Bellonameldingen ( ) Norges helhetlige klimaplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan"

Transkript

1 Bellonameldingen ( ) Norges helhetlige klimaplan Revidert utgave Oslo, 25. august 2009

2

3 Bellonameldingen ( ) Norges helhetlige klimaplan

4

5 Forord Det er bred politisk enighet om at det kreves handling for å hindre økt global oppvarming. Det har blitt produsert metervis med utredninger om hvilke tiltak som må til. Vi vet med andre ord hvilke løsninger vi trenger i klimakampen og vi vet at disse løsningene er tilgjengelige: Vi må slutte å bruke fossile energikilder og vi må realisere fornybarsamfunnet. Derfor er vi glade for at Regjeringen, gjennom SFT og prosjektet Klimakur 2020, endelig har satt søkelys på handling og virkemiddelutforming. Bellona beklager likevel at SFT skal avlegge sin rapport først etter Stortingsvalget Klimaendringene er en for viktig sak til at politikerne kan få slippe unna den i valgkampen. Allerede i 2001 publiserte Bellona en rapport om effektive virkemidler mot klimaendringene, Virkemidler som virker og i fjor publiserte vi en global tiltaksplan, How to combat global warming. Dette er vår nasjonale virkemiddelplan; Norges helhetlige klimaplan. Vår målsetting er å presentere en helhetlig plan som løser klimaproblemet og samtidig legger grunnlaget for at Norge også i fremtiden skal kunne preges av gode levekår og velstand. For å lykkes med dette må vi tenke både helhetlig og langsiktig. Det må legges til rette for nullutslippsløsninger i alle sektorer. Problemet er at debatten til nå i altfor stor grad har handlet om kostnadseffektivitet. Det nytter lite å innføre de billigste tiltakene først dersom vi ikke samtidig investerer i utvikling og spredning av teknologi som på sikt muliggjør nullutslippssamfunnet. Vi må unngå virkemidler som reduserer utslipp på kort sikt hvis de ikke samtidig legger fundamentet for fremtidens nullutslippssamfunn. Norges helhetlige klimaplan er ment for å hjelpe politikere og beslutningstakere i Norge til å handle. Med 20 års erfaring, et stort nettverk innen forskning, politikk og industri og en bredt faglig sammensatt fagavdeling, har Bellona et spesielt godt utgangspunkt for å gjøre denne jobben. For samtlige sektorer foreslår vi virkemidler som alle som tar klimaproblemet på alvor bør kunne samle seg om. For å understreke budskapet vårt, har vi valgt å skrive planen i formatet til en stortingsmelding. Norges helhetlige klimaplan er Bellonas gavepakke til alle politikere som mener alvor i klimakampen. Vi hevder ikke at Bellonas klimaplan er fasiten. Tvert imot; vi ønsker å legge til rette for en bred debatt som gjør at politikerne tør å ta riktige valg for klimaet. Norges helhetlige klimaplan vil være grunnlaget for Bellonas klimapolitikk de neste fire årene. Derfor har vi hatt den på høring sommeren 2009, og vi takker for mange gode innspill. Disse er innarbeidet i teksten og oppsummert bakerst i hvert kapittel. Med vennlig hilsen, Frederic Hauge, leder i Bellona

6 Innhold Forord... 5 Innhold... 6 Sammendrag Bellonas klimaplan: En ambisiøs og gjennomførbar klimapolitikk Klimautfordringen Bellonas klimamål Ren vekst Virkemidlene i Bellonas klimaplan Avgrensninger og oppbygging Generelle høringsinnspill Landtransport, luftfart og mobile kilder Klimagassutslipp fra transportsektoren Klimamål for transportsektoren Virkemidler for utslipps-reduksjoner i transportsektoren Høringsinnspill Innenriks sjøfart Klimagassutslipp fra innenriks skipsfart Klimamål for innenriks skipsfart Virkemidler for utslipps-reduksjoner i innenriks skipsfart Høringsinnspill Petroleum Klimagassutslipp fra petroleumssektoren Klimamål for petroleumssektoren Virkemidler for utslippskutt i petroleumssektoren Høringsinnspill Industri og CO 2 -håndtering Industriens klimagassutslipp Klimamål for industrien Norsk industri for fremtiden: miljø- og industripolitiske vurderinger Virkemiddelstrategi for industrien Sektorspesifikke tiltak og eksisterende virkemidler CO 2 -håndtering Bellona vil ha et nasjonalt løft for klimavennlig prosessindustri Høringsinnspill Stasjonær forbrenning i husholdninger og tjenesteytende næring Klimamål for stasjonær forbrenning Virkemidler for utfasing av oljekjel Høringsinnspill Landbruk Klimagassutslipp fra landbruk Klimamål for landbruket Virkemidler for landbruket Høringsinnspill Avfall Klimagassutslipp i avfallssektoren Klimamål for avfallssektoren Virkemidler for utslipps-reduksjon i avfallssektoren Høringsinnspill Energieffektivisering i private og offentlige bygg Energibruk og klimagassutslipp Mål for energieffektivisering i bygg Virkemidler for energieffektivisering Bellonas anbefalte virkemidler for energieffektivisering... 97

7 9.5 Høringsinnspill Ny fornybar energiproduksjon Dagens fornybare energiproduksjon Mål for ny fornybarproduksjon Virkemidler for å fremme fornybar kraft Nettregimet Marin fornybar energi og overføringskapasistet til utlandet Fornybardirektivet Høringsinnspill Biomasse nøkkelen til karbonnegativsamfunnet Hva er biomasse? Tilgjengelig bærekraftig biomasse Bruk av bærekraftig biomasse Virkemidler for uttak av bærekraftig biomasse Høringsinnspill Forskning og utvikling Dagens forskning og utvikling Mål for forskning og utvikling Virkemidler for forskning, demonstrering og implementering Høringsinnspill Internasjonale rammer for norsk klimapolitikk Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen EUs klimapakke Hvordan fastsette fremtidige klimaforpliktelser? Bellonas anbefaling til Norges posisjon under COP Appendix A: Høringsinnspill fra Miljøvernminister Erik Solheim Appendix B: Referanser

8 Sammendrag Global oppvarming er vårt århundres største utfordring. Samtidig som verdens fattige må sikres tilgang til energi, må klimagassutslippene reduseres med opp i mot 85 prosent innen 2050 for å unngå dramatiske klimaendringer. I rike land som Norge må utslippene kuttes vesentlig mer, for å tillate fattigere land noe utslippsvekst. Norge har et spesielt ansvar fordi vi har naturressurser, kapital, teknologi, kompetanse og politiske styringsstrukturer som setter oss i bedre stand til å kutte utslipp enn noe annet land. I tillegg er vår rikdom basert på eksport av enorme klimagassutslipp i form av olje og gass. Bellona foreslår følgende mål for Norges utslippsreduksjoner: - Norges egne klimagassutslipp skal innen 2020 reduseres med 30 prosent fra 1990 nivå. - Norge skal i København-forhandlingene forplikte seg til karbonnøytralitet i Norge skal være et nullutslippssamfunn i Norge skal være karbonnegativt i 2050 ved å fjerne mer CO 2 fra atmosfæren enn vi slipper ut. Bellonas klimamelding retter oppmerksom-heten mot hvordan klimagassutslipp kan reduseres innenlands, og foreslår konkrete virkemidler for å få dette til. Med Norges helhetlige klimaplan ser vi alle sektorene i sammenheng, og understreker viktigheten av at alle sektorer må gjøre det de kan for å kutte klimagassutslipp for at vi skal klare de nødvendige utslippsreduksjonene. Virkemidlene er konkrete og fordelt per sektor: Transportsektoren Bilparken endres radikalt for å få til reelle utslippskutt. Veien til nullutslipp går gjennom elektrifisering i 2020 bør 10 prosent av bilene være elbiler og plugginn-hybrider. Dette skal oppnås gjennom blant annet tilskudd på kroner per bil, finansiering av ladestasjoner og statlige fellesinnkjøp av elbiler. Gjennom radikale endringer i bilavgiftene skal hybridbiler og andre lavutslippsbiler bli opptil kroner billigere. For å få utslippskutt raskt må det også stilles krav om 10 prosent biodrivstoff innblandet i alt drivstoff, og satses på andregenerasjons biodrivstoffproduksjon. For storbyene vil Bellona utvikle Superbuss - pakker for innfartsveiene, der superbusslinjer med maksimal framkommelighet i trafikken og hyppige avganger skal gjøre kollektivløsninger til det foretrukne alternativet for pendlere. Luftfartens utslipp kan reduseres raskt gjennom mer energieffektive fly og flyrutiner. Bellona vil invitere luftfartsnæringen til å forplikte seg til utslippskutt de selv har identifisert som realistiske. På lengre sikt skal de mest trafikkerte strekningene erstattes med høyhastighetstog. Skipsfart Norge er en stor sjøfartsnasjon, og har bedrifter og fagmiljøer med teknologi og kompetanse som kan gi reduserte utslipp fra skipsfart globalt. Siden internasjonal skipstransport er umulig å regulere på nasjonalt nivå, kan vi bruke innenriks skipsfart til å utvikle og industrialisere lavutslippsløsninger og nullutslippsløsninger. Det er særlig innen fergedrift som er finansiert av det offentlige, og forsyningsskip i petroleums-næringen at mulighetene for regulering er store. Bellona foreslår at det skal stilles krav om ledende miljøteknologi ved alle anbud for fergetjenester, at det skal etableres et CO 2 -fond for skipsfart etter mønster av NO X -fondet, og at det stilles strenge krav til skip i petroleumsvirksomheten. Industrien Norsk industri er i verdenstoppen på miljø, og produserer varer vi trenger mer av for å produsere fornybar energi globalt. Samtidig kan utslippene reduseres kraftig, og energibruken effektiviseres. Bellona vil ha et nasjonalt løft for klimavennlig prosessindustri, der industrien forplikter seg til store utslippskutt mot at staten bidrar til et massivt teknologiløft. Et fond på 10 milliarder kroner til teknologiprosjekter, nye ordninger for energieffektivisering, forutsigbare kraftpriser og statlig bidrag til CO 2 -håndtering i industriklynger som Grenland vil gjøre norsk industri rustet for vekst og verdiskapning, og vise vei mot nullutslippsløsninger for industrien globalt. Petroleumsnæringen Fossil energi vil være nødvendig i den globale energiforsyningen i lang tid, men må omstilles kraftig for å finne sin plass i et ambisiøst nasjonalt og internasjonalt klimaregime. Utslippene fra produksjon må kuttes kraftig gjennom elektrifisering. Staten bør bygge infrastruktur for kraft fra land, men oljeselskapene må betale for dette gjennom en ny kraftavgift for sokkelen. Gassproduksjonen må i økende grad renses for CO 2 før eksport, og oljeutvinningstempoet begrenses ved å opprette petroleumsfrie soner i sårbare naturområder. Energibruk i bygninger Oljefyring fases helt ut ved hjelp av forbud og avgiftsøkning på fossil varme og erstattes med bioenergi, varmepumper og andre utslippsfrie løsninger. Energieffektivisering reduserer energi-

9 bruken fra dagens nivå med 15 TWh innen Økt elavgift skal gjøre nye løsninger mer lønnsomme, og bidra til energieffektivisering, som i sum vil gjøre strømregningen lavere for folk. Alle huseiere skal få rett til støtte for energieffektivisering, med rask saksbehandling. Energikravene til nye bygg skal skjerpes regelmessig. I stedet for å bokstavelig talt å bygge oss nye problemer, skal vi bygge bygninger som i første omgang knapt trenger oppvarming, og som i neste omgang selv produserer energi. Fornybar energi For å oppfylle EUs fornybardirektiv, bør Norge øke andelen fornybar energi fra dagens 60 prosent, til minst 73 prosent innen Dette kan vi oppnå ved å øke den fornybare energiproduksjonen med 24 TWh, samtidig som totalt energiforbruk reduseres med 9 TWh. Til tross for tøffe ambisjoner er det rom for stor vekst i industrien, slik at fornybardirektivet ikke blir til hinder for å etablere ny silisiumproduksjon og andre varer verden trenger mer av for å utvikle fornybar energi. Virkemidlene for økt fornybar energi, er først og fremst etablering av et grønt sertifikatmarked, samt støtteordninger for bioenergi. Landbruk og avfall Utslippene av lystgass og metan fra landbruk kan kuttes gjennom bedre gjødsling og fôring, og fra både landbruk og avfall gjennom oppsamling av metan for produksjon av biogass. På denne måten reduseres sektorenes egne utslipp, samtidig som de bidrar til kutt i andre, ved at biogass erstatter fossil energi i busser, oppvarming eller kraftproduksjon. Landbruket møter i dag ingen krav om å redusere klimagassutslipp. For å presse frem en storsatsing på biogass foreslår Bellona investeringsstøtte sammen med et forbud mot brenning av våtorganisk avfall og på sikt et krav om at husdyrgjødsel og vekstrester brukes til energiproduksjon. Landbruket må også få klare krav om bedre rutiner for gjødsling og begrensninger mot unødvendig overgjødsling. Veien mot nullutslipp i 2040 Bellona foreslår at Norge skal ta sikte på å ha null netto utslipp i Bellonas klimamelding peker på hvilke løsninger og teknologier som i de fleste sektorer kan bringe oss mot nullutslipp, og identifiserer hvilke hovedgrep som er nødvendige for å nå dette målet. Målet om nullutslipp på lang sikt gjør det viktig å velge riktige virkemidler for å nå de kortsiktige målene. Blindveier må unngås, alle skritt må følge veikartet mot nullutslipp. Veien til et karbonnegativt Norge Bellona foreslår at Norge skal ta sikte på å bli et karbonnegativt samfunn innen 2050, i den forstand at vi fjerner mer CO 2 fra atmosfæren enn vi slipper ut. Denne praktisk gjennomførbare måten å fjerne CO 2 fra atmosfæren på er naturens egen, altså fotosyntesen. Forbrenning av biomasse regnes som karbonnøytralt fordi planter tar opp like mye CO 2 gjennom fotosyntesen som de avgir ved forbrenning. Dersom CO 2 fra forbrenning av biomasse fanges og lagres, vil denne energiproduksjonen ha negative utslipp. Norge har eksisterende punktutslipp av CO 2 fra biomasse i treforedlingsindustrien og i fjernvarmeanlegg. Satsning på andregenerasjon biodrivstoffproduksjon, kraft- og varmeverk, også basert på biomasse fra nye kilder som alger, kan gi nye store punktutslipp for karbonnøytral CO 2, med potensial for CO 2 -håndtering. Konseptet karbonnegativ er ikke avhengig av ny teknologi. Kombinasjonen av fangst- og lagringsløsninger som utvikles for fossil energi, og eksisterende løsninger for forbrenning av biomasse er alt som skal til. Bellonas klimamelding har vært på høring I motsetning til vanlige stortingsmeldinger, har Bellonas klimamelding vært på bred høring. Vi har invitert politiske partier, interessegrupper, bedrifter og våre samarbeidspartnere til debatt om de konkrete forslagene til virkemidler. Innspillene er oppsummert og kommentert bakerst i hvert kapittel i denne endelige klimameldingen, som er plattformen for Bellonas klimapolitiske arbeid i Norge i den neste stortingsperioden.

