Trafikksikkerhetsplan for Stokke kommune

Transkript

1 Trafikksikkerhetsplan for Stokke kommune Bilde: Kjetil Haugland Revidert november 2014 Godkjent i Stokke kommunestyre 13 april 2015 Revidert tiltaksdel november 2015

2 1. FORORD Arbeidet med den første trafikksikkerhetsplanen ble igangsatt høsten 1999 og hadde gyldighet fra 2001 til Dette er den fjerde trafikksikkerhetsplanen som utarbeides i Stokke kommune, og har gyldighet fra 2015 til Hovedutvalget for Plan og Miljø i Stokke kommune besluttet høsten 2013 at trafikksikkerhetsplanen for Stokke Kommune skulle revideres. Arbeidet med revisjon av trafikksikkerhetsplanen ble startet våren Det ble etablert en tverrfaglig gruppe, som har hatt god dialog gjennom prosessen. Kommunalteknisk sjef Knut Terje Ellefsen har vært prosjektansvarlig, og Guro J. Berby har fungert som prosjektleder. Forslag til Stokke kommunes fjerde trafikksikkerhetsplan presenteres med dette i to deler, en generell del som gjelder for fire år og en tiltaksdel som skal revideres hvert år. Målformuleringer og strategi i forhold til tiltak videreføres til den årlig rullerende handlingsplanen. Tverrfaglig samarbeidsgruppe har hatt et godt samarbeid og deltagere har vært som følger: Guro J. Berby Kommunalteknikk SK Sven Dymek Kommunalteknikk SK Inger Line Birkeland Kultur SK Cecilie Fjeldvik Arealplan SK Inger Marie Solberg Folkehelsekoordinator SK Bente Prydz Helsestasjon/skolehelsetjenesten SK Inga Marie K. Faleide Skole SK Vibeke B Kværhellen Barnehage - SK Mette Magnussen Trygg Trafikk Ken Henry Johnsen Vestfold politidistrikt Marit Wroldsen Dahl Statens Vegvesen Vestfold Odd Sørby Stokke trafikkskole Bjørn Finstad Stokke trafikkskole Trafikksikkerhetsplanen har tatt utgangspunkt i Vestfold fylkes TS-plan og «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei » og inneholder en problemanalyse, mål og visjoner, samt en handlingsplan. Det rettes en stor takk til alle som har bidratt med informasjon og innspill til planen. Stokke, november

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORORD 2 2. INNLEDNING Bakgrunn Trafikksikkerhet Oppbygging av planen Aktører ansvarsområde Lokale føringer Utrygghetspunkter 7 3. GENERELT OM STOKKE KOMMUNE Beskrivelse av kommunen Veisystem og trafikktall 8 4. STATUSRAPPORT Kart over trafikkulykker i Stokke Ulykkessituasjonen i Stokke OPPLÆRING OG INFORMASJON Holdninger Barnehagene og skolene Andre aktører VISJONER, MÅL OG FØRINGER Nasjonale føringer Mål for Vestfold fylkets trafikksikkerhetsplan Mål i Stokke kommunes klimaplan Planprogram for Stokke Kommune Mål, visjoner, og satsingsområder for TS arbeidet i Stokke TILTAKSDELEN Organisatoriske tiltak Fysiske tiltak foreslås som følger Tiltak i klimaplan for trafikksikkerhetsarbeidet ØKONOMI Tilskuddsordninger og søknadsfrister 32 3

4 Tabell 1 Vei oversikt, Stokke Kommune... 8 Tabell 2 Prioriterte tiltak Tabell 3 Antall ulykker fordelt på år Tabell 4 Antall ulykker på E18 før anleggsperiode Tabell 5 Antall ulykker på E18 under anleggsperiode Tabell 6 Antall ulykker og antall skadde og drepte fordelt på veinr., Stokke Tabell 7 Forslag til prioriterte mål og tiltak Tabell 8 Tiltaks plan hentet fra Klimaplanen for Stokke kommune Figur 2 Kart over ulykker i Stokke Kommune Figur 3 Skadde og drepte i Stokke Kommune og Figur 4 Skadde og drepte fordelt på alder og trafikantgruppe, Figur 5 Skadde og drepte fordelt på alder og trafikantgruppe, Figur 6 Skadde og drepte fordelt på ulykkestype og Figur 7 Antall drepte og skadde i Vestfold Figur 8 Skadegrad fordelt på år Figur 9 Ulykker og antall drepte/skadde fordelt på veikategori Figur 10 «Hvordan kommer jeg til skolen og hjem» Figur 11 Prosentvis fordeling av "Hvordan jeg kommer meg til skolen og hjem" Figur 12 Trafikktelling i Stokke sentrum 16/6-21/ Figur 13 Drepte og hardt skadde i Vestfold utvikling og målkurve for Figur 14 Foto Knut André Høyessen, 27 Vedlegg: 1. Gjennomførte tiltak frem til

5 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn I 1997 stilte Stortinget krav om kommunale trafikksikkerhetsplaner, for å bli vurdert ved tildeling av statlige- og fylkeskommunale tilskudd for trafikksikkerhetstiltak på kommunaleog fylkeskommunale veier Trafikksikkerhetsplanen skal øke kommunens innsats innen trafikksikkerhetsarbeidet innad i kommunen, og gjennom samarbeid med ulike aktører. Den skal formidle hvordan trafikksikkerheten er i kommunen i dag og hva som kan gjøres for å bedre tryggheten i trafikken. Videre skal den påvirke innbyggere og bevilgende myndigheter til å ta riktige beslutninger. Planen skal ses i sammenheng med andre planene som berører tiltak innenfor samferdsel i Stokke kommune, dette vil i første rekke være kommuneplan, klimaplan og folkehelsestrategien. Private veier er ikke inkludert i TS 1 -planen. 2.2 Trafikksikkerhet Begrepet trafikksikkerhet brukes ofte som et mål på hvor trygt det er å ferdes i trafikken. Hva ordet trygt betyr for den enkelte bruker, er avhengig av mange faktorer. I denne planen ser vi på hva Stokke sine innbyggere ser på som utrygt i trafikken, og skal etter beste evne finne metoder/midler for å gjøre kommunen mer trafikksikker for sine innbyggere. Stokke kommune skal jobbe mot å bli en «Trafikksikker kommune 2». Kriteriene for «Trafikksikker kommune» er: Kommunen har forankret ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte seksjonsleder. Kommunen har et utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet som inneholder regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester. Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell (materiellskader) i kommunen. Kommunen har en trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan. Planen har rullerings- og rapporteringsrutiner. Planen i varetar både holdningsbearbeidende/trafikantrettede- og fysisk tiltak. Kommunen har innarbeidet kriteriene/sjekklistene for kommunens sektorer (HR, barnehage, skole, kultur, helse og vei) Kommunen påvirker lag og foreninger til å innarbeide regler for trafikksikkerhet i sin virksomhet. 1 TS = trafikksikkerhet 2 5

