Rapport fra Forprosjekt Harmonisering av IKT Infrastruktur og drift

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra Forprosjekt Harmonisering av IKT Infrastruktur og drift"

Transkript

1 Tittel: Rapport fra Forprosjekt Harmonisering av IKT Infrastruktur og drift Side 1 av 48

2 Side 2 av 48

3 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG BAKGRUNN PROSJEKTMANDAT FORPROSJEKTETS HOVEDMÅL OG DELMÅL OPPDRAGET PROSJEKTETS AVGRENSNING EN BESKRIVELSE AV DAGENS IKT INFRASTRUKTUR DAGENS INFRASTRUKTUR I ET FUNKSJONELT PERSPEKTIV IKT I KONGSBERGREGIONEN I DAG ORGANISERING AV IKT DRIFT ØKONOMI KONSEKVENSER AV FORTSATT KOMMUNEVIS DRIFT AV IKT INFRASTRUKTUR (0- ALTERNATIVET) Kommunenes evne til å levere IKT-tjenester Konklusjon konsekvenser av 0-alternativet EN FELLES HARMONISERT IKT INFRASTRUKTUR DRIVERE AV IKT INFRASTRUKTUREN Den generelle samfunnsutvikling om å gjøre kommunen attraktiv Kongsbergregionens estrategi TJENESTETILBUD I EN FRAMTIDIG IKT INFRASTRUKTUR Tjenestetilbud til de kommunalt ansatte Tjenestetilbud til publikum Tjenestetilbud i grunnskolen Næringsliv TEKNISK INFRASTRUKTUR OG DRIFT Prinsipiell oppbygging av infrastrukturen Driftsprinsipper Sikkerhet Backup Oppetid Brukerstøtte Samarbeid innen kommunal tjenesteyting Utfordringer i en felles harmonisert infrastruktur Bredbåndsstrategi EKSEMPLER PÅ GEVINSTREALISERING VED EN FELLES HARMONISERT IKT INFRASTRUKTUR Etablering av tilfredsstillende samband mellom kommunene Etablering av felles internettabonnement for Kongsbergregionen Reduksjon av antall servere Etablering av en felles telefonsentral basert på IP- telefoni Framforhandle felles rammeavtaler for anskaffelse og drift av IKT Øke tilgangen på digitale læringsverktøy i grunnskolen Harmonisering av fagsystemer IKT DRIFTSORGANISASJONEN...30 Side 3 av 48

4 6.1 PRINSIPIELLE ORGANISASJONSMODELLER FOR IKT DRIFT Vertskommunemodellen Ansvarsdeling mellom de enkelte kommuner Interkommunalt selskap (IKS) Aksjeselskap Outsourcing SAMMENSTILLING AV ALTERNATIVER OG VALG ANBEFALING FORSLAG TIL PLAN FOR ETABLERING AV EN FELLES HARMONISERT IKT INFRASTRUKTUR FORSLAG TIL PLAN FOR ETABLERINGEN AV EN FELLES IKT DRIFTSORGANISASJON FORSLAG TIL PLAN FOR ETABLERING AV IKT INFRASTRUKTUREN MODELLER FOR KOSTNADSDELING EN DRØFTING AV PROBLEMSTILLINGER PRINSIPPER OPPBYGGING AV EN KOSTNADSDELINGSMODELL Prissatte kostnadselementer Felleskostnader SPESIELLE PROBLEMSTILLINGER FALLGRUVER OG SUKSESSKRITERIER ENIGHET OM RETNING OG MÅLSETTING IKT SOM ET MIDDEL OG IKKE ET MÅL I SEG SELV FORPLIKTELSE MODELLER FOR KOSTNADSDELING KOMMUNAL PÅVIRKNING IVARETAKELSE AV DE ANSATTE GRUNNLEGGENDE INVESTERINGER TIDLIGE GEVINSTER ETABLERING AV OVERORDNET STYRINGSELEMENT...48 Vedlegg: Vedlegg A: Prinsipielle organisasjonsmodeller Vedlegg B: Beskrivelse av dagens IKT infrastruktur Vedlegg C: Hva er bredbånd? Side 4 av 48

5 Liste over figurer FIGUR 1 OPPDRAGETS ELEMENTER... 9 FIGUR 2 EN TJENESTEORIENTERT OVERORDNET ARKITEKTUR FOR FRAMTIDENS IKT INFRASTRUKTUR...20 FIGUR 3 NETTVERKSSTRUKTUR FOR FRAMTIDIG INFRASTRUKTUR...21 FIGUR 4 ROLLER...30 FIGUR 5 VERTSKOMMUNEMODELLEN PRINSIPIELT FRAMSTILT MED EN 27-OVERBYGNING...32 FIGUR 6 IKT DRIFTSENHETER I HVER ENKELT KOMMUNE SOM HAR ANSVAR FOR SINE SPESIFIKKE LEVERANSER AV IKT-TJENESTER...34 FIGUR 7 PRINSIPIELL SKISSE TIL IKS...36 FIGUR 8 PRINSIPIELL SKISSE OVER ORGANISERING AV IKT DRIFTEN I ET AKSJESELSKAP...37 FIGUR 9 PROSENTVIS FORDELING AV FELLESKOSTNADER BASERT PÅ FOLKETALL...45 FIGUR 10 FORDELING AV FELLESKOSTNADER BASERT PÅ ANTALL ARBEIDSSTASJONER I KOMMUNENE...46 Liste over tabeller TABELL 1 OVERSIKT OVER KOMMUNEANSATTE ÅRSVERK SOM ARBEIDER MED IKT-RELATERTE OPPGAVER I KOMMUNENE I KONGSBERGREGIONEN...13 TABELL 2 SAMMENSTILLING OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER...39 Side 5 av 48

6 Forprosjekt Harmonisering av IKT Infrastruktur og drift - rapport 1 Sammendrag Forprosjekt IKT Harmonisering av IKT Infrastruktur og drift har lagt til grunn at samarbeid innenfor IKT-området ikke er et mål i seg selv, men et virkemiddel for å oppnå gevinster på sikt. Prosjektgruppen mener at det isolert sett innenfor IKT-området vil kunne oppnås gevinster i forhold til enklere drift og anskaffelse. Gruppen er imidlertid av den oppfatning at de store gevinstene i første rekke vil komme når og hvis kommunene velger å samarbeide om tjenesteproduksjon. En samordnet IKT infrastruktur vil være en viktig forutsetning for å oppnå et slikt samarbeid. Forprosjekt Harmonisering av IKT Infrastruktur og drift foreslår i denne rapporten at det etableres en felles harmonisert IKT infrastruktur for kommunene i Kongsbergregionen. Rapporten bør lese i sammenheng med det parallelt gjennomførte forprosjektet IKT Strategiog utviklingsorganisasjon. Slutningene som kommer fram i rapporten har som utgangspunkt at kommunene ved å fortsette som nå raskt vil komme i en situasjon der det vil bli et uhåndterlig etterslep i forholdet mellom forventninger og de IKT-tjenestene som kan tilbys. Kongsbergregionens estrategi vil neppe la seg realisere om man fortsetter som i dag. Prosjektgruppen tilkjennegir at det vil være utgifter knyttet til realisering av en slik infrastruktur som foreslås. Utgiftene vil imidlertid være relatert til flere forhold. Investeringer må skje for på sikt kunne utføre en rasjonell og effektiv drift av infrastrukturen og kunne gjennomføre IKT-investeringer på en billigere måte. Samtidig tar den foreslåtte infrastrukturen inn over seg en rekke av de mål som er satt i estrategien. Det er prosjektgruppens oppfatning at disse målsettingene innebærer en betydelig ambisjon. Hensikten med å redusere IKT-driften pr tjeneste for den enkelte kommune vil være å frigjøre ressurser til å sette inn på tiltak som ligger nærmere brukeren i IKT verdikjeden. En grunnleggende forutsetning for å kunne oppnå noe slikt vil være etableringen av et høykapasitets samband mellom kommunene. En slik kommunikasjonsinfrastruktur vil gi muligheter for sentralisering av enkelte driftstjenester og en reduksjon av det totale antall systemkomponenter. Det understrekes imidlertid at rasjonell drift igjen skal frigjøre ressurser til å gjøre kommunene i stand til å tilfredsstille de forventninger samfunnet har til de IKTtjenestene som tilbys av kommunene. En etablering av en høykapasitets kommunikasjonsinfrastruktur vil i tillegg gi muligheten for en stor grad av harmonisering av de IKT-tjenestene som i dag finnes i kommunene. På sikt ser prosjektgruppen for seg at alle kommunene i Kongsbergregionen tilbys de samme IKT-tjenestene innenfor de enkelte kommunale tjenesteområdene. Dette øker muligheten til å samarbeide innenfor tjenesteområdene på tvers av kommunene. Uten å ha vurdert dette nærmere, antar prosjektgruppen at det er i tilknytning til slike samarbeider de største gevinstene oppnås. Her vil en felles harmonisert infrastruktur legge et godt grunnlag. Prosjektgruppen mener det er svært vanskelig innefor forprosjektets rammer å komme med en konkret oppfatning av økonomiske gevinster ved etableringen av en felles harmonisert infrastruktur. Rapporten beskriver imidlertid enkelte eksempler som illustrerer økonomiske gevinster som kan oppnås. Side 6 av 48

