Hjemmetjenesten. Klæbu kommune

Transkript

1 Hjemmetjenesten Klæbu kommune September

2 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Klæbu kommunes kontrollutvalg i perioden mars - september Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, Anna Ølnes /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor 2

3 0 Sammendrag Revisjon Midt-Norge har, på oppdrag fra kontrollutvalget i Klæbu, gjennomført en forvaltningsrevisjon rettet mot de organisatoriske prosessene som har vært gjennomført innen hjemmetjenesten i Klæbu kommune de siste par årene. Bestillingen fra kontrollutvalget var: Gjennomgang er iverksatt for å se på mulige ressursinnsparinger. Det er antatt stor gevinst ved større stillingsandeler. Alternative turnusordninger er drøftet, og mulige forsøk er på trappene. Ulike alternativ kan representere fordeler og ulemper for ansatte, og kan dermed få varierende mottakelse. Kommunikasjon og riktig informasjonsgrunnlag er viktig for å sikre at de rette beslutningene blir tatt og gjennomført i samarbeid med ansatte. Det vil være interessant å se på informasjonsunderlaget; hvordan dette framskaffes og hvilke erfaringer som finnes fra eventuelle andre kommuner som har prøvd alternativene som vurderes. Et annet aktuelt forhold å se på er hvordan hensyn til brukere og ansatte blir ivaretatt i prosessen med å finne ressursbesparende måter å organisere tjenestene på. Hovedproblemstillingen har vært om kommunen har oppnådd ønsket effekt av de organisatoriske endringene som er foretatt. Delproblemstillinger har vært: 1. Har tiltakene som er satt inn bidratt til ressurseffektivisering? 2. Har det vært lagt til rette for god dialog og medvirkning i hele organisasjonen i prosessen? I tillegg til regnskaps- og tjenestedata fra KOSTRA og kommunens eget tallmateriale, har revisor gjennomført intervju med til sammen 8 personer, som har hatt sentrale funksjoner i forhold til de prosessene som har vært gjennomført i hjemmetjenesten i Klæbu kommune. Rapporten har vært på høring, og det har vært avholdt et høringsmøte i den sammenheng. Referat fra høringsmøtet gjelder som høringsuttalelse, og er vedlagt rapporten. Kommunen har flyttet en del av virksomheten som tidligere var underlagt hjemmetjenesten til sykehjemmet. Hvilken effekt dette har hatt for disse virksomhetene har ligget utenfor prosjektets mandat. Rapporten konkluderer med at hjemmetjenesten har hatt en kostnadsnedgang, og at regnskapsrapporter for de første 7 månedene i 2006 viser at de foreløpig ligger an til å gå i budsjettbalanse. Budsjettet er ikke periodisert, og regnskapsrapporten viser kun prosentvise prognoser for Det gjør at det er for tidlig å si noe om tiltakene har hatt effekt på ressurssituasjonen. Revisor anbefaler at kommunen etablerer et budsjettog rapporteringssystem som viser mer realistiske prognoser i forhold til et periodisert budsjett. Revisor har inntrykk av at en del uheldige praksiser har fått utviklet seg i Klæbu kommune uten at det foreligger noen beslutning fra politiske eller administrative myndigheters side. Det siktes her til turnusen som utviklet seg til 4. hver helg, bruken av Vikingveien 16 og spørsmål rundt deltidsstillinger og flere arbeidsgivere. Revisor anbefaler at kommunen er oppmerksom på at slik praksis ikke får utvikle seg uten at det er i tråd med kommunens vedtak og regler. Klæbu får betydelige tilskudd i form av vertskommunetillegg. Hittil har dette vært en god ordning for kommunen, økonomisk sett. Det kan også virke som at nedtrappingen av tilskuddet som følge av at brukere faller bort er forutsigbar, og at kommunen inntil nå har klart å omstille seg uten å gå til oppsigelser. Kontrollutvalget har i sin bestilling vært opptatt av om det har vært lagt til rette for involvering og dialog med ansatte i prosessen. Revisors konklusjon er at det har vært lagt til rette for involvering av ansatte, men at noen av tiltakene likevel har møtt motstand. I hjemmetjenesten ser det ut til at dette er i ferd med å gå seg til. Viktige tiltak har fått følger for andre tjenester innen pleie- og omsorgsområdet. Hvordan situasjonen er der har ligget utenfor mandatet til denne undersøkelsen. 3

4 0 SAMMENDRAG INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN BAKGRUNN HJEMMETJENESTEN I KLÆBU KOMMUNE PROBLEMSTILLINGER OG REVISJONSKRITERIER PROBLEMSTILLINGER REVISJONSKRITERIER GJENNOMFØRING OG METODE HAR KOMMUNENS TILTAK BIDRATT TIL RESSURSEFFEKTIVISERING? RESULTAT FRA INTERVJU MED NØKKELPERSONER RESSURSEFFEKTIVISERING VERTSKOMMUNETILSKUDD REVISORS VURDERING DIALOG OG MEDVIRKNING RESULTAT FRA INTERVJU MED NØKKELPERSONER REVISORS VURDERING HØRING KONKLUSJON VEDLEGG : Referat fra høringsmøte 4

5 1 Innledning og bakgrunn for undersøkelsen Denne rapporten bygger på en undersøkelse av ressurssituasjonen i hjemmetjenesten i Klæbu kommune, og erfaringene med dagens organisering av hjemmetjenesten. 1.1 Bakgrunn Kommunestyret i Klæbu vedtok i sak 08/2006 å prioritere en gjennomgang av hjemmetjenestene først i Plan for forvaltningsrevisjon. I brev av fra KonSek 1 fikk Revisjon Midt-Norge forespørsel om å gjennomføre forvaltningsrevisjon av organiseringen av hjemmetjenestene. I plan for forvaltningsrevisjon er prosjektforslaget beskrevet slik: Gjennomgang er iverksatt for å se på mulige ressursinnsparinger. Det er antatt stor gevinst ved større stillingsandeler. Alternative turnusordninger er drøftet, og mulige forsøk er på trappene. Ulike alternativ kan representere fordeler og ulemper for ansatte, og kan dermed få varierende mottakelse. Kommunikasjon og riktig informasjonsgrunnlag er viktig for å sikre at de rette beslutningene blir tatt og gjennomført i samarbeid med ansatte. Det vil være interessant å se på informasjonsunderlaget; hvordan dette framskaffes og hvilke erfaringer som finnes fra eventuelle andre kommuner som har prøvd alternativene som vurderes. Et annet aktuelt forhold å se på er hvordan hensyn til brukere og ansatte blir ivaretatt i prosessen med å finne ressursbesparende måter å organisere tjenestene på. Denne ordlyden er identisk med det som ble beskrevet i bestillingen fra KonSek i brev av Hjemmetjenesten i Klæbu kommune Den administrative organiseringen av Klæbu kommune pr vises i figur 1 nedenfor. Hjemmetjenesten er organisert som egen resultatenhet, direkte underlagt rådmannen. Fig 1 Klæbu kommunes organisasjonsstruktur fra Rådmannen IKS Envira Klæbu industrier AS Stab inkl rådgivere lederteam Resultatenheter Fellestjenesten Barneog fam.tj Kultur Nærings og utbtj. Hjemme tjenesten Brannvern Helse Kjøkken kantine Sykehjemmet F-myra barnehage N-elven barnehage Sentrum barnehage Drift og vedl.- hold Ungdomsskolen Tanem oppvekst senter Sørb. skole 1 Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS (KonSek) Gjennomgang av endringsprosesser i hjemmetjenesten i Klæbu

