Miljøundersøkelse av Unnebergbekken Havner også Unnebergbekken i rør?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljøundersøkelse av Unnebergbekken Havner også Unnebergbekken i rør?"

Transkript

1 Miljøundersøkelse av Unnebergbekken Havner også Unnebergbekken i rør? Ørretbekken Kulturhistoriebekken Prosjekt av : Benedicte Riise Sørensen. Hang Phan. Kristina Krohn. Magnus Aarøe. Jon Fredrik Hvaal. Veileder : Tore Nysæther. Utført våren 22 2 Laa ved Sandefjord videregående skole 1

2 INNHOLD Forord s 3 Om prosjektet s 4 Utstyret som er brukt s 4-5 Ordforklaringer s 5 Unnebergbekken som økosystem s 6 Unnebergbekken s 6 Ruklabekken er lagt i rør s 7 Møller ved Unnebergbekken s 7 Trusler s 7-8 Hva nå? s 8 Spørreundersøkelsen s 9 Nordsjøavtalen s 9 Kart s 1 Skjematisk fremstilling av Unnebergvassdraget s 11 Vurderinger av resultater s 12 Konklusjon s 12 Oppsummering s Hjelp og støtte s 13 Kilder s Diagrammer s

3 FORORD I Sandefjord er det 3 vassdrag med hele sitt nedbørsfelt innenfor Sandefjord kommune. Vi har valgt å fordype oss i Unnebergbekken. Unnebergvassdraget ligger i Sandefjord kommune, ca 3 km fra sentrum. Unnebergvassdraget består av Unnebergbekken, Hjertåsbekken og Frombekken med tilhørende tilsig og sidebekker. Unnebergbekken er den største bekken i Sandefjord og fungerer som gyte- og oppvekstområde for sjøørret. Dessverre er bekken svært utsatt for belastning fra landbruk, næringsvirksomhet, fyllinger, kloakkutslipp og annen forurensning. Som et resultat av dette har det opptil flere ganger vært observert fiskedød. I likhet med andre bekker i Sandefjord kan Unnebergbekken også bli så forurenset at den risikerer å bli lagt i rør for å beskytte omgivelsene. Eksempler på dette er de to andre bekkene som vi har i Sandefjord, Ruklabekken som nå er helt rørlagt og Haslebekken som nå er delvis rørlagt. Ruklabekken var en svært vakker bekk med muligheter for ørretfiske før den ble rørlagt. Haslebekken har også en gang vært en bekk hvor det gikk sjøørret, men i dag er den nærmest blitt en søppelplass for gamle sykler og lignende. Det er kanskje ikke så rart at Haslebekken stadig blir rørlagt mer og mer Hva vil skje med Unnebergbekken? Vil den også ligge i rør om 2 år? Vårt prosjekt handler om: Unnebergbekken i "gamle" dager Hvordan har bekken blitt brukt opp igjennom tidene? Finnes det fortsatt spor etter denne virksomheten? Sandefjordingers kunnskap om bekken Hva vet Sandefjordinger om Unnebergbekkens historie, plassering og tilstand? Unnebergbekkens tilstand Hvilke deler av vassdraget er mest forurenset? Hvor kommer forurensingen fra? Slippes det fortsatt kloakk rett ut i bekken? Har bekken fortsatt en evne til å rense seg selv, eller er den allerede overbelastet med næringsstoffer? Hva bør vi gjøre for å forhindre at Unnebergbekken blir lagt i rør? Under arbeidet med prosjektet har vi brukt tilgjengelig litteratur, vi har intervjuet mennesker og vi har gått langs vassdraget og tatt prøver for kjemisk analyse. 3

4 OM PROSJEKTET - fremgangsmåte og utstyr For å finne svar på spørsmålene har vi gått lange turer langs bekken, observert naturen rundt bekken og tatt en masse prøver som vi selv har analysert på laboratoriet på skolen. Vi har tatt notater underveis mens vi gikk langs bekken, og samtidig brukt en GPS for å få plassert prøvestedene mest mulig nøyaktig på kartet. For å avgjøre hvor det var interessant å ta prøver hadde vi med oss et bærbart konduktivitetsmeter slik at vi hele tiden kunne måle ledningsevnen i bekken og eventuelle rør. Konduktivitetsmetret fortalte oss ingen ting om hva slags næringsstoffer det var i bekken, bare om det er mange eller få ioner i vannet. Men siden mange næringsstoffer er ioner, bruker vi vannets ledningsevne som en indikator på om det er utslipp av næringsstoffer. Vi har kjørt 5 forskjellige analyser på prøvene, fosfat, nitrat, ammonium, ledningsevne og ph. Instrumentene vi har brukt er ph- meter, spektrofotometer og konduktivitetsmeter. ph- meteret har blitt brukt både til ph målinger og nitrat/ammonium analyser. Forskjellen er at det har blitt brukt en ph elektrode til ph målingene og en ammonium elektrode til nitrat/ammonium analysene. Kvalitetssikring har vært viktig for oss gjennom hele prosjektet. Vi har sørget for at utstyr som vi har brukt har vært rent og vi har vært nøye med å kalibrere instrumentene før vi har analysert prøvene. Sammen med prøvene har vi analysert kontrollprøver og blindprøver. Kart har vært et viktig hjelpemiddel i arbeidet med å kartlegge vannprøver, rør og tilsig. Kartlegging av Ruklabekken var litt verre i og med at bekken har vært rørlagt i mangfoldige år. For å få til dette måtte vi bruke et kart fra 192! Vi har også foretatt en spørreundersøkelse rundt om i Sandefjord for å finne ut hvor mye folk flest egentlig vet om Unnebergbekken, Sandefjords største bekk. Vi har spurt folk i alle aldere om deres kjennskap til bekken. I den delen av prosjektet, som har gått ut på å finne ut av historien til Unnebergvassdraget, har vi brukt litterære hjelpemidler samt pratet med en del eldre folk i nærmiljøet. For å finne ut av enkelte ting er også internett blitt brukt som hjelp. UTSTYRET SOM ER BRUKT GPS: Posisjonen til prøvestedene er bestemt med GPS Magelan 32. Kartdatum er WGS84. Koordinatsystemet som er brukt er UTM. KONDUKTIVITETSMETER: Bekkens ledningsevne er målt med konduktivitetsmetret Thermo Orion modell 15. Dette er et feltinstrument som er brukt ute i bekken. Hensikten med å måle ledningsevnen ute i bekken er å avsløre graden av forurensning som kommer ut av rørene som renner ut i bekken. Ledningsevnen som er rapportert er målt med samme instrumentet, men prøvene er tatt tilbake til laboratoriet for temperering før analyse. 4

5 ph: Man vet at alt liv påvirkes av miljøets ph surhetsgrad. I bekken er det særlig ørretyngelen som får lide hvis ph verdien er feil. Vi har målt ph med et instrument av typen Orion modell 92 A med en ph-elektrode Orion 8165BN. NÆRINGSSALTER: AMMONIUMNITROGEN: Er målt med en ammoniumelektroden Orion 9512BN koblet til instrumentet Orion 92 A. NITRATNITROGEN: Er analysert med samme utstyr som ammoniumnitrogen, men prøvene blir tilsatt TiCl 3 for å redusere nitrat til ammonium før måling. FOSFAT: Fosfatinnholdet er analysert på spektrofotometeret Varian Cary 1 Scan. Fosfat finnes både som fast stoff i partikler og som oppløst stoff. Vi har analysert løst fosfor i filtrerte prøver. Analysemetoden er basert på norsk standard NS ORDFORKLARINGER Forurensing : Forurensing er en ressurs på feil sted. F.eks for høye konsentrasjon av fosfat og nitrat. Dette er stoffer som det finnes i gjødsel, da er de en ressurs. Når de slippes ut i store mengder i bekken, er de en forurensing. Selvrensingsevne: Med selvrensingsevne mener vi at bekken har en evne til å rense seg selv. Ved selvrensing er det biologiske prosesser i bekken som binder opp næringsstoffene i næringskjeder og kretsløp. Dersom disse næringskjedene leder ut av bekken, vil dette fungere som en selvrensing av bekken. Hvis bekken blir overbelastet med næringsstoffer, vil dette kunne føre til at næringskjedene bryter sammen og at selvrensingsevnen minker. Plutselige giftutslipp kan få næringskjedene til å bryte sammen helt eller delvis for kortere eller lengre tid. Ren: I dette prosjektet har vi brukt ledningsevnen som en indikasjon på renhet. Dette er en forenkling som vi har valgt. En "ren" prøve (basert på ledningsevne) kan selvfølgelig ha et høyt bakterietall eller et høyt innhold av organisk stoff. Når vi karakteriserer en vannprøve som ren, mener vi at den inneholder lite stoffer som bidrar til økt ledningsevne. Nitrogen: Ved vurdering av nitogeninnhildet har vi slått sammen nitrat-n og ammonium N, og vi kaller dette for nitrogen. Nitrogen: I dette prosjektet har vi summert nitratnitrogen og ammoniumnitrogen og kaller dette for nitrogen. 5

6 UNNEBERGBEKKEN SOM ØKOSYSTEM Lokalt sett er et vassdrag som Unnebergbekken, en viktig del av et miljø som er i økologisk balanse. Dersom man fjerner vassdraget, vil miljøet bli fattigere både økologisk og med tanke på friluftsbruk. Vanligvis defineres en bekk som et eget økosystem, det samme gjelder også skogen og åkrene rundt. Dette er en grov forenkling, i og med at bekken får tilført næringsstoffer fra omkringliggende åkrer. Selvrensing går ut på at næringsstoffer bygger opp planter. Plantene er næring for dyr som igjen er næring for rovdyr. Til sammen blir dette et stort næringsnett. Hvis noen av næringskjedene går ut av bekken, er dette å betrakte som selvrensing. For eksempel er ørreten som vokser opp i bekken en del av selvrensingen. Ved selvrensing blir ressursene i bekken flyttet til steder utenfor bekken. Dersom økosystemet i bekken blir forstyret, kan dette føre til at bekken transporterer mer av næringsstoffene ut i fjorden. Norge har gjennom Nordsjøavtalen forpliktet seg til å redusere utslippene av næringssalter. Dette er noe vi har hatt store problemer med tidligere, spesielt nitrogenutslippene har vært problematiske. UNNEBERGBEKKEN Generelle opplysninger I motsetning til andre bekker starter ikke Unnebergbekken som en ren kilde, men som avrenning fra jorder. Dreneringsrør er vanlige å se langs bekken. Unnebergbekken er ca 8 km lang fra Torp flyplass og til utløpet innerst i Lahellefjorden. Frombekken, som renner inn i Unnebergbekken ved Haraldsrød er i underkant av 2,5 km lang. Nedbørsfeltet til Unnebergvassdraget har et areal på ca 154 daa og befinner seg innenfor Sandefjord kommune. Av dette er ca 61 daa dyrket mark. Vannføringen i bekken er gjennomsnittlig på ca 5 l/s, men ved flom stiger vannstanden stedvis omlag 2 meter og vannføringen er da mye større. I tørkeperioder når vannføringen er lav kan det bli for lite oksygen for yngelen av ørret Langs Unnebergbekken er det steder hvor det er svært gjengrodd og ganske uframkommelig. UNNEBERGBEKKENS KILDER BESTÅR AV MENGDER MED DRENSRØR 6