7 Prosjektgruppen mener at etableringen av en endelig felles harmonisert infrastruktur må gjennomføres over tid og ser for seg at et endelig målbilde vil bli nådd i Som den første og mest kritiske aktivitet eller prosjekt som må gjennomføres har forprosjektet identifisert det før nevnte høykapasitets samband mellom kommunene. Et slikt prosjekt vil øke driftskostnadene betydelig, men vil skape forutsetning for å oppnå rasjonelle driftsløsninger og tilfredsstille de behov brukerne har for IKT-tjenester. Forprosjektet foreslår at det etableres en felles IKT Driftsorganisasjon organisert som et interkommunalt selskap (IKS). Organisasjonen skal ha ansvaret for driften av den felles harmoniserte IKT infrastrukturen og ha rollen som leverandør av IKT-tjenester til kommunene. Selskapsformen IKS synes velegnet for Kongsbergregionen. Prosjektgruppen er av den oppfatning at denne selskapsformen sikrer tilstrekkelig kommunal påvirkning samtidig som et helhetsperspektiv på infrastrukturen ivaretas til det best for samtlige kommuner. Å samle alle IKT driftsressursene i en organisasjon vil også gjøre det enklere å sikre seg et attraktivt faglig IKT-miljø. Virksomheten i IKT Driftsorganisasjonen må organiseres basert på moderne prinsipper for levering av IKT-tjenester. Her understreker prosjektgruppen behovet for å benytte moderne prosessrammeverk som ITIL (Information Technology Infrastrucure Library). Dette rammeverkets prinsipper implementeres i dag hos så og si alle moderne IKT tjenesteleverandører av en viss størrelse. Forprosjektet foreslår at arbeidet med å etablere en felles IKT Driftsorganisasjon startes snarest og foreslår at organisasjonen bør være operativ i løpet av første halvår i Forprosjektet har belyst forhold knyttet til kostnadsdeling mellom kommunene og mener at IKT kostnadene bør deles i enhetskostnader og felleskostnader. Enhetskostnadene betales av den enkelte kommune i forhold til hva den benytter. Felleskostnader defineres som kostnader hvor det er vanskelig å spore disse tilbake til en enkelt kommune. Disse kostnadene fordeles etter en på forhånd bestemt prosentsats basert på definerte kriterier så som innbyggertall, antall kommuneansatte osv. Forprosjektet lister avslutningsvis noen suksesskriterier for hvordan man skal lykkes i å oppnå det som foreslås. Kanskje som det viktigste i den sammenheng, er å skape et forpliktende samarbeid kommunene i mellom. Side 7 av 48

8 2 Bakgrunn Kongsbergregionens Rådmannsutvalg vedtok estrategien for Kongsbergregionen høsten Utsagnene under er klippet fra denne strategien. IKT er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel. Likevel er det klart at teknologiske muligheter former de krav og forventninger som det offentlige har til forvaltningen. Dette skaper dynamikk og press om handling i den enkelte kommune. Den økonomiske situasjonen i kommunene setter disse under press i stor grad som et resultat av jakten på kvalitets- og effektiviseringsgevinster. Kommunenes forventning til en slik felles estrategi er at den skal gi følgende gevinster: økt effektivitet i kommunal service- og tjenesteproduksjon og redusert kostnad pr. produsert service-/tjenesteenhet Lettere tilgang til tjenester og informasjon for innbyggerne økt styring og kontroll av tjenesteproduksjon og ressursbruk For å videreføre strategien og skape forutsetning for å nå de mål som ligger i E-strategien for Kongsbergregionen anbefalte Kongsbergregionens Programråd IKT at det skulle gjennomføres to forprosjekter: Forprosjekt harmonisering av teknisk infrastruktur og drift Forprosjekt IKT Strategi- og utviklingsorganisasjon. Denne rapporten presenterer resultatene fra forprosjekt harmonisering av teknisk infrastruktur og drift. Med bakgrunn i dette ble det utnevnt to prosjektgrupper. Prosjektgruppen for Harmonisering av IKT infrastruktur og drift har bestått av: Tina Skarheim (Øvre Eiker) Terje Wollertsen (Øvre Eiker) Aud Teigen Gjerde (Rollag) Asbjørn Teige (Nore og Uvdal) Geir Kristiansen (Flesberg) Ingar Solberg (Tinn) Inger Krieg (Tinn) Vigdis Bergestig (Notodden) Bjørn J. Næss (Kongsberg) Knut Sjulsen (Ansatte representant Kongsbergregionen) Torolv Bjørnsgaard (Teleplan, prosjektleder) 3 Prosjektmandat Forprosjekt Harmonisering av teknisk infrastruktur og drift sitt oppdrag er nedfelt i Prosjektmandat for Forprosjekt for harmonisering av teknisk infrastruktur og drift og Forprosjekt IKT utviklings- og strategiorganisasjon, datert 28. april I det etterfølgende er prosjektmandatets mål, prosjektgruppens analyse av oppdraget og avgrensninger gjengitt. Side 8 av 48

9 3.1 Forprosjektets hovedmål og delmål Prosjektmandatet gir følgende hovedmål for forprosjektet: Forprosjektet skal foreslå en konkret samordning av felles teknisk infrastruktur og drift Prosjektet skal foreslå en harmonisering av dagens løsninger mot en felles løsning, herunder veien frem fra dagens infrastruktur til ønsket infrastruktur Forprosjektet skal beskrive alternative organisasjonsmodeller for regionens infrastruktur og drift Organisasjon Kompetanse Skal utrede ulike alternativer og anbefale (IKS, outsourcing, vertskommune etc.) 0-alternativet (dagens løsning) skal også vurderes. Hva blir situasjonen på kort og lang sikt ved å fortsette som nå? Prosjektmandatet gir med basis i dette følgende delmål: Forprosjektet skal beskrive en mest mulig moderne, hensiktsmessig, kostnadseffektiv, døgnåpen felles infrastruktur Kostnader både for investering og drift skal beskrives, herunder fordelingsnøkkel skal belyses, samt en økonomisk vurdering av 0-alternativet Forprosjektet skal beskrive en harmonisering av dagens IKT løsninger, Forprosjektet skal beskrive fallgruver og suksesskriterier 3.2 Oppdraget Prosjektgruppens analyse av oppdraget har delt forprosjektet inn i deloppgavene gjengitt i Figur 1. Figur 1 Oppdragets elementer Side 9 av 48

10 3.3 Prosjektets avgrensning Følgende områder anses å ligge utenfor prosjektets rammer: Anbefaling av eventuell outsourcingspartner Anbefaling på eventuelle lokalisering og/eller vertskommune Anbefaling på detaljert organisering av eventuelt IKS Detaljerte utredninger om ansattes rettigheter ved omorganisering Forankring hos fagorganisasjonene Stillingsbeskrivelser Side 10 av 48

11 4 En beskrivelse av dagens IKT infrastruktur Med IKT infrastruktur menes den teknologi som benyttes for å levere IKT-tjenester og de menneskene som drifter eller leverer infrastrukturen. Dette kapittelet beskriver dagens infrastruktur og hva prosjektet tror vil skje om vi fortsetter som i dag (0-alternativet). En relativ detaljert beskrivelse av dagens IKT infrastruktur er gjort i Vedlegg B. I dette kapittelet er enkelte aspekter belyst spesielt. 4.1 Dagens infrastruktur i et funksjonelt perspektiv I et funksjonelt perspektiv leverer infrastrukturen IKT-tjenester til kommunenes ansatte, grunnskoleelever, innbyggere, næringsliv og publikum for øvrig. For de kommuneansatte er tilgangen på IKT-tjenester relativt god. De fleste kommunale tjenesteområder har tilgjengelige fagsystemer til støtte for arbeidet. Det er valgt forskjellige leverandører og systemer i en rekke av kommunene, noe som innebærer at funksjonaliteten som tilbys den enkelte saksbehandler i Kongsbergregionen kan variere noe innen de enkelte tjenesteområdene. Når det gjelder generell kontorstøtte har Kongsberg valgt Open Office, mens de andre har valgt Microsoft Office. Funksjonaliteten som tilbys i disse applikasjonene vurderes å være tilnærmet lik. Brukerne i kommunene vurderer den service og støtte de får fra IKT-avdelingene å være tilfredsstillende. Ledere i kommunene anser at det finnes et uutnyttet potensial i nyttegjøringen av IKT som et viktig verktøy i den kommunale tjenesteytingen. En generell oppfatning og aksept av at kommunene har begrensede ressurser antas å holde forventningene noe nede. 1 Digital kompetanse er et offentlig satsingsområde innenfor grunnskolen. Om vi anser dekningsgraden for PC er pr elev i grunnskolen som et mål på hvor langt den enkelte kommune har kommet innenfor dette området, ser vi at denne varierer blant kommunene i Kongsbergregionen. Laves PC-dekning har Kongsberg kommune med 18 %, mens Flesberg kommune har høyest med 55 % 2. Samtlige kommuner har egne internettsider som gir publikum informasjon om kommunene og muligheter for kontakt med saksbehandlere. Numedalskommunene samarbeider om et eservicetorg og anes å ha kommet relativt langt med utviklingen av tilbud til publikum gjennom denne type grensesnitt. Ser man på hele Kongsbergregionen er funksjonaliteten som tilbys innbyggerne varierende og oppbygd på forskjellige måter. For næringslivet synes det å være viktig at kommunene har lagt til rette for bredbåndtilknytning og mulighet til elektronisk behandling av søknader til kommunen 3. Disse forholdene er ivaretatt i forskjellig grad i kommunene i dag. En rekke av kommunene har fjellområder med relativt store hytteområder. Samtidig satser Kongsbergregionen generelt på turisme og å kunne gi et tilbud til de tilreisende. Å tilby 1 Kongsbergregionen, desember 2004: Oppsummering fra brukerundersøkelsen knyttet til IKT-anvendelse og IKT-funksjonen i kommunene i Kongsbergregionen 2 Flesberg kommune har med dette en større PC-dekning enn hva som er målsettingen i henhold til satsingen på digital kompetanse fra staten. Denne målsettingen er satt til 50 % PC-dekning. 3 Elektroniske skjemaer og tilbakemelding med status på saksbehandlingen elektronisk er funksjonalitet som for næringslivet gir forutsigbarhet og sporer til raskere saksbehandling. Side 11 av 48

12 relevant funksjonalitet til denne gruppen er i dag i varierende grad ivaretatt gjennom internettjenester via de enkelte kommuners nettsteder. Tilbudet om offentlig tilgang til internett er i varierende grad ivaretatt gjennom etablering av PC er og trådløse soner i tilknytning til offentlige bygg i kommunene. 4.2 IKT i Kongsbergregionen i dag De enkelte kommunene har gjennom anskaffelser over tid tatt ulike valg hva gjelder hvilken teknologi og hvilke standarder man har lagt seg på. Dette innebærer at kommunene innenfor en rekke områder har forskjellige systemer som benytter ulike standarder. Eksempelvis har Kongsberg kommune satset på bruk av Linux og Open Office, mens de andre kommunene benytter Microsoft Windows og MS Office for kontorstøtte. Et annet eksempel er valg av Webkart der kommunene har henholdsvis Norkart og WinMap fra Norconsult i sin portefølje. Mer detaljerte opplysninger vedrørende valgte løsninger/systemer er gitt i Vedlegg B. Samtlige kommuner har en rekke prosjekter for utvikling av IKT tiden framover. Totalt er det registrert 71 pågående prosjekter og 53 planlagte innenfor IKT-området i kommunene. En rekke av disse prosjektene omhandler de samme tingene og danner dermed et godt grunnlag for samordning. Kommunenes infrastruktur består i dag av totalt 183 servere. Kongsberg har naturlig nok flest med 75 servere, mens Rollag har kun 4 servere 4. I kommunene er det ulike initiativ for å skaffe bredbåndstilgang til innbyggerne. I de fleste tilfellene er det kommersielle leverandører som står for denne utbyggingen. I enkelte kommuner må imidlertid kommunene gå sterkere inn for å sikre en slik utbygging. Mellom kommunene er det innenfor enkelte geografiske områder begrenset bredbåndskapasitet. Dagens kapasitet vil ikke tilfredsstille behovet for utveksling av data og informasjon om samarbeid innenfor kommunal tjenesteyting skal realiseres. Det er grunn til å tro at bredbåndskapasiteten må økes betydelig til skolene om det skal være mulig å realisere målsettingene knyttet til bruk av digitale hjelpemidler i skolen og utvikling av elevenes digitale kompetanse. 4.3 Organisering av IKT drift En del av de mindre kommunene har valgt å outsource betydelig deler av sin IKT drift, mens de større har valgt å ta ansvar for driften selv og har en egen organisasjon som ivaretar dette. Med bakgrunn i dette varierer dermed de oppgaver som løses i kommunenes IKT-avdelinger. Under er det imidlertid listet typiske oppgaver som ivaretas av IKT-avdelingene: Drift av brukere, programvare, maskinvare og infrastruktur Planlegging og kartlegging av videre utvikling av IKT tjenestene i kommunen Helpdesk for kommunens brukere Opplæring av brukere i basis programvare (kontorstøtte, e-post osv.) Oppgradering av programvare Koordinerende funksjon i forhold til eksterne leverandører av IKT produkter og tjenester 4 Rollag har i tillegg servere i felleskap med Flesberg plassert hos Flesberg. Side 12 av 48

13 Innkjøp av utstyr og programvare Lisensadministrasjon og sikkerhet Administrasjon av adgangskontroll Budsjett og regnskapsoppfølging innen IKT Drift og utvikling av kommunens telefoniløsning Tabell 1 gir en oversikt over hvor mange kommuneansatte årsverk (åv) som arbeider med IKTrelaterte oppgaver i de enkelte kommunene. Som det går fram av tabellen er det 18,4 kommuneansatte årsverk som anslås å arbeide med driftsrelaterte oppgaver. Tabell 1 Oversikt over kommuneansatte årsverk som arbeider med IKT-relaterte oppgaver i kommunene i Kongsbergregionen Oppgaver IKT-strategiske oppgaver IKT-driftsrelaterte oppgaver Sum Notodden 1,00 åv 2,50 åv 3,50 åv Nore og Uvdal 0,50 åv 1,90 åv 2,40 åv Rollag 0,50 åv 0,50 åv 1,00 åv Flesberg 0,50 åv 0,50 åv 1,00 åv Tinn 1,00 åv 2,00 åv 3,00 åv Øvre Eiker 1,50 åv 5,00 åv 6,50 åv Kongsberg 2,00 åv 6,00 åv 8,00 åv Totalt antall årsverk 7,00 åv 18,40 åv 25,40 åv Det er viktig å understreke at tallene for de enkelte kommunene bare delvis kan sammenlignes, og at de må ses i sammenheng med hvilket konsept den enkelte kommune har for driftingen av IKT i kommunen. Eksempelvis vil graden av outsourcet drift gi store utslag på hvor mange årsverk kommunen selv bruker til å løse oppgavene. Det er også viktig å merke seg at oversikten ikke må tolkes som at det er 18 personer som totalt er involvert i driften. Ofte er driftsoppgavene fordelt på flere personer som både arbeider med strategiske og utviklingsrelaterte oppgaver i tillegg til rene driftsoppgaver. Mer detaljert informasjon om hvordan driften er organisert finnes i Vedlegg B. 4.4 Økonomi Kommunene budsjetterer med IKT drift og investeringsmidler. Budsjettene oppleves trange og er i mange tilfeller en sterk begrensning i forhold til å gi brukerne de IKT-tjenestene som forventes. Det er noe ulik praksis hvordan kommunene budsjetterer innen IKT-området. Enkelte kommuner lar de enkelte tjenesteområdene budsjettere med dette innen sitt område. Forholdet mellom investering og drift varierer også fra kommune i forhold til hvilke løsninger som valgt. Eksempelvis har Tinns valg av leasing-løsninger medført at de i 2006 ikke har satt av penger til IKT-investeringer. Totalt er det for 2006 budsjettert med ca 50 mill kr innen IKT-området i regionen. Side 13 av 48

