Mål for arbeidsområdet Innovasjon Norge skal bidra til økte kunnskaper i næringslivet om internasjonale markeder og muligheter

Transkript

1 Økt internasjonalisering i næringslivet Innovasjon Norges internasjonaliseringsarbeid er konsentrert om tre områder: formidling av informasjon og kunnskap om internasjonale forhold, utnyttelse av internasjonale markedsmuligheter samt utveksling av internasjonal teknologi og kunnskap. I det følgende gis det en oversikt over disse aktivitetene i Spre kunnskap om internasjonale markeder Mål for arbeidsområdet Innovasjon Norge skal bidra til økte kunnskaper i næringslivet om internasjonale markeder og muligheter Aktivitetsindikatorer Følgende aktivitetsindikatorer er etablert for arbeidsområdet: Antall kurs Antall bedrifter som har deltatt på kurs og kompetanseprogrammer om internasjonalisering Antall generelle markedsundersøkelser Antall abonnenter av Eksporthåndboken Antall internettoppslag på Antall besvarelser på generelle eksporthenvendelser (GES) Antall generelle markedsundersøkelser 1 Pr Antall abonnenter (bedrifter som har) Eksporthåndboken 2 Pr. Nye i Antall abonnenter EksportAktuelt Antall internettoppslag 3 Antall GES 4 Pr Pr Pr Innovasjon Norges kontorer i utlandet og avdelinger ved hovedkontoret i Oslo har i 2006 behandlet ca generelle henvendelser om internasjonalisering (GES) fra norske eller utenlandske bedrifter, organisasjoner eller institusjoner i 2006 mot ca henvendelser i Antall generelle markedsundersøkelser innen internasjonal handel avsluttet i Dette er INBDP prosjekter uten brukerbetaling som resulterer i en generell markedsrapport (ikke kundespesifikk). Ikke innhentet i Antall bedrifter (der flere fra samme bedrift er oppført som abonnenter, blir abonnentene ikke talt individuelt, men samlet på bedriftsnivå, dvs. abonnementet telles 1 gang per bedrift) som abonnerer på Eksporthåndboken per Antall registrerte brukere er ca Antall nye abonnerende bedrifter på Eksporthåndboken i Omfatter alle internettoppslag på Innovasjon Norges internettsider. Aktivitetsindikatoren har liten interesse for å måle etterspørselen etter informasjon om internasjonale forhold. 4 GES = Generell eksportservice som omfatter besvarelser på begrensede forespørsler om internasjonalisering som det ikke tas betaling for av IN.

2 Kursvirksomheten: Innovasjon Norges Eksportskole I Innovasjon Norges forretningsidé og visjon står kunnskap og kompetanse sentralt, og det er vedtatt at vi skal gi et helhetlig kompetansetilbud til vår primæremålgruppe som er små og mellomstore bedrifter. Videre har Nærings- og handelsdepartementet (NHD) i sitt oppdragsbrev gitt føringer om at Innovasjon Norge skal ha et kompetanseprogram der bl.a. tjenestene FRAM, ivel og Eksportskolen skal inngå. For å tydeliggjøre for kunder, kunnskapsaktører og egne medarbeidere at Innovasjon Norge er en utviklingsaktør som proaktivt bidrar med lett tilgjengelige, oversiktlige og kvalitetssikrede kompetansetjenester og nettverk, ønsker vi at kompetansetjenestene samles i og/eller koordineres av et Kompetansesenter. Totalt antall avsluttede kurs og kompetanseprogram i Eksportskolen Program Antall Antall Antall Kvinneandel programmer deltakere bedrifter Eksportkandidatprogrammet % Internasjonal markedsføring % for reiselivet Merkevare Reiseliv % Forkurs NTW % Totalt antall kompetanseprogram (avsluttet / påbegynt) i Eksportskolen Antall kurs/programmer Antall deltagere Antall bedrifter Eksportkandidatprogrammet er arrangert i Sogn og Fjordane, Finnmark, Troms, Agder, Hedmark og Oppland. Reiselivsprogrammene er arrangert i Finnmark, Troms, Nordland, Hedmark, Oppland, Rogaland og Oslo. Sammen med seks andre europeiske land deltar Kompetansesenteret i Leonardo da Vinci programmet Trade Management Implementation i regi av Sveriges Exportråd. Dette er et eksportutviklingsprogram for små og mellomstore bedrifter i distriktene basert på grunnpilarene: SMB med eksportforutsetninger og eksportpotensial ung akademiker kompetanseheving - veiledning og nettverksbygging. Fem bedrifter er med i pilotprosjektet, som kjøres i samarbeid med Unge i Fokus. Antall handelstekniske kurs og kompetanseprogram i Eksportskolen Antall kurs/ programmer Antall deltakere Antall bedrifter SMB andel % Kvinne -andel % Handelstekniske kurs 14* % 54 % Bedriftsinterne kurs % 62 % Andre korte kurs/foredrag % 57 % Totalt % 60 % * To planlagte kurs ble avlyst pga. manglende interesse. Det har vært stor etterspørsel etter Innovasjon Norges handelstekniske kurs i Det er fremfor alt kurs i eksportdokumenter og 2-dagers grunnkurs i internasjonal handel som er blant de mest etterspurte. Det er fortsatt fokus på kortere kompetanseprogrammer for nye og små eksportbedrifter, der programmene i hovedsak arrangeres regionalt sammen med Innovasjon Norges kontorer i Norge.

3 I 2006 ble det gjennomført fire grunnkurs i internasjonal handel med til sammen ca. 70 deltakere. To av kursene ble arrangert regionalt i samarbeid med Innovasjon Norges kontorer i Norge. Et av grunnkursene hadde fokus på internasjonal handel av tjenester og ble utviklet som et nytt tilbud i I tillegg til det åpne kursprogrammet ble det arrangert 13 bedriftsinterne kurs med til sammen 207 deltakere. Innovasjon Norge var også foredragsholder på flere eksterne kurs. Arbeid med informasjon og kunnskap om internasjonale markedsforhold - Handelsteknisk avdeling Innovasjon Norges arbeid med å bistå norsk næringsliv med handelstekniske problemstillinger består i hovedsak av svar på henvendelser (GES), nyhetsformidling, publikasjoner og nettjenester, kurs- og seminarvirksomhet samt rådgiving. Innovasjon Norge har besvart rundt 2600 handelstekniske spørsmål i 2006, der henvendelser rundt toll- og avgifter (moms), dokumentasjon, leveringsbetingelser og internasjonale kontrakter er blant de vanligste. Antall henvendelser i 2006 er omtrent på samme nivå som i Publikasjoner og nettjenester For å sikre at norske eksportbedrifter er oppdatert på forandringer i markedsforhold og markedskrav, publiseres handelstekniske nyheter i Innovasjon Norges elektroniske nyhetsbrev EksportAktuelt. Nyhetsbrevet kommer ut annenhver uke og har rundt abonnenter. Abonnementet er gratis. Eksporthåndboken er en internettjeneste som tilbyr norske eksportbedrifter enkel, rask og sikker informasjon om importforhold og importkrav i 190 utenlandske markeder. Eksporthåndboken har ca. 390 abonnenter og totalt rundt 500 brukere. Utfyllende handelsteknisk informasjon blir også publisert og oppdatert på Innovasjon Norge utgir veiledere innen praktisk eksportarbeid og markedsadgang (handelsteknikk). I 2006 ble det bl.a. utarbeidet en ABC-veileder for nye og uerfarne eksportører som ble publisert høsten En veileder om internasjonale betalingsbetingelser ble oppdatert under året. I 2006 har Handelsteknisk avdeling gjennomført rundt 30 rådgivningsoppdrag med fokus på fremfor alt toll- og avgiftsregler og bruken av frihandelsregler. Euro Info Centre Euro Info Centre (EIC) er Innovasjon Norges avdeling med spisskompetanse på næringslivsrelevante sider ved EU/EØS. Avdelingen arbeider med å besvare henvendelser fra næringslivet og virkemiddelapparatet. Informasjonskampanjer, kurs og seminarer, samt digitalisert informasjon via er viktige deler av aktiviteten ved EIC. Avdelingen har tre fokusområder: EU-regler, EU-policy og EU-programmer. EIC-nettverket (EIC Nord, EIC Sør og EIC Øst) har samlet hatt en økning i antall henvendelser i 2006 sammenlignet med 2005, noe som kan tyde på at kontorenes kompetanse blir bedre utnyttet gjennom integreringen i Innovasjon Norge. EIC har arbeidet målrettet for at Innovasjon Norge skal kunne dra nytte av den eksisterende EUekspertisen i sitt arbeid. Totalt svarte de tre avdelingene på vel henvendelser via telefon, e-post og seminardeltagelser. I tillegg har nettsidene hatt unike besøkende i perioden 1. juli til 31. desember. Hovedsakelig kommer henvendelsene fra bedrifter (65 %), dernest offentlige myndigheter. Moms er hyppigst forekommende spørsmål, så EU-regler, EU-finansiering og -standardisering. Informasjon om etablering og tjenesteyting i det indre marked er også etterspurt. Viktigste bransjer i 2006 er produksjonsbedriftene (40 %) og bygg- og

4 anlegg med 15 %. De fleste bedriftene som ringer EIC er små. Ca. halvparten av bedriftene har under 50 ansatte. EIC har også i 2006 arbeidet med et stort antall juridiske problemstillinger knyttet til utviklingen av nye EU/EØS-regler og implementeringen, samt praktiseringen av eksisterende regler. I tillegg har EIC bistått mange bedrifter med å utrede hvilke muligheter som ligger i EU-programmene. Spesielt EUs ulike finansieringsordninger skaper problemer når det gjelder hvilke rettigheter norske bedrifter har for deltakelse i prosjekter, både som prosjektpartnere og leverandører. Situasjonen har imidlertid bedret seg noe ved at EU nå har vedtatt flere forordninger som eksplisitt viser til EFTA-landenes rettigheter. Våren 2006 startet Innovasjon Norge, med EIC som prosjektleder, sonderinger rundt å starte et prosjekt, EU-arbeid i Innovasjon Norge, der det totale EU-arbeidet til Innovasjon Norge skal gjennomgås. Det er publisert en sluttrapport som skal legges til grunn for eventuelle forbedringer i arbeidet med EU i Innovasjon Norge. EØS-finansieringsordninger Innovasjon Norge har fått i oppdrag fra NHD og UD å arbeide med EØSfinansieringsordningene og EIC Øst har ansvaret for Innovasjon Norges informasjons- og veiledningsarbeid i tilknytning til ordningene. EIC har således tett kontakt med relevante departementer (NHD, UD, MD m.v.) om arbeidet, og deltar bl.a. i UDs koordineringsutvalg. EICs rolle er å ivareta næringslivets interesser. Prosjektet gjennomføres i tett samarbeid med Innovasjon Norge sentralt og med våre distrikts- og utekontorer. EIC Øst har egne nettsider for ordningen (se arrangerer informasjonsmøter og bistår enkeltbedrifter som har mulige prosjektideer. Formålet med prosjektet er å hjelpe norske bedrifter å bli involvert i prosjekter under ordningene. Så langt har det imidlertid vist seg vanskelig å få norske bedrifter på banen. Det synes som om de synes at søknadsprosedyrene er for kompliserte og risikoen for stor. EIC har i lys av det lagt opp til tettere samarbeid med Innovasjon Norges spesielle sektorsatsninger, spesielt innenfor miljø og renere energi, for å koordinere innsatsen bedre. EIC Øst har videreformidlet Utenriksdepartementets informasjonsbrosjyre om ordningene til relevante interessenter. EIC har også hatt ca 30 møter med enkeltbedrifter om ordningene. 2. Utnytte av internasjonale muligheter Mål for arbeidsområdet Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonal aktivitet i næringslivet Aktivitetsindikatorer Følgende aktivitetsindikatorer er etablert for arbeidsområdet: Antall igangsatte INT- og SMB-I oppdrag fordelt på land og sektorer Bedriftenes og Innovasjon Norges finansieringsandel i prosjektene 5 Antall INT- og SMB-I prosjekter fordelt på fylker i Norge Antall deltakende bedrifter i INT- og SMB-I prosjektene Antall oppdrag med 100 % brukerbetaling, herunder antall deltakende prosjekter/bedrifter Generelt sett mottar kontorene i utlandet gode tilbakemeldinger fra sine kunder hvor det legges vekt på at assistansen bedriften har mottatt i stor grad har bidratt til konkrete markedsresultater. 5 Slike opplysninger er kun presentert for prosjekter under INT-programmet.

