Svenskeraid i norsk avfall Side 28 38

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Svenskeraid i norsk avfall Side 28 38"

Transkript

1 FJERNVARME MAI 2009 Svenskeraid i norsk avfall Side Foto: ELIN HØYLAND/DN 24 sider fjernvarme

2 Fjernvarme Politikk - Myndighetene tenker for snevert Energi i stort omfang og til store miljøkostnader føres nå ut av Norge og ikke minst Midt-Norge som har kraftunderskudd. Dette kan skje fordi myndighetene fortsatt tenker kraft- og ikke energiløsninger på systemnivå. a v o l a n. n e d r e l i d Selv om regjeringen satser på utbygging av økt fornybar varmeproduksjon av klima- og forsyningshensyn, så tenker energimyndighetene for snevert og kun i kraftløsninger, fordi kompetansen deres ligger her. Det mener daglig leder Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme som også hevder at myndighetene heller ikke har utviklet gode analysemodeller for hvordan varmeproduksjon kan bedre forsyningssikkerheten i områder med knapphet, slik som Midt-Norge. Vi har startet en dialog med dem om dette, men det er litt som å sykle i motvind, sier Juhler. Mye effekt. Ifølge Juhler representerer varmeproduksjon i Norge mye effekt som ikke regnes inn i kraftbalansen, og som ikke er synlig i nasjonale modeller. Hun påpeker at energiomlegging blant annet handler om å redusere el til oppvarming, og da vil man få bedre kapasitet i lokale nett med virkninger til regional nett og sentralnettet. Dette er helt nødvendig dersom man skal få gjennomført kun kraftløsninger: Energimyndighetene og Jens Stoltenberg tenker kun i kraftløsninger og har heller ikke utviklet gode analyse modeller for hvordan varmeproduksjon kan forbedre forsyningssikkerheten i områder med knapphet. planene om elektrifisering av både transportsektoren og offshore-virksomheten. Norsk Fjernvarme håper på interesse fra Statnett til å tenke nytt omkring samspillet mellom elektrisitetssystemer og varmemarkedet. Les også Berg av norsk søppel til Sverige Side 28 Svenskene til priskrig Side 30 Foto: Morten holm/scanpix Energi Fjernvarme er et bilag til Energi utgave Redaktør Ola N. Nedrelid Redaksjonssjef Øystein Meland Design Curt Johnson Therese G. B. Hansen Annonser Fredrik Kveen Tlf: Faks: Jonny Wedde Tlf: Faks: Utgiver Europower AS Grev Wedels plass 9 Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Tlf: Faks: ISSN Eier Energi eies av Europower AS, som igjen eies av NHST Media Group. NHST utgir også Dagens Næringsliv, Europower, Upstream, Fiskaren og en rekke andre publikasjoner. Abonnement Tlf: Faks: Trykk HA Grafisk AS Forsidefoto Foto: Elin Høyland/DN 26 energi 28. MAI

3 Med Isoplus Kontirør får du minimalt varmetap Med markedets mest moderne anlegg til kontiproduserte preisolerte rør tilbyr vi fjernvarmerør med gassdiffusjonssperre = lavere varmetap som nyverdi og konstant lavt varmetap i hele levetiden til røret. Isoplus kontirør kan leveres fra DN20 helt opp til DN200 med en dokumentert lambdaverdi på 0,024 W/mK. Kontakt oss, hvis du har behov for en samarbeidspartner med stor erfaring, fleksible løsninger og et team av engasjerte medarbeidere. Fleksibel - Rask - Pålitelig Kontakt Christian Fynsk Mobil: Isoplus Fjernvarmeteknik A/S Korsholm Alle 20 DK-5500 Middelfart Tlf.: Isoplus tilbyr komplette systemer til fjernvarme, samt faglig rådgivning på alle prosjektstadier. Vi er leveringsdyktige i kundetilpassede løsninger, samt spesialprodukter. Vi er sertifiserte i henhold til ISO 9001, ISO og våre produkter er EHP sertifiserte.

4 Fjernvarme UTFORDRINGER Svenskesug etter avfall Konkurransevridning fører et berg av norsk søppel til Sverige. Politikerne har ikke hørt på råd som kunne forhindret transporten av energi ut av Norge. A V O L A N. N E D R E L I D Norge og Sverige har et fritt avfallsmarked, men ulike avgifter og energipriser gir konkurransevridning til fordel for Sverige. Avgiften på husholdningsavfall i Sverige ble innført i fjor og skaper et mer likeverdig marked. Når det likevel jevnt transporteres over tonn avfall i året fra norske til svenske anlegg, så skyldes det noe lavere forbrenningskapasitet i Norge og noe lavere pris i Sverige, sier Juhler. Deponiforbudet fra 1. juli i år er blitt forberedt i Norge ved at eksisterende renovasjons selskaper i de seks byene som har fjernvarme dobler kapasiteten på forbrenning. Samtidig bygger fjernvarmeselskapene ut fjernvarmenettet til flere mottakere. I tillegg planlegges og bygges energigjenvinningsanlegg i tre fire andre byer med fjernvarme: Kristiansand, Hamar, Tromsø og kanskje Bodø. Rimelig avfallsvarme blir da nødvendig grunnlast i kostbar fjernvarmeutbygging, som har fått støtte fra Enova gjennom tiltakspakken i år. Krig om avfall. Finanskrisen har ført til stor reduksjon av næringsavfall i begge land, og svenske anlegg som mangler brensel, gir god tilbud til norske kommuner, som ser en mulighet til å redusere kostnadene. I øyeblikket kan svenskene tilby en pris som ligger 300 kroner lavere per tonn enn norske forbrenningsanlegg; det kan ikke norske aktører konkurrere mot. Hva er nå situasjonen for de norske aktørene for eksempel Tafjord og BKK som har økt kapasiteten blant annet på grunn av deponiforbudet? Tafjord Kraftvarme og BKK Varme har investert tungt i både forbrenningskapasitet og i fjernvarmenett. Samlet kapasitet for landet blir på tonn, og tilsvarer investeringer for 6 8 milliarder kroner over fem år, sier Heidi Juhler. Dårlig politisk styring. Konsekvensen av konkurransevridende avgifter og priser blir PROBLEMER: Norsk Fjernvarme har pekt på problemer som vil oppstå ved deponiforbudet, og foreslått en lavere sluttbehandlingsavgift for avfall ved økt energigjenvinning til fjernvarme eller eksportbegrensninger, sier Heidi Juhler. at forbrenningsanleggene mangler råstoff, og fjernvarmen får ikke rimelig grunnlast. Kostnadsnivået for annet brensel blir for høyt, slik at BKK Varme og Tafjord Kraft Varme vil vurdere stopp i all utbygging av fjernvarme. Dette er dårlig styring både fra regjering og storting. Norsk Fjernvarme har i flere år pekt på problemer som vil oppstå ved deponiforbudet, og foreslått en lavere sluttbehandlingsavgift for avfall ved økt energigjenvinning til fjernvarme eller eksportbegrensninger, sier Heidi Juhler. Hun forteller at KrF foreslo en gjennomgang av avfallspolitikken i fjor, som ikke ble støttet av noen andre partier. Avfall Norge og Norsk Fjernvarme jobber nå sammen om en avgiftsløsning for statsbudsjettet Dine forventninger til økt elavgift i revidert budsjett ble ikke oppfylt. Er avgiftsøkning fortsatt en målsetting for foreningen? Økt elavgift er et sterkt og godt miljøvalg og gir en helt riktig politikk når energiprisene er så lave at de ikke gir insitament til å tenke nye løsninger. Samtidig forventet jeg ikke at regjeringen hadde mot nok til å øke avgiften rett foran valget. En ny dansk undersøkelse viser at økte avgifter er det beste miljøvirkemiddelet til å redusere energibruk. Dette gjelder vel for nordmenn også. Tilknytningsplikt. De nye retningslinjene for tilknytningsplikten som er vedtatt i ny planog bygningslov, er forsinket, så Heidi Juhler spår at det nok blir høringsrunder også i denne sommerferien. Hun mener tilknytningsplikten står sterkt i den nye loven. Det er fortsatt kommunene som skal vedta denne i reguleringsplanen. Og som har ansvaret for at det ikke gis dispensasjoner til enkelte bygg som kan hindre utbygging av fjernvarme i et område. Hun understreker at denne meldingen er hun rimelig fornøyd med, og at hun vil se forskriften før hun kommer med sin endelige evaluering. Hvordan arbeides det for å oppfylle klimaforliket? Bransjens ansvar er stadig økt utbygging av fornybar fjernvarme, og satsingen i 2009 vil gi et løft. Klimaforliket må sees i sammenheng med Norges forpliktelser i Fornybardirektivet, og som viser at man ikke kommer utenom fornybar varmeproduksjon for å nå målene. Hele varmebransjen har realistiske potensialer til å dekke over halvparten av varmemarkedet i 2020, sier Juhler. Bio undervurdert. Hun mener at dette ikke kommer godt nok fram i aktuelle rapporter som ENKL-planen og Bellona-meldingen som blant annet undervurderer potensialet for bioenergi. Og da er vi tilbake til start, fordi avfallsvarme er en del av bioressursene, og bør brukes i Norge. Heidi gleder seg over at Sintef Byggforsk nå kommer med en ny veileder for enkle vannbårne anlegg. Denne står mange aktører og en hel varme bransje bak. Her foreslås rimelige og enkle løsninger for lavenergibygg, som hun håper vil nå ut til alle utbyggere. Flere rapporter påpeker at kompetansen til rørleggere, ingeniører og rådgivere ikke er god nok på området vannbåren varme, så derfor planlegger varmebransjen et felles kompetanseutviklingsprogram for energiomlegging, som står klart til høsten. Når markedet etterspør vannbåren varme, må bransjen kunne levere de beste løsningene. Det er det moro å jobbe med, mener Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme. 28 ENERGI 28. MAI

5 FJERNVARME Infratek den komplette entreprenøren Infratek utfører vedlikeholdsarbeid og feilretting på eksisterende fjernvarmeanlegg. I tillegg utfører Infratek totalentrepriser for bygging av distribusjonsnett inklusiv montering av kundesentraler for fjernvarme. Kundene er energiselskap, industri med varmeproduksjon og sluttbrukere av fjernvarme Totalentrepriser Infratek er en betydlig aktør av totalentrpriser innen fjernvarme. Vi har egne ressurser innen for alle fagområder. Prosjektledelse Prosjektering Anlegg- og byggteknisk Sveising, muffing og rørteknisk Vedlikehold og beredskap Infratek har 30 års erfaring med vedlikehold og beredskap av fjernvarmeanlegg. Vi kan levere: Beredskapsavtaler Serviceavtaler Driftsavtaler Alle typer vedlikeholdsoppdrag Leverer til avtalt tid og riktig kvalitet er viktig for oss og våre kunder Infratek kan gi deg en sikker varmeleveranse Er du eier eller bruker av fjernvarme, ta kontakt med: Avdelingsleder Jan Torstensen e-post: VI BYGGER, DRIFTER OG SIKRER KRITISK INFRASTRUKTUR INFRATEK ENTREPRENØR AS POSTADRESSE 0247 OSLO BESØKSADRESSE SENTRALBORD INTERNETT BREIVOLLVEIEN 31, 0668 OSLO INFRATEK.NO

6 Fjernvarme avfall Starter priskrig på s Svenskene produserer mindre avfall etter at finanskrisen satte inn. Prispresset på norske forbrenningsanlegg er hardt. av marte bakken Den store avfallsreduksjonen har i kombinasjon med økt svensk kapasitet av avfallsforbrenning ført til at svenske aktører må over til Norge for å dekke avfallsbehovet sitt. På grunn av landenes ulike rammebetingelser og svenskenes etablerte infrastruktur klarer de å tilby en pris som norske forbrenningsanlegg må se langt etter. Støvsuger. Direktør Håkon Jentoft i Avfall Norge bekrefter at den norske forbrenningsbransjen sliter. De svenske aktørene støvsuger det norske markedet ved å tilby en pris de norske ikke kan konkurrere mot, forklarer Jentoft. Han påpeker at norske kommuner og andre som skal kvitte seg med avfall, tenker profitt og ikke samfunnsansvar. Langvarig problem. Daglig leder Odd Helland i Tafjord Kraftvarme er en av dem som har mistet avfallskontrakter til svenske konkurrenter etter at nedgangen i økonomien var et faktum. Han er redd for at norske aktører vil merke følgene av den svenske offensiven lenge etter at økonomien bedrer seg. Det mest kritiske med avtalene de svenske forbrenningsanleggene nå inngår med norske avfallsleverandører, er at de har en varighet på år. Dermed kommer vi til å slite med avfallsmangel lenge etter at økonomien bedrer seg, uttaler Helland. hett marked: Sverige har billig og ledig forbrenningskapasitet og utkonkurrerer norske varmeprodusenter. Todelt verdikjede. Jentoft forklarer at de svenske aktørene har redusert prisene så mye at de ikke tjener på selve avfallsforbrenningen lenger. Det kan de gjøre fordi de tjener så bra på varmesalget, sier han. Svenskene er også sikret avsetning på all varmen de produserer, mens energiutnyttelsen for norske anlegg er rundt 77 prosent. Tøff situasjon. Daglig leder Ingrid Hitland i Bir Avfallsbehandling er usikker på hvor lenge selskapet klarer den tøffe konkurransen med svenskene. Vi klarer ikke å senke prisene tilsvarende fordi vi i Norge sitter med nye anlegg og uferdig infrastruktur, sier hun. Hitland er overrasket over at konkurransen fra Sverige har nådd helt til Bergen, hvor selskapet holder til. Lenger unna svenskegrensen kommer man ikke, utbryter den daglige lederen. Alt til Sverige. Selskapet driver det eneste forbrenningsanlegget på Vestlandet og er nå i ferd med å doble kapasiteten til tonn avfall. Utvidelsen ble satt i gang fordi dagens anlegg ikke klarte å dekke behovet for mer fjernvarme og avfallshåndtering et behov som vil øke med det kommende deponiforbudet. Nå er derimot Hitland usikker på om de klarer å fylle anlegget. Foto: ELIN HØYLAND/DN 30 energi 28. MAI

7 søppel Bioenergiekspert siden 1979 Vi har fått signaler om at tonn avfall fra områdene rundt oss kommer til å gå til Sverige istedenfor til oss. Hvis alt går til Sverige, sliter vi, avslører hun. Rammer. Både Helland og Hitland frykter eksporten av avfall vil gå utover fjernvarmeutbyggingen i Norge. Begge utvider forbrenningskapasiteten for å kunne bygge ut mer fjernvarme. Hvis vi ikke får nok avfall, blir vi nødt til å stoppe utbyggingen av fjernvarme, sier Helland. Et annet alternativ er å bruke fossilt brensel til fjernvarmeproduksjon. Tafjord Kraftvarme er som Bir i ferd med å doble forbrenningskapasiteten med tanke på fjernvarmeutbygging. Lavere priser. Allerede før svenskene reduserte prisene for å tiltrekke seg norske kunder, hadde norske avfallsverk andre rammebetingelser enn sine svenske konkurrenter. Norge har en forbrenningsavgift på rundt 100 kroner for alt avfall, mens næringsavfall er unntatt avgifter i Sverige. I tillegg er det foreslått at forbrenningsavgiften på husholdningsavfall skal fjernes fra 2010 i vårt naboland. Svenskene tjener også mer for varmesalget. Svenskene får 500 kroner i energiinntekt per tonn, mens vi får en hundrelapp, forteller Ingrid Hitland. Haster med tiltak. Hitland og Helland syns det er et paradoks at myndighetene satser kraftig på fjernvarme uten å reagere på at situasjonen i avfallsbransjen. De mener det må settes inn tiltak raskt. Myndighetene kan snu dette ved å fjerne forbrenningsavgiften eller komme med eksportrestriksjoner, sier Helland. Konkurransen er kommet for å bli Interessen for norsk avfall vil ikke bli mindre, selv om konjunkturene bedrer seg, advarer svensk avfallsbransje. av marte bakken Det er energikonsulenten Märten Haraldsson i forskerinstitusjonen Profu (Projektinriktad forskning och Utveckling i Göteborg AB) som påstår dette ovenfor Energi. Han forteller at etter at finanskrisen satte inn, er avfallstilveksten redusert med 3 prosent, som tilsvarer rundt tonn avfall. Han mener ikke denne reduksjonen kan forklare den økende interessen for norsk avfall. Med eller uten finanskrise vil importen av avfall til Sverige øke, slår han fast. Haraldsson tror de svenske forbrenningsanleggene klarer å utkonkurrere de norske fordi de får bedre betalt for varmen, har mindre avgifter og billig transport over grensene. Ifølge han er det en konstant økende interesse for avfallshåndtering, og kapasiteten som allerede er over 4,5 millioner tonn utvides stadig. Anlegg over hele landet utvides med tanke på å håndtere utenlands avfall. Avfall er et lønnsomt forretnings område her i Sverige, og vi kommer til å importere mer avfall fra Norge og andre land, sier han MAI energi 31 For fremtidens miljø Nyeste teknologien Pålitelig Optimal totaløkonomi Erfaren leverandør Kvalitet Unik miljøverdi Totalt 500 referanseanlegg - flere i Norge Besøk oss på vår hjemmeside eller kontakt oss på telefon. HOTAB Gruppen Hedentorspsv. 16 SE Kristianstad Tel Fax

8 » JUSS Foto: ELIN HØYLAND/DN Avtaler om tilgang Når kommunen setter ut arbeidet med å fjerne avfall, omfattes dette av reglene om offentlige anskaffelser. Avfall kan ha markedsverdi. Derfor er det ikke gitt at en fjernvarmevirksomhet vil få tilgang til avfallet. av jens f naas-bibow og tor sandsbraaten Når kommunen setter ut arbeidet med å fjerne avfall, omfattes denne tjenesten av reglene om offentlige anskaffelser. Avfall kan ha markedsverdi. Derfor er det ikke gitt at en fjernvarmevirksomhet vil få tilgang til avfallet. Statsstøtte. Og dersom det offentlige «gir» bort avfallet, vil dette kunne være i strid med statstøttereglene. Det er derfor viktig med ryddige prosesser både fra kommunens og fjernvarmevirksomhetens side når det gjelder planlegging og avtaler mv som gjelder tilgang til avfall. Kommunens kjøp av avfallshåndteringstjenester er offentlige anskaffelser. Offentlig anskaffelse. Når kommunen ikke selv håndterer fjerning av avfall, men setter arbeidet med dette ut til andre mot vederlag, kjøper kommunen en tjeneste som omfattes av reglene om offentlige anskaffelser. Dette innebærer at tjenesten må settes ut på anbud. Tjenesten kan altså for eksempel ikke uten videre kjøpes direkte av et kommunalt (del)eid fjernvarmeselskap. Det kan riktignok tenkes enkelte unntak der kommunens kjøp av tjenesten er sunntatt fra regelverket, men stort sett vil dette ikke være tilfellet. Kommunen, og også den som ønsker å tilby tjenesten, må derfor påse at anskaffelsesreglene følges. Kan ha markedsverdi. Fjernvarmeanlegg bygges nå for fullt, og avfall er en attraktiv forbrenningskilde til varmesentralene. I mange områder vil det kunne være flere aktører som er interessert i det samme avfallet. Avfallet vil da kunne ha en markedspris ved at flere aktører er villige til å betale for det. Dersom avfallet har en markedsverdi, kan ikke kommunene som avfallseier uten videre gi bort dette avfallet gratis eller selge det under markedsverdi til utvalgte aktører. En slik disponering av avfallet vil kunne utgjøre ulovlig statstøtte. Klarlegging. At avfallet faktisk har en markedsverdi, innebærer videre at den som planlegger fjernvarmevirksomhet med varmesentraler basert på 32 energi 28. MAI

9 BRÄNSLE- MARKNADEN den svenska marknaden med internationell utblick DEPONIFORBUD: Fra 1. juli trer deponiforbudet i kraft. Det betyr at avfall må brennes. Offentlige myndigheter må ta hensyn til offentlig anbudsregler ved avtale om forbrenning, ettersom søppel kan ha en markedsverdi (Illustrasjonsfoto). til avfall forbrenning av avfall, ikke kan ta det for gitt at virksomheten vil få tilgang til avfallet. Før utbygging må man derfor klarlegge tilgangen til avfallet, og eventuelt sikre seg tilgang gjennom avtaler mv. På anbud. Både regelverket og det eventuelle markedet for avfall setter altså rammer for i hvilken utstrekning og på hvilken måte kommunene kan disponere avfall og fjernvarmevirksomhetene kan skaffe seg det samme avfallet som brensel. Kjøp av tjenesten med å fjerne avfall må kommunene som regel sette ut på anbud, og avfallet kan ikke nødvendigvis «gis» bort til den som utfører tjenesten med å fjerne det dersom avfallet har en markedsverdi. Ryddighet. Både kommuner og fjernvarmevirksomheter må derfor sørge for ryddige prosesser ved håndtering av avfall for å overholde regelverket og for å sikre ønsket forutsigbarhet i prosjekterings-, bygge- og driftsfasen. Profu har under fl era år följt utvecklingen på de svenska avfalls- och biobränslemarknaderna. Med följande tre rapporter tar Profu ett samlat grepp på dessa marknader: Biobränslemarknaden Mottagningsavgifter för avfallsbränslen Returträflis och utsorterade avfallsbränslen Rapporternas innehåll: Aktuella och historiska bränslepriser Prisprognoser Tillgång och efterfrågan på bränsle idag och framöver Regionala studier ned till länsnivå Utblickar mot Europa Viktiga faktorer som styr marknaden Outnyttjade bränsletillgångar Tillkommande efterfrågan VILL DU VETA MER? Kontakta John Johnsson, tel. +46 (0) , eller Mårten Haraldsson, tel: +46 (0) , Mer information om rapporterna kan laddas ned från Profus hemsida, Jens F Naas-Bibow og Tor Sandsbråten er partner og advokatfullmektig i advokatfirmaet Thommessen MAI ENERGI 33 Profu Götaforsliden 13, Mölndal tel. +46 (0)

10 Fjernvarme konsesjoner Foto: ENOVA ny rekord: Adm. direktør Nils Kristian Nakstad og Enova ligger an til å slå fjorårets rekord på støtte til ny fjernvarme. Ny rekord for tilskudd Enova har så langt i år delt ut 190 millioner til 17 fjernvarmeprosjekter. av marte bakken I tillegg til de pengene som allerede er utdelt, hadde Enova i begynnelsen av mai søknader for cirka 220 millioner inne til behandling. Ifølge seniorrådgiver Trude Tokle ligger det noen svært interessante prosjekter blant søknadene som de regner med å ferdigbehandle før sommeren. Tokle ønsker ikke å gå ut med hvor mye Enova ønsker å bruke på fjernvarmestøtte i år, men indikerer at summen kan overstige fjoråret, som var et foreløpig toppunkt. Dersom vi får inn gode nok prosjekter, regner vi med ett nytt rekordår, sier hun. Tokle tilføyer at Enova bevilget nesten 400 Konsesjonær Sted Innvilget Utløp Trondheim Energi Fjernvarme AS Harstad Skien Fjernvarme AS Skien Klosterøya AS Skien Istad Nett AS Molde Bio Varme AS Stjørdal Akershus Fjernvarme AS Skedsmo og Sørum Akershus Fjernvarme AS Skedsmo og Rælingen Eidsiva Bioenergi AS Østre Toten Fredrikstad Fjernvarme AS Fredrikstad Kongsberg Næringspark AS Kongsberg Bio Varme AS * Nannestad Hafslund Fjernvarme AS * Ullensaker Nordmøre Energiverk AS Kristiansund Åsnes Fjernvarme AS Åsnes * Overføring millioner kroner i 2008, og tildelingene til fjernvarme har vært økende gjennom flere år. 20 konsesjonsvedtak. Så langt i år har Norges energi- og vassdragsdirektorat (NVE) innvilget 14 fjernvarmekonsesjoner (se tabell). Seks av disse var allerede innvilget da Energi gjorde opp status i forrige fjernvarmebilag i februar. NVE har i tillegg gitt seks konsesjonsavslag i løpet av året, ifølge Grete Johnsen i seksjon for energikonsesjoner. Johnsen opplyser også at det så langt i år har kommet inn seks nye fjernvarmesøknader til NVE. To av dem gjelder overføring av konsesjon fra et selskap til et annet. Seksjonssjef Arne Olsen opplyste i februar at NVE hadde 70 søknader inne til behandling. I dag ligger antallet rundt 60, basert på antallet ny lig innkomne og behandlede konsesjonssøknader. 390 millioner i I det foreløpige rekordåret 2008 delte Enova ut omlag 390 millioner kroner til fjernvarme, ifølge Tokle. Det tilsvarte støtte til 33 nye anlegg og 10 utvidelser av eksisterende anlegg. Vi bidro til at det vil bli bygget opp nesten 900 GWh ny fjernvarmeleveranse når prosjektene blir ferdig, forteller Tokle. Det ble gitt støtte til 37 anlegg innenfor programmet Lokale energisentraler i løpet av Disse har en samlet kapasitet på 76 GWh, hvorav fornybar energileveranse er på 63 GWh. 34 energi 28. MAI

11

12 Fjernvarme FOSSIL VARME SPISSLAST: Hafslund Fjervarme AS bygger ut i stor stil i Oslo. Til tross for nye varmesentraler som er drevet på avfall og fornybare, trengs spisslastsentraler. I Oslo er disse ofte drevet av olje. Foto: HAFSLUND Protest mot oljevarme Av frykt for forurensing protesterer et borettslag i Oslo mot en lokal varmesentral som skal drives ved hjelp av olje. 40 prosent av Hafslunds Fjernvarme kommer i dag fra fossile kilder. AV MARTE BAKKEN Hafslund Fjernvarme bygger om en gammel varmesentral sentralt i Oslo for å etablere en oljedrevet spisslastsentral med 100 MW effekt. Naboene i Sofies Hage borettslag frykter dette vil føre til både økt luft- og støyforurensing. Informasjonssjef Morten Schau i Hafslund mener sentralen er nødvendig for utbyggingen av fjernvarme i Oslo. Han tilføyer at olje var et nødvendig brenselvalg på grunn av beliggenheten. Vi kunne ikke etablere et forbrenningsanlegg midt i sentrum, sier han. Bioolje i rimelig tid. Schau påpeker at varmesentralen i tillegg til å følge alle regler for støy og luftforurensing nå klargjøres for bruk av bioolje. Når kvaliteten på biooljen blir god nok, vil vi bruke det i spisslastsentralen, noe som betyr null forurensende utslipp, forklarer informasjonssjefen. Øyvind Nilsen, direktør for strategi og utvikling i Hafslund, mener bioolje kan bli moden for bruk allerede i Siden varmesentralen skal stå ferdig i 2011, kan det bety en rask overgang til det miljøvennlige alternativet. Men det avhenger av at leverandørene leverer det de sier de kan levere, sier Nilsen. Målet er fornybart. I dag kommer 60 prosent av Hafslunds fjernvarme fra fornybare energikilder. Schau understreker likevel at grunnlasten er søppel, og selskapet har som mål å gjøre fjernvarmen mer miljøvennlig. Vi ønsker å øke andelen fornybare kilder til 95 prosent innen rimelig tid, forteller Schau. Nilsen understreker på sin side at varmesentralen er en spisslastsentral, som kun skal dekke energibehovet på de aller kaldeste dagene eller hvis hovedenergikilden er ute av drift. 85 prosent fornybart. Trude Tokle i Enova forteller at det er vanlig å bruke olje som en reserveenergikilde i fjernvarmebransjen. Fjernvarme ville blitt for dyrt og dermed uinteressant for forbrukerne hvis 100 prosent av fjernvarmen var basert på fornybart brensel, sier Tokle. Hun tilføyer at Enova anbefaler en fornybarandel på minimum 85 prosent i alle anlegg. Alle fjernvarmeanlegg er pålagt å ha en spisslastsentral for å ivareta hensynet til leveringssikkerheten. Denne bør være billig å investere i da de skal brukes et fåtall timer hvert år, sier Tokle. Derfor brukes olje og elektrisitet som spisslast. Fornybar grunnlast. Grunnlasten i et fjernvarmeverk skal dekke opptil 90 prosent av energi behovet i anlegget. Tokle forklarer at dette er energikilder som krever store investeringer, men som deretter er billige i drift. I Oslo er avfall og bio grunnlast i fjernvarmenettet, sier hun. Det er grunnlasten som i første omgang inkluderes av Enovas tiltak om å fase ut forurensende oljefyrer. Det viktigste er å få faset ut forurensende grunnlast. Grunnlasten i sin helhet utgjør cirka 85 prosent av varmebehovet i bygg. Deretter kan man tenke på å utvikle billige løsninger for fornybar spisslast, sier hun. I tillegg til bioolje er andre miljøvennlige alternativer som biogass og pellets allerede under utvikling. Hvor fornybar er fjernvarmen? Grunnlasten er hovedenergikilden i et fjernvarmeverk. Enova faser nå ut all forurensende grunnlast. Spisslasten er reserveenergikilden. Den består ofte av olje eller elektrisitet. Typisk fordeling mellom grunnlast og spisslast er at prosent av fjernvarmen dekkes av grunnlast, mens prosent dekkes av spisslast. Enova ønsker foreløpig ikke å fase ut forurensende spisslastsentraler da disse brukes relativt lite. Kostnadene ved å ha 100 prosent fornybar fjernvarme ville gjort tilkopling uaktuelt for forbrukerne. Kilde: Enova 36 ENERGI 28. MAI

13 Ledende på fjernvarmeløsninger Stålrør PEX-rør Kobber-flex Stålflex - Vi har den optimale løsning! Uansett hvilke lokale forhold som gjelder har vi en helhetsløsning som lever opp til dine forventninger og ditt krav om leveringssikkerhet og lave driftskostnader. I LOGSTORs produktprogram inngår tre komplette muffesystemer; sveisesystemet, krympesystemet og det mekaniske stålfittingssystemet. LOGSTOR rørsystem kan etableres nesten uten bruk av preisolerte fittings. Bend kan utføres som krympe- og mekanisk løsning opp til Ø315 mm. Avgreninger kan utføres som sveise- og krympeløsning opp til Ø315 mm (hovedrør) eller som mekanisk løsning helt opp til Ø780 mm. Dette gir større fleksibilitet i hele prosjektet. Men et fjernvarmerørsystem er ikke sterkere enn det svakeste ledd. Derfor gjelder LOGSTORs høye kvalitetskrav hver eneste komponent i systemet. I vårt brede program av muffeløsninger finner du alltid en sikker løsning til ditt prosjekt - uansett om du benytter sveisemuffer, krympemuffer eller stålmuffer. Renovering og vedlikehold av muffer kan raskt ødelegge driftsøkonomien i et fjernvarmenett. Direkte kostnader alene for utskifting av en muffe koster raskt kroner. Det er derfor viktig at du velger riktig. LOGSTOR - ditt sikre valg SGP - din trygge partner [ Vi dokumenterer forskjellen ] Tlf

14 Fjernvarme Siden sist Kjøler ned IKEA Vattenfall skal leverere fjernkjøling til Danmarks største Ikea-varehus i Odense. Dette er et skritt i Vattenfalls satsing på å ta markedsandeler i et voksende fjernkjølemarked i Sverige og Danmark. Kjølingen av IKEA-varehuset er første steg i et større prosjekt for å tilby kjøletjenester til hele Odense. Ifølge Vattenfall er det et potensial for 100 GWh fjernkjøling i Odense. ØM Etterlyser kostnadsavklaring Fremskrittspartiet (FrP) mener at regjeringens forslag til ny energilov ikke gir tilstrekkelig avklaringer av tilknytningsplikt. Det er positivt å innføre tilknytningsplikt. Men regjeringen svarer ikke på et minst like viktig spørsmål, nemlig hvordan kostnadene skal fordeles, uttalte Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen i forbindelse med framlegging av endringene i energiloven. ØM Fyrer med flis på Flisa Åsnes Fjernvarme AS har fått tillatelse til å bygge og drive fjernvarmeanlegg på Flisa i Åsnes kommune. Varmesentralen vil ha en samlet effekt på ca 10,5 MW. Anlegget vil produsere ca 13 GWh varme, med bio som grunnlast. Spisslast vil være gass, el og olje. Bak Åsnes Fjernvarme står Solør Bioenergi Holding AS (40 prosent), Eidsiva Energi AS (34 prosent) og Åsnes Kommune (26 prosent). ØM Satser i Finnmark varme Gjennom en intensjonsavtale med flere interessenter i nord kan Statkraft-selskapet Trondheim Energi Fjernvarme posisjonere seg for ytterligere vekst utenfor hjemmeområdet. av øystein meland Intensjonsavtalen skal etter planen resultere i en endelig avtale om salg av selskapet Finnmark Miljøvarme AS til Trondheim Energi Fjernvarme. Ifølge Egil Evensen i Trondheim Energi Fjernvarme er ambisjonen nå å få gjort en uavhengig verdivurdering av anleggene. Vi vil foreta denne vurderingen i egen regi, men med innleid hjelp, forteller Evensen til Energi. Nasjonal. Statkraft har blinket ut Trondheim Energi Fjernvarme som kompetansesenter for konsernets satsing på fjernvarme. Den nasjonale forretningsplanen for denne satsingen ble ifølge Evensen utarbeidet i Den nye avtalen i Finnmark, som ble inngått i midten av mai, gir konsernet et styrket fotfeste lengst nord i landet. Foto: Alexander Nordahl Nord. Finnmark Miljøvarme AS eier anlegg for fjernvarme i Karasjok, Alta og Lakselv, med en total produksjon på 15 GWh varme årlig. I tillegg har Trondheim Energi Fjernvarme også nylig fått konsesjon i Harstad, og det foreligger en intensjon om å starte et lokalt fjernvarme selskap i samarbeid med Varanger Kraft og ØFAS. Synergier. Trondheim Energi Fjernvarme er opptatt av synergier mellom investeringene de foretar både i nord og ellers i landet. Fordelene ligger både på innkjøpssiden, med hensyn til brensel, og på investeringssiden. Men fjernvarme er en lokal virksomhet, selv om vi legger føringer på drifting fra sentralt hold, forteller Evensen. i nord:det satses på fjernvarme, også i nord. Trondheim Energi Fjernvarme utvikler for tiden flere prosjekter, blant annet her i Hammerfest. Søppel. Evensen forteller at brenselssiden i fjernvarmeprosjektene til Trondheim Energi er basert på avfall og bio. Evensen forteller at man merker konkurransen om avfall som er kommet i forbindelse med finanskrisen. Vi opplever at avfallet fra Trondheim og Bodø er aktivt etterspurt av svenske forbrenningsselskaper, sier Evensen. Men vi kommer ikke til å revurdere våre investeringer som følge av dette. Denne utviklingen er nok midlertidig og henger sammen med finanskrisen. Likefullt er dette en stor utfordring for fjernvarmebransjen, sier Evensen til Energi. Skal gi varme til Kristiansund NVE har gitt Nordmøre Energiverk AS tillatelse til å bygge og drive et fjernvarmeanlegg i Kristiansund, Møre og Romsdal fylke. Foruten NEAS var konkurrenter om konsesjonen Trondheim Energi Fjernvarme AS, Daimyo Rindi Energi AS, og Dalkia Norge AS. Konsesjonen omfatter i hovedsak Kristiansund sentrum, inkludert Kirkelandet og Løkkemyra. Anlegget får en effekt på om lag 21 MW. ØM Sterk prisvekst på Svalbard Oppvarming av private boliger på Svalbard skjer hovedsakelig med fjernvarme. Ifølge avisa Nordlys har prisstigningen i perioden oktober 2006 til oktober 2008 vært på over 22 prosent. Ifølge avisa utgjør utgifter til bolig, el og varme for en gjennomsnittlig husstand på Svalbard nå i underkant av 15 prosent av samlet forbruk. I perioden steg prisene på ordinære forbruksvarer med 12,6 prosent. ØM Hafslund opp på varme Driftsinntektene i Hafslund økte med 598 millioner kroner til millioner fra første kvartal i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig økt salg av elektrisitet og fjernvarme. Resultatet er styrket som følge av et høyt strømsalg, tilfredsstillende kraftpriser og høy fjernvarmeproduksjon, sa konsernsjef Christian Berg i forbindelse med resultatframleggelsen. ØM 38 energi 28. MAI

15 Mange av dine konkurrenter effektiviserer......hva gjør du? Goodtech er et ledende firma innen automasjon, industriell IT og ingeniørtjenester til fjernvarmebransjen

16 Fjernvarme Lekkasjer NØYE: Farget fjernvarme krever kun 0,05 milliliter pyranin per liter vann. Mälarenergis Roger Lundberg doserer etter oppskrift. ULTRAFIOLETT: Ved hjelp av UV-lys kan små mengder pyranin avsløre lekkasjer gjennom betong og andre absorberende materialer. Foto: Arne Jensen AB Foto: Mälarenergi Foto: Mälarenergi Grønt vann avslører Svenske fjernvarmeselskaper heller farge i rørene for å avsløre lekkasjer. Et grønt sporemiddel finner rør med hull og lekkasjer. av morten valestrand Det drypper grønt fra svenske fjernvarmerør. I Sverige har pyranin vært brukt som lekkasjedetektor siden slutten av åttitallet. For det meste surkler det grønne vannet rundt uten kundenes viten, men av og til pipler det frem i lyset kanskje helt opp i varmtvannskranen. Pyranin er et natriumsalt av typen pyrensulfonsyre, med fluoriserende egenskaper selv i små doser. Watertech Sweden AB importerer konsentrert pyraninpulver og lager egne blandinger til bruk i fjernvarmerør. Det kreves ikke mye pulver for å gjøre vannet grønt. Den funksjonelle konsentrasjonen ligger vanligvis mellom 10 og 50 ppm, altså 0,01 0,05 milliliter pyranin per liter vann, sier markedssjef Lars Börjesson Lindberg til Energi. Lekkasjedetektiver. Utendørs kan pyraninlekkasjer også spores ved hjelp ultrafiolett belysning (UV-lys) i for eksempel kulverter og dagvannbrønner. De fleste fjernvarmeselskaper bruker en blanding som gjør vannet grønt også for det menneskelige øyet. Det gjør at også kundene kan bli lekkasjerapportører. Pyranin er verken giftig eller eksplosivt. I Sverige er fargestoffet godkjent av både miljømyndighetene og det svenske mattilsynet (Livsmedelsverket). Pyranin påvirker ikke vannets kjemi og brukes blant annet i sjampo, oppvaskmiddel, kosmetikk, hygieneprodukter og som grønnfarge i godterier. Ifølge energiselskapet Tekniska Verken i Linköping oppfyller pyranin kravene til amerikanske FDA (Food and Drug Administration) for bruk i visse legemidler. 40 energi 28. MAI

17 lekkasjen VAKKERT: Pyranin hjelper Mälarenergi å spore lekkasjer i Västerås 65 mil lange fjernvarmenett. Kjemiingeniør Roger Lundberg fascineres av fargen. Ifølge Växjö Energi kan slitt, blondt eller behandlet hår påvirkes hvis det skylles i grønt vann. Energiselskapet har derfor valgt å informere byens frisørsalonger «ekstra nøye». Det skal derimot ikke være risiko for misfarging av klesvask. Ukjent. I Norge har få hørt om pyranin. Men en av dem som har hørt noe, er Jan-Erik Tonby i Fredrikstad Fjernvarme, som har vurdert å begynne med farget sporemiddel i fjernvarmevannet. Jeg kom over svensk teknisk informasjon ved en tilfeldighet, men jeg har ikke hørt snakk om pyranin i det norske fjernvarmemiljøet, sier han. Statkraft bruker imidlertid pyranin i et av sine fjernvarmeanlegg men det er i Sverige. Ved overtakelsen av fem svenske fjernvarmenett fikk konsernet pyraninkompetanse på kjøpet. Via datterselskapet Trondheim Energi Fjernvarme eier Statkraft blant annet fjernvarmen i Kungsbacka sør for Gøteborg. Her har vi hatt pyranin i rørene i flere år, sier Nicklas Kilstam, driftsjef for Statkrafts svenske fjernvarme, til Energi. For tidlig. Vedtaket om å bruke pyranin i Kungsbacka ble imidlertid tatt av fjernvarmenettets tidligere eier. Hvorvidt Statkraft skal bruke metoden også i andre av sine svenske fjernvarmenett, har man ikke rukket å ta stilling til. Administrerende direktør Steinar Asbjørnsen i Trondheim Energi Fjernvarme sier til Energi at lekkasjesporing ved hjelp av pyranin er et godt eksempel på hvordan konsernet har utvidet sin spesialkompetanse innen fjernvarme. Men om denne metoden kommer til å brukes i våre norske fjernvarmenett, er altfor tidlig å si, sier Steinar Asbjørnsen MAI energi 41

18 Fjernvarme tredjepart Svensk fjernvarme håper Svensk Fjärrvärme håper den statlige høringen om tredjepartsadgang (TPA) i fjernvarmenettet vil resultere i én modell som kan diskuteres videre. av marte bakken Foreningen mener debatten om TPA i dag foregår på feil nivå fordi debattdeltagerne ikke er enige om hva de diskuterer. Markedsansvarlig Peter Dahl i Svensk Fjärrvärme håper derfor den statlige utredningen resulterer i én systemstruktur. Debatten haltes av usikkerheten rundt system strukturen. Vi vil ikke klare å enes om veien videre før vi enes om én systemstruktur for TPA, sier Dahl. Han mener derfor den oppgaven er utredningskomiteens viktigste. Uenighet om spillvarme. En avgjørende faktor i de ulike tredjepartsmodellene som diskuteres er i hvilken grad fjernvarmeaktøren vil motta spillvarme fra industrien eller ikke. Argumentet mot å inkludere spillvarme er at sikker levering av fjernvarme krever leverandører som forplikter seg over lengre perioder og investerer i backup. Mikael Gustavfsson, ansvarlig for miljø og system i Svensk Fjärrvärme, mener spillvarme og kraftvarme ofte blir satt opp mot hverandre i diskusjonen om TPA. Han mener det ikke gagner saken. Vi mener den beste løsningen er å kombinere begge kildene og bygge sammen nettet, sier Gustavfsson. Han estimerer at spillvarme utgjør 5 6 TWh årlig. Direktesalg. Nettopp spillvarme brukes som et eksempel på TPA i regjeringens mandat. «En innføring av tredjepartsadgang i fjern varmenettet vil for eksempel kunne bety at spillvarmeleverandører kan selge varme direkte til forbrukeren gjennom å få tilgang til nettet for distribusjon,» står det i mandatet. Det understrekes at det finnes ulike former for tredjepartsmodeller, som delvis åpne nett og gradvis åpning av fjernvarmenett. Også i Norge. Styreleder Atle Nørstebø i Norsk Fjernvarme mener spillvarme vanskeliggjør TPA. TPA betyr en del forpliktelser som vi ofte ser at spillvarmeleverandører som for eksempel industrien ikke er villige til å ta, sier Nørstebø. Styrelederen viser med det til at spilleveran dørene bare leverer når de har varme til overs, og når de ikke leverer, må andre ta den forpliktelsen. Ikke som el. En av system modellene som diskuteres i den svenske fjernvarmebransjen er en deling mellom produksjonsselskap og distribusjonsselskap, som i kraftbransjen. Peter Dahl mener fjernvarmebransjen ikke kan følge kraftbransjen når det gjelder system for TPA. Jeg syns ikke bransjene kan sammenlignes selv om dette har vært et av alternativene i den svenske diskusjonen. Årsaken er at fjernvarme er en lokal energi, mens elektrisitet er internasjonal, sier han. Nøytral forening. Dahl forteller at Svensk Fjärrvärme er nøytral i spørsmålet om TPA lønner seg eller ikke. Hvis denne statlige utredningen finner fordeler med TPA, støtter vi det, sier han. Før han tilføyer at ingen tidligere utredninger har funnet flere positive enn negative aspekter ved ordningen. Foreningen står på at fjernvarme er svært lokal, og at TPA derfor kommer an på lokale forhold og forutsetninger. Dahl avviser også at et åpnere nett vil gjøre fjernvarmen billigere. Uaktuelt i Norge. Atle Nørstebø avviser at Norge vil følge etter hvis svenskene bestemmer seg for å åpne fjernvarmenettet. 42 energi 28. MAI

19 på én tredjepartsmodell åpent nett: I Sverige arbeides det med spørsmålet om åpning av fjernvarmenett for konkurranse, og dermed å skille produksjon fra distribusjon av varme. I Norge tror ikke bransjen at markedet er stort nok for en slik løsning. Tredjepartsadgang Svenskene anser omsetningen på 15 TWh i Stor-Stockholm til å være for liten for å få i stand reell konkurranse. I Norge er det 3 TWh fordelt på cirka 50 anlegg. Er det ikke stort nok i Sverige, er det helt uinteressant i Norge, konkluderer han. Han får støtte av Steinar Asbjørnsen i Trondheim Energi Fjernvarme. I Norge er det ikke aktuelt. Her må vi først og fremst satse på å bygge nett, sier Asbjørnsen. Foto: FREDRIK KVEEN/EUROPOWER n Den statlige høringen om tredjepartsadgang i det svenske fjernvarmenettet startet 22. januar n Komitémandatet skal utrede forutsetningene, fordelene og ulempene med konkurranse i fjernvarmemarkedet, betydning for forbrukerne og fjernvarmepriser. n 30. april 2010 skal komitémandatet legge fram et forslag til regelverk for tredjepartsadgang og et forslag til finansiering ved behov. - din leverandør av utstyr til fjernvarme Alt innen: Rør, rørdeler, ventiler, aktuatorer og varmevekslere. Kontakt oss senralt eller på ett av våre 50 salgskontorer i Norge Brødrene Dahl AS Postboks 6146 Etterstad 0602 OSLO Tlf.: Adresselisten finnes på våre hjemmesider

20 Fjernvarme DANMARK Vil hundredoble forskningen I Danmark blir 60 prosent av boligene varmet opp av fjernvarme. Samtidig forskes det minimalt på området. Dette vil foreningen Dansk Fjernvarme endre på og ber om 100 millioner til forskning. Fjernvarme og naturgass Vi utfører planlegging, prosjektering og byggeledelse for infrastrukturanlegg med: Fjernvarme og naturgass Kabelanlegg Vann- og avløpsledninger Veganlegg mv For referanser og nærmere informasjon vennligst ta kontakt med: Daglig leder, Tor Kjell Holte E-post: Tlf: Mobil: infratech AV SISSEL GRAVER Det er grunnleggende feil at en bransje som i den grad er forutsetningen for den danske energieffektiviteten, ikke allerede har en nasjonal ramme for forskning og utvikling. Dette er nødvendig for å sikre at fjernvarme også i framtiden er den mest optimale oppvarmingsformen, sa styre lederen i Dansk Fjernvarme Uffe Bro (bildet) i sin tale på foreningens årsmøte. Fjernvarme er et veldokumentert varmekonsept, men skal Danmark nå de ambisiøse energiog klimamålene som regjeringen har satt, er det nødvendig å satse på forskning og utvikling. I dag er det satt av om lag én million kroner fra Dansk Fjernvarmes såkalte F&U-konto til støtte for forskningsprojekter innenfor fjernvarme det er alt, sier Uffe Bro og tilføyer: Den danske fjernvarmesektoren omsetter for om lag 16 milliarder kroner i året bare eksporten utgjør tre til fire milliarder kroner per år. Politisk støtte. En rekke medlemmer av Folketingets Energipolitiske Utvalg har uttalt at de er innstilt på å se nærmere på en modell i stil med PSO-midlene. PSO-midlene er øremerket til forskning og utvikling innenfor elsektoren og har en årlig ramme på 130 millioner kroner. Uffe Bro illustrerte også hvordan et lite bidrag per kunde kan gi resultater: 100 kroner per forbruker per år vil skape et økonomisk grunnlag på 160 millioner i året til forskning og utvikling av sektoren. Men da gevinsten ikke bare kommer kundene til gode, men vil gavne hele samfunnet, er det også naturlig med statlige midler. Dels fordi det skaper bedre og mer effektiv fjernvarme, dels fordi det skaper arbeidsplasser, og ikke minst fordi det er en gevinst for klimaet. Ifølge Uffe Bro er det behov for forskning innen såvel teknologiske som administrative og økonomiske felt. Det siste handler om benchmarking, og her er et forskningsprosjekt allerede i gang ved Aalborg Universitet. Energieffektivitet og varmetap er andre sentrale områder, videre er det viktig å forske på samspillet mellom el og varme, som gradvis blir viktigere i takt med utbyggingen av vindkraft. Overskuddsstrøm som ikke kan lagres, gis i dag bort til naboland som Norge. Et annet sentralt tema å forske på er hvordan få lavenergibygg og fjernvarme til å spille sammen. For å øke andelen fornybar energi i fjernvarme står også solenergi sentralt.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009 www.fjernvarme.no Hvor miljøvennlig er fjernvarmen? Kl 15.10 Miljønytte ved fjernvarmen i Trondheim, v/sissel Hunderi, Trondheim Energi Fjernvarme Kl 15.35 Virker

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiften: 18.02.2010 KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiftens uttrykte formål Norge (Kilde: Finansdepartementet) Sverige (Kilde: SOU) Gi insentiver

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Trude Tokle, seniorrådgiver i Enova Fagseminar om Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Gardermoen 4. november 2010 Fornybar varme skal være den foretrukne

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

Nettregulering og fjernvarme

Nettregulering og fjernvarme Nettregulering og fjernvarme Trussel eller mulighet for nettselskapene? Kjetil Ingeberg kin@xrgia.no 3. des. 2009 www.xrgia.no post@xrgia.no Disposisjon Potensial for fornybar varme Aktørbildet Verdikjede

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Orientering om Enovas varmesatsning Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Enova SF Formål: Å fremme en miljøvennlig

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011 Statsbudsjettet 2012 Høring i energi- og miljøkomiteen 26. Oktober 2011 Fra Norsk Fjernvarme May Toril Moen, styreleder Atle Nørstebø, styremedlem Kari Asheim, Kommunikasjonssjef www.fjernvarme.no 1 Signal:

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Infrastrukturdagene 2011

Infrastrukturdagene 2011 Infrastrukturdagene 2011 9.-10. februar 2011 Gardermoen Fjernvarmeutbyggingen i Trondheim Overingeniør Åmund Utne Eksisterende og ny fjernvarmesatsing i Norge Trondheim og Klæbu Eksisterende fjernvarmeanlegg

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2 Næringsutviklingspotensialet - hvorfor er vi med Morten Fossum, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Kort om TREF Næringsutvikling Behov og muligheter Hvorfor er

Detaljer

Under vann Hafslund Fjernvarme måtte ta i bruk avansert boreteknologi da fjernvarme- ledningen fra Klemetsrud skulle krysse Østensjøvannet.

Under vann Hafslund Fjernvarme måtte ta i bruk avansert boreteknologi da fjernvarme- ledningen fra Klemetsrud skulle krysse Østensjøvannet. FJERNVARME FEBRUAR 2009 Under vann Hafslund Fjernvarme måtte ta i bruk avansert boreteknologi da fjernvarme- ledningen fra Klemetsrud skulle krysse Østensjøvannet. Side 38 Foto: Morten SCHAU, HAFSlUnD

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Innhold. Trondheim Energi Fjernvarme AS Eier og forretningsmål. Status fjernvarme i Trondheim

Innhold. Trondheim Energi Fjernvarme AS Eier og forretningsmål. Status fjernvarme i Trondheim Bioenergi i nord muligheter og flaskehalser. - Trondheim Energi Fjernvarmes satsing på bioenergi i nord. Tromsø, 11. november 2008. Teknisk direktør Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS Trondheim

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Utdrag av referanseliste

Utdrag av referanseliste Fjernvarmeanlegg Ved ønske om å kontakte noen av referansene våre så ta kontakt med markedssjef Audun Haga i Enwa PMI AS for å få korrekt og relevant kontakt. 2013 Drammen Fjernvarme Fjernvarmeutbygging

Detaljer

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere

Detaljer

Fjernvarmeutbygging på Fornebu

Fjernvarmeutbygging på Fornebu Fjernvarmeutbygging på Fornebu Claus Heen 20.11.2008 1 Fortum Nøkkeltall Børsnotert energikonsern innen elektrisitet, gass og varme Omsetning ca 30 milliarder kr/år Ansatte 8 900 Salg av elkraft 60 TWh/år

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarmeberedskap Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarme er underlagt bestemmelsene i energiloven og beredskapskapitlet i loven. I forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften)

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Deres referanse Vår referanse Dato 200X/ AVVISNINGSBESLUTNING I KLAGESAK 2008/76 Det vises til klage av 16. mai 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Hvorfor satser Statkraft på fjernvarme, og hvordan skal vi lykkes?

Hvorfor satser Statkraft på fjernvarme, og hvordan skal vi lykkes? Hvorfor satser Statkraft på fjernvarme, og hvordan skal vi lykkes? Norges energidager (NVE) 15.10.10 Audun Brenne, forretningsutvikler i Trondheim Energi Fjernvarme AS Statkraft og Trondheim Energi Fjernvarme

Detaljer

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august Regulering av fjernvarmesektoren Møte med OED, KRD og MD 20. august Agenda kl 14 16.30 Innledning om prosessen - OED Oppdatering om status - Norsk Fjernvarme Hvordan virker dagens regulering? Hva vil myndighetene

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014 Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen Budskapsplattform våren 2014 Fart og presisjon til veivalg og realisering - der energiforsyning og forbruk møtes Vi bistår med veivalg og effektiv realisering

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Enovas støtteprogrammer

Enovas støtteprogrammer Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Bioenergidag for Glåmdalsregionen

Bioenergidag for Glåmdalsregionen Bioenergidag for Glåmdalsregionen Støtteordninger - ENOVA GRØNN VARME v/e. Sandberg på oppdrag for: Viggo Iversen Leder Markedsområde Varme, Enova SF Kort om Enova SF Statsforetak eid av Olje- og energidepartementet

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer