Strategi for digital utvikling I Harstad kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategi for digital utvikling I Harstad kommune 2006 2009"

Transkript

1 Strategi for digital utvikling I Harstad kommune Vedtatt i kommunestyresak 76/2006

2 Kommunestyrets vedtak i sak 76/2006: Harstad kommunestyre vedtar Plan for digital utvikling i Harstad kommune Iverksetting av tiltakene fastsettes gjennom vedtak i de årlige virksomhetsplaner.

3 Innholdsfortegnelse Side 1 Harstad kommunes visjon og mål Sammendrag Forutsetninger Dagens IKT plattform Datasikkerhet/informasjonssikkerhet E-Norge ekommune 2009 det digitale spranget Innkjøp av IKT-utstyr Fremtidig mål og strategi Generelle målsettinger for Harstad kommune Demokrati og deltakelse Interkommunalt samarbeid Interne systemer e-servicetorg Oppvekst tjenester Omsorgs tjenester Tekniske tjenester Infrastruktur IKT kompetanse IKT-funksjonen/organisering Handlingsplan Vedlegg Vedlegg 1: Mål for e-norge Vedlegg 2: Mål for ekommune Vedlegg 3: Bredbåndsnett, sersverstruktur og programvare Vedlegg 4 Kommunestyresak 191/05; Digital kompetanse i grunnskolen i Harstad Vedlegg: Reglement for bruk av hjemmekontor Kravspesifikasjon for esrevicetorg...53

4

5 1 Harstad kommunes visjon og mål Visjon: Harstad attraktiv hele livet Hovedmål: o Kvalitet i nærmiljøet o Langsiktighet og renhet o infrastrukturutvikling 4 fokusområder Samfunn Tjeneste/ brukere Org./ personell Økonomi Resultatmål (Hva skal oppnås?) Kritiske suksessfaktorer: (Hva må vi lykkes med?) Res./måleindikatorer: (Hva skal konkret måles? Indikatorkrav) Nærmere beskrivelse av Harstad kommunes visjon, mål og styringssystem fremgår av kommuneplanen og virksomhetsplanen. 2 Sammendrag I denne planen legges prioriteringer for de satsinger Harstad kommune skal gjøre på IKT sektoren frem til Planen omfatter flg områder: Demokrati og deltakelse Interkommunalt samarbeid Interne systemer e-servicetorg Oppvekst Omsorg Teknisk Infrastruktur IKT-kompetanse IKT organisering De prosjekt som er lagt inn i denne planen vil bli prioritert i planperioden. Tiltak som ikke er i planen vil ikke bli gjennomført med mindre rådmannen foreslår en annen prioritering.

6 3 Forutsetninger 3.1 Dagens IKT plattform Nettverk mot uteenheter Bredbåndstilknytning skjer gjennom Hålogaland Krafts nett. I vedlegg 6.3 er oversikt over aksessnettet gjengitt Nettverkstruktur Informasjon om internt nettverk er dokumentert i kapittel Programvarer Kommunen har programvare slik det fremgår av kapittel Portal/internett Harstad kommune benytter Central 2005 fra Visma Unique som intranett. Kommunen har egen hjemmeside på Layout- og redaktøransvaret ligger i Økonomi- og utviklingsenheten. Her benyttes en 50% stilling som informasjonsrådgiver til dette arbeidet. Dette er for lite ressurser til å få en god oppfølging av informasjonen om Harstad kommune på internett. Ansvaret for det datatekniske i portalen/intranett og internett ligger i IT seksjonen i Personal- og organisasjonsenheten. Dersom Harstad kommune skal yte bedre informasjon til kommunens innbyggere, må det settes av mer ressurser til dette arbeidet. I utgangspunktet bør det være 100% informasjonsrådgiverstilling Eksterne enheter/kunder Harstad kommune drifter flere eksterne brukere: Bjarkøy kommune o Økonomi, lønn, fakturering PPD for Sør-Troms o Økonomi, lønn, fakturering, fagprogram, portal, internett, mail. Harstad havnevesen o Portal, internett, mail Den norske kirke, Harstad o Økonomi, lønn, fakturering KomRev Nord IKS o Økonomi, lønn, fakturering 3.2 Datasikkerhet/informasjonssikkerhet Håndbok for informasjonssikkerhet Harstad kommune har en egen håndbok for informasjonssikkerhet som ligger i kvalitetshåndboken. Formålet med håndboken: Retningslinjer for informasjonssikkerhet ved behandling av personopplysninger er Datatilsynets grunnlag for vurdering av informasjonssikkerhet. Sikkerhetsvilkår i konsesjoner har disse retningslinjene som utgangspunkt. Videre benyttes retningslinjene som underlag ved Datatilsynets kontroller. Virksomheter som søker konsesjon for opprettelse av personregister bør legge disse retningslinjene til grunn ved beskrivelse av egen informasjonssikkerhet.

7 3.3 E-Norge 2009 e-norge 2009 legger klare føringer mht fremtidig satsing på IKT i Norge frem til Mål for e-norge 2009, tiltak og ansvarsavklaring fremgår av vedlegg ekommune 2009 det digitale spranget Kommunenes Sentralforbund har lagt fram strategi- og handlingsplanen ekommune Planen tar for seg kommunesektorens og KS`rolle innen bruken av IKT de neste fire årene. Visjonen for den digitale kommune: EKommunen skal aktivt utnytte informasjons- og kommunikasjonsteknologi til å skape tilgjengelig og effektiv forvaltning og gode tjenester til innbyggere og næringsliv. Dette innebærer at den moderne ekommunen må: gi innbyggerne mulighet til å velge kommunikasjonskanal, men prioritere den digitale kanalen ivareta informasjonsbehovet for ulike brukergrupper på kommunens hjemmeside/portal gi innbyggerne mulighet til å delta i demokratisk dialog på nettet om viktige samfunnsspørsmål gjøre flest mulig tjenester tilgjengelig på nett bruke IKT til å skape tjenester med høy kvalitet samhandle elektronisk med andre forvaltningsnivåer og offentlige virksomheter for å skape helhetlige offentlige tjenester ivareta personvernet og sørge for sikker informasjonsbehandling frigjøre ressurser gjennom effektivisering av forvaltningen ved bruk av IKT Det er formulert 38 mål innenfor fem hovedområder. Planen tar for seg alt fra sikkerhet og personvern til IKT-planlegging og konkrete tjenester som skal bli digitale bl a følgende: I løpet av 2007 skal alle kommuner være knyttet til Nasjonalt helsenett og kunne kommunisere elektronisk med andre aktører i helse og sosialsektoren. I løpet av 2006 skal alle kommuner og fylkeskommuner ha vurdert anvendelse av IPtelefoni Innen 2009 skal det være gjennomført forsøk med elektronisk valg, avstemminger og meningsmålinger i et utvalg kommuner. I løpet av 2008 skal et flertall av kommunene og alle fylkeskommunene ha innført elektroniske innkjøp og elektronisk handel.

