1001 nett. Kartlegging av elektroniske informasjonsnett. på veien mot et norsk helsenett. Versjon 1.0 Desember 1997

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1001 nett. Kartlegging av elektroniske informasjonsnett. på veien mot et norsk helsenett. Versjon 1.0 Desember 1997"

Transkript

1 1001 nett Kartlegging av elektroniske informasjonsnett på veien mot et norsk helsenett Versjon 1.0 Desember 1997 KITH Rapport 7/97 ISBN

2 KITH-rapport Tittel 1001 nett Kartlegging av elektroniske informasjonsnett på veien mot et norsk helsenett Forfatter(e) Kenneth R. Iversen Oppdragsgiver(e) Sosial- og helsedepartementet Forebyggings- og utviklingsavdelingen Rapportnummer R 7/97 ISBN URL Dato Antall sider 38 Kvalitetssikret av Kompetansesenter for IT i helsevesenet as Postadresse Medisinsk teknisk senter 7005 TRONDHEIM Besøksadresse Olav Kyrres gate 3 Telefon Telefaks Epost Foretaksnummer Prosjektnummer SHD-NETT2 Gradering Åpen Godkjent av Kenneth R. Iversen /Sign./ Direktør (kst.) Sammendrag Rapporten gir resultatene fra kartleggingen av relevante prosjekter, tiltak og planer for etablering av elektroniske informasjonsnett, både i Norge og i utlandet. Rapporten viser et vell av prosjekter, tiltak og planer, både regionalt, fylkeskommunalt og lokalt. Noen prosjekter er iverksatt ut fra forvaltningsmessige/administrative behov delvis utenfor helsesektoren, mens andre er definert ut fra behov innen helsetjenestene. Intranett og Internett er "i skuddet"; så og si alle helseregionene har regionale og lokale tiltak og eller planer på disse områdene. Etablering av telemedisinske løsninger er også prioritert, sammen med meldingsbasert informasjonsutveksling (EDI og epost), uten at noen ennå kan vise til en betydelig utbredelse av tjenestene. Kartleggingen har ikke identifisert noen felles, enhetlig forståelse av hva informasjonsnett er eller hvordan de skal etableres. Det er identifisert en bekymringsfull liten kontakt eller samordning mellom de ulike prosjekter og tiltak, både i forhold til å lære av tidlige erfaringer og i forhold til at dette er nett som skal samvirke på ikke spesielt lang sikt. Kartleggingen har derimot identifisert en rekke sentrale roller og oppgaver for et nasjonalt helsenett, som bl.a en felles, sikker teknisk infrastruktur, nasjonale kjerneanvendelser ("killer applications") og nasjonale arenaer for samordning og utvikling. Konklusjonen må være at kartleggingsarbeidet i betydelig grad understøtter Sosial- og helsedepartementets IT-handlingsplan som påpeker behovet for og setter klare mål for realisering av en nasjonal og enhetlig IT-infrastruktur i helsevesenet.

3 Forord I desember 1996 lanserte helseminister Gudmund Hernes Sosial- og helsedepartementets IT-handlingsplan for , "Mer helse for hver bit Informasjonsteknologi for en bedre helsetjeneste". Et av de sentrale målene i handlingsplanen er å etablere en felles IT-infrastruktur for helsesektoren et nasjonalt helseinformasjonsnett innen utgangen av 1999 (M1.1.3). I første omgang har departementet iverksatt et utredningsprosjekt for å klarlegge grunnlaget for etableringen av et nasjonalt helseinformasjonsnett. Denne kartleggingen er en del av dette utredningsarbeidet. Den overordnede hensikten med denne rapporten er å dokumentere status for og erfaringer fra ulike relevante prosjekter, tiltak, planer o.l for etablering av elektroniske informasjonsnett i inn- og utland, som grunnlag for å gi anbefalinger om hvordan et nasjonalt helseinformasjonsnett bør realiseres i perioden fram til år Rapporten fokuserer på forhold ved de prosjekter, tiltak og planer som er vurdert som relevante for realiseringen av et norsk helsenett. Herunder hører både teknologiske og organisatoriske valg og erfaringer. Arbeidet med rapporten er basert på innspill, diskusjoner og kommentarer fra utredningsprosjektets styrings-, prosjekt- og referansegrupper, i tillegg til dokumentasjon fra, deltakelse i og samtaler med sentrale personer i en rekke av de prosjekter o.l som er omtalt.

4 Innhold INNLEDNING... 1 Nettverk, nett, informasjonsnett,? 2 Utviklingsaspekter for tele- og datatjenester 2 UNINETT (N)... 5 UNINETT som elektronisk informasjonsnett 5 Beskrivelse 5 Basisnett 5 Tjenester, drift og brukerstøtte 6 Annet 6 UNINETT som selskap 6 Selskapsform 6 Finansieringsform 6 Organisasjon 7 NHSNET (UK)... 8 NHSnet som elektronisk informasjonsnett 8 Generell beskrivelse 8 Basisnett 8 Tjenester, drift og brukerstøtte 9 Annet 9 NHSnet som organisasjon 10 Selskapsform 10 Finansieringsform 10 Organisasjon 10 MEDCOM (DK) MedCom som EDI-nett 11 Generell beskrivelse 11 Basisnett 11 Tjenester, drift og brukerstøtte 12 Annet 12 MedCom som prosjekt 12 Oppstart og gjennomføring 12 Organisering 13 Finansieringsform 13 ANDRE PROSJEKTER (N) Forvaltningsnett 14 Bakgrunn 14 Formål 14 Status 15 Vurdering (i forhold til helsesektoren) 15 Statens regionale informasjonsnett (SRI) 16 Kommunenett 16 Bakgrunn 16 Formål 17 Status 17 Vurdering (i forhold til helsesektoren) 17 Fylkeskommunale nett 18 Helseregion 1 18 Telemedisinsk nett (pågår) 18 Standardisert EDI-innføring (planlagt) 18 Helseregion 2 19 Telemedisin (pågår) 19 i

5 Standardisert EDI- og epostinnføring (planlagt) 19 Helseregion 3 20 Regionalt helsenett (pågår) 20 Helseregion 4 22 Telemedisinske tjenester (pågår) 22 Regionalt helseintranett (planlagt) 22 Helseregion 5 22 Telemedisinsk nett (pågår) 22 Regionalt helseintranett (planlagt) 23 Andre prosjekter m.m 23 Medisinsk-faglige nett 23 RTVs legeregningsprosjekt 23 SITH 24 Internett 24 EDI over Internett 25 Strategi for elektronisk datautveksling i offentlig sektor Revisjon av helselovgivningen 26 Helsetjenestens kommunikasjonsberedskap 26 Nytteverdi 27 Status i dag 27 Brukere 27 Radiosamband 28 Telenors "Frist Eir" 28 Det norske elektroniske sykehuset i dag 29 SAMMENFATNING Likhetstrekk og skillelinjer 30 Nasjonale nett 30 Lokale og regionale nett i Norge 31 Roller og oppgaver for et nasjonalt helsenett 32 Konklusjon 33 ii

