Miljøundersøkelse av Unnebergbekken Havner også Unnebergbekken i rør?

Transkript

1 Miljøundersøkelse av Unnebergbekken Havner også Unnebergbekken i rør? Ørretbekken Kulturhistoriebekken Prosjekt av : Benedicte Riise Sørensen. Hang Phan. Kristina Krohn. Magnus Aarøe. Jon Fredrik Hvaal. Veileder : Tore Nysæther. Utført våren 22 2 Laa ved Sandefjord videregående skole 1

2 INNHOLD Forord s 3 Om prosjektet s 4 Utstyret som er brukt s 4-5 Ordforklaringer s 5 Unnebergbekken som økosystem s 6 Unnebergbekken s 6 Ruklabekken er lagt i rør s 7 Møller ved Unnebergbekken s 7 Trusler s 7-8 Hva nå? s 8 Spørreundersøkelsen s 9 Nordsjøavtalen s 9 Kart s 1 Skjematisk fremstilling av Unnebergvassdraget s 11 Vurderinger av resultater s 12 Konklusjon s 12 Oppsummering s Hjelp og støtte s 13 Kilder s Diagrammer s

3 FORORD I Sandefjord er det 3 vassdrag med hele sitt nedbørsfelt innenfor Sandefjord kommune. Vi har valgt å fordype oss i Unnebergbekken. Unnebergvassdraget ligger i Sandefjord kommune, ca 3 km fra sentrum. Unnebergvassdraget består av Unnebergbekken, Hjertåsbekken og Frombekken med tilhørende tilsig og sidebekker. Unnebergbekken er den største bekken i Sandefjord og fungerer som gyte- og oppvekstområde for sjøørret. Dessverre er bekken svært utsatt for belastning fra landbruk, næringsvirksomhet, fyllinger, kloakkutslipp og annen forurensning. Som et resultat av dette har det opptil flere ganger vært observert fiskedød. I likhet med andre bekker i Sandefjord kan Unnebergbekken også bli så forurenset at den risikerer å bli lagt i rør for å beskytte omgivelsene. Eksempler på dette er de to andre bekkene som vi har i Sandefjord, Ruklabekken som nå er helt rørlagt og Haslebekken som nå er delvis rørlagt. Ruklabekken var en svært vakker bekk med muligheter for ørretfiske før den ble rørlagt. Haslebekken har også en gang vært en bekk hvor det gikk sjøørret, men i dag er den nærmest blitt en søppelplass for gamle sykler og lignende. Det er kanskje ikke så rart at Haslebekken stadig blir rørlagt mer og mer Hva vil skje med Unnebergbekken? Vil den også ligge i rør om 2 år? Vårt prosjekt handler om: Unnebergbekken i "gamle" dager Hvordan har bekken blitt brukt opp igjennom tidene? Finnes det fortsatt spor etter denne virksomheten? Sandefjordingers kunnskap om bekken Hva vet Sandefjordinger om Unnebergbekkens historie, plassering og tilstand? Unnebergbekkens tilstand Hvilke deler av vassdraget er mest forurenset? Hvor kommer forurensingen fra? Slippes det fortsatt kloakk rett ut i bekken? Har bekken fortsatt en evne til å rense seg selv, eller er den allerede overbelastet med næringsstoffer? Hva bør vi gjøre for å forhindre at Unnebergbekken blir lagt i rør? Under arbeidet med prosjektet har vi brukt tilgjengelig litteratur, vi har intervjuet mennesker og vi har gått langs vassdraget og tatt prøver for kjemisk analyse. 3

4 OM PROSJEKTET - fremgangsmåte og utstyr For å finne svar på spørsmålene har vi gått lange turer langs bekken, observert naturen rundt bekken og tatt en masse prøver som vi selv har analysert på laboratoriet på skolen. Vi har tatt notater underveis mens vi gikk langs bekken, og samtidig brukt en GPS for å få plassert prøvestedene mest mulig nøyaktig på kartet. For å avgjøre hvor det var interessant å ta prøver hadde vi med oss et bærbart konduktivitetsmeter slik at vi hele tiden kunne måle ledningsevnen i bekken og eventuelle rør. Konduktivitetsmetret fortalte oss ingen ting om hva slags næringsstoffer det var i bekken, bare om det er mange eller få ioner i vannet. Men siden mange næringsstoffer er ioner, bruker vi vannets ledningsevne som en indikator på om det er utslipp av næringsstoffer. Vi har kjørt 5 forskjellige analyser på prøvene, fosfat, nitrat, ammonium, ledningsevne og ph. Instrumentene vi har brukt er ph- meter, spektrofotometer og konduktivitetsmeter. ph- meteret har blitt brukt både til ph målinger og nitrat/ammonium analyser. Forskjellen er at det har blitt brukt en ph elektrode til ph målingene og en ammonium elektrode til nitrat/ammonium analysene. Kvalitetssikring har vært viktig for oss gjennom hele prosjektet. Vi har sørget for at utstyr som vi har brukt har vært rent og vi har vært nøye med å kalibrere instrumentene før vi har analysert prøvene. Sammen med prøvene har vi analysert kontrollprøver og blindprøver. Kart har vært et viktig hjelpemiddel i arbeidet med å kartlegge vannprøver, rør og tilsig. Kartlegging av Ruklabekken var litt verre i og med at bekken har vært rørlagt i mangfoldige år. For å få til dette måtte vi bruke et kart fra 192! Vi har også foretatt en spørreundersøkelse rundt om i Sandefjord for å finne ut hvor mye folk flest egentlig vet om Unnebergbekken, Sandefjords største bekk. Vi har spurt folk i alle aldere om deres kjennskap til bekken. I den delen av prosjektet, som har gått ut på å finne ut av historien til Unnebergvassdraget, har vi brukt litterære hjelpemidler samt pratet med en del eldre folk i nærmiljøet. For å finne ut av enkelte ting er også internett blitt brukt som hjelp. UTSTYRET SOM ER BRUKT GPS: Posisjonen til prøvestedene er bestemt med GPS Magelan 32. Kartdatum er WGS84. Koordinatsystemet som er brukt er UTM. KONDUKTIVITETSMETER: Bekkens ledningsevne er målt med konduktivitetsmetret Thermo Orion modell 15. Dette er et feltinstrument som er brukt ute i bekken. Hensikten med å måle ledningsevnen ute i bekken er å avsløre graden av forurensning som kommer ut av rørene som renner ut i bekken. Ledningsevnen som er rapportert er målt med samme instrumentet, men prøvene er tatt tilbake til laboratoriet for temperering før analyse. 4

5 ph: Man vet at alt liv påvirkes av miljøets ph surhetsgrad. I bekken er det særlig ørretyngelen som får lide hvis ph verdien er feil. Vi har målt ph med et instrument av typen Orion modell 92 A med en ph-elektrode Orion 8165BN. NÆRINGSSALTER: AMMONIUMNITROGEN: Er målt med en ammoniumelektroden Orion 9512BN koblet til instrumentet Orion 92 A. NITRATNITROGEN: Er analysert med samme utstyr som ammoniumnitrogen, men prøvene blir tilsatt TiCl 3 for å redusere nitrat til ammonium før måling. FOSFAT: Fosfatinnholdet er analysert på spektrofotometeret Varian Cary 1 Scan. Fosfat finnes både som fast stoff i partikler og som oppløst stoff. Vi har analysert løst fosfor i filtrerte prøver. Analysemetoden er basert på norsk standard NS ORDFORKLARINGER Forurensing : Forurensing er en ressurs på feil sted. F.eks for høye konsentrasjon av fosfat og nitrat. Dette er stoffer som det finnes i gjødsel, da er de en ressurs. Når de slippes ut i store mengder i bekken, er de en forurensing. Selvrensingsevne: Med selvrensingsevne mener vi at bekken har en evne til å rense seg selv. Ved selvrensing er det biologiske prosesser i bekken som binder opp næringsstoffene i næringskjeder og kretsløp. Dersom disse næringskjedene leder ut av bekken, vil dette fungere som en selvrensing av bekken. Hvis bekken blir overbelastet med næringsstoffer, vil dette kunne føre til at næringskjedene bryter sammen og at selvrensingsevnen minker. Plutselige giftutslipp kan få næringskjedene til å bryte sammen helt eller delvis for kortere eller lengre tid. Ren: I dette prosjektet har vi brukt ledningsevnen som en indikasjon på renhet. Dette er en forenkling som vi har valgt. En "ren" prøve (basert på ledningsevne) kan selvfølgelig ha et høyt bakterietall eller et høyt innhold av organisk stoff. Når vi karakteriserer en vannprøve som ren, mener vi at den inneholder lite stoffer som bidrar til økt ledningsevne. Nitrogen: Ved vurdering av nitogeninnhildet har vi slått sammen nitrat-n og ammonium N, og vi kaller dette for nitrogen. Nitrogen: I dette prosjektet har vi summert nitratnitrogen og ammoniumnitrogen og kaller dette for nitrogen. 5