6 2.3 Oppbygging av planen Analyse av trafikksituasjonen og ulykkesstatistikk for de siste fire årene Nødvendige fysiske tiltak for å redusere antall ulykker og øke sikkerheten for trafikantene. Fremtidige mål for trafikksikkerhetsarbeidet med bakgrunn i andre overordnede planer. En tiltaksdel hvor det foreslås organisatoriske, fysiske og trafikkrettede tiltak. 2.4 Aktører ansvarsområde Når forvaltningsreformen trådde i kraft ble de fleste tidligere riksveier overdratt til Fylkeskommunene og gjort om til fylkesveier, og er Fylkeskommunens ansvar. For Stokke innebærer dette at våre veier er delt inn i Fylkeskommunale veier (E18) og kommunale veier. Statens Vegvesen har forvaltningsansvaret for tidligere riksveier og Fylkeskommunale veier Tiltak på veinettet. Fylkeskommunale veier (og tidligere riksveier): Vestfold fylkeskommune har ansvaret for drift og vedlikehold. Veier som Statens Vegvesen har ansvaret for drift og vedlikehold, (tidligere riksvei) i Stokke er E18. Kommunale veier: Stokke kommune har ansvaret for drift og vedlikehold. Under drift og vedlikehold kommer oppgaver som: Feiing av gater, gang- og sykkelstier Kantklipping Brøyting og strøing vinterstid, både veier og gang- og sykkelstier Veioppretting, asfaltering, høvling, grusing og salting av grusveier. Kommunen er ansvarlig for 3 : Ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet. Redusere risiko for tap av liv eller skade på helse. Arbeide for å forebygge ulykker og andre uønskede hendelser. Fremme befolkningens helse og forebygge skader. Beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Disse punktene skal bli ivaretatt gjennom kommunens planer Trafikantrettede tiltak: Trafikantopplæring, informasjon og kontroll Opplæring: Trafikkopplæring av barn og unge er et viktig forebyggende tiltak i trafikksikkerhetsarbeidet. Målet er å bidra til økt risikoforståelse og 3 Fra «Lokal ulykkesforebygging», systematisk-og-tverrfaglig-arbeid/ 6

7 trafikksikker adferd. Ansvaret for opplæringen er delt mellom foreldre, barnehage og skole. Trygg Trafikk er en viktig bidragsyter inn i dette arbeidet. Informasjon: Statens Vegvesen region sør, kommunen, politiet og Trygg Trafikk Kontroll: Både politiet og Statens vegvesen utfører kontroller av trafikantenes bruk av verneutstyr som bilbelte og sikring av barn i bil. Fart, aggressiv kjøreadferd og rus er det kun politiet som kontrollerer. Statens vegvesen Region sør står for kontroll av føreropplæring, utført av kjøreskolene. 2.5 Lokale føringer Den kommunale trafikksikkerhetsplanen tar utgangspunkt i lokale forhold og forutsetninger. Hensikten med planen er å øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet, først og fremst gjennom samarbeid mellom de ulike aktørene og kommunale seksjoner. Den skal formidle informasjon om hvordan trafikksikkerheten er i kommunen og påvirke innbyggerne til å tenke trafikksikkerhet. 2.6 Utrygghetspunkter En oppfordring ble sendt til barnehager, skoler, institusjoner og foreninger om registrering av utrygghetspunkter. Dette er punkter hvor den enkelte føler seg utrygg av forskjellige grunner, uavhengig om det har skjedd en ulykke her eller ikke. Den samme oppfordringen ble gitt til Sokke sine innbyggere via avis, hjemmeside og Facebook. Disse innspillene har blitt satt i system, og er grunnlaget for utarbeidelsen av tiltaksdelen (Kap. 7), og tabell 6 over «Fysiske tiltak» som foreslås. 3. GENERELT OM STOKKE KOMMUNE 3.1 Beskrivelse av kommunen Stokke kommune ligger midt i Vestfold fylke, og strekker seg fra kysten i øst til Andebu kommune i vest, grenser mot Sandefjord kommune i sør og mot Tønsberg og Re kommune i nord. Kommunen består av tettstedene Vear, Melsomvik, Stokke sentrum og Arnadal, den øvrige delen av kommunen består av delvis spredt bebyggelse, jordbruksområder og skog. Kommunen deles inn i fire skolekretser ut fra barneskolene. Det finnes to ungdomsskoler i Stokke, en på Vear og en i Stokke sentrum. Tettstedet Stokke sentrum kan beskrives som et handelssenter med jernbane/kollektivterminal, rådhus, bank, bibliotek, legesenter, apotek, serveringssteder, vinmonopol og Politiets publikumssenter. Med kort avstand fra E18 ligger Borgeskogen Næringsområde. Dette er et regionalt næringsområde i sterk vekst, og genererer mye trafikk mot Stokke sentrum. Stokke kommune består av 118 km² areal, og har per innbygger 4. Antall km kommunale veier er ca. 70 km og lengden på gang/sykkelveinettet innenfor kommunens grenser er ca. 18 km. 4 Tall fra Statistisk sentralbyrå 7

8 3.2 Veisystem og trafikktall Tidligere riksvei 18 (E18) går gjennom kommunen fra Tassebekk i sør til Sem i nord, og deler kommunen på langs. Øvrige hovedveier i kommunen er Fv. 303, Fv. 312, Fv. 560, Fv. 554 og Fv Kommunen består for øvrig av et nettverk av fylkesveier og kommunale veier. Hovedtyngden av trafikkarbeidet skjer på E18. Deretter følger fylkesveiene med Fv. 560 gjennom sentrum som den mest trafikkerte strekningen, og hvor siste kjente måling fra 2013 viste en ÅDT 5 på 8500 biler. Oversikt over veier i Stokke: Nr Vei Veinettslengde (km) ÅDT (kj.t ) 1 E 18 10, Fv 303 Melsomvikvn Kirkeveien - Feenvn 14, Fv 305 Kodalveien 2, Fv 312 Andebuveien 5, Fv 270 Kleppanveien 3, Fv 290 Gjennestadveien 7, Fv 295 Løkeveien 5, Fv 520 Dalenveien 10, Fv 522 Stokke Ravei 8, Fv 554 Storevarveien 3, Fv 555 Solnesveien 0, Fv 557 Tassebekkveien 4, Fv 560 Storgt Stokkevn Borgevn Grytevn Vennerødvn. 10, Kommunale veier Gang/sykkelveier i Stokke Private veier Skogsbilveier Tabell 1 Vei oversikt, Stokke Kommune Alle tallene er hentet fra målinger gjort i 2013 av Statens Vegvesen ÅDT= Årlig gjennomsnitt for antall biler som passerer et valgt målepunkt på en vei i løpet av et døgn. 8

9 4. STATUSRAPPORT Prioriterte tiltak i perioden Nr. FYSISKE TILTAK: TRAFIKKFARLIGE PKT: 1 FV 303 Melsomvikvn. v/ Vear skole Type tiltak Ansv. Status 2014 Uheldig kryssing av veg, skoleelever SVV/SK Søkt om TS-midler for 2015 Parkeringsplass Sigridløkka barnehage SK Søkt om TS-midler for FV 303 Melsomvikvn v/ Melsom skole Sikthindrende grener/busker fjernes SK Utføres gjevnlig 3 Kv Frydenbergvn X Ysterigt Vegetasjon fjernes for å bedre siktforholdene SK Utføres gjevnlig 4 Høy fart i Engveien SK Vurderes ved VA- sanering G/S-VEGER/FORTAU: 5 FV 303 Feenveien, Sandskje til Bogen SVV/SK Under planlegging 6 KV Rørkollveien, 850 m SK Søkt om TS-midler til Frydenbergvn, fra Stokke u. skole t.o.m. idrettsanlegg SK 8 Ragnhildrødvn. Holtet-Ragnhildrød SK Grimestadveien, fra Mor Åses vei til Storgata. ANDRE TILTAK: Ragnhildrødvn Fartsreduserende tiltak: geometrisk Utforming og evt. fartshumper 10 belysnings punkter 30-soner og fysiske fartsdempere I boligområder SK SK SK Ikke utført Ligger i kommuneplan. Ikke regulert Tildelt TS-midler, søkt om overflytting til 2015 Delvis utført Fartsdempere bygget Ikke komplett 12 Stå plasser og lav bruk av bilbelter i buss VKT Øke bevisstheten blant busspassasjerer. 13 Trafikklekkasje fra E18 SVV/SK Vurderes fortløpende 14 Ny sentrumsplan, Sheared space SVV/SK Arealplan Tabell 2 Prioriterte tiltak. 9

10 4.1 Kart over trafikkulykker i Stokke Figur 1 Kart over ulykker i Stokke Kommune 10

11 4.2 Ulykkessituasjonen i Stokke I løpet av tidsperioden er det registrert 76 trafikkulykker med personskader i Stokke Kommune. Ingen endring i antall ulykker i kommunen, men det er dessverre flere skadde eller drepte personer. Hele 121 personer er registrert som drept eller skadd i forbindelse med en trafikkulykke. Tabell 3 Antall ulykker fordelt på år E18 har vært under utbygning Vi ser av tabellene fra før utbygning (Tabell 3) og under anleggsperioden (Tabell 4) at endringen i ulykkestallene er ubetydelig. Tabell 4 Antall ulykker på E18 før anleggsperiode Tabell 5 Antall ulykker på E18 under anleggsperiode 11

12 Figur 2 Skadde og drepte i Stokke Kommune og Ved sammenligning av fireårsperiodene og , ser vi at ulykkestallene har gått opp i flere av aldersgruppene. Vi ser en liten ned gang i aldersgruppen og blant de eldste i trafikken, men det har vært en dramatisk økning i aldersgruppen 21-24, og (Figur 2) Når vi sammenligner «Skadde og drepte fordelt på alder og trafikantgruppe» for og (Figur 3 og 4), ser vi at antall bilførere involvert i ulykker for aldersgruppene med dramatisk økning i skadeomfang har økt. For aldersgruppen har antall bilførere sunket, mens antall passasjerer har økt. Blant de eldste i trafikken har antall bilførere og passasjerer innblandet i ulykker sunket. Årsaken til disse endringene blir ren spekulasjon, og vi har ikke grunnlag for å komme med en uttalelse om evt. årsaker. 12

13 Figur 3 Skadde og drepte fordelt på alder og trafikantgruppe, Figur 4 Skadde og drepte fordelt på alder og trafikantgruppe,

14 Det er to ulykkestyper som utpeker seg i begge fireårsperiodene, påkjørsel bakfra og utforkjøring. Vi ser også en økning i kryssulykker og en svak økning i møteulykker. Som sjåfør blir man ofte forstyrret av andre elementer i og uten for bilen, som f.eks. passasjerer, barn i baksete, mobiltelefon, aktiviteter på utsiden av bilen ol. Figur 5 Skadde og drepte fordelt på ulykkestype og Figur 6 Antall drepte og skadde i Vestfold

15 Av de skadde og drepte mistet en livet og to ble alvorlig skadd fra 2010 til og med De øvrige 124 ble lettere skadd (Figur 7). De fleste ble skadd og drept på E18. (Figur 8) 1,9 personer ble skadd eller drept per. ulykke på E18 i perioden På fylkesveiene var gjennomsnittet 1,2 personer per. ulykke. Figur 7 Skadegrad fordelt på år Ser vi på de enkelte veiene i Stokke (Tabell 6), ser vi at E18 hadde de fleste ulykkene med 56 skadde og drepte, deretter følger FV 560 (14) og FV 312 (11). Veinr. Antall ulykker Antall drepte / skadde Antall drepte Antall hardt skadde Antall lettere skadde EV FV FV FV FV FV FV FV FV FV KV KV KV KV KV PV PV PV PV SV Tabell 6 Antall ulykker og antall skadde og drepte fordelt på veinr., Stokke

16 Figur 8 Ulykker og antall drepte/skadde fordelt på veikategori OPPLÆRING OG INFORMASJON 5.1 Holdninger Holdninger er noe som bygges opp gjennom hele livet, for å få gode trafikale holdninger må vi starte tidlig. Dette må innarbeides i barnehager, skoler og i arbeidslivet. Barn må lære seg hvordan man opptrer i trafikken at en fotgjengerovergang ikke betyr at du er trygg for bilene, at veien ikke er en lekeplass osv. Større barn må lære at en sykkel er et kjøretøy, og har trafikkregler og forholde seg til. Voksne har hovedansvaret for barns sikkerhet i trafikken og har et stort ansvar for å gi barn og unge gode holdninger at de alltid opptrer som gode rollemodeller. Det er viktig og alltid sikre seg selv og barn i bilen. Bruke refleks, bruke sykkelhjelm, holde fartsgrensene og kjøre rusfritt. Ryttere og kusker med hest skal følge reglene for kjørende trafikk, også når de leier hesten. Det er ikke lovlig å bruke gangvei, fortau eller sykkelsti dersom ikke annet er bestemt. Gågater er ikke åpne for hestetrafikk. 6 Rideskolene må sørge for trafikkopplæring av hest og rytter, særlig siden det ikke finnes en nedre aldersgrense for å ferdes med hest i trafikken. Arbeidsgivere har ansvar for HMS, dette skal også omfatte bruk av kjøretøy og arbeid på/langs vei. Det å innarbeide gode sikringsrutinger er meget viktig, og her må Stokke kommune gå foran som et godt eksempel. Alle arbeidstakere må være seg beviste på bilbeltebruk, mobilbruk osv. Bilbeltebruken i buss er varierende, men det er påbudt å bruke belt i buss dersom det er montert. Bussjåføren må påvirke sine passasjerer til å bruke bilbelte. 6 «Hest i trafikken»: 16