7 RUKLABEKKEN ER LAGT I RØR! HVA HAR VI MISTET? Mobekken ble i "gamle dager" kalt Moelven, som fremdeles (uten at så mange vet det) renner ut i fjorden ved nåværende Tollbod. Moelven var i gammel tid farbar for mindre skuter helt opp til Sandefjord torv. Den nederste delen av Mobekken fikk navnet Ruklabekken. Ruklabekkens løp fra Rukla til Holmbrua hadde partier av stor skjønnhet, med hegg og pil og andre løvtrær hengende over vannspeilet, som et romantisk islett i den lille by, ble det sagt. I Mobekken/Rukla gikk det også ørret og bekken ble også brukt til å drive en kvern. Ruklabekken er i dag lagt fullstendig i rør. Folk som beveger seg i Sandefjord sentrum tramper rett som det er på "taket" av Ruklabekken uten å vite det. Stadig færre vet at det er en bekk som har utløp i Sandefjord sentrum. MØLLER VED UNNEBERGBEKKEN I Lorens Bergs bok om Sandeherred står det at i 166 var det i bruk ca. 7 kverner. I 1723 kom det til 6 nye kverner. 25 kom til i 175 og 14 var i bruk til 183. Til sammen har det vært 53 bekkekverner i Sandar, som det finnes skriftlig bevis på. I Sandar i 1626 var det 12 sager drevet med vann, mens 17 lå øde. De lengste og mest vannrike elvene i Sandar har sitt utspring fra Raryggen og vannet fra disse bekkene var brukt til kverner og sager. I tidligere tider visste folk at det kunne være nyttig å ha en bekk i nærheten. Bekken var en ressurs, for den ga vann og kraft som de kunne bruke til å drive møller og sager. Bekken sparte menneskene for mye slit med armer og bein. Lars Os sa i 1967 at "elven fortsatt har ganske rent vann og at det er lite kloakkvann. Ørret er det også mulig å fiske langt oppover, faktisk helt opp til Tuve har man fått fisk. Han håper også at det ikke går like ille med Unnebergbekken, slik det har gjort med Haslebekken, Rukla og Virikbekken. For de har nå blitt så fulle av kloakk og andre ting slik at det ikke er mulig for noe å leve der." Bøker opplyser at det har vært mange møller og kverner i Unnebergbekken. På en måte er Unnebergbekken et museum som ingen vet om! Disse demninger og møller har vi sett flere av på våre ferder. TRUSLER Den største trusselen mot bekken er helt klart landbruket. Jorden blir gjødslet hvert år for at plantene skal få nok næring. Overskuddet av næring blir enten igjen i jorda eller skylt med regnvann eller gjennom dreneringsrør ut i bekken. Det er særlig nitrogengjødsel som lett blir vasket ut av jorda. Alger trenger nitrogen for å vokse. 7

8 Men nedbrytning av alger kan føre til oksygensvikt. Dette kan gå ut over sjøørret som muligens vil dø av oksygenmangel og dermed svekke bekkens selvrensningsevne. En annen trussel er kloakk som blir sendt rett ut i bekken. Dette fører til unødvendig forurensing av bekken. At bekken er gjengrodd og ufremkommelig enkelte steder ser vi også på som en trussel mot bekken. Trær ligger veltet over stier og enkelte steder må man bane seg vei gjennom tykke kratt. Folk vil kunne miste interessen for en bekk som det ikke er mulig å oppsøke. Og når folk mister interessen for bekken, er det lett å legge den i rør. Vi har også sett at det ligger mange villfyllinger langs med bekken. Dette er også en trussel i og med at vi ikke vet hva slags stoffer som siger ned i bekken fra disse fyllingene. Kanskje er det giftstoffer? Utretting av bekken er også en trussel. Utretting av bekken fører til at det arealet som planter kan vokse på blir mindre, noe som igjen fører til svekket selvrensingsevne fordi det vil være færre planter til å trekke opp næringssaltene. Å legge bekken i rør fører til alvorlige økologiske konsekvenser. Hvis bekken blir lagt i rør vil nemlig fotosyntesen opphøre og mange organismer vil forsvinne. Bl.a sjøørreten. HVA NÅ? Som tidligere nevnt er vi redd for at Unnebergbekken, som nå renner relativt naturlig, vil ende opp som Ruklabekken eller Haslebekken. Vi mener det er flere tiltak som burde bli gjennomført både fra kommune og landbruket. Landbruket er en stor forurensningskilde på grunn av gjødsling. Et tiltak som burde bli gjort for å miste dette er at bøndene selv tar et større ansvar og sender inn flere jordprøver og får en bedre oversikt over hvor mye gjødsel jorda egentlig trenger. En annen forurensningskilde er private husstander som sender noe som vi tror er urenset kloakk rett ut i bekken, noe som etter vår mening må være fullstendig unødvendig. Hvem som burde ha ansvaret for å få disse fjernet avhenger av om de er lovlige eller ikke. Husstandene burde uansett fjerne dem, men hvis de er lovlige har de jo rett til å ha de der. Da er det igjen opp til staten eller kommunen å sørge for at det blir forbudt. Bekken er også truet av at stier og skogsveier gror igjen, noe som gjør bekken lite framkommelig. Dette vil igjen føre til at folk mister interesse for bekken. Skolene i området burde bruke stiene langsetter bekken slik at de ikke forsvinner. Kommunen burde her ha et ansvar for å holde stiene åpne. Turgåere vil ha stor glede av dette. 8

9 SPØRREUNDERSØKELSEN Unnebergbekken er en bekk som har vært til nytte for samfunnet i flere hundre år, men det virker som om de fleste har glemt dette. Langs Unnebergbekken har det vært mange møller og sagbruk som det fortsatt finnes rester etter. Derfor gjennomførte vi en spørreundersøkelse om bekker. Resultatet av denne viste at folk i alle aldre visste generelt lite om bekken. Resultatet av undersøkelsen stemmer med hva vi forventet. De fleste var uvitende om bekken og dens kulturhistorie. Ingen av de spurte hadde sett rester etter møller før vi fortalte dem det. Det var ingen som visste noe særlig om bekkene i Sandefjord, de visste navnene men ikke noe særlig mer. Folk er usikre på om det fortsatt er fisk i bekken.(vi vet at det er fisk der!) Formålet med spørreundersøkelsen var å bevisstgjøre folk. Vi synes det er skremmende at folk flest vet så lite om bekkene i deres egen by. En bekk man ikke kjenner til, bryr man seg også lite eller ingen ting om. Hvis det i fremtiden vil bli aktuelt å legge bekken i rør, vil vi sannsynligvis ikke få protester. NORDSJØAVTALEN Nordsjøavtalen er en avtale mellom landene Sverige, Norge, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike om å redusere utslipp av bl.a næringssalter til Nordsjøen. Grunnen til dette er at hvis innholdet av næringssalter i vannet er for stort vil det føre til overgjødsling, som igjen vil føre til overnaturlig oppblomstring av alger. Gjennom Nordsjøavtalen har Norge forpliktet seg til å redusere utslipp av næringssalter til Nordsjøen med 5% i forhold til utslippene i Dette målet skulle egentlig nås innen 1995, men verken Norge eller de andre landene har klart å oppfylle avtalen fullt ut. Fosforutslippene klarte vi å halvere i Norge i siste halvdel av 9-tallet. Det har vist seg å være nitrogenutslippene som det er mest problematisk å redusere. Selv om utslippene av nitrogen har minsket, har vi ennå langt igjen til målet er nådd. Siden Norge er det siste landet som golfstrømmen (som nordsjøavtalen omhandler) passerer, er det spesielt viktig for Norge at de andre landene opprettholder Nordsjøavtalen om et minimalt utslipp av næringssalter. 9

10 DE TRE VASSDRAGENE I SANDEFJORD SOM HAR NEDBØRSFELTET SITT INNENFOR SANDEFJORD KOMMUNE Ruklabekken med utløp i Sandefjordsfjorden Haslebekken med utløp i Mefjorden Unnebergbekken med utløp Lahellefjorden 1

11 SKJEMATISK FREMSTILLING AV UNNEBERGVASSDRAGET Som dere ser har vi kun konsentrert oss om deler vassdraget, hele vassdraget hadde blitt altfor stort å tatt for seg. Her ser dere en oversikt over alle prøvene vi har tatt: A UNNEBERG BEKKEN C B D E F FROM BEKKEN G B = HJERTÅSBEKKEN C = BOTTENBEKKEN LAHELLEFJORDEN 11

12 VURDERINGER AV RESULTATER UNNEBERGBEKKEN: Hvis vi ser på resultatene vil vi se at det er nesten dobbelt så mye næringssalter i øvre del av Unnebergbekken enn i den nedre delen. Innholdet av fosfor og nitrogen, samt ledningsevnen synker altså nedover i bekken (som vi kan se tydelig av diagrammene). Dette kan tyde på at Unnebergbekken renser seg selv. Et annet eksempel på dette ser vi når prøve V219, som er et sterkt forurenset rør, kommer inn i Unnebergbekken. Innholdet av næringssalter stiger da voldsomt, men det går ikke lange strekningen før bekken har renset dette. Frombekken og Hjertåsbekken har lavere innhold av næringssalter enn Unnebergbekken. Frombekken og Hjertåsbekken vil derfor ikke forurense Unnebergbekken, men heller fortynne den når de møtes. ph i bekken varierer. Men vi kan slå fast at vannet ikke er surt og derfor ikke er faretruende for ørreten. BOTTENBEKKEN: Når Bottenbekken starter er både ledningsevnen og fosforinnholdet høyt. Ca 3m lengre ned er det fullt av grønne alger i vannet og fosforinnholdet og ledningsevnen synker. Vår teori er at algene tar opp mye av fosforen i bekken og derfor synker også ledningsevnen. HJERTÅSBEKKEN: I motsetning til Unnebergbekken starter Hjertåsbekken i skogen som en ren og klar kilde, med lite innhold av næringssalter. Dessverre har vi oppdaget at det slippes noe vi tror er kloakk rett ut i bekken noe som gjør at innholdet av næringssalter øker betraktelig. Som vi kan se av diagrammene var det en pussig likhet mellom nitrogeninnholdet og ledningsevnen i Hjertåsbekken. Dette satte vi opp i samme diagram med ledningsevne som x- akse og nitrogeninnhold som y-akse. Da kom vi fram til en regresjonslinje/trendlinje med formelen y =,826e,167x. KONKLUSJON Vi tror undersøkelsene våre gir et bra bilde av Unnebergbekken i tidsrommet april. Skal det gjøres flere undersøkelser av bekken i senere tid anbefaler vi å ta oksygenmålinger i tillegg, noe ikke vi har gjort. OPPSUMMERING Før vi startet på dette prosjektet var det ingen av oss som visste at Unnebergbekken hadde blitt brukt til å drive møller og sagbruk. Ingen av oss hadde heller sett rester av slike virksomheter i bekken. Nå vet vi mye mer. I Unnebergbekken er det noen steder tydelige rester etter demninger og andre steder er det rester etter dammer som er svært vanskelige å oppdage uten hjelp. Vi har rett og slett fått øynene opp for de kulturhistoriske verdier, og ønsker at andre også skal 12

13 oppdage dette. Unnebergbekken har fortsatt partier med stor skjønnhet og sjøørreten er fortsatt til stede. Men tilgjengeligheten er ikke god. Gamle folk snakker om at det var som å gå i en park. Nå må man bane seg vei gjennom skogen. Å få folk interessert i bekkene i nærmiljøet sitt, ville vært et prosjekt i seg selv. Men vi synes dette er et utrolig viktig tema med tanke på bekkens framtid! En framtid forhåpentligvis uten rørleggelse! Her har kommunen en jobb å gjøre! Vi er vel alle enige om at dette har vært et morsomt og lærerikt, men også slitsomt prosjekt. Vi har tatt ca 7 prøver som vi har tatt ca 5 analyser på! Prosjektet ble en del mer omfattende etter hvert som vi kom inn i det mer og mer, men vi har alle kommet godt ut av det! Vi har alle lært en hel del nytt om nærmiljøet vårt og ikke minst om å samarbeide! HJELP OG STØTTE Siden vi går på en linje der kjemi og fysikk er en stor del av våre ukentlige fag har vi foretatt alle analysene selv. Tore Nysæther, vår lærer, har vært vår veileder gjennom hele prosjektet. Han har hjulpet oss med organisering, analyser og ikke minst vært vår private sjåfør. Noe vi har satt stor pris på! Ole Jacob Hansen i teknisk etat i Sandefjord kommune har hjulpet oss med kart av bekkene og av Sandefjord. Knut Bærøtangen har vært guide for oss langs bekken, samt fortalt oss mye om hvordan bekken var i gamle dager. Dette har vært til stor hjelp i den historiske delen av prosjektet. KILDER Unneberg-/Frombekken: En sjøørretbekk Skrevet av: Ole Jacob Hansen, Sandefjord Kommune, Kultur- og fritidsetaten 2 Statistisk årbok Sandefjords Blad 26 juli 1967 Artikkel skrevet av: Lars Os Sandar bind 2 Skrevet av: Wilhelm Møller Kart: o Sandefjord bykart o Kommune kart, Sandefjord o Sandefjord bykart fra

14 Sande herred Skrevet av: Lorens Berg Internett 14

15 Ledningsevnen i Unnebergbekken us/cm Avstand fra utløpet i Lahellefjorden i meter ph i Unnebergbekken ph Avstand fra utløpet av Unnebergbekken i meter Nitrogeninnhold i Unnebergbekken N mg/l Avstand fra utløpet i Lahellefjorden i meter Fosforinnholdet i Unnebergbekken P ug/l Avstand fra utløpet i Lahellefjorden i meter 15

16 Ledningsevnen i Unnebergbekkens rør og sidebekker us/cm Avstand fra utløpet i Lahellefjorden i meter ph i Unnebergbekkens rør og sidebekker 9 ph Avstand fra utløpet i Lahellefjorden i meter Nitrogeninnhold i Unnebergbekkens rør og sidebekker N mg/l Avstand fra utløpet i Lahellefjorden i meter Fosforinnholdet i Unnebergbekkens rør og sidebekker P ug/l Avstand fra utløpet i Lahellefjorden i meter 16

17 Ledningsevnen i Hjertåsbekken us/cm Avstand fra utløpet i Unnebergbekken i meter ph-verdien i Hjertåsbekken 8 7,5 ph 7 6, Avstand fra utløpet i Unnebergbekken i meter Nitrogeninnholdet i Hjertåsbekken N mg/l 3,5 3 2,5 2 1,5 1, Avstand fra utløpet i Unnebergbekken i meter Fosfatinnholdet i Hjertåsbekken P ug/l Avstand fra utløpet i Unnebergbekken i meter 17

18 Ledningsevnen i Hjertåsbekkens rør og sidebekker us/cm Avstand fra utløpet i Unnebergbekken i meter ph-verdien i Hjertåsbekkens rør og sidebekker 9 8 ph Avstand fra utløpet i Unnebergbekken i meter Nitrogeninnholdet i Hjertåsbekkens rør og sidebekker N mg/l 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1, Avstand fra utløpet i Unnebergbekken i meter Fosfatinnholdet i Hjertåsbekkens rør og sidebekker 1 8 P ug/l Avstand fra utløpet i Unnebergbekken i meter 18

19 Ledningsevnen i Bottenbekken us/cm Avstand fra utløpet i Hjertåsbekken i meter ph-verdien i Bottenbekken ph 7 6,9 6,8 6,7 6,6 6,5 6,4 6,3 6, Avstand fra utløpet i Hjertåsbekken i meter Nitrogen i Bottenbekken N mg/l 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1, Avstand fra utløpet i Hjertåsbekken i meter Fosfat i Bottenbekken 4 3 P ug/l Avstand fra utløpet i Hjertåsbekken i meter 19

20 Ledningsevnen i Bottenbekkens rør og sidebekker us/cm Avstanden fra utløpet i Hjertåsbekken i meter ph-verdien i Bottenbekkens rør og sidebekker ph 7 6,95 6,9 6,85 6,8 6,75 6,7 6, Avstanden fra utløpet i Hjertåsbekken i meter Nitrogen i Bottenbekkens rør og sidebekker N mg/l Avstanden fra utløpet i Hjertåsbekken i meter Fosfat i Bottenbekkens rør og sidebekker P mg/l Avstanden fra utløpet i Hjertåsbekken i meter 2

21 ANALYSEDATA DATO V-NR Le - inne ph PO43- NH4+ NO3- Nitrogen N Ø NØ MERKNADER KOORDIN KOORDIN KOORDIN TATT us/cm ug/l mg/l mg/l mg/l ATER ATER ATER V ,5 37,6 1,3 1, UBB-sementrør d=3cm V ,8 16,1,9 1, UBB-ved et rør, rustrødt geleaktig bunnfall V ,1 15,5 1,4 1, UBB V ,9 1,1 1,5 1, UBB- rør antaglig bekk, rustrødt belegg V ,9 96,4,8 1, UBB betongrør V ,2 14,3 1, 1, UBB V ,8 53,5,6 1, UBB-Sidebekk fra høyre V ,2 13,2 1, 1, HJB før bekkemøtet med UBB V ,4 2,2 1, 1, UBB før bekkemøtet med Hjb V ,6 4, 1,4 1, HJB-start V ,8 12, 1,4 1, HJB V ,8 52, 1,2 1, HJB, plastrør fra venstre V , 2,,2, HJB-sidebekk fra h V , 41, 1,5 1, HJB V ,2 23, 1,6 1, HJB-ovenfor tilsig V ,2 42,8,2 1, HJB-tilsig fra venstre V ,2 16,1 1,8 1, HJB-utenfor rør V ,3 17,1 1,8 1, HJB-ovenfor rør V ,2 35,1 1,5 1, HJB-sementrør d=2cm V ,2 35,1 1,8 1, UBB-etter et rør V ,8 41, 2,8 2, UBB-kryssning med lysløypa V ,9 14,1 1,2 1, UBB-før tilkobling av Hjb V ,8 23,1 1,3 1, UBB-etter kulvert V ,7 22,1 1,1 1, UBB før villfylling V ,2 22,1 1,7 1, UBB-ved veien til gartneriet V ,1 26,1 1,6 1, UBB- før sidebekk V ,1 8, 1,3 1, UBB-før kulvertrør V ,4 17, 1,5 1, UBB 21

22 ANALYSEDATA DATO V-NR Le - inne ph PO43- NH4+ NO3- TATT us/cm ug/l mg/l mg/l mg/l Nitroge n N Ø NØ MERKNADER KOORDIN KOORDIN KOORDIN ATER ATER ATER V ,7 23,1 2,6 2, HJB: Ved grått plastrør 15-2cm fra bruovergang V ,7 27,2 2,7 2, HJB: Det ligger et vannrør fra broen og oppover i b V ,8 34,3 2,6 2, HJB: Også tatt lednigngsevnen i tilsig fra høyre V2 19 7,5 37,1,4, HJB: Ovenfor broen ved linglemveien V ,5 18,1 2,2 2, HJB: Tatt i bekken V ,4 21, 1,8 1, HJB: Tatt i stort sort plastrør på venstre side, uplø V ,6 44,1 2,3 2, HJB: Utenfor dreneringsrør V , , 11,5 82, HJB: Tatt fra plastrør på høyre side. Luktet dritt V ,6 9,1,9 1, HJB: 5m fra enden av jordet. Pløyd og upløyd jor V ,9 6, 1,5 1, HJB: Tatt i et rør V ,3 1,1,8, HJB: Tatt utnfor rør V ,5 7,1,1, HJB: 1m fra siste skille V ,2 1,1,, HJB: Tatt i røret hvor bekken "startet" V ,8 12, 2,4 2, BB, start V ,9 18,1 2,7 2, BB, gårdsbruk på venstre side V , 16,1 2,4 2, BB, rør høyre side(harva jorde HS) V ,8 9, 3,5 3, BB, helt grønt i vannet av alger V ,7 7, 4,5 4, BB rør på høre side V ,8 1, 3,8 3, BB betongrør høyre side V ,8 13, 3,4 3, BB dreneringsrør høyre side V ,3 35,,, BB ved dreneringsrør venstre side V ,8 21, 1,6 1, UBB V , ,8 15,7 17, UBB, plastrør høyre side V , 12,,6, UBB sidebekk fra venstre V ,4 16, 1,1 1, UBB, ovenfor sidebekk V ,6 19, 1,3 1, UBB, utenfor betongrør venstre side V ,8 3, 1,3 1, UBB under bro V ,7 15,,7, UBBdreneringsrør venstre side V ,5 31, 1,5 1, UBB utenfor dreneringsrør høyre side V ,9 12,,9, UBB ved broa, helgerødveien V ,9 14,,8, UBB like etter møte med FB V , 12,,4, UBB like før møte med FB V ,4 12,,8, UBB bro råstadveien V ,4 17, 1,6 1, UBB bro unnebergveien V ,3 75,1 2,1 2, UBB bro veien til planteskole 22

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Utført av 2LAa ved Sandefjord V.G.S 2003 1 Innholdsfortegnelse 2 Side 1 Forside 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Dugnad for Rovebekken

Dugnad for Rovebekken Dugnad for Rovebekken Steinar Ullrichsen. Øverst i rovebekken. Med tillatelse. Lasse H. Paetz. Bildet er tatt inne å flyplassområdet øst for Bøleveien. Med tillatelse 05.12.2005 2Laa, Sandefjord Videregående

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Rovebekken. Hvem tar ansvar for tilstanden i Rovebekken?

Rovebekken. Hvem tar ansvar for tilstanden i Rovebekken? Rovebekken Hvem tar ansvar for tilstanden i Rovebekken? 07.04.2006 2Laa, Sandefjord Videregående skole Marianne Dahl, Silje Holm Karlsen, Eivind Gullestad Storm-Olsen og Ming Kit Wong. Veileder: Tore Nysæther.

Detaljer

Virikdammen om vinteren Forholdene under isen. En kald dam?

Virikdammen om vinteren Forholdene under isen. En kald dam? Virikdammen om vinteren Forholdene under isen. En kald dam? Virikdammen. Bildet er tatt ved utløpet til Virikbekken. Virikdammens innløpsbekk Utført av: Stian Berg og Marius Johansen Veileder: Tore Nysæther

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Rovebekken. Et prosjekt av Adrian Johansen, Bjørn Stickler, Nils Aabol Johansen og Andreas Kristian Erik Larsen

Rovebekken. Et prosjekt av Adrian Johansen, Bjørn Stickler, Nils Aabol Johansen og Andreas Kristian Erik Larsen Rovebekken Et prosjekt av Adrian Johansen, Bjørn Stickler, Nils Aabol Johansen og Andreas Kristian Erik Larsen 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledningen...3 2.0 Om Rovebekken...4 3.0 Hva belaster Rovebekken...5

Detaljer

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Gjenbruk av kunstgjødsel

Gjenbruk av kunstgjødsel Gjenbruk av kunstgjødsel Av Kristian Nikolai Jæger Hansen Elev ved Bodø videregående skole og vinner av Norsk Juniorvannpris 2017 med dette prosjektet. Bakgrunn Prosjektet gjenbruk av kunstgjødsel bygger

Detaljer

Bugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad

Bugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad Bugårdsdammen Gammelt bilde av Bugårdsdammen Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad Et prosjekt av: Petter Nord, Per Christian Olsen og Kim Anders Pettersson VK1 Laboratoriefag 03/04

Detaljer

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss Ljanselva Rapport Kastellet Kas 6 Marthe Amundsen Jacob Hylin Petter Barre Dahl Amalie Foss Viktor Hellerud Jon Arne Høgset Oppgavefordeling Jacob Hylin: Utføring og oppgaver ved forsøkene, rapportering

Detaljer

Sted og dato: Sandefjord videregående skole skoleåret 0607 Av: Caroline Østergren, Greger Tangen og Kjell- Erik Godø Veileder: Tore Nysæther

Sted og dato: Sandefjord videregående skole skoleåret 0607 Av: Caroline Østergren, Greger Tangen og Kjell- Erik Godø Veileder: Tore Nysæther Sted og dato: Sandefjord videregående skole skoleåret 0607 Av: Caroline Østergren, Greger Tangen og Kjell- Erik Godø Veileder: Tore Nysæther Innhold 1.0 Innledning, bakgrunn og om oss...3 2.0 beskrivelse

Detaljer

EN KJEMISK METODE FOR BESTEMMELSE AV VANNFØRINGEN I EN BEKK ---- ROVEBEKKEN

EN KJEMISK METODE FOR BESTEMMELSE AV VANNFØRINGEN I EN BEKK ---- ROVEBEKKEN 1 EN KJEMISK METODE FOR BESTEMMELSE AV VANNFØRINGEN I EN BEKK ---- ROVEBEKKEN Nedenfor Stavnumbrua Under Stavnumbrua Et prosjektarbeid utført av VK1- laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Ruth

Detaljer

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.

Detaljer

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

NOTAT 9. november Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund

NOTAT 9. november Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund NOTAT 9. november 29 Til: Fra: Langodden Vel v/ Erik Dillerud, Bærum kommune NIVA v/ Janne Gitmark Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund NIVA ble kontaktet desember 28 av Erik Dillerud

Detaljer

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

Det er skrevet en egen feltlogg fra prøvetakingen Følgende generelle kommentarer kan knyttes til prøvetakingen:

Det er skrevet en egen feltlogg fra prøvetakingen Følgende generelle kommentarer kan knyttes til prøvetakingen: Vedlegg 3 Utdrag fra feltlogg 2016 Ekstraordinære hendelser 2016 Analyseresultater Gjennom året er det blitt klart at analyse av totalt reaktivt fosfor (TRP) også kalt ortofosfat analyseres på forskjellige

Detaljer

Vassområde Nordfjord

Vassområde Nordfjord SAMLERAPPORT Vassområde Nordfjord Analyseresultater 2013 Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 1 av 15 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold og konduktivitet... 4 Totalt organisk karbon

Detaljer

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den.

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. 1 Dette prosjektet som omhandler Børsesjø er et SMIL(e)-prosjekt

Detaljer

Vassområde Sunnfjord

Vassområde Sunnfjord SAMLERAPPORT Vassområde Sunnfjord Analyseresultater 2013 Kilde: Vannportalen Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 1 av 13 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold

Detaljer

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer? POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.

Detaljer

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten 2003 Vannkvaliteten i Østensjøvann har blitt bedre, men ikke bra nok! Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune vil bedre vannkvaliteten

Detaljer

Strategisk plan for vassdragsforvaltning. Foto: Brynjar Eidstuen, Oppland arbeiderblad

Strategisk plan for vassdragsforvaltning. Foto: Brynjar Eidstuen, Oppland arbeiderblad Strategisk plan for vassdragsforvaltning Foto: Brynjar Eidstuen, Oppland arbeiderblad Organisering Politisk styringsgruppe Administrativ prosjektgruppe med undergrupper Undergruppe VA industri/husholdninger

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra TVERRSJØSTALLEN 2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra

Detaljer

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra 5,41 km

Detaljer

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre

Detaljer

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune Liervassdraget Lier kommune Jan Moen Planlegger Lier kommune Lier kommune 301 km 2 43 000 da dyrket mark 192 000 da skog Grenser til Drammen i vest Fire mil til Oslo 23 000 innbyggere 12 000 arbeidsplasser

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Klimaendringer! Climate Change. Hvordan vil økningen av karbondioksid i atmosfæren påvirke vannmiljøet?

Klimaendringer! Climate Change. Hvordan vil økningen av karbondioksid i atmosfæren påvirke vannmiljøet? Klimaendringer! Climate Change Hvordan vil økningen av karbondioksid i atmosfæren påvirke vannmiljøet? 2Laa Sandefjord Videregående Skole Eirik Haraldsen Skjellerud, Hjalmar Andreas Fredriksen, Anette

Detaljer

Kv ern eribyg da v år

Kv ern eribyg da v år Kv ern eribyg da v år En faktabok skrevet av elevene ved Tverlandet skole 2014/2015 Forord Denne faktaboka er laget av elevene ved Tverlandet skole. Bakgrunnen for boka er de opplysningene elevene har

Detaljer

Nasjonal vannmiljøkonferanse

Nasjonal vannmiljøkonferanse Miljøtiltak i jordbruket redder elvemuslingen i Hordaland Nasjonal vannmiljøkonferanse Trondheim 2. november 2016 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannen i Hordaland 1 Foto Øyvind Vatshelle Foto Magnus Johan Steinsvåg

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

Okvatnet og Vedalsvatnet

Okvatnet og Vedalsvatnet Okvatnet og Vedalsvatnet Olexkart og volumberegninger Undersøkelsen av Okvatnet Vedalsvatnet ble utført av Hydra AS sommeren 2007. Deltagere var Mona Gilstad, Jarle Ulriksen og Ole Robert Hestvik. Teknisk

Detaljer

KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012

KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012 LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalteknikk KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012 Lørenskog kommune har et spesielt ansvar for Sinoberbilla. Bildet er fra Tappenbergvannet i Losbyvassdraget. Juni 2013 F O R O R D Denne rapporten

Detaljer

Fargens innvirkning på fotosyntesen

Fargens innvirkning på fotosyntesen Fargens innvirkning på fotosyntesen Emily Jean Stadin, Kanutte Bye Røstad og Katinka Austad Kummeneje Ved å måle O 2 og CO 2 nivå i lys- og luftisolerte kasser med tre ulike lysforhold, ble det undersøkt

Detaljer

Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? Trine Dale, Jing Liu, Andrew Sweetmann & Karl Norling

Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? Trine Dale, Jing Liu, Andrew Sweetmann & Karl Norling Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? 1 Ecosystem Responses to Aquaculture Induced Stress (ECORAIS). Prosjekt nr 190474, 01.01.2009-31.12.2011 Fellesprosjekt for å undersøke

Detaljer

Syrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE. Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften.

Syrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE. Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften. Syrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE - På lag med framtia Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften. Organisk stoff spises av bakterier og slam omdannes til

Detaljer

Avløp. i spredt bebyggelse FAKTA. Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg. om avløpsrensing

Avløp. i spredt bebyggelse FAKTA. Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg. om avløpsrensing Avløp i spredt bebyggelse Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg FAKTA om avløpsrensing Avløp i spredt bebyggelse Avløp i spredt bebyggelse utgjør en betydelig forurensningskilde Mange private drikkevannskilder

Detaljer

BioReco. (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa. BioReco Aps Biosa Norge as

BioReco. (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa. BioReco Aps Biosa Norge as BioReco (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa BioReco Aps Biosa Norge as BioReco (Biological Recovery) biologisk gjenoppbygging av vann med effektiv oksygentilførsel BioRecos

Detaljer

Hindrer tilgang til den øverste delen av vassdraget på Fræneidet (noen hundre meter)

Hindrer tilgang til den øverste delen av vassdraget på Fræneidet (noen hundre meter) Nr. Navn Type Omfang Tiltak Forslag prior. - Hele vassdraget Generelt Vassdraget har unaturlig raske vannstandsendringer som følge av ulike inngrep i nedbørfeltet (veier, oppdyrking, kanalisering m.m)

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

Objekt nr.: HOF Feltskjema Registrering av kulturminner i Hof kommune. Objekt nr.: HOF Kildedel. Bekk. Grønsetbekken.

Objekt nr.: HOF Feltskjema Registrering av kulturminner i Hof kommune. Objekt nr.: HOF Kildedel. Bekk. Grønsetbekken. Feltskjema Registrering av kulturminner i Hof kommune Kulturminnetype: Navn Bekk Grønsetbekken Fylke: Vestfold Fylkesnr. : Kommune: Hof Kommunenr.: 0714 Sted: Stedsbenevnelse: Kartfesting: Hof sentrum

Detaljer

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Notat Befaring Åretta 23.10.2015 Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Bakgrunn I forbindelse med planlagt etablering av ny jernbanekulvert ble Åretta befart og oversiktsfisket med elektrisk fiskeapparat

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015 Prosjekt Østensjøvann Rapport fosforindeks Høsten 2015 1 Bakgrunn Fosfor er et viktig næringsstoff for alger i våre vassdrag og tilførsel av fosfor bidrar derfor til økt algevekst som i sin tur kan føre

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvordan kan vi se at noen lyver?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvordan kan vi se at noen lyver? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvordan kan vi se at noen lyver? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord

Detaljer

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune september

Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune september Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune 15.-17. september Befaring av grusveien i Anárjohka opp til Helligskogen 15. og 17 september. Befaring av veiene i øvre del av Kárášjohka 16. september.

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel Forsuring Når fisken døde, ble den en engel 09.05 Forsuringsproblematikk i fremtiden 09.15 Bunndyr og kalkingsbehov 09.30 Siste nytt fra kalkingsfronten v/birgit Solberg Sjøørretseminarer Sjøørret-seminar,

Detaljer

Bakgrunn og grunnlag.

Bakgrunn og grunnlag. Blå-grønn skole for planleggere, utbyggere - og for godtfolk som bor og virker langs Oslos elver og bekker. (Merknad: Også elever og studenter med interesse for natur og vannmiljø vil ha god nytte av å

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Gjødsling og jordsmonn

Gjødsling og jordsmonn Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk

Detaljer

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D S E P T E M B E R 2 0 1 2 PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er tiende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret

Detaljer

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Detaljer

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Håndtering av overvann Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Innhold Nedbør og flom Transport av vannet Fordrøyning Flomveier Eventuelt Flom i utlandet.. Og her hjemme.. Problem eller ressurs? I mange år

Detaljer

Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2006

Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2006 Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2006 Sandefjord kommune Teknisk etat 2006 Forord Rovebekken i Sandefjord kommune representerer store verdier, dette gjelder både som produksjonsbekk for sjøørret og

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet,

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, FV. 17 Liafjell Olvikvatnet PROSJEKTINFORMASJON Veinummer: Fv. 17 Liafjell Olvikvatnet Plantype: Detaljregulering reguleringsplan Prosjektnummer:

Detaljer

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess? Post boks 127, 8411 Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 26. januar 2017 NOTAT Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

Vann: Losbyvassdraget Vatnlnr: flere vann Kommune: Lørenskog/Enebakk. Revidert: Side: 1 av 7

Vann: Losbyvassdraget Vatnlnr: flere vann Kommune: Lørenskog/Enebakk. Revidert: Side: 1 av 7 Revidert: 03.02.2017 Side: 1 av 7 Losbyvassdraget En svært populær skøytetur ved islegging er å gå Losbyvassdraget på langs. En går da fra vann til vann fra Mønevann i nord til Grinderen i sør. Er man

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn

Detaljer

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg Kjersti Annesdatter Skomsvold Meg, meg, meg Om boken: Jeg er sikker på at du vil føle deg bedre om du skriver ned det du er redd for, sier mamma. Du får liksom kvittet deg med det som er vanskelig. Kan

Detaljer

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Tore Krogstad Institutt for plante og miljøvitenskap, UMB PURA arbeidsseminar 5. nov 08 NFR-prosjekt for perioden 1. jan. 2006 31.

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

Oppfylling av ravinedaler påvirker vannforekomstene. FMST v/iver Øfsti Tanem

Oppfylling av ravinedaler påvirker vannforekomstene. FMST v/iver Øfsti Tanem Oppfylling av ravinedaler påvirker vannforekomstene. FMST v/iver Øfsti Tanem Innhold Litt om vannforskriften og vannforvaltningsplanene Hvordan en ravinedal dannes Egenskaper til leirvassdrag Påvirkning

Detaljer

Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006

Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006 Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006 Jan Henrik Simonsen November 2006 Bonitering Bjørkoselva Befaringen ble gjort 3.10 2006. Det var store vannmengder i elva, noe som gjorde elfiske umulig

Detaljer

Fosforutvasking fra organisk jord

Fosforutvasking fra organisk jord Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-

Detaljer

Innledning. Bever og Oter.

Innledning. Bever og Oter. Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB

Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB Vi har tenkt å lage en liten maskin som utnytter tidevannskraften i vannet. Vi skal prøve å finne ut om det er

Detaljer