EIERSEKSJONSLOVEN GENERELLE BETRAKTNINGER FRA TINGLYSINGSMYNDIGHETEN
|
|
- Tore Holm
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Seksjonering GeoForum / NJKF Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen 3 juni 2013 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk EIERSEKSJONSLOVEN GENERELLE BETRAKTNINGER FRA TINGLYSINGSMYNDIGHETEN 1. Kompetansefordelingen mellom kommune og tinglysingsmyndighet (TM) 1.1 Uklar forankring i diverse forarbeider - Frem til : Minimal medvirkning fra kommunen. - Ot.prp. nr. 33 ( ). Kommunen var tiltenkt oppgaven som eneste seksjoneringsmyndighet. Seksjonering skulle skje ved et kommunalt vedtak. TM skulle bare tinglyse det kommunale vedtak. - Innst. O. nr. 57 ( ). Den foreslåtte kompetansefordeling mellom kommune og TM ble ikke godtatt av Stortinget. Uklart hvor stor materiell kontroll TM skulle foreta. - Ot.prp. nr. 70 ( ). Man søkte på nytt å innføre en ordning / kompetansefordeling som den foreslåtte i Ot.prp. nr. 33 ( ). Vedtatt, men aldri trådt i kraft, hva gjelder kompetansefordelingen. - Ot.prp. nr. 57 ( ). Seksjonering skal fortsatt skje ved tinglysing. Det er det kommunale vedtak som tinglyses; ikke lenger seksjoneringsbegjæringen. - Miljøverndepartementets veileder til matrikkelforskriften 8 gir en viss føring på kompetansefordelingen. 1.2 Kommunens kontrolloppgaver ikke utfyllende - Seksjonering i tråd med reguleringssituasjonen. - Hjemmelskontroll, dvs kontroll opp mot grunnboken. - Korrekt utfylling av begjæring, inkludert egenerklæring. - Situasjonsplan og etasjeplaner. Entydige markeringer. - Opplysninger i begjæringen og planskisser må matche. 1
2 - Skriftlig tilslutning fra styre, hjemmelshavere, panthavere, rettighetshavere etter urådighetserklæring, m.fl. LB Gardermoveien 5 AS - Særlig ved reseksjonering kan det være vanskelig å vite hvem som skal begjære reseksjonering, og hvem som skal gi sin tilslutning. Kommunen kan ikke forventes å ha dyptgående kunnskap om sære tinglysingstemaer, så som finjuss innen eierseksjonsloven, panterett, tvangsfullbyrdelse, dokumentavgift. - Kommunen må i stor grad kunne overlate til TM å stå for kontroll av de utpregede tinglysingstemaer. Det er ingen klanderverdig feil om kommunen bommer på slike tinglysingstemaer! 1.3 TMs kontroll av kommunale (re-)seksjoneringsvedtak - Formalkontroll: Forholdsvis streng formalkontroll. - Materiell kontroll: TM skal avvise kun det som er åpenbart urettmessig. HR A - Miljøverndepartementets veileder til matrikkelforskriften 8 omtaler noe av TMs kontrollkompetanse i seksjoneringssaker. 1.4 Seksjonering i strid med eierseksjonsloven eller andre bestemmelser medfører ikke nødvendigvis ugyldighet. - Det finnes ingen alminnelig regel om at en avtale med lovstridig innhold er uten virkning mellom partene. Tolkning av den enkelte lov. - HR A Eierseksjonsloven / delingsloven LB Erverv av mer enn to boligseksjoner HR B Verdipapirhandelloven HR A Konsesjonsloven HR A Jordloven 2. Ulike tidsperioder TMs kontroll ved reseksjonering mm 2.1 Seksjonering forut for Ingen spesiell lovregulering ved etablering og drift av eierseksjonssameier. Må studere den tinglyste seksjoneringsbegjæring. Stort mangfold i oppsettene for 2
3 seksjoneringsbegjæring. Mange begjæringer mangler situasjonsplan og etasjeplaner. Det kan være vanskelig å få dokumentert hvilke bruksenheter som hører til de aktuelle sameieandeler. - Seksjonering etter den danske modell var tillatt. - Noe i likhet med dagens tilleggsdel, forekom ofte. - Er eiendommen i det hele tatt seksjonert, eller forholder vi oss til irregulære seksjoner? Ikke alt som har et eget grunnbokblad som seksjon, er en seksjon! - En god del egne grunnboksblad for ikke-seksjonerte sameieandeler fra tiden før Rask og noe ukritisk konvertering til elektronisk grunnbok ca 1989/90. - En irregulær seksjon er en kombinasjon av en sameieandel og en eksklusiv bruksrett til en bruksenhet, men der koblingen mellom eiendomsrett og bruksrett ikke er formalisert ved en tinglyst seksjoneringsbegjæring. - Det må være domstolene som fastslår om man forholder seg til en seksjon, eller kun til en irregulær seksjon! TM og kommunene bør derfor ved reseksjonering være noe varsomme med å avvise at en sameieandel med tilhørende bruksenhet ikke utgjør en seksjon når man ikke finner en tinglyst seksjoneringsbegjæring. Men det må kunne forlanges full dokumentasjon for bruksenhetenes plassering ved begjæring om reseksjonering. - Kommunen og TM kan tenkes feilaktig vurderer et sameie som seksjonert, i stedet for å være et sameie m/ irregulære seksjoner. Et kommunalt reseksjoneringsvedtak kan så bli tinglyst. Slik gjennomføring av en reseksjonering vil neppe hindre mulig kjøperett etter esl Lærdom Man bør alltid undersøke om en eiendom virkelig er seksjonert. Dette gjøres ved å undersøke panteboken (TMs gjenpartsarkiv). Hvis man ikke finner gjenpart av tinglyst seksjoneringsbegjæring, er det stor mulighet for at man ikke forholder seg til en seksjon, men kun en irregulær seksjon. 2.2 Seksjonering i tiden Eierseksjonsloven 1983 gjaldt ved etablering. - Ikke adgang til å etablere tilleggsdeler. (Men, andre enn 3
