Bioingeniøren. Fag: Sammenlikning av Elisa og Western blot ved borreliose s Aker sykehus jubileum og nedlegging? s

Transkript

1 Bioingeniøren N u m m e r Å r g a N g 4 4 Fag: Sammenlikning av Elisa og Western blot ved borreliose s Aker sykehus jubileum og nedlegging? s Fra lederdagene 2009 s T I D S S K R I F T F O R N I T O B I O I N G E N I Ø R F A G L I G I N S T I T U T T

2 ANNONSE

3 Innhold Utgiver NITO Bioingeniørfagliginstitutt Abonnement Adresseforandringer NITO Telefon: Henvendelser Redaksjonelt stoff og stillingsannonser Redaktør Grete Hansen P.b Grønland, 0133 Oslo Telefon: Telefax: Journalist Svein Arild Sletteng. Telefon: FagredaktørKirstiBerg Telefon: Redaksjonskomité SynnøveHofsethAlmås KirstiHokland HeidiNilsen BritValaasViddal TinaWithbro Forretningsannonser HSMedia,KjetilSagen Postboks80,2260Kirkenær. Tlf: Fax: Medlemidennorskefagpressesforening Abonnementkr.600,-pr.år Utlandetkr.750,- Nestenummerkommer Deadlineforredaksjoneltstofftil nr.12010er Fristforstillingsann.tilnr.1er Sendesgratistilmedlemmer Utkommer11nr.pr.år. ISSN BioingeniørenredigeresetterRedaktørplakatenogVærVarsomplakatensreglerfor godpresseskikk. Bioingeniørenforbeholdersegretten tilålagreogutgialtstoffsompubliseres ibladetielektroniskform. Forside:TomasMoss/icu.no ØysteinBrorsonutførerELISA. DesignFilm&Form FørtrykkDigitalkopiAS Trykk07Gruppen 18 F R A R E DA K S J O N E N God jul@bioingenioren.no FAG A RT I K K E L Sammenlikning av fem ELISA-tester mot Western blot ved tidlig Lyme borreliose A K E R S Y K E H U S Feirer i uvisshet om fremtiden Utfordrende situasjon B I O I N G E N I Ø R E N F O R N Y E R S E G PÅ N E T T B I O I N G E N I Ø R PÅ FÆ R ØY E N E The land of Maybe Carnitin Transporter Defekt den færøyske sjukdomen K U R S O G KO N F E R A N S E R Lederdager i trange tider Gode og vanskelige endringer Innlandsmodellen Mellomlederen: Den undervurderte endringsagenten Dypdykk i cellenes verden Blod i sentrum Knallsuksess i Trondheim D E B AT T Et løfte om taushet BO KO M TA L E Lett forståelig om analytisk kvalitetsovervåking N Y T T O M N AV N BFI Fagstyret mener: Grip nøkkelen lås opp døra! Månedens kontaktperson Etikk: Inviter til dialog og mangfold TE T T PÅ Grete Birgithe Åsvang Kunngjøringer Stillinger B I O I N G E N I Ø R E N

4 Bioingeniøren Besøksadr: Lakkegt. 3, 0187 Oslo Postadr: Boks 9100 Grønland, 0133 OSLO Tlf: Faks: e-post: Internett: BIOINGENIØREN vitenskapelig tidsskrift for bioingeniører og ansatte ved medisinske laboratorier. Bioingeniørene har hovedansvaret for det tekniske arbeidet i medisinske laboratorier. Bladet leses også av bioingeniører som arbeider innen farmasøytisk industri, forskning, næringsmiddelkontroll, undervisning, veterinær medisin, og medisinsk tekniske firmaer. Ansvarlig redaktør: Grete Hansen Tlf Mobil: E-post: grete.hansen@nito.no Fagredaktør: Kirsti Berg Mobil: E-post: kirsti.berg@nito.no Journalist: Svein Arild Sletteng Tlf Mobil: E-post: svein.arild.sletteng@nito.no Utgiver: NITO Bioingeniørfaglig institutt PRODUKTANNONSER HS Media a.s Kjetil Sagen Postboks 80, 2260 Kirkenær Tlf / fax e-post: kjetil.sagen@hsmedia.no Stillingsannonser: Grete Hansen bioing@nito.no OPPLAG Distribuert gjennomsnitt pr. nummer Innland Utland Totalt Foreningsabonnement Betalt abonnement Løssalg Mottakerbekr. gratis distrib. eks Andre regelmessige gratis distrib Distribuert i alt ANNONSEFORMATER 1/1-side 1/2-side 1/3-side 1/4-side Stående Liggende Stående Liggende Stående Liggende 184x260 90x x125 58x x85 90x x65 Spaltebredder stillingsannonser 90 mm og 184 mm. PRISER PRODUKTANNONSER FORMAT Priser 4 farger Sort UTGIVELSESPLAN 2010 Nr. Matr.frist produkt ann./red.stoff Matr.frist stillingsann. Utgivelse 1/1 side /2 side /3 side /4 side Omslagsider / TILLEGG: Tillegg for spesialfarger, annonseutforming, layout, prøvetrykk Bortsett fra omslagssidene forbeholder tidsskriftet seg rett til fri plassering. RABATTER PRODUKTANNONSER: 3 innrykk bestilt under ett: -10% 4-6 innrykk bestilt under ett: -15% 7 eller flere annonser bestilt under ett: - 20% Rabatter trekkes fra på siste innrykk. Alle priser eks. mva Reklamasjonsretten bortfaller hvis materiellfristen ikke overholdes. Reklamasjoner, rettelser og stoppordrer må gis skriftlig. Materiellfrist, bestillingsfrist og annulleringsfrist er samme dato. PRISER STILLINGSANNONSER Kr. 44,- per spaltemillimeter 90 millimeter bredde. Tilbudspris kr for helside og kr for halvside ferdig materiell. TEKNISKE DATA BILAGSPRISER FRA 1. JANUAR 2010 Bilagspriser utarbeides etter avtale med HS Media. Bladformat: 210x297 Satsflate: 185x260 Antall spalter: 2+3 Spaltebredde: 90 og 184 Ferdiggjøring: Stiftet Utfallende trykk: Ja Papir omslag: 115 g Profil silk Papir innmat: 115 g Profil silk Raster omslag: 54 Raster innmat: 54 PROVISJON/ GODTGJØRELSE Byråprovisjon: 8% for ferdig utarbeidede originaler for stillingsannonser, 2% formidl.godtgjørelse. Tillegg for merarbeid; sats, skanning, repro, prøvetrykk. Elektronisk materiell: PDF-filer. For nærmere informasjon, ta kontakt med Digital Kopi (se under). FØRTRYKK: Digital Kopi, Sandstuveien 70, 0680 Oslo. Tlf , e-post post@digitalkopi.no. ANDRE OPPLYSNINGER Abonnement/adresseendring: epost@nito.no tlf.: Årsabonnement: Norge: kr 600,-. Resten: kr 750,-.

5 Fra redaksjonen God KANSKJE HAR DU ALLEREDE lagt merke til det? Bioingeniøren har fått ny og mer nyhetspreget nettside. Vi har også fått egen Facebook-side og tester ut bruk av Twitter som formidlingskanal. Hva skyldes denne plutselige interessen for internett? Holder det ikke at vi sender papirutgaven av bladet i posten til BFI-med - lemmer og abon nen ter én gang i måneden? DET ER FLERE ÅR siden vanlige nyhetsmedier stilte seg det samme spørsmålet, og fant ut at svaret var nei. Når leserne er på nett, må mediene også være der. Når nyheter kan formidles døgnet rundt og konsumeres når det passer forbrukeren selv, vil ikke folk lenger vente til Dagsrevyen klokka sju eller til morgenavisa ligger på trappa. De vil ha informasjonen de etterspør der og da. E T FAGT I D S S K R I F T som Bioingeniøren er ikke i den samme konkurransesituasjonen som vanlige nyhetsmedier. Vi formidler dessuten en type stoff som stiller krav til konsentrasjon og tid til ettertanke hos leseren. Tunge fagartik - ler med mange tabeller og grafer egner seg bedre på papir enn på skjerm. Derfor vil nok fagbladenes papirutgaver overleve avisenes med mange år. L I K EV E L S TÅ R O G SÅ fagtidsskriftene i fare for å bli mindre relevante for leserne hvis vi ikke henger med på utviklingen på nettet. For oss i Bioingeniøren var valget enkelt da vi så at en diskusjonsgruppe for bioingeniører på Facebook hadde over 900 medlemmer. Der 900 av våre potensielle lesere er, må vi også være. SOSIALE MEDIER er fellesnavnet på Facebook, Twitter og tilsvarende tjenester. De er viktige brikker i en teknologisk utvikling som kan være i ferd med å endre maktbalansen mellom produsenter og konsumenter av medieinnhold. VI HAR VÆRT vant til at journalister dro ut og intervjuet sine kilder, skrev en artikkel eller lagde radio- og tv-innslag. Det ferdige medie - produktet ble så distribuert til mottakerne. Leserne, lytterne og seerne hadde journa - listen liten eller ingen Der 900 av våre potensielle lesere er, må vi også være. kontakt med. Men nå blir artikler debattert heftig i nettavisenes kommen - tarfelt, og videresendt og kommentert i lesernes sosiale nettverk på Facebook. Og enhver som er i besittelse av en pc eller en relativt ny mobiltelefon, har i prinsip - pet tilgang på alt utstyr som skal til for selv å bedrive journalistisk formidling i tekst, lyd og bilder. Vi håper at den økte tilstedeværelsen vår på nett vil bidra til mer dialog med leserne av Bioingeniøren. For fremtidens journalistikk vil bære mer preg av samtale enn enveis formidling. Blant leserne våre finnes det masse fagkunnskap. Del den med oss. DAGENS BARN OG UNGE kjenner ingen annen medievirkelighet enn denne. Hvert år begynner noen av dem på bioingeniørutdan - ningene. Men det er ikke bare for å nå frem til ungdommen vi har økt nettsatsingen. Beste - foreldre er også på Facebook nå. De som fortsatt ser på deltagelse i nettsamfunn som et ungdomsfenomen, har ikke skjønt tegningen. SÅ HVIS DU ikke alt har gjort det, ta en kikk på Etterpå kan du finne Tidsskriftet Bioingeniøren på Facebook og fortelle oss hva du synes om bladet og nettsidene. Eller bare ønske god jul. Vi benytter i hvert fall denne anledningen til å ønske alle lesere god jul og godt nytt år! SVeIN arild SLeTTeNg journalist B I O I N G E N I Ø R E N

6 originalartikkel ØySTeIN BrorSoN, overbioingeniør1 og førstelektor2 og WeNche PeTTerSoN, overbioingeniør1. 1) Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold HF 2) Høgskolen i Østfold E-post: oystein.brorson@siv.no Sammenlikning av fem ELISA-tester mot Western blot ved tidlig Lyme borreliose Innledning Ly M E B O R R E L I O S E skyldes overføring av den flåttbårne spiroketen Borrelia burgdorferi sensu lato. Denne multisystemsykdommen er den vanligste vektoroverførte sykdom i Nord-Amerika og Europa (1,2). I Norge er det bare alvorlige tilfeller som meldes til Meldingssystem for smittsomme sykdom - mer (MSIS), og det reelle antall smittede er derfor ukjent. To undersøkelser i Norge viser en årlig fore - komst av nevroborreliose på henholdsvis 9 og 10 per innbyggere (3,4). Borrelia burgdorferi sensu lato, som er årsaken til Lyme borreliose, kan deles inn i minst tolv ulike arter. I Europa er sykdommen vanlig - vis forårsaket av de tre artene; B. afzelii, B. garinii, og B. burgdorferi sensu stricto, mens det i USA er kun Borrelia burgdorferi sensu stricto som opptrer (5). Det er store geografiske variasjoner med hensyn til utbred - else av de ulike artene og det er mange undergrupper i hver art. Den antigene kompleksiteten til Borrelia burgdor - feri, heterogeniteten blant de ulike genospecies og genotyper, ulikt uttrykk av gener i pasientens ulike vev og organer, og dermed produksjon av ulike in vivo antigener (6-9), gjør at det er store utfordringer knyttet til laboratoriediagnostikken ved Lyme borreliose. De enzymatiske testene som brukes for å påvise eventuelle antistoffer mot Borrelia burgdorferi har derfor store svakheter, og falske positive og negative resultater er hyppige. At bakterien regnes som den store nye sykdomsimitator gjør det også vanskelig å vurdere klinisk om en slik infeksjon foreligger. Det sikreste bevis for en borreliainfeksjon er det ekspanderende sirkulære røde utslettet som kalles Bioingeniøren er godkjent som vitenskapelig tidsskrift. Denne artikkelen er fagfellevurdert og godkjent etter Bioingeniørens retningslinjer. 6 B I O I N G E N I Ø R E N erytema migrans. Hvis pasienten har slikt utslett, går man ikke videre med antistoffprøver. Om lag 50 % av de som får borreliose utvikler imidlertid ikke dette typiske utslettet (2). Ukarakteristiske utslett kan også oppstå og føre til problemer med å diagnostisere syk - dommen. Utslettet kommer vanligvis 2-30 dager etter bitt, men det er observert utslett så sent som etter 100 dager (10). Dette kan føre til at sykdommen behandles i en sen fase eller ikke i det hele tatt, noe som igjen kan føre til kronisk multisysteminfeksjon. Oftest er Sammendrag Bakgrunn: MålingavantistoffmotBorreliaburgdorferikanhaverdiforå vurdereompasienterharlymeborreliose.antistoffresponsenerimidlertidsen vedlymeborreliose,ogdeterusikkerthvorfølsommedeulikeelisa-testeneer tidligisykdomsforløpet.formåletmeddennestudienvaråfinnedenelisatestensomfungererbesttilantistoffundersøkelseogfinneenelisa-testsom kanerstattewesternblotsomkonfirmerendetestvedtidliglymeborreliose. Materiale og metoder: Vianalyserteantistoffiserumhosengruppepå80 pasienterfravestfoldmederytemamigrans.somkontrollbledetbruktserum fra80friskeblodgivere. FemElisa-metoderbletestetut:EnzygnostLymelinkVlsE/IgGogEnzygnost BorreliosisIgM;SerionElisaclassicBorreliaburgdorferIgGogIgM;Premier HumanLymeIgG/IgMMeridianBioscience;ImmuneticsC6LymeIgG/IgM Elisakit;MikrogenrecomWellIgGogIgM.DeblesammenliknetmedWestern blot-metodenrekombinantblotborreliaiggogigmframikrogen. Resultater og konklusjon: EnzygnostogRecomWellerdemesthensiktsmessigeantistoffmetodene,mensImmuneticsC6LymeIgG/IgMElisakitsannsynligviskanerstatteWesternblotsomkonfirmeringavpositiveElisa-resultater vedtidliglymeborreliose.pågrunnavdenstoreheterogenitetenavde sirkulerendeborreliastammeneieuropa,serdetuttilåværenødvendigmed tilsetningavrekombinanteantigenerfradevanligstegenospeciesielisatestene.prøversomerpositivepåscreeningmedelisaognegativemedden konfirmerendec6igg/m-testen,børundersøkesmedenspesifikkwestern blot.detsammebørprøverhvordetermistankeomborreliose(utredninger) ogsomernegativepåelisa. Nøkkelord: Borreliose,Erytemamigrans,Elisa,RekombinantWesternblot

7 Abstract det hud, muskler, skjelett, sentrale og perifere nerver, hjerne, hjerte og ledd som affiseres, men alle vev og organer kan infiseres. Siden bakterien raskt kan disseminere til fjernt - liggende steder i kroppen, kan alle vev og organer i realiteten infiseres (11,12) og gi opphav til en rekke sykdomsbilder. Studier de senere år har gitt mistanke om at bakterien muligens også kan være årsak til MS og Alzheimers disease (13,14). Det finnes lite kunnskap om utbredelsen av de ulike artene og underartene i Norge. Det er derfor også lite kunnskap om hvordan de kommersielle Elisa-testene fanger opp antistoffer produsert mot disse artene og underartene. Dyrkning av bakterien eller påvisning av nukleinsyrer (PCR) er lite sensitivt og egner seg ikke i rutinediagnostikken. Serologiske tester ved siden av anamnese og god klinisk undersøkelse er derfor det beste hjelpemiddelet vi har for å avklare om en pasient har Lyme borreliose. Western blot regnes i dag som gullstandard for om de detekterte antistoffer er spesifikke og anbefales utført på gråsone- og positive resultater. Testen er imidlertid svært arbeidskrevende og meget kostbar. Elisa-testene er enklere, billigere og raskere å utføre. Det er derfor av stor betydning å finne en egnet Elisatest til dette formålet. For å teste sensitiviteten (hvor god testen er til å gi et positivt svar ved sykdom) og spesifisiteten (hvor god testen er til å gi et negativt resultat hvis ikke sykdom) DeterminationofantibodiesagainstBorreliaburgdorfericanbeofadditional valueinthediagnosisoflymedisease.thepurposeofthisstudywasto determinetheproductionofantibodiesinadefinedgroupofpatients.the studyanalysedantibodiesintheserumofagroupof80patientswith erythemamigransfromvestfoldcountyinnorway,collectedfromjulyto September2007.Ascontrol,serumfrom80healthyblooddonorswasused. Forthedetectionofantibodies,EnzygnostLymelinkVlsE/IgGandEnzygnost BorreliosisIgM,SerionELISAclassicBorreliaburgdorferiIgGandIgM, PremierHumanLymeIgG/IgMMeridianBioscience,ImmuneticsC6Lyme IgG/IgMELISAkit,MikrogenrecomWellIgGandIgM,andrecombinantBlot BorreliaIgGandIgMfromMikrogenwereused.EnzygnostandRecomWell seemtobethemostsuitablemethodsforscreening,whileimmuneticsc6 LymeIgG/IgMELISAkitmaybeabletoreplaceWesternblotinconfirming positiveelisaresults.duetothelargeheterogenicityofcirculatingstrainsin individualregionsofeuropethereisanindicationfortheadditionofrecombinantantigensfromthemaingenospeciesinelisatests.recombinant Westernblotwith in vivo antigensmaybeanimportantdiagnosticsupportin patientssuspectedofhavinglymeborreliosis. Keywords:Borreliosis,Erythemamigrans,Elisa,RecombinantWesternblot til noen Elisa-metoder som brukes i Norge i dag i et tidlig stadium av sykdommen, valgte vi serum fra pasienter med det typiske utslettet erytema migrans, som er et sikkert bevis på infeksjon med Borrelia burgdorferi sensu lato i tidlig fase av sykdommen. Mer enn 40 % av pasientene med erytema migrans har bakterier i blodet. Hos disse sprer bakterien seg tidlig i sykdomsforløpet, til diverse vev og organer (11,12). Det er derfor viktig at antibiotika blir gitt tidlig i syk doms - forløpet. Formålet med studien var å finne den Elisa-testen som fungerer best til antistoffundersøkelse og å finne en Elisa-test som kan erstatte Western blot som kon - firmerende test ved Lyme borreliose. Materiale og metode Studiepopulasjon Serum fra 80 pasienter i Vestfold med diagnosen ery - tema migrans < eller beskrivelse av utslett forenelig med erytema migrans (ekspanderende sirkulært rødt utslett med diameter 5 cm), ble fortløpende samlet i perio - den juli til september Materialet besto av prøver fra 42 kvinner fra 5-81 år (gjennomsnittsalder 48 år) og 38 menn fra år (gjennomsnittsalder 55 år). For 20 pasienter ble det oppgitt andre symptomer i tillegg; to med stiv nakke, fire med leddsmerter, to med neuralgier, fire med allmennsymptomer, fire var sliten/trøtt, en var svimmel, en med øresus med rep eterbar melodi, fem med feber, to med lymfadenitt, en med bihulebetennelse, en med muskelverk, en med tendinitt og en med tromboflebitt. To pasienter hadde multiple erytema migrans. For 23 pasienter ble det opplyst om hvor lenge det var siden flåttbittet. Det varierte fra to dager til ett år. Gjennomsnittlig tid siden bitt var 5,4 uker. Det ble opplyst at 13 pasienter fikk behandling med doxycyclin (fra 100 mgx1 i 10 dager til 200mgx1 i 20 dager), åtte fikk penicillin og for tre pasienter var det bare opplyst at de fikk antibiotika. Sju pasienter hadde ingen bed - ring eller var blitt verre tross behandling. For prevalensundersøkelse ble det brukt serum fra 80 blodgivere fra Vestfold. Disse seraene var samlet i januar 2009 for å unngå positive resultater ved even - tuell nysmitte. Blodgiverne var fra år. Gjen nom - snittalder var 46 år. Elisa-tester Analyseprinsipp Elisa: De respektive antigen er festet fysisk i mikrotiterbrønner. Fortynningsbufferen inneholder antigen fra Treponema phagedenis for å unngå kryssreaksjon med andre spiroketer. For IgManalyse er serum på forhånd behandlet med rheu ma - faktor (Rf) absorbent. Fortynnet serum og kontroller tilsettes sine respektive brønner. Etter inkubasjon ved riktig tid og temperatur vaskes brønnene for å fjerne B I O I N G E N I Ø R E N

8 originalartikkel antistoff som ikke er bundet til antigen i brønnen. Antihumant IgG eller IgM koblet til peroxydase (kon - jugat) tilsettes og inkuberes ved riktig tid og tempe - ratur. Brønnene vaskes for å fjerne konjugat som ikke er bundet til det korresponderende antistoffet. Sub - strat tilsettes og hvis konjugat er til stede i brønnen vil enzymet i konjugatet spalte det ufargede substratet til farget substrat. Fargen avleses i fotometer etter at reaksjonen er stoppet med svovelsyre. Farge utvik lin - gen er proporsjonal med mengde antistoff i prøven. Resultat blir regnet ut i forhold til cut-off verdi. Enzygnost Lyme link VlsE/IgG (Dade Behring Germany) (Enz IgG): En kvantitativ klassisk Elisametode som baserer seg på en blanding av inaktivert antigen av Borrelia afzelii pasientisolat med navn PKo, og rekombinant overflate lipoprotein VlsE (Vmp-like sequence, expressed) fra alle tre Borrelia artene som er patogene for mennesker. Enzygnost Borreliosis klassisk IgM (Dade behring) (Enz IgM): En kvantitativ klassisk Elisa-metode som baserer seg på inaktivert antigen av Borrelia afzelii pasient - isolat PKo. Fortynningsbufferen til Enzygnost innehol - der antigener fra Treponema phagedenis for å unngå kryssreaksjon med andre spiroketer. Rheumafaktor felles for å unngå falske positive IgM. Prøvene til Enzyg nost IgG og IgM ble fortynnet på Tecan pipet - teringsmaskin, og ble analysert på BEP III. forhold til cut-off verdi. Rheumafaktor fjernes ikke i denne metoden. C6 Lyme Elisa IgG/IgM Elisa kit (Immunetics USA)(C6 IgG/M): Baserer seg på det meget immunogene peptid C6 (syntetisk peptid som er basert på den invariable region 6 (IR6) av VlsE proteinet), som det dannes anti - stoff mot tidlig i sykdomsforløpet. Dette er et antigen som uttrykkes lite i kultur og må derfor pro duseres rekombinant. Antigenet i platene er fra de tre van - ligste Borrelia-arter. Testen skiller ikke mellom IgG og IgM. Analysen ble fortynnet manuelt, platene ble vasket med Nunc immuno wash 8 manuell vasker og lest av med Anthos htii fotometer. Resultater er angitt i % i forhold til cut-off verdi. Rheumafaktor fjernes ikke i denne metoden. RecomWell IgG og IgM (Mikrogen Germany) (RWell IgG og IgM): Baserer seg på rekombinante antigener fra de tre vanlige genospecies. IgM-testen har p-41 interne del av flagellinet og OspC som antigen. Dette er to antigener som det er tidlig immunrespons mot. IgG-testen har p-100,vlse og p18 antigener. Dette er dominante in vivo antigen i både tidlig og sen fase av infeksjonen. Seraene ble fortynnet manuelt, platene ble vasket med Nunc immuno wash 8 manuell vasker og lest av med Anthos htii fotometer. Resultater er angitt i % i forhold til cut-off verdi. Rheumafaktor fjernes ikke i denne metoden. Serion Elisa classic Borrelia burgdorferi IgG og IgM (Virion Germany) (Ser IgG og Ser IgM): En kvantitativ metode som baserer seg på sonikat (blanding av alle bakteriens antigen ved vekst i vekstmedium) av både Borrelia afzelii pasientstamme PKo og en europeisk stamme av Borrelia garinii. Stammene som er brukt inneholder små mengder protein OspC (ytre overflate protein C) og rekombinant VlsE som er viktig for tidlig fase av sykdommen, og protein p-100 som er viktig for sen fase av sykdommen. Det rekombinante VlsE som er tilsatt er fra B. garinii. Fortynningsbufferen inne - holder antigener fra Treponema phagedenis for å unn - gå kryssreaksjon med andre spiroketer. Rheumafaktor felles for å unngå falske positive IgM. Sera ene ble fortynnet på Tecan pipetteringsmaskin, og Elisa-analysene ble kjørt på BEP III. Premier Human Lyme IgG/IgM Meridian Bioscience (Immunetics USA) (Prem IgG/M): Baserer seg på sonikat fra Borrelia sensu stricto pasientstamme B-31, uten ekstra rekombinante in vivo antigener. Seraene absorberes i fortynningsbuffer tilsatt Treponema phagedenis for å hindre kryssreaksjon med andre spiroketer. Testen skiller ikke mellom IgG og IgM. Analysen ble fortynnet manuelt, platene ble vasket med Nunc immuno wash 8 manuell vasker, og lest av med Anthos htii fotometer. Resultater er angitt i % i Western blot Analyseprinsipp: Antigen er via elektroforese festet på teststrips. Fortynnet serum tilsettes og de ulike anti - stoff fester seg til de korresponderende antigen i løpet av inkubasjonen. Stripsene vaskes for å fjerne ubundet antistoff, og antihumant IgG eller IgM koblet til peroxydase (konjugat) tilsettes. Konjugat fester seg så til eventuelle antistoff som er festet til det kor res - ponderende antigen. Etter vask for å fjerne ubundet konjugat, tilsettes et substrat. Spesifikke bundne antistoffer vil så bli synlige som mørkeblå bånd der konjugatets peroxydase spalter substratet. Stripsene vaskes og tørkes før avlesning mot en standard strip med de ulike antistoffbåndene. Hvert antistoff har en tallverdi, og summen avgjør om prøven er positiv eller negativ. Immunoblot stripsene er ved hjelp av elektroforese påsatt flere rekombinante antigener; p-18 fra B. afzelii, den interne delen av p-41 fra Borrelia garinii og afzelii, OspC fra alle tre borreliarter, OspA (ytre overflate protein A) fra Borrelia afzelii, p-39 fra Borrelia afzelii, p-41 fra Borrelia sensu stricto, VlsE fra alle tre borre - liarter og p-100 fra Borrelia afzelii. Alle analysene ble utført i henhold til de ulike meto - ders retningslinjer. 8 B I O I N G E N I Ø R E N

9 Western blot IgG Western blot IgM Western Blot IgM + IgG P G N Premier P IgG/IgM G N Tabell 1: Sammenligning av de ulike Elisa mot Western blot. Farger på rutene indikerer grad av feil. Rød: very major error, oransje: major error, gul: minor error, lys grønn: sammenfall. Positiv (P), grenseverdi (G) og negativ (N) P G N P G N P G N P P P Enzygnost G G G N N N P G N P G N P G N P P P Recomwell G G G N N N P G N P G N P G N P P P Serion G G G N N N P G N P G N P P C6 G G IgG/IgM N N Resultater Western blot regnes i denne studien som gull stand - ard for om de detekterte antistoffer er spesifikke. Følgelig regnes et Elisa-resultat som avviker fra Western blot som falskt negativt eller falskt positivt. De angitte verdiene for sensitivitet, spesifisitet og prediktiv verdi sier altså noe om testenes evne til å gi samme resultat som Western blot, ikke testenes evne til å påvise sykdom eller bekrefte diagnosen erytema migrans. For de tre ELISA-testene med separate IgG og IgM (Enzygnost, Recomwell og Serion) er det angitt antall gale og riktige svar, samt sensitivitet, spesifisitet og PPV (positiv prediktiv verdi) for IgG og IgM hver for seg. Da C6-testen hovedsakelig detekterer IgG, er den også regnet som en IgG-test. I tillegg er de samme parametrene angitt for IgG og IgM slått sammen (IgG og/eller IgM). Dette for å kunne sammenligne dem med ELISA-testene med kombinert IgG/IgM (C6 og Premier). Vekting av gale svar er gjort slik: Falskt negativ = Very major error. Falskt positiv = Major error. Ett trinn feil i forhold til pos/grense/neg = Minor error (g). Begrepene er vist ved å sammenligne de ulike Elisa med Western blot i tabell 1. Sensitivitet, spesifisitet og PPV er beregnet ved å slå sammen grenseverdier med positive. Resultatene for Western blot er vist i tabell 2. Tabell 3 oppsummerer resultatene fra tabell 1 og angir antall gale og riktige svar, samt beregnede testegen ska - per. B I O I N G E N I Ø R E N

10 originalartikkel 47 av 80 prøver (59 %) var positive for IgG og/eller IgM i Western blot. Når man slår sammen positive og grenseverdier er tallet 58 (72,5 %) (se tabell 2). Antall pasienter med ulike antistoffband i Western blot IgG/M var for p-100: 8, for VlsE: 33, for p-41: 75, for p- 39: 6, for OspA: 5, for OspC: 39 og for p-18: 2. IgGantistoff mot p-100, p-39, OspA og p-18 forekom hos henholdsvis 2, 5, 1, 2 pasienter. Disse anses å være i sent stadium av sykdommen (vart mer enn ett år). 93,7 % var anti-p-41 positive. Dette antistoffet er ofte det første som dannes ved en borreliainfeksjon, men det kan også dannes på grunn av andre mikro orga - nismer, og er derfor ikke alene tilstrekkelig til å kalle prøven positiv. Prevalensundersøkelse av friske blodgivere For å undersøke prevalensen i befolkningen i Vestfold ble 80 friske blodgivere undersøkt med de samme testene. Vestfold er et høyendemisk område for flått - infeksjoner. Antistoffer mot Borrelia kan bestå i lang tid etter sykdom og betyr ikke nødvendigvis at pasien - ten fortsatt er infisert. Prevalensundersøkelse er derfor nyttig for å vite hvor stor sannsynlighet det er for at et positivt svar betyr sykdom. Seraene ble samlet i januar for å unngå nysmitte av borrelia, da smittesesongen vanligvis er fra april til oktober. Positive og gråsone er slått sammen i en gruppe. Tabell 4 viser andelen av disse for Enzygnost IgG: 7 (8,8 %), IgM: 6 (7,5 %), IgG/M: 12 (15,0 %). RecomWell IgG: 7 (8,8 %), IgM: 10 (12,5 %), IgG/M: 15 (18,7 %). Serion IgG: 9 (11,2 %), IgM: 7 (8,8 %), IgG/M: 13 (16,2 %). C6 IgG/M (som hovedsakelig er IgG): 7 (8,8 %) og Premier IgG/M: 12 (15 %). Diskusjon Formålet med studien var å måle sensitivitet og spesi - fisitet for noen aktuelle Elisa-tester som brukes i Norge ved tidlig Lyme borreliose, og sammenligne disse med Western blot som regnes som gullstandard. Som kontroller ble det brukt friske blodgivere for å under - søke hvor stor andel av den friske befolkningen som er antistoff positive. Prevalensen i vårt område viste seg for IgG/M å være fra 8,8-18,7 %, avhengig av hvilken test som ble benyt - tet. Sensitiviteten for Enzygnost IgM, RecomWell IgM og Serion IgM, relatert til samsvar med Western blot, var henholdsvis 45, 43 og 43 %. Sensitiviteten for IgG var henholdsvis 72, 56 og 44 % for de samme testene. C6 Elisa detekterer hovedsakelig IgG-antistoff og hvis denne testen regnes som en IgG-test var sensitiviteten 69 %. Den lave spesifisiteten (88 %) og PPV (79 %) beror på at noen av de C6-positive var av IgM-natur. Siden C6 Elisa og Premier ikke skiller mellom IgG og IgM, var det også nødvendig å sammenligne disse testene med Enzygnost IgG/M, RecomWell IgG/M og Serion IgG/M. Enzygnost var da den mest sensitive (62 %), fulgt av RecomWell (59 %), Serion (52 %), C6 Elisa (48 %) og Premier (17 %). Resultatene viser at de testene som var tilsatt VlsE antigen fra alle tre bakterietypene i IgG-testen fikk flest positive resultater. Resultatene kan tyde på at RecomWell og Enzygnost er de mest hensiktsmessige testene å bruke til anti stoff - undersøkelse i vårt område ved tidlig Lyme borreliose. Enzygnost var marginalt mer sensitiv, men Recom - Well var mest spesifikk, særlig for IgG. Dette skyldes sannsynligvis at p-41 er utelatt og det bare er spesielt spesifikke iv vivo-antigener i denne IgG-testen. Western blot regnes i dag som gullstandard og anbefales utført på gråsone og positive resultater. En skal imidlertid være klar over at selv ikke en rekom - binant Western blot detekterer alle med borrelia antistoff. Noen ganger må en bruke de lokale Borreliaartene som antigen for å få optimal sensitivitet (15). Immunetics C6 peptid Lyme Elisa IgG/IgM baserer seg kun på C6 peptid, men fra alle tre genospecies. Denne testen er tidlig positiv og regnes som svært spesifikk (16,17). Denne testen viste begrenset følsomhet og kan ikke anbefales å brukes som eneste metode til å påvise antistoffer. Spesifisitet og PPV var imidlertid meget høy versus Western blot IgG og eller IgM (100 %) og kan dermed egne seg som konfirmering på tvilsomme og positive Elisa screeningresultater. Prøver som kommer negative ut i C6 Elisa bør da undersøkes videre i Western blot. At C6 Elisa ga færre positive enn Elisa-testene med VlsE inkorporert, kan skyldes at C6-peptidet er mindre sensitivt enn VlsE-proteinet (18), men kan også skyldes tilstedeværelse av de andre antigen. De Elisa-testene som ikke stemte overens med Western blot hadde i de fleste tilfeller p-41 antistoff. Det er tidlig immun - respons mot p-41, og dette var det overlegent hyppigst forekommende antistoffet med 75 (93,8 %) positive i Western blot. Imidlertid kan antistoffet skyldes kryss - reaksjon med andre mikroorganismer og er normalt til stede hos en liten del av befolkningen (19). Anti-p41 er derfor ikke tilstrekkelig for å kalle prøven positiv. Ved spørsmål om ny infeksjon bør imidlertid slike resul - tater sammenlignes med ny prøve etter fire til seks uker. Premier combi IgG/IgM baserer seg på sonikat fra Borrelia sensu stricto B-31, uten ekstra in vivo antigener. Det kan synes som om denne testen med sonikat fra den amerikanske B. sensu stricto ikke har noen verdi i vårt område ved tidlig fase av infeksjonen, da 12 (15 %) av blodgiverne i forhold til 11 av erytema migrans pasientene (13,7 %) var positive i denne testen. For å undersøke sensitiviteten av Premier IgG/M i stadium II/III av sykdommen ble 116 Immunetics C6 IgG/M positive sera sammenlignet med Premier 10 B I O I N G E N I Ø R E N

11 IgG/M. 62,8 prosent (62.8%) viste seg å være positive med Premier IgG/M. Det er dermed mindre forskjell på positive prøver ved sen infeksjon, men det er likevel en lav prosent positive, som sannsynligvis skyldes begren set kryssreaktivitet av den amerikanske Borre - lia sensu stricto med de dominerende norske bakterietypene. I norske flått er det påvist alle de tre vanlige geno - species av Borrelia; B. afzelii (68 %), B. garinii (21 %), og B. sensu stricto (11 %) (20). Dette gjenspeiler sannsynligvis situasjonen i infiserte pasien ter, og kan muligens forklare forskjellen i antall positive i de ulike analysene. Av Enzygnost og RecomWell IgM som viste høyest sensitivitet, var det bare 11 som viste sammenfallende resultater. Ved utredninger kan det derfor være nødvendig å benytte mer enn ett Elisasystem. Det kan også være at infek sjon med Borrelia sensu stricto detekteres bedre med Premier IgG/M. Da Borrelia antistoff bare har kortvarig beskyttende effekt mot samme genospecies og genotype, er det ikke uvanlig med reinfeksjoner (16). Western blot inneholder antigen som det dannes IgG-antistoff mot i sen fase av sykdommen (p-100, p-39, OspA og p-18). Det er derfor mulig å studere de ulike IgG-bånd, noe som som kan indikere om det også foreligger en tid - ligere infeksjon ( Se figur 1). IgG-antistoff mot p-100, p-39, OspA og p-18 forekom hos til sammen sju pasienter. Disse anses å ha hatt infeksjon tidligere, men fire hadde høye antistofftitre i Elisa. Det er derfor sannsynlig at disse pasientene hadde eller hadde hatt en borreliainfeksjon, og likevel ble smittet på ny. Hos to av 10 pasienter som vi fikk kontrollprøve av året etter, var det opplyst om nytt erytema migrans. Det er en ytterligere bekreftelse på at antistoff nød - vendigvis ikke beskytter mot ny infeksjon. Undersøkelse av friske blodgivere i vårt område viste en prevalens på 8,8-18,7 %. Antistoffer mot Borrelia kan bestå lenge etter vellykket behandling og ukritisk undersøkelse av antistoff uten suspekt diagnose kan da føre til overbehandling. C6 Elisa-testen viste lavest prevalens. C6-antigenet ansees å gå raskt til grunne når bakterien dør. Den antigene stimulering vil raskt opphøre og antistoff vil derfor falle hurtigst ved denne testen. Fire blodgivere (5 %) hadde meget høyt titer, og det er mulig at disse hadde en latent infeksjon uten symptomer. Et forhold som styrker denne teorien er at blodgiver - serum ble samlet inn i januar måned hvor det er små sjanser for en nylig infeksjon. Dette er i overens stem - melse med andre høyendemiske områder i Skandi - navia (16). En skal være klar over at falske positive IgM kan være et problem ved Elisa-tester (17), men en nylig studie viser at IgM kan være den eneste antistoff - klassen i flere måneder etter smitte (21, 22), det er der - Figur 1. Western blot IgG strip. Til venstre de ulike bånd på referansestripen. Strip 1 har svak anti-p100, kraftig positiv anti-vlse, og anti- p41 sensu stricto, svak anti-p41 afzelii, kraftig positiv anti-p41 garinii og anti-p18. Anti p-100 og p18 er typisk for gammel infeksjon som har vart minst 1 år. Afzelii stammen er virulent pga anti-p18 antistoff. Strip 2 og 3 er negative da de bare har anti-p41 sensu stricto. Strip 4 har anti-p100 og svak positiv anti-p41 sensu stricto. P-100 IgG antistoffet har så høy verdi at prøven er positiv selv med bare dette ene antistoff. Tabell 2. Resultater av Western Blot (Mikrogen). n=80 WesternBlot Positiv Grenseverdi Negativ IgG IgM IgGogIgMsamlet 47* 11** 22*** *IgGog/ellerIgMpositiv **Ingenpositive,IgGog/ellerIgMgrenseverdi ***BådeIgGogIgMnegative B I O I N G E N I Ø R E N

12 originalartikkel Tabell Sensitivitet, spesifisitet og PPV for IgG og IgM og IgM ved ved de ulike de ulike testene, testene, beregnet beregnet ved ved å regne å regne grenseverdier grense verdier som positive. som positive. Enzygnost* Recomwell* Serion* C6** Premier IgG IgG IgG IgG/IgM Very major error Major error for viktig med oppfølgingsprøve ved kun IgM positivitet. En studie i Italia på dyrkningspositive erytema mig - rans viste god overensstemmelse med våre resul tater, men C6 Elisa som ble brukt i vår studie viste lavere sensitivitet (48 mot 55,6 %). Dette kan skyldes at Quick Elisa C6 som ble brukt i den italienske studien var førstegenerasjonstest med lavere cut-off (23). Minor error Likt med WB Sensitivitet (inkl GV) 72 % 56 % 44 % 69 % Spesifisitet (inkl GV) 83 % 98 % 94 % 88 % PPV (inkl GV) 74 % 95 % 82 % 79 % IgM IgM IgM Very major error Major error Minor error Likt med WB Sensitivitet (inkl GV) 45 % 43 % 43 % Spesifisitet (inkl GV) 94 % 91 % 97 % PPV (inkl GV) 91 % 87 % 95 % IgG+IgM IgG+IgM IgG+IgM IgG/IgM IgG/IgM Very major error Major error Minor error Likt med WB Konklusjon Da alle de tre viktige typene av Borrelia burgdorferi forekommer i Norge, er det viktig å bruke et Elisa-system som har god kryssreaktivitet mot disse. Men uansett er det få av pasientene med erytema migrans (tidlig fase av sykdommen) som vil bli positive selv med den mest sensitive Elisa-testen brukt i denne studien. Western blot viste imidlertid 72,5 % positive/gråsone. Det ser ut til at tilsetning av in vivo antigenet VlsE fra de tre vanlige Borrelia-artene i VlsE/IgG testen vil øke sensitiviteten. Prøver med kun positiv p-41 eller IgM-antistoff bør kontrolleres etter noen uker for å se etter mulig utvikling av antistoff mot andre antigen. Det ser ut til at C6 IgG/IgM kan erstatte Western blot for å konfirmere om en positiv sensitiv Elisa, er ekte positiv. Ved positiv Elisa, men negativ C6 Elisa og ved utredninger av Elisa negative pasienter med suspekt diagnose, bør rekombinant Western blot utføres. En skal imidlertid være klar over at antistoff fra tidligere infeksjoner kan vedvare over lengre tid etter vellykket behandling. Det kan derfor være vanskelig å vite om det er en aktiv eller tidligere gjennomgått borreliainfeksjon man har med å gjøre. Klinisk vurdering av spesialist kan derfor være nødvendig for å vurdere om pasienten trenger behandling. Sensitivitet (inkl GV) 62 % 59 % 52 % 48 % 17 % Spesifisitet (inkl GV) 86 % 86 % 95 % 100 % 95 % PPV (inkl GV) 92 % 92 % 97 % 100 % 91 % * IgGog IgM for Enzygnost, Recomwell og Serion er også slått sammen for å kunne sammenligne med C6 og Premier som ikke skiller mellom IgG og IgM. ** C6 er også regnet som ren IgG da denne metode hovedsakelig detekterer IgG. Spesifisitet og PPV blir da noe lavere. Dette beror på at noen av C6 positive er av IgM natur. Takk til Dagfinn Skaare, overlege og spesialist i medisinsk mikrobiologi ved Sykehuset i Vestfold, for hjelp med statistisk bearbeidelse av tallmaterialet samt innspill til utforming av artikkelen. Tabell 4. Prevalens for friske blodgivere som bor i et høy-endemisk område for Lyme borreliose. I tabellen er positive resultat og gråsone slått sammen. N:80 Enzygnost RecomWel Serion C6 Elisa Premier IgG IgM IgG IgM IgG IgM IgG/IgMIgG/IgM Pos Prevalens% 8,87,5 8,8 12,511,2 8,8 PrevalensG/M 12(15%) 15(18.7%)13(16.2%) 7(8.8%) 12(15%) 12 B I O I N G E N I Ø R E N

13 Referanser 1) Gern L, Estrada-Pena A, Frandsen F, Gray JS TG et al. Nuttall PA. European reservoir hosts of Borre - lia burgdorferi sensu lato. Zentralbl Bakteriol 1998; 287: ) Steere AC. Lyme disease. Engl J Med 2001;345: ) Eldøen G, Vik IS, Vik V et al. Lyme nevro borre lio - sis i Møre og Romsdal. Tidskr Nor Lægeforen 2001;121: ) Ljøstad U, Mygland A, Skarpås T. Nevroborreliose i Vest-Agder. Tidskr Nor Lægeforen 2003;123: ) van Dam A, Kulper H, Vos K, Widjojokusumo A et al. Different genospecies of Borrelia burgdorferi are associated with distinct clinical manifestation of Lyme borreliosis. Clin Infect Dis 1993; 17: ) Gilmore RD Jr, Mbow ML, Stevenson B. Analysis of Borrelia burgdorferi gene expression during life cycle phases of the tick vector Ixodes scapularis. Microbes Infect 2001; 3: ) Hauser U, Lehnert G, Wilske B. Validity of interpretation criteria for standardized Western blots(immunoblots) for serodiagnostic of Lyme borreliosis based on sera collected throughout Europe. Europe J Clin Micobiol 1999; 37: ) Fikrig E, Barthold SW, Sun W, Feng W et al. Borrelia burgdorferi P35 and P37 proteins, expressed in vivo, elict protective immunity. Immunity 1997;6: ) Skogman BH, Croner S, Forsberg P, Ernerudh J et al. Improved Laboratory Diagnostics of Lyme Neuroborreliosis in Children by Detection of Antibodies to New Antigens in Cerebrospinal Fluid. The Pediatric Infectious Diseas Journal 2008; 27: ) Carlson SA, Granlund H, Jansson C, Nyman D, Wahlberg P. Characteristics of erythema migrans in Borrelia afzelii and Borrelia garinii infections. Scand J Infect Dis 2003; 35: ) Luft BJ, Steinman CR, Neimark HG, Muralidhar B et al. Invasion of the central nervous system by Borrelia burgdorferi in acute disseminated infection. JAMA 1992; 267: ) Wormser GP. Hematogenous dissemination in early Lyme disease. Wien Klin Wochenschr 2006;118/21-22: ) Brorson O, Brorson SH, Henriksen TH, Skogen PR, Schoyen R. Association between multiple sclerosis and cystic structures in cerebrospinal fluid. Infection 2001;29: ) Miklossy J, Kis A, Radenovic A, Miller L et al. Betaamyloid deposition and Alzheimer`s type changes induced by Borrelia spirochetes. Neurobiol Aging 2006; 27: ) Mavin S, Evans R, Milner RM, Chatterton JMV, Hoyen DO. Local Borrelia burgdorferi sensu strict and Borrelia afzelii strains in a single mixed antigen improves Western blot sensitivity. J.Clin.Pathol. published online 2009 feb ) Tjernberg I, Sillanpää H, Seppälä I, Eliasson I et al. Antibody responses to Borrelia IR 6 peptide variants and the C6 peptide in Swedish patients with erythema migrans. Int J of Med Microbiology 2009 jan8 Epub ahead of print. 17) Tjernberg I, Schön T, Ernerudh J, Carlsson AW et al. C6-peptide serology as diagnostic tool in neuroborreliosis. APMIS 2008;116: ) Sillanpää H, Lahdenne P, Sarvas H, Arnez M et al. Immune responses to borrelial VlsE IR6 peptide variants. Int J of Med Microbiol 2007;297: ) Ulvestad E, Kanestrøm A, Sønsteby LJ, Jureen R et al. Diagnostic and biological significance of antip41 IgM antibodies against Borrelia burgdorferi. Scand J Immunol 2001;53: ) Paulauskas A, Ambrasiene D, Radzijevskaja J, Rosef O, Turcinaviciente J. Diversity in prevalence and genospecies of Borrelia burgdorferi sensu lato in Ixodes ricinus ticks in Lithuania and Norway. Int J of Med Microbiol 2008; ahead of print. 21) Steere AC, McHugh G, Damle N, Sikand VK. Prospective study of serologic tests for Lyme disease. Clin Inf Dis 2008;47: ) Trnovcova M, Bazovska S, Svecova D. Antibodies to Borrelia burgdorferi in erythema migrans patients. Bratisl Lek Listy 2007;108: ) Marangoni A, Sparacino M, Cavrini F, Storni E et al. Comparative evaluation of three different ELISA methods for the diagnosis of early cultureconfirmed Lyme disease in Italy. J of Med Micro - biology 2005;54: B I O I N G E N I Ø R E N

14 Feirer i uvisshet om fremtiden HO R M O N L A B O R AT O R I E T V E D A K E R S Y K E H U S har gjen - nom gått en rivende utvikling siden den spede begyn - nel sen i Nå står nye, store endringer for døren i kjølvannet av opprettelsen av Oslo universitetssykehus HF. Det viktigste for oss som jobber her er at fagmiljøet ikke blir splittet opp, sier Venke Skeid, bioingeniør og konstituert avdelingsleder ved Hormonlaboratoriet. Tekst og foto: SVeIN arild SLeTTeNg På 1940-tallet begynte Aker sykehus å markere seg som et ledende sykehus i Norge innenfor endokrinologi. Det førte til et ønske om å etablere et endokrino - logisk laboratorium for måling av hor mo - ner ved sykehuset, skriver pensjonert avdelingsoverlege Egil Haug i sin gjennom - gang av laboratoriets 50-årige historie. Fra null til hundre Laboratoriedriften begynte i det små. I begynnelsen analyserte man bare en blanding av flere steroidhormoner. Rom - met hvor det ble utført analyser ved hjelp av betydelige mengder løsemidler, mang let avtrekk. Etter ett års drift var det to ansatte i hormonlaboratoriet. Men i løpet av få år ble driften utvidet og analysemengden økte. I 1962 ble det gjort 2350 analyser. I fjor var tallet Man kan si vi har gått fra null til hun - dre på 50 år, sier Venke Skeid. Fra et svært begrenset repertoar i 1959, kan vi nå analysere over hundre forskjellige hormoner. Og forståelsen av de store hormonsykdommene diabetes, stoffskifte, beinskjørhet og hormonell forståelse av barnløshet har hatt en rivende utvikling i løpet av disse årene, forteller hun. Stabil stab Hormonlaboratoriet ved Aker sykehus er ikke eldst i landet. Haukeland sykehus fikk sitt laboratorium i Men Aker kan tilby flere analyser, og har mange analyser som de er alene om å utføre i Norge. Av de drøyt analysene som ble gjort i 2008, kom cirka 70 prosent av prøvene fra det tidligere Helse Øst og cirka 20 prosent fra det tidligere Helse Sør. De siste ti prosentene fordelte seg på resten av landet. Mindre enn to prosent kom fra Aker sykehus. Staben på hormonlaboratoriet teller i dag cirka 75 personer. Mange har jobbet 14 B I O I N G E N I Ø R E N

15 Banneret på veggen etterlater ingen tvil om hvor jubilanten holder hus. Foto: Birgit Skjelvik der i lang tid. Dette er en arbeidsplass hvor folk blir værende, sier Skeid. Er det mange spesialiserte arbeidsoppgaver? Teknikken lærer man fort, men å bli god på å forstå og tolke resultatene tar tid. Problemer i forhold til interferens er kanskje den største utfordringen innen immunoassay, sier hun. I skyggen av Hovedstadsprosessen For et år siden ble det bestemt at Ullevål, Rikshospitalet og Aker skulle samles i ett helseforetak. Etableringen av Oslo universitetssykehus (OUS) får konsekvenser også for Hormonlaboratoriet. I skrivende stund ligger det an til at staben ved Aker må forberede seg på flytting om noen år. Rapporten fra Lokalsykehusprosjektet ble lagt frem tidligere i høst. Prosjektgruppen anbefaler samling av lokalsykehusfunksjonene ved Aker og Ullevål i ett såkalt storbysykehus. Dette storbysykehuset skal etableres på Ulle - våls tomt ved Kirkeveien. Akers lokaler på Sinsen skal fraflyttes. OUS sier at Aker ikke blir lagt ned. Fakta HormonlaboratorietvedOslouniversitetssykehus,Akerbestårav: Seksjoner for rutineanalyse: Beståravseksjonforluminescensimmunoassay,seksjonfor isotopimmunoassayoglaboratorietsekspedisjon.hovedtyngdenavdeansattejobberved disseseksjonene.laboratorietharregionfunksjonforhelsesør-østoglandsfunksjonfor enkeltespesialanalyserinnenlaboratorieendokrinologi. Seksjon for forskning: BeståravDiabeteslaboratorietogEndokrinologiskforskningslaboratorium.Førstnevntedriverkliniskforskningrettetmotforståelsenavårsakertil,ogvirkningerav,diabetes.Itilleggdrivesutprøvingavnyelegemidler.Sistnevnteutføreranalyser innengenteknologi,proteomikkogcellebiologi. Norges laboratorium for dopinganalyse: ErlandetsWorldAnti-DopingAgency(WADA)- akkreditertelaboratorium.utførteifjor5253dopingtester.analysererogsåprøverfrahusdyrogfiskpåoppdragframattilsynet. Dopingtelefonen:Riksdekkendeinformasjonstjenesteforallesomharspørsmålknyttettil dopingmisbruk. Legetjenesten: Bestårav2,5overlegestillingerogenlegeiutdanningsstilling.Tolker laboratoriesvaridenkliniskekontekstdeertattoggirpraktiskerådtilrekvirentenangåendediagnostikk,behandlingogvidereutredningavpasientermedendokrinetilstander. For personalet her på Aker føles likevel forslaget om å flytte som en nedleggelse. Men nå er jo dette blitt en politisk sak, sier Skeid. Planen om å avvikle Aker har ført til protester. Politikere og aksjonsvillige beboere på Oslos østkant føler at de mis - ter lokalsykehuset sitt hvis virksom heten flyttes til Ullevål. Avgjørende for samenslåingsplanene er at befolkningen i Alna bydel og Follo- kommunene blir overført til Ahus som planlagt i En av grunnene til at prosjektgruppen har valgt samling på Ulle - våls tomt, er at mulighetene for utvidelse skal være bedre der enn på Sinsen. Vil forbli samlet Oppi alt dette er det viktig for oss at vi får bestå som ett samlet fagmiljø, sier Skeid. Hun forteller at Hormonlaboratoriet Hormonlaboratoriets ansatte i jubileumsåret, samlet på ett brett. Foto: Birgit Skjelvik B I O I N G E N I Ø R E N

16 aktuelt Utford rende situasjon I O I N G E N I Ø R Sissel Eik B Haave (bildet) ved Hor - mon labora toriet er fore - taks tillits valgt for NITO på Aker. Hun sitter i gruppen som har anbefalt samling av Aker og Ullevåls lokal - sykehusfunksjoner på Ulle våls tomt. Etableringen av Oslo universitetssykehus HF medfører store omorganise r inger. Avdelings - leder Venke Skeid (til høyre) og Lise-Marit Amlie, ansvarlig for Hormonlaboratoriets forsknings seksjon, er opptatt av at fagmiljøet ved laboratoriet ikke må bli splittet opp. organisasjonsmessig er plassert i Medi - sinsk klinikk, mens de andre labora to - riene ved Oslo universitetssykehus hører til i Klinikk for diagnostikk og intervensjon (Klinikk I). Det er alt bestemt at Doping labora - toriet skal overføres til Klinikk I. Den videre integrasjonsprosessen kan med - føre at rutineanalyser også tas ut av Hor - monlaboratoriet. Da vil stab og analyse - volum bli betydelig redusert. Det er Skeid skeptisk til. Økonomi og svartid brukes som argument for å flytte rutineanalyser, men dette er ikke ferdig utredet ennå. Vi mener at vi driver godt og rasjonelt i dag, og at helsenorge har behov for et kompetent hormonlaboratorium. Staben ved Hormonlaboratoriet er stor nok til at vi kan kaste om på planer og personell når det er nødvendig. Hvis vi blir færre ansatte tilknyttet Hormon laboratoriet, får vi også mindre handlingsrom, mener Skeid. Aker sykehus kan bli historie i løpet av relativt få år. Lokalsykehusfunksjonene for Oslo kan bli samlet på Ullevåls tomt ved Kirkeveien Et storbysykehus er unisont anbefalt fra fag - miljøene, sier Haave. Storbysyke - hus et er et konsept som inne - bærer et relativt komplett akuttilbud og et bredere spekter av medisinske spe sia liteter og tilbud enn et vanlig lokalsykehus. Når store deler av det som var Akers opptaksområde overføres til Ahus i 2011, blir det ifølge arbeidsgruppen ikke grunnlag for to lokal sykehus innenfor Oslo univer sitets sykehus. Gitt føringene som er lagt for pro sjek tet, var det enighet i gruppen om å gå for denne løsningen. Men hvis før ingene endres, kan konklusjonen bli annerledes, sier Haave. Mister rutineanalyser? For Hormonlaboratoriets del, frykter hun at laboratoriet skal bli sittende igjen med kun høyspesialiserte analyser etter at integrasjonsprosessen i Oslo universitetssykehus har gått sin gang. Det kan være aktuelt å flytte rutine analyser ut av Hormon labora - toriet. I dag gjør vi både rutineanalyser, dopinganalyser og spesielle analyser og forskning. Men man blir ikke god på det spe sielle uten å gjøre det grunnleggende. Vi trenger å opprettholde et visst analysevolum, mener Haave. 16 B I O I N G E N I Ø R E N

17 Bioingeniøren fornyer seg på nett T I D L I G E R E I Å R fikk papi r - utgaven av Bioingeniø ren ny layout. Nå har tidsskrif tets nettsider også fått en ansikts - løfting. Av SVeIN arild SLeTTeNg De nye nettsidene skal være mer oversiktlige og brukervennlige enn de gamle. Det skal bli lettere for lesere og annon - sører å finne frem til informasjonen de søker. Men ikke minst profilerer vi nå sterkere at Bioingeniøren er et vitenskapelig tidsskrift. Vi har fått et eget fagartikkelarkiv. Vi har også løftet frem informasjonen til fagartikkelforfatterne og fagfellene som skal vurdere artiklene deres, sier redaktør Grete Hansen. Aktuelt Den mest synlige endringen på nett er at Bioingeniørens logo nå pryder toppen av nettsiden. Men siden er fortsatt en inte g - rert del av NITOs nettsted. Den nære koblingen med Bioingeniørfaglig insti tutts nettsider er også videreført. Ellers er det innført en egen Aktueltspalte like under presentasjonen av månedens utgave av Bioingeniøren. Der legger vi fortløpende ut saker av nyhetsinteresse for bioingeniører. Noen av disse artiklene kan komme i forkortet utgave i papirutgaven, men ikke nød ven - digvis alle. Så for å få med seg alt, lønner det seg å lese Bioingeniøren både på papir og nett, sier Hansen. Bioingeniørens nye nettsider finner du på PS! Nå finner du også Bioingeniøren på Facebook. Skriv Tidsskriftet Bioinge - niøren i søkefeltet for å komme inn på siden. BD, BD Logo and all other trademarks are the property of Becton, Dickinson and Company BD. A Pris for beste fagartikkel Bioingeniøren vil dele ut en pris til den bioingeniø - ren som skriver den beste fagartikkelen i Både vitenskapelige artikler og andre fagartikler vil bli vurdert. Artikkelen må være en originalartikkel. Den kan altså ikke ha vært publi - sert tidligere i et annet blad. Prisen er et stipend på kroner. Bakgrunnen er at vi ønsker flere og enda bedre fagartikler. Vi håper stipen det vil stimulere flere bioingeniører til å ta pc-en fatt og skrive om erfaringene, kunnskapene og funnene sine! Les mer på: B I O I N G E N I Ø R E N

18 reisebrev frå Færøyene Færøyane: The land of Maybe PÅ FÆ R Ø YA N E er det kort mellom sol og regn, mellom stille og storm. Det er vanskeleg å leggje sikre planar for aktivitetar. Øyane vart difor kalla The land of Maybe av frustrerte britiske soldatar under andre verdkrigen. Her skal eg arbeide som bioingeniør i eit år. På Landssjúk ra - húsið i Torshavn. Av Marit SteinSund Det var i Bioingeniøren sitt marsnummer at det blei søkt etter bioingeniør til eit vikariat på sjukehuslaboratoriet i Tors - havn. Færøyane høyrest eksotisk ut, samstundes som det ikkje er så langt unna, så eg søkte. Frå før hadde mitt møte med Færøyane vore eit fotoalbum frå 1955, då far min reiste på islandsfiske. Dei hadde eit opphald i Klaksvik, og fotografia viste eit annleis landskap og eit eventyrleg folkeliv med kjededans og grindadrap (kvalfangst). Eg fekk jobben og i midten av juli hadde eg pakka ned minst mogleg anna enn støvlar, fjellsko og gode turklede. Den viktigaste bagasjen var erfaringa frå eit langt arbeidsliv som bioingeniør i Norge. Eg var ein av eit mannskap på sju då seglbåten Draumen kasta loss i Bergen med kurs mot 62 grader nord og 7 grader vest ein julidag. Ei vekes tid etterpå hadde vi Torshavn i sikte, og den nye arbeidsplassen min Landssjúkrahúsið (Lands sygehuset) var lett å få auge på der den ligg ved innseglinga. Torshavn kommune har nær av Færøyane sine innbyggjarar. Foto: Marit Steinsund. Tre sjukehus Færøyane består av 18 øyar med busetnad på 17. Sidan 1948 har dei vore ein sjølvstyrt del av Danmark, med eige lagting og eige flagg. Folketalet er omlag , av desse bur nesten i Torshavn kommune. Vegnettet er godt utbygd, til dømes er det undersjøiske tunnelar mellom fleire av dei største øyane. Det er tre sjukehus på Færøyane. Det største er Landssjúkrahúsið med 181 sen - ger (2007), i tillegg er det sjukehus i Klaksvik og på Suðuroy med 36 og 26 senger. På same måte som i Norge er det snakk om sparing og kutt i sjukehusbudsjett. Og på same måte som heime er det ombyg - ging på sjukehuset slik at avdelingar har vore omflytta. 18 B I O I N G E N I Ø R E N

19 Marit Steinsund segla til Færøyane for å byrje arbeide ved laboratoriet på Lands sjúkrahúsið i Torshavn. Foto: Susanne Rygh. Rannsøknarstova Landssjúkrahúsið si rannsøknarstove (laboratorium direkte oversatt; undersøkelsesstove) er i nye og svært fine lokale. Her er det 25 bioingeniørar som arbeider 40-timarsveke. Laboratoriet har seksjon for medisinsk biokjemi, blodbank, mikro biologi, patologi og nukleær medi - sin. Det er tilsett patolog, medan medi - sinsk overlækjar har medisinskfagleg ansvar for resten av laboratorie drifta. Arbeidsdagen på laboratoriet startar klokka åtte og varer til fire. Etter klokka fire er labora toriet stengt, men to vakter kan tilkallast når nødvendig. Eg bur i sjukehuset si bustadblokk berre nokre minuttar unna sjukehuset, men turen ut i mørke natta er lang nok når det er storm og regn. Anemisk folkeferd? Første arbeidsdagen min var 3. august og eg blei godt motteken. Heldigvis kjente eg til fleire av analysemaskinene frå før, så etter ein kort repetisjon sat det i fingrane. Og arbeidet på laboratoriet er ikkje mykje forskjellig frå rutinearbeidet i Norge. Så lenge maskinene fungerer som dei skal og det datatekniske går greitt, er det velstand. Etter mange år i faget ser ein fort om prøvesvar er rimelege og kan frigjevast. Første dagen i opplæringa reagerte eg difor på at mange pasientar hadde låge hemoglobinsvar som gjekk rett over til svarrapport utan flagging. Ingen hadde Hb over 10! Her måtte det vere noko som ikkje stemte, for det kunne vel ikkje vere slik at folk på Færøyane har mykje lågare Hb enn nordmenn? Forklaringa var enkel; her måler dei ikkje Hb i g/dl slik som eg er van med, men i mmol/l. Språkvanskar Ein viktig del av bioingeniørarbeidet er pasientkontakten under prøvetaking. Eg var spent på korleis det ville gå med språ - ket; om eg ville forstå folk og like viktig om pasientane ville forstå meg. Færøysk har mange ord som liknar på ord i mi dialekt frå Ytre Sogn. Eg tykkjer det er lett å lese, og om eg ikkje forstår alle orda, kan eg tyde mykje ut frå saman hengen. Dei fleste kan snakke dansk også, sidan det er obligatorisk fag på skulen. Mange færingar har tilknyting til Norge, enten fordi dei har vore der med fiskebåt eller at dei har familie der. Det hender ofte at pasientane svarar på norsk når dei høyrer kor eg kjem frå. Færøysk språk har same talsystem som dansk. Det set hjernevinningane mine i sving når eg spør pasienten om fødselsdato og fødselsnummer. For kor tid er dei eigentleg fødde når dei svarar sjeio g halv - fems eller nudjeogtrusj? Til svar ande, når eg skal ringje ut hastesvar, er det viktig at mottakaren forstår kva tal eg seier. Færøysk sjukdom Ein skilnad i høve til dei sjukehusavdelingane eg har jobba på i Norge, er mengda av pasientar som kjem for å ta polikliniske prøvar. På Færøyane skjer lite prøvetaking på legekontora, i staden møter pasientane Marita Simonsen (som har ansvar for opplæring) og Marit Steinsund på Rann - søk narstova ved Landssjúkrahúsið Foto: Mogens Eriksen. til prøvetaking i Landssjúkrahúsið sitt ambulatorium (poliklinikk) Så mykje som 80 prosent av innbyggjarane på Færøyane soknar til vårt ambulatorium. Når vi opnar for prøvetaking klokka åtte kan det vere over femti som ventar på å ta kølapp, og av og til er det litt amper stemning når køa skal sorterast. Tidspunktet eg tok til i jobben her fall saman med tida det blei bestemt å masse - undersøkje risikogruppa for den fær - øyske sjukdommen Carnitin Trans porter Defect (CTD) (sjå neste side). Dette har gjort at det har vore ekstra travelt med prøvetaking i ambulatoriet og eit ekstra press på avdelingsleiinga for å kommunisere ut ressursbehov til slik screening. Prøve til CTD-screeninga er fullblod avsett på liknande kort som vi nyttar til nyfødtscreening i Norge. Distriktslegane avgjer kven som er i risikogruppa og som dermed får testen gratis. Det kjem ofte familiar med mange born som alle skal testast, og det kan vere vanskeleg med lang ventetid når ein må vere fastande til prøvetaking. Så langt (1. november) er om lag 3000 i risikogruppa testa for CTD og av desse er det funne 10 sjuke. Det er små forhold her og rykte spreiast fort, så når eit nytt funn vert gjort er det ekstra stor pågang av nye som vil bli testa. B I O I N G E N I Ø R E N

20 reisebrev frå Færøyene Carnitin Transp den færøyske The land of Maybe. Færøyane gjev mange flotte naturopplevingar. Foto: Andrew Wibmer. Olavsøka Korleis har så opphaldet på Færøyane vore i fritida? Den veka det skjer aller mest heile året er Olavsøka med nasjo nal - dagen, olsokdag 29. juli. Færøyane var lenge del av Noregsveldet og har sin nasjonal dag til minne om vår Olav den heilage. Eg kom hit akkurat i tide til å få med denne feiringa. Etter fleire dagar med folkefest, konsertar og kapproing, vart veka avslutta med allsong og kjede dans med tusenvis av deltakarar på torget i Tors havn, midt på natta. Etter Olavsøke stod eg på kaia og vinka då båten med venane mine reiste attende til Norge. Visesongaren Hanus sa då til meg at no er du færing og heilt åleine her. Men etter tre månadar kjenner eg meg ikkje åleine. Eg blei raskt oppfanga og inkludert i Norskklubben som er ei gruppe fastbuande norske. Og det er mykje å høyre på og mykje å sjå. Her er eit rikt musikkliv, og landskapet gjev inspi ra - sjon til dyktige biletkunstnarar. Det er spennande å oppleve færøyske skikkar som liknar på dei norske, men som likevel er forskjellige. Det er andre mattradi - sjonar, sjølv om det går an å få kjøpt både Torosuppe og Gud brands dalsost i butik - kane her. Noko som ikkje går an å få kjøpt i butik - ken er ferskt færøysk fårekjøt, endå det mange forbind med Færøyane nettopp er sauehald. Sauene vert slakta heime og kjøtet fordelt til storfamilien. Dei som ikkje er i nettverket må nøye seg med å kjøpe frose fårekjøt frå Island og New Zealand. Naturopplevingar Eg ser fram til å fylgje med på landskapet gjennom året. Då eg reiste, utfordra nevøen min meg på å gå opp på dei høgste fjelltoppane. Eg tenkte det var lett sidan det høgste Slettatindur berre er 882 m.o.h. Men no, etter tre månadar (og berre ein topp nådd), ser eg at utfordringa kan bli i tøffaste laget. Eg har uansett fått mange flotte naturopplevingar. På turar arrangert av den lokale turgruppa Gon - gufelagið høyrer eg anek dotar om det spesielle landskapet og diskusjon om kven dei første færingane var. Var det dei tøffaste vikingane som valte å busetje seg her? Eller var det dei svakaste som var så sjøsjuke at dei vart sette i land medan dei barske reiste vidare mot Island og Vin - land? Åleine i ein annleis kultur Det er endå tidleg å trekke konklusjonar på kva opphaldet her vil seie for meg som bioingeniør. Men det er ei nyttig erfaring å ha prøvd å vere åleine i ein annleis kul tur med anna språk. Eg har innsett at språkforståing ikkje berre handlar om å forstå orda som vert sagt, men også om den kulturelle samanhengen. No veit eg litt meir om korleis det kan vere for fram ande arbeidstakarar som skal inte grerast i vårt norske labora toriemiljø. Ein person med Carnitin Transporter Defekt (CTD) har nedsett evne til å pro - dusere energi ved feittforbrenning, også kalla beta-oxidasjon av feittsyrer, som er kroppen si viktegaste energikjelde. Ei normal feittforbrenning avheng av eit høgt innhald av carnitin i kroppen sine celler. Kroppen sitt carnitininnhald stammar frå matinntak (kjøt inneheld mykje carnitin) og frå eigenproduksjon. For å sikre eit høgt nivå i cellene har mange av kroppen sine celler carnitin transporter i celleveggen. Hos personar med CTD verkar desse transportørane nesten ikkje, og resultatet er at innhald av carnitin i cellene vert for lågt slik at cellene ikkje kan forbrenne feitt. Dermed kan det oppstå energimangel og sekun - dært kan blokaden av feittforbrenninga forstyrre andre cellefunksjonar. Energiunderskot Hjå personar med CTD som et og drikk normalt, kan kroppen skaffe seg den nødvendige energi ved forbrenning av særleg sukker og andre karbohydrat, men dersom desse personane for eksempel pga oppkast ikkje kan ta til seg føde, vil dei raskt komme i energiunderskot fordi cellene deira ikkje er i stand til å skifte over til feittforbrenning slik friske personar kan. Dette fører til at særleg dei organa som brukar mest energi (hjerne, hjarta og musklane) får store problem med å dekke energibehovet. Det har vist seg at born med CTD ved omgangssjuke svært raskt vil komme i livstrugande energiunderskot. Det er i desse tilfelle svært viktig at dei snarast får tilført carnitin og sukker direkte i blod bana, til dei atter er i stand til å ta inn føde på normalt vis. Sjukdommen kan også over tid påverke dei cellene i hjarta som dannar dei elek - triske impulsane som får hjarta til å slå. Det kan føre til plutseleg død på grunn av hjarteflimmer. Arveleg CTD er ein arveleg sjukdom med autosomal recessiv arvegang. I andre land er 20 B I O I N G E N I Ø R E N