MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 121/10 122/10 123/10 124/10 NOU 2010:5 "AKTIV DELTAKELSE, LIKEVERD OG INKLUDERING - ET HELHETLIG HJELPEMIDDELTILBUD" - HØRING SØKNAD OM STØTTE TIL PROSJEKET "LAND OG VANN" ENDRING AV ANTALL STEMMEKRETSER HANDLINGSPLAN OG BUDSJETT FORMANNSKAPETS 1. DRØFTING NORDRE LAND KOMMUNE, den 08. oktober Liv Solveig Alfstad ordfører

2 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 121/10 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 9656/10 Møtedato: Arkivsaksnr.: 10/2500 Saksbeh.: Svein Ladehaug Arkivnøkkel.: F12 &13 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Rådet for funksjonshemmede /10 Formannskapet /10 Saksbehandler: SVL Utskrift til: Arbeidsdepartementet Fylkeskommunalt råd for likestilling av funksjonshemmede i Oppland NOU 2010:5 "AKTIV DELTAKELSE, LIKEVERD OG INKLUDERING - ET HELHETLIG HJELPEMIDDELTILBUD" - HØRING Sammendrag: I NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering Et helhetlig hjelpemiddeltilbud foreslås reformer som i stor grad bygger på sektoransvarprinsippet. Hvis det gjennomføres, vil det medføre større ansvar, også økonomisk, for kommunene når det gjelder basishjelpemidler. Dette vil kunne føre til at tilbudet om hjelpemidler varierer fra kommune til kommune og til økte utgifter for kommunene. Rådmannen er derfor av den oppfatning at retten til hjelpemidler fortsatt bør ligge til folketrygdloven med statlig finansieringsansvar. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering Et helhetlig hjelpemiddeltilbud. Brev fra Arbeidsdepartementet, datert 16. juni 2010, vedr. NOU 2010:15. Brev fra Fylkeskommunalt råd for likestilling av funksjonshemmede, datert 8. september 2010, vedr. NOU 2010:5. Uttale vedr. NOU 2010:5 fra Norges Ergoterapeutforbund, datert 20. september Rammeavtale om samarbeidet mellom Hjelpemiddelsentralen i Oppland og Nordre Land kommune, underskrevet Diverse notater og interne dokumenter vedr. kommunalt hjelpemiddellager og levering av hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentral.

3 Saksopplysninger: Ved kongelig resolusjon 25. april 2008 ble det nedsatt et utvalg for å foreta en helhetlig gjennomgang av forvaltning, organisering og finansiering på hjelpemiddelområdet. Hovedmålet var å få en vurdering av mulige langsiktige grep som kan gi varige og effektive kvalitets- og kompetanseforbedringer i systemet for formidling og forvaltning av hjelpemidler. Utvalget leverte 4. mai 2010 sin innstilling; NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering et helhetlig hjelpemiddeltilbud. Den 16. juni 2010 sendte Arbeidsdepartementet NOU 2010:5 ut på høring til en lang rekke innstanser, deriblant alle landets kommune. Høringsfristen ble satt til 15. oktober I NOU 2010:5 kapittel 16 Utvalgets anbefalinger heter det bl.a. følgende: Utvalget har tatt utgangspunkt i de politiske målene som ligger til grunn for velferds- og funksjonshemmedepolitikken i Norge. Hovedmålet med hjelpemiddelsystemet er å bidra til aktiv deltakelse, likeverd og inkludering i arbeid, utdanning og dagligliv. Disse målene er forankret i den grunnleggende verdien om at alle mennesker er like verdifulle og har samme menneskeverd. Med utgangspunkt i dagens ordning har utvalget definert de viktigste reformbehovene slik: Behov for økt bruk av brukermedvirkning, større valgfrihet og forenkling. Behov for et mer robust og fleksibelt system i lys av den demografiske utviklingen, endringer i sykdomsbildet og den teknologiske utviklingen. Behov for en harmonisering av virkemidler for å oppnå mer helhetlige løsninger. Behov for en bedre arbeidsretting av virkemidler på hjelpemiddelområdet flere personer med funksjonsnedsettelser i arbeid og utdanning. Behov for et kompetanseløft, satsing på forskning, utvikling og innovasjon. Utvalgets forslag til endringer i hjelpemiddelforvaltningen bygger i stor grad på sektoransvarsprinsippet. Dette prinsippet innebærer at ansvaret for hjelpemidler legges til den myndighet som har ansvaret for den sektoren hvor hjelpemiddelet kommer til anvendelse. I praksis betyr dette at kommunene får et større ansvar for hjelpemidler i dagliglivet, at opplæringsmyndighetene får et større ansvar for hjelpemidler innen opplæring og at spesialhelsetjenesten får et tydeligere ansvar for behandlingshjelpemidler. Denne ansvarsplasseringen betyr at behovet for og bruken av hjelpemidler ses i sammenheng med de øvrige virkemidlene i sektorpolitikken og at man unngår uklare ansvarsforhold mellom den myndighet som har sektoransvaret og den myndighet som har ansvaret for hjelpemidlene. Utvalget mener at behovet for hjelpemidler i dagliglivet i stor utstrekning har sammenheng med behovet for helse- og sosialtjenester, særlig rehabilitering og pleie og omsorg. Det er derfor ønskelig at kommunene får et mer helhetlig ansvar for hjelpemidler i dagliglivet, også i de tilfeller hvor behovet antas å være permanent. Innen pleie og omsorg vil et mer helhetlig kommunalt ansvar kunne gi betydelige gevinster. For det første vil kommunen få samme ansvar for hjelpemidler til mottakere av hjemmetjenester som hjelpemidler til beboere i institusjon. Kommunen vil ikke lenger kunne skyve hjelpemiddelansvaret over på folketrygden ved å opprette omsorgsboliger i stedet for sykehjemsplasser. Et helhetlig kommunalt ansvar innebærer at kommunene også har finansieringsansvaret. For å legge til rette for formåls- og kostnadseffektive løsninger anbefaler utvalget at de Side 3

4 hjelpemidler som blir et kommunalt ansvar legges inn i kommunenes rammefinansiering. Et slikt finansieringsopplegg innebærer en økonomisk risiko for kommunene, spesielt knyttet opp mot personer med behov for spesielt kostbare hjelpemidler. I brev fra Fylkeskommunalt råd for likestilling av funksjonshemmede i Oppland blir kommunale råd for likestilling av funksjonshemmede i Oppland anmodet om å oppfordre kommunestyret eller formannskapet i hver enkelt kommune til å uttale følgende: Kommunen mener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge i folketrygdloven med et statlig finansieringsansvar. Dette vil sikre funksjonshemmede tilgang til hjelpemidler på alle livsområder, med mulighet til å leve et selvstendig liv. De økonomiske utfordringer kommunene står ovenfor gir lite rom for nye omfattende oppgaver på dette området. Retten til hjelpemidler må være uavhengig av geografisk bosted og kommuneøkonomi. Staten bør i stedet forbedre hjelpemiddelformidlingen ved å bidra til å styrke kommunenes ergoterapitilbud og rehabilitering samt styrke vaktmestertjenesten for reparasjon av hjelpemidler. Vurdering: Hjelpemiddelordningen er en viktig del av velferds- og funksjonshemmedepolitikken i Norge, og rådmannen innser at det kan være hensiktsmessig å gjennomføre mye av det som foreslås i NOU 2010:5. Prinsipielt ser rådmannen også klare fordeler med forslaget om å overføre mer ansvaret for basishjelpemidler, herunder finansieringsansvaret, til kommunene. Men rådmannen deler samtidig Fylkeskommunalt råd for likestilling av funksjonshemmede sin bekymring for at den økonomiske situasjonen i den enkelte kommune skal få for stor innvirkning på tilbudet til den enkelte bruker. Uten øremerkede midler fordelt ut i fra reelt behov, er sjansen stor for at tilgjengeligheten på hjelpemidler vil variere fra kommune til kommune. Det er også rådmannens erfaring at kommunens økte utgifter til nye pålagte tiltak/formål sjelden dekkes fullt ut når disse kompenseres via rammeoverføringene. Den risikoen som pålegges kommunene, og som også poengteres i NOU 2010:5, vurderes som betydelig. Både ut i fra hensyndet til den enkelte bruker og til kommunens økonomi, er det derfor rådmannens oppfatning at retten til hjelpemidler fortsatt bør ligge til folketrygdloven med statlig finansieringsansvar. Rådmannen finner det derfor naturlig å foreslå at kommunen imøtekommer anmodningen fra Fylkesrådet for likestilling av funksjonshemmede. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Rådet for funksjonshemmede til å legge saken fram for Formannskapet med slikt forslag til vedtak: I forbindelse med at NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering Et helhetlig hjelpemiddeltilbud er sendt ut på høring, uttaler Formannskapet i Nordre Land følgende: Nordre Land kommune mener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge i folketrygdloven med et statlig finansieringsansvar. Dette vil sikre funksjonshemmede tilgang til hjelpemidler på alle livsområder, med mulighet til å leve et selvstendig liv. De Side 4

5 økonomiske utfordringer kommunene står ovenfor gir lite rom for nye omfattende oppgaver på dette området. Retten til hjelpemidler må være uavhengig av geografisk bosted og kommuneøkonomi. Staten bør i stedet forbedre hjelpemiddelformidlingen ved å bidra til å styrke kommunenes ergoterapitilbud og rehabilitering samt styrke vaktmestertjenesten for reparasjon av hjelpemidler. NORDRE LAND KOMMUNE, den 1. oktober Svein Ladehaug Konst. kommunalsjef Saken behandles i rådet for funksjonshemmede 12. oktober Side 5

6 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 122/10 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 8813/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/2447 Saksbeh.: Roar Kværnsveen Arkivnøkkel.: 223 C40 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /08 Formannskapet /10 Saksbehandler: ROK Utskrift til: SØKNAD OM STØTTE TIL PROSJEKET "LAND OG VANN" Sammendrag: Rådmannen foreslår å bevilge kr ,- til prosjektet. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknaden Saksopplysninger: Land Kunstforening søker om kr ,- i støtte til visuell profilering av Land-bygdene i form av en DVD med bilder. Budsjett kr ,-. Det søkes også om kr ,- fra Søndre Land kommune. Land Kunstforening søkte også i 2007 om støtte til prosjektet. Søknaden ble avslått, og det ble foreslått å samarbeide med Landeveien -prosjektet. Vurdering: Etter å ha undersøkt hvordan det har gått, har jeg brakt i erfaring at ingen ting har skjedd. Landeveien har heller ikke midler til å gjøre noe med saken. Dette er et prosjekt som det har vært snakket om i mange år, og som mange har ønsket.

7 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Det bevilges kr ,- til formålet. 2. Beløpet finansieres ved bruk av disposisjonsfond. NORDRE LAND KOMMUNE, den 07.oktober Jarle Snekkestad rådmann Roar Kværnsveen Behandling i Formannskapet: Rådmannen endret innstillingens pkt. 2 til: 2. Belastes til formannskapets disposisjon. Liv Solveig Alfstad (AP) fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Avstemning: Alfstads forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Tilleggsopplysninger: Jeg har snakket med Nils Thomle i Land Kunstforening. Han sier for det første at kommunen får et antall DVD er dersom kommunen er med å støtte prosjektet. Vedrørende bruken av DVD en sier han følgende: Kommunen har alle rettigheter til fritt å bruke produktet, da aktiv bruk nettopp er formålet med hele prosjektet. Ferdigstillelsen er utsatt til våren Stine Røen er positiv til dette. Særlig når vi får fri tilgang til å benytte bildene. Dette går ikke på tvers av hennes profileringsarbeid. Hun trenger en god bildebank i det videre profileringsarbeidet. Side 7

8 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 123/10 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 7666/10 Møtedato: Arkivsaksnr.: 10/1921 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 010 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /10 Saksbehandler: VIH Utskrift til: ENDRING AV ANTALL STEMMEKRETSER Sammendrag: Antall stemmekretser reduseres fra 8 til 2, krets 01 Dokka og krets 02 Torpa, f.o.m. valget Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Oversikt over dagens stemmekretser/stemmesteder. Saksopplysninger: Nordre Land kommune har i dag 8 forskjellige stemmekretser. Det er 4 i gamle Nordre Land og 4 i Torpa. Det er pr. i dag følgende stemmesteder/stemmekretser: krets 01 Dokka m/omegn Kommunestyresalen, Rådhuset krets 02 Gry Åsheim ungdomslokale krets 04 Thomle/Dæhli Dæhli kretshus krets 05 Åsli/Nordli/Myrvang/Fjellheim Klubbhuset Baggerudmoen krets 06 Granvang/Solbakken/Dal Granvang kretshus krets 07 Solheim Solheim skytterhus krets 08 Valatun/Fredheim Torpa barne- og ungdomsskole krets 09 Lysvold/Solvang/Lundhaug Skogtun ungdomslokale. Årsaken til at krets 03 ikke er med er at krets 03 og 05 ble slått sammen til en krets.

9 Nordli/Åsli var en egen krets med stemmested på Nordli forsamlingshus og krets Myrvang/Fjellheim var på Klopp Kolonial. Når disse kretsene ble slått sammen ble stemmestedet Klubbhuset Baggerudmoen. Dette er den eneste endringen i antall stemmekretser som er foretatt på mange år. Foran forrige valg (Stortingsvalget) ble grensene for krets 05 og 01 justert litt, slik at de som bor rundt Baggerudmoen fikk stemmested der og ikke i krets 01 på Dokka. Vurdering: Som sagt har det ikke skjedd store endringer i inndelingen av stemmesteder i vår kommune på flere tiår. Samfunnet ellers har i denne tiden endret seg mye og det som ble vurdert som en hensiktsmessig organisering den gang, bør nå vurderes nærmere. I dagens samfunn har de fleste bil, så det er et fåtall som må gå til stemmelokalet. Begrepet nærhet til stemmelokalet har derfor i dag et annet innhold enn tidligere. Forhåndsstemming er dessuten et alternativ som er godt tilrettelagt og som flere og flere benytter seg av. Økningen rundt dette ved de siste valgene har vist det. Det blir antydet en risiko for at frammøteprosenten vil gå ned ved færre stemmesteder, men det er antagelig helt andre faktorer som påvirker dette enn avstanden til et stemmelokale. For de flestes vedkommende vil en reduksjon til to stemmesteder bety en økt reiseavstand til stemmelokalet på en håndfull antall kilometer. Det finnes lite belegg i empirien for at avstand til stemmelokale, i hvert fall i en kommune som vår, er årsaken til at noen blir hjemmesittere. I Nordre Land, som har valg over to dager vil også kostnadene spille en rolle. I dag er det fra 4 til 12 personer i stemmestyrene. Totalt mottok 48 folkevalgte møtegodtgjøring/tapt arbeidsfortjeneste ved valget i Det antas at det ved en reduksjon til to stemmesteder vil kunne påregnes en besparelse på kr ,- i form av reisegodtgjørelse, møtegodtgjørelse, diett (for seks av stemmestyrene) og tapt arbeidsfortjeneste. Jo flere stemmesteder involvert, jo flere personer er det nødvendig blir skolert og oppdatert mht. rutiner og retningslinjer. Flere stemmesteder betyr også flere potensielle feilkilder mht. oppgjøret. Dersom antallet personer involvert begrenses betyr det også at gjennomføringen av selve valget kan skje mer profesjonelt med færre muligheter for at feil skal oppstå. Med god informasjon på forhånd, og f.eks bekjentgjøring ved de tidligere stemmelokalene om hvor stemmelokalet er flyttet til også på selve valgdagen, bør en reduksjon av stemmesteder bety marginalt mht. frammøte. Det er også slik at de små stemmelokalene normalt stenger tidligere enn de sentrale, slik at de som evt. måtte ha beregnet sent oppmøte ved de lokaler de tradisjonelt har stemt dermed også vil ha tid til å komme seg til ett av de to andre innen disse stenger. Det gjøres nå også forsøk med digital stemmegivning og det er antagelig kun et spørsmål om tid før en stor andel vil kunne stemme via et digitalt medium fra sitt eget hjem. Flere av våre stemmesteder har allerede et tynt frammøte, der de involverte i gjennomføringen rapporterer om mye død-tid. Det er mer sannsynlig at dette vil forsterkes i tiden som kommer enn at det vil gå andre vegen. Side 9

10 Dersom det skal gjøres endringer i antall stemmekretser må det fattes vedtak om dette senest 31. mars i valgåret. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Antall stemmekretser i Nordre Land reduseres fom. valget i 2011 fra 8 til 2; krets 01 Dokka og krets 02 Torpa. NORDRE LAND KOMMUNE, den 28. juli Jarle Snekkestad Rådmann Vigdis Hagenborg Side 10

11 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 124/10 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 10027/10 Møtedato: Arkivsaksnr.: 10/2590 Saksbeh.: Jarle Snekkestad Arkivnøkkel.: 150 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /10 Saksbehandler: JSN Utskrift til: HANDLINGSPLAN OG BUDSJETT FORMANNSKAPETS 1. DRØFTING Vedlegg: Handlingsplan Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Formannskapet gjennomførte i mai et evalueringsmøte vedr handlingsplan og budsjettprosessen, og med bakgrunn i dette vedtok formannskapet en framdriftsplan for budsjettprosessen i sitt møte den 24. september. I fremdriftsplanen er det lagt inn et ekstra formannskapsmøte den 13. oktober, der prioriteringene i Handlingsplanen skal stå i fokus. I tillegg er det naturlig å gjennomgå statsbudsjettet for 2011, som ble lagt frem den 5. oktober. I møtet den 13. vil det ikke foreligge et konsekvensjustert og fremskrevet budsjett for I tråd med vedtatt framdrift vil dette bli lagt fram for formannskapet den 20. oktober, med forslag til foreløpige rammer. Rådmannen vil i møtet ha fokus på Handlingsplanen, og de prioriteringer det er viktig å drøfte, men legger også opp til en foreløpig gjennomgang av nylig framlagte statsbudsjett, og mulige konsekvenser for Nordre Land kommune.

12 Handlingsplanen Disposisjonen i gjeldende Handlingsplan er slik; Del 1: Status og rammebetingelser Del 2: Hovedutfordringer Del 3: Målstyring og resultatledelse Del 4: Økonomiplan Vurdering: I den nye Handlingsplanen må prioriteringene naturlig basere seg på kommuneplanens mål og prioriteringer. Gjeldende kommuneplan bør ikke legges til grunn, da ny kommuneplan snart vil bli vedtatt (januar/februar 2011). Ny kommuneplan (utkast) har visjonen Ekte landsbyliv og levende grender med åpenhet, nærhet og skaperglede, og hovedmålet er; Bolyst og livsglede i Nordre Land. Tidligere år har rådmannen utarbeidet et grunnlagsdokument for HP/budsjettprosessen, men i år synes dette lite hensiktsmessig, da kommuneplanen, samt en del kommunedelplaner, er så vidt langt kommet, at disse kan fungere som overordna styringsdokument for budsjettarbeidet. I utkast til kommuneplan for Nordre Land ( ) er følgende fokus- /satsingsområder innenfor den kommunale tjenesteytingen fremhevet; o Skole og barnehage o Omsorg, helse og rehabilitering o Kultur I tillegg bør følgende satsingsområde nevnes, da det har stor betydning for både drifts- og utviklingsarbeidet i kommunen; o Arbeid og næringsliv I utkast til samme kommuneplan er også kommunens økonomi et fokusområde, med egne mål og strategier. Det viktigste i målsettingen er at kommunen skal ha oppnådd å styrke det økonomiske handlingsrommet i perioden. Dette blir eter rådmannens syn utgangspunktet for de prioriteringer som må gjøres i HP/budsjett fremover. Flere av kommuneplanens satsingsområder kunne ha vært listet opp, men rådmannens utvalg er et forslag til en prioritering for neste planperiode. Satsingsområdet Veger og kommunikasjoner kunne selvsagt ha vært med på lista, men i første omgang ville dette ha vært i form av å prioritere utarbeidelse av den foreslåtte NLTP Nordre Land Kommunes Transportplan. Tiltak fra denne kan for eksempel tas inn ved neste rullering av Handlingsplanen. Ny Handlingsplan et utgangspunkt: DEL 1: Status og rammebetingelser. Rådmannen seg fortsatt for seg følgende innhold; o Økonomisk utgangspunkt (regnskap 2009, kvartalsrapporter 2010, KOSTRA-analyser) Side 12

13 o Befolkningsutvikling oa. statistikk (fra kommuneplan, kommunedelplaner) o Nasjonale rammebetingelser o Statsbudsjettet 2011 (i formannskapsmøtet 13. oktober vil rådmannen ha en foreløpig orientering om innholdet i statsbudsjettet, som ble lagt fram av regjeringen 5. oktober). DEL 2: Hovedutfordringer Hvis tidligere grunnlagsdokument, gjeldende Handlingsplan og nye kommunedelplaner (utkast) legges til grunn, kan hovedprioriteringene (satsingsområdene) i ny Handlingsplan se slik ut; 1. Skole og barnehage: a. Gjennomføring av Kommunedelplan barnehage, med vekt på garanti om plass og fokus på kvalitet i barnehagen, jf St meld nr 41. b. Ny kommunedelplan for Nordre Land skolen utarbeides i tråd med planprogram, og med vekt på læringsutbytte, læringsmiljø og godt psykososialt miljø for elever og lærere. Mål om fylkets beste skole i c. Utvide Kulturskoletilbudet, fortrinnsvis i et samarbeid med SFO/skole. 2. Omsorg, helse og rehabilitering: a. Gjennomføre kommunedelplan Omsorg, helse og rehabilitering, med følgende foreløpige prioriteringer; Reduksjon av Livsstilsykdommer (opplysning, forebygging), kompetanseutvikling (etterutdanning, rekruttering, lærlinger), livskvalitet for demente (differensierte boformer), rehabilitering (utskrivingsklare fra sykehus, økt andel korttidsplasser), styrke internkontroll og kvalitetssystemer, samhandling internt og eksternt. b. Implementere Samhandlingsreformen i regionen, og lokalt, i tråd med nasjonale retningslinjer. Lokale løsninger prioriteres. Kompetanseoppbygging/- samarbeid prioriteres. 3. Kultur: a. Utarbeide en kommunedelplan for kultursektoren, med sikte på å videreutvikle kulturaktiviteter på barne- og ungdomsfeltet, sammen med målgruppa. b. Gjennomføre delprosjekter i Ekte Landsbyliv (Dokka kulturstasjon, Arrangementsutvikling mfl.). c. Bygge ut allidrettsanlegg med kunstgressbane på Dokka innen 2015, innarbeide dette i 2011-rulleringen av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. 4. Arbeid og næringsliv: a. Gjennomføre/rullere Strategisk nærings- og utviklingsplan (SNU). b. Gjennomføre prosjekt Ekte Landsbyliv, med vekt på omdømmearbeid, merkevare, arrangementsutvikling og landsbyutforming. c. Sikre næringsarealer, og å gi kvalitativ bistand til etablere og bedrifter i prosjekter som krever offentlig innsats. Side 13

14 5. Kommunens økonomi: a. Kommunestyrets vedtatte ambisjoner ligger fast; i. Kontinuerlig effektivisering og rasjonalisering av kommunal tjenesteproduksjon (..der dette er mulig, uten å svekke prioriterte tjenester?..) ii. Kommunens generelle disposisjonsfond skal innen 2013 være minst kr 15 millioner. iii. Kommunen skal ikke gjøre årlige låneopptak i perioden, ut over det som kommunen nedbetaler samme år, og kommunen skal tilstrebe å ha en egenfinansieringsgrad på 30%, dvs. at minimum 30% av finansieringsbehovet skal dekkes enten ved overføring fra drift eller ved bruk av fond. b. Økonomimålene er i kommuneplanen (utkast) ytterligere konkretisert i følgende punkter; i. Kommunens gjeld skal i 2016 ikke overstige 2010-nivået. ii. Avsette mer av driftsmidlene til fond. iii. Finansiere større del av investeringene med driftsmidler. iv. Redusere investeringsgraden. Flere av punktene i pkt a) og b) overlapper hverandre. Det bør enten ryddes eller presiseres/konkretiseres ytterligere. DEL 3: Målstyring og resultatledelse Rådmannen ser for seg at disposisjonen av dette kapitlet i hovedtrekk kan beholdes, men vil understreke følgende; Gjeldende styringskort er 1. generasjons styringskort for kommunen. Rådmannen har iverksatt en prosess der enhetene skal evaluere hvor godt fakta og mål har fungert, for eventuelt å foreslå forbedringer til 2. generasjons styringskort. Blant annet en gjennomgang av den enkelte enhets utfordringer, faktatabell og måleindikatorer. Fra politisk hold er det også kommet ønske om å ikke bare sammenligne med seg selv, men at kommunen også bør sammenligne seg med andre kommuner. KOSTRA er egnet til dette. Rådmannen har i prosessen i høst en ambisjon om å presentere noen KOSTRA-analyser, med basis i bestilling fra politikerne. For øvrig vil resultater (endelige og foreløpige) fra rådmannens driftsgjennomganger (barnevern, miljøarbeidertjenesten, omsorg og rehabilitering) gi kunnskaper som kan benyttes i prosessen. DEL 4: Økonomiplanen. Rådmannen ser ingen umiddelbar grunn til å endre innholdet i dette punktet, som har slik disposisjon; o Fremskriving av inntekter og utgifter o Nye driftstiltak i HP o Investeringstiltak i planperioden o Investeringsutgifter i planperioden Side 14

15 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet slutter seg til forelått disposisjon av og innhold i Handlingsplanen , slik det fremgår av rådmannens vurdering, med forslag til følgende politiske prioriteringer; a... b... c... NORDRE LAND KOMMUNE, den 07. oktober Jarle Snekkestad rådmann Side 15