5 I det etterfølgende gir vi en beskrivelse av de viktigste ordninger som bidrar til bedriftenes utnyttelse av internasjonale markedsmuligheter: INT-programmet Internasjonalisering av Ny-etablerte Teknologibedrifter INT-programmet skal bidra til at unge teknologi- og kunnskapsbedrifter med internasjonalt potensial, oppnår lønnsom økonomisk vekst i internasjonale markeder, raskere, sikrere og mer effektivt enn om bedriftene ikke hadde hatt tilgang på Innovasjon Norges kompetanse, finansieringsordninger og nettverkskoblinger. Målgruppen er nyetablerte teknologi- og kunnskapsbedrifter, som har forutsetning for å skaffe seg konkurransefortrinn på ett eller flere internasjonale markeder (internasjonalt vekstpotensial), og som har de nødvendige interne ressurser til å omsette Innovasjon Norges medvirkning til lønnsom, økonomisk verdiskaping. Det er bedriftens behov for kunnskap (markedsrådgivning) for å lykkes i internasjonale markeder som står i fokus. Tjenestene i INT-programmet utføres av Innovasjon Norges kontorer i utlandet, men i samspill med bedriftens kundeansvarlige på kontorene i Norge og øvrige involverte fagenheter. Bedrifter som er med i INT-programmet gis et tilskudd som brukes til å kjøpe ordinære tjenester ved kontorene i utlandet. INT-programmet hadde en ramme på 23 mill. i 2006 inkl. Innovasjon Norges administrasjonskostnader knyttet til programmet. Det ble totalt innvilget 16,9 mill. fordelt med 12 mill. til nye prosjekter, 2 mill. til markedssjekkprosjekter og 2,9 mill. til operativ drift av programmet. Rammeutnyttelsen for 2006 er på 73 %. Det er innvilget støtte til 101 nye prosjekter (kundeoppdrag) for til sammen 75 bedrifter i Måltallene var hhv. 100 nye prosjekter og 75 bedrifter, hvilket innebærer full måloppnåelse. Samlet oppdragsverdi for disse er knapt 27 mill. kroner (sum av egenandel og offentlig tilskudd), hvorav det offentlige tilskuddet utgjør 14 mill. kroner. Bedriftenes egenandel var dermed 48 %, som er høyere enn måltallet på 45 %. Tallene inkluderer også 2,1 mill. kroner i 100 % offentlig tilskudd til i alt 70 markedssjekker, som ble utført for å skaffe beslutningsgrunnlag for bedrifter som var usikre på hvilke(t) geografisk(e) marked(er) de skulle satse i. Ti av prosjektene (10 %) har kundeoppdrag for til sammen kr. 9 mill. kroner, hvilket representerer nesten 40 % av den totale oppdragsverdien. Det betyr at INT-programmet gradvis er i ferd med å bli mer fokusert, i tråd med Innovasjon Norges strategi om å være mer for færre (se også omtale av Fast Track nedenfor). Av disse 10 bedriftene er hele fem fra IKT-sektoren, tre fra Bioteknologi / Medisinsk teknologi, og de to øvrige fra hhv. Skipsutstyrs- og Energi og Miljø-sektoren. Hele syv av bedriftene har USA som marked (Boston- og San Fransisco-kontoret), to har Storbritannia og en Brasil. Bedriftene ligger hhv. i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Troms, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland, Østfold, Vestfold og Oslo. Av de 27 mill. kronene i total oppdragsverdi kommer halvparten fra oppdrag i region Amerikas, herav over 8 mill. kroner fra Boston-kontoret og 4 mill kroner fra San Fransisco. Kontoret i London har det høyeste antall signerte kontrakter (kundeoppdrag) med 14. Deretter følger San Francisco med 13, Boston med 11 og Madrid med 9.

6 Region Antall nye INTprosjekter 2006 Egenandel Bedrift (1000 kr) Offentlig støtte (1000 kr.) Vest-Europa Amerikas Asia Sentral-Europa og Russland Norden og Baltikum Handelsteknisk kurs (i Norge) Sum IKT-sektoren står for den høyeste andelen både i antall oppdrag (32) og målt i samlet oppdragsverdi (8,6 mill. kroner, herav 4,5 mill. kroner i offentlig støtte). Dette utgjør ca 1/3 av totalen i INT-programmet, både i antall og oppdragsverdi. Halvparten av oppdragene for IKT-bedriftene gjelder USA-markedet. Nest høyest er Bioteknologi- / Medisinsk teknologi-sektoren med oppdrag for totalt 3,7 mill. kroner (1,8 mill. kroner i offentlig støtte) som utgjør 15 % av totalen. Bedrifter innen sektorene IKT og bioteknologi/medisinsk teknologi står dermed for nesten halvparten av alle oppdragene finansiert gjennom INT-programmet. Dette underbygger den satsingen Innovasjon Norge har hatt på disse to sektorene i Sektor Antall nye INTprosjekter 2006 Egenandel Bedrift (1000 kr) Offentlig støtte (1000 kr.) Energi og miljø IKT Bioteknologi / Medisinsk teknologi Skipsutstyr Olje / gass Mat / fisk Materialteknologi Annet Sum Bedrifter i Oslo og Akershus står for 42 av oppdragene (fordelt på 24 bedrifter) og dette utgjør 40 % av totalen. Fylke Antall nye INTprosjekter 2006 Oslo 25 Akershus 17 Hordaland 10 Sør-Trøndelag 8 Rogaland 7 Vestfold 5 Troms (4), Oppland (4) 8 Aust-Agder (3), Hedmark (3), 9 Nord-Trøndelag (3) Sogn & Fjordane (2), Vest-Agder (2) 4 Finnmark (1), Østfold (1), Telemark (1), 6 Møre & Romsdal (1), Nordland (1), Buskerud (1) Kurs i regi av Handelsteknisk avd. 2 Sum 101

7 FastTrack Helt mot slutten av første halvår ble det satt i gang en forsøksordning for å operasjonalisere en mer for færre-strategi, kalt Fast Track. Dette var en spissatsing rettet mot teknologidrevne bedrifter og born globals med stort internasjonalt vekstpotensial, en gjennomtenkt strategisk intensjon og med dokumenterte beslutninger fra toppledelse og styre om satsing i internasjonale markeder. Gjennom samlet å kunne tilby hele rekken av Innovasjon Norges (og andres) verdikjede av tjenester, jobbe tettere sammen med bedriftene og dermed følge prosjektene lengre over tid og mer i dybden, skal Innovasjon Norge fremstå som en utviklingsaktør som aktivt bidrar med, kobler og utløser finansiering, kompetanse og nettverk. Syv bedrifter var med i denne forsøksordningen ut 2006, og av disse fortsatte seks som langsiktige kunder og får levert tjenester av kontorene i utlandet, kontorene i Norge og fagavdelinger i et tett samspill. Fire tilhører IKT-sektoren, to Bioteknoligi/Medisinsk teknologi, en Maritim sektor. Dette ble administrert som en del av INT-programmet og de syv bedriftene hører alle med i gruppen av bedrifter med de største oppdragene på våre kontorer i utlandet. Arbeidsmetodikken og tankegangen om en helhetlig og langsiktig involvering med kvalifiserte bedrifter viste seg å være aktuell langt utover Fast Track-konseptet. Høsten 2006 ble det derfor besluttet at dette skulle anvendes langt bredere og slås sammen med både INT-programmet og SMB-I-ordningen til et nytt program fra 2007, kalt Internasjonalt Vekst. Dette var helt i tråd med de tre strategiske prosjektene Innovasjon Norge gjennomførte i 2006, hvor felles arbeidsprosesser og tett samspill mellom kontorene i utlandet, kontorene i Norge og fagavdelinger er sentralt i arbeidet for kvalifiserte kunder. SMB-I ordningen SMB-I ordningen hadde i utgangspunktet en ramme på 15 mill kroner i Det er blitt innvilget støtte til i alt 101 nye prosjekter (oppdrag) for til sammen 101 bedrifter i Samlet oppdragsverdi for disse er ca. 12,9 mill kroner. Det offentlige tilskuddsbeløpet for disse prosjektene utgjør 5,97 mill kroner. Dette gir en gjennomsnittlig støtte på kroner pr. prosjekt, dvs. en støtteandel på 46 %. I 2005 var det benyttet kr 8,3 mill til 95 bedriftsprosjekter ( kroner pr prosjekt). Etterspørselen er fortsatt lav med en rammeutnyttelse på 39,8 % i 2006, mot en rammeutnyttelse på 55,3 % i I 2005 og 2006 ble deltagelse på Eksportskolens kurs inkludert i SMB-I programmet med kr 1,6 mill. Region Antall nye SMB-I prosjekter 2006 Egenandel Bedrift (1000 kr) Offentlig støtte (1000 kr.) Amerikas Asia Sentral-Europa og Russland Norden og Baltikum Vest-Europa Eksportskolen Sum

8 Sektor Antall nye SMB-I prosjekter 2006 Energi og miljø 9 IKT 17 Bioteknolig / Medisinsk teknologi 5 Skipsutstyr 5 Olje / gass 5 R&D 1 Mat / fisk 14 Reiseliv 2 Annet 43 Sum 101 Fylkesfordeling av SMB-I oppdrag i 2006 er gjengitt nedenfor. Fylke Antall nye SMB-I prosjekter i 2006 Østfold 5 Oslo og Akershus 30 Hedmark 2 Oppland 3 Buskerud 4 Vestfold 6 Telemark 3 Agder 4 Rogaland 4 Hordaland 5 Sogn og Fjordane 3 Møre & Romsdal 11 Sør-Trøndelag 13 Nord-Trøndelag 3 Nordland 4 Troms 1 Finnmark 0 Sum 101 Springboard-satsingen Springboard UK ble startet opp som en pilot i 2002 av Eksportrådet. Formålet med Springboard-pilotprosjektet var å etablere arbeidsprosesser som systematisk utnyttet det britiske tilbudet om tilgang til forsknings- og industriparker, tilgang til deres lokale kompetanse- og forretningsnettverk, finansielle virkemidler til norske bedrifter og bistå bedriftene i deres utfordringer for å lykkes i internasjonale markeder. I perioden 2002 til 2005 har 36 bedrifter deltatt i Springboard UK. Konseptet ble også tilpasset det tyske markedet og åtte bedrifter har deltatt der i løpet av 2004 og Springboard UK ble evaluert av Technopolis i juni Konklusjoner fra evalueringsarbeidet er at bedriftenes kvalifikasjoner, engasjement og innsats er de viktigste suksesskriterier. I 2005 ble det arbeidet med å innarbeide forslagene fra evalueringen i Springboardkonseptet med særlig vekt på et tettere samarbeid med distriktskontorene og å legge til rette for at flere av kontorene i utlandet inkluderes i arbeidsprosessen. Dette arbeidet har fortsatt i 2006 og ambisjonen for 2006 var at 30 bedrifter skulle delta i Springboard-programmet. Det ble utarbeidet nytt informasjonsmateriell og aktuelle kontorer i Norge arrangerte informasjonsmøter for det lokale næringslivet uten at dette ga nye deltagere i programmet. Bedriftene oppga

