En finger med i hverdagen

Transkript

1 Norsk Politi nr.4 // desember 2010 Sosiale medier En finger med i hverdagen For Telemarks politimester, Anne Rygh Pedersen, er bruk av sosiale medier blitt en naturlig del av jobb hverdagen. Det har bidratt til at politiet oppleves som en mer åpen og tilgjengelig etat. Hva med resten av politiet? Les side 6 19

2 Norsk Politi Magasinet Norsk Politi Politidirektoratet Pb Dep., 0031 Oslo Intern e-post: Postmottak POD Ekstern e-post: Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på Ansvarlig utgiver: Politidirektør Ingelin Killengreen Redaktør: Runar Kvernen Desk: Eirik Norderud, Lars Jenssen, Runar Kvernen Medarbeidere i denne utgave: Jan P. Solberg og Lene Bovim (frilansjournalister), Hans Fredrik Asbjørnsen, Lars Myhren Holand og Erik Thallaug (fotografer), Smaapigerne (illustrasjon), Dag Gjærum (UP), Øystein Stavdal Paulsen (Østfold pd), Torgny Alstad (Vestfold pd), Christina Jeanette Ek (Follo pd), Anne Malm Monstad (Søndre Burskerud pd), Jørn Kr.- Jørgensen (Oslo pd) Karoline Johnsrud (POD), Liv Erika Grøttum og Hilde Mork (PDMT). Øvrige bidragsytere: Politidirektør Ingelin Killengreen, Direktør for Domstolsadministrasjonen, Tor Langbach, Avdelingsdirektør i POD, Arnt Inge Rolland. Førstesideillustrasjon: Smaapigerne/Hans Fredrik Asbjørnsen Design/produksjon/rådgivning: Teft Design Trykk og distribusjon: Strålfors Opplag: Neste utgave: Februar 2011 All gjengivelse fra magasinet skal krediteres Magasinet Norsk Politi. ISSN «Ikke all måling gir mening, eller like verdifull mening.» Leder Runar kvernen Redaktør Måling og mening Det kommer meningsmålinger og undersøkelser om politiet på løpende bånd. Meningsmålinger og tall er mediemat. Fakta virker udiskutable, tallene står jo der. Vi må som i mange andre sammenhenger takke for interessen. Etaten er viktig for innbyggerne, og dette vises ved over en halv million oppslag i året i norske nettmedier. I tillegg kommer TV, radio, papiraviser og magasiner. Men det er behov for å rydde litt. Hvilke undersøkelser gir grunnlag for styring og tiltak, og hvilke er temperaturmålere eller øyeblikksbilder? Ikke all måling gir mening, eller like verdifull mening. De fleste vil være enig i at avstemninger på nett er lite gyldige. Det samme gjelder en kjapp meningsmåling blant et absolutt minimum antall respondenter. Det blir da ofte FOR eller IMOT, og i beste fall et stemningsbilde som kanskje også mangler referanser. Nå er det ikke nødvendigvis noe galt med en uhøytidelig avstemning. Men hva er det egentlig spurt om, hva kan resultatene brukes til, ut over øyeblikkets interesse? Det nyeste er omdømme. Byrået Synovate har over noen år målt politiets profil. Dette er en nyttig måling, noen utviklingstrekk kan følges over tid. Byrået Apeland kom med sin egen måling, vi får se om den kan være nyttig over tid. Så kom EPSI med en undersøkelse hvor politiet kom dårligere ut, men her var utvalget de som hadde vært utsatt for vold og vinningskriminalitet. Statlige Difi har også etablert sin egen undersøkelse. Så har VG og Politiets Fellesforbund laget en intern undersøkelse blant en del PF-medlemmer knyttet til landsmøtet til PF. Flere tema fikk store oppslag, ikke minst rankinglista over hvor dyktige topplederne i politiet i Norge er, med karakter og det hele. Men hvor representativ er denne, og hva legges i begrepet dyktig? Politiet har sin Innbyggerundersøkelse, utørt av TNS Gallup. Den har over 7000 respondenter nasjonalt, og med lokale målinger innarbeidet. Dette gir oss solide tilbakemeldinger på mange innsatsområder, over tid. Dette kan vi styre etter. Så får andre omdømmeundersøkelser eventuelt gi oss noe i tillegg. Når det gjelder interne undersøkelser har politiet sin egen HMS - rapportering. Og vi har vår egen omfattende medarbeiderundersøkelse for hele etaten. Her spørres det også om ledelse. Svarene er sammenlignbare og alle ansatte i politiet kan svare innenfor samme ramme. Politiet er opptatt av både innbyggerne og medarbeiderne. Men solid kunnskap må være styrende. Innhold Tema SOSIALE medier «Alle» er på sosiale medier. Politiet inkludert. I dag har to politidisktrikter og rundt ti lensmannskontorer opprettet egne sider og grupper på Facebook: PST er der og PHS like så. I tillegg er det ansatte som bruker Twitter aktivt i tjenesten. Vi har gjort et dypdykk i temaet. side skimming Skimming omtales som en av de største truslene mot betalingsinfrastrukturen vi står overfor. Og de kriminelle er dyktige til å tilpasse seg, sier politioverbetjent Anders Beck i skimminggruppa. 40 portrettet: Unni turid grøndal Når Oslo-politiet intervjues av media, har Unni Turid Grøndal ofte gitt råd i kulissene på forhånd. Pressesjefen misliker rampelyset selv, men er ekspert på få andre til å si det riktige. øvelse tyr i nord-norge Aldri har politiet initiert en større øvelse i Nord-Norge. Nesten 500 personer og flere enn 30 virksomheter var involvert da krisehåndteringsevnen til Midtre Hålogaland politidistrikt ble testet under øvelse Tyr. positive trafikktall i europa Det er dessverre ikke alle land i Europa som har tatt trafikksikkerheten like mye på alvor som Norge, sier nyvalgt president i TISPOL, Roar Skjelbred Larsen. 2 NORSK POLITI NORSK POLITI

3 Kampen mot organisert kriminalitet Tilståelser og bruk av strafferabatt kronikk Ingelin Killengreen Politidirektør Bekjempelse av organisert kriminalitet har vært et viktig område for Politidirektoratet og politiet i mange år. Nødvendigheten av at politiet hever sin kompetanse og bruker ressurser på slik kriminalitetsbekjempelse har regelmessig vært kommunisert til etaten. Jeg har også hatt inntrykk av at politidistriktene har tatt utfordringen med bekjempelse av organisert kriminalitet alvorlig, og særlig har bekjempelse av organisert narkotikakriminalitet vært et område politidistriktene over lang tid har viet stor oppmerksomhet, og som de har brukt store ressurser på å bekjempe. De aller fleste politidistrikter har i år et rekordhøyt aktivitetsnivå på området, og dette er svært positivt. Tidligere i år fremla Riksrevisjonen en rapport som etterprøvde vår innsats mot den organiserte kriminaliteten. Rapporten har vært grundig gjennomgått, og vi er tilfreds med at Riksrevisjonen i likhet med politiet fremhever de store utfordringene som ligger i bekjempelse av denne alvorlige kriminaliteten. Organisert kriminalitet har i de senere år fått større omfang og spredning i vårt land. Fra slutten av 1990-årene var den organiserte kriminaliteten i hovedsak begrenset til å omfatte narkotika, smugling av varer (sprit) og kriminelle mc-klubber. I dag har vi registrert organiserte kriminelle nettverk innenfor narkotika, menneskehandel og -smugling, grove ran, grov vinningskriminalitet og økonomisk kriminalitet. Det brukes betydelige ressurser på å bekjempe disse kriminalitetstypene. Store dilemmaer Det finnes flere forskjellige definisjoner på hva som er organisert kriminalitet. Dette er en utfordring når man skal iverksette tiltak. I rapporten til Riksrevisjonen ble også dette tydeliggjort ved at man i tillegg til å peke på EUs definisjon også pekte på enkelte kriminalitetsområder som i flere tilfeller nok vil falle utenfor en slik definisjon. Dette sier noe om kompleksiteten i denne kriminaliteten og vanskeligheten med å finne frem til enhetlige oppfatninger om hva som skal omfattes. I den foreliggende rapporten reises det kritikk for at politidistriktene er for mye bundet opp i måleparametere som oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, og at «Danmark, som har tilnærmet samme ordning for politi- og påtalemyndighet som Norge, har etablert et prosjekt under ledelse av rikspolitisjefen og med deltakelse av riksadvokaten som tar initiativ og følger opp innsatsen mot organiserte kriminelle nettverk over hele Danmark.» Foto: Scanpix man på denne bakgrunn viser tilbakeholdenhet med å gå inn i sakskomplekser som gir dårlige resultater på slike mål. I andre sammenhenger får imidlertid politiet Riksrevisjonens kritikk for ikke å nå nettopp de samme målene for oppklaringsprosent og saksbehandlingstid. Jeg tenker her på Riksrevisjonens rapport om effektivitet i straffesakskjeden. Dette skaper store dilemmaer for politiet, som innenfor tildelt budsjettramme skal prioritere innsatsen i forhold til lokale behov og kriminalitetssituasjonen i politidistriktet. Faglig enighet og uenighet Riksrevisjonen etterlyser også felles målkrav og en samlet nasjonal strategi for bekjempelsen av organiserte kriminaliteten. Det at vi ikke har utarbeidet dette, betyr imidlertid ikke at man fra sentrale myndigheter ikke gir føringer på området. Politidirektoratet kan imidlertid ikke se at det er praktisk mulig å finne gode felles målkrav for så mange typer forskjelligartet kriminalitet som faktisk utøves i organisert form også i vårt land. Dette synet deles av politiledelsen i de øvrige nordiske landene. Såfremt man forutsetter en felles strategi for disse forskjellige kriminalitetstypene, er vi faglig uenig med Riksrevisjonen. De øvrige nordiske land har i likhet med Norge klare strategier for de forskjellige typene kriminalitet som i de enkelte land hyppigst forekommer i organisert form. Politidirektoratet er i disse dager i ferd med å ferdigstille tre faglige rapporter som ser nærmere på kriminalitetsområdene narkotika, MCkriminelle og gjengkriminalitet. Dette nettopp som et ledd i å utarbeide strategier for å bekjempe denne kriminaliteten. Såfremt Riksrevisjonen i sin etterlysning av en samlet strategi etterlyser organisasjonsmessige tiltak for å håndtere grenseoverskridende nettverk, deler vi imidlertid denne vurderingen, og her er noen tiltak allerede iverksatt. Med utgangpunkt i etablering av den såkalte innsatsstyrken og de regionale prosjektene som pågår, bør man gjennom erfaringslæring og deling av kunnskap øke og samordne innsatsen mer helhetlig enn i dag. Politidirektoratet evaluerer i disse dager samarbeidsprosjektene med sikte på å finne frem til suksessfaktorer som kan brukes som erfaringslæring i etaten. Samtidig ser vi også på samarbeidet mellom de regionale prosjektene og Kripos som bistandsorgan. Sentral styring må til Det er imidlertid allerede tilstrekkelig tydeliggjort at det er behov for en mer sentralisert styring for å bekjempe kriminalitet som sprer seg over hele eller store deler av landet, og som er knyttet til organiserte nettverk. Vi er nødt til å sørge for en god nasjonal løsning som knytter sammen innsatsen på landsbasis. Etablering av det sentrale samordningsorganet er et viktig skritt på veien. I tillegg til de funksjonene som tidligere ble ivaretatt av ROK har samordningsorganet en pådriverrolle, disponerer et større beløp for støtte til politidistriktene, og er forankret i toppledelsen i politi og påtalemyndighet. Danmark, som har tilnærmet samme ordning for politi- og påtalemyndighet som Norge, har etablert et prosjekt under ledelse av rikspolitisjefen og med deltakelse av riksadvokaten som tar initiativ og følger opp innsatsen mot organiserte kriminelle nettverk over hele Danmark. Også vi bør kunne tenke slik uten at det forstyrrer forholdet mellom politiledelse og påtaleledelse. Dette dreier seg ikke om styring av enkeltsaker, men om tilrettelegging av en struktur som sikrer god ressursutnyttelse og effektiv kriminalitetsbekjempelse. faglig sett Tor Langbach, direktør Domstoladministrasjonen Stortinget vedtok ordningen med strafferabatt i 2003, og målet var å lette oppklaringen av saker og å effektivisere saksbehandlingen gjennom å øke antall tilståelser. Hvordan har det gått? Domstoladministrasjonen (DA) har gjennomført undersøkelser i 2004 og 2006 for å finne ut om ordningen fungerer etter Stortingets intensjoner. Vi har akkurat offentliggjort en ny undersøkelse, basert på dommer fra Grunnlaget er 695 tilståelsessaker fra et utvalg på 19 tingretter, og 281 meddomsrettssaker fra alle lagmannsrettene. Etablert ordning Undersøkelsen bekrefter utviklingen fra 2006: Ordningen brukes, og fungerer etter hensikten. Det var en vesentlig økning i bruk av strafferabatt fra 2004 til Det er naturlig fordi ordningen var ny, og den måtte få fotfeste både hos advokater, påtalemyndighet og domstoler. Den nye undersøkelsen viser en svak økning i bruken fra 2006 til Den bekrefter at dette nå er et etablert virkemiddel for å få fram tilståelser og medvirke til oppklaringer av saker. Bruken er omfattende i tilståelsessaker, som utgjør om lag halvparten av alle straffesaker i domstolene. I meddomsrettssaker i tingretten ble strafferabatt brukt i 26 prosent av dommene, i lagmannsretten ble det gitt strafferabatt i 15 prosent av dommene. Domstoladministrasjonens nye undersøkelse viser at når en tilståelse tillegges liten vekt i straffeutmålingen, er årsaken at den ikke har hatt betydning for oppklaring av saken, eller at den kommer på et sent tidspunkt. Materialet viser at når en tilståelse derimot tillegges stor vekt, er det fordi den har gitt prosessøkonomisk besparelse og har betydning for oppklaringen. Narkotikasaker Fordi mange av sakene omhandler flere typer lovbrudd, er det vanskelig å trekke fram noe spesielt område hvor strafferabatt er mer framtredende enn andre. Men undersøkelsen viser at narkotikasaker og vinningsforbrytelser er saker hvor det oftere gis rabatt enn hvor det ikke gjøres. Dette er ressurskrevende saker, og en tilståelse vil bidra til oppklaring av saken. Synliggjøring Da Stortinget vedtok ordningen med strafferabatt, ble det fastslått at rabatten skal synliggjøres. I narkotikasaker skal rabatten synliggjøres konkret. I andre saker skal retten gi mer «skjønnsmessig» uttrykk for hvor stor rabatten er. Også riksadvokaten har gitt klare anbefalinger om at strafferabatt skal synliggjøres. Strafferabatten synliggjøres vanligvis ved kortere fengselsstraff, og i de fleste av disse sakene er rabattens størrelse konkretisert i antall dager, måneder eller år. Den nye undersøkelsen viser at det i 82 prosent av dommene ikke kommer fram hvor stor betydning tilståelsen har hatt for straffeutmålingen. Denne andelen er større enn ved de tidligere undersøkelsene. Men i dommen vises det ofte til at tilståelsen er noe som domstolene tar hensyn til i straffeutmålingen. Omdiskutert Strafferabatt er en ordning som skaper debatt. Vi har eksempler på at pårørende i drapssaker reagerer på at en gjerningsperson får belønning for å legge kortene på bordet. Det er ingen grunn til å undres over at følelser er i sving i slike saker, og at det ikke er lett for pårørende å se det samfunnsmessige perspektivet. For samfunnet, men også for partene, må det i sum være bra at en gjerningsperson bidrar til å oppklare en sak, lette etterforskningen og bidra til en raskere rettergang. Mitt inntrykk er at ordningen fortsatt har stor oppslutning på Stortinget. DAs undersøkelser gir ingen grunn til endring. Flere tilståelser og raskere saksbehandling både hos politiet og domstolene er akkurat slik vi vil ha det. Vi skal heller ikke glemme at en uforbeholden tilståelse også før lovendringen var et formildende moment ved fastsettelse av straff, men praksis varierte. Lovendringen innebar en mer enhetlig vekting av tilståelsen, og gjorde også situasjonen mer forutsigbar for siktede og det er egnet til å øke motivasjonen for å tilstå. 4 NORSK POLITI NORSK POLITI

4 @red. Les Norsk Politi. Jan P Solberg har laget temasak om bruk av sosiale medier i politiet. Hans Fredrik Asbjørnsen og Lars Myhren Holand har tatt bilder, og Smaapigerne har laget illustrasjoner. KjellT.Ring: Kjør i gang!! Vi har snuten under oppsikt. Politiet: Kom gjerne med innspill til politiet på Facebook, men skulle du f.eks. være vitne til noe kriminelt vil vi at du ringer oss på Skal inter vjues av fagbladet Norsk Politi idag om bruken av sosiale medier sammen 8:18 AM Oct 11th via web Lille Pernille: Hey! Jeg går andreåret på BI i Porsgrunn, men jeg har funnet ut at studiet ikke er noe for meg som elsker mye aktivitet. Jeg vurderer å søke på Politihøgskolen til våren, hvordan er det med opptakskravene? Frank Rank: PST, kan'ke dere pakke sammen 'a? Tullinger! Sosial mediehverdag Politidirektoratet er inne i sluttvurderingen i forhold til hvordan etaten skal ta i bruk Facebook og andre sosiale medier. Men hva er poenget? Hvorfor sender politimesteren i Telemark 100 Twittermeldinger i døgnet? Og hvorfor får publikum skrive dritt på PSTs Facebook-side? Åsemor: Jeg har nettopp vært vitne til et ran like ved PST. En radmager, yngre herre mann i sort hettegenser og med en forferdelig frisyre nappet til seg vesken til en flott kvinne på gaten. Raneren løp i retning Stortorvet. Hva skal jeg gjøre? Mvh. Åsemor Vivi S.: Gratulerer Telemark Politidistrikt for å være pionerer i nye kommunikasjonsmetoder for oss innbyggere, denne gang på sosiale medier som Facebook. Lykke til, jeg er sikker på at dere er på riktig vei :-) 6 NORSK POLITI NORSK POLITI

5 Sosiale medier Den twitrende politimesteren Politimester Anne Rygh Pedersen i Telemark sender 100 Twittermeldinger i døgnet og er blitt en av politietatens mest synlige ledere. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen TELEMARK: Et av målene hennes med twitringen er å skape større forståelse for politiets gjøremål og utfordringer. Ved å være aktiv på Twitter får jeg blant annet kontakt med samfunnets meningsbærere, sier hun. Kommunikasjonsrådgiver Anders Jølstad er svært fornøyd med sin twitrende politimester. Innimellom går hun i debatt med sterke stemmer som Marie Simonsen og Elin Ørjasæter. Svært verdifullt for å synliggjøre hva politiet står for, mener Jølstad. Mange journalister bruker Twitter, og NRK og andre medier har fanget opp politimesterens meldinger. Det har resultert i intervjuer. Rygh Pedersen ser det som svært viktig at politiet er til stede på de arenaene hvor samfunnsdebatten går. Hvis jeg og et par andre ikke hadde vært på Twitter, hadde det nesten bare vært motstandere av datalagringsdirektivet der. Og det er dumt, når en vet hvilken betydning datalagringsdirektivet har for politiet. Skjenkepolitikk er et annet område hun syns politiet bør mene noe om offentlig. Selv om en Twitter-melding maks kan inneholde 140 tegn, er det fullt mulig å få frem synspunktene sine, sier Rygh Pedersen. Twitter er dessuten godt egnet til å korrigere feilaktige oppfatninger om politiet, ifølge politimesteren. Da en ung mann nylig twitret at det var bortkastet å utdanne seg til politi, for politiet kutter bare stillinger, var Rygh Pedersen straks ute og svarte at det var feil, politiet trenger å utdanne flere folk. Heier på Odd Hun twitrer om hverdagslige ting også, sola som skinner og frosten som har lagt seg. Hun ber bilistene huske å legge om til vinterdekk når det er tid for det, og være obs på førsteklassingene rundt skolestart. Hun er heller ikke redd for å twitre fra privatfronten, og ser dette som en mulighet til å fremstå som et helt menneske. Hele mennesker får mer tillit, er hennes innstilling. For eksempel har hun meddelt at hun heier på fotballaget Odd. Skal ikke en politimester fremstå som nøytral? Fordi jeg er bosatt i Vestfold, er det fint for meg å vise at jeg støtter et telemarkslag. Ved å by litt på meg selv bygger jeg en plattform for videre kontakt med publikum. Dessuten syns jeg folk har krav på å få vite litt om meg. Akkurat nå er jeg dama som driver og skal slå sammen seks lensmannskontorer. Klart folk er nysgjerrig på hvem jeg er. Når hun skriver noe om sammenslåingen, forsøker hun å vri fokuset og trekke frem hva man vinner ved å slå sammen lensmannskontorer. Blant annet bedre beredskap, noe hun mener pressen har brydd seg lite om. Anders Jølstad berømmer sin kommuniserende politimester og sier hun er svært godt egnet til å håndtere de nye mediene. Hun er trygg i lederrollen, har bakgrunn som politiker, og vet hva hun kan mene noe om offentlig. Lov å gjøre feil Rygh Pedersen sier at de sosiale mediene ikke er noe hokuspokus og anbefaler andre politiledere å prøve seg. De nye kanalene gir rom for å delta i samfunnsdebatten uten å spisse budskapet, slik tilfellet er i pressen, sier hun. Dermed får vi en mye mer nyansert debatt. Jeg er overbevist om at politiet på sikt vil se en omdømmeeffekt om flere politiledere engasjerer seg som meningsbærer i de sosiale mediene. Til politimestre som er redd for å tråkke i salaten på Twitter og Facebook, har hun dette enkle rådet: Anne Rygh Pedersen stilling: Politimester i Telemark Yrkesbakgrunn: Politifaglig, statssekretær og fylkesordfører på twitter: Fra februar Twitrer mest på PC/Tweetdeck forhold til andre sosiale medier: Er på Facbook som «privatperson» men er veldig klar over at intet på nettet er privat. Politidistriktet er på Facebook, Twitter og har en utviklingsblogg. Bare sett i gang. Husk at også politimestre har lov til å gjøre feil. En velegnet øvelse da er å legge seg flat. Rygh Pedersen bruker i snitt minutter daglig på Twitter. De fleste meldingene sendes etter at sønnen Kristian (11) har lagt seg. Da vi møter henne, har hun nettopp twitret at hun skal møte journalist og fotograf fra fagbladet Norsk Politi og snakke om bruk av sosiale medier i politiet. Hun fikk straks svar fra en av sine drøyt 1700 følgere på Twitter: «Du er en god ambassadør for åpenhet i politiet.» Rygh Pedersen er også aktiv på Facebook, men da som privatperson. Hun er svært bevisst på å skille rollene: Uansett hvilken hatt hun bærer, har hun som leveregel at hun aldri skriver noe som ikke tåler å stå på førstesiden i Dagbladet. Telemark politidistrikt har opplevd at journalister har tatt tak i opplysninger som politifolk har skrevet på sine private Facebook-sider, og gjengitt dem. Politimesteren har derfor manet sine ansatte til forsiktighet. Jeg mener ikke at en privat Facebookprofil skal reguleres av politiets medieinstruks. Også politiansatte har krav på ytringsfrihet. Men når man har valgt å bli po- 8 NORSK POLITI NORSK POLITI

6 Sosiale medier liti, bør man være klar over at det er en rolle man bærer hele døgnet, og overalt, også i de sosiale mediene. Politifolk er rollemodeller. Jeg ville ikke sett med blide øye på en ansatt som skrev på Facebook-siden sin at han var full i helga. Hoppet i det Telemark er det politidistriktet som har kommet lengst med å ta i bruk de nye mediekanalene. Politidistriktet har en offisiell Facebook-side og bruker Flickr til å dele foto med pressen. Synlighet er mye mer enn å ha politi i gata, sier kommunikasjonsrådgiver Anders Jølstad. Han er overbevist om at Telemark politidistrikt oppnår en omdømmeeffekt ved å være en tidlig bruker av de sosiale mediene. Ved å være aktiv på Twitter fremstår vår politimester som åpen, fremoverlent og engasjert. Og politidistriktet viser seg frem som moderne og fremtidsrettet og innstilt på dialog og åpenhet ved å ha en levende side på Facebook. I samråd med politimesteren bestemte Jølstad seg for ikke å vente på retningslinjer fra Politidirektoratet, men gå i gang og utforske de nye kanalene. Han støtter seg på at Direktoratet for forvaltning og IKT har rådet alle offentlig instanser om bare å sette i gang. At Staten anbefaler oss å prøve noe som ikke er grundig utredet, er ganske uortodoks, sier Jølstad. Men det skyldes at de sosiale mediene hele tiden er i rask endring. Om de skal utredes helt, er kanalene utdaterte før de kan tas i bruk. Facebook-siden til Politiet i Telemark har drøyt 1200 tilhengere og er ifølge Jølstad på kort tid blitt en viktig lyttepost for politidistriktet. Facebook er et effektivt middel til å følge med på hva befolkningen er opptatt av, sier han. Tettere på publikum Et sterkt ønske om å bedre dialogen med befolkningen var bakgrunnen for at Telemark politidistrikt for halvannet år siden begynte å bruke sosiale medier. Facebook-siden er i dag et levende medium med svært variert innhold. En kvinne som skriver på veggen, lurer på hva man gjør med en falsk anmeldelse. En mann er sint på syklister som kjører i veibanen uten lys, når skal politiet begynne å ta dem? En ung jente har funnet en kattunge på kjøpesentret som hun ikke vet hva hun skal gjøre med. En ung mann er arg fordi han ble stoppet klokka to om natt av politiet som ba om førerkort. Ved hjelp av Facebook har vi klart å senke terskelen for å ta kontakt, sier Jølstad. Politimester Anne Rygh Pedersen og kommunikasjonsrådgiver Anders Jølstad i Telemark politidistrikt viser vei for andre politidistrikter som ønsker å bruke de sosiale mediene til å bedre kommunikasjonen med publikum. Kommunikasjonsrådgiveren har valgt å ikke gi noen garanti for responstid og har ikke kapasitet til å besvare alle spørsmålene som kommer. Men han får god hjelp av de andre brukerne som trer til med svar, og Jølstad prøver å svare på en del spørsmål som har relevans for flere enn den som spør: Grunnen til at politiet stopper biler klokka to om natta, er at det erfaringsmessig skjer en del ulovlig kjøring på det tidspunktet. Er du utsatt for falsk anmeldelse, gjør du sånn og sånn. Svarene er søkbare på Facebooksiden og er nyttige for andre som måtte lure på det samme. Når han svarer på Facebook-siden, fremstår han ikke som Anders Jølstad, men som Telemark politidistrikt. Han rådfører seg ofte med politimesteren eller fagfolk på området før han svarer. Ingen sensur Om noen slenger med leppa og sier noe ufordelaktig om politiet, lar Jølstad det står. Politiet må tåle kritikk, sier han. Om vi skal lære av folks erfaringer, må vi lytte. Dessuten signaliserer det åpenhet. Det er fint at folk bruker politiets side, og ikke et annet forum, om de har behov for å si noe om politiet. Kritikk gir oss en mulighet til å forklare eller beklage. Vi ser også at det er mange der ute som syns politiet gjør en god jobb, og som kommer med støtte når politiet får kritikk. Av og til må Jølstad likevel gripe inn og slette innhold. Det kan være at noen har navngitt politifolk eller skriver om konkrete saker og identifiserer impliserte parter. En mann la ut detaljer i en pedofilisak som pekte mot barn i mannens nære krets, og da var Jølstad snar med å fjerne innlegget. Han forklarte samtidig hvorfor politiet ikke kan godta slike innlegg. Jølstad bruker også Facebook-siden til å legge ut nyheter eller linker til rapporter. Vi tror ikke at folk flest laster ned rapportene og leser dem, unntaket er de spesielt interesserte. Men ved å legge dem ut signaliserer vi at politiet ønsker å dele mest mulig informasjon med publikum. Og det tror vi har stor symboleffekt. Dette er sosiale medier 500 millioner mennesker verden over bruker Facebook. Antall brukere er doblet siden i fjor. Nordmenn er i verdenstoppen. Seks av ti nordmenn er på Facebook hver uke. I gruppen under 30 år er ni av ti på Facebook hver uke. Facebook er nå Norges tredje største medium. En mellomting mellom Facebook og Twitter. Brukerne kan poste tekst, bilder, videoer, lenker og lyd til sin egen blogg. Brukerne kan velge å følge andre brukere og se postene samlet i en nyhetsstrøm på forsiden. Tjenesten vektlegger selv sin gode brukervennlighet. PST: Aktiv på Twitter, Facebook, Flickr og har egen kanal på YouTube Telemark politidistrikt: Har en aktiv side på Facebook. Bruker Flickr til å dele foto. Politimesteren er storbruker av Twitter. Politihøgskolen: Har en profil på Facebook. Åpent nettverk som brukes til diskusjon og ytringer. Meldingene kan maks være 140 tegn. Oppdateringene vises på brukerens profilside og mottas av andre brukere som har valgt å abonnere på denne brukerens meldinger. Den typiske Twitter-brukeren er politiker eller journalist. Google Buzz er et sosialt nettverksog meldingsverktøy fra Google som ble gitt ut i februar Det er bygget direkte inn i G-mail. Google Buzz sier de anbefaler interessante innlegg og luker ut dem du sannsynligvis vil hoppe over. Kombineres med andre sosiale mediesteder. Politiets bruk av sosiale medier per i dag Gudbrandsdal politidistrikt: Har to lokale Facebook-profiler. Én for Midt-Gudbrandsdal lensmannskontor og én for Lesja og Dovre lensmannskontor. Asker og Bærum politidistrikt: Har tre Facebook-profiler medregnet ungdomspatruljen ved Gjettum politipost og Politiets ungdomspatrulje Bekkestua. Agder politidistrikt: Forebyggende ved Kristiansand politistasjon er på Facebook og Nettby. Hordaland politidistrikt: Voss lensmannskontor er på Facebook. Flickr er en internettjeneste hvor brukerne kan laste opp fotografier og video (på inntil 90 sekunder) og dele dem med andre. Nettstedet blir regnet som et tidlig eksempel på det såkalte Web 2.0. Flickr er eid av Yahoo Inc, og ble opprinnelig lansert av et canadisk selskap i februar Gowalla er en geo-sosial nettjeneste. Ved å bruke en applikasjon for mobiltelefoner som bruker GPS kan man finne ut om det finnes noen steder i nærheten, eller man kan opprette et sted selv dersom det allerede ikke finnes. I mars 2010 hadde Gowalla ca brukere Østfinnmark politidistrikt: Facobookgruppen «Retten til et liv uten vold» drives av distriktets familievoldskoordinator. Rogaland politidistrikt: Politistasjonssjefen i Sandnes har Twitterkonto. (kilde: Politidirektoratet) kilde: wikipedia og medienes egne nettsider 10 NORSK POLITI NORSK POLITI

7 Sosiale medier Sosiale medier er opplagte arenaer for politiet Ønsker å være ekstra øyne for politiet Politidirektoratet har ventet med å ta i bruk sosiale medier, men berømmer de deler av politiet som har utforsket de nye kanalene. oslo: De som har vært tidlig ute, har vært pådrivere og gitt etaten mange nyttige erfaringer som vi tar med oss når vi nå lager en veileder og retningslinjer for politiets bruk av sosiale medier, sier Svein Holtan, kommunikasjonsdirektør i Politidirektoratet (POD). Vi har skaffet oss kunnskap og legger nå til rette for utvikling, i samarbeid med etaten for øvrig. Holtan sier tiden er overmoden for politiet til å ta i bruk de nye kanalene, men legger til at det har vært viktig å avklare en del spørsmål, for eksempel krav til arkivering. Er man pliktig til å arkivere politimesterens Twitter-meldinger? Jeg tolker retningslinjene fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT, red. anm.) slik at det ikke er nødvendig med arkivering. Kommunikasjon på Twitter og Facebook betraktes som en pågående dialog, sier Holtan. Om ikke lenge kommer POD med en veileder som skisserer hvordan politiet skal forholde seg til de nye kanalene. Det er to tre år siden POD laget retningslinjer for hvordan politifolk privat skal opptre i de sosiale mediene, et område som heller ikke er uproblematisk, ifølge Holtan. Han understreker at de sosiale mediene ikke representerer noen revolusjon for etaten. Politiets målsettinger er de samme: forebygge og bekjempe kriminalitet. Det nye er at politiet får flere kanaler til rådighet for å nå publikum. Politiet skal være til stede der folk møtes, om det så er skole, ungdomsklubb eller Facebook, sier Holtan. Men dette må ikke tolkes som et frislipp. Før politidistriktene går i gang med å bruke sosiale medier, er det nødvendig å avklare hva som skal kommuniseres, og det må være tydelige ansvarsforhold. En dialogkanal som Facebook vil generere kritiske meldinger fra publikum, men det må politiet tåle, mener Holtan. Åpenhet er hovedregelen. Noen meldinger må likevel lukes ut og publikum må veiledes om politiet for eksempel ikke kan drive saksbehandling på Facebook. Holtan sier det ikke vil bli noe krav at alle politidistriktene skal ta i bruk sosiale medier. Ledelsen i hvert distrikt må avgjøre hvilke kanaler man ønsker å anvende for å treffe og være i dialog med publikum. Det verste er å kaste seg på de sosiale kanalene uten å ha tenkt igjennom arbeidet som det medfører, sier Holtan. Et politidistrikt som tar i bruk Facebook, skaper forventninger og må derfor sørge for at det er liv i kanalen, ellers blir publikum skuffet. Start i det små Daglig leder Marius Eriksen i Sermo Consulting, et selskap som har spesialisert seg på digital kommunikasjon, sier politiet har behov for bedre kanaler enn politiet.no, som i dag er politiets hovedkanal på nettet. Samtidig råder han etaten til å gå litt varsomt frem når de sosiale mediene tas i bruk. Ikke gap over for mye i starten. Begynn med noe enkelt og konkret, for eksempel en ordning for å motta tips. Også Eriksen anbefaler å definere hensikten før man kaster seg over de nye kanalene. Kampen om opinionen er for ham en svært viktig hensikt. Han viser til England, hvor den største Facebook-gruppen er «I Hate Police». Gruppen har hele tilhengere. «Ikke gap over for mye i starten. Begynn med noe enkelt og konkret, for eksempel en ordning for å motta tips.» Marius Eriksen, Seremo Consulting Eriksen ser dette som et varsku og mener politiet bør være aktivt til stede på de sosiale mediene og fortelle om seg selv. Politiet i våre naboland har tatt i bruk sosiale medier, men Eriksen er ikke imponert: Svensk politi bruker Facebook kun til å kommunisere utad, og besvarer ikke spørsmål eller kommenterer innlegg. Jeg tror de helt klart ville vært tjent med dialog og i det minste sagt at de tar innspillene fra publikum til etterretning. Dansk politi har Facebook-medlemmer, men etaten har ennå ikke lagt ut noe på sidene. Det har derimot mange andre gjort Eriksen anser de sosiale mediene som svært nyttige verktøy for politiet, men tror det vil ta tid for politiet å utnytte potensialet. Endring i mentalitet er nødvendig, ifølge Eriksen. På sosiale medier er det nemlig ikke lenger politiet som styrer informasjonsflommen. Enhetlig form Professor Knut Lundby ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo, er enig i at politiet bør ha klare retningslinjer for bruk av sosiale medier. Samtidig minner han om at dette er et felt som er umulig å gjennomregulere. Det ligger i de sosiale medienes natur at mange skal kunne bidra. Og aktiviteten skjer ofte langt nede i organisasjonen. Ifølge Lundby har ikke politiet noe annet valg enn å ta i bruk de nye kanalene. Han minner om at mer enn halvparten av befolkningen er aktive brukere av Facebook, og politiet må være der folk er. Å si nei til sosiale medier ville nesten være som å si nei til anvendelse av telefon og e-post, sier han. Samtidig mener han at politiet må ha klare retningslinjer for at budskapene skal fremstå enhetlige. Når man ringer til politiet, vet publikum aldri hvem som svarer i telefonen. Likevel har man visse forventninger om hvordan denne personen vil opptre. En slik forutsigbarhet må det være i de sosiale mediene også. Ved siden av å fungere som en kanal for kontakt med publikum er de sosiale mediene viktige arenaer for etterforskning, mener Lundby. En undersøkelse gjort av to ansatte ved Politiets data- og materielltjeneste fastslår at publikum har et overveldende ønske om å motta mer informasjon fra politiet. Publikum ønsker dessuten å bidra og samarbeide med politiet om kriminalitetsbekjempelse, noe de sosiale mediene gir gode muligheter for. Undersøkelsen er gjort av Torill Iversen og Ingar Dahl som del av deres studium Master in Management ved NTNU. Rapporten gir konkrete eksempler på hva politiet kan oppnå ved å bruke sosiale medier, eller «samhandlingsplattformer» som Iversen og Dahl foretrekker å si. I England sender politiet ut en felles sms til publikum som befinner seg i et geografisk område hvor en hendelse pågår. Dette er for å få inn tips. Om Geiranger-drapet hadde skjedd i 2010, kunne Facebook og Twitter ha blitt brukt for å kontakte de som hadde vært i området på det aktuelle tidspunktet, poengterer Iversen og Dahl. Flere cruiseskip var innom Geiranger i tidsrommet, og 14 år etter drapet på Trude Espas er det ennå mennesker som politiet ikke har klart å få tak i. Dette ønsker publikum å bli informert om fra politiet: Hvilke deler av ditt nærområde det utføres kriminelle handlinger bidra med tips om antatt kriminalitet/bekymringer Aktuelle problem stillinger i ditt nærområde 11 % 3 % 5 % 2 % 40 % I høy grad 3 % 8 % 52 % I høy grad 46 % 37 % Kunne du tenke deg å ha mer dialog med politiet? 41 % I noen grad 52 % Lokal vaktlogg I hvilken grad kunne du tenke deg å: bidra med bilder/video fra hendelser 31 % 6 % 39 % I noen grad 10 % 7 % 14 % 27 % 24 % 42 % 17 % 29 % 25 % 29 % I liten grad motta sms-ønsker fra politet om observa sjoner fra stedet der du befinner deg 14 % 23 % 25 % 38 % I liten grad Ja Ja, men kun på mitt initativ Nei, jeg har den dialogen jeg trenger Nei Usikker Pågående hendelser i ditt nærområde (f.eks veisperringer pga. ulykke) 9 % 1 % 33 % 57 % Ikke i det hele tatt samarbeide med politiet for å hindre lovbrudd, f.eks. ved hærverk i ditt nabo lag 2 % 6 % 33 % 59 % Ikke i det hele tatt 12 NORSK POLITI NORSK POLITI

8 Sosiale medier Arfan Bhatti ble for kort tid siden pågrepet av PST 6:25 PM Jul 1st, 2009 Da PST valgte å offentliggjøre pågripelsen av Bhatti på Twitter, var det som ledd i PSTs ønske om å fremstå som en moderne og åpen tjeneste. For TV2s nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther betød meldingen at TV2 rakk å få med nyheten i sin sending få minutter senere. oslo: «Takka vere Twitter var vi på lufta og fikk nyheitsvarsla Bhatti-pågripelsen i Nyhetene i løpet av sekund», twitret TV2s nyhetsredaktør etter endt nyhetssending. Ved å sende ut meldinger på Twitter når politiet publikum direkte. Det er en forskjell fra tidligere, da politiet sendte ut pressemeldinger, og media formidlet nyhetene videre til folket. Men noen stor forskjell er det ikke. Media jobber som før og tar tak i nyhetstipsene og lager reportasjer og analyser. At PST kan kommunisere direkte med publikum, gir dem litt mer kontroll over informasjonen. Men det gjør ikke medias rolle overflødig på noen som helst måte. Akkurat som før er det medias oppgave å fortelle om det som skjer og bringe kritikere på banen, påpeker han. Først ut i verden PST var den første sikkerhetstjenesten i verden som tok i bruk sosiale medier, og en av de første offentlige etatene i Norge som la seg ut på Facebook og skaffet seg Twitterkonto. Og det er informasjonssjef Martin Bernsen stolt av. Ved å være tidlig ute fremstår vi som en moderne og åpen tjeneste. Sosiale medier er dessuten mye billigere enn de tradisjonelle verktøyene. For oss handler det om å få mest mulig ut av hver budsjettkrone. Jeg ser ingenting negativt ved at PST formidler nyheter via Twitter eller andre sosiale medier, sier Årsæther. Tvert imot ville det vært rart om ikke politiet fulgte med i tiden og benyttet slike viktige kanaler. Politiet har både plikt og rett til informere om det som skjer. Mohammed-tegning PSTs informasjonssjef sier det har vært spennende å tråkke ny vei, men også utfordrende. Det finns ingen lover som regulerer det offentliges bruk av sosiale medier, for eksempel når det gjelder journalføring. Derfor har vi hele tiden hatt jurister inne som har vurdert virksomheten. I februar i år toppet utfordringene seg da en lenke til en karikaturtegning av Mohammed ble lagt ut på PSTs Facebook-side. Det ble oppstandelse i media og vi slet med å forklare at det ikke var PST, men en av våre Facebook-brukere som hadde lagt ut tegningen, forteller Bernsen. Episoden førte til et voldsomt press på Facebook-siden vår, og vi måtte stenge veggen i helgene. Lenken til karikaturtegningen fikk vi slettet ganske fort, men stormen ga seg ikke. Fordi vi ønsket å beholde Facebook-siden som et åpent samfunn, satt vi oppe om natten og slettet innlegg som gikk utenfor de reglene vi har laget for bruk av siden vår. Brukerreglene var opprinnelig til intern bruk, men PST innså at det var smart å legge dem ut på Facebook-siden. Dette for at brukerne skulle forstå hvorfor vi slettet noe innhold. For eksempel tillater vi ikke trakassering av andre debattanter eller at man dynger på med meldinger slik at andre ikke kommer til. Mohammed-karikaturer og lignende tolereres heller ikke. Bernsen sier at PST har slitt med mange konspirasjonsteorier, men disse slettes ikke. Negative kommentarer får også stå, og Bernsen ser det er en del av prisen om man ønsker å ha et åpent samfunn med levende diskusjon. Vi må praktisere åpenhet, ellers blir ikke sidene våre brukt. Da vi lanserte oss selv på Facebook for to år siden, var målet å korrigere et skjevt bilde av PST og ha brukergenererte sider. Og det syns vi at vi har lyktes med. Vi har masse medhjelpere der ute som er eksperter på PST og sikkerhetstjeneste og svarer umiddelbart på spørsmål og innlegg. PST har drøyt tilhengere på Facebook, og Bernsen forklarer det med at PST har vært på Facebook en stund, og at brukerne har stor frihet. Lavere terskel Slik Bernsen ser det, hadde ikke PST noe annet valg enn å ta i bruk de nye mediene: Da vi la oss ut på Facebook, lå det fire falske PST-profiler der. Og det er ingen god situasjon. Det er bedre å ta plassen selv. Vi kontaktet Facebook-administrasjonen og fikk fjernet de falske profilene med det samme. For å ordne det må man selv ha en profil. Hva har PST oppnådd ved å være på Facebook? Først og fremst bedre dialog med publikum. Ved å være til stede i sosiale medier senker vi terskelen for at folk kontakter oss. Samtidig viser vi oss frem som en moderne sikkerhetstjeneste. Politiet har alt på vinne på å benytte sosiale medier i kommunikasjonen med publikum, sier Jan Ove Årsæther, TV2s nyhetsredaktør. Han har stor tro på toveis kommunikasjon, og trekker frem den twitrende politimesteren i Telemark som en god ambassadør. Twitter er ifølge Årsæther et godt verktøy for politiet for å skape dialog og tillit. Foto: Håvard Solem/TV2 Navid Gondal fra Skedsmokorset er en av dem som bidrar på PSTs Facebook-side. Innleggene hans er oftest kritiske. 24. september skrev han: Når legges PST ned? De har jo nå offisielt mistet sin funksjon og integritet! De er like kriminelle som dem de «prøver» å ta! Jeg skriver fordi jeg syns det er underholdende, sier Gondal. Samtidig syns jeg det er viktig å si ifra. PST har i stor grad bidratt til at nordmenn tror alle muslimer er terrorister. Ta for eksempel Bhatti, som nå hele Norge tenker på som terrorist, uansett hva retten har konkludert med. Gondal setter pris på å kunne ytre sine kritiske meninger, men stiller seg skeptisk til PSTs motivasjon for å opprette Facebooksiden. PST prøver å fremstå som åpen, men jeg tror bare det er snakk om image, en PRgreie. Jeg tror PST ønsker at utlendinger som jeg skal bidra med kritikk, slik at skepsisen til muslimer og fremmede øker ytterligere. 14 NORSK POLITI NORSK POLITI

9 Sosiale medier Veien til PHS-studier «Jeg er veldig glad for at PHS, ved Tommy Lillefjære, tidlig tok initiativ og opprettet en egen gruppe på Facebook. Dette viser at PHS er oppdatert og møter fremtidige søkere på deres egen arena.» Odin Heitmann, førsteårsstudent, PHS gikk via Facebook For tre år siden opprettet PHS-student Odin Heitmann Facebookgruppen «Politihøgskoleopptak 2008». Kort tid etter fulgte PHS opp med å opprette en egen gruppe der de siden har søkt etter egnede studenter med godt resultat. oslo: Odin Heitmann går nå førsteåret på Politihøgskolen, men har vært aktiv på PHS' Facebook-sider fra dag én. Kvinneguiden.net hadde i 2007 et forum for opptak til Politihøgskolen, der brukerne var aktive og stilte hverandre spørsmål og hjalp hverandre etter beste evne. Dette syntes jeg var en god idé, ettersom det var lite informasjon tilgjengelig om hvordan selve opptaket ble gjennomført og andres erfaringer med opptak, forteller Heitmann. Stor interesse fra dag én Jeg var på opptak i 2007 og hadde litt erfaringer jeg kunne dele. I juni 2007 opprettet jeg derfor en gruppe som het «Politihøgskoleopptak 2008». Formålet var at gruppemedlemmene skulle få diskutert hvordan man best kunne forberede seg til opptak, treningstips og ting å tenke på før intervju. I tillegg kunne de få svar på spørsmål de ikke fant svar på selv. Tommy Lillefjære, kommunikasjonsrådgiver i PHS, ble medlem og svarte på spørsmål som ble stilt. Han ble også «officer» i gruppen. Trafikken på siden gjorde at Lillefjære raskt opprettet «Politihøgskolen (den offisielle gruppen)», hvor målsettingen var klar: rekruttere studenter og lage et treffsted for folk som var interessert i å søke. Jeg er veldig glad for at PHS ved Tommy Lillefjære tidlig tok initiativ og opprettet en egen gruppe på Facebook. Dette viser at skolen er oppdatert og møter fremtidige søkere på deres egen arena, sier Heitmann. Siden brukes i dag til å legge ut relevant informasjon om opptak, og søkerne kan stille spørsmål. Lillefjære forteller at skolen valgte Facebook som kanal fordi det er en arena som bortimot alle søkerne har et forhold til. Han beskriver siden som aktiv og levende, og det skyldes i stor grad at studentene og søkerne er veldig flinke til å bidra. Når et spørsmål kommer inn, går det bare kort tid før noen har svart. Har Facebook-siden redusert trykket på telefonen? Til å begynne med, ja. Men fordi skolen er kommet med i samlet opptak, og søkermassen er blitt større, er det omtrent like mange søkere som ringer nå. Politihøgskolens Facebook-side har 1217 medlemmer og er i stor grad brukerstyrt. Det innebærer at det også kommer en del kritikk. Men det får vi tåle. Vi går ikke inn og sensurerer. Hvis vi korrigerer noe, er det snakk om faktafeil om opptaksprosessen, forteller Lillefjære. Tommy Lillefjære, kommunikasjonsrådgiver, PHS Søkerne finner svarene på ett sted PHS er flinke til å følge opp spørsmålene som blir stilt, og det kan være lettere for noen å ta kontakt via Facebook enn å ta en telefon, fortsetter Heitmann. Det er også greit for PHS at ofte stilte spørsmål blir besvart på ett sted. Dessverre ser jeg at en del er lite reflekterte over hva de velger å skrive på siden, og at de fort kan ødelegge for seg selv ved å utlevere sine meninger i så sterk grad. En person jeg la merke til, var særdeles negativ til måten hun mente hun var blitt behandlet på på opptaket, og hun valgte å komme med ytringer om blant annet opptakslederen som jeg mener ikke hører hjemme i offentligheten. Fordelen med at noen personer velger å utlevere seg selv på denne måten er at skolen og opptaksnemnda får en ekstra mulighet til å bakgrunnssjekke selvinnsikt og holdninger på dem som kommer på opptak og intervju. En annen fordel er at PHS får søkere som har innhentet informasjon om opptaket på forhånd og som dermed er ekstra forberedt, sier han. Drahjelp av st udenter Ifølge Lillefjære er skolen helt avhengig av bidragene fra studentene. Det ville ha vært altfor ressurskrevende å drifte Facebooksiden for egen maskin, sier han. For at standarden på søkerne fortsatt skal holde høyt nivå, vurderer skolen forløpende nye kanaler for å nå unge mennesker. Lillefjære forstod allerede det første året på Facebook at dette var en riktig arena for skolen. Da han gikk igjennom listen med studenter som var tatt opp, gjenkjente han mange navn fra Facebook-siden. Politihøgskolen ser hele tiden på muligheten for å ta i bruk flere sosiale medier, sier Lillefjære. Twitter kan være en fin mulighet for våre forskere til å synliggjøre sitt arbeid. Målet vårt er å være en premissleverandør i kriminalitetsdebatten, men da må vi være på banen der det skjer. Politihøgskolestudentene (f.v.) Joseph Wamwere Koigi, Odin Heitmann og Eivind Fritsch går førsteåret på PHS og har alle et bevisst forhold til Facebook. Etter at jeg begynte på PHS ble jeg ekstra oppmerksom på hva jeg deler og hva skriver, sier Fritsch. Alle tre tror at listen for å ytre meninger på Facebook er mye kortere enn det å ytre meninger i f.eks en avis eller lignende. Noen tror kanskje det er en privat arena, men du vet aldri hvor mange som kan lese meningene dine. Foto: Lars Myhren Holand 16 NORSK POLITI NORSK POLITI

10 Sosiale medier Selvfølgelig er vi på Facebook Ved Lesja og Dovre lensmannskontor er Facebook blitt en etablert kommunikasjonskanal, på linje med telefon og e-post. Ingrid Tøndel, politibetjent oslo/lesja: Det begynte med et såkalt råneprosjekt i fjor vinter, forteller politibetjent Ingrid Tøndel. Vi ønsket å komme i kontakt med ungdom som ville kjøre bil på isbane, og laget oss en profil på Facebook. Det funket, ungdommen fanget opp budskapet og tok kontakt. Da våren kom og isen smeltet, beholdt lensmannskontoret Facebook-siden. I dag er Facebook en etablert kommunikasjonskanal ved lensmannskontoret, forteller Tøndel. Folk skriver meldinger og spør om ting de lurer på. Vi har også fått tips som har vært viktige i etterforskning av saker. Når folk tipser på Facebook, vil de være anonyme, de ønsker altså ikke å vitne i en sak. Men for oss er tipsene ofte gode pekere. Facebook-siden til Lesja og Dovre lensmannskontor har over 360 venner. Ifølge Tøndel er de stort sett lokale ungdommer. Er det ikke krevende for et lite lensmannskontor å drifte siden? Nei. Det er jo bare en kommunikasjonskanal. Vi går ikke inn på Facebook hver dag. Når det kommer meldinger, får en i staben e-post om dette, og da går vi inn og svarer. Vi svarer med navn, slik at brukeren i den andre enden skal vite hvem vi er. Er det vanskelig å være politi på Facebook? Jeg opplever ikke det. Facebook er noe vi allerede har et forhold til, og politispråket syns jeg godt egner seg til denne kanalen. Det hender jeg slenger på et smilemerke, men der går grensen. Vi har bare positive erfaringer med Facebook som kanal. Nyttig, enkelt og ufarlig. Facebook gir lavere terskel for å kontakte oss; samtidig vet brukerne godt hvem de skriver til. Av og til kommer det noen negative meldinger på Facebookveggen om politiet, men det må man regne med og tåle. Om noen legger ut innhold som trakasserer andre, tar vi direkte kontakt med dem som står bak. Alejandro-Luis og Jhonaliza Marcussen Nueva har har fylt ut sin søknad på nettet, og møter til forhåndsbestilt time med sønnen Zeph på Drammen politistasjon for å levere inn dokumentasjon til Anne M. Finnebråten. Britiske etterforskere kurses i Facebook 3500 britiske politietterforskere skal lære mer om hvordan Twitter kan brukes til å spore opp folk, og hvordan man finner vitner på Facebook. Fra neste år begynner etterutdanningen av de britiske etterforskerne. Det er National policing improvement agency som har utviklet det nye utdanningstilbudet, og pressesjef Vincent Burke begrunner det overfor NRK med at politiet er forpliktet til å ta i bruk alle lovlige etterforskningsmetoder. Forsker Inger Marie Sunde ved Politihøgskolen sier hun tror norske politifolk kunne ha like stor nytte av en slik utdanning som britene, men Politihøgskolen har foreløpig ingen konkrete planer om et særskilt fag eller kurs i bruk av sosiale medier. Hun sier spørsmålet er verdt å vurdere nøyere, og understreker at det er noen viktige avklaringer som må gjøres. Vi trenger å vite at de som driver med taktisk etterforskning i dag, bruker elektroniske tjenester på en formålstjenlig måte. Dessuten må en del juridiske forhold avklares. De store og populære sosiale mediene har regler som forbyr at man oppretter en profil på en uriktig identitet eller oppretter flere profiler på samme person. Spørsmålet er: Kan politiet bryte disse reglene om man for eksempel trenger å infiltrere et lukket miljø? Vi trenger også regler for dokumentasjon. Disse etterforskningsmetodene må være like etterprøvbare som andre metoder. Bestill time hos politiet Det er lettere å planlegge besøket sammen med kone og små barn når vi vet at vi slipper å vente i kø, sier Alejandro-Luis Marcussen Nueva. Tekst og foto: Anne Malm Monstad Drammen: Søndre Buskerud politidistrikt har sammen med Rogaland politidistrikt vært pilot for «Søknad på Nett»-løsningen. Etter en litt treg start der det var langt mellom søknadene, er det stadig flere som velger å levere elektronisk søknad. En av de største gevinstene for brukeren, er at det nå er mulig å bestille time for å levere dokumentasjon, sier leder for utlendingsekspedisjonen på politihuset i Drammen, Anne M. Finnebråten. Køene kan bli lange i ekspedisjonen, og på de verste dagene er det inntil to timers ventetid. En av innvendingene mot den nye løsningen er at den ikke er tidsbesparende for kunden: Det kreves fortsatt to besøk hos politiet. Først for å levere dokumentasjon, så for å hente tillatelsen når den er gitt. Vi har valgt å ta i bruk bookingløsningen også for dem som skal hente sin tillatelse om opphold. De ringer ofte og spør om når tillatelsen er klar, og da setter vi opp en time for dem. Dette får vi veldig gode tilbakemeldinger på, sier Finnebråten. En annen innvending har vært registrering av betalinger som gjøres gjennom løsningen. Utfordringen har ligget i å håndtere innbetalingene til politidistriktet og avstemme disse innbetalingene mot DUF (Datasystemet for utlendings- og flyktningesaker). Wenche Øvergård Johnsen er leder for forvaltningsenheten ved Søndre Buskerud politidistrikt. Utlendingsseksjonen i politidistriktet er en av landets mest travle og saksbehandlingstiden har til tider vært høy. Vi ser at saksbehandlingstiden reduseres hos oss, og at vi bygger ned restanser. Jeg kan ikke finne en annen forklaring enn at det er de nye elektroniske løsningene som er årsaken til dette. I tillegg til «Søknad på Nett» har Søndre Buskerud vært pilot for det nye esak-systemet, som går ut på at all dokumentasjon en person leverer inn, skal scannes og følge saken elektronisk. Merarbeidet scanningen av dokumentasjonen har gitt, spares raskt inn ved at dokumentene ikke må føres manuelt andre steder. Søknad på Nett (SpN) er en selvbetjeningsløsning på Internett der enkeltpersoner kan registrere sin søknad om oppholdstillatelse, visum og statsborgerskap. Oppholdstillatelse omfatter arbeid, au-pair, utdanning og familieinnvandring. esak er et elektronisk saksbehandlingssystem som gradvis skal tas i bruk i utlendingsforvaltningen. 18 NORSK POLITI NORSK POLITI

11 P portrettet unni turid grøndal Kvinnen i kulissene Når Oslo-politiet intervjues av media, har Unni Turid Grøndal ofte gitt råd i kulissene på forhånd. Pressesjefen misliker rampelyset selv, men er ekspert på få andre til å si det riktige. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Erik Thallaug Navn: Unni Turid Grøndal Alder: 52 Sivilstatus: Gift, to barn Stilling: Pressesjef i Oslo politidistrikt Bakgrunn: Begynte i Oslopolitiet som 19-åring og har vært i etaten siden. Har blant annet jobbet i Oslo Politiforening, i Politiets Fellesforbund og i informasjonsavsnittet i Oslo-politiet. Har studert informasjonskunnskap, massekommunikasjon, markedsføring og ledelse. Sitter i ledelsen for operativ stab i Oslo politidistrikt. Gift med en politimann og bor på Lambertseter i Oslo. Unni Turid Grøndal tar oss i hånda og sier hun har gruet seg til intervjuet. Gruet seg? Unni Turid Grøndal? Ekspert på håndtering av journalister og 33 års fartstid i politiet. Hallo? Hun forklarer at det er situasjonen. Portrettintervju. Snakke om seg selv. Huff. Hun viser vei til et møterom med store vinduer. Solskinn og gule løvtrær utenfor politihuset. Grøndal serverer kaffe i pappbeger og setter seg, og jeg forteller at jeg har googlet henne. Hun vrir seg på stolen. Jeg fikk masse treff, sier jeg, men jeg ble ikke særlig klokere på hvem du er, som person. Grøndal vrir på seg enda litt. Stillfaren Unni Turid Grøndal er ikke typen som hopper opp på en scene og roper: Se på meg! Hun snakker rolig og ganske lavt og har en lun latter. De som jobber sammen med henne, vet likevel hva hun står for. Stabssjef Johan Fredriksen beskriver henne slik: «Hardtarbeidende, tilgjengelig, pliktoppfyllende og lojal. En dyktig medarbeider som ofte lurer i kulissene når andre står fram og får fokus. I forkant har hun og medarbeidere gjort et betydelig arbeid. Hun er stillfaren og ville aldri tenke på å fremheve seg selv. Hun er en medarbeider jeg setter meget høyt, og som har stor betydning for Oslo politidistrikt. Jeg skulle ønske at hennes kvaliteter kunne smitte mediekretser forøvrig til tider.» I tillegg til å rose Grøndal peker også Fredriksen på noe annet: politiets noe anstrengte forhold til media. Holdningen er utbredt, og det er vel ikke så rart. Kritikk av politiet er en gjenganger i pressen. Hvor lett er det å like noen som er ute etter å finne feil ved deg? Men media gjør jo bare jobben sin, sier Grøndal. Det er ikke bare politiet som gås etter i sømmene, men mange andre etater. Hvis jeg skal klage på noe, så er det at media ikke alltid lar oss komme til orde med vår versjon. Det har nok mye med tidspress å gjøre. Journalistene skal ha opplysningene fort, og det er ikke alltid vi klarer å skaffe det de trenger på så kort tid, eller å få noen fra etaten til å stille til intervju. Vi må ha fakta på bordet. Når Grøndal mener at politiet kommer ufortjent dårlig ut i et medieoppslag, skriver hun e- post til redaksjonen. Som regel får hun svar. Det er ikke alltid at redaksjonssjefene deler hennes syn, men hun får lagt frem hva politiet mener. Vi har vunnet saker i PFU (Pressens Faglige Utvalg red.anm.), og det viser at det nytter å si fra. Hun signaliserer også at politiet er opptatt av at ting skal være korrekt. Hvordan er en god informasjonsmedarbeider i politiet? Det er en som har fokus på å gjøre andre gode til å kommunisere. Både eksternt og internt. For å få til god kommunikasjon utad, er det nemlig nødvendig med god kommunikasjon internt. Ellers kjenner ikke organisasjonen til de strategiske målene og prioriteringene. «Time out» Grøndal gir ofte råd til politifolk som skal la seg intervjue. Ta «time out» er et tips hun ofte gir. 20 NORSK POLITI NORSK POLITI

12 «Time out»? Ja. I stedet for å hive seg på spørsmålene lønner deg seg ofte å be om å få høre spørsmålene først og så ringe journalisten tilbake. Da får man tid til å tenke seg litt om. Unntaket er rene faktaopplysninger, la oss si at man er etterforsker i en sak og svarer på helt konkrete spørsmål vedrørende saken. Da er det ikke så nøye med «time out». Men mange henvendelser fra journalister kan ende opp i tema som er politiske, og da bør man tenke seg litt om før man svarer. Bjørn Hansen, stasjonssjef ved Sentrum politistasjon, er en av dem som pleier å søke medieråd hos Grøndal. Journalister begynner ofte å spørre om fakta, men så dreier spørsmålene seg mer mot policy, forteller han. For eksempel kan journalisten spørre etter fakta om tigging, antall tiggere etc, og deretter spørre om jeg støtter et forbud mot tigging. Fordi Unni sitter nær politimesteren, vet hun hva politiets holdning er i slike policy-saker. Derfor er det fint å drøfte det med henne. Unni er ryddig og klar og anbefaler meg å svare journalistene sånn og sånn. Ifølge Grøndal er det lett å havne i den fella at man klager på ressursmangel i politiet når man snakker med media. Og det er farlig? Ikke farlig, men det gir inntrykk av en sutrementalitet. Politiet er nødt til å vise at vi oppnår resultater, av det vi gjør før vi går ut og klager på ressursene. Hvorfor kan ikke de som jobber med kommunikasjon, og er vant til media, svare journalistene? Så kan innsatslederne konsentrere seg om jobben? Det bør være noen i uniform som uttaler seg, en jurist eller en med politifaglig bakgrunn. Uniformen har stor symboleffekt. Når tv-seerne ser en person i politiuniform, er de ikke i tvil om at det er politiet som snakker. Dessuten er kommunikasjon en del av jobben til politiet, og en svært viktig oppgave også. Om det har vært en stor ulykke, må publikum få vite hvordan de skal forholde seg. Og for å få tips i kriminalsaker, må politiet gå ut med noen opplysninger. Det hender at Grøndal og kollegene er med under selve intervjuet også. Selv om vi på forhånd går igjennom hvilke opplyninger som bør frem i de ulike sakene, og hva man ikke kan eller bør si, vil noen føle det betryggende å ha oss der. Mange blir kastet rett ut i situasjonen uten medietrening. En pressebrief med ti-tolv medier til stede kan være en tøff opplevelse. «Jeg skulle gjerne hatt flere synlige politi ledere som tør å mene noe. Jeg ser på politimesteren i Telemark, Anne Rygh Pedersen, som et forbilde.» Skulle bli noe annet Unni Grøndal vokste opp i et boligbyggelag for politifolk på Abildsø i Oslo. Faren jobbet i politiet, og alle husene i nabolaget var bebodd av politifamilier. Da Unni var ferdig med videregående, var planen hennes å jobbe et år mens hun tok forberedende ved Universitetet. Deretter skulle hun utdanne og bli noe helt annet enn politi. Men slik gikk det ikke. Jobben hun fikk, var i Oslo-politiet, hun satt og skrev førerkort for hånd og stortrivdes i miljøet. Etter kort tid fikk hun tillitsverv, og så jobbtilbud i Oslo Politiforening. Utfordringene fristet, og hun takket ja. Deretter jobbet hun i organisasjonsavdelingen i Oslo-politiet, og i informasjonsavsnittet. Og hele tolv år i Politiets Fellesforbund. De sju siste årene har hun vært i kommunikasjonsenheten i Oslo politistrikt. For det meste har kommunikasjon vært hennes fokus. I politiet blir hun sett på som pressekvinnen med stor P. Titt og ofte blir hun trukket med i utredningsarbeid, men rapporter er ikke det hun liker best. Grøndal foretrekker action. Jo høyere trykk, jo bedre. Det er ikke uten grunn at hun sitter i stabsledelsen. Ifølge kollegene er hun like rolig uansett hvor mye det stormer. Jeg tror jeg har sett Unni stresset to ganger i løpet av fem år, sier kollega og kommunikasjonsrådgiver Martine Laeng. Unni er en person som aldri sier nei, uansett hvor mye hun har å gjøre. «Det fikser vi, det ordner vi», svarer hun. Hun er dessuten veldig omsorgsfull og opptatt av hvordan andre har det. Og så er hun ærlig, sier hva hun mener. Tilbakemeldingene fra Unni er ikke alltid bare positive, men de er alltid konstruktive. Etterlyser synlige politiledere Mens mange organisasjoner strever for å synes i media, er situasjonen omvendt for politiet. Oslo politidistrikt har presseoppslag i året. Dette gir en stor mulighet til å styre informasjonen og være mer åpen, ifølge Grøndal. Åpenhet har alltid vært en av hennes kjepphester. Selv om politiet er blitt åpnere, mener hun etaten ennå har en betydelig vei å gå. Blant annet når det gjelder statistikk og resultater. Jeg syns vi skal gå ut med tall på det vi gjør, og være åpne om det vi får til og ikke får til. Det siste er også viktig. Om man forteller folk hva politiet ikke får gjort, gir man publikum et riktigere sett med forventninger i forhold til politiet. Hvis du kunne tatt tak i ett område for å gjøre kommunikasjonen i politiet bedre, hva ville du ha valgt? Jeg skulle gjerne hatt flere synlige politiledere som tør å mene noe. Jeg ser på politimesteren i Telemark, Anne Rygh Pedersen, som et forbilde. Hun er svært aktiv på Twitter, hvor hun hele tiden mener noe, og dette fanger mediene opp. Hun setter dagsorden. Hun fremstår som åpen og kommuniserende med publikum. Samtidig vet jeg at politimestere som tør å si ifra, risikerer påpakning fra øverste hold i Justisdepartementet. Det har også skjedd med vår egen politimester, og det syns jeg er vanskelig å håndtere. Som politimester bør du kunne fremstå som åpen om det som skjer i ditt eget distrikt, selv om saken er politisk betent. Jeg syns dessuten at Politidirektoratet kunne vært mer synlig i media. Nettopp fordi de er våre ledere og forbilder. I forkant av intervjuet ble Grøndal oppringt av VG, som klaget på at journalistene i avisen sliter med å komme igjennom til operasjonssentralen. Når VG får inn tips fra publikum, trenger de å sjekke om det er hold i dem, slik at de eventuelt kan sende folk til åstedene mens hendelsene pågår. Journalistenes arbeidssituasjon ble betydelig vanskeligere da det gamle politisambandet ble tyst, forklarer Grøndal. Men ikke slik at hun ønsker seg tilbake til gamle dager, da journalistene lyttet til politiradioen og fikk tilgang til mange sensitive personopplysninger. I Oslo har operasjonssentralen begynt å sende ut meldinger til media om pågående hendelser, og også om saker som har skjedd, men fordi det skjer så enormt mye i hovedstaden, er det umulig å si fra om alt. Men vi jobber hele tiden med å bli bedre, sier Grøndal. Hvorfor er det så viktig at media vet hva operasjonssentralen driver med? Politiet har opplysningsplikt, og operasjonssentralen har oversikt over alt som skjer i Oslo. For at politiet skal få inn tips, må publikum vite hva som skjer. Ved å fortelle om operasjonssentralens aktiviteter får vi også vist hva politiet gjør, at vi er til stede hvor ting skjer, så publikum kan oppleve trygghet. Hennes store drøm er en ordning lik den Stockholms-politiet har. Erfarne polititjenestemenn sitter til enhver tid på operasjonssentralen og videreformidler hendelsene til media. De legger ut meldinger på nettet og bruker Twitter hele tiden. De svarer på alle mediehenvendelser som kommer, og er pressetalspersoner. Dette avlaster operasjonsleder for den oppgaven. Twitter er en veldig egnet kanal for å varsle media, sier Grøndal. Meldingene når redaksjonene raskt og effektivt. Ikke redd Facebook Grøndal begynte i politiet på den tiden da den første informasjonsstillingen ble opprettet. Det var Oslo som var først ute. I dag har nesten alle politidistriktene sin egen kommunikasjonsrådgiver, og det gleder henne. Hun er overbevist om at god kommunikasjon er veien å gå for å redusere kritikken mot politiet. Vi må være et åpent, ærlig og ansvarlig politi. Har vi gjort en feil, så skal vi også være åpne om det. Vi må forholde oss til taushetsplikten og personvernloven, men bør ellers forsøke å være så åpne vi kan. Hun mener det må en holdningsendring til: Etaten må tenke på media som en medspiller for å kommunisere med publikum og få ut budskapene sine. Selv om hun er talskvinne for mer åpenhet, ønsker hun ikke at alle politifolk ute i feltet skal uttale seg til pressen. Politiet må ha en felles og samordnet kommunikasjon, sier hun, og det bør være fagansvarlig som snakker med media. Hvis alle i etaten skal begynne å uttale seg til pressen, så kan det bli kaos og lite helhetlig. Snart vil politibetjenter over hele Norge bruke Facebook. Er ikke det skummelt? Nei. Det er jo bare en kommunikasjonskanal. Men vi trenger retningslinjer for bruken av sosiale medier. Å bruke Facebook er annerledes enn å snakke på telefonen. Når «Vi trenger retningslinjer for bruken av sosiale medier. Å bruke Facebook er annerledes enn å snakke på telefonen.» en betjent skriver noe på politiets Facebooksider, blir informasjonen offentlig tilgjenglig. Opplysningene som legges ut, må være korrekte og i samsvar med policy og strategier. Selskapsløve Intervjuet nærmer seg slutten. Fotografen fyrer løs, og det er tydelig at Grøndal mistrives litt. Jeg tenker på noe hennes kollega Martine Laeng sa på telefonen noen dager tidligere: Unni liker store selskaper. Jaha? Hun elsker å lage overraskelsesselskap for andre. Da mannen hennes fylte 50, ordnet Unni stort selskap på politihytta, og overraskelsesselskap hjemme noen dager tidligere. Det stemmer, innrømmer Unni gjennom blitzregnet. Jeg liker fest, men er ikke den som går sist hjem. Jeg syns fest er viktig, det å snakke med folk og få andre impulser og koble av. Forresten er vi en utrolig fin gjeng ved kommunikasjonsenheten. Latteren sitter løst, og det er bra. Selv om vår avdeling ikke jobber direkte med sakene, får vi tilgang til mange opplysninger som går inn på oss. Da er det bra å snakke sammen og bruke humor som våpen. Klokken viser at intervjuet er over. Men Grøndal fortsetter å snakke. Og før noen av oss egentlig vet hva som skjedde, har hun fortalt at hun liker å bake kaker og lage meksikansk mat, og hun har to barn, sønn på tretten og datter på elleve. Datteren går i spesialklasse for elever med lærevansker, og det gir familien noen ekstra utfordringer, uten at det er noe hun ønsker å utbrodere. Familien lever som folk flest, søndagsturer i marka og høstferie i fjellet. Unni elsker å være ute, både til fots og på ski. Dessuten er hun avhengig av nyheter og liker å lese skjønnlitteratur. Mannen er politimann, men fordi mye av det de driver med, er taushetsbelagt, er jobben sjelden et tema. Hvordan møttes dere? I politiets orkester. Han spilte trombone og jeg fløyte. Og så ble det samspill og søt musikk? Ja. Ha-ha-ha. Da latteren har lagt seg, ser hun på meg med et blikk som sier: Nå er det vel bra? Hva er det som engasjerer deg så sterkt at du skriver leserinnlegg i avisene? Det gjør jeg ikke på grunn av rollen min. Jeg går heller ikke i demonstrasjonstog. Har du aldri gått i demonstrasjonstog? Nei. Jeg har jo jobbet i politiet i alle år. Eller, jo. Jeg gikk i Det var politiets første demonstrasjon. Jeg jobbet i Politiets Fellesforbund og var med og arrangerte. Syns du det er viktig at politifolk er nøytrale utad? Man må få lov til å ytre sine meninger. Og det er det mange som gjør, både på Facebook og Twitter og andre steder, men jeg syns da at det er viktig å skille rollene, så publikum skjønner om man sier dette som privatperson eller som polititjenestemann. Vi ser eksempler på folk som twitrer om jobben de har i politiet, og det syns jeg er uheldig. Grøndal har nylig sittet i en arbeidsgruppe i Politidirektoratet som har gitt innspill om politiets bruk av sosiale medier, og et av hennes innspill var at politifolk må være nøye på å skille mellom rollene. Men jeg innrømmer at skillelinjene er vanskelige. Som privatperson må man jo få si at politiet har for lite ressurser. Jeg tror mange ville følt seg kneblet om man la ned forbud mot å si slikt. Må man være glad i politiet for å gjøre en god informasjonsjobb? Ja. Er du glad i politiet. Ja. Utvilsomt! 22 NORSK POLITI NORSK POLITI

13 lederutvikling Mentorprogram skal skape morgendagens politiledere Et felles mentoringprogram i Vestfold, Telemark og Søndre Buskerud skal bidra til rekruttering av fremtidige ledere til politietaten. Nå har flere av deltakerne fått lederstillinger i politiet. Tekst og foto: Torgny Alstad Vestfold/telemark: Den nye lensmannen i Bø og Sauherad, Sigrid Dahl, er ikke noe ukjent blad i Telemark politidistrikt. Her har hun vært politiadvokat siden Erfaringen som lensmann var riktignok begrenset da intervjuet fant sted, etter en knapp uke i stillingen. Men selve lensmannsdistriktet er på ingen måte ukjent for Sigrid Dahl. Hun er vokst opp «oppe på loftet» på Norsjø hotell i Sauherad kommune, der foreldrene har drevet og bygget opp hotellvirksomhet gjennom flere tiår. Hun blir dermed lensmann i hjembygda der hun også bor. Mentoringprogrammets mål: kvalifisere kvinner til lederoppgaver dyktiggjøre nyansatte kvinnelige og mannlige ledere øke muligheten for personlig og faglig utvikling synliggjøre og øke forståelsen for kvinners kompetanse generelt, men kvinners lederkompetanse spesielt. Nettverk Mentoringprogrammet krever at deltakerne engasjerer seg og er villige til å gjøre en innsats. Nettverksbygging er en positiv konsekvens av programmet, men det viktigste er den gode relasjonen mellom partene i et slikt konsept den sørger for utvikling av begge parter, sier Dahl. Hun berømmer de tre politimestrene og prosjektleder Gina Rolfsen Røvik for å være villige til å satse på yngre krefter. Men også kvaliteten i programmet og utvelgelsen av mentorer er et godt stykke håndverk, ifølge Dahl. Vi er privilegerte som får oss tildelt en mentor som er villig til å bruke tid på oss yngre, sier hun, og syns at det er veldig positivt at det er tre distrikter som samarbeider. Med en mentor som ikke er fra eget distrikt, kunne hun snakke mer åpent om ulike problemstillinger. Mentorene er bærebjelkene i selve programmet, og er av uvurderlig verdi, fastslår Dahl. Rekruttering av deltakere til mentoringprogrammet skjer ut fra en individuell vurdering i det enkelte politidistrikt, sier prosjektleder Gina Rolfsen Røvik fra Søndre Buskerud. Gruppen som nå er ferdig med programmet, er det andre kullet. Til sammen har nå mer enn 50 personer deltatt i mentoringprogrammet. Trygghet Du må ikke være leder for å delta, men har du en ambisjon, er mentorprogrammet svært nyttig, sier Sigrid Dahl. Programmet bidrar til å ufarliggjøre lederrollen. Er du engstelig for den nye lederrollen? Nei, jeg er nok ikke engstelig. Det skyldes nok også mentoringprogrammet, som har bidratt til å gjøre meg tryggere i den nye rollen som lensmann. Lederrollen er å skape trygghet. Jeg er opptatt av HMS-perspektivet, det å få medarbeidere til å trives er viktig, understreker Dahl. Selv om hun fullroser programmet, som i dag har en tydelig kvinneprofil, skulle hun ønsker at det hadde vært flere mannlige deltakere, det ville ha økt kvaliteten på programmet, sier den nytilsatte lensmannen. Skal vi vinne kampen om de gode hodene, er det avgjørende at vi kan skape interessante og utfordrende arbeidsplasser som også speiler mangfoldet i samfunnet, sa politimester i Vestfold Marie Benedicte Bjørnland ved oppstarten i Jeg er positivt overrasket over at vi allerede nå kan høste frukter i den forstand at flere av deltakerne har fått lederstillinger i politiet, sier Bjørnland i dag, men tilføyer at målet med mentorprogrammet er langsiktig. Å ta steget over i ledelse kan for enkelte være en prosess som tar noen år, avslutter hun. Refleksjon Administrasjonssjef Bernt Kåre Plassen i Søndre Buskerud politidistrikt har vært mentoren til Sigrid. Det er verdifullt også for meg å kunne bidra til deltakerens utvikling som leder. Som mentor kan jeg bidra til å avklare forventninger og skape trygghet i hva lederrollen innebærer, sier Plassen, som også selv ser verdien av å sette av tid til å diskutere ledelse og aktuelle lederutfordringer. Gjennom denne prosessen får også mentorene utfordringer og mulighet til å reflektere over egen ledelse, sier Plassen. Jeg er blitt en bedre Sigrid-kjenner, sier den nye lensmannen i Bø og Sauherad, Sigrid Dahl. Uttalelsen kommer spontant på spørsmål om hun er blitt en bedre menneske kjenner av å delta på mentoringprogrammet i regi av politidistriktene Telemark, Søndre Buskerud og Vestfold. «Skal vi vinne kampen om de gode hodene, er det avgjørende at vi kan skape interessante og utfordrende arbeidsplasser» Jennybeth Ekeland i AFF Fire sentrale personer i mentoringprogrammet: f.v. politimester Anne Rygh Pedersen (Telemark), programansvarlig Jennybeth Ekeland (AFF), prosjektleder Gina Rolfsen Røvik og politimester Christine Fossen (Søndre Buskerud). Politiet er ikke flinke til å snakke om suksesser Politiet er ikke stolte nok av seg selv, sier Jennybeth Ekeland i AFF, som er faglig ansvarlig for mentoringprogrammet i de tre politidistriktene. Dette har trolig noe å gjøre med politiets behov for til enhver tid å ha kontroll, og at det derfor hemmer ansatte i politiet fra å la seg begeistre, sier Ekeland, som har arbeidet tett med gruppen siden våren Den viktigste oppgaven i et mentoringprogram er å få deltakerne til å få rolleforståelse og spesielt forståelse for lederrollen. Det utvalg av mentorer som vi har i denne gruppen fra de tre politidistriktene, har denne rolleforståelsen, noe som bidrar til at det faglige nivået holder seg på et meget høyt nivå, forteller Ekeland. Deltakerne adaptene må tørre å søke lederutfordringer. Det finnes massevis av lederemner i denne adapt-gruppen, og jeg er sikker på at om fem-ti år vil mange i dette kullet være å se i lederposisjoner, sier Ekeland. 24 NORSK POLITI NORSK POLITI

14 øvelse tyr Største politiøvelse i Nord-Norge Aldri har politiet initiert en større øvelse i Nord-Norge. Nesten 500 personer og flere enn 30 virksomheter var involvert da krisehåndteringsevnen til Midtre Hålogaland politidistrikt ble testet under øvelse Tyr På øvelse TYR Harstad, Bjørnfjell Tekst: Øystein Stavdal Paulsen, Torgny Alstad og Christina Jeanette Ek Foto: Politiet/pressesenteret for øvelsen Hovedfokus for Tyr 2010 som fant sted onsdag 3. november var en kollisjon mellom malmtog og persontog på Ofotbanen mellom Narvik og Kiruna, samt hendelser i forbindelse med grensekontroll (Schengen) i Vestfjorden utenfor Svolvær. Foruten politiet og andre nødetater deltok kommuner, fylkesmannen, Forsvaret, Sivilforsvaret, næringsliv og frivillige organisasjoner alle for å øve på samvirke og krisehåndtering på taktisk, operativt og strategisk nivå. Også svenskene var med, og stilte med redningsressurser blant annet fra Kiruna. Realistisk Tyr er en årlig fullskalaøvelse der scenariene skifter mellom ulykker, naturkatastrofer og terror eller annen alvorlig organisert kriminalitet. Denne gangen sto redningsdelen i fokus. Det er ingen tvil om at det skaper trygghet for innbyggerne at politiet og andre aktører i redningstjenesten øver på store ulykker, sier sjefinspektør Oddbjørn Mjølhus, leder av seksjonen for politiberedskap og krisehåndtering i Politidirektoratet (POD). Mjølhus, som også er øvingsleder for Tyr, sier politiet og samvirkende aktører er gode på krisehåndtering og har god grunnberedskap. Men vi kan alltid utvikle oss, og Tyr er en av arenaene vi bruker for å bli enda bedre på krisehåndtering. Det gjør vi ved å teste de involvertes kriseapparat, bekrefte antatt tilstand eller avdekke eventuelle mangler, sier sjefinspektøren. Fornøyd politimester Politimester Elisabeth Kaas i Midtre Hålogaland politidistrikt sier hun er glad Tyr ble lagt til hennes distrikt. Gjennom forberedelse og planlegging, gjennomføring og evaluering har øvelse Tyr vært et viktig bidrag til å heve krisehåndteringsevnen vår. Politiloven pålegger oss et ansvar, men vi verken kan eller skal ta dette alene. Krisehåndtering og redningstjeneste er samvirke satt i system, for derigjennom å få størst mulig effekt og kvalitet på arbeidet, sier Elisabeth Kaas. Øve på samvirke Et av hovedmålene med Tyr er nettopp å øve på samvirke med øvrige nødetater og samarbeidspartnere. Samhandling og samvirke, og hvordan dette fungerer i praksis, er avgjørende for krisehåndteringsevnen. Gjennom øvelser som Tyr skal vi gjøre hverandre bedre, slik at vi står bedre rustet om ulykken skulle komme. Blant annet skal vi bedre rolleforståelsen internt i politiet, og også i forhold til dem vi samhandler med, sier Kaas. Hun legger til: Gjennom Tyr har vi høstet erfaringer som vil være nyttige i det videre krisehåndteringsarbeidet både for oss og de øvrige deltakere. Erfaring er ikke det vi holder på med, men hvordan vi bruker det vi har lært, i det vi holder på med, avslutter hun. Geografisk spredning Det er Politidirektoratet som er ansvarlig for øvelsen, og som i tidligere øvelser har stått for planleggingen. Nytt i år var imidlertid at politidistriktets egne beredskapsplanleggere forberedte detaljene i øvelsen. Denne ordningen vil bli videreført også i kommende øvelser. Vi mener dette gjør at de som skal øves, får større eierforhold til øvelsen, og dermed også større utbytte, sier Mjølhus. I fjor var det Telemark politidistrikt som ble øvet, og fokus var skipsbrann med påfølgende gasslekkasje. Det er viktig med geografisk spredning av øvelse Tyr. I år er det første gang øvelsen blir lagt til Nord-Norge. For øvrig er det stor interesse for å bli vertskap for Tyr, og planer er lagt for både 2011 og Det er ingen tvil om at Tyr har kommet for å bli, sier Mjølhus. Fakta om øvelse Tyr Tyr er politiets årlige og nasjonale fullskala krisehåndteringsøvelse der scenariene skifter mellom ulykker, naturkatastrofer og terror/alvorlig organisert kriminalitet. Fokus for Tyr 2010 var togulykke på Ofotbanen mellom Narvik og Kiruna, samt hendelser i forbindelse med grensekontroll (Schengen). Tyr skal være en realistisk samvirke- og innsatsøvelse der hovedfokus er å øve politidistriktene, bistandsressurser og andre aktører på samvirke og krisehåndtering på taktisk, operativt og strategisk nivå. Et sentralt øvingsmål er å synliggjøre politiets og andre aktørers roller, ansvar og oppgaver i krisehåndteringen. Foruten politiet og andre nødetater deltar blant annet kommuner, fylkesmann, Forsvaret, Sivilforsvaret, næringsliv og frivillige organisasjoner. Den årlige fullskalaøvelsen Tyr, ble i år avholdt i Nord-Norge. En tog ulykke på Ofotbanen var blant hendelsene som øvelsens deltakere skulle håndtere. 26 NORSK POLITI NORSK POLITI

15 øvelse tyr Politimester Elisabeth Kaas i Midtre Hålogaland pd og sjefinspektør Oddbjørn Mjølhus er godt fornøyd med årets øvelse Tyr. Øvelse gjør mester «Øvelse gjør mester» var hovedbudskapet under førsteinntrykksamlingen dagen etter øvelsen. Dagen etter Tyr var deltakerne samlet i Harstad for å presentere sine første inntrykk fra øvelsen. Hva som fungerte og hvor utfordringene dukket opp var blant hovedtemaene i tillegg til blant annet mediehåndtering, kommunikasjon, utrykningstid og ressursbruk. Politimester Elisabeth Kaas i Midtre Hålogaland politidistrikt fortalte om en hektisk og intens dag. Vi har planlagt og forberedt denne øvelsen i over et år, og nå har vi avlagt eksamen. Tyr er mye mer enn bare en øvelse, det er en læringsprosess som har tilført politidistriktet uvurderlig erfaring og kompetanse, understreket Kaas. Godt fornøyd Sjefinspektør Oddbjørn Mjølhus i Politidirektoratet var godt fornøyd etter øvelsen. Vi fikk trent godt på både samhandling, samvirke og kommunikasjon, og vi nådde øvingsmålene. Jeg har ikke fått melding om skader verken på personell eller materiell, så for å oppsummere har dette vært en veldig god øvelse, sier Oddbjørn Mjølhus. Han legger til: Politiet er gode på krisehåndtering, men vi kan alltid utvikle oss. Grundige evalueringer er i så måte svært viktig. Evaluering Politihøgskolen skal nå evaluere Tyr, for å dra så mye lærdom som mulig ut av øvelsen. Vi har fått i oppdrag av Politidirektoratet å evaluere både planprosessen og selve gjennomføringen av øvelsen. Dermed var vi i gang med vårt arbeid allerede i forbindelse med det aller første planmøtet sist vinter, forteller politioverbetjent Eirik Rosø ved Politihøgskolens (PHS') operative seksjon. Rosø og hans kolleger ved PHS er nå i full gang med å bearbeide inntrykkene fra øvelsen. Arbeidet skal resultere i en evalueringsrapport som sendes ut til høring første uken i januar. Den endelige rapporten presenteres i forbindelse med en evalueringskonferanse i Harstad 9. februar, sier han. Når hundeførere deltar under redningsaksjoner er de utstyrt for å klare seg i 24 timer. Elektronisk hundesøk De frivillige organisasjonene er en vesentlig bidragsyter ved rednings aksjoner. Også i øvelse Tyr ble det behov for disse ressursene, både på to og fire ben. Norske Redningshunder stilte raskt opp med ni hundeførere og søkshunder, og var til uvurderlig hjelp med å finne savnede som hadde forlatt det brennende toget. I samarbeid med Norsk Radio Relæ Liga ble et større område rundt skadestedet gjennomsøkt, ved hjelp av GPS-utstyr. Det legges ned et betydelig arbeid blant våre medlemmer i å bistå under redningsaksjoner. For oss er dette en hobby som byr på meningsfylt arbeid: å hjelpe der vi bidrar til å redde liv. Øvelser som Tyr gir både hundefører og hunder god trening og erfaring, sier Helge Vasseng, beredskapsansvarlig i Norske Redningshunder, avdeling Nordre Nordland og Søndre Troms. Den første oppgaven hundeførerne tar fatt på nå de ankommer et søksområde er å definere teiger der hundene skal søke. Ved hjelp av GPS kan vi følge hvor det søkes. Slik utnyttes hundene maksimalt og man unngår at hundene krysser hverandres spor. En twittermelding fra ulykkesstedet på Bjørnsjell ble sendt fem minutter etter at politiet mottok første melding om ulykken. Dermed kom presse og politi omtrent samtidig til ulykkesstedet. Twitret fra ulykkestoget Få minutter etter ulykken kom følgende twittermelding fra en togpassasjer: «Togkollisjon på Bjørnfjell. Mange skadd. Fullstendig kaos. Et helvete.» Twittermeldingen ble sendt kort tid etter at politiet først ble varslet om ulykken, og den nådde flere spilljournalister. I 2010 er det ikke usannsynlig at noen twitrer fra en ulykke, derfor var det naturlig at det ble et moment i øvelsen, forklarer Wemunn Aabø i Politidirektoratet. Han ledet mediespillet under årets Tyr med oppgaven å iscenesette og koordinere et reelt medietrykk. Raskt tempo Med tilgang til sosiale medier på mobilen kan folk raskt dele tekst og bilder med omverdenen, samme hvor de befinner seg. Hvordan utfordrer dette politiets arbeid? Sosiale medier utfordrer oss på tempo. Twitter-meldingen fra Bjørnfjell ble sendt fem minutter etter at politiet hadde mottatt første melding om ulykken. Dermed kom presse og politi omtrent samtidig til ulykkesstedet. Uverifisert informasjon om ulykker og bilder av involverte kjøretøy og personer kan raskt havne på nettet. Dette skaper utfordringer for politiets mediehåndtering, sier Aabø. Møte utfordringene Han mener politiet bør møte utfordringene ved å være raskt ute med informasjon, for at folk kan skille mellom rykter og fakta. Vi må være gode på prosessinformasjon og fortelle hva politiet gjør. Så snart vi vet noe mer, må vi følge opp med ny informasjon. Klarer vi ikke dette, er jeg redd andre aktører raskt vil fylle medias spalter, og da kan det både komme ut feilinformasjon og bli skapt unødig frykt i befolkningen, sier han. Stort medietrykk Årets Tyr er den første der sosiale medier ble brukt. Det ble lagt vekt på et realistisk mediespill. Flere enn 50 spilljournalister hadde til oppgave å gi politiet og de øvrige virksomhetene et reelt medietrykk. Det var etablert redaksjoner bestående av journaliststudenter i Tromsø, Bodø, Harstad og Stockholm, og i Harstad satt Wemunn Aabø fra Politidirektoratet og koordinerte det hele. Fra politihuset i Harstad styrte Wemunn Aabø i Politidirektoratet et omfattende mediespill med flere enn 50 spilljournalister. 28 NORSK POLITI NORSK POLITI

16 Tilbake i gatebildet Jeg er tilbake på gata. Så godt som hver dag går jeg patrulje i byens gater i Grønland politikrets. Som mannskap i Seniorpatruljen får jeg bruke både det jeg kan og det jeg ikke kan, og jeg lærer hele tiden. Tekst og foto: Jørn-Kr. Jørgensen, OP-MAGASIN Det er eks-politiinspektør Iver Stensrud (61) som klart og konsist sier dette. Han har nå tittel av politioverbetjent etter å ha vært seksjonssjef ved Organisert kriminalitet i åtte år og deretter spesialråd ved ambassaden i Islamabad i Pakistan i to år og er nå tilbake i Oslo politidistrikt. Jeg hadde ikke lenger noe ønske om å ha verken ansvar for personell eller budsjett. - Derfor valgte jeg å reise ut når anledningen bød seg. Man kommer til et punkt hvor det kan vært smart å gjøre noe nytt. Jeg grep anledningen og hadde to rike år i Pakistan. En annen virkelighet Jeg hadde gjort meg opp en mening om Pakistan fra min kontorpult i 4. etasje i Politihuset, men virkeligheten viste seg å være en helt annen. Trusselbildet som hele tiden var under utvikling og forverret seg, satte begrensninger for hva jeg kunne bedrive, men det jeg har hørt, sett og lært gjør meg i stand til å sette ting i et annet perspektiv enn før jeg reiste. Jeg har funnet ut at A- og B-gjengen ikke er representative for pakistanere. Pakistanerne er i mine øyne et veldig gjestfritt, vennlig og hjelpsomt folkeslag, både når det gjelder kolleger og generelt. De aller fleste pakistanere er hardt arbeidende slitere som forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen. Både norsk politi og vi nordmenn har ikke mye å klage over hvis vi skal sammenlikne oss med hva som skjer i for eksempel Pakistan. Jeg var en nordisk sambandsmann, dvs. at jeg var en koordinator mellom nordiske land og pakistanske myndigheter i toll- og politisaker og andre veien: fra pakistanske myndigheter til Norden. En stor andel av sakene var knyttet til Danmark og Norge fordi det er vi som har den største andelen av pakistanske borgere i våre land. Jeg ble også brukt av visaseksjonen og konsulatseksjonen ved ambassaden til å avklare forhold som gjaldt borgere som søkte om en eller annen inn- og utreise. Det var mange falske dokumenter som vi måtte ut i marken for å verifisere. Jeg har opplevd alt fra bombing av et hotell hvor 70 ble drept og ca. 200 skadet, til stengning av ambassaden pga. trusler mot ambassaden og norsk ambassadepersonell. Vi fikk ikke lov til å bo i husene våre, men ble innkvartert på hotell et par måneder. Jeg følte meg aldri redd. Riktignok kunne jeg ikke gardere meg mot å være på feil sted til feil tid, men jeg tenkte aldri at jeg var et terrormål. Det jeg tenkte på, var jordskjelv. Men det gikk bra. Jeg vokste mye i Pakistan, men det var godt at jeg hadde med meg litt av livets skole før jeg reiste. Livserfaring kalles det. Hele tiden både før, under og etter at jeg reiste hadde jeg en meget god dialog med ledelsen i Oslo politidistrikt. Så da jeg kom tilbake, ble vi enige om at jeg skulle gjøre tjeneste i Seniorpatruljen ved Grønland politistasjon. Jeg er jo senior. Håper på Seniorpatruljen Så handler dagen om Grønland krets. Mitt inntrykk er at Seniorpatruljen har en svært viktig oppgave. Et synlig politi går aldri av moten. Den patruljerende konstabel som er i kontakt med folk, er politiets beste PR. Jeg er stolt av å få lov til å være en del av politidistriktets uniformerte ansikt utad. Jeg håper at Seniorpatruljen er kommet for å bli. Vi får så mange hyggelige og positive tilbakemeldinger fra alle lag av folket; noe som vanskelig kan måles verken i statistikk eller oppklaringsprosent. Dypest sett er det trygghet vi representerer. Borgerne synes det er hyggelig å se en konstabel i uniform. Men det er ikke bare «å være snill». Vi pågriper der det er behov for det. Vi griper inn og ordner opp. Bruk av skjønn er et stikkord. Hvor skal man gripe inn i forhold til hensiktsmessigheten? I gamle dager hadde vi noe som het OPS (ordnet på stedet). Det er fortsatt lov til å bruke det og Seniorpatruljen gjør det. Jeg har allerede kunnet gjøre meg nytte av mitt opphold i Pakistan i den operative tjenesten. Det gjelder klientell som forsøker å bløffe oss i forhold til hvor de kommer fra, hvor slekta kommer fra i Pakistan. Jeg kan raskt stille et par motspørsmål og få avklart det hele. Da har vi litt overtak. Ærlighet varer lengst. Når man blir møtt på «hjemmebane» blir noen litt overrasket. På den måten blir tjenesten også litt morsom for vi vet hva det handler om. Seniorpatruljen som består av fem mann nå i høst, går vanlig turnus. Vi tar klager, vi møter folk der de er, har dialog og forsøker å finne løsninger, og vi forebygger gjerne. For «gamle» politifolk er det klart at dette er både morsomt og givende. Vi får bruke vår livs- og politierfaring, og vi får tilbakemeldinger om at borgerne setter pris på oss. Skulle bli bonde Iver Stensrud begynte i politiet i 1971, trådte sine unge konstabelsko på Økern. Da Beredskapstroppen ble opprettet i 1975, var Iver med fra starten. Siden ble det Narkotikaseksjonen under Arne Huuse, han var i Justisdepartentet, han var narkotikasambandsmann i London i tre år, en kort periode ved Utlendingsseksjonen, deretter ble det Etterretningsseksjonen og så Seksjonen for organisert kriminalitet. Det var Iver Stensrud som var med på å ta imot «Skrik» og «Madonna» da de kom til Politihuset etter å ha blitt overlevert politiet i den umiddelbare nærhet. Vi så tidlig at det var en sammenheng vi ikke først forstod mellom Nokas-saken i Stavanger og Munch-saken i Oslo, men fordi vi hadde det operasjonelle ansvaret for Nokas-saken i Oslo politidistrikt, ble det etter hvert klart hvordan det hang sammen. Vi fikk praktisere mange av de metodene vi hadde lov til å bruke fordi vi hadde midlene til disposisjon. Jeg ble politimann ved noe du kan kalle en tilfeldighet. Jeg var tiltenkt å bli bonde, men livet ville det annerledes. Jeg fortsetter som politimann, sier Iver Stensrud. Den profilerte politilederen Iver Stensrud er tilbake der han startet yrkeskarrieren i Politiet; på patrulje gatelangs. Stensrud har gjennom årene frontet en rekke store saker, blant annet Munch-ranet. Nå treffer han gjerne på gamle kjente på Grønland. Jeg har opplevd alt fra bombing av et hotell hvor 70 ble drept og ca. 200 skadet til stengning av ambassaden pga. trusler mot ambassaden og norsk ambassadepersonell. 30 NORSK POLITI NORSK POLITI

17 Dette er skimming Skimming er en fellesbetegnelse på ulovlig kopiering av innhold i magnetstriper på kreditt- og betalingskort. PIN-koden fanges opp ved at den blir kopiert ved innslag i en ekstra pin-pad eller snappet opp via mikrokameraer. Norge fikk stifte bekjentskap med anslag mot betalingskort på 2000-tallet blir betegnet som skimmingåret. Skimminggruppa betegner dette som den andre skimmingbølgen. Dette var anslag mot betalingsterminaler i butikker. I perioden høsten 2008 og våren 2009 ble et stort antall betalingster- Eldgammel teknologi minaler stjålet. Disse ble modifisert ved å legge inn ekstra elektronikk som både registrerte pin-kode og kortinformasjon. Deretter ble den modifiserte terminalen utplassert i butikker. De som står bak, er personer fra Asia, Østen og Sri Lanka. Den såkalte tredje skimmingbølgen kom våren 2010, og dette siste anslaget er rettet mot minibanker. Det siste skimmingutstyret som er tatt, har ikke vært utstyrt med kamera. I stedet er det lagt på en ekstra pin-pad («tastatur») som har avlest koden på kortet. Magnetstripen er en 30 år gammel teknologi som er moden for utskiftning. Derfor laget de internasjonale kortselskapene en ny chipkortstandard som ble innført for seks år siden. Grunnen til at det fortsatt er magnetstripe på kortene, er fordi det er mer forbrukervennlig. Mange deler av verden har ennå ikke implementert chipkortstandarden, blant annet USA. Derfor vil det ta tid før kortene utelukkende har chip, sier Anders Bigseth, pressesjef i Teller. Selskapet Teller er et datterselskap i det nordiske og nyetablerte Nets-konsernet. Konsernet er et resultat av en fusjon mellom Teller og Bankenes Betalingssentral fra Norge og PBS i Danmark. Teller er etter fusjonen Nordens største kortinnløser, og fungerer som et bindeledd mellom bankene og alle bedrifter som har kortbetaling. Teller tilbyr i Norge kortinnløsning for de tre mest kjente kortselskapene Visa, MasterCard og American Express. Nets (tidligere Teller) har kortovervåking for vel 130 banker i Norge. Kriminalitet rett på konto En ny form for organisert kriminalitet har rammet Norge det siste tiåret. Skimming omtales som en av de største truslene mot betalings infrastrukturen vi står overfor. Tekst og foto: Lene Bovim oslo: Politiet og banknæringen har de siste årene gått offensivt ut med informasjon om hvordan vi skal beskytte oss mot kortsvindel. Å skjule pin-koden når du bruker kortet ditt, har til nå vært den beste beskyttelsen mot skimming. Fremdeles er dette det beste rådet du kan få. Men det er ikke lenger ett hundre prosent sikkert at det er tilstrekkelig. Det finnes også skimmingutstyr som uten å filme inntastingen, registerer pin-koden kunden taster inn. Et hestehode foran Bankene bruker betydelige ressurser på å beskytte seg mot skimming. Selv om Norge ligger langt framme i utviklingen av teknologiske systemer og innretninger for å hindre skimming, blant annet med antiskimmingutstyr på minibankene, ser det ut til at de kriminelle stadig klarer å ligge et hestehode foran. Kompetansen er helt klart høy hos dem som har utviklet systemene som leser våre kortkoder. Skimmingutstyret er spesielt tilpasset det landet det monteres i. Utstyret som er avdekket i Norge, er laget i en helt egen design som i mål og utseende passer perfekt på våre minibanker. Til og med bankansatte kan ha problemer med å avdekke påmontert skimmingutstyr. Ennå har ingen klart å kopiere kortinformasjon fra chip en på norske kort. Men så lenge kortene har magnetstriper, er man like langt. Krigen mot skimming vil vare i alle fall til magnetstripen er fjernet. Noe som ikke kommer til å skje i overskuelig fremtid. Import ikke ulovlig Den 14. oktober i år falt det en dom i Høyesterett som fastslår 32 NORSK POLITI at det etter norsk lov ikke er straffbart for utlendinger å ta med skimmingutstyr inn i landet og være i besittelse av det. En 26 år gammel rumener ble først domfelt i Tingretten og så i Lagmannsretten etter å ha blitt tatt med skimmingutstyr i bilen på vei inn til Norge. Men i Høyesterett ble han frifunnet. Straffeloven rammer kun dem som har anskaffet utstyret i Norge. Dommen medførte at utlendinger som er fengslet for dette, umiddelbart ble sluppet fri. Den 26 år gamle rumenerens advokat varsler nå søksmål mot den norske stat. Saken har fått stor medieomtale, og det er kommet kraftige reaksjoner fra ulike interesser innen finansnæringen på det som karakteriseres som et hull i lovverket. Presset på Justisdepartementet har vært stort i forhold til å rydde opp i situasjonen. Den 5. november offentliggjorde Justisdepartementet forslag til endring av lovverket. Etter at dommen falt i Høyesterett, har det vært viktig for meg å få tettet dette hullet i straffeloven raskest mulig. Utstyret har i dag kun et illegalt formål, og det er derfor klart at all form for anskaffelse og besittelse av skimmingutstyr må kriminaliseres, sier justisminister Knut Storberget i en pressemelding. Håper på rask behandling Finansnæringens Fellesorganisasjon, FNO, mener det er et svært viktig forslag til lovendring om skimming som Justisdepartementet nå har fremmet. Vi håper Stortinget behandler forslaget svært raskt, slik at hullet i lovgivningen rundt dette kan tettes snarest. Det er viktig med et godt og hensiktsmessig lovverk for å kunne slå hardt ned på denne type alvorlig kriminalitet, sier senior kommunikasjonsrådgiver Stine Neverdal i FNO. Pressesjefen i Teller er også tilfreds med Justisdepartementets lovforslag. Inntil Stortinget vedtar den nye lovendringen, venter vi en periode med økt skimmingaktivitet i Norge. Vi nærmer oss jul. Da bruker mange mye penger. Det vet de kriminelle, sier Anders Bigseth. «Business as usual» på Gardermoen Med dommen i Høyesterett mistet politiet sin mulighet i straffelovens paragraf 186, som tidligere er brukt som hjemmel til å beslaglegge skimmingutstyr og fengsle personer som er tatt for å være i besittelse av det. Men Tollvesenet kan fortsatt beslaglegge skimmingutstyr ved grensepassering. Hos politiet på Gardermoen er det «business as usual» ved hjelp av deres tette samarbeid med Tollvesenet. Jobben som blir gjort ved grensepassering, er uhyre viktig. Trendene i forhold til skimming så vel som annen type kriminalitet blir ofte avdekket her, påpeker politioverbetjent Svein Erik Sve Bjørndal, som er leder for Grensekrimavnittet ved Gardermoen politistasjon i Romerike politidistrikt. Vi har lagt ned mye arbeid i å etterforske skimmingsakene, og har lykkes i å kartlegge flere nettverk. Vår erfaring er at personer som bringer denne type utstyr inn i landet, ofte kan være involvert i annen type kriminalitet. Vi sørger for å sikre bevis og undersøker rutinemessig om id-papirene er i orden, forteller Bjørndal. Det meste av utstyret som er avdekket ved Gardermoen, har vært knyttet til nettverk som har operert i Oslo. Etterforskerne på Gardermoen har hatt tett dialog med Skimminggruppa ved Sentrum politistasjon i Oslo politidistrikt. Oslo er det eneste politidistriktet, foreløpig, som har satt av ressurser som kun jobber opp mot skimming. I 2009 det store «skimmingåret» besluttet politimester Anstein Gjengedal, etter et visst politisk press, å opprette en prosjektgruppe i Oslo politidistrikt som kun skulle jobbe opp mot skimming. Det ble avsatt ressurser fra spesialseksjonene og alle utestasjonene. Syv etterforskere, faste jurister, en gruppeleder og en spesialist ble stasjonert ved Sentrum politistasjon. «Jobben som blir gjort ved grensepassering er uhyre viktig. Trendene i forhold til skimming så vel som annen type kriminalitet blir ofte avdekket her.» Initialfasen viktig Selv om personene som hittil er blitt tatt med skimmingutstyr på vei inn til landet, per i dag er løslatt, gjøres det fortsatt innledningsvis en like grundig, om ikke grundigere, jobb i forhold til etterforskning når nye saker dukker opp. Får ros Prosjektet ble avsluttet i mars 2010, men arbeidet fortsatte som en egen skimminggruppe med tre etterforskere, én politispesialist og én gruppeleder. Skimminggruppa høster ros fra sine samarbeidspartnere fra flere ulike aktører innen finansnæringen og fra etterforskere i an- NORSK POLITI

18 skimming dre politidistrikt, som er takknemlige for faglig bistand. Skimminggruppa skal først og fremst etterforske Oslo-saker, men henter også de sakene hvor de ser en link, en modus som ligner det de jobber med i Oslo. Det er ikke noe formelt samarbeid på dette feltet politidistriktene imellom. Et stort personlig engasjement bidrar til at det gjøres mye godt arbeid innenfor de stramme rammene. Politiførstebetjent og gruppeleder Inger Johanne Neset skulle, ikke overraskende, ønske hun hadde mer ressurser. Som den eneste politienheten som kun jobber opp mot skimming, føler de seg litt alene. Vi savner noen å drodle med, noen å spørre, vedgår hun. Og det er beklagelig at vi må prioritere hardt, vi også. Drømmen er et større og formelt forankret samarbeid på tvers av distriktsgrensene, i alle fall på det sentrale Østlandet. Den tredje bølgen I 2009 fikk vi et stort anslag mot betalingsterminaler i butikker, de aller fleste i Oslo. Politiet foretok en rekke pågripelser, som har hatt positiv effekt. I motsetning til i 2009, da det ble utplassert 14 modifiserte betalingsterminaler, er det ikke registrert utplasseringer i butikker i Våren 2010 startet det som politioverbetjent og spesialist Anders Beck i Skimminggruppa kaller «den tredje bølgen» skimming av minibanker. De siste anslagene vi har hatt, avdekker at det gode, gamle rådet «skjul pin-koden» ikke lenger er tilstrekkelig. Det er beslaglagt to sett med kopiert talltastatur og deksel som blir lagt oppå den originale. Dermed behøver ikke gjerningspersonene noen kameralist for å få tak i pin-koden. Uansett hvilken forandring vi og bankene er i stand til å gjøre for å sikre oss mot skimming, viser det seg at de kriminelle tilpasser seg. Vi klarer å holde dem i sjakk en stund, men så har de klart å overkomme det siste hinderet, sier han. Anders Beck tror «hjernen» bak skimmingen mot minibankene holder til i Øst-Europa, sannsynligvis i Bulgaria. Ett eller annet sted der nede er det en «fabrikk» med en liten kjerne av mennesker med høy kompetanse som leverer utstyr tilpasset de ulike lands minibanker. Karakteristisk for anslagene mot betalingsterminaler i 2009 var at gjerningspersonene kom fra Asia, Østen og Sri Lanka. Hittil er ingen etnisk norske personer tatt for skimming. Vi snakker med andre ord om en kriminalitetstype med internasjonal forankring og hvor selve «innhøstingen» av kontantene foregår i utlandet. Ved Oslo Lufthavn samarbeider politet og tollvesenet tett. Dette har gitt resultater i kampen mot skimming. Her er leder for Grensekrimavsnittet ved Gardermoen politistasjon, politioverbetjent Svein Erik Sve Bjørndal i samtale med toller Eli Jøndal. Skimminggruppa ved Sentrum politistasjon i Oslo er den eneste politienheten i Norge som kun jobber med skimmingsaker. Fra venstre: Gruppeleder og politiførstebetjent Inger Johanne Neset, politibetjent Axel Johansen og Benjamin Curwen og politioverbetjent og spesialist Anders Beck. - I landskapet mobil vinningskriminalitet er ikke skimming den største trusselen, sier politiinspektør Atle Roll-Matthiesen i Kripos. Politiførstebetjent Marius Eker (bak til venstre) og politioverbetjent og prosjektleder Roy Lindholt i prosjektet mobil vinningskriminalitet har nok av alvorlige saker å jobbe med og må prioritere hardt. Nå kommer «prosjekt skimming» Atle Roll-Matthiesen, politiinspektør i Kripos innrømmer at skimming hittil ikke har stått øverst på prosjektgruppas prioriteringsliste. I landskapet mobil vinningskriminalitet er skimming kun en liten del, sier han. oslo: Det nasjonale koordineringsansvaret innad i politiet mot skimming ligger hos Kripos. Der er det opprettet en prosjektgruppe av ganske ny dato opp mot mobil vinningskriminalitet. Gruppa er plassert under Taktisk etterforskningsavdeling. hvor politiinspektør Atle Roll-Matthiesen er avdelingsleder. De utfordringene mobil vinningskriminalitet representerer for vårt samfunn, blant annet grove tyverier fra boliger, er store. Isolert sett er ikke skimming den største trusselen. Spesielt med tanke på hvem det er som er fornærmet, sier han. Samtidig påpeker han at skimming må og skal tas på alvor. De aller fleste sakene er relatert til Oslo. Derfor er vi veldig glad for at Oslo har bygget opp en gruppe med spesialkompetanse på skimming, og disse personene har vi i Kripos veldig stor nytte av å dra veksler på, sier Roll-Matthiesen. Egen veileder Kripos har utarbeidet en veiledning for hvordan skimmingsaker skal etterforskes. Denne veilederen ligger ute på Ko:de. Den største utfordringen Kripos har i arbeidet med å kartlegge og koordinere skimmingsakene, er kodingen av sakene i straffesaksregisteret. Vi mangler en egen kode for skimming. Det har vært svært arbeidskrevende å lete fram sakene manuelt. Over en periode på ett år fant vi 438 saker som omhandlet skimming. Sakene er hentet fra ikke mindre enn 17 forskjellige statistikker, avslører Roll-Matthiesen. Nå som prosjektgruppa opp mot mobil vinningskriminalitet har «satt seg», lover Roll-Matthiesen at Kripos skal være mer på banen i forhold til nasjonal samkjøring på skimming i tiden fremover. 34 NORSK POLITI NORSK POLITI

19 skimming Erling Jaeger, som har opplevd at kortet hans er blitt skimmet to ganger, synes DnB NOR har håndtert hendelsene svært profesjonelt. Skimmingen har medført minimal ulempe for meg, sier han. Skimmet to ganger på sju år Han ble oppringt av banken en lørdag kveld mens han var i middagsselskap. Det var mistanke om at bankkortet hans var blitt skimmet. oslo: Erling Jaeger tok saken med stor ro. Det er ikke første gangen han har fått en slik telefon. For syv år siden, mens han bodde i USA, opplevde han at bankkortet hans ble skimmet. Da ble han også oppringt av DnB NOR, som kunne opplyse om at det var foretatt transaksjoner fra kortet hans i Tyrkia. På kort tid var kortet misbrukt for hele kontobeholdningen. Den gangen tok det litt lengre tid før pengene var tilbake på kontoen hans. Det var litt mer papirarbeid, blant annet måtte han anmelde saken til norsk politi. Men det var aldri snakk om noen tvil rundt hvem som skulle bære det økonomiske tapet. Bankene i Norge anser ikke kundene for å være uaktsomme når de er blitt utsatt for skimming. Proff håndtering Denne siste gangen gikk det raskere. Skimmingen ble oppdaget ved at Jaeger selv hadde brukt kortet sitt i Oslo samtidig som det ble registrert uttak fra samme kort i Atlanta i USA. Jaeger er imponert over bankens profesjonalitet og handlekraft, og er overbevist om at misbruket ble begrenset som følge av bankens raske reaksjon. I følge bedrageriutreder Siv Kristin Aaslid ved Seksjon økonomisk kriminalitet i DnB NOR, jobber banken fra to innfallsvinker i arbeidet mot skimming. Siv Kristin Aaslid, bedrageriutreder i DnB NOR. Det handler om å forbedre og videreutvikle våre betalingssystemer for å hindre skimming. Dette går på det rent teknologiske. Det andre fokuset vårt er å begrense omfanget. Det betyr rask kontakt mot kundene, forklarer hun. Det er flere hendelser som utløser «alarm» hos bankene. Transaksjoner fra samme kort som skjer på to forskjellige steder innenfor et kort tidsrom, er ett av elementene. Har du et kort som sjelden er i bruk, som plutselig blir svært aktivt, er sjansen til stede for at du får en telefon fra banken. Her er det føre-varprinsippet som gjelder. Det er bedre med én telefon for mye enn én for lite. Begrenser tapene Ved mistanke om skimming, stiger temperaturen raskt ved reklamasjonsavdelingene til DnB NOR. Det er de som tar kontakt med kundene. Oppdager vi en hendelse, hentes det ut logg fra aktuell minibank. Så er det bare å begynne å ringe, forklarer Aaslid. Bevegelsene til kunder som har benyttet den samme minibanken i samme periode, blir sjekket ut, noe som ofte genererer mange nye mistanker om skimming. Vi har blitt stadig flinkere til å jobbe raskt nok til å sperre kort som er utsatt for skimming, men som ennå ikke er misbrukt. På denne måten lykkes vi med å begrense tapene. Samtidig gir vi de kriminelle vanskeligere kår, fremholder Aaslid. Hun er svært fornøyd med det gode samarbeidet banken har med politiet, og spesielt skimminggruppa ved Sentrum politistasjon. Jeg synes de gjør en god innsats ut ifra de ressursene de har. Politibetjent Trond Ivar Haarberg viser ivrige sjøfolk blålysene på politibåten. Vellykket «Åpen dag» for store og små i Sandvika Lørdag 18. september inviterte Asker og Bærum politidistrikt til «Åpen dag» for første gang. Tekst og foto: Torill Frogner sandvika: Arrangementet ble en kjempeopplevelse for både besøkende og egne ansatte. Mellom 1500 og 2000 personer tok turen innom oss denne ettermiddagen. De fikk et innblikk i politiets hverdag via ulike stands og aktiviteter for både store og små. Initiativtaker, politibetjent Roar Andersen ved Operativ seksjon i Bærum, benyttet det samme konseptet som brannstasjonene har gjort i en årrekke. Han fikk med seg om lag 50 kollegaer som stilte opp i fritiden og gjorde en kjempeinnsats. Hensikten med dagen var at de besøkende skulle bli bedre kjent med sitt lokale politi og få vite hva vi holder på med. I tillegg var målet å skape en relasjon med innbyggerne og dessuten gi dem anledning til å se det nye politibygget på Kjørbo. «Dagen må sies å være en kjempesuksess. Mange fikk et innblikk i politiets hverdag, og dette er sikkert noe vi vil komme til å gjenta», uttalte politimester Torodd Veiding etter arrangementet. Sikkerhetsåret 2010 PDMT har i løpet av 2010 gjennomført flere tiltak innen holdningsskapende arbeid på sikkerhetsområdet. En infopakke med kampanjemateriell er nå tilgjengelig for alle distrikt og særorgan. Som ledd i kampanjen har PDMT laget en rekke korte filmsnutter for å illustrere noen av reglene for informasjonssikkerhet. I tillegg finnes brosjyrer for sikrere bruk av mobiltelefoner og mobile enheter, og mye annet kampanjemateriell som er til fri benyttelse. Informasjonspakken er sendt ut til politietaten, og er nå i tillegg tilgjengelig på intranettet sammen med annen sikkerhetsrelatert informasjon. Det er mange menypunkter på intranettet, og lett å gå seg vill. Her finner du stoff om informasjonssikkerhet: Administrasjon > IKT > Informasjonssikkerhet. Det siste som er publisert der, er regelverk og styrende dokumenter om informasjonssikkerhet. Ny straffesaksleveranse i høst Om kvelden onsdag 24. november settes nye versjoner av BL/STRASAK i drift. Dette er den andre leveransen på straffesakssiden i Produktleder Marit Sulander i Politiets data- og materielltjeneste kan fortelle at det er flere viktige endringer i den nye versjonen: Påstandsskrift Varetektsfengsling registrering og oppfølging Saksredigert kopiere/flytte dokumenter fra en sak til en annen Oppdatering av rutiner i domsjournalen Obligatorisk modusregistrering og informasjon til Kripos i voldtektssaker I tillegg er det gjort endringer i kommunikasjonen med ELYS II og DNA-saksbehandling, forklarer Sulander. Det er laget to veiledningshefter til denne leveransen, som vil bli sendt ut til distrikt og særorgan sammen med implementeringen av ny versjon. Det ene omhandler de generelle endringene i straffesaksporteføljen, mens den andre tar for seg BL og ELYS II, samt BL og DNAsaksbehandling. 36 NORSK POLITI NORSK POLITI

20 Deltakere på stabskurs i dyp konsentrasjon. Utvider spesialutdanningen En god leder tar to skritt tilbake og får oversikt. Det er viktig å gi seg selv tid og å tørre å ta kommando, sier Jørn Rye Eriksen ved Politihøgskolen. I november åpnet PHS opera sjonslederutdanningen den tredje i rekken av utdanninger i funksjonsrettet ledelse. Tekst: Karoline Johnsrud Stavern/Oslo: Fra før tilbyr skolen etterutdanninger i innsatsledelse og beredskapsplanlegging, samt kurs i stabs- og kriseledelse, alt samlet under banneret FRL funksjonsrettet ledelse. En ny utdanning Foto: Politiet i strategisk kriseledelse kan bli realisert i Utdanningene og kursene innebærer en profesjonalisering av sentrale funksjoner i politiet. Etaten har historisk vært preget av ansiennitetsprinsippet eldstemann på stedet ledet innsatsen. Det er lenge siden vi har hatt det slik, men vi ser nå en stadig økt bevissthet rundt betydningen av å ha kvalifiserte folk til å løse spesialoppgavene, sier Rye Eriksen, som leder seksjon for operativ seksjon i etter- og videreutdanningsavdelingen ved PHS. Politiet i samfunnet Et gjennomgående trekk ved ledelsesutdanningene er at de i stor grad tar inn samfunnsperspektivet. Studentene er ifølge Rye Eriksen vant til å tenke på politiet som en del av et større hele. De fleste som kommer på våre utdan- «Med mer kursing og utdanning er politiet blitt tydeligere i rollen som leder, for eksempel på et skadested.» Jørn Rye Eriksen, PHS ninger og kurs, har god forståelse for samfunnsperspektivet at politiet ikke lever i en egen boble. Det finnes forskjeller her, men grunnutdanningen gir studentene mye mer input om samfunnsforhold nå enn tidligere, sier han. Medietrening inngår blant emnene som gjennomgås og øves i utdanningene. Noe av styrken ved utdanningene er at vi trener på det vi skal gjøre. Det gjelder både medietreningen og flere andre disipliner, sier Rye Eriksen. Spydspisser Ved FLR-utdanningene er det alltid minimum to studenter fra hvert politidistrikt. To kan utrette noe når de kommer tilbake til sitt distrikt, mens én kan Jørn Rye Eriksen ved etter- og videreutdanningsavdelingen ved PHS. oppleve å bli stående alene. Er man to, kan man fungere som en spydspiss for nye tanker i eget distrikt, sier Rye Eriksen, som mener utdanningene og kursene har vært etterspurt i etaten i lang tid. Tydeligere ledere Målet med FRL er å dyrke fram tydeligere politiledere. Med mer kursing og utdanning er politiet blitt tydeligere i rollen som leder, for eksempel på et skadested. Tidligere kunne det være andre etater som tok ledelsen i vel så stor grad som politiet, til tross for at det formelt sett er politiets rolle, sier Rye Eriksen. Tydelig ledelse trengs selvsagt også andre steder enn ute på gata. Fellestrekk ved god ledelse i politiet er at man er trygg på sin rolle, og at man evner å la andre være utførere. Mange i politiet er typiske «doere», og det er en kunst å løse oppgavene gjennom andre i stedet for å gjøre det selv. Det gjelder på alle ledelsesnivåer, sier Rye Eriksen. ID-senter på plass Opprettelsen av Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID ) ble besluttet av regjeringen sommeren Senteret er nå under etablering i Møllergaten 39 i Oslo, og de første medarbeiderne har begynt. NID ble åpnet av justisminister Storberget 15. november. Arne Isak Tveitan (52) er ansatt som leder for NID. Han har 30 års erfaring fra politiet og har jobbet blant annet i Justisdepartementet og i Politidirektoratet. - NID skal være et kompetansesenter innenfor utlendingsforvaltningen på vurdering av identitetsavklaringer og verifisering av fremlagte identitetsdokumenter, sier Tveitan. Det er et mål å utvikle et spisskompetent senter som skal styrke arbeidet med å avklare identiteten og verifisere dokumenter til utlendinger som søker seg til, kommer til eller oppholder seg i Norge. Vi skal også sikre et bedre grunnlag for målrettet innsats mot kriminalitet gjennom helhetlig ressurseffektivt identitets- og dokumentasjonsarbeid preget av god og enhetlig kvalitet, opplyser Tveitan. Den nye enheten har i etableringsarbeidet nytt godt av kompetanse og ressurser som Politiets utlendingsenhet (PU) disponerer. NID skal og fremover være knyttet til PU for å minimere behovet for å bygge opp et eget støtteapparat i NID. Faglig skal NID være selvstendig, men kan selvsagt gjennom tildelingsbrev og oppdragsbrev fra Politidirektoratet få føringer om prioriteringer av oppgaver m.v. NID skal være brukerorientert. Det skal derfor etableres et aktivt brukerforum med representasjon fra departement, direktorater og andre organisasjoner innenfor utlendingsforvaltningen. NID skal knytte til seg og utvikle spesialister på utlendingsfeltet. Blant annet skal NID gjøre et løft for å utdanne nye dokumentgranskere. Åtte personer skal rekrutteres for å gjennomføre en toårs opplæring. Etter gjennomført og bestått opplæring kan de ta arbeidstittelen dokumentgransker. Opplæring vil skje både i Norge og i utlandet. I løpet av sommeren til neste år regner vi med å være 30 medarbeidere. Så vil utviklingen vise behov og rammer for virksomheten. For at NID skal lykkes og innfri de forventinger som er tillagt senteret er det viktig å rekruttere høyt kvalifiserte medarbeidere, samarbeide tett med utlendingsforvaltningen generelt og drive en profesjonell kompetansedeling på mange måter og på mange arenaer. Jeg håper og tror vi skal få dette til, avslutter Tveitan. Kilde: nidsenter.no Samfunnssikkerhet og nye trusselbilder Det tegnes nå et felles nasjonalt risikobilde for Norge på tvers av fag- og samfunnsområder. Det nasjonale risikobildet skal gi retning til sikkerhetsarbeidet i landet og vil få betydning for alle som arbeider med samfunnssikkerhet i vid forstand. Hovedtrekkene i det nye risikobildet blir presentert på samfunnssikkerhetskonferansen i Stavanger 3. januar Økonomisk kriminalitet er en del av dette nye risikobildet. Skatte- og avgiftskriminalitet, verdipapirkriminalitet og svindel med støtteordninger, korrupsjon i næringsliv og offentlige organisasjoner samt hvitvasking av penger er blitt et stadig større problem i Norge. ØKO- KRIM og Universitet i Stavanger vil fokusere på disse utfordringene og gi et innblikk i hvordan risikomodeller kan anvendes som styringsverktøy. Riksrevisjonens leder, Jørgen Kosmo, vil holde konferansens åpningsforedrag. Kilde: dsb Politiets mann i Forsvaret Per-Jacob Solhaug er innbeordret til å være politiliaison ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan ved Bodø. Innbeordringen gjelder for en periode på to år, fra 1. januar Stillingen skal være et sentralt bindeledd mellom politiet og Forsvarets operative virksomhet. Forsvaret og politiet har viktige samarbeidsflater, og Forsvaret har fra før en liaison i Politidirektoratet. Nå får altså politiet en tilsvarende funksjon hos FOH. Foto: Forsvaret 38 NORSK POLITI NORSK POLITI