14 4.5 Konsekvenser av fortsatt kommunevis drift av IKT infrastruktur (0- alternativet) 0-alternativet kjennetegnes av at den enkelte kommune tar beslutninger selv og dermed innehar relativ stor handlefrihet i valg av løsninger både systemmessig, driftsmessig og organisatorisk. Samarbeid med andre kommuner skjer på tilfeldig basis. I tiden framover er det grunn til å tro at det vil bli stilt økte krav til utnyttelse av IKT-tjenester i kommuneorganisasjonen. Under er listet enkelte forhold som skulle tilsi dette: En generell forventning blant ansatte om at kommunene benytter moderne IKT-tjenester til støtte for utøvelse av kommunal tjenesteyting Et økt behov for å utnytte IKT som et effektiviseringsmiddel Krav om døgnkontinuerlig drift av IKT-systemer Økte krav om samarbeid innen kommunal tjenesteyting mellom kommuner og forvaltningsnivåer Generelt økte IKT-relaterte krav fra offentlige myndigheter Økte forventninger blant publikum til bruk av IKT i sin kommunikasjon med kommuneforvaltning Økte krav til håndtering av sikkerhet Kommunenes evne til å levere IKT-tjenester Kommunenes tilnærming til å løse de IKT-messige utfordringene vil variere mellom å ta ansvar for IKT-driften selv og å outsource denne. Kravene som er listet over innebærer uansett at det vil være nødvendig med en vesentlig økning av IKT-budsjettene. Kommuneøkonomien er imidlertid sterkt presset og det er liten grunn til å forutsette at dette endrer seg vesentlig. Prosjektgruppen er derfor av den oppfatning at det er urealistisk å tro at IKT-budsjettene i den enkelte kommune vil makte å tilfredsstille de økte krav og forventninger som er listet over. For de eksiterende IKT-driftsmiljøene vil dette innebære at det vil bli begrensninger i nyanskaffelser og at systemene etter hvert blir umoderne og utfordrende å drifte. Hverdagen vil etter hvert bli preget av brannslukning mer enn framtidsrettet utvikling og hensiktsmessig drift. En slik situasjon vil gjøre det vanskelig å opprettholde et utviklende fagmiljø Utviklingen av IKT-budsjettene i de enkelte kommunene hver for seg ikke vil kunne dekke opp forventningene som stilles til utnyttelse av IKT-tjenester. Økte digitale tjenester og mer bruk av data innen alle fagområder vil stille krav til økte budsjetter i tiden framover, både innen programvare, utstyr, nettverk, kommunikasjon, drift og vedlikehold. En slik situasjon vil etter hvert medføre et betydelig etterslep i utnyttelse av IKT-tjenester. Dette vil i utgangspunktet bli en håpløs situasjon som ytterligere gjør det vanskelig for kommunene å rekruttere og beholde dyktige fagpersoner innenfor IKT. Prosjektgruppen tror imidlertid at enkelte vil føle arbeidet med IKT i en kommune både utfordrende og interessant. Spennet i arbeidsoppgaver vil være relativt stort med alt fra enkle driftsrelaterte oppgaver til mer overordnede strategisk og utviklingsrelaterte oppgaver. Det vil være et oversiktlig driftsmiljø som gir stor innsikt lokalt med stadige endringer og variasjon i arbeidsoppgavene. Prosjektgruppen er imidlertid av den oppfatning at små miljøer i hovedsak vil vanskeliggjøre rekrutteringen og muligheten til å bygge kompetansemiljøer på sikt. En situasjon som beskrevet over kan medføre at kommunene blir tvunget til å ta skippertak i investeringer og drift innen IKT-området for å dekke opp uakseptable etterslep. Dette er en lite rasjonell måte å utvikle IKT-tjenestene på sikt. Side 14 av 48

15 En eller annet form for samarbeid vil trolig tvinge seg fram uansett. Om et slikt samarbeid ikke styres og formaliseres vil det trolig skje på tilfeldig basis med begrenset effekt, slik vi ser det i dag. Alternativet for mange kommuner vil trolig på sikt være en økt grad av outsourcing i erkjennelse av at man selv ikke evner å drifte sine egne systemer. Her vil kommunene i Kongsbergregionen gjennom tilfeldig samarbeid kunne gå sammen om outsourcingspartnere slik som delvis er gjort hos Numedalskommunene i dag. De enkelte kommunenes valg av systemløsninger vil imidlertid begrense både hvilke kommuner som kan samarbeid og etter hvert hvilke kommunale tjenesteområder det vil være mulig å gjennomføre et samarbeid innenfor. Dette begrenser muligheten til å utnytte et større samarbeidspotensial. En utstrakt outsourcing av IKT driften med en tilsvarende svakt kommunalt IKT-miljlø vil begrense kommunenes mulighet til å støtte implementeringen av nye IKT-tjenester. Det tenkes her spesielt på kommuneorganisasjonens evne til å oppnå effektivisering av arbeidsprosesser og rutiner. Kommunene har mange tjenesteområder. Effektiv IKT-støtte til disse tjenesteområdene krever innsikt hvordan tjenesteområdene arbeider. Små IKT miljøer vil ha vanskelig for å etablere en slik innsikt i alle områdene. Prosjektgruppen tror at innkjøpsprosessen generelt vil bli mer ressurskrevende enn hva som er tilfellet i dag og at dette vil bli vanskelig å håndtere for små miljøer i kommunene. Det understrekes imidlertid at det alt i dag finnes etablerte innkjøpssamarbeid, som for eksempel BTV-samarbeidet 5 som kan benyttes Konklusjon konsekvenser av 0-alternativet Kommunene trenger pålitelige, robuste, kostnadseffektive og oppdaterte IKT-tjenester. Krav til effektivitet innen tjenesteområdene øker og det kreves mer IKT-tjenester. IKT-avdelingene må tilby flere og profesjonelle tjenester framover pga. at teknologien blir mer omfattende og kravene fra brukerne, ansatte, befolkningen og næringsliv, vil bli større. Ved 0-alternativet blir det vanskelig for hver enkelt kommune å kunne oppfylle disse forventningene. Å fortsette som nå vil også gi store begrensninger dersom kommunene etter hvert ønsker et mer omfattende samarbeid innen tjenesteområdene. 0-alternativet vil imidlertid gi kommunene større handlefrihet i forhold til hvilke IKT-relaterte valg og beslutninger som skal tas. Alle avgjørelser fattes lokalt ut fra lokale og økonomiske forhold. Dette må veies opp mot de fordelene man får ved et tettere regionssamarbeid. Samarbeid i en eller annen form vil trolig tvinge seg fram uansett. Samarbeidet vil være mer tilfeldig og dermed gi begrenset effekt. 0-alternativet kjennetegnes av relativt små driftsmiljøer i hver kommune. Disse ressursene må utnyttes stort sett til generell daglig drift med liten tid til utvikling av tjenestene. Det er vanskeligere å rekruttere personer med egnet kompetanse til slike miljøer og man blir derfor mer sårbar og avhengig av eksterne leverandører. 6 Prosjektgruppen mener at Kongsbergregionens estrategi ikke vil la seg realisere fullt ut om man fortsetter som i dag. 5 Innkjøpssamarbeid i Buskerud, Telemark og Vestfold 6 Det understrekes at det også i framtiden ved en samordning vil være nødvendig å bruke eksterne konsulenter og støtte. Side 15 av 48

