Nytt dodelighetsgrunnlag i kollektiv pensjonsforsikring (K2013)

Transkript

1 g Fl NANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORJTY OF NORWAY Alle livsforsikringsselskaper og pensjonskasser VAR REFERANSE DERES REÆRANSE DATO 10/ mars2013 Nytt dodelighetsgrunnlag i kollektiv pensjonsforsikring (K2013) i Innledning Forsilcringsvirksomhetsloven av 10. juni 2005 har som overordnet krav at det skal være tilstrekkelige forsilcringstekniske avsetninger til enhver tid for å sikre foreliggende forsikringsforpliktelser og at det skal tas hensyn til manglende avsetninger ( underreservering ) når dette er konstatert. Av hensyn til forsvarlig sikring av foreliggende forsikringsforpliktelser og for å sikre pensjonsinnretningenes (livsforsikringsselslcapenes og pensjonskassenes) soliditet på sikt, er det behov for en vesentlig styrking av de forsikringstekniske avsetninger som følge av nedgangen i dødelighet. På bakgrunn av nedgangen i dødeligheten, og dermed økt levealder, i den norske befolkningen de senere årene, anferte Finanstilsynet i brev av 28. september 2010 til Finausnæriugens Fellesorganisasjon (FNO) navneendring til Finans Norge fra siste årsslcifte at det var grunnlag for å gjennomgå pa nytt dodelighetsforutsetningene i kollektiv pensjonsforsikring. FNO viste i sitt svarbrev av 12. oktober 2010 til at forsikringsbransjen ville følge opp saken. I desember 2011 mottok Finanstilsynet bransjens foreløpige rapport om nytt dødelighetsgrunnlag. FNOs endelige forslag til nytt dødelighetsgrunnlag ble mottatt 1. november FNO oversendte 7. januar 2013 forslag til nye sivilstandselementer (mc&antagelser ontsannsynligheteni&lvære gi&og forventetaldersforskjell mellom ektefellene). FNOs forslag til nye dødelighetstariffer er basert på et såkalt dynamisk dødelighetsgrunnlag (til erstatning for dagens statiske dødelighetsgrunnlag). Forslaget inneholder anbefalinger om startdødeligheten i 2013 samt hvilke forutsetninger om videre dødelighetsutvilcling som bør legges til grunn, der man tar utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås (SSB) fremskrivninger for dødelighets utviklingen. Dødelighetsgrunnlagets forutsetninger vil da i større grad enn dagens grunnlag, refiektere forventet fremtidig nedgang i dødeligheten. Dynamisk dødelighetsgrunnlag betyr at det antas en forbedring i dødeligheten i alle kalenderår i prognoseperioden. Det innebærer at det anslås en fremtidig dødelighetsutvilding uten å ta hensyn til andre kjennetegn enn alder og kjønn. Dødelighetsnedgangen har vært større for forsikringsbestanden FINANSTILSYNET Revlerstredet 3 Saksb.handler Postboks 1187 Sentrum eiefon post~finaristilsynel.no Brun.Gulbrandsen I Gilde 0107 Oslo elefaks Dir. tif

2 FINANSTIL.SYNET SIDE 2 AV 5 enn befolkningen i relevante aldersgrupper, og det må legges til grunn en slik forskjell i dødeighets nedgangen i årene fremover, FNOs undersøkelsesmetode tar i utgangspunktet ikke hensyn til at personer med høyere lønn og dermed høyere sikrede alderspensjonsytelser, forventningsmessig vil leve lenger enn personer med lav lønn (såkalte sosioøkonomiske forhold). Dette er særtrekk for en forsikret bestand, som det må tas hensyn til ved fastsettelse av nytt dødelighetsgrunnlag. Finanstilsynet legger til grunn at det skal innføres et dynamisk dødelighetsgrunnlag for kollektive pensjonsforsikringer i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser (privat sektor, fripoliser og kommunal sektor, herunder institusjoner med lignende pensjonsplaner) med virkning fra 2014, der dødeligheten antas a avta i alle alderstrinn. 2 Rettslig grunnlag Pensjonsinnretningene skal ha en pristariff som inkluderer et dedelighetsgrunnlag. Pristariffen skal benyttes ved beregning av premiene og de forsilcringstekniske avsetningene, jf. forsikringsvirksom hetsloven * 9-3, 9-5 og 9-16 første ledd. Det følger av 9-3 at et forsikringsselskap skal benytte premier som står i rimelig forhold til den risiko som overtas, og som er betryggende ut fra selskapets økonomi. Premiene skal være tilstrekkelige til å gi sikkerhet for opp~llelse av de inngåtte forsikrings avtaler. Finanstilsynet kan forby bruk av premier som det finner er ubetryggende eller urimelige. Bestemmelsen gjelder for fremtidig premieinnbctaling. Pristariffen inklusive dødelig1~ietsgrunn1aget er etter lovens 9-6 og livsforsikringsforskriflen av 30. juni meldepliktig til Finanstilsynet senest samtidig med at den tas i bruk. Fastsettelse av minstekrav til nytt dødelighetsgrunnlag må ses i sammenheng med ~ennomføring av Finanstilsynets tilsyn med at pensjonsinnretningene er forsvarlig reservert i henhold til lovens 9-16 første ledd, og kravet i livsforsikringsforskriften 2-I annet ledd om at pristariffen for persomisiko sà vidt mulig skal bygge på senest oppdaterte risikostatistikk. Finanstilsynet kan videre pålegge pensjons innretningen å foreta analyser av de enkelte elementer i pristariffen mv. Pristariffens dødelighets grunnlag skal legges til grunn ved beregning av avsetningene. Finanstilsynet legger til gmnn at ~eldende forsikringstekniske beregningsgrunnlag (1(2005) ikke inneholder dødelighetsforutsetninger som er tilstrekkelige til at pensjonsinnretningene opp&ller de minstekrav til avsetninger til premiereserve som følger av lovens 9-16 for livsforsikring med avkastningsgaranti. Det vises til bestenmaelsens første ledd ~rste punktum, som lyder: Avsetninger til premieresen e for kontraktsfastsatteforpliktelser skal minst utgjørejbrskjellen mellom kapitalverdien av selskap ds fremtidigeforpliktelser og kap italverdien av de fremtidige nettopremier (prospektiv beregningsmetode). Pensjonsinnretningene kan bruke overskudd på kollektivporteføljen til styrking av premiereserven for forsikringsforpliktelsene som følge av overgang til nytt dødelighetsgrunnlag. Dette kre~er samtykke fra Finanstilsynet. Dersom det er behov for at oppreserveringen må ~øres over flere år, kan Finanstilsynet gi pensjonsinnretningen en frist for oppreserveringen. Det skal utarbeides en plan for oppreserveringen som skal meddeles Finanstilsynet.

3 FINANSTILSYNET SIDE 3 AV 5 3 Metodikk og statistikk Det forhold at befolkningen gjennomsnittlig lever lenger kan besksives på to alternative måter. Enten ved at den gjennomsnittlige forventede levetid øker eller ved at forventet antall døde i en aldersgruppe reduseres årlig med en prosentsats. I premie- og reserveberegning i livsforsilcring brukes ikke forventet gjenstående levetid direkte. Det benyttes i stedet et beregningsgrunnlag basert på dødelighetsintensiteter i de enkelte aldersgrupper. Forskjellen mellom et dynamisk og statisk dødelighetsgrunnlag er at i et statisk dødelighetsgrunnlag er dødeligheten i hver enlcelt alder forutsatt å være konstant i hele forsikringstiden, mens det i et dynamisk dødelighetsgrunnlag er forutsatt at den endres over tid. Dødelighetsvurderingene fra FNO er basert på livforsikringsselskapenes felles dødelighetserfaringer for perioden for kollektiv pensjonsforsikring og SSBs dødelighetsfremslcrivninger for Det antas at dødeligheten i kollektiv pensjonsforsikring vil utvikle seg tilnærmet i samme takt som SSBs dødelighetsfrcmskrivninger. En dynamisk dødelighetsfiinksjon bygger på en startdødelighet og en dødelighetsfremskrivning (fhnksjon som skal beskrive fremtidig dødelighetsendring pr. år). Det er tatt utgangspunkt i faktisk dødelighet for perioden og deretter foretatt en fremskrivning til FNOs endelige forslag til nytt dødelighetsgrunnlag tar utgangspunkt i en startdødelighet og en antakelse om en alders uavhengig, men kjønnsavhengig årlig reduksjon i dødeligheten for årene i fremskrivningsperioden. 4 Finanstilsynets krav til nytt dedeliglietsgrunnlag 4.1 Nytt dødelighetsgrunnlag Det er naturlig nok usilckerhet knyttet til fastsettelse av et dødelighetsgrunnlag når man både skal gjøre antagelser om en fremtidig utvikling i dødeligheten samt hensynta efl ektene av at forsikriugsbestanden i stor grad omfatter personer som har høyere lønn og høyere forventet levealder enn det som er vanlig i befolkningen ellers (sosioøkonomiske effekter). Finanstilsynet har ved fastsettelsen av startdødeligheten tatt utgangspunkt i faktisk dødelighet i forsikringsbestanden for perioden og deretter gjort en fremskrivning basert pà SSBs mellomaltemativ til SSBs prognoser tar naturlig nok ikke hensyn til særtrekkene i forsikringsbestanden. Finanstilsynet har ved fastsettelsen av startdødeligheten lagt til 12 prosent margin, blant annet for å hensynta nevnte særtrekk ved forsikringsbestanden. I Finanstilsynets krav til nytt dødelighetsgrunnlag legges det til grunn at forbedringen i dødelighet er alders- og kjønnsavhengig, dvs, at dødelighetsnedgangen ikke er konstant. Sammenhengen mellom dedelighet, alder og kjønn er estimert på grunnlag av SSBs mellomaltemativ for befolknings fremskrivning i den totale befolkningen. Finanstilsynet har ved fastsettelsen av dødelighetsnedgangen lagt til 10 prosent margin på SSBs mejlomalternativ, blant annet for å ta hensyn til at dødelighets nedgangen må forventes å bli høyere i forsikringsbestanden enn i befolkningen ellers. Nytt dødelighetsgrunnlag gjelder alders- og etterlattepensjoner i kollektiv pensjonsforsikring. Det nye dødelighetsgnmnlaget bør gjelde tilsvarende for uførepensjon og premie- og innskuddsfritak knyttet til aktive medlemmer i pensjonsordningene.

4 FINANSTILSYNET SIDE 4 AV 5 Dedeigheten for både opplevelsesrisiko og dødsrisiko for medlemmer i forsikret bestand er gitt ved følgende formier: w(x) PKOZ(Z t) = MKOI(X, 2013) * ( )t 2013 Her er PK0I (x,20 13) dødeligheten for et medlem i alder x i 2013, mens IJKW (x. t) er dødeligheten for et medlem i alder xi kalenderar : (for tminst lik 2013). Videre benevnes dødelighetsnedgangen med w(x), der w(x) = min(2, , * x * x2, 0) w(x) = min(1, , * x + 0, * x2, 0) Dødeligheten for opplevelsesrisiko er gitt ved følgende formier for menn for kvinner 1000 * RKOL(X, 2013) = (0, , * *9 for menn 1000 * t4coi(x, 2013) = (0, * *x) for kvinner Dødeligheten for dødsrisiko er gitt ved følgende formier: 1000 * PKQI(X, 2013) = (0, , * loo.os1*x) for menn 1000 * PKO1 (XI 2013) = (0, , * 100~051*9 for kvinner Finanstilsynet understreker at dette er en minimumstariff og at pensjonsinnretningene selv må vurdere behovet for egne marginer utover minimumstariffen, basert på oppdatert risikostatistilck i egen forsikringsbestand. 4.2 Avse:ningsbehov mv. Avsetningsbehovet i privat sektor (dvs, for premiebetalende pensjonsordninger og fripoliser) vil i stor grad være knyttet til alders- og kjønnsfordeling samt forsilcringsdekninger. Det vil være høyere krav til oppreservering for ordninger med bare alderspensjonsdekning. Oppreserveringsbehovet for offentlige pensjonsordninger (kommuner, fylkeskommuner mv.) vil for en stor del bli motregnet mot frigjort reserve som følge av reglene om levealdersjustering. Dette har sin årsak i at tilpasningene til pensjonsreformen innebærer at allerede opptjente rettigheter blir levealders justert, kombinert med en individuell garanti som avdemper effekten av levealdersjustering noe for de som er født i 1958 og tidligere. Finanstilsynet legger til grunn at oppreserveringsbehovet for offentlig ansatte er betydelig lavere enn det som gjelder i privat sektor. Avsetningsbehovet vil være betydelig, og Finanstilsynet antar at det for de fleste pensjonsinnretninger vil være behov for opptrappingsplaner etter forsikringsvirksomhetsloven Slike opptrappings planer vil gjelde med start fra Opptrappingspianene bør ikke ha lenger varighet enn fem år. Det vil samtidig stilles krav om at reservestyrkingen som et minimum skal skje lineært over perioden og for øvrig slik at alt overskudd på kollektivporteføljen må avsettes så lenge kontrakten er underreservert. På bakgrunn av pensjonsinnretningens soliditet og vurderingene av utsiktene de kommende årene, bør minimum 20 prosent av oppreserveringsbehovet dekkes av pensjonsinnretningen. Størrelsen på pensjonsinnretningens bidrag vil fastsettes pi bakgrunn av det samlede oppreserveringsbehovet til ny dødelighetstariff, uavhengig av størrelsen på kundeoverskuddet som er benyttet til oppreservering i

5 FINANSTILSYNET SIDE 5 AV 5 perioden før innfbring av ny tariff. Pensjonsinnretningens bidrag tiltbres kontrakten årlig med like andeler hvert år i opptrappingsperioden. Banklovkommisjonen har i NOU 2013: 3 foreslått enkelte justeringer av rammeverket for oppreservering og bnjk av opptrappingspianer. Finanstilsynet har basert sine vurderinger på gjeldende regelverk. Beregningen av flytteverdier for kontrakter under oppreservering etter inn&ring av nytt dødelighets grunnlag, vil bli nærmere vurdert. Finanstilsynet vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt. Med hilsen 4&Jbn fmanstilsynsdirekter Emil Steffensen direktør for finans- og forsikringstilsyn Kopi: Finans Norge Pensjonskasseforeningen

6

7 0 FINANSTILSYNET THE FINANCIAL 5UPE~VISORY AUTHORITY OF NORWAY Alle Iivsforsikringsselskaper og pensjonskasser 18. desember 2012 SAKSBEHANDLER: VÅR REÆRANSE: DERES ÆFERANSE~ Velonjd I Bnm-Gulbraridsen DIR.TLF: ARKIVK Behov for ekte avsetninger I kollektiv pensjonsforsikring som følge av synkende dedeighet Finanstilsynet viser til brev av 16. desember 2011 til alle livsforsikringsselskaper ( Forslag til prinsipper for avsetninger i solvens- og kunderegnskap i lys av oppdaterte anslag for forventet levealder ). Videre vises til brev av 20. februar 2012 til alle pensjonskasser ( Behov for økte avsetninger som fzlge av synkende dødelighet ). Finanstilsynet vil nedenfor gjengi i korthet de viktigste forhold som ble tatt opp i ovennevnte brev, og samtidig gi en oppdatering av situasjonen når det gjelder nytt forsikringsteknisk beregnings grunnlag i kollektiv pensjonsforsikring. Det legges til grunn at det i all hovedsak ikke er forskjell mellom livsforsikringsselskaper og pensjonskasser i det som omhandles nedenfor. Forsilcringsvirksomhetsloven av 10. juni 2005 har som en hovedbestenmjelse at det skal være tilstrekkelige forsikringsmessige avsetninger til enhver tid for å sikre foreliggende forsilcrings forpliktelser og at det skal tas hensyn til manglende avsetninger ( underreservering ) i* dette er konstatert. Av hensyn til forsvarlig sikring av foreliggende forsikringsforpliktelser og for å sikre pensjonsinnretningenes soliditet på sikt, er det behov for en vesentlig styrking av de forsikrings niessige avsetninger, først og fremst som følge av synkende dødelighet. Pensjonsinnretningene har ansvaret for at de til enhver tid har tilstrekkelige forsikringsmessige avsetninger basert på senest oppdatert risikostatistikk. Finanstilsynet har mottatt en rapport fra Finansnæringens Fellesorganisasjon med forslag til nytt netto dødelighetsgrunnlag i kollektiv pensjon. Rapporten av 17. august 2012 (oppdatert 1. november 2012) er benevnt 1(2013 Kollektiv pensjonsforsikring. Nytt dynamisk dødelighetsgrunnjag for premieberegning og avsetninger i kunderegnskapet. Forslaget er basert på et såkalt dynamisk dødelighets grunnlag, til erstatning for dagens statiske grunnlag. I et statisk dødelighetsgrunnjag er dødeligheten i hver enkelt alder forutsatt å være konstant i hele forsilcringstiden, mens det i et dynamisk dødelighets grunnlag er forutsatt at den endres over tid. Dødelighetsvurderingene er basert på livforsikrings

8 FINANSTILSYNET SIDE2AV 3 selskapenes felles dødelighetserfaringer for perioden for kollektiv pensjonsforsilcring og Statistisk sentralbyrås dødelighetsfremskrivninger for Finanstilsynet tar sikte på å avkiare hvilke avsetningsbehov som antas å foreligge i pensjons innretningene i tilknytning til pensjonsrettigheter opparbeidet pr. utgangen av 2012, med utgangspunkt i et forsterket dodelighetsgrunnlag basert på oppdatert risikostatistikk (inkl, de nyeste sivilstands elementer), og med de eventuelle justeriuger Finanstilsynet ser behov for. Det nye dødelighetsgrunn laget vil også ta hensyn til de siste oppdateringer når det gjelder sivilstandselementer. Finanstilsynet vil frrst på dette stadiet kunne vurdere omfanget av behovet for oppreservering av opptjente pensjons rettigheter. Det tas sikte på å fastsette nytt dødelighetsgrunnlag tidlig i 2013, og dette vil da bli meddelt Finansnæringens Fellesorganisasjon som vil gjøre dødelighetsgrunnlaget tilgjengelig for alle pensjonsinnretningene. Finanstilsynet legger til grunn at det må innfrres nye premie- og avsetningsgrunnlag for kollektive pensjonsordninger, og at implementeringstidspunktet vil være 1.januar 2014 for ny pensjons opptjening. Finanstilsynet vil understreke viktigheten av at pensjonsinnretningene viderefrrer den oppreserver ingen i kollektiv pensjonsforsikring som de fleste pensjonsinnretninger påbegynte i 2011, ikke minst ut fra at tilstrekkelig premiereserve anses som det viktigste elementet i soliditetssikringssystemet som gjelder innen livs- og pensjonsforsilcring. Søknad om disponering av risiko- og avkasiningsoverskudd, jf. forsikringsvirksomhetsloven 9-11, bør sendes Finanstilsynet innen 1. mai lovens 9-11 (Styrking av premiereserve) første ledd åpnes det for at livsforsikringsselsjcap med Finanstilsynets samtykke kan beslutte at hele eller deler av årets risiko- og avkastningsoverskudd skal benyttes til styrking av premiereserven. Finanstilsynet vil også vurdere om det som betingelse for samtykke skal kreves bidrag fra selskapets overskuddsmidler, egenkapital mv. Finanstilsynet vil i denne sammenheng minne om at når hensynet til pensjonsinnretningens soliditet tilsier det, kan tilsynet gi livselskapetjpensjonskassen pålegg om å benytte hele eller en del av overskuddet til styrking av premiereserven (~ 9-11 annet ledd). For det tilfelle at økningen i avsetningskravene ikke umiddelbart kan skaffes til veie, vil det i første omgang oppstå en situasjon med underdekning i forhold til de nye avsetningskravene, dvs, at forsikringsforpliktelsene ikke vil være tilstrekkelig fondssikret slik forsikringsvirksoinhetsloven 9-15 fig. krever. I så fall er lovens ordning at reglene om opptrappingsplaner i 9-25 (Endringer i avsetiiingsgrunnlaget) konmier til anvendelse. Etter en periode med økte avsetninger (for årene 2011, 2012 og 2013) vil det åpnes for å fl godkjent opptrappingsplaner, jf. forsikringsvirksomhetsloven Innretningen på disse vil blant annet avhenge av den endelige utformingen av overgangsreglene som nå utredes av Banklovkonunisjonen. Finanstilsynet vil på denne bakgrunn sammenfatningsvis understreke at soliditetshensyn gjør at det ikke er forsvarlig for Iivsforsilcringsselskapene og pensjonskassene å prioritere at risiko- og avkastningsoverskudd anvendes til bufferkapital i form av tilleggsavsetninger, eller til oppskriving av ytelsene eller ved overfs~ring til premiefond, i en situasjon hvor de underliggende premiereserver ikke er tilstrekkelige. Finanstilsynet vil komme tilbake til krav til bidrag fra pensjonsi~~remingens midler og forutsetter at pensjonsinnretningene (og konsernene disse eventuelt inngår i) legger til grunn en

9 FINANSTILSYNET SIDE 3 AV 3 utbytte- og konsernbidragspolitikk som hensyntar at risiko- og avkastningsoverskudd på kundenes midler anvendes til styrking av pensjonsinnretningens forsikringsmessige avsetninger. For kommunale/offentlige pensjonsordninger er situasjonen en annen enn som gjelder private pensjonsordninger. De regler som dels er vedtatt og dels forventes vedtatt i løpet av første halvär 2013 for offentlig tjenestepensjon innebærer blant annet at allerede opptjente ytelser blir levealdersjustert. Finanstilsynet antar at det i utgangspunktet er samme oppreserveringsbehov som i private ordninger. Reduserte ytelser pga. levealdersjustering vil isolert sett medføre en reduksjon i oppreserverings behovet, men andre endringer i ytelsene kan trekke i motsatt retning. Det må uansett antas at det vil kreves en oppreservering på mer enn det som kan finansieres ved avkastning uto~er beregningsrenten i 2012 og For Finanstilsynet Çj wu~, Emil Steffensen direktør for finans- og forsikringstilsyn una. æ e seksjonssjef Kopi: Finansnæringens Fellesorganisasjon Pensjonskasseforeningen FIN AN ST&SY N ET REVIERSTREDET 3 POSTROKS 1187 SENTRUM TELEFON: post finanstilsynet.nc 0107 OSLO TELEFAKS: www,flnans(ilsynotno

10