9 generelt knapphet på personalressurser som grunn for ikke å utnytte tilbudet. Fra 2007 inkluderes Springboard-tilbudet i programmet Internasjonal vekst. Internasjonale flerbedriftsprosjekter Dette er særskilte tilskuddsmidler til internasjonale forretningsutviklingsprosjekter i tidlig fase som ikke naturlig dekkes av andre virkemidler. Midlene er supplement til bl.a sektorsatsingene (Helse, Olje & gass mv). Målgruppen er samarbeidsgrupperinger av SMB med vekstambisjoner og gode forutsetninger for å operere internasjonalt. Bedriftene er typisk lokalisert i ulike fylker. Prioriterte formål er; utvikling av ny kunnskap og kompetanse knyttet til markeder, teknologier, innovasjon og kommersialisering, bransje/sektorvise nettverks- og samarbeidsprosjekter og pilotprosjekter knyttet til markeds- og produktutvikling og uttesting prosjekt/nettverksorganisasjon. Det ble i 2006 bevilget tilskudd på 6 mill. kroner til slike prosjekter. Bevilgningene fordeler seg på 17 flerbedriftsprosjekter. Til sammenligning var bevilgningene i 2005 i alt 7,9 mill. kroner fordelt på 25 prosjekter. Prosjektene er knyttet til bl.a IKT/media, air traffic management, ny anvendelse av komposittmaterialer, byggteknologi, vannsektoren og miljøteknologisektoren. Prosjektene er i hovedsak rettet mot markeder i Asia, Europa og Afrika/utviklingsland. Totalt er ca 100 bedrifter og kunnskapsaktører involvert i prosjektene. I tillegg kommer aktører som indirekte berøres av prosjektene. De fleste prosjektene har 4-10 deltakere og har fått tilskudd i størrelsesorden kroner. Næringsutvikling og bistand Innovasjon Norge er partner for bedrifter og myndigheter innen markdsføring og internasjonalisering mot og i utviklingsland. Vi bidar med markedskunnskap, kompetanse og internasjonale nettverk. Målsetningen er å øke norsk næringslivs engasjement i lønnsomme og bærekraftige prosjekter i markeder under utvikling. Innovasjon Norge bidrar til å forene næringspolitiske virkemidler med de utviklingspolitiske midler som er tilgjengelige for bedrifter som ønsker å etablere samarbeid i utviklingsland. Innovasjon Norge arbeidet også i 2006 målrettet for å koble sammen og styrke næringsutvikling i nord med næringsutvikling i sør. I dette arbeidet samarbeidet vi med relevante miljøer i næringslivet, både enkeltbedrifter og grupper, institusjoner, frivillige organisasjoner og myndigheter. Våre viktigste samarbeidspartnere er Utenriksdepartementet ute og hjemme, NORAD, NHO og Norfund. NOREPS Beredskapssystemet NOREPS, the Norwegian Emergency Preparedness System, som er en viktig del av den norske kriseberedskapen, administreres av Innovasjon Norge på vegne av UD. I 2006 ble det levert varer og tjenester fra norske bedrifter til nødhjelpsoperasjoner for 285 millioner kroner av stor betydning både for ofrene og de tyvetalls norske bedriftene som er del av systemet. Gjennom NOREPS-nettverket tilbyr Innovasjon Norge et bredt sammensatt servicetilbud. Det har i 2006 vært høy aktivitet i nettverket med blant annet deltagelse på to store og relevante internasjonale messer i henholdsvis Dubai og Nairobi, fellesreiser til sentrale beslutningstakere i FN-systemet i New York, Geneve og Roma og oppdatering om markedet og felles muligheter og utfordringer gjennom en rekke nyhetsbrev og temamøter. Ved utgangen av 2006 fremstod NOREPS med ny profil for i sterkere grad å synliggjøre, tilgjengeliggjøre og tydeliggjøre NOREPS-nettverket og dets partnere.

10 MatchMaking-programmet Innovasjon Norge har ansvaret for å administrere NORADs MatchMaking-program (MMP) for Sør-Afrika og India. Programmet bidrar til lønnsomt samarbeid mellom norske bedrifter og bedrifter i de aktuelle landene. Samarbeidet er langsiktig og innebærer overføring av teknologi og kompetanse som skaper arbeidsplasser. De aller fleste av bedriftene i MatchMaking-programmet er SMB fra distrikts-norge som har visjoner om internasjonalisering og ønske om å arbeide i nye vekstmarkeder. Totalt har 229 norske selskaper deltatt i programmet for Sør-Afrika siden etableringen i I 2006 ble det etablert ti nye samarbeidsavtaler av ulik karakter. Totalt er 62 samarbeidsavtaler signert med sør-afrikanske bedrifter. MatchMaking-programmet i India ble startet i I denne fire års perioden har 75 norske bedrifter vært igjennom prosessen, hvorav 23 har etablert samarbeidsavtaler. Erfaringen viser at interesssen er størst blant bedrifter innen maritim, IKT samt olje & gass. MatchMaking-programmet i India er et godt eksempel på hvordan nærings-og utviklingspolitiske virkemidler kan samspille. Flere ny bedriftskontakter og aktiviteter initiert gjennom programmet har blitt fulgt opp og bygget videre på i samarbeide med Innovasjon Norges kontor i New Delhi. Næringslivets Bistandskonferanse I samarbeid med NHO arrangerer Innovasjon Norge hvert år Næringslivets Bistandskonferanse. I 2006 oppnådde vi rekord deltagelse med 300 deltagere. Konferansen har utviklet seg til å bli den årlige nasjonale arena for næringsliv og bistand. Spesielt for 2006 konferansen var at Nærings-og handelsministeren deltok for første gang. I sitt innlegg understreket han at samspillet mellom bistand og næringsliv må bli tettere og mer målrettet. Programmet for svensk-norsk næringslivssamarbeid (SNNS) Innovasjon Norge og NUTEK i Sverige samarbeider om Programmet Svensk-norsk næringslivsamarbeid. Målet er å vitalisere det svenske og norske næringslivet gjennom å: Fremme etableringen av samarbeidsprosjekt mellom svenske og norske små og mellomstore bedrifter. Bidra til å utvikle og kommersialisere konkurransekraftige varer og tjenester som kan fremme handelsutbyttet mellom landene. Bidra til å utvikle nettverk og miljøer i næringslivet som fremmer den internasjonale konkurransekraften. Fremme innovasjon og kompetanse hos bedriftene Programmet kan støtte maksimalt med 50 %. Bedrifter kan søke om midler alene eller sammen med andre bedrifter/organisasjoner og lignende som arbeider for å fremme innovasjon og næringsutvikling. Se Aktiviteter i 2006: Programmet Svensk-norsk næringslivsamarbeid har bevilget tilskudd til fem norskledede prosjekter og tre svenskledede i Disse firmaene fikk tildelt midler: Well Diagnostics, Novelda, Graficonn, Teck-Skotselv og Grenselandet BA. Til sammen fikk disse prosjektene bevilget 6,72 millioner kroner. Prosjektene hører hjemme i hhv. Oslo, Buskerud, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Troms. I tillegg ble fire andre prosjekter vurdert og godkjent av Styringsgruppen i 2006, men ble først bevilget i januar 2007.

11 Effekter av programmet: Programmet måles ihht til NHDs Regelverk for forvaltning av norske programmidler til Svensk-norsk industrielt samarbeid (SNNS) av slik: Økning i omsetning/handelsutbytte for deltakende foretak Av de bedrifter og aktører som deltar i svensk-norske aktiviteter, skal minst 80 % anse at tiltakene har hatt hensiktmessig effekt. Erfaringer viser at driften av programmet er noe ressurskrevende, bla med bakgrunn i samkjøring av rutiner, prosedyrer og regelverk i to lands virkemiddelapparater, felles informasjons- og søknadsmaler med mer. Det er opprettet et felles avtaleverk mellom NUTEK og Innovasjon Norge kalt Arbeidsordning som omtaler programmets innretning og arbeidsoppgaver til det felles sekretariatet. Internasjonalt fokus Alle prosjektene som blir bevilget innenfor programmet Svensk-norsk næringslivsamarbeid har en internasjonal profil med utgangspunkt i samarbeid mellom to land som et hovedkriterium. Flere prosjekter har samtidig etablert allianser og nettverk knyttet til planer for internasjonalisering i andre land. Kvinnesatsing Programmet har ikke kvinner som prioritert målgruppe, men prosjektet Grenselandet BA er kvinnerettet. Samarbeidet med NUTEK går meget bra. Det er også etablert et godt samarbeid med de svenske og norske handelskamre. Videre er det etablert god kontakt med Eureka Norge (NFR) og det svenske Eureka-kontoret i Vinnova. Det har ikke blitt gjennomført eksterne evalueringer i En midtveisevaluering vil bli gjennomført av Programmet gjennom NUTEK i Sverige i løpet av våren Forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU) Samlet bevilgning til Offentlige forsknings- og utviklingskontakter (OFU-prosjekter) og Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU-prosjekter) i 2006 var 179,8 mill. kroner når en holder tilsagn som er gitt til dekning av operativ drift av OFU/IFU i 2006 og 2007 utenfor. Nevnte tilsagn til operativ drift, er i det etterfølgende ikke inkludert i omtalen. Tilsagnene på 179,8 mill kroner fordelte seg med 41,3 mill. kroner til OFU og 138,4 til IFU. Bevilgningene utløste et totalt prosjektomfang på 679,4 mill. kroner. I alt var det 155 prosjekter, 35 OFU og 120 IFU, slik at gjennomsnittlig tilskudd pr. kontrakt var 1,16 mill. kroner. Det største prosjektet var et IFU-prosjekt med en bevilgning på 8 mill. kroner. Tilgangen på litt større, gode prosjekter var i 2006 noe lavere enn i 2005, men det totale søknadsbeløpet var betydelig høyere. I 2006 ble det registrert søknader for til sammen 477,2 mill. kroner mot 365 mill. kroner i Av de 155 prosjektene var 42 med internasjonal kundebedrift. Omfanget av OFU-prosjekter er tilnærmet doblet både i antall og bevilget beløp i forhold til 2005, mens IFU-bevilgningene representerer en liten nedgang fra 2005, selv om antall prosjekter har gått opp. Den tyngste offentlige brukeren av OFU-kontrakter i 2006 er sykehussektoren med en tildeling på 24,4 mill. kroner til 13 prosjekter. Dette er delvis et resultat av et vellykket samarbeid med InnoMed. Forsvaret som tidligere var tungt inne i OFU-kontrakter, er nå mindre aktivt. Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), som har ansvaret for forsvarets anskaffelser, har i en høringsuttalelse i 2005 vist til retningslinjer i St prp 42 ( ) som dreier fokus mot utvikling og bruk av sivil og militær hyllevare. FLO har derfor mindre ressurser enn tidligere til å følge opp

12 utviklingsprosjekter. Innovasjon Norge vil være i dialog både med FLO og FFI (Forsvarets forskningsinstitutt) for å se nærmere på denne problemstillingen i Av samlede OFU/IFU-tilsagn gikk 91 % til prosjekter med formål innovasjon på internasjonalt nivå, 6 % var innovasjon på nasjonalt nivå og resterende 3 % fordelte seg på kompetanseutvikling, rasjonalisering, utredning, innovasjon på bransjenivå og utvikling av næringsmiljøer og nettverk. Innvilgede OFU/IFU-prosjekter i 2006 fordelt på bransjer/forretningsområder er vist i nedenstående tabell. Bransje/forretningsområde Antall prosjekter Innvilget (MNOK) % av innvilget beløp Informasjonsteknologi 34 46,6 25,9 Helseteknologi 25 38,6 21,5 Marint 8 16,1 9,0 Bioteknologi 9 12,1 6,7 Olje/offshore ,7 Verkstedteknologi 5 8,1 4,5 Maritimt 11 7,1 3,9 Bygg og anlegg 10 6,3 3,5 Øvrige 36 32,9 18,3 SUM ,8 100 OFU/IFU-ordningen er mest etterspurt i områder som ligger utenfor de distriktspolitiske virkeområdene. En årsak kan være at OFU/IFU er det eneste tilbudet i disse områdene, mens det i distriktene finnes alternative virkemidler som kanskje er lettere tilgjengelig. OFU/IFU stiller blant annet krav om en forpliktende avtale mellom leverandørbedriften og en krevende kunde/samarbeidspartner. Et annet moment er at bedrifter kan være registrert med hovedkontor i Oslo, mens selve prosjektarbeidet skjer ved et distriktskontor. Prosjektet kan også ha en distriktsprofil gjennom samarbeidet med kunden eller ved at det benyttes underleverandører til deler av prosjektet. Andre kjennetegn ved OFU/IFU-prosjektene: Av samlede tildelinger gikk 18 % til kvinnerettete prosjekter, 91 % til internasjonalt rettete prosjekter, 50 % omhandlet informasjons- og kommunikasjonteknologi og 28 % var miljørettet. Det er gjennomført en ekstern evaluering av OFU/IFU-ordningen i Siste evaluering var i Oppdraget ble utført av ECON som avleverte sluttrapport i januar Evalueringen er basert på en spørreundersøkelse til alle bedrifter som mottok støtte i perioden De bedriftene som får mest ut av OFU/IFU-ordningen kjennetegnes ved følgende suksessfaktorer: relativt mange medarbeidere med høyere utdanning, formulert innovasjonsstrategi, samarbeider med en utenlandsk bedrift og de involverer samarbeidspartnerne aktivt i utviklingsprosjektet. Addisjonaliteten er høy ved at OFU/IFU bidrar til å utløse en rekke samfunnsøkonomiske lønnsomme prosjekter som ellers ikke ville ha blitt iverksatt. Samlet årlig omsetning i leverandørbedriftene ved slutten av evalueringsperioden er større enn samlet bevilgning til OFU/IFU over hele tidsperioden. Gevinsten hos kunden eller samarbeidspartneren kommer i tillegg. Rapporten inneholder en del anbefalinger. Prosjektenes kvalitet med hensyn på nyskapingselement og kommersielt potensial bør være avgjørende og ikke størrelse. Dersom målet er å oppnå kunnskapsspredning i næringslivet, kan mange prosjekter være vel så effektivt som noen få store. OFU/IFU bør ikke begrenses til nye samarbeidspartnere eller bestemte bransjer. Prosjektenes godhet bør være bestemmende. Rapporten peker videre på et visst overlapp mellom brukerstyrte innovasjonsprogrammer i Forskningsrådet og IFU-ordningen. Ifølge rapporten bør

13 OFU/IFU brukes til å støtte bruker- og markedsdrevne innovasjonsprosjekter, mens NFR bør signalisere en mer forskningsbasert tilnærming til utvikling av nye produkter. Forsvarsanskaffelser og gjenkjøp Innovasjon Norge har i 2006 vært engasjert i gjenkjøpsarbeid i forbindelse med fregattene og deltatt i Forsvarsdepartementets arbeidsgruppe for industrisamarbeid knyttet til kommende jagerflyanskaffelse. Innovasjon Norge har også i 2006 arbeidet for at IFU-ordningen skulle inngå som et virkemiddel for små og mellomstore bedrifter i gjenkjøpssammenheng når det gjelder utvikling av produkter som er i samsvar med retningslinjene for gjenkjøp. Gjenkjøp fregatter Innovasjon Norge leder den såkalte Innovasjon Norge-gruppen (som består av representanter fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet, NRS og NHD) som forvalter et gjenkjøpsprogram for flerbruksprodukter under fregatt-gjenkjøpet. Gruppens oppgave er å bistå Navantia (fregattbyggeren i Spania) med å oppfylle sin gjenkjøpsforpliktelse innen definerte produktområder. Gruppen hadde i 2006 to prosjektstatusmøter med Navantia. Det ble også holdt et stort fellesarrangement i Madrid i juni 2006 sammen med Navantia og Madrids handelskammer. Formålet var å bringe sammen norske og spanske bedrifter for å stimulere til FoU- og produktutviklingssamarbeid og det ble vist til IFU-ordningen. Et stort antall bedrifter fra begge land deltok. Gruppen hadde ved utgangen av 2006 en portefølje på 64 løpende gjenkjøpsprosjekter med et tilsvarende antall norske bedrifter. De fleste prosjektene dreier seg om markedsarbeid og salg i Spania. Nesten alle produktene er høyteknologiprodukter og i hovedsak basert på utviklingsarbeid i Norge de siste 5-6 årene. Markedsarbeidet i Spania omfatter i betydelig grad tilpasning av produktene til kundenes krav, noe som også medfører en del utviklingsarbeid. Industrisamarbeid i forbindelse med jagerflyanskaffelse Innovasjon Norge deltok i 2006 i Forsvarsdepartementets arbeidsgruppe for industrisamarbeid knyttet til jagerflyanskaffelsen. Industrien var representert ved FSi (Forsvars- og Sikkerhetsindustriens Forening) og en rekke prosjekter ble diskutert. Gruppen har satset på bl.a. utvikling av industri i Norge basert på avanserte kompositter. Et av tiltakene var å bygge opp et kompetansesenter for avanserte kompositter. Innovasjon Norge besluttet i samråd med arbeidsgruppen å opprette senteret i form av en stiftelse. Etableringen skjer i Russland- og Øst-Europafondene IN forvalter to investeringsfond; Investeringsfondet for Nordvest-Russland og Investeringsfondet for Øst-Europa som sammen med norske investorer kan benyttes til investeringer i Russland, Sentral Asia, Kaukasus, Hviterussland, Ukraina og landene på Balkan (utenfor EU). Investeringsfondene drives på forretningsmessig grunnlag og kan benyttes til egenkapitalinskudd i næringsvirksomhet i virkeområdet. Det forutsettes like stor deltakelse fra norsk næringslivs side. I tillegg forvaltes Næringsfondet for Nordvest- Russland som kan gi tilskudd til norske investeringsrettede forprosjekter i Murmansk, Arkhangelsk, Karelen og Nenets. For Investeringsfondet for Nordvest-Russland ble det i 2006 gjort fire investeringsbeslutninger på 4,650 mill. kroner i egenkapital, samt 1 mill. kroner i ansvarlig lån. Det ble totalt utbetalt 2,060 mill. kroner i ansvarlig lån og 0,604 mill. kroner i egenkapital. For Investeringsfondet for Øst-Europa ble det i 2006 gjort 2 investeringsbeslutninger på 5,85 mill. kroner. Det ble også gitt tilsagn om forprosjektstøtte fra Næringsfondet i til sammen 7 prosjekter med totalt 1,665 mill. kroner.

14 Aktiviteten i 2006 har først og fremst vært rettet mot prosjekter rettet mot bedriftsetableringer i Russland innen underleverandørindustrien i forbindelse med norske og russiske offshoreprosjekter. I 2007 ble det også økt fokus på Balkan med flere søknader om direkteinvesteringer, samt henvendelse fra UD, SIVA og NORFUND om å vurdere muligheten for etablering av et såkornfond ifm norskfinansierte inkubatorer på Vest-Balkan. I forbindelse med økt norsk aktivitet mot Nordvest-Russland, styrker IN tilstedeværelsen i nord ved å opprette et representasjonskontor i Kirkenes som vil være operativt fra og med januar Kontoret vil spesielt arbeide med investeringsaktiviteter i Nordvest- Russland. Suksesshistorier 1. Akvamiljø Caspian AS er et norskregistrert selskap med kontor i Mekjarvik, Rogaland og avdelingskontor i Baku, Azerbadjian, hvor den operative virksomhet utøves. Hovedinvestorer i prosjektet forruten Innovasjon Norge, ved Investeringsfondet for Øst- Europa, er International Research Institute of Stavanger ved IRIS-Forskningsinvest AS og Eurofins Danmark AS. Selskapet tilbyr et bredt spekter av miljø- og konsulenttjenester både offshore og onshore i Azerbaijan og området rundt det Kaspiske Hav. Hovedkunde er BP. Virksomheten ble overtatt etter Aker Kværner i begynnelsen av 2002, har tiltross for for utfordrende rammebetingelser lykkes i å skape et lønnsomt foretakende, som nå er i posisjon til å betale utbytte til eierene, samt omdømme i regionen innen sitt felt. Akvamiljø Caspian AS har 27 ansatte; 25 Azeri og 2 expats. Innovasjon Norges deltakelse på eiersiden, gjennom Investeringsfondet for Øst-Europa, var avgjørende for satsningen i Azerbadijan. 2. Dvina AS er et norskregistrert selskap (Troms) med et 100 % - eid russisk datterselskap OOO NSK Property i Arkhangelsk. Innovasjon Norges deltakelse på eiersiden er gjennom Investeringsfondet for Nordvest-Russland og Innovasjon Norge er representert i styret. Selskapet hovedvirksomhet er eiendomsinvesteringer i Arkhangelsk/Severodvinsk i Arkhangelsk fylke. Leietakere i selskapets eiendommer er utenlandske - primært norske selskaper som har virksomhet i de to byene ved Kvitsjøen. 3. Utveksle internasjonal teknologi og kunnskap Mål for arbeidsområdet Innovasjon Norge skal bidra til at norske bedrifter utnytter teknologi og kunnskaper utviklet i utlandet og til eksport av norsk teknologi Aktivitetsindikatorer Følgende aktivitetsindikatorer er etablert for arbeidsområdet: Antall nettverk/allianser mellom norske og utenlandske bedrifter og FoUinstitusjon Antall norske bedrifter som deltar i internasjonale nettverk/allianser

15 Aktivitetene i 2006 var som følger: Type tiltak Antall Antall norske bedrifter Nettverk og allianser Studieturer Seminarer Innovasjon Norge legger stor vekt på å styrke samarbeidet mellom bransjer, bedrifter og FoU-institusjoner i arbeidet med å utnytte internasjonale muligheter innen utveksling av teknologi og kunnskap. Innovasjon Norge har tatt initiativ til å etablere og utvikle bedriftsnettverk for dette formålet. Målrettede studieturer og seminarer for formidling og overføring av teknologi fra utlandet til norsk næringsliv og omvendt er en viktig aktivitet. Internasjonal forretningsutvikling - nye markedsmuligheter Innovasjon Norge skal gjennom INBDP ordningen (Innovation Norway Business Development Projects) fokusere på overføring av teknologi og kunnskap mellom utlandet og norsk næringsliv, kartlegging av markedsmuligheter for norskutviklet teknologi, norske produkter og tjenester og bidra til etablering av nettverk mellom norske og internasjonale bedrifter og FoU-miljøer. INBDP skal bidra til at norske bedrifter får relevant informasjon om teknologi og markedsmuligheter i andre land. Denne informasjonen er viktig for valg av marked. Økonomisk omfang på INBDP-prosjekter som er igangsatt i : 6 Antall nettverk/allianser innen internasjonal handel som er aktive pr og som IN har bidratt til opprettelsen av. Nettverk er en definert gruppe av bedrifter som samarbeider. Antall norske deltagende bedrifter beliggende i Norge som deltar i nettverk/allianser innen internasjonal handel som er aktive pr Der flere deltar fra samme bedrift i samme nettverk, blir deltakerne ikke talt individuelt, men samlet på bedriftsnivå, dvs. bedriftsdeltakelsen telles 1 gang per nettverk. Bedriftene er talt opp per nettverk, dvs at samme bedrift kan være talt flere ganger hvis bedriften deltar i flere nettverk. Antall utenlandske deltagende bedrifter beliggende i utlandet som deltar i nettverk innen internasjonal handel som er aktive pr Der flere deltar fra samme bedrift i samme nettverk, blir deltakerne ikke talt individuelt, men samlet på bedriftsnivå, dvs. bedriftsdeltakelsen telles 1 gang per nettverk) Bedriftene er talt opp per nettverk, dvs at samme bedrift kan være talt flere ganger hvis bedriften deltar i flere nettverk. 7 Antall studieturer, enten de er arrangert i tilknytning til et nettverk eller ikke, som er avsluttet i Antall norske deltagende bedrifter beliggende i Norge som deltar på studieturer innen internasjonal handel, avsluttet i Der flere deltar fra samme bedrift på samme studietur, blir deltakerne ikke talt individuelt, men samlet på bedriftsnivå, dvs. bedriftsdeltakelsen telles 1 gang per studietur. Bedriftene er talt opp per studietur, dvs at samme bedrift kan være talt flere ganger hvis bedriften har deltatt på flere studieturer. Antall utenlandske deltagende bedrifter beliggende i utlandet som deltar på studieturer innen internasjonal handel, avsluttet i Der flere deltar fra samme bedrift på samme studietur, blir deltakerne ikke talt individuelt, men samlet på bedriftsnivå, dvs. bedriftsdeltakelsen telles 1 gang per studietur) Bedriftene er talt opp per studietur, dvs at samme bedrift kan være talt flere ganger hvis bedriften har deltatt på flere studieturer. 8 Antall seminarer, enten de er arrangert i tilknytning til et nettverk eller ikke, som er avsluttet i Antall norske deltagende bedrifter beliggende i Norge som deltar på seminar innen internasjonal handel avsluttet i Der flere deltar fra samme bedrift på samme seminar, blir deltakerne ikke talt individuelt, men samlet på bedriftsnivå, dvs. bedriftsdeltakelsen telles 1 gang per seminar. Bedriftene er talt opp per seminar, dvs at samme bedrift kan være talt flere ganger hvis bedriften har deltatt på flere seminarer. Antall utenlandske deltagende bedrifter beliggende i utlandet som deltar på seminar innen internasjonal handel, avsluttet i Der flere deltar fra samme bedrift på samme seminar, blir deltakerne ikke talt individuelt, men samlet på bedriftsnivå, dvs. bedriftsdeltakelsen telles 1 gang per seminar. Bedriftene er talt opp per seminar, dvs at samme bedrift kan være talt flere ganger hvis bedriften har deltatt på flere seminarer. 9 Offentlig støtte og brukerbetaling er budsjetterte tall

16 Region Igangsatte utredningsprosjekter Delegasjoner Øvrig kundekontakt Antall oppdrag Offentlig støtte Oppdrage nes totale verdi Brukerbetaling Brukerbetaling i % av total Offentlig støtte Offentlig støtte Amerikas % Sentral- Europa % Nord og Baltikum % Nordøst-Asia % Sørøst-Asia % Vest-Europa % Andre % Sum % Innovasjon Norges teknologiutsendinger har særskilte oppgaver når det gjelder hjemhenting av teknologi og kompetanse. Det legges stor vekt på å innhente informasjon internasjonalt og formidle denne til nasjonale miljøer. Norske innovasjonsog forskningsmiljøer er avhengig av gode forbindelser til internasjonale kunnskapsmiljøer, internasjonale impulser og kunnskap om markeds- og teknologitrender. Teknologiutsendingene kan bl.a. bidra i forhold til: Hva er internasjonal status m.h.t. kunnskap og viten innenfor det aktuelle fagfelt? Hvilke internasjonale miljøer er ledende og arbeider med tilsvarende problemstillinger? Hvilke internasjonale industrielle/kommersielle miljøer kan ha interesse av det aktuelle innovasjonsfeltet? Hvordan antas markedet å utvikle seg der hvor den aktuelle innovasjon er relevant? Hvor skjer det innovasjon som kan være av interesse for norske industrielle/kommersielle miljøer?