TOTAL, e&p NORGC A S. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TOTAL, e&p NORGC A S. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim"

Transkript

1 TOTAL, e&p NORGC A S Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Cc: PTIL Deres dato: Deres ref: Vår ref: # Vår dato: Søknad o m tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven i forbindelse m e d boring av 1/5-5 Solaris i utvinningstillatelse PL618 med boreinnretningen «Mærsk Gallant». Total E&P Norge AS (TEPN) søker herved om tillatelse til operasjonelle utslipp i forbindelse med boring av letebrønnen 1/5-5 Solaris med boreinnretningen Maersk Gallant. 1/5-5 Solaris er en brønn med høy temperatur og høyt trykk (HPHT). Forventet oppstart for aktiviteten ved Solaris vil være begynnelsen av september Boreoperasjonen vil bli utført med boreriggen «Maersk Gallant» som opereres av Maersk Drilling. Søknaden er utarbeidet i henhold til forurensningsloven 11, forurensningsforskriften og TA 2847 «Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs. Brønnen skal bores i utvinningstillatelse PL 618. Søknaden gir en kortfattet beskrivelse av miljødata for kjemikalier, samt planlagt utslippstype og mengder. Søknaden gir også dokumentasjon og annen informasjon vedrørende boreoperasjonen. Miljøvurderingen av alle kjemikaliene er utført ved bruk av data hentet fra miljødatabasen N E M S Chemicals som opereres av KPD- senteret på vegne av operatørselskapene på norsk sokkel. Det forutsettes at informasjon fra NEMS Chemicals håndteres konfidensielt av konkurransemessige hensyn. Skulle det være spørsmål kan Miljørådgiver Laurence Pinturier kontaktes på telefon / Vennlig hilsen or. Martin Borthne Direktør Operations & Projects BU

2 2

3 TOTAL G S P NORGG A S Søknad o m tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven i forbindelse med boring av 1/5-5 Solaris i utvinningstillatelse PL618 med boreinnretningen «Mærsk Gallant». DM # Utgitt 30. juni 2015 Utarbeidet av: Kontrollert av: Godkjent av: uk f. r\ctij4æ/dk- Julie M Reinholdtsen Laurence Pinturier ^ F r a n c i s Bourcier Miljøingeniør Miljørådgiver Boresjef HSEQ HSEQ Boring & brønner 3

4 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven i forbindelse med boring av 1/5-5 Solaris i utvinningstillatelse PL618 med boreinnretningen «Mærsk Gallant». DM # Utgitt 30. Juni 2015 Utarbeidet av: Kontrollert av: Godkjent av: Julie M Reinholdtsen Laurence Pinturier Francis Bourcier Miljøingeniør Miljørådgiver Boresjef HSEQ HSEQ Boring & brønner 3

5 Innhold 1 INNLEDNING AKTIVITETSBESKRIVELSE FORMÅL OG BESKRIVELSE AV PROSPEKT BELIGGENHET OG AVSTANDER TIL ANDRE INSTALLASJONER PLAN FOR AKTIVITETEN BESKRIVELSE AV BOREPROGRAM MILJØBESKRIVELSE SEDIMENT HAVSTRØMMER OG TEMPERATUR FORHOLD VERDIFULL ØKOSYSTEMKOMPONENT (VØK) UTSLIPP TIL SJØ MILJØVURDERING AV KJEMIKALIER SUBSTITUSJONSPLANER FOR VALGTE KJEMIKALIER OMSØKTE MENGDER KJEMIKALIER Vannbaserte borekjemikalier Oljebaserte borekjemikalier Kjemikalier til sementering Hjelpekjemikalier Beredskapskjemikalier ANDRE UTSLIPP TIL SJØ Oljeholdig vann Kaks fra boring UTSLIPP TIL LUFT UTSLIPP TIL LUFT FRA DRIFT AV RIGG AVFALL RAPPORTERING RAPPORTERING AV FORBRUKS- OG UTSLIPPSDATA RAPPORTERING AV UHELLSUTSLIPP VURDERING AV MILJØRISIKO- OG OLJEVERNBEREDSKAP KNYTTET TIL AKTIVITETEN MILJØRISIKOVURDERING AV MINDRE AKUTT UTSLIPP MILJØRISIKOVURDERING FOR BEREDSKAP DIMENSJONERENDE DEFINERTE FARE OG ULYKKESHENDELSER Referansebasert miljørisikoanalyse Miljøskade og miljørisiko OLJEVERNBEREDSKAP Beredskaspanalyse Dispergering Deteksjon og overvåking av utslipp Forslag til beredskap mot akutt forurensning BOREFARTØY OG STØTTETJENESTER BOREFARTØY FORSYNINGS OG STAND-BY FARTØY LOGISTIKK PLANLAGTE MILJØTILTAK INTERN KONTROLL OG PROSEDYRER SAMORDNING AV STYRINGSSYSTEMENE REFERANSELISTE VEDLEGG 1 FUNKSJONSGRUPPEOVERSIKT

6 1 Innledning I henhold til forurensningsloven kapittel 3, 11, forurensningsforskriften og TA 2847 «Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs søker Total E&P Norge (heretter omtalt som TEPN) om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven vedrørende leteboring av brønnen 1/5-5 i produksjonslisens 618. Rettighetshaverne for lisensen er: TOTAL EP Norge AS: 60 % GDF Suez: 20 % Petoro: 20 % Forventet start for aktiviteten vil være tidligst begynnelsen av september Estimert varighet er 198 dager. Det er ikke planlagt brønntest. Boreoperasjonene vil bli utført med boreriggen «Maersk Gallant» som opereres av Maersk Drilling Norge AS. Søknaden omfatter planer for følgende utslipp: Utslipp av vannbasert borevæske Utslipp av sementeringskjemikalier fra vasking og rengjøring av utstyr og overskudd av sement i forbindelse med sementering Utslipp av mindre mengder gjengefett Utslipp av vaskemiddel og i forbindelse med daglige operasjoner på boreriggen Utslipp av kjemikalier til behandling av slopp Utslipp av oljeholdig vann i henhold til myndighetskrav eller ilandføring for behandling hos godkjent mottak Utslipp til luft i forbindelse med drift av borerigg 5

7 2 Aktivitetsbeskrivelse 2.1 Formål og beskrivelse av prospekt Solaris-prospektet er lokalisert i den østlige delen av Central Graben og samsvarer med en Jurassic forkastningsblokk. Denne forkastningsblokken er del av en større struktur som er kjent som Mandarinstrukturen. Hovedformålet med boreoperasjonen er å undersøke potensiell hydrokarbonforekomst i Upper Jurassic i Ula-formasjonen. Forventet hydrokarbon-væske er gass/kondensat. Hvis det påvises hydrokarboner i Ula-formasjonen, så vil også hydrokarbonpotensialet i Triassic Skagerrak-formasjonen undersøkes. 2.2 Beliggenhet og avstander til andre installasjoner Solaris-prospektet ligger i PL618 i Ekofiskområdet sør i Nordsjøen (Figur 2-1). Brønnens lokasjon er vist i tabell under. Brønnen ligger 17 km fra Albuskjell og 16 km sør for Blane. Korteste avstand fra letebrønn 1/5-5 Solaris til fastland (Lista-Loshavn i Vest-Agder) er 282 km. Havdypet ved borelokasjonen er 70m. Geodetisk System Datum Projection System Reference Meridian Lokasjon Geografiske koordinater UTM koordinater ED50 offshore Norway South UTM zone 31N 3E Greenwich Lengdegrad E Breddegrad N X m E Y m N Figur 2-1: Oversiktskart over området hvor letebrønnen 1/5-5 Solaris (rød firkant) er lokalisert. Referansebrønnen brukt for referansebasert miljørisikoanalysen og beredskapsanalysen er vist i blå firkant. 6

8 2.3 Plan for aktiviteten Brønnen skal bores med Maersk Gallant som er en oppjekkbar boreinnretning. Hovedformålet med letebrønnen er å undersøke potensiell hydrokarbonforekomst i Upper Jurassic sandsteinreservoar i Ula-formasjonen. Brønnen vil bli boret som en vertikal letebrønn og reservoaret vil bli boret med en 8 1/2 borekrone. Topp Ula-reservoar er prognosert på 5758 m TVD RKB. Estimert reservoartrykk (1284 bar) og temperatur (202 ºC) ligger i intervallet for hva som defineres som en HPHT brønn (Scandpower, 2015). Dersom det påvises hydrokarboner i Ula-formasjonen, vil også hydrokarbonpotensialet i Triassic Skagerrak-formasjonen undersøkes. Topp Skagerrak-reservoar er prognosert på 6008 m TVD RKB. Estimert reservoartrykk er 1264 bar og temperatur 209 ºC. Estimert boredybde er 6200 m TVD RKB avhengig om hydrokarboner påvises eller ikke. En detaljert beskrivelse av boreprogram er gitt i samtykkesøknaden for aktiviteten. 2.4 Beskrivelse av boreprogram Planlagt varighet for boreoperasjonen er 180 dager dersom brønnen er tørr. Dersom hydrokarboner påvises, er planlagt varighet 198 dager. Et sammendrag av boreoperasjonen er gitt i tabellen nedenfor. Item Beskrivelse 1 Flytting og installering av boreinnretning på Solaris-lokasjon. 2 Bore 36 -seksjon. Kjøre og sementere 30 fundamentrør (conductor). 3 Bore 26 -seksjon. Installere og sementere 20 foringsrør.. 4 Installere brønnhode og BOP. 5 Bore 16 -seksjon. Installere og sementere 14 x 13 5/8 foringsrør. 6 Installere MPD-utstyr (Managed Pressure Drilling). 7 Bore 12 ¼ -seksjon. Installere og sementere 10 ¾ x 9 7/8 foringsrør. 8 Installere 20 K psi BOP + MPD. 9 Bore 8 ½ reservoar-seksjon. 10 Wireline-logging. 11 Permanent plugging og isolering av brønnen. 12 De-mobilisering av boreinnretning. 7

9 3 Miljøbeskrivelse 3.1 Sediment TEPN har som internt krav å utføre grunnlagsundersøkelse også før boring av letebrønn. Det ble gjennomført visuell kartlegging av bunnforhold ved hjelp av kamera på brønnlokasjon. Undersøkelser ble utført av Gardline i Det er ikke påvist forekomst av kaldtvannskoraller eller tette forekomster av svamp i undersøkt området. Sjøbunnen i området er relativt homogen og består av sand. 3.2 Havstrømmer og temperatur forhold Opprinnelsen til vannmassene i Nordsjøen er innstrømning av atlantisk vann med høy salinitet fra norske hav og gjennom den engelske kanal, samt brakkvann fra Østersjøen og ferskvannstilsig fra land. Strømninger i Nordsjøen er stort sett mot klokken. De snur mot Skagerrak og fortsetter nordover som en del av den norske kyststrømmen. Innstrømningen av atlantisk vann er topografisk styrt og følger hovedsakelig den vestlige delen av norskerenna, mens kyststrømmen dominerer det aktuelle bildet nærmere land. Kyststrømmen, spesielt i overflaten, er i stor grad drevet av vinden. Store mengder ferskvann kommer også inn i den sørlige del av Nordsjøen og blandes med tidevannet i de grunne områdene langs kysten gjennom hele året. Dette danner en samlet front mot det saltere vannet i de sentrale områdene. Variasjoner i strømmene har stor effekt på økosystemet i Nordsjøen. Om vinteren er det en viktig vertikalblanding i de fleste områder, noe som fører til liten forskjell i vannmassenes egenskaper mellom det øvre og nedre lag. På sommeren er det øvre vannlaget varmere, og skaper en klar temperaturforskjell på 20-50m dybde (DN & HI, 2010). 3.3 Verdifull økosystemkomponent (VØK) Nedenfor følger en beskrivelse av viktige områder for verdsatte økosystemkomponenter (VØK) i analyseområdet for letebrønn 1/5-5 Solaris. Analyseområdet er satt til å utgjøre det sentrale Nordsjøen og kyststrekningen fra Ny Hellesund i Vest-Agder til Austevoll i Hordaland. Siden et eventuelt utslipp av hydrokarboner forventes å være et kondensat, er størrelsen på analyseområdet konservativt. En illustrasjon av områdene er presentert i Figur 3-1. (1) Gytefelt for makrell. Området er gyteområde for nordsjømakrell. Dette er en kommersielt viktig fiskebestand som gyter i overflatelaget sentralt i Nordsjøen i mai juli. Makrell kan imidlertid ikke betraktes som særlig sårbar for oljesøl da den vandrer og gyter over store områder med stor variasjon fra år til år. Norsk makrellkartlegging viser at makrellutbredelsen har økt betraktelig de siste årene og at en større andel enn tidligere gyter i mer nordlige farvann (jf. for eksempel nyhetsarkivet om makrell på Havforskningsinstituttet websider; (2) Tobisfelt Områdene er definert som SVO på grunn av dets viktige betydning som leve- og gyteområde for tobis. Tobis er sterkt stedbunden. Artsgruppen er nedgravd i sanden store deler av året og at den har strenge krav til bunnsubstrat (grov sand), noe som begrenser utvalget av egnede leveområder. Tobis er et viktig bindeledd i økosystemet i Nordsjøen ved at den spiser dyreplankton og deretter selv er føde for en lang rekke arter av fugl, sjøpattedyr og fisk. (3) Lista Området er viktig for vadefugl, samt kystbudne dykkende og overflatebeitende arter av sjøfugl. I hekketiden er området mindre betydningsfullt, men området er svært viktig i vår-, høst-, og vinterperioden. Listastrendene, med beiteområde innenfor Siragrunnen, er på grunn av sin betydning som trekk- og overvintringsområde for sjøfugl vurdert som et særlig verdifullt og sårbart område (SVO) i forvaltningsplanen for Nordsjøen (HI & DN, 2010). Selve siragrunnen er også definert som SVO pga. tradisjonelt viktige gyteområder for norsk vårgytende sild. (4) Boknafjorden/Jærstrendene Området er viktig hekke-, beite-, myte-, trekk og overvintringsområde for sjøfugl. Sanddynene på Jærstrendene er av internasjonal verdi og er en samlingsplass for vadefugler som hviler og beiter langs strendene under trekkperioden. Jærstrendene er også viktig fordi det representerer en overgangssone mellom Skagerrak sub-provins og Vestnorsk sub-provins. Boknafjorden er et 8

10 særegent område med store grunne partier med sand- og steinbunn. Området omfatter viktige kastelokaliteter for kolonier av steinkobbe, og Kvitsøyområdet er viktig for arten gjennom hele året (Henriksen & Røv, 2004). Kjør er den sørligste kastelokaliteten for havert i Norge og kolonien her teller dyr (Henriksen & Mangersnes, 2009). (5) Karmøy Området utenfor Karmøy huser svært viktige hekkepopulasjoner av kystbundne sjøfuglarter. De kystbundne artene bruker havområdet opptil 60 km utenfor kolonien som beiteområde i hekketiden og dekker såldes store områder av Boknafjorden (NINA, 2008). Området er også viktig for kystbundne arter om vinteren (NINA, 2007). Karmøyfeltet har, som Siragrunnen også tradisjonelt vært gyteområde for norsk vårgytende sild, og retensjonsområde (oppsamlingsområde) for egg og larver. Det er av den grunn vurdert som et særlig verdifullt og sårbart område (SVO) i forvaltningsplanen for Nordsjøen (HI & DN, 2010). Figur 3-1: Solaris brønnlokasjon (rød firekanter) sett i forhold til viktige områder for verdsatte økosystemkomponenter (VØK) (1) Gytefelt for makrell, (2) tobisfelt, (3) Lista, (4) Boknafjorden/Jærstrendene og (5) Karmøy. 9

11 4 Utslipp til sjø TEPN søker om utslipp til sjø i forbindelse med boreoperasjonene på Solaris. Omsøkte utslipp til sjø som er beskrevet i dette kapittel er som følger: Utslipp av vannbasert borevæske Utslipp av sementeringskjemikalier fra vasking og rengjøring av utstyr og overskudd av sement i forbindelse med sementering Utslipp av mindre mengder gjengefett i forbindelse med boreoperasjonen Utslipp av vaskemiddel i forbindelse med daglige operasjoner på boreriggen Utslipp av kjemikalier til behandling av slopp Utslipp av oljeholdig vann i henhold til myndighetskrav eller ilandføring for behandling hos godkjent mottak Det søkes i tillegg om bruk av oljebasert borevæske og forbruk av hydraulikkolje i lukkede system. 4.1 Miljøvurdering av kjemikalier Miljøvurderingen av alle kjemikaliene er utført med basis i data fra miljødatabasen Nems Chemicals, som opereres av KPD- senteret på vegne av operatørselskapene på norsk sokkel. En forutsetning for at kjemikalieleverandørene skal legge inn detaljerte opplysninger om sine produkter er at disse behandles konfidensielt av konkurransemessig hensyn. Alle produkter er tilgjengelige for Miljødirektoratet i Nems Chemicals. Kategoriseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til Aktivitetsforskriften 63 og dokumentert i NEMS Chemicals databasen. I NEMS Chemicals finnes HOCNF-datablad for kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra bionedbrytning, bioakkumulering og akutt giftighet egenskaper. Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier"). Gule kjemikaliene deles videre i sub - kategorier basert på nedbryting og miljøgiftighet egenskaper av nedbryting komponenter: Y0 (nedbrytning>60 % etter 28 dager); Y1 (forventes å nedbryte fullstendig), Y2 (forventes å nedbryte til produkter som ikke er miljøskadelige); Y3 (forventes å brytes ned til produkter som kan være miljøfarlige). Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann TEPN vil etterspørre de produktene som ivaretar både miljømessige og tekniske krav til den aktuelle operasjonen. Kjemikalieleverandørene setter opp et estimat for regnskapet av henholdsvis bore- og sementeringskjemikalier basert på operasjonene som skal gjennomføres og inkluderer brønndesign og boreprogram. Beregnede kjemikaliemengder er optimalisert slik at kjemikalieforbruk og miljøbelastning blir minst mulig innen tekniske og kostnadsmessige rammer. Bruk av kjemikalier med svart, rød, eller Y2 miljøfare, kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lave, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en nettomiljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Det er kun planlagt utslipp av kjemikalier i gul og grønn fargekategori i forbindelse med boreoperasjonen på Solaris. Basert på evaluering av miljøegenskapene for de kjemikalier som er i grønn og gul kategori og som er planlagt sluppet til sjø vurderes disse å ha ubetydelige negative påvirkninger på det marine miljø. Dette er bore- og sementeringskjemikalier, riggvask samt mindre mengder gjengefett og behandlingskjemikalier for sloppvann. Alle kjemikalier som er planlagt sluppet ut i forbindelse med boreoperasjonen forventes å nedbryte fullstendig. Totalt er det planlagt et maksimalt utslipp på 241 tonn kjemikalier i gul fargekategori. Herunder er det 253 kg kjemikalier i gul fargekategori med moderat nedbrytbarhet med Y1 evaluering (kjemikaliet forventes å nedbryte fullstendig) og 36 kg med Y2 evaluering (kjemikaliet forventes å nedbryte til produkter som ikke er miljøskadelige). Det er ikke planlagt utslipp av kjemikalier med Y3 evaluering. 10

12 Stoffer i disse kjemikaliene som er kategorisert som giftige vil fortynnes raskt ved utslipp, og siden de er biologisk nedbrytbare, vil de kun ha begrenset miljøpåvirkning. Tilsvarende vil de stoffene som har bio-akkumulerende egenskaper brytes ned i løpet av en 28 dagers periode og de vil slippes ut i relativt små mengder. Stoffer som kategoriseres som gule med moderat nedbrytbarhet, vil brytes ned på sikt. Kjemikaliene som kan komme til utslipp vil således medføre ubetydelig skade på det marine miljø. Fordelingen av omsøkte kjemikalieutslipp etter milj øegenskaper er vist i Tabell 4-1 og Figur 4-1. For boreoperasjonen på Solaris består det omsøkte utslippet av 94,9 % PLONOR kjemikalier og 5,2 % kjemikalier i gul fargekategori. UtslippSolaris Grønn Gul Rød Svart Figur 4-1: Prosentvis fordeling av totalt utslipp per fargekat egori for 1/5-5 Solaris Tabell Prosentvis fargefordeling av kjemikali eforbruk og utslipp for 1/5-5 Solaris Solaris Forbruk Utslipp kg % kg % Totalt ,00% ,00% Grønn ,50% ,85% Gul ,61% ,15% Rød ,89% 0 0,00% Svart 8 0,00% 0 0,00% * Årlig forbruk av søknadspliktige kjemikalier i lukkede system herunder hydraulikkoljer og BOP-væske, er ikke medregnet i tabell 1. 11

13 4.2 Substitusjonsplaner for valgte kjemikalier I forbindelse med boreoperasjonen på Solaris er det planlagt bruk av 3 produkter i rød fargekategori i oljebasert borevæske. Av kjemikalier i gul fargekategori er det er ikke valgt kjemikalier med Y3 evaluering hvor kjemikaliet forventes å nedbryte til produkter som kan være er miljøskadelige. Det er planlagt bruk av 3 produkter som inneholder stoff med Y2 evaluering hvor kjemikaliet forventes å nedbryte til produkter som ikke er miljøskadelige. Tabell Utfasingsplaner for kjemikalier Handelsnavn Funksjon Farge Miljøvurdering / Status substitusjon Dato ny vurdering: Bentone 38 Viskositetsendrende Prosjekt pågår for å finne alternative Rød kjemikalie produkt i gul fargekategori ONE-TROL HT Fluid loss control Ingen alternativ er identifisert. Testing for Rød å finne erstattere pågår ECOTROL HT HT Fluid loss additiv Laboratorietester pågår av flere nye Rød alternative produkter One-Mul NS Emulgator Ingen alternativ er identifisert. Testing for Gul Y2 å finne erstattere pågår SCR-100L NS Sementering - retarder SCR-200L med fargekategori gul Y1 er et mulig alternativ som kan delvis erstatte SCR-100L NS. Schlumberger har opparbeidet seg litt erfaring med bruk av SCR-200L i løpet av Bruksområdet Gul Y2 er begrenset og det er nødvendig med et kraftigere dispergeringsmiddel for å kunne bruke SCR-200L i Norcem G sement. Forskning og utvikling vil fortsette for å finne et kraftigere dispergeringsmiddel Oceanic HW443ND BOP væske (lukket Gul Y2 system) Avventer tilbakemelding fra leverandør JET-LUBE API- Gjengefett Svart MODIFIED Avventer tilbakemelding fra leverandør Shell Tellus S2 V 46 Hydraulikkolje Svart Avventer tilbakemelding fra leverandør 12

14 4.3 Omsøkte mengder kjemikalier TEPN har valgt leverandørene Schlumberger Norge AS, Division: M-I SWACO (DS) og Halliburton AS for henholdsvis borevæsker og sementeringskjemikalier. I tillegg er det enkelte andre leverandører av kjemikalier som vaskemiddel, BOP-væske og gjengefett som angitt i Tabell 4-3. Tabell 4-3 Kjemikalieleverandører Kjemikalier Borevæskekjemikaler Sementeringskjemikalier BOPvæske Riggvaskemiddel Gjengefett Hydraulikkoljer Leverandør SchlumbergerNorgeAS,Division:M-I SWACO(DS) HalliburtonAS MacDermidOffshoreSolutions WilhelmsenChemicalsAS Mento AS ShellInternationalPetroleumCompanyLtd Uno-XSmøreoljeAS Nedenfor er oppsummerte mengder av kjemikaliene som er planlagt brukt og estimerte mengder sluppet til sjø som følge av boreaktiviteten på Solaris (Tabell 4-4). Kjemikaliene er delt opp i følgende hovedområder: Vannbaserte borekjemikalier Oljebaserte borekjemikalier Kjemikalier til sementering Hjelpekjemikalier; o herunder riggkjemikalier o kjemikalier til behandling av slopp Det er kun planlagt utslipp av kjemikalier i grønn og gul fargekategori. Kjemikalier i lukkede system er gitt som årlig forbruk i egen tabell (Tabell 4-5). Det er bare benyttet funksjonsgruppenummer i tabellene i dette kapittel. For nærmere beskrivelse, se vedlegg 1. 13

15 Tabell 4-4 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier for 1/5-5 Solaris Bruksområde Forbruk stoff i grønn kategori Utslipp stoff i grønn kategori Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg) Forbruk stoff i rød kategori Utslipp stoff i rød kategori Forbruk stoff i svart kategori Utslipp stoff i svart kategori (kg) (kg) Y0 Y1 Y2 Y3 Y0 Y1 Y2 Y3 (kg) (kg) (kg) (kg) Vannbasert borevæske Oljebasert borevæske Sementering Riggkjemikalier Kjemikalier til behandling av slop , , Totalt * Årlig forbruk av søknadspliktige kjemikalier i lukkede system herunder hydraulikkoljer og BOP-væske, er ikke medregnet i Tabell 4-4 Tabell 4-5 Årlig forbruk av søknadspliktige kjemikalier i lukkede system for Maersk Gallant Bruksområde Forbruk stoff i Utslipp stoff i Forbruk stoff i gul Utslipp stoff i gul Forbruk stoff i Utslipp stoff i Forbruk stoff i Utslipp stoff i grønn kategori grønn kategori kategori (kg) kategori (kg) rød kategori rød kategori svart kategori svart kategori (kg) (kg) Y0 Y1 Y2 Y3 Y0 Y1 Y2 Y3 (kg) (kg) (kg) (kg) Kjemikalier i lukkede system (søknadspliktige) Totalt

16 4.3.1 Vannbaserte borekjemikalier Tabell 4-6 viser forbruk og utslipp av vannbaserte borekjemikalier ved boring av 1/5-5 Solaris. Det er planlagt bruk av vannbasert borevæske i 36 og 26 seksjonene. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av vannbaserte borekjemikalier i grønn og gul fargekategori hvorav det kun er et produkt som er i gul kategori. Tabell Totalt forbruk og utslipp av vannbaserte borekjemikalier for 1/5-5 Solaris % andel stoff i kategori Forbruk Utslipp Handelsnavn Bruksområde Funksjon Farge kategori forbruk utslipp Grønn Gul Rød Svart grønne stoff gule stoff røde stoff svarte stoff grønne stoff gule stoff røde stoff svarte stoff Grønn Barite (All Grades) Bore og brønn Bentonite Ocma Bore og brønn 18 Grønn Soda Ash Bore og brønn 11 Grønn Potassium Chloride Bore og brønn 21 Grønn Duo-Tec NS Bore og brønn 18 Grønn Polypac R/UL/ELV Bore og brønn 17 Grønn Glydril MC Bore og brønn 21 Gul

17 4.3.2 Oljebaserte borekjemikalier Det er planlagt boring med oljebasert borevæske i 17 ½, 12 ¼, og 8 ½ seksjonene.1/5-5 Solaris er en brønn med veldig høyt trykk og høy temperatur (HTHP) som krever bruk av oljebasert borevæske i flere seksjoner. De røde kjemikaliene er helt nødvendige for å sikre at egenskapene til valgt borevæske ikke bryter sammen under påvirkning fra høy temperatur (forventet statisk temperatur er fra C for 12 ¼ og 8 ½ seksjonene). Nedbrytning av mud kjemikalier kan føre til: Høyt tap av borevæsker til formasjon av som kan føre til brønn kontroll problemer Utfelling av Barytt som kan føre til brønn kontroll problemer Høyt filtertap til permeable formasjoner fører til økt risiko for fastkjøring av borestreng Forbruk av oljebasert borevæske er gitt i Tabell 4-7. Tabell 4-7 Forbruk av oljebasert borevæske for 1/5-5 Solaris EDC 99 DW Handelsnavn Bruksområde Funksjon 29 Farge kategori forbruk utslipp % andel stoff i kategori Forbruk Utslipp Grønn grønne gule røde svarte grønne gule røde Gul Rød Svart stoff stoff stoff stoff stoff stoff stoff svarte stoff Bore og brønn Gul One-Mul NS Bore og brønn 22 Gul VERSAWET Bore og brønn 22 Gul Bentone 38 Bore og brønn 18 Rød Lime Bore og brønn 11 Grønn Calcium Chloride Powder (All Grades) Bore og brønn 16 Grønn ONE-TROL HT Bore og brønn 17 Rød ECOTROL HT Bore og brønn 17 Rød EMI-1802 Grønn Bore og brønn VK (All Grades) Bore og brønn 17 Grønn Sipdrill 2/0 Bore og brønn 29 Gul Safe-Solv 148 Bore og brønn 27 Gul Safe-Surf Y Bore og brønn 27 Gul

18 4.3.3 Kjemikalier til sementering I forbindelse med sementering er det kun planlagt bruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn fargekategori (Tabell 4-8). Det vil være utslipp av mindre mengder overskuddssement. I tillegg vil det i forbindelse med rengjøring av utstyr bli sluppet ut mindre mengder sementeringskjemikalier da det ikke er ønskelig at sement rester ender opp i slopptank og herder der. Tabell 4-8 Totalt forbruk og utslipp sementeringskjemikalier for 1/5-5 Solaris % andel stoff i kategori Forbruk Utslipp Farge forbruk grønne stoff gule stoff røde stoff svarte stoff grønne stoff gule stoff røde stoff svarte stoff Handelsnavn Bruksområde Funksjon kategori utslipp Grønn Gul Rød Svart Barite Bore og brønn 16 Grønn Calcium Chloride Brine Bore og brønn 37 Grønn Cement Class G Bore og brønn 25 Grønn CFR-8L Bore og brønn 19 Gul ,0 36, COMPONENT R Bore og brønn 25 Gul D-AIR 1100L NS Bore og brønn 4 Gul ,41 99, ECONOLITE LIQUID Bore og brønn 25 Grønn EZ-Flo II Bore og brønn 25 Grønn Halad-300L NS Bore og brønn 25 Gul ,4 8, HALAD-400L Bore og brønn 25 Gul ,0 21, Hi-Dense 4NS Bore og brønn 16 Grønn , HR-25L N Bore og brønn 25 Gul ,0 91,4 8, HR-4L Bore og brønn 25 Grønn , HR-5L Bore og brønn 25 Grønn 263 1, Micromax FF Bore og brønn 16 Grønn , Microsilica Liquid Bore og brønn 25 Grønn , Musol Solvent Bore og brønn 25 Gul , N-DRIL HT PLUS Bore og brønn 18 Grønn 148 8, NF-6 Bore og brønn 4 Gul ,0 7,4 92, Cement Class C Equivalent Bore og brønn 25 Grønn , SCR-100L NS Bore og brønn 25 Gul , SEM 8 Bore og brønn 22 Gul , SSA-1 Bore og brønn 25 Grønn , Suspend HT Bore og brønn 25 Gul 162 1,0 97 3, Tuned Spacer E+ Bore og brønn 25 Grønn

19 4.3.4 Hjelpekjemikalier Planlagt forbruk og utslipp av riggspesifikke hjelpekjemikalier som er søknadspliktige er gitt i Tabell 4-9. Slopp behandlingskjemikalier for temporært utstyr (Halliburton s Offshore Slop Treatment Unit) er gitt i egen tabell (Tabell 4-10). Søknadspliktig forbruk av kjemikalier i lukkede system, herunder hydraulikkolje og BOP væske er gitt i Tabell Det er lagt til grunn en varighet av boreoperasjonen på 198 døgn for beregning av forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier. Kjemikalier i lukkede system er gitt som årlig forbruk. Oversikten over kjemikalier spesifikke for boreinnretningen omfatter ikke kjemikalier som ikke er HOCNF pliktige: Forbruk og utslipp av kjemikalier som følge av maritim drift av boreinnretningen som er regulert gjennom internasjonale maritime avtaler (IMO krav) Beredskapskjemikalier, herunder: o Brannvernkjemikalier (krav om HOCNF; forbruk/utslipp er ikke søknadspliktig) Laboratoriekjemikalier Kjemikalier som benyttes i små mengder i lukkede systemer, herunder hydraulikkvæske Mindre mengder med generelle smøremidler til bruk på rigg Kjemikalier til drikkevannsbehandling i. Gjengefett Valg og bruk av gjengefett tas på grunnlag av vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Borestreng/stigerør: På borestreng vil det benyttes det gule gjengefettet Jet-Lube NCS-30 ECF. Det er bransjestandard å bruke 10 % som utslippsfaktor for gjengefett, men TEPN har valgt å ta høyde for den usikkerhet som er knyttet til dette anslaget og bruker derfor 15 % for boring med vannbasert borevæske. Fôringsrør: Påføring av gjengefett på fôringsrørene vil bli foretatt på land før fôringsrørene sendes ut til riggen. I de øverste seksjonene der det bores med vannbasert borevæske vil Bestolife 4010 NM benyttes som gjengefett. Estimert utslipp ved boring med vannbasert borevæske er 10 %. I seksjoner som skal bores med oljebasert borevæske vil det bli brukt enten JET-LUBE API- MODIFIED som er i svart fargekategori eller JET-LUBE SEAL-GUARD(TM) ECF som er i gul fargekategori. Det er ikke utslipp av gjengefett ved boring med oljebasert borevæske da eventuelle rester vil følge oljebasert borevæske til land som avfall. Det pågår teknisk testing av disse gjengefettene for å vurdere om JET-LUBE SEAL-GUARD(TM) ECF er teknisk tilfredsstillende. Det søkes om bruk av JET-LUBE API-MODIFIED, men denne vil kun brukes dersom de tekniske testene av JET-LUBE SEAL-GUARD(TM) ECF viser at dette gjengefettet ikke kan benyttes ved de forholdene (HPHT) som er i brønnen. Jekkeoperasjoner: Til jekkeoperasjoner benyttes Statoil Multi Dope Yellow som er i gul fargekategori. Estimert forbruk er 150 kg pr jekkeoperasjon og det vil i forbindelse med Solaris bli foretatt en oppjekking og en nedjekking av riggen. Alt jekkefett anses som sluppet ut. 18

20 ii. Riggvaskemidler Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje/fettholdig utstyr etc. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Det vil bli brukt CLEANRIG HP som er i gul kategori. Det er forventet 100 % utslipp av riggvaskemiddelet. Ved eventuell forurensing av olje/hydrokarboner vil det føres til slopp tanken og renses i henhold til krav. Slopp med oljeinnhold som overstiger 30 mg/l vil sendes til land for behandling ved godkjent anlegg. Tabell 4-9 Forbruk og utslipp av søknadspliktige hjelpekjemikalier for 1/5-5 Solaris % andel stoff i kategori Forbruk Utslipp Handelsnavn Bruksområde Funksjon Farge kategori forbruk utslipp Grønn Gul Rød Svart grønne stoff gule stoff røde stoff svarte stoff grønne stoff gule stoff røde stoff Statoil Multi Dope Yellow Hjelpekjemikalier 23 Gul JET-LUBE NCS-30ECF Hjelpekjemikalier 23 Gul ,1 98, , ,7 0 0 JET-LUBE SEAL-GUARD(TM) ECF Hjelpekjemikalier 23 Gul 2,4 97,6 0 0, ,0 0 0 JET-LUBE API-MODIFIED Hjelpekjemikalier 23 Svart 26 0,0 18,5 51,0 30,5 5 0, ,0 0 0 Bestolife "4010" NM Hjelpekjemikalier 23 Gul 48 4,8 21,5 78, , ,8 0 0 CLEANRIG HP Hjelpekjemikalier 27 Gul ,2 12, , svarte stoff iii. Kjemikalier til behandling av slopp Om bord Maersk Gallant er det montert temporært utstyr, Offshore Slop Treatment Unit fra Halliburton, for rensing av slopp. Offshore Slop Treatment Unit benytter en kombinasjon av kjemisk behandling (flokkulasjon) og rensing ved flotasjon med oppløst luft. Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i renseprosessen er angitt i Tabell Tabell 4-10 Forbruk og utslipp av kjemikalier til rensing av slopp for 1/5-5 Solaris % andel stoff i kategori Forbruk Utslipp Handelsnavn Bruksområde Funksjon Farge kategori forbruk utslipp Grønn Gul Rød Svart grønne stoff gule stoff røde stoff svarte stoff grønne stoff gule stoff røde stoff Mo-67 Hjelpekjemikalier 11 Gul ,6 80,0 20, , ,50 0,00 0, , PAX XL 60 Hjelpekjemikalier 6 Gul ,6 0, ,59 19,41 0,00 0,00 0 0, ,50 68, , ,91 0,00 0,00 54,90 13,73 0,00 0,00 svarte stoff 19

21 iv. Brannvernkjemikalier Forbruk og utslipp av brannvernkjemikalier kan forekomme i forbindelse med nødvendig testing av utstyr. Brannskum som benyttes om bord Maersk Gallant er for tiden Fomtec AFFF 3 % som leveres av Dafo Fomtec AB. Det er ikke utarbeidet HOCNF for Fomtec AFFF 3% og TEPN søker om unntak fra kravet om HOCNF. Det er planlagt utskiftning av dette brannskummet med fluorfritt brannskum fra Solberg Scandinavian. Solbergs Re-healing 3% skum er bestilt til Maersk Gallant og avventer kun svar på tekniske tester som kan avkrefte eventuelle problemer med korrosjon i rørene før utskiftning kan gjennomføres. Det søkes ikke om bruk og utslipp av brannvernkjemikalier da disse er beredskapskjemikalier (ref brev fra Miljødirektoratet ). Dersom det under operasjonene på Solaris blir foretatt nødvendig testing av brannvernutstyr så vil forbruk og utslipp av brannskum rapporteres i forbindelse med den årlige utslippsrapporteringen. v. Kjemikalier i lukkede system Om bord Maersk Gallant benyttes det to typer hydraulikkoljer Shell Tellus S2 V 46 og Texaco Hydraulic Oil HDZ 32. Disse benyttes i lukkede system og slippes ikke til sjø. Shell Tellus S2 V 46 har et forbruk som overstiger 3000 kg pr år og TEPN søker derfor om bruk av denne. Texaco Hydraulic Oil HDZ 32 har et årlig forbruk på om lag kg og havner derfor under grensen. BOP væske om bord Maersk Gallant går i lukket system og har ikke utslipp til sjø. BOP væsken som benyttes er Oceanic HW443ND og har et årlig forbruk som overstiger 3000 kg pr år. Estimert årsforbruk av søknadspliktige kjemikalier i lukkede system er gitt i Tabell Tabell 4-11 Årlig forbruk av søknadspliktige Farge Handelsnavn Bruksområde Funksjon kategori kjemikalier i lukk ede system for Maersk Gallant %andelstoffi kategori Forbruk Utslipp forbruk pr utslipppr år grønnestoff gule stoff røde stoff svartestoff grønnestoff år Grønn Gul Rød Svart gule stoff røde stoff OceanicHW443ND Hjelpekjemikalier10 Gul ,5 11, ShellTellusS2V46 Hjelpekjemikalier10 Svart ,38 11, svartestoff 20

22 4.3.5 Beredskapskjemikalier Under normale operasjoner vil det ikke bli brukt beredskapskjemikalier. Beredskapskjemikalier kan tas i bruk dersom det oppstår uventede problemer eller situasjoner som krever bruk andre kjemikalier eller mengder utover det som er inkludert i søknaden. Dette kan være fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, grunn gass, sementforurensning osv. Beredskapskjemikaliene består i hovedsak av kjemikalier i grønn og gul fargekategori, men inkluderer også 2 kjemikalier i rød fargekategori. Dette er kjemikalier til bruk i den oljebaserte borevæsken og ved eventuell bruk av disse vil det ikke være utslipp til sjø. Eventuelt forbruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten fra TEPN. Tabell 4-12 Beredskapskjemikalier for boreoperasjonen på Solaris Produktnavn Funksjon Miljøkategori Estimert forbruk kg Ammonium Bisulphite Oxygen Scavenger Grønn Bentone 128 Viscosifier Gul Bentone 42 Viscosifier Rød Citric Acid Bit Balling / Stuck Pipe/pH Grønn CMC Tech EHV Viscosifier Grønn Fordacal - All Grades Lost circulation Gul G-Seal - All Grades Lost circulation / Lubricant Grønn Ironite Sponge H2S Scavenger Grønn MEG Gas Inhibition Grønn Nobug Biocide Gul Nullfoam Defoamer Gul Optiseal II Lost circulation Grønn Optiseal IV Lost circulation Grønn Safe-Carb - All Grades Lost circulation Grønn Safe-Scav HSN H2S scavenger Gul Safe Cor EN Corrosion inhibitor Gul Sodium Bicarbonate Calsium/cement treatment Grønn Sugar Cement Contamination Grønn Versatrol HT Fluid loss additive Rød Andre utslipp til sjø Oljeholdig vann Behandling av drenasje og oljeholdig vann vil foregå i riggens egne behandlingssystem samt i temporært utstyr som tas om bord riggen i forbindelse med boreoperasjonen. Grensen for oljeinnhold i vann som slippes til sjø forbindelse med boreoperasjonen er 30 mg/l. Ved høyere oljeinnhold vil vannet samles opp og sendes til land for behandling. Riggens permanente utstyr har måleutstyr som er innstilt i henhold til IMO krav med en grense på 15 ppm olje i vann. Lensevann fra maskinrom og oljeholdig vann fra urene soner på dekk behandles i riggens permanente utstyr. Restfraksjon med sludge/waste oil etter rensing sendes til land som avfall. Utslipp av oljeholdig vann fra riggens permanente renseutstyr vil derfor ikke overstige 15 ppm. Til rensing av slopp fra boreoperasjonen vil det bli benyttet temporært utstyr, Offshore Slop Treatment Unit fra Halliburton. Offshore Slop Treatment Unit benytter en kombinasjon av kjemisk behandling (flokkulasjon) og rensing ved flotasjon med oppløst luft. For denne renseenheten vil det måles ut i fra en grense på maksimalt 30 mg/l olje i vann og enheten er egnet til å håndtere slopp fra oljebasert borevæske. Renset vann som tilfredsstiller utslippskrav blir sluppet ut og restfraksjon sendes til land for videre behandling på godkjent mottak. 21

23 4.1.2 Kaks fra boring Oppgitte mengder er teoretiske mengder utboret kaks. Det planlegges boring med vannbasert borevæske i de øverste seksjonene, 36 og 26 seksjonene. Ved boring med vannbasert borevæske er all kaks planlagt sluppet til sjø. 16, 12 ¼ og 8 ½ seksjonene vil bores med oljebasert borevæske. For disse seksjonene med oljebasert borevæske, vil all borevæske og kaks samles opp og sendes til land for videre behandling og deponering ved godkjent anlegg. Tabell 4-13 Kaks generert fra boring av 1/5-5 Solaris Intervall Borevæske system Antall meter boret (m) Åpent hull kapasitet (l/m) Kaks volum (m³) Slutt volum (m³) Utvaskning % Kaks (sg) Kaks (MT) 36" seksjonen WBM ,7 53, , " seksjonen WBM ,6 318,6 1, , " seksjonen OBM ,7 385,2 1, , /4" seksjonen OBM ,4 1, , /2" seksjonen OBM ,6 25,7 1,3 33 2,5 84 Total MT

24 5 Utslipp til luft 5.1 Utslipp til luft fra drift av rigg Utslipp til luft vil hovedsakelig være fra avgasser fra forbrenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. Forventet varighet for boreoperasjonen på Solaris er 180 dager ved tørr brønn og 198 dager ved funn. Utslipp til luft er beregnet ut i fra en maksimal varighet på 198 dager og estimert daglig forbruk av diesel på 20 tonn. Det er benyttet standard NOROG utslippsfaktorer for beregning av utslipp til luft. Utslippsfaktor for SO x forutsetter 0,05 % svovelinnhold i brenselet. Oversikten inkluderer ikke utslipp som følge av maritim drift av boreriggen som er regulert gjennom internasjonale maritime avtaler (IMO krav). Tabell Forventet utslipp til luft i forbindelse med boreoperasjonen på 1/5-5 Solaris Fobrenning av Forbruk Diesel CO2 NOX NMVOC SOX [Tonn] [Tonn] [Tonn] [Tonn] [Tonn] Faktorer motorer (diesel) tonn/tonn 3,17 0,07 0,005 0,001 Diesel 198 dager 3960 Tonn 12553,2 277,2 19,8 3,96 Side 23 av 36

25 6 Avfall Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering. Dette er i overensstemmelse med retningslinjene som er utgitt av NOROG og som regnes som bransjestandard. Avfallet sorteres i containere og leveres til land for følgende typer avfall: Papp og papir Matbefengt avfall Treverk Glass Plast EE-avfall Metall (jern og stål) Farlig avfall Matbefengt/brennbart avfall (rest) Videre håndtering av avfallet foregår på land. Avfallskontraktør for håndtering på land er Maritime Waste Management AS. Side 24 av 36

26 7 Rapportering 7.1 Rapportering av forbruks- og utslippsdata TEPN har egne prosedyrer som sikrer innrapportering av alle aktuelle miljødata fra kontrakts selskap. Til miljørapportering, benytter TEPN miljøregnskapssystemet Nems Accounter. Innrapportering av miljødata til myndighetene vil skje i årlig utslippsrapport via environment hub (EEH) i henhold til de krav som stilles i «TA2718 Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs». 7.2 Rapportering av uhellsutslipp Alle uhellsutslipp vil bli varslet i henhold til krav i Styringsforskriften. Synergidatabasen benyttes til rapportering og oppfølging av uhell og uønskede hendelser. Alle utslipp, uansett størrelse, rapporteres også i den årlige rapportering til Miljødirektoratet. Side 25 av 36

27 8 Vurdering av miljørisiko- og oljevernberedskap knyttet til aktiviteten 8.1 Miljørisikovurdering av mindre akutt utslipp Miljørisikoanalysen fokuserer på dimensjonerende hendelser, det vil si store utslipp med forholdsvis stort konsekvenspotensial, men samtidig lav sannsynlighet for at hendelsen/utslippet skal kunne skje. Det er likevel naturlig å gi en mer helhetlig betraktning omkring miljørisiko, herunder også å vurdere utslipp som medfører relativt små volum, normalt et lavt konsekvenspotensial, men med relativt høyere sannsynlighet for å kunne inntreffe. Andre kilder til utslipp av hydrokarboner inkluder først og fremst diesel og andre drivstoff som blir brukt i løpet av operasjonen ombord på boreriggen og av forsyningsfartøy som trafikkerer området. Det foreligger risiko for dieselsøl i offshoremiljø under lasting av diesel fra forsyningsfartøy til borerigg. Uhellsutslipp av diesel kan også skje i samband med hardt vær eller ved brudd/ lekkasjer på rørledninger som forsyner riggens motorer med drivstoff. Det vil i et oljevernsperspektiv være små mengder drivstoff som slippes ut til sjø, og levetiden til diesel og andre drivstoff på overflaten vil være svært kort og det vil vanligvis ikke være behov for mekanisk oppsamling av olje. Små oljesøl ombord på boreriggen blir samlet opp i riggens dreneringssystem og renset for olje før det slippes til sjø. Det er satt krav på norsk sokkel om at alle oljeholdige utslipp ikke skal inneholde mer enn 30 mg/l total hydrokarboner. Det er planlagt bruk av oljeholdig borevæske med røde kjemikalier, men ingen utslipp. Disse kjemikaliene er ikke giftige og bio-akkumulerer ikke, men har lav nedbrytbarhet. Resten av kjemikaliene som er i bruk under boreoperasjon er i grønn og gul fargekategori. Disse kjemikaliene er enten fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til produkter uten miljøskadelige egenskaper. Basert på de iboende egenskapene til kjemikaliene som skal brukes under boreoperasjonen, er det ikke forventet negative konsekvenser for havmiljøet forbundet til mindre akutt utslipp. 8.2 Miljørisikovurdering for beredskap dimensjonerende definerte fare og ulykkeshendelser Referansebasert miljørisikoanalyse Miljørisikoanalysen for boringen av letebrønn 1/5-5 Solaris er gjennomført som en referansebasert MIRA analyse (OLF, 2007) (Acona, 2015). Bruk av metoden forutsetter at en kan ta utgangspunkt i en tidligere MIRA skadebasert miljørisikoanalyse for en aktivitet som er representativ for den planlagte aktiviteten. Miljørisikoanalysen som er benyttet som referanseanalyse i denne rapporten er MIRA skadebasert miljørisikoanalyse for letebrønn 2/4-21 King Lear (Acona, 2011). En referansebasert miljørisikoanalyse utføres ved at man sammenligner og vurderer sentrale parametere for DFU en til det aktuelle prospektet (Solaris) med DFU en til et referanseprospekt (King Lear) (Tabell 8-1). Konsekvensen av eventuelle avvik eller forskjeller evalueres for å undersøke om referanseanalysen er dekkende for den planlagte aktiviteten og DFU en. Vektede utblåsningsvarigheter er høyere for letebrønn 1/5-5 Solaris enn i referanseanalysen King Lear (Punkt 11, 12 og 13 Tabell 8-1). En utblåsning med lang varighet vil øke mengde olje på sjøen. Det er imidlertid totalt volum på sjøen, som følge av rate og varighet, som er utslagsgivende mht. miljøskade i en MIRA. Ser man på totalvolumet gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning er forventet volum for letebrønn 1/5-5 Solaris % lavere enn for referansebrønnen. Forskjeller i utblåsningsvarigheter veies dermed opp av lavere utblåsningsrater for Solaris. Rate- og varighetsmatrisen som er benyttet i oljedriftssimuleringene i referanseanalysen er representativ og dekkende for letebrønn 1/5-5 Solaris. Side 26 av 36

28 Tabell Sammenligning av definerte parametere for letebrønn 1/5-5 Solaris og 2/4-21 King Lear som inngår i en referansebasert miljørisikoanalyse. Nr, Parameter Solaris King Lear Kriterium Oppfylt Brønn HPHT gass/kondensat HPHT gass/kondensat Jack-up (Maersk Jack-up (Maersk Riggtype Gallant) Gallant) SEAPOP datasett /2009 Nyeste SEAPOP datasett er oppdatert i 2013 Det er kun gjort mindre endringer i datasettet for Nordsjøen i forhold til 2008/2009 datasettet Ja Geografisk lokasjon, analyseperiode og nærhet til VØK områder 1 Analyseperiode Hele året Hele året Skal dekke samme tidsperiode Ja 2 Avstand til referansebrønn 30 km 0 km Mindre enn 50 km Ja 3 Avstand til land 282 km 259 km Lengre eller tilsvarende Ja 4 Vanndyp 70 meter 67 meter Tilsvarende dyp Ja Utblåsningspotensial og oljens spredning og drift 4 Oljetype Gass/kondensat Huldra kondensat Tilsvarende levetid på sjøen Ja 5 Tetthet til olje 800 kg/m kg/m 3 Tilsvarende Ja 7 Gass-olje-ratio (GOR) 1400 Sm 3 /Sm Sm 3 /Sm 3 Lavere eller tilsvarende Ja 8 9 Fordeling sjøbunn / overflate Vektet rate overflate & sjøbunn 45 % / 55 % 40 % / 60 % Tilsvarende Ja 2476 Sm 3 /døgn 4140 Sm 3 /døgn Lavere eller tilsvarende Ja 10 Vektet rate overflate 2521 Sm 3 /døgn 4140 Sm 3 /døgn Lavere eller tilsvarende Ja 11 Vektet rate sjøbunn 2436 Sm 3 /døgn 4140 Sm 3 /døgn Lavere eller tilsvarende Ja Vektet varighet - overflate & sjøbunn Vektet varighet overflate Vektet varighet sjøbunn 20,0 døgn 13,9 døgn Kortere eller tilsvarende Nei 14.9 døgn 10,8 døgn Kortere eller tilsvarende Nei 24.8 døgn 18,6 døgn Kortere eller tilsvarende Nei 15 Høyeste rate 8300 Sm 3 /døgn 6000 Sm 3 /døgn Lavere eller tilsvarende Nei 16 Lengste varighet 105 døgn 133 døgn Kortere eller tilsvarende Ja Miljøskade og miljørisiko 17 Frekvens 2.55E-04 1,40E-03 Lavere eller lik Ja 18 Akseptkriterier (akseptert sannsynlighet for skade) Mindre: 2,5E-03 Moderat: 6,0E-04 Betydelig: 2,5E-04 Alvorlig: 6,0E-05 Mindre: 1,0E.03 Moderat: 2,5E-04 Betydelig: 1,0E-04 Alvorlig: 2,5E-05 Høyere eller lik for alle skadeklasser Ja Side 27 av 36

29 8.2.2 Miljøskade og miljørisiko Resultatene av den referansebaserte analysen viser at de stokastiske oljedriftssimuleringene utført i referanseanalysen King Lear er dekkende for den planlagte aktiviteten og DFU en for prospekt Solaris. Utslippspotensialet til DFU ene for de to brønnene vurdert mot hverandre er forventet å gi tilsvarende sannsynligheter for bestandstap og miljøskade og en lavere miljørisiko sammenlignet med referanseanalysen King Lear. Influenseområde Influensområdene for overflateutblåsning og sjøbunnutblåsning for referansemiljørisikoanalysen ransemiljørisikoanalysen er presentert i Figur 8-1 og Figur 8-2. Det var ingen sannsynlighet for stranding. Figur 8-1: Influensområder for overflate utblåsninger for letebrønn 2/ King Lear beregnet fra stokastiske oljedriftsimuleringer med oljedriftmodellen OSCAR OS3D. Side 28 av 36

30 Figur 8-2: Influensområder for sjøbunnsutblåsninger for letebrønn 2/4-21 King Lear beregnet fra stokastiske oljedriftsimuleringer med oljedriftmodellen OSCAR OS3D. Miljøskade Det var kun pelagisk sjøfugl som hadde en målbar sannsynlighet for skade på bestandsnivå. Tolv arter av pelagiske sjøfugl ble benyttet i den skadebaserte MIRA-analysen, inkludert to arktiske arter (alkekonge og polarmåke) som overvintrer i analyseområdet (Tabell 8-2). Det ble vurdert i referanseanalysen at boringen ikke utgjorde noen risiko for leveområdene til tobis og det potensielle skadeomfanget på plankton og fiskebestander var karakterisert som ubetydelig eller kun lokalt. Av de 12 pelagiske sjøfugl bestandene som ble undersøkt var det ingen sannsynlighet for populasjonstap på mer enn 5 %. Største beregnet sannsynlighet for et populasjonstap på mellom 1-5 % var 3,4 %; for alkekonge om vinteren. For andre pelagiske sjøfugl var det ingen sannsynlighet for populasjonstap over 1 %, og dette medførte ingen målbar skade på bestandsnivå. Side 29 av 36

31 Tabell VØK er benyttet i miljørisikoanalysen for King Lear. Data fra SEAPOP fra 2011 ligger til grunn for analysen (fra Acona, 2011). Pelagisk sjøfugl Rødliste Status 1 Rest. potensial Alkekonge LC * Lavt Alke VU Lavt Lundefugl VU Lavt Lomvi CR Lavt Havhest NT Lavt Sildemåke LC Medium/Høyt Krykkje 2 EN Høyt Fiskemåke NT Høyt Polarmåke NT Høyt Svartbak 2 LC Medium Gråmåke 2 LC Medium/Høyt Havsule LC Medium 1 Rødliste Status Fastland/Svalbard*: CR = Kritisk truet, EN = Truet, VU = Sårbar; NT = Nær truet, LC = Livskraftig. 2 Ansvarsart: Norsk populasjon utgjør > 25 % av europeisk populasjon. Rødelistestatusen er basert på vurdering av risiko for at en art skal forsvinne fra norsk natur. Arter kategorisert som kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) og sårbar (VU) benevnes som truete arter i rødlisten. Miljørisiko Miljørisikoen for 2/4-21 King Lear ble justert mht. frekvens og TEPN s akseptkriterier for letebrønn 1/5-5 Solaris. Basert på den nyeste offshore utblåsningsdatabasen til SINTEF er sannsynlighet for en utblåsning for en gjennomsnittlig normal HPHT letebrønn 9,24E-04 (Scandpower, 2015). TEPN operasjonsspesifikke akseptkriterier er gitt i Tabell 8-3. Tabell TEPN operasjonsspesifikke akseptkriterier Skadeklasse Varighet av skaden (restitusjonstid) Maksimalsannsynlighet Mindre 1mnd - 1 år < 2, Moderat 1-3 år < Betydelig 3-10 år < 2, Alvorlig > 10 år < Omregnet fra høyeste miljørisiko i referanseanalysen er relative miljørisiko for letebrønn 1/5-5 Solaris gjennom året som følgende: Vinter: 1,5 % for Mindre skade (1mnd-1år) - Alkekonge Vår: 0,9 % for Moderat (1-3år) - Alkekonge Sommer: 0,2 % for Betydelig (3-10år) - Alkekonge Høst: 0,8 % for Alvorlig skade (>10år) - Alkekonge På grunn av alkekonge er en arktisk fugl, er risikonivået i vår- og sommersesongen overestimert/konservative i referanseanalysen og dermed også i listen over. Side 30 av 36

32 De justerte beregningen av miljørisiko med inngangsdata for letebrønn 1/5-5 Solaris viser at miljørisikoen er akseptabel sett i forholdt til TEPN akseptkriterier for miljørisiko og under ALARP-nivå (50% av akseptkriterier). Relativ miljørisiko for Solaris vil være mellom 73-74% lavere enn i referanseanalysen. 8.3 Oljevernberedskap De hendelsene som har de største potensielle miljøkonsekvensene, er ukontrollerte utslipp av hydrokarbon fra brønnen under boring (utblåsing). Slike hendelser anses dimensjonerende for beredskapsanalysen for oljevern og oljevernberedskap. Bekjempelsesfasen i oljevernsaksjon vil kunne bestå av ulike tiltak, hvor de vanligste er mekanisk opptak og kjemisk dispergering. Dimensjoneringen av beredskapen skal følge NOFO og NOROGs anbefalte retningslinjer (Norsk olje og Gass, 2014). Det vil bli utarbeidet en spesifikk oljevernberedskapsplan for brønnen før borestart Beredskaspanalyse Det er gjennomført en forenklet beredskapsanalyse for boreoperasjonen (Acona, 2015). Dimensjonerende hendelse for beredskapsanalysen er en sjøbunnutblåsning på 2525 Sm 3 kondensat/døgn (vektet rate) med en vektet varighet på 24,8 døgn. Beredskapsanalysen er basert på forvitringsegenskapene til Huldra kondensatet. Ut fra oljens forvitringsegenskaper, vær og vindforhold i de ulike årstidene, og krav til oljevernfartøy på norsk sokkel er det beregnet et beredskapsbehov som vist i Tabell 8-4. Analysen viser at en oljevernberedskap med til sammen 2 NOFO-systemer for barriere 1a og 1b skal være tilstrekkelig i alle fire sesonger. Tabell Beregnet tilflytsrate inn til barriere 1A og 1B og ressursbehov oppgitt i antall NOFO-systemer. Ressursbehovet er rundet opp til nærmeste heltall. Barriere Tilflytsrate emulsjon Huldra (Sm 3 /d) Ressursbehov (antall NOFO systemer) Vinter Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst 1A B Det er ingen sannsynlighet for stranding av olje og det er dermed ikke nødvendig å planlegge for beredskap i barriere 2 (kystsonen) og barriere 3 (strandsonen) Dispergering Hovedstrategi for bekjempelse av et eventuelt oljeutslipp fra brønn 1/5-5 er mekanisk opptak. Behovet for dispergering vil imidlertid bli vurdert dersom forholdene ligger til rette for det. Kjemisk dispergering skal vurderes når dette totalt sett gir minst miljøskade sammenliknet med andre bekjempelsesmetoder. Ved en akutt utslippssituasjon må tilstedeværelse av sårbare ressurser vurderes før kjemisk dispergering benyttes Deteksjon og overvåking av utslipp Det er implementert tiltak på riggen for å forhindre akuttutslipp av olje, med særlig fokus på en eventuell brønntesting og overvåkning av brønnintegritet. For å ivareta krav til deteksjon av akutt forurensning fra innretningen vil stand-by fartøyet være utstyrt med oljedetekterende systemer, egnet for å detektere og kartlegge oljeutslipp på havoverflaten. Den primære leverandør av oljeverntjenester under en aksjon er NOFO, som på vegne av operatørene administrerer egne ressurser, og som koordinerer samarbeidet med øvrige avtalepartnere. For overvåkning av akutt forurensning inkluderer dette visuell observasjon, Side 31 av 36

33 oljedetekterende radar og/eller IR kamera om bord på NOFOs havgående OR-fartøy samt overvåkning med satellitt og fly Forslag til beredskap mot akutt forurensning Basert på resultater i beredskapsanalysen er TEPN sin foreslåtte havgående beredskap som vist i Tabell 8-5 under. Tabell Oljevernberedskap basert på dimensjonerende DFU. De oppgitte responstidene er basert på best oppnåelige responstider for NOFO OR-fartøy. Periode Barriere Ressursbehov Responstid Vinter, vår, sommer og høst 1A 1 NOFO system 12 timer 1B 1 13 timer 2&3 Dersom oljen skulle drive mot land mobiliseres barriere 2 og 3 i samråd NOFO Deteksjon og kartlegging av utslipp- tidlig fase Akutt forurensning skal oppdages raskest mulig etter hendelsen fant sted og senest innen 3 timer. Kravet ivaretas av oljedetekterende systemer på stand-by fartøy og implementerte rutiner om bord. Side 32 av 36

34 9 Borefartøy og støttetjenester 9.1 Borefartøy TEPN vil benytte den oppjekkbare boreinnretningen Mærsk Galant, som opereres av Mærsk drilling Norge AS. 9.2 Forsynings og stand-by fartøy Riggen vil operere med 2 dedikerte forsyningsfartøy som fungerer som forsynings- og standby fartøy.begge vil ha standby klasse. Hvilke fartøy som skal benyttes er ikke bestemt på nåværende tidspunkt. 9.3 Logistikk Logistikk vil bli styrt fra TEPN sitt logistikksenter i Dusavik. Forsyningsbasen vil være NorSea sin base i Dusavik. 9.4 Planlagte Miljøtiltak Tiltak for å redusere miljøpåvirkningen under operasjonen er vist nedenfor, og disse vil bli fulgt opp i den detaljerte planleggingen og gjennomføringen av boreoperasjonen. Riggens miljøstandard er godt kjent og følges kontinuerlig opp. TEPN skal etablere en HMS oppfølgingsplan for Mærsk Gallant Robust brønndesign, med tilfredsstillende ytelse og marginer i ulike brønnbarrierer, for å redusere risiko for tap av brønnintegritet. Høyt fokus på gjenvinning og gjenbruk av borevæsker under operasjonen Riggen er delt inn i åpne og lukkede områder, med begrensninger for hvilke aktiviteter som tillates i de ulike sonene. Risiko for spill av olje og kjemikalier skal minimaliseres. Regn og drensvann fra områder med risiko for forurensning skal samles opp og renses eller sendes til land. Visuell overvåkning av bulkoperasjoner som kan forårsake forurensning til sjø Beredskapsfartøyet skal utstyres med oljedetekterende systemer, for å detektere og spore oljeforurensning på havoverflaten Side 33 av 36

35 9.5 Intern kontroll og prosedyrer TEPN sin styrende dokumentasjon på selskapsnivå, Company Management System (CMS), beskriver selskapets mål, verdier, prinsipper og prosedyrer som gjelder for alle selskapets aktiviteter. Innenfor forretningsenheten Operasjoner & Prosjekter og stabsfunksjonen Helse, Sikkerhet, Miljø og Kvalitetsledelse (HSEQ) er det utarbeidet styrende dokumentasjon som er funnet nødvendig for en sikker og effektiv utførelse av selskapets driftsaktiviteter. TEPN etablerer årlige resultatmål innen HMSK. HMSK målene for opererte aktiviteter er satt for å oppnå forbedring fra foregående år. Målet for antall alvorlige hendelser er null. TEPN har utarbeidet et HMSK program for 2015 som beskriver aktiviteter som vil bli utført for å opprettholde og høyne HMS nivået både for opererte og ikke-opererte aktiviteter. Dokumentet "How to Work" i avdelingen Drilling & Wells beskriver hvordan oppgaver skal utføres. Dokumentet refererer til myndighetskrav og til interne krav og regler. Dokumentet Project Risk Management Philosophy beskriver risikostyringen i prosjektet, deriblant akseptkriterier for prosjektet og hvilke Hazid/ Hazop og operasjonelle risikovurderinger som skal gjennomføres. 9.6 Samordning av styringssystemene TEPN gjennomgår relevante deler av boreentreprenørens og andre leverandørers styringssystemer for å sikre at disse er samordne med eget styringssystem. På enkelte områder er det funnet nødvendig å utarbeide felles bro-dokument som knytter sammen TEPN og riggeier sine styringssystemer. Det vil bli utarbeidet bro-dokumenter for HMS styringssystem og beredskap før oppstart av boreoperasjon. Side 34 av 36

Vedtak om tillatelse til boring av letebrønn 9/2-12 Kathryn

Vedtak om tillatelse til boring av letebrønn 9/2-12 Kathryn Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 Stavanger Trondheim, 09. juli 2019 Deres ref.: REN-MDIR-2019-0003 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/6487 Saksbehandler: Kristin Færø Bakken Vedtak om tillatelse

Detaljer

SØKNAD OM OPPDATERING AV TILLATELSE ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR PRODUKSJON PÅ JOTUNFELTET

SØKNAD OM OPPDATERING AV TILLATELSE ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR PRODUKSJON PÅ JOTUNFELTET ESSO NORGE AS Grenseveien 6, 4313 Sandnes Postboks 60, 4064 Stavanger 51 60 60 60 Telefon 51 60 66 60 Fax S-38114 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Attn: Solveig Aga Solberg Forus,

Detaljer

Sammendrag... 5. 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 12 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 12

Sammendrag... 5. 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 12 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 12 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 5 1 Feltets status... 6 1.1 Generelt... 6 1.2 Produksjon av olje og gass... 6 1.3 Kort oppsummering utslippsstatus... 7 1.4 Avvik fra gjeldende tillatelser... 7 1.5 Kjemikalier

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4 Innhold 1.0 FELTETS STATUS... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse... 4 1.4 Etterlevelse av utslippstillatelse... 4 1.5 Status for nullutslippsarbeidet...

Detaljer

Informasjon om boreplaner for brønn 7220/6-2 R i PL609, med oppdaterte tabeller

Informasjon om boreplaner for brønn 7220/6-2 R i PL609, med oppdaterte tabeller Miljødirektoratet v/angelika Baumbusch Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Lysaker, 24. Juni 2016 Informasjon om boreplaner for brønn 7220/6-2 R i PL609, med oppdaterte tabeller Det vises til "Søknad

Detaljer

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005?

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Unn Orstein 17.02.2005 Situasjonen i dag Boring pågår 2006: Snøhvit gass/kondensat Norsk sokkel har noen av de strengeste

Detaljer

Date of Issue 26.03.2014. Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring

Date of Issue 26.03.2014. Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring Date of Issue 26.03.2014 Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring Side 2 Innhold INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 OVERSIKT OVER TILLATELSER TIL BORING... 5 1.3 OPPFØLGING

Detaljer

UTSLIPPSRAPPORT P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018

UTSLIPPSRAPPORT P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018 UTSLIPPSRAPPORT 2015 P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018 1 ConocoPhillips Utslippsrapport for 2015, Tjalve 2 ConocoPhillips Utslippsrapport for 2015, Tjalve Innledning Rapporten dekker utslipp

Detaljer

Tillatelse. til boring av Hornet Main 15/6-16. Aker BP ASA. Anleggsnummer:

Tillatelse. til boring av Hornet Main 15/6-16. Aker BP ASA. Anleggsnummer: Tillatelse til boring av Hornet Main 15/6-16 Aker BP ASA Tillatelsen gjelder fra 30. april 2019. Hjemmelsgrunnlag Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16 Krav til beredskap er gitt

Detaljer

Permanent plugging av brønn 7/8-5S Krabbe i PL 301

Permanent plugging av brønn 7/8-5S Krabbe i PL 301 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER v/axel Kelley Oslo, 08.06.2015 Deres ref.: P301-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/82 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Permanent plugging av

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014 Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Oktober 2014 Brønnintervensjon på E1 på Draugenfeltet Side 2 av 8 Innholdsfortegnelse 1 Generell informasjon

Detaljer

TOTAL GSLP NORGG: A S. Milj0direktoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim

TOTAL GSLP NORGG: A S. Milj0direktoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim TOTAL GSLP NORGG: A S Milj0direktoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Cc: PTIL Deres data: Deres ref: Var ref: # 1034109 Var dato: S o k n a d o m tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

Detaljer

Tillegg til: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 30/11-14 Slemmestad med opsjonelle sidesteg

Tillegg til: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 30/11-14 Slemmestad med opsjonelle sidesteg 1 av 11 Miljødirektoratet v/ Angelika Baumbusch Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Tillegg til: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 30/11-14 Slemmestad

Detaljer

Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell. Årsrapport til Miljødirektoratet

Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell. Årsrapport til Miljødirektoratet Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell Årsrapport til Miljødirektoratet A/S Norske Shell 02.03.2017 Side 2 av 20 Rolle Ansvarlig Godkjent av Rapport utarbeidet av Navn og stilling Tor Bjerkestrand, Operations

Detaljer

Martin Linge boring 2013

Martin Linge boring 2013 Side 2 av 20 Innholdsfortegnelse 1. Feltets status... 5 1.1. Generelt... 5 1.2. Produksjon av olje/gass... 5 1.3. Gjeldende utslippstillatelse... 6 1.4. Overskridelser av utslippstillatelse... 6 1.5. Kjemikalier

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønnene 8 brønner på Varg (PL 038) Talisman Energy Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Utslippsrapport for letefelter 2012. BP Norge AS

Utslippsrapport for letefelter 2012. BP Norge AS Utslippsrapport 2012 for BP Norge letefelter Side 1 av 13 Utslippsrapport for letefelter 2012 BP Norge Forus, 1. mars 2013 Utarbeidet av: David Bjørnsen Skarv environmental advisor BP Norge AS Godkjent

Detaljer

INNLEDNING... 6 GENERELL BESKRIVELSEN AV AKTIVITETER...

INNLEDNING... 6 GENERELL BESKRIVELSEN AV AKTIVITETER... Innhold 1 INNLEDNING... 6 2 GENERELL BESKRIVELSEN AV AKTIVITETER... 7 2.1 FORMÅL OG BESKRIVELSE AV PROSPEKT... 7 2.2 BELIGGENHET OG AVSTANDER TIL ANDRE INSTALLASJONER... 7 2.3 FREMDRIFTSPLAN... 9 2.4 TRYKK

Detaljer

Vedtak om tillatelse til permanent plugging av brønner på Varg

Vedtak om tillatelse til permanent plugging av brønner på Varg Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, 30.08.2017 Deres ref.: REN-MDIR-2017-0009 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/841 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om tillatelse til

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av inntil 9 pilothull i forbindelse med Snorre Expansion Project Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Vedtak om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner for letebrønn 25/4-5 Byggve i PL102 og avgrensningsbrønn 25/2-13 Rind i PL026 -

Vedtak om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner for letebrønn 25/4-5 Byggve i PL102 og avgrensningsbrønn 25/2-13 Rind i PL026 - Total E&P Norge AS Postboks 168 Sentrum 4001 STAVANGER Oslo, 14.07.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/10435 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Vedtak om tillatelse til permanente

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 30/8-5, Tune Statfjord Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Boring av letebrønn 1/5-5 Solaris

Boring av letebrønn 1/5-5 Solaris Total E&P Norge AS Postboks 168 Sentrum 4001 Stavanger Oslo, 18.12.2015 Deres ref.: 1045588 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/5840 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn 1/5-5 Solaris

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6304/3-1, Coeus A/S Norske Shell Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS

til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS 01.06 Tillatelse etter forurensningsloven til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Årsrapport til Statens Forurensningstilsyn 2005 Statfjord Nord M-TO SF

Årsrapport til Statens Forurensningstilsyn 2005 Statfjord Nord M-TO SF Forurensningstilsyn 25 M-TO SF 6 16 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9 Forurensningstilsyn 25 M-TO SF 6 16 Innhold 1 Feltets status... 4 2 Utslipp fra boring... 5 3 Utslipp av olje...

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe

Årsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe Årsrapport til Miljødirektoratet for Gaupe 2015 Side 2 Innhold INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 7 1.4 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE...

Detaljer

Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad. Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet

Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad. Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet 1 av 6 Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet Volvefeltet stenges ned i henhold til godkjent avslutningsplan innen 2018. I den forbindelse

Detaljer

UTSLIPPSRAPPORT for Norpipe Gassrørledning, B-11

UTSLIPPSRAPPORT for Norpipe Gassrørledning, B-11 UTSLIPPSRAPPORT 2013 for Norpipe Gassrørledning, B-11 Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Norpipe Gassrørledning i år 2013. Kontaktperson hos GASSCO AS

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønner Repsol Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981

Detaljer

8.3.2 Prøvetaking av utslipp fra rigg... 40 8.3.3 Miljøovervåking...41 8.3.4 Prøvetakingsprogram...42 9 MILJØRISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSER... 9.

8.3.2 Prøvetaking av utslipp fra rigg... 40 8.3.3 Miljøovervåking...41 8.3.4 Prøvetakingsprogram...42 9 MILJØRISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSER... 9. Innhold 1 INNLEDNING... 5 2 GENERELL BESKRIVELSEN AV AKTIVITETER... 6 2.1 FORMÅL OG BESKRIVELSE AV PROSJEKTET... 6 2.2 BELIGGENHET OG AVSTANDER TIL ANDRE INSTALLASJONER......6 2.3 FREMDRIFTSPLAN OG BOREPROGRAM......

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 PL- 274 Oselvar Innhold 1 STATUS FOR FELTET... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER... 6 1.4 BRØNNSTATUS... 6 1.5 STATUS FOR

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6705/7-1 Stordal Repsol Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnen G5 på Draugenfeltet.

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnen G5 på Draugenfeltet. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Attn. Ann Mari Vik Green A/S Norske Shell P.O. Box 40 4098 Tananger Norway Telefon +47 71564000 Mobiltelefon +47 99321139 E-post janmartin.haug@shell.com

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Letefelter 2013

Innholdsfortegnelse. Letefelter 2013 Innholdsfortegnelse 1. Feltets status... 4 1.1. Generelt... 4 1.2. Produksjon av olje/gass... 5 1.3. Gjeldende utslippstillatelse... 6 1.4. Overskridelser av utslippstillatelser... 6 1.5. Kjemikalier prioritert

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6406/6-5 Jasper Total E&P Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 31.10.2014 Att: Jan Martin Haug Deres ref.: Mdir1416 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181 Saksbehandler: Bent Barman Skaare Plugging og permanent avstengning

Detaljer

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

Vedtak om tillatelse til modifikasjonsarbeid og testing av brønnhodemodul på Yme

Vedtak om tillatelse til modifikasjonsarbeid og testing av brønnhodemodul på Yme Repsol Norway AS Postboks 649 Sentrum 4003 Stavanger Oslo, 06.08.2018 Deres ref.: REN-MDIR-2018-0008 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/840 Saksbehandler: Hilde Knapstad Vedtak om tillatelse til modifikasjonsarbeid

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av avgrensningsbrønn 15/3-10 Sigrun Appraisal Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 BELIGGENHET OG RETTIGHETSHAVERE... 5 1.2 ORGANISATORISKE FORHOLD... 5 1.3 UTBYGNINGSKONSEPT... 5 1.4 FELTETS

Detaljer

Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse

Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse Statoil 4035 Stavanger Oslo, 19.12.2014 Deres ref.: AU-TPD DW MU-00015 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4083 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet. Knarr Produksjonsboring og Produksjon. [Date of issue 12.03.2015 ]

Årsrapport til Miljødirektoratet. Knarr Produksjonsboring og Produksjon. [Date of issue 12.03.2015 ] Årsrapport til Miljødirektoratet 2014 Knarr Produksjonsboring og Produksjon [Date of issue 12.03.2015 ] Side 2 Innhold INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 GJELDENDE

Detaljer

Årsrapport R-017549 ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2014. PL420 Titan Appraisal, PL420 Atlas R-020265

Årsrapport R-017549 ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2014. PL420 Titan Appraisal, PL420 Atlas R-020265 Årsrapport R-017549 ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2014 DOKUMENT / RAPPORTITTEL OG GODKJENNINGSSIDE Title: Årlig utslippsrapport RWE Dea Norge AS 2014 Prosjekt: PL420 Titan Appraisal PL420 Atlas

Detaljer

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 31.10.2014 Att: Jan Martin Haug Deres ref.: Mdir1416 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181 Saksbehandler: Bent Barman Skaare Plugging og permanent avstengning

Detaljer

ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2013 R-020067

ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2013 R-020067 ÅRLIG UTSLIPPSRAPPORT RWE DEA NORGE AS 2013 DOCUMENT / REPORT TITLE AND APPROVAL PAGE Title: Årlig utslippsrapport RWE Dea Norge AS 2013 Project: PL330 Doc.ID/R.no.: File No.: Classification: Open Subject:

Detaljer

Document Title: Årsrapport til Miljødirektoratet - Letefelter Wintershall Norge AS 2013. Responsible Party. Security Classification.

Document Title: Årsrapport til Miljødirektoratet - Letefelter Wintershall Norge AS 2013. Responsible Party. Security Classification. Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by 01 27.02.2014 IDC - Issued for Comments Document Title: Årsrapport til Miljødirektoratet - Letefelter Wintershall Norge AS 2013 Wintershall

Detaljer

Lundin Norway AS AK GOF BL. Draft - Issued for Draft ÅRSAK TIL UTGIVELSE REVISJON REV. DATO UTARBEIDET AV GODKJENT VERIFISERT AV

Lundin Norway AS AK GOF BL. Draft - Issued for Draft ÅRSAK TIL UTGIVELSE REVISJON REV. DATO UTARBEIDET AV GODKJENT VERIFISERT AV ÅRSAK TIL UTGIVELSE REVISJON REV. DATO UTARBEIDET AV VERIFISERT AV GODKJENT Draft - Issued for Draft 01 01.02.20 17 AK GOF BL Anlegg: BRY Dokument nummer: 002701 Prosjekt: Lisens: PL148 Dokument type:

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Patience Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6608/10-17 S Cape Vulture, PL 128D Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

PL420 brønn 35/9-11 S/A Titan Appraisal PP&A R

PL420 brønn 35/9-11 S/A Titan Appraisal PP&A R Årlig utslippsrapport DEA Norge AS 2015 Innholdsfortegnelse 1 STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.1. FORKORTELSER OG DEFINISJONER... 5 1.2. BRANNSLUKKEMIDDEL... 6 2 FORBRUK OG UTSLIPP KNYTTET TIL BORING...

Detaljer

TOTAL UTSLIPPSRAPPORT FOR LETEBORING 2016 PL 554 UPTONIA PL 618 SOLARIS 15. MARS 2017

TOTAL UTSLIPPSRAPPORT FOR LETEBORING 2016 PL 554 UPTONIA PL 618 SOLARIS 15. MARS 2017 - - Letefelter 2016 SI TOTAL UTSLIPPSRAPPORT FOR LETEBORING 2016 PL 554 UPTONIA PL 618 SOLARIS 15. MARS 2017 Utarbeidet av Verifisert av Godkjerit av Dato MILJØKOORDINATOR HSEQ MILJORADGIVER DIREKTØR OPERATION

Detaljer

Boring av letebrønn 25/6-5S, Skirne Øst, PL627

Boring av letebrønn 25/6-5S, Skirne Øst, PL627 Total E&P Norge AS Postboks 168 Sentrum 4001 STAVANGER Oslo, 18.02.2015 Deres ref.: #1034109 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/606 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Boring av letebrønn 25/6-5S, Skirne

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av brønn 16/4-11 Lundin Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6,

Detaljer

Dok. nr. AU-EPN D&W DBG-00530

Dok. nr. AU-EPN D&W DBG-00530 Innhold 1 Innledning... 5 1.1 Feltets status... 5 1.2 Nullutslippsarbeid og status for substitusjonskjemikalier i bruk... 6 2 Forbruk og utslipp fra boring... 7 2.1 Boring med vannbasert borevæske... 7

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 25/11-28 Gasol/Gretel AU-TPD DW ED-00065

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 25/11-28 Gasol/Gretel AU-TPD DW ED-00065 25/11-28 Gasol/Gretel Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 30 Innhold 1 Sammendrag/innledning... 4 2 Ramme for aktiviteten... 5 3 Generell informasjon... 6 3.1 Beliggenhet og lisensforhold...

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 35/9-13 Tethys Bayerngas Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6604/5 Balderbrå Wintershall Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6608/10-18 Cape Vulture Appraisal, PL 128 D Equinor Energy AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6507/3-12 Mim North & South Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av

Detaljer

Boring og produksjon på Osebergfeltet

Boring og produksjon på Osebergfeltet Statoil ASA 4035 STAVANGER Oslo, 23.09.2015 Deres ref.: AU-OSE 00040 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1246 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Boring og produksjon på Osebergfeltet Vedtak om endring

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7325/4-1 Gemini Nord Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Boring av letebrønn15/12-24, Snømus, PL 672

Boring av letebrønn15/12-24, Snømus, PL 672 Talisman Energy Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, 16.02.2015 Deres ref.: TEN-MDIR-2014-0031 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/14048 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Boring av letebrønn15/12-24,

Detaljer

Årsrapport Til Klima og forurensningsdirektoratet. Leteboring

Årsrapport Til Klima og forurensningsdirektoratet. Leteboring Årsrapport Til Klima og forurensningsdirektoratet 2010 Leteboring Innhold 1 FELTETS STATUS...4 1.1 GENERELT...4 1.2 PRODUKSJON AV OLJE/GASS...4 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE...4 1.4 OVERSKRIDELSER AV

Detaljer

Brønnintervensjon på brønn E1 på Draugen

Brønnintervensjon på brønn E1 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 30.01.2015 Deres ref.: Mdir1422 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181-100 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Brønnintervensjon på brønn E1 på Draugen

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 34/2-5 S, Raudåasen Aker BP ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Vedtak om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier på Yme

Vedtak om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier på Yme Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, 18.08.2016 Deres ref.: REN-MDIR-2016-0012 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/840 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om tillatelse til

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 16/1-27 på lisens PL 338 Lundin Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7435/12-1 Korpfjell Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse til permanent plugging og forlating av brønn 33/9- L-3 H på Statfjordfeltet - Statoil ASA

Tillatelse til permanent plugging og forlating av brønn 33/9- L-3 H på Statfjordfeltet - Statoil ASA Statoil ASA 4035 STAVANGER Oslo, 11.08.2015 Deres ref.: AU-TPD D&W MU-00026 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2509 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Tillatelse til permanent plugging og forlating

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og brønnoperasjoner på Varg, PL038

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og brønnoperasjoner på Varg, PL038 Miljødirektoratet P.b. 5672 Sluppen 7485 Trondheim Att: Solveig Aga Solberg Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2013/2574 TEN-MDIR-2015-0001 16. januar 2015 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

Detaljer

Vedtak om tillatelse til boring og produksjon - Snorre og Vigdis- Statoil Petroleum AS

Vedtak om tillatelse til boring og produksjon - Snorre og Vigdis- Statoil Petroleum AS Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 29.09.2015 Deres ref.: AU-TPD D&W MU-00143 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/142 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om tillatelse til boring og produksjon

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7122/10-1S, Goliat Eye, PL 697 ENI Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø Notat Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL 2015-02-17 Til Vibeke Hatlø Kopi Anne-Lise Heggø, Louise-Marie Holst Fra Vilde Krey Valle Sak Vurdering av fortsatt gyldighet av miljørisikoanalysen for Volve fra

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7132/2-1 Gjøkåsen Equinor Energy AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 16/1-31 S&A Lundin NorwayAS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981

Detaljer

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 0 INNLEDNING Denne rapporten gir en oversikt over utslippet til sjø av olje og kjemikalier fra offshore installasjoner

Detaljer

PL 537 Wisting Prosjekt 7324/8-1 Wisting Central & 7324/7-1 S Wisting Alternative Årlig utslippsrapport for OMV (Norge) AS 2013

PL 537 Wisting Prosjekt 7324/8-1 Wisting Central & 7324/7-1 S Wisting Alternative Årlig utslippsrapport for OMV (Norge) AS 2013 PL 537 Wisting Prosjekt 7324/8-1 Wisting Central & 7324/7-1 S Wisting Alternative Årlig utslippsrapport for 2013 DOKUMENTKONTROLL Dokument: Fil: PL 537 7324/8-1 og 7324/7-1 S., 25.3.2014 Final Projectplace/PL

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til installasjonsfasen for Johan Sverdrup fase I Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje i gul kategori på Oseberg

Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje i gul kategori på Oseberg Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Oslo, 30.11.2017 Deres ref.: AU-OSE-00123 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/362 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos AU-TPD DW ED-00073

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos AU-TPD DW ED-00073 34/8-16 S Tarvos Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 33 Innhold 1 Sammendrag/innledning... 4 2 Ramme for aktiviteten... 5 3 Generell informasjon... 6 3.1 Beliggenhet og borestart...

Detaljer

Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg, PL 338

Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg, PL 338 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 Lysaker Oslo,20.12.2016 Deres ref.: 002228 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1593 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg,

Detaljer

Det vil ikke være endringer i utslipp til luft, avfallsgenerering, miljørisiko og oljevernberedskap som følge av denne søknaden.

Det vil ikke være endringer i utslipp til luft, avfallsgenerering, miljørisiko og oljevernberedskap som følge av denne søknaden. Miljødirektoratet v/ Angelika Baumbusch Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Our Ref: 002228 Your Ref: Date: 14.10.2016 Søknad om oppdatert tillatelse etter forurensningsloven til produksjonsboring på

Detaljer

Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje i gul kategori på Oseberg

Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje i gul kategori på Oseberg Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Oslo, 31.01.2017 Deres ref.: AU-OSE-00123 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/362 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 35/10-4S Stålull Equinor Energy AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Produksjon på Knarr Vedtak om endring av tillatelse etter forurensningsloven

Produksjon på Knarr Vedtak om endring av tillatelse etter forurensningsloven A/S Norske Shell Postboks 40 4098 Tananger Oslo, 20. desember 2017 Deres ref.: Mdir1721 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1173 Saksbehandler: Eirin Sva Stomperudhaugen Produksjon på Knarr Vedtak om

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B)

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 200504042 Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) Miljøverndepartementet har foretatt en samlet vurdering

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av brønn 31/7-2 Brasse i PL740 Faroe Petroleum Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Vedtak om tillatelse til utvidet midlertidig forbruk og utslipp av rødt stoff på Draugen

Vedtak om tillatelse til utvidet midlertidig forbruk og utslipp av rødt stoff på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 Tananger Oslo, 29.09.2017 Deres ref.: 1712_1 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1281-74 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Vedtak om tillatelse til utvidet midlertidig

Detaljer

Innhold. Tabeller. Årsrapport Leteboring NORECO 2011. Side 2 av 20

Innhold. Tabeller. Årsrapport Leteboring NORECO 2011. Side 2 av 20 Innhold 1 FELTETS STATUS... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 4 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE... 4 1.4 KJEMIKALIER PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON... 4 1.5 STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET...

Detaljer

Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B

Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B Statoil ASA 4035 Stavanger Oslo, 9. oktober 2013 Deres ref.: AU-EPN D&W EXNC-00597 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1544 Saksbehandler: Hilde Knapstad Boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL 090B Oversendelse

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 25/1-13 Balcom Wellesley Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Vedtak om tillatelse til boring av brønn 6604/5 Balderbrå

Vedtak om tillatelse til boring av brønn 6604/5 Balderbrå Wintershall Norge AS Oslo, 11. september 2017 Deres ref.: BA00-WIN-D-GA-0001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/5843 Saksbehandler: Eirin Sva Stomperudhaugen Vedtak om tillatelse til boring av brønn

Detaljer

Utslippsrapport for Viljefeltet 2013

Utslippsrapport for Viljefeltet 2013 Utslippsrapport for Viljefeltet 2013 17. mars 2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FELTETS STATUS... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 PRODUKSJON OG FORBRUK... 4 1.3 STATUS PÅ NULLUTSLIPPSARBEIDET... 4 1.4 UTSLIPPSKONTROLL

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7321/4-1, Gråspett DEA Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 8/10-7 S og avgrensningsbrønn 8/10-8 S Spirit Energy AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Utslipp av brønnvæsker fra brønn A-6 på Heidrun i forbindelse med pluggeoperasjon

Utslipp av brønnvæsker fra brønn A-6 på Heidrun i forbindelse med pluggeoperasjon Equinor ASA 4035 STAVANGER Trondheim, 19.09.2018 Deres ref.: AU-TPD DW FX-00376 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/502 Saksbehandler: Hege Gaustad Utslipp av brønnvæsker fra brønn A-6 på Heidrun i forbindelse

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn NO 16/1-30 S Lille Prinsen Outer Wedge Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer