Tall og fakta. Aktuell statistikk på departementets fagområder. 7. august 2009

Transkript

1 Tall og fakta Aktuell statistikk på departementets fagområder 7. august 2009

2 Innhold 1. Arbeidsledighet... 2 Registrerte arbeidsledige... 3 Deltakere på arbeidsmarkedstiltak... 3 Permitterte... 4 Mottakere av dagpenger... 5 Nedsatt arbeidsevne... 6 Ledige stillinger... 6 Yrkesdeltakelse Velferd... 8 Utbetalte stønader... 8 Ytelsesnivå Sosialhjelpsmottakere Deltakere i kvalifiseringsprogram Lavinntekt og fattigdom Antall bostedsløse Status for NAV-reformen Trygdemisbruk Pensjon Grunnbeløpet Alderspensjon fra folketrygden Avtalefestet pensjon (AFP) Pensjoneringsalder Pensjonsreformen status for arbeidet Innvandring til Norge Nettoinnvandring av utenlandske borgere Innvandring etter innvandringsgrunn Familieinnvandringstillatelser Arbeidsinnvandring Asylsøkere og flyktninger Retur Innvandrerbefolkningen i Norge Samer... 32

3 1. Arbeidsledighet I Norge er det to offisielle mål på arbeidsledighet: Registrert arbeidsledighet: Arbeids- og velferdsetaten registrerer de som har meldt seg som ledige arbeidssøkere. Personer som deltar på tiltak telles ikke med. Arbeidsledighet ifølge AKU: Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU) spør et utvalg personer i yrkesaktiv alder (15-74 år) om sin status i arbeidsmarkedet. Begge målene på arbeidsledighet viser økt arbeidsledighet etter sommeren I prosent av arbeidsstyrken er det: o 3,0 prosent registrert arbeidsledighet (juli 2009) o 3,4 prosent arbeidsledighet ifølge AKU (2. kvartal 2009) (AKU-ledigheten er som regel litt høyere enn den registrerte ledigheten.) Norge har hatt lav økning i arbeidsledigheten sammenlignet med EU-land. Norge hadde per mai 2009 lavere ledighetsrate enn samtlige EU-land. På dette tidspunktet var ledighetsraten i Norge 3,1 prosent, mot 8,8 prosent i EU, ifølge Eurostat. I det følgende angis registertall (NAV-tall) ved utgangen av juli dersom annet ikke framkommer. 2

4 Registrerte arbeidsledige helt arbeidsledige (3,0 prosent). Økt med personer, eller 78 prosent, de siste 12 månedene delvis arbeidsledige (0,9 prosent). Økt med personer, eller 79 prosent, de siste 12 månedene. Helt ledige: Høyere ledighet blant menn (3,4 prosent) enn blant kvinner (2,6 prosent). Høyest ledighet i yrkeskategoriene industri (5,0 prosent) og bygg og anlegg (4,8 prosent). Lavest ledighet i yrkeskategoriene undervisning (1,2 prosent) og helse, pleie og omsorg (1,2 prosent). Høyest ledighet i aldersgruppene år (5,0 prosent) og år (4,5 prosent). Ledige i aldersgruppen utgjør i underkant av en tredel av de ledige. Lavest ledighet blant personer under 20 år (1,6 prosent) Nærmere halvparten av de ledige har ikke fullført videregående skole (viser tall for mai) personer, eller 20 prosent av de ledige, er langtidsledige. Til sammenligning var 18 prosent av de ledige langtidsledige på samme tid i fjor arbeidsledige innvandrere (bosatte), eller 6,6 prosent, i 1. kvartal 2009 (jf. SSB-tall). Oppgang fra 4,4 prosent på samme tid i fjor. Deltakere på arbeidsmarkedstiltak deltagere på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Økt med personer, eller 61 prosent, de siste 12 månedene. 3

5 Utvikling i registrerte helt ledige, ledige og ordinære tiltaksdeltakere, og langtidsledige. Gjennomsnitt per halvår Registrerte helt ledige Ledige og tiltaksdeltakere Langtidsledige (Kilde: Arbeids- og velferdsetaten) Permitterte personer, eller 0,4 prosent av arbeidsstyrken, er helt permitterte. Antallet er nærmere seksdoblet de siste 12 månedene. Andelen permitterte av de helt ledige har økt fra 3 prosent til 12 prosent de siste 12 månedene personer, eller 0,2 prosent av arbeidsstyrken, er delvis permittert. Antallet er mer enn syvdoblet de siste 12 månedene. Andelen delvis permitterte av de delvis ledige har økt fra 5 prosent til 21 prosent de siste 12 månedene. 4

6 Utvikling i antall helt og delvis permitterte. Gjennomsnitt per halvår Helt permitterte Delvis permitterte (Kilde: Arbeids- og velferdsetaten) Mottakere av dagpenger helt ledige mottar dagpenger. Antallet har økt med om lag to tredeler de siste 12 månedene. Andelen helt ledige som mottar dagpenger har økt fra 45 prosent til 60 prosent de siste 12 månedene delvis ledige mottar dagpenger. Antallet er mer enn doblet de siste 12 månedene. Andelen delvis ledige som mottar dagpenger har økt fra 41 prosent til 56 prosent de siste 12 månedene. 5

7 Nedsatt arbeidsevne personer med nedsatt arbeidsevne. Økt med personer, eller 8 prosent, de siste 12 månedene. Fra og med ble begrepet yrkeshemmede endret til personer med nedsatt arbeidsevne. Utvikling i antall personer med nedsatt arbeidsevne totalt, og personer med nedsatt arbeidsevne på tiltak. Gjennomsnitt per halvår Personer med nedsatt arbeidsevne Personer med nedsatt arbeidsevne på tiltak (Kilde: Arbeids- og velferdsetaten) Ledige stillinger 600 ledige stillinger per virkedag. Nedgang på om lag en tredel de siste 12 månedene. 6

8 Yrkesdeltakelse Arbeidsstyrken er definert som summen av de sysselsatte og de arbeidsledige. Yrkesdeltakelsen er definert som arbeidsstyrken i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder (15-74 år). 73,6 prosent yrkesdeltakelse i 2. kv. 2009, mot 74,4 i samme periode i fjor (jf. AKU). Utvikling i yrkesdeltakelse (arbeidsstyrken i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder). Tall fra 2. kvartal år (før brudd) år (etter brudd) Det er brudd i statistikken mellom 2005 og Kilde: Statistisk sentralbyrå: Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) Yrkesdeltakelsen er høy i Norge sammenlignet med de fleste andre land. I 2007 var yrkesdeltakelsen i Norge 79 prosent blant personer i alderen år., mens den for OECD-landene samlet var 71 prosent Nivået på yrkesdeltakelsen er om lag som i Sverige og Danmark. (Jf. Employment Outlook 2008, OECD.) 7

9 2. Velferd Utbetalte stønader Antall stønadsmottakere etter antall og kjønn Kvinner Menn Varig + foreløpig uførepensjon Sykepenger for arbeidstakere* Attføringspenger Tidsbegrenset uførestønad Rehabiliteringspenger Antall stønadsmottakere etter antall og alder år år år år år 60 år og over Tidsbegrenset uførestønad Varig + foreløpig uførepensjon Attføringspenger Rehabiliteringspenger Sykepenger for arbeidstakere* Figurene viser mottakere av sykepenger for arbeidstakere, rehabiliteringspenger, attføringspenger varig + foreløpig uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad pr. 30. juni * Antall sykepengetilfeller, ikke personmottakere. 8

10 Antall personer på ulike stønadsordninger og utbetalte stønader Tidsbegrenset uførestønad Attføringspenger Rehabiliteringspenger *** Varig + foreløpig uførepensjon Sykepenger for arbeidstakere ** * * Pr. 30. juni 2009 ** Antall sykepengetilfeller, ikke personmottakere *** Tall for inkluderer ikke foreløpig uførepensjon Utviklingen i folketrygdens utgifter realvekst i mill kroner Uføreytelser Sykepenger Rehabiliteringspenger og attføringspenger 9

11 Ytelsesnivå Gjennomsnittlig ytelse Attføringspenger Rehabiliteringspenger Gjennomsnittlig ytelse for attføringspenger per desember. Inkluderer ikke etterbetalinger og er ikke redusert pga arbeid (ytelsen er ikke gradert). Gjennomsnittlig rehabiliteringsytelse inkluderer ikke etterbetalinger. Gjennomsnittlig ytelse per 30. juni 2009 fordelt etter kjønn Attføringspenger*** Rehabiliteringspenger** Tidsbegrenset uførestønad***** Kvinner Varig + foreløpig uførepensjon**** Menn Sykepenger for arbeidstakere* * Gjennomsnittlig ytelse per sykepengetilfelle, ikke per personmottaker ** Gjennomsnittlig rehabiliteringsytelse inkluderer ikke etterbetalinger. *** Gjennomsnittlig ytelse for attføringspenger inkluderer ikke etterbetalinger og er ikke redusert pga arbeid (ytelsen er ikke gradert). **** Gjennomsnittlig ytelse inkluderer ikke etterbetalinger. ***** Gjennomsnittlig ytelse inkluderer ikke etterbetalinger. 10

12 Sosialhjelpsmottakere Ifølge SSB mottok drøyt personer økonomisk sosialhjelp i løpet av Dette utgjør 2,3 prosent av befolkningen. Tar man hensyn til at en del stønadsmottakere forsørger barn og ektefeller er det om lag 5 prosent av befolkningen som lever i husholdninger som mottar sosialhjelp i løpet av et år I perioden fra 1994 til 1999 var det en nedgang i antall sosialhjelpsmottakere, mens antallet var relativt stabilt i perioden 1999 til Fra 2006 til 2007 var det var en markant nedgang i antall mottakere (10 prosent). De totale utbetalingene av økonomisk sosialhjelp summerte seg til noe over 4,3 mrd. kroner i Den gjennomsnittlige utbetalingen per stønadstilfelle var kroner dette året. Deltakere i kvalifiseringsprogram Kvalifiseringsprogram med tilhørende kvalifiseringsstønad ble innført fra 1. november

13 Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det per 31. mai 2009 var deltakere i kvalifiseringsprogram. Ved samme tidspunkt var det registrert søknader om deltakelse i program. Totalt 583 personer har gjennomført eller planmessig avviklet program i løpet av 2008 og så langt i Lavinntekt og fattigdom Fattigdommen i Norge har ulike årsaker og forskjellige uttrykk, og lar seg ikke beskrive med ett enkelt tall. Andel i befolkningen som har en inntekt under et visst nivå av det generelle inntektsnivået i samfunnet er en forenklet indikator for å måle utviklingen av fattigdom. Lav inntekt er en viktig indikator på fattigdom, men også andre forhold er av vesentlig betydning for levekårene til den enkelte. Regjeringen følger utviklingen gjennom et sett av indikatorer. Vedvarende lavinntekt: Vedvarende lavinntekt er her definert som gjennomsnittsinntekten i en treårsperiode under hhv. 50 og 60 prosent av medianinntekten. Medianinntekt: Medianinntekten er det midterste beløpet i inntektsfordelingen, etter at en har sortert inntektene etter størrelse. Medianinntekten er således den inntekten som deler befolkningen i to like store deler, der den ene halvparten har lavere inntekt enn medianen og den andre halvparten har høyere inntekt. OECD- og EU-skala: For å kunne sammenlikne den økonomiske velferden til husholdninger av ulik type og størrelse er det vanlig å justere inntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer. En ekvivalensskala gir utrykk for hvor stor inntekt en husholdning på for eksempel fire personer må ha, for å ha samme 12

14 levestandard eller økonomiske velferd som en enslig person. OECD-skalaen legger mindre vekt på husholdningenes stordriftsfordeler forbundet med at flere personer deler på utgiftene enn EU-skalaen (som er en modifisert versjon av OECDskalaen). Siste tilgjengelige lavinntektstall som er publisert omfatter inntektsåret For å få en tidsserie har vi tatt med andel av befolkningen med vedvarende lavinntekt i treårsperiodene , og Periode OECD-skala 50 % EU-skala 60 % ,0 7, ,9 7, ,0 8,1 Alle personer eksklusive studenter. Datakilde: SSB Flertallet i den norske befolkningen har høy levestandard og gode levekår. En liten andel av befolkningen har langvarig lav inntekt. Tall fra SSB viser at 3,0 prosent av befolkningen hadde vedvarende lavinntekt målt ved 50 prosent av medianinntekten (OECD-skala) i treårsperioden Dette tilsvarer om lag personer. Målt ved 60 prosent av medianinntekten (EUskala) var 8,1 prosent registrert med vedvarende lavinntekt i treårsperioden Dette tilsvarer om lag personer. Andelen med vedvarende lavinntekt har holdt seg relativt stabil i de senere år. Antall bostedsløse En kartlegging i regi av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) beregner antall bostedsløse på landsbasis i 2008 til om lag personer. 13

15 Bostedsløshet defineres som personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige boalternativer, bor midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløse regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt. Status for NAV-reformen Antall NAV-kontorer: I 2007 og 2008 ble det etablert henholdsvis 121 og 147 NAV-kontor. Per 3. juli 2009 er 373 NAV-kontor etablert. 84 NAV-kontor gjenstår. Innføring av nye tjenester/ytelser: Med virkning fra 1. mars 2007 ble nye regler for oppfølging av sykmeldte innført. Den nye modellen stiller krav til arbeidsgivere, arbeidstakere, sykmeldende behandlere og Arbeids- og velferdsetaten. Det er også etablert en ny ordning, «Raskere tilbake», med kjøp av helseog rehabiliteringstjenester for å få sykmeldte raskere tilbake i arbeid. Med virkning fra 1. september 2008 er også ny sykmeldingsblankett innført, der det blant annet innføres muligheten til avventende sykmelding. Kvalifiseringsprogrammet ble etablert i Programmet er rettet mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Det er kommunen som er ansvarlig for gjennomføringen av ordningen. Forvaltningen av programmet er lagt til NAVkontoret. Ny forskrift om arbeidsrettede tiltak trådte i kraft fra 1. januar Skillet mellom ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere 14

16 oppheves og det gis muligheter for å tilby flere tiltak overfor et bredere spekter av brukere, uavhengig av hvilken inntektssikring man har. Det er vedtatt å innføre arbeidsavklaringspenger som vil erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Innføringen av arbeidsavklaringspenger var opprinnelig planlagt iverksatt 1. oktober På grunn av situasjonen i Arbeids- og velferdsetaten er innføringstidspunktet for arbeidsavklaringspenger utsatt til 1. mars Innføringen av arbeids- og velferdsforvaltningsloven 14 a om behovsvurdering, arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan iverksettes samtidig. Selv om retten til arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner innføres på et senere tidspunkt, har departementet gitt føringer om at etaten skal starte en gradvis innfasing av denne oppfølgingsmetodikken. Brukertilfredshet: Årets personbrukerundersøkelse som ble gjennomført i februar/mars 2009 viser sterk nedgang i brukertilfredsheten (utvalget består av brukere som er intervjuet per telefon og trukket ut av etatens stønadsregister, altså kun brukere av statlige tjenester): Andelen fornøyde brukere av Arbeids- og velferdsetaten Ventetid telefon Ventetid rett person Blir møtt med respekt Tillit til NAVs arbeid Innfrir forventninger Positive 2006 Positive 2008 Positive 2009 Helhetlig service 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Andelen brukere som krysset av for verdiene 4, 5 og 6 på en skala fra 1 til 6 der 6 er svært positiv. 15

17 Trygdemisbruk Antall anmeldelser i 2006: Anmeldt beløp i 2006: 188 mill. kroner Antall anmeldelser i 2007: Anmeldt beløp i 2007: 181 mill. kroner Antall anmeldelser i 2008: Anmeldt beløp i 2008: 155 mill. kroner 16

18 3. Pensjon Grunnbeløpet Grunnbeløpet fastsettes av Stortinget hvert år, og gjelder fra 1.mai samme år. Fra 2005 og fram til i dag har grunnbeløpet økt med mer enn 10 prosent når det er korrigert for inflasjon. Utviklingen i grunnbeløpet kroner Gjennomsnittlig årlig grunnbeløp i 2009-kroner. Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden utbetales tidligst fra fylte 67 år. Tidligere ble pensjonen avkortet mot inntekt over to ganger grunnbeløpet for pensjonister mellom 67 og 70 år, men i 2008 ble avkortingen fjernet for 67-åringer, og i 2009 ble den også fjernet for 68-åringer. Satsene for særtillegget har økt de siste årene, noe som har bidratt til å øke minstepensjonene. I 2008 økte den ordinære særtilleggssatsen fra 79,33 prosent til 94 prosent av grunnbeløpet, mens den i 2009 økte ytterligere fra 94 til 97 prosent. Fra 1. mai 2009 utgjør minstepensjonen for en enslig pensjonist kroner. 17

19 Andelen minstepensjonister utgjorde i prosent av alle alderspensjonister. Andelen har siden falt, og utgjorde i prosent. I 2009 økte derimot andelen minstepensjonister til 29 prosent. Økningen skyldes at særtillegget har økt. 88 prosent av minstepensjonistene er kvinner. Minstepensjonister som andel av alle alderspensjonister 35 % 31,6 % 30 % 29,2 % 25 % 20 % 27,6 % 25,6 % I alt 15 % Kvinner 10 % Menn 5 % 0 % 4,0 % 3,6 % Gjennomsnittlig årlig pensjon Kroner I alt Menn Kvinner Målt i fast G (sammenliknbare tall). 18

20 Avtalefestet pensjon (AFP) Antall AFP-mottakere pr. 31. desember Kvinner Menn (Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet) Økningen i antallet AFP-pensjonister de siste årene skyldes kraftig vekst i befolkningen i AFP-alder. Som andel av befolkningen i AFP-alder har antall AFP-mottakere holdt seg nokså stabilt de siste årene. AFP-mottakerne utgjorde 19,0 prosent av befolkningen i AFP-alder ved utgangen av desember Til sammenligning var tilsvarende andel 19,1 prosent ved utgangen av 2007, og 18,9 prosent ved utgangen av Gjennomsnittlig pensjon per 31. desember, AFP-mottakere Menn Kvinner (Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet) 19

21 Pensjoneringsalder Det målet som benyttes til å se på utviklingen i pensjoneringsalder over tid, er forventet pensjoneringsalder. Forventet pensjoneringsalder i et gitt år, er definert som den alderen en tilfeldig valgt person forventes å bli pensjonert, gitt pensjoneringsmønsteret i det året. Forventet pensjoneringsalder ved 50 år har økt fra 63,5 til 64 år i perioden 2005 til Menn og kvinner forventer ulik pensjoneringsalder: I 2008 forventer menn å pensjonere seg ved 64,4 år, mens kvinner forventer å pensjonere seg ved 63,6 år. (Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet) Pensjonsreformen status for arbeidet Regjeringens lovforslag om ny alderspensjon i folketrygden ble vedtatt av et bredt flertall i Stortinget og sanksjonert 5. juni 2009, jf. Besl. O. nr. 81 ( ), lov nr. 32 (AID). Ny alderspensjon bygger på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide. I ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon innføres regler om alleårsopptjening, levealdersjustering og fleksibelt uttak av pensjon i alderen 62 til 75 år. Det vil også være mulig å ta ut gradert pensjon, og å kombinere arbeid og pensjon fritt uten avkorting av pensjonen. De nye opptjeningsreglene, herunder forbedret pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid og arbeidsledighet, skal gjelde fra Samtidig innføres pensjonsopptjening for førstegangstjeneste. Fleksibelt uttak av alderspensjon og nye regler for regulering av pensjoner iverksettes fra Levealdersjusteringen får virkning for pensjoner som tas ut fra

22 Lovforslag om enkelte tilpasninger til folketrygdens øvrige regelverk ble lagt fram for Stortinget 26. juni 2009, jf. Ot.prp. nr. 106 ( ). Regjeringen vil høsten 2009 fremme en lovproposisjon med forslag til endringer i lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon (AFP), i tråd med det som ble avtalt mellom parten i lønnsoppgjøret i privat sektor i Ny AFP i privat sektor gis som et påslag til alderspensjon fra folketrygden, kan fritt kombineres med arbeidsinntekt og samlet pensjon øker ved utsatt pensjonsuttak. Dagens regler for offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor videreføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011 og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai 2005, jf. avtalen 4. juni 2009 mellom partene i lønnsoppgjøret i offentlig sektor. Finansdepartementet har gitt Banklovkommisjonen i oppdrag å utrede og foreslå endringer i lov om foretakspensjon, i lov om innskuddspensjon og i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Banklovkommisjonen bes om å avgi en utredning innen 30. april Nye lovregler om alderspensjon i tjenestepensjonsordningene bør kunne vedtas slik at de kan tre i kraft fra 1. januar Det arbeides med et lovforslag om ny beregningsmodell for folketrygdens uføreytelse og en ny modell for beregning av alderspensjon til personer som har mottatt uføreytelse. 21

23 4. Innvandring til Norge Nettoinnvandring av utenlandske borgere I 2008 ble det registrert nærmere innvandringer og vel utvandringer av utenlandske borgere. Nettoinnvandringen var i underkant av , det høyeste innvandringsoverskuddet som er registrert i Norge etter andre verdenskrig. Nettoinnvandringen i 2008 var 135 prosent høyere enn i 2005, da den var om lag Den største nettoinnvandringen i 2008 kom fra Polen (12 000), Tyskland (3 500), Sverige (3 000), Litauen (2 400) og Thailand (1 200). Nettoinnvandringen har sunket noe siden en topp i 3. kvartal Innvandring, utvandring og nettoinnvandring per kvartal, (1.kv.) Innvandring Utvandring Nettoinnvandring (Kilde: SSB) Innvandring etter innvandringsgrunn Innvandringen av utlendinger fra land utenfor Norden kan deles i fire hovedkategorier med hensyn til grunnlaget for opphold i Norge: arbeid, familie, beskyttelse/humanitære grunner og utdanning. Vi har bare statistikk fram til og med 22

24 2007. Tallene viser at arbeidsinnvandring har økt og var i 2007 det viktigste grunnlaget for innvandring til Norge. Hadde vi kunnet fordele nordiske innvandrere på samme måte, ville arbeidsinnvandringen ha vært enda mer dominerende. Innvandring fra land utenfor Norden hovedgrunnlag, (Kilde: SSB) I alt Arbeid Familie Beskyttelse Utdanning Familieinnvandringstillatelser Antall familieinnvandringstillatelser har økt fra i 2005 til nærmere i Antall nye tillatelser første halvår 2009 på vel er det laveste siden Antall familieinnvandringstillatelser

25 De fleste familieinnvandringstillatelser i perioden har vært gitt til borgere fra Polen (10 165), Tyskland (4 412), Thailand (4 244), Somalia (4 024), og Irak (2 649). Det var en stor økning i familieinnvandringen fra Polen i perioden, fra 750 i 2005 til over i Samme år gjaldt over familieinnvandringstillatelser barn fra Polen. Tallene for 2009 viser at særlig antallet fra land som Polen og Tyskland synker. Familieinnvandringstillatelser etter landbakgrunn Polen Tyskland Thailand Somalia Irak (Kilde: SSB) I 2006 hadde de familieinnvandrerne kom for å bo sammen med, følgende oppholdsstatus: 35 prosent var norske/nordiske borgere (noen av disse kan ha innvandrerbakgrunn), 10 prosent hadde kommet som asylsøker eller flyktning, 32 prosent var arbeidsinnvandrere og 7 prosent hadde selv kommer gjennom familieinnvandring. De øvrige 16 prosent hadde i all hovedsak bosettingstillatelse. I første halvår 2009 var andelene slik: 30 prosent norsk/nordisk, 44 prosent arbeid, 9 prosent asylsøker/flyktning, 6,5 prosent familie, 10 prosent bosettingstillatelse. 24

26 Arbeidsinnvandring Beholdningen av gyldige arbeidstillatelser var ved utgangen av Det er 2 prosent færre enn på samme tid i fjor. Utvikling i beholdning av gyldige arbeidstillatelser, alle landbakgrunner (Kilde: UDI) arbeidstillatelser ble innvilget i løpet av 2009, 25 prosent færre enn i samme periode i fjor. Det er gitt flest arbeidstillatelser til borgere fra Polen, dernest til borgere fra Litauen. Nordiske borgere behøver ikke tillatelse for å arbeide i Norge. 25

27 Innvilgede arbeidstillatelser (førstegangs og fornyelser) 2009, etter utvalgte landbakgrunner. Polen Litauen Tyskland Romania Latvia Storbritannia Slovakia Estland India Bulgaria Russland Ukraina Andre (117 land) (Kilde: UDI) Asylsøkere og flyktninger Mens det kom asylsøkere fra ca 100 ulike land til Norge i 2005, var antallet i 2008 vokst til nærmere I første halvår kom søkere, en økning på 50 prosent fra samme periode i 2008, men en nedgang på om lag 1000 søkere eller 11 prosent fra andre halvår I hele perioden kom det flest søknader fra borgere av Irak (6 000). Deretter fulgte Eritrea (3 100), og Russland (3 000), Somalia (2 800) Afghanistan (2 300). Første halvår 2009 kom det flest fra Afghanistan (1 900), Eritrea (1000), Somalia (900), Irak (750) og statsløse (600). Utviklingen viser at antall asylsøkere fra Irak går ned, mens tilstrømmingen fra Afghanistan har økt. 26

28 Antall asylsøkere Antall asylsøkere etter landbakgrunn Afghanistan Eritrea Somalia Irak Statsløs Det har vært en sterk vekst i antall enslige mindreårige asylsøkere i perioden, fra totalt 300 i 2005 til nærmere i løpet av første halvår Veksten siden 1, halvår 2008 skyldes i all hovedsak flere asylsøkere fra Afghanistan som oppgir å være enslige mindreårige. 27

29 Antall enslige mindreårige asylsøkere etter landbakgrunn Afghanistan Somalia Irak Eritrea Etiopia Innvilgelser/avslag I perioden fikk asylsøkere innvilget opphold av UDI, mens 3300 fikk opphold etter klagebehandling i UNE. Første halvår 2009 ble det av UDI gitt opphold til nesten personer og noe over 200 etter klagebehandling i UNE. I samme periode ble det gitt innreisetillatelse til overføringsflyktninger. I tillegg kommer 580 som fikk slik tillatelse i første halvår Andel avslag på asylsøknader realitetsbehandlet av UDI var 56 prosent i 2005, 43 prosent i 2006, 42 prosent i 2007, 59 prosent i 2008 og 47 prosent første halvår I tillegg fikk vel søkere et vedtak etter Dublin-regelverket i , hvilket betyr at søknaden skulle realitetsbehandles i et annet land enn Norge. I første halvår 2009 ble det truffet slike vedtak. (Kilder: UDI/UNE) Retur I perioden ble i underkant av personer uttransport fra Norge av utlendingsmyndighetene etter endelig 28

30 avslag på asylsøknaden, eller etter vedtak om utvisning eller bortvisning. I første halvår 2009 gjaldt dette nesten personer. I samme periode reiste om lag 2000 personer med avslag på en asylsøknad frivillig ut av Norge med International Organization for Migration (IOM). Første halvår 2009 reiste litt mer enn 400 frivillig med IOM. (Kilder: UDI/Politiet) 29

31 5. Innvandrerbefolkningen i Norge Innvandrerbefolkningen fordelt på region og verdensdeler Asia med Tyrkia: Øst Europa: Afrika: Norden: Vest Europa (uten Norden): Sør og Mellom Amerika: Nord Amerika: Oseania (37%) (24%) (12%) (12%) (10%) (3%) 8943 (2%) 1603 (0,3%) (Kilde: SSB ) De største innvandrergruppene i Norge Polen Pakistan Sverige Irak Somalia Tyskland (Kilde: SSB ) 30

32 Andel sysselsatte innvandrere etter region/verdensdel Norden EU land i Øst Europa Vest Europa ellers Hele befolkningen Sør og Mellom Amerika Nord Amerika og Oseania Innvandrere i alt Øst Europa ellers Asia med Tyrkia Afrika 75,6 73,5 73,4 71,6 66,1 65,7 64,2 63,2 56,8 49, (Kilde: SSB 4. kvartal 2008) Opplæring i norsk for innvandrere skriftlig muntlig Totalt antall prøver (Kilde: IMDi) 31

33 6. Samer Det anslås å være mellom og samer i Norge. Det foretas ikke offisiell registrering av hvem som er samer eller som har samisk identitet eller bakgrunn, og det er ingen som vet nøyaktig hvor mange samer det er eller hvor mange som tilhører ulike samiske grupper. På er det en oversikt over ulike anslag over den samiske befolkningen, samiske språkbrukere m.v. Tallet på personer som er registrert i Sametingets valgmanntall har vært økende fra valg til valg. I 2005 var tallet ca , mens det til valget i 2009 er er som har meldt seg inn i valgmanntallet. Mange samer har av ulike grunner valgt ikke å skrive seg inn i manntallet. Ytterligere statistikk om samer og samiske forhold kan finnes på Statistisk sentralbyrå sine hjemmesider ( og i publikasjonen Samiske tall forteller, rapporten for 2008 fra Faglig analysegruppe for samisk statistikk ( 32