NOTAT. Bemanningssituasjonen i pleie og omsorg pr. mai 2007

Transkript

1 NOTAT KVAM HERAD STRATEGISK NIVÅ Til Kvam heradsstyre Dato: Frå Harald Inge Anderssen Vår ref: 07/799-2/N-102.2//HIAN Bemanningssituasjonen i pleie og omsorg pr. mai Viktig milepælar 1989: Den vesle integrasjon; samordning av heimehjelp og heimesjukepleie til felles heimeteneste under felles leiing Avvikling av Bjørketeigen som HVPU- institusjon, utflytting til bufellesskap organisert i den ordinære pleie og omsorgstenesta 1991/92: Den store integrasjon; samordning av heimetenesta og institusjonsomsorga til samordna pleie og omsorgsteneste under felles leiing 1993: Natt- teneste i heimetenesta 1994: Evaluering av pleie og omsorgstenesta med bistand frå RO. Stadfesting av ny omsorgsmodlell, politisk målsetjing om at institusjonane i prinsippet ikkje skulle nyttast som permanent bustad, men til rehabilitering, korttids og avlastning. 1995/96: Firkløveren bufellesskap for demente, tilrettelagt tilbod for demente med behov for døgnomsorg- sjukeheim med 8 senger 1999: Innføring av IT i pleie og omsorg, Gerica som sakshandsamings- og journalsystem : Handlingsplan for eldreomsorga i Kvam Herad 1999: eigen rehabiliteringsavdeling på Bjørketeigen med 4 senger 2003: 20 nye omsorgsbustader i Ålvik 2005: Øysteseheimen nyrenovert med 22 einerom Mikkjelsflaten omsorgsbustad, 31 omsorgsbustader i bufellesskap 2006: Toloheimen nyrenovert med 32 einerom Tolo omsorgsbustader med 32 omsorgsbustader i bufellesskap : avvikling av institusjonskjøkken og etablering av avdelingsvise kjøkken

2 Situasjonen pr. d.d. : reduksjon i tal institusjonssenger og spissa institusjonstilbod ( institusjonsplasser primært nytta til korttid, avlastning, rehabilitering og spesielt tilrettelagt tilbod for demente) utvida heimetenestetilbod med nye omsorgsbustader i bufellesskap mål om lik ressursbruk i heimetenesa som til institusjonsdrifta er nådd 2. Redusert institusjonsomsorg- utvida heimetenesteomsorg, endra brukargrupper år år år år år år år år år år år Kvam har ein høg andel 80 år og eldre, 7% av innbyggjarane mot 5% i Hordaland. Tal registrerte brukarar i pleie og omsorgstenesta var stabilt på 90-talet. Frå 2000 og fram til i dag har tal brukarar auka med ca. 70 ( 35 siste året).den største auken er i aldersgruppa 85 år og eldre. Det er også registrert auke i tal yngre brukarar, denne brukargruppa stiller ofte krav om nye arbeidsformer ( t.d. brukarstyrt personleg assistentordning), stor grad av brukarmedverknad og behov for ny kompetanse. Tal brukarar i heimetenesta med hjelp meir enn 35,5 time pr. veke ( tal i kostra) har også auka siste året. Utfordringa dei siste åra har vore knytt til organisering av; Ny og endra institusjonsdrift Tenestetilbodet i dei nye omsorgsbustadane Tenestetilbod til fleire brukarar, spesielt yngre brukarar Eit større mangfold i tenestetilbodet til psykisk utviklingshemma ( fleire yngre og eldre) Utfordringa har også vore stor i forhold til å gi tidlegare institusjonspasientar og deira pårørande tryggheit for at tenestetilbodet i omsorgsbustad er likeverdig tenestetilbodet i institusjon. Tenesta har siste tida opplevd stort press på plass i institusjon, og Kvam har betalt sine første dagbøter til sjukehuset grunna at tenesta ikkje har greidd å ta imot ferdigbehandla pasientar i tråd med inn-utskrivingsavtale. Rådmannens påstand er at sjukehuset også gradvis har endra praksis i forhold til tidleg utskriving av ferdigbehandla pasient. Dette medfører nye og meir omfattande oppgåver for tenesta i kommunen ( både i institusjon og i heimetenesta) Den forventa effektiviseringsgevinsten ved å flytta hjelpetrengjande som bur i eigen heim inn i omsorgsbustad er berre delvis nådd. Erfaringa så langt syner at mange av dei som flytter inn i omsorgsbustad har eit auka behov for hjelp frå pleie og omsorg etter flytting ved at naturleg familie- og nabohjelp knytt til nærheit, fell heilt eller delvis bort. Vidare er erfaringa at det er meir ressurskrevjande å organisere hjelpetilbod i fleire hus/ små avdelingar kontra i større institusjonsavdelingar.

3 I samband med avvikling av institusjonskjøkkena og etablering av nye avdelingsvise kjøkken er matomsorg ei ny og utvida oppgåve for dei tilsette i gruppene. Noko av dette meirarbeidet skulle kompenserast ved å styrke grunnbemanninga. Dette er berre delvis gjennomført. Slik eg ser det er den nye driftsforma der institusjonstilbodet i større grad er spissa riktig utvikling og etter kvart akseptert av brukarar, pårørande, tilsette og samarbeidspartar. Utfordringa no er å greie oppretthalde nivået på tenestene og levera tenester i tråd med serviceerklæringane med færre ressursar til fleire brukarar. 3. Ressurssituasjonen Det har siste åra vore ein reduksjon i tal tilsette i pleie og omsorg. I samband med budsjett 2005 vart det vekteke at pleie og omsorg skulle redusera med 15 årsverk over ein 2 års periode. I budsjett 2006 vart 3,5 av desse stillingane tilbakeført og i tillegg fekk eininga 3,5 nye. Innsparingskravet vart såleis redusert til 8 stillingar. Dei nye stillingane (7) skulle gå til å styrke grunnbemanninga i nokre av gruppene. For å få dette til vart det utarbeidd eige innsparingsprogram i samarbeid med dei tillitsvalde for alle 15 stillingane. Deler av innsparingsprogrammet er gjennomført, noko vert ikkje gjennomført og må vidareførast og noko er omfordelt til andre oppgåver ( styrke i grunnbemanninga). I budsjett 2007 er det teke inn 1,8 årsverk ekstra for brukarar med individuelle vedtak om BPA- ordning ( brukarstyrt personleg assistentordning). Det har vore svært uheldig med nedbemanningsprosessar parallelt med store organisatoriske endringar og fleire og nye oppgåver for dei tilsette. Mange av dei tilsette opplever ein svært travel arbeissituasjon som set store krav til prioriteringar i det daglege. Det har vore spesielle utfordringar knytt til meir desentralisert natt- tenesteorganisering, noko som også har krevd meir ressursar enn planlagt. Soneleiar og pleie og omsorgssjef har siste året motteke mange avviksrapportar frå tilsette i gruppene. Dei fleste omfattar oppleving av for låg grunnbemanning og vanskar med å skaffe vikarar ved fråvær. Det har vore sett inn ekstravakter tilsvarande om lag 20 årsverk i siste halvdel av 2006, om lag 8-10 årsverk meir enn budsjettert. Desse årsverka har vore knytt til midlertidig stillingsauke i nokre grupper og slik eg vurderer det vanskeleg å ta ned utan at det får konsekvens for tenestetilbodet. 4. Ressurskartlegging Tenesta har dei siste åra utarbeidd system for ressurskartlegging. Det har vore nytta ulike metodar for å finne ut om dei ressursane eininga har til rådvelde er rettferdig fordelt i forhold til oppgåver. Institusjonspasientane vert vurdert i forhold til 3 kategoriar avhengig av omfang av hjelpebehov. Kvar kategori utløyser ulike ressurstildeling. Heimetenestebrukarar vert vurdert etter 7 ulike kategoriar, der tal heimebesøk er ein avgjerande faktor for plassering i kategori. Kartlegginga så langt syner at fordeling av årsverk kan vera skeiv i høve til arbeidsoppgåver. Ved denne metoden å vurdere ressursbruk på kan vi lettare samanlikne grupper internt i soner og på tvers av soner. Vidare vil systemet vera til hjelp i rett fordeling av nye ressursar til dei gruppene som har flest oppgåver og størst arbeidsbelastning. Leiarane er utfordra på å vurdere kva er rett grunnbemanning på bakgrunn av lovverk, kvalitetsforskrift og serviceerklæringar. Samla sett er det ynskje om ca. 8 nye årsverk, tilsvarande dei 8 årsverka som var teke ned i perioden 2005 og Statlege mål og styringssignal seier at tenesta skal auka tal tilsette, ha auka fokus på kompetanse og redusera bruk av deltid. Dette samsvarer ikkje med vår kvardag som dei siste åra har hatt fokus på nedbemanning.

4 5. Tilsette- kompetanse- rekruttering Dersom ikkje noko vert gjort i høve rekrutteringsarbeidet vil det sannsynleg verta stor mangel på arbeidskraft i åra som kjem. Dette er ein situasjon dei fleste kommunane vil oppleva og det vil verta stor konkurranse om arbeidskrafta. Pleie og omsorg er ein kvinnedominert arbeidsplass og eininga er kjenneteikna ved mange deltidsstillingar. Det har vore reduksjon i tal tilsette siste åra. Eininga har i mange år hatt spesielt fokus på rekruttering og kompetanseheving. Tenesta har lang tradisjon på å organisere utdanningstilbod til sine eigne, som t.d.: 20 nye omsorgsarbeidarar etter 20 ordning på slutten av 90-talet 20 hjelpepleiarar/ omsorgsarbeidarar med etterutdanning i psykiatri ( 2000) 9 nye sjukepleiarar i desentralisert sjukepleiarutdanning ( ) nye omsorgsarbeidarar etter realkompetansevurdering ( ) 10 leiarar med leiarutdanning i EVUK- prosjektet ( samarbeid med HIB) 30 fagarbeidarar med tilbod om etter og vidareutdanning i EVUK Pr. i dag har me fylgjande planar: 8 personar på desentralisert sjukepleiarutdanning frå hausten 2007 samarbeid med Fusa vg.skule om 1 årig helsefararbeidarutdanning for vaksne samarbeid med Norheimsund vg.skule om nye helsefagarbeidarutdanning; praksisplass og nye læreplasser hausten 2008 ( ca. 8 lærlingestillingar) Tenesta har mål om faglærde i alle stillingar og færre deltidstilsette i eininga. Omfang av uønska deltid vert kartlagt og tiltak vert vurdert. Ei gruppe leiarar og tillitsvalde deltek i KS sin utviklingsverkstad med alternative arbeidstidsordningar som tema. Det vert prøvd ut ulike ordningar hausten Innføring av ferdigpakka dosesystem for medisin vert vurdert innført både i institsjon og i heimetenesta ( multidose ). Ordninga vert no prøvd ut i sone Strandebarm. Målet er å frigjere personellressurs som vert nytta i tillaging av medisin, lågare utgifter til medisinlager og mindre kassasjon av medisin. 6. Utfordringar og vegen vidare. Kvam herad har sidan tidleg på 90-talet arbeidd målbevisst for å utvikle pleie og omsorgstenesta. Tenesta framstår i dag som relativt godt tilpassa innbyggjarane sine behov. Pleie og omsorg ynskjer rådgivingsbistand knytt opp mot framtidige utfordringar som; Sakshandsaming ( metodikk, bestillar- utførar?) Nivå på tenester ( dekningsgrad og grunnbemanning) BPA- ordningar- skreddersøm - individuelt tilrettelagt tenester- individuell plan Samarbeid og samhandling med barnevern, sosialtenesta og andre instansar knytt opp mot ulike problemstillingar i familien Utfordringar innan rus og psykiatri ( samhandling og samarbeidsmodellar) Organsiering med fokus på ledertetthet Utfordringar og strategi for å sikre nødvendig rekruttering i åra som kjem Vurdere behov for 1 ½ linjeteneste- DMS (halvannanlineteneste) i Kvam herad Det vert i desse dagar gjort avtale med RO ( ressurssenter for omstilling i kommunane) om bistand. Framdriftsplan juni- september Harald Inge Anderssen Rådmann

5 Mottakarar: Kvam heradsstyre