8 I vedlegg 2 er listet opp de mål og tiltak KS har satt. Denne strategiplanen bygger på e-norge 2009 og e-kommune Innkjøp av IKT-utstyr All innkjøp av IKT utstyr i Harstad kommune skal skje: I samråd med IT funksjonen i Personal- og organisasjonsenheten. Dersom utstyret skal settes inn i det kommunale nettverket, skal utstyret godkjennes av IT funksjonen. I hht Harstad kommunes innkjøpsreglement I hht inngåtte innkjøpsavtaler 4 Fremtidig mål og strategi 4.1 Generelle målsettinger for Harstad kommune I denne planen fastsettes følgende generelle målsettinger for Harstad kommune: Tjenester som har størst nytte for brukerne våre skal prioriteres. Gjenbruk av data med integrasjon mellom de ulike fagsystemer og grunndata skal ligge som basis i alle fremtidige dataløsninger. Alle fast ansatte skal ha egen ident/fellesidenter i det kommunale datanettet og ha tilgang til informasjon som ligger på Portalen/intranettet. Alle kommunalt ansatte som ikke har egne kommunale PC-er, skal ha tilgang til ansatt PC-er som er plassert i organisasjonen/på arbeidssteder. Alle kommunalt ansatte som skal bruke pc og nett, skal ha nødvendig opplæring til å kunne utnytte systemer de bruker. Dette legges inn i de årlige opplæringsplaner. Hjemmesidene til enkeltenheter må på sikt standardiseres med enhetlig layout. Alle kommunale ansatte skal bruke elektroniske skjema som benyttes i arbeidstakersammenheng All drift av servere skal sentraliseres (i kommunenes egen regi og/eller hos eksterne leverandører). IT funksjonen i Personal- og organisasjonsenheten skal delta i alle utviklingsprosjekt som skal driftes i kommunens IKT-nettverk. Alle valgte politikere skal ha egen ident med egen epostadresse. Gjennomføring av disse punktene vil være helt avhengig av fremtidige bevilgninger i virksomhetsplanen. 4.2 Demokrati og deltakelse Politikernes bruk av datanettet i dialog med innbyggerne Aktiviteter: Nettpratmøter: Legge til rette for at folkevalgte kan invitere innbyggere til nettprat og

9 diskusjonsgrupper jfr kommunestyresak 184/05. Tilgjengliggjøre politiske vedtak etter møteslutt direkte på Internett etter kommunestyre og formannskapsmøter. Utarbeide system for ansvar- og oppgavefordeling i forhold til publisering og vedlikehold av informasjon. Nytte/gevinster: Vil kunne nå grupper som ellers ikke har anledning til å engasjere seg, men har tilgang til Internett (unge, barnefamilier). Økt bevissthet blant folkevalgte når det gjelder hvilke muligheter ny informasjonsteknologi kan gi. Større interesse for politikk og samfunnsliv blant kommunens innbyggere. Bærbare PC-er til folkevalgte Aktiviteter: Samle erfaring fra andre kommuner som har gjort dette. Utrede fordeler og ulemper med en slik ordning. Gjennomføre pilot med formannskapspolitikere. Evaluere erfaringene før man eventuelt legger frem sak med forslag om å gå videre med ordningen. Nytte/gevinster: Forenkle den politiske hverdagen for de folkevalgte. Redusert papirbruk. Gjøre de folkevalgte bedre i stand til å utnytte og benytte seg av de mulighetene det legges til rette for vha IKT-teknologi. I kommunestyrtesak 184/05 vedtok kommunestyret bl a: Harstad kommune etablerer partikontor til hvert parti i Rådhusene oppsatt med PC tilknyttet internett og intranett. Det etableres i løpet av 2006 et opplegg på hjemmesida til kommunen der det går an å stille de politiske partier og ordføreren/komiteledere spørsmål som besvares. Spørsmål og svar bør være åpne for alle. Dette tiltaket må sees i sammenheng med anbefalt frikjøpsløsning. I neste faste vurderes å utstyre den enkelte politiker med egen bærbar PC som tilgang til intra-/internett, f eks for faste representanter i kommunestyret. Gjennomføring av tiltakene som har økonomiske konsekvenser er avhengig av at driftskonsekvensene innarbeides i virksomhetsplan Kostnader: Kostnader ved å oppfylle målet under er anslått til: Programvare for å etablere dialog med innbyggerne: kr??

10 Programvare kr bærbare PC til faste medlemmer i kommunestyret kr Opplæring kr Drift av systemet kr?? Sum kostnader kr?? Mål for politikernes bruk av datanettverket: Styrke innbyggernes mulighet til å etablere dialog med de folkevalgte og gi innspill til politiske beslutningsprosesser. Dette skal gjøres ved å legge til rette for elektronisk kommunikasjon. Forbedre beslutningsgrunnlag ved politiske avgjørelser ved å legge til rette for o elektroniske høringer. o Gi innbyggerne mulighet for økt deltagelse i politiske møter, fora og prosesser ved å o legge til rette for økt elektronisk deltagelse. Alle formannskapsmedlemmer og gruppeledere i kommunestyret utsyres med bærebar PC innen 2008 og alle faste representanter i kommunestyret innen Alle valgte politikere gis egen kommunal ident for e-post innen Elektronisk valg Dette vil være avhengig av hva som skjer sentralt med e-norge Aktiviteter: Kartlegge mulighetene for å stemme elektronisk. Kartlegge interessen fra innbyggerne for å delta. Vurdere om dette er noe det bør satses videre på. Nytte/gevinster: Effektivisering av valgprosessen. Økt valgdeltagelse. Mål for elektronisk valg: Det vises til e-kommune Interkommunalt samarbeid Samordnet interkommunal tjenesteproduksjon Det er etablert et prosjekt med HUAS som prosjektleder. Siste oppsummering fra prosjektleder skisserer bl a følgende: Det anbefales at de syv kommunene Harstad, Bjarkøy, Ibestad, Kvæfjord, Skånland, Evenes og Tjeldsund, i hovedsak gjennomfører en målrettet strategi i om å gå over til felles IKTsystem etter hvert som den enkelte kommune finner det formålstjenlig å fornye nåværende system. Dette anbefales å være et overordnet mål som alle vil ha gevinst av gjennom deling av faglige resurser, opplæring/kurs og innkjøpsmessig karakter. Denne strategien kan ses i en

11 langsiktig perspektiv over 4-8 år for å ikke ta store økonomiske investeringer for enkelte kommuner på kort sikt. Valg av systemløsning er komplisert, bl.a. fordi det er gjort betydelige investeringer i hver enkelt kommune på eksisterende system, både kompetanse- og systemmessig. I denne omgang er det derfor sett på systemløsninger innen fire områder; Skolenett E-post (Lotus Notes - gruppevare) Senter for sensitive data omsorg Felles innkjøp av utstyr, maskiner mv Prosjektet styres av Regionrådet. Det er i dag veldig ulik status mht utbygging av IKT i kommunene i Sør-Troms. Det er derfor ikke mulig å ha en samordning av bruken av IKT på nåværende tidspunkt. Harstad kommune vil vurdere muligheten for å kjøre tynnklient løsning for skolene på ekstern leverandør. For de andre forslagene er det lite aktuelt pt å ha felles interkommunale løsninger. Harstad kommune vil tilby de andre kommunene å delta i anbudinnbydelser på PC, datautstyr, IP telefoni mv. 4.4 Interne systemer Saksbehandlingssystemet Ephorte Kommunens saksbehandlingssystem Ephorte skal benyttes av alle enheter i Harstad kommune ved generell offentlig saksbehandling. Systemet er i bruk i alle enheter, men det må tas en gjennomgang hvordan systemet benyttes samt restansene i hver enkelt enhet. Det vil i løpet av 2006 bli tatt i bruk en ny Web modul og i denne forbindelse bør dagens bruk evalueres og evt behov for ytterligere opplæring foretas. Kostnader: Modulene i punktet under er kjøpt tidligere og det regnes ikke med ekstra kostnader utover det arbeidet den enkelte må gjøre for å komme à jour med evt restanselister. Mål for saksbehandlingssystemet Ephorte Web-modulen av systemet installeres i løpet av Evaluering av systemet (bruk), gjennomgang av restanselister og kartlegging av behov for opplæring gjennomføres i løpet av Elektronisk handel Ehandelssekretariatet er Moderniseringsdepartementets operative enhet i ehandelsspørsmål, med målsetting om å øke fokus på bruken av ehandel i offentlig sektor. Ehandelssekretariatet ble etablert i 2005 med tilhold i Statens forvaltningstjeneste. For å lykkes, er det nødvendig at innkjøp og bruk av elektroniske verktøy gis fokus og prioritet i alle berørte organisasjoner. Dette gjelder i første rekke det offentlige selv, men leverandørmarkedet og IT-bransjen må også involveres og engasjeres. Ehandelssekreatriatet skal blant annet bidra med å etablere fora for læring og erfaringsutveksling, bidra i det pågående arbeidet med å fjerne hindringer for elektronisk handel i rutiner og regelverk, utarbeidelse av veiledningsmateriell, og etablere praktiske løsninger for elektronisk handel ved innkjøp til det offentlige. I denne

12 forbindelse er det etablert en elektronisk markedsplass, eller portal, som vil fungere som en innfallsport på Internett både for ansatte i offentlig sektor som har behov for å kjøpe varer eller tjenester, og for bedrifter som ønsker å være leverandør til det offentlige. Markedsplassen ehandel.no er det viktigste initiativet fra ehandelssekretariatet for å gjøre det lettere å ta i bruk elektronisk handel. Offentlige virksomheter tilbys her kostnadseffektiv tilgang til helhetlig ehandelstjenester og veiledning i hvordan ehandelstjenester kan bli et effektivt verktøy for bedre, enklere og sikrere innkjøp. er markedsplassportalen og nettstedet som skal bidra til å fremme bruk av elektronisk handel i offentlig sektor. Nettstedet skal informere om mulighetene ved elektronisk handel og tilby tjenester og funksjoner for elektronisk handel. I tillegg skal Ehandel.no gi veiledning om hvordan man enten som leverandør eller kjøper kan ta tjenestene i bruk og generelt øke forståelsen for elektronisk handel. I vedlegg følger det at både departementet og KS har som mål at kommunene skal ta i bruk e-handel. Harstad kommune har tatt i bruk skanning av faktura og benytter elektronisk attestering og anvisning. Det er ansatt ny innkjøpsrådgiver i kommunen og rådgiveren vil bli trukket inn i e-handel arbeidet. Kostnader (må utredes): o Kjøp av e-handel modul o Installasjon og opplæring o Årlige lisenser/avgifter Mål for e-handel: Det tas sikte på å starte arbeidet med elektronisk innkjøp i løpet av Det tas sikte på å innføre elektronisk handel i alle enheter i løpet av Utvikling mailsystem Harstad kommune benytter Lotus Notes mailsystem. Det er ingen planer om å ta i bruk annet system i løpet av planperioden Hjemmekontorløsning Pilot av hjemmekontorløsning er under installasjon. Det tas sikte på at personell som har behov for hjemmekontor gis anledning til å etablere dette. I vedlegg 4 er utkast til reglement for hjemmekontorløsning tatt med. Dette må imidlertid justeres når pilotprosjektet er ferdig. Kostnader (må utredes nærmere): o Innkjøp av sikkerhetssystem for hjemmekontor o Installasjon av brukere ca pris pr bruker Mål for hjemmekontorløsning: o De arbeidstakere som av tjenestelige grunner har behov for det, skal i løpet av 2006 gis mulighet for hjemmekontorløsning.

13 4.4.5 Skattesystem Harstad kommune er pilot i Skattedirektoratets nye systemløsning for skatteinnkreving SOFIE (skatt oppfølging forvaltning innfordring ettersyn). Dette vil etter hvert tas i bruk i alle kommuner i landet. Det innebærer en god del arbeid i prosjektperioden som varer frem til Det tas sikte på at systemet er i bruk i november/desember 2006 i Harstad kommune. Implementeringen av systemet vil skje gradvis med utvidet funksjonalitet etter hvert som nye kommuner kommer på. I og med at Harstad kommune er pilot så vil det i perioden fram til prosjektet er ferdig knytte seg utfordringer til hvordan man håndterer manglende funksjonalitet i systemet. Skattedirektoratet har lagt opp til rutiner som skal imøtekomme dette. For Harstad kommune betyr det at mye av ressursene knyttet til området skatt vil gå med til oppstart av det nye systemet i Som pilot er Harstad kommune region nord sin representant for innføringen av systemet (Nordland, Troms og Finnmark), det ligger da i prosjektet at vi skal hjelpe å støtte de andre kommunene i region med innføringen. Kontoret har to personer som skal opplæres som superbrukere på systemet. Prosjektet styres av kemneren Kostnader: o Det forutsettes at Skattedirektoratet dekker alle ekstrakostnader og at Harstad kommunes bidrag blir bruk av personell i organisasjonen. Mål for skattesystemet: Driftsmessig effektivisering av skatteinnkreving Mer effektiv innfordring av utestående krav Grunnlag for mer effektiv likviditetsforvaltning Bedre styringsinformasjon om betaling av skatt til alle forvaltningsnivåer Bedre service overfor skatteytere og arbeidsgivere bl.a. gjennom hensiktsmessig rapporteringsmåter og betalingstjenester, samt kortere behandlingstider Oppfylle krav til reviderbarhet, sikkerhet og kontroll

14 4.4.6 Innfordringssystemet Harstad kommune benytter Predator innfordringssystem i forbindelse med innfordring av kommunale krav. Det har vist seg at dette systemet ikke har fungert som forutsatt. For å finne ut om dette er et system som Harstad kommune skal satse på fremover har det vært gjennomført møter internt og med leverandøren (SPN) for å søke å få på plass de manglene som systemet har. Leverandøren har lovet å komme med programvare som skal ivareta det som er etterspurt. Harstad kommune vi derfor forsette som bruker av Predator som innfordringssystem i 2006, men det er viktig at dette året også brukes til en grundig evaluering i forhold til de krav vi har til et slik system. Denne evalueringen må skje fortløpende. Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal se på interne rutiner og forbedringsforslag til systemet. Arbeidsgruppen skal påbegynne arbeidet i begynnelsen av 2006 og består av representanter for kemneren, regnskap og drift og utbygging. Kostnader: o Dersom dagens system beholdes, forventes det ikke særlig ekstrakostnader for Harstad kommune. Mål for innfordringssystemet: Fullstendig parkeringssystem Registrering Innfordring Reviderbart Effektiv innfordring av utestående kommunale krav Generelle krav Legalpante krav Integrasjon mot kommunens regnskaps og økonomisystem Rapporteringsverktøy Oppfylle krav til reviderbarhet, sikkerhet og kontroll Brukevennlighet i alle ledd Telefoni IP telefoni Harstad kommunes telefonsystem er i dag bygd opp rundt rådhusets hovedsentra. Til denne er enhetene knyttet opp gjennom ulike typer linjer og løsninger. Noe av dagens utstyr er så gammelt at det ikke eksisterer reservedeler andre deler er bare ½ år gammelt. Beskrivelse dagens løsning Ericsson MD110. SW-gen. BC10 (oppgradert i 1999 i forbindelse med. med årtusenskiftet). 9 LIM er + 1 gr.switch. Gammel elektronikk. Integrert DECT løsning med basestasjoner. Telmax server Telmax støttesystem med katalog- og debiteringsmodul. OWS/ekspedienter: 3 stk. Onebox talepost Bylinjer: 2 UT er + +, analoge og ISDN linjer Direkte innvalg i off. nett med Nr.S.: Apparattypene består av Ericsson DBC401 til 3213.

15 Digitale lisenser: 655 Digitale lisenser i bruk: 486 Analoge lisenser: 162 Analogelisenser i bruk: 123 DECT lisenser: 72 DECT lisenser i bruk: 58 Basestasjon DECT lisenser: 29 Basestasjon DECT lisenser i bruk:26 MD 110 rådhus har 2 stk UT ( 30 kanaler) MD 110 rådhus 1 B har 1 stk UT ( 30 kanaler ) LIM 3 VIP Nett løsning fra Telenor VIP Nett Centrex mot barnehager og små lokasjoner Ericsson MD Evolution på de fleste skoler Leide 2 eller 4 tråds samband til lokasjoner nært rådhuset 2 Mb forbindelser til 5 av LIMene Ericsson HL 950 mellom Rådhuset og Kanebogen bo- og servicesenter Dagens telefonleverandør (telleskritt) er Telenor. BredbandsFylket Troms har innhentet felles tilbud for alle kommunene i Troms. Det beste tilbudet er Ventelo. Med de tilbud som foreligger og de muligheter dette innebærer, må nå IP telefoni vurderes i Harstad kommune.. I løpet av februar 2006 skisserte ulike leverandører hvilke løsninger de kan skaffe. Ved overgang til IP telefoni, blir telefoni lagt på data og Itfunksjonen i Personal- og organisasjonsenheten overtar driften. Det vil være to løsninger: en gradvis overgang til IP telefoni ved bruk av en del av eksisterende utstyr, men dermed sannsynligvis mindre funksjonalitet. en full overgang til IP telefoni ved utskifting av alt utstyr (evt innbytte av noe utstyr), og dermed større grad av funksjonalitet. Det må tas med i vurderingen i hvor stor grad dagens utstyr benyttet i ny løsning vil hindre fremtidige valg. De økonomiske beregninger må ha minst et 5 års perspektiv.

16 Kostnader: o Arbeidet med telefonisaken er kommet for kort til at det er mulig å anslå økonomiske konsekvenser av tiltakene. Det forutsettes imidlertid at evt investeringer kan dekkes av dagens driftsrammer. Mål for telefoni/ip-telefoni Anta leverandør for telefontjenester (telleskritt) i 1. halvår Utarbeide anbudsgrunnlag for IP-telefoni i Anta leverandør for IP-telefoni 2. halvår Telefontjenester i hele eller deler av Harstad kommune legges på IP-telefoni innen utgangen av e-servicetorg Utvikling e-servicetorg KS har fastsatt følgende mål for dette området: 1. I løpet av 2007 skal alle kommunale og fylkeskommunale interaktive tjenester mot innbyggere og næringsliv bygge på et felles offentlig standardisert grensesnitt. 2. I løpet av 2009 skal alle kommuner og fylkeskommuner tilby gode interaktive tjenester for innbyggere og næringsliv 3. For de viktigste elektroniske tjenestene skal minst 75% av brukerne benytte disse i I løpet av 2009 skal 80% av brukerne være fornøyd eller meget fornøyd med de elektroniske tjenestene. Kostnader: o Arbeidet med videre innføring av elektroniske skjema forutsettes ikke økte kostnader ved bruk av dagens leverandøren More. o Ved å knytte elektroniske skjema til enkelte fagsystemer vil det kunne bli økte kostnader. o Utvikling av nye elektroniske skjema vil føre til økte administrative kostnader i utviklingsfasen, men vil kunne dekkes gjennom økt effektivitet i neste fase. o Innføring og kostnadene av elektronisk signatur er uavklart på nåværende tidspunkt. Mål for e-servicetorg: Harstad kommune skal arbeide videre med innføring av elektroniske skjema og legge disse på hjemmesiden. Vedtak i kommunale organer skal være presentert på hjemmesiden snarest mulig og innen 3 dager etter avholdt møte. Alle skjema Harstad kommune benytter skal være i elektronisk form i løpet av 2007 på hjemmesiden Utvikling internettløsningen Harstad kommune benytter Central 2005 fra Visma Unique. Hjemmesiden ble gjennomgått i 2004/05.

17 Praksis-kriteriene er et internasjonalt sammenlignings- og målesystem for kommunal forvaltning. Det tar utgangspunkt i at en kommune er en sammensatt organisasjon: Den er både politisk-demokratisk arena, ansvarlig for tjenesteproduksjon overfor innbyggerne og også myndighetsutøvende organ i henhold til lover og forskrifter. Praksiskriteriene er utviklet for å avspeile denne kompleksitet i oppgavene. Det grunnleggende verdisynet som preger kriteriene, har tre hovedkomponenter, og kommunene belønnes i forhold til i hvilken utstrekning de lever opp til disse verdiene: Som demokratisk-offentlig arena, som en lærende organisasjon med god evne til tilpassing til skiftende omgivelser, og som en organisasjon med evne til å mobilisere de menneskelige ressursene i organisasjonen. Kriteriene tar sikte på å beskrive kommunens faktiske systemer og programmer på disse forskjellige områdene, altså deres iverksatte tiltak, fungerende prosedyrer og løpende forvaltningsprosesser. En kommune får poeng ut fra hvor mange av disse som faktisk forekommer i kommunen. Det kan scores inntil 100 poeng på hvert hovedområde, i alt 700 poeng. Forslag til program for planperioden er skissert nedenfor. Sentrale styrings- og utviklingsmål er foreslått lagt inn i gjennomgående målekart for virksomhetsplanperioden. Rådmannen forventer at disse mål skal ivareta signaler gitt i praksisevalueringen samt bidra til en positiv utvikling for Harstad kommune i planperioden. Gjennomgående målekart kompletteres med følgende kommentarer knyttet til organisasjonsutviklingstiltak sett i forhold til evalueringskriteriene. Prioritert utviklingstiltak for Harstad kommune innenfor hovedområdene: Område offentlighet og demokratisk kontroll 1. Kommunens hjemmeside a. Tilbakemelding/resultatrapportering til brukerne b. Interaktivitet c. Kommunale folkevalgte organers møtetider, agenda, saksdokumenter, og protokoller gjøres tilgjengelig fra kommunens hjemmeside. Mulighet for å elektronisk å kontakte folkevalgte. d. Resultatrapportering til innbyggerne. e. Tilbakemeldingssystem til administrasjonen og den enkelte enhet f. Diskusjonsside for innbyggerne via internett/hjemmeside g. Det bør være mulighet for elektronisk utfylling av dialogbaserte skjema og innsending av skjema via kommunens hjemmeside h. Det skal bli mulig for publikum å følge sin egen saksbehandling. 2. Web-redaktør-/informasjonsfunksjon i økonomi- og utviklingsenheten En god interaktiv hjemmeside kan også bidra til å øke politisk og demokratisk interesse og deltagelse. Det tas sikte å utvikle Hjemmesiden bedre ved å: 1. Få en raskere responstid på siden 2. Utvikle internettløsningen i samsvar med Norge.no`s kvalitetskriterier 3. Evaluering av i hht praksiskriterier Kostnader: o Videre utvikling forutsettes å skje innenfor dagens driftsrammer, men dersom hjemmesiden skal bli mer interaktiv i forhold til innbyggerne, må det settes av midler i virksomhetsplanen.

18 Mål for internettløsningen: Oppfylle Norge.no`s kvalitetskriterier. Økt score mht praksiskriteriene Opprette 100 % stilling som informasjonsjonsrådgiver/web redaktør Interaktive saksbehandling e-norge 2009 og e-kommune 2009 legger vekt på at digitale signaturer legges på plass. e- Norge mener at i løpet av 2009 skal alle relevante interaktive tjenester som har innbyggerne som målgruppe, være tilgjengelige gjennom innbyggerportalen MinSide. Alle nye interaktive tjenester som har innbyggerne som målgruppe, skal utvikles slik at de kan være tilgjengelige gjennom innbyggerportalen MinSide fra det tidspunkt de lanseres. løpet av 2007 skal hver enkelt innbygger selv kunne velge om henvendelser fra og kommunikasjon med det offentlige skal skje elektronisk. For byggesaksbehandling/byggsøk vises det til pkt og Kostnader: o Det er uklart hvilke kostnader interaktiv saksbehandling vil innebære. Dette må tas opp i den videre planlegging/utredning. Mål for interaktiv saksbehandling: Innen 2008 skal flg tjenester tilbys interaktiv for innbyggerne i Harstad kommune: Byggesaksbehandling/Byggsøk Barnehagetildeling Bibliotekets informasjonsrolle Harstad bibliotek er det nest største folkebiblioteket i Troms og ønsker å gi innbyggerne et bedre tilbud. "Seniorsurf" som har vært en stor suksess i andre byer. Harstad bibliotek kan sørge for tilgang på Internett for personer som ikke har internett. Det kan f eks være: eldre barn fra rusbelastede familier våre nye landsmenn i alle aldre ungdom som "slenger" litt rundt besøkende fra andre byer og tettsteder turister fjernstudenter skoleungdom på jakt etter informasjon. personer som har fått nytt datautstyr og ønsker opplæring Harstad bibliotek ønsker å drive brukeropplæring som tar sikte på å tilegne Harstads innbyggere digitale ferdigheter og information literacy, alt dette som en del av satsingen på livslang læring fra ABM-utvikling.

19 Opprustning av digital infrastruktur og datamaskinparken til Harstad bibliotek må derfor vurderes i virksomhetsplanen dersom tilbudet til for eksempel gruppene over skal økes. 4.6 Oppvekst tjenester Digital kompetanse i skolen I K-sak 191/05 behandles oppfølgingen av digital kompetanse. Hele saken er gjengitt i vedlegget. Kommunestyrets vedtak i saken: Prosjekt Digital kompetanse i grunnskolen i Harstad gjennomføres i tråd med vedtak i sak 04/6566 i perioden Det fastsettes en investeringsramme på kr ,-. Investeringene finansieres ved låneopptak. Skolene bruker sine bærbare maskiner til lærermaskiner og sine stasjonære maskiner med klokkefrekvens på over 1 GHz til tynnklientterminaler for elevene. Hver lærer skal ha en bærbar maskin og hver skole skal ha en maskintetthet som gir maks 3 elever per maskin. Manglende maskiner tilføres fra prosjektet slik: Skole Klienter Servere Alvestad 4 1 Aun 0 0 Bergseng 81 2 Ervik 21 1 Gausvik 6 0 Hagebyen Harstad Kanebogen 81 2 Kasfjord 11 1 Kila Lundenes 7 1 Medkila Seljestad_B Seljestad_U 98 1 Stangnes 19 1 Sørvik 49 2 VO 49 3 Sum: Prosjektet med investerings og driftskostnader søkes innarbeides i Virksomhetsplanen for Skolene søkes delvis kompensert for ulik tidligere IKT satsning ved justering skolenes budsjett. Dette vil legge grunnlaget for den videre satsingen innen grunnskolen i Harstad kommune. I dette arbeidet vil det bli vurdert om drift av servere for digital kompetanse skal skje av Harstad kommune eller om det skal skje av eksterne virksomheter etter en anbudsrunde. Eget prosjekt startes opp i hht kommunestyres vedtak i løpet av Dersom alle tjenester i prosjektet skal kjøpes eksternt, er prosjektet ikke fullfinansiert. Etter at saken ble behandlet i kommunestyret har det skjedd store endringer mht de

20 enkelte løsninger. Det vil derfor bli vurdert om man skal satse bare på Linux, på Microsoft eller på en kombinasjon av disse. Dette vil en komme tilbake til i forbindelse med detaljplanleggingen. Mål for digitalkompetanse i grunnskolen: Gjennomføre kommunestyrets vedtak i sak 191/05: Digital kompetanse i grunnskolen i løpet av planperioden Samordning lærernettverk, administrasjonsnettverk og sentralt kommunalt nettverk I dag er administrasjonen på skolene knyttet opp i det kommunale intranettet via tynnklientløsning. Lærerne er ikke knyttet til dette nettverket. Lærerne skal i fremtiden benytte elektroniske skjema som ligger på intranettet og intern informasjon vil bli formidlet elektronisk i fremtiden. Lærerne må i forbindelse med prosjektet digital kompetanse i grunnskolen knyttes opp mot det kommunale intranettet. Mål for samordning lærernett og administrasjonsnett: I løpet av 2008 skal alle ansatte på skolene være knyttet opp mot kommunens intranett Sakshandlingssystem skole I dag benyttes datasystemet Sats på enkelte skoler. Post registreres manuelt og det er manuelle arkivsystemer på de fleste skolene. Det bør vurderes å ta i bruk et fullstendig saksbehandlingssystem på skolene på samme måte som for omsorgsektoren (PROFIL), med skanning av post og et sentralisert arkiv. Mål for saksbehandlingssystem skole: Utrede felles saksbehandlings-, post- og arkivsystem for samtlige skoler i Harstad kommune i løpet av Felles sasbehandlings-, post- og arkivsystem med skanning er etablert for samtlige skoler innen 2008 integrert med andre system. 4.7 Omsorgs tjenester Saksbehandlings-, post og arkivsystem Harstad kommune benytter Profil saksbehandlingssystem innen omsorgssektoren. Systemet har mulighet for skanning av inngående post i saksbehandlingen. Kommunestyret har vedtatt at det skal opprettes stilling i administrasjonsenheten og at denne enheten skal ta ansvar for all postbehandling samt arkivansvar for hjemmetjenesten og institusjonene. Mål for saksbehandling, post og arkiv: I løpet av 2006 skal all post for hjemmetjenesten og institusjonene skannes i Profil av administrasjonsenheten og sendes elektronisk til enhetene. Ansvaret for post og arkivsystemene i disse enhetene legges til Administrasjonsenheten i Elektronisk turnusprogram Turnusplanlegging og timelister skrives og behandles manuelt. I kostnadsreduksjonsprogrammet i 2004 ble det besluttet å effektivisere dette arbeidet.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes

Detaljer

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef Bærum kommune Beste ekommune 3 år på rad Siri Opheim IKT strategisjef Hvorfor ble Bærum beste ekommune? Bærum kommune har gjennom flere år jobbet målrettet med: etablering av en robust infrastruktur etablering

Detaljer

25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Opplysninger om fylkeskommunen Fylkenr Fylkeskommunens navn Navn skjemaansvarlig Tlf nr E-post skjemaansvarlig Strategi 1 Har fylkeskommunen

Detaljer

IT-plan Stokke kommune

IT-plan Stokke kommune Revidert: IT-plan Stokke kommune FOR PLANPERIODEN 2009-2012 12.02.2009 1/6 1 Situasjonsbeskrivelse Siste IT-plan er fra 2001. De fleste tiltakene i denne planen har blitt gjennomført. I etterkant er handlingsprogram

Detaljer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer Mål HP 2012-2024 KI 1 Frogn kommune har et bevisst forhold til bruk av digitale kanaler og en effektiv og brukervennlig digital forvaltning. Hva skal måles?

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

enorge 2009 og IKT i offentlig sektor

enorge 2009 og IKT i offentlig sektor enorge 2009 og IKT i offentlig sektor Innlegg på Norsk Arkivråds seminar Vår elektroniske hverdag, Lillestrøm, 17.10.2005 Eksp. sjef Hugo Parr, Moderniseringsdepartementet 1 Framlagt 27. Juni 2005 2 1

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme Kommunetilknytninger til helsenett Leif-Petter Strømme Hvem er DGI? I 2004 ble prosjektet Digitale Gardermoregionen gjennomført for å forberede dannelsen av selskapet med følgende viktige milepæler: Et

Detaljer

enorge 2009- det digitale spranget Eksp. sjef Hugo Parr, FAD Det 70. Norske bibliotekmøtet paneldebatt om enorge 2009 og bibliotekene, 24.03.

enorge 2009- det digitale spranget Eksp. sjef Hugo Parr, FAD Det 70. Norske bibliotekmøtet paneldebatt om enorge 2009 og bibliotekene, 24.03. enorge 2009- det digitale spranget Eksp. sjef Hugo Parr, FAD Det 70. Norske bibliotekmøtet paneldebatt om enorge 2009 og bibliotekene, 24.03.06 enorge 2009: en offensiv politikk for IT-samfunnet 3 hovedfokus

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

17. april GoOpen 2009. Slik har vi gjort det - Erfaring med innføring av fri programvare og standardisert drift

17. april GoOpen 2009. Slik har vi gjort det - Erfaring med innføring av fri programvare og standardisert drift 17. april GoOpen 2009 Slik har vi gjort det - Erfaring med innføring av fri programvare og standardisert drift Agenda Litt om meg Litt om Harstad kommune Prosjektet Digital kompetanse i grunnskolen i Harstad

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN I STAVANGER KOMMUNE 2014

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN I STAVANGER KOMMUNE 2014 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HEM-15/7562-3 46901/15 08.05.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 26.05.2015 INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Bakgrunn (2002/2003) Behov for å få bredbånd til distriktene (i tråd med EFTAs retningslinjer) Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk

Detaljer

Sektorplan for effektiv forvaltning

Sektorplan for effektiv forvaltning Sektorplan for effektiv forvaltning for kommunestyreperioden 2 5 Vedtatt av kommunestyret i møte den 18. mars 4, i sak 2/14 Herøy kommune - Et hav av muligheter 1 INNHOLD OVERSENDELSESBREV...4 DEFINISJONER...5

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2015-2018

Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Innholdsfortegnelse (Del 1) Kommunens digitale virksomhet... 1 Overordnet styring... 1 Oppbygging av strategidokumentet... 1 (Del 2) Digitaliseringsstrategi for kommunes

Detaljer

NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI

NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI Hvorfor og status Halvor Hoel, leder estab Terje Tomter, direktør DGI Kort om estab og DGI estab Antall innbyggere: IKT strategi- og bestillerenhet for kommunene på Øvre Romerike

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 NYTT ØKONOMISYSTEM Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner at Herøy deltar i skissert samarbeid mellom

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Regjeringens mål Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store oppgavene Norge skal ligge i front internasjonalt 2 På

Detaljer

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Handlingsplan 2014 2017 EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Bredbåndsfylket Troms AS

Bredbåndsfylket Troms AS Bredbåndsfylket Troms AS Når nettene blir lange er mulighetene mange bakgrunn Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk i årene fremover Gjelder skoleverk, helse, telemedisin,

Detaljer

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg Tjenesteutvikling digitalt førstevalg D I G I TA L D Ø G N Å P E N F O R VA LT N I N G - N Y P O R TA L LØ S N I N G F O R F O S E N KO M M U N E N E V/ P R O S J E K T L E D E R E I R I N F O L D E F

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1. 1.1 Verdier 1.2 Mål

Innholdsfortegnelse. Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1. 1.1 Verdier 1.2 Mål Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1 IKT-strategi 2009-2012 Innholdsfortegnelse 1 VISJON, VERDIER OG MÅL..3 1.1 Verdier 1.2 Mål 2 RAMMEBETINGELSER..4 2.1 Lederforankring 2.2 Personvern og informasjonssikkerhet

Detaljer

Rammeavtale for kjøp av vannmålere

Rammeavtale for kjøp av vannmålere Bilag 2 TEKNISK BESKRIVELSE, SERVICE OG VEDLIKEHOLD VEDRØRENDE Rammeavtale for kjøp av vannmålere TIL Skedsmo kommune Side 1 av 7 1 Tekniske krav, service og vedlikehold... 3 1.1 Tekniske forhold... 3

Detaljer

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 Innledning Skoleeier Skolens ledelse Skolens ansatte Elever Foresatte verktøy fremme informasjon og kommunikasjon verktøy fremme læring og effektivitet

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE

STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE 2012 2015 Vedtatt 11.04.12 INNHOLD Innledning... 3 Utfordringer... 3 Hovedmål og strategiske virkemidler... 4 HOVEDMÅL 1: Enkle og tilgjengelige tjenester på

Detaljer

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling i kommunene IKT-kostnadene i Hallingdal er samordnet

Detaljer

Instruks. Informasjon- og datasikkerhet. Instruks for innkjøp, anskaffelse og leie av programvare og utstyr til ikt, telefoni m.v.

Instruks. Informasjon- og datasikkerhet. Instruks for innkjøp, anskaffelse og leie av programvare og utstyr til ikt, telefoni m.v. Instruks Informasjon- og datasikkerhet Instruks for innkjøp, anskaffelse og leie av programvare og utstyr til ikt, telefoni m.v. Gjelder for: Alle ansatte Vedtatt av: Rådmannen Dato: 22.09.2014 Vedtaksnr.

Detaljer

Vedlegg til sak om revidering av ekommune 2012

Vedlegg til sak om revidering av ekommune 2012 Vedlegg til sak om revidering av ekommune 2012 ekommune 2012 Originale mål og tiltak Reviderte mål og tiltak Kommentar Kapittel 3 Lokaldemokra ti og deltakelse i informasjonssamfunnet 1 I løpet av 2009

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Saltdal kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen

Saltdal kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Saltdal kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Godkjent av: Side 2 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

Vågan sentral i nordre Nordland

Vågan sentral i nordre Nordland Vågan sentral i nordre Nordland Svolvær Vågan kommune Hadsel kommune Digermulen Hjemmebasert tjeneste Organisert i 3 soner: Svolværsone med 25 årsverk og ca 200 brukere. Kabelvågsone med 20 årsverk og

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk. IKT Agder IKS. IKT samarbeid i Region vest. Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder

Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk. IKT Agder IKS. IKT samarbeid i Region vest. Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder IKT Agder IKS IKT samarbeid i Region vest Disposisjon Kort om meg selv, IKT Agder og våre kunder Bakgrunn for IKT satsingen

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 23/01/2014 SAK NR 09-2014 Nærmere vurdering av utfordringer og tiltak i tilknytning til støttesystemer

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

En standardisert IKT-plattform med felles løsninger. Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012

En standardisert IKT-plattform med felles løsninger. Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012 En standardisert IKT-plattform med felles løsninger Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012 Noen nøkkeltall: Etablert 1. november 2004 275 ansatte. Omsetning i 2011

Detaljer

Saltdal Kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen

Saltdal Kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Saltdal Kommune Elektronisk meldingsutveksling i kommunen 14. april 2009 Godkjent av: Arbeidsgruppen Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering...

Detaljer

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014 1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer

Detaljer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C.

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Tømmer Telenor Internett og mobilitet er den viktigste driveren for endring Den

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Saksnr. 15/1441 Journalnr. 13558/15 Arkiv 140 Dato: 07.10.2015 Kommunikasjonsprinsipper Kommunikasjonsprinsippene er i stor grad basert på statlige kommunikasjonsprinsipper

Detaljer

Regjeringens digitaliseringsprogram. Statssekretær Tone Toften

Regjeringens digitaliseringsprogram. Statssekretær Tone Toften På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram Statssekretær Tone Toften Servicekonferansen 25. oktober 2012 En forvaltningsreform Mål: Norge skal ligge i front internasjonalt i å utvikle

Detaljer

Forfatter: Kristin Haugdahl Nøst Dato 06.01.09. Godkjent av: Side 2 av 7

Forfatter: Kristin Haugdahl Nøst Dato 06.01.09. Godkjent av: Side 2 av 7 Levanger kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Forberedelse av innføring av elektonisk Godkjent av: Side 2 av 7 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor

Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor Dato: 31. mai 2011 FORUTV /11 Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor MAHO BYST-1210-200804170-37 Forretningsutvalget vedtok 01.02.11 følgende som punkt 6 i sak 33-11 Papirløse møter

Detaljer

SeSAM-prosjektet. Status for fase 2 og plan for fase 3 utrulling

SeSAM-prosjektet. Status for fase 2 og plan for fase 3 utrulling SeSAM-prosjektet Status for fase 2 og plan for fase 3 utrulling Brukerkontaktseminar, 23. oktober, 2014 Fra IKT-strategiplanen: Mål: OKF skal oppnå effektivisering av arbeidsoppgaver og kvalitet i tjenesteproduksjonen

Detaljer

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015 Disposisjon Digitalt førstevalg Forelesning FINF4001 13.10.2015 Erik Hornnes, Hva er Digitalt førstevalg? Hvorfor Digitalt førstevalg? Hvordan realisere Digitalt førstevalg? Status digitalisering Statuskartlegging

Detaljer

Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling

Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling Per Waardal Bergen kommune okt 2010 per.waardal@bergen.kommune.no IKT /tekn oppgaver Systemkoordinasjon av fagsystemet i helse og omsorg/pasientjorunalen

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.06.2010 71/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.06.2010 71/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200905629 : E: 064 : Kari Ødegård Aas, Kirsten Vatne m.fl. Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.06.2010 71/10 Bystyret

Detaljer

Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS

Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS Indre Namdal Indre Namdal (IN) omfatter 6 kommuner. Har formalisert IKTsamarbeidet i eget selskap. Region med

Detaljer

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 Versjon: 0.4 Dokumenteier: Rådmannsgruppe 3-1 Dato: 2009-05-27 Dokumentansvarlig 3-1 IKT-styre Dokumentnavn: Felles 3-1 IKT-strategi 2010-2013 Godkjent

Detaljer

Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet?

Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet? Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet? Geir Magnus Walderhaug leder av Norsk Arkivråds Region Øst Norsk Arkivråds seminar 5. november 2012 En erkjennelse Jeg er kunde hos Norsk

Detaljer

Digitalt førstevalg Norge

Digitalt førstevalg Norge Digitalt førstevalg Norge Den norske regjeringen har en strategisk målsetning om at fornying av offentlig sektor skal være mer velferd og mindre administrasjon. Ett virkemiddel for å redusere omfanget

Detaljer

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13 Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret tar IKT-strategi for perioden 2013 2016 til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg

Detaljer

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir.

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Ny lovgivning nye muligheter Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Helse Vest IKT AS Pasientjournalloven 9 Samarbeid mellom virksomheter

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Hvordan komme i gang med elektronisk meldingsutveksling. Erfaringer fra forberedelsesfasen. Ås kommune

Hvordan komme i gang med elektronisk meldingsutveksling. Erfaringer fra forberedelsesfasen. Ås kommune Hvordan komme i gang med elektronisk meldingsutveksling. Erfaringer fra forberedelsesfasen Ellen Normannseth Ås Kommune Ca 3 mil sør for Oslo. Ca 15 000 innbyggere. Status per i dag Kommunen benytter Gerica

Detaljer

Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting

Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting En reise gjennom digitalisering av kommunal sektor. 2005-2010

Detaljer

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Tre elementer i digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Digitaliseringsstrategi

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007

Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007 Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007 Norsk Helsenetts formålsparagraf Norsk Helsenett AS er opprettet for å ivareta behovet for et sikkert og enhetlig kommunikasjonsnettverk for

Detaljer

Digitale tjenester i Sørum kommune. Eksempler på digitale tjenester

Digitale tjenester i Sørum kommune. Eksempler på digitale tjenester Digitale tjenester i Sørum kommune Eksempler på digitale tjenester Innbyggere i Sørum kommune Våre innbyggere Eier eiendommer i Sørum kommune Søker på kommunale tjenester Mottar vedtak og dokumenter fra

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan2012 2014

Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan2012 2014 Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning Langtidsplan2012 2014 Utvikling av området godkjenning av utenlandsk utdanning Langtidsplan 2012 2014 1. Innledning Denne langtidsplanen konkretiserer

Detaljer

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen?

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Karine Engebretsen Halden kommune Utfordringer Kommunen hadde; enkle publiseringsløsninger

Detaljer

Kommunens Internkontroll

Kommunens Internkontroll Kommunens Internkontroll Verktøy for rådmenn Et redskap for å kontrollere kommunens etterlevelse av personopplysningsloven 2012 Innhold Til deg som er rådmann... 4 Hvordan dokumentet er bygd opp... 4 Oppfølging

Detaljer

Tiltaksplan informasjon og kommunikasjon

Tiltaksplan informasjon og kommunikasjon Tiltaksplan informasjon og kommunikasjon 1.Hamar være en åpen og tilgjengelig kommune. 1: Ansatte skal gjøres kjent med de lover og forskrifter som regulerer åpenhet og innsyn i kommunens virksomhet. Alle

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Sperle Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 09/5772 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret 02.12. 2009 INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK

Detaljer

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune Innledning I Trondheim kommune er det 30 helse- og velferdssenter. De nye helse- og velferdssenterne er komplekse bygg

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT Tilrettelegge for meldingsutveksling mellom Skien kommune og Klosterhagen legekontor 18. juni 2008 Innhold. 1.0 Sammendrag s. 3 2.0 Gjennomføring s. 3 3.0 Målrealisering s. 3

Detaljer

Kommunesammenslåing Hof og Holmestrand STATUSRAPPORT ARBEIDSGRUPPE LØNN

Kommunesammenslåing Hof og Holmestrand STATUSRAPPORT ARBEIDSGRUPPE LØNN Kommunesammenslåing Hof og Holmestrand STATUSRAPPORT ARBEIDSGRUPPE LØNN 29. APRIL 2016 Innholdsfortegnelse 1 Medlemmer av arbeidsgruppen... 2 2 Mandat... 2 3 Fremdriftsplan... 3 4 Kompetansebehov... 3

Detaljer

Visma Samhandling SamPro. En individuell plan som gir resultater

Visma Samhandling SamPro. En individuell plan som gir resultater Visma Samhandling SamPro En individuell plan som gir resultater Ta i bruk en nettløsning som forenkler og forbedrer arbeidet med individuell plan 5 gode grunner Forenkler samarbeidet på tvers av etater

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Arkivdanning i Kristiansand kommune. Enhetsleder Grete Gavelstad Dokumentsenteret

Arkivdanning i Kristiansand kommune. Enhetsleder Grete Gavelstad Dokumentsenteret Arkivdanning i Kristiansand kommune Dokumentsenteret Dokumentsenteret etablert 01.01.2007 Bakgrunn i hovedprosjektet Modernisering med IT Mål Sentralisering av arkivtjeneste og postmottak som eget delprosjekt

Detaljer

Muligheter og utfordringer med fri programvare og delingskultur. «åpen og fri» Ole-Kristian Tangen IKT-sjef Asker kommune

Muligheter og utfordringer med fri programvare og delingskultur. «åpen og fri» Ole-Kristian Tangen IKT-sjef Asker kommune Muligheter og utfordringer med fri programvare og delingskultur «åpen og fri» Ole-Kristian Tangen IKT-sjef Asker kommune 1 Asker kommune Moderne bygd mellom Oslo og Drammen 53.000 innbyggere 3.000 ansatte

Detaljer

Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol. Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole

Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol. Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole Valdres VGS - Valdres VGS har omtrent 550 elever og 100 lærere og ansatte. - Valdres Videregående skole ligger på Leira,

Detaljer

Omsorgsboligprosjekter. Skånland kommune. Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2011)

Omsorgsboligprosjekter. Skånland kommune. Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2011) Omsorgsboligprosjekter Skånland kommune Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2011) Bakgrunn og formål Det etableres et pilotprosjekt mellom Skånland kommune og Nasjonalt Program for

Detaljer

KF Brukerkonferanse 2013

KF Brukerkonferanse 2013 KF Brukerkonferanse 2013 Tromsø 18.03.2013 Kommuneforlagets ledelsesprodukter Bedrekommune.no - KF BedreStyring- KF Kvalitetsstyring Program Sesjon 1 [10.00 10.55] Målstyring, tjenestekvalitet og internkontroll

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien OFK IKT-strategi 2012-2015 Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer