Tema: Orientering om hovudprinsipp for regnskap/budsjett/økonomiplan

Transkript

1 Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Kommunestyret Møtestad: Kantina, Midsund sjukeheim Dato: Tid: 12:00 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon som syt for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter etter nærare melding. Tema: Orientering om hovudprinsipp for regnskap/budsjett/økonomiplan SAKSLISTE Saksnr Innhald Arkivsaknr PS 07/80 PS 07/81 PS 07/82 Underskrift Godkjenning av protokoll Referatsaker Open post PS 07/83 Val av styrer, råd og utval /509 PS 07/84 Gebyr for renovasjon og slamtømming /640 PS 07/85 Gebyr for feieteneste /641 PS 07/86 Gebyrregulativ for kart- og oppmålingsarbeid /653 PS 07/87 Gebyrregulativ byggesaksbehandling /652 PS 07/88 Gebyrregulativ for vatn og avløp /655 PS 07/89 Satsar for leige av landbruksvikar /658 PS 07/90 Sal av industritomt i Stormyra Industriområde 2007/663 PS 07/91 PS 07/92 Deltaking i Møre og Romsdal og Innovasjon Norge si satsing på etablerarrådgiving i kommunane - "Hoppid.no" Avtale mellom Midsund kommune og Haram kommune om kjøp av tenester innan landbruks og viltforvaltning 2007/ /664 PS 07/93 Møte- og talerett i saker som vedkjem eldre 2007/484 PS 07/94 Innføring av rutiner for varsling av kritikkverdige forhold 2007/458 Midsund, Helge Orten Ann Torill Vaksvik ordførar sekretær

2 PS 07/80 Underskrift PS 07/81 Godkjenning av protokoll

3 PS 07/82 Referatsaker

4 Midsund kommune Servicekontoret Arkivsak: 2007/ Arkiv: 033 Saksbeh: Ann Torill Vaksvik Dato: Saksframlegg Val av styrer, råd og utval Utvalsak Utval Møtedato 07/83 Kommunestyret Forslag til vedtak: Saka blir lagt fram utan forslag til vedtak Saksutgreiing: Midsund kommunestyre valte i møte K.sak 07/78 Valnemnd for Dei hadde møte den og legg med dette fram forslag til val av styrer, råd og utval for valperioden. Dagfinn Aasen rådmann Ann Torill Vaksvik førstesekretær Vedlegg (prenta): Forslag frå valnemnda Vedlegg (uprenta): Særutskrift går til:

5 VALNEMNDA SITT FORSLAG TIL VAL AV STYRER, RÅD OG UTVAL Heimevernsnemnd Medlemar: Asgeir Nerbø Ole Ståle Sandnes Eit medlem frå den lokale politimyndigheit Formannskapet sitt medlem i soknerådet Åshild B. Karlsen Takstutval Medlemar: Liv Pedersen Løken Arnt Håvard Tangen Magne Opstad Varamedlemar: Ingvar Nygård Magne Bjørnerem Roe Reiten Leiar: Magne Opstad Nestl. Liv Pedersen Løken Barna sin representant i planutvalet Medlemar: Varamedlemar: Reidun Karin S. Opstad Sissel B. Henriksen Samarbeidsutval for barnehagane Medlemar: Varamedlemar: Midsund: Ivan Tangen Tina Holm Anette Hoel Sven Andre Risvik Raknes: Olianne Klauset Nerbø Kurt Arve Haugen Nord-Heggdal: Johnny Hagset Anne Britt R. Berg Samarbeidsutval for skulane Medlemar: Varamedlemar: Midsund: Ståle Stølen Per Steinar Orvik Raknes: Anniken Stormyr Audun Raknes Midøy: Ole Ståle Sandnes Svanaug Lervik

6 Innkvarteringsnemnd Ivar Røberg Eva Opstad Palmar Raknes Guri Klauset Palma Ræstad Leiar: Palma Ræstad Tilflyttingsnemnd Leiv Magne Ugelvik Åshild Melkeraaen Atle Tangen Else Veseth Kåre M. Sylte Leiar: Leiv Magne Ugelvik Viltnemnd Medlemar: Ann Britt Hole Arve Solholm Odd Helge Gangstad Eivind Klauset Oddny Grete Gangstad Varamedlemar: Jofred Skogvoll Stein Ove Tangen Kristian Klauset Bjørn G. Ugelvik Anna Lena R. Hole Leiar: Ann Britt Hole Nestl. Eivind Klauset Representantskap kommunerevisjonsdistrikt nr. 3 Medlem: Varamedlem: Ordførar Helge Orten Varaordførar Magne Reiten Styremedlem i R.I.R. IKS Medlem: Varamedlem: 1. Prioritet 2. Prioritet Johnny Hagset Eva Tangen Representantskapet i R.I.R. Medlemar: Ordførar Helge Orten Varaordførar Magne Reiten Representantskapet Tøndergård Medlem: Ordførar Helge Orten Varamedlemar: Åshild B. Karlsen Ann Heidi Orvik Varamedlem: Varaordførar Magne Reiten

7 Styremedlem Tøndergård Medlem: Leiar oppvekst og kultur Varamedlem: Aslaug Jenset Sanden Representantskapet Romsdalsmuseet Medlemar: Varamedlemar: Hallstein Solvang Per Hansen Eva Tangen Eli Røberg Skjønnsmenn Medlemar: Arnfinn Røberg Knut Eivind Lervik Varamedlemar: Per Arne Sletten Asbjørn Heggdalsvik Det er fylkestinget som oppnemner skjønnsmenn etter forslag frå kommunestyret. Medlem oppnemningsutval til konfliktrådet Egil Westrum Årsmøte i friluftsrådet Medlemar: Ordførar Helge Orten Varaordførar Magne Reiten Styret i friluftsrådet Medlem: Ann-Heidi P. Orvik Styret i Midsund Boligselskap Medlem: Helge Orten Oddleiv Gangstad Eli Nesje Evy Strømme (MOBO) Varamedlemar: Evy Mette Risvik Nils Edvin Sanden Varamedlem: Kåre Bjørnerem Varamedlem: Oddny Pauline Ramsvik Asbjørn Ræstad Odd Helge Gangstad Inga Dyrset Leiar: Helge Orten Representantskap Krisesenteret IKS Medlem: Varamedlem: Ordførar Helge Orten Varaordførar Magne Reiten Marit Myklebostad (adm.oppn.) Brit Merete Kjerstadmo (adm. oppn.) Styret i Krisesenteret Medlem: Frits Inge Godø Varamedlem: Evy Mette Risvik Representantskap kontrollutvalsekretariat IKS Helge Løken

8 Representant til styret i Molde og Romsdal havn IKS Medlem: Varamedlem: Kathrin Gangstad Inge Rakvåg Representantskap Molde og Romsdal havn IKS Medlem: Varamedlem: Ordførar Helge Orten Varaordførar Magne Reiten Representantskap GassROR IKS Medlem: Ordførar Helge Orten Styret i GassROR Medlem: Åshild B. Karlsen Midsund Vekst Medlemar: Ordførar Helge Orten Eva Tangen Varamedlem: Varaordførar Magne Reiten Varamedlem: Dette skal ein kome attende til. Varamedlemar: Frits Inge Godø Åshild B. Karlsen

9 Midsund kommune Teknisk Arkivsak: 2007/640-2 Arkiv: 231 Saksbeh: Oddny Grete Gangstad Dato: Saksframlegg Gebyr for renovasjon og slamtømming 2008 Utvalsak Utval Møtedato 07/84 Formannskapet /84 Kommunestyret Forslag til vedtak: Med heimel i Forureiningslova 34, blir gebyr for renovasjon 2008 og for slamtømming 2008 vedteke slik det går fram av vedlegg Gebyr for renovasjon 2008 og Gebyr for slamtømming Det vert teke atterhald om at forslag til gebyrsatsar frå RIR vert godkjent i representantskapsmøte. Behandling i Formannskapet Samrøystes som forslag til vedtak Vedtak i Formannskapet Med heimel i Forureiningslova 34, blir gebyr for renovasjon 2008 og for slamtømming 2008 vedteke slik det går fram av vedlegg Gebyr for renovasjon 2008 og Gebyr for slamtømming Det vert teke atterhald om at forslag til gebyrsatsar frå RIR vert godkjent i representantskapsmøte.

10 Saksutgreiing: Midsund kommune skal etter abonnementstala for renovasjon betale om lag 1,745 mill. kroner i driftstilskot til RIR i Eit standard RIR abonnement kostar kr ,-. Dette er ei stigning på nær 6 % frå 2007 til Dei forskjellige typane for næringsabonnement går ned i pris, eksempel 600 l restavfall 2007 RIR pris kr ,-, 2008 RIR pris kr ,-. Når det gjeld abonnementstypane som hushaldningane gjer seg nytte av stig RIR prisen vesentleg. Midsund kommune har dei to siste åra opparbeidd fond i budsjettet når det gjeld renovasjon, pr var dette på kr ,-. Kr vert brukt for å redusere gebyra i 2008 og resten av overskotet vil bli brukt i Etter at fondet er oppbrukt kan ein forvente ei stigning. Netto kommunalt påslag blir på 7,1 %. Det vil sei at prisen på eit standard abonnement i Midsund kommune vert kr ,- (kr ,- i 2007). Abonnementstypen storhushald (gjeld næring) går frå over til matavfall næring. Prisen vert dyrare enn vanleg matavfall hos hushaldningane men rimelegare enn storhushaldsordninga. Når deg gjeld abonnementstypen for hytter og fritidshus som leverer til hyttecontainer, doblar nesten prisen seg. Aukar frå RIR pris 2007 kr. 450,-, RIR pris 2008 kr.. 800,-. Når det gjeld slamtømming, legg RIR opp til ein auke i gebyra på om lag 6%. For tømming av ein slamavskiljar på inntil 6 m 3, vil gebyret frå RIR vere Kommunalt påslag vert kr. 203,- (kr. 188,- i 2007, 229,- i 2006). Vurdering: Forslag til gebyrsatsar frå RIR som vi har brukt, er ikkje endeleg vedteke. Saka skal behandlast i rep.skapet. Vi må difor ta atterhald om at satsane frå RIR vert godkjent. Renovasjonsgebyr: Etter auken i driftstilskotet frå RIR legg rådmannen fram forslag om å auke eit standard abonnement renovasjon til kr ,- i 2008,- inkl. netto kommunalt påslag. Slamtømmingsgebyr: Etter auken i satsane frå RIR for slamtømming legg rådmannen fram forslag om å auke gebyret til kr ,- for tankar inntil 6m 3 inkl. netto kommunalt påslag (krone påslag pr. tank). Tømming av tankane skjer i hovudsak anna kvart år for bustadhus, og det årlege gebyret blir difor kr. 793,- i Med bakgrunn i budsjettet for RIR og abonnementstala i Midsund kommune innafor renovasjon og slamtømming, vil eg rå til at Gebyr for renovasjon 2008 og Gebyr for slamtømming 2008 vert vedteke slik dei ligg føre.

11 Dagfinn Aasen rådmann Oddny Grete Gangstad saksbehandler Vedlegg (prenta): Gebyr for renovasjon 2008 Vedlegg 1 Gebyr for slamtømming 2009 Vedlegg 2 Vedlegg (uprenta): Komplett saksmappe Særutskrift går til: Økonomiavdeling RIR Teknisk

12 Midsund kommune Teknisk Arkivsak: 2007/641-1 Arkiv: 231 Saksbeh: Oddny Grete Gangstad Dato: Saksframlegg Gebyr for feieteneste 2008 Utvalsak Utval Møtedato 07/82 Formannskapet /85 Kommunestyret Forslag til vedtak: Gebyret for feieteneste 2008 For feiing anna kvart år og for tilsyn kvart fjerde år skal det årleg betalast slikt gebyr ekskl. mva: a. Vanleg skorsteinsløp (pipe) kr. 371,- b. Fjerning av beksot fresing av skorsteinsløp, samt feiing av spesialskorsteiner og anna arbeid utført av feievesenet, timesats kr. 545,- Behandling i Formannskapet Samrøystes som forslag til vedtak Vedtak i Formannskapet Gebyret for feieteneste 2008 For feiing anna kvart år og for tilsyn kvart fjerde år skal det årleg betalast slikt gebyr ekskl. mva: a. Vanleg skorsteinsløp (pipe) kr. 371,-

13 b. Fjerning av beksot fresing av skorsteinsløp, samt feiing av spesialskorsteiner og anna arbeid utført av feievesenet, timesats kr. 545,- Saksutgreiing: Midsund kommune har i fleire år hatt samarbeidsavtale om gjennomføring og tilsyn med fyringsanlegg med Molde kommune for å sikre at vi har ei tilfredsstillande feieordning. Avtalen er basert på dei krav som følgjer av lov om brannvern 1h og forskrift om brannførebyggande tiltak og tilsyn. I Molde kommune har kommunestyret vedteke ei auke i gebyret for feiing og tilsyn. Bakgrunnen for gebyrauka er at ein ressursgjennomgang ved feievesenet hausten 2006 konkluderte med at bemanninga måtte aukast for å kunne tilby ei feieteneste med den kvalitet og frekvens som innbyggjarane har krav på. I 2007 auka difor feiegebyret i Molde kommune med kr. 38,- ekskl. mva og i tillegg til vanleg pris og lønsvekst. Molde kommune har i etterkant av dette bedt om refohandling av avtalen mellom Midsund kommune og Molde kommune vedr. feiing og tilsyn. Bakgrunnen er at gjeldande avtale gir eit felles feiarvesen for dei to kommunane, det er difor naturleg med ei tilsvarande auke i gebyret i Midsund som den som er vedteke i Molde. Vurdering: Midsund kommune har om lag 713 piper som blir feia. Feiegebyret skal dekkje kostnadane vi har til Molde kommune og administrasjonskostnadane ved teknisk. I gjeldande økonomiplan er det ikkje lagt opp til at kommunen skal subsidiere tenesta. Gebyret for 2007 er på kr. 314,- for vanleg skorsteinsløp (pipe). Det vert lagt fram forslag om å auke gebyret for feietenesta med om lag 4,2 %. I tillegg kjem kr. 38,- pr. skorsteinsløp (auka bemanning i feievesenet), kr ,- (underskot i Midsund kommune sitt budsjett) og Midsund kommune sine administrasjonskostnader Med bakgrunn i ovannemnde vil eg rå til at det vert fastsett slikt gebyr ekskl. mva: A: Vanleg skorsteinsløp (pipe) Kr. 371,- B: Fjerning av beksot - fresing av skorsteinsløp samt feiing av spesialskorsteiner og anna arbeid utført av feievesenet, timesats kr. 545,- Dagfinn Aasen rådmann Oddny Grete Gangstad saksbehandler Vedlegg (prenta):

14 Vedlegg (uprenta): Saksmappe Særutskrift går til: Teknisk Økonomiavdelinga

15 Midsund kommune Teknisk Arkivsak: 2007/653-1 Arkiv: 231 Saksbeh: Arnel Colic Dato: Saksframlegg Gebyrregulativ for kart- og oppmålingsarbeid 2008 Utvalsak Utval Møtedato 07/80 Formannskapet /86 Kommunestyret Forslag til vedtak: Gebyrregulativ for kart- og oppmålingsarbeid 2008 vert auka med 4,2 % frå 2007 til 2008, jf. vedlagde oppdaterte satsar. Behandling i Formannskapet Samrøystes som forslag til vedtak Vedtak i Formannskapet Gebyrregulativ for kart- og oppmålingsarbeid 2008 vert auka med 4,2 % frå 2007 til 2008, jf. vedlagde oppdaterte satsar. Saksutgreiing: Regjeringa anslår reelt uendrede gebyrinntekter 2007 til 2008 (gebyrinntektene oppjusterast med veksten i deflatoren, dvs. 4,2 %).

16 Det vert lagt fram eit forslag om å auke gebyr for kart- og oppmålingsarbeid med 4,2 % frå 2007 til Forslag til nye satsar følgjer med som prenta vedlegg. Det er elles ikkje lagt opp til andre endringar i gebyrregulativet. Vurdering: Eg vil rå til at til at dei oppdaterte gebyrsatsane for kart- og oppmålingsarbeid for 2008, blir vedteke slik dei ligg føre. Dagfinn Aasen rådmann Arnel Colic ingeniør Vedlegg (prenta): Gebyrregulativ for kart- og oppmålingsarbeid 2008 Vedlegg (uprenta): Komplett saksmappe Særutskrift går til: Økonomi avdelinga

17 Midsund kommune Teknisk Arkivsak: 2007/652-1 Arkiv: 231 Saksbeh: Arnfinn Magne Gussiås Dato: Saksframlegg Gebyrregulativ byggesaksbehandling 2008 Utvalsak Utval Møtedato 07/81 Formannskapet /87 Kommunestyret Forslag til vedtak: Med heimel i Plan- og bygningslova 109, blir gebyrregulativ for byggesaksbehandling 2007 godkjend slik dei ligg føre, jf. vedlagde oppdaterte satsar. Behandling i Formannskapet Samrøystes som forslag til vedtak Vedtak i Formannskapet Med heimel i Plan- og bygningslova 109, blir gebyrregulativ for byggesaksbehandling 2007 godkjend slik dei ligg føre, jf. vedlagde oppdaterte satsar. Saksutgreiing: Det blir lagt fram forslag om å auke satsane for byggesaksbehandling med 4,2 % frå 2007 til Forslag til nye satsar følgjer med som prenta vedlegg. Kommunane har ikkje høve til å ta gebyr for klagebehandling og generell publikumskontakt/service.

18 Vurdering: Gebyrregulativ som ble vedtatt for 2007 ble utarbeidet etter mal frå nettverksgruppa for byggesaker i Romsdalsregionen. Prisane for Midsund kommune ligg difor innafor same størrelse som dei andre kommunane i regionen. Regjeringa anslår reelt uendra gebyrinntekter 2007 til 2008 (gebyrinntektene oppjusterast med veksten i deflatoren, dvs. 4,2 %) Med dette som bakgrunn tilrår eg at gebyrregulativet for byggesaksbehandling 2008 blir godkjent slik det føreligg. Dagfinn Aasen rådmann Arnfinn Magne Gussiås Ingeniør Vedlegg (prenta): Gebyrregulativ for byggesaksbehandling 2008 Vedlegg (uprenta): Komplett saksmappe

19 Midsund kommune Teknisk Arkivsak: 2007/655-1 Arkiv: Saksbeh: Inge Rakvåg Dato: Saksframlegg Gebyrregulativ for vatn og avløp 2008 Utvalsak Utval Møtedato 07/85 Formannskapet /88 Kommunestyret Forslag til vedtak: Med heimel i Lov av 31.mai 1974 nr. 17 om kommunale vass og kloakkavgifter og Kap. 11 i Forskrift om begrensing av forurensing (forurensingsforskriften) fastsatt og Forskrift om vass og avløpsgebyr i Midsund kommune blir gebyrregulativ for vatn og avløp 2008 vedteke slik det ligg føre. Behandling i Formannskapet Samrøystes som forslag til vedtak Vedtak i Formannskapet Med heimel i Lov av 31.mai 1974 nr. 17 om kommunale vass og kloakkavgifter og Kap. 11 i Forskrift om begrensing av forurensing (forurensingsforskriften) fastsatt og Forskrift om vass og avløpsgebyr i Midsund kommune blir gebyrregulativ for vatn og avløp 2008 vedteke slik det ligg føre.

20 Saksutgreiing: Ny forskrift om vass og avløpsgebyr i Midsund kommune gjeld frå Abonnentane betaler no eit fast gebyr og eit forbruksgebyr. Forbruksgebyret blir rekna ut etter bruksareal eller målt forbruk. I gjeldande økonomiplan er det lagt opp til at gebyr for vatn og avløp skal gi full kostnadsdekning. Staten sitt mål innan avløpssektoren er at alt avløpsvatn skal vere reinsa før år Kommunar med store utslepp (over 1000 pe) har fått pålegg frå fylkesmannen om framdriftsplanar på saneringa av avløpsnettet og tal på utslepp. Midsund sine utslepp er alle under 1000 pe (Fylkesmannen godkjenner avløpsutslepp over 1000 pe). Alle avløpsutsleppa i Midsund kommune er det kommunestyret som skal godkjenne. Ny avløpsforskrift trer i kraft frå Her ligg også eit miljøaspekt overfor innbyggjarane. I saksframlegget er det sett opp ei oversikt over fire år. Dette er gjort for at ein skal få meir oversikt over VA-gebyra i planperioden. Tilknytingsgebyr Intensjonen i nasjonal forskrift er at tilknytingsgebyret skal dekkje ein forholdsmessig del av kommunen sine samla kostnader ved vatn og avløp. Dette inneber at gebyret ikkje skal knytast opp til nokon bestemt del av kommunen sine kostnader ved tilknyting. Minstearealet på tilkoplingsgebyr er 100 m 2. Midsund kommune har eit høgt tilknytingsgebyr, og det blir derfor lagt fram forslag om at gebyret ikkje blir auka frå 2007 til Tilknytingsgebyret blir då kr. 51,-/m 2 BRA (bruksareal), for vatn og avløp. Årsgebyr for vatn I den kommunale forskrifta er det lagt opp til at om lag 50% av totalkostnadene skal dekkjast gjennom abonnementsgebyr og om lag 50% gjennom forbruksgebyr. Følgjande budsjetterte utgifter blir lagt til grunn for utrekning av gebyr for vatn: Ved fordeling av dei faste kostnadene er det lagt til grunn at abonnementgebyret skal variere mellom dei ulike forbrukskategoriane. Satsane går fram av gebyrregulativet. For å sjå resultatet må ein finne kva utgifta er/skal vere. Så må ein fordele utgiftene etter gebyrregulativet for å finne kva kvar enkelt kategori skal betale. Forventa utgift i 2008 er utrekna til å være kr Investeringar i planperioden: Tekst Midsund sentrum Ei av utfordringane er bl.a å etablere ei ny vassforsyning som erstatning for den gamle eternittrøret som ligg i riksvegen og forsyner ein del av bustadhusa langs vegen frå Bakkeelva til Sjukeheimen. (Det er ei omkøyring via Bakken langs gangvegen (Sjøslettevegen)). Samt oppgradere enkeltstrekk saman med avløpsutbygginga. Tiltaka må og sjåast i samanheng med avløpsutbygginga slik at ein får fornye vassrøra der ein grev grøfter.

21 Vedlikehaldet på vassrøra og kummane har over fleire år vore ei nedprioritert oppgave pga. menneskeleg kapasitet. Regjeringa reknar med at reelt uendra gebyrinntekter 2007 til 2008 (gebyrinntektene blir oppjustert med veksten i deflatoren, dvs 4,2 %). Midsund vassverk har eit bunde fond pr på kr Fondet bør vere mellom kr , for å kunne ta variasjonane i utgiftene. Over ein 4 6 års periode skal fondet brukast opp. Legg inn med ein balanse ved bruk av fond på ca kr For å få balanse i rekneskapen samt meir målretta vedlikehald har teknisk planlagt å auke bemanninga på vatn med 50 % stilling. Sette ned abonnementsgebyret frå kr 1623 i 2007 til kr i 2008 eks. mva for bustadar og fritidsbygg. For dei andre abonnementsgebyra blir det inga endring. Kubikkprisen blir satt ned frå kr. 8,17 eks. mva i 2007 til kr i Ein reduksjon på 0,81 kr/m 3. Eksempel: For eit bustadhus på 120 m 2 utan vassmålar ( nesten alle bustadane har ikkje vassmålar) Totalt årsgebyr var i 2007 inkl mva. kr 2948, for 2008 blir årsgebyret på kr ein reduksjon på kr Med ei auking på berre prisstigning i Legg ein dette til grunn skal ein betale (alle prisar ekskl. mva.): Eksempel på årsgebyr vatn, eks mva PROGNOSE Tekst Auke/ reduksjon i % -9,06 % Forbruksgebyr kr/m 3 7,36 7,36 7,36 7,36 Abonnementsgebyr, bustader kr Bustadhus på 200 m 2 (utan vassmålar) kr Fritidshus/hytte på 100 m 2 (utan vassmålar) kr Kontor/service og off. bygg med forbruk på 100m 3 kr Industribygg med eit forbruk på 500m 3 kr Landbruksbygg, driftsb.. Fiske/fangst og lagerbygg med eit forbruk på 200 m3 kr Tilknytingspkt. Utan bygningsareal og naust kr berre prisstigning. ( - 9,6 % gjeld bustad- og fritidshus, elles blir reduksjonen varierande etter forbruket av vatn) Det er ikkje lagt opp til realauke i planperioden, pga. fondet må minskast først. Momenta som kan forandre dette er usikker renteutvikling og vassforbruket til abonnentane. Rentebelastninga for 2008 er ca kr , og avskrivinga er ca. kr I budsjettforslaget er det foreslått bruk av bundne fond med kr for å dekke inn utgiftene. Sjå vedlagte gebyrregulativ.

22 Årsgebyr for avløp Følgjande budsjetterte utgifter blir lagt til grunn for utrekning av gebyr for avløp: Ved fordeling av dei faste kostnadane er det lagt til grunn at abonnementsgebyret skal variere mellom dei ulike forbrukarkategoriane. Satsane går fram av gebyrregulativet. For å sjå resultatet må ein finne kva utgifta er/skal vere. Så må ein fordele utgiftene etter Gebyrregulativet for å finne kva kvar enkelt kategori skal betale. Forventa utgift i 2008 er utrekna til å vere kr Investeringar i planperioden Tekst Midsund sentrum Avløpsplana av K.sak 97/90 er eit godt styringsverktøy innan avløpsutbygginga framover. Legg ein dette til grunn skal ein betale (alle prisar eks.mva.): Eksempel på årsgebyr avløp PROGNOS E Tekst Auke/ reduksjon i % 0 % 1 % + 1 % + 1 % + Forbruksgebyr kr/m 3 11,20 11,31 11,43 11,54 Abonnementsgebyr bustader Bustadhus på 200 m 2 (utan vassmålar) Fritidshus/hytte på 100 m 2 (utan vassmålar) Kontor-/service og off. bygg med forbruk på 100 m Industribygg med eit forbruk på 500m Landbruksbygg, driftsbygn. Fiske/fangst og lagerbygg med eit forbruk på 200m 3 Tilknytingspkt. Utan bygnignsareal og naust Realauke eks. prisstigning Framdrifta på investeringane blir vedteke i budsjettbehandling kvart år. Midsund avløp har eit bunde fond pr på kr Fondet bør vere mellom kr , for å kunne ta variasjonane i utgiftene. Rentebelastninga for 2008 er ca kr , og avskrivinga er ca. kr Over ein 4 6 års periode skal fondet brukast opp. Legg inn med ein balanse med bruk av fond på ca kr For å få balanse i rekneskapen samt meir målretta vedlikehald har teknisk planlagt å auke bemanninga på vatn med 50 % stilling. Held abonnementsgebyret og kubikkprisen på same nivå som Det vil seie ein reduksjon på 4,2 % ( prisstigning for 2008) frå Eksempel: For eit hus på 120 m 2 med utan vassmålar ( nesten alle bustadane har ikkje vassmålar) Totalt årsgebyr blir i 2008 inkl mva. likt med 2007 med kr. kr 3514.

23 Med ei auking på berre prisstigning + 1% i Sjå vedlagte gebyrregulativ. Gebyr for leige av vassmålar Gebyret er skjønnsmessig fastsett og skal over fleire år dekkje kostnadene som kommunen har ved å kjøpe inn ein vassmålar. Ein rår til at gebyr for leige av vassmålar i 2008 blir sett til kr. 190,- ekskl. mva. Ei auke på 3 kr. frå Med heimel i Lov av 31.mai 1974 nr. 17 om kommunale vass og kloakkavgifter og Kap. 11 i Forskrift om begrensing av forurensing (forurensingsforskriften) fastsatt og Forskrift om vass og avløpsgebyr i Midsund kommune blir gebyrregulativ for vatn og avløp for 2007 vedteke slik det ligg føre. Økonomiske / administrative konsekvensar: Økonomiske konsekvensar blir at ein får meir handlefridom til å utføre nye tiltak og drifte dagens anlegg. Administrative konsekvensar er ingen. Dagfinn Aasen rådmann Inge Rakvåg Teknisk sjef Vedlegg (prenta): Gebyrregulativ for vatn og avløp 2008 Vedlegg (uprenta): Særutskrift går til:

24 Midsund kommune Teknisk Arkivsak: 2007/655-1 Arkiv: Saksbeh: Inge Rakvåg Dato: GEBYRREGULATIV FOR VATN OG AVLØP 2008 Vedteke av Midsund kommunestyre i møte 2/11-06 K.sak nr 06/55. Ramme for utrekning av avgiftene: Gebyra skal ikkje overstige kommunen sine kostnader, og kan reknast over ein 4 (fire) års periode. Overslag over forventa kostnader (drifts-og kapitalkostnader) for dei næraste 4 (fire) åra skal liggje føre før gebyra blir fastsett. Utrekninga av gebyra baserer seg på Lov om kommunale vass og kloakkavgifter av 31. mai 1974, samt nasjonale og kommunale forskrifter om vass og avløpsgebyr. Alle prisar blir tillagt den til ei kvar tid gjeldande meirverdiavgift. 1. Tilknytingsgebyr Eingongsgebyr som skal betalast ved tilknyting til kommunal vass og/eller avløpsleidning, jfr. forskrift om vass og avløpsgebyr i Midsund kommune, 4. Tilknytingsgebyr Vatn Avløp Sprinkla anlegg 51,- kr/m 2 51,- kr/m 2 51,- kr/m2 Tilknytingsgebyret blir rekna ut frå bygningen sitt bruksareal (BRA) multiplisert med pris pr. m 2. Minstegebyr for tilknyting med bygningsareal er kr ,- (100 m 2 * 51,- kr/m 2 ) Minstegebyret for tilknyting utan bygningsareal er kr ,- (30m 2 * 51,-kr/m 2 ) 2. Årsgebyr 2.1. Abonnementsgebyr Kommunen sinte totale årsinntekter frå abonnementsgebyra skal dekkje følgjande del av kommunen sine samla årskostnader for både vass og avløpstenesta; Vatn om lag 50% Avløp om lag 50% Vatn Avløp 1. Bustader 2. Fritidshus/hytter kr 1.500,- kr 1.803,- 3. Kontor-/service-, og kr 5.410,- kr 5.626,- offentlege bygg 4. Industribygg kr 7.845,- kr 8.085,- 5. Landbruksbygg, driftsbygg fiske/fangst og lager kr 1.623,- kr 1.803,-

25 6. Tilknytingspkt. utan bygningsareal og naust 2.2. Forbruksgebyr Kommunen sine totale årsinntekter frå forbruksgebyra skal dekkje følgjande del av kommunen sine samla årskostnader for både vass- og avløpstenesta; Vatn om lag 50 % Avløp om lag 50 % Forbruksgebyret blir rekna ut på grunnlag av målt eller stipulert forbruk. Forbruksgebyr Forbruksgebyr vatn avløp 7,36 kr/m 3 11,20 kr/m 3 Følgjande modell blir brukt ved utrekninga; Målemetode kr 1.082,- kr 1.256,- Brukskategori Målt Forbruksgebyr forbruk 1. Bustader Bruksareafaktogrunnlag Forbruks- Gebyr- Valfritt Y m 2 0,75 m 3 / m 2 0,75 Z m 3 / år 3. Fritidshus/hytter Valfritt Y m 2 0,40 m 3 / m 2 0,40 Z m 3 / år 4. Kontor, service og Målar Z m 3 / år off. bygg påbode 5. Industribygg Målar Z m 3 / år påbode 6. Landbruksbygg, lagerbygg, og driftsbygg for fiske og fangst Målar påbode Z m 3 / år 7. Tilknytningspkt. utan bygningsareal og naust Målar påbode Z m 3 / år 3. Gebyr for leige av vassmålar For leige av vassmålar er årsgebyret kr 190,-.

26 Midsund kommune Teknisk Arkivsak: 2007/658-1 Arkiv: V14 Saksbeh: Oddny Grete Gangstad Dato: Saksframlegg Satsar for leige av landbruksvikar 2008 Utvalsak Utval Møtedato 07/83 Formannskapet /89 Kommunestyret Forslag til vedtak: Leige av landbruksvikaren 2008 vert auka med om lag 4,2 % frå 2007 til Det skal betalast slike satsar: Sjukeavløysing/særlege behov: Andre oppdrag (ferie/fritid) mv.: Kr. 202,-/t ekskl.mva Kr. 202,-/t ekskl.mva Behandling i Formannskapet Samrøystes som forslag til vedtak Vedtak i Formannskapet Leige av landbruksvikaren 2008 vert auka med om lag 4,2 % frå 2007 til Det skal betalast slike satsar: Sjukeavløysing/særlege behov: Andre oppdrag (ferie/fritid) mv.: Kr. 202,-/t ekskl.mva Kr. 202,-/t ekskl.mva

27 Saksutgreiing: Satsane for 2007 er kr. 193,50/t ekskl. mva for både sjukeavløysing og for ferie og fritidsoppdrag. Landbruksvikaren har arbeidd i vedlikehaldsavdelinga når det ikkje har vore landbruksoppdrag og er tilsett i 76% stilling. Ved redusert stilling utover dette vil kommunen misse statstilskotet etter tidlegare regelverk. I Landbruksoppgjeret for 2007 vart det vedteke at det skal bli etablert ei landsomfattande landbruksvikarordning og at avløysarlaga skal forvalte denne ordninga frå Etableringa av den nye ordninga inneber at arbeidsgivaransvaret for kommunalt tilsette landbruksvikarar vert overført til eit avløysarlag. For å gi landbruksvikarane, avløysarlaga og kommunane tilstrekkeleg tid til denne omlegginga, er det vedteke at 2008 vert eit overgangsår, der tilskotsordninga vert retta mot kommunen og samtidig blir den nye ordninga etablert. For 2009 vil kommunane ikkje lenger kunne ta imot tilskot til landbruksvikarordning i eigen regi. Vurdering: Det vert lagt fram forslag om å auke satsane for landbruksvikaroppdrag med 4,2 % frå 2007 til Dette er i tråd med den løns og prisauke som regjeringa legg opp til. Med bakgrunn i ovannemnde vil eg rå til at det vert fastsett slike satsar for landbruksvikaroppdrag for 2008: Sjukeavløysing/særlege behov: Andre oppdrag (ferie/fritid) mv.: Kr. 202,-/t ekskl.mva Kr. 202,-/t ekskl.mva Dagfinn Aasen rådmann Oddny Grete Gangstad saksbehandler Vedlegg (prenta): Vedlegg (uprenta): Komplett saksmappe Særutskrift går til: Teknisk Økonomiavdelinga Oddleiv Gangstad

28 Midsund kommune Teknisk Arkivsak: 2007/663-1 Arkiv: Saksbeh: Inge Rakvåg Dato: Saksframlegg Sal av industritomt i Stormyra Industriområde Utvalsak Utval Møtedato 07/88 Formannskapet /90 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Midsund kommune godtar avtalen som er forhandla fram med Stormyra Eiendom AS jfr brev av , med ei forandring, punkt 6.2 i brevet - steinuttaket er forlenga frå eit år til 3 år. Midsund kommune må sjå på nokre detaljar i yttergrensene før arealet er endeleg avklara. 2. Ordføraren får delegert fullmakt til å utforme og skrive under ein meir detaljert avtale. Behandling i Formannskapet Forslag fremma i møte: Saka blir sendt tilbake til administrasjonen, med ønske om å få utreda om arealet til industriområdet kan vere aktuelt å kjøpe til 15 kr/m2. Saka blir lagt fram for kommunestyret Samrøystes som forslag fremma i møtet.

29 Vedtak i Formannskapet Saka blir sendt tilbake til administrasjonen, med ønske om å få utreda om arealet til industriområdet kan vere aktuelt å kjøpe til 15 kr/m2. Saka blir lagt fram for kommunestyret Saksutgreiing: Stormyra Eiendom AS (SE) ( Nytt selskap utgått av Miljøtransport AS og Opstad Maskin AS) i Midsund har i brev av og søkt Midsund kommune ( MK) om kjøp av areal nede ved Stormyra Industrikai (Rundt tidlegare Scanbio AS). Søknaden gjeld, sjå vedlagt kartutsnitt: Ikkje opparbeidd areal på ca m 2 Tidlegare opparbeidd areal av Midsund kommune til trafikkareal (merka MK) ca 1500 m 2. Nytt trafikkareal ca 1500 m 2. Arealet er tenkt brukt til utviding av aktiviteten til begge firma samt utvikle nye konsept som er sjørelatert eks. vedlikehald av båtar. Vurdering: Midsund kommune ønskjer alle som vil etablere seg i industriområdet velkomne. Hele prosessen fram til eit forslag har ein prøvd å finne løysingar som begge partar har nytte av dvs. ein vinn vinn situasjon. Midsund kommune har hatt fleire møter og synfaringar med kjøparane, der ein diskuterte mogeleg løysingar. I åra framover treng Midsund kommune store mengder stein for å få til sentrumsområde. Derfor har MK fokusert på dette i forhandlingane. Ein bør merke seg at steinmassen må takast ut over ein treårsperiode starta frå (det må stillast midlar slik at ein kan gjere seg nytte av steinen, m 3 er ein del stein) Den løysinga som er best for Midsund kommune og Stormyra Eiendom AS er som det står i brev av : Grensa mot vegen ned til Industrikaia blir trekt 2 m lenger vest for utviding av vegen frå 4 m til 6 m. Eigedomsgrena på arealet nedanfor bygget på 50/190 blir juster i samsvar med kart. Har hatt to synfaringar med Molde og Romsdal Hamn IKS, som samtykker i grensejusteringa. Eksisterande gjerde i vest blir flytta til ny eigedomsgrense. SE opparbeider nytt trafikkareal 1500 m 2 nord/aust for eks. trafikkområde. Betaling av arealet. Midsund kommune får kjøpe m 3 stein frå området til redusert pris. Denne reduksjonen på 25% ( kr 12,50 ) av m 3 utgjer kr Innafor ei tidsramme på 3 år ( Ikkje 1 år som i brevet).

30 SE opparbeider nytt trafikkareal (på ca 1500 m 2 ) som kompenserar trafikkarealet (på ca 1500 m 2 )som SE tek over frå MK. Konklusjon Midsund bør godta avtalen som er framforhandla med Stormyra Eiendom AS jfr brev av , med ei forandring, punkt 6.2 i brevet - steinuttaket er forlenga frå 1 år til 3 år. Midsund kommune må sjå på nokre detaljar i yttergrensene før arealet er endeleg avklara. Økonomiske / administrative konsekvensar: Økonomisk: Midsund kommune får aktivitet i Stormyra Industriområde, samt får grei tilgang til stein til ein redusert pris. Administrative konsekvensar : ingen. Tilleggsopplysningar Midsund kommune har hatt samtalar med Stormyra Eiendom AS v/ Stein Akselvoll for å klargjere spørsmålet frå formannskapet. I forslaget til vedtak er det lagt inn at begge partar kan seie opp avtalen innafor avtaleperioden på 3 år. Oppgjøret blir då rekna ut etter kor mykje masse Midsund kommune har tatt ut, før oppgjørsdato, av eit totalvolum på m3. Nytt forslag til vedtak blir: 1. Midsund kommune godtar hovudprinsippa for ein avtale slik det går fram av brev frå Stormyra Eiendom AS datert 8. oktober Tidsfrist for steinuttak blir sett til 3 år frå underskriving av kontrakt, jf. pkt. 6.2 i brevet. Midsund kommune må sjå på nokre detaljar i yttergrensene til området før arealet er endeleg avklara. 2. Det skal utarbeidast ein opsjon som inneber at dersom Midsund kommune ikkje klarar å gjere seg nytte av avtalt steinuttak i løpet av ein 3 års periode, skal Stormyra Eiendom AS løyse ut samla overtatt areal til ein pris på kr. 15 pr. m2. Har Midsund kommune gjort seg nytte av delar av steinuttaket, skal oppgjer for arealet reduserast forholdsvis. Stormyra Eiendom AS skal samtidig ha ein rett til å løyse ut arealet til ein pris på kr. 15,- pr. m2 når dei måtte ønskje det innanfor 3 års perioden. Avtalen som Midsund kommune har om kjøp av masse til redusert pris vil i så fall bortfalle. 3. Ordføraren får delegert fullmakt til å utforme og skrive under ein detaljert avtale.

31 Dagfinn Aasen rådmann Inge Rakvåg Teknisk sjef Vedlegg (prenta): Kart, brev. Vedlegg (uprenta): Mappe. Særutskrift går til: Stormyra Eiendom AS,

32 Midsund kommune Rådmannen Arkivsak: 2007/678-1 Arkiv: Saksbeh: Dagfinn Aasen Dato: Saksframlegg Deltaking i Møre og Romsdal og Innovasjon Norge si satsing på etablerarrådgiving i kommunane - "Hoppid.no" Utvalsak Utval Møtedato 07/91 Kommunestyret Forslag til vedtak: Kommunestyret inngår partarskapsavtalen med Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge om etablering av Hopp.id-førstelineteneste for etablerarrådgiving, ihht. vedlegg 4. Saksutgreiing: Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge har inngått eit samarbeid om å få fleire og betre nyetableringar i Møre og Romsdal. Denne entreprenørsatsina skjer i nært samarbeid med interesserte kommunar. Eit første steg i dette arbeidet er å etablere ei god, lokal førstelineteneste for etablerarrådgjeving, kalla Hopp:id, og at den eller dei som skal arbeide med dette, blir gjeve opplæring; eit sertifiseringskurs. Ei nærare beskriving av dette går fram av brev frå Møre o gromsdal fylke, datert , vedlegg 1. Dei kommunane som er interesserte i dette arbeidet, skal m.a. underteikne ein partnarskapsavtale med Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge. Opplegget omkring dette går fram av orientering datert mai 2007, jfr. vedlegg 2.

33 Midsund Vekst AS er no etablert, og dagleg leiar tilsett. Dette selskapet er m.a. Midsund kommunes reiskap i saker som dette. I brev datert 24.oktober 2007 frå Midsund Vekst AS blir det tilrådd at kommunen sluttar seg til Hopp:id- konseptet, jfr. vedlegg 3. Sjølve partnarskapsavtalen følgjer som vedlegg 4. Av denne går det m.a. fram kva bakgrunnn prosjektet har, kva rolle førstelinetenesta skal ha, kva forpliktingar som ligg på partnarane i avtala, og kva resultatet av samarbeidet skal bli. Vurdering Rådmannen ser på dette som ei svært interessant tilnærming til det vidare næringsutviklingsarbeidet i Midsund, og tilrår kommunestyret å inngå dene avtalen. Økonomiske og administrative konsekvensar Ut over det engasjementet som kommunen har i Midsund Vekst AS, blir det ingen direkte meirkonsekvensar av å inngå partnarskapsavtalen. Dagfinn Aasen rådmann Vedlegg (prenta): 1 Brev datert frå Møre og Romsdal fylke om Hopp:id førstelinjetenesta for etablerarrådgiving i Møre og Romsdal. 2 Orientering frå Møre og Romsdal fylke Ang. førstelinjetjenesta for etablerarrettleiing i kommune, datert mai Brev datert frå Misaund Vekst AS 4 Partnarskapsavtale Vedlegg (uprenta): Særutskrift går til:

34 Midsund kommune Teknisk Arkivsak: 2007/664-1 Arkiv: Saksbeh: Inge Rakvåg Dato: Saksframlegg Avtale mellom Midsund kommune og Haram kommune om kjøp av tenester innan landbruks, viltforvaltning og skogbruk Utvalsak Utval Møtedato 07/87 Formannskapet /92 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Midsund kommune godkjenner avtaleutkastet med Haram kommune. 2. Midsund Kommune gjev Nils Sanden i Haram kommune fullmakt til å handsame og gjere vedtak på vegne av Midsund kommune i fagsaker som er heimla i jordlova, konsesjonslova m.m. Fullmakta omfattar ikkje mynde til å gje uttale (berre lage saksframlegg eller brev) og gjere vedtak i frådelings og omdisponeringssaker etter jordlova, bu og drivepliktssaker etter odelslova og konsesjonslovssaker. 3. Det skal utarbeidast ein eigen delegasjon frå rådmannen i Midsund til Nils Sanden. Fullmakta kan delegerast vidare. 4. Viltnemnda i Midsund kan delegere mynde til Nils Sanden. Behandling i Formannskapet Samrøystes som forslag til vedtak

35 Vedtak i Formannskapet Midsund kommune godkjenner avtaleutkastet med Haram kommune. 2. Midsund Kommune gjev Nils Sanden i Haram kommune fullmakt til å handsame og gjere vedtak på vegne av Midsund kommune i fagsaker som er heimla i jordlova, konsesjonslova m.m. Fullmakta omfattar ikkje mynde til å gje uttale (berre lage saksframlegg eller brev) og gjere vedtak i frådelings og omdisponeringssaker etter jordlova, bu og drivepliktssaker etter odelslova og konsesjonslovssaker. 3. Det skal utarbeidast ein eigen delegasjon frå rådmannen i Midsund til Nils Sanden. Fullmakta kan delegerast vidare. 4. Viltnemnda i Midsund kan delegere mynde til Nils Sanden. Saksutgreiing: Midsund kommune har over lengre tid kjøpt tenester innan landbruks, viltforvaltning og skogbruk frå Haram kommune med Nils Sanden som administrator. I 2006 og 2007 prøvde Aukra, Fræna, Molde og Midsund å få til eit IKS innan landbruk, som stranda i Etter den tid vendte Midsund kommune seg til Haram kommune for å kjøpe nemnde tenester. Frå før kjøper Sandøy og Giske landbrukstenester frå Haram. Vurdering: Midsund kommune har hatt samtalar med Haram og komme fram til ein avtale. Pr dato har Midsund kommune kjøpt tenestene innan skogbruk frå Molde kommune. Avtale med Molde ønskjer teknisk å seie opp og overføre tenesta til Haram for å få til ei enklare teneste med ein stad for administreringa. Skogbruk må takast som eiga sak. For å seie det enkelt blir det ingen forandring frå dagens situasjon. Avtalen med Haram sikrar stabilitet innan landbruk, viltforvalting og etter kvart skogbruk. I dag er Nils Sanden sekretær til viltnemnda med administrative oppgåver. Viltnemnda i Midsund kan delegere mynde til Nils Sanden dersom det er behov for det. For denne tenesta skal Midsund kommune betale kr til Haram kommune med indeksregulering etter lønnstinginga elles i kommunane. Økonomiske / administrative konsekvensar: Ingen økonomiske / administrative konsekvensar Vedlegg 1 Avtale mellom Midsund kommune og Haram kommune om kjøp av tenester innan landbruks, viltforvaltningog skogbruk

36 Dagfinn Aasen rådmann Inge Rakvåg Teknisk sjef Vedlegg (prenta): Avtale Vedlegg (uprenta): Mappe Særutskrift går til: Nils Sanden og Haram kommune

37 Arkivsak: 2007/664-1 Arkiv: Saksbeh: Inge Rakvåg Dato: AVTALE MELLOM MIDSUND KOMMUNE OG HARAM KOMMUNE OM KJØP AV TENESTER INNAN LANDBRUKS OG VILTFORVALTNING Det vert inngått følgjande avtale mellom Haram kommune og Midsund kommune: Haram kommune utfører det administrative arbeidet med dei lovpålagde oppgåvene innan landbruk og viltforvaltninga i Midsund på vegne av Midsund kommune frå Midsund Kommune gjev Nils Sanden fullmakt til å handsame og gjere vedtak på vegne av Midsund kommune i fagsaker som er heimla i jordlova, konsesjonslova m.m. Fullmakta omfattar ikkje mynde til å gje uttale og gjere vedtak i frådelings og omdisponeringssaker etter jordlova, bu og drivepliktssaker etter odelslova og konsesjonslovssaker. Det skal utarbeidast ein eigen delegasjon frå rådmannen i Midsund til Nils Sanden. Fullmakta kan delegerast vidare. Viltnemnda i Midsund kan delegere mynde til Nils Sanden Omfanget av avtalen er sett til 0,3 årsverk. Avtalen er gjeldande til den vert sagt opp skriftleg av ein av partane med eitt års varsel. Midsund kommune betaler Haram kommune kroner pr år for utføring av landbruks og vilttenester. Reiseutgifter er inkludert i avtalen. Porto og telefonutgifter i samband med arbeidet utført frå den faste kontorstaden i Midsund vert dekt av Midsund Kommune. Ev. meirverdiavgift kjem i tillegg. Beløpet skal indekstregulerast årleg etter gjennomsnittleg lønnsutvikling i KS området. Beløpet skal betalast etterskotsvis kvart halvår. Avtalen omfattar ikkje arbeid utover dei lovpålagde oppgåvene innan landbruks og viltforvaltninga. Det kan gjerast eigene avtaler Midsund Kommune steller kontorplass og kontorutstyr til rådvelde. Personell frå Haram Kommune har ein fast kontordag kvar 14. dag i Midsund og gjennomfører elles arbeid i Midsund utanom den faste kontortida etter behov. Midsund Kommune utfører post og arkiveringstenester. Haram Kommune sitt personell på landbruks og viltforvaltning kan kontaktast av brukarane i Midsund utanom den faste kontordagen. Dato:.. For Midsund Kommune.... For Haram Kommune

38 Midsund kommune Heimebasert omsorg Arkivsak: 2007/484-3 Arkiv: Saksbeh: Eva Tangen Dato: Saksframlegg Møte- og talerett i saker som vedkjem eldre Utvalsak Utval Møtedato 07/9 Eldrerådet /70 Formannskapet /93 Kommunestyret Forslag til vedtak: Behandling i Eldrerådet Eldrerådet fremma i møte følgjande vedtak; 1. Kommunestyret gjev leiar for eldrerådet, evt. anna medlem utpeika av leiar, talerett i saker som vedkjem eldre. 2. Eldrerådet skal ikkje delta i debatten blant dei forlkevalde. Vedtak i Eldrerådet Kommunestyret gjev leiar for eldrerådet, evt. anna medlem utpeika av leiar, talerett i saker som vedkjem eldre. 2. Eldrerådet skal ikkje delta i debatten blant dei forlkevalde.

39 Behandling i Formannskapet Det vart fremma følgjande forslag: Kommunestyret finn ikkje å kunne gje eldrerådet eller andre organ formell talerett i kommunestyret, men vil stille seg positiv dersom eldrerådet eller andre ønskjer å orientere kommunestyret. Forslaget vart samrøystes vedteke. Vedtak i Formannskapet Kommunestyret finn ikkje å kunne gje eldrerådet eller andre organ formell talerett i kommunestyret, men vil stille seg positiv dersom eldrerådet eller andre ønskjer å orientere kommunestyret. Saksutgreiing: Eldrerådet er eit organ som er pålagt i Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd av 8. november Det er eit rådgjevande organ for kommunen, og skal ha til handsaming alle saker som gjeld levekåra for dei eldre i kommunen. Eldrerådet behandlar saker som betalingssatsar, planar og budsjett. Eldrerådet har dei 2-3 siste åra vore svært aktive. I 2006 vart det halde 7 møter og dei arrangerer i tillegg det årlege arrangementet Den Internasjonale Eldredagen. Eldrerådet opplever at dei av og til ikkje blir tatt seriøst og at dei mister moglegheita til å påverke saker som gjeld dei eldre i befolkninga. Dette fordi aktuelle saker ikkje kjem opp til behandling i eldrerådet. I staden kjem vedtak i saka som referatsak. Ein har eksempel på at kommunar har vedtatt å gje leiar for eldrerådet talerett i saker som vedkjem eldre, men at dei ikkje deltek i debatten blant dei folkevalde. At eldrerådet får talerett kan ha stor betyding for behandling av slike saker. Ein vil påpeike at det nesten ikkje blir nominert eldre på kommunelistene, og at eldrerådet kanskje er det viktigaste talerøret for saker som gjeld eldre. Vurdering: Ut frå argumenta i saksutgreiinga kan mykje tale for at eldrerådet får talerett i kommunestyret, i saker som vedkjem eldre i Midsund kommune. I og med at det er opp til kommunestyret sjølv å vedta si møteform, blir saka frå administrasjonen lagt fram utan forslag til vedtak.

40 Økonomiske / administrative konsekvensar: Dagfinn Aasen rådmann Eva Tangen leiar sekretærtenesta Vedlegg (prenta): Vedlegg (uprenta): Særutskrift går til: - eldrerådet

41 Midsund kommune Personalkontoret Arkivsak: 2007/458-1 Arkiv: Saksbeh: Frank Westad Dato: Saksframlegg Innføring av rutiner for varsling av kritikkverdige forhold Utvalsak Utval Møtedato 07/94 Kommunestyret Forslag til vedtak: Rutinene for varsling av kritikkverdige forhold gjelder fra d.d. Saksutgreiing: Arbeidsmiljøloven har fått regler om varsling ( whistleblowing ). Disse trådte i kraft Det følger av lovens 3-6 at arbeidsgiver pålegges å utarbeide rutiner for intern varsling om kritikkverdige forhold. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for åpenhet og god intern kommunikasjon i virksomheten. Arbeidsgiver skal aktivt bidra til at ytringsfrihet og varsling blir en naturlig del av virksomhetens arbeidsmiljøarbeid. Arbeidsgiver skal legge forholdene til rette for varsling i virksomheten. Arbeidsgiver mener at varsling er positivt. Hvem omfattes av bestemmelsene? Arbeidsmiljøloven har regler som lovfester arbeidstakers rett til å varsle. Loven gir arbeidstakere som varsler et vern mot gjengjeldelser og pålegger arbeidsgivere å legge forholdene til rette for varsling i virksomheten. Reglene gjelder alle arbeidstakere i alle slags stillinger, også ledere. Lovens varslingsregler gjelder alle situasjoner der en arbeidstaker sier fra

42 om kritikkverdige forhold. Det betyr at loven gjelder alt fra ordinær avviksrapportering til det ekstraordinære i å fortelle media om korrupsjon. Hva er varsling? Å varsle er å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Arbeidstakere har rett til å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Det er viktig at arbeidstakerne bruker denne retten. Det at arbeidstakere sier fra er ofte den eneste måten ukultur og ulovlige forhold kan avdekkes. Varsling gir mulighet for å rydde opp i problemene og unngå at de blir større. Eksempler på forhold det kan være aktuelt å varsle om: Svikt i sikkerhetsrutiner, arbeidsforhold i strid med arbeidsmiljølovens krav, uforsvarlig saksbehandling, korrupsjon eller andre økonomiske misligheter. Når en arbeidstaker oppdager forhold på arbeidsplassen som ikke er som de skal, må arbeidstakeren ta stilling til om en skal si fra. Da er det viktig at arbeidstakeren kjenner retten til å si fra og hvem man skal ta kontakt med. Like viktig er det at meldingen blir tatt imot og håndtert på en skikkelig måte, og melder får tilbakemelding på hva som vil bli gjort/er gjort. Hva menes med kritikkverdige forhold? Arbeidsmiljølovens varslingsregler omfatter alle tilfeller der arbeidstakere sier fra om forhold som arbeidstakeren blir kjent med gjennom arbeidsforholdet og som er eller kan være i strid med lover og regler, virksomhetens retningslinjer, alminnelig oppfatning av hva som er forsvarlig eller etisk akseptabelt. Arbeidstakers rett til å si fra En arbeidstaker som blir kjent med kritikkverdige forhold har rett til å si fra om dette til andre i eller utenfor virksomheten. Arbeidstaker har som hovedregel rett til å varsle, selv om opplysningene om de kritikkverdige forholdene skader eller kan skade virksomhetens interesser/omdømme. Retten til å varsle om kritikkverdige forhold etter arbeidsmiljøloven 2-4 er et utslag av den grunnlovsfestede ytringsfriheten som er hjemlet i Grunnloven 100. Forsvarlig fremgangsmåte Påstander om kritikkverdige forhold kan være en belastning både for den det varsles om, og for kolleger og miljøet på arbeidsplassen. For virksomheten vil ubegrunnede varslinger kunne føre til stor skade. For å unngå at arbeidsgiver og virksomheten skades unødig, skal arbeidstaker derfor velge en forsvarlig fremgangsmåte ved varslingen. Loven krever at arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen er forsvarlig. Dette betyr at arbeidstaker må tenke seg om før opplysninger om kritikkverdige forhold bringes videre. Arbeidstakeren bør spørre seg selv: Har jeg grunnlag for kritikken?, hvordan bør jeg gå frem? og hvem bør jeg si fra til? Arbeidstakeren skal være i aktsom god tro om at det faktisk foreligger kritikkverdige forhold. Arbeidstaker skal ikke gå ut med grunnløse eller svakt funderte påstander. Det skal imidlertid ikke stilles strenge krav til arbeidstakers vurderinger og dokumentasjon. Spørsmålet er hva

43 arbeidstakeren hadde rimelig grunn til å tro der og da. Det er uansett ikke avgjørende om arbeidstaker i etterkant viser seg å ta feil. Arbeidstaker ha rett til å si fra i samsvar med varslingsrutinene. Slik varsling vil alltid være riktig og lovlig. Hvis arbeidsgiver skal vinne fram med en påstand om at fremgangsmåten ikke var forsvarlig, er det et minstekrav at varslingen har skadet eller skapt en ikke ubetydelig risiko for skade på arbeidsgivers interesser. Det skal ikke stilles strenge krav til arbeidstakers vurderinger med hensyn til valg av fremgangsmåte. Det skal derfor mye til for å kunne si at fremgangsmåten ikke er forsvarlig. Hva slags kritikkverdige forhold det er tale om og hvem arbeidstaker sier fra til, er det viktigste i forhold til om fremgangsmåten er forsvarlig eller ikke. Arbeidstakers varslingsplikt I noen tilfeller har arbeidstaker en plikt til å si ifra. Arbeidstaker skal for eksempel etter arbeidsmiljøloven 2-3 si fra til arbeidsgiver og verneombudet om trakassering, diskriminering og feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse. Plikt til å si fra kan også følge av andre lover og forskrifter eller av avtale, reglement, instruks m.v. Varsling i samsvar med en slik plikt vil alltid være riktig og lovlig. Intern varsling Arbeidstaker skal følge tjenestevei når det varsles, alternativt til tillitsvalgt eller verneombud. Dette vil være en riktig og lovlig måte å gå frem på. Arbeidstaker må likevel ikke gå frem på en måte som er trakasserende eller som er en unødig belastning for arbeidsmiljøet, for eksempel hvis arbeidstaker mot bedre vitende fremmer grunnløse påstander rettet mot kolleger eller gjentar påstander etter at det er ryddet opp i forholdene. Varsling til tilsynsmyndigheter Arbeidstaker har alltid rett til å varsle tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. Eksempler på slike myndigheter er Arbeidstilsynet, Økokrim, Konkurransetilsynet, Datatilsynet, Helsetilsynet eller Statens forurensningstilsyn. Slik varsling vil alltid være riktig og lovlig. Vern mot gjengjeldelse Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler er forbudt. Arbeidsgiver kan ikke besvare varsling med oppsigelse, advarsel, trakassering, fratakelse av arbeidsoppgaver ol. Arbeidstaker må likevel tåle saklige motargumenter eller motbevis knyttet til de kritikkverdige forholdene. Vernet mot gjengjeldelser gjelder så langt arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen var forsvarlig. Hvis fremgangsmåten ikke var forsvarlig, gjelder ikke gjengjeldelsesforbudet. Dette betyr imidlertid ikke at en gjengjeldelse nødvendigvis vil være lovlig. For eksempel vil alltid det generelle kravet til saklighet ved oppsigelser i arbeidsmiljøloven 15-7 gjelde dersom oppsigelse skulle komme på tale. Generelt gjelder at en reaksjon må stå i et rimelig forhold til bruddet på forsvarlighetskravet. Det skal svært mye til for å kunne si noen opp. Trakassering av varsleren er uansett alltid ulovlig, iht arbeidsmiljøloven 4-3. Gjengjengjeldelsesforbudet verner ikke en arbeidstaker mot å bli sagt opp av andre grunner enn varslingen. For eksempel kan en oppsigelse være saklig begrunnet i driftsinnskrenkninger. I et slikt tilfelle vil imidlertid arbeidsgiver ha bevisbyrden for at det faktisk er driftsinnskrenkning og ikke en forutgående varsling som er den egentlige begrunnelse for oppsigelsen. Bevisbyrde Hvis en arbeidstaker i en sak legger frem opplysninger som gir grunn til å tro at arbeidsgiver ulovlig har gjengjeldt varslingen, er det arbeidsgiver som må bevise at handlingen ikke var