16 5 En felles harmonisert IKT infrastruktur Utgangspunktet for en felles harmonisert IKT infrastruktur er i første rekke å få mer ut av pengene kommunene bruker på IKT. Hypotesen er at man gjennom å se på IKT tjenestene på en helhetlig måte og samordnet for alle kommunene i Kongsbergregionen, vil oppnå dette. Den framtidige IKT infrastrukturen skal samtidig realisere de målsettingene som er satt i Kongsbergregionens estrategi. Dette innebærer at den infrastrukturen som skal beskrives, både samordner infrastrukturen og utvikler den videre i forhold til mål som er satt. Et viktig prinsipielt valg som vi har lagt til grunn for vår beskrivelse av en framtidig infrastruktur er ønsket om å legge forholdene til rette for en økt samordning av kommunal tjenesteyting. Prosjektet er av den oppfatning at det vil være slike samordninger som kanskje i størst grad vil gi gevinst for kommunene. I et slikt perspektiv vil en samordnet IKT infrastruktur være en forutsetning for å få dette til. IKT er altså ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å oppnå effektive og funksjonelle kommunale tjenester. Når dette er nevnt er det viktig å påpeke at prosjektgruppens betraktninger begrenser seg til IKT-området og en mest mulig rasjonell levering av etterspurte og funksjonelle IKT-tjenester. Prosjektgruppen har identifisert etableringen av samband mellom kommunene med tilstrekkelig overføringskapasitet som en avgjørende faktor, både for å få til en rasjonell drift av IKT infrastrukturen, men også å muliggjøre informasjonsflyt mellom kommunene som igjen gjør samarbeid innenfor andre tjenesteområder mulig. Etableringen av slike samband vil isolert sett ha en betydelig kostnad. Prosjektgruppen tror derfor at det vil være urealistisk å etablere et slikt samband, dersom man ikke velger en full samordning og harmonisering av infrastrukturen. Prosjektet har i dette kapittelet forsøkt etter beste evne å beskrive en infrastruktur som vil sikre en rasjonell realisering av regionens estrategi samtidig som den isolert sett legger til rette for en enklere drift. Den foreslåtte infrastrukturen er forsøkt kostnadsberegnet både investeringsog driftsmessig og sammenlignet med hvilke kostnader en realisering av samme funksjonalitet ville ha hatt om dette skulle ha vært gjennomført i hver enkelt kommune. Der ulike elementer av den framtidige infrastrukturen har vært vanskelig å kostnadsberegne er det gjort enkle drøftinger av i hvilken grad de foreslåtte infrastrukturen vil bli billigere eller dyrere enn hva tilfellet er om vi skulle fortsatt som i dag. 5.1 Drivere av IKT infrastrukturen Den generelle samfunnsutvikling om å gjøre kommunen attraktiv En rekke av forventningene til IKT-tjenestene ikke bare er styrt gjennom strategidokumenter, uttalte mål fra det offentlige eller behovet for effektivisering. Våre barn og unge vokser opp med dataverktøy og mobil teknologi som en naturlig del av hverdagen. Deres forventninger til hva som tilbys og hva som skal være en del av den obligatoriske portefølje av tjenester, vil temmelig sikkert være relativt høye i forhold til hva som er tilfelle blant deres foreldregenerasjon, de som faktisk sitter og styrer i dag. En kommune vil også i framtiden ha et stort behov for personell til å utføre sine tjenester ovenfor innbyggerne og de institusjoner (næringsliv og andre offentlige myndigheter) som finnes. Skal kommunen ha mulighet til å rekruttere til ulike kommunale stillinger er det grunn til å anta at den rett og slett må kunne tilby sine arbeidstakere arbeidsforhold der moderne IKT er en naturlig del av de verktøy som tilbys. En digitalisert hverdag er det som i dag omgir oss alle, og det er god grunn til å tro at en slik digitalisering vil utvikle seg ytterligere i tiden framover. Utviklingen styres ikke av Side 16 av 48

17 kommunene. De styres ikke av staten for den slags skyld, men snarere av de forventninger den enkelte samfunnsborger har til de tilbud Fra som de mener bør finnes innen IKT. Dette innebærer at en slik utvikling ikke bare er styrt ønsket om å være mest mulig effektive, men også i seg selv skaper behov og etterspørsel. I mange tilfeller er det slike forhold som vil påvirke hvordan en framtidig IKT infrastruktur skal se ut. Fremtiden er sømløs dvs. at du kan kople deg opp mot raske internettforbindelser fra ulike typer av utstyr mobiltelefon, PDAer, spillkonsoller, ulike former for terminaler plassert ut i nærmiljøet (avløseren til den gamle telefonkiosken?), digitalt papir... Internett blir den primære informasjons-/kommunikasjonsmediet og det handler om toveis-kommunikasjon med tekst, lyd og levende bilder, og det stedet hvor du foretar alle typer av bestillinger fra helsetjenester til kinobilletter (hvis ikke all film vil bli vist i hjemmekinoen Warner starter forsøk med distribusjon av video via bredbånd i flere europeiske land nå). Det offentlige må legge til rette for at all type informasjon skal være terminaluavhengig slik det slås fast i enorge Eller Any service, any terminal, anywhere, anytime to anyone som man sier det i USA Kongsbergregionens estrategi Kongsbergregionens estrategi beskriver en rekke målsettinger som skal nås i framtiden. Samtidig som estrategien gir et målbilde av hva man ønsker å oppnå med den framtidige infrastrukturen gir den også grunnlag for å identifisere gjennomføringsprosjekter på veien fram til den foreslåtte infrastruktur. En rekke prosjekter finnes allerede ute i kommunene som bygger opp under disse målsettingene. I det etterfølgende er det gitt en oversikt over de målsettingene som prosjektgruppen anser er relevante for beskrivelsen av en felles harmonisert IKT infrastruktur. Etablere et ekstranett mellom kommunene i regionen innen utgangen av 2008 Kvalitetssikre vesentlige arbeidsprosesser og å gjennomføre standardisering og samordning av funksjoner for felles drift innen utgangen av 2008 Det skal være sømløs kommunikasjon mellom regionens digitale administrative systemer (full konvergens) innen utgangen av 2009 Automatisere alle regionens tekniske anlegg og regionens systemer slik at de spiller sammen med det som finnes i det offentlige for øvrig (f.eks. muligheter for telemedisin og informasjonsoverføring), innen utgangen av 2009 Samarbeide om sikkerhet, slik at kravene som kommunene har i forhold til personopplysningsloven og andre faglover til enhver tid er oppfylt Alle kommunene i regionen skal ha utstyr for multimedia kommunikasjon (videokonferanser) med omverdenen innen utgangen av 2007 Det skal være bygd ut bredbånd mellom kommunens lokaliteter innen utgangen av 2007 Være pådrivere i utbygging av bredbånd, på lik linje med strøm, vei, vann og kloakk. Tjenesten skal være tilgjengelig for alle fastboende innbyggere innen utgangen av 2009 Følge opp e- Norge 2009 sin målsetting om at digital kompetanse står sentralt i utdanning og opplæring innen utgangen av 2009 Integrere bevissthet og opplæring i ekultur i programmer for kompetanseutvikling og i veiledningstiltak, jf punkt om e- Kompetanse Samordne fagprogrammene og de administrative programmene, som må samspille for å gi en mest mulig effektiv organisasjon innen utgangen av 2009 Side 17 av 48

18 Gjennomføre digital kommunikasjon som øker effektiviteten, herunder e-faktura, e-handel, sentrale fagprogrammer innen utgangen av 2007 Satse på digital ledelse med styringssystemer og rapporteringsverktøy som bedrer; grunnlaget for beslutninger, muligheter til å bearbeide og analysere informasjon, og forutsetning for styring og oppfølging av fastsatte mål, innen utgangen av 2008 Sørge for sømløs kommunikasjon mellom brukere og kommunenes e-tjenester (full konvergens) innen utgangen av 2009 Kommunens digitale tjenester skal tilbys andre forvaltningsnivå Alle søknadsskjemaer skal være fulldigitaliserte med direkte integrasjon inn i aktuelle fagprogrammer jobben gjøres av brukeren Sørge for gjenbruk av data brukeren gir opplysninger om det samme kun en gang Etablere min side med e-boks på eservicetorget - all kommunikasjon med det offentlige kan foregå digitalt, for de som ønsker det Gi publikum tilbud om fri bruk av pc med internett på sentrale steder, som lokale servicekontor, bibliotek, skoler osv Etablere elektroniske møteplasser (dialog, debatt, høringer) mellom innbyggere og politikere innen utgangen av 2007 Etablere e-forvaltning med administrative systemer og prosesser som gjør at en kan håndtere data og de elektroniske dokumentene og kommunikasjonen som skapes i samspillet mellom tjenesteleverandører og innbyggere, Endre dagens automatisert massedatabehandling til mulighetene for mer effektiv kunnskapsforvaltning Knyttet til en rekke av disse målsettingene er det i dag prosjekter som gjennomføres eller er planlagt i de enkelte kommuner. Det er imidlertid prosjektgruppens oppfatning at målsettingene er ambisiøse spesielt med tanke på de tidsperspektivene som er satt ved enkelte mål. 5.2 Tjenestetilbud i en framtidig IKT infrastruktur Tjenestetilbud til de kommunalt ansatte Infrastrukturen vil kjennetegnes av at det er etablert samband mellom kommunene som muliggjør utveksling av informasjon og data, og som dermed skaper forutsetning for samarbeid og samvirke av kommunal tjenesteyting. På sikt vil saksbehandlerne innenfor de ulike tjenesteområdene sitte med samme type fagsystemer som dermed leverer de samme IKT tjenestene innenfor tjenesteområdene i alle kommunene. Antall fagsystemer forventes å øke etter hvert som det tilbys IKT-tjenester innenfor nye områder. Innenfor eksisterende systemer er det grunn til å tro at det vil tilbys nye og forbedrede tjenester. Hvor langt Kongsbergregionen vil gå i å realisere nye tilbudte tjenester vil avhenge av hvilke gevinster som kan realiseres ved hjelp av tjenestene og tilgjengelig økonomi. Prosjektgruppen ser for seg at de kommuneansatte vil kunne logge seg på de samme systemene som de har tilgang til på arbeidsplassen, hjemmefra. Dette er motivert både ut fra at de kommunalt ansatte forventer dette av en moderne og fleksibel arbeidsplass, og for å kunne effektivisere den kommunale tjenesteyting, for eksempel ved sykdom i hjemmet. Side 18 av 48

19 Det vil forventes at mobil teknologi i større grad enn tidligere blir benyttet i forbindelse med kommunal tjenesteyting. Eksempelvis vil det være naturlig at kommuneansatte som stadig er på farten (hjemmehjelper, funksjonærer o.l.) vil ha tilgang til og ikke minst kunne utnytte mobil teknologi der de deler informasjon og data med andre i kommuneorganisasjonen og innbyggerne Tjenestetilbud til publikum Kommunene i Kongsbergregionen vil tilby et elektronisk grensesnitt til innbyggerne, næringslivet og andre som er i kontakt med kommunen innenfor de fleste områder. Elektronisk signatur vil forenkle sikkerhets- og verifiseringsproblematikken mellom kommunene og de som mottar kommunale tjenester. Som del av det allmenne digitale tilbudet fra kommunene tror prosjektgruppen at publikum vil bli tilbudt trådløse soner der de kan koble seg opp mot internett gratis på enkelte steder. For å støtte opp rundt lokale foreninger og lag tror prosjektgruppen at det vil være naturlig at kommunene i større grad enn i dag tilbyr disse å være vert for hjemmesider som sikrer at dette blir tilgjengelig på en billig og kvalitetsmessig god måte Tjenestetilbud i grunnskolen Digital kompetanse er definert som den femte basisferdighet 7. Dette understreker viktigheten av at Kongsbergregionen legger til rette for utvikling av denne ferdigheten innenfor grunnskolen i kommunene. Prosjektgruppen tror at dette innebærer en betydelig økning i elevers og læreres bruk av IKT hjelpemidler, både for å opparbeide kompetanse i andre fag, men også i bruk av digitale hjelpemidler som sådan. Vi kan tenke oss at kommunene på sikt, på samme måte som for arbeidstakere i kommuneorganisasjonen, gir elevene datautrustning og legger forholdene til rette for en fullt ut digitalisert hverdag for elevene. Rent funksjonelt kan man tenke seg at elevene er tilknyttet skolen på samme måte som dagens hjemmekontor, med tilgang til servere, mail og eventuelt andre applikasjoner som benyttes i skoleverket. På sikt kan man tenke seg at elever som av ulike årsaker ikke fysisk kan møte på skolen kan følge undervisningen ved hjelp av videooverføring hjemmefra. Dette gir økte muligheter for at læring kan skje uavhengig av tid og sted (døgnåpen skole) Næringsliv Etableringen av og det å beholde arbeidsplasser i kommunene vil være avgjørende forutsetninger for kommunenes inntekter og dermed deres evne til å yte forventede kommunale tjenester. Betydningen av tilrettelegging for næringslivet vil derfor være svært viktig i den framtidige infrastrukturen. I et funksjonelt perspektiv vil elektronisk behandling av ulike henvendelser og støtte i saksbehandlingen gi seg utslag i at kommunen for næringslivet framstår som en profesjonell og serviceorientert aktør. 5.3 Teknisk infrastruktur og drift I dette kapittelet er den tekniske infrastrukturen og drift av denne beskrevet. Det er viktig å understreke at denne rapporten er utarbeidet i et forprosjekt og derfor ikke har kunnet behandle alle aspekter av den framtidige infrastruktur. Vi har tatt utgangspunkt i oversikten over hvilke systemer som eksisterer i kommunene i dag (Vedlegg B) som et bakteppe for våre 7 Stortingsmelding 30 ( ): Kultur for læring Side 19 av 48

20 betraktninger. Hvordan de spesifikke tekniske løsningene er bygget opp har vært vanskeligere å gå inn på. Vi vet imidlertid at det er store forskjeller. Beskrivelsen under har også tatt utgangspunkt i å beskrive en infrastruktur som er mest mulig rasjonell å drifte. Samtidig vil infrastrukturen tilfredsstille de krav til sikkerhet og oppetid som forventes i tiden framover. Beskrivelsen må betraktes som et målbilde som vil måtte utvikles over tid. Dette nevnes ut fra erkjennelsen av at realisering av et slikt målbilde vil medføre investeringer som må tas over tid Prinsipiell oppbygging av infrastrukturen Den tekniske infrastruktur bør bygges opp basert på en tjenesteorientert arkitektur. I figur 2 er det gitt en skisse til hvordan IKT infrastrukturen kan framstilles. Brukere Kommuneansatte Kommunale tjenesteområder IKT-tjeneste Omsorg IKT-tjeneste Personal IKT-tjeneste Lønn IKT-tjeneste Eiendom IKT-tjeneste Økonomi IKT-tjeneste E-post Telefontjeneste Internett Borgere/folkevalgte (edemokrati) IKT-tjeneste Skatt IKT-tjeneste Regnskap IKT-tjeneste Styring/ledelse IKT-tjeneste Skole IKT-tjeneste Kontorstøtte K o m m u n i k a s j o n s i n f r a s t r u k t u r IKT-tjeneste Kalender IKT-tjeneste X Innbyggere Sikkerhetstjenester Geografiske tjenester Informasjonssikkerhet Driftsovervåkning Næringsliv/ Lag og foreninger Tjenesteadministrasjon Universell meldingshåndtering Lagringstjenester Servicedesk Brukerstøtte (agenter) Tilreisende Publikum forøvrig Funksjonelle tjenester for brukeren Kjernetjenester Figur 2 En tjenesteorientert overordnet arkitektur for framtidens IKT infrastruktur Brukerne tilbys tjenester gjennom de ulike funksjonelle tjenestene 8. Tjenestene leveres via en kommunikasjonsinfrastruktur. Kjernetjenestenes har til hensikt å sikre en forsvarlig drift av infrastrukturen og tilby generelle tjenester som brukes av flere av de funksjonelle tjenestene. En tilnærming som vist i figur 2 setter et helhetlig perspektiv på infrastrukturen for hele Kongsbergregionen. Tjenesteorienteringen har også til hensikt å fjerne seg fra det mer tradisjonelle systemperspektivet. Fokuset rettes mot tjenestene som tilbys mer enn hvilke system som leverer dem. Dette skaper handlefrihet i synet på hvordan infrastrukturen skal utvikles og driftes. 8 Figur 2 er ikke ment å gi en fullstendig oversikt over alle tjenester som tilbys, men eksemplifiserer type tjenester. Side 20 av 48

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes

Detaljer

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest Agenda Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon Hovedkonklusjoner og anbefalinger Kort svare på spørsmål Bakgrunn for forprosjektet Styret i Regionrådet Vest vedtok 30.08.2010 å

Detaljer

IKT-samarbeidet i Kongsbergregionen

IKT-samarbeidet i Kongsbergregionen IKT-samarbeidet i Kongsbergregionen Hvorfor fokus på IKT? Kommunene skal produsere stadig flere tjenester med samme eller mindre ressurser IKT spiller en kjernerolle Digitalt førstevalg en utfordring!

Detaljer

Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden

Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden Tittel: Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden Side 1 av 11 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN... 4 2 HENSIKT... 4 3 PLAN FOR PROSJEKTPERIODEN... 4 3.1 PROSJEKT IKT S&U...

