Forvaltning av hav og vann

Transkript

1 Forvaltning av hav og vann Vannmiljøkonferansen 10.Mars 2010 Johán H. Williams, ekspedisjonssjef, Havressurs- og kystavdelingen

2 Et utvalg av FKDs mål og visjoner: Norge skal ha bærekraftige marine næringer med høyest mulig samlet verdiskaping, god lønnsomhet og internasjonal konkurransekraft i hele verdikjeden (FKDs strategiplan ) Norsk sjømat skal være trygg og kjent for kvalitet. Fangst, produksjon og produkter skal holde en høy standard med hensyn til miljø, folkehelse, fiskehelse og fiskevelferd (FKDs strategiplan ) Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna (Havressurslova 1)

3 Sentrale forutsetninger for en velrenommert sjømatnæring Bærekraftig og robust ressursforvaltning Dette er FKDs hovedansvar Rene og forurensingsfrie hav- og kystområder FKD kan gjøre en del (eks. krav til akvakulturdrift, sjøsikkerhet/beredskap, opprydding i farleder og fiskerihavner) FKD resultater er imidlertid i stor grad prisgitt aktiviteter og tiltak innen andre sektorer i tillegg til miljøvernforvaltningen Vanndirektivet/vannforvaltningsforskriften kan bidra til at vi får renere kystområder FKD er svært positive til å få på plass et regelverk som gjør at alle sektorer jobber mot et felles mål: God økologisk status.

4 FKDs ansvarsområder Fiskerinæringen: forvaltning av de levende marine ressursene og det tilhørende genetiske materialet (Havressursloven 2009) Havbruksnæringen (Akvakulturloven 2005) Sjøsikkerhet (Havne- og farvannsloven 2010 (HFL) og Losloven 1989) Beredskap mot akutt forurensing (Forurensingsloven 1981) Opprydding av forurensede sedimenter i statlige fiskerihavner og farleder (både HFL og Forurensingsloven)

5 Ressursforvaltning NØS er ca 6 ganger større enn Norges landareal = mye å holde styr på FKD regulerer: Hva som høstes, hvordan det høstes, hvor mye som høstes, når det høstes (havressursloven 2009) og hvem som kan høste (deltagerloven 2001) Havressursloven erstattet saltvannsfiskeloven (1983) Fra fiskeri til ressurs og havmiljø Vern av naturverdier (dog kun mot fiskeri) NEAFC IMO - OSPAR forvaltningsprinsippet

6 Forvaltningsprinsippet Forvaltningsprinsippet ( 7) lovfester: Føre-var-prinsippet (FN-avtale av 1995) Økosystembasert tilnærming Effektiv kontroll med høsting Fordeling av ressursene Optimal utnyttelse av ressursene Miljøhensynsfulle høstingsmetoder Den sentrale endringen Norske kvoter baseres på naturvitenskapelig rådgivning fra ICES (International Council for the Exploration of the Sea, stiftet i 1902) - resultater

7 Ressursforvaltning III Norge v/fkd kan gjerne være verdensmestere i fiskeriforvaltning, men det hjelper ikke hvis; fisken ikke kan selges og spises pga miljøgifter fiskens habitater ødelegges av annen aktivitet De største fiskebestandene gyter og/eller vokser opp langs kysten (torsk, sild, lodde m.fl) Multisektorelt ansvar å sikre at de marine systemene opprettholder sine tjenesteleveranser som bl.a er fisk Vanndirektivet vil bidra til dette - er derfor viktig!

8 Akvakulturforvaltning bærekraftig havbruk Akvakulturloven (2005) gir klare føringer på at oppdrett skal drives miljømessig forsvarlig Det siste tiåret har det blitt et økende fokus på havbruksnæringens påvirkning på miljøet Miljømessig bærekraft er en forutsetning for langsiktig vekst og utvikling på grunn av: hensynet til miljøets bæreevne over tid hensynet til allmenne samfunnsinteresser hensynet til næringa selv, herunder markedskrav og omdømme Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring (fra april 2009) skal legges til grunn for Regjeringens havbrukspolitikk (Soria Moria II

9 Strategi for miljømessig bærekraft Fem områder gis spesiell oppmerksomhet: Genetisk påvirkning (rømming) Havbruk skal ikke bidra til varige endringer i de genetiske egenskapene til villfiskbestandene Forurensning Utslipp fra havbruk skal ikke overstige det resipienten tåler Sykdom (og lakselus) Sykdom i oppdrett skal ikke ha bestandsregulerende effekt på villfisk Arealbruk i kystsonen Havbruksnæringa skal ha en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitterisiko Fôr - at marint fôrråstoff kommer fra bærekraftig forvaltede fiskeressurser Havbruksnæringa sitt behov for fôrråstoff må dekkes uten overbeskatning av de viltlevende marine ressursene

10 Kystforvaltning Sjøsikkerhet: Sikre en trygg trafikkavvikling gjennom: Fyr, sjømerker og lostjeneste, Trafikksentraltjenester, slepebåtberedskap, seilingsruter/leder IMO: FNs skispfartsorganisasjon internasjonale standarder for sjøsikkerhet

11 Kystforvaltning II Dersom ulykker likevel skulle skje (eks Grenland og Fedje): Kystverket eier 16 depoter og 9 mellomdepoter, Disse inneholder oljevernmateriell og er utplassert langs hele kysten Kystverket har ansvar for å lede større oljevernaksjoner/andre forurensingsaksjoner Kobles inn i de tilfeller der forurenseren selv eller den kommunale beredskapen ikke er tilstrekkelig Kystverket har ikke selv personell og materiell til på egenhånd å håndtere en større aksjon, men er avhengig av bidrag fra private aktører og kommuner koordinering (Full City)

12 Kystforvaltning III Forsvarlig håndtering av forurensede bunnsedimenter i farleder og havner PAH og TBT (TBT fra bunnsmøring, utfaset) er særlig et problem i statlige fiskerihavner Hvilke statlige havner og farleder som skal utbedres styres av Nasjonal Transportplan(NTP) Kystverket er tiltakshaver: Kartlegger forurensing ihht KLIFs standarder Type/omfang av miljøgifter legger føringer for tiltaksplan og risikovurdering Søker deretter tillatelse hos fylkesmannens miljøvernavdeling Kystverket utfører tiltaket: som regel legges massene i deponi på sjøbunnen og dekkes over med rene masser I andre havner enn statlige havner ligger ansvaret hos kommunene

13 Ballastvann Fremmede arter tilføres norske farvann ved tømming av ballastvann fra skip og fra organismer festet til skipenes skrog PLANTER OG DYR Eksempler på arter som trolig kommet med ballastvann/skip til Norge: kinesisk ullhåndkrabbe, strømgarn, pollpryd, amerikansk lobemanet Ufrivillig innførsel av fremmede arter til norske farvann kan dersom de rette betingelsene er til stede føre til omfattende endringer i økosystemene spesielt langs kysten og i fjordene potensielt meget negativt Ballastvannsforskriften er viktig: skip må skifte ut ballastvannet i bestemte avstander fra kysten eller i angitte soner Høring om lemping

14 Problemstillinger der FKD har få eller ingen virkemidler Sukkertaredøden på Sør- og Vestlandet: medfører redusert biologisk mangfold klimaeffekter og overgjødsling? Verdier fra havet Norges framtid Deponering av masser i kystområder som følge av gruvevirksomhet: eksempelvis Bøkfjorden i Finnmark, en nasjonal laksefjord der det er gitt tillatelse til å dumpe store mengder gruveavfall iblandet til dels giftige kjemikalier Industriutslipp (Grenland f.eks) Medfører at det er kostholdsråd for en del arter i enkelte havner og kystområder (fiskelever, krabbe, skjell) Produsert vann fra oljeindustri)

15 FKD og vanndirektivet/vannforskriften Omfatter mer enn intituitivt Biologiske parametre Lus og kongekrabbe? Kommet for å bli Vi vil ha godt omdømme Vi vil fiske og oppdrette i grønn sone Vi vil ha rent og godt vann Vi har ansvaret for å forvalte næringer som lever av godt vann Fiskeri- og havbruksforvaltningen bør ikke være en sinke i arbeidet for godt vann Vi vil være med å karakterisere

16 Record herring school FKDs 3 forvaltningsoppgaver Havressursforvalter Produksjon av oppdrettsfisk i sjø Avbøtende tiltak mot ulykker til sjøs En viss schizofreni 17 November 2005 off Andenes, Northern Norway. Length 5500 meters, estimated biomass approx tonnes. RV Johan Hjort, Institute of Marine Research, Norway.