, da innholdet vil ligge spredt i både eksterne og interne datakilder. Figur 20. Eksempel på kontekstuell hjelp for elementer på forskjellige nivåer på en tenkt side i løsningen.

47 Side 47 av 90 Brukerflaten på Min helse må ta høyde for at innbyggeren hverken forstår systemet, prosessene, eller sin helsesituasjon i møte med tjenestene. Derfor vil det være essensielt å tilby lett tilgjengelig hjelp/brukerstøtte både i kontekst av prosesser, sider, funksjoner og kontroller som i seg selv ikke er selvforklarende. Samtidig er det viktig å ta høyde for at beslutningsstøtte og hjelp ikke skal komme i veien for ekspertbrukeren. Et hjelpesystem på Min helse bør være mulig å aktivere/deaktivere fra en globalt tilgjengelig hjelpefunksjon. Når hjelp er aktivert, vises hjelp og støtte på ulike nivåer i brukerflaten. Figur 21. Eksempel på helseoversikt som vises direkte etter innlogging til Min helse.

48 Side 48 av 90 Etter innlogging vises innbyggers helseoversikt. Her gis en oversikt i form av: Logg med siste oppdateringer Timeavtaler Inngang til meldingsboks, behandlere og virtuelle behandlingsrom Innsynsmulighet i pasientjournaler og andre registre Funksjonalitet knyttet til rettigheter og helseøkonomi Inngang til innhold og funksjonalitet knyttet til helsetilstand, inkludert områder innbygger har valgt ut for monitorering Personlig kunnskapssenter Navigasjonssystemet ligger her fast på alle sider og knyttes dermed tettere mot innholdet. Figur 22. Eksempel på helseoversikt for innbygger med få og sjeldne kontaktpunkter med helsetjenesten. Helseoversiktens innhold formes etter innbyggerens opplysninger og aktivitetsnivå. Siden vil altså fremstå ulikt, avhengig av mengde og type innhold som vises. Helseoversikten er også relevant og

49 Side 49 av 90 nyttig for innbygger som har få og sjeldne kontaktpunkter med helsetjenesten. I dette tilfellet gis det mer plass til forebygging, helsemål og egenaktiviteter. Fra toppfeltet får innbygger tilgang til en egen meny med snarveier som peker direkte til sider som er mye brukt. Snarveimenyen kan for eksempel inneholde de mest brukte tjenester, tjenester knyttet til fastlegen og egendefinerte snarveier. Snarveier gir også gode muligheter for å fremheve nye tjenester etter hvert som de legges til. Tidslinjen er et bærende element i løsningen. Den gir en kronologisk visning av hendelser og kontaktpunkter innbygger har med helsetjenesten. Figur 23. Tidslinje som bærende element i Min helse, med kronologisk visning av hendelser/kontaktpunkter. Hendelser på tidslinjen kan være timeavtaler med tilknyttet informasjon og dialog, prøvesvar, resepter, epikriser og henvisninger, egne oppføringer, dialog med behandler, diagnoser og pasientreiser. Hendelser "bor" på tidslinjen - om man skal finne tilbake til en hendelse finner man den alltid her. Nye innslag og endringer knyttet til en hendelse, som for eksempel svar på en dialog, endring av avtaletidspunkt etc., vil ikke påvirke plasseringen av hendelsen på tidslinjen. Mens tidslinjen viser all historikk, vil et eller flere behandlingsrom kunne vise definerte utvalg av historikken. Et behandlingsrom kan være knyttet til et behandlingsløp eller til en behandler, slik som fastlege eller helsestasjon, eller innbygger kan definere sine egne utvalg.

50 Side 50 av 90 Figur 24. Prinsippskisse av behandlingsrom. Et behandlingsrom er en fokusert/filtrert visning av helseopplysninger, hendelser, kontaktinformasjon og støttemateriell tilknyttet en helsetilstand, diagnose eller pakkeforløp. En innbygger kan ha flere diagnoser og være i flere pasientforløp. Et behandlingsrom skal gi innbyggeren en samlet oversikt over informasjon knyttet til ett enkelt forløp og kan ses på som en gruppering av relevante data og støttemateriell. Samme innholdselement vil kunne ses fra flere ulike kontekster i løsningen. For eksempel kan innbygger åpne en henvisning fra logg over oppdateringer, fra tidslinjen eller fra et behandlingsrom. En timeavtale kan i tillegg åpnes fra kalenderen, og et prøveresultat fra helsetilstand. Detaljvisningen vil fremstå identisk uansett hvor innbygger åpner elementet fra. Dette for å sikre konsistens og gjenkjenning på tvers i løsningen. Figur 25. Eksempel på detaljvisning. Henvisningen vises likt uansett hvor innbyggeren åpner den fra.

51 Side 51 av Funksjonelle komponenter Innbyggers brukerflate med digitale tjenester mot spesialisthelsetjenesten realiseres gjennom et sett funksjonelle komponenter. Her gis en overordnet beskrivelse av hver enkelt komponent og det innhold og funksjonalitet den realiserer. De funksjonelle komponentene understøttes av tekniske løsninger som beskrives i det tekniske målbildet; se Vedlegg G Teknisk målbilde. Tidslinje og forløp Tidslinjen vil være et bærende element i Min helse. Den gir innbygger en kronologisk fremstilling av hendelser relatert til helsetjenesten: henvisninger, timeavtaler, pasientreiser, meldinger til/fra behandler og øvrige hendelser som resulterer i at nye opplysninger om helsetilstand blir tilgjengelig for innbygger, slik som for eksempel en diagnose, et prøvesvar eller en ny resept. Tidslinjen gir tilgang til funksjonalitet som er relevant for den aktuelle hendelsen. For eksempel kan en timeinnkalling gi grunnlag for å stille et spørsmål eller bestille pasientreise, en gjennomført time kan gi grunnlag for å søke om refusjon av reiseutgifter, og et sykehusopphold kan gi tilgang til tjenester for innlagte. Innbygger vil finne sin historikk gjennom en helhetlig tidslinje, eller gruppert i såkalte behandlingsrom. Tidslinje- og forløpskomponenten tilbyr ulike varianter av behandlingsrom. For et strukturert behandlingsforløp vil det automatisk opprettes et behandlingsrom som håndterer standardisert og planlagt individuelt forløp sammenstilt med det faktiske forløpet, og på det grunnlag understøtter veivalg/behandlingsvalg og identifikasjon av eventuelle fristbrudd. Innbygger kan imidlertid også opprette egne behandlingsrom og selv knytte innhold til det, for eksempel for oppfølging av sine personlige helsemål. Tidslinje- og forløpskomponenten har eierskap til og kontroll på alle oppdateringer, hendelser og avtaler, og sørger for at innbygger gjøres oppmerksom på hva som har skjedd og om noe skal skje. Tidslinjen suppleres av en kalender og en innboks som er nyttige i seg selv, og som dessuten leder innbygger til tidslinjen eller tilhørende behandlingsrom når det er hensiktsmessig: Kalender gir oversikt og påminnelser om kommende avtaler. Innboksen viser all kommunikasjon og varsler innbygger om nye oppdateringer. Helsetilstand og -kunnskap Innenfor helsetilstand og -kunnskap samles og struktureres innbyggers helseopplysninger og tilhørende relevant, generelt støttemateriale. Helseopplysninger kan stamme fra pasientjournaler og helseregistre som for eksempel kjernejournal, eller registreres av innbyggeren selv. Opplysninger om helsetilstand fremkommer gjennom undersøkelses- og behandlingsløp: Opplevde symptomer konkretiseres i form av målinger/tegn, det stilles en diagnose som grunnlag for behandling, med påfølgende oppfølging og nye gjennomløp. Hvert steg i løpet resulterer i data, registrert av behandler og av innbygger selv, som bidrar til at innbygger får oversikt over sin nåværende helsesituasjon. Figuren nedenfor illustrerer det sykliske løpet og opplysninger som kan samles inn i hvert steg.

52 Side 52 av 90 Figur 26. Opplysninger om helsetilstand samles inn og struktureres. I denne modellen kan innbygger også gjennomløpe stegene på egen hånd. Basert på egne refleksjoner og målinger kan innbygger sette seg konkrete helsemål og gjennomføre tiltak i form av egenaktiviteter, eventuelt understøttet av digitale verktøy. Dette er aktuelt innen vektreduksjon, trening, kosthold, røykeslutt og generelt for områder som forutsetter atferdsendring som supplement til medisinsk behandling. Helsetilstand- og kunnskapskomponenten vil tilby opplysninger om helsetilstand til tidslinjen, som fremstiller utvalgt informasjon kronologisk i tid. Helsetilstand- og kunnskapskomponenten eier imidlertid opplysningene og kan fremstille dem strukturert og relatert til støttemateriale, og eventuelt visualisert i form av trender etc. Innbygger kan samle en stor mengde helseinformasjon, spesielt dersom helsetilstanden tilsier gjentatte målinger. Helsetilstand- og kunnskapskomponenten vil håndtere manuelle egenregistreringer så vel som kobling mot m-helseverktøy for innhenting av egenmålinger. I tillegg lar den innbygger laste inn dokumenter og annen ustrukturert helseinformasjon. Egenregistrerte opplysninger vil lagres i innbyggers personlige helsearkiv. På enkelte områder er det aktuelt å etablere et samspill med egenregistrerte opplysninger i kjernejournal, slik at innbygger kan velge å tilgjengeliggjøre sine opplysninger for helsepersonell gjennom denne kanalen. Tilgang til støttemateriale som er relevant ut i fra innbyggers helsesituasjon, gis gjennom innbyggers kunnskapssenter. Dette kan omfatte artikler med informasjon om sykdom, behandling og undersøkelser så vel som e-læring, beslutningsstøtte- og andre verktøy. Innbygger kan selv påvirke innholdet i kunnskapssenteret ved å oppgi sine interesser. Dialog og samhandling Flere av innbyggertjenestene omfatter dialog med behandlere og andre. Dette understøttes av dialog- og samhandlingskomponenten. Her håndteres sending og mottak av meldinger med strukturert og ustrukturert innhold. Dette omfatter tekstlige meldinger og vedlegg og timebestilling så vel som utfylling av strukturerte skjema og deling av data inkludert egenmålinger.

53 Side 53 av 90 Dialog- og samhandlingskomponenten har oversikt over og styrer hvem innbyggeren kan starte en dialog med, ut i fra det/de behandlingsløp som er aktive og hvilke behandlere som følger opp innbygger, eventuelt en koordinator. Det vil også finnes mottakere som er tilgjengelige uten at innbygger har et aktivt forløp, slik som journalansvarlig ved virksomhetene. Tilsvarende begrenses behandlers og behandlingsstedets mulighet til å kommunisere digitalt med innbyggeren. Ikke alle innbyggere vil være aktive brukere av digitale tjenester, og innbygger kan dessuten kontrollere sin dialog med helsetjenesten gjennom en personlig dialogprofil som definerer hvilken type informasjon som ønskes mottatt fra hvilke aktører. Dialog- og samhandlingskomponenten sørger for at kun ønsket dialog finner sted og ivaretar eventuell varsling når nytt innhold blir tilgjengelig og når sendte meldinger ikke blir lest. Dialog- og samhandlingskomponenten understøtter også behovet for samhandling innen en gruppe når innbygger følges opp av et behandlingsteam, eller har behov for individuell plan. I slike situasjoner kan det etableres et samhandlingsrom der hele teamet deler informasjon, eventuelt nyansert i henhold til deltakernes rolle i teamet. Gjennom deltakeradministrasjon kan deltakere fra helsetjeneste, kommune og eventuelt pårørende involveres, i tillegg til innbyggeren selv. Innenfor dialog og samhandling håndteres også tilgang til digitale behandlingsverktøy. Dette kan være eksterne verktøy som inngår i løpende dialog, eller som ressurser i et samhandlingsrom. Behandler og behandlingssted Informasjon knyttet til virksomhetene behandlingssted og behandlingstjenester omfatter både ustrukturert og strukturert informasjon: Generell informasjon om behandling og praktiske forhold så vel som periodiske data om ventetid, volum og kvalitet. Behandler- og behandlingsstedskomponenten understøtter innbyggers behov for å forberede seg og finne fram i helsetjenesten, så vel som muligheten til å foreta et informert valg av behandlingssted. Informasjonsinnholdet kan søkes fram også uten å logge inn, men innlogget innbygger får direkte tilgang til det som er relevant ut i fra sitt eget forløp. På sikt vil også valg av behandlingssted kunne gjennomføres digitalt. Innsyn Innsynskomponenten understøtter innbyggers innsynsrett. Dette omfatter innsyn i behandlers dokumentasjon i form av pasientjournaler så vel som nasjonale registre, for eksempel kjernejournal. Innsynskomponenten bygger opp og viser en innholdsfortegnelse over innbyggers journaldokumentasjon, slik at innbygger kan hente fram enkeltelementer etter ønske. Innbygger gis også mulighet til å gjøre oppslag direkte mot journaler og registre som ikke støtter slik funksjonalitet. Tilsvarende gir komponenten mulighet for innsyn i registrenes logg over bruk. Gode muligheter for søk og filtrering er vesentlig.

54 Side 54 av 90 Rettigheter og økonomi Enkelte rettigheter er allmenne, mens andre er betinget av innbyggers helsesituasjon og forløp. En rettighet kan for eksempel være utløst av en henvisning, et vedtak eller en diagnose. Rettighet- og økonomikomponenten holder oversikt over innbyggers gjeldende rettigheter og tilknyttet veiledning og kontaktpunkter for oppfølging. Den faktiske informasjon og veiledning er basert på generelt, redaksjonelt innhold inkludert referanser til eksterne ressurser. Rettighet- og økonomikomponenten tilgjengeliggjør også relevante søknadsordringer, slik som refusjon av reiseutgifter. Den har eierskap til innbyggers innsendte søknader og tilhørende vedtak, og håndterer presentasjon og eventuell påvirkning av rettigheter og økonomiske forhold. Samspill med Sikker digital postkasse (SDP) er aktuelt når det gjelder formelle vedtaksbrev. Helseøkonomi ligger også i denne komponenten. Økonomiområdet omfatter oversikt over egenandeler, egenandelstak og eventuelt frikort, med mulighet til å registrere egne tillegg. Som ledd i dette håndteres økonomiske konsekvenser av rettigheter og vedtak. Innbyggerprofil og personvern Innbyggerprofil- og personvernkomponenten har ansvar for innbyggers kontaktopplysninger og innstillinger for hhv. brukspreferanser og personvern. Profilen presenteres samlet, selv om datagrunnlaget er spredt på flere kilder. Innbyggerprofil- og personvernkomponenten ivaretar også autorisasjon og administrasjon av tilganger. Regler kan gjelde generelt eller baseres på innstillinger registrert av innbygger: Fullmakter og verge; pårørende og andre som skal opptre på innbyggers vegne. Samtykke til utlevering av data til registre/aktører, for eksempel til forskning. Deltakelse i nasjonale helsetjenester/registre; reservasjoner og samtykker. Figur 27. Innbyggers personverninnstillinger, inkludert samtykke til forskning. Komponenten tar vare på informasjon om innlogginger, bruk av tjenestene og forespørsler om utlevering fra eksterne parter.

55 Side 55 av 90 Redaksjonelt innhold Dette er innhold som er tilgjengelig på helsenorge-plattformen utenfor innlogging. Innholdet er strukturert som artikler, veivisere og annet. Det vil bli utviklet betydelig mer innhold knyttet til behandlinger og behandlingssteder, som også vil være tilgjengelig på spesialisthelsetjenestens nettsteder. (Ref. prosjektet Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten.) Det redaksjonelle innholdet gjøres tilgjengelig for innbyggeren gjennom navigasjon og søk. Ved å strukturere innholdet og knytte metadata til hvert element, kan relevant innhold tilgjengeliggjøres når innbygger er innlogget, basert på registrerte helseopplysninger, utløste rettigheter og innbyggers registrerte preferanser. 6. TEKNISK MÅLBILDE 6.1 Arbeidet med det tekniske målbildet bygger videre på resultatene fra tidligere tiltak i Nasjonal IKT Arbeidet med det tekniske målbildet bygger videre på en rekke dokumenterte behov og løsningsforslag fra tidligere tiltak i regi av Nasjonal IKT. Prosessbeskrivelser for pasientforløp, behovet for strukturert informasjon og beslutningsstøtte, tjenestekatalog og overordnet informasjonsmodell for spesialisthelsetjenesten legger klare føringer. Koblinger i det funksjonelle målbildet med spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog viser på et overordnet nivå hvilke tjenester i spesialisthelsetjenesten som må understøtte de digitale innbyggertjenestene. Disse berører store deler av spesialisthelsetjenestens virksomhet. Hovedfokus ligger rundt diagnostikk/behandling, informasjonslogistikk og kommunikasjon, men i tillegg kommer vesentlige koblinger mot logistikk/ressurshåndtering, opplæring og forskning/ressurstilgang. 6.2 Det tekniske målbildet som del av IKT-målene for de regionale helseforetakene IKT-målene for de regionale helseforetakene er spesielt fokusert mot standardisering og regionalisering av IKT-løsninger, samt strukturert informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp. Digitale innbyggertjenester inngår i IKT-målene og knyttes til effektmålene om økt pasientsikkerhet og pasientkvalitet, effektivisering og forbedring av hverdagen for helsepersonell og administrativt personell, samt å understøtte samhandling mellom alle parter som yter helsetjenester. Det tekniske målbildet skal danne grunnlag for veikart og detaljerte løsningsbeskrivelser innenfor de enkelte tjenestene som skal utvikles. 6.3 Virksomhetsarkitektur Praksis for virksomhetsarkitektur i Nasjonal IKT I sluttrapporten fra NIKT tiltak 42.2 beskrives visjon og målbilder for arkitekturpraksisen i spesialisthelsetjenesten, samt forslag til tiltak for å nå målbildene. Virksomhetsarkitekturens

56 Side 56 av 90 verdibidrag er å sikre at spesialisthelsetjenestens og helsesektorens strategier, virkemidler og endringsprosesser sees i sammenheng for å oppnå ønskede resultater. Arbeidet med det tekniske målbildet for digitale innbyggertjenester inngår i og følger metoden som beskrevet under for videreutvikling av virksomhetsarkitekturen: Identifisering av endringer. Disse kan identifiseres på grunnlag av overordnede strategier eller øvrige styringsfunksjoner, og omfatter å etablere en visjon for området. Utforming av endringer. Det vil si å etablere beskrivelser av nåsituasjon, målbilde, planer mv. Implementering av endringer. Det vil si å følge opp, inkl. revisjon og kontroll i programmer og prosjekter. Samsvar med IKT-arkitekturprinsipper Det tekniske målbildet må samsvare godt med IKT-arkitekturprinsippene for NIKT og samtidig må det ikke stå i motstrid til prinsippene for offentlig sektor og Helsedirektoratet. Tabell 6 under gir en samlet oversikt over IKT-arkitekturprinsippene for sektoren og viser forskjeller i fokus og begrepsbruk: Tabell 6. Arkitekturprinsipper. NIKT Offentlig sektor (Difi) Helsedirektoratet Helhetlig tilnærming Virksomhetsbehov Helhetstenkning Prosessorientering Tjenesteorientering Gjenbruk Tjenesteorientering Interoperabilitet Interoperabilitet Standarder Åpenhet Informasjonssikkerhet Sikkerhet Informasjonssikkerhet og personvern Tilgjengelighet Tilgjengelighet Informasjonstilgang og tilgjengelighet Brukskvalitet Endringsevne Fleksibilitet Realisering av nye tjenester Skalerbarhet Informasjonsforvaltning Livsløpskostnader Helhetlig tilnærming, virksomhetsbehov og helhetstenkning Helhetlig tilnærming skal benyttes ved vurdering av behov, endringer, muligheter og løsninger. Dette innebærer å se på den totale nytteverdien for spesialisthelsetjenesten og sektoren for øvrig. Digitale innbyggertjenester og løsningskomponenter i det tekniske målbildet skal utformes for å støtte helhetlige prosesser som pasientforløp på tvers av sektoren. Personlig helsearkiv er et eksempel på en løsningskomponent som skal understøtte innbyggers behov mot informasjonsutveksling med alle parter i sektoren. Ved planlegging og innføring av nye løsninger må nytteverdi for interessentene og konsekvenser for eksisterende og andre planlagte løsninger presenteres og diskuteres i NUFA og andre aktuelle forum. DIS-tjenestene som skal realiseres må utformes og utvikles på en måte som gir størst mulig verdi og effektivitet for både innbygger og helsetjenesten.

57 Side 57 av 90 Prosessorientering Virksomhetene skal gjennom prosessorientering (pasientforløp, øvrige kjerneprosesser og støtteprosesser) realisere helhetlige og sammenhengende helsetjenester, og sikre at IKT-løsninger utformes for å understøtte prosessene. NIKT tiltak 48 er tidligere gjennomført som ett av flere elementer i «Veikart for realisering av prosessstøttende systemer». Den overordnede prosessmodellen beskriver fire «pools» som representerer hovedprosessene: a) Faglig kunnskapsutvikling, b) Pasientbehandling, c) Forvaltning av opplysninger om behandling (helsedata) og d) Virksomhets- og fagstyring. Figur 28 Overordnet prosessbeskrivelse (NIKT tiltak 48) I det videre arbeidet må det sikres at detaljer i prosessene dokumenteres på en enhetlig og helhetlig måte som synliggjør informasjonsflyt og avhengigheter til understøttende IKT-løsninger. Det tekniske målbildet skal sikre at egnede IKT-løsninger benyttes for å forbedre og understøtte prosesser i dag og fremover. Tjenesteorientering og gjenbruk Tjenesteorientering skal legges til grunn ved utforming av virksomhetene og deres IKT-løsninger. Dette gjelder for alle domener av virksomhetsarkitekturen (forretning, informasjon, applikasjon, og teknologi). I det funksjonelle målbildet spesifiseres de digitale innbyggertjenestene ved hjelp av overordnete brukerhistorier og funksjonsbeskrivelser. I tillegg er det beskrevet ett sett med funksjonelle komponenter som skal realisere tjenestene. Tjenesteorienteringen understøtter og muliggjør

58 Side 58 av 90 funksjonsfordeling mellom sykehus, pasientens medvirkning til egen helsehjelp og helhetlige pasientforløp på tvers av enheter i sykehus, helseforetak og nivå. Figur 29. Kobling mot helsenorge.no med standardiserte grensesnitt. I fortsettelsen vil detaljerte brukerhistorier og detaljert design legge grunnlaget for å avgjøre om det finnes tekniske komponenter som kan gjenbrukes eller om det er nødvendig å utvikle nye for å understøtte det funksjonelle behovet. Nye komponenter skal utvikles med veldefinerte grensesnitt som muliggjør senere gjenbruk. Offentlige og sektorielle felleskomponenter skal benyttes så langt det er formålstjenlig og bruken av «ID-Porten» og «Digitalt kontaktregister» er eksempler på dette. Helsenorge.no og DIS-tjenestene vil gjenbruke og bygge videre på en rekke strukturer og løsninger; DIS-tjenestene skal driftes av Norsk Helsenett og eksisterende infrastruktur og prosedyrer kan gjenbrukes og videreutvikles. Informasjon som er tilgjengelig fra offentlige registre, helseadministrative registre, helseregistre og pasientjournaler vil danne grunnlag for utveksling av strukturert informasjon. Eksisterende integrasjoner med behandlere, helseregistre og helseadministrative registre. Eksisterende fellesløsninger for meldingsutveksling i helsesektoren (NHN). Helsenorge.no applikasjonsplattform og plattformtjenester. Sharepoint som driftsmiljø, applikasjonsrammeverk og innholdsforvaltning. Interoperabilitet, åpenhet og standarder Virksomhetene og deres IKT-løsninger skal utformes med sikte på interoperabilitet på organisatorisk, semantisk og teknisk nivå. Løsningene må bidra til effektiv samhandling der prosesser fungerer og rett informasjon er tilgjengelig på tvers av virksomheter og omsorgsnivåer. Felles forståelse forutsetter felles begreper samt standarder for informasjonsinnhold og kodeverk. Internasjonale standarder er tatt i bruk og skal brukes der de er tilgjengelig.

59 Side 59 av 90 Med utgangspunkt i den logiske informasjonsmodellen som ble utarbeidet i tiltak 12 og 42 skal det arbeides videre med informasjonsarkitekturen for å sikre felles forståelse på tvers av virksomhetsområde og fagdisipliner. Tekniske standarder og mekanismer for informasjonsutveksling som er i bruk skal videreføres og eventuelt videreutvikles ved behov. DIS-tjenestene tar utgangspunkt at eksisterende og utbredte standarder skal benyttes der det eksisterer passende standarder. Mange av løsningene i spesialisthelsetjenestene og Helsedirektoratet har utstrakt bruk av HL7-standardene og disse legges til grunn så langt det er mulig. Kodeverk og meldingsstandarder fra KITH/EISI/Volven vil også komme til anvendelse der det er mer hensiktsmessig. Informasjonssikkerhet og personvern Virksomhetene skal sikre informasjonens kvalitet, konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet og sporbarhet. Formelle og risikobaserte krav til sikkerhet og personvern må tilfredsstilles. Figur 30. Løsningene som utvikles må tilfredsstille krav til sikkerhet og personvern. Ved innføring av nye løsningskomponenter skal det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser og det må verifiseres at «Norm for informasjonssikkerhet» samt øvrige relevante lover og forskrifter etterleves. Prosedyrer for personvern og sikkerhet er utarbeidet og skal følges. Pålogging og autentisering gjøres gjennom ID-porten. Meldinger skal krypteres og signeres og data skal være kryptert ved lagring. For å gi innbygger større fleksibilitet skal det utvikles en ny komponent for personverninnstillinger hvor innbygger selv skal kunne administrere sine fullmakter og reservasjoner.

60 Side 60 av 90 Informasjonstilgang og tilgjengelighet Alle aktuelle brukergrupper skal ha tilgang til nødvendig funksjonalitet og informasjon i rett form til rett tid og på rett sted. Innbyggertjenestene på helsenorge.no skal tilfredsstille internasjonale standarder til universell utforming. Tilgjengeligheten er tilnærmet 24/7 og plattformen tilbyr responsivt design som åpner for å bruke tjenestene gjennom forskjellige enheter. Det legges til rette for å kunne tilby åpne data. Helseportalen har en ambisjon om at alt av informasjon som ikke er personopplysninger skal kunne deles som åpne data. Samhandling gir støtte til å ivareta pasientsikkerheten. Det er viktig at helsepersonell har tilgang til nødvendig informasjon for å kunne yte nødvendig helsehjelp. Brukskvalitet Virksomhetenes IKT-løsninger skal utformes på en måte som sikrer effektivitet og en god brukeropplevelse. Alle løsningskomponenter vil gjennomgå omfattende brukertester. Prototyper og piloter skal brukes for å teste ut funksjonalitet og brukeropplevelse. Gjennom forskrift om universell utforming av IKTløsninger, stilles det krav til at en virksomhets nettløsninger og automater som retter seg mot allmennheten, må tilfredsstille internasjonalt anerkjente standarder. Endringsevne, fleksibilitet og skalerbarhet Virksomhetenes organisering, prosesser, IKT-løsninger, informasjon og teknologi skal utformes på en slik måte at de kan understøtte endringer, og ikke virke som begrensninger for endringer. Nye løsningskomponenter skal designes for fremtidige endringer i kapasitetsbehov. Dette innebærer at de utformes med innebygget mulighet for fleksibilitet og skalerbarhet. Tjenesteorientering gir støtte for fleksibilitet og gjenbruk. Informasjonsforvaltning Informasjon er en kritisk ressurs for virksomhetene og skal forvaltes deretter. I det videre arbeidet med informasjonsarkitektur og informasjonsforvaltning må det sikres at alle involverte har oversikt over data som behandles. Av dette følger at; data i virksomheten er beskrevet oversikten er publisert tilgang til data er vurdert dataelementene er definert metadata er strukturerte og maskinlesbare Livsløpskostnader

61 Side 61 av 90 Gevinst- og kostnadsbildet for løsninger skal ta høyde for kostnadene i hele løsningens livssyklus. For hver løsningskomponent skal det utarbeides en forvaltningsplan og en applikasjonsstrategi for løsningens livssyklus.

62 Side 62 av Tjenester og komponenter i arkitekturmålbildet Funksjonelle komponenter i målbildet Helsenorge.no som plattform er tilpasset gjenbruk og oversiktlig delt opp i enkeltstående komponenter med minst mulig avhengighet seg imellom. Dette gjør det mulig å definere komponenter for ekstern bruk og skape domenespesifikke løsninger på tvers av leverandører. Figur 31. Funksjonelle komponenter i målbildet. Oversikt over tjenester og komponenter i arkitektturmålbildet I et samlet arkitektturmålbilde for DIS understøttes tjenester og funksjonelle komponenter av felles informasjonsarkitektur og tekniske løsningskomponenter som utvikles på helsenorgeplattformen og i helseforetakene. I Vedlegg G Teknisk målbilde er tjenester, løsningskomponenter, informasjonsarkitektur og utvalgte løsningskonsepter beskrevet i mer detalj. Figuren under gir en samlet overordnet oversikt over tjenester og komponenter i arkitektturmålbildet for DIS-tjenester.

63 Side 63 av 90 Figur 32. Virksomhetstjenester og arkitekturkomponenter - Helsenorge.no DIS. Figur 33. Virksomhetstjenester og arkitekturkomponenter - Spesialisthelsetjenesten DIS. Sikker digital posttjeneste Difi er i ferd med å etablere en løsning for sikker digital posttjeneste, hvor innbyggerne kan motta og oppbevare digital post fra forvaltningen. Løsningen lanseres mot slutten av I Vedlegg H Sikker digital postkasse Anbefaling presenteres det noen ulike alternativer til hvordan meddelelser (innkallingsbrev, epikrise, vedtak m.m.) kan sendes fra helsevirksomhet til innbygger, og hvordan personlig helsearkiv og sikker digital posttjeneste kan ha utfylle hverandre i dette. Bruksområder for helsenorgeplattformen Bruksområder for helsenorgeplattformen er inndelt i tre ulike kategorier: 1) Drift av nettsted 2) Tjenester enten integrerte digital tjenester eller bruk av deltjenester til løsninger utenfor helsenorge.no og 3) Gjenbruk av data i løsninger utenfor helsenorge.no. Nedenfor er en nærmere beskrivelse av de ulike bruksområdene.

64 Side 64 av 90 Nettsted Helsenorgeplattformen kan tilby Helse- og omsorgssektoren en SharePoint løsning for ulike måter å formidle informasjon til sine målgrupper. For dette bruksområdet er det ulike måter å bruke løsningen på: Integrerte sider på helsenorge.no - Helsenorge.no er etablert som helse- og omsorgsektorens felles offentlige nettsted for kvalitetssikret helseinformasjon. Nettstedet tilbyr også selvbetjeningstjenester via innlogging i «Min Helse». Egne nettportaler virksomhetsportaler - Ved etablering av et eget nettsted på helsenorgeplattformen (en virksomhetsportal eller lignende) har virksomheten selv totalansvar for utvikling, informasjonsstruktur, innhold og redaksjonelt arbeid i nettstedet. Tjenester Enkle og sikre digitale tjenester gjennom «Min helse» skal gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere og bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som helhetlig og tilgjengelig. Det er to hovedkategorier for tjenestetilknytning: Løs tilknytning (API) - Den løse tilknytningen innebærer at det settes opp et standardisert grensesnitt (API) fra «Min Helse» mot en ekstern løsning som kan kommunisere via dette grensesnittet. Dette kan være at man setter opp API for integrasjon mot tjenester som kan hente eller poste digitale meldinger til innbygger, eller f.eks. sjekk på innbyggers reservasjoner og samtykker. Autentisering og autorisasjon vil kreves for å få bruke slike tjenester. Helintegrert tilknytning - Den helintegrerte tilknytningen innebærer at løsningskomponenten implementeres på helsenorgeplattformen. En slik løsning krever skreddersøm og vil måtte bygges ut som del av «Min Helse».

65 Side 65 av 90 Data Det er et uttalt mål at offentlige data skal gjøres tilgjengelig for å gi grunnlag for effektivisering, innovasjon, næringsutvikling, demokratisering og gjennomsiktighet i offentlige prosesser: Åpne data - Helsenorgeplattformen vil tilby åpne datasett for data som ikke inneholder helse- og personopplysninger, taushetsbelagt informasjon, gradert informasjon eller data med tredjeparts opphavsrett. Bruk av åpne data krever Norsk lisens for offentlige data (NLOD). Data som forutsetter autentisering - Helsenorgeplattformen vil også kunne gi tilgang til datasett som kan inneholde helse- og personopplysninger, men dette vil da forutsette autentisering og samtykke fra den som eier disse opplysningene. En slik løsning vil kreve personlig kryptering av sensitive data Helsenorges strategi for tilrettelegging av eksterne tilbyderes tjenester Helsenorge skal være innbyggernes portal inn mot helsetjenesten. Det betyr også at Helsenorge må forholde seg til den påbegynte utbredelsen av mobile helseteknologier. Plattformen Helsenorge bygger skal gjøre det mulig for innbyggere å dele informasjon fra eget utstyr og fra utstyr som potensielt er utlever teller foreskrevet fra helsetjenesten med sine behandlere. Helsenorges løsninger vil alltid samsvare med norm for informasjonssikkerhet og gjeldende personvernbestemmelser i Norge, og skal på den måten ta sikte på å understøtte en robust utveksling av sensitiv informasjon mellom pasient og behandler. Dette er egenskaper som bygges inn i Helsenorges funksjonalitet idag, og som kan tilgjengeliggjøres for eksterne tilbydere når retningslinjer for slik tilgang er utarbeidet og juridiske og etiske forhold er avklart. Tekniske og arkitektoniske utfordringer og muligheter relatert til innbyggers integrerte bruk av velferdsteknologi, mhelse og telemedisin Bruk av velferdsteknologi og telemedisin i helsetjenesten samt innbyggeres egen bruk av mobile helseteknologier vil medføre at det genereres potensielt meget store mengder med informasjon av personlig art knyttet til pasient og pårørende. Informasjonen vil være meget inngripende, da den eksempelvis kan avdekke kontinuerlig lokasjon, hva den enkelte til enhver tid gjør og hvilken tilstand vedkommende er i når det skjer. Det er mange uavklarte forhold knyttet til dette, ikke minst hvordan helsetjenesten skal besørge en sikker overføring av relevant informasjon til helsetjenestens egne systemer. Herunder kommer behovet for forretningsarkitektur, informasjonsarkitektur og referansearkitektur. I tillegg er det formålstjenlig å vurdere nasjonal infrastruktur for integrasjon for å unngå at alle helsetilbydere i primær og spesialisthelsetjenesten hver for seg må etablere slike løsninger. Prosjekter relatert til DIS SAVE-prosjektet (Standardisering og arkitektur for Velferdsteknologi) arbeider for øyeblikket med en referansearkitektur for velferdsteknologi. En slik arkitektur, samt en nasjonal infrastruktur for å understøtte den, vil gjøre det mulig å etablere helt nye former for samhandling mellom pasient og behandlere. mhelse-prosjektet innenfor WHO/ITU-initiativet Be Healthy Be Mobile. Dette prosjektet har til hensikt å utarbeide en nasjonal mhelse-strategi. Det vil addressere problemstillinger som hvordan

66 Side 66 av 90 helsetjenesten kan nyttiggjøre seg slike teknologier, og hvilke mulige endringer i finansieringssystemer, regulering og retningslinjer man måtte behøve for å kunne realisere dette. Planen er også å understøtte realisering av et eller flere mhelse-tiltak på nasjonalt nivå. SAVE- og mhelse-prosjektet vil på hver sin måte fokusere på hvordan pasienters egenmålinger kan benyttes av helsetjenesten, samt hvordan helsetjenesten kan gå inn i en digital oppfølgingsrelasjon med monitorering på en trygg og sikker måte med pasienter. Som et ledd i dette kommer mhelseprosjektet til å fokusere på hvordan både helsetjenesten og pasienter kan få støtte til å vurdere kvaliteten på helse-apper og annet utstyr. Et av alternativene som vurderes er en kombinasjon av at man utarbeider retningslinjer for hvordan f.eks. app er kan overholde regler for informasjonssikkerhet og et anerkjent personvern-nivå, og en selvdeklareringsordning mot disse tilsvarende det forskrift for håndtering av medisinsk utstyr representerer. Det man utarbeider i Norge vil avstemmes med tilsvarende mekanismer internasjonalt, som f.eks. EU. DIS-prosjektet har etablert en rutinemessig utveksling av informasjon og samkjøring av mål med SAVE- og mhelse-prosjektet.

67 Side 67 av FORVENTEDE EFFEKTER AV ET REALISERT MÅLBILDE 7.1 Innledning Målsetningen med etablering av nye digitale kanaler for kommunikasjon er å skape positive effekter for innbygger, for spesialisthelsetjenestene, for andre deler av helsetjenestene og for samfunnet for øvrig. Dette kapittelet presenterer en gjennomgang av hvilke effekter som har blitt observert gjennom tilsvarende løsninger etablert av andre, både i Norge og i utlandet. Hypotesen er at disse effektene positive og negative også vil gjelde for de tjenester som beskrives i målbildet, fordi omstendighetene som er beskrevet i de ulike kildene er sammenlignbare. Samlingen av kilder er ikke uttømmende, den er ment å være et utvalg med tilstrekkelig bredde til at det er mulig å danne seg et bilde av de viktigste forventede effekter ved realisering av målbildet. Eksempler på kilder er: 1, 2, 3, 4, 5 Andre forprosjekter hos Helsedirektoratet Utredningen av «Én innbygger én journal» 6 En studie fra Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin om effektene av elektronisk kommunikasjon mellom innbygger og behandler 7 Sundhed.dk tall og fakta 9 Erfaringer fra «Choose and book»-løsningen i Storbritannia 10 SUSTAINS et prosjekt finansiert av EU for å gi innbyggerne tilgang til digitale helsetjenester 11 En metastudie av artikler som omhandler effekter av å gi innbyggere tilgang til egen journal 12 Den komplette listen av kilder er gjengitt i delkapittel 7.4. Figur 34 viser en oversikt over effekter for innbyggere, spesialisthelsetjenesten og samfunnet for øvrig. Det er også ventet at tjenestene vil ha effekter på andre deler av helsetjenesten, men dette er ikke dekket i effektanalysen, da det ikke ble funnet tilstrekkelig relevante erfaringskilder for de tjenestene som beskrives i målbildet (eksempelvis samhandlingsrommet). Nye digitale tjenester kan ha både positive og negative virkninger innen en effektkategori. Flere av effektene treffer både innbygger og spesialisthelsetjenesten, som vist i figuren. Enkelte av effektkategoriene rommer flere aspekter: Kunnskap og mestring: Kunnskap om egen helse, kontroll over egen situasjon, forutsetninger for å kunne følge opp/mestre egen helsesituasjon. Innbyggerinvolvering og -tilpasning: «Empowerment» og ny pasientrolle, at heletjenestene reflekterer pasientens behov og preferanser. For eksempel ved at brukere får informasjon om og velger mellom alternative behandlinger og får svar på egne spørsmål. Tilgjengelighet: Muligheter for å kontakte med behandler, oversikt over behandlingstilbudet, hva er (innbyggers oppfattede) nivå av kompleksitet i møtet med spesialisthelsetjenesten Pasientsikkerhet: At pasienter ikke mottar behandling som er feil og som kan skade dem. Eksempelvis; feilbehandling, feilmedisinering, sent varsel om viktige prøveresultater.

68 Side 68 av 90 Figur 34. Kategorier for forventede effekter ved realisering av målbildet til DIS. Likebehandling: Lik behandling og behandlingstilbud uavhengig av demografiske faktorer som bosted, alder, kjønn og inntekt. Kvalitet i forebygging og behandling: At helsetjenestene effektivt behandler, forebygger og følger opp pasienter med både kroniske og ikke kroniske lidelser. Samhandling: At det er god samhandling og kommunikasjon mellom pasienten, fastlege, sykehus, pleietjenester, pårørende og andre behandlere. Effektivitet/ressursbruk: Effektiv bruk av tid, penger, ressurser for både innbyggere og spesialisthelsetjenesten. Unngå unødvendig; duplisering av medisinske tester, innleggelser, tidsbruk, reiser og kostnader knyttet til oppfølging av egen helse, komplisert papirarbeid/søknader om refusjon mv. 7.2 Effekter satt opp mot tjenestene i målbildet Kildene beskriver i all hovedsak kvalitative effekter, og det vil være behov for en videre analyse for å konkretisere og kvantifisere effekter. Den danske innbyggerportalen sundhed.dk er et unntak, hvor det har blitt gjennomført flere innbyggerundersøkelser for å kvantifisere effekten av deres tjenester 9. Bruken av e-konsultasjoner sparer der i underkant av én million ordinære konsultasjoner i året, samt 1-2 kilometer reisevei pr. innbygger. Tjenesten for å kunne velge behandlingssted gjør at én tredjedel av brukerne av sundhed.dk sparer over én måneds ventetid.