10

11 Bellonameldingen ( ) Norges helhetlige klimaplan Tilråding fra Bellona 6.mai 2009, godkjent i ledermøte samme dag. (Bellona)

12

13 Del I Bellonas klimapolitikk

14

15 Bellonameldingen Bellonas klimaplan: En ambisiøs og gjennomførbar klimapolitikk 1.1 Klimautfordringen De menneskeskapte klimaendringene er allerede i gang. Den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med 0,7 grader celsius fra førindustriell tid. Millioner av mennesker, spesielt i fattige land, har fått erfare klimaendringene gjennom mer tørke, flom og naturkatastrofer. For å unngå enda større og farligere klimaendringer, har en rekke land satt seg som mål å hindre at jordens temperatur stiger med mer enn to grader celsius. Norge er blant disse landene. FNs klimapanel (IPCC) publiserte sin fjerde klimarapport ved utgangen av Med basis i tilgjengelig forskning, konkluderte rapporten med at klimaendringene er menneskeskapt og at det er nødvendig med drastiske kutt i klimagassutslippene. Det ble stadfestet at stabilisering av den globale oppvarmingen på mellom 2 og 2,4 grader krever en utslippsreduksjon på 50 til 85 prosent innen 2050, og at utslippstoppen må inntreffe innen I 2009 tyder nye empiriske data fra flere hold på at klimaendringene ikke bare har fulgt, men faktisk overgått IPPCs mest pessimistiske scenario. Der klimapanelet forventet en økning i havnivået på mellom 18 og 59 cm innen 2100, peker en rekke nye forskningsresultater på at havet kan øke med mellom 80 og 200 cm innen ,3. Der klimapanelet anslo at Arktis ville være isfritt en gang i siste halvdel av århundret, er de siste anslagene nå at det vil inntreffe en gang mellom 2011 og I klartekst betyr dette at klimaendringene skjer raskere enn tidligere antatt. Klimapanelets leder Rajendra Kumar Pachauri sa nylig at hvis ikke det igangsettes et fundamentalt skifte innen 2012, vil irreversible og selvforsterkende prosesser kunne gjøre at klimaendringene kommer fullstendig ut av kontroll. Det som i dag betegnes som ambisiøs klimapolitikk av de fleste politikere, vil i morgen kunne vise seg å være for lite, for sent. I fjor publiserte Bellona en rapport kalt How to combat global warming. Her viste Bellona hvordan verdens klimagassutslipp kan reduseres med 85 prosent innen 2050, ved å bruke eksisterende teknologier. Her fremkom det at løsningene eksisterer nå er det opp til politikerne å ta de riktige beslutningene. Bellonas helhetlige klimaplan identifiserer hvordan Norge kan gå foran og vise at det er mulig å kombinere høy levestandard med minimale klimagassutslipp. 1.2 Bellonas klimamål Figur 1-1 Klimaendringer Stadig flere mennesker rammes av klimaendringene gjennom tørke, flom og naturkatastrofer. Her fra Santa Catarina i Brasil i fjor. (Foto: Orkut Images / Wikimedia Commons) Som Figur 1-2 viser er Norges utslipp per innbygger blant de høyeste i verden. Den røde linjen viser gjennomsnittsnivået utslippene må ligge på i 2050 for å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader celsius i følge IPCC. Samtidig er Norge et av verdens rikeste land og store deler av denne rikdommen har kommet ved å bidra til klimakrisen gjennom fossil olje- og gassutvinning. Norge har mindre enn 1 promille av verdens befolkning, men bidrar med 2-3 prosent av de totale globale klimagassutslippene gjennom eksport av fossil olje og gass. Det gir Norge en særskilt moralsk forpliktelse til å gå foran og vise lederskap i kampen for å redusere utslippene av CO 2.

16 16 Bellonameldingen USA Norge Japan Europa Sør Afrika Brasil Kina India Figur 1-2 Klimagassutslipp per capita for utvalgte land (tonn CO 2 -ekv per person) Kilde: Wikipedia. Ambisjonen om Norge som en foregangsnasjon i klimasammenheng kom også til uttrykk i Klimaforliket, et politisk kompromiss fra 2008 mellom regjeringspartiene (AP, SV og SP) og opposisjonspartiene Høyre, KrF og Venstre: Norges troverdighet som pådriver er avhengig av at vi reduserer egne utslipp, bidrar til utvikling av teknologi og bidrar til å vise at det er mulig å frikoble økonomisk vekst med vekst i klimagassutslippene. Norge må sammen med andre rike land ta en lederrolle i arbeidet med å utvikle et godt, klimavennlig samfunn. Vi kan altså konstatere at store deler av Stortinget mener at Norge skal ha en ambisiøs klimapolitikk. Nå er det avgjørende at Norge, i en situasjon der usikkerheten er så stor rundt hastigheten på og konsekvensene av de globale klimaendringene, kommer over i handlingsmodus. Tiltak mot klimaendringene har vært diskutert lenge nok til at vi vet hva som skal til for å hindre en katastrofal krise. Nå haster det med å iverksette tiltakene gjennom å vedta virkemidler som fører til faktiske utslippsreduksjoner og som reder grunnen for det fremtidige nullutslipp-samfunnet. I McKinseys rapport fra januar 2009, Pathways to a Low-Carbon Economy, understrekes viktigheten av at alle sektorer kutter sine klimagassutslipp nå: Our research finds not only that all regions and sectors would have to capture close to the full potential for abatement that is available to them; even deep emission cuts in some sectors will not be sufficient. Action also needs to be timely. A 10-year delay in taking abatement action would make it virtually impossible to keep global warming below 2 degrees Celsius. McKinsey sier altså at alle regioner og sektorer må redusere nær sitt fulle reduksjonspotensial og at det ikke holder at store utslippskutt tas i bare noen sektorer. Videre sier McKinsey at dersom det blir en 10 års forsinkelse før vi gjør noe, vil det bli nær umulig å holde den globale oppvarmingen under 2 grader celsius. For Norge innebærer dette at vi må iverksette tiltak som er flere ganger dyrere enn dagens kvotepriser. Bellonas formål med denne klimaplanen er å hjelpe Regjeringen og Stortinget med å gå fra gode ord og intensjoner til målrettet handling. Det gjøres ved å identifisere virkemidler i alle sektorer som vil bidra til at nødvendige tiltak gjennomføres. Nå er det opp til politikerne å fatte de vedtakene som iverksetter virkemidlene. Samtidig er Bellonas klimaplan et innspill til Klimakur 2020, Statens forurensningstilsyns (SFT) virkemiddelprosjekt, som skal gi sine anbefalinger 2. november I motsetning til Klimakur 2020, kommer Bellona med sine innspill til virkemidler i god tid før valget. Bellona mener at norsk klimapolitikk må komme øverst på dagsorden i valgkampen Som lederen av FNs klimapanel, Rajendra Kumar Pachauri, sier: De neste fire årene er avgjørende for om vi klarer å takle klimakrisen Klimamål for 2020 Klimaforliket legger opp til en reduksjon på millioner tonn CO 2 ekvivalenter fra en forventet referansebane på ca. 59 millioner tonn i 2020: Partene mener derfor at intervallet fra Regjeringens klimamelding kan utvides til mill. tonn CO 2 ekvivalenter ift referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert. Ved å legge denne referansebanen til grunn sier Regjeringen at den forventer en betydelig økning i utslippene fram mot Bellona mener at ambisjonen i stedet må være å legge klare og forutsigbare politiske føringer som realiserer ambisjonen om å frikoble økonomisk vekst fra vekst i klimagassutslippene. Ambisjonen for Bellonas klimaplan er å identifisere virkemidlene som oppnår dette. Reduksjon av dagens utslipp er derfor beregnet på grunnlag av SSBs statistikk for Dette er det siste året der fullstendig statistikk er tilgjengelig på tilstrekkelig detaljert nivå. Bellonas klimamål for 2020 er: Å redusere norske utslipp med 18,8 millioner tonn innen 2020 i forhold til Dette tilsvarer 30 prosent av utslippet i 1990, som er basisåret for FNs klimaforhandlinger. Et slikt ambisjonsnivå er nødvendig for at Norge skal leve opp til sin ambisjon om å vise lederskap inn i FNs klimaforhandlinger. Bellona mener derfor at Norge i FN-forhandlingene skal forplikte seg til å redusere egne klimagassutslipp med 30 prosent fra 1990-nivå innen I tillegg mener Bellona at Norge skal

17 Bellonameldingen forplikte seg til å finansiere utslippsreduksjoner tilsvarende de resterende utslippene gjennom kvotekjøp i andre land, slik at Norge blir klimanøytralt i Figur 1-3 viser hvordan reduksjonen på 18,8 millioner tonn fordeler seg på de ulike sektorene med Bellonas virkemidler Langsiktige klimamål Realiteten i klimautfordringen tilsier at målet for 2020 ikke kan ses på som endelig, men som en viktig milepæl i arbeidet med å utvikle et godt, klimavennlig samfunn. Med bakgrunn i omfattende observasjoner og analyser, konkluderte en gruppe forskere fra NASA, med James Hansen i spissen, at konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren må være 350 ppm (parts per million) eller lavere i løpet av dette århundret for å bevare jorden slik vi kjenner den 4. Dagens konsentrasjon er 387 ppm, og stiger med omlag 2,5 ppm i året. Dersom Hansens prognoser stemmer må verden redusere klimagassutslippene med opptil 95 prosent. Dette betyr at alle land må bli nullutslippssamfunn på lang sikt. Bellonas klimaplan inneholder derfor virkemidler som på sikt vil gjøre Norge til et nullutslippssamfunn. Bellona mener at Norges mål må være å bli karbonnøytralt innenlands innen For noen typer aktivitet, som for eksempel husdyrbruk, er klimanøytralitet trolig ikke oppnåelig. Dette betyr at andre aktiviteter, som for eksempel termisk energiproduksjon, må kompensere ved å være karbonnegative. Norge må derfor gå foran og utvikle og implementere teknologiske løsninger som gir netto negative utslipp. CO 2 -håndtering på bioenergiverk og papirfabrikker og biokull i landbruket er eksempler på slik teknologi. I How to combat global warming viste Bellona pathways to a carbon negative economy globalt. Nå mener Bellona at Norges ambisjon for 2050 bør være: Carbon negative Norway. En ambisjon på dette nivået er politisk utfordrende. Det er enklere å snakke om politiske ambisjoner i generelle termer enn å vedta praktisk politikk som nødvendigvis medfører omprioritering av ressurser og makt. Samtidig er dette en fantastisk mulighet til å skaffe seg konkurransefortrinn i en fremtidig verden hvor det er de rene teknologiene og løsningene som driver utviklingen. Norsk industri har allerede mye relevant kunnskap og kompetanse, noe som gir Norge et spesielt godt utgangspunkt for å gå foran på veien mot nullutslippssamfunnet. Bellona mener derfor det er viktig å betrakte en ambisiøs klimapolitikk som en unik mulighet til å bygge bro fra dagens ikke-bærekraftige verdiskapingsmodell, der fossil energi utgjør nær halvparten av Norges eksportinntekter, til morgendagens grønne økonomi der Norge er stor eksportør av rene industriprodukter og fornybar energi. 14,00 12,00 10,00 8, ,00 4,00 2,00 0,00 Figur 1-3 Utslippsreduksjoner som følge av Bellonas klimaplan. 1 Inkluderer gassterminalene Kårstø/Kolsnes 2 Omfatter boliger, næringsbygg og mindre industribygg. 3 Fossil fjernvarme + gasskraftverk (forutsetter 85 prosent rensing av Kårstø og Mongstad i 2020)

18 18 Bellonameldingen Tabell 1-1 Historikk og framskrivning for klimagassutslipp i Nasjonalbudsjettet Utslipp i alt Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobil forbrenning Kilde: SSB og SFT Bellonas budskap er at Norge må gripe denne sjansen nå. 1.3 Ren vekst Bellona legger til grunn at fremtidig økonomisk vekst ikke må føre til ytterligere utslipp, med andre ord det vi kaller ren vekst. Dette innebærer at dagens utslippsnivå må være utgangspunktet for fremtidige utslippskutt. Her skiller metoden til Bellona seg vesentlig fra Finansdepartementet og Statens Forurensningstilsyns (SFT) metode, som tar utgangspunkt i en forventet referansebane. Regjeringens Klimamelding 5 fra 2007 og det tverrpolitiske Klimaforliket setter sine mål ut i fra referansebanen. Norsk klimapolitikk har altså som mål å oppnå reduksjoner fra et hypotetisk utslippsnivå i 2020 som er høyere enn dagens utslippsnivå. Som Tabell 1-1 viser, forventes klimagassutslippene i 2020 i SFTs referansebane å være 58,7 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter, noe som tilsvarer en økning på nesten 10 prosent fra Her er det påfallende at man i referansebanen forventer en økning på 51 prosent i utslippene fra oppvarming i bygg (med andre ord utslipp fra oljefyr) fra 2005 til 2020, selv om det finnes konkurransedyktige rene oppvarmingskilder. Når klimaforskningen med økende grad av klarhet viser at klimaet ikke tåler ytterligere vekst i klimagassutslippene, mener Bellona at det er uansvarlig å basere klimapolitikken på en forventning om økte utslipp frem til Bellona mener at det er bedre å benytte siste oppdaterte utslippstall (2006) som utgangspunkt. I dette perspektivet betraktes utviklingen i klimagassutslippene som noe som kan styres politisk, og ikke noe som skjer som et resultat av en business-as-usual- referansebane. I Perspektivmeldingen er forventede utslipp for 2020 redusert til 56,5 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter, se Tabell 1-2. Dette synliggjør problemet med å bruke en referansebane som utgangspunkt fordi forventningene til fremtidig utslipp endres fra år til år. Bellona anbefaler at Stortinget inntar en proaktiv holdning, og legger klare og forutsigbare politiske føringer som realiserer den uttalte ambisjonen om å vise at det er mulig å frikoble økonomisk vekst fra vekst i klimagassutslipp. Bellonas klimaplan tar derfor utgangspunkt i klimagassutslippet i 2006, og anbefaler målsettinger og virkemidler som reduserer disse og samtidig realiserer ren vekst, se Figur 1-3. For å lette sammenligning med Klimaforliket og regjeringens Klimamelding viser Tabell 1-3 resultatet av Bellonas Klimaplan sammenlignet med SFTs referansebane for Virkemidlene i Bellonas klimaplan Bellona har gjennom 20 år arbeidet med å utforme gode virkemidler som skal ivareta hensynet til å etablere et sterkt norsk hjemmemarked, med konkurransedyktige, miljøriktige næringer, jf. rapporten virkemidler som virker fra Virkemiddelutforming har vært, og kommer fortsatt til å være, en sentral del av vårt samarbeid med næringsliv, myndigheter og politikere. Det har vært et stort behov for dette arbeidet ettersom det er få gode forskningsmiljøer i Norge med hovedfokus på gode virkemidler. Tabell 1-2 Utdrag fra referansebanen for utslipp av klimagasser i Perspektivmeldingen Oppvarming i bygg 3,5 2,7 2,6 2,3 3,0 3,5 Utslipp av klimagasser i alt 49,7 53,5 55,0 57,3 56,5 54,0 Kilde: st.meld nr 9 ( ) Perspektivmeldingen 2009

19 Bellonameldingen Tabell 1-3 Utslippsnivå i 2020 i Bellonas Klimaplan sammenlignet med SFTs referansebane Millioner tonn CO 2 -ekvivalenter SFTs referansebane Bellonas Klimaplan Differanse Veitrafikk 13,56 8,20 5,36 Skip og båter, inkl. fiske 4,08 2,22 1,86 Annen mobil forbrenning, inkl. fly 3,31 2,68 0,63 Olje- og gassvirksomhet 1 11,74 7,72 4,02 Industri og bergverk 15,21 8,40 6,81 Oppvarming i bygg 2 3,49 0,00 3,49 Energiproduksjon 3 0,89 0,36 0,53 Landbruk 4,30 3,40 0,91 Avfallssektoren 1,13 0,78 0,34 Annet prosessutslipp 0,94 0,92 0,02 Totalt 58,66 34,69 23,97 1 Inkluderer gassterminalene Kårstø/Kolsnes 2 Omfatter boliger, næringsbygg og mindre industribygg. 3 Fossil fjernvarme + gasskraftverk (forutsetter 85 prosent rensing av Kårstø og Mongstad i 2020) I tillegg til virkemidlene vi foreslår i Bellonas Klimaplan mener vi at Statens pensjonsfond - Utland, også kalt oljefondet, bør brukes aktivt i klimakampen. Bellona viste i sin høringsuttalelse at det er formålstjenelig å stille klare klimakrav og drive systematisk påvirkning av de selskapene fondet investerer i, både med hensyn til klima og til den langsiktige avkastningen. I Stortingsmeldingen om hvordan oljefondet skal forvaltes 7, var flere av Bellonas forslag inkludert. Blant annet forslaget om å utarbeide et forventningsdokument til selskapene som det investeres i. Forventningsdokumentet vil blant annet stille krav om at selskapene som oljefondet har investert i anerkjenner klimatrusselen, ikke motarbeider en ambisiøs klimapolitikk, og er åpne om sine egne utslipp. Tabell 1-4 viser et sammendrag av de viktigste virkemidlene som inngår i Bellonas Helhetlige Klimaplan. Virkemidler for å oppnå ren vekst (og energieffektivisering) er beskrevet sammen med virkemidlene for utslippskutt. Debatten om tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslipp er i stor grad preget av at begrepene brukes om hverandre. Samtidig tydeliggjøres det sjelden hvilke kriterier som legges til grunn for prioriteringen av ulike tiltak og virkemidler, eller hvilke mål virkemidlene skal være med å oppfylle. Det er derfor et behov for å klargjøre både hvordan tiltak og virkemidler defineres i denne klimaplanen og hvilke kriterier og mål som legges til grunn for anbefalingene. Figur 1-4 Finansminister Kristin Halvorsen Bellona mener at regjeringen og finansminister Kristin Halvorsen må bruke statens pensjonsfond utland aktivt i klimakampen. (Foto: Finansdepartementet)

20 20 Bellonameldingen Tabell 1-4 Sammendrag av virkemidler i Bellonas Klimaplan Landtransport og luftfart - Elektrifisering av bilparken gjennom tilskudd på kr per bil, 100 millioner per år til infrastruktur og statlig anbud for storinnkjøp av elbiler. - Radikal omlegging av engangsavgiften for å stimulere til vanlige biler med lavere utslipp. - Krav om 5 prosent innblanding av biodrivstoff i 2010 og 10 prosent biodrivstoff i Øke belønningsordningen for kollektiv- og trafikktiltak. - Bygge dobbeltsporet jernbane i Intercity-trianglet. - Øke bruk av sykkel ved bygging av sykkelveinett. - Innføre beboerparkering i urbane strøk. - Innføre skatt på gratis parkering ved arbeidsplass i urbane strøk. - Innføre skattefritak for arbeidsgiverbetalt kollektivtransport. - Utvikle pakkeløsninger med tog og superbuss i kombinasjon med rushtidsavgift. - Inngå avtale med luftfartsnæringen om prosent utslippskutt. - Utredning av høghastighetstog med sikte på konseptvalg ved neste rullering av NTP. - Doble kapasiteten for godstransport på jernbane. - Satsning på biogass til busser og enkelte lastebilflåter. - Opplæring i drivstoffbesparende kjørestil for yrkessjåfører. - Stille krav om at alle busser og lastebiler knyttet til offentlige innkjøp og anbud skal kunne benytte klimanøytralt drivstoff fra Innenriks skipsfart - Krav til BAT ved offentlige innkjøp av transporttjenester og for skipsfart brukt offshore. - Innføring av CO 2 -fond. - Gradvis innfasing av krav til landstrøm. Petroleumsvirksomhet - Påbud om ren kraft for nye installasjoner. - Staten bygger kabler til de tre områdene; Sørlige Nordsjø, Nordlige Nordsjø og Norskehavet for elektrifisering av eksisterende innretninger. Selskapene får tilknytningsplikt. - Innføring av petroleumsfrie områder. - Kraftavgift for alle eksisterende innretninger offshore basert på kraftforbruk for å finansiere utbygging, og nett-tariff for tilknyttede installasjoner for å dekke nettdrift. Industri - Etablere klynger for CO 2 -håndtering i regi av Gassnova på Kårstø, Mongstad, Grenland, Hammerfest og Tjeldbergodden. - Etablere et nasjonalt løft for klimavennlig prosessindustri gjennom en teknologipakke bestående av et eget fond på 10 milliarder til teknologiutvikling, testing og demonstrasjon, bedrede støtteordninger for energieffektivisering, pilotprosjekt for CCS på bioenergi i treforedling m.m. - Inngå av avtale med industrien om prosent utslippskutt og 20 prosent energieffektivisering, mot at industrien får tilgang til teknologipakken, langsiktige kraftavtaler og kvotetildeling på linje med EU.

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Revidert utgave Oslo, 25. august 2009 Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Forord Det er bred politisk enighet om at det kreves

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed Klimameldingen Statssekretær Per Rune Henriksen Strømstad, 05.06.2012 Prinsipper: Bærekraftstrategien (Nasjonalbudsjettet 2008): Rettferdig fordeling Internasjonal solidaritet Føre-var prinsippet Forurenser

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk

Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk Til Stortingsgruppene til samtlige partier og energi- og miljøkomiteen Zero Emission Resource Organisation Maridalsveien 10 0178 Oslo 11. mai 2012 Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk ZERO

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN Marius Holm Næringseiendom 2010 Bellonas 10 første år: ACTION SPEAKS LOUDER THAN WORDS Bellonas kontorer Murmansk Oslo St. Petersburg Brussel

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Ladbare biler hvorfor og hvordan?

Ladbare biler hvorfor og hvordan? Ladbare biler hvorfor og hvordan? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Tom Wigdahl Rådgiver, EBL Kompetanse AS Bergen, seminar, 19.10.09 Agenda Norges klimamål mot 2020 2050 Handlingsplan

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

OD -seminar. Klimakur 2020

OD -seminar. Klimakur 2020 OD -seminar Klimakur 2020 Bente Jarandsen St.meld. 34 (2006 2007)Klimameldingen og Klimaforliket 15-17 millioner tonn 42-44 millio oner tonn Statens forurensningstilsyn (SFT) Side 2 KLIMAKUR 2020 Hvordan

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Utslippsmål for transportsektoren Muligheter og virkemiddel

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Busser, klimapolitikk og utslipp

Busser, klimapolitikk og utslipp Busser, klimapolitikk og utslipp Eivind Selvig AS Civitas Rådgivergruppen Foredrag 26. mars 2008 Innhold Klimaproblemet alvorlig og utfordrende KID prosjektet og Klimaplan for Oppland og utslipp av klimagasser

Detaljer

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET Støtte til bærekraftige transportløsninger Eva Solvi Innhold Bakgrunn Mål og satsingsområder Transnova og ITS Prosjektstøtte så langt Planer BAKGRUNN Vegtransporten

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

LUFTFART KLIMAVENNLIG?

LUFTFART KLIMAVENNLIG? LUFTFART KLIMAVENNLIG? Plankonferansen 2014 Aslak Sverdrup, Lufthavndirektør Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Miljøstiftelsen Bellona

Miljøstiftelsen Bellona Miljøstiftelsen Bellona Ane T. Brunvoll Leder energi og klima Energieffektivisering er en del av klimaløsningen! IEAs Energy Outlook, november 2008: Idag 15/tonnes of CO 2 550 ppm 71/tonne of CO 2 450

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi El-biler og infrastruktur EBL 10. september 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen Grønn IT 28.1.2010 Trillemarka. Foto: Øystein Engen Norges Naturvernforbund Grunnlagt i 1914 og er Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon Landsdekkende organisasjon, med ca. 100 lokal- og fylkeslag

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

Derfor er energibransjen en del av klimaløsningen!

Derfor er energibransjen en del av klimaløsningen! Markedskonferansen Derfor er energibransjen en del av klimaløsningen! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Gjermund Løyning Politisk rådgiver, EBL Markedskonferansen 2009, 22. september

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer