Årsrapport Enjoy your journey!

Transkript

1 Årsrapport 2007 Enjoy your journey!

2 Innholdsfortegnelse Styrets beretning Resultatregnskap 9 Balanse 10 Kontantstrømanalyse 12 Egenkapitaloppstilling 13 Noter 14 Revisjonsberetning for

3 Styrets beretning Totalleverandør av IT-løsninger til kollektivtransport Gjennom 2007 fikk FARA sin første referansekunde på den nye billetteringsløsningen. Basert på dette har FARA vunnet flere anbud i Norge i konkurranse med andre internasjonale aktører. I februar 2007 kjøpte man det finske selskapet Buscom OY og det danske selskapet TNC Connect AS. Med dette ble FARA en ledende aktør i Norden, samt fikk etablert en produktportefølje for å være en totalleverandør av IT-løsninger til kollektivtransporten. FARA har fire hovedkategorier løsninger: FARA Ticketing FARA Fleet Management FARA Traffic Management FARA Passenger Information Innenfor disse løsningene er det flere moduler, eksempelvis knyttet til reisekonto, sikkerhet og infotainment. Systemene er typisk i bruk på buss, ferge og bane. FARAs hovedkontor ligger i Trondheim, med avdelingskontorer i Sandvika, Oulu i Finland, Sønderborg i Danmark og Staines i UK. Kundeporteføljen består i all hovedsak av offentlige selskaper hvor kommune og/eller fylkeskommune er oppdragsgiver. I 2007 oppnådde FARA følgende viktige milepæler: Foretatt oppkjøp av selskap for å sikre en komplett produktportefølje Selskapet er etablert som en ledende aktør i Norden Vunnet viktige anbud i Norge i konkurranse med store internasjonale aktører FARA er fortsatt den eneste leverandøren som har et billetteringssystem i drift i Norge, som er i samsvar med de lovfestede kravene fra myndighetene vedrørende bruk av smart kort ( handbok 206 ). Løsningene FARA selger er standardprodukter som er levert på en åpen plattform, og ikke skreddersøm til hver enkelt kunde slik det tradisjonelt har vært i bransjen. FARA vil gjennom 2008 integrere hele sin produktportefølje slik at den opererer på samme tekniske plattform. FARAs fokus er på å utvikle programvare og selskapet vil i hovedsak kjøpe maskinvare fra tredjepart. I noen tilfeller bidrar fortsatt maskinvare til å differensiere løsningene og i slike tilfeller utvikler FARA maskinvare som så produseres av eksterne leverandører. FARA har fått positive tilbakemeldinger på sine løsninger gjennom deltakelse på internasjonale messer og fra bransjeorganisasjoner. FARAs løsninger hjelper operatørene til å etablere bedre og mer kostnadseffektiv drift av kollektivtransporten, hvor kunden kan ha fokus på kvalitet og forretningsutvikling. Norden skal være FARAs referansemarked for å vinne kontrakter. FARA ønsker langsiktige kundeforhold, og har derfor etablert en arbeidsmetodikk som gir kundene en oppdatering av løsningen gjennom oppgraderinger. Kundene vil derigjennom ikke ha behov for å skifte løsning på grunn av endrede tekniske og kommersielle behov. Basis for oppgraderingene er inndata fra kundene og generell utvikling i markedet, som sikrer en markedsorientert produktutvikling. FARA har nå fokus på å øke distribusjon globalt, med spesielt innsats rettet mot Europa. FARAs børsverdi var per NOK 136,2 millioner (NOK 202,7 millioner) noe som tilsvarer en reduksjon på 32,8 % sammenlignet mot børsverdi per FARAs børsverdi utgjorde per % (335 %) av bokført verdi av egenkapitalen. 3

4 Redegjørelse for årsregnskapet 2007 Ved utarbeidelse av årsregnskapet er forutsetning om fortsatt drift lagt til grunn. For 2007 rapporterte FARA konsolidert regnskap formelt fra og med Sammenligningstall for tidligere perioder er innarbeidet i note til årsregnskapet for Totalt ble FARAs salgsinntekter for 2007 NOK 62,6 millioner. FARA erfarte en noe lavere omsetning enn estimert, noe som i all hovedsak skyldtes lengre innsalgstid mot kunde, samt at integrering av de to oppkjøpte selskapene var mer ressurskrevende enn tidligere antatt. Driftsresultatet før avskrivinger ble minus 33,9 millioner NOK mot minus 29,4 millioner NOK for Det har vært en økning i personalkostnader sammenlignet med 2006, noe som skyldes oppkjøpte selskaper, samt overføring av prosjekter fra eksterne konsulenter til egne ansatte. Øvrige driftskostnader er redusert med NOK 21,2 millioner sammenlignet med Andre driftskostnader inkluderer restruktureringskostnader på NOK 4 millioner. Ordinært resultat før skatt ble minus 45,2 millioner NOK, sammenlignet med minus 32,2 millioner NOK for Resultat per aksje etter finans var minus 0,61 NOK (minus 0,46 NOK). Netto finansposter ble minus 0,8 millioner NOK mot minus 0,1 million NOK for Årets skattekostnad ble i 2007 NOK 0,6 millioner, mot null i Utsatt skattefordel er ikke balanseført per Denne utgjør per NOK 59,2 millioner. Konsernets årsresultat ble minus 45,8 millioner NOK mot minus 32,2 millioner NOK for Investeringer og kapitalforhold FARA har fokus på oppfølgning av kapitalbruk og kapitalbinding. Totale aktiva ble økt med NOK 2,4 millioner fra til Dette skyldes i hovedsak oppkjøp av to selskaper. Siden kundeporteføljen i hovedsak er offentlig eid og/eller styrt, er det liten risiko knyttet til tap på krav. Gjenstående aktivert egenutvikling og goodwill i balansen som følge av produktutvikling og oppkjøp utgjør NOK 44,1 millioner (NOK 29,2 millioner). Det ble ikke aktivert ytterligere utviklingskostnader gjennom Egenkapitalen ble NOK 34,3 millioner (NOK 57,0 millioner) som gir en egenkapitalandel på 41,2 % (76 %). Kortsiktig finansiering av aktiva gjennom leverandørkreditter og annen ikke rentebærende kortsiktig gjeld utgjorde 47,4 % (23,9 %). I forbindelse med oppkjøpene ble det gjennomført to emisjoner; en på NOK 17,3 millioner til kurs NOK 2,44, og en på NOK 7,3 millioner til kurs NOK 2,41. Selskapet har således fullmakt til å utstede ytterligere 21 millioner aksjer i henhold til gitt fullmakt. FARA hadde en netto kontantstrøm i 2007 fra drift på minus 11,4 millioner NOK sammenlignet med minus 25,9 millioner NOK i Med virkning fra 1. februar 2008 har FARA skiftet hovedbankforbindelse. Det er etablert en samlet trekk- og garantiramme på NOK 40 millioner. Styret fikk i februar 2007 fullmakt fra ekstraordinær generalforsamling til å hente inn ny egenkapital ved å utstede inntil 31 millioner aksjer. Denne fullmakten gjelder til februar Fullmakten vil bli benyttet til å tilføre ytterligere egenkapital dersom selskapets drift og utvikling skulle tilsi dette. Ytre miljø Styret er ikke kjent med at FARA direkte forurenser det ytre miljø. FARA har ingen egenproduksjon og FARAs produkter, samt emballasje er i hovedsak basert på resirkulerbart materiale. FARA har ingen produkter som under normal bruk er helsefarlig for forbruker. FARA skal innrette seg etter de miljøkrav FARA blir stilt overfor. 4

5 Medarbeidere FARA sysselsatte i 2007 i gjennomsnitt totalt 64 personer (23 personer). Lønns- og personalkostnader i 2007 utgjorde for FARA NOK 39,7 millioner sammenlignet med NOK 14,9 millioner i FARA har ikke registrert ulykker eller skader som direkte følge av medarbeidernes virke i bedriften. I 2007 hadde FARA en fraværsprosent per timeverk på 1,6 % sammenlignet med 2,1 % i Per var det ansatt 10 kvinner i selskapet. Arbeidsmiljøet betraktes som godt, og det iverksettes løpende tiltak for forbedringer. Ingen ansatte forskjellsbehandles pga. kjønn mht. utviklingsmuligheter, opplæring/skolering eller fordeling av arbeidsoppgaver. Det forskjellsbehandles ikke ved rekruttering, men medarbeiderne ansettes naturlig nok etter interesse for fagområde, faglig dyktighet og tidligere erfaring. Det er få kvinnelige søkere til våre ulike stillinger. Det er viktig for FARA å videreutvikle medarbeidere og tilpasse organisasjonen til FARAs behov. Eierstruktur Styremedlemmer og selskaper tilknyttet disse eier 24,8 % per (16 %) av FARAs aksjekapital. Per samme dato var det aksjonærer (1 130) i FARA med til sammen aksjer. De største endringer i eierstrukturen er at Q-Free ASA som eide 17,4 % av aksjekapitalen ved utløpet av 2006, solgte hele sin aksjepost i 4. kvartal Årsaken til dette var at FARA var en finansiell investering for Q-Free ASA tilbake til da FARA ble utfisjonert fra Q-Free ASA. Samtidig har FARAs største aksjonær, Redback AS, økt sin eierandel til 24,8 %. Eierstyring og ledelse av FARA (corporate governance) Styret ser utvikling og implementering av rutiner og kontrollorganer som bygger opp under god eierstyring og selskapsledelse, som en av bærebjelkene for å skape et fremtidsrettet, konkurransedyktig og tillitsvekkende selskap. Alle beslutninger tatt av FARA skal kunne offentliggjøres uten at FARA rammes av kritikk som følge av brudd på lover og regler, eller brudd på prinsipper om god forretningsdrift. FARA har innledet et arbeide med å utarbeide etiske retningslinjer tilpasset selskapets drift og internasjonale konsernstruktur. Styring og ledelse av FARA er delt og skjer gjennom flere organ og på ulike nivå. FARA har tro på at en hensiktsmessig rollefordeling vil være en av faktorene som bidrar til langsiktig verdiskapning. Eksempelvis har alle aksjonærer på generalforsamling lik rett til å bruke sin stemme for blant annet å velge styre, bruk og tilgang på kapital, og de velger FARAs revisor som uavhengig institusjon. Generalforsamlingen godkjente i 2007 retningslinjer for avlønning av administrerende direktør og ledende ansatte. Utdrag av retningslinjene for avlønning er inkludert i FARAs årsrapport, og vil i sin helhet bli lagt frem på generalforsamlingen i FARA skal ledes av et kompetent og effektivt styre som har et kollektivt ansvar for FARAs suksess. Som en av oppgavene skal styret arbeide med og beslutte den strategiske retningen og målene for FARA. Disse skal kunne måles og følges opp. Styret skal videre legge opp rutiner som sikrer en effektiv oppfølgning og vurdering av FARAs øverste ledelse, samt sørge for en finansiell posisjon som sikrer fremtidig utvikling av FARA. Kommunikasjon mot aksjonærer, myndigheter og Oslo Børs skal være rettidig, gyldig og i tråd med de til enhver tids gjeldende lover og regler. FARA vil årlig publisere finansiell kalender slik at aksjonærer og investormarkedet kan planlegge sin oppfølgning av viktige hendelser så som regnskapsrapportering, generalforsamling og åpne presentasjoner. Likeledes vil FARA bruke sin hjemmeside aktivt for å distribuere informasjon som ytterligere kan bidra til likebehandling av FARAs aksjonærer. 5

6 FARA skal til enhver tid være godt organisert og driften skal være i henhold til lov og forskrift. Administrerende direktør leder den løpende drift gjennom sin ledergruppe og sin deltagelse på ulike interne fora knyttet til sentrale områder i FARAs drift. Ledergruppen består av de personer som rapporterer direkte til ham. Administrerende direktør skal sørge for en etterlevelse av policy som legger opp til frihet under ansvar for den enkelte leder, med korrespon derende konsekvens for de ulike beslutninger som taes. For å redusere risiko og koordinere driften er det etablert rutiner for rapportering og beslutningsveier for alle nivå i FARA. Ledermøtene avholdes ukentlig og styres av administrerende direktør. Som fast agenda er en gjennomgang av de ulike områder og status i henhold til korte og langsiktige mål i relasjon til forretningsplan. Styret skal i henhold til vedtektene bestå av 3 til 8 personer og skal konstituere seg selv. Vedtektene er utformet slik ut ifra en vurdering om at styret selv, etter egen gjennomgang, vil være best kompetent til å velge styrets leder. Ved frafall av styrets leder vil styret komme sammen og konstituere seg på nytt. Med basis i FARAs korte historie og størrelse er det ikke etablert en egen styreinstruks. Dette vil bli etablert innen utløpet av 2008 hvis forholdene tilsier et behov for instruks. Gjennom 2007 bestod styret av 5 personer. Styremedlemmene blir valgt for 2 år av gangen og sammensettingen skal gi tillit til at alle aksjonærenes interesser blir ivaretatt og vurdert, samt dekke FARAs behov for kompetanse og mangfold. Sammensettingen er i henhold til pkt 8 i anbefalingen til god eierstyring og selskapsledelse. Det oppfordres til at styret og ledende ansatte har aksjer i FARA. Styret har gjennomført 13 styremøter gjennom Styremøtene ble avholdt i Oslo eller per telefon hvis dette var forsvarlig sett opp mot agenda. Før et nytt år starter legges plan og innhold for gjennomføring av de enkelte ordinære styremøtene. Styret har utarbeidet retningslinjer for rapportering av finansiell informasjon og en egen instruks for administrerende direktør. Styret har videre beskrevet fullmakter til administrerende direktør som skal bidra til at styret blir orientert og eventuelt fatter beslutning på vesentlige saker for FARA. Styret mottar minimum hver måned gjennom selskapets månedlige statusrapportering en evaluering av selskapets drift. Styret har vedtatt retningslinjer for risikostyring og anvisningsreglement. FARA er sertifisert etter ISO 9001:2000. Styret skal gjennom god planlegging, informasjon, tilstedeværelse av revisor/øvrig nødvendig kompetanse, fullmaktsordninger og rettidig utsendelse av gyldig dokumentasjon sørge for at alle aksjeeiere kan utøve sine rettigheter ved å delta på FARAs generalforsamling. Generalforsamlingen skal være en effektiv møteplass for aksjeeiere, styret og administrasjon i FARA. Møteledelse av generalforsamlingen skal gjennomføres på en slik måte som sikrer en uavhengig behandling av saker på agendaen. Det er i vedtektene besluttet hvilke saker som minimum skal opp til behandling på hver generalforsamling. Styret har videre etablert rutiner som sørger innkalling til generalforsamling for saker som etter lov og forskrift skal behandles av dette organ. Honorar til styret besluttes av generalforsamlingen for inneværende år og skal bygge på ansvar, tidsforbruk, FARAs art og medlemmenes kompetanse. Styret har av generalforsamlingen fått tildelt opsjoner. Disse forfalt i februar FARA vil vurdere å videreføre opsjonsprogrammet med bakgrunn i at eierne vurderer opsjoner som et effektiv og motiverende verktøy sett opp mot FARAs art, kompleksitet og størrelse. Styret foretar årlig en gjennomgang av sitt arbeid, sammensetning og kompetanse, samt hver enkelt styremedlems bidrag og mulighet til å fremme FARAs suksess. FARAs vedtekter skal gi en klar definisjon av virksomheten. Vedtektene er videre grunnlaget for mål og strategier som etableres for FARA. FARAs formålsparagraf 3 er definert slik; FARAs virksomhet er å utvikle, produsere og selge systemer for elektronisk billettering, samt deltakelse i andre selskaper og lignende virksomheter. FARA har ved utgangen av 2007 en egenkapitalandel av totale aktiva på 41,2 %. Styret anser egenkapitalandelen som forsvarlig ut ifra at FARA er nylig etablert og at FARAs produkter nylig har blitt akseptert i markedet. Styrets mål 6

7 for hva som gjelder investorenes totale avkastning er at denne over sykluser som minimum skal ligge på samme nivå som tilsvarende selskap i samme bransje. FARA skal vise en forsvarlig og varig inntjening før aksjonærene får avkastning på sin investering gjennom utbytte. Styret fikk i ekstraordinær generalforsamling i februar 2006 fullmakt til å gjennomføre emisjon på inntil 31 millioner aksjer. Ut ifra FARAs status og styrets arbeid har generalforsamlingen tidsbegrenset fullmakten til 2 år. Av disse er 10,1 millioner aksjer utøvd. FARA har kun en aksjeklasse og aksjene er fritt omsettelige. Fullmakten som ble gitt til styret fra generalforsamlingen vedrørende emisjon inneholder en klausul som gir styret rett til å fravike aksjeeiernes fortrinnsrett ved kapital - for høyelser. Hvis dette skjer så vil styret begrunne beslutningen om fravikelse. FARA har ingen fullmakt i dag til å gjennomføre transaksjoner i egne aksjer. Gjennom 2007 har ikke selskapet handlet i egne aksjer. Hvis det skjer transaksjoner mellom FARA og aksjeeier, styremedlem, ledende ansatt eller nærstående av disse vil det bli oppnevnt en uavhengig instans for å gi en objektiv verdivurdering av transaksjonen. Det påligger den enkelte å meddele styret hvis ovennevnte personer har en vesentlig interesse, direkte eller indirekte, i en avtale og/eller transaksjon som inngås/gjennomføres av FARA. Det arbeides med å etablere et meldesystem for eventuelle transaksjoner av denne karakter. Av hensyn til aksjonærfellesskapets interesser og som generalforsamlingens forlengede arm skal det av generalforsamlingen velges en valgkomité som skal foreslå medlemmer til styret og styrets honorar. Forslagene skal være begrunnet. Valgkomiteen skal gjenspeile aksjonærsammensettingen og være uavhengig av FARAs styre og administrasjon. Generalforsamlingen skal velge komiteens leder som har hovedansvaret for komiteens arbeid. Ut ifra styrets evalueringsrapport vurderer komiteen behov for endringer i styrets og valgkomiteens sammensetning. Styret har av praktiske grunner og med referanse til FARAs korte historikk, ikke utarbeidet prinsipper for sitt arbeide ved mottak av eventuelle overtagelsestilbud. Dette vil bli utferdiget gjennom Generalforsamlingen velger en uavhengig revisor. Styret og ledelse skal sørge for at det legges til rette for en effektiv, gyldig og fullstendig revisjon av FARA. Revisor skal som minimum delta på styremøter som omhandler årsregnskapet. Videre skal styret sammen med revisor, FARAs administrerende direktør og finansdirektør vurdere behovet for en gjennomgang av FARAs interne kontroll. Revisor fremlegger for styret hvert år en plan for revisjon for inneværende år. Styret skal ha et møte i året med revisor hvor ikke representanter fra administrasjonen er til stede. Marked og utsiktene fremover Inngåelse av nye kontrakter i løpet av 2007 medførte en økning i ordrereserven. Nye salg ble oppnådd i konkurranse med andre internasjonale aktører. Dette har bevist FARAs evne til å levere konkurransedyktige produkter. FARAs suksess i de teknologitunge nordiske markedene indikerer at produktene vil kunne få innpass i det øvrige internasjonale markedet. FARA har erfart at salgsprosessene tar lang tid, og at kontantstrøm fra driften som en følge av dette er forsinket. Inntekter i 2007 og nåværende ordrereserve er i all hovedsak basert på en sterkere tilstedeværelse i det nordiske markedet. FARA har et stort potensial for tilleggssalg av nye produkter og service- og vedlikeholdstjenester til eksisterende kunder. FARA fokuserer nå på å styrke salgsorganisasjonen slik at den er forberedt på internasjonal ekspansjon. Markedsrapporter indikerer en årlig omsetning i Europa for Ticketing og Passenger Information på omkring 440 millioner Euro. I UK forventes det i 2008 å omsettes for 32 millioner pund bare i tilknytning til Passenger information. Urbanisering med tilhørende trafikale problemer i kombinasjon med økt miljøfokus, er elementer som vil øke tempoet i utviklingen av kollektivtransport. Dette ventes å medføre økt etterspørsel etter og behov for investeringer i transportinfrastruktur og ny teknologi. Frem til i dag har kunden tradisjonelt investert i nye billetteringsløsninger hvert tiende år. FARAs hovedfokus er å redusere denne syklusen ved å levere hyllevare IT-løsninger for buss, trikk og ferjer. FARAs forretningsmodell er at kunden investerer i vår løsning og mottar en årlig oppgradering av systemet. Et kundepanel gir innspill i denne prosessen. Som et resultat kan FARA ved å bygge på kundens kompetanse og visjoner levere markedsdrevne løsninger. 7

8 Ny teknologi innen betalings- og kommunikasjonsløsninger vil i fremtiden kunne gi ytterligere verdiskapende tilleggsytelser. Dette er moduler som lett kan integreres i FARAs eksisterende løsninger, noe som igjen vil påvirke kundens livssykluskostnad, kvalitet og konkurransekraft. For å være best mulig forberedt på fremtidige utfordringer, vil FARA fortsette restruktureringen av selskapet. Hensikten er å etablere en liten ledergruppe som fokuserer på distribusjon med hensyn både til salg, installasjon og kundeoppfølging. Styret presiserer at det normalt er betydelig usikkerhet knyttet til vurdering av fremtidige forhold. Disponering av resultat Styret foreslår at underskuddet for FARA ASA på NOK 58,9 millioner kroner dekkes fra annen egenkapital. FARAs frie egenkapital utgjør ved årsskiftet utgjør 0,- kroner. 8

9 Resultatregnskap FARA - Gruppen FARA ASA (NOK 1000) 2007* 2006** 2005*** Note Driftsinntekter 7, 8, Varekostnad Bruttofortjeneste Lønn og annen personalkostnader 13, 14, Avskrivninger 4, Andre driftskostnader 10, Driftsresultat Renteinntekter Annen finansinntekt Rentekostnader Finanskostnader Ordinært resultat før skatt Skattekostnad Ordinært resultat etter skatt Årets resultat Fortjeneste per aksje: -0,610-0,462-0,198 Ordinært resultat pr aksje (NOK) 25-0,571-0,464-0,198 Utvannet resultat pr aksje (NOK) 25 * ** FARA ASA *** FARA ASA

10 Balanse FARA - Gruppen FARA ASA (NOK 1000) Note EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler, konsern Varige driftsmidler Investering i datterselskaper 1, 3, Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varelager 11, Kundefordringer 10, Opptjent, ikke fakturert inntekt 9, Andre kortsiktige fordringer 10, Kontanter Sum omløpsmidler Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 1, 5, Overkursfond Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital 1, Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Langsiktig gjeld Rentebærende langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kassakreditt Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld 9, Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital

11 11 FARA ASA Årsrapport 2007

12 Kontantstrømanalyse FARA - Gruppen FARA ASA (NOK 1000) Note Likvider tilført / brukt på virksomheten /- Tilført fra årets virksomhet *) /- Endring i lager, kunder og leverandører /- Endring i andre tidsavgrensningsposter = Netto likviditetsendring fra virksomheten Likvider tilført / brukt på investeringer Investering i varige driftsmidler /- Endring i andre investeringer = Netto likviditetsendring fra investeringer Likvider tilført / brukt på finansiering Innbetaling / tilbakebetaling av egenkapital = Netto likviditetsendring fra finansiering Netto endring likvider gjennom året Likviditetsbeholdning pr = Likviditetsbeholdning pr *) Dette tallet fremkommer slik; Resultat før skattekostnad Opsjonskostnad Ordinære avskrivinger og nedskrivninger = Tilført fra årets virksomhet

13 Egenkapitaloppstilling FARA - Gruppen Aksje- Over- Annen innskutt Annen Sum (NOK 1000) kapital kursfond egenkapital egenkapital egenkapital Egenkapital per : Årets resultat Kapitalutvidelse Egenkapital per : Årets resultat Emisjon Emisjon Emisjonskostnader Opsjoner Egenkapital per : Årets resultat Kapitalutvidelse Emisjonskostnader Opsjonskostnader Omregningsdifferanser Egenkapital per : FARA ASA Aksje- Over- Annen innskutt Annen Sum (NOK 1000) kapital kursfond egenkapital egenkapital egenkapital Egenkapital per : Årets resultat Kapitalutvidelse Egenkapital per : Årets resultat Emisjon Emisjon Emisjonskostnader Opsjoner Egenkapital per : Årets resultat Kapitalutvidelse Emisjonskostnader Opsjonskostnader Omregningsdifferanser 0 Egenkapital per : Styret fikk i februar 2007 fullmakt fra ekstraordinær generalforsamling til å hente inn ny egenkapital ved å utstede inntil 31 millioner aksjer. Denne fullmakten gjelder til februar Selskapet har gjenstående fullmakt til å utstede 21 millioner aksjer. 13

14 Noter Note 1. Generelt Konsernet FARAs konsoliderte regnskap for 2007, ble behandlet av morselskapets styre 28. mars Morselskapet, FARA ASA er et allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Sentralstasjonen, Fosenkaia 3 i Trondheim, Norge. Selskapet utvikler software og hardware for automatisk elektronisk billettering solgt inn på ferger og bane (jernbane, trikk, metro og light rail). Dette omfatter utvikling og leveranser av elektroniske billetteringssystemer innenfor et bredt spekter, alt fra leveranser av enkeltprodukter til å kunne opptre som kundens hovedleverandør og systemintegrator. De produkter som tilbys inkluderer programvare og maskiner for kjøretøy, i tillegg til øvrige produkter og tilknyttede tjenester, samt at en ny generasjon av billetteringssystemer for tiden er under utvikling. Datterselskapene er konsolidert etter oppkjøpsmetoden. Alle interne transaksjoner er eliminert i konsernregnskapet. Det vises for øvrig til note 5 vedr. effekter av valutakursendringer, og note 6 for redegjørelse av transaksjoner innen konsernet. Note 2. Sammendrag av vesentlige regnskapsprinsipper Konsernregnskapet til FARA Gruppen er avlagt i samsvar med Internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) som er vedtatt av EU. Konsernregnskapet inkluderer FARA ASA og selskaper som FARA ASA har bestemmende innflytelse over. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når konsernet eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet, og konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører. Konserninterne transaksjoner og konsernmellomværende, inkludert internfortjeneste og urealisert gevinst og tap er eliminert. Urealisert gevinst knyttet til transaksjoner med tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er eliminert med konsernets andel i selskapet/virksomheten. Tilsvarende er urealisert tap eliminert, men kun i den grad det ikke foreligger indikasjoner på verdinedgang på eiendelen som er solgt internt. Alle tall er presentert i NOK hvis ikke annet er opplyst. Endringer i regnskapsprinsippene De anvendte regnskapsprinsippene er i overensstemmelse med de som er anvendt i tidligere år med følgende unntak: IAS 1 (endring) - Presentasjon av finansregnskapet - kapitalopplysning Endringen krever ytterligere tilleggsopplysninger for at brukerne av finansregnskapet skal ha muligheten til å evaluere konsernets mål, retningslinjer og prosesser for kapitalforvaltning. IFRS 7 - Finansielle Instrumenter Opplysninger. IFRS 7 innfører nye opplysninger for å forbedre informasjonen om finansielle instrumenter. IFRIC 7 - Anvendelse av metoden for inflasjonsjustering i henhold til IAS 29, Finansiell rapportering i økonomier med høyinflasjon IFRIC 7 gir veiledning om hvordan kravene i IAS 29 skal anvendes i en rapporteringsperiode der et foretak kan påvise at det finnes høyinflasjon i den økonomi som ligger til grunn for foretakets funksjonelle valuta i tilfeller da denne økonomien ikke hadde høyinflasjon i foregående periode. IFRIC 8 - Virkeområdet til IFRS 2 IFRIC 8 behandler spørsmålet om hvorvidt IFRS 2 Aksjebasert betaling skal anvendes på transaksjoner som omhandler utstedelse av egenkapitalinstrumenter hvor selskapet ikke kan identifisere de spesifikke varer eller tjenester som er mottatt. 14

15 IFRIC 9 - Revurdering av innebygde derivater IFRIC 9 krever at foretaket skal vurderer om et innebygd derivat skal skilles fra vertskontrakten og regnskapsføres som et derivat når foretaket første gang blir part i kontrakten. Etterfølgende revurdering er forbudt, med mindre kontraktens vilkår er blitt endret på en måte som i vesentlig grad endrer de kontantstrømmene som ellers ville ha vært påkrevd i henhold til kontrakten; dersom dette er tilfelle, kreves revurdering. IFRIC 10 - Perioderapportering og nedskrivning Nedskrivninger av tap på goodwill, investeringer i egenkapitalinstrumenter og investeringer i finansielle eiendeler balanseført til kost foretatt i en perioderapportering kan i henhold til IFRIC 10 ikke reverseres i en senere periode. Selskapet har anvendt følgende nye og justerte IFRS og IFRIC for tolkninger gjennom året. Anvendelsen av disse justerte standardene og fortolkningene har ikke hatt noen effekt på resultatregnskapet til selskapet, men har ført til en økning i tilleggsopplysninger. Estimater og forutsetninger Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og opplysning om potensielle forpliktelser. Dette gjelder særlig inntektsføring av langsiktige tilvirkningsprosjekter, pensjonsforpliktelse, og balanseføring av egenutviklet immaterielle eiendeler. Fremtidige hendelser kan medføre at estimatene endrer seg. Estimater og de underliggende forutsetningene vurderes løpende. Endringer i regnskapsmessige estimater regnskapsføres i den perioden endringene oppstår. 1) Prinsipper for inntektsføring. Selskapet benytter løpende avregning med fortjeneste for langsiktige prosjekter i arbeid (systemleveranser under utvikling solgt til kunder). Bruk av metoden for løpende avregning krever at ledelsen estimerer fullføringsgraden av kontrakten på balansetidspunktet og også utfallet av kontraktene. De underliggende estimatene som ligger til grunn for inntektsføring avhenger av forskjellige variabler som lønnsnivå, kost av komponenter, evnen til å fullføre i følge tidsplanen og avtalte fullførelses garantier. Begivenheter og endringer i forutsetninger og ledelsens vurderinger vil påvirke innregningen av inntekter i den gjeldende perioden. 2) Avskrivninger av driftsmidler. Avskrivinger er basert på ledelsens estimater på brukstid for varige driftsmidler. Vurderingene kan endres med bakgrunn i teknologisk utvikling, konkurranse, endringer i markedsforholdene og andre forhold. Dette kan medføre endringer i den estimerte brukstiden og dermed avskrivningene. Teknologisk utvikling er vanskelig å forutse, og Faras syn på trender og hvor hurtig endringene vil komme, kan endres over tid. 3) Nedskrivning av varige driftsmidler og egenutviklede immaterielle eiendeler. Selskapet vurderer om det foreligger et nedskrivningsbehov for varige driftsmidler og immaterielle eiendeler når det foreligger indikasjoner på at disse kan ha en redusert verdi. Estimering av gjenvinnbart beløp av eiendeler baseres delvis på vurderinger foretatt av ledelsen, som inkluderer estimater av fremtidige forventninger, eiendelenes evne til å generere inntekter og en vurdering av fremtidige markedsforhold. Endringer i forhold og i ledelsens vurderinger og forutsetninger kan resultere i nedskrivningsbehov i de aktuelle periodene. Balanseført verdi av varige driftsmidler og immaterielle eiender var per 31. desember 2007 og 2006 henholdsvis NOK (1 000) og Av dette utgjorde goodwill per NOK , mot 0,- per Valuta Morselskapets funksjonelle valuta er norske kroner (NOK). Konsernets rapporteringsvaluta er norske kroner (NOK). Datterselskapene har hhv. euro (EUR) og danske kroner (DKK) som funksjonell valuta. Annen funksjonell valuta enn presentasjonsvaluta omregnes ved løpende transaksjoner til transaksjonsdagens valutakurs, resultatregnskapet omregnes ved en gjennomsnitt av valutakurs slik den offentliggjøres av Norges Bank, mens balansen omregnes til balansedagens valutakurs. Som en tilnærming til transaksjonskurs er månedlige gjennomsnittskurser benyttet. Se for øvrig note 5. Segmentrapportering Selskapets primære format for segmentrapportering er forretningssegmenter ettersom risiko og avkastningsnivå i hovedsak påvirkes av forskjeller knyttet til produkter og tjenester. Hvert segment representerer et strategisk virksomhetsområde som tilbyr produkter med ulike egenskaper til ulike markeder. Selskapet består av et forretningssegment. Selskapets sekundære format for segmentrapportering er geografiske markeder. De geografiske markeder er Norden og EU utenfor Norden. I 2006 var de tilsvarende sekundærsegmenter Norge og andre skandinaviske land. Endringen er en konsekvens av konserndannelsen. Primærsegmentene er dog ikke endret. 15

16 Kostnader ved låneopptak Ved opptak av gjeld føres direkte relatrete utgifter (transaksjonskostnader) som en reduksjon av gjelden. Kostnader knyttet til langsiktig lån periodiseres over lånets løpetid basert på effektiv rentesmetode. Skatt Utsatt skatt eller utsatt skattefordel oppstår som følge av midlertidige forskjeller mellom den skattemessige verdien av en eiendel eller en forpliktelse og dens balanseførte verdi på balansedagen. Eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt skal vurderes til de skattesatser som forventes å gjelde for perioden da eiendelen realiseres eller forpliktelsen innfris, basert på skattesatser og skatteregler som er vedtatt eller i hovedsak vedtatt på balansedagen. Utsatt skattefordel sannsynliggjort gjennom fremtidig inntjening, og som kan motregnes mot skattereduserende midlertidige forskjeller regnskapsføres som immaterielle eiendeler. Den balanseførte verdien av utsatt skattefordel gjennomgås ved hver balansedag og reduseres i den grad det ikke lenger er sannsynlig at det vil være en tilstrekkelig skattepliktig inntekt tilgjengelig til at skattefordelen helt eller delvis kan utnyttes. Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Selskapet vil regnskapsføre tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen. Ved vurdering av sannsynlighet vil historisk inntjening og størrelsen på kontraktsreserver bli lagt til grunn. Per er ikke balanseført utsatt skattefordel i morselskapet eller FARA Danmark AS. I FARA OY er det ført et beløp tilsvarende NOK Utsatt skatt og utsatt skattefordel føres opp til nominell verdi og klassifiseres som finansielt anleggsmiddel (langsiktig forpliktelse) i balansen. Inntektsføringsprinsipper Driftsinntekter fra salg av varer resultatføres i resultatregnskapet når det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap har gått over til kjøper. Driftsinntekter fra utførte tjenester innregnes i resultatregnskapet i forhold til transaksjonens fullføringsgrad på balansedagen. Se ytterligere informasjon nedenfor. Renteinntekter inntektsføres basert på effektiv rente-metode etter hvert som de opptjenes. Driftsinntekter innregnes ikke hvis det er betydelig usikkerhet knyttet til om forfalte krav vil bli betalt, dersom det er sannsynlig at varene blir returnert eller i de tilfeller konsernet har styringsrett over de leverte varene. Prosjekter i arbeid FARAs virksomhet består i prosjektrettet utførelse av diverse systemleveranser innenfor selskapets basisområder med varighet fra noen måneder til 2 3 år. Regnskapsmessig benyttes løpende avregning som metode for inntektsføring av prosjektene. Fullføringsgraden beregnes som påløpte kostnader i prosent av forventede totale prosjektkostnader. Totalkostnaden vurderes løpende. For prosjekter som antas å gi tap, kostnadsføres hele det beregnede tapet umiddelbart. Av forsiktighetshensyn periodiseres kun inntekter lik kostnader inntil prosjektene har kommet så langt at man med rimelig grad av sikkerhet kan fastslå at prosjektet vil generere en netto fortjeneste. Tidspunktet for når fortjeneste tas til inntekt, vil variere fra prosjekt til prosjekt, avhengig av hvor stor usikkerhet det er knyttet til størrelsen på prosjektets fortjeneste. Fakturering i prosjektene skjer hovedsakelig ved passering av kontraktsfestede milepæler. Forskjellen i tidspunkt mellom fakturering og inntektsperiodiseringen kommer til uttrykk som opptjent ikke fakturert inntekt i selskapets balanse. Forskudd fra kunder vises på egen linje i balansen under kortsiktig gjeld. Prosjektinntekter er klassifisert som driftsinntekter i resultatregnskapet. Prosjekter under arbeid er klassifisert som kortsiktige fordringer i balansen. Forskudd fra kunder er trukket fra verdien av fullført arbeid på kontrakten, eller regnskapsført som forskudd fra kunde i den grad forskuddet overskrider verdien av fullført arbeid på kontrakten. Kundeforskudd som overskrider omtalte kontraktsmellomregninger er klassifisert som kortsiktig gjeld. 16

17 Vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Andre eiendeler som inngår i varekretsløpet eller har forfall innen 12 måneder klassifiseres som omløpsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Gjeld som inngår i varekretsløpet eller har forfall innen 12 måneder klassifiseres som kortsiktig gjeld. Øvrig gjeld er klassifsiert som langsiktig. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Behovet for nedskriving av balanseført verdi av anlegg og utstyr blir tatt opp til vurdering når situasjonen eller omstendighetene indikerer at verdien ikke kan gjenvinnes. Dersom gjenvinnbart beløp av anleggsmidlene er lavere enn bokført verdi og verdifallet forventes å ikke være forbigående, er det foretatt nedskriving til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld regnskapsføres til amortisert kost. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Enkelte poster er vurdert etter andre regler og redegjøres nedenfor. Eiendeler og gjeld i fremmed valuta Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til balansedagens kurs. Forskning og utvikling Utgifter knyttet til forskningsaktiviteter, som utføres med forventning om å oppnå ny vitenskapelig eller teknisk kunnskap og forståelse, blir resultatført når de påløper. Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført i den grad produktet eller prosessen er teknisk og kommersielt gjennomførbar og selskapet har tilstrekkelig ressurser til å ferdigstille utviklingen. Utgifter som balanseføres inkluderer materialkostnader, direkte lønnskostnader og en andel av direkte henførbare fellesutgifter. Balanseførte utviklingskostnader føres i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivinger. Balanseført utvikling klassifiseres som immaterielle eiendeler. Immaterielle eiendeler Kostpris for en immateriell eiendel generert internt er summen av påløpte kostnader fra det tidspunkt den immaterielle eiendel først tilfredsstilte innregningskriteriene i IAS 38. Kostpris for en immateriell eiendel generert internt omfatter alle nødvendige kostnader som er direkte knyttet til å skape, produsere og kunne benytte eiendeler i henhold til ledelsens intensjoner. Når den immaterielle eiendelen kan balanseføres, regnskapsføres eiendelen til kostpris fratrukket eventuelt akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Immaterielle eiendeler med begrenset levetid avskrives over eiendelens antatt økonomiske levetid og blir vurdert med hensyn til mulige nedskrivninger hvis det foreligger indikasjoner på verdifall. Avskrivningsperiode og metode for en immateriell eiendel med begrenset levetid vurderes som et minimum i forbindelse med hver årsavslutning. Endringer i forventet økonomisk levetid regnskapsføres ved å endre avskrivningsperiode eller metode og behandles som endring av et regnskapsestimat. Avskrivninger på immaterielle eiendeler med begrenset levetid belastes resultatregnskapet på en regnskapslinje som samsvarer med arten av den immaterielle eiendelen. Vurderingene kan endres med bakgrunn i teknologisk utvikling, konkurranse, endringer i markedsforholdene og andre forhold. Dette kan medføre endringer i den estimerte levetiden og dermed avskrivingene. Det er benyttet en avskrivningssats på 8 % for immaterielle eiendeler. Goodwill avskrives ikke, men testes årlig for verdifall, jfr. note 4. Offentlige tilskudd Deler av FARAs FoU for 2005 og 2006 har blitt godkjent å falle inn under ordningen med Skattefunn. Det er tale om 800 TNOK for 2005 og 800 TNOK for Beløpene ble utbetalt i Tilskuddet gjeldene 2005 er aktivert og inntektsføres symmetrisk med immaterielle eiendelers avskrivning. Tilskuddet for 2006 er ført som en reduksjon av lønnskostnadene. Varige driftsmidler Varige driftsmidler oppføres i balansen til historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Avskrivninger beregnes på lineær basis og korrigeres for nedskrivninger hvis dette er aktuelt. Balanseført verdi av varige driftsmidler representerer kostpris fratrukket akkumulerte avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader. Dersom driftsmiddelets virkelige verdi er lavere enn 17

18 balanseført verdi er det foretatt nedskriving. Avskrivningsperiode og metode vurderes som et minimum i forbindelse med årsavslutningen. Varelager Det foretas nedskriving for påregnelig ukurans. Netto salgspris er estimert salgspris ved ordinær drift fratrukket estimerte utgifter til ferdigstillelse, markedsføring og distribusjon. Det foretas lager- og ukuransvurdering minimum i forbindelse med årsavslutningen. Varelageret verdsettes til gjenanskaffelseskost. Varenes ukurans vurderes etter omløpshastighet. Leasing Konsernet som leietaker - Finansielle leieavtaler Leieavtaler hvor konsernet overtar den vesentlige del av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen er finansielle leieavtaler. Ved leieperiodens begynnelse innregnes finansielle leieavtaler til et beløp tilsvarende det laveste av virkelig verdi og minsteleiens nåverdi, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ved beregning av leieavtalens nåverdi benyttes den implisitte rentekostnaden i leiekontrakten dersom det er mulig å beregne denne, i motsatt fall benyttes selskapets marginale lånerente. Direkte utgifter tilknyttet til etablering av leiekontrakten er inkludert i eiendelens kostpris. Samme avskrivningstid benyttes som for selskapets øvrige avskrivbare eiendeler. Dersom det ikke foreligger en rimelig sikkerhet for at selskapet vil overta eierskapet ved utløpet av leieperioden, avskrives eiendelen over den korteste av periodene for leieavtalens løpetid og for eiendelens økonomiske levetid. Det er lagt til grunn følgende vurderinger ved klassifiseringen av leasingavtalen som finansiell:1) Det foreligger en rett til å kjøpe objektet til en pris frikoblet markedspris, 2) det foreligger en estimert leieperiode, og 3) leietaker bærer risiko ved å si opp avtalen. Kundefordringer og andre fordringer Kundefordringer og andre fordringer regnskapsføres til anskaffelseskost fratrukket tap ved verdifall. Vurdering av verdifall gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. Tap på kundefordringer vurderes individuelt, nog uavhengig av alderssammensetting. Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter inkluderer kassebeholdninger, bankinnskudd, andre kortsiktige og meget likvide investeringer som skal innløses innen 3 måneder og kassakreditter. Kontanter og kontantekvivalenter bokføres til nominelle verdier i balansen. Bundne midler er inkludert i kontanter og kontantekvivalenter. Kassakreditt medtas som lån under kortsiktig gjeld i balansen. Kontantstrømanalyse Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Likviditetsbeholdningen består av kontante midler og bundne midler. Som kontante midler regnes folioinnskudd i bank eller tilsvarende finansieringsinstitusjon. Innvilget, ikke opptrukket kassekreditt regnes ikke som likvider. Avsetninger En avsetning regnskapsføres når selskapet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som en følge av en tidligere hendelse, det er sannsynlig (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen og beløpets størrelse kan måles pålitelig. En avsetning for garantiforpliktelser innregnes når de underliggende produkter eller tjenester selges. Avsetningen er basert på historisk informasjon om garantier og en vekting av mulige utfall mot deres sannsynlighet for å inntreffe. Avsetning for tapsbringende kontrakter innregnes når konsernets forventede inntekter fra en kontrakt er lavere enn uunngåelige kostnader som påløpte for å innfri forpliktelsene etter kontrakten. Ansatteytelser 1) Innskuddsbaserte pensjonsordninger Selskapene tilbyr sine ansatte innskuddsbaserte pensjonsordninger. En tilskuddsbasert ordning er en pensjons avtale der selskapet yter bidrag til den ansattes pensjonssparing. Selskapet har ingen forpliktelser til å betale ytterligere bidrag selv om fondet ikke har tilstrekkelige eiendeler til å betale de ansatte fulle pensjonsbeløp i den aktuelle eller 18

19 tidligere perioder. Selskapet betaler tilskudd til et forsikringsselskap som administrerer pensjonsordningen. Innbetalingene resultatføres som pensjonskostnader når de forfaller. Forskuddsbetalinger bokføres som en eiendel hvis beløpet vil bli tilbakebetalt eller kan benyttes til dekning av fremtidige pensjonsbetalinger. 2) Aksjebasert avlønning Nøkkelmedarbeidere og medlemmer av styret i selskapet fikk i 2006 opsjoner til å kjøpe aksjer i selskapet. Virkelig verdi av tildelte opsjoner ble målt på tildelingstidspunktet og kostnadsført over opptjeningsperioden som en lønnskostnad med tilsvarende økning i annen innskutt egenkapital. Hendelser etter balansedagen Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig. Se note 27. IFRS og IFRIC fortolkninger som enda ikke har blitt tatt i bruk Endring til IFRS 2 Aksjebasert betaling: Inntjeningsbetingelser og kanselleringer. Denne endringen av IFRS 2 gir klarere veiledning til hva som er innvinningsbetingelser og hva som ikke er det. Videre reguleres også regnskapsføring av bortfalte rettigheter i opsjonsordninger som skyldes at andre betingelser enn innvinningsbetingelser, ikke oppfylles. FARA planlegger å anvende endringen fra og med 1. januar IFRS 3 (revidert) Virksomhetssammenslutninger. I forhold til gjeldende IFRS 3 medfører den reviderte standarden enkelte endringer og presiseringer som gjelder anvendelsen av oppkjøpsmetoden. Konkrete forhold som berøres er blant annet goodwill ved trinnvis oppkjøp, minoritetsinteresser, betingede vederlag og oppkjøpsutgifter. FARA planlegger å anvende IFRS 3 (R) fra og med 1. januar IFRS 8 Virksomhetssegmenter. IFRS 8 erstatter IAS 14 - Segmentrapportering. Standarden krever at foretaket/ konsernet bruker en ledelsestilnærming for identifikasjon av segmentene. Generelt skal informasjonen som rapporteres være det som ledelsen benytter internt for å evaluere segmentenes resultater og for å bestemme hvordan ressurser skal allokeres til segmentene. IFRS8 krever opplysninger om grunnlaget segmentinformasjonen er utarbeidet ut fra, og fra hvilke typer produkter og tjenester hvert segment har inntekter. Selskapet vil anvende IFRS 8 fra og med 1. januar IAS 1 (revidert) Presentasjon av finansregnskap. Den reviderte standarden medfører endringer i oppstillingsplanene, særlig i egenkapitaloppstillingen, og innfører en oppstilling av ikke-eier transaksjoner Oppstilling over Sum Innregnede Kostnader og Inntekter. Konsernet vil anvende IAS 1 (R) fra og med 1. januar IAS 23 (revidert) Låneutgifter. Den største endringen i IAS 23 (R) er at det ikke lenger vil være tillatt å løpende kostnadsføre låneutgifter som relaterer seg til en kvalifiserende eiendel. Balanseføring av låneutgifter vil dermed være eneste tillatte løsning. Konsernet vil anvende IAS 23 (R) fra og med 1. januar IAS 27 (revidert) Konsernregnskap og separat finansregnskap. I forhold til dagens IAS 27 gir den reviderte standarden mer veiledning knyttet til regnskapsføring av endret eierandel i datterselskap og av utgang datterselskap. Videre endres dagens regler knyttet til fordeling av tap mellom majoritet og minoritet til at underskudd skal belastes minoritet selv om denne blir negativ. Konsernet planlegger å anvende IAS 27 (R) fra og med 1. januar Endring til IAS 32 Finansielle instrumenter presentasjon og IAS 1 Presentasjon av finansregnskap Putable Financial Instruments. Endringen i IAS 32 innebærer at visse skrevne salgsopsjoner skal klassifiseres som egenkapital. Endringen i IAS 1 gjelder krav om å gi tilhørende noteopplysninger. Konsernet planlegger å anvende endringen i IAS 32 og IAS 1 fra og med 1. januar IFRIC 11 Betaling med egne eller konsernets egenkapitalinstrumenter. IFRIC gir veiledning i hvordan IFRS 2 Aksjebasert betaling skal anvendes ved betaling med selskapets egne egenkapitalinstrumenter eller egenkapitalinstrumenter tilhørende andre selskap i konsernet. Fortolkningen krever at en avtale om aksjebasert betaling, hvor et foretak mottar varer og tjenester som betaling for selskapets egenkapitalinstrumenter, skal regnskapsføres som en aksjebasert betalingstransaksjon som gjøres opp i egenkapital, uansett hvordan egenkapitalinstrumentet vil bli anskaffet. Selskapet vil anvende IFRIC 11 fra og med 1. januar

20 IFRIC 12 Regnskapsføring av konsesjonsrettigheter. Fortolkningen omhandler hvordan private operatorer skal anvende eksisterende IFRS standarder for å regnskapsføre forpliktelsene og rettighetene i konsesjonsavtaler. Selskapet vil anvende IFRIC 12 fra 1. januar IFRIC 13 Kundelojalitetsprogram. Tolkningen omhandler hvordan lojalitetsprogrammer som et foretak har mot sine kunder for å belønne disse for tidligere kjøp samt gi intensiver for ytterligere kjøp, skal innregnes og måles. Konsernet vil anvende IFRIC 13 fra og med 1. januar IFRIC 14 IAS 19 the limit on a defined benefit asset, minimum funding requirements and their interaction. Tolkningen omhandler begrensninger i balanseføring av pensjonsmidler hvor lovpålagte eller kontraktsfestede minimums beløp som innbetales overstiger forpliktelsen. Konsernet vil anvende IFRIC 14 fra og med 1. januar Selskapet forventer ikke at implementering av forslagene listet opp over vil ha noen effekt på årsregnskapet på implementeringstidspunktet. Note 3. Datterselskaper Selskap Lokasjon Land Eierandel Stemmerettsandel FARA Finland OY Oulu Finland 100 % 100 % FARA Danmark AS Sønderborg Danmark 100 % 100 % Selskapene er konsolidert i konsernregnskapet. Note 4. Konserndannelsen 16. februar 2007 ervervet FARA ASA 100 % av det finske selskapet Buscom OY ved at selskapets aktiva ble kjøpt og overført til det nyetablerte selskapet FARA Finland OY. Transaksjonens pris var EUR 1,4 mill. Av dette ble EUR 0,5 mill. oppgjort i kontanter, mens EUR 0,9 ble oppgjort i form av 3,01 mill. aksjer aksjer i FARA ASA, hvor kursen basert på observert kurs på Oslo Børs, ble fastsatt til NOK 2,41. Det ble engasjert eksterne rådgivere i forbindelse med transaksjonen. Disse kostnadene er inkludert i den totale transaksjonskostnaden. Honorar for tilrettelegging av emisjon på NOK 1,5 mill. er direkte relaterte til aksjen i FARA ASA er ført direkte mot egenkapitalen, og ikke inkludert i oppkjøpskostnaden. Buscom OY er et finsk selskap hjemmehørende i Oulu med avdelingskontor i Helsinki. Selskapet styrker FARA Gruppen gjennom sine kunderelasjoner bygget opp gjennom 20 år i det finske markedet. Selskapet har også installasjoner i Danmark, Norge, Sverige, Ungarn, Russland og Sveits. Oppkjøpet genererte merverdier på NOK 6,5 mill. (se note 6). Merverdienes vederheftighet vil bli testet årlig. Eierandelen tilsvarer stemmerettsandel. 27. februar 2007 ervervet FARA ASA 100 % av aksjene i det danske selskapet TNC Connect AS. Transaksjonens pris var NOK 17,26 mill. Beløpet ble i sin helhet oppgjort i form av 7,076. mill. aksjer i FARA ASA, hvor kursen basert på observert kurs på Oslo Børs ble fastsatt til NOK 2,44. TNC Connect AS er et dansk selskap hjemmehørende i Sønderborg. Selskapet styrker FARA Gruppen gjennom sin teknologi innen sanntidsinformasjon og flåtestyring rettet mot offentlig transport. Selskapet har i tillegg til det danske markedet også installasjoner i England. Oppkjøpet genererte merverdier på NOK 15,6 mill. Merverdienes vederheftighet vil bli testet årlig. Eierandelen tilsvarer stemmerettsandel. Det ble engasjert eksterne rådgivere i forbindelse med transaksjonene. Disse kostnadene er inkludert i den totale transaksjonskostnaden. Honorar for tilrettelegging av emisjon på NOK 1,5 mill. er direkte relaterte til aksjen i FARA ASA er ført direkte mot egenkapitalen, og ikke inkludert i oppkjøpskostnadene. Styret og ledelsen er av den oppfatning at oppkjøpene av Buscom OY og TNC Connect AS vil styrke gruppens fremtidige konkurransekraft og inntjening basert på de synergier som konserndannelsen har skapt. Regnskapsmessig er oppkjøpene gjort med virkning per Oppkjøpet vil nødvendiggjøre noen organisatoriske tilpasninger, og det er kostnadsført NOK 4 mill. knyttet restrukturering. 20