6 UNNEBERGBEKKEN SOM ØKOSYSTEM Lokalt sett er et vassdrag som Unnebergbekken, en viktig del av et miljø som er i økologisk balanse. Dersom man fjerner vassdraget, vil miljøet bli fattigere både økologisk og med tanke på friluftsbruk. Vanligvis defineres en bekk som et eget økosystem, det samme gjelder også skogen og åkrene rundt. Dette er en grov forenkling, i og med at bekken får tilført næringsstoffer fra omkringliggende åkrer. Selvrensing går ut på at næringsstoffer bygger opp planter. Plantene er næring for dyr som igjen er næring for rovdyr. Til sammen blir dette et stort næringsnett. Hvis noen av næringskjedene går ut av bekken, er dette å betrakte som selvrensing. For eksempel er ørreten som vokser opp i bekken en del av selvrensingen. Ved selvrensing blir ressursene i bekken flyttet til steder utenfor bekken. Dersom økosystemet i bekken blir forstyret, kan dette føre til at bekken transporterer mer av næringsstoffene ut i fjorden. Norge har gjennom Nordsjøavtalen forpliktet seg til å redusere utslippene av næringssalter. Dette er noe vi har hatt store problemer med tidligere, spesielt nitrogenutslippene har vært problematiske. UNNEBERGBEKKEN Generelle opplysninger I motsetning til andre bekker starter ikke Unnebergbekken som en ren kilde, men som avrenning fra jorder. Dreneringsrør er vanlige å se langs bekken. Unnebergbekken er ca 8 km lang fra Torp flyplass og til utløpet innerst i Lahellefjorden. Frombekken, som renner inn i Unnebergbekken ved Haraldsrød er i underkant av 2,5 km lang. Nedbørsfeltet til Unnebergvassdraget har et areal på ca 154 daa og befinner seg innenfor Sandefjord kommune. Av dette er ca 61 daa dyrket mark. Vannføringen i bekken er gjennomsnittlig på ca 5 l/s, men ved flom stiger vannstanden stedvis omlag 2 meter og vannføringen er da mye større. I tørkeperioder når vannføringen er lav kan det bli for lite oksygen for yngelen av ørret Langs Unnebergbekken er det steder hvor det er svært gjengrodd og ganske uframkommelig. UNNEBERGBEKKENS KILDER BESTÅR AV MENGDER MED DRENSRØR 6

