Frogn kommune KL INVITASJON KL. 18:00 INNKALLING MØTEINNKALLING. Kommunestyre

Transkript

1 MØTEINNKALLING Møtetid: Kl. 16:30 INVITASJON Kl. 18:00 - INNKALLING Møtested: Fraunar møterom, Frogn rådhus Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter legges til gjennomsyn I Frogn Rådhus (servicetorget). Dokumentene publiseres på KL INVITASJON KL ORIENTERINGER: Orientering fra Statens vegvesen om Rv 23, byggetrinn 2 Muntlig orientering fra ordfører Muntlig orientering fra rådmannen KL. 17:15 SPØRSMÅL OG INNSPILL FRA INNBYGGERE Inntil ½ time er avsatt til spørsmål/innspill fra innbyggerne. Det er ikke anledning til å stille spørsmål eller komme med innspill til saker som behandles i møtet. KL. 17:30 MIDDAG KL. 18:00 INNKALLING 13/00340

2 Saksliste Side Orienteringer Spørsmål og innspill fra innbyggerne Saker til behandling 130/14 Referatsaker til kommunestyret /14 Budsjettendring etter rettsforlik - Kunstgressbanen ved Frogn videregående skole 132/14 Kjøpekontrakt mellom Frogn kommune og Drøbak Montessori Stiftelse 133/14 Revisjon av delegeringsreglementet - endelig vedtak - forslag fra saksforberedende komité /14 Kommunereformen - regional og lokal prosess /14 Fremtidig skolestruktur, prosess og framdrift /14 Mandat for ombudsutvalg for helse- og omsorgstjenester /14 Forvaltningsrevisjonsrapport vann og avløp /14 Nytt forslag til Pendlermelding for Frogn /14 Tillatelse til å iverksette byggesaksprosess for oppføring av bygning på bortfestet eiendom Gnr. 16 Bnr /14 Gnr 2 bnr 1, Ekebergfeltet. 2. gangsbehandling av reguleringsplan /14 LØKTABAKKEN 4 - DETALJREGULERING - 2 gangs behandling 79 Spørsmål fra medlemmene Frogn, Thore Vestby Ordfører Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf / eller e-post politisketjenester@frogn.kommune.no Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Side 2 av 106

3 Orienteringer Spørsmål og innspill fra innbyggerne Side 3 av 106

4 Saker til behandling KS-130/14 - Referatsaker til kommunestyret Saksbehandler: Asle Moe Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 130/ Rådmannens innstilling: t tar følgende referater til orientering: 1) Referat fra møte i kontrollutvalget ) Referat fra møte i kontrollutvalget ) Referat fra møte i representantskapet for Kemneren i Follo ) Utkast til referat fra oppfølgingsmøte om utvidet hurtigbåttilbud på Oslofjorden fra møte Vedlagt referatet følger utkast til notat av om faglig utredning av muligheter for et utvidet kollektivtilbud i indre Oslofjord. 5) Årsberetning Frogn Næringsråd Vedlegg: Side 4 av 106

5 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Følgende referater legges frem til orientering: 1) Referat fra møte i kontrollutvalget ) Referat fra møte i kontrollutvalget ) Referat fra møte i representantskapet for Kemneren i Follo ) Utkast til referat fra oppfølgingsmøte om utvidet hurtigbåttilbud på Oslofjorden fra møte Vedlagt referatet følger utkast til notat av om faglig utredning av muligheter for et utvidet kollektivtilbud i indre Oslofjord. 5) Årsberetning Frogn Næringsråd Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 5 av 106

6 KS-131/14 - rettsforlik - Kunstgressbanen Budsjettendring etter rettsforlik - Kunstgressbanen ved Frogn videregående skole Saksbehandler: Håkon Ystehede Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskap 88/ / Rådmannens innstilling: Investeringsbudsjettet for 2014 endres som vist i tabellen under. Kostnad Inntekt Kunstgressbane ved Frogn VGS økt kostnad Utbetaling av forsikring Spillemidler økt inntekt Redusert bruk av lån Sum Vedlegg: SAKSUTREDNING: Sammendrag: Det er inngått et rettsforlik etter at kunstgressbanen ved Frogn VGS ikke har fungert etter sitt formål. I denne saken presenteres de økonomiske konsekvensene av forliket og behovet for budsjettjusteringer som følge av forliket. Bakgrunn for saken: Som rapportert i tertialrapport nr har Frogn kommune over lengre tid arbeidet med spørsmålet om entreprenør og/eller prosjekterende selskap kan holdes ansvarlig for at kunstgressbanen ikke har fungert etter sitt formål. Kommunen tok ut stevning mot begge parter med krav om utbetaling av erstatning og dagmulkt og at begge motpartene er ansvarlige for utbedring av banen. Hovedforhandling i saken var berammet til uke 13 i I forkant av denne prosessen ble det inngått et rettsforlik 31. oktober Side 6 av 106

7 Hovedpunktene i rettsforliket er vist i tabellen under. Kostnads- og inntekstelementer Kostnad Inntekt Kommentar 1 Advokatkostnader (påløpt ikke belastet)* Punkt 12 i forliket 2 Kreditering av tidligere faktura fra entreprenør Punkt 11 i forliket 3 Ferdigstillelse av banen sommer Punkt 9 i forliket 4 Utbetaling av forsikring Punkt 1 i forliket * De totale advokatkostnadene knyttet til saken er høyere, her er kun vist de som ikke er betalt I henhold til rettsforliket skal alle parter dekke sine egne juridiske kostnader. Ferdigstillelse i 2015 sikrer teknisk godkjenning av anlegget og dermed utbetaling av spillemidlene på 2,5mill kr i annet halvår Av dette ble 1,432mill kr inntektsført da tilsagn ble gitt i Økonomisk status for prosjektet pr er vist i tabellen under. Bevilget totalt brukt totalt pr i dag Differanse Kunstgressbane ved Frogn VGS Kunstgressbane undervarme Sum Det samlede merforbruket på prosjektene pr er kr. Kostnadene og inntektene fra rettsforliket (linjer 1-3 i den øverste tabellen) er til sammen Det samlede behovet for tilleggsbevilgning blir dermed (som avrundes opp til ). Hvis tilleggsbevilgning vedtas, vil det bli samsvar mellom samlet bevilgning og de samlede kostnader. Forsikringssummen vil finansiere av bevilgningen og det resterende finansieres av spillemidler. Merfinansiering på kroner reduserer budsjettert lånebehov. Alternativer: 1. Som innstilingen 2. Det bevilges ikke kr over investeringsbudsjettet for 2014 for å dekke resterende kostnader knyttet til rettsforliket for kunstgressbanen ved Frogn VGS. Miljømessige konsekvenser: Ingen Side 7 av 106

8 Økonomiske konsekvenser: Regnskapsmessig vil alternativene være like og dermed også de økonomiske konsekvensene. Forskjellen knytter seg til budsjettet. Alternativ 1. Investeringsbudsjettet for kunstgressbanen ved Frogn VGS justeres slik at det blir samsvar mellom bevilgningene og de forventede samlede kostnader. Alternativ 2. Investeringsbudsjettet for kunstgressbanen ved Frogn VGS justeres ikke slik at det blir samsvar mellom bevilgningene og de forventede samlede kostnader. Kostnadssiden av det flerårige prosjektregnskapet vil vise en overskridelse. Vurdering: Den foreslåtte bevilgningen vil medføre at budsjett og regnskap for kunstgressbanen i ettertid kan vurderes helhetlig i forhold til inngått rettsforlik. Med den interessen som er vist for prosjektet, mener rådmannen det er viktig å vise et så korrekt bilde som mulig. Etter rådmannens syn er det grunn til å være tilfreds med forhandlingsresultatet. Entreprenør Knut Bjerke er ansvarlig for at banen settes i en slik stand at teknisk godkjennelse kan gis og spillemidlene utløses. Denne kostnadsrisikoen er dermed lagt til entreprenøren. Medbestemmelse: Ikke aktuelt Konklusjon: Det vises til innstillingen. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Side 8 av 106

9 KS-132/14 - Kjøpekontrakt mellom Frogn kommune og Drøbak Montessori Stiftelse Saksbehandler: Martin Tjugen Lundby Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskap 74/ / Formannskap 81/ / Formannskaps vedtak : Saken utsettes. s vedtak : Saken ble trukket i forbindelse med godkjenningen av sakslisten. Det ble ikke fattet vedtak. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Forslag til kjøpekontrakt mellom Frogn kommune og Drøbak Montessori Stiftelse godkjennes. Vedlegg: Kjøpekontrakt -salg av Montesorri.doc, Mail fra Skifte Eiendom.msg, Takst_461_pdf (2).pdf, Takst 2.pdf Side 9 av 106

10 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Drøbak Montessori Stiftelse fremmet ønske om kjøp av kommunens eiendom Gnr. 70 Bnr. 92. Bakgrunn for saken: Drøbak Montessori Stiftelse informerte Frogn kommune i brev datert 3.april 2013 at det var fattet vedtak i stiftelsens styre om at Drøbak Montessori Stiftelse ønsket å erverve kommunens eiendom Gnr. 70 Bnr. 92. Forespørselen ble behandlet i kommunestyrets sak PS 16/14, der følgende vedtak ble fattet: «1. Frogn kommune selger eiendom med Gnr 70 Bnr 92 til Drøbak Montessori Stiftelse. 2. Rådmannen gis fullmakt til å fremforhandle avtale med gjenkjøp med tydelige angitte betingelser. Arealet selges under betingelse av at det skal være skoledrift på eiendommen, ved opphør av denne driften tilbakeselges eiendommen.» Frogn kommune har siden vedtaket ble fattet utarbeidet forslag til kjøpekontrakt, følger vedlagt, og innhentet to takstrapporter for fastsettelse av salgssum. Alternativer: Alternativ 1: Som innstillingen Alternativ 2: Forslag til kjøpekontrakt godkjennes ikke. Miljømessige konsekvenser: Drøbak Montessori Stiftelse har uttalt ønske om å bygge ny skolebygning på eiendommen, det vurderes at miljømessige forhold vil bli ivaretatt i en eventuelle byggesak. Økonomiske konsekvenser: Frogn kommune ervervet eiendommen desember 2012 fra Forsvarsbygg ved Skifte eiendom. Frogn kommune betalte den gang kr. 3.9 millioner for eiendommen. Gjennom innhentede takster er kjøpesum satt til kr millioner. Dette er middelverdien av de to takstrapportene som foreligger. Da Frogn kommune ervervet eiendommen fra Forsvarsbygg var det med en klausul som lød slik: «Ved direktesalg til kommune og/eller fylkeskommune skal følgende klausul tinglyses på eiendommen: Dersom eiendommen, innen 10 år, omreguleres/bruksendres eller selges videre til annet formål/utnytting enn den som er anført som begrunnelse for direktesalget, har selger rett til: 100 % av en eventuell verdiøkning Side 10 av 106

11 Eventuelle investeringer som kommunen/fylkeskommunen har foretatt i eiendommen hensyntas i rimelig grad. Dersom det vurderes som urimelig å kreve 100 % av verdiøkningen, kan selger akseptere at kravet på kompensasjon, helt eller delvis, reduseres. Kommunen/fylkeskommunen plikter å underrette selger dersom en situasjon som antas å kunne utløse krav om kompensasjon oppstår. Forsvarsbygg ved Skifte Eiendom er underrettet om forespørselen fra Drøbak Montessori Stiftelse og det er gjennom mail datert , vedlagt, bekreftet at et slikt salg til Drøbak Montessori Stiftelse ikke utløser klausulen som er tinglyst i henhold til kjøpekontrakten mellom kommunen og Forsvarsbygg. Kjøpekontrakten innehar et punkt som omhandler gjenkjøp, kontraktens punkt 13. Dersom kjøper ikke lenger ønsker å benytte eiendommen til skoleformål eller ønsker og vil selge eiendommen på et senere tidspunkt, skal selger ha rett til å kjøpe salgsobjektet tilbake til opprinnelig salgssum indeksregulert for konsumprisindeks fra dato for overtakelse. Videre står det. «Eventuelle påkostninger kjøper har gjort på eiendommen anses som avskrevet i sin helhet ved tidspunktet for tilbakesalg og inngår ikke som grunnlag for beregning av kjøpesum.» Dette for at kommunen ikke skal risikere å måtte betale for påkostninger gjort på en eiendom som kommunen ikke har behov for. Vurdering: Frogn kommune kjøpte eiendommen av Forsvarsbygg for kr. 3.9 mill., dette var i samsvar med takst som forelå på det tidspunktet. Taksten som var utarbeidet den gang var for gammel til at denne kunne benyttes ved kommunens salg til Drøbak Montessori Stiftelse. Kommune innhentet derfor takstrapport fra takstmann Geir Aaslund, vedlagt. Taksten på eiendommen ble da satt til kr. 6 mill. På grunn av stort sprik mellom de takstene var det nødvendig for kommunen å innhente ytterligere en takst. Denne rapporten bel utarbeidet av takstmann Erik Slæperud. Taksten her ble satt til kr. 7,5 mill. Det store spriket i de ulike takstene skyldes at en eiendom med slik bruk er vanskelig å taksere da det er lite sammenlignings grunnlag. I henhold til lov om offentlig støtte er Frogn kommune forpliktet til å selge til markedsverdi for at dette ikke skal anses som ulovlig offentlig støtte. En har derfor besluttet at kjøpesum for eiendommen settes til middelverdi av de to takstene som foreligger, kr. 6,75 mill. Denne summen kan ikke forhandles. Klausulen som i kontrakten mellom Frogn kommune og Forsvarsbygg kommer ikke til anvendelse i dette tilfellet da Forsvarsbygg solgte eiendommen med utgangspunkt i skoleformål og det ikke her snakk om noen endring av dette formålet gjennom et salg til Drøbak Montessori Stiftelse. Side 11 av 106

12 Det er i forslag til kjøpekontrakt mellom kommunen og stiftelsen tydelig beskrevet at dersom stiftelsen søker å avvikle skoledriften på eiendommen utløses gjenkjøpsretten til kommunen. Gjennom kontrakten er det også sikret at kommunen ikke er forpliktet til å betale for de påkostninger stiftelsen eventuelt har gjort på eiendommen. Tilbakekjøpssummen baseres på opprinnelig salgssum, indeksregulert fra overtakelses tidspunkt og frem til et eventuelt tilbakekjøp. Rådmannen forutsetter at det foreligger en skriftlig aksept av kontrakten fra Drøbak Montessori Stiftelse sin side innen behandlingen av saken, dersom dette ikke er tilfelle, vil saken måtte trekkes. Medbestemmelse: Sakens natur tilsier at den ikke skal drøftes med tillitsvalgte. Konklusjon: Forslag til kjøpekontrakt godkjennes. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 12 av 106

13 KS-133/14 - Revisjon av delegeringsreglementet Revisjon av delegeringsreglementet - endelig vedtak - forslag fra saksforberedende komité Saksbehandler: Anne Lise Larsson Saksnr.: 13/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskap 86/ / Innstilling fra rådmannen: t vedtar forslaget til nytt delegeringsreglement fra den saksforberedende komiteen, datert den Reglementet vedtas med de endringer som kommunestyret beslutter i ramme A P i vedlegg 1:... Reglement for delegering av enkeltlover vedtas. Reglementet erstatter tidligere reglement, sist vedtatt den , revidert den Rådmannen fastsetter eget reglement for videredelegering Rådmannen kommer tilbake til delegering av myndighet i klagebehandling, herunder delegering til klageorganene, i en egen sak. Vedlegg: Side 13 av 106

14 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Delegeringsreglementet ble lagt frem som egen sak høsten 2013, men behandlingen ble utsatt til nyåret I behandlingen i formannskapet den ble gruppelederne enige om at de i fellesskap vil jobbe med delegeringsreglementet frem til neste behandling av saken. t oppnevnte den en saksforberedende komite bestående av samtlige gruppeledere samt ordfører. Komiteen fikk i oppgave å fremme forslag til revidert delegeringsreglement. Komiteen har avlevert sin innstilling. Bakgrunn for saken: Delegeringsreglementet ble lagt frem som egen sak høsten 2013, men behandlingen ble utsatt til nyåret I behandlingen i formannskapet den ble gruppelederne enige om at de i fellesskap vil jobbe med delegeringsreglementet frem til neste behandling av saken. t oppnevnte den en saksforberedende komite bestående av samtlige gruppeledere samt ordfører. Ordfører har ledet komiteen. Komiteen fikk følgende mandat: «Komiteen skal fremme forslag til revidert delegeringsreglement». Komiteen har hatt tre møter (mai, august og oktober). Komiteens medlemmer er blitt invitert til å sende inn forslag til endringer, som så er blitt diskutert i komiteen. Forslagene fremgår i delegeringsreglementet, vedlegg 1, i form av «rammer» i teksten, merket bokstav A P. For enkelte forslag foreligger det en felles innstilling fra komiteen. I andre tilfeller har et mindretall ønsket sitt forslag opprettholdt. Der det ikke er en felles innstilling, vil det foreligge alternativer. I tillegg til innspillene som fremkommer i teksten i vedlegg 1, er det kommet inn to andre innspill: Fra Høyre: «Høyre forventer at Rådmannen kommer tilbake med en sak om klagebehandling på administrative vedtak.» Dette forslaget er ivaretatt gjennom siste setning i innstillingen. Fra Venstre: Utredningsforslag: I dag har vi ett utvalg OOK som har ansvar for 90 % av kommunens budsjetter og en stor del av kommunens tjenesteproduksjon. Samtidig ser vi at dette utvalget får liten anledning til å gå skikkelig i dybden i sine saksområder ettersom ansvaret favner så bredt. OOK bør derfor legges ned og det opprettes i stedet to nye utvalg: Hovedutvalg for Oppvekst og Kultur (OK) og Hovedutvalg for Helse og Omsorg (HO). Rådmannen bes utrede hvordan dette kan innføres samt hvordan arbeidet best mulig Side 14 av 106

15 skal organiseres med antallet representanter i utvalgene, saksområde m.v.» Dette forslaget er ivaretatt gjennom nedsettelsen av den saksforberedende komiteen for evaluering av politisk organisering (kommunestyrevedtak sak 108/14, ). For mer utdypende informasjon om forslaget til delegeringsreglement vises det til samlet saksfremstilling fra kommunestyret , sak 6/14. Den saksforberedende komiteen har bedt rådmannen redegjøre for konsekvensene av å endre noe av rådmannens myndighet på økonomiområdet. Det vises til ramme merket P i dokumentet. Rådmannen har redegjort for dette i eget notat som er vedlagt saken. Alternativer: 1) Som innstillingen 2) t vedtar forslaget til nytt delegeringsreglement fra den saksforberedende komiteen, datert Reglementet vedtas med de endringer som vedtas i ramme A P i vedlegg 1:.. I tillegg gjøres følgende endringer:... Reglement for delegering av enkeltlover vedtas, med følgende endringer: Reglementet erstatter tidligere reglement, sist vedtatt den , revidert den Rådmannen fastsetter eget reglement for videredelegering Rådmannen kommer tilbake til delegering av myndighet i klagebehandling, herunder delegering til klageorganene, i en egen sak. Vurdering: Den saksforberedende komiteen har behandlet rådmannens forslag til delegeringsreglement og fremmer nå, i tråd med mandatet som ble vedtatt i kommunestyret den 7.4, et redigert forslag til delegeringsreglement. Alle forslag fra partiene er diskutert og behandlet og fremgår av vedlegg 1. Side 15 av 106

16 Konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar forslaget til nytt delegeringsreglement fra den saksforberedende komiteen. Rådmannen i Frogn, Harald Karsten Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 16 av 106

17 KS-134/14 - Kommunereformen - regional og lokal prosess Saksbehandler: Anne Lise Larsson Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskap 84/ / Rådmannens innstilling: I 1. Frogn kommune går inn i et samarbeid med Follo-kommunene for å fremskaffe et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som kan belyse ulike alternativer knyttet til framtidig kommuneinndeling. En felles framdriftsplan og rammer for arbeidet må ta høyde for at formannskap og kommunestyre skal være tett involvert i prosessen. 2. Under forutsetning av at 5 av kommunene i Follo fatter vedtak i samsvar med punkt 1, vedtar Frogn kommunestyre følgende: a) Arbeidet med å fremskaffe et felles kunnskap- og beslutninggrunnlag starter opp høsten 2014 og avsluttes rundt årsskiftet 2015/2016. Sak fra Follorådet om detaljert framdriftsplan og rammer for utredningsarbeidet legges fram for kommunestyret i desember. b) Det settes av midler til felles utredning i Follorådets Handlingsprogram for perioden I det tilfelle enkeltkommuner i Follo ikke vil delta i felles utredningsfase, skal likevel et flertall av Follo-kommunene kunne gjennomføre felles utredning i regi av Follorådet. II 1a) Med hjemmel i kommuneloven 10 nr. 5 nedsettes det en politisk arbeidsgruppe med følgende mandat: - Kartlegging av Frogn kommunes utgangspunkt/ståsted i forkant av kommunereformen. - Kartlegging av konsekvenser for Frogn kommune av kommunereformen, generelt og med utgangspunkt i ulike mulige konstellasjoner 1b) Den politiske arbeidsgruppen settes sammen med en representant for hvert parti representert i t. Partiene melder inn medlemmer, samt personlig varamedlem til ordfører. Side 17 av 106

18 2. Arbeidsgruppen ledes av ordfører. Rådmannen stiller nødvendig sekretærhjelp til disposisjon. 3. t holdes løpende orientert om utvalgets arbeid underveis gjennom delrapporter. Vedlegg: Side 18 av 106

19 SAKSUTREDNING: Sammendrag Frogn kommune har i likhet med samtlige norske kommuner mottatt invitasjon fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å delta i den forestående kommuneformen. Rådmannen anbefaler at det fremskaffes et kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for fremtidig kommuneinndeling både på regionalt nivå (Follo) og lokalt i Frogn kommune. Videre tilrår rådmannen, i samforståelse med ordfører, at det opprettes en politisk arbeidsgruppe som skal følge arbeidet. Bakgrunn Regjeringen presenterte kommunereformen 14. mai 2014 i kommuneproposisjonen Der ble viktige utviklingstrekk, mål for reformen, en plan for gjennomføringen av reformprosessen og virkemidler i reformen beskrevet. Regjeringen ønsker gjennom reformen å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Regjeringen beskriver bakteppet for reformen slik: «Det er 50 år siden forrige kommunereform og kommunen har fått betydelig større ansvar for velferdsoppgaver siden den gang. Samtidig har den statlige detaljstyringen økt, og kommunen har de senere år flyttet flere oppgaver inn i interkommunale samarbeid. Regjeringen ønsker kommuner som er bedre rustet til å håndtere oppgavene de har, og som kan møte nye utfordringer og oppgaver i årene fremover». Utfordringene det refereres til er knyttet til demografi, velferd, kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. Kommunal- og forvaltningskomiteen la 12. juni frem sin innstilling om kommuneproposisjonen. Saken ble behandlet i Stortinget 18. juni. Stortingets behandling viser at det er flertall på Stortinget for en reform og at det er bred politisk tilslutning til at det er behov for endringer i kommunestrukturen, målene for reformen og at prosessen starter høster Videre er det enighet om de økonomiske virkemidlene. Det er også på det rene at det ikke er flertall for at kommunesammenslåinger skal skje med tvang. Regjeringen beskriver målene for en ny kommunereform slik: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. Side 19 av 106

20 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har i et brev til samtlige ordførere invitert alle norske kommuner til å delta i reformprosessen. Brevet følger som vedlegg til saken. Departementet har opprettet en egen nettside, der all informasjon om reformen er samlet. Fylkesmannens rolle: Fylkesmannsembetene vil få en viktig rolle i reformprosessen og mottok i begynnelsen av juli 2014 et oppdragsbrev fra regjeringen. På Fylkesmannens kontaktmøte den september 2014 sto kommunereformen på dagsorden. Prosjektdirektør Anne-Marie Vikla hos fylkesmannen orienterte kommunestyret den 22. september. Fylkesmannens oppdrag ble her beskrevet som flerdelt: - Sikre at alle kommuner i Oslo og Akershus igangsetter reformprosessen høsten Sikre at alle kommuner vurderer kommunesammenslåing, samt gjør vedtak ikke Følge opp kommuner som ikke tar eget initiativ - Tilrettelegge og veilede lokalt og regionalt - Vurdere behovet for prosesser på tvers av fylkesgrenser - På selvstendig grunnlag vurdere de samlede kommunestyrevedtakene der det legges vekt på helheten i regionen og fylket. - Vurdere om vedtakene er i tråd med hovedmålene i reformen. KS sin rolle: KS mottok i begynnelsen av juni 2014 en invitasjon fra regjeringen til samarbeid om kommunereformen og til deltakelse i de regionale prosessene. Nils Petter Wiik orienterte kommunestyret den 22. september om organisasjonens rolle. Kort oppsummert kan den beskrives slik: - KS skal ikke mene noe om hvem som bør slå seg sammen. Kommunen må selv eie prosessene og selv velge hvem de vil innlede samtaler med. - KS kan bidra med kunnskap som vil være viktige i vurderinger i forbindelser med lokale vedtak, eksempelvis kunnskap om lokaldemokrati og hva som fører til deltakelse eller kunnskap om den økonomiske beregningsmodellen som viser økonomiske Side 20 av 106

21 Erfaringer fra andre land: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har samlet informasjon om kommunestrukturen i de nordiske landene på en egen nettside Danmark har nylig vært gjennom en omfattende kommunereform som hadde virkning fra 1. januar Antall kommuner ble redusert fra 271 til 98 og 14 amter ble erstattet av fem regioner. Follorådet var tidligere i år på studietur til Danmark for å innhente kunnskap og erfaringer om kommunereformarbeid. Prosess i Follo og Frogn frem til nå Hittil har følgende skjedd på lokalt og regionalt nivå: Brev fra tre ordførere til Fylkesmannen i Oslo og Akershus april 2013 Den sendt ordførerne i Frogn, Ås og Ski et brev til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, der Fylkesmannen ble bedt om å utrede sammenslåing av de tre kommunene. Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus april 2013 I brev av skrev Fylkesmannen tilbake at det ikke er aktuelt å medvirke til en slik utredning før det foreligger nødvendige kommunestyrevedtak. Det ble i den forbindelse vist til inndelingslova. ts behandling mai 2013 t behandlet den saken «Søknad om igangsetting av utredning kommunesammenslåing». Vedtaket i saken lyder slik: «Dagens kommunestruktur ble til i en tid hvor offentlig tjenesteyting var annerledes enn i dag. Tiden er moden for en gjennomgang for å sjekke ut om dagens struktur er tjenlig for de oppgaver kommunene skal løse. En vurdering av Follokommunenes organisering må ta utgangspunkt i hvilke tjenester innbyggerne har krav på og hvilken kvalitet det forventes at kommunene skal levere. Kommunenes evne til å tilby etterspurte ikke lovpålagte tjenester må også tas med i vurderingen. En rekke oppgaver løses i dag gjennom samarbeid over kommunegrensene. Slike løsninger medfører redusert folkevalgt styring, utvikling og kontroll med tjenestene og er derfor lite ønskelig for de store tunge tjenestene kommunene leverer. Frogn kommune ønsker en utredning om hvordan endring i kommunestruktur kan bli et effektivt virkemiddel for å øke kvaliteten i tjenesteytingen, om mulig med Side 21 av 106

22 alternative geografiske avgrensninger. Frogn kommune synes det er naturlig at problemstillingen tas opp i Follorådet, som må beslutte hvordan det er mest tjenlig å ta saken videre. t ber ordføreren bringe saken inn for behandling i Follorådet». Vedtaket ble oversendt Follorådet. Follorådets behandling juni 2013 Follorådet behandlet saken den 21. juni Vedtaket lyder slik: «Follorådet er ikke et formelt forvaltningsorgan, og kommunen må håndtere spørsmål om kommunesammenslåing selv». ts behandling november 2013 t behandlet en ny sak med tittelen «Søknad om igangsetting av utredning - kommunesammenslåing» den Vedtaket lyder slik: «Frogn kommune søker ikke om igangsetting av utredning om kommunesammenslåing nå, men avventer et forventet nasjonalt initiativ». Follorådets behandling januar 2014 Den behandlet Follorådet saken «Kommunereformen spørsmål om ny kommunestruktur i Follo avklaring av prosess». I protokollen står fra møtet står det følgende om behandlingen av saken: «Nils-Petter Wiik, KS Akershus og Østfold, orienterte om KS sitt arbeid med kommunereform-arbeidet nå og historisk, jf. vedlagte presentasjon og faktaark». Vedtaket lyder slik: «Follorådet avventer delrapport 1 fra Ekspertgruppen før påske, og en vurdering av denne, før saken tas opp til ny vurdering». Follomøtets behandling juni 2014 I referatet fra Follomøtet den 19. juni kan man lese følgende i sak 3/2014: «Det var tilslutt enighet om at ordførerne tar opp følgende spørsmål i eget formannskap og melder tilbake til Follorådet: - Skal Follorådet spille en rolle i kommunereformprosessen? - Og hvis ja, hva skal Follorådet da gjøre?» ts behandling september 2014 Den 22. september behandlet kommunestyret saken «KS medvirkning i lokale og regionale prosesser i en kommunereform». I protokollen står det følgende om behandlingen: «Frogn kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til». Vedtaket ble oversendt KS. Follorådets behandling oktober 2014 Den 10. oktober behandlet Follorådet følgende sak: Kommunereformen samarbeid og videre prosess i Follo. Side 22 av 106

23 Vedtaket lyder slik: 1.. kommune går inn i et samarbeid med Follo-kommunene for å fremskaffe et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som kan belyse ulike alternativer knyttet til framtidig kommuneinndeling. En felles framdriftsplan og rammer for arbeidet må ta høyde for at formannskap og kommunestyre skal være tett involvert i prosessen. 2. Under forutsetning av at kommunene i Follo fatter vedtak i samsvar med punkt 1, anbefaler Follorådet følgende: På bakgrunn av vedtak i kommunestyrene ber Follorådet Rådmannskollegiet om å utarbeide en mer detaljert framdriftsplan og rammer for utredningsarbeidet. Sak om dette legges fram for Follorådet 18. november 2014 og oversendes etter dette til kommunene til behandling. b) Arbeidet startes opp høsten 2014 og avsluttes rundt årsskiftet 2015/16. Siktemålet er vedtak i de enkelte kommunene senest våren c) Det settes av midler til felles utredning i Follorådets Handlingsprogram for perioden I det tilfelle enkeltkommuner i Follo ikke vil delta i felles utredningsfase, skal likevel et flertall av Follo-kommunene kunne gjennomføre felles utredning i regi av Follorådet. Hva skjer videre? Tidslinjen nedenfor illustrerer de viktigste milepælene i arbeidet. Det vil foregå viktige prosesser både nasjonal, regionalt og lokalt i kommunen. Side 23 av 106

24 Nasjonalt: Regjeringens ekspertutvalg la i mars 2014 frem sin første delrapport, «Kriterier for god kommunestruktur». I desember 2014 legger ekspertutvalget fram en sluttrapport om kriterier kommunen bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver. I mars 2015 legges stortingsmeldingene om nye oppgaver til større og mer robuste kommuner fram i stortinget. Eksempler på redusert statlig styring av større og mer robuste kommuner vil være et tema i meldingen. Meldingen vil også inneholde en sammenstilling av tidligere utredninger om regionalt folkevalgt nivå, samt skissere hvilke oppgaver det kan være aktuelt å vurdere overført til nye regioner. Meldingen vil bli behandlet i Stortinget i juni Regjeringen har lagt opp til ulike løp i reformperioden. Enten sammenslåing etter kongelig resolusjon våren 2016 (iverksetting ) eller gjennom stortingsvedtak våren 2017 (iverksetting fra ). Siste frist for tilbakemelding fra kommunen er våren Departementet skriver at lokal enighet er ønskelig, men ikke et krav. Våren 2017 vil Stortinget behandle flere store saker med tilknytning til kommunereformen. Fremleggelse av proposisjon med forslag til ny helhetlig kommunestruktur. Vedtak som ikke ble behandlet ved kongelig resolusjon vil også bli inkludert Departementet legger frem en samlet lovproposisjon om nye oppgaver Stortinget behandler proposisjon om ny kommunestruktur Stortinget behandler lovproposisjon om nye oppgaver. Prosessen fortsetter frem til 2020 Etter planen skal de sammenslåingene som ikke allerede er trådt i kraft, men som er vedtatt av Stortinget våren 2017, tre kraft fra 1. januar Fylkesmannsembetene er regjeringens «forlengede arm», og er som nevnt over tillagt en viktig funksjon i kommunereformen. De har fått ansvar for å bidra til igangsetting av regionale og lokale prosesser. Hvert fylkesmannsembete skal etablere en prosjektorganisasjon som skal være i funksjon fra høsten 2014 til og med desember Hvert av fylkesmannsembetene har fått økonomisk støtte til en prosessveileder. Prosessveilederen skal bidra til god koordinering og tilrettelegging av prosessene. Regionalt i Follo Prosessen videre i Follorådet er forankret gjennom vedtaket den 10. oktober (referert over). Som en oppfølging av denne saken, skal Follorådet den 18. november behandle en sak med en plan for utredningsarbeidet som skal foregå i 2015, både med hensyn til hvilke problemstillinger som skal behandles, hvordan arbeidet skal organiseres og hvordan man finansiere arbeidet. Vedtaket fra Follorådet vil bli videresendt til kommunen for behandling i en egen sak. Arbeidet vil starte opp høsten 2014 og avsluttes rundt årsskiftet 2015/2016. Siktemålet er vedtak i de enkelte kommunen høsten Side 24 av 106

25 Follorådet har foreslått at det settes av midler til felles utredning i Follorådets handlingsprogram for perioden I det tilfelle enkeltkommuner ikke vil delta i felles utredningsfase, skal likevel et flertall av Follokommunene kunne gjennomføre felles utredning i regi av Follorådet. I saksfremlegget til Follorådet kan man lese følgende: «Folloregionen består i dag av sju kommuner som på ulike måter samarbeider om felles oppgaver gjennom regionrådet. Folle er del av et mer eller mindre sammenhengende bo- og arbeidsmarked. Follo utgjør også et domsmyndighetsområde, et virkeområde for nordre og søndre Follo prosti og utgjør samtidig en næringsregion. I follo har vi også en rekke interkommunale selskaper som løser oppgaver på vegne av kommunene. Hensikten med å samarbeide om et felles grunnlag for å ta beslutninger i kommunereformprosessen, er å belyse fordeler og ulemper ut fra en ensartet metodikk. Målsetting med samarbeidet er å gjennomføre en åpen og ryddig prosess, der aktuelle hovedspørsmål, tema og modeller belyses bredt og nyansert. Det forutsettes at den enkelte kommune får mulighet til selv og definere ønskede og uønskede alternativer. Prosessen skal vektlegge kunnskapsinnhenting og politisk dialog og gjennomføres ihht. regjeringens mål og opplegg for reformen. Kommunenes grunnleggende funksjoner som tjenesteyter, lokaldemokratisk arena, samfunnsutvikler og myndighetsutøver vil dessuten måtte være styrende forutsetninger for det kunnskapsgrunnlaget som innhentes. For å få en best mulig demokratisk prosess i forhold til spørsmålet om eventuell endring av kommunestruktur er det behov for et godt beslutningsgrunnlag. Prosessen skal bidra til å gi kommunene økt innsikt i spørsmålet om fremtidig kommunestruktur og bør gjennomføres med fokus på åpenhet og god informasjon. Kommunene i Follo må som en del av prosessen også ta stilling til hvordan befolkningen skal høres og involveres på egnet måte. Formannskap og kommunestyre må være sterkt involvert i prosessen». Lokalt i Frogn Gjennom behandling av den foreliggende sak og sak fra Follorådet om utredningsarbeidet i 2015 vil prosessen rundt kommunereformen også få en lokal forankring i Frogn. Regjeringen har klargjort at kommunene skal være i førersetet i denne første fasen av Kommunereformen. Til tross for at Frogn kommune har valgt å gjennomføre prosessen også i regi av Follorådet ligger ansvaret for denne utredningsfasen i kommunestyret i Frogn. Dette medfører at det må etableres en prosess som gjør det mulig for kommunens politiske organer å ha en aktiv styringsrolle. For å få til dette må det være en bred involvering av de folkevalgte. Det bør derfor nedsettes en politisk arbeidsgruppe som i 2015 som kan gi nødvendige innspill og premisser for den lokale debatten som naturlig vil komme som følge av reformen. Dette arbeidet vil foregå parallelt med den regionale utredningen. Med henvisning til den nasjonale milepælsplanen skal det fattes vedtak senest våren Av kommuneloven 10 nr. 5 fremgår det følgende: «t og fylkestinget kan opprette komiteer til forberedende behandling av saker og til å utføre særskilte Side 25 av 106

26 verv». I kommunelovens kommentarutgave fremgår det at kommunestyret står fritt til å bestemme sammensetning av komiteen. Hvis kommunestyret ikke fastsetter egne regler for sammensetning av komiteen, gjelder kommunelovens generelle regler saksbehandling, herunder fremgangsmåten ved valg. Når det gjelder komiteens formelle myndighet, står det i kommentarutgaven til kommuneloven at komitéer av denne typen først og fremst er tiltenkt en rådgivende funksjon. Loven bestemmer likevel at komiteen kan få myndighet til å avgjøre enkeltsaker som har direkte tilknytning til komiteens oppdrag. Med mindre kommunestyret bestemmer noe annet, gjelder kommunelovens ordinære saksbehandlingsregler også for denne komiteen. Økonomiske konsekvenser: Foreløpig er det ingen direkte økonomiske konsekvenser, men arbeidet vil legge beslag på administrative ressurser. Nasjonale myndigheter vil støtte utredningsfasen økonomisk og vil dekke inntil kr. til hver kommune i forbindelse med høring av- og informasjon til innbyggerne. Alternativer: 1. Som innstillingen 2. I Frogn kommune går ikke inn i et samarbeid med Follo-kommunene for å fremskaffe et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som kan belyse ulike alternativer knyttet til framtidig kommuneinndeling. II 1 a) Med hjemmel i kommuneloven 10 nr. 5 nedsettes det en politisk arbeidsgruppe med følgende mandat: - Kartlegging av Frogn kommunes utgangspunkt/ståsted i forkant av kommunereformen. - Kartlegging av konsekvenser for Frogn kommune av kommunereformen, generelt og med utgangspunkt i ulike mulige konstellasjoner 1 b) Den politiske arbeidsgruppen settes sammen med en representant for hvert parti representert i t. Partiene melder inn medlem, samt personlig varamedlem til ordfører. 2) Arbeidsgruppen ledes av ordfører. Rådmannen stiller nødvendig sekretærhjelp til disposisjon. 3) t holdes løpende orientert om utvalgets arbeid underveis gjennom delrapporter. Rådmannens vurdering av regional prosess: Når det gjelder den regionale prosess slutter rådmannen seg til de vurderinger som fremgår av saksfremlegget til Follorådet (referert over). Side 26 av 106

27 Rådmannens vurdering av lokal prosess: Foreløpig er det uklart om, og eventuelt hva slags, nye oppgaver som skal overføres fra stat/fylkeskommune til kommunen. Enhver struktur- og større organisasjonsendring bør ta utgangspunkt i de oppgaver som skal løses. Så lenge dette er uklart vil det være krevende å vurdere hvilken struktur som i fremtiden vil være mest hensiktsmessig. Ekspertutvalgets sluttrapport som er ventet i desember 2014 og stortingsmeldingen om nye oppgaver til kommunene som vil bli lagt frem i mars 2015 vil forhåpentligvis gi oss mange svar. For Frogn vil det være naturlig å ta utgangspunkt i follosamarbeidet, men hvor mange og hvilke kommuner det vil være aktuelt å orientere seg mot er pr. i dag uklart. Uavhengig av fremtidige konstellasjoner vil det kort vurdert være fire sentrale problemstillinger som bør vurderes av den politiske arbeidsgruppen: 1) Demokrati og tilhørighet 2) Økonomi 3) Kompetanse 4) Evne til å løse nye oppgaver Rådmannens tilråding er at arbeidsgruppen arbeider ut fra et mandat, der hensikten er å kartlegge Frogn kommunes ståsted i forkant av reformen, samt kartlegge konsekvenser for kommunen, både generelt og med utgangspunkt i ulike mulige konstellasjoner med andre kommuner. Rådmannen vil stille sekretærbistand til arbeidsgruppens disposisjon. Sekretariat vil bidra til å innhente opplysninger, skrive innkallinger og referater, rapporter og annen bistand arbeidsgruppe måtte trenge. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar å delta i utredningsarbeidet på Follonivå, men at det samtidig nedsettes en politisk arbeidsgruppe som skal arbeide parallelt med den regionale utredningen. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 27 av 106

28 Side 28 av 106

29 KS-135/14 - Fremtidig skolestruktur, prosess og framdrift Saksbehandler: Kjell Gunnar Moen Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen 9/ Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 59/ Formannskap 79/ / Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolens vedtak : Uttalelse fra KFU: KFU vil gå videre med alternativ 2, forutsatt en handlingsplan uten kutt i skole for 2017 og KFU vil ha følgende åpne og ærlige prosess for å bidra til nå politikernes målsetning om å bli en topp 10 skole faglig og sosialt: Januar februar Åpent ideverksted Februar mai Kvalitetssikring av alternativer fra prosjektgruppa: faglig, sosialt ++ (Med kvalitetssikrede, transparente og sammenlignbare måleparametere) Mai august Høring FAU, KFU, SU + andre organer August/september Folkemøte med politikere med klare alternativer å ta stilling til minimum 1 uke før valget Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Prosess og framdriftsplan for det videre arbeidet med skolestrukturendring fra skoleåret 2017/18 gjennomføres slik det fremkommer av saken. Side 29 av 106

30 Vedlegg: 1.) Protokoll fra møte i Kommunalt foreldreutvalg (KFU) ) Uttalelse fra Utdanningsforbundet Frogn v./ leder 3.) Uttalelser fra FAUer ved skolene Uttalelser FAUer - Utdanningsforbund - KFU Side 30 av 106

31 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Rådmannens ønsker en prosess som involverer de ansattes organisasjoner, FAUene ved alle grunnskolene, Kommunalt Foreldreutvalg (KFU), Ungdommens kommunestyre og andre interessenter. En grundig utredning og involvering skal skje i løpet av 2014 og Det er viktig for Rådmannen å legge til rette for en god og forutsigbar prosess der det styrende er en skole med høy kvalitet, høye ambisjoner for elevenes læring som i tråd med kommuneplanens målsettinger og med de midler kommunen har til rådighet. Rådmannen vil etablere en utvidet prosjektgruppe som blant annet skal formulere kriterier for vurdering av alternativene, for eks. målet å være blant de 10 beste skolene innen 2024 slik Kommuneplanen fastslår. Det er foreslått å avholde idéverksted og folkemøte med mål å få til en god prosess med god involvering. Et eventuelt forslag om strukturendringer blir lagt ut til høring før t skal fatte et vedtak om fremtidens skolestruktur. Rådmannens forslag i Handlingsprogrammet innebærer at en ny skolestruktur er på plass fra skoleåret 2017/18. Bakgrunn for saken: I Handlingsprogrammet for vedtok t følgende: For fortsatt å kunne ha skoler med høy kvalitet i en virkelighet med mindre økonomiske rammer, vil en bred utredning av alternativer til dagens skole- og barnehagestruktur være avgjørende. t ser at det er behov for å gjennomføre store og langsiktige grep, slik at barnehager og skoler får de best mulige rammebetingelsene fremover. I Formannskapets dialogmøter med administrasjonen, var muligheter for en ny skolestruktur tema for drøftingene i juni, august og september I dialogmøtet september 2014 ble rådmannen bedt om å drøfte en mulig skisse for en prosess med Kommunalt foreldreråd (KFU) og FAU-ene ved de enkelte skolene. Tilbakemeldingen fra KFU og FAU-ene er vedlagt saken. Etter tilbakemeldingene foreslår rådmannen følgende prosess i det videre arbeidet: AKTIVITET TID ANSVAR Sondering om prosess/framdriftsplan i KFU Rådmannen Framdriftsplan sonderes i FAUene i Frogn Uke FAU-leder / KFU-medlem Sak om prosess / framdriftsplan i KFU og Formannskap November 2014 Rådmannen Kvalitetssikring av innhold og økonomi i de forskjellige alternativene, inkl. nye forslag i prosessen Rådmannen / prosjektgruppe Åpent idéverksted Januar / februar 2015 Rådmannen Side 31 av 106

32 Åpent folkemøte September 2015 Politisk ledelse AKTIVITET TID ANSVAR Høring i FAU, SU, KFU og andre organer Februar-juni 2015 Rådmannen Samarbeidsorganene Andre aktører Sak til politisk behandling i KFU/OOK/Formannskap/ Våren 2016 Rådmannen Iverksetting av ny skolestruktur i henhold til vedtak Skoleåret 2017/18 Rådmannen Alternativer: 1. Som Rådmannens innstilling 2. Prosess og framdriftsplan for det videre arbeidet med en skolestruktur fra skoleåret 2017/18 gjennomføres med følgende endringer: Det gjennomføres ingen videre prosess for utredning av ny skolestruktur Vurdering: Rådmannen er av den oppfatning at framdriftsplanen slik den er skissert over, legger til rette for en bred involvering av aktørene i Frognskolen, både før og etter utredningen av de ulike alternativene. 4. Miljømessige konsekvenser: Fordeler og ulemper for de forskjellige alternativene og for elever, foresatte, ansatte og kommunen vil bli en del av utredningen i 2014 og Økonomiske konsekvenser: De økonomiske konsekvensene vil bli gjort tydelige og kommunisert til alle parter når de forskjellige alternativene til ny skolestruktur blir kvalitetssikret. Det legges opp til at nye forslag til skolestrukturendringer kan komme til i løpet av prosessen. Side 32 av 106

33 Medbestemmelse: Utdanningsforbundet (UDF), alle FAU-ene ved alle 6 grunnskolene i kommunen, Kommunalt Foreldreråd (KFU) har fått prosess- og framdriftsplan til uttalelse. Det vil bli avholdt idéverksted og folkemøte i Prosjektet vil opprette referansegrupper. Konklusjon: Vedlagte forslag til prosess og framdriftsplan legges til grunn for det videre arbeidet med en skolestukturendring fra skoleåret 2017/18. Det sikres en bred utredning av alle alternativer hvor både pedagogikk og økonomi inngår. Det legges opp til en prosess med muligheter til involvering fra alle parter. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Vedlegg til sak Side 33 av 106

34 KS-136/14 - Mandat for ombudsutvalg for helse- og omsorgstjenester Saksbehandler: Aud Palm Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Eldrerådet 29/ Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne 14/ Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 60/ / Rådmannens innstilling: 1. Ombudsutvalget for helse og omsorgstjenester oppnevnes av kommunestyret for 4 år av gangen og følger kommunevalgperioden 2. Ombudsutvalget består av 5 personer: a. 1 fra Eldrerådet b. 1 fra Råd for personer med nedsatt funksjonsevne c. 1 person fra Mental helse d. 2 personer fra Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Varamedlem: Det velges ett felles varamedlem for alle representantene. 3. Ombudsutvalget konstituerer seg selv i første møte med leder og sekretær 4. Utvalget har 2 faste møter i året 5. Ut over faste møter, kaller leder av rådet inn til møte når det meldes saker, avhengig av omfang eller hastegrad 6. Ombudsutvalgets oppgave er å vurdere, gi råd og bistå den enkelte innbygger som tar kontakt ved å opprette dialog og fremme innbyggerens synspunkter på den aktuelle problemstillingen. 7. Utvalget kan bistå i klagesaker og delta i møter 8. Ombudsutvalget kan spre informasjon om sin rolle og generelle bruker- og pasientrettigheter til tjenestesteder og lokale brukere- og bistandsorganisasjoner 9. Ombudsutvalget arbeid nedfelles i årlige årsmeldinger i anonymisert form til rådene og OOK Vedlegg: Saksutskrift - Vurdering av tilsynsutvalg knyttet til helse- og omsorgsenheter i Frogn kommune Side 34 av 106

35 SAKSUTREDNING: Sammendrag: I sak 14/ Vurdering av tilsynsutvalg knyttet til helse- og omsorgsenheter i Frogn kommune, vedtok t følgende: «Det opprettes et ombudsvalg. Rådmannen fremmer egen sak om utvalgets mandat.» Denne saken omhandler alternative forslag til bestilling og mandat til opprettelse av et ombudsutvalg i Frogn kommune. Bakgrunn for saken: Frogn kommune hadde tilsynsutvalg mellom Dette ble nedlagt fordi det overlappet med kontrollfunksjoner til flere kommunale og statlige organer. Det vises til referat fra fellesmøte mellom OOK og rådene, hvor oppfattelsen var at det mangler en «link» mellom brukere/pårørende og folkevalgte. Det ble henvist til at folkevalgte ble kontaktet av pårørende som følte de ikke nådde frem med sine klager/kommentarer/meninger. Rådmannen ble derfor bedt om å fremme en sak med forslag til opprettelse av noe som kunne dekke behovet. På bakgrunn av dette fremmet rådmannen sak 14/ Vurdering av tilsynsutvalg knyttet til helse- og omsorgsenheter i Frogn kommune. Saken skisserte fire forskjellige alternativer. t fattet den følgende vedtak: «Det opprettes et ombudsutvalg. Rådmannen fremmer sak om utvalgets mandat.» Denne saken omhandler forslag til mandat. Saksutredning: Bestilling til Ombudsutvalget for helse- og omsorgstjenester: Ved nedsettelse av et utvalg bør det foreligge en bestilling til det arbeidet den skal i vareta. I denne sammenheng betyr det å beskrive hvilke behov utvalget skal dekke. Ut fra diskusjoner i rådene, OOK og t, foreslår rådmannen at bestillingen bør være: Ombudsutvalget sin funksjon skal være å opptre som «brobygger» mellom pasienter/brukere/pårørende og tjenesteenhetene/forvaltningen i Frogn kommune. Ombudsutvalget skal ivareta de interesser den kontaktsøkende har for å få løst problemstillingene til det beste for den enkelte, innenfor de lover og rammer som til en hver tid gjelder. Side 35 av 106