4 domstolene kan neppe med sikkerhet fastslå at slike arealer ikke inngår i en bruksenhet, jf pkt 1.4.) 2.3 Seksjonering i tiden Tilleggsdeler ble tillatt (, og er fortsatt tillatt). Innendørs og utendørs. - Krav til oppmåling av utendørs tilleggsdeler, i visse tilfeller. Sjeldent at slike utearealer ble oppmålt! - Kompetansefordeling mellom kommune og TM som seksjoneringsmyndighet. Uklare forarbeider, se punkt Endel mangelfull koordinering mellom GAB og grunnbok; mulig feilkilde ved motstrid mellom grunnboken og GAB. 2.4 Seksjonering etter Matrikkelloven medførte noen sentrale endringer i eierseksjonsloven. - Det som tinglyses er det kommunale seksjoneringsvedtak ikke lenger en begjæring. Neppe noen mindre omfattende kontroll fra TMs side. - Formelt utgangspunkt: Hjemmelshaverens medvirkning er ikke nødvendig for tinglysing av dokument i grunnboken, jf tgll 12. Ved tinglysing av rettshandel (= frivillig rettsstiftelse) kreves samtykke fra hjemmelshaveren, jf tgll 13 (1). Bl.a. kommunale vedtak kan tinglyses uten hjemmelshaverens medvirkning. MD har i veileder til matrikkelforskriften 8 fastsatt at TM likevel skal utføre hjemmelskontroll ved tinglysing av kommunal Melding til tinglysing, bl.a. ved seksjonering / reseksjonering. - Pliktig oppmåling av tilleggsdel G. - Samspill mellom matrikkelen og grunnboken. 3. Seksjonering over flere matrikkelenheter (bruksnumre) 3.1 Esl 6 tredje ledd og 8 fjerde ledd - Samtykke til seksjonering over flere matrikkelenheter krever forhåndssamtykke fra TM. - Slik seksjonering kan ikke anbefales; det kan medføre mange misforståelser. - I Ot. prp. nr. 33 ( ) side fremkommer to 4
5 eksempler, men eksemplifiseringen er ikke utfyllende. Vanligste variant er seksjonering av selveiet eiendom sammen med festet eiendom. - Kravet om TMs forhåndsgodkjennelse er ingen garanti for at TM ikke senere avviser en slik seksjonering. - Kravet om forhåndsgodkjennelse henger (etter min oppfatning) trolig feilaktig igjen fra Ot. prp. nr. 33 ( ) der det ble foreslått at seksjonering ikke skulle skje ved tinglysing, men ved det forutgående kommunale seksjoneringsvedtak. - Vil TMs avvisning av forhåndssamtykke kunne ankes, jf tinglysingsloven 3? Min oppfatning: TMs avgjørelse om samtykke er ikke gjenstand for anke. Ot.prp. nr. 33 ( ) side : Adgang til å klage over det kommunal seksjoneringsvedtak vil bl.a. omfatte kommunens skjønnsmessige vurderinger, som f.eks. om det kan tillates at eiendommen består av mer enn ett bruksnummer. 3.2 Alternativ fremgangsmåte - Sammenslå de to (eller flere) matrikkelenheter. Sammenslåing krever lik hjemmelshaver på matrikkelenhetene som skal sammenslås, jf matrikkelloven 18 (1). En eventuell forutgående hjemmelsoverføring vil regelmessig utløse dokumentavgift. - En lemping i kravet til lik hjemmelshaver ville gjøre det mer hensiktsmessig å sammenslå flere matrikkelenheter som skal seksjoneres. En slik lemping har vi ved sammenslåing av to eierseksjonssameier på hver sin matrikkelenhet, jf matrikkelforskriften 43 (4). - Avstå fra seksjonering. Betydelig risiko for at en uoversiktlig eiendomsstruktur vil medføre misforståelser, samt muligheter for fremtidig feilaktige tinglysinger. 4. Reseksjonering metode 4.1 Finn ut hvilken bestemmelse som regulerer endringene i eierseksjonssameiet eierseksjonsloven 12 eller De to paragrafene regulerer forskjellige situasjoner. 5
6 - Hvis man bommer mht hvem som skal begjære reseksjonering, kan man i tinglysingssammenheng lett reparere feilen ved å innhente skriftlig tilslutning fra rette vedkommende. LB Gardermoveien 5 AS - Alle aktører (rekvirent, kommune, TM) må ha et ansvar for at rette vedkommende begjærer reseksjonering, samt at rette vedkommende gir skriftlig tilslutning. - Kommunen kan ikke ukritisk stole på rekvirentens fremstilling, men må selv gjøre sine undersøkelser! Tilsvarende med TM. 4.2 Bli kjent med eierseksjonssameiets struktur forut for utarbeiding / behandling av reseksjoneringsbegjæringen. - Under hvilken ordning er eiendommen seksjonert, og evt senere reseksjonert? Se punkt 2. - Dann deg en objektiv oppfatning av antall seksjoner, seksjonenes (bruksenhetenes) yttergrenser, om det er tilleggsdeler, om det er tilleggsdeler fra tiden forut for , om eiendommen overhodet er seksjonert (jf pkt 2.1 om irregulære seksjoner)! - Når publikum har kartlagt eierseksjonssameiets struktur, utarbeider man reseksjoneringsbegjæringen. Svært mange tror feilaktig at sameiet har en annen struktur enn hva tidligere seksjonerte dokumenter (formelt) beskriver. - Også kommunen og TM må kontrollere reseksjoneringsbegjæringen opp mot tidligere tinglyste seksjoneringsdokumenter. Myndigheten kan ikke ukritisk stole på publikums presentasjon. 4.3 Kontrollér opp mot opplysninger i grunnboken - Hvem er hjemmelshaver til de direkte berørte seksjoner? - Har hjemmelshaver rettslig råderett til å seksjonere? Eksempler: Urådighetserklæring ( tgl.sperre ), positivt forbud i festekontrakt mot å seksjonere, umyndighet. - Samtykke fra bortfester er som regel ikke nødvendig. - Er de direkte berørte seksjoner pantsatt? 6
7 5. Inkurie-retting, i seksjoneringssaker 5.1 Snever adgang til korrigering av feil ved inkuriepåtegning - Utgangspunkt: Bordet fanger når man tinglyser i grunnboken. - Et fåtall tilfeller av inkurie-retting av tinglyste seksjoneringsdokumenter. Svært snever adgang. - Eksempel: Ombytting av mange bruksenheter - Eksempel: Ombytting av to speilvendte bruksenheter - Ved slik inkurie-retting av tidligere godkjent seksjoneringsdokumentasjon, kan man gjøre endring uten den omstendelige vei om reseksjonering. - Slik inkurie-retting må godtas av kommunen som seksjoneringsansvarlig, kommunen som matrikkelansvarlig, samt av TM. - Panthavere og eventuelle andre rettighetshavere må sikres. 6. Hva kommunen og publikum bør gjøre ved TMs avvisning av seksjoneringsdokumentasjon 6.1 Godta avvisningen, og prøve på nytt. - Første gangs seksjonering: TM foretar i stor grad standardiserte kontroller. Publikum og kommuner kan ta kontakt med saksbehandler, med Kartverkets kundesenter eller med jurist i TM. - Reseksjonering: Slike forretninger er ofte betydelig mer omfattende, og mindre standardiserte. I mange tilfeller bør publikum ta kontakt med jurist i TM. - Det vil alltid være kommunen som er rekvirent overfor TM. Kommunen, som alle andre, kan i medhold av tinglysingsloven 7 og tinglysingsforskriften 9 forlange et dokument foreløpig ført ( dagbokført ) i grunnboken. - Et forberedende møte kan tenkes være nyttig, særlig ved kompliserte reseksjoneringer. 6.2 Ikke godta avvisningen - Kommunen og/eller rekvirent kan tenkes være uenig i TMs avvisning, og ønsker å opprettholde opprinnelig begjæring / 7
8 dokumentasjon. - Dersom dokumentet er foreløpig ført i grunnboken, og utlånt, kan dokumentet innsendes på nytt uten endring. TM vil da enten nekte dokumentet tinglyst, eller endre oppfatning og godta dokumentet tinglyst. 7. Diverse 7.1 Full oppdeling - Seksjoneringen skal omfatte alle bruksenhetene i eiendommen. Jf esl 6 første ledd - Bestemmelsen er ikke til hinder for at en boligseksjon f.eks kan ha flere kjøkken, bad og diverse rom som godt kunne vært inndelt i flere bruksenheter (seksjoner). - HR A Svelland - Full oppdeling går altså på at det ikke skal være bruksenheter som utgjør fellesareal, med visse unntak. 7.2 Erverv av mer enn to boligseksjoner esl 22 tredje ledd - Bestemmelsen har et materielt innhold. Det er ikke nødvendigvis forbud mot å erverve grunnbokhjemmel til mer enn to boligseksjoner i samme sameie. - Eksempel: Utbygger er materiell eier, men har ikke grunnbokhjemmel på seksjoneringstidspunktet. - Eksempel: Umiddelbar oppløsning av eierseksjonssameiet - LB Ikke ugyldighet mellom partene 7.3 Konsesjonskontroll ved erverv av seksjon - Ordinær kommune, dvs kommune som ikke har nedsatt konsesjonsgrense ( null-konsesjonskommune ): Ikke krav til konsesjon eller egenerklæring om konsesjonsfrihet ved tinglysing av skjøte eller hjemmelserklæring. - Kommune med nedsatt konsesjonsgrense: Rød egenerklæring i de fleste tilfeller. Grønn egenerklæring ved bebygd eiendom over 100/25 daa - Innløsning av feste. 8
- NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven
Seksjonering og andre eierformer i fast eigedom, NJKF Clarion Hotel Ernst Kristiansand 16 september 2014 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk INTRODUKSJON TIL EIERSEKSJONSLOVEN 1. Generelt om
DetaljerSeksjonering Kartverkets tinglysingskontroll. GeoForum Sola Registerfører Hugo Torgersen
Seksjonering Kartverkets tinglysingskontroll GeoForum Sola 02.11.2017 Registerfører Hugo Torgersen Fire kontrollsituasjoner Seksjonering Reseksjonering Oppløsning av eierseksjonssameie Erklæringer og andre
DetaljerEIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER ELLER ANLEGGSEIENDOM? 1. Anleggseiendom som sekundær matrikkelenhetstype
Seksjonering og andre eierformer i fast eigedom, NJKF Clarion Hotel Ernst Kristiansand 17 september 2014 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk EIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER
DetaljerEIERSEKSJONSLOVEN SPESIELLE TINGLYSINGSFAGLIGE PROBLEMSTILLINGER
Seksjonering NJKF / GeoForum Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen 4 juni 2013 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk EIERSEKSJONSLOVEN SPESIELLE TINGLYSINGSFAGLIGE PROBLEMSTILLINGER 1. Tinglysing
DetaljerTINGLYSING OG EIERFORMER I FAST EIENDOM. 1. Rammene for hva som kan tinglyses
Seksjonering og andre eierformer i fast eigedom, NJKF Clarion Hotel Ernst Kristiansand 17 september 2014 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk TINGLYSING OG EIERFORMER I FAST EIENDOM 1. Rammene
DetaljerNy eierseksjonslov Utvalgte emner. Eiendomskonferansen 2017 Solstrand Hotel og Bad, Registerfører Hugo Torgersen
Ny eierseksjonslov Utvalgte emner Eiendomskonferansen 2017 Solstrand Hotel og Bad, 17.10.2017 Registerfører Hugo Torgersen Tidsplan Loven ble sanksjonert i juni 2017. Forskrifter må utarbeides av KMD før
DetaljerSeksjonering Diverse om krav og forventninger fra Kartverket. GeoForum Sola Registerfører Hugo Torgersen
Seksjonering Diverse om krav og forventninger fra Kartverket GeoForum Sola 02.11.2017 Registerfører Hugo Torgersen Sammenslåing av eierseksjonssameier To/flere eierseksjonssameier skal bli til ett eierseksjonssameie.
DetaljerForslag til ny eierseksjonslov Prop. 39 L ( ) Kartverket, Fagdag matrikkel Molde, Registerfører Hugo Torgersen
Forslag til ny eierseksjonslov Prop. 39 L (2016-2017) Kartverket, Fagdag matrikkel Molde, 09.05.2017 Registerfører Hugo Torgersen Tidsplan Desember 2016: Regjeringen la frem for Stortinget forslag til
DetaljerForslag til ny eierseksjonslov Prop. 39 L ( ) GeoForum Telemark Bø, Registerfører Hugo Torgersen
Forslag til ny eierseksjonslov Prop. 39 L (2016-2017) GeoForum Telemark Bø, 02.03.2017 Registerfører Hugo Torgersen Tidsplan Desember 2016: Regjeringen la frem for Stortinget forslag til ny eierseksjonslov.
DetaljerNy eierseksjonslov Utvalgte emner. GeoForum Sogn og fjordane Lokale plan- og kartdagar, Loen Registerfører Hugo Torgersen
Ny eierseksjonslov Utvalgte emner GeoForum Sogn og fjordane Lokale plan- og kartdagar, Loen 07.03.2018 Registerfører Hugo Torgersen Status Loven trådte ikraft 01.01.2018. Forskrifter er utarbeidet av KMD.
DetaljerNy eierseksjonslov Utvalgte emner. Kartverket Skien Fagdag Skien, Registerfører Hugo Torgersen
Ny eierseksjonslov Utvalgte emner Kartverket Skien Fagdag Skien, 28.11.2017 Registerfører Hugo Torgersen Tidsplan Loven ble sanksjonert i juni 2017. Forskrifter må utarbeides av KMD før loven kan tre ikraft.
DetaljerGeoForum Seksjoneringskurs Oslo, Hugo Torgersen. Seksjonering Diverse om sentrale prinsipper og nye regler
GeoForum Seksjoneringskurs Oslo, 14.06.2018 Hugo Torgersen Seksjonering Diverse om sentrale prinsipper og nye regler To grunnleggende prinsipper Eksklusiv bruksrett til definert bruksenhet. 25 og 4 a)
DetaljerNOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven. GeoForumSogn og Fjordane HotelAlexandra, Loen 24.03.2015 Registerfører Hugo Torgersen
NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven GeoForumSogn og Fjordane HotelAlexandra, Loen 24.03.2015 Registerfører Hugo Torgersen Mandat overordnede hensyn Hindre interne konflikter i sameiet. Velfungerende
DetaljerNoen grunnleggende seksjoneringsprinsipper. Tekna Samfunnsutviklerne Fagdag seksjonering, Oslo Registerfører Hugo Torgersen
Noen grunnleggende seksjoneringsprinsipper Tekna Samfunnsutviklerne Fagdag seksjonering, Oslo 20.03.2018 Registerfører Hugo Torgersen Eierseksjon Eierseksjon: eierandel i en bebygd eller planlagt bebygd
DetaljerEierseksjoner/Reseksjonering Trondheim kommune. Astrid Sofie Øie
Eierseksjoner/Reseksjonering Trondheim kommune Astrid Sofie Øie Litt historikk Eierleilighet begrep som dukket opp på 1960 tallet. (TK de første på 70-tallet) 1983 ny lov, innfører begrepet eierseksjon.
DetaljerTINGLYSING I GRUNNBOKEN UTVALGTE EMNER. 1. Grunnleggende prinsipper
GeoForum Rogaland, Temadag Eiendom Sandnes 30 september 2015 Registerfører Hugo Torgersen Statens kartverk TINGLYSING I GRUNNBOKEN UTVALGTE EMNER 1. Grunnleggende prinsipper 1.1 Hjemmel for tinglysing
DetaljerTINGLYSING HVORDAN SIKRE RETTIGHETER FOR ETTERTIDEN. 1. Tinglysingsmyndighetens (TM) mandat ved kontroll av dokumenter
Servitutter Kursdagene 2012, Tekna / NTNU NTNU, Trondheim 5 januar 2012 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk TINGLYSING HVORDAN SIKRE RETTIGHETER FOR ETTERTIDEN 1. Tinglysingsmyndighetens (TM)
DetaljerDiverse innkomne tinglysingsspørsmål. Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad, 18 oktober 2016 Registerfører Hugo Torgersen
Diverse innkomne tinglysingsspørsmål Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad, 18 oktober 2016 Registerfører Hugo Torgersen Sletting av løsningsrett Løsningsrett kan tinglyses. Tgll 12 Eksempel
DetaljerTINGLYSING HVORDAN SIKRE RETTIGHETER FOR ETTERTIDEN. 1. Tinglysingsmyndighetens (TM) mandat ved kontroll av dokumenter
Rettigheter i fast eiendom NJKF / Tekna Thon Hotel Nordlys Bodø, 4 april 2013 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk TINGLYSING HVORDAN SIKRE RETTIGHETER FOR ETTERTIDEN 1. Tinglysingsmyndighetens
DetaljerEierseksjonsloven og kommunal saksbehandling
Eierseksjonsloven og kommunal saksbehandling Kommunens veiledningsplikt Rutiner og sjekklister Forholdet til plan- og bygningsloven Tilleggsareal og forholdet til matrikkellova Leikny Gammelmo, Gran kommune
DetaljerGeoForum Hordaland Eiendomskonferansen 2018 Solstrand, Hugo Torgersen. Seksjonering Utvalgte emner
GeoForum Hordaland Eiendomskonferansen 2018 Solstrand, 16.10.2018 Hugo Torgersen Seksjonering Utvalgte emner Naboeiendom som realsameie Sameierne i et eierseksjonssameie kan sammen eie en naboeiendom.
DetaljerNOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven
NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven Kommunal geomatikkonferanse 8. og 9 desember 2014 Enhetsleder kart og oppmåling, Berit Danielsen, Røyken kommune 2 Bakgrunn for revisjon Kommunaldepartementet
DetaljerTinglysing, med særlig vekt på matrikulær kontroll av servitutter. GeoForum Sogn og Fjordane Skei i Jølster, Registerfører Hugo Torgersen
Tinglysing, med særlig vekt på matrikulær kontroll av servitutter GeoForum Sogn og Fjordane Skei i Jølster, 20.09.2016 Registerfører Hugo Torgersen Tinglysingsmyndighetens (TM) kontrollmandat Tinglyse
DetaljerSakstyper matrikkelenhet Endring av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper. Felles vilkår for å kunne endre matrikkelenheter
Sakstyper matrikkelenhet Endring av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.7 Foto: Inger M. Kristiansen Sakstyper Grensejustering Arealoverføring
DetaljerSEKSJONERINGSVEILEDER
SEKSJONERINGSVEILEDER FAGGRUPPE GEODATA PLAN, NÆRING OG KULTUR 2013 Sørum kommune, Rådhuset, 1920 Sørumsand, Telefon 63 86 98 20, Telefaks 63 82 64 44, e-post postmottak@sorum.kommune.no INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerSakstyper matrikkelenhet Endring av eksisterende matrikkelenheter
Sakstyper matrikkelenhet Endring av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.2 Foto: Inger M. Kristiansen Sakstyper Grensejustering Arealoverføring
DetaljerMin halvtime med dere:
Eierseksjonsloven NKF - Tromsø 7. februar 2011 Geir-Ulf Johansen, Geodatakontoret, Tromsø kommune Min halvtime med dere: Første gangs seksjonering De vanligste problemstillinger med eksempler Reseksjonering
DetaljerSeksjonering og plan- og bygningsloven
Seksjonering og plan- og bygningsloven I HVILKEN GRAD KAN PLAN- OG BYGNINGSLOVEN TREKKES INN VED SEKSJONERING? Frode Aleksander Borge Høyskolelektor A. Eierseksjonsloven (ESL) 1. Regulering av rettsforholdet
DetaljerSakstyper matrikkelenhet Endring av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper Felles vilkår for å kunne endre.
Sakstyper matrikkelenhet Endring av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Foto: Inger M. Kristiansen Sakstyper Grensejustering Arealoverføring
DetaljerTINGLYSING OG KOMMUNENS FORHOLD TIL GRUNNBOKSDATA VED MATRIKKELARBEID TRONDHEIM, 15.02.2012
TINGLYSING OG KOMMUNENS FORHOLD TIL GRUNNBOKSDATA VED MATRIKKELARBEID TRONDHEIM, 15.02.2012 STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Lene Cecilie Bakler registerfører e.f. HVA SKAL VI GJENNOMGÅ? Grunnbokens
DetaljerVeiledning til begjæring om seksjonering/reseksjonering
Veiledning til begjæring om seksjonering/reseksjonering Begjæring om seksjonering/reseksjonering - Begjæring om seksjonering/reseksjonering fremmes på fastsatt skjema: Begjæring om oppdeling i eierseksjoner/reseksjonering.
DetaljerVEILEDER FOR 'MELDING TIL TINGLYSING'
VEILEDER FOR 'MELDING TIL TINGLYSING' Utarbeidet av: Matrikkel- og stedsnavnavdelingen og Tinglysingen ENDRINGSLOGG Versjon Dato Utført av Endring 1.2 2014-02-17 Even S. Enger 4.1.5 Ny anleggseiendom fra
DetaljerBegjæring om oppdeling i eierseksjoner reseksjonering
Begjæring om oppdeling i eierseksjoner reseksjonering Rekvirentens navn Plass for tinglysingsstempel Adresse Post Poststed (Under-)organisasjons/fødsels Ref. Opplysninger i feltene 1-4 registeres i grunnboken
DetaljerVEILEDER FOR 'MELDING TIL TINGLYSING'
VEILEDER FOR 'MELDING TIL TINGLYSING' Utarbeidet av: Matrikkel- og stedsnavnavdelingen og Tinglysingen ENDRINGSLOGG Versjon Dato Utført av Endring 1.2 2014-02-17 Even S. Enger 4.1.5 Ny anleggseiendom fra
DetaljerSamspillet matrikkel - grunnbok
Samspillet matrikkel - grunnbok Harstad og Tromsø 30. september og 1. oktober 2014 Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold
DetaljerNye regler for å opprette et eierseksjonssameie
Nye regler for å opprette et eierseksjonssameie Ny eierseksjonslov trer i kraft 1. januar hva er nytt? Advokatfullmektig Marianne Frisvold Furuseth mff@binghodneland.no 1. januar 2018 iverksettes ny eierseksjonslov
DetaljerRekvirent plikter å gi alle nødvendige opplysninger for at avgiftsgrunnlaget skal kunne fastsettes etter beste skjønn. 7 annet ledd.
1. Problemstilling: Verdigrunnlag oppgitt i skjøte. Hvilke kriterier benyttes av tinglysingen for at et skjøte sendes tilbake med krav om forklaring og dokumentasjon vedrørende fastsettelse av verdigrunnlaget.
DetaljerVeiledning til utfylling av seksjoneringsbegjæring.
Veiledning til utfylling av seksjoneringsbegjæring. Seksjoneringsvedtak skal utarbeides av kommunen på bakgrunn av innsendt begjæring om seksjonering/reseksjonering, Jfr. Eierseksjonsloven. Begjæring skal
DetaljerOppmålingsforretning uten oppmøte i marka Jf. matrikkelforskriften 40
Oppmålingsforretning uten oppmøte i marka Jf. matrikkelforskriften 40 Tekna Samfunnsutviklerne Fagdag seksjonering, Oslo 20.03.2018 Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Hva er eierseksjon? Definisjonen av
DetaljerBehandling i kommunen må praksis endres ved ny lov? Enhetsleder Sofie Søiland, Oslo kommune
Behandling i kommunen må praksis endres ved ny lov? Enhetsleder Sofie Søiland, Oslo kommune Kort om enhet for delesøknader og seksjonering Behandler både seksjoneringssaker og søknader om fradeling, arealoverføring
DetaljerTinglysing av kommunalt vedtak om reseksjonering- herunder kompetansefordelingen mellom kommunene og Kartverket.
Tinglysing av kommunalt vedtak om reseksjonering- herunder kompetansefordelingen mellom kommunene og Kartverket. Kandidatnummer: 554 Leveringsfrist: 25 april. 2016 Antall ord: 17 081 Innholdsfortegnelse
DetaljerSamspillet matrikkel - grunnbok. Lakselv, 6. oktober 2016 registerførere Arne Kristian Boiesen og Ola Høydal
Samspillet matrikkel - grunnbok Lakselv, 6. oktober 2016 registerførere Arne Kristian Boiesen og Ola Høydal Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold Matrikkelens innhold Samspillet
DetaljerForskrift om rett til å kreve seksjonering etter eierseksjonsloven 9
Høringsnotat Utkast til Forskrift om rett til å kreve seksjonering etter eierseksjonsloven 9 1. Innledning og bakgrunn Lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) trådte, med unntak av
DetaljerVeiledning om. seksjonering. av eiendom med nybygg
Veiledning om seksjonering av eiendom med nybygg Revidert juni 2014 INNHOLD Generelt 3 1. Tidspunkt for seksjonering 4 2. Saksbehandlingstid 4 3. Hva er en eierseksjon / standardkrav ved seksjonering 4
DetaljerStavanger kommunes høringsuttalelse til NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven
Stavanger kommunes høringsuttalelse til NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven Kommunens generelle merknader Utvalget går inn for en liberalisering av reglene i eierseksjonsloven, og forslagene medfører
Detaljer10/21/2013. Innhold. Innledning For kommunen som matrikkelfører er det to vinklinger til tinglysing:
Kartverkets opplæring i føring av matrikkelen Tinglysing (v. 1.1) Sentral matrikkelmyndighet, 2013 1. Grunnbokutskrift 2. Hvordan forstå et grunnboksblad Innhold 3. Litt om servitutter 4. Urådighetserklæringer
DetaljerOppgave M9 Seksjonering av grunneiendom (ingen seksjoner med eksklusivt uteareal)
9/4/2015 Matrikkelenhet Oppgave M9 Seksjonering av grunneiendom (ingen seksjoner med eksklusivt uteareal) Mål med oppgaven: La kursdeltager få kjennskap til hvordan seksjonere en grunneiendom som er bebygd.
Detaljer23.10.2013. Festegrunn del av grunneiendom som noen har festerett til
EEE FESTEGRUNNBEGREPET I MATRIKKELLOVEN MATRIKULERING AV FESTEGRUNN Sentral matrikkelmyndighet September 2012 STEDSDATA BEGREPER Festegrunn del av grunneiendom som noen har festerett til Festerett når
DetaljerKurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet - Endring av eksisterende matrikkelenheter
Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet - Endring av eksisterende matrikkelenheter Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Grensejustering... 3 Vilkårene for grensejustering... 4 Oppsummering... 6
DetaljerProp 53 L ( ) Endringer i tinglysingsloven mv. (elektronisk tinglysing)
KARTVERKETS FAGDAG MATRIKKEL, MOLDE ENDRINGER I TINGLYSINGSREGELVERKET FRA 18.04.2017 GRUNNET INNFØRING AV ELEKTRONISKE DOKUMENTER UTVALGETE EMNER 09.05.2017 v/registerfører Hugo Torgersen, Statens kartverk
DetaljerVeiledning om. reseksjonering. av eiendom
Veiledning om reseksjonering av eiendom Revidert juni 2014 INNHOLD Generelt 3 1. Tidspunkt for seksjonering 4 2. Saksbehandlingstid 4 3. Brannsikkerhet 4 4. Hva er en eierseksjon / standardkrav ved seksjonering
DetaljerLovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland
Lovkrav Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Skal snakke om.. 1. Hvilke krav stiller matrikkelloven til dokumentasjon 2. Kontroll
DetaljerTinglysing - servitutter
Tinglysing - servitutter Nina Josefine Halsne og Åge-Andre Sandum Disposisjon Hva er en servitutt Etablering av heftelser Særlig om tinglysing av avtaler/erklæringer Matrikuleringsplikt Sletting av heftelser
DetaljerEIERSEKSJONER - DISPOSISJON HVA ER EIERSEKSJONER (1) EIERSEKSJONER. 1. Hva er eierseksjoner? 2. Eierseksjoner og matrikkelloven
EIERSEKSJONER STEDSDATA EIERSEKSJONER - DISPOSISJON 1. Hva er eierseksjoner? 2. Eierseksjoner og matrikkelloven 3. Hvordan etableres eierseksjoner 4. Matrikkelføringen 5. Spesielt om merking og måling
DetaljerSøknad om reseksjonering
Søknad om reseksjonering Tinglysingsrekvirenten (kommunen) Kommunen skal fylle ut dette feltet og sende skjemaet til Kartverket. Kommunens navn Kommunens adresse Kontaktperson 1. Opplysninger om innsenderen
DetaljerHvordan sikre rettigheter for ettertiden? Tinglysing og private avtaler. Frode Aleksander Borge Høyskolelektor
Hvordan sikre rettigheter for ettertiden? Tinglysing og private avtaler Frode Aleksander Borge Høyskolelektor Oversikt over forelesningen 1. Kort oversikt over systemet matrikkelføring og tinglysing 2.
DetaljerHvordan få tinglyst på første forsøk? - unngå de vanligste feilene
Hvordan få tinglyst på første forsøk? - unngå de vanligste feilene Nina Josefine Halsne og Åge-Andre Sandum Disposisjon Presentasjon av Tinglysingen Formålet med tinglysing Hvorfor tinglyser vi? Hva er
DetaljerFestebegrepet i praksis - festegrunn. Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad oktober Carl-Fredrik Hilland, Kartverket
Festebegrepet i praksis - festegrunn Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad 17. 18. oktober Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Innledning Definisjon av festegrunn i matrikkelloven Hva er festegrunn?
DetaljerVeiledning om. seksjonering. av eiendom med nybygg
Veiledning om seksjonering av eiendom med nybygg Revidert mars 2018 INNHOLD Generelt 3 1. Tidspunkt for seksjonering 4 2. Saksbehandlingstid 4 3. Hva er en eierseksjon / standardkrav ved seksjonering 4
DetaljerVeiledning om. seksjonering. av eiendom med bestående bygg
Veiledning om seksjonering av eiendom med bestående bygg Revidert juni 2014 INNHOLD Generelt 3 1. Tidspunkt for seksjonering 4 2. Saksbehandlingstid 4 3. Brannsikkerhet 4 4. Hva er en eierseksjon / standardkrav
DetaljerTINGLYSING FAST EIENDOM Universitetet i Oslo 14.10.2011 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk
TINGLYSING FAST EIENDOM Universitetet i Oslo 14.10.2011 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET HVA BETYR DET Å TINGLYSE? Registrere rettighet som har
DetaljerTinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 08.03.2016
Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 08.03.2016 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk Hva betyr det å tinglyse? Registrere dokument for å sikre rettsvern for rettsstiftelser som
DetaljerTinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo
Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 18.10.2016 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk Hva betyr det å tinglyse? Registrere dokument for å sikre rettsvern for rettsstiftelser som
DetaljerTINGLYSING I GRUNNBOKEN UTVALGTE EMNER. 1. Grunnleggende prinsipper
Statens kartverks eiendomsrettsseminar Sundvolden 10 september 2015 Registerfører Hugo Torgersen Statens kartverk TINGLYSING I GRUNNBOKEN UTVALGTE EMNER 1. Grunnleggende prinsipper 1.1 Hjemmel for tinglysing
DetaljerHøring - NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven
KMD Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref. Dato: 14/5627 Sak/dok.: 14/04878-4 15.12.2014 Ark.: 008 Høring - NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven Vi
DetaljerTinglysing fast eiendom. Kongsberg
Tinglysing fast eiendom Kongsberg 15.01.2018 Registerfører Cathrine Brenden Rønning, Statens kartverk Tinglysing Temaene: Kort om tinglysingsmyndigheten Hvorfor tinglyser vi? Tinglysing på første forsøk
DetaljerSISTE ÅRS KJENNELSER I TINGLYSING ET LITE UTVALG
Statens kartverks eiendomsrettsseminar Sundvolden 7 september 2016 Registerfører Hugo Torgersen Statens kartverk SISTE ÅRS KJENNELSER I TINGLYSING ET LITE UTVALG 1. Retting etter tinglysingsloven 18 1.1
DetaljerVeiledningsblad Eiendomsdeling, arealoverføring og grensejustering
Veiledningsblad Eiendomsdeling, arealoverføring og grensejustering DELING AV GRUNNEIENDOM (matrikkelloven 6) Når en grunneiendom deles, oppstår en ny eiendomsenhet. Denne blir registrert i matrikkelen
DetaljerMatrikkellovens 15. Departementet kan i forskrift gi nærare regler om arealoverføring.
AREALOVERFØRING Arealoverføring er en framgangsmåte som sørger for å overdra areal direkte mellom to eiendommer uten å opprette en egen eiendom for tilleggsarealet. Matrikkellovens 15 Areal kan overførast
DetaljerSøknad om seksjonering
Søknad om seksjonering Tinglysingsrekvirenten (kommunen) Kommunen skal fylle ut dette feltet og sende skjemaet til Kartverket. Kommunens navn Kommunens adresse Kontaktperson 1. Opplysninger om innsenderen
DetaljerSøknad om reseksjonering
Søknad om reseksjonering Tinglysingsrekvirenten (kommunen) Kommunen skal fylle ut dette feltet og sende skjemaet til Kartverket. Kommunens navn Kommunens adresse Kontaktperson 1. Opplysninger om innsenderen
DetaljerMatrikkelopplæring. Tinglysing
Matrikkelopplæring Tinglysing Innledning... - 3 - Funksjonsdelingen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Sammenhengen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Særlig om arealoverføring... - 4 - Om melding
Detaljerseksjonering av eiendom med nybygg
BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Veiledning om seksjonering av eiendom med nybygg Revidert februar 2011 INNHOLD Generelt...3 1. Tidspunkt for seksjonering...4 2. Saksbehandlingstid...4 3. Hva er en eierseksjon
DetaljerRYDDING I TINGLYSTE RETTIGHETER / HEFTELSER. 1. Rettighetshaveren begjærer sletting / frafall av tinglyst servitutt
GeoForum Sørlandet Lokale Geomatikkdager Quality Hotel & Resort Kristiansand 11 februar 2016 Registerfører Hugo Torgersen Statens kartverk RYDDING I TINGLYSTE RETTIGHETER / HEFTELSER 1. Rettighetshaveren
DetaljerTinglysing fast eiendom
Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 20.03.2019 Registerfører Haldis Framstad Skaare, https://www.uio.no/studier/emner/ju s/jus/jus1211/v19/undervisningsmat eriale-fasteiendom/undervisningsmaterialefast-eiendom-index.html
DetaljerNy eierseksjonslov. - «fellesgjeld» i eierseksjonssameier. Førstelektor Børge Aadland
Ny eierseksjonslov - «fellesgjeld» i eierseksjonssameier Førstelektor Børge Aadland Problemstillinger I hvilken grad kan eierseksjonssameier finansiere nødvendig vedlikehold ved å ta opp lån med «sikkerhet»
DetaljerVeiledning om. seksjonering. av eiendom med nybygg
Veiledning om seksjonering av eiendom med nybygg Revidert juni 2014 INNHOLD Generelt 3 1. Tidspunkt for seksjonering 4 2. Saksbehandlingstid 4 3. Hva er en eierseksjon / standardkrav ved seksjonering 4
DetaljerRETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING
RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING 2014 - Ålesund Leikny Gammelmo Stipendiat NMBU - Tidligere Fagleder Oppmåling leikny.gammelmo@nmbu.no 1 Eksempler og erfaringer er i hovedsak hentet
DetaljerOmdanning av eiendom i matrikkel og grunnbok
Omdanning av eiendom i matrikkel og grunnbok Sundvolden 07.09.2016 Registerfører Einar Nordengen Innhold Omdanning må være fra noe til noe En omdanning må bestå av oppretting av ny eller endring av en
DetaljerSAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget
SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Oddbjørn Nilsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 10/996 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 83/10 Utviklingsutvalget 20.12.2010 ANKE PÅ OPPMÅLINGSFORRETNING EIENDOM
DetaljerBYGGESAK OG PRIVATE PLANER. Veiledning om reseksjonering. av eiendom
BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Veiledning om reseksjonering av eiendom Revidert februar 2011 INNHOLD Generell informasjon...3 1. Tidspunkt for reseksjonering...4 2. Saksbehandlingstid...4 3. Brannsikkerhet...4
DetaljerINTRODUKSJON 2 KORT OM REGISTRERING AV KONSESJONSINFORMASJON I MATRIKKELEN OG ENDRINGER I SAKSFLYTEN FOR SLIK INFORMASJON. 2
Praktisk informasjon om konsesjon i matrikkelen Innhold INTRODUKSJON 2 KORT OM REGISTRERING AV KONSESJONSINFORMASJON I MATRIKKELEN OG ENDRINGER I SAKSFLYTEN FOR SLIK INFORMASJON. 2 SAKSFLYT HITTIL I ALLE
DetaljerOvergangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn
Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn Innledning Matrikkeforskriften 2 bokstav l definerer umatrikulert grunn som grunneiendom eller festegrunn som var lovlig
DetaljerVeiledning om. seksjonering. av eiendom med bestående bygg
Veiledning om seksjonering av eiendom med bestående bygg Revidert juli 2018 INNHOLD Generelt 3 1. Tidspunkt for seksjonering 4 2. Saksbehandlingstid 4 3. Brannsikkerhet 4 4. Hva er en eierseksjon / standardkrav
DetaljerFestegrunn og Servitutter
Foredragsholder: Universitetslektor Einar Bergsholm, Universitetet for miljø og biovitenskap Festegrunn og Servitutter Oppmåling og matrikulering Noen utgangspunkter 1 Tinglysingsloven 12a: Dokument som
DetaljerTINGLYSINGSKJENNELSER
Eiendomsrettsseminaret Sundvolden Hotell 09.09.2015 TINGLYSINGSKJENNELSER Registerførere Åge-André Sandum og Camilla Walløe Tre sentrale kjennelser LB-2014-183285 Tingl. 38 a LB-2014-204702 Oppløsning
DetaljerForskrift om rett til å kreve seksjonering etter eierseksjonsloven 9
Utkast til Forskrift om rett til å kreve seksjonering etter eierseksjonsloven 9 Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet [DATO] med hjemmel i lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner (eierseksjonsloven)
DetaljerDET RETTSLIGE GRUNNLAGET FOR EIENDOMSGRENSER. Frode Aleksander Borge Førstelektor
DET RETTSLIGE GRUNNLAGET FOR EIENDOMSGRENSER Frode Aleksander Borge Førstelektor Oversikt over forelesningens tema A. Kort om rettskildelære B. Rettsgrunnlagene ved fastsettelse av eiendomsgrenser C. Nærmere
Detaljer0rnulf Hagen, Kare Lilleholt og Christian Fr Wyller EIERSEKSJONSLOVEN. Kommentarutgave UNIVERSITETSFORLAGET OSLO
0rnulf Hagen, Kare Lilleholt og Christian Fr Wyller EIERSEKSJONSLOVEN Kommentarutgave UNIVERSITETSFORLAGET OSLO Forord V Bakgrunnen for loven 1 Kapittell Innledende bestemmelser 5 1 Virkeomräde; definisjoner
Detaljerseksjonering av eiendom med bestående bygg
B Y G G E S A K O G P R I VAT E P L A N E R Veiledning om seksjonering av eiendom med bestående bygg Revidert februar 2011 INNHOLD Generelt...3 1. Tidspunkt for seksjonering...4 2. Saksbehandlingstid...4
DetaljerEtablering av eierseksjonssameier. Elisabeth Aas Nilsen, advokat NBBL Oslo, 3. november 2016
Etablering av eierseksjonssameier Elisabeth Aas Nilsen, advokat NBBL Oslo, 3. november 2016 Hva er et eierseksjonssameie? 1 Med eierseksjon forstås - Sameieandel i bebygd eiendom med tilknyttet enerett
DetaljerFøring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.4
Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.4 Innhold Før vi starter Føring av ny grunneiendom oppgave M1, M2 og M3 Føring av ny festegrunn oppgave M4 og
DetaljerINNHOLD. LOV 1997-05-23 nr 31: Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven). LOV 1997-05-23 nr 31: Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven).
LOV 1997-05-23 nr 31: Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven). Page 1 of 18 LOV 1997-05-23 nr 31: Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven). DATO: LOV-1997-05-23-31 DEPARTEMENT: KRD (Kommunal- og regionaldepartementet)
DetaljerKurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?
Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Innhold Innledning... 3 Saker som oppstår i plan- og bygningsloven... 3 Saker som oppstår i eierseksjonsloven...
DetaljerLov om eierseksjoner (eierseksjonsloven).
Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven). Dato LOV-1997-05-23-31 Departement Kommunal- og moderniseringsdepartementet Sist endret LOV-2013-06-21-61 fra 01.01.2014 Publisert Avd I 1997 Nr. 12 Ikrafttredelse
DetaljerSøknad om reseksjonering
Søknad om reseksjonering Tinglysingsrekvirenten (kommunen) Kommunen skal fylle ut dette feltet og sende skjemaet til Kartverket. Kommunens navn Kommunens adresse Kontaktperson Ringsaker Postboks 64, 2381
DetaljerEIERSEKSJONSLOVEN (4. MARS 1983. 7)
EIERSEKSJONSLOVEN (4. MARS 1983. 7) KAP. I. Innledende bestemmelser. 1. Definisjon. Med eierseksjon forstås i loven her sameieandel i bygning med grunn eller festerett til grunn når det til andelen er
DetaljerTinglysing - Servitutter. registerfører Arne Kristian Boiesen registerfører Ola Høydal
Tinglysing - Servitutter registerfører Arne Kristian Boiesen registerfører Ola Høydal Disposisjon Hva er en servitutt Tinglysing av servitutter og heftelser Særlig om tinglysing av avtaler/erklæringer
DetaljerUtbygger/søkers rettigheter etter ny eierseksjonslov. 1. november 2017 Jarbjørg Grøtte, advokat/partner
Utbygger/søkers rettigheter etter ny eierseksjonslov 1. november 2017 Jarbjørg Grøtte, advokat/partner TEMA Lovendringer av særlig betydning for utbyggeres og søkers rettigheter Ikke så mye her, og har
DetaljerVeileder til eierseksjonslovens offentligrettslige regler
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Veileder til eierseksjonslovens offentligrettslige regler - Hvordan eierseksjoner opprettes. Vilkår for seksjonering mv. Veileder til eierseksjonslovens offentligrettslige
Detaljer