6 1001 NETT KARTLEGGING AV ELEKTRONISKE NETT Kapittel Innledning I Sosial- og helsedepartementets IT-handlingsplan "Mer helse for hver bit Informasjonsteknologi for en bedre helsetjeneste" har etableringen av et nasjonalt helseinformasjonsnett blitt satt på dagsorden. Departementets mål er å etablere en felles IT-infrastruktur for helsesektoren et nasjonalt helseinformasjonsnett innen utgangen av 1999 (M1.1.3). I første omgang har departementet iverksatt et utredningsprosjekt for å klarlegge grunnlaget for etableringen av et nasjonalt helseinformasjonsnett. Denne kartleggingen er en del av dette utredningsarbeidet. "Stortinget vektlegger i sin behandling av Stortingsmelding 50 ( ) betydningen av et helhetlig kommunikasjons- og informasjonssystem for helsesektoren. En felles teknisk og informasjonsmessig infrastruktur er en forutsetning for å realisere helsepolitiske mål om nettverksorganisering og samhandling med støtte av IT. Spesielt gjelder dette utfordringene knyttet til omstilling og utvikling av helsetjenestene som må følge av bl.a innsatsstyrt finansiering, et friere sykehusvalg og endrete ventelistegarantier." (Fra "Mer helse for hver bit".) Med et felles, landsdekkende helseinformasjonsnett som siktemål, er det viktig å ta utgangspunkt i både positive og negative erfaringer fra tidligere prosjekter og tiltak knyttet til etablering av elektroniske nett. IThandlingsplanen viser til tre "modeller" som kan ligge til grunn for arbeidet videre. Dette er UNINETT i FOU-sektoren i Norge, NHSnet fra helsesektoren i England, samt MedCom i Danmark og Regionalt helsenett i Helseregion 3. Alle disse prosjektene er beskrevet noe mer utfyllende enn i IT-handlingsplanen. Videre arbeid vil gå dypere inn i positive og negative erfaringer fra disse og andre prosjekter og tiltak. Ut over de tre nevnte tunge initiativene for etablering av informasjonsnett, pågår det et vell av prosjekter, tiltak og planer for å etablere ulike former for elektroniske nett i Norge, både utenfor og innenfor helsesektoren. For et nasjonalt helseinformasjonsnett er det ikke bare viktig å kunne lære av det betydelige arbeidet som er nedlagt i disse sammenhengene, men flere av dem representerer nett som enten bør være en del av det norske helsenettet eller som dette nettet må kunne samhandle med på en måte som gir både funksjonalitet og sikkerhet. 1

7 INNLEDNING Så langt er det primært lagt opp til å få en oversikt over alt som pågår, før vi i neste runde vil gå inn må mer konkrete vurderinger av forholdet mellom de ulike prosjekter, tiltak og planer og etableringen av det norske helsenettet. Nettverk, nett, informasjonsnett,? Flere i prosjektets styringsgruppe og referansegruppe har etterspurt en begrepsavklaring i forhold bruken av begreper som nett, nettverk og informasjonsnett. Innen rammene av utredningsprosjektet og den videreetableringen av et norsk helseinformasjonsnett, legges følgende til grunn: Ordet "nett" stammer i.h.t Bokmålsordboken 1 fra det norrøne ordet "net", beslektet med "not" som betyr "noe som er knyttet". Bokmålsordboken gir videre ordet "nett" 2 betydninger i dag: 1) Flettverk av snorer, tråder el.l; 2) System av forbindelseslinjer. Ordet "nettverk" blir i Bokmålsordboken beskrevet som synonymt med "nett". I dagligtale er likevel "nettverk" benyttet i en rekke ulike sammenhenger, bl.a både "faglige nettverk", "sosiale nettverk" og "elektroniske nettverk". For om mulig å unngå for mange feilaktige assosiasjoner, vil vi derfor ikke benytte ordet "nettverk" videre. Vi vil altså benytte ordet "informasjonsnett" eller bare "nett", og da i betydningen "elektronisk informasjonsnett"; et system av elektroniske forbindelseslinjer som knytter sammen og overfører informasjon i form av data. Ordene "helseinformasjonsnett" og "helsenett" vil således være ensbetydende kortversjoner av "elektronisk helseinformasjonsnett". Utviklingsaspekter for tele- og datatjenester Et konkurransebasert marked for tele- og datatjenester åpner for både nye og billigere løsninger. Spesielt storbrukere kan forvente effekter av dette, fordi de vil ha en gunstigere forhandlingsposisjon enn andre. På samme måten som konkurranse slår ut i lavere priser på utstyr og systemer, vil det slå ut i lavere priser for abonnement, trafikkavgifter (tellerskritt), linjeleie og serviceavtaler, i tillegg til et bredere spekter av tjenester. Helsesektoren vil i denne sammenheng kunne bli en betydelig konkurransefaktor: framstår sektoren som én samlet kjøper av felles og integrerte tele- og datatjenester, kan sektoren oppnå de gunstigste betingelsene og avtalene. Den teknologiske utvikling innen teleområdet har ført til at kommunikasjonssystemer ikke lenger er vesensforskjellige fra datasystemer. Det er den samme teknologien som ligger i bunnen, og som åpner for at vi nå kan snakke om informasjons- og kommunikasjonsteknologi som en fel- 1 Bokmålsordboka. Definisjons- og rettskrivningsordbok. Universitetsforlaget. 5. opplag

8 INNLEDNING lesbetegnelse på både tele- og datasystemer samt tele- og datakommunikasjonssystemer. Den offentlige IT-infrastrukturen i Norge tilbyr nå digital kommunikasjon så og si over alt. Nasjonale informasjonsnett vil etter hvert gi stadig bedre tilbud som bl.a større kapasitet (f.eks video) og dekningsområder, samt løsninger på basale behov som betalingsformidling og informasjonssikkerhet i åpne nett. Internett og intranett har dessuten et betydelig økende fokus i helsesektoren. Teknologisk sett er det nå mulighet for å opprette brukstilpassede, virtuelle nett, uten å måtte etablere faste fysiske forbindelser mellom deltagerne, innenfor akseptable økonomiske, sikkerhetsmessige og kapasitetsmessige rammer. I den senere tid har spesielt intranettbaserte løsninger vunnet terreng. Alle helseregionene har planer om prosjekter for realisering av ulike former for regionale intranett 2. Et mer modent eksempel finner vi i Statoil som har lagt alle interne informasjonssystemer over på sin intranettløsning, og forlanger nå at alle samarbeidspartnere skal kunne samarbeide på elektronisk form. Integrasjon mellom telefoni og data er et sentralt moment. Både teknisk og organisatorisk er det til dels skarpe skiller mellom disse tjenestene innen helsesektoren, mens det teknologisk sett etter hvert er samme sak. Den konkurransemessige situasjonen, som nå er i ferd med å endres radikalt, understøtter den teknologiske utviklingen sett fra kundesiden. Det er allerede konkurranse innen visse teletjenester, datakommunikasjon, videresalg av ledig kapasitet på leide linjer, GSM-kommunikasjon og utenlandstrafikk. Pr november i år åpnes det for bruk av alternativ fysisk infrastruktur, og pr blir det full konkurranse også på infrastruktur og taletelefoni. I England har de allerede full konkurranse på tele- og datakommunikasjonsmarkedet, og NHSnet (se nedenfor) kan på flere måter vise til betydelige gevinster fra en nasjonal satsing på dra nytte av denne nye konkurransesituasjonen: NHSnet kunne i løpet av ett og et halvt år (1996/1997) vise til konkrete innsparinger på 6,3 millioner pund i reduserte taletelefonikostander gjennom å samordne avtaler (m.h.t både telefonsentraler og tellerskritt) og integrere telefoni- og dataløsninger. I tillegg har avtaler knyttet til innkjøp av mobiltelefoner og tellerskritt for mobiltelefoni gitt besparelser på over 2 millioner pund. NHSnet har etablert avtaler med de to største teleoperatørene i England som gir priser, service og funksjonalitet som tidligere (før mono- 2 Intranett er i utgangspunktet virksomhetsinterne nett, d.v.s TCP/IP-baserte nett med bl.a interne Web- og eposttjenester. Vi velger likevel å være "slepphendte" og vil også ta begrepet i bruk i sammenheng med regionalt eller nasjonalt intranett, da i betydningen "internt i helseregionen eller i helsevesenet nasjonalt." 3

9 INNLEDNING poloppløsningen i England) ikke var mulig å oppnå. Avtalene sikrer minimalt behov for lokal drift. Avtalene sikrer også skalerbarhet: Den kapasitet som virksomhetene til en hver tid har behov for i nettet skal tilbys raskt og sømløst: Virksomhetene stiller funksjonskravene, leverandørene kommer opp med de tekniske løsningene. I England, som i Norge, er det en klar utvikling i retning av at ITkompetanse, både knyttet til utvikling og drift, er en sjelden og kostbar ressurs. Private og offentlige virksomheter legger opp til en betydelig grad av "outsourcing", d.v.s at teknisk drift settes ut til kommersielle aktører, samtidig som utvikling samordnes eller sentraliseres. I helsesektoren i England har NHSnet etablert en klar nasjonal strategi og nasjonale avtaler som imøtekommer denne utfordringen. Dette har de gjort både gjennom billigere og bedre drifts- og serviceavtaler, og gjennom å etablere et nasjonalt, dog regionalt organisert, kompetanseog brukerstøttesenter i.f.m etableringen av det nasjonale, engelske helsenettet. I Norge er det i den senere tid kommet signaler om at den konkurransemessige utviklingen kan føre til mer differensierte priser ut fra volum og geografi. Faktum er at dette allerede har pågått en stund. Telenors prising av faste linjer er et eksempel på dette, bl.a fordi prisingen er gitt ut fra fysisk avstand fra bruker til nærmeste tilknytningsnode i Telenors stamnett. Helsesektoren kan unngå å bli rammet av dette gjennom etablering nasjonale avtaler med flere leverandører av tele- og datatjenester. Kartleggingsrapporten viser at helsesektoren representerer en stor og krevende kunde, både når det gjelder tjenestespekter og krav til kapasitet og sikkerhet. Erfaringene med hvilke avtaler som kan oppnås lokalt eller regionalt er så langt sparsomme, og kan være problematiske å generalisere da det virker åpenbart at Telenor bedriver en betydelig konkurransetilpasning ut i helsemarkedet i dag, både gjennom å tilby spesielt gunstige vilkår i utviklings- og pilotprosjekter og gjennom å forsøke å binde opp kunder i langsiktige avtaler. Forvaltningsnettprosjektet vil om kort tid si oss mer om de vilkår som kan oppnås gjennom samordnede, offentlige avtaler og innkjøpsordninger. Likevel er det grunn til å tro at dette vil ikke vil kunne representere priser og øvrige betingelser i forhold til hva helsesektoren som en samlet aktør kan oppnå i utviklingen av et nasjonalt helsenett, hvor leverandørene kan forespeiles konkrete kjøp av tjenester i stor skala. 4

10 1001 NETT KARTLEGGING AV ELEKTRONISKE NETT Kapittel UNINETT (N) UNINETT er det landsomfattende informasjonsnettet for forskning og utdanning i Norge. UNINETT er også et aksjeselskap, heleid av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. UNINETT som elektronisk informasjonsnett Beskrivelse UNINETT er et landsomfattende informasjonsnett for forskning og utdanning. Enkelt sagt er UNINETT en selvstendig, men logisk integrert del av Internett (et Internett-domene). Basisnett Basisnettet (stamnettet) i UNINETT er basert på faste linjer (2-10 Mbit/s) i tillegg til Supernett, et ATM 3 -basert høyhastighetsnett (34 og 155 Mbit/s) som knytter sammen universitetene og de største forskningsinstitusjonene. Aksessnettene er i hovedsak faste linjer ( Kbit/s). For mindre enheter og hjemmekontorer tilbys også oppringttjeneste via ISDN 4 eller modem. Overføringskapasiteten (fysiske nett) leies av Telenor. Gjennom KOMPAKT 5 -prosjektet er det under etablering en ny infrastruktur for integrert data og telefoni mellom studiestedene ved høgskolene. Særskilte sikkerhetstiltak er iverksatt for å etablere et skille mellom ansatte brukere og studentbrukere og UNINETT/Internett for øvrig. 3 ATM: Asynchronous Transfer Mode. "ATM is a switching and transmission mode for high speed networks based on dividing the bits stream into cells of a fixed length (a given number bits). An ATM-based network can carry voice, data and video." (Fra 4 ISDN: Integrated Services Digital Network. "Digital network integrating several kinds of services: Voice, text, data and picture. The standard speed of ISDN is 64 Kbit/s." (Ibid.) 5 KOMmunikasjonsProsjekt for Administrasjons-, Kunnskaps- og Telefoninett i høgskolesektoren 5

11 UNINETT (N) Tjenester, drift og brukerstøtte UNINETT tilbyr og drifter bl.a følgende tjenester: Epost (både SMTP 6 og X ), Word Wide Web, katalogtjenester, nøkkelsertifisering og konferansegrupper (News). UNINETT drifter sitt eget logiske nett, d.v.s har sentralisert drift av alle rutere, brannmurer, navnetjenere og andre tjenester. Unntak er rutere i interne nett ved universiteter og høgskoler. UNINETT har etablert et multimedia (bruker-) støttesenter, for bl.a videokonferanser og elektroniske klasserom, og et kundesenter for oppringttjenester. UNINETT driver ikke brukerstøtte for de ansatte ved universiteter og høgskoler (ut over oppringttjenesten), dette er et lokalt ansvar. UNINETT har videre etablert et norsk CERT (Computer Emergency Response Team), et apparat for innrapportering av og aksjoner ved sikkerhetsrelaterte hendelser i nettet. Annet KOMPAKT-prosjektet kan dokumentere en betydelig reduksjon i telekostnader gjennom felles avtaler (bl.a om sentraler) og integrasjon av tele- og datatjenester. UNINETT som selskap Selskapsform UNINETT ble startet som et prosjekt under SINTEF i I 1993 ble UNINETT et aksjeselskap, heleid av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Finansieringsform Etter at UNINETT ble et aksjeselskap i 1993, har selskapet fått et årlig driftstilskudd fra KUF på rundt 40 millioner kroner de første årene. I tillegg har UNINETT mottatt midler til gjennomføringen av KOMPAKTprosjektet, i 1995 og 1996 hhv 18 og 13 millioner kroner. Det er signalisert en omlegging av finansieringen fra direkte driftstilskudd fra KUF til en ordning hvor UNINETT tar seg betalt for tjenestene og universiteter og høgskoler mottar øremerkede midler til dette formålet. 6 SMTP: Simple Mail Transfer Protocol. Internettstandard for overføring av elektronisk post. 7 X.400: Internasjonal standard(er) for meldingsoverføring. 6

12 UNINETT (N) Organisasjon UNINETT hadde i ansatte, hvorav en i halv stilling. UNINETT har et styre bestående av representanter fra brukersektoren. UNINETT har et nært samarbeide, både ved drift og prosjektgjennomføring, med ressurspersoner ved regionale drifts- og utviklingssentra (i regi av universiteter og høgskoler). Organisasjonskartet er presentert i Figur 1 under. Figur 1 Organisasjonskart Sekretariat Adm. dir. UNINETTs organisasjon Styre Fellestjeneste Sekretariat Drift Informasjon Nettutvikling Tjenesteutv. Regional utvikling Regional drift 7

13 1001 NETT KARTLEGGING AV ELEKTRONISKE NETT Kapittel NHSnet (UK) NHSnet er det landsomfattende informasjonsnettet for helsesektoren i England. Nettet utvikles og styres av NHS Telecommunications Branch, en del av National Health Service (NHS). NHSnet som elektronisk informasjonsnett Generell beskrivelse NHSnet er et sikkert, nasjonalt nett utviklet for helsesektoren i England (NHS). NHSnet er logisk avsondret fra Internett, men er selv basert på de protokoller og tjenester som finnes på Internett. Figur 2 under viser en prinsippskisse for organiseringen av NHSnet. Figur 2 NHSnet prinsippskisse Basisnett Stamnettet i NHSnet er så og si i sin helhet basert på fysiske nett og overliggende kommunikasjonstjenester fra den største teleoperatøren i England, British Telecom (BT). I tillegg leveres regionale nettjenester fra en annen stor teleoperatør, Mercury, i tillegg til BT. Avtalene med teleoperatørene er slik at brukerne i helsetjenestene tilbys skalerbare tjenester, d.v.s alle tjenester og alle båndbredder (om kort tid opp til 155 Mbit/s) tilbys, mens brukerne betaler for det de til en hver tid benytter. Mindre enheter og primærleger tilbys tilkopling via ISDN. 8

14 NHSNET (UK) Tjenester, drift og brukerstøtte Dette helsenettet tilbyr et spekter av kommunikasjons- og informasjonstjenester tilsvarende de som finnes på Internett. Spesielle tjenester er en nasjonal Web-tjeneste og ulike katalogtjenester. I tillegg er det etablert en rekke nasjonale anvendelser av netter, bl.a i forhold til elektronisk handel (nasjonal innkjøpsordning) og nasjonale registre. NHSnet benytter samme type kommunikasjonsløsninger og programvare som Internett, men benytter X.400 til elektronisk meldingsutveksling; EDI 8 og formell epost. All drift av alle deler av nettet håndteres av nettleverandørene. NHSnet har i tillegg et sentralt nettovervåkingssenter som gir kontinuerlig oversikt over driftsmessig og sikkerhetsmessig status. NHSnet har en regionalisert struktur og slik er også brukerstøtteapparatet lagt opp. Teknisk brukerstøtte, samt 1. linje "help-desk" drives av nettleverandørene, mens NHS har etablert et brukerstøtteapparat i forhold til anvendelse av nettet og tjenestene. Annet NHSnet opererer innen rammene av en sikker og kontrollert omgivelse, nettoperatørene har etablert et logisk lukket nett med kontrollerte samtrafikkpunkter med øvrige, samarbeidende nett, herunder Internett. Ende-til-ende-kryptering av all sensitiv informasjon som utveksles er under innføring. Tilgang via nettet til ressurser med sensitiv informasjon er sikret med sterk autentisering (engangspassord o.l). 9 Som hos UNINETT, samarbeider NHS Telecommunications Branch, nært sammen med ressurspersoner regionalt om anvendelse og utvikling av NHSnet. I England er det innført refusjons- og finansieringsordninger for helseinstitusjoner og primærleger som stimulerer til bruk av NHSnet og kjøp av standardiserte tjenester og løsninger. På tross av dette har for få primærleger gått over fra de godt etablerte proprietære løsningene 10 til direkte tilknytning til NHSnet. For å øke bruken NHSnet (og derved standardiserte tjenester) ytterligere, subsidierer NHSnet også noe av sykehusenes utstyrsinvesteringer ved tilknytning til NHSnet, dersom dette skjer i løpet av EDI: Electronic Data Interchange. Elektronisk datautveksling. 9 Det er verd å merke seg at NHSnet opprinnelig ikke la opp til kryptering av sensitiv informasjon da de anså dette som et lukket nett. Dette var imidlertid den britiske legeforeningen (BMA) sterkt uenig i. BMA gikk derfor ut og oppfordret sine medlemmer til ikke å benytte NHSnet inntil kryptering var innført. 10 Svært mange primærleger er knyttet til HealthLink, et proprietært nett som benytter modem, en enkelt filoverføringsprotokoll og et proprietært overføringsformat. 9

15 NHSNET (UK) Når det gjelder utbredelsen av EDB i helsesektoren i England, er denne på mange måter sammenlignbar med Norge, om enn med noe lavere andel primærleger med EDB-journal. NHSnet som organisasjon Selskapsform NHSnet utvikles og styres av NHS Telecommunications Branch, en del av Information Management Group (IMG) som igjen er en del av NHS Executive, et forvaltningsorgan ("helstjenestedirektorat") under Department of Health, det engelske helsedepartementet. Finansieringsform Utvikling og drift av NHSnet har så langt vært finansiert gjennom direkte midler fra Department of Health. Det er under vurdering en overgang til delvis indirekte finansiering av NHSnet som organisasjon ved å prise noen av tjenestene som NHSnet tilbyr. Organisasjon Organisasjonen som styrer utvikling og drift av NHSnet er skissert i Figur 3 under. I denne figuren er NHS-wide networking Board en styringsgruppe for videreutvikling av NHSnet (med prosjektorganisering), mens Local user representatives er brukergrupper som bl.a driver fram utviklingen av nye tjenester i NHSnet. Figur 3 Organisasjonen rundt NHSnet NHS Executive IMG NHS-wide networking Board NHS Telecommuncation Branch Central Telecom Branch Head of networking Regional Telecom Branches Local user representatives Suppliers 10

16 1001 NETT KARTLEGGING AV ELEKTRONISKE NETT Kapittel MedCom (DK) MedCom er et nasjonalt prosjekt for etablering av et landsomfattende EDI-nett i helsesektoren i Danmark. MedCom som EDI-nett Generell beskrivelse MedCom er et landsdekkende EDI-nett for helsesektoren i Danmark. Figur 4 viser en prinsippskisse av nettet. Nettet formidler (kun) EDIFACT 11 -meldinger med ulike kommunikasjonsmetoder via en eller flere nettoperatører. Brukeraktørene er legekontor, sykehus og apotek. Nettaktørene er (i dag) to såkalte Value added network services Vans (Verdiøkende nettjenester). Figur 4 MedCom prinsippskisse Vans A Danet Meldinger Eks: Epikr/Henv Vans B Kommunedata Simuleringsog testsystem Test Test Meldinger Eks: Resept Kommunikasjon Kommunikasjon Kommunikasjon EDI-konverterer EDI-konverterer EDI-konverterer Grensesnitt Grensesnitt Grensesnitt Legesystem Sykehussystem Apoteksystem Legekontor Sykehus Apotek Basisnett Basisnettet i MedCom er ikke mer enn aksessnett mellom brukervirksomhetene og de to Vans-operatørene som MedCom har rammeavtaler 11 EDIFACT: Electronic Data Interchange For Administration, Commerse and Transport. Internasjonalt standardisert syntaks for EDI-meldinger. 11

17 MEDCOM (DK) med (dannet og Kommunedata). En rekke ulike kommunikasjonsformer tilbys, bl.a modem, ISDN og faste linjer (typisk for sykehus som allerede har tilkoplinger til Kommunedata (álá NIT i Norge). Over dette benyttes både filoverføring og elektronisk post ("X.400-liknende"). Eks: Et legekontor ringer opp Vans A og overfører en eller flere EDIFACT-resepter (med et gitt apotek som mottaker) til denne operatørens "postkontortjeneste", enten med filoverføring eller elektronisk post. Vans-operatør A tar i mot EDIFACT-meldingen og videresender meldingen til mottaker dersom denne er en kunde av Vans A. Denne overføringen kan gjerne skje med en annen kommunikasjonsform. Dersom mottaker ikke er kunde av Vans A, sender Vans A meldingen til Vans B som videresender til mottaker. Tjenester, drift og brukerstøtte Ut over aksessnettjenester, tilbyr Vans-operatørene "postkontortjenester" og veksling mellom ulike kommunikasjonsformer (mens avsender benytter noe X.400-liknende, kan mottaker benytte filoverføring). Annet EDI-nettet i MedCom er fram til nå å betrakte som et helt lukket nett. Nettet er videre delvis proprietært med hensyn til kommunikasjonsmåter, mens EDIFACT-meldingene er basert på CEN-standarder. Da dette er et helt lukket nett, har det ikke vært behov for å innføre kryptering av meldingene. Noen andre tiltak er innført som tilbakeringing, lukkede brukergrupper i ISDN o.s.v. Kryptering vil bli vurdert innført senere ved en overgang til kommunikasjon over mer åpne nett. MedCom som prosjekt Oppstart og gjennomføring MedCom-prosjektet startet sommeren 1994 som et samarbeid mellom Amtsrådsforeningen, Hovedstadens Sygehusfællesskab, Sundhedsministeriet, Sundhedsstyrelsen, Den Almindelige Danske Lægeforening, Danmarks Apotekerforening, Kommunedata og TeleDanmark (nå Dan Net). I fase 1 av prosjektet (MedCom 1), ca fra september 1994 til desember 1996, var fokuset på meldingsutvikling og gjennomføring av pilotprosjekter. Meldingene Henvisning og Epikrise (MEDREF/MEDIS), Røntgenrekvisisjon og -svar (MEDREF/MEDIS), Laboratorierekvisisjon og - svar for klinisk kjemi, mikrobiologi og patologi (MEDREQ/MEDRPT), og Legeregningsoppgjør (MEDRUC) ble utviklet i midlertidige, danske standarder og prøvd ut i i alt 12 pilotprosjekter (som omfatter alle foruten 2 amter). 12

18 MEDCOM (DK) I fase 2 av prosjektet (MedCom2), som skal vare i 3 år fra januar 1997, er hovedoppgavene to-delt: Utbredelse av eksisterende meldinger og utvikling og utprøving av nye meldinger. Målet er at 75 % av all skjemabasert kommunikasjon (tilsvarende 23 millioner overførte meldinger pr år) skal skje med EDI innen år (Sosial- og helsedepartementets IThandlingsplan har et tilsvarende mål innen utgangen av år 2000.) Organisering MedCom er som sagt et prosjekt, og det er etablert en prosjektorganisasjon som vist i Figur 5. Figur 5 MedCom prosjektorganisering Sundhetsministeriet Amtrådsforeningen Sundhedstyrelsen Københavns kommune Apotekerforeningen Kommunedata Dan Net Lægeforeningen Fyns amt Styringsgruppe Prosjektleder og sekretariat Rådgivningsgrupper Prosjektledergrupper Tekniske grupper 13 regionale prosjekter med 25 pilotprosjekter Underleverandører Private firma, kodegruppe og EDI-gruppe Finansieringsform MedCom 1 hadde en prosjektfinansiering på 15 mill DKK over de 1,5 årene denne delen av prosjektet varte 12. I tillegg kommer en del finansiering fra de enkelte amter for gjennomføringen av pilotprosjektene 13. Av de 15 mill DKK, gikk ca 4,5 mill til sentral prosjektledelse og - sekretariat. Ca 5 mill gikk til gjennomføring av pilotprosjektene, hvor en del av dette var delvis finansiering av leverandører og underleverandører. Budsjettet for MedCom 2 er på ca 20 mill DKK over 2 år. 12 Sundhetsministeriet 5 mill, Amtene 5 mill, Dan Net og Kommunedata 2 mill hver, Legeforeningen og Apotekforeningen 0,5 mill hver. 13 Samlede investeringer er beregnet til mellom 19 og 24 mill DKK. 13

19 1001 NETT KARTLEGGING AV ELEKTRONISKE NETT Kapittel Andre prosjekter (N) Dette kapitlet gir en oversikt over pågående eller planlagte prosjekter i Norge med relevans for etableringen av et norsk helseinformasjonsnett. Prosjekter utenfor helsesektoren er tatt med bare i den grad de antas å ha direkte innvirkning på helsesektoren. Informasjonen om planlagte prosjekter er i hovedsak hentet fra søknadene til Sosial- og helsedepartementet om tilskudd til helseregionale samarbeidstiltak og utstyrsinvesteringer for 1997, samt noe innhentet informasjon i etterkant av tildelingen av midler i mai Forvaltningsnett Bakgrunn En arbeidsgruppe fra daværende Administrasjonsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund la i 1995 fram en utredning om infrastruktursamarbeidet mellom kommunesektoren og staten på IT-området, KOSTIT-rapporten. I tråd med gruppens anbefalinger ble det høsten 1995 etablert et strategiråd med forankring i sektorene, der bl.a Kommunenes Sentralforbund (KS) og Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD) deltar. Strategirådet avga i september 1996 et strategidokument om samarbeidet videre. Forslag om iverksettelse av "Forvaltningsnettprosjektet" er ett av tiltakene fra strategirådet. Formål Formålet er å bidra til enkel, sikker og kostnadseffektiv elektronisk informasjonsutveksling og -tilgang innad i offentlig forvaltning, og utad mot andre brukere. Prosjektet skal dessuten gi grunnlag for bedre utnyttelse av felles informasjonsressurser. Prosjektet fokuserer (i fase 1) på å etablere nasjonale rammeavtaler innen data- og teleområdet gjennom en nasjonal anbudsinnbydelse. Det vil også vurderes å etablere nasjonale informasjonstjenester som f.eks katalogtjenester. 14

20 ANDRE PROSJEKTER (N) Status Åpen anbudskonkurranse ble lagt ut , og anbudsfristen er satt til Anbudet omfatter: Datatjenester, både bæretjenester ("signaloverføring" m.m.) og meldingstjenester (elektronisk post m.m). EDI er ikke omfattet av anbudet. Tjenester for informasjonsinnhenting (tilgang til elektroniske registre m.m). Internettbaserte tjenester (web-tjenester, web-hotell, nettkonferanser, filsentraltjenester m.m). Teletjenester innen infrastruktur- og tilleggstjenester (utenlandskommunikasjon, mobiltelefoni, intern telefoni, katalogtjenester, virtuelle private nett m.m). Servicetjenester som bl.a. vedlikeholds-/oppdateringsavtaler for de tilbudte data- og/eller teletjenestene, feilsøking og -håndtering, logging og statistikkleveranser. Teknisk og annen bistand ved f.eks oppsett av hjemmeside på web, kurs, "call-senter", og dokumentasjon relatert til tele- og datatjenestene. IT-sikkerhetstjenester som f.eks. overvåking og kryptering. Det er forventet at kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheter kan kjøpe gjennom rammeavtalen fra midten av oktober Forvaltningsnettprosjektet finansieres av Planleggings- og samordningsdepartementet (hoveddelen) og Kommunenes sentralforbund. Vurdering (i forhold til helsesektoren) Rammeavtalene vil åpenbart gi mange offentlige virksomheter betydelige gevinster i form av både spart arbeid (en slipper å iverksette egne anbudsprosesser) og lavere priser (enn offisielle prislister). I forholdet til etablering av et nasjonalt helseinformasjonsnett vil det likevel vurderes å etablere egne rammeavtaler på avgrensede området. Dette bl.a ut fra erfaringene fra etableringen av en nasjonal postkontortjeneste for helsesektoren. Avtalene og prisene som ble realisert her, var bedre og billigere enn de som ble tilbudt i forrige anbudsrunde i Forvaltningsnettprosjektet 14. Det er også viktig at private aktører i helsesektoren, f.eks primærlegene kan kjøpe fra avtalene, noe de antakelig kan gjennom rammeavtalen i Forvaltningsnett. 14 Det første anbudet (fra desember i fjor) ble av ulike årsaker trukket tilbake. 15

Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03

Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03 Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03 Helsenett Sør o Helse sør RHF dannet vinteren 2003 Helsenett sør som er et ledd i den nasjonale satsing for å få i stand et landsdekkende informasjonsnettverk

Detaljer

Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007

Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007 Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007 Norsk Helsenetts formålsparagraf Norsk Helsenett AS er opprettet for å ivareta behovet for et sikkert og enhetlig kommunikasjonsnettverk for

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest

Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest Regionale ehelse-seminarer 2008 Haugesund, 21. oktober 2008 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Nøkkeltall: Etablert 01.11.2004 Aksjeselskap

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR NASJONALT HELSENETT

STRATEGIPLAN FOR NASJONALT HELSENETT Saksbehandler: Bjørn Nilsen, tlf. 75 51 29 08 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 3.3.2004 200300384-31 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 18-2004 STRATEGIPLAN

Detaljer

Norsk Helsenett Tromsø

Norsk Helsenett Tromsø Norsk Helsenett Tromsø Etablert: t 2004 Eiere: De fire RHF-ene Hovedkontor: Avdelingskontor: Trondheim Tromsø og Oslo Trondheim Oslo Aksjeselskap med ikke-økonomisk formål Driften finansieres av medlemsavgifter

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Styresak. Styresak 032/04 B Styremøte 26.03.2004

Styresak. Styresak 032/04 B Styremøte 26.03.2004 Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skrevet: 17.03.2004 Saksbehandler: Vedrørende: Åsmund Norheim Nasjonalt helsenett Styresak 032/04 B Styremøte 26.03.2004 Bakgrunn Nasjonalt

Detaljer

-den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til?

-den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til? -den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til? Norsk Helsenett Tromsø Etablert: 2004 Eiere: De fire RHF-ene Hovedkontor: Avdelingskontor: Trondheim Tromsø og Oslo Trondheim

Detaljer

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no.

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no. ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked Siri A. M. Jensen, NR Oslo Energi, 3.desember 1996 1 Hva gjøres av FoU innenfor Elektronisk handel og markedsplass? Elektronisk handel -> Information Highway

Detaljer

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Bakgrunn (2002/2003) Behov for å få bredbånd til distriktene (i tråd med EFTAs retningslinjer) Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 9. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 9. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 15.Vedlegg...6 1 1. Parter 1.1. Tjenesteavtale

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...3 2. Bakgrunn...3

Detaljer

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur)

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur) NOTAT Fra KITH v/bjarte Aksnes m.fl. Dato 29.03.06 Samhandlingsarkitektur for helsesektoren En viktig forutsetning for at aktører i helsesektoren skal kunne samhandle elektronisk på en god måte er at alle

Detaljer

Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter

Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter Avdelingssjef, KITH Tema Løsninger for utlevering og tilgang til helseopplysninger Utlevering ved hjelp av web-publisering Samhandlingsarkitektur

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt.

Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt. Delavtale 4.3.7 Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt. (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 9) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i Telemark NN kommune 1 Avtaleparter Partene

Detaljer

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme Kommunetilknytninger til helsenett Leif-Petter Strømme Hvem er DGI? I 2004 ble prosjektet Digitale Gardermoregionen gjennomført for å forberede dannelsen av selskapet med følgende viktige milepæler: Et

Detaljer

Bredbåndsfylket Troms AS

Bredbåndsfylket Troms AS Bredbåndsfylket Troms AS Når nettene blir lange er mulighetene mange bakgrunn Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk i årene fremover Gjelder skoleverk, helse, telemedisin,

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

S WI p2./(s. II 41")-86/ )0 ffi9m. Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF

S WI p2./(s. II 41)-86/ )0 ffi9m. Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale nr. 9 - Samarbeid om 1KT-løsninger lokalt Omforent avtale pr. 16.05.12 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

Samhandlingsplattform

Samhandlingsplattform Fra Samhandlingsarkitektur til Samhandlingsplattform HelsIT 2011 Radisson Blu Royal Garden Hotel, Trondheim Forfattere: Hans-Olav Warholm og Bjarte Aksnes www.kith.no Helt kort om oss Hans-Olav Warholm:

Detaljer

Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003

Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003 Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003 IT-strategien setter opp hovedmål og tiltak for hvordan NTNU skal bruke IT som hjelpemiddel i sine virksomheter. Strategien er delt inn i disse områdene: Informasjonsteknologi

Detaljer

NORSK EDIEL BRUKERVEILEDNING. bruk av SMTP. for. Versjon: 1.0 Revisjon: E Dato: 3. Mars 2008

NORSK EDIEL BRUKERVEILEDNING. bruk av SMTP. for. Versjon: 1.0 Revisjon: E Dato: 3. Mars 2008 NORSK EDIEL BRUKERVEILEDNING for bruk av SMTP Versjon: 1.0 Revisjon: E Dato: 3. Mars 2008 Systemstøtte for Ediel / Norsk Ediel Ekspertgruppe Side: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 3 2 Referanser...

Detaljer

Sikker Elektronisk Samhandling i helsesektoren

Sikker Elektronisk Samhandling i helsesektoren SESAM Sikker Elektronisk Samhandling i helsesektoren T T P Du ersyk! Dr.Iversen Prosjektbeskrivelse og hovedkonsepter Versjon 1.0 Mai 1999 KITH Rapport R 10/99 KITH-rapport Tittel SESAM Prosjektbeskrivelse

Detaljer

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORCCA UNNERS:TEHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 9 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014 1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer

Detaljer

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester Felles arena for utvikling av helsetjenester 7 Fosenkommuner Fosen DMS IKS St. Olavs Hospital Bedre tjenester for store pasientgrupper Bedre utnytting av helseressurser/ samfunnsressurser Bedre samlet

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Internett

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Internett PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR NRDB Internett Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 15/10/04 Page 1 of 10 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG TELEFONI...3

Detaljer

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT Tilrettelegge for meldingsutveksling mellom Skien kommune og Klosterhagen legekontor 18. juni 2008 Innhold. 1.0 Sammendrag s. 3 2.0 Gjennomføring s. 3 3.0 Målrealisering s. 3

Detaljer

FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke

FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke NSF, Tromsø 22 november 2010 Gunn-Hilde Rotvold, Prosjektleder, NST Om NST Formål Framskaffe nye løsninger og ny

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Spørreundersøkelse for primærleger

Spørreundersøkelse for primærleger Spørreundersøkelse for primærleger i helseregion 4 Versjon 1.0 10.11.2000 KITH Rapport 24/00 ISBN 82-7846-107-4 KITH-rapport Tittel Midt-Norsk Helsenett Spørreundersøkelse for primærleger i helseregion

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Norsk helsenett. Anbefalinger for realisering fram mot år 2001. Versjon 1.1 18.06.98. KITH Rapport 8/97 ISBN 82-7846-039-6

Norsk helsenett. Anbefalinger for realisering fram mot år 2001. Versjon 1.1 18.06.98. KITH Rapport 8/97 ISBN 82-7846-039-6 Norsk helsenett Anbefalinger for realisering fram mot år 2001 Versjon 1.1 18.06.98 KITH Rapport 8/97 ISBN 82-7846-039-6 KITH-rapport Tittel Norsk helsenett Anbefalinger for realisering fram mot år 2001

Detaljer

PACS 2005 Norsk Helsenett AS ble etablert 1.oktober 2004. Hva vil dette komme til å bety for radiologien?

PACS 2005 Norsk Helsenett AS ble etablert 1.oktober 2004. Hva vil dette komme til å bety for radiologien? PACS 2005 Norsk Helsenett AS ble etablert 1.oktober 2004. Hva vil dette komme til å bety for radiologien? Mette Vestli, adm.direktør Norsk Helsenett AS mette.vestli@nhn.no Norsk helsenett - informasjon

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Nasjonal sikkerhetsmyndighet Nasjonal sikkerhetsmyndighet IT-veiledning for ugradert nr 2 (U-02) Oppdatert: 2014-02-03 E-post Kryptering av e-postoverføring Beskrivelse av grunnleggende tiltak for sikring av overføring av e-post mellom

Detaljer

Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor?

Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor? Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor? FØRST 2014 Scandic Hotel Fornebu, Oslo 31. mars 2014 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Noen nøkkeltall: Aksjeselskap

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling

Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling Rådgiver Kjersti Engeseth, avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk

Detaljer

S@mspill 2007 går mot slutten - hva nå?

S@mspill 2007 går mot slutten - hva nå? S@mspill 2007 går mot slutten - hva nå? HelsIT 2007 avdelingsdirektør Tone Bringedal avdeling IT-strategi Tema i foredraget Elektronisk samhandling i en helsepolitisk sammenheng Statusvurdering elektronisk

Detaljer

Struktur og arkitektur

Struktur og arkitektur Struktur og arkitektur Sammenhengen mellom strukturmeldingen og arbeidet med IT-arkitektur i sektoren. Kan arkitektur bidra til at strukturendringer forenkles? Konsentrasjon for kvalitet En formidabel

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN)

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN) PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR Lokal Node (VPN) Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 14/10/04 Page 1 of 11 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Helse, Innovasjon, Teknologi

Helse, Innovasjon, Teknologi Helse, Innovasjon, Teknologi -erfaringer med næringsutvikling knyttet til IKT i helse og omsorg gunn-hilde.rotvold@telemed.no Nasjonalt Senter for Telemedisin Kompetansesenter for telemedisin i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Kompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå?

Kompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå? 1 Kompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå? Bakgrunn Nasjonal IKT har siden høsten 2010 investert i kompetansebygging innen virksomhetsarkitektur, (Enterprise

Detaljer

Tele- og datanettverk

Tele- og datanettverk Del 1 TELE- OG DATANETTVERK 7 Tele- og datanettverk 1 MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, som er et rent teorikapittel, skal du ha kunnskap om: telenettets utvikling i Norge oppbygningen av

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Overføring av røntgenbilder og røntgensvar mellom institusjoner.

Overføring av røntgenbilder og røntgensvar mellom institusjoner. Kjell Borthne, Ronny Kristiansen Overføring av røntgenbilder og røntgensvar mellom institusjoner. Michael 2005; 2: 137 43. Sammendrag De fleste helseforetak i Norge har innført, eller er i ferd med å innføre

Detaljer

Elektoniske henvisninger, Nasjonale og internasjonale utfordringer

Elektoniske henvisninger, Nasjonale og internasjonale utfordringer Elektoniske henvisninger, Nasjonale og internasjonale utfordringer Vigdis Heimly NTNU KITH HelsIT 2009 Bakgrunn Jobber i 75% stilling med PhD på NTNU 25% stilling på KITH Siv. ing og bedriftsøkonom Har

Detaljer

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering 02.06.10 Ved Jens Nørve Direktoratet for forvaltning og IKT Hva er problemet? Endring - Felles utfordring for offentlig sektor Statlige departementer

Detaljer

På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober

På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober Vestre Viken ble etablert 1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum,

Detaljer

USHT Hordaland Velferdsteknologi

USHT Hordaland Velferdsteknologi USHT Hordaland Velferdsteknologi Lister kommunene 2013 Spes rådgiver Per Waardal Per.waardal@bergen.kommune.no Aktuelle arbeider Definert i oppdrag fra Helsedir Ferdigstillet pilotprosjekt KS/NHO- leverandørutvikling

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august

På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august Vestre Viken ble etablert 1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum,

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge. HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit

Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge. HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit Hemit betjener 20.000 av Norges mest krevende IT-brukere 24 timer i døgnet

Detaljer

Strategi og handlingsplan for nasjonalt servicemiljø for 2016-2018

Strategi og handlingsplan for nasjonalt servicemiljø for 2016-2018 Strategi og handlingsplan for nasjonalt servicemiljø for 2016-2018 (utkast etter strategiseminar mai -15): Syv tema er identifisert som viktige: 1. Datakvalitet 2. Bruk av resultater 3. Pasientinvolvering

Detaljer

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Kommunesektorens felles satsning på IKT NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Hvorfor en samordnet IKT-utvikling? Fordi det handler om å levere gode

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Hvorfor er det sånn? 19.05.11

Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvordan er det? Hva ønsker pasientene av IT løsninger? Henger politikk og handlingsplaner sammen? Har helsevesenet omstillingsvilje? Hva skjer utenom det etablerte offentlige

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 67/04 ETABLERING AV NORSK HELSENETT AS Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Midt-Norge RHF 15.09.04 67/04 Saksbeh: Arkivkode: Saksmappe: Arild Pedersen

Detaljer

Hva virker og hva virker ikke? når man skal bevege mange ulike aktører mot samme mål tilnærmet samtidig?

Hva virker og hva virker ikke? når man skal bevege mange ulike aktører mot samme mål tilnærmet samtidig? Hva virker og hva virker ikke? når man skal bevege mange ulike aktører mot samme mål tilnærmet samtidig? Betraktninger rundt styring og organisering av nasjonale IT prosjekter i Helsesektoren ehelse 2015

Detaljer

1 PARTENE,FORMÅL,MÅLGRUPPEOGVIRKEOMRÅDE. 1.1 Parter. 1.2 Formål. 1.3 Målgruppe

1 PARTENE,FORMÅL,MÅLGRUPPEOGVIRKEOMRÅDE. 1.1 Parter. 1.2 Formål. 1.3 Målgruppe TJENESTEAVTALE9: SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT- NORGEHFOGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OMIKT-LØSNINGEROGELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

FNS er borte. Hva nå?

FNS er borte. Hva nå? FNS er borte. Hva nå? 02.02.2003 FNS er borte. Hva nå? 2 Pressemelding Nr.: 47/2002 Dato: 01.10.02 Kontaktperson: Informasjonsrådgiver Lisa Bang 22 24 49 58 Forvaltningsnettsamarbeidets fremtid Regjeringen

Detaljer

Nødanrop fra «aksessuavhengige» aktører/tjenester

Nødanrop fra «aksessuavhengige» aktører/tjenester Nødanrop fra «aksessuavhengige» aktører/tjenester KoKom IKT-forum 2015 Stig Solberg Nasjonal kommunikasjonsmyndighet - Nkom En slags oversikt 2 Tale over webplattformen Basert på webprotokollen HTTP Mest

Detaljer

Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen

Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Avdelingssjef www.kith.no Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Avdelingssjef www.kith.no K I T H ~ samhandling for helse og velferd KITH KITH

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale nr. 9 mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Om Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Parter Denne avtalen er inngått mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Bakgrunn Denne tjenesteavtalen

Detaljer

Slik kan Helse-Norge samhandle

Slik kan Helse-Norge samhandle Slik kan Helse-Norge samhandle Helsit 2009 24. september 2009 Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Leder Norsk ehelse Forum Selskapet DIPS ehelse løsninger for det norske og nordiske markedet Har avtaler

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Avtale om samarbeid om IKT-løysingar lokalt 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn

Detaljer

Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling

Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling Per Waardal Bergen kommune okt 2010 per.waardal@bergen.kommune.no IKT /tekn oppgaver Systemkoordinasjon av fagsystemet i helse og omsorg/pasientjorunalen

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret

Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret E L M E R ENKLERE OG MER EFFEKTIV RAPPORTERING Middelthuns gate 27, Postboks 5250 Majorstua, N-0303 Oslo Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret Rapport fra ELMER-prosjektet 24. juli 2001 Et

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Xx kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 6

Avtale om samhandling mellom Xx kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 6 Avtale om samhandling mellom Xx kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Innholdsfortegnelse

Detaljer

IT i norsk reiseliv. Status, trender og teknologiske muligheter. Neste skritt for Voss Næringsforum? Pågående nasjonale satsninger. Norsk Regnesentral

IT i norsk reiseliv. Status, trender og teknologiske muligheter. Neste skritt for Voss Næringsforum? Pågående nasjonale satsninger. Norsk Regnesentral IT i norsk reiseliv Kari Aanonsen Forsker Norsk Regnesentral 11 1# Status, trender og teknologiske muligheter Pågående nasjonale satsninger Neste skritt for Voss Næringsforum? 1 - Voss Næringsforum juni

Detaljer

Utbredelse av elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgssektoren i kommunen, fastleger og helseforetak

Utbredelse av elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgssektoren i kommunen, fastleger og helseforetak Utbredelse av elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgssektoren i kommunen, fastleger og helseforetak Rådmannsmøte på Bryne 14.juni 2013 Astrid Simonsen Hva er Vestlandsløftet? Vestlandsløftet er

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon

Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon SSP Brukerforum Oslo, 24. mars 2011 Ronny Rødsjø Kort om Norsk Helsenett Selskapet opprettet som statsforetak den 1. juli, 2009. Selskapet er heleid av Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Tjenesteavtale 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og faglige nettverk og hospitering

Tjenesteavtale 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og faglige nettverk og hospitering Tjenesteavtale 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og faglige nettverk og hospitering Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Lokalmedisinske sentre med telemedisinsk vri. Bodil Bach Tromsø Telemedicine Consult Bodil.bach@telemedicineconsult.com

Lokalmedisinske sentre med telemedisinsk vri. Bodil Bach Tromsø Telemedicine Consult Bodil.bach@telemedicineconsult.com Lokalmedisinske sentre med telemedisinsk vri Bodil Bach Tromsø Telemedicine Consult Bodil.bach@telemedicineconsult.com TEMA Litt bakgrunn TTC og NST hva er det? Samhandlingsformer og muligheter Eks: Lokalmedisinsk

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

MinHelsestasjon Opplæring og oppfølging av kronikere i hjemmet. Tatjana M. Burkow Nasjonalt senter for Telemedisin

MinHelsestasjon Opplæring og oppfølging av kronikere i hjemmet. Tatjana M. Burkow Nasjonalt senter for Telemedisin MinHelsestasjon Opplæring og oppfølging av kronikere i hjemmet Tatjana M. Burkow Nasjonalt senter for Telemedisin Hovedmål Å demonstrere og fremskynde hjemmebasert opplæring og oppfølgning av kronikere/pasienter

Detaljer