7 RUKLABEKKEN ER LAGT I RØR! HVA HAR VI MISTET? Mobekken ble i "gamle dager" kalt Moelven, som fremdeles (uten at så mange vet det) renner ut i fjorden ved nåværende Tollbod. Moelven var i gammel tid farbar for mindre skuter helt opp til Sandefjord torv. Den nederste delen av Mobekken fikk navnet Ruklabekken. Ruklabekkens løp fra Rukla til Holmbrua hadde partier av stor skjønnhet, med hegg og pil og andre løvtrær hengende over vannspeilet, som et romantisk islett i den lille by, ble det sagt. I Mobekken/Rukla gikk det også ørret og bekken ble også brukt til å drive en kvern. Ruklabekken er i dag lagt fullstendig i rør. Folk som beveger seg i Sandefjord sentrum tramper rett som det er på "taket" av Ruklabekken uten å vite det. Stadig færre vet at det er en bekk som har utløp i Sandefjord sentrum. MØLLER VED UNNEBERGBEKKEN I Lorens Bergs bok om Sandeherred står det at i 166 var det i bruk ca. 7 kverner. I 1723 kom det til 6 nye kverner. 25 kom til i 175 og 14 var i bruk til 183. Til sammen har det vært 53 bekkekverner i Sandar, som det finnes skriftlig bevis på. I Sandar i 1626 var det 12 sager drevet med vann, mens 17 lå øde. De lengste og mest vannrike elvene i Sandar har sitt utspring fra Raryggen og vannet fra disse bekkene var brukt til kverner og sager. I tidligere tider visste folk at det kunne være nyttig å ha en bekk i nærheten. Bekken var en ressurs, for den ga vann og kraft som de kunne bruke til å drive møller og sager. Bekken sparte menneskene for mye slit med armer og bein. Lars Os sa i 1967 at "elven fortsatt har ganske rent vann og at det er lite kloakkvann. Ørret er det også mulig å fiske langt oppover, faktisk helt opp til Tuve har man fått fisk. Han håper også at det ikke går like ille med Unnebergbekken, slik det har gjort med Haslebekken, Rukla og Virikbekken. For de har nå blitt så fulle av kloakk og andre ting slik at det ikke er mulig for noe å leve der." Bøker opplyser at det har vært mange møller og kverner i Unnebergbekken. På en måte er Unnebergbekken et museum som ingen vet om! Disse demninger og møller har vi sett flere av på våre ferder. TRUSLER Den største trusselen mot bekken er helt klart landbruket. Jorden blir gjødslet hvert år for at plantene skal få nok næring. Overskuddet av næring blir enten igjen i jorda eller skylt med regnvann eller gjennom dreneringsrør ut i bekken. Det er særlig nitrogengjødsel som lett blir vasket ut av jorda. Alger trenger nitrogen for å vokse. 7

8 Men nedbrytning av alger kan føre til oksygensvikt. Dette kan gå ut over sjøørret som muligens vil dø av oksygenmangel og dermed svekke bekkens selvrensningsevne. En annen trussel er kloakk som blir sendt rett ut i bekken. Dette fører til unødvendig forurensing av bekken. At bekken er gjengrodd og ufremkommelig enkelte steder ser vi også på som en trussel mot bekken. Trær ligger veltet over stier og enkelte steder må man bane seg vei gjennom tykke kratt. Folk vil kunne miste interessen for en bekk som det ikke er mulig å oppsøke. Og når folk mister interessen for bekken, er det lett å legge den i rør. Vi har også sett at det ligger mange villfyllinger langs med bekken. Dette er også en trussel i og med at vi ikke vet hva slags stoffer som siger ned i bekken fra disse fyllingene. Kanskje er det giftstoffer? Utretting av bekken er også en trussel. Utretting av bekken fører til at det arealet som planter kan vokse på blir mindre, noe som igjen fører til svekket selvrensingsevne fordi det vil være færre planter til å trekke opp næringssaltene. Å legge bekken i rør fører til alvorlige økologiske konsekvenser. Hvis bekken blir lagt i rør vil nemlig fotosyntesen opphøre og mange organismer vil forsvinne. Bl.a sjøørreten. HVA NÅ? Som tidligere nevnt er vi redd for at Unnebergbekken, som nå renner relativt naturlig, vil ende opp som Ruklabekken eller Haslebekken. Vi mener det er flere tiltak som burde bli gjennomført både fra kommune og landbruket. Landbruket er en stor forurensningskilde på grunn av gjødsling. Et tiltak som burde bli gjort for å miste dette er at bøndene selv tar et større ansvar og sender inn flere jordprøver og får en bedre oversikt over hvor mye gjødsel jorda egentlig trenger. En annen forurensningskilde er private husstander som sender noe som vi tror er urenset kloakk rett ut i bekken, noe som etter vår mening må være fullstendig unødvendig. Hvem som burde ha ansvaret for å få disse fjernet avhenger av om de er lovlige eller ikke. Husstandene burde uansett fjerne dem, men hvis de er lovlige har de jo rett til å ha de der. Da er det igjen opp til staten eller kommunen å sørge for at det blir forbudt. Bekken er også truet av at stier og skogsveier gror igjen, noe som gjør bekken lite framkommelig. Dette vil igjen føre til at folk mister interesse for bekken. Skolene i området burde bruke stiene langsetter bekken slik at de ikke forsvinner. Kommunen burde her ha et ansvar for å holde stiene åpne. Turgåere vil ha stor glede av dette. 8

9 SPØRREUNDERSØKELSEN Unnebergbekken er en bekk som har vært til nytte for samfunnet i flere hundre år, men det virker som om de fleste har glemt dette. Langs Unnebergbekken har det vært mange møller og sagbruk som det fortsatt finnes rester etter. Derfor gjennomførte vi en spørreundersøkelse om bekker. Resultatet av denne viste at folk i alle aldre visste generelt lite om bekken. Resultatet av undersøkelsen stemmer med hva vi forventet. De fleste var uvitende om bekken og dens kulturhistorie. Ingen av de spurte hadde sett rester etter møller før vi fortalte dem det. Det var ingen som visste noe særlig om bekkene i Sandefjord, de visste navnene men ikke noe særlig mer. Folk er usikre på om det fortsatt er fisk i bekken.(vi vet at det er fisk der!) Formålet med spørreundersøkelsen var å bevisstgjøre folk. Vi synes det er skremmende at folk flest vet så lite om bekkene i deres egen by. En bekk man ikke kjenner til, bryr man seg også lite eller ingen ting om. Hvis det i fremtiden vil bli aktuelt å legge bekken i rør, vil vi sannsynligvis ikke få protester. NORDSJØAVTALEN Nordsjøavtalen er en avtale mellom landene Sverige, Norge, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike om å redusere utslipp av bl.a næringssalter til Nordsjøen. Grunnen til dette er at hvis innholdet av næringssalter i vannet er for stort vil det føre til overgjødsling, som igjen vil føre til overnaturlig oppblomstring av alger. Gjennom Nordsjøavtalen har Norge forpliktet seg til å redusere utslipp av næringssalter til Nordsjøen med 5% i forhold til utslippene i Dette målet skulle egentlig nås innen 1995, men verken Norge eller de andre landene har klart å oppfylle avtalen fullt ut. Fosforutslippene klarte vi å halvere i Norge i siste halvdel av 9-tallet. Det har vist seg å være nitrogenutslippene som det er mest problematisk å redusere. Selv om utslippene av nitrogen har minsket, har vi ennå langt igjen til målet er nådd. Siden Norge er det siste landet som golfstrømmen (som nordsjøavtalen omhandler) passerer, er det spesielt viktig for Norge at de andre landene opprettholder Nordsjøavtalen om et minimalt utslipp av næringssalter. 9

10 DE TRE VASSDRAGENE I SANDEFJORD SOM HAR NEDBØRSFELTET SITT INNENFOR SANDEFJORD KOMMUNE Ruklabekken med utløp i Sandefjordsfjorden Haslebekken med utløp i Mefjorden Unnebergbekken med utløp Lahellefjorden 1

11 SKJEMATISK FREMSTILLING AV UNNEBERGVASSDRAGET Som dere ser har vi kun konsentrert oss om deler vassdraget, hele vassdraget hadde blitt altfor stort å tatt for seg. Her ser dere en oversikt over alle prøvene vi har tatt: A UNNEBERG BEKKEN C B D E F FROM BEKKEN G B = HJERTÅSBEKKEN C = BOTTENBEKKEN LAHELLEFJORDEN 11

12 VURDERINGER AV RESULTATER UNNEBERGBEKKEN: Hvis vi ser på resultatene vil vi se at det er nesten dobbelt så mye næringssalter i øvre del av Unnebergbekken enn i den nedre delen. Innholdet av fosfor og nitrogen, samt ledningsevnen synker altså nedover i bekken (som vi kan se tydelig av diagrammene). Dette kan tyde på at Unnebergbekken renser seg selv. Et annet eksempel på dette ser vi når prøve V219, som er et sterkt forurenset rør, kommer inn i Unnebergbekken. Innholdet av næringssalter stiger da voldsomt, men det går ikke lange strekningen før bekken har renset dette. Frombekken og Hjertåsbekken har lavere innhold av næringssalter enn Unnebergbekken. Frombekken og Hjertåsbekken vil derfor ikke forurense Unnebergbekken, men heller fortynne den når de møtes. ph i bekken varierer. Men vi kan slå fast at vannet ikke er surt og derfor ikke er faretruende for ørreten. BOTTENBEKKEN: Når Bottenbekken starter er både ledningsevnen og fosforinnholdet høyt. Ca 3m lengre ned er det fullt av grønne alger i vannet og fosforinnholdet og ledningsevnen synker. Vår teori er at algene tar opp mye av fosforen i bekken og derfor synker også ledningsevnen. HJERTÅSBEKKEN: I motsetning til Unnebergbekken starter Hjertåsbekken i skogen som en ren og klar kilde, med lite innhold av næringssalter. Dessverre har vi oppdaget at det slippes noe vi tror er kloakk rett ut i bekken noe som gjør at innholdet av næringssalter øker betraktelig. Som vi kan se av diagrammene var det en pussig likhet mellom nitrogeninnholdet og ledningsevnen i Hjertåsbekken. Dette satte vi opp i samme diagram med ledningsevne som x- akse og nitrogeninnhold som y-akse. Da kom vi fram til en regresjonslinje/trendlinje med formelen y =,826e,167x. KONKLUSJON Vi tror undersøkelsene våre gir et bra bilde av Unnebergbekken i tidsrommet april. Skal det gjøres flere undersøkelser av bekken i senere tid anbefaler vi å ta oksygenmålinger i tillegg, noe ikke vi har gjort. OPPSUMMERING Før vi startet på dette prosjektet var det ingen av oss som visste at Unnebergbekken hadde blitt brukt til å drive møller og sagbruk. Ingen av oss hadde heller sett rester av slike virksomheter i bekken. Nå vet vi mye mer. I Unnebergbekken er det noen steder tydelige rester etter demninger og andre steder er det rester etter dammer som er svært vanskelige å oppdage uten hjelp. Vi har rett og slett fått øynene opp for de kulturhistoriske verdier, og ønsker at andre også skal 12

13 oppdage dette. Unnebergbekken har fortsatt partier med stor skjønnhet og sjøørreten er fortsatt til stede. Men tilgjengeligheten er ikke god. Gamle folk snakker om at det var som å gå i en park. Nå må man bane seg vei gjennom skogen. Å få folk interessert i bekkene i nærmiljøet sitt, ville vært et prosjekt i seg selv. Men vi synes dette er et utrolig viktig tema med tanke på bekkens framtid! En framtid forhåpentligvis uten rørleggelse! Her har kommunen en jobb å gjøre! Vi er vel alle enige om at dette har vært et morsomt og lærerikt, men også slitsomt prosjekt. Vi har tatt ca 7 prøver som vi har tatt ca 5 analyser på! Prosjektet ble en del mer omfattende etter hvert som vi kom inn i det mer og mer, men vi har alle kommet godt ut av det! Vi har alle lært en hel del nytt om nærmiljøet vårt og ikke minst om å samarbeide! HJELP OG STØTTE Siden vi går på en linje der kjemi og fysikk er en stor del av våre ukentlige fag har vi foretatt alle analysene selv. Tore Nysæther, vår lærer, har vært vår veileder gjennom hele prosjektet. Han har hjulpet oss med organisering, analyser og ikke minst vært vår private sjåfør. Noe vi har satt stor pris på! Ole Jacob Hansen i teknisk etat i Sandefjord kommune har hjulpet oss med kart av bekkene og av Sandefjord. Knut Bærøtangen har vært guide for oss langs bekken, samt fortalt oss mye om hvordan bekken var i gamle dager. Dette har vært til stor hjelp i den historiske delen av prosjektet. KILDER Unneberg-/Frombekken: En sjøørretbekk Skrevet av: Ole Jacob Hansen, Sandefjord Kommune, Kultur- og fritidsetaten 2 Statistisk årbok Sandefjords Blad 26 juli 1967 Artikkel skrevet av: Lars Os Sandar bind 2 Skrevet av: Wilhelm Møller Kart: o Sandefjord bykart o Kommune kart, Sandefjord o Sandefjord bykart fra

14 Sande herred Skrevet av: Lorens Berg Internett

15 Ledningsevnen i Unnebergbekken us/cm Avstand fra utløpet i Lahellefjorden i meter ph i Unnebergbekken ph Avstand fra utløpet av Unnebergbekken i meter Nitrogeninnhold i Unnebergbekken N mg/l Avstand fra utløpet i Lahellefjorden i meter Fosforinnholdet i Unnebergbekken P ug/l Avstand fra utløpet i Lahellefjorden i meter 15

16 Ledningsevnen i Unnebergbekkens rør og sidebekker us/cm Avstand fra utløpet i Lahellefjorden i meter ph i Unnebergbekkens rør og sidebekker 9 ph Avstand fra utløpet i Lahellefjorden i meter Nitrogeninnhold i Unnebergbekkens rør og sidebekker N mg/l Avstand fra utløpet i Lahellefjorden i meter Fosforinnholdet i Unnebergbekkens rør og sidebekker P ug/l Avstand fra utløpet i Lahellefjorden i meter 16

17 Ledningsevnen i Hjertåsbekken us/cm Avstand fra utløpet i Unnebergbekken i meter ph-verdien i Hjertåsbekken 8 7,5 ph 7 6, Avstand fra utløpet i Unnebergbekken i meter Nitrogeninnholdet i Hjertåsbekken N mg/l 3,5 3 2,5 2 1,5 1, Avstand fra utløpet i Unnebergbekken i meter Fosfatinnholdet i Hjertåsbekken P ug/l Avstand fra utløpet i Unnebergbekken i meter 17

18 Ledningsevnen i Hjertåsbekkens rør og sidebekker us/cm Avstand fra utløpet i Unnebergbekken i meter ph-verdien i Hjertåsbekkens rør og sidebekker 9 8 ph Avstand fra utløpet i Unnebergbekken i meter Nitrogeninnholdet i Hjertåsbekkens rør og sidebekker N mg/l 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1, Avstand fra utløpet i Unnebergbekken i meter Fosfatinnholdet i Hjertåsbekkens rør og sidebekker 1 8 P ug/l Avstand fra utløpet i Unnebergbekken i meter 18

19 Ledningsevnen i Bottenbekken us/cm Avstand fra utløpet i Hjertåsbekken i meter ph-verdien i Bottenbekken ph 7 6,9 6,8 6,7 6,6 6,5 6,4 6,3 6, Avstand fra utløpet i Hjertåsbekken i meter Nitrogen i Bottenbekken N mg/l 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1, Avstand fra utløpet i Hjertåsbekken i meter Fosfat i Bottenbekken 4 3 P ug/l Avstand fra utløpet i Hjertåsbekken i meter 19

20 Ledningsevnen i Bottenbekkens rør og sidebekker us/cm Avstanden fra utløpet i Hjertåsbekken i meter ph-verdien i Bottenbekkens rør og sidebekker ph 7 6,95 6,9 6,85 6,8 6,75 6,7 6, Avstanden fra utløpet i Hjertåsbekken i meter Nitrogen i Bottenbekkens rør og sidebekker N mg/l Avstanden fra utløpet i Hjertåsbekken i meter Fosfat i Bottenbekkens rør og sidebekker P mg/l Avstanden fra utløpet i Hjertåsbekken i meter 2

21 ANALYSEDATA DATO V-NR Le - inne ph PO43- NH4+ NO3- Nitrogen N Ø NØ MERKNADER KOORDIN KOORDIN KOORDIN TATT us/cm ug/l mg/l mg/l mg/l ATER ATER ATER V ,5 37,6 1,3 1, UBB-sementrør d=3cm V ,8 16,1,9 1, UBB-ved et rør, rustrødt geleaktig bunnfall V ,1 15,5 1,4 1, UBB V ,9 1,1 1,5 1, UBB- rør antaglig bekk, rustrødt belegg V ,9 96,4,8 1, UBB betongrør V ,2 14,3 1, 1, UBB V ,8 53,5,6 1, UBB-Sidebekk fra høyre V ,2 13,2 1, 1, HJB før bekkemøtet med UBB V ,4 2,2 1, 1, UBB før bekkemøtet med Hjb V ,6 4, 1,4 1, HJB-start V ,8 12, 1,4 1, HJB V ,8 52, 1,2 1, HJB, plastrør fra venstre V , 2,,2, HJB-sidebekk fra h V , 41, 1,5 1, HJB V ,2 23, 1,6 1, HJB-ovenfor tilsig V ,2 42,8,2 1, HJB-tilsig fra venstre V ,2 16,1 1,8 1, HJB-utenfor rør V ,3 17,1 1,8 1, HJB-ovenfor rør V ,2 35,1 1,5 1, HJB-sementrør d=2cm V ,2 35,1 1,8 1, UBB-etter et rør V ,8 41, 2,8 2, UBB-kryssning med lysløypa V ,9 14,1 1,2 1, UBB-før tilkobling av Hjb V ,8 23,1 1,3 1, UBB-etter kulvert V ,7 22,1 1,1 1, UBB før villfylling V ,2 22,1 1,7 1, UBB-ved veien til gartneriet V ,1 26,1 1,6 1, UBB- før sidebekk V ,1 8, 1,3 1, UBB-før kulvertrør V ,4 17, 1,5 1, UBB 21

22 ANALYSEDATA DATO V-NR Le - inne ph PO43- NH4+ NO3- TATT us/cm ug/l mg/l mg/l mg/l Nitroge n N Ø NØ MERKNADER KOORDIN KOORDIN KOORDIN ATER ATER ATER V ,7 23,1 2,6 2, HJB: Ved grått plastrør 15-2cm fra bruovergang V ,7 27,2 2,7 2, HJB: Det ligger et vannrør fra broen og oppover i b V ,8 34,3 2,6 2, HJB: Også tatt lednigngsevnen i tilsig fra høyre V2 19 7,5 37,1,4, HJB: Ovenfor broen ved linglemveien V ,5 18,1 2,2 2, HJB: Tatt i bekken V ,4 21, 1,8 1, HJB: Tatt i stort sort plastrør på venstre side, uplø V ,6 44,1 2,3 2, HJB: Utenfor dreneringsrør V , , 11,5 82, HJB: Tatt fra plastrør på høyre side. Luktet dritt V ,6 9,1,9 1, HJB: 5m fra enden av jordet. Pløyd og upløyd jor V ,9 6, 1,5 1, HJB: Tatt i et rør V ,3 1,1,8, HJB: Tatt utnfor rør V ,5 7,1,1, HJB: 1m fra siste skille V ,2 1,1,, HJB: Tatt i røret hvor bekken "startet" V ,8 12, 2,4 2, BB, start V ,9 18,1 2,7 2, BB, gårdsbruk på venstre side V , 16,1 2,4 2, BB, rør høyre side(harva jorde HS) V ,8 9, 3,5 3, BB, helt grønt i vannet av alger V ,7 7, 4,5 4, BB rør på høre side V ,8 1, 3,8 3, BB betongrør høyre side V ,8 13, 3,4 3, BB dreneringsrør høyre side V ,3 35,,, BB ved dreneringsrør venstre side V ,8 21, 1,6 1, UBB V , ,8 15,7 17, UBB, plastrør høyre side V , 12,,6, UBB sidebekk fra venstre V ,4 16, 1,1 1, UBB, ovenfor sidebekk V ,6 19, 1,3 1, UBB, utenfor betongrør venstre side V ,8 3, 1,3 1, UBB under bro V ,7 15,,7, UBBdreneringsrør venstre side V ,5 31, 1,5 1, UBB utenfor dreneringsrør høyre side V ,9 12,,9, UBB ved broa, helgerødveien V ,9 14,,8, UBB like etter møte med FB V , 12,,4, UBB like før møte med FB V ,4 12,,8, UBB bro råstadveien V ,4 17, 1,6 1, UBB bro unnebergveien V ,3 75,1 2,1 2, UBB bro veien til planteskole 22