17 5.2 Barnehagene og skolene BARNEHAGENE Grunnlaget for holdninger til sikkerhet legges i barneårene og derfor må trafikkopplæring starte tidlig. Voksne er rollemodeller og har ansvar for at barn og unge utvikler evne til refleksjon, risikoforståelse, til å ta andres perspektiv og til å samarbeide 7. Mål for trafikkopplæring og trafikksikkerhet i barnehagen: Trafikkopplæring integreres i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Trafikkopplæring i barnehagen kan knyttes til de ulike fagområdene i rammeplanen og nedfelles i årsplanen. Daglige rutiner skal bidra til å utvikle sunne holdninger til bruk av bilsete/sikkerhetsbelte, sykkelhjelm og refleks i trafikken. Det stilles krav til foresatte om å sikre barn i bil på vei til og fra barnehagen. Det stilles krav til busselskaper og drosjer om belter og trafikksikker adferd ved kjøp av transporttjenester. Barnehagens rutiner for trafikksikkerhet innarbeides i internkontrollsystemet i tråd med forskrift om miljørettet helsevern for barnehager og skoler. Rutinene gjennomgås årlig med foreldre, ansatte og i samarbeidsutvalget. BARNESKOLENE Praksisen med utdeling av refleksvester til førsteklassinger er varierende. Noen skoler har fått sponset vester fra næringslivet, dette har falt uheldig ut i forhold til reklame/sponsing av elever. Alle skolene driver trafikkopplæring i forbindelse med uteskoledagene. Fra 4. eller 5. trinn gjennomføres sykkelopplæring, det gjennomføres sykkelkontroll og sykkelprøver på enkelte skoler. Det gis opplæring i skiltbruk og hjelmbruk. Materiell fra Trygg Trafikk brukes på de aller fleste skolene. Flere av skolene har egne skolepatruljer. Læringsmålene i Kunnskapsløftet for trafikkopplæring: klasse: Følge trafikkregler for fotgjengere og syklister klasse: Praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel. Barneskolenes målsetning: Alle barneskoler i Stokke skal ha trafikk i sine planer og en kontaktperson for trafikk i løpet av planperioden. Alle skoler bør ha sykkelhjelmpåbud for elever som sykler til og fra skole. Delta på kurs i regi av Trygg Trafikk. Innarbeide sjekklisten til «Trafikksikker kommune» 7 Skrevet av barnehagesjef Elisabeth Jøranlid. 17

18 UNGDOMSSKOLEN Trafikk opplæringen er en mindre del av undervisningen på ungdomsskolene. Begge ungdomsskolene tilbyr trafikalt grunnkurs. Ungdom og trafikksikkerhet tas opp på fellessamlinger. Læringsmål i Kunnskapsløftet for trafikkopplæring: klasse: Gjøre greie for hvordan trafikksikkerhets utsyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker Ungdomsskolenes målsetning: Begge ungdomskolene skal ha trafikk i sine planer og en egen kontaktperson i løpet av planperioden. Påbud om bruk av sykkelhjelm på aktiviteter i skolens regi, og til og fra skole. Begge ungdomsskolene skal kunne tilby trafikalt grunnkurs. Delta på kurs i regi av Trygg Trafikk Innarbeide sjekklisten til «Trafikksikker kommune» Skolevei, droppsoner og fritidsområder. Skolene i Stokke kommune ble bedt om å registrere hvordan elevene kommer seg til skolen og hjem. I denne omgang ble 2., 5. og 9. klassetrinn bedt om å fylle ut skjema. Se Figur 10 for resultatet av registreringen. Femte klassene på Melsom og Bokemoa skole deltok i aktivskole vei i perioden, og noen har svart både for vinter og vår. Niende trinn har dessverre ikke svart. Figur 9 «Hvordan kommer jeg til skolen og hjem». Stokke kommune vil fortsette registreringen av hvordan elevene kommer til og fra skolen, i samråd med skolesjefen. Den vil nå skje to ganger i året og bli sendt til alle klassetrinn fra trinn, de vil også bli bedt om å oppgi ca. hvor lang skolevei de har. 18

19 Av Figur 10 ser vi at under «aktiv skolevei» for 5 klasse, var det hele 68 % som ikke benyttet bil eller buss til skolen. Ved å kjøre denne undersøkelsen for alle klassetrinn, vil vi få et bedre grunnlag for å se utviklinger av holdningsskapende arbeide som «aktiv skolevei». Nasjonal transportplan har som mål at 80 % av barn mellom 6 og 15 år skal gå eller sykle til skolen 8. For og nå et slikt mål, må barn og unges skolevei og fritidsveier vær trafikksikre, trygge og i god stand. Et tiltak for å få flere til å gå deler av skoleveien er å anlegge droppsoner i gåavstand fra skolen. Droppsoner er et område i en gitt gåavstand fra skolen eller barnehagen, hvor busser og foreldre kan sette av barna. For barnehager må foreldrene kunne parkere og følge ungene inn, dette vil nok være ønskelig for en del foreldre med førsteklassinger også. Skolene bør innføre henting og levering av de minste elevene på droppsonen i forhold til busstider. Stokke Kommune har per i dag ikke innarbeidet droppsoner i sine arealplaner, men dette vil komme som et punkt i kommuneplanens samfunnsdel ved den pågående rulleringen av denne. Deretter vil det bli jobbet inn i arealdelen når kommunen har konkrete planer/løsninger. Ved planlegging av droppsoner bør elevrådet og FAU involveres. Stokke kommune har flere friluftsområder og idrettsanlegg. Brukerne av disse områdene/anleggene har krav på å komme trygt frem. Ved planlegging av nye områder prøver vi å tilrettelegge for alle, men dette er ikke alltid mulig. I dag er Bogen området tilrettelagt for alle, universell utforming. Figur 10 Prosentvis fordeling av "Hvordan jeg kommer meg til skolen og hjem"

20 5.3 Andre aktører Statens Vegvesen 9 skal utarbeide retningslinjer og foreslå utbygging, drift/vedlikehold og forvalting av fylkesveinettet i fylket. I Vestfold gjelder dette E18 og tilførselsveiene til fergene i Horten og Larvik, samt veien til Torp flyplass. De skal også utrede behovet for tiltak på fylkesveinettet, komme med forslag til planer og budsjetter og sørge for at vedtatte planer og budsjetter blir gjennomført som forutsatt. Statens Vegvesen innehar stor vei- og trafikk faglig kompetanse og forvalter de fylkeskommunale veiene på vegne av fylkeskommunen. De har også ansvaret for å utvikle ny kunnskap innen fagfeltet og bidra til at utdanningsinstitusjonene sikrer faglig kvalitet og rekruttering. I tillegg har Statens Vegvesenet ansvar for å utarbeide bestemmelser for veitrafikk, trafikantopplæring, kjøretøyer og hvordan de arbeider i forhold til trafikanter, trafikkskoler og verksteder. Statens Vegvesen skal arbeide for et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem i Norge. Nasjonal transportplan (NTP) presenterer regjeringens transportpolitikk, og er sammen med de årlige statsbudsjettene retningsgivende for innsatsen på riksveiene og på trafikant- og kjøretøyområdet i planperioden. De mer detaljerte prioriteringene er fastlagt gjennom et eget handlingsprogram. Gjeldende plan er for perioden , planen blir revidert hvert fjerde år men gjelder for en tiårsperiode. Trygg Trafikk 10 er en uavhengig, landsomfattende organisasjon for det frivillige trafikksikkerhets-arbeidet i Norge. Organisasjonen fungerer som et bindeledd mellom frivillige aktører og offentlige myndigheter som har ansvar for trafikksikkerhet. Trygg Trafikk bygger nettverk ved å være en medlemsorganisasjon, skape møteplasser, arrangere en årlig nasjonal konferanse og samarbeide med andre om trafikksikkerhetspolitiske saker. Trygg Trafikk arbeider for å oppnå best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper, og er en pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet, både nasjonalt og lokalt. Trygg Trafikk har et vedtektsfestet ansvar for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykkene. Trygg Trafikk er et kompetansesenter og de er ledende i miljøet for trafikkopplæring av barn og unge i Norge Redigert av Mette Magnussen ved Trygg Trafikk i Vestfold 20

21 Trygg Trafikk har en rekke gode tilbud til sine medlemmer, f.eks.: Kurs for barnehageansatte og lærere om trafikkopplæring av barn Kurs for førskolelærer- og lærerstudenter Materiell til barnehager og skoler Kurs for helsepersonell, politi og andre om riktig sikring av barn i bil Råd og veiledning til foreninger, lag og nærmiljøaksjoner som ønsker å bedre trafikksikkerheten. Råd og veiledning til kommuner ved for eksempel utarbeidelse av trafikksikkerhetsplaner. Politiets overordnede mål med sitt trafikksikkerhetsarbeid er å redusere antall trafikkulykker med drepte og hardt skadde. Politiets tjeneste skal særlig innrettes mot forebyggende virksomhet, kontrollvirksomhet og etterforskning av trafikkulykker samt irettføring av trafikklovbrudd. Politiet jobber kunnskapsstyrt og prioriterer sin innsats på de mest ulykkesbelastede veistrekninger/-steder med hastighetskontroller, ruskontroller, kontroll av bruk av verneutstyr, forebygge og stanse aggressiv/farlig adferd i trafikken og annen kriminell aktivitet langs vei. 11 Trafikkskolene tillegges en svært viktig rolle og skal gi fremtidige sjåfører grundig opplæring i trafikksikkerhet og adferd i trafikken. Statens Vegvesen har en oversikt over godkjente trafikkskoler, og en sjekkliste for hvordan man velger riktig trafikkskole. FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 12 Fylkeskommunen har etter 40a i Vegtrafikkloven ansvar for å fremme trafikksikkerhet. Fylkeskommunen har som veieier ansvar for fylkesveinettet. Fra 2010 omfatter dette også store deler av det tidligere riksveinettet. De har ansvar for kollektivtrafikken i fylket, inkludert skoleskyss, og er regional planmyndighet og har ansvar for planlegging etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunen har en rolle som regional utviklingsaktør. Dette innebærer å se sammenhengen mellom de ulike sektorene, skape sammenheng mellom de ulike aktørene og utvikle strategier for å fremme ønsket samfunnsutvikling i egen region. 11 Skrevet av politiførstebetjent Ken Henry Johnsen ved Vestfold Politidistrikt

22 Vestfold fylkeskommune er godkjent partnerskapsfylke for folkehelse, og satsingen på Trygge lokalsamfunn er initiert gjennom dette arbeidet. Fylkeskommunene har fra 2010 et lovhjemlet pådriver- og samordningsansvar i forbindelse med folkehelsearbeidet i fylket. De har også ansvar for å holde oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer med betydning for folkehelsearbeidet. NASJONAL TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET PÅ VEI Tilstandsmål som i hovedsak nås ved hjelp av trafikantrettede tiltak, innen Bruk av bilbelte og sikkerhetsutstyr for barn i bil: % av alle førere og passasjerer i lette biler skal bruke bilbelte - 90 % av alle førere av tunge kjøretøy, bruke bilbelte % av alle barn i alderen 1-3 år, sikret bakovervendt i bil - 60 % av alle barn i alderen 4-7 år skal være riktig sikret i bil. Bruk av sikkerhetsutstyr for gående og syklende: - 90 % av alle barn under 12 år, bruke sykkelhjelm - 60 % av alle ungdommer og voksne fra og med fylte 12 år, bruke sykkelhjelm - 40 % av alle voksne fotgjengere bruker refleks i mørket når de ferdes på belyst vei i byer og tettsteder % av alle voksne fotgjengere bruker refleks i mørket når de ferdes på belyst landevei. Stokke Kommune sitt bidrag for å nå disse målene, må komme gjennom holdningsskapende arbeid. Mye av dette blir gjort i dag på helsestasjonen, i barnehagene, i skolene og på arbeidsplassene. FOLKEHELSE I STOKKE KOMMUNE 14 Folkehelse er et offentlig satsningsområde og i 2012 kom det en egen folkehelselov som pålegger kommunen og ha oversikt over helsetilstand i befolkningen, vite hvilke faktorer som påvirker helsen og sette inn nødvendige folkehelsetiltak. Folkehelse ble med denne loven flyttet ut av helsesektoren og til kommunen som sådan. Da man vet at de fleste faktorene som påvirker folkehelsen ligger utenfor helsesektoren. Det er vedtatt en egen folkehelsestrategi for Stokke kommune for med tre hovedinnsatsområder 15 : 13 Hentet fra Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg , Samferdselsdepartementet 14 Redigert av folkehelsekoordinator, Inger Marie Solberg 15 TEGI%20STOKKE%20KOMMUNE% pdf 22

23 1. Bidra til at flere av våre ungdommer fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller komme i arbeid. 2. Bidra til en robust fysisk og psykisk helse i befolkningen gjennom økt fysisk aktivitet, valg av sunt kosthold og fremme fellesskap, trygghet og deltakelse. 3. Redusere antall skader og ulykker med varige men. Punkt 2 og 3 skal trafikksikkerhetsplanen ta hensyn til. Folkehelseutvalget er opptatt av «aktiv skolevei» og da er droppsoner et godt virkemiddel. Aktiv transport er et satsingsområde både nasjonalt (Nasjonal gåstrategi) og i Europa. «Makin home-school trips more sustainable» 16, et tiltak for å flere unge til å gå til skolen i Europa. Stokke kommune er med i Trygge Lokalsamfunnssamarbeidet i fylket og har også et eget folkehelseutvalg. Dette er fora hvor holdninger i trafikken kan formidles og innspill/forslag til utbedring/utbygging av aktivitets områder i kommunen. Folkehelseutvalget tar initiativ til motivasjonstiltak slik som Aktiv skoleveikonkurranser med premiering. Det er også planer om å opprette en «pool» av frivillige aktive pensjonister, som kan følge de minste elevene til og fra skolen. Aktivisering av både unge og eldre. Styringsgruppa for folkehelse ønsker at det skal jobbes videre med tiltak knyttet både til aktiv transport og droppsoner. En av målsettingene for God oppvekst er: Innen år 2018 skal Levekårsindeksen være over landsgjennomsnittet. I forbindelse med prosjektering av «Shared space» i Stokke sentrum, ble det foretatt en telling av trafikken forbi Lilletorget fra 16/6-21/ Folkehelseutvalget ønsker en ny telling om 2-3 år for å se om det er en positiv utvikling av sentrum miljøet i forhold til antall gående og syklende. Figur 11 Trafikktelling i Stokke sentrum 16/6-21/

24 Trygge Lokalsamfunn 26. februar i 2013 inngikk Stokk kommunen offisielt en samarbeidsavtale med Vestfold Fylkeskommune om å jobbe aktiv mot Trygge Lokalsamfunn. Trygge lokalsamfunn 17 er en modell om en metode for å forebygge skader og ulykker lokalt, og bidra til å skape helhet og sammenheng i det totale skade- og ulykkesforebyggende arbeidet. Gjennom å kartlegge tverrfaglige utfordringer, etablere felles mål og omforente tiltak, og utarbeide planer for kontinuerlig forbedring kan skader og ulykker reduseres. Trafikksikker kommune 18 Fylkeskommunens trafikksikkerhets utvalg vil stimulere kommunene i Vestfold til å implementere kriteriene for «Trafikksikker kommune» og forankre trafikksikkerhetsarbeidet i kommunens øverste ledelse. Dette vil sikre at arbeidet er sektorovergripende og at det utvikles gode rapporteringsrutiner med klar ansvarfordeling. Stokke kommune inngikk i 2014 samarbeidsavtale med Vestfold fylkeskommune om å jobbe aktivt for å bli en fullverdig «trafikksikker kommune». 6. VISJONER, MÅL OG FØRINGER 6.1 Nasjonale føringer Nullvisjonen er en nasjonal visjon om et transportsystem som ikke krever liv eller gir varige skader på noen måte. Regjeringen har lagt nullvisjonen til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge og Nasjonal transportplan (NTP) for gir føringer for dette arbeidet fremover. For å følge opp nullvisjonen er det i nasjonal plan satt ett etappemål om at antall drepte og hardt skadde skal halveres innen Siden 2005 er antall hard skadde og drepte redusert med ca. 30 %, men vi ser samtidig at trafikkveksten er på ca. 12 %. I NTP blir det også lagt vekt på hvordan vi må jobbe for å nå dette delmålet. For uten flere møtefrie veier, vil de styrke utbyggingen av gang- og sykkelveier Hentet fra Trafikksikkerhetsplan Vestfold Hentet fra Trafikksikkerhetsplan Vestfold Hentet fra NTP: talet på drepne og hardt skadde skal halverast innan

25 6.2 Mål for Vestfold fylkets trafikksikkerhetsplan Å følge opp det nasjonale etappemålet om reduksjon i antall drepte og hardt skadde vil i Vestfold innebære at: Antall drpet og hardt skadde skal reduseres til 24 i år 2024 Figur 12 Drepte og hardt skadde i Vestfold utvikling og målkurve for Utviklingen i Vestfold har vært positiv, fra 79 drepte og hardt skadde i år 2000 til 33 drepte og hardt skadde i Figur 12 viser en kurve for utviklingen av antall drepte og hardt skadde i Vestfold frem til Hvor det er tatt utgangspunkt i den forholdsmessige andelen av reduksjonen i antall drepte og hardt skadde i fylket, med sikte på å nå det nasjonale etappemålet, som er maksimalt 500 drepte og hardt skadde i trafikkulykker i Norge innen Mål i Stokke kommunes klimaplan Målsettinger 21 : Øke sykkel/gange -andelen Øke kollektivandelen Øke bruken av alternativt drivstoff herunder elektrisitet. Legge til rette for parkering ved bruk av buss og tog Satse på gang/sykkelveiutbygging Motivere til bruk av sykkel til og fra arbeid, skole og fritid Legge til rette for bruk av kollektivtilbud Tomgangskjøring forbudt-skilt ved jernbanebommene 20 Hentet fra Trafikksikkerhetsplanen for Vestfold %20og%20plansaker/Klima%20og%20energiplan%20hoveddel%20-%20vedtatt%2020%2009%2010.pdf 25

26 6.4 Planprogram for Stokke Kommune Overordnede mål 22 : 1. Stokke kommune skal ha et åpent blikk mot fremtiden bygd på fortidens kunnskap. 2. Stokke skal være et attraktivt lokalsamfunn både for innbyggere, arbeidstakere og næringsliv. 3. Stokke skal være et trygt, inkluderende og tilgjengelig lokalsamfunn. 4. Alle Stokkes innbyggere skal ha mulighet for et godt og aktivt liv. 5. Stokke skal være et bærekraftig samfunn og utvikles gjennom god areal forvalting basert på «stor U», nasjonale og regionale føringer. 6. Stokke skal arbeide for reduksjon i energiforbruk og klimautslipp. Trafikksikkerhet og tilrettelegging for miljøvennlige fremkomstmidler er viktige byggekloss for å nå de overordnede målene Stokke Kommune har satt. 6.5 Mål, visjoner, og satsingsområder for TS arbeidet i Stokke Stokke kommune skal jobbe mot «Nullvisjonen» og målene i NTP og Vestfolds TS-plan for og nå «Nullvisjonen». Stokke Kommune skal også følge NTP mål om at 80 % av alle unge skal ha en aktiv skolevei, og jobbe med implementeringen av kravene til «Trafikksikker kommune». Stokke kommune skal holde fokus på sammenhengen mellom trafikksikkerhet, folkehelse og viktigheten av holdningsskapende arbeide. Dette innebærer god opplæring av personell som jobber på helsestasjoner, i barnehagene og i skolene i forhold til trafikale holdninger blant foreldre, barn og unge. God kunnskap om risikoforhold og årsaker til alvorlige ulykker/hendelser er avgjørende for kvaliteten på trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Trafikksikkerhetsarbeidet utvikles på bakgrunn av risikoanalyser, dybdeanalyser, evaluering av gjennomførte tiltak og resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid. Statens Vegvesen har mye materiale vi kan nyte godt av i vårt trafikksikkerhetsarbeid. Hovedutfordringen i en planperiode blir å oppnå en fortsatt reduksjon av antall drepte og hardt skadde, når mange av de største anleggene kostnadsmessig og med stor virkningsgrad er gjennomført. E18 ble ferdigstilt som fire felts vei sommeren 2014, og gang/sykkelvei langs Stokke Ravei er ferdigstilt Gang- og sykkelvei fra Valberg til Vennerød hadde offisiell åpning i slutten av august Men Stokke kommune har behov for flere gang- og sykkelveier, særlig i forhold til de som bor litt unna skolen og ikke kommer inn under skoleskyssordningen. Beliggenheten for gangog sykkelveier kan variere fra den tradisjonelle beliggenheten langs trafikkert vei. Tilrettelegging for miljøvennlige fremkomstmidler dekker både motoriserte kjøretøy og de ikke motoriserte. Flere lade punkter for el-biler, trygge parkerings muligheter for sykler nær bussholdeplasser og jernbanestasjon og et godt utbygd nettverk for gående. 22 Fra Vedtatt Planprogram samfunnsdel, arealdel og handlingsdel. Vedtatt

27 For å komme videre i trafikksikkerhetsarbeidet er det viktig å løse utfordringer som er knyttet til de ulykkestyper, trafikantgrupper og typer adferd som er mest utsatt for eller fører til flest ulykker med drepte/ hardt skadde. Tiltak som rettes mot informasjon, adferd og holdninger i trafikken må være en del av undervisningen i barnehager og skoler. For den øvrige del av befolkningen utføres opplæring/ informasjonen i hovedsak av Trygg Trafikk, Fylkes trafikksikkerhetsutvalg, Statens Vegvesen, Politiet og NAF. Figur 13 Foto Knut André Høyessen, 27

28 7. TILTAKSDELEN 7.1 Organisatoriske tiltak Stokke kommune rullerer TS-planens tiltaksdel årlig og gjennomføre vedtatte tiltak i henhold til planens innhold og årlige budsjettmessige bevilgninger. 7.2 Fysiske tiltak foreslås som følger. Forslag basert på innspill til prioriterte mål og tiltak fra handlingsdelen: Bruttoutg. for Stokke kommune i 1000 kr. Evt. bidrag fra Fylket kommer til fratrekk Mål/strategi/utfordring Tiltak virkemiddel Ansvar Invest. Nye gang og sykkelveier på følgende strekninger: 1 Tiltak utføres av Stokke kommune årlig 2 3 FV 303 Feenveien fra Sandskje til Bogen forbi Feen barnehage Rørkollveien KV E1 900m arkeologiske undersøkelse er gjennomført. Vennerød Holt KV Farlig skolevei SVV SK SK Dalen Vennerød SVV/SK a 5b FV 557, Tassebekkveien Farlig skolevei Planlegging av detaljregulering av pkt. 5a SVV SK 6 Fossnes - Arnadal kirke. SVV/SK Farlig skolevei - Gang- /sykkelvei Arnadal Krk. Tønsberg grense. Trafikale grunnkurs for ungdomskolen SVV/SK SK 0 Tiltak utføres av Stokke kommune årlig 9 Adferds retta tiltak blant barn. SK 2 Tiltak på kommunale veier utføres av Stokke kommune Tiltak på kommunale veier utføres av Stokke kommune Tiltak skolevei - skilting Fartsreduserende tiltak 13 Trafikktellinger på alle fylkesveier/ kommunale veier Sjekking av siktsoner i kryss og utkjøringer. Regulere stopptiden ved Bokemoa skole, unngå parkering av foreldre, for annet enn stopp for å slippe barn ut og inn av bilen Innkjøp av Evolis Hastighetsdisplay SK/SVV 0 SK SK 3 SK 120 Sikre busstoppet ved Vargrenda 14 Etablere gangfelt SVV 0 28

29 For høy trafikk i Engveien Tiltak planlagt av Stokke kommune Forslag som tas opp med SVV- Fylket Forslag til skiltplan og evt. regulering av krysset. Ny sentrumsplan Fortau fra mor Åses vei frem til Storgata. Strekningen er preget av utkjøringer, planløs og uoversiktlig parkering samt tilfeldig hensetning av søppelcontainer. Løyntantstien -> Solnesbakken. Bruker sykkelsti som snarvei Solnesåsen Dyrsøveien, høy fart Dårlig tilstand på veien. Utgangen fra Stokke bibliotek, unger i stor fart ut mot veien Ysterigata mangler fortau, ønske om forlengelse til ovenfor Jevnakerveien Kryssing av Kirkeveien til Kleppanveien fra gang-/sykkelsti a 18b Krysset Melsomvikveien/Vadumveien. Høy trafikk mengde ved skole start/slutt 25 Fjerne hekk, erstatte med lydskjerm Dialog med SVV Ønsker fartsdemper mellom Engveien og Frydenbergveien, samt skilte gjennomkjøring forbudt. Innføring av 30km soner i alle boligområder, samt humper innenfor sonene Skilting/trafikksikring Tassebekkveien ved avkjøring til Husum Oppgradering Storgata til miljøgate del 1 Planlegging av oppgradering av Storgaten til miljøgate. Grimestadveien - Fortau eller avgrenset område for fotgjengere. Søkt om TS-midler til 2016 Stenge med bom Se på fartsreduserende tiltak, evt. reasfaltering, skilt 156 og underskilt v/brattås Se på tiltak mellom fortau og inngangsdør Må ha enighet med grunneiere Må se på løsninger Farlig skolevei Søkt om TS-midler til 2016 SK 0 SK 100 SVV SVV/SK SK 250 SK SK SK SK SK SVV/SK SVV/SK Ragnhildrødveien, manglede lyspunkter 26 Ca. 350 m uten lys SK 250 Varveien, mangler lyspunkter 27 Ca. 220 m uten lys SK 175 Høy fart på FV 560 fra Sørby til Myrvang Det tas initiativ overfor skiltmyndighet for å få etablert en ensartet redusert fartsgrense på Frydenbergveien. Medlemskap i Trygg Trafikk km/t i dag, rett veistrekning SVV/SK Tabell 7 Forslag til prioriterte mål og tiltak. I dag 50 km/t, med redusert fart forbi Bokemoa skole til 40 km/t fra kl Betales årlig over trafikksikkerhets budsjettet SK/SVV SK 0,25 29

30 7.3 Tiltak i klimaplan for trafikksikkerhetsarbeidet Beskrivelse Kommentar Ansvar Tidsfrist Kostnad Int.timeforbruk. Etablere og videreutvikle samt markedsføre trafikkknutepunkt for overgang til buss og tog. Etablere sykkelparkering tilknyttet disse. Videreføre konsentrert utbyggingsmønster i tettsteder/sentrumsområder Transportreduserende lokalisering av arbeidsplasser og servicefunksjoner Videre satsing på gang og sykkelveier og motivere til bruk av sykkel. Bedre tilrettelegging av kollektivtrafikktilbudet, både buss og tog Påvirke Vesar og VKT til å ta i bruk lavutslippsbiler ved neste anbud herunder bruk av biogass som drivstoff Utarbeide en knutepunktplan med påfølgende etablering. Knutepunkt med parkering for sykler og biler samt venteromfasiliteter. Kan innebære en kostand for kommunen. Steder: Sentrum, E18-borgeskogen. m.fl. Viktig å bygge opp under kollektivknutepunkter, slik at kollektivtransportens konkurransekraft og markedsandeler styrkes. (Se også arealdelen) Videreføre arbeidet i kommuneplanen. Lokalisering i trad med ABC-prinsippet. Betydningen av dette kan bli meget stor. Videreutvikle et sammenhengende gang- og sykkelveinett. Sykkelaksjoner kan være aktuelt i motivasjonssammenheng. Aksjoner kan initieres av idrettslag, skoler, arbeidsplasser, kommunen m.fl. Samhandle med VKT, NSB og ekspressbussen om tilrettelegging. Sammen med brukergruppen på Borgeskogen se på mulighet for bedre tilrettelegging for bruk av buss, evt. taxi til og fra dette området. Det kan bli realisert tilbud om biogass i Vestfold i løpet av rimelig tid. Anbudsprosessen for renovasjon (Vesar) og buss (VKT) gir rom for å kreve bruk av biogass eller lignende. Fra skal 70% av bussdriften skje ved bruk av biogass. Vesar på plass mht nytt anbud. VAB EIKOM Rådm. VAB Rådm. VAB Rådm. EIKOM VAB Rådm. Aksjoner: Alle virksomh. EIKOM Rådm. EIKOM Rådm. Innkjøpsansv t Innarbeides Innarbeides 2011 Økt. Innsats Neste anbudsrunde 100 t Påvirkn. 10 t 23 Hentet fra «Klima- og energiplan » hoveddel, for Stokke kommune 30

31 Etterspørre fyllestasjoner for E85 og biodisel Etterspørre og ta i bruk elbiler Etterspørre og ta i bruk lavutslippsbiler Tomgangskjøring forbudt-skilt ved jernbanebommene Påvirke bensinstasjonene til etablering av fyllestasjon for alternative drivstoff. Gjøres i samarbeid med transportnæringen. Stokke kommune kan selv legge grunnlaget for slike fyllestasjoner ved å etterspørre til egen bilpark. Velge elbiler der det er egnet i egen organisasjon (Stokke kommune). Motivere næringsbedrifter og privatpersoner til det samme. Informere om muligheter gjennom kommunens nettside. Ta i bruk biler som krever mindre drivstoff. Stokke kommune kan selv ta i bruk lavutslippsbiler. Motivere næringsbedrifter og privatpersoner til det samme. Informere om muligheter gjennom kommunens nettside. Sette opp skilt på hver siden av bommene. Utarbeide plan og gjennomføre denne Tabell 8 Tiltaks plan hentet fra Klimaplanen for Stokke kommune EIKOM Pleie og omsorg (hjemmetjenesten) Innkjøpsansvarlig EIKOM Pleie og omsorg (hjemmetjenesten) Innkjøpsansvarlig EIKOM Pleie og omsorg (hjemmetjenesten) 2011 Påvirkn t Innarbeides/V OIS Innarbeides/V OIS EIKOM t 31

32 8. ØKONOMI 8.1 Tilskuddsordninger og søknadsfrister TS-midler fra Vestfold fylkeskommune og Statens Vegvesen: Vestfold fylkeskommune deler ut midler til TS-arbeid i kommunene hvert år søknadsfristen for 2015 er 25. august Søknad om TS midler er sendt til Statens Vegvesen den ; se sak 14/ Veieier dekker 70 % av prosjektets kostnader og er ansvarlig for hele prosjektets investeringskostnad. Den andre part dekker sin andel gjennom å yte et anleggsbidrag på 30 % av prosjektets kostnad (ekskl. mva.). Dette betyr at Stokke kommune må stille med henholdsvis 70 % av kostand på kommunale veier og 30 % på fylkesveier. Kommunens bidrag skal nå gå over driftsbudsjettet på Fylkesveier, mot tidligere hvor det har blitt tatt over investeringer. Nytt fra 2015 er et krav om godkjent reguleringsplan for områdene det søkes TS-midler for, reguleringsplanen må være godkjent innen 1. januar i tildelingsåret. Tiltak det søkt om støtte til er: - Belysning langs gangsti fra Vearåsen til FV 303. Søknadsbeløp: kr ,- eks. mva. o Innvilget i hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø o Overført til Ny oppmerking av fotgjengerovergang og punkt belyse disse. Søknadsbeløp: ,- eks. mva - Ferdig stille fortau fra Mor Aases vei til Storgata og utbedring av kysset Grimestadveien/Storgata. Søknadsbeløp: ,- eks. mva. - «Shared Space» tiltak på Bankplassen. Søknadsbeløp: ,- eks.mva. Andre tilskuddsordninger: Politisk bevilgning på kr ,- årlig til trafikksikkerhets tiltak. 32