Skjerm eller papir? Lesing c læring c mestring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skjerm eller papir? Lesing c læring c mestring"

Transkript

1 Skjerm eller papir? 3 6. å r g a n g Lesing c læring c mestring

2 Mjølner selvbetjent innleveringsenhet Nå tilbyr vi nok en variant av selvbetjening i biblioteket. Mjølner er en ren innleveringsenhet for plassering i vegg. Den kan brukes både for lesing av strekkoder og for RFID (radiobrikker), samt som hybrid, dvs. for en blanding av RFID og strekkoder. Mjølner monteres enkelt i et hull i veggen, og blir et rimelig alternativ til store sorteringsanlegg. Vi tilbyr også Sif bokvogn, med fjærbelastet bunn, levert av som kan plasseres slik at materialet faller ned i den i enden av transportbåndet. Vi har nå en hel rekke selvbetjeningsenheter og sikringsutstyr, med blant annet Odin, Thor, Sif, Ask, Alma, Knut og Mjølner. Kontakt oss gjerne, eller se våre nettsider for mer informasjon! B i b l i o t e k - S y s t e m e r As. P o s t b o k s , L a r v i k Te l e f o n : Te l e f a k s : I n t e r n e t t : h t t p : / / b i b l i o f i l. n o E - p o s t : f i r m a p o s b i b l i o f i l. n o Foto: Tag-Vision A/S SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmå SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmå månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånytt SmånyttSmånyttSmånytt nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmåny månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmåny nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt SmånyttSm SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmån nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmåny 6 Smånytt 8 14 Kildekritikeren personlig 16 Fremmer fornøyde lesere Kildekritikeren personlig...8 Liten forening med store og FRIE visjoner...10 Even om databaser: E-bokens far er død...13 Jenter leser mer enn gutter...14 Fremmer fornøyde lesere...16 Bokanmeldelse: Bibliotekaren som tilretteleggjar...18 Å lese for livet...20 Drammensbiblioteket satser på dataspill...22 Språk + bibliotek er sant...26 Leseevna og det digitale - Kva veit vi eigentleg?...28 Leseferdighetene må bedres PISA-undersøkelsen viser ingen fremgang i norske elevers leseferdigheter fra 2000 til At Norge ligger så dårlig an når det gjelder leseevnen, er skremmende. Gut- Ingrid S. Stephensen Redaktør ter leser mindre enn jenter. I en undersøkelse fra 2009 sier 40 prosent av guttene at de synes det er bortkastet tid å lese bøker. Astrid Roe forsker på evnen til å lese hos barn og unge. For å fremme leselysten hos guttene mener forskeren at innholdet i bøkene må virke fristende på dem. Både lærere, bibliotekarer og foreldre spiller en stor rolle som markedsførere. De kan fortelle om hvor morsom, interessant, spennende og gripende de selv synes at boken er. Videre mener Astrid Roe at lesekampanjer kan fremme lesing. Men det kommer an på hva kampanjene inneholder. Det er viktig å ha et utvalg av tekster som ligger innenfor elevenes interessefelt. Skolene bør satse på leseopplæring. Hanna Andresen er lektor ved Fyrstikkalléen skole i Oslo. Hun mener at trening i leseforståelse må skje hele året, som en del av undervisningen i flere fag. Elevene må motiveres. Førlesingsaktiviteter er et viktig stikkord. Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til for å vekke nysgjerrigheten. Kanskje bare vise et bilde på powerpoint? Kanskje en filmsnutt fra Youtube? Den største gaven vi kan gi elevene, er å hjelpe dem i å undre, skriver Andresen i en kronikk i bladet du holder i hånden. Å forstå en tekst er viktig. Hvis ikke leseevnen bedrer seg, står vi overfor store utfordringer. Et skille i samfunnet mellom de som har god leseforståelse og de andre som blir tapere. For hvordan skal de møte utfordringene i morgendagens samfunn uten å kunne lese? InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnhInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInn- Innhold Så vet du hva som skjer! Jenter leser mer enn gutter 28 Leseevna og det digitale - Kva veit vi eigentleg? holdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- bibliotekforum

3 Scannere Møbler Mikrofilm Lyttestasjoner Innredningshjelp Synsprodukter fremtidens bibliotek Belysning Rullearkiv Selvbetjeningsautomater Synsprodukter Alt du trenger til en rimelig pris... Møbler Rullearkiv Postboks 9102, 3036 Drammen Tlf Faks FØR Innredningshjelp Rekvisita og utstyr Bestill Hovedkatalogen! Alt til biblioteket Helautomatisk la maskinen gjøre jobben Miljøvennlig du reparerer, i stedet for å kaste Effektiv reparerer opp til 100 skiver om gangen Bruk dagen mer effektivt mens maskinen arbeider for deg Brukervennlig legg skivene på søylen, og maskinen gjør resten Maskinen er raskt tjent inn frigjør medarbeiderne til annet arbeide Reparerer alle typer skiver spill, lydbøker, DVD og CD, inkl. Blue Ray Penger spares du slipper å sette av så mye penger til nykjøp når skivene blir reparert Billig i drift hver reparasjon koster kr 3,37. Hva koster en ny lydbok eller et nytt spilll? ETTER Roboto Helautomatisk DVD/CD Reparasjonsmaskin Belysning Lyttestasjoner Scannere Reparasjonsmaskiner for CD/DVD BIBLIOTEKUTSTYR Hovedkatalogen for bibliotek, arkiv og museum Selvbetjeningsautomater Rekvisita og utstyr Mikrofilm fremtidens bibliotek Ergonomiprodukter Navnet på god service Vi designer ditt nye bibliotek Reparasjonsmaskiner for CD/DVD Alt du trenger Ergonomiprodukter Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har or ren har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ren har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lede ren har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Leder e n har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har o r d e t Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet: Lag en kommunal plan for lesing Svein Arne Tinnesand, leder Norsk Bibliotekforening I løpet av høsten har det vært flere oppslag i media om manglende leseferdigheter i befolkningen. Lesing har dermed på nytt blitt flyttet opp på den politiske dagsorden. NBF har derfor lansert et forslag om at det skal lages kommunale leseplaner. Dette problemet er for viktig at kommunene og lokalpolitikerne bare kan vente på at regjering og Storting skal foreta seg noe. Utfordringen finnes i den enkelte kommune. Tidlig innsats. Sats på samarbeid mellom barnehager og bibliotek. Lesefrøprosjektet er et vellykket bibliotekprosjekt rettet mot barnehagebarn. Resultatet av prosjektet er at barna i disse barnehagene har en signifikant bedre leseferdighet enn det som er normalt for barn på deres alder. Et fundament i prosjektet er etableringen av barnehagebibliotek. Barnehagene får låne boksamlinger på titler av det lokale folkebiblioteket. Bøkene byttes ut 2-3 ganger i året og brukes både i barnehagen og til hjemlån. Lesefremmende læringsmiljø. Barn må være i et læringsmiljø som fremmer lesing og leselyst. Et godt skolebibliotek gir næring til vitebegjær og leselyst, det gir tilgang til informasjon og opplevelser. Et godt skolebibliotek arrangerer aktiviteter som fremmer kulturell og sosial bevissthet og åpenhet. Et godt skolebibliotek er en arena der elever, lærere, skoleledelse og foreldre arbeider sammen for å oppnå skolens overordnede målsetting. Et godt skolebibliotek trenger god bemanning. En god skole skal ha et godt bibliotek fordi det er et viktig bidrag ikke bare til skolens pedagogiske utvikling, men også fordi det bidrar til et lesefremmende læringsmiljø. Lesefremmende lokalsamfunn. Norske folkebibliotek gjennomfører årlig mange lokale leseaksjoner. I en god strategi for lesing er det ikke nok med vellykkede kampanjer, det er det daglige og langsiktige arbeidet som fører til endring. Norske bibliotek må derfor opprustes til og utfordres til å nå ut også til de som ikke oppsøker biblioteket. Norske bibliotek er godt rustet til å spille en aktiv rolle i lesesatsingen om de utnytter sine sterke sider, ikke minst gjennom samarbeid med andre institusjoner og organisasjoner både lokalt og sentralt. Folkebibliotekene har gjennom sine samarbeidspartnere Norsk Lyd- og blindeskriftbibliotek og Leser søker bok tilgang på mye kompetanse når det gjelder lesing og leseproblemer. Utgiver Norsk Bibliotekforening Redaktør: Ingrid S. Stephensen I redaksjonen: Anders Ericson Smånytt: Torunn Helene Fredriksen Redaksjon og ekspedisjon Norsk Bibliotekforening Postboks 6540 Etterstad, 0606 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: norskbibliotek forening.no Webside Redaksjonsråd Leder: Marit Somby Liv Evju Kim Tallerås Idunn Bøyum Forsidebilde Foto: Istockphoto Design, layout og produksjon Opplag: 3800 ISSN Årsabonnement: kr 350,- Gratis til NBF-medlemmer Annonsepriser 2011 Format 4 farger Sort 1/1 side ,- 6950,- 1/2 side 7 850,- 4100,- 1/4 side 6 200,- 3000,- All bestilling av annonser skal skje via HS-Media. Ring Mona tlf: E-post: Utgivelser 2011 Nr desember Bibliotekforum forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form. Vi tar med glede imot stoff, men forbeholder oss etter avtale retten til å forkorte og redigere manuset samt avgjøre når og om bidraget skal publiseres. Blader merket er medlem av Den Norske Fagpresses Forening Postboks 9102, 3036 Drammen Tlf Faks bibliotekforum

4 SmånyttSmånyttSm tsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmåny t ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån ytts- månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyt y t t - SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmån m å- må- nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm må- nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmåny nytt- SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånytt nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyt nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm månytts- nyttsmå- nytt- nyttsmå- Smånytt- SmånyttSm S m å n y t t Batgirl på biblioteket Batgirl har eksistert i mange versjoner. En av dem var bibliotekar ved Gotham City Public Library. Her foto fra tv-serien Batman fra , sendt på NRK i Kilde: Musgo Dumio_Momio/Flickr CC Batgirl har holdt til ved biblioteket til International School of Amsterdam de siste to årene, meldte magasinet Information Today 2. september. Der har hun jobben med å promotere lesing for studentene. Bibliotekar Donna Saxby hadde testet ut forskjellige måter å skape blest om lesing og bibliotek, men uten å lykkes med å nå elevene. Først da hun laget en Batgirlkonto på Twitter og begynte å legge ut bokanbefalinger, tok det fart. Oppdateringene fra Twitter vises både på skolebibliotekets sider og på Batgirls konto på Facebook. Batgirl har gått aktivt inn for å skaffe seg Facebookvenner blant elevene. Dette har vært ekstremt virkningsfullt. og hun har nå flere venner enn meg, forteller Donna Saxby. THF Vellykket leseprogram fjernes I England har man de siste tre årene satset 144 millioner pund pr år på leseprogrammet Reading Recovery Project (RRP). Programmet går ut på at 5- og 6-åringene får en-til-en lesetrening i 30 minutter pr dag i 20 uker. Når elevene har gjennomført programmet, blir de testet, og da har de oppnådd opptil 20 måneders forbedring. Det er nesten fire ganger bedre resultater enn tilsvarende leseprogram kan vise til. Ett år senere har elevene opprettholdt sine gode leseferdigheter. I de nye politiske og trange økonomiske tidene England opplever for øyeblikket, har man valgt å trekke støtten til leseprogrammet på tross av de overbevisende resultatene. En del av pengene skal i stedet gis direkte til skolene, uten at midlene knyttes til bestemte formål. Rektorene kan dermed selv velge hvordan de skal bruke pengene de får. I avisen The Guardian 19. september advarte man mot endringen: Leseferdighetene til britiske skolebarn er ikke der de burde være. Å kaste ut RRP er ikke å spare penger. Utdanningsministeren må tenke om igjen, skriver avisen. THF Hjelp til lesesirkler Nettstedet readinggroupguides.com er et godt utgangspunkt hvis man skal anbefale bøker for lesesirkler. Bøkene som er omtalt er engelskspråklige, men vil ofte finnes oversatt til norsk. Nettstedet gir mange forskjellige innganger til titlene: man kan søke på forfatter eller tittel, men ved å klikke på menypunktet «find a guide», får man opp en rekke andre valgmuligheter, som for eksempel sjanger eller popularitet. Det ligger litt forskjellig type informasjon om bøkene. Et resymé og noen spørsmål ser det ut til at de fleste omtalene har. Man kan lese anmeldelser av noen av titlene, mens andre har utdrag av teksten. Det er litt forstyrrende at at nettstedet har så mye reklame, men det kan likevel anbefales. THF Barnelatter ga fengselsstraff Takhøyden varierer fra bibliotek til bibliotek. Mens man ved norske bibliotek helst ikke vil forbindes med stereotypien av den hysjende bibliotekaren, synes man tydeligvis at taushet er gull ved Atlanta Library. I følge New York Daily News 7. september ble en ung, enslig mor dømt til fengselsstraff etter bråk på biblioteket. Donnetta Foster nektet å forlate biblioteket da sikkerhetsvakter og bibliotekpersonale viste henne bort fra lokalene. 20-åringen forberedte seg til et jobbintervju, da sønnen hennes, en 14 måneder gammel gutt, begynte å le. Det tok en stund før Foster fikk roet ned barnet, men han var rolig da de to fikk beskjed om å forlate biblioteket. Den frustrerte bibliotekbrukeren tok i bruk kraftig språk da hun nektet å gå. Det endte med at politiet ble involvert. Hun endte opp med å måtte sitte et par dager i fengsel og en plett på rullebladet for en situasjon som startet så muntert. THF Vi forbyr for få bøker Forfatteren Arne Svingen har snakket med magasinet Rom for læring om blant annet leselyst. Foto: Ellen Lande Gossner Magasinet Rom for læring hadde lese- og skrivevansker som tema i nummer 3, Der har man blant annet intervjuet forfatteren Arne Svingen. Han er opptatt av å skape leselyst: - Voksne står i veien for leselysten til barn. Selv leser de krim, men når de skal ha en bok til barn, da skal det være noe oppbyggelig. Hvorfor skal det gjelde andre regler for barn? Det vi alle ønsker, er jo å komme inn i en god historie. Svingen har sterke meninger om skolebibliotek. Han vil ha gode skolebibliotek med god litteratur, og etterlyser lettleste bøker for ungdom: - På en videregående skole jeg besøkte, var Hubertbøkene mine på utlånstoppen i skolebiblioteket. Der skal de ikke være. De er barnebøker. Jeg skulle ønske det fantes flere lettlestbøker som handler om noe for åringene, særlig for gutta, sier han. Han savner bøker med tøffe omslag som ikke ser for barnslige ut. Forfatteren mener også at lærerne ikke skulle anbefale bøker med en beskjed om at boka passer akkurat. Hvis de heller sa at de trodde den ville være litt for rå, er det større sjanse for at den blir lest, mener Svingen. Alt som har et snev av forbud virker veldig forlokkende, mener han. Det er i grunnen synd at vi forbyr så få bøker. THF Lister, lister og lister På nettstedet til det nye, britiske magasinet Stylist (stylist.co.uk) har man lagt mye vekt på litteratur. Blant bokanmeldelsene finner man også en mengde lister med litterært preg. Her finner man f.eks. de hundre beste åpningslinjene, de hundre beste avslutningssetningene, de femti beste barnebøkene, tidenes beste kokebøker og de hundre beste filmer basert på en bok. Det er mange engelske klassikere med på listen over de beste åpningslinjene; blant annet er Austen, Dickens og Eliot representert, men man finner også nålevende forfattere. Noen barnebøker er også kommet med, for eksempel Matilda, Alice i eventyrland og Harry Potter og Nettstedet til magasinet Style har mange bokrelaterte lister. Telefonkioskbibliotek En gammeldags rød telefonkiosk er blitt gjort om til bibliotek i den lille landsbyen Box i Gloucestershire, i sørvest England. Ideen fikk innbyggerne fra den britiske såpeoperaen The Archers. De kjøpte telefonkiosken for ett pund fra telefonselskapet BT, og fikk den innredet med hyller. Folk plukker med seg de bøkene de ønsker, og leverer dem tilbake eller beholder dem etterpå etter som de måtte ønske. Til sammen har 1500 telefonkiosker blitt overtatt av lokalsamfunn rundt om i hele landet, fortalte telefonselskapet til BBC 2. september. Stu Dockree fra Elmore i Gloucester har funnet seg sin egen nisjebedrift der han reparerer og gjør om telefonkiosker. Så langt har han blant annet gjort om én telefonkiosk til et toalett, en annen til en bar og en tredje er blitt et fullt ut fungerende S m å n y t t de vises stein. Det er i første rekke engelskspråklig bøker som har kommet med, men her finnes også Heinrich Bölls Som en klovn ser det, Gabriel Garcia Marquez Kjærlighet i koleraens tid og Peter Høegs Frøken Smillas fornemmelse for snø. Det er nesten bare skjønnlitteratur på listen, men ett unntak er gjort, nemlig Bibelen. Åpningslinjen framfor noen er hentet nettopp derfra: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» THF kontor med pc og solpanel for skuespiller og Britain got talent-dommer Amanda Holden. THF Foto: Thomas Nugent / Wikimedia. CC bibliotekforum 7 11 bibliotekforum

5 Kildekritikeren personlig Hun har alltid kalt seg dokumentalist. Sidsel Meyer er en mangfoldig fagbibliotekar, høgskolelektor og forfatter. Hun er ekspert på kildekritikk, skrev masteroppgaven i journalistikk om beredskapslovene fra 1950, og har blant annet utgitt bok om terrorlovgivningens dilemmaer. Nå har hun gitt ut en bok om reporteren Dagmar Loe. Tekst: Marit Bødtker frilansjounalist og bibliotekar. Foto: Ingrid S. Stephensen Boka om terrorlovgivningens dilemmaer ble riktignok innkjøpt av Kulturrådet, men for øvrig er den blitt forbigått i stillhet. Nå har antakelig Ingen fare for den med god samvittighet; terrorlovgivningens dilemmaer fått ny aktualitet etter de fryktelige angrepene som rammet landet den 22. juli. Hvordan synes du mediene har dekket saken denne gangen? Stort sett bra og akseptabel, men det er begått enkelte overtramp i pressen i forbindelse med terrorhandlingene. PFU får litt å jobbe med og det skal bli interessant å følge med. Etter masteroppgaven i 2006 om beredskapslovene, ble Sidsel Meyer mer og mer bekymret over de økende negative ytringene om muslimer og snikislamisering, og hun mente å se paralleller til den forfølgelsen kommunistene opplevde under den kalde krigen. Lovgivningen etter terrorangrepet i USA 11/ åpnet for mer overvåking av borgerne, og hun fulgte i lang tid Arfan Bhattisaken, den første terrorsaken i norsk historie, der det åpent kom fram at både Bhatti og de andre tiltalte var blitt avlyttet i det private rom. Dette skjedde like før hun i 2007 sa opp stillingen som lektor ved Høgskolen i Oslo, der hun blant annet underviste journaliststudentene i kildearbeid og kildekritikk, et område hun fremdeles er sterkt opptatt av, og som hun også har skrevet bok om. - Vi har mye å lære av Dagmar Loes utrettelige Kildekritikk som hovedområde Hun tok bibliotekskoleeksamen i 1972, og ble i 1976, etter flere år ved Norsk Lyd - og blindeskriftbibliotek og Deichmanske bibliotek, ansatt som fagbibliotekar ved den daværende Norsk journalistskole, som på midten av nittitallet ble fusjonert med bibliotekutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Der fikk hun altså kildearbeid og kildekritikk som hovedområde. Hun ble en av de første som tok nettet i bruk som undervisningsarena, og startet i 1997 undervisning i nettjournalistikk gjennom nettavisen Journalen, øvingsavisen for journaliststudentene; denne eksisterer fortsatt. Studentene dannet redaksjoner og jobbet i forskjellige roller; journalist, redigerer, vaktsjef og reportasjeleder. På det meste hadde hun 70 ambulerende studenter som leverte bidrag til Journalen. Ved siden av jobben hadde hun tatt et mellomfag i historie ved Universitetet i Oslo, og deretter skrev hun altså masteroppgaven i journalistikk i 2006 med tittelen: Debatten om beredskapslovene i norsk presse høsten 1950, som forresten er utgitt i serien Pressehistoriske skrifter. Det var i 2003 hun ga ut sin første bok sammen med Egil Fossum: Er nå det så sikkert? Journalistikk og kildekritikk. Fossum hadde skrevet den første utgaven i 1991 og Meyer ble trukket inn som medforfatter da boka skulle revideres. I 2008 ble tredje og sterkt reviderte utgave gitt ut ved samme forlag, Cappelen akademisk forlag. Det som opptar henne mye for tiden, er at hennes neste bok er kommet ut i september på det lille, kvalitetsbevisste Bergensforlaget Happy Jam Factory. Det er en pressefaglig bok, delvis biografisk, om den nå 88-årige Dagmar Loe, som var en av Norges første kvinnelige reportere i nrk-fjernsynet. Hun arbeidet først i Arbeidernes pressekontor, senere i Aktuell og Forbrukerrapporten. Hun skrev også for en rekke av arbeiderbevegelsens ulike magasiner og blader. I en alder av 45 år ble hun ansatt i Dagsrevyen og gjorde karriere både som nyhetsreporter og skaper av en rekke kontroversielle dokumentarprogram. Sidsel Meyer har gjort mange intervjurunder med Dagmar Loe. Hun kan ikke få fullrost den spreke 88-åringen som kan fortelle engasjerende historier fra et langt liv som journalist og medmenneske. Dagmar Loes far var pressemannen og politikeren Olav Scheflo, som først var arbeiderpartimann, men som brøt ut og var med å danne Norges kommunistiske parti etter splittelsen i Arbeiderpartiet i Han gikk senere tilbake til AP og ble redaktør for AP-avisen Sørlandet. Dagmar Loe var sterkt knyttet til sin far og har gjennom hele livet beholdt sin tro på sosialdemokratisk politikk og betydningen av folkeopplysning. Bibliotek og kildekritikk Men hvordan ser Sidsel Meyer på bibliotekvirksomheten, hun som kaller seg selv en urbibliotekar? Og hva slags forhold har hun til bibliotek i dag, midt oppi engasjementet for kildekritikk? Skolebibliotekene kunne vært gull for utviklingen av god kildekritikk. Det ville gitt mer ballast til elevene fra dag en. Jeg tror skolebibliotekenes rolle i samfunnet er høyst undervurdert. Internett er en søppelkasse på svært mange områder. De unge må lære å skille mellom godt og dårlig. De er jo så vitebegjærlige, de suger til seg alt, men de må lære å bli mer kritiske. Vi må også kjempe for å beholde folkebibliotekene som gratis kunnskapsarena. Det må skje noe der inne, i bibliotekene. Ja, skjønnlitteraturen har jo selvsagt sin naturlige plass, skyter hun inn; hele bredden av litteratur og viten må det være bibliotekenes primære oppgave å formidle. På denne augustdagen etter den forferdelige juli-måneden, flytter vi i samtalens løp stadig fokus over fra bibliotek og kildekritikk til alt som nå skjer, samholdet, reaksjonen, innvandrerdebatten og terroristen som sitter isolert med brev og besøksforbud. Og vi snakker om frykten. Hva gjør den med oss alle? Det er sagt mye om PST-sjefen Janne Kristiansens håndtering av saken, men jeg gir henne rett i at vi kan ikke gardere oss hundre prosent mot terror, det er umulig, uansett hvor mye politi vi får, synlig og usynlig. Terroren kan slå til overalt. Ikke alt kan fanges opp i forkant. Hvem som helst kan sette fra seg en bombe på T-banen. Dette må vi leve med. Bekjempe terror med folkeopplysning Det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe terror er å beholde et åpent og inkluderende samfunn og bekjempe intoleranse. Folkeopplysning kan faktisk være et stikkord. Lær av Dagmar Loes utrettelige folkeopplysningsprosjekt gjennom et langt liv, bemerker hun. Så snakker vi om ytringsfriheten. Den er hun svært opptatt av. Ytringsfriheten er knyttet til en demokratisk prosess for å finne fram til økt forståelse og innsikt i en åpen og kritisk meningsutveksling. Kildekritikken kunne kanskje være en veiviser. Hva er sant, hva er fakta og hva er mening? Hvilke fakta bygger du meningene dine på? Ytringsfriheten er selvsagt, sier hun, som har levd et helt arbeidsliv med mediefolk. Nå tror og håper hun at angrepet i Oslo og på Utøya vil heve nivået på ytringer. Ytringsfrihet betyr ikke at man kan slenge om seg med dritt og henge ut enkeltpersoner og grupper, beskyttet av anonymitet. Skal vi debattere, så har det også en viss betydning å vite hvem det er vi snakker med, sier hun og slår et slag for debatt under fullt navn. Nå er Sidsel Meyer førtidspensjonist, forfatter på heltid og synes hun har det helt fantastisk. Og hva er dine planer fremover? Nå kunne jeg ha god lyst til å skrive en barnebok. Så får hun i samme slengen fortalt at hun er bestemor til verdens skjønneste barnebarn, Ella på et og et halvt år. Ingenting annet er viktigere nå. 8 bibliotekforum 7 11 folkeopplysningsprosjekt, mener Sidsel Meyer bibliotekforum

6 Liten forening med store og FRIE visjoner De var ikke mange på stiftelsesmøtet 27. september, men de skal bli større, og de har høye mål. Det nye samvirket Donum ønsker først og fremst å støtte og skape reelle fri-programvare-alternativer for norske bibliotek når det gjelder ''husholdningssystem'', det datasystemet som får de fleste elektroniske søk og transaksjoner til å gå smertefritt i et moderne bibliotek. Tekst og foto: Anders Ericson Stiftelsesmøtet var ikke stort, men ambisiøst er at de etablerte systemene på mange måter er både gammeldagse og vanskelige, om ikke umulige, å tilpasse lokale behov, sier Axel Bojer, som -Poenget har ansvar for en Koha-installasjon på biblioteket på Steinerskolen på Nesodden. Vi mener de som bruker systemene bør være med å lage dem. I tillegg vil åpen kildekode gjøre etablering vesentlig billigere enn med de kommersielle. Koha er et stikkord her; foreløpig det eneste "komplette" biblioteksystemet som er på banen i Norge som er basert på gratis og åpen kildekode. Firmaet Libriotech, med Magnus Enger som innehaver og foreløpig eneste ansatt, tilbyr installering og support på Koha her i landet, og firmaet er sjølsagt medlem av Donum fra dag én. Det er også to andre institusjoner, Buskerud fylkesbibliotek og Friprogsenteret. I tillegg kommer en håndfull personlige medlemmer. Søker støtte Fullverdig medlemskap i Donum, ble det vedtatt i går, skal koste 600 kroner i årlig kontingent, og i tillegg et andelsinnskudd på 1000 kroner. Men man kan også bli støttemedlem; man slipper andelsinnskuddet, men er da ikke valgbar til styreverv osv. For studenter o.l. er det 50 % rabatt. - Disse inntektene går i første omgang til å bli registrert i Brønnøysund, som er nært forestående, forteller Donums første valgte styreleder, Thomas Gramstad, som til daglig jobber ved Informatikkbiblioteket ved UB Oslo. - Men for å få utført de planlagte oppgavene våre, må vi blant annet søke støtte fra ulike instanser. Vi har allerede fått og brukt opp en del pengestøtte til å oversette publikumskatalogen i Koha til norsk. Både denne og den interne modulen for bibliotekansatte ble oversatt ca. 95 % ferdig i første runde. Det gjenstår finkorrektur særlig av den interne modulen, pluss oversetting av nye strenger fra nye versjoner som er kommet etter den første oversettelsen. Oversettelse er altså en kontinuerlig vedlikeholdsprosess. Oversetting til samisk er også et mål. Av andre planer kan nevnes å organisere kurs og konferanser og å etablere en community for Koha og liknende i Norge. Det er videre aktuelt å organisere spleiselag for utvikling av ny funksjonalitet, samt å delta i nasjonale og internasjonale fora. Støtte for frie metadata og et mulig alternativ til det proprietære Deweysystemet, ble også nevnt. - Ei utfordring er at Koha ikke er konkurransedyktig før det kan håndtere to viktige protokoller; det nasjonale lånerregisteret og NILL, som går på utveksling av fjernlånsdata, sier Håkon Knappen fra Buskerud fylkesbibliotek. Dette må stå høyt på tiltakslisten. Men Koha fungerer for spesialsamlinger, slik vi blant annet bruker det på en lokal filmsamling, og i mindre bibliotek, for eksempel på Steinerskolen på Nesodden. Håkon Knappen, Axel Bojer, Magnus Enger og en representant for Friprogsenteret vil utgjøre det første styret, sammen med lederen, Thomas Gramstad. Terje Reite er valgt som vara til styret. LM Informasjonstjenester gir brukerstøtte til håndtering av elektroniske ressurser Nasjonalbiblioteket i Norge anskaffer tjenestene for bruk og håndtering av elektroniske ressurser gjennom LM Informasjonstjenester. Ifølge seniorrådgiver Nils Klitkou fra Nasjonalbiblioteket er biblioteket den sentrale informasjonskilden for publikasjoner som vedrører Norge, nordmennene og den norske kulturen. Samarbeidet mellom Nasjonalbiblioteket og LM Informasjonstjenester startet i Biblioteket har tjenester for bruk og håndtering av de elektroniske ressursene 360 Core, 360 Search og 360 Link fra LM Informasjonstjenester til disposisjon. Biblioteket valgte disse tjenestene fordi de er enkle å bruke, etter å ha sammenlignet med mange andre alternativer. - Vi har vært veldig fornøyde med 360-tjenester. Håndtering av elektroniske ressurser krever en helt annen type kunnskap og erfaring fra bibliotekansatte enn håndtering av trykte ressurser. Portalen for håndtering av e-tidsskrifter 360 Core gjør håndteringen enklere og reduserer kostnader. 360 Search på den annen side er en lett anvendelig søkemaskin som bibliotekkundene kan bruke for å finne de ønskede ressursene raskt og enkelt. Etter å ha funnet referansedata til de søkte ressursene vil bibliotekkunden ved hjelp av lenketjenesten 360 Link raskere finne fram til ressursene som han/hun har søkt. Lenketjenesten tar brukeren fra referansedata direkte til ressursen med et eneste tastetrykk. Ifølge Klitkou har samarbeidet med LM Informasjonstjenester vært svært vellykket, og ved hjelp av LM Informasjonstjenester har Nasjonalbiblioteket raskt kunnet ta i bruk alle tjenestene. - Starten har vært svært god. Etter en rask igangsetting har vi finslipt tjenestenes visuelle uttrykk for å få det til å matche Nasjonalbibliotekets profil. Takket være et enkelt brukergrensesnitt har vi ikke behøvd å gi opplæring til kunder som tar i bruk tjenestene. Fordi vi har titalls databaser, er det svært tungt å foreta søk i hver eneste database. 360 Search sin søkefunksjon går gjennom alle databasene på vegne av kunden og samler alle de viktigste søkeresultatene på én side. Hvis du vil vite mer om våre tjenester, kontakt oss: Heli Isoaho, kundesjef tlf eller LM Informasjonstjenester er den ledende tilbyder av abonnementsog informasjonshåndteringstjenester i Nordeuropa. Vi tilbyr våre kunder administrasjon av tidsskriftabonnementer, e-bøker og databaser samt produkter for bruk og håndtering av e-ressurser. Våre kunder består av akademiske bibliotek, fagbibliotek, folkebibliotek og bedrifter samt deres informasjonssenter. 10 bibliotekforum 7 11

7 Energiforskning fra hele verden Helt gratis Søk! ETDEWEB er verdens største database for energiforskning og energiteknologi. Databasen oppdateres fortløpende, og tjenesten er gratis i Norge. ETDE er et internasjonalt samarbeid for å samle, utveksle og spre informasjon om energiforskning og energiteknologi. Samarbeidet er underordnet det internasjonale energibyrået IEA. ETDEWEB er ETDEs søkeverktøy på internett. Du kan abonnere på nyhetsbrev fra ETDE! Send en e-post til med emne «Nyhetsbrev». En kunnskapsbase full av energi Evenom nomdatabaser Ev databaser Evenomdataba baser Evenomdatabaser Evenomda Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eveno nomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser databaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatab baser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenom Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Even nomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatab databaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabase baser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomd nomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdata databaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabas baser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Ev TIBE T Even om databaser Michael Stern Hart E-bokens oppfinner og far, Michael S. Hart, døde 6. september i år, og er sterkt savnet. Det er grunn til å minnes ham og å se på historien til e-bøkene, som Hart grunnla. Tjenester vi i dag assosierer med internett og verdensveven er i virkeligheten mye eldre. De første søkemotorene er fra lenge før verdensveven. De første store databasene til ESA og Dialog og andre går tilbake til midt på 1970-tallet. Og før disse igjen var e-boken. 4. juli 1971 er dagen. Unge Hart hadde akkurat blitt knyttet til datanettverket på University of Illinois og ville vite hva han kunne bruke det til. Han ble inspirert av nasjonaldagen og skrev inn teksten til Den amerikanske uavhengighetserklæringen for å sende den til andre på universitetet, men fikk beskjed om at den var for stor for en e-post. Så isteden la han den opp på en sentral server og sendte beskjed til folk om hvor de kunne lese den. Det var den aller første e-boken. Hart så mulighetene som åpnet seg her og brukte resten av livet på å følge opp dette. Prosjekt Gutenberg Harts kongstanke var gratis e-bøker til alle, og han ville lage et digitalt bibliotek. Det ble starten på Project Gutenberg (PG). Det er det klart eldste digitale biblioteket, grunnlagt 1. desember 1971, og dermed feirer det 40 års jubileum i høst. PG er rent basert på frivillig dugnadsinnsats fra hele verden. Hart la gjennom årene opp flere tekster som var frie for copyright: Bibelen, Shakespeare, Homer og Mark Twain. Det gikk langsomt, i 1987 hadde han 313 bøker. Etter hvert kom resten av verden med, og prosjektet har nå over verker. De har også utviklet tilbudet i formater: HTML, PDF, EPUB, MOBI, og Plucker. Dessuten er det valg for audio, lest av en automatisert maskin. Det siste er et godt tilbud selv om det blir litt antiklimaks å høre for eksempel Tarzan lest på den måten. Utvalget på Project Gutenberg er i hovedsak tekster som er gått ut på copyright, tekster hvor forfatteren har vært død i mer enn 70 år. Det er selvfølgelig en stor begrensning i hva som legges opp der. E-bokens far er død Project Gutenberg har ført til mange lokale prosjekter, på hjemmesiden er det en liste over alle assosierte prosjekter. Samlet har disse over titler tilgjengelige. Siden alle er frivillige er det ikke alle som fungerer, det virker som avleggeren med den lovende tittelen Project Gutenberg Europe er nede. Men mange av de andre fungerer i beste velgående. Project Runeberg Av interesse for oss i Norden er en av de første søsterprosjektene, Project Runeberg (PR), runeberg.org. Dette nordiske prosjektet er bygget på samme prinsipper som PG og ble grunnlagt først i desember 1994 av Lars Aronsson, på samme tid som internett for alvor ble stammen i et internasjonalt informasjonsnett. Project Runeberg har en viktig forskjell fra Project Gutenberg. I PG er det tekster som er skrevet inn direkte. I PR er det bøker som er skannet inn og så gjort til tekst med OCR-teknologi. Det gjør at det er mange feil, og sider som er skannet må korrekturleses grundig. Det skjer med frivillig innsats hvor alle kan melde seg på. Redaksjonen i PR er svensk og utvalget er preget av det, det er overveiende svenske tekster som er lagt inn. Det må vi i Norge ta som en utfordring! Arven etter Michael Hart Michael var den første som snakket om e-bøker. Det tok tid før de fleste andre kom etter, 25 år eller noe slikt. Men e-bøker på nettet, både gratis og for betaling, har tatt av og tildels blitt storindustri. Det er fortsatt mange steder som har gratis tekster online, som med religion og mytologi, og Open Library, begge har jeg skrevet om tidligere. Hart levde selv enkelt og ble aldri rik på ideene sine, men han har satt enorme spor. De kanskje beste minneordene om ham sto i The Economist 24. september: node/ Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT Flere artikler av Even Hartmann Flood: bibliotekforum

8 Jenter leser mer enn gutter Mikromarc 3 brukere ser - Jenter leser mer enn gutter, har mer positive holdninger til lesing og presterer også bedre på leseprøver. Det kan være mange grunner til at det er slik, men en grunn kan være at det rett og slett ikke finnes så mye lesestoff som engasjerer guttene, særlig når det gjelder skjønnlitteratur og andre bøker - altså tekster som gir mengdetrening. En annen grunn kan være at gutter ser på lesing som mindre attraktivt enn andre aktiviteter, for eksempel dataspill, fremholder Astrid Roe, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitet i Oslo. Tekst: Ingrid S. Stephensen. Foto: Privat Astrid Roe forsker på leseevnen hos barn og unge. Forskeren mener at man må være engasjert i teksten for å få lyst til å lese. - Er du ikke engasjert, tenker du på noe annet og får ikke med deg det du leser. Men engasjement betyr ikke bare å ha lyst til å lese fordi det er morsomt og underholdende, engasjement får man også av å holde på med noe som er viktig og betydningsfullt for en selv. Dersom elevene forstår at det er viktig for dem å lese og forstå tekster, selv om innholdet ikke alltid er enkelt eller morsomt, så vil det gi dem et engasjement som gjør at de leser konsentrert og nøyaktig. Flere elever jeg har snakket med, har fortalt at det hender teksten er slitsom å komme inn i, men når de først har gjort en innsats og kommet over den første terskelen, blir det ofte mer interessant enn de hadde trodd. Gutter synes lesing er bortkastet - I en undersøkelse fra 2009 sier 40 prosent av guttene at de synes det er bortkastet tid å lese bøker. Hva kan grunnen være? - Sannsynligvis at de ikke har erfaring med bøker som virkelig engasjerer dem! Utfordringen er å finne fram til tekster som fenger guttene, men dette behøver ikke nødvendigvis å være skjønnlitteratur. Men bøker har som sagt den fordelen at de gir trening i å lese lange tekster. I tillegg oppdager boklesere at skjønnlitteratur kan gi både kunnskaper og opplevelser. Utfordringene er å få disse guttene men også mange av jentene - til å få lyst til å lese bøker av egen fri vilje. Innholdet i bøkene må virke fristende på dem, og her kan både foreldre, lærere og bibiotekarer spille en sentral rolle som markedsførere. De kan for eksempel fortelle om hvor morsom, interessant, spennende, gripende de selv synes at boken er. De kan gi et lite innblikk i hva boken handler om eller lese litt høyt fra den. Det går selvsagt også an å fortelle hvor klok, reflektert og flink man blir av å lese bøker, eller at det er viktig for egen personlige utvikling, men det kan kanskje bli litt for avansert. Her må man vurdere hvert enkelt tilfelle. Ingen fremgang i leseferdigheter - Utviklingen i PISA-undersøkelsen viser ingen fremgang i norske elevers leseferdigheter fra 2000 til Hva tror du grunnen til dette er? - Det stemmer at det ikke er noen fremgang i PISAresultatene hvis vi sammenligner med 2000, men fra 2006 til 2009 er det faktisk en klar fremgang. Det er også positivt at vi har færre svake lesere i 2009 enn noen gang tidligere, selv om vi samtidig har færre helt i toppen. Kjønnsforskjellene i lesing er fremdeles store, men det finnes tekster og oppgaver som gutter presterer svært godt på, faktisk bedre enn jentene, og mye tyder på at dette er tekster som har fenget guttene. De siste årene er det blitt lagt stadig mer vekt på leseopplæring gjennom hele grunnskolen, og dette kan være en av grunnene til at den negative trenden snudde etter Men det tar tid å endre skolen,og det tar tid å få gutter like interessert i frivillige leseaktiviteter som jentene. Likevel er det lov å håpe på en ytterligere fremgang i PISA Lesekampanjer er viktig Astrid Roe mener at lesekampanjer kan fremme lesing. Men det kommer an på hva kampanjene inneholder. - Det er viktig å ha et utvalg av tekster med et innhold som ligger innenfor elevenes interessefelt. Man kan ikke tvinge elever til å bli glade i å lese, de må finne det ut selv, men gjennom gode kampanjer kan de lokkes inn i bøkenes verden. Skolene bør satse på leseopplæring. Læreboka står fortsatt sentralt i norsk skole,og i tillegg møter elevene tekster fra andre medier. Dersom elevene har dårlig leseforståelse, vil det gå ut over prestasjonene i de fleste skolefag. Jo eldre elevene blir, jo mer kompliserte blir fagtekstene på skolen, og når elevene kommer opp i videregående skole, står de svakeste leserne i fare for å droppe ut av skolen, understreker Roe. - Hva er konsekvensene for den enkelte og samfunnet hvis leseevnen ikke blir bedre? - I vårt tekstbaserte samfunn er det ingen som klarer seg godt uten lesekompetanse, verken i videre utdanning, i dagliglivet eller i yrkeslivet. Dårlige lesere vil støte på en rekke problemer. De vil for eksempel ha problemer med å forstå offentlige dokumenter som inneholder informasjon om rettigheter de har krav på. Disse vil også få problemer med å klare seg i arbeidslivet som stadig krever at folk oppdatererer og utvikler seg. For et samfunn er det selvsagt en stor fordel å ha et høyt utdanningsnivå i befolkningen, samtidig som det er en ulempe å ha mange som sliter med både dårlig leseforståelse og dårlig selvbilde, påpeker Astrid Roe, som forsker på leseevnen hos barn og unge. Siden 1998 har Astrid Roe arbeidet som forsker tilknyttet lesedelen i PISA-prosjektet og har også hatt ansvaret for utviklingen av de nasjonale prøvene i lesning. I 2008 ga hun ut boka Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen, og i 2010 kom boka: På rett spor; Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009 som hun har redigert sammen med Marit Kjærnsli. Begge bøkene er gitt ut av Universitetsforlaget. seg ikke tilbake! NÅ ER DET DIN TUR TIL Å BLI KJENT MED BIBLIOTEKENES BESTE VENN! Stadig flere går over til Mikromarc 3 det helt nye og banebrytende systemet for nordiske bibliotek. Med et helt nytt og behagelig brukergrensesnitt er Mikromarc 3 svært enkelt å forstå. Den pedagogisk riktige oppbygningen leder deg gjennom de ulike funksjonene på en intuitiv og ukomplisert måte nesten som om systemet selv aner hva du ønsker eller hvor du vil gå. Mikromarc 3 møter dine behov på en enestående måte; helintegrert, intuitivt og moderne. TA KONTAKT MED OSS, SÅ FÅR DU VITE MER OM BIBLIOTEKENES BESTE VENN! 14 bibliotekforum 7 11 bibliotekforum Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tel: Faks:

9 Fremmer fornøyde lesere Lesingen skal også gi opplevelser til de unge, det skal ikke være en plikt. Jo mer vi leser, desto flinkere blir vi. Derfor må barn og ungdom ha tilgang til litteratur som interesserer, og det skader ikke at det samtidig er god litteratur. Dette sier Wanda Heger Voldner, ny daglig leder i Foreningen!les Tekst: MARIT BØDTKER, frilansjournalist og bibliotekar Foto: Vibeke Røgler Et viktig mål for Foreningen!les er at norsk ungdom leser mer, og har enkel tilgang på litteratur. Det kan også føre til at de krabber videre oppover på den europeiske statistikken for lesenivået. Foreningen er tett involvert i det som på engelsk kalles Literacy, som litt løst oversatt kan forstås som leseforståelse. I en nylig utgitt EU-rapport: Teaching Reading in Europe: Contexts, Policies and Practices, brukes mye plass på leseforståelse, som enkeltindivid, men også i relasjon til andre, som samfunnsborger, i utdanningsløp, arbeidsliv og så videre. Rapporten, som er på 224 sider, graver også litt i dybden: på hvilken måte ser man på lesing? Kort fortalt ser man lesing som noe mer enn dekoding av ord og tekstsammenheng. Motivasjon og holdninger er viktigere, hvordan man forholder seg til skrevet materiale. Rapporten er utarbeidet av The Eurydice Network, en nettverksorganisasjon som informerer og analyserer situasjonen blant Europas utdanningssystemer og den politikken som føres. Den er utarbeidet på bakgrunn av undersøkelser hos PISA og PIRLS. EU og leseferdighet Bakgrunnen for denne rapporten som nylig ble lagt fram, er et europeisk program fra 2002 om utdannelse og trening, der EU satte forbedring av leseferdigheter på agendaen. Det uttalte målet var at antall lesesvake elever skulle reduseres til under 15 prosent i løpet av ti år. Målet ble ikke oppnådd, og lesenivået ble faktisk ikke spesielt bedre i løpet av tiåret for de aller fleste land. Selv om Norge er innenfor målet til EU, sammen med Finland, Danmark, Estland, Polen og Belgia, mener Foreningen!les det fortsatt er viktig å jobbe med leseforståelse. Rapporten fremhever blant annet at for å bli en god leser er det viktig å lese mye, også på fritida. Det er det vi i Foreningen!les jobber med; å vekke interessen for lesing, sier Wanda. Det oppleves som et privilegium å få lov til å komme utenfra, og si: her er gode bøker les dem! Så kan andre ta seg av den konkrete leseopplæringen. Samarbeidet med bibliotekarene Foreningen!les samarbeider med bibliotekarer over hele landet om å informere fedre om høytlesing, gjennom prosjektet Les for meg, pappa! I prosjektet har de vært til stede på foreldremøter i barnehager og skoler og med boklister og informasjon om biblioteket. Bibliotekarer er en veldig fin gruppe å samarbeide med, og jeg synes det er godt å kunne bidra til at de blir enda mer synlig i sine lokalmiljøer. Sterke og gode bibliotek er noe av det viktigste vi gjør for lesegleden i dette landet. For å forbedre leseferdigheten hos barn og ungdom satte EU ned en gruppe med elleve uavhengige eksperter som skal analysere tilgjengelige ressurser og praksiser. Teaching Reading in Europe er bakgrunnen for dette arbeidet som de elleve er engasjert i. Prosjekter som fungerer skal identifiseres og en strategiplan utformes. Presentasjonen kommer i midten av 2012 og vi er spente på resultatet, forteller Wanda. Foreningen!les Foreningen!les startet i Den mest profilerte lederen de har hatt hittil, er Aslak Sira Myhre som sluttet i 2006 for å bli leder av Litteraturhuset. Han satte Foreningen!les på kartet for mange. Nåværende leder, Wanda Voldner (31), navnet hennes er som tatt rett ut av en ungdomsroman, har vært leder i paraplyforeningen siden juni måned, men hun gir allerede inntrykk av en kvinne med omfattende planer, så legg merke til navnet! Hun er utdannet samfunnsøkonom og kom fra organisasjonen UngInfo der hun var leder i fire år. Målet for Foreningen!les er altså å fremme leselyst hos barn og unge. Foreningen!les har nå i likhet med National Literacy Trust i England og Stiftung Lesen i Tyskland fått permanent forankring og kan arbeide med et varig engasjement for å fremme lesing særlig blant barn og unge. Foreningen mottar prosjekt- og driftsmidler fra Kulturrådet. I tillegg har foreningen en rekke prosjekter. Foreningen er en paraplyorganisasjon for 29 organisasjoner fra hele bransjen, og de fem ansatte har god kontakt direkte med leserne, forteller lederen. Det skjer gjennom alle de prosjektene de setter i gang. Vil bli mer synlige Jeg er opptatt av en langsiktig strategi, sier Wanda, hun forteller at de har en agenda om å bli mer synlige. Hva består dagen deres i foreningen av? Nå jobber vi en masse med forskjellige prosjekter. De mest aktuelle i øyeblikket er prosjektene UPrisen og Ungdommens kritikerpris. Det er de unge selv som kårer årets beste bok, der noen utvalgte juryklasser leser fem eller åtte bøker avhengig av klassetrinn, på få måneder. UPrisen gjelder ungdomsskolelever, og Ungdommenes kritikerpris er for videregående skoler. De får mange tilbakemeldinger fra ungdommene. Jeg har tro på å gå rett på ungdommen. Det er så motiverende å møte ungdom som kanskje ikke var så interessert i starten. Men i møte med god litteratur blir det ofte stille, selv blant bråkende gutter. Det skjer noe magisk. Det er liksom en trend å se på gutter som ikkelesere, som trenger spesialbehandling. Samtidig som vi må vise fram og tilby litteratur innenfor sjangre som interesserer gutta også, må vi passe på at vi ikke samtidig ekskluderer dem fra en viss type litteratur bare fordi de er gutter. Prosjektene I prosjektet Lost in translation møter foreningen minoritetsungdom, her arbeider de også med nasjonale prosjekter. Det pågående prosjektet, Les for meg, pappa! har fått stor oppmerksomhet og resulterte blant annet i en bok med tekstutdrag av kjente forfatteres bøker. Hvert år mottar nærmere elever antologier med utdrag fra den aller ferskeste litteraturen som er kommet ut. I ungdomsskolen har Aksjon txt vært i gang siden skolestart, og svarene på konkurransen som hører med til aksjonen tikker stadig inn. I videregående skole er antologien Rein tekst på vei ut i disse dager, og er en spennende bok som i år også inneholder mye sakprosa. Rapporten nevnt i starten danner bakgrunn for en plan av de tre nøkkelfaktorene i læringsstrategien. Den første er leseopplæringen, den andre er lærerens kunnskaper og den siste er lesing utenfor skolen. Wanda Voldner sier: Det er denne siste, lesing utenfor skolen, som er vår hovedarena og som vi ønsker å jobbe for. Noen blir dessverre aldri gode lesere, men hvordan kan vi skape motivasjon, både for den som leser selv og den som leser for andre? Det gjelder i alle aldre. Det er en sammenheng mellom motivasjon og lesing. Ikke alle skjønner det. Hvordan skal vi skape lyst hos leseren? Vi må gjøre det gjennom kvalitet. Her spiller jo folkebibliotekarene en uhyre viktig rolle. Men det aller viktigste er den gode samtalen, samtalen mellom foreldrene og de unge. Wanda Heger Volner, daglig leder i Forening!les har som mål å få ungdom til å lese mer. 16 bibliotekforum 7 11 bibliotekforum

10 kanme lse Bokanmel B lse Bokanmeldelse Boka eldelse Bokanmeldelse Bokanme eldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bo okanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokan okanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldels else Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse B l d e l s e Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanm a n meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldels l delse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeld l delse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bok n m e l - delse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmel Bokanmeldelse Bokanmeldelse l Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmelde e l d e l s e Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Boka B o k a n m e l d e l s e Bibliotekaren som tilretteleggjar - anmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse B anmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse anmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse anmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse anmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse o k - anmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse B o k a n- meldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bo a n m e l- delse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokan delse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeld Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmelde Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmelde Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmelde Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeld Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeld Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeld Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeld Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmel Bokanmeldelse Bokanmeldelse Bokanmeldelse Atlas of New Librarianship av professor R. David Lankes og medarbeidarane hans er eit prosjekt som alle bibliotekarar kan ta del i. Svensk Biblioteksförening tenkte vel også å involvere medlemmane sine då dei inviterte han til Biblioteksdagarna på Gotland i mai Denne magiske trykksaken kan knapt lesast frå perm til perm. Ein må lese her og der, også i kart, figurar, bilete og ein utbrettplakat, "The Map", som gjev oversikt over innhaldet på dei totalt fire hundre sidene. Talen til Lankes frå Gotland er ein god introduksjon og er lettare å absorbere enn boka: com/ Eg kan ikkje lese bokas threads and agreements utan problem: Det kjenst som om Lankes orale energi vil sprengje dei skrivne formuleringane hans for å forklare dei tydelegare. Spenninga mellom tale og skrift er elles sentral i Lankes bodskap, som går ut på å nullstille verdien til gjenstandane - bøkene, tidsskrifta, CD-ane, DVD-ane, samlingane og bygningane. Hos han er nemleg biblioteket samtalen, fordi kunnskap er skapt av samtale. Og alle trådane i Atlas er vovne inn i eit enkelt overordna mål: The mission of librarians is to improve society through facilitating knowledge creation in their communities. Oppgåva til ein domar er å administrere rettvisa. Legen skal kurere dei sjuke. Bibliotekaren bør leggje til rette kunnskapsprosessane i lokalmiljøet. Det handlar ikkje om metodane, men om målet, som er eit betre samfunn". Det avgjerande er dermed bibliotekaren sjølv og kompetansen hans eller hennar, ikkje bøker og bibliotekbygg. Avgjerande er bibliotekarens bidrag som tilretteleggjar, ein som gjer samtalen lettare, får han i gang, stør samtalepartnarane, fremjar danninga av kunnskap. For ifølgje Lankes og dei han byggjer på (han nemner f.eks. kybernetikaren Gordon Pask) oppstår kunnskap gjennom samtalar. Eg gjev Lankes sjølv ordet ved å omsetje ein passasje om verdien av bibliotekarane for samfunnet: "Verdien av bibliotekarane blir ikkje så mykje avgjort av ferdigheiter eller karakterar. Slikt endrar seg over tid. Bibliotekarane sin varige verdi, det alt er tufta på, er om dei er truverdige. Ved å skape og halde ved like tilliten sin i samfunnet held bibliotekaren oppe det reisverket som gjer det muleg å fungere som tilretteleggjar. I ei verd som er stadig meir prega av nettverk, har avgjerda om noko er truverdig gått frå å vere tufta på autoritet frå at ein overlet den personlege vurderinga av truverde til ei anna kjelde (ein autoritet) - til at ein vel å lite på nokon at ein går til fleire kjelder for å fram eit felles haldningsmønster. Dette får minst to følgjer for bibliotekarane. Dei må innsjå at dei berre er ein av fleire kjelder. Vidare må dei i det minste vere klår over at det er mange kjelder med meiningar om emna. Dette er ikkje noko nytt. Ein kan seie at det er nettopp derfor bibliotekarar blir sett på som ærlege og truverdige agentar. Det har dei oppnådd, ikkje ved å prøve å vere autoritetar på ei kjelde, men heller ved ope å vise medlemmane ein veg gjennom kjeldene sitt mangfald på leit etter samanhenger (side 24). Lankes prosjekt får mi tilslutning. Det kan verkelig bli ein opnar. Må bibliotekarar samtale - og konspirere - for å forbetre verda gjennom prosessar som fører til kunnskap om henne. Mikael Böök, bibliotekaktivist, Finland Lankes, R. David: The Atlas of New Librarianship, Cambridge, MA, USA : The MIT Press, 2011, ISBN-13: Sjå også relatert nettside: Omsett frå svensk av Anders Ericson Logisk og brukervennlig RIMELIGE PRISER PÅ SYSTEM OG VEDLIKEHOLD... navnet på god service Kniveveien 31, Pb 9102, 3036 Drammen Tlf Faks SCANNERE FOR DIGITALISERING OG LAGRING Scannere for publikum, med mulighet for direkte utskrift og lagring på USB minnepinne! OS Scanner: For digitalisering og lagring av egne bøker og dokumenter OS Bookcopy: Publikum scanner selv, og kan velge: direkteutskrift lagring på USB pinne EasyLoan Slim! Utlånsautomat Selvbetjeningsautomat med touchscreen til en rimelig pris! Passer for alle moderne biblioteksystem/bibsys Produksjon, salg, service og support i Norge Klare svar og rask hjelp når du trenger det Svært brukervennlig og driftssikker Ergonomisk avrundet arbeidsplate Slank, stilrent og elegant design Ingen løse deler eller ledninger Enkle og logiske skjermbilder Trenger minimalt med plass Lagervare/Kort leveringstid Skjult kabelføring Norsk produkt Plug and play Støyfri navnet på god service Kniveveien 31, Pb 9102, 3036 Drammen Tlf Faks navnet på god service Kniveveien 31, Pb 9102, 3036 Drammen Tlf Faks bibliotekforum 7 11

11 Å lese for livet. Lesing som en meningsfull aktivitet? Hva har du lært på skolen i dag? spør mor og far ved middagsbordet. Ingenting, svarer du. Ingenting? Men hva gjorde dere på skolen, da? Vi gjorde oppgaver. Oppgaver ja. Hva handlet de om da? Nei, det husker du ikke helt. Det var noe i samfunnsfag. En eller annen revolusjon, kanskje? Hva var det læreren hadde sagt, igjen? Slå opp på side 51, hadde læreren sagt. Les s og gjør oppgavene på s. 54. Og du hadde bøyd deg over boka, slått opp på s. 54 og funnet spørsmålene. Lett i teksten og funnet svarene. Krysset av på arbeidsplanen. Eller var det ikke slik? Tekst:Hanna Andresen, lektor Fyrstikkalléen skole, Oslo HEn av de tingene som slår meg mest i klasseromsarbeid, er nettopp dette: Elevene leser ikke nødvendigvis for å lære. De leser for å bli ferdige. Når jeg prøver å samtale om innholdet etterpå, er det ikke alltid de husker så mye. Men jeg har gjort det, understreker de. Hva slags arbeidsmetoder skal vi bruke, tenker jeg da, for at elevene skal huske, eller i det hele tatt være klar over, hva de har gjort? Trening av leseferdigheter Etter utgivelsen av Magnus Marsdals bok Kunnskapsbløffen, har det vært het debatt om nasjonale prøver og om hvordan resultatfokuset har ført til feilprioriteringer på mange skoler. Dersom Marsdal har rett i sine påstander om at det drilles til prøvene på bekostning av andre fag, og at det lyves om statistikk og vedtak, er det illevarslende for den norske skolen. På den annen side er det illevarslende også at mange elever har en så svak lesekompetanse at enkelte skoleledere blir fristet til å jukse. Det er illevarslende at elevene oppdras til feilprioriteringer når det gjelder eget skolearbeid. Både media og skoleledere må vende fokus bort fra rangering og heller sette i gang med utvikling av elevenes leseferdigheter. Nettopp dette er også hensikten med leseprøvene: De er ment som et kartleggingsverktøy for lærerne. Prøvene gir verdifull informasjon om den enkelte elevs leseforståelse. Ikke bare gir de en samlet poengsum for hele prøven. De skiller også mellom ulike typer oppgaver. Kanskje kan Mia lese mellom linjene i en novelle. Men hun kan ikke tolke tabeller. Dette må de ulike faglærerne se på sammen. Rett nok har man ofte et inntrykk av nivået på elevene i klassen. Men med disse nøye gjennomarbeidete prøvene får man en mer eksakt kunnskap. Dette er nyttig når man jobber med elevene over tid. Har de for eksempel utviklet seg fra 8. til 9. trinn? Har jeg som lærer gjort en tilstrekkelig god jobb med Mia og hennes klassekamerater? Man kan selvsagt undre seg på om ikke elevene i ungdomsskolen skulle kunne lese fra før? Men spør du en klasse 13-åringer om de ofte leser en tekst og etterpå ikke aner om hva, får du mange hender i været. Disse elevene trenger trening i lesestrategier. Hva sto det egentlig i forrige avsnitt? Hvordan huske det? Hvordan skjønne det? Elevene må bevisstgjøres mht ulike leseteknikker. Skumlesing, nærlesing, søkelesing, lystlesing hva passer best til denne teksten? Å trene elevene i å lese godt, er ikke en øvelse for nasjonale prøver, men for livet. De som skårer lavt på nasjonale prøver, er de samme som senere dropper ut av skolen. Det står om fremtiden til disse unge menneskene. Trening i leseforståelse må skje hele året, som en del av undervisningen i flere fag. Å kutte ut fag til fordel for drilling, slik Marsdal nevner som et eksempel i boka si, er derfor meningsløst. Man kan ikke pugge seg til forståelse, som er det prøvene tester. Samfunnsfag, naturfag og RLE er glimrende steder å begynne. Hvordan leser man i denne boka? Hva betyr det diagrammet? Motivasjon og undring. Hva betyr det? En annen ting som har slått meg i møtet med elevene mine, er den litt merkelige evnen de har til å lese en tekst de ikke skjønner, uten å lure på noe. Lurer dere ikke på hvorfor jeg ba dere lese dette? spør jeg av og til. Vet dere egentlig hva ordet embetsmann betyr? Ti poeng til deg, sier jeg videre, hvis noen spør om et ord i teksten. Så bra! I en klasse jeg hadde, gikk det etter hvert sport i å skaffe seg poeng. Hva skal vi egentlig med disse poengene, spurte en elev til slutt. Hvis dere klarer tusen poeng før sommeren, sa jeg, skal dere få en premie. Dette satte fart i spørrelysten. Arbeidet med å streke under ord startet. Og jeg gikk på jakt etter en premie. Samtidig gikk jeg på jakt etter en løsning på elevenes tilsynelatende likegyldighet overfor tekstene. Hvordan skal jeg få elevene til å lese teksten? Fremfor alt er det to ting som står sentralt, slik jeg ser det. Det er arbeid med motivasjon, og arbeid med undring. Elevene må ha lyst til å finne ut av noe. De må lure på hva de leser, på hva ting betyr. Dersom oppgaven går ut på å finne svar på spørsmålene på s. 54, er det ingen vits å lese eller forstå hele teksten. Dette er noe elevene har visst i mange år. De har mange uleste tekster bak seg. Utfordringen for oss lærere er derfor å tenke oss godt om før vi gir ordre. Hva er målet for timen? Hva er målet med lesingen? Kan man gi beskjeden på en annen måte? Kan vi hjelpe dem å formulere hva de faktisk har gjort (og forhåpentlig lært), slik at de har noe å fortelle ved middagsbordet hjemme? Det er mange måter å motivere elevene på, og mange lærere er dyktige til dette. Før-lesingsaktiviteter er et viktig stikkord. Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til for å vekke nysgjerrigheten. Kanskje bare vise et bilde på powerpoint? Kanskje en filmsnutt fra Youtube? Vifte med en gammel pengeseddel? Den største gaven vi kan gi elevene, er å hjelpe dem i å undre. Hva er det vi skal lære om nå? Hvorfor skal jeg vite noe om dette? Og hva skal jeg med denne teksten, egentlig? Vi skal ha høye ambisjoner om å motivere og engasjere. Det skal være Elevene må ha lyst til å lese. Illustrasjonsfoto. gøy i timene! Samtidig er det viktig å huske, både for lærere og elever, at ikke alt skolearbeid er like morsomt. Ikke alle tekster heller. Vi må gjennom dem likevel. En del av arbeidet består i å hjelpe dem gjennom det som er tungt. Det er nødvendig å øke utholdenheten. Det er nødvendig å kunne forstå også kjedelige tekster. Slik er livet. Vi kan lese høyt for elevene våre. Men vi kan ikke lese for dem. Det vi kan gjøre, er å gi dem noen verktøy. Vi må insistere på at lesing er noe man må øve på, noe man kan bli bedre til. Vi må øve med dem. Det står om fremtiden. Vi nærmet oss sommeren, og vi nærmet oss hundre ord i klasse 8D. Vi inviterte rektor og fagpedagogisk leder til en fremføring av hva de hadde lært. Elevene ble delt i grupper og fikk i oppgave å gjøre noe med utgangspunkt i de hundre ordene. Det ble ulike og flotte resultater! En gruppe laget et hørespill der handlingen ble lagt til Hundreordsskogen. To grupper lagde film. En gruppe dramatiserte noen utvalgte ord. Det ble også laget plakater og powerpoint med ordforklaringer. Den siste gruppen laget en tegneserie. Det ble stående applaus fra rektor. Etterpå gikk vi ut og spiste pizza. Alle var fornøyd med premien. Men enda mer fornøyd var læreren. Elevene hadde lært seg å lure på noe. Og de hadde noe konkret å fortelle ved middagsbordet. 20 bibliotekforum 7 11 bibliotekforum

12 Drammensbiblioteket satser på dataspill: - Biblioteket skal være et hangout-sted! Lene Hovi mener at Spillkonsollene er et dramatisk uttrykk for at ungdom nå er velkommen hit. Er det en plass for dataspill i biblioteket? Som en sosial virtuell scene har vel spillkvelder og konsoller allerede sin berettigelse, på linje med filmvisning? Men hva med hjemlån? Og aldersgrenser? Og hva med innholdet; skal det siles etter skapende, sosialiserende eller brutalitet? Uansett har Biblioteksentralen har for lengst avtaler med leverandører det er klart til utlån. Tekst og foto: Hanne Holmesland, frilansjournalist Drammensbiblioteket er i front når det gjelder dataspill, med egen popkult-avdeling, spillverksted og spillnetter for barn og ungdom, og nå også spill for eldre med demens. Her har de gode erfaringer med spill som del av et bredspektret og oppdatert tilbud. Bibliotekforum tok en tur til det utforskende biblioteket for å høre om dataspill og det sosiale bibliotek hvordan nå ut og hvordan tenke nytt? - Vi er veldig inspirert av Danmark, sier ungdomskonsulent Lene Hovi, som begynte ved Drammensbiblioteket for et år siden, og har bakgrunn fra barneog ungdomsavdelingen i NRK. - Vi ble inspirert av en dansk undersøkelse om hvordan ungdom så på biblioteket. Den gjengse oppfatningen gikk ut på at det var mye hysjing, høye pekefingre og sure ansatte. Prosjektgruppa som ble nedsatt for å se på hva som kunne gjøres med disse erfaringene i etableringen av det nye Drammensbiblioteket, kuppa regelrett en del av biblioteket, og kassering var et nøkkelord i prosessen. Biblioteket fjernet mye ungdomslitteratur og plasserte dette i magasiner. - Filosofien var at bøkene i utgangspunktet ikke skulle være mer enn ti år gamle, forteller Hovi. - Vi ville ha et oppdatert godt tilbud på kulturbiten. Slik ble det mer plass, bl.a. til spillkonsoller. De er et dramatisk uttrykk for at ungdom nå er velkommen hit. Vi har høy terskel for volum og skiller mellom positiv og negativ støy. Spill, skjønnlitteratur, tegneserier og faglitteratur dekker denne avdelingen, med målgruppe fra år, og også gjerne eldre. Målet er at alle skal finne noe de syns er ålreit. Populære, lovlige medier Basen til ungdomsavdelingen er populære, lovlige medier og inkluderer spill. Biblioteket ser det som sin plikt å gjøre alle mediene tilgjengelige. På ungdomsavdelingen går det mest i konsoller og spill til bruk i biblioteket; det skal være kvalitetsspill og sosiale spill som gjerne er konfliktløsende men uten krav om læringsaspekt. Man tilbyr typene Xbox, playstation3 og Wii. I tillegg har man en hjemlånshylle med spill med 16- og 18-årsgrense. Den dekker action-, rolle- og eventyrspill med ferske og populære titler. Det er høye omløpstall, spillene leveres etter en uke og kan ikke reserveres, lånerne må innom biblioteket. Tre av spillene ble imidlertid i sommer fjernet fra hyllene for en tid, i respekt for ofrene etter 22. juli. - Det har vært mye debatt i media etter 22. juli om spill og påvirkning, med innlegg både for og imot. Hva tenker dere om voldelige spill, bør og må de være en del av tilbudet? Hovi retter seg opp, og tar sats: - Det er et todelt svar på det spørsmålet. Vi har kriterier for spill; de må være lovlige, og opphavsrettighetene må være klarert. Men selvfølgelig skal vi tilby spill som er lovlige med 18-årsgrense, dette står vi oppreist i. Personlig tror ikke jeg at et barn med store introverte trekk og aggresjon har godt av å spille konstant, men den oppdragerrollen er ikke vår, den er foreldrenes, og vi er et bibliotek som skal ha et bredt utvalg og tilbud. Den andre delen av svaret er at vi sitter her hver dag og observerer og deltar, i diskusjon og dialog med ungdommene: Hvorfor kan ikke jeg få spille Call of Duty på Xbox-en her? Og der er vi på banen og har blant annet deltatt i møte og diskusjon, med FAU, barnevakten.no og spillutvikleren Ravn Studio. Biblioteket er en arena til å finne ut hvordan det fungerer, og hva som fungerer. Ikke for å lure på ungdom sunn litteratur Hovi vektlegger også at mediene henger sammen, fra bøker til tegneserier til dataspill og film: - Det er en glede og en satsning i at forskjellige sjangere utfyller hverandre, og bygger på hverandre. Tromsø, Asker og Skedsmo er andre biblioteker som låner ut spill med høy aldersgrense, men de er i mindretall: - Jeg forstår ikke at ikke flere tilbyr spill. Vi gjør ikke dette for å lure ungdom til å ta med seg en sunn bok på vei ut, men fordi vi ønsker å være et sted hvor ungdom får et tilbud som er sosialt og kulturelt. Vel så mye en arena for sosialisering som for læring, sier Hovi. - Selv var jeg en bibliotekspire til jeg ble 14, og falt i det hullet hvor biblioteket ikke hadde noe å tilby min aldersgruppe, jeg var verken barn eller voksen. Dette rommet forsøker vi å fylle med popkult-avdelingen. Spillsatsingen er en del av dette. Vi prøver å nå gruppen imellom ved hjelp av hele utvalget, bok, tegneserie, spill og appell. Det er en utbredt oppfatning at lånere på avveier kommer tilbake til biblioteket når de har fått barn, men nye undersøkelser viser at de dessverre ofte er tapt. Lena Hillestad: Prosjektansvarlig Lena Hillestad demonstrerer dataspillet å fly over Drammen, et dataspill for eldre med demens. Vellykket satsning Hovi forteller videre at de har truffet veldig godt for lavere ungdomsgrupper. I helger, etter skoletid og i ferier er avdelingen godt besøkt. Det er også en fast gjeng med skulkere som velger biblioteket framfor skolen: - Vi ringer ikke skolen. Det er ikke vår rolle, oppdragelsen er foreldrenes domene, presiserer Hovi igjen. Utover dette mener jeg det er en klar fordel at ungdom som skulker henger her framfor på senteret. Biblioteket skal være et Forts. neste side 22 bibliotekforum 7 11 bibliotekforum

13 hangout-sted. Med den målsettingen for øye holder biblioteket også andre arrangementer, for eksempel spillnetter. Disse er veldig godt besøkt, de foregår fra stengetid til kl. 02 på natten. Biblioteket kjøper inn pizza og brus mot en liten inngangsbillett, og konsollene går varme hele kvelden. I år blir nummer ni i rekken arrangert 11. november. - Det har nærmest blitt en institusjon i Drammen, sier Hovi. Også filialen på Fjell, byens siste filial, arrangerer spillkvelder og har konsoller som en del av tilbudet. Og det er mer aktivitet knyttet til spill: Drammensmesterskapet i FIFA 11. Konkurransen har nedre aldersgrense på 15 år. - Det er viktig med aldersgrenser, for å kunne spisse og tiltrekke seg ønsket målgruppe, forklarer Hovi. Men vår viktigste oppskrift er at vi forsøker, får til noe og feiler med annet, men vi ønsker å nå ut og være et åpent bibliotek. Det holder at du klarer å subbe deg inn døra og oppfører deg godt nok. Og i vinterferien i år arrangerte de spillverksted, igjen inspirert av Danmark. - I feriene henger det mye folk her, særlig de uten sterk økonomi hjemme, de som ikke er på skiferie i Hemsedal. I samarbeid med Interkultur og Ravn studio arrangerte biblioteket spillutviklingsverksted, hvor ungdommer lærte å lage egne spill. - Det var veldig vellykket, sosialt og faglig. Blant de kreative spillene som ble produsert, handlet én om ordføreren på haiketur gjennom byen, en annen om hvordan det er å være ung i Drammen, smiler Hovi. Og avslutter med å si at nå er hun lei sin egen stemme. Så haster hun videre på søk etter unge mennesker med nye stemmer, øyne og ører. Enklere blir det ikke -Lydbøker på Digikort! Digikort er et nytt og spennende lydbokformat som egner seg godt for utlån i bibliotek. Enkelt og brukervennlig for alle! Demens og dataspill Lena Hillestad er seksjonsleder ved Drammensbiblioteket og nå ansvarlig for pilotprosjektet Spill for eldre. Det går ut på å styrke aktivitet og sosial omgang for eldre med begynnende demens gjennom dataspill. Prosjektet er en forlengelse av bibliotekets allerede etablerte tilbud med dataspill for ungdom. Spill for eldre arrangeres i samarbeid med dagsenteret for demente og deres pårørende, Villa Fredrikke/FoU-enheten i kommunen. Andre samarbeidspartnere er Høyskolen i Buskerud, Mektron as, Papirbredden Innovasjon alle del av Papirbredden, Drammen kunnskapspark, der også biblioteket har lokaler. Prosjektet er enestående i sitt slag, og Hillestad håper andre biblioteker vil bruke prosjektet og initiativet som modell, og at helseinstitusjoner vil fange opp potensialet som ligger i dette. Antall personer med demens er økende, med per i dag, og pårørende. Med dataspill kan generasjoner møtes i positiv og aktiv samhandling, for eksempel mellom barnebarn og besteforeldre. - Det er også et positivt innslag av konkurranse i dette, med flaxlodd som premie. Arrangementet er både aktiviserende og morsomt, rett og slett, sier Hillestad. Og det krever lite ressurser. Alt som trengs er et egnet rom, en skjerm og kinect-teknologi. En kinect-sensor fanger opp en persons bevegelser, så pasienten ikke trenger trykke og bruke konsoll. Den teknologiske terskelen er lav, og nettopp derfor er dette så velegnet til eldre og personer med demens. Hittil har de eldre i hovedsak spilt data-bowling, men det er mange muligheter, blant andre tennis, danse vals med skjermpartner, m.m. - Spillet kombinerer fysisk trening og sosialt samvær, sier Hillestad. - Vi har testet ut forskjellige spill, for eksempel å fly over Drammen, men det ble for komplisert og tungt å begynne med. Bowling var en innertier! Det handler om å berøre det man har vært opptatt av før man ble gammel og skrøpelig. Prosjektet fortsetter nå i høst her på biblioteket utover forprosjektet, med Villa Fredrikke og brukerne med ledsagere, og de vil også prøve ut mindre settinger. - Vi har nettopp fått en hel million til hovedprosjektet fra Nasjonalbiblioteket. Nå skal vi bli en kunnskapssentral for dataspill og demens; i utvikling av møtesteder ut av institusjonene er viktig, og på tvers av generasjoner i en uformell setting. Vi vil utvikle det fysiske rommet, vi må legge til rette for aktiviteter tilpasset denne gruppen. Kanskje er det lurt å skape et lite rom, med gjenstander de kan kjenne seg igjen i, noe som gir gjenklang, duker, lys, funderer Hillestad. Slik er dette en mulighet for mange biblioteker, det krever ikke store lokaliteter eller krevende teknologi, bare tilpasning til gruppen. - Dette handler om nye måter å bruke biblioteket på, nye samarbeidspartnere og nye arenaer. Spill er allerede etablert, nå kommer spill for nye grupper. Vi ser muligheter for å låne ut spill og spillutstyr til helseinstitusjoner for eksempel. Og vi vil gjerne tilby veiledning til de samme institusjonene. I tillegg vil biblioteket bygge opp en kunnskapsbase med helsefaglig litteratur til pårørende og personer med demens, samt skjønnlitteratur om emnet. - Vi ser for oss at dette kan bli ganske stort; bibliotekene kan bli kompetansesentre i sine lokalmiljøer innenfor kultur og helse, avslutter Hillestad entusiastisk. Ivar Nergaard Anders Ribu Ingrid Vollan Mads Ousdal Bli avtalebibliotek! Anderz Eide m.fl Få gode rabatter, regelmessige nyhetsoppdateringer og personlig service. Det er bare fordeler med å være avtalebibliotek hos Lydbokforlaget! For mer informasjon, kontakt bibliotekansvarlig Ingvild Melbye: Per Frisch Lars Ove Seljestad Arne Garvang Trond Brænne Haakon Strøm Nyhet! Tore Renberg Ola G. Furuseth Komplett utvalg og kampanjer finner du på: Foto: Kibano 24 bibliotekforum 7 11

14 Språk + bibliotek er sant Johanne Ostad mener det er viktig at ulike fagmiljøer samarbeider om felles prosjekter. Johanne Ostad, seniorrådgiver ved Språkbanken ved Nasjonalbiblioteket, synes at biblioteket er en naturlig arbeidsplass for en språkviter. Hun arbeider med å samle inn og bygge opp språkressursene som skal inngå i Språkbanken. Tekst: Ingrid S. Stephensen Foto: Privat - Hva er språkbanken? - Språkbanken er en samling ("bank") av digitaliserte språkressurser til bruk i utvikling av språkteknologi. Som seniorrådgiver har jeg, i samarbeid med kolleger, ansvar for å bygge opp denne samlingen, med alt det måtte innebære: finne ut hvilke ressurser som allerede eksisterer, hvilke av disse som kan tilbys via Språkbanken, utvikle prosjekter for å bygge opp ressurser som ikke allerede finnes, m.m. Jobben er administrativ, men den faglige bakgrunnen jeg har er uunnværlig, forklarer Ostad som har en tung faglig bakgrunn. Hun har blant annet doktorgrad i lingvistikk. Fremmedspråk er viktig Tidligere var Ostad leder av Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen. - Fremmedspråksenterets viktigste funksjon og målsetning er å samle, systematisere, og spre kunnskap og ressurser innen fremmedspråk til brukere på alle nivåer, fra barnehage til universiteter og høyskoler. Senteret skal bidra til at den nasjonale utdanningspolitikken blir iverksatt og gjennomført slik at alle barn, unge og voksne kan få en likeverdig og tilpasset opplæring av høy kvalitet i et inkluderende fellesskap. Det skal også arbeide for økt kvalitet i fremmedspråkopplæringen og for at opplæringen skal få et praktisk og variert innhold. Senteret skal gjennom sin virksomhet som nasjonalt ressurssenter bidra til økt motivasjon og interesse for fremmedspråk. Nært samarbeid med bibliotekene Ostad opplyser at for å nå flere brukere, har Fremmedspråksenteret tatt initiativ til samarbeid med bibliotekene. - Senteret har samarbeidet med Nettverk for skolebibliotek og læremidler, Deichmanske bibliotek og Det flerspråklige biblioteket. Og i 2007 tildelte Fremmedspråksenteret Os skule Den europeiske språkprisen, fordi skolen har et initiativrikt skolebibliotek som bidrar til språklæring, forteller Ostad. - Hvordan skal man utvikle barns språkferdigheter? - Det er vanskelig å gi et kort og konsist svar på dette. Alle barn har ulike behov, men de aller fleste lærer fint å snakke uten større grep fra de voksnes side. Generelt er det viktig å snakke mye med barna. Det høres helt innlysende ut, men i realiteten er det faktisk ikke det. Snakk, snakk, snakk! Fortell historier, les bøker, beskriv øyeblikket med barnet "nå skal vi ut, så nå tar vi på oss den blå jakken...". Følg opp barnets initiativ - holder det opp en leke, f.eks. en ball, så bruk ordet ball, sier Ostad, som selv har forsket på barn med Downs Syndrom som vokser opp i tospråklige familier. Språkferdigheter må oppøves Hun mener at det er et definisjonsspørsmål hva man forstår under språkferdigheter. - For eksempel tok jeg opp i min avhandling barns kommunikasjonsferdigheter/ evner (Kommunikationsfähigkeit). Hos de fleste barn med Downs syndrom kan du ikke forvente et nivå på det muntlige språket som hos et vanlig utviklet barn. Derimot kan du og barnet lære å i mye større grad bruke mimikk og kroppsspråk, og evt. tegn, i kommunikasjonen. Alt etter hvordan språk defineres, er dette også en del av språkferdighetene. Man må også huske på at språk har ulike modaliteter:tegnspråk er et språk med mange brukere i Norge. Barn med tegnspråk som morsmål risikerer å få mindre (tegn)språklig input enn det hørende barn gjør. - Det er en selvfølge at skolen er viktig når det gjelder å utvikle barns språkferdigheter. Men hva med bibliotekene? Hvilken rolle kan bibliotekene spille? - Bibliotekene kan bidra på mange måter! Jeg vil igjen henvise til biblioteket ved Os skule, som på en enkel men effektiv måte bidro til språklæring. Bibliotekene kan bidra til å øke lesegleden hos barn: lesende barn utvikler sine språkferdigheter når det gjelder ordforråd, uttrykksevne og forståelse Ulike språk kan synliggjøres i bibliotekene, man kan ha informasjonsskjermer med f.eks tegnspråk og på denne måten skape interesse og motivasjon for språklæring - både for språkbrukerne selv, og for andre som vil lære et nytt språk, fastslår Ostad, som mener det er viktig å kunne andre språk enn engelsk. - Det er mye viktigere enn mange tror å kunne flere språk. Det er jo etter hvert godt dokumentert at næringslivet taper på manglende språkkunnskaper i andre språk enn engelsk. ( jf Hellekjær 2007 og den europeiske ELAN-rapporten (2007)) fremholder Johanne Ostad. - Ostad avslutter med å vise til hvor viktig det er at ulike fagmiljøer samarbeider om felles prosjekter, og at bibliotekene burde trekkes inn i mange flere prosjekter. Gode eksempler finner man for eksempel hos Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, NAFO (se faktaboks). Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har flere prosjekter der samarbeid med bibliotek står sentralt. De har publisert en kort film (Satsing på lesing på Bjørndal skole) som viser veldig fint hvordan skolens bibliotek brukes i språkopplæring for minoritetsspråklige, både på norsk og morsmål (www.skoleipraksis.no). Skole/ barnehage, foreldre og bibliotek er også en samarbeidskonstellasjon som de tror veldig på. I sluttrapporten fra strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis ( ) finnes flere eksempler på slike tiltak både i barnehage og i skole. I forbindelse med barnehage har også ressursheftet for språklig og kulturelt mangfold i barnehagen mange eksempler. Denne ligger på NAFOs nettsider. I disse dager ferdigstilles det også en film som spesielt fokuserer på hvordan involvere foreldre i barns leseutvikling i samarbeid med bibliotek. Dette er en del av et skole-hjemprosjekt som avsluttes i høst med en nasjonal konferanse Les mer på NAFOs hjemmesider: NAFO Filmen ser man her: Nasjonalbiblioteket fikk i budsjettproposisjonen for 2010 i oppdrag å etablere en norsk språkbank og å begynne arbeidet med innsamling og oppbygging av de språkressursene som skal inngå i denne. Språkbanken er en teknologisk infrastruktur som er sammensatt av digitaliserte språkressurser til bruk i utvikling av IKT-basert teknologi som støtter håndtering av språklige data. Språkbanken er en tjeneste til den delen av næringslivet som arbeider med utvikling av språkbasert IKT, til forskere innenfor språkvitenskap og språkteknologi, og til offentlige virksomheter som utvikler elektroniske løsninger for offentlige tjenester i språkbanken er et språkpolitisk tiltak, og nevnes eksplisitt i St. meld. 35 Mål og meining. Den beskrives som eit viktig nasjonalt infrastrukturtiltak som skal sikra at det blir utvikla språkteknologiske produkt tufta på norsk språk, og dermed hindra tap av bruksområde for norsk språk på teknologiavhengige område. Tiltaket vil også fremja næringsutvikling og nye former for språkforsking, bidra til at det kan utviklast norskspråklege hjelpemiddel for personar med nedsette funksjonsevner, og vil også kunna føra til språkteknologiske løysingar som kan bidra til effektivisering av offentleg forvaltning. Nasjonalbiblioteket har oppnevnt et faglig råd for dette arbeidet. Nærmere informasjon: Språkbanken: Fremmedspråksenteret Språkdagen med alle vinnere Alle nasjonale sentre Johanne Ostad har doktorgrad i lingvistikk fra Humbolt-Universität i Berlin og har forsket på flerspråklighet hos barn med Downs syndrom. Hun har universitetseksamener i tysk, russisk, skandinavistikk og spansk samt undervisningserfaring i norsk og engelsk. 26 bibliotekforum 7 11

15 Leseevna og det digitale - kva veit vi eigentleg? Er nettsurfing og dataspel like bra for leseevna som lesing av lange, samanhengande tekstar? Ja, meiner mykje skolefolk, byråkratar og politikarar. Og bibliotekfolk. Men dette byggjer ikkje på empirisk forsking; det kan verke som eit uttrykk for ei redsle for å vere gamaldags, meiner leseforskar Anne Mangen. Tekst og foto: Anders Ericson I to år framover vil miljøet på ABI i Oslo kunne ha utbytte av å ha Anne Mangen i fellesskapen. Sjølv om forskinga vil vere hovudoppgåva hennar. Dei siste par tiåra har dei klassiske forsvararane av kvalitetslitteraturen berre unntaksvis våga seg frampå i norske bibliotekdebattar. I 1980 var kiosklitteraturen, triviallitteraturen, den einaste konkurrenten i biblioteket til den gode boka. Triviallitteraturen var suspekt, men likevel akseptert i mange bibliotek fordi ein ikkje måtte støyte folk frå seg, særleg med tanke på utlånsstatistikken. Så, på 1980-talet, kom videokassettane, medrekna spelefilmen, som bibliotekarane tok til seg på overraskande kort tid, og som bana veg for alt det andre og etter kvart digitale; internett, dataspel og e-bøker. Blant bibliotekarar høyrer ein i dag stadig oftare slikt som at all lesing er bra lesing. Nokre med ein resignert undertone, men mange konsoliderte på dette. Derfor har nok visse avisoppslag den siste tida skapt bølgjer på pauseromma i norske bibliotek. Ikkje berre vår etablerte beste fiende Vetle Lid Larssen, med kraftsalvane sine i Aftenposten, men også vitskapsjournalist Bjørn Vassnes i Klassekampen sette kjensler i sving. I eit stort oppslag om lesingas og skrivingas allmenne forfall 1. september, hengjer sistnemnde ut ein bibliotekar som i Aftenposten hadde meint at dataspel er verdefulle som ein slags lesestoff, spesielt for alle gutane som elles ikkje les noko. På ABI - bibliotekinstituttet Men i fleire av medieoppslaga støyter vi også på ei kritisk røyst frå akademia, Anne Mangen frå Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Som vi derfor kontakta for å høyre meir. For berre å oppdage at ho nyleg har flytta forskargjerninga si til det omorganiserte instituttet for ABI (arkiv- bibliotek- og informasjonsfag) på HiOA - Høgskolen i Oslo og Akershus (tidlegare respektive JBI og HiO). - Eg fekk eit postdoktorat-stipend her for to år, fortel ho når vi møter henne på Frydenlund. Før dette har ho hovudfag i litteraturvitskap frå Universitetet i Tromsø (der ho også underviste bibliotekarstudentar ved Institutt for dokumentasjonsvitenskap), doktorgrad i medievitskap ved NTNU, og seinare har ho forska både i California, Frankrike og Stavanger. - Eg er hovudsakleg opptatt av kva grensesnittet, med anna ord medietypane, har å seie for lesinga, forståinga og innlevinga. Her er det mykje ugjort, samtidig som interessa hos dei som kanskje burde interessere seg, er lita. Men når du les på ein ipad, kan du, og vil du, ofte falle for freistinga å avbryte og kikke på e-posten, Facebook eller nyheitene, berre eit par touch unna. Så spør eg meg: har dette innverking på leseopplevinga og forståinga av teksten du held på med, samanlikna med å lese ei papirbok? - Dei reine e boklesarane i dag, som Kindle, kjem i ei mellomklasse, så lenge dei ikkje er på nett, meiner ho. - Men vi får likevel ein annan, fysisk og handgripeleg, taktil tilgang til teksten i sin heilskap når vi les på papir. Når vi les på skjerm, utan omsyn til teknologi, er vi prisgitte den eine sida eller skjermbiletet. Det blir meir å halde styr på for hjernen fordi all informasjon om tekstens omfang, struktur og så vidare er basert på det visuelle. Med tekster på papir fungerer det taktile som ei avlasting, til hjelp i den kognitive prosesseringa som lesinga er. Det er ikkje tilfeldig at dei aller fleste av oss, når vi skriv ein lengre tekst, må skrive ut og lese på papir, og gjerne også leggje han utover skrivebordet, for å få eit heilskapleg inntrykk. - I dag er leseforskinga, så vel som pedagogikken og skolepolitikken, i liten grad opptatt av dei nevrobiologiske, -fysiologiske og psykologiske føresetnadene for sansinga, forståinga og læringa. Eg meiner hendene og fingrane er viktige i læringsprosessen, og dette framhevast jo også i veldig mykje nevropsykologisk og evolusjonsbiologisk forsking. Ei verkeleg god bok om det viktige handauge-hjerne-sambandet, er nevrologen Frank Wilsons The Hand: How its Use Shapes the Brain, Language, and Human Culture. Ukritisk hyllest til teknologien - Men det er symptomatisk kor liten plass nevrobiologien har, både i pedagogisk orientert lese- og skriveforsking og på lærarutdanningane. For ei tid tilbake var det ein kronikk i Aftenposten med overskrifta Lærere vet ikke hvordan hjernen fungerer. Dette er heilt sentralt. Kunnskap om korleis hjernen, og kroppen, fungerer og lærer, er i mine auge ein føresetnad for å kunne seie noko om korleis ein best bruker dei ulike teknologiane til læring. Det er ein sterk tendens i skolen til at alt skal vere digitalt. Eg meiner vi i dag ser ei omfattande, ukritisk hyllest til potensialet til teknologien, og det empiriske og teoretiske grunnlaget for denne hyllesta er langt frå overbevisande. - Enkelte forskarar tar dette alvorleg, seier Anne Mangen. - I boka Proust and the Squid: The Story and Science of the Reading Brain spør psykolog Maryanne Wolf om kva den unge generasjonen mistar som i stor grad har fått bøkene erstatta med den merksemda som internettet står for? Ho meiner internett i hovudsak er fleirdimensjonalt og vedvarande fragmentarisk. Kva går ein glipp av når ein ikkje blir oppmuntra til å gå bakanfor teikna, bakanfor det direkte gjevne? Multitasking - Mange meiner at dei som har vakse opp med pc-en, har utvikla ei eiga evne til multitasking, til å gjere fleire ting parallelt, utan at det har kognitive kostnadar. Men forskinga slår beina unna dette. Nicholas Carr, som i 2010 gav ut boka The Shallows: What the Internet Is Doing to Our Brains, viser til ei mengd psykologisk forsking på dette fenomenet. Han godtar at dei som er mykje på internett blir gode på multitasking, men det går samtidig ut over evna til å tenkje dypt og kreativt. - Men var vi ikkje multitaskarar då vi stressa rundt i skogane og måtte fange vilt med den eine handa, plukke røter med den andre og verje oss mot rovdyr med den tredje? - Det kan vanskeleg samanliknast. I dette tilfellet er sansemotorikk, persepsjon og kognisjon sameint i den overordna oppgåva å overleve. Men når vi multitaskar digitalt er det ingen naturgitt samanheng mellom gjeremåla. Ein og same sansemotorisk input, for eksempel eit klikk, fører til uendeleg mange ulike outputs, slik at risikoen for kognitiv overbelasting blir stor. - Det finst etter kvart mykje empiri som peiker på slike veikskapar ved skjermteknologiar for kognitive prosessar, som lesing. Og til og med mange ungdomar vel å skrive ut på papir når dei må lese lengre tekstar. Eg har sjølv nyleg gjort ein studie blant tiandeklassingar om lesing av sakprosa og skjønnlitterær tekst og leseforståing. Ei gruppe las på skjerm, ei anna på papir. Begge svarte på fleirvalsspørsmål som målte forståing, digitalt. Det viste seg at dei som hadde lese på papir, kom signifikant betre ut når det gjaldt leseforståing enn dei som hadde lese på skjerm. Dette gjaldt begge typane tekstar. Og desse tekstane var berre på om lag fire sider. Dette kan sjølvsagt ikkje generaliserast til lesing på skjerm og papir generelt, men det er ei av mange undersøkingar som antyder at når det gjeld forståing av samanhengande tekster, så er papir betre enn skjerm. Utan dokumentasjon - Og når det gjeld sosiale media har vi ei rekke empiriske studium som antyder at dei fungerer til kommunikasjon og underhaldning, men Forts. neste side 28 bibliotekforum 7 11 bibliotekforum

16 at dei ofte er langt dårlegare til mange typar læring. Dette relaterast blant anna til kva for forventningar barn og unge har til den digitale teknologien, som sjølvsagt er forma av kva dei sjølv bruker han mest til. - Så kvifor denne sterke trua i sentrale miljø? Haldningane går jo igjen også i Stortingsmeldingar, som den om dataspel frå Her påstår Kulturdepartementet, utan noka form for dokumentasjon, at I de fleste tilfeller vil barn og unges bruk av dataspill være en positiv aktivitet og en kjelde til både underholdning og læring. - Vassnes går eit steg vidare og uroar seg for sjølve demokratiet, dersom lese- og skriveevna går tilbake og dermed evna til å tileigne seg kunnskap. - Maryanne Wolf er ei å lytte til her. Ho meiner vi vil få eit endå større gap mellom haves og have-nots. Og forfattaren Philip Roth har sagt at innan femten år vil romanlesing vere ein kultaktivitet, fordi den trykte teksten vil tape i konkurransen med skjermane om merksemda og konsentrasjonsevna. - Eg har sjølv både ipad og Kindle, eg bruker dei for å få eigne røynsler. Til lesing av litt kompleks skjønnlitteratur, som byr på motstand og dermed stiller ekstra krav om vedvarande fokus og merksemd, og til lesing av faglitteratur i det store formatet, meiner eg den trykte boka er best. ipaden gir ei anna oppleving, som på mange måtar er grunnare. - Har du forståing for at biblioteka må ha noko for alle? At dei må ha eit minimum av publikumsappell for å overleve? - Ja, og det er også eit mykje brukt motargument mot påståtte Ludditar som meg sjølv. Likevel kan det føre til ein slags likesæle som ikkje vil gagne framtidige generasjonar lesarar, dersom vi meiner at evna til å lese lengre, samanhengande og potensielt komplekse tekstar, både skjønn- og faglitterære, er viktig også i framtida. Vi må vere klår over at dei ulike teknologiske plattformene har ulike eigenskapar, og nokre er betre eigna enn andre for å fremje og støtte samanhengande lesing. Vi må våge å setje Etiketter Etikettskrivere Kvitteringsskrivere Strekkodeskannere Ryggmerking Programvare Renseprodukter Spesialprogram spørsmålsteikn ved verdien av ein del av dei teknologiske nyvinningane når det gjeld den konstruktive rolla deira i lese- og skriveutviklinga. Særleg gjeld dette skolepolitikarar og kulturbyråkratar, i tillegg til lærarar og bibliotekarar. Kor er det empiriske belegget for dei påstandane som verserer i Stortingsmeldingar og rapportar? Kva byggjer vi påstandane våre om digitale teknologiar på? Det er dessverre ikkje slik at alt er like bra for å fremje lesing, og når vi no har fått så mykje forsking som faktisk viser dette så klårt, bør vi begynne å ta dette innover oss. Avhumaniserande To dagar før intervjuet vårt med Anne Mangen intervjua Finn Skårderud i Aftenposten medieforskaren Sherry Turkle frå MIT i Boston. Ho var ein av dei mest profilerte virtuelle guruane alt før internett. I 1984, i boka The Second Self, såg ho entusiastisk føre seg eit meir fleksibelt menneske i symbiose med datamaskina, og pc-en som ei forlenging av mennesket, inn i samfunnet. I dag står ho for det omtrent diametralt motsette. Ho snakkar om nye formar for angst blant ungdom, om prestasjonsangst på nettet og om angsten for å miste seg sjølv om du ikke heng med på nettet, eller om du mistar mobiltelefonen. Ho snakkar om at teknologien fremmer en emosjonell stil hvor vi ikke verdsetter våre følelser før de er kommunisert. Og apropos terroren i Oslo, meiner Turkle at Online-tilstanden fremprovoserer et tap av sperrer. Jeg vil ikke kalle det avhumaniserende, men heller at det svekker hemninger, men det er kanskje forskjellige ord for det samme. Anne Mangen har også lese Skårderud, og Turkle: - Eg las det med stor interesse. Og eg las faktisk Turkles Alone Together i sommar. Ei veldig tankevekkjande bok, og kanskje også litt desillusjonerande. Anbefalt lesing til alle lærarar, bibliotekarar og skolepolitikarar, saman med Carr og Wolf, avsluttar ho. Vi ser føre oss ei forskarkarriere og eit forskingsfelt som ikkje blir fritt for motbakkar, men som vi må håpe kjem i sentrum for mange, viktige debattar den nærmaste tida. B-Coder Bartender Fjernhjelp Konsulent Over 17 års erfaring med bibliotekrelaterte produkter Ring eller send e-post til Feelgood i tidssskrifthylla Den svenske bibliotekforeiningas tidsskrift Biblioteksbladet (BBL) har nyleg kome med eit temanummer om tidsskrift. Her finn vi blant anna omtale av ein trend på tidsskriftmarknaden, i alle fall i Tyskland og i Sverige: tidsskrift «utan negative nyheiter om notidas finanskrise og miljøtrugsmål». BBL siterer her The Economist, som har teke føre seg det tyske tidsskriftet Landlust, som etter kort tid har nådd eit opplag på Landlust inneheld berre «positive» og hyggjelege tema, slikt som korleis bake sitt eige brød, lage quilt-tøflar av gamle klede og kjepphestar til ungane, som alternativ til plastleiker. Og til skilnad frå mange «lifestyle»-blad, oppsøkjer journalistane i Landlust «vanlege folks heimar», og ikkje dei rikes. Om det er vanleg i Tyskland å lage eigne tøflar, er vi no usikre på. Og no har det kome fleire tidsskrift som følgjer opp den nye trenden, kan vi lese. I ein annan artikkel har BBL sett på det svenske tidsskriftet Good News Magazine, som også skal vere til sals i Noreg, skriv dei. Dette blei starta av ein innvandrar frå Uruguay og handelshøgskolestudent som hadde reagert på korleis media held eit «einsidig fokus på problem i samfunnet» og som dermed skaper «kynisme og frykt fordi dei så sjeldan skriv om løysingar på problema». Han kallar bladet eit «inspirasjonsmagasin», som skal skape ei betre verd ved å så positive idear og få fart på lesarane. Men her held dei seg ikkje berre på det private, koselege planet, som i det tyske bladet, men dei skriv til dømes om «artar som kjem seg etter å ha vore truga med utrydding, demokratiske val i tidlegare diktatur, auka likestilling, redusert vald i samfunnet, ny medisinsk teknikk som hjelper menneska, auka satsing på grønn energi osv.». Som alle kan forstå av namnet, har tidsskriftet ambisjonar om å vekse seg ut over Norden, men førebels, på grunn av låg startkapital, har dei marknadsført seg mest på Facebook og Twitter. AE Kylie Minogues lenestol og annet lekkert til ditt bibliotek. Stolen Hello er designet spesielt til Kylie Minogue. Nå kan vi tilby spreke møbler fra danske Softline til ditt bibliotek. Mykt, ungt og med gnistrende farger. Du finner de på ditt bibliotekvarehus. bibliotekforum

17 ersonlige stipend HiOA, fakultet for samfunnsfag, Institutt for arkiv, bibliotek og informasjonsfag inviterer til Kunnskapsorganisasjonsdagene og 3. februar (program legges ut medio desember) Våren 2012 vil vi tilby et 15 stp arkivfaglig enkeltemne: Arkivpedagogikk, utstillinger og nettformidling. Emnet omfatter pedagogiske prinsipper og fagdidaktikk, utarbeiding av undervisningsopplegg, utarbeiding av utstillinger og digital formidling. Våren 2012 vil masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap tilby følgende enkeltemner: Litteraturformidling (15 stp) Fordypning i kommunikasjonsteori, litterær vurdering, resepsjonsteori og leserundersøkelser, formidlingsstrategier og kulturpolitikk. Informasjonsorganisasjon og kunnskapsforvaltning (15 stp) Teorier og metoder for informasjonsorganisasjon og kunnskapsledelse. Den organisatoriske konteksts betydning for kunnskaps- og læringsprosesser. Webteknologier (15 stp). Teori, metoder og prinsipper for teknologier, protokoller og standarder som anvendes ved datautveksling på web generelt og i biblioteksammenheng spesielt. Praktisk implementering av webbaserte klient-/tjenerløsninger. Søknadsfrist: 20. november. Søknad om opptak skjer elektronisk via SøknadsWeb/HiOA. For mer informasjon se: <http://www.hioa.no/abi>, eller kontakt: Spesialgrupper og lokallag Aktiv lobbying og påvirkning Nettverk Bokrabatt Er e-bok(lesar) krigen over? V for Vendetta er ein av teikneseriane Amazon har fått einerett til som e bok. Kjelde: Wikipedia. Amazon Fire, den nye e boklesaren til Amazon, er spådd stor suksess. US-amerikanarane (i første omgang) «får» dette vidunderet til thanksgiving, altså i slutten av november. Denne nye fjøla vil bli ei blanding av surfebrett og e boklesar, med fleire av kvalitetane til den populære Kindle. Og med fargar. Denne bortimot unike eigenskapen for ei lesefjøl vil Amazon utnytje til fulle, blant anna ved å lansere nokre av dei heilt store teikneserieklassikarane i fire, eller var det fire millionar fargar. Det handlar om blant anna hundre teikneserieromanar frå DC Comics. medrekna The Watchmen, The Dark Knight Returns og V For Vendetta. Og sjølvsagt har då Amazon sikra seg einerett på desse, i alle fall for tre år. Slik er det blitt i denne krigen. Og det førte til, ifølgje Foxnews.com 12. oktobe, at konkurrenten Barnes & Noble (som står bak e boklesaren Nook) fjerna alle papirutgåvene av desse teikneseriane frå hyllene sine (B & N er, til skilnad frå Amazon, også ei fysisk bokhandlarkjede, faktisk ei av dei mest tradisjonsrike i USA). Elles har B & N tidlegare gjort noko liknande, ved å sikre einerett på «Peanuts»-serien, så dei kan nok ikkje klage. Spaltisten i FoxNews trur no at krigen mellom dei store e boklesarane kan vere over. Også fordi Amazon har fått innpass for Kindle-e bøkene sine både hos Apple sin ipad og ulike nettbrett som bruker operativsystemet Android. AE La strekkodene hjelpe dere! Alle biblioteker ønsker seg en effektiv og pålitelig løsning for merking av bøker samt inn- og utlevering. Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter, etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år. Be om referanser, vi har mange! Ring eller kontakt oss på Uansett hva slags bibliotek du driver så kan vi levere effektivitet ved inn-/utlevering og merking av bøker Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter, etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år. Be om referanser, vi har mange! Ring eller kontakt oss på Personlige medlemmer i NBF er med der det skjer! Meld deg inn i Norsk Bibliotekforening via vår nettside bibliotekforum

18 Fagforbundet for alle som jobber i bibliotek Fagforbundets bibliosofi: Folkebibliotekene skal være en arena for kultur og kunnskap, og være tilgjengelige for alle. Biblioteket skal være en sosial møteplass. Gi skolebibliotekene en sentral rolle i den helhetlige skoledagen. Oppretthold og videreutvikle mobile bibliotektjenester. Sikre bibliotekene digitale kunnskapsressurser. omtanke solidaritet samhold Fagforbundet ivaretar bibliotekarers og bibliotek ansattes faglige interesser og lønns- og arbeidsvilkår. Som medlem får du også gunstig forsikring og medlemsbladet Fagbladet. Velkommen som medlem! Send SMS Fagforbundet medlem til Fagforbundet info, feb2010 Foto: Trond Isaksen Nye titler fra Unipub 398, Hilde Bondevik & Knut Stene-Johansen Sykdom som litteratur 13 utvalgte diagnoser Syfilis, lepra, AIDS, depresjon og pest er noen av våre mest kjente sykdommer. Denne boken handler om hvordan 13 utvalgte diagnoser fremstilles i dikt, drama, romaner og noveller fra antikken og bibelsk tid til vår samtids romankunst. Definisjonen av begrepet sykdom har både konkret, dagsaktuell relevans, i tillegg til en mer prinsipiell og teoretisk dimensjon. Målet med boken er å gi et humanistisk bidrag til medisinens diskusjon om sykdom. 398, Sigmund Hågvar & Bredo Berntsen (red.) Norsk urskog og gammelskog ISBN / Innbundet Vern av skog har blitt en nasjonal hastesak. Urskogmiljøene er en viktig del av norsk naturarv og er en skattekiste i skogvernarbeidet. I denne omfattende praktboken presenterer engasjerte biologer og naturfotografer ny og viktig kunnskap om urskogens og gammelskogens fugler, insekter, lav, sopp og moser. ISBN / Illustrert / Innbundet 249, Harald Herresthal Nasjonsbyggerne Edvard Grieg og Ole Bull Gjennom sine utrettelige bestrebelser for det norske ble Ole Bull en inspirator for en hel generasjon av komponister, musikere, skuespillere, malere, forfattere og historikere. I denne boken ser Bull-biograf Harald Herresthal på Bull og hans betydning for Edvard Griegs kunstneriske utvikling, og på deres felles rolle som nasjonsbyggere. ISBN / Illustrert / Heftet Bøkene er i salg nå. For mer informasjon om bøker fra Unipub, besøk oss på

19 B B-BLAD Returadresse: Norsk Bibliotekforening Malerhaugvn. 20, 0661 Oslo RFID SIKKERHET MED DEN NYE Maxi View Booster Den nyeste generasjonen av RFID-boosteretiketter Uten forstyrrende antenneelementer, som skjuler discens tekstflate Enklere montering med stivere acetate Nytt lim hindrer luftbobler under etiketten Også tilgjengelig med trykte bibliotek navn SUND SOUND leverer RFID- og EM-etiketter for bibliotekets registrering av alle typer materiale SUND SOUND APS ENDRUP BYVEJ 6 DK-3480 FREDENSBORG TELEFON (+45)

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer

Detaljer

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST 2 SKOLEBIBLIOTEKETS ROLLE I UTDANNING OG LÆRING FOR ALLE IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN

Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN Vanskelig å lese trykt tekst? Vi har en bok til deg NLB er biblioteket for alle som har problemer med å lese trykt tekst og vanlige

Detaljer

Høringsuttalelse av NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse av NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Høringsuttalelse av NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kapittel 9.5 Kulturelt medlemskap og 11.7 Språk, litteratur og bibliotek Tilgjengelighet av litteratur og formidling er nødvendig for å utvikle leseinteressen

Detaljer

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen Foredrag i Design og Websøk Intro (2. slide) 1. Websøk hva er det? 2. Hvordan er ditt websøk? 3. Funksjonalitet versus design (lage til det verst mulig utseende på søk) 4. AIDA 5. Vi startet på nytt 6.

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Samlingsutvikling i folkebibliotek Roswitha Skare Universitetet i Tromsø Hva er samlingsutvikling? handler om å ta avgjørelser om hva å ta inn like mye som om

Detaljer

Erfaringer med leseopplæring for voksne

Erfaringer med leseopplæring for voksne Erfaringer med leseopplæring for voksne Gry Høgberg og Kjersti Røe Glåmdal interkommunale voksenopplæring (GIV) Lesekompetanse og digital kompetanse Kongsvinger bibliotek 22. mai 2012 Erfaringer med lese-

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016 Årsplan engelsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 10 015/016 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move 3 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET August 2008 Foto: Jurgita Kunigiškyt Foto: Kai Myhre Daglig

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015 Årsplan engelsk fordypning 014/015 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 9 014/015 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Kulturutredningen 2014

Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) er en fagforening for forfattere og oversettere av faglitteratur. Foreningen sikrer medlemmenes faglige og økonomiske interesser

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006

ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006 ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006 Nord-Sør biblioteket Nord-Sør biblioteket ble opprettet høsten 1993, som ett av tre nasjonale kompetansebibliotek. Biblioteket ble finansiert som et prosjekt fram

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Glade og flinke innvandrere Behov Tiltak og plan Resultater Evalueringer og tilbakemeldinger Praksis De andre og vi - og demokrati Ønske og vilje Visjon og verktøy Mange innvandrergrupper uten rettigheter

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3. OBS! Vær oppmerksom på falske sider. Det er mange eksempler på direkte feil informasjon på nettet.

KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3. OBS! Vær oppmerksom på falske sider. Det er mange eksempler på direkte feil informasjon på nettet. KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3 Kompetansemål etter 7. trinn: Elevene skal kunne bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte (Norsk). Elevene skal kunne utforske ulike kilder [ ]

Detaljer

Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Lærebok: Måns Bodemar On the Move2, Cappelen Damm, Bromseth og Mydland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt

Detaljer

Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen

Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen Om Bokhandlerforeningen Bokhandlerforeningen er den samlende bransjeforeningen for alle som driver detaljhandel av bøker som eget forretningsområde

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011 Innledning om samlingsutvikling Copyright. http://www.runeguneriussen.no/ Deichmanske, 04. november 2011 Jannicke Røgler, Buskerud fylkesbibliotek Mål for møtet: Økt refleksjonsnivå om kassering og samlingsutvikling

Detaljer

Opplæringsplan i bibliotekbruk

Opplæringsplan i bibliotekbruk Opplæringsplan i bibliotekbruk Arne-Harald Steilbu Vertskommuneprosjektet 2014 Opplæringsplan i bibliotekbruk Vertskommuneprosjektet 2014 Side 1 112111 Forord Prosjektet «Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren

Detaljer

VERDIEN AV HØYTLESING Informasjonstiltak til foreldre med barn i grunnskolen

VERDIEN AV HØYTLESING Informasjonstiltak til foreldre med barn i grunnskolen VERDIEN AV HØYTLESING Informasjonstiltak til foreldre med barn i grunnskolen Prosjektrapport 2012 Innledning Er det lov å lese på dialekt? Kan man hoppe over tekst om noe ikke føles rett å lese høyt? Er

Detaljer

Tidsskriftpakker hva betaler vi og hva får vi?

Tidsskriftpakker hva betaler vi og hva får vi? Tidsskriftpakker hva betaler vi og hva får vi? Even Hartmann Flood, førstebibliotekar, UBiT Powerpoint presentasjonen finnes på http://folk.ntnu.no/flood/brukstatistikk.ppt 1 Disposisjon Bruk økning 2006

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring Folkebibliotek I innbyggerundersøkelsens første del svarte du at du hadde erfaring med et folkebibliotek i løpet av de siste 12 månedene. Har du brukt flere folkebibliotek, så svar ut fra din erfaring

Detaljer

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Namsos bibliotek 100 år - Nasjonalbiblioteket Multimedialt kunnskaps- og kultursenter 400 medarbeidere fordelt 50/50

Detaljer

1. Innledning. 2. Hvordan avspeiler boka sin samtid? Kjersti Wictorsen Kola

1. Innledning. 2. Hvordan avspeiler boka sin samtid? Kjersti Wictorsen Kola Kjersti Wictorsen Kola 1. Innledning Gutte- og ungpikebøker er en sjanger som var svært populær blant tenåringer i Norge i mellomkrigstida. Senere har kritikere og litteraturvitere ikke alltid vært like

Detaljer

Strategiplan for utvikling av skolebibliotek og biblioteksamarbeid

Strategiplan for utvikling av skolebibliotek og biblioteksamarbeid Tønsberg kommune Strategiplan for utvikling av skolebibliotek og biblioteksamarbeid 2015 2018 «Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek» Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, 9 2 «Skolebiblioteket

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter Hur finansiera och driva open accesstidskrifter vid ett universitet? Kungliga biblioteket, Stockholm 25. oktober 2012 Jan Erik Frantsvåg Open Access-rådgiver Universitetsbiblioteket i Tromsø Litt om meg

Detaljer

Leseløftet 2010-2014. Grete Bergh, seniorrådgiver, grete.bergh@nb.no Hedmark fylkesbibliotek, Kongsvinger bibliotek 22. mai 2012

Leseløftet 2010-2014. Grete Bergh, seniorrådgiver, grete.bergh@nb.no Hedmark fylkesbibliotek, Kongsvinger bibliotek 22. mai 2012 Leseløftet 21-214 Grete Bergh, seniorrådgiver, grete.bergh@nb.no Hedmark fylkesbibliotek, Kongsvinger bibliotek 22. mai 212 Leseløftet 21-214 Bakgrunn for satsingen St.meld. nr 23 (28-29) Bibliotek St.meld.

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Annonser og priser 2015

Annonser og priser 2015 Annonser og priser M e d i e p l a n 2015 119 00 lesere0! Et stilrent blad, sterke bilder og innsiktsfulle historier. Sitat hentet fra: Juryen for Fagpresseprisen 2007. (Kild marke e: Fagpress dsund ersøke

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen Språkleker - til glede og nytte hjemme og på skolen Les for barnet ditt mariner dem i billedbøker! Det gir nærhet Er en møteplass for barn og voksne der de leser høyt, samtaler og undrer seg Utvikler,

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Innføring i bruk av Klikker 4

Innføring i bruk av Klikker 4 www.normedia.no Postboks 24 1451 Nesoddtangen. Tlf 66915440 Fax 66912045 e-post: kontakt@normedia.no www.cricksoft.com Innføring i bruk av Klikker 4 Det vil bare ta deg noen få minutter å lese denne lille

Detaljer

Ånd eies av alle - Nordahl Grieg digitalisert (Ref #1122)

Ånd eies av alle - Nordahl Grieg digitalisert (Ref #1122) Ånd eies av alle - Nordahl Grieg digitalisert (Ref #1122) Søknadssum: 126000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Ny formidling Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud

Detaljer

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo 1 Myter om bibliotek Vi trenger ikke bibliotek, nå som all informasjon finnes på nettet. Vi trenger

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter EBØKER PÅ BIBLIOTEKET om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter OM PROSJEKTET nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker i første omgang: norsk skjønnlitteratur støttet av ABM-utvikling første

Detaljer

Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 BIBLIOTEKPLANEN 2008-2011

Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 BIBLIOTEKPLANEN 2008-2011 KVALITETSSYSTEM Område: Kvalitet Kapittel: 05.03 Dokument nr: 03 Organisasjonsnivå: Re videregående skole Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 Godkjent av: Rektor BIBLIOTEKPLANEN

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Layout og ebok: akzidenz as Omslagsillustrasjon: Privat Repro: Løvaas Lito AS

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Layout og ebok: akzidenz as Omslagsillustrasjon: Privat Repro: Løvaas Lito AS 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Layout og ebok: akzidenz as Omslagsillustrasjon: Privat Repro: Løvaas Lito AS ISBN: 978-82-489-1731-1 Forfatteren har mottatt støtte fra Stiftelsen

Detaljer

Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366)

Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366) Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366) Søknadssum: 64000 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Bergen Offentlige Bibliotek, Oasen filial / 964338531 Folke

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Ny Regjering - ny politikk?

Ny Regjering - ny politikk? Ny Regjering - ny politikk? Ny regjering - ny politikk? Partienes programmer Regjeringserklæringen Politiske signaler (utspill m.m.) Oppsummering Arbeiderpartiet Ruste opp bibliotekene slik at de tilfredsstiller

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Kort bakgrunn for studiene HVORFOR FOKUS PÅ ELDRE? Digitalt førstevalg Øke

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling Denne fila er laget for å gi en antydning om den tilnærmingen som er brukt i boka. Med et noe beskjedent blikk på noen av illustrasjonene, tror vi dette kan gi deg et greit innblikk i hvordan boka er bygd

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven

Detaljer

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen og studietiden lettere. Norsk Dyspraksiforening Miniguiden er delt inn i tips for foreldre/foresatte, lærere og studenter. Vi anbefaler allikevel at alle leser gjennom

Detaljer

fleksibilitet når det gjelder geografisk plassering og etablerte arbeidsrutiner. Qubic cms

fleksibilitet når det gjelder geografisk plassering og etablerte arbeidsrutiner. Qubic cms Qubic cms Qubic cms publiseringsverktøy tilbyr avanserte, men lettfattelige løsninger for å publisere innhold på internett. Ved å bestå av flere forskjellige moduler, som både kan legges til og skreddersys,

Detaljer

Bokanbefalinger (Ref #1048)

Bokanbefalinger (Ref #1048) Bokanbefalinger (Ref #1048) Søknadssum: 700000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Ny formidling Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

LETTLEST PÅ NORSK. Line Fallan Sørensen, Norsk kulturråd. Nasjonalbiblioteket, 21.10.2013

LETTLEST PÅ NORSK. Line Fallan Sørensen, Norsk kulturråd. Nasjonalbiblioteket, 21.10.2013 LETTLEST PÅ NORSK Line Fallan Sørensen, Norsk kulturråd Nasjonalbiblioteket, 21.10.2013 Hva og hvem er Kulturrådet? Kulturrådet 2013 Flere ulike statlige forvaltningsoppgaver Norsk kulturfond Statens kunstnerstipend

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk 10 015/016 Hege B. Knudsen fordypning Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer

Detaljer

Mamma fylte 10 år - og endte reisen! Vi lanserer nytt magasin 9. februar! mange er blitt lei av den rosa «mammalykkeboblen»!

Mamma fylte 10 år - og endte reisen! Vi lanserer nytt magasin 9. februar! mange er blitt lei av den rosa «mammalykkeboblen»! Månedsmagasiner Agenda Bakgrunn for lansering Redaksjonelt konsept Målgruppe Redaktør Form og utrykk Markedsføring Potensielle annonsører Suksessfaktorer i lese-/annonsørmarkedet Mamma fylte 10 år - og

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak Hilde Ljødal Seniorrådgiver, Sekretariat for bibliotekutvikling Nasjonalbiblioteket sbu@nb.no Trondheim, 14. Aktuelle punkter:

Detaljer

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø,

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Tema 8: Reklame Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger Brief fra Kitchen Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Martin Kværner Westbye og Stina Herleiksplass INTRO: Vi skal lage en reklamekampanje på

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe. 2012 Høst Rektor / prosjektgruppe. 2012 Høst Rektor /

Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe. 2012 Høst Rektor / prosjektgruppe. 2012 Høst Rektor / Delmål for lærerne Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe Lærerne har innsikt i de forskjellige fasene av informasjonsku nnskap. Avsatt tid til lesing av faglitteratur med påfølgende gruppearbeid/

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Aktive hyller (Ref #1307884069102)

Aktive hyller (Ref #1307884069102) Aktive hyller (Ref #1307884069102) Søknadssum: 429600 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Deichmanske bibliotek / 992410213 Arne Garborgs plass 4 0179

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Delutredning 2 Kuplanær/FDV Tjenestestruktur - Aure Folkebibliotek, lokaler Tustna Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Bibliotekets

Detaljer

Elever på nett. Digital lesing i PISA 2009

Elever på nett. Digital lesing i PISA 2009 Elever på nett Digital lesing i PISA 2009 PISAs prøve i digital lesing Tilleggsprøve i 2009, gjennomført i 16 OECD-land (og 3 partnerland) Norden: Norge, Danmark, Island og Sverige Egen prøve som avholdes

Detaljer

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Leseplan Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Læringssløyfa brukt til tekstarbeid 1. Forklaring, formidling, lære nytt, videre progresjon: Førsamtale om

Detaljer

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser til IKF skolene (Tilsvarende rundskriv sendes til IF skolene) IKF Rundskriv 11 2009 Oslo, 6. november 2009 Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser Fjorårets bilag i Aftenposten var

Detaljer

Bygger IFLA slår bro ring mellom ytringsfriheten!

Bygger IFLA slår bro ring mellom ytringsfriheten! 3 6. å r g a n g 6 2 0 1 1 Bygger IFLA slår bro ring mellom ytringsfriheten! ulike kulturer Biblioteket i Alexandria og den egyptiske og globale revolusjon Mjølner selvbetjent innleveringsenhet Nå tilbyr

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

Publiseringsløsning for internettsider

Publiseringsløsning for internettsider Publiseringsløsning for internettsider Hva er Edit? Edit er et verktøy for publisering og vedlikehold av nettsider. Tidligere har det å vedlikeholde en nettside vært en tungvinn prosess, men nå kan alle

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Kurs i lesesirkler. http://bibliokurs.wordpress.com/ Sandane, 11. september 2013. Foto: Marit Fidje

Kurs i lesesirkler. http://bibliokurs.wordpress.com/ Sandane, 11. september 2013. Foto: Marit Fidje Kurs i lesesirkler http://bibliokurs.wordpress.com/ Sandane, 11. september 2013 Foto: Marit Fidje Litt om meg Camilla Sørbye Rådgiver ved Buskerud fylkesbibliotek - litteraturformidling og inkludering

Detaljer