6 I 2004 gjennomførte kommunen et organisasjonsprosjekt innenfor pleie og omsorgsområdet, Organisatorisk endringer og kvalitetssikring Pleie og omsorgsområdet (heretter kalt OKPLO). KPMG bisto kommunen i denne organisasjonsprosessen. Revisor har tolket kontrollutvalgets vedtak om Gjennomgang er i verksatt for å se på mulige ressursinnsparinger.. som at det er den nevnte organisasjonsprosessen det her siktes til. Klæbu kommune er en spesiell kommune i pleie- og omsorgssammenheng, i og med at de har overtatt en god del brukere som kom fra tidligere Hallsetheimen. Kommunen har relativt høye kostnader innen pleie- og omsorgsområdet sammenlignet med andre kommuner. Det er vanskelig å vurdere ressurssituasjonen i Klæbu kommune uten å gå inn på dette, og da særlig vertskommunetilskuddet som kommunen får som følge av de nevnte brukerne. 2 Problemstillinger og revisjonskriterier 2.1 Problemstillinger Med utgangspunkt i kontrollutvalgets bestilling, og en forundersøkelse, har revisor valgt følgende problemstillinger som utgangspunkt for undersøkelsen: Har kommunen oppnådd ønsket effekt av de organisatoriske endringene som er foretatt innenfor hjemmetjenesten, og var det en god prosess rundt endringene? 3. Har tiltakene som er satt inn bidratt til ressurseffektivisering? 4. Har det vært lagt til rette for god dialog og medvirkning i hele organisasjonen i prosessen? Den 5. september 2006 orienterte ansvarlig forvaltningsrevisor kontrollutvalget om status for prosjektet. Kontrollutvalget ga tilbakemelding om at de problemstillingene som var valgt (se nedenfor) for prosjektet var i tråd med kontrollutvalgets bestilling. 2.2 Revisjonskriterier Problemstilling 1: Kommunestyret i Klæbu har pålagt alle virksomheter innsparing, jfr Kommuneplan , med handlingsplan for Dette er også nedfelt i mandatet som gjaldt for omorganiseringsprosjektet 2. Data fra sammenlignbare kommuner er også kriterier. Problemstilling 2: De organisatoriske endringene skal forankres på best mulig måte i organisasjonen. Generelt inneholder Arbeidsmiljøloven bestemmelser som vedrører arbeid, der arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet. Det heter blant annet at arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte (AML 10). Hovedtariffavtalen har bestemmelser om fortrinnsrett for deltidsansatte, og at partene skal samarbeide om økte stillingsandeler. KS har kjørt et prosjekt om tiltak mot uønsket deltid, som har resultert i en veileder mot uønsket deltid. Også her er medvirkning og innflytelse fra ansattes side et sentralt element. 3 Litteratur om prosesser, der medvirkning og dialog gjerne trekkes fram som generelle forutsetninger for å lykkes med omstillingstiltak 4. 2 Prosjekt Organisatorisk endring og kvalitetssikring Pleie- og omsorgsområdet. Statusrapport pr KS, (2005): Tenke, ville, gjøre virkemiddel mot uønsket deltid. Oslo: Kommuneforlaget 4 Aune, L, Foss, N. og Berge Skåra, B (2001): Fellesskap for utvikling, PLA medvirkning i praksis. Oslo: Kommuneforlaget. Gjennomgang av endringsprosesser i hjemmetjenesten i Klæbu

7 3 Gjennomføring og metode Denne forvaltningsrevisjonen bygger på tallmateriale fra KOSTRA, kommunens eget tallmateriale, og talloversikter fra statlige beslutningsdokumenter. Det er budsjett- og regnskapstall og tilskudd, samt tjenestedata innenfor hjemmetjenesteområdet som ligger til grunn for undersøkelsen. Kommunens rapport om utviklingen i sykefravær er også tatt med. Videre bygger undersøkelsen på intervjuer med 6 nøkkelpersoner i Klæbu kommune: - Kommunalsjef utvikling/ rådmannens stedfortreder - Kommunalsjef organisasjon - Leder for hjemmetjenesten, rådgiver pleie og omsorgsområdet og leder for sykehjemmet (gruppeintervju) - Personalsjef - Hovedtillitsvalgte i Fagforbundet (2 tillitsvalgte). Det intervjuet ble gjennomført som telefonintervju. I tillegg har revisjonen henvendt seg til økonomisjefen, for å få økonomisk tallmateriale og avklaringer, og fylkesmannen, for å få en beskrivelse av prinsippene rundt vertskommunetillegget. I forhold til den tidsressursen som var tilgjengelig var muligheten for å gå bredere ut blant ansatte og brukere begrenset. En bredere kartlegging medvirkning fra ansattes side, gjennom for eksempel en spørreundersøkelse, ville gitt et mer utfyllende bilde av prosessene. 4 Har kommunens tiltak bidratt til ressurseffektivisering? I dette kapitlet presenteres beskrivelser og oversikter over ressurssituasjonen i Klæbu, sammenlignet med andre kommuner innenfor hele pleie- og omsorgsområdet, og hjemmetjenesten spesielt. Statistikk over sykefravær presenteres også. 4.1 Resultat fra intervju med nøkkelpersoner Organisatoriske endringer Flere av de revisor har intervjuet peker på at hjemmetjenesten i Klæbu har vært gjennom flere organisatoriske endringer de siste 5-10 årene. I 2001 ble organisasjonen flatet ut ved at man fjernet mellomledernivået. Målsettingen var at utgifter til administrasjon skulle reduseres. Kommunen driver framdeles med justeringer av organisasjonen for at den skal fungere godt. OKPLO-prosjektet pågikk i 2004 og Tiltakene som fulgte ble iverksatt i 2005, og pågår fortastt i I var KPMG inne og bistod i prosessen. Tiltakene innebar bl.a. bruksendring av Vikingveien 16, flytting av hjemmesykepleien fra hjemmetjenesten til sykehjemmet, omgjøring turnus fra 4. til 3. hver helg, øking av stillingsandeler og oppretting av tjenesteteam. Omgjøring av Vikingveien 16 Et av tiltakene var omgjøringen av Vikingveien 16 (hybelbygget)til omsorgsboliger. De mest ressurskrevende beboerne ble overført til Klæbu sykehjem. Et kommunestyrevedtak tilsa bruksendring av Vikingveien 16, slik at det ble brukt i tråd med hensikten. Hensikten med Vikingveien 16 er, i følge flere som ble intervjuet, å gi et botilbud til eldre som kan klare seg selv, men som vil ha et enklere, og mer sentrumsnært bosted. Beboerne er ordinære leietakere i kommunen og skal ha hjelpetiltak etter enkeltvedtak på linje med alle beboere i Klæbu, og ingen særomsorg. En revisjonsrapport som har påpekt dette forholdet tidligere var også medvirkende til bruksendringen. Farner, A(2003): Verksted som verktøy i plan- og utviklingsprosesser. Oslo: Kommuneforlaget Copson, A-K (2005): Bedre tjenester med myndiggjorte medarbeidere. Et idéhefte om medarbeiderutvikling i pleie- og omsorgstjenesten Gjennomgang av endringsprosesser i hjemmetjenesten i Klæbu

8 Brukergruppen i Vikingveien 16 hadde etter hvert fått en helt annen sammensetning enn bygningsmassen forutsatte. De tyngste brukerne ble overflyttet til sykehjemmet, og ressursene fulgte med. På det tidspunktet overflyttingen skjedde, var det ledig kapasitet på sykehjemmet på grunn av ny fløy. I dag er det noe ledig kapasitet i Vikingveien 16, men bygget er planlagt revet i tilknytning til realiseringen av siste byggetrinn ved sykehjemmet ( Klæbu Servicesenter). Flytting av hjemmesykepleien fra hjemmetjenesten til sykehjemmet Et annet tiltak var at hjemmesykepleien ble samorganisert med Klæbu sykehjem. Målsettingen med det tiltaket var at alle sykepleiere i kommunen skulle organiseres under sykehjemmet for å få en bedre utnyttelse av denne gruppen, både til oppgaver innenfor hjemmesykepleie og sykehjemmet. Dermed kan ressursene brukes der behovet er størst, og kompetansen blir samlet på et sted. Ved å samle sykepleieressursene på et sted, antas det at driften ved sykehjemmet til en hver tid ville bli mer forsvarlig. Turnusendringer og økte stillingsandeler Disse to tiltakene henger sammen, og i følge enkelte av de som ble intervjuet var endret turnus fra 4. hver til 3. hver helg nødvendig for å få opp stillingsandelene og å få dekket alle vaktene med nødvendig kompetanse i helge- og kveldsturnuser. I følge en av de som ble intervjuet var det i utgangspunktet ikke noe vedtak om at turnusen skulle være 4. hver helg, men det utviklet seg bare slik. Parallelt med endringen av turnusen ble det også innført ønsketurnus, en ordning som går ut på at de ansatte innenfor turnusperioden avklarer seg i mellom hvilke helger den enkelte skal jobbe. Ved sykehjemmet og i hjemmetjenesten har små stillingsandeler vært utbredt. Folk har blitt ansatt helt ned i 16 % stilling. Gjennom hovedtariffavtalen er partene enige om å tilstrebe økte stillingsandeler. Lokalt i Klæbu har det vært enighet om å gjøre noe med dette. Et par av de som ble intervjuet berører det at en del deltidsansatte ikke har Klæbu kommune som hovedarbeidsgiver, og står fritt til å ta vakter andre steder. Èn peker på at det kan by på problemer i form av at de overbooker seg, med det resultat at de får egenmeldinger som kan skyldes at de er på jobb andre steder. En annen trekker fram at det i seg selv ikke er problem at Klæbu kommune ikke er hovedarbeidsgiver, annet enn om det spekuleres i at de er sykemeldt herfra og går på jobb i Trondheim. Overgang til turnus 3. hver helg har også vært et viktig tiltak, som har hjulpet til at flere har fått økt sin stillingsprosent. Alle kommuneansatte har blitt spurt om de ønsket å øke sin stillingsandel og om de ønsket å jobbe flere helger. En del av de ansatte svarte ja til det første, og de fleste svarte nei til det siste. Av de som ønsket høyere stillingsandel, var det få som ønsket 100% stilling. Ved ledige stillinger vil fast deltidsansatte få tilbud om økt stillingsandel. Det antas at dette vil bedre trivselen og gi nedgang i sykefraværet. Det gjenstår ennå litt arbeid for at alle skal få den stillingsandelen de ønsker. Det ble gitt uttrykk for at det likevel ikke er 100% match mellom ansattes ønsker og kommunens behov. Tjenesteteam Målsettingen med opprettelsen av tjenesteteamet var, i følge beskrivelser, og de som ble intervjuet, at brukerne av pleie- og omsorgstjenester skulle slippe å møte mer enn en innstans når de henvender seg til kommunen. Tjenesteteamet skal være kommunens mottakssted for de fleste søknader og henvendelser som krever enkeltvedtak. Det skal sikres at all vurdering som skjer i forkant av enkeltvedtak, skjer ut fra brukerens behov. Brukere skal slippe å måtte henvende seg flere steder for å få vurdert sitt behov. Prinsippet med tjenesteteamet er en bestiller - utfører modell, og et forsøk på å skille bukken fra havresekken. Tjenesteteamet ble startet opp rundt 1. februar i år, og har 4 faste medlemmer samt sekretær. Det er utfordringer med at medlemmene i tjenesteteamet tas ut av sine ordinære stillinger i enhetene. Modellen med tjenesteteam skal evalueres innen et halvt år høsten Gjennomgang av endringsprosesser i hjemmetjenesten i Klæbu

9 4.2 Ressurseffektivisering Intervju med nøkkelpersoner Det er nokså bred enighet blant de som ble intervjuet, at tiltakene som er nevnt ovenfor ikke først og fremst hadde kostnadsreduksjon som målsetting, men bedre kvalitet på tjenestene og mer hensiktsmessig organisering av tjenestene. Det kom likevel fram at det er forventninger til ressurssparing i forhold til flere av tiltakene. Alle hevder at det ennå er for tidlig å se om disse tiltakene har hatt noen økonomisk effekt. Det understrekes av flere at hjemmetjenesten over mange år har hatt fokus på ressurssparing. Med ny turnus og ny stillingsstruktur er det forventninger om reduksjon både i sykefravær og vikarutgifter. Kommunen er i ferd med å innføre elektroniske timelister i forbindelse med turnusendringene. Det forventes reduksjon i de administrative utgiftene i forhold dette. Ennå er ikke dette systemet på plass. Det blir også pekt på at overtakelsen av brukere ved Hallsetheimen, og de ressursene som fulgte med, har ført til at omsorgspersonalet i kommunen gjenomgående har høy kompetanse, og dermed høyt lønnsnivå. Disse er for en stor del ansatt i hjemmetjenesten Økonomi og tjenestestatistikk Tall fra KOSTRA viser at Klæbu på enkelte områder innen pleie og omsorg ligger nokså høyt over andre sammenlignbare kommuner, mens de på andre områder ligger likt, eller noe lavere. Tallene viser også at kommunen innenfor enkelte tjenesteområder har hatt en forholdsvis stor kostnadsøkning fra 2004 til 2005, mens de innenfor andre områder har hatt en betydelig reduksjon av kostnadene. Nedfor gjengis utvalgte nøkkeltall fra KOSTRA i 2005 og utvikling fra 2004 til Tabellen inneholder tall fra Meldal kommune (som Klæbu ofte sammenligner seg med), gruppe 11 som består av kommuner som Klæbu sammenlignes med i KOSTRA, og landsgjennomsnittet. Klæbu kommune er med i KS sitt effektiviseringsnettverk, som blant annet legger vekt på at kommunene skal sammenligne seg med hverandre. Gjennomgang av endringsprosesser i hjemmetjenesten i Klæbu

10 Tabell 1 Økonomi- og tjenestedata fra KOSTRA Pleie og omsorg Klæbu Klæbu Meldal Meldal Gruppe 11 Gruppe 11 Landsgjen nomsnittet Landsgjen nomsnittet År Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Utvikling fra ,75 28,75 3,07 2,08 Årsverk i brukerrettede tjenester pr. mottaker 1,1 1,02 0,56 0,51 0,51 0,52 0,51 0,5 Andel fravær av totalt antall årsverk 11,1 8,7 10,5 10,9 11,3 10,2 11,3 10,6 Andel fravær i brukerrettet tjeneste m/fagutd. 19,5 15,4 13,8 15, ,7 16,5 15,8 Hjemmetjenesten Netto driftsutgifter, hjemmebaserte tjenester pr. innbygger Utvikling fra ,84 115,93 2,47 2,68 Lønnsutgifter pr hjemmetjenestemottaker (i kroner) Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 19,3 19,2 3,1 1,3 4,6 4,2 4 3,7 Institusjon Netto driftsutgifter. pr. institusjonsplass Utvikling fra ,28 0,01 45,27 6,44 Lønnsutgifter pr institusjonsplass i kommunale institusjoner Gjennomgang av endringsprosesser i hjemmetjenesten i Klæbu

11 4.2.3 Pleie- og omsorgssektoren samlet I 2005 hadde Klæbu om lag kr høyere netto driftsutgifter pr. innbygger til pleie og omsorgstjenester enn landsgjennomsnittet. I sin gruppe (gruppe 11 i KOSTRA) hadde Klæbu noe lavere gjennomsnittskostnader (ca 200) pr innbygger, mens de hadde ca kr lavere gjennomsnittskostnader pr innbygger enn Meldal, som også er vertskommune. Dersom vi ser på netto gjennomsnittskostnader i pleie- og omsorgssektoren samlet, økte de med ca 9,7% i Klæbu fra 2004 til 2005, mens det for landsgjennomsnittet økte med 2%. I gruppe 11 økte de i gjennomsnitt med 3%. Klæbu kommune ligger fra 0,4-0,5 årsverk høyere pr. tjenestemottaker innen pleie- og omsorgstjenester enn tjenestemottakere i Meldal kommune, landsgjennomsnittet og kommuner innen sin gruppe. Klæbu kommune har forholdsvis høyt fravær innen pleie- og omsorgstjenestene, og da særlig for det personalet som har fagutdanning. Mens det gjennomsnittlige fraværet i denne gruppen ligger på rundt 16% ligger det på 19% i Klæbu Hjemmetjenesten Klæbu låg høyest når det gjelder netto driftskostnader pr innbygger innen hjemmetjenester i 2005 innenfor alle gruppene. Her låg de ca kr over landsgjennomsnittet, i underkant av 900 over Meldal og ca kr 300 over kommunene i sin gruppe. Ser vi på kostnadsutviklingen fra har Klæbu hatt ca 0,8 % reduksjon, mens de øvrige kommunene hadde om lag 2,5% økning. Klæbu har nokså høy andel hjemmebrukere med høy timeinnsats. Mens timeinnsatsen ligger på 3 4% i gjennomsnitt i kommunene for øvrig ligger den på 19,2% i Klæbu. Lønnsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker var i Klæbu i underkant av kroner i 2005, mens det for landsgjennomsnittet var , i kommunegruppen , og i Meldal Fra 2004 til 2005 var det en økning i lønnsutgiftene pr mottaker på 3,2% i Klæbu, og i landet ellers var økningen 4,6%. I kommunegruppen var økningen 3,2% og i Meldal 0,4% Institusjoner for eldre og funksjonshemmede En institusjonsplass koster mer for Klæbu kommune enn gjennomsnittet i landet ellers, det vil si om lag 26 % mer. I 2004 kostet institusjonsplass 50 % mer enn landsgjennomsnittet. Den koster om lag mindre i Klæbu enn ellers i gruppen, og den koster mer i Klæbu enn i Meldal (2005). Lønnsutgiftene pr institusjonsplass var i Klæbu kr kr i I landet ellers var lønnsutgiftene pr institusjonsplass kr , mens de i gruppe 11 var kroner. I Meldal var lønnsutgiftene pr institusjonsplass kroner. For Klæbu innebar det om lag 15 % reduksjon fra 2004, landsgjennomsnittet hadde en reduksjon på 0,8%, kommunegruppen hadde en økning på 23%, mens Meldal kommune en økning på 1%. Tabell 2 på neste side viser en oversikt over ressursbruk i pleie- og omsorgssektoren i Klæbu sammenlignet med noen av de andre vertskommunene 5 som fikk tilskudd innenfor samme størrelsesorden som Klæbu. Blant disse kommunene ligger Klæbu nokså høyt når det gjelder korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av pleie- og omsorgstjenester, korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker, lønnsutgifter pr. hjemmetjenestebruker og andel brukere med høy timeinnsats. De skiller seg også ut når det gjelder andel mottakere som får praktisk bistand og hjemmesykepleie. Om det skyldes at disse opplysningene er ført på sykehjemmet for Klæbu sin del, eller noe annet, er uvisst. 5 Gjennomgang av endringsprosesser i hjemmetjenesten i Klæbu

12 Tabell 2 Økonomi- og tjenestedata innen pleie- og omsorgsområdet som helhet og hjemmetjenesten i Klæbu og noen andre vertskommuner. Hamar Stange Nome Balestrand Klæbu Gjsn u/oslo Gjsn hl Pleie- og omsorgsområdet Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Andel årsverk i brukerrettet tj. m/ fagutdanning Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk, pleie og omsorg i kroner Årsverk i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,47 0,52 0,5 1,19 1,1 0,52 0,51 Andel fravær av totalt antall årsverk 11 11,6 9,9 10,5 11,1 11,3 11,3 Andel fravær i brukerrettet tjeneste m/fagutd ,9 14,2 17,8 19,5 16,4 16,5 Hjemmetjenester Netto driftsutgifter, hjemmebaserte tjenester pr. innbygger Andel netto driftsutgifter hjemmetjenester av nto driftsutg. pleie- og omsorg 53,9 55,4 55,8 65,3 52,4 46,9 45,2 Dekningsgrader Andel mottakere av hjemmetjenester under 67 år 30,5 34,7 49,4 40,5 34,2 30,9 30,5 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år 69,5 65,3 50,6 59,5 65,8 69,1 69,5 Andel mottakere av hjemmetjenester over 80 år 48,9 43,4 32,3 39,2 35, ,5 Andel innbyggere under 67 år som mottar hjemmetjenester 1,8 1,7 3,9 2,5 0,8 1,3 1,2 Andel innbyggere 67 år og over som mottar hjemmetjenester 20, ,4 19,5 18,8 18,9 Andel innbyggere 80 år og over som mottar hjemmetjenester 38,7 35,6 34,1 31,2 36,4 36,4 36,2 Andel innbyggere år som mottar hjemmetjenester 9,6 9,1 11,6 12,2 12,8 9,2 9,3 Andel innbyggere år som mottar hjemmetjenester 36,7 34,1 30,3 30,3 35,7 34,1 33,9 Andel innbyggere 90 år og over som mottar hjemmetjenester 52,5 45,8 54,8 35,3 41,7 50,6 49,6 Andel mottakere som får både praktisk bistand og hjemmesykepleie 35,3 33,9 43,4 51,4 28,1 38,3 37,8 Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker i kroner Lønnsutgifter pr hjemmetjenestemottaker (i kroner) Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg 5 1,3 2,9 0,8 1,8 2 2 Utdypende tjenesteindikatorer for hjemmetjenester System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten Ja Ja Ja Ja Ja.... Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 4,2 6,5 0,9 24,3 19,3 4,2 4 Dekningsgrader boliger til pleie- og omsorgsformål Andel kommunalt eide omsorgsboliger 43,1 85, ,8 70,5 70,3 Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over 42,3 39,8 38, ,4 46,4 45,8 Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning 39,7 37,2 56,3 47,6 42,3 33,9 33,8 Gjennomgang av endringsprosesser i hjemmetjenesten i Klæbu

13 4.2.6 Regnskapsstatus og prognoser for hjemmetjenesten i 2006 Tabellen nedenfor viser halvårsresultat for hjemmetjenesten ved utgangen av juli Tabell 3 Regnskapsrapport for hjemmetjenesten, pr 31. juli REGNSKAPSRAPPORT FOR HJEMMETJENESTEN, 1. HALVÅR 2006 Regnskap Budsjett % forbruk Andre fellesutgifter (3 000) (465) Aktivisering eldre og funksjonshemmede Flyktninger Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet Botilbud i institusjon Boligbygging/utleie, finansiering Hjemmetjenesten I oversikten ovenfor går det fram at hjemmetjenesten har brukt 54 % av budsjettet når utgifter for 7 av årets 12 måneder er regnskapsført. Regnskapet er ikke periodisert, og viser ikke prognoser for hele året. Det må derfor tas forbehold om at det påbeløper utgifter i andre halvdel som gjør at prognosene for hele året vil se annerledes ut. I de fleste av intervjuene som er foretatt, kommer det fram at det er for tidlig å si noe ennå om tiltakene i hjemmetjenesten har hatt positiv effekt. Det blir også av flere påpekt at en ikke kan se på hjemmetjenesten alene i slik ressursvurdering, men hele pleie- og omsorgsområdet må vurderes samlet Sykefravær Klæbu kommune er IA-bedrift 6, og er som følge av det, forpliktet til å kartlegge, systematisere og analysere sykefraværet. Tabell 1 viste at pleie og omsorgsområdet i Klæbu kommune lå nokså høyt over de andre kommunene som de er sammenlignet med i sykefravær. Det er mange grunner til å ha målsettinger om å redusere sykefraværet. Høyt sykefravær medfører bl.a. høyere kostnader for kommunen. Siste statistikk som revisor har fått når det gjelder sykefraværet i kommunen er tall fra Tabell 4 Sykefravær i Klæbu kommune fra % Tjenesteområde Samla Fravær 2001 Samla Fravær 2002 Samla Fravær 2003 Kortt. Fravær 2004 Langt. Fravær 2004 Samla fravær 2004 Kortt. Fravær 2005 Langt. Fravær 2005 Samla fravær 2005 Fellestj. m/rådmann 2,4 4,5 5,7 2,2 6,2 8,4 1,6 6,3 7,9 Skolene 8,3 7,1 6,7 2,3 7,4 9,7 1,8 6,5 8,3 Barnehagene 9,7 11,1 9,7 2,0 5,0 6,9 2,2 4,7 6,9 Hjemmetjenesten 13,1 14,5 10,5 2,2 11,8 14,0 1,1 9,8 10,9 Klæbu sykehjem 12,3 16,4 14,6 1,8 11,7 13,5 2,7 14,9 17,6 Helsetjenesten 9,1 16,7 10,9 1,8 8,9 10,7 2,0 9,9 11,9 Barne- og fam.tj 10,7 6,6 6,0 2,8 14,6 17,4 4,5 5,5 10,0 Nær. Og utb.tj 2,5 5,6 2,9 2,0 4,1 6,1 1,9 3,5 5,4 Drift/vedlikehold 9,7 15,2 11,1 2,1 4,6 6,6 1,7 3,6 5,3 Brannvern 20,8 1,8 0,3 2,2 0,6 2,8 3,9 0,6 4,5 Kultur 5,8 7,8 12,6 1,4 7,5 8,9 1,4 6,1 7,5 Tabellen viser at hjemmetjenesten, Klæbu sykehjem og barne- og familietjenesten har høyest sykefravær av alle tjenestene. Brannvernet er ført opp med 20,8% i 2001, og har ellers ligget fra ca 1-4 %. Revisor har ikke funnet det relevant i denne sammenheng å undersøke det høye tallet for brannvern i Inkluderende arbeidsgiverbedrift Gjennomgang av endringsprosesser i hjemmetjenesten i Klæbu

14 Fraværet i hjemmetjenesten har svinget, med en topp på 14,0% i 2004 og en reduksjon til 10,9% i Klæbu sykehjem har jevnt over ligget høyere enn hjemmetjenesten i perioden, med en topp i Tabell 1 viser at det var personale med fagutdanning innen pleie- og omsorgsektoren som hadde høyest fravær. 4.3 Vertskommunetilskudd I Klæbu kommunes økonomiplan , budsjett 2006, er prognosene for kommunens inntekter som følge av vertskommunetilskuddet stipulert til i 2006, og deretter årlig fra (tabell 4). Tabell 5: Kommunens budsjetterte inntekter som følge av vertskommunetilskuddet, I 1000 kr. Budsjett 2006 ØP 2007 ØP 2008 ØP 2009 Budsjett 2005 Vertskommunetilskudd Tabell 5 viser Klæbu kommune sine budsjetterte inntekter av øremerket tilskudd knyttet til vertskommunestatusen. I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr 60 ( ) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2006 (kommuneproposisjonen) gjorde Stortinget følgende vedtak (anmodningsvedtak 519, 16. juni 2005): «Stortinget ber Regjeringen utarbeide en oversikt som viser de økonomiske virkningene av innlemmingen av vertskommunetilskuddet for de aktuelle kommunene. Denne oversikten må presenteres i statsbudsjettet for 2006». Etter innlemmingen får vertskommunene tilskudd både gjennom inntektssystemet og som øremerket tilskudd fra kap. 761 post 61. Tabellen nedenfor viser samlet tilskudd til de 33 vertskommunene for 2004, 2005 og forslag for Gjennomgang av endringsprosesser i hjemmetjenesten i Klæbu

15 Tabell 6 Oversikt over tilskudd til vertskommunene for 2004, 2005 og 2006 i løpende kroner. I 1000 kr. Kommune Halden Moss Ås Bærum Hamar Ringsaker Stange Østre Toten Gran Søndre Land Nord- Aurdal Ringerike Holmestrand Stokke Nome Egersund Hå Kvam Askøy Flora Balestrand Gloppen Ørskog Skodje Vestnes Meldal Klæbu Stjørdal Leksvik Brønnøy Saltdal Sortland Kvæfjord Sum Øremerket - tilskudd Samlet tilskudd Samlet tilskudd Vestnes er den kommunen som får høyest tilskudd, med kr i 2004 og kr i 2005, mens Kvam og Gloppen har lavest tilskudd. Klæbu ligger litt under middels dersom vi tar utgangspunkt i at gjennomsnittet i årene lå fra ca Vi ser at for Klæbus del har det vært en årlig økning fra Gjennomgang av endringsprosesser i hjemmetjenesten i Klæbu

16 4.3.1 Prinsipper for vertskommunetilskuddet og inntektssystemet I samtale med fylkesmannen har revisjonen fått en del forklaringer på hvordan omleggingen av vertskommunetilskuddet har fungert. I 2005 ble 450 millioner kroner fra tilskuddet til vertskommuner innlemmet i inntektssystemet til kommunene (2005 kroner). En forutsetning for vedtaket var at vertskommunene ikke skulle tape på omleggingen. Kriteriet for psykisk utviklingshemmede i inntektssystemet ble derfor vektet opp, slik at alle brukere i vertskommunene etter innlemmingen skulle utløse et tilskudd gjennom inntektssystemet tilsvarende reduksjonen i det øremerkede tilskuddet. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2006 ble det avgitt to komitémerknader knyttet til innlemmingen av vertskommunetilskuddet. Regjeringspartiene har i budsjett innstilling S. nr. 5 ( ) følgende merknad: «Flertallet viser til endringene i vertskommunetilskuddet, der en betydelig del av midlene er innlemmet i inntektssystemet, medfører inntektstap for de 33 kommunene dette gjelder. På denne bakgrunn bør endringen vurderes reversert.» Regjeringspartiene har følgende merknad i budsjett innstilling S. nr : «Komiteens medlemmer fra AP, SV og Sp viser til endringen i vertskommunetilskuddet hvor en betydelig del av midlene er innlemmet i inntektssystemet. Disse medlemmer ber Regjeringen foreta en vurdering av konsekvensene dette medfører for de aktuelle kommunene.» Fylkesmannen trekker videre fram to effekter av vedtaket om delvis innlemming av vertskommunetilskuddet i inntektssystemet som kan medføre at kommunene får et høyere eller lavere tilskudd enn før innlemmingen. For det første påvirker endring i verdien av kriteriet for psykisk utviklingshemmede i inntektssystemet kommunenes tilskudd. Verdien av kriteriet har reelt økt med kroner per bruker i forhold til det beløpet som lå til grunn for beregning av innlemmingsbeløpet. Verdiøkningen av kriteriet har sammenheng med økningen i kommunenes frie inntekter i samme periode og et bedre datagrunnlag for fastsettelsen av kommunenes utgiftsbehov. For det andre medfører innlemmingen en raskere nedtrapping av tilskuddet ved frafall av brukere. Dette har sammenheng med at den delen av tilskuddet som fordeles gjennom inntektssystemet, ikke legges inn i overgangsordningen ved frafall av brukere. Disse midlene ville blitt lagt inn i overgangsordningen dersom midlene ikke hadde blitt innlemmet. Dette betyr at vertskommuner som har et frafall av brukere isolert sett får et midlertidig tap (fire år). Tilskuddet fordeles i stedet til alle kommuner med psykisk utviklingshemmede. Beregninger foretatt av Kommunal- og regionaldepartementet basert på 2006-tall viser at 30 kommuner har vunnet på omleggingen og at tre kommuner har et moderat tap. Samlet mottar vertskommunene reelt vel 46 millioner kroner, tilsvarende 95 kroner per innbygger, mer i tilskudd i 2006 enn om innlemmingen ikke hadde funnet sted. Høyest gevinst har vertskommuner med et høyt antall brukere i forhold til folketall. Samlet tap for de tre vertskommunene som taper er noe under en million kroner i Tapet til enkeltkommuner er knyttet til en raskere nedtrapping av tilskuddet ved frafall av brukere. Med bakgrunn i at vertskommunene samlet sett får mer i tilskudd i 2006 enn om innlemmingen ikke hadde funnet sted, er det etter Helse- og omsorgsdepartementets vurdering ikke grunnlag for å endre finansieringsordningen til vertskommunene. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. For å få til dette må man ta hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader og ulikheter i skatteinntektene. Det gis også et skjønnstilskudd for å korrigere for forhold som ikke kan ivaretas godt nok i fordelingssystemet for øvrig. Gjennomgang av endringsprosesser i hjemmetjenesten i Klæbu

17 Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur, demografiske sammensetninger m.v., i følge fylkesmannen. Målet med utgiftsfordeling er å fange opp slike variasjoner. For å finne ut om en kommune er mer lettdrevet eller tungdrevet enn gjennomsnittet, er det gjort omfattende analyser av hvilke faktorer som har betydning for variasjon i kostnadene. Kommunenes kostnadsnøkkel består av faktorer fra administrasjon, grunnskole, helse og sosialtjenesten og miljøvern. Fylkesmannen beskriver overgangsordninger som korreksjoner som gjøres i inntektssystemet. Korreksjonen er utformet slik at kommunene kompenseres en andel av det de taper på innlemmingen. Første år kompenseres 80% av tapet. Kompensasjonen trappes ned over 5 år med 20 % hvert år. For de kommuner som tjener på innlemmingen innebærer overgangsordningen et tilsvarende trekk. Vertskommunetilskuddet er en endring som er inntatt i inntektssystemet, og hvor det er en overgangsordning. Klæbu kommune mottar her i 2006 kr ,- i kompensasjon som følge av at vertskommunetilskuddet er inngått i inntektssystemet Følger av nedgang i antall brukere Når psykisk utviklingshemmede som omfattes av vertskommunetilskuddet faller fra, påvirker det de samlede inntektene vertskommunene mottar fra staten gjennom vertskommunetilskuddet og gjennom inntektssystemet. Samtidig mottar kommunene et større beløp gjennom inntektssystemet pr. psykisk utviklingshemmet som følge av at deler av vertskommunetilskuddet er blitt innlemmet i inntektssystemet. Det er fra 2004 innført årlige tellinger av antall psykisk utviklingshemmede som omfattes av vertskommunetilskuddet. De midlene som trekkes ut av det øremerkede tilskuddet som følge av frafall overføres til inntektssystemet i tråd med tidligere praksis, og trappes for den enkelte kommune ned iht. overgangsordningen i inntektssystemet over en femårsperiode. Til sammen utgjør dette 10,5 mill. kroner i 2006, og gjelder frafall av 28 brukere i Denne overføringen ville skjedd uavhengig av om deler av tilskuddet til vertskommunene er blitt innlemmet i inntektssystemet. I 2005 ble 84,4 mill. kroner innlemmet i overgangsordningen i inntektssystemet som følge av frafall av brukere i perioden Verdien av kriteriet for psykisk utviklingshemmede var høyere per bruker i 2005 og 2006 enn det beløp som ble lagt til grunn ved innlemmingen i 2004, som var ca kroner. Økningen i kriterieverdien er høyere enn prisveksten. Dette medfører at vertskommunene gjennom inntektssystemet mottar mer i tilskudd i 2005 og 2006 enn om innlemmingen ikke hadde funnet sted. Den økte verdien av kriteriet inngår i beregningsgrunnlaget i tabellen ovenfor. Verdien av kriteriet er for kroner per bruker, og er for 2006 foreløpig beregnet til kroner per bruker Eldre personer med psykisk utviklingshemming Antall eldre personer med psykisk utviklingshemning er økende og stiller kommunene overfor nye utfordringer med hensyn til å skaffe fram et kvalitativt godt tjenestetilbud. Det treårige utviklingsprogrammet for å belyse aldring hos mennesker med psykisk utviklingshemming vil bli avsluttet ved utgangen av Departementet viser til den nye toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere og legger til grunn at den fanger opp eventuelle merbehov kommunene har, enten det gjelder tidligere beboere ved sentralinstitusjonene eller andre grupper, inntil vedkommende har fylt 67 år. Ved innføring av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere la Stortinget til grunn at sterkt hjelpetrengende skal finansieres over ordinære midler til eldreomsorgen i kommunene. KOSTRA viser ikke kostnader for ressurskrevende brukere av hjemmetjenester kontra ordinære mottakere av hjemmetjenester. KOSTRA summerer begge gruppene og gir en kostnad per bruker innenfor hjemmetjenesten som mottar hjelp, og per kommunale institusjonsplasser. For å finne indikator på dette må vi gjennomføre en analyse av regnskapet 2005 og kommune statistikk over hvor mange resurskrevende brukere kommunen har vedtak om innen hjemmetjenesten og sykehjemmet. I tillegg må det gjøres en vurdering over timeressurs på de enkelte vedtakene. Det må legges til en administrativ kostnad for å dekke både lederfunksjon og merkantile tjenester. Dette kan bli en Gjennomgang av endringsprosesser i hjemmetjenesten i Klæbu

18 ressurskrevende jobb. Her må det gjøres en vurdering om dette skal være med i prosjektet. Eldre over 67 år skal finansieres over ordinære midler til eldreomsorgen i kommunene Tilskudd til toppfinansieringsordning for ressurskrevende brukere Målgruppen for ordningen kan være både psykisk utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede, rusmiddelmisbrukere og personer med psykiske lidelser 0-66 år. Tilskuddsordningen skal dekke 70% av netto lønnsutgifter for kommunene på landsbasis. Summen beregnes på utgifter som overstiger et innslagspunkt på og eventuelle andre tilskudd for rapporteringsåret 2006 per bruker i et gjennomsnitt i hele landet. I tillegg må kommunen selv dekke 30% i egenandel utover innslagspunktet basert på et landsgjennomsnitt. Dette betyr at noen kommuner for mer enn 70 % av utgiftene dekt mens andre får mindre enn 70 % av utgiftene dekt. For Klæbu kommune betyr dette at de får et tilskudd for toppfinansiering av ressurskrevende brukere for regnskapsåret 2005 til utbetaling i 2006 på kr 2,8 mill for seks brukere. Tilskuddet gis i tillegg til vertskommunetilskuddet Intervju med nøkkelpersoner i kommunen om vertskommunetilskuddet. Klæbu kommune har i følge alle som er blitt intervjuet mye oppmerksomhet rundt vertskommunestatusen, og de øremerkede tilskuddene det fører med seg. Kommunen er med i et vertskommunenettverk (Vertskommuneorganisasjonen). Organisasjonen jobber for tiden med en utredning om framtidige utfordringer for vertskommuner, og kommunen har forhåpninger til at det kommer forslag til gode tiltak som kommunene kan bruke. Flere av de som er intervjuet gir uttrykk for at ordningen slik den er i dag er forutsigbar og lukrativ for de kommunene det gjelder. Det blir også gitt uttrykk for at hittil har hjemmetjenesten møtt bortfall av tilskudd ved at de har vakanser som de ikke lyser ut Oppsummering Dette kapitlet har beskrevet prinsippene rundt og utfordringene knyttet til vertskommunetilskuddet. Det er ikke etablert revisjonskriterier for denne gjennomgangen, og følgelig gjør revisor ingen vurdering av det arbeidet kommunen gjør innenfor dette feltet. Gjennomgang av endringsprosesser i hjemmetjenesten i Klæbu

19 4.4 Revisors vurdering Kriterier som revisor her vurderer i forhold til er hentet fra målsettinger i Kommuneplanens handlingsprogram for , der målsettinger for ressursbruken i hjemmetjenesten i Klæbu ble nedfelt. Disse målsettingene gjaldt også for OKPLO-prosjektet. Målsettingen når det gjaldt ressursbruk lød slik: videreføring av reduksjonen av lønnsutgiftene. Tall som er presentert i tabellene i kapitlene foran, viser at Klæbu har relativt høye kostnader innenfor hjemmetjeneste, også når vi sammenligner med andre vertskommuner som antas å ha samme brukersammensetning og ressursutfordringer. Kommunen har tradisjonelt hatt tunge brukergrupper innenfor hjemmetjenesten, som krever omfattende ressurser. Personalsammensetningen i hjemmetjenesten er fortsatt preget av at ansatte ved Hallsetheimen er overført til kommunen og at disse representerer en yrkesgrupper med høy kompetanse. Dette påvirker lønnsutgiftene til kommunen. Revisor ser at regnskapsoversiktene for hjemmetjenesten viser et positivt resultat for de syv første månedene i Likevel er det viktig å gjøre oppmerksom på at regnskapsrapporten for de syv første månedene ikke gir informasjon om kostnader som vil komme i de resterende månedene av året, fordi det ikke er rapportert i forhold til et periodisert budsjett. I likhet med nøkkelpersoner som er intervjuet i denne undersøkelsen, mener revisor det er for tidlig å antyde noen effekt av de organisatoriske tiltakene som har skjedd. Likevel synes det klart at flytting av tunge brukergrupper og hjemmesykepleien, kan ha medvirket til at hjemmetjenesten nærmer seg et positivt resultat. Om det har påvirket resultatet for pleie- og omsorgsområdet som helhet, eller om utgifter er flyttet fra hjemmetjenesten til sykehjemmet, har revisor ikke grunnlag for å vurdere i denne omgang. Sykefraværet i pleie- og omsorgstjenester er generelt høyt, og i Klæbu er det ikke noe unntak. I hjemmetjenesten har det svinget fra , og pr var det forholdsvis lavt sammenlignet med tidligere år. Ved å endre turnus og øke stillingsandeler tror revisor at det er iverksatt tiltak som kan bidra til reduksjon i sykefraværet. Revisor har merket seg at en del av fraværet antas å skyldes det høye omfanget av deltidsstillinger, som gjør at folk også skaffer seg arbeid andre steder. Som følge av dette oppstår en del fravær og vikarutgifter. Vi har ikke informasjon som tyder på at det spekuleres i dette, men hvis det er tilfelle er det bekymringsverdig. Også her er revisor enig med de som har blitt intervjuet om at det er for tidlig å peke på eventuelle effekter av tiltakene som har blitt satt inn. 5 Dialog og medvirkning 5.1 Resultat fra intervju med nøkkelpersoner Fordeler og ulemper for ansatte I dette kapitlet presenteres informasjon om det har vært lagt til rette for god dialog og medvirkning i hele organisasjonen, i forhold til tiltakene som har vært gjennomført i organisasjonsprosjektet. Det første vi belyser er hvilke fordeler og ulemper de ulike tiltakene kan ha representert for ansatte i ulike grupper. Tilbakemeldingene fra de som er intervjuet går, ut på at endringer og tiltak som har skjedd innenfor hjemmetjenesten opp gjennom årene ikke har skjedd uten motstand. Men enkelte trekker fram at utviklingen har gått i retning av at de ansatte innenfor hjemmetjenesten har blitt nokså endringspositive. Dette forklares med at gruppen ikke jobber statisk, og er ikke fastlåst til et sted. Gjennomgang av endringsprosesser i hjemmetjenesten i Klæbu

20 Denne mobiliteten og fleksibiliteten kan, i følge enkelte av de som har blitt intervjuet, ha gjort de ansatte mer mottakelige for endringer. Av tiltakene som var minst populære nevnes omleggingen av Vikingveien 16 og endring av turnusordning. Omlegging av turnusen fra 4. til 3. hver helg blir beskrevet som upopulært tiltak blant de ansatte. De som er blitt intervjuet gir imidlertid uttrykk for at det var lite motstand mot tiltakene da prosessen pågikk, men at noen av tiltakene har møtt mer motstand i ettertid. Flyttingen av brukere og personale i Vikingveien 16 ser ut til å ha blitt møtt med negative reaksjoner i hele prosessen. Motstanden ble registrert hos ansatte, brukere og pårørende. Når det gjelder situasjonen i dag er det bare endringene av turnus og stillingsandeler som berører ansatte i hjemmetjenestens hverdag. Hjemmesykepleien og deler av Vikingveien 16 er flyttet over til sykehjemmet, som er holdt utenfor denne undersøkelsen. Hvordan situasjonen er på det området er følgelig ikke belyst. Når det gjelder turnusordningen skapes det i intervjuene et inntrykk av at det har gått seg til i hjemmetjenesten Medvirkning fra ansattes side De ansatte har vært involverte på flere måter. Gjennom partssammensatt utvalg og arbeidsmiljøutvalget har de tillitsvalgte deltatt i de ulike prosessene. I prosjektet OKPLO deltok hovedverneombud og to av de hovedtillitsvalgte i styringsgruppen. I forbindelse med de organisatoriske endringene innenfor pleie- og omsorgsområdet i Klæbu, deltok hovedtillitsvalgt fra Fagforbundet og hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet. Styringsgruppen besto ellers av rådmannen og de tre kommunalsjefene. De tillitsvalgtes funksjon i styringsgruppen var å påse at arbeidstakernes rettigheter og muligheter ble i varetatt. Fagforbundet tilnærming til prosjektet for øvrig var slik at den ene av de tillitsvalgte var ansvarlig for dialog og informasjon rettet mot ansatte i innen sykehjemmet og hjemmetjenesten, mens den andre hadde dialog med alle de andre yrkesgruppene. Førstnevnte deltok også i arbeidsgrupper i tilknytning til prosjektet. Både de i rådmannens ledelse og administrasjon som ble intervjuet, og de tillitsvalgte gir uttrykk for at prosessen var velorganisert. I tillegg til at de ansattes organisasjoner deltok i styringsgruppen ble det lagt opp til utstrakt involvering av de ansatte i form av workshop, kartlegginger og invitasjon til innspill. Styringsgruppen la opp til en inkluderende prosess. Alle forslag som kom inn fra de involverte ble grundig vurdert og drøftet. Den motstand man har registrert i ettertid mot en del av tiltakene, ble ikke registrert som noe problem under selve prosessen. KPMG var inne og kjørte prosesser i organisasjonen, og blant annet ble ansatte bedt om å kartlegge oppgavene og gjøremålene sine i løpet av en uke. Dette ble samlet i en oversikt og presentert for alle ansatte etterpå. Det la videre grunnlag for hvordan de ulike tiltakene skulle gjennomføres. Et flertall av de som ble intervjuet gir uttrykk for at reaksjoner som ble tilbakemeldt fra de ansattes side ble tatt alvorlig og langt på vei imøtekommet. Dette er også de tillitsvalgtes oppfatning. Da overgangen fra 4. til 3. hver helg ble foreslått, krevde de tillitsvalgte utsettelse av prosessen og at det ble innført ønsketurnus. Dette ble imøtekommet. Ønsketurnus går ut på at de ansatte avtaler vakter seg i mellom, med vanlige arbeidstidsavtaler i bunn. Ønsketurnus og økte stillingsandeler representerte fordeler for de ansatte, og gjorde overgangen til turnus hver 3. helg lettere å akseptere. Bakgrunn for en del av tilbakemeldingene fra de ansatte var bekymring for endret arbeidssituasjon. Det ble funnet løsninger for ansatte i noen av tilfellene. Når det gjelder den motstanden som har kommet fram, gis det uttrykk for at den særlig har kommet fram blant ansatte i Vikingveien 16. Det var ingen motstand under prosessen, den kom i ettertid, og handlet mer om egen arbeidsplass/arbeidssituasjon enn om brukernes behov, i følge rådmannen (høringsmøte). Gjennomgang av endringsprosesser i hjemmetjenesten i Klæbu