Detaljer

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Bakgrunn (2002/2003) Behov for å få bredbånd til distriktene (i tråd med EFTAs retningslinjer) Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 25B. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Opplysninger om fylkeskommunen Fylkenr Fylkeskommunens navn Navn skjemaansvarlig Tlf nr E-post skjemaansvarlig Strategi 1 Har fylkeskommunen

Detaljer

Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020

Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020 Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020 Vedtatt av Lillesand bystyre 10.02.2016 Innhold 1. Innledning... 3 2. Definisjoner... 3 2.1 Bredbånd... 3 2.2 Høyhastighetsbredbånd... 3 2.3 xdsl... 3 2.4

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Reidar Bruli Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 14/1231-3 Styrke IKT-området i DA Direktørens sakssammendrag: Det er to grunner for å styrke IKT-området i

Detaljer

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef Bærum kommune Beste ekommune 3 år på rad Siri Opheim IKT strategisjef Hvorfor ble Bærum beste ekommune? Bærum kommune har gjennom flere år jobbet målrettet med: etablering av en robust infrastruktur etablering

Detaljer

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet Prosjektmandat Hovedprosjekt Informasjonssikkerhet Side 2 av 6 Innhold 1 Innledning...3 2 Mål og rammer...3 2.1 Mål... 3 2.2 Rammer... 4 3 Omfang og avgrensning...4 4 Organisering...4 5 Beslutningspunkter

Detaljer

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling i kommunene IKT-kostnadene i Hallingdal er samordnet

Detaljer

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Handlingsplan 2014 2017 EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling

Detaljer

NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI

NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI Hvorfor og status Halvor Hoel, leder estab Terje Tomter, direktør DGI Kort om estab og DGI estab Antall innbyggere: IKT strategi- og bestillerenhet for kommunene på Øvre Romerike

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

En standardisert IKT-plattform med felles løsninger. Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012

En standardisert IKT-plattform med felles løsninger. Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012 En standardisert IKT-plattform med felles løsninger Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012 Noen nøkkeltall: Etablert 1. november 2004 275 ansatte. Omsetning i 2011

Detaljer

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 1. INNLEDNING Digitalisering gir mulighet for bedre og mer effektive offentlige tjenester. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode

Detaljer

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Innhold Hovedmål 1 Vellykket teknisk innføring av nødnett-brukerutstyr... 6 Hovedmål 2:

Detaljer

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen?

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Karine Engebretsen Halden kommune Utfordringer Kommunen hadde; enkle publiseringsløsninger

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Ikt-enheten. 6,8 årsverk 7 personer + 1 lærling

Ikt-enheten. 6,8 årsverk 7 personer + 1 lærling 6,8 årsverk 7 personer + 1 lærling Litt om IKT-enheten Enheten har hovedansvaret for følgende funksjoner Infrastruktur - nettverk Serverpark Drifting Autentisering og sikkerhet. Sikker oppbevaring av alle

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2015-2018

Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Innholdsfortegnelse (Del 1) Kommunens digitale virksomhet... 1 Overordnet styring... 1 Oppbygging av strategidokumentet... 1 (Del 2) Digitaliseringsstrategi for kommunes

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C.

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Tømmer Telenor Internett og mobilitet er den viktigste driveren for endring Den

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling. Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling. Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling Hallstein Bjercke hallstein.bjercke@oslo.kommune.no Bakgrunn I 2008 ble det foretatt en ekstern gjennomgang av IKTområdet. Det ble

Detaljer

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 Versjon: 0.4 Dokumenteier: Rådmannsgruppe 3-1 Dato: 2009-05-27 Dokumentansvarlig 3-1 IKT-styre Dokumentnavn: Felles 3-1 IKT-strategi 2010-2013 Godkjent

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

Moderne. bredbåndsnett. i Hole og Ringerike

Moderne. bredbåndsnett. i Hole og Ringerike Moderne bredbåndsnett i Hole og Ringerike Lysveien Den nye Europaveien i Norge heter ikke E18. Den har ikke 100 kilometer i timen som fartsgrense. Den nye Europaveien har en konstant fartsgrense på over

Detaljer

Bredt Bredbånd. Fremtidens muligheter bruk de i dag! 25. februar 2011. Olaf Steff-Pedersen osp@numedalfiber.no Mobil: 928 03 165

Bredt Bredbånd. Fremtidens muligheter bruk de i dag! 25. februar 2011. Olaf Steff-Pedersen osp@numedalfiber.no Mobil: 928 03 165 Bredt Bredbånd Fremtidens muligheter bruk de i dag! 25. februar 2011 Olaf Steff-Pedersen osp@numedalfiber.no Mobil: 928 03 165 Bredbåndtilbudet i Numedal Basert på fiberoptikk lysets hastighet Nær ubegrenset

Detaljer

Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS

Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS Indre Namdal Indre Namdal (IN) omfatter 6 kommuner. Har formalisert IKTsamarbeidet i eget selskap. Region med

Detaljer

Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT

Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapporten gir en oversikt over aktiviteter som har pågått i Værnesregionen IT (VARIT). I tilegg gis en status på økonomi

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Fagenhet IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor

Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor Dato: 31. mai 2011 FORUTV /11 Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor MAHO BYST-1210-200804170-37 Forretningsutvalget vedtok 01.02.11 følgende som punkt 6 i sak 33-11 Papirløse møter

Detaljer

Referat møte i SUKSIT

Referat møte i SUKSIT Referat møte i SUKSIT 17.02.16 kl. 09.00 15.00 Møterom «Styggemann» i Krona (Hasbergsvei 36 Kongsberg) 6. etasje Tilstede: Vigdis Bergestig (Notodden) Torleif Nordskog (Hjartdal), Anne Rudi (Nore og Uvdal),

Detaljer

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014 1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG. Orienteringsnotat om bruk av konsulenter. Til: Formannskapet. Fra: Rådmannen. Saksbehandler: Steinar Livgard. Dato: 13.5.

NOTAT TIL POLITISK UTVALG. Orienteringsnotat om bruk av konsulenter. Til: Formannskapet. Fra: Rådmannen. Saksbehandler: Steinar Livgard. Dato: 13.5. NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: Rådmannen Saksbehandler: Steinar Livgard Dato: 13.5.15 Orienteringsnotat om bruk av konsulenter Det vises til sak 2, tiltak 6 i dialogmøte 15. oktober

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2011-2013 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen Strategi

IKT-Strategi og handlingsplan 2011-2013 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen Strategi IKT-Strategi og handlingsplan 2011-2013 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen Strategi Side 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Disposisjon og oppbygning... 3 2 Regional IKT Strategi sammendrag...

Detaljer

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Kommentar til politikken og fornyingstiltakene Jon Oluf Brodersen CIO Nokas Medlem av Dataforenings IT politiske råd Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Sammendrag av programmet AMBISJON MÅL

Detaljer

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet

Detaljer

IT som pådriver for prestasjonsforbedring. Åge Helgeland, IT-sjef i Petoro

IT som pådriver for prestasjonsforbedring. Åge Helgeland, IT-sjef i Petoro Åge Helgeland, IT-sjef i Petoro Kort om Petoro Den norske stat eier store andeler i olje- og gasslisensene på norsk sokkel gjennom Statens Direkte Økonomiske Engasjement (SDØE). Disse eierandelene forvaltes

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Prosjekt: IT-Salten IKS - utfordringer

Prosjekt: IT-Salten IKS - utfordringer Prosjekt: IT-Salten IKS - utfordringer De viktigste problemstillingene ved etablering av en felles IKT-organisasjon er: - Samlokalisering ved å etablere et felles miljø og organisasjon for å sikre en optimal

Detaljer

Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området?

Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? IKT-strategi herunder styrevedtak mht omstilling, planer etc Knut Hellwege Spesialrådgiver IKT Helse Sør Øst RHF Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015. Drammen, Røyken, Sande og Svelvik

Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015. Drammen, Røyken, Sande og Svelvik Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015 Drammen, Røyken, Sande og Svelvik Effektive og enkle elektroniske tjenester til alle, alltid Innhold HVA ER EN EKOMMUNE?... 2 INTERKOMMUNAL EKOMMUNESTRATEGI HENSIKT

Detaljer

LEDELSESRESUME forprosjekt for Utredning av langsiktig organisering av IKT-området

LEDELSESRESUME forprosjekt for Utredning av langsiktig organisering av IKT-området LEDELSESRESUME forprosjekt for Utredning av langsiktig organisering av IKT-området Dette memo opsummerer de fem hovedfunn som projektgruppen har identifisert i forbindelse med forprosjektet Utredning av

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

DigIT DoIT - KommIT. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

DigIT DoIT - KommIT. Rune Sandland, Sjefsarkitekt DigIT DoIT - KommIT Rune Sandland, Sjefsarkitekt Framtidas kommune vil gi digitalt førstevalg til innbyggere og næringsliv på bakgrunn av deres behov http://www.ks.no/kommune2020 Digitaliseringsstrategi

Detaljer

Hva trenger kommunesektoren? Evy-Anni Evensen Rådmann Lyngdal kommune

Hva trenger kommunesektoren? Evy-Anni Evensen Rådmann Lyngdal kommune Hva trenger kommunesektoren? Evy-Anni Evensen Rådmann Lyngdal kommune Elektroniske tjenester i offentlig sektor Samhandling, samordning og samarbeid. Oslo 1. juni 2010 Lyngdal kommune ca. 7800 innbyggere

Detaljer

Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003

Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003 Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003 IT-strategien setter opp hovedmål og tiltak for hvordan NTNU skal bruke IT som hjelpemiddel i sine virksomheter. Strategien er delt inn i disse områdene: Informasjonsteknologi

Detaljer

Kongsbergregionen satser på fri programvare

Kongsbergregionen satser på fri programvare Kongsbergregionen satser på fri programvare «Fri programvare er et viktig strategisk element når Kongsbergregionen satser på utvikling av løsninger som dekker regionens utviklingsbehov» av Britt Inger

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer Mål HP 2012-2024 KI 1 Frogn kommune har et bevisst forhold til bruk av digitale kanaler og en effektiv og brukervennlig digital forvaltning. Hva skal måles?

Detaljer

En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst. Enkelt, trygt og rimelig

En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst. Enkelt, trygt og rimelig En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst Enkelt, trygt og rimelig Endelig en filserver på Internett Tornado File Server er en filserver som er tilgjengelig over Internett, slik

Detaljer

DigIT DoIT KommIT Innovasjon i KS KommIT. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

DigIT DoIT KommIT Innovasjon i KS KommIT. Rune Sandland, Sjefsarkitekt DigIT DoIT KommIT Innovasjon i KS KommIT Rune Sandland, Sjefsarkitekt Framtidas kommune vil gi digitalt førstevalg til innbyggere og næringsliv på bakgrunn av deres behov Felleskapet organiseres og deltar

Detaljer

FELLES SENTRALBORD FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN RAPPORT FRA FORSTUDIET

FELLES SENTRALBORD FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN RAPPORT FRA FORSTUDIET U.off - offl 14 FELLES SENTRALBORD FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN RAPPORT FRA FORSTUDIET 11. mars 2013 Line Bøe (Søndre Land), Kari-Anne Røste (Vestre Toten), Arne Raddum (Østre Toten), Kari Bjørkeli (Nordre

Detaljer

Bredbåndsinfrastruktur og gevinstrealisering

Bredbåndsinfrastruktur og gevinstrealisering Bredbåndsinfrastruktur og gevinstrealisering i Kongsbergregionen! " # $ St.meld. nr. 25 (2008-2009) To hovedutfordringer vedr. bredbånd: At folk og bedrifter tar bredbåndet i bruk Høyere kapasitet i nettet

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Læreplan i IKT-servicefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i IKT-servicefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i IKT-servicefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

enorge 2009- det digitale spranget Eksp. sjef Hugo Parr, FAD Det 70. Norske bibliotekmøtet paneldebatt om enorge 2009 og bibliotekene, 24.03.

enorge 2009- det digitale spranget Eksp. sjef Hugo Parr, FAD Det 70. Norske bibliotekmøtet paneldebatt om enorge 2009 og bibliotekene, 24.03. enorge 2009- det digitale spranget Eksp. sjef Hugo Parr, FAD Det 70. Norske bibliotekmøtet paneldebatt om enorge 2009 og bibliotekene, 24.03.06 enorge 2009: en offensiv politikk for IT-samfunnet 3 hovedfokus

Detaljer

NAV - en offentlig innovasjon med stor IKT-avhengighet, hvordan tenke nytt og annerledes.

NAV - en offentlig innovasjon med stor IKT-avhengighet, hvordan tenke nytt og annerledes. NAV - en offentlig innovasjon med stor IKT-avhengighet, hvordan tenke nytt og annerledes. Om foredraget Største forvaltningsreformen siden innføring av Folketrygden Transformasjonen over fire år Mange

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

Programområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer

Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer Generell prosess Skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer vil nødvendigvis skje trinnvis med ulik takt og form i de forskjellige

Detaljer

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Regionrådet Bergen og Omland inviterer medlemskommunene til å samarbeide om felles IKT-løsninger Regionrådet

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien OFK IKT-strategi 2012-2015 Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september.

Detaljer

05/476-3984/05 200504500-/MB Erik Hansen, 55 97 65 00 01.12.2005

05/476-3984/05 200504500-/MB Erik Hansen, 55 97 65 00 01.12.2005 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo 05/476-3984/05 200504500-/MB Erik Hansen, 55 97 65 00 01.12.2005 Vurdering av helseforetakenes IKT-driftsfunksjoner Viser til brev fra Helse-

Detaljer

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Tre elementer i digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Digitaliseringsstrategi

Detaljer

Notat om Norge digitalt og Norvegiana

Notat om Norge digitalt og Norvegiana mai 2015 Notat om Norge digitalt og Norvegiana Rammer og forutsetninger Dette notatet tar for seg problemstillinger som er aktuelle for samhandling mellom Norvegiana og Norge digitalt i et fremtidig digitalt

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 086-2015 OPPDATERT REGIONAL IKT-STRATEGI Forslag til vedtak: Styret slutter seg til at oppdatert versjon av IKT-strategi

Detaljer

Kongsberg/Numedalsregionen

Kongsberg/Numedalsregionen Kongsberg/Numedalsregionen BLINK / REGIONAL DEKNING Kommunene i Numedal gjenomfører i perioden 2005-2006 prosjektet "ny BrebåndsLøsning i NumedalsKommunene (BLiNK)". Dette har utløst utbygging av et nytt

Detaljer

KommITs lederkurs i gevinstrealisering

KommITs lederkurs i gevinstrealisering KommITs lederkurs i gevinstrealisering Økonomiforum i Skien 4. juni 2015 Grete Kvernland-Berg, PA Consulting Group Liza Nienova, PA Consulting Group Plan for dagen 13:30 Introduksjon 13:50 14:20 14:30

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

Fremtidsrettet leveranseplattform for levering av digitale tjenester

Fremtidsrettet leveranseplattform for levering av digitale tjenester Fremtidsrettet leveranseplattform for levering av digitale tjenester Notat som grunnlag for dialogprosess med potensielle leverandører frem mot utarbeidelse av kravspesifikasjon. Målgruppe: potensielle

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

OBC FileCloud vs. Dropbox

OBC FileCloud vs. Dropbox OBC FileCloud vs. Dropbox Whitepaper Innledning: utfordringer Ansatte tyr stadig oftere til usikrede, forbrukerrettede fildelingstjenester i nettskyen for å få tilgang til arbeidsdokumenter fra flere utstyrsenheter

Detaljer

Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram. Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering

Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram. Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering Normal måte for produksjon av IT-strategi? It-avdelingen avholder

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1. 1.1 Verdier 1.2 Mål

Innholdsfortegnelse. Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1. 1.1 Verdier 1.2 Mål Bystyret 09.12.08 sak 159/08 vedlegg 1 IKT-strategi 2009-2012 Innholdsfortegnelse 1 VISJON, VERDIER OG MÅL..3 1.1 Verdier 1.2 Mål 2 RAMMEBETINGELSER..4 2.1 Lederforankring 2.2 Personvern og informasjonssikkerhet

Detaljer

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg Tjenesteutvikling digitalt førstevalg D I G I TA L D Ø G N Å P E N F O R VA LT N I N G - N Y P O R TA L LØ S N I N G F O R F O S E N KO M M U N E N E V/ P R O S J E K T L E D E R E I R I N F O L D E F

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

S@mmen for fremtiden. Kriminalomsorgens strategi for IKT i perioden 2005-2008

S@mmen for fremtiden. Kriminalomsorgens strategi for IKT i perioden 2005-2008 S@mmen for fremtiden Kriminalomsorgens strategi for IKT i perioden 2005-2008 Forord Kriminalomsorgens mål er å gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være en profesjonell leverandør av tjenester og systemer av høy kvalitet til norske utdanningsinstitusjoner.

Detaljer

Strategi for eid og e-signatur i offentlig sektor. KS regionale informasjonsseminarer om IKT-politikk og IKT-utvikling

Strategi for eid og e-signatur i offentlig sektor. KS regionale informasjonsseminarer om IKT-politikk og IKT-utvikling Strategi for eid og e-signatur i offentlig sektor KS regionale informasjonsseminarer om IKT-politikk og IKT-utvikling Hvorfor ny strategi for eid og e-signatur? Kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer