En rapport om Helhetlig Forvaltning og Norskehavet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En rapport om Helhetlig Forvaltning og Norskehavet."

Transkript

1 En rapport om Helhetlig Forvaltning og Norskehavet. Norway

2 En rapport om Helhetlig Forvaltning og Norskehavet 1 Truls Gulowsen Leder, Greenpeace Norge. Frida Bengtsson Havmiljørådgiver. Greenpeace Norway Besøksadresse Peder Claussøns gate 1 Greenpeace, pb 6803 St. Olavsplass 1, 0130 Oslo. info@greenpeace.no Design og illustrasjon Max Calabrese / Greenpeace Foto: Christian Åslund, Greenpeace, Mareano, Universitetet i Bergen. Kart: Kart på side 18 og 30 Greenpeace Norge WWFs kart over petroleumfrie områder er brukt med tillatelse fra WWF Norge Greenpeace Norway 2008 Published: Digital Edition. Please contact Greenpeace Norway for printed copies.

3 Innehold 5 1. Innledning Økosystembasert forvaltning 7 Arealdisponering - en integrert del av økosystemsbasert forvaltning. 8 Marine verneområder sentralt i økosystemsbasert arealforvaltning 9 Fordeler for fiskerne Forvaltningsplanen for Norskehavet Rødlistete, svake eller sårbare fiskearter: behov for habitatvern og bifangstregler 14 Manglende vern av habitater for truete arter 15 Fangst og bifangst av truete arter. 16 Rødliste for sjøfugl i Norskehavet Sjøfugl Spesielle områder krever spesiell forvaltning Marine verneområder og marin arealplanlegging: helhetlig tilnærming 21 A. Marine verneområder: 21 B. Sektorspesifikke beskyttede områder. 21 C. Internasjonal regulering Hvordan forvalte de særlig verdifulle havområdene i Norskehavet? 22 Mørebankene, Haltenbanken, Sklinnabanken. 23 Froan, Sularevet og Iverryggen 24 Vestfjorden 25 Remman 26 Eggakanten 26 Kystsonen 27 Jan Mayen, Vesterisen og den Arktiske front Spesielt om koraller og svamper 32 Rød-grønt vernestopp til havs? 32 Korallforskriften: Aktsomhetskrav uten kart? 33 Kapittel XIII. Beskyttelse av korallrev i Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen 35 Oversikt over dokumenterte koraller i Norge Gruvedrift, skipsfart, petroleumsvirksomhet og andre energiformer til havs 39 Vindmøller og bølgekraft 42 Skipstrafikk

4

5 Innledning 1 Selv om to tredjedeler av jorda er dekket av vann, er det klart at havene ikke kan ses som en uendelig ressurs. Livet i havet er preget av et utrolig mangfold i alle former og størrelser - fra mikroskopiske plankton til de største av de store hvalene. Hver eneste av disse artene er del av et komplekst marint økosystem. Vi har mye å lære om hvordan disse økosystemene virker, og hvordan våre aktiviteter innvirker på dem. Antallet arter som lever i havene er estimert til , men videre undersøkelser av dyphavet kan komme til å avdekke millioner av nye arter. Det oppdages jevnlig tidligere ukjente arter som lever i de veldige havdypene, etter hvert som menneskene fortsetter utforskingen av den undersjøiske verden. På samme tid er andre arter truet med utryddelse på grunn av menneskenes ødeleggende innvirking: overfiske, forurensning og klimaendringer for å nevne noe. Selv om to tredjedeler av jorda er dekket av vann, er det klart at havene ikke kan ses som en uendelig ressurs.altfor lenge har adgang til marine ressurser vært åpen for alle som har vært i stand til å utnytte dem. Uttømte kystnære fiskefelter, ny teknologi og stadig krav om økt profitt driver også utnyttelsen av verdenshavene stadig lengre ut og dypere ned uten kartlegging av verken miljøkonsekvenser, verdier eller sårbarhet. I dag kan det bunntråles det helt ned til 1600 meters dyp, og mange selskaper har kastet sine blikk på olje- og gruvedriftmuligheter i dyphavene. Smeltingen i Arktis kan gi ny tilgang til tidligere totalt urørte områder. Dersom dette får fortsette, vil det få tragiske konsekvenser for både det marine miljøet og for mennesker som er avhengig av sunne, fungerende økosystemer. Derfor er det viktig at Norges arbeid med Helhetlige Forvaltningsplaner for de norske havområdene resulterer i reelle forvaltningsplaner hvor man legger til rette for langsiktig verdiskaping i havområdene, samtidig som man sikrer miljøet. Dette krever at man håndterer påvirkningene fra petroleumsvirksomhet, sjøtransport og fiskerier i sammenheng - basert på bærekraften i økosystemene. Livet i havet er i krise og det trengs handling! 5

6 1.1 Økosystembasert forvaltning 1 Økosystemtilnærming til havforvaltning er en integrert forvaltning av menneskelige aktiviteter basert på økosystemenes dynamikk. Målsetningen er å oppnå bærekraftig bruk av ressurser og goder fra økosystemene og opprettholde deres struktur, virkemåte og produktivitet. - Stortingsmelding nr 12 (2001-2) Om rent og rikt hav I Norge har man operert med begrepet økosystemsbasert forvaltning i marine sammenheng siden Stortingsmelding nr 12 (2001-2) Om rent og rikt hav hvor 1 økosystembasert forvaltning defineres som Økosystemtilnærming til havforvaltning er en integrert forvaltning av menneskelige aktiviteter basert på økosystemenes dynamikk.målsetningen er å oppnå bærekraftig bruk av ressurser og goder fra økosystemene og opprettholde deres struktur, virkemåte og produktivitet. Ettersom det er den menneskelig aktivitet som i dag har den mest dramatiske effekten på økosystemet, er det den menneskelige aktiviteten som må forvaltes. Gjennom å basere forvaltningen på bæreevnen til funksjonene i økosystemet minsker man muligheten negativ påvirkning og skade fra forskjellige aktiviteter på naturmiljøet. Sentrale forvaltningsprinsipper må være å bevare økosystemenes struktur og funksjon, hensyn til eventuelle effekter i tilgrensende områder/ økosystemer, ulike arter og leveområder må derfor forvaltes i sammenheng. Forvaltningen må og baseres på føre-var-prinsippet, forurenser-betalerprinsippet, og prinsippet om å forebygge. I tillegg må Best tilgjengelig teknologi (BAT) og Best miljømessig praksis (BEP) tas i bruk. Sentralt i overgangen til en mer økosystemtilnærming til forvaltningen må en utvidelse, og ikke en erstatning av den nåværende måte å forvalte fiskebestandene stå. Når målet er å oppnå bærekraftig bruk av ressurser, og samtidig å opprettholde økosystemets struktur, virkemåte og produktivitet er det viktig at forvaltningen har klart for seg at en ikke bare har ansvaret for store kommersielle fiskebestander, men også for at tilstanden i selve økosystemet er god. Det hjelper lite å forsøke å regulere en fiskebestand med kvotebegrensninger dersom området hvor fiskebestanden lever blir forurenset eller gyte og leverområder blir ødelagt. Det er derfor behov for en kombinasjon av aktivitetsbasert og arealbasert forvaltning. Når Regjeringen legger opp til en helhetlig forvaltning av våre hav- og kystområder basert på en økosystemtilnærming er det helt nødvendig at aktiviteten i havområdene blir regulert på en sånn måte at de sikrer at den samlede miljøpåvirkningen på lang sikt ikke blir større enn at økosystemenes struktur, funksjonsmåte og biologiske mangfold kan opprettholdelse og bevares. 6 1 Rent og Rikt Hav, St,.Meld :

7 En rapport om Helhetlig Forvaltning og Norskehavet Økosystembasert forvaltning Arealdisponering - en integrert del av økosystemsbasert forvaltning. Norge har lang tradisjon for planmessig arealdisponering som en del av forvaltningen. De aller fleste kommuner har etablert kommuneplaner med juridisk bindende arealdeler. I tillegg har vi nasjonalparker, landskapsvernområder, vernete vassdrag og andre arealmessige disponeringer av landområdene i Norge. Samordnet arealplanlegging er et effektivt virkemiddel for å unngå unødige konflikter og tankeløs ødeleggelse av viktige ressurser eller muligheter, men har hittil kun vært gjennomført på land. Greenpeace mener Norge bør benytte muligheten i de Helhetlige Forvaltningsplanene for norske havområder til å introdusere integrert arealplanlegging også til havs. Arealplanlegging som en del av en økosystemsbasert forvaltning i store havområder er Forvaltningsplanenes store mulighet, men det er også utredningenes store svakhet at de ikke utdyper mulighetene for konkret arealdisponering. Havmiljømeldingen 2 sier at planen [skal] gi overordnede føringer for hvilke typer virksomhet som kan drives i de ulike delene av havområdet, og også hvilke krav som må stilles til virksomheten i de ulike områdene. For å oppfylle dette kravet er det behov for klare arealreguleringer i forvaltningsområdet. En helhetlig økosystemsbasert arealdisponering er en forutsetning for en helhetlig forvaltning. Arealdisponeringen vil utfylle tradisjonelle aktivitetsbaserte tiltak som beredskap, redskapsreguleringer, utslippsstandarder, teknologikrav, overvåkning, kvoter og annet, og sikre en helhetlig forvaltning med tilpassete tiltak i ulike områder. 2 Rent og Rikt Hav, St,.Meld : 7

8 Marine verneområder sentralt i økosystemsbasert arealforvaltning Marine verneområder er havområder som er beskyttet på samme måte som naturverneområder på land, det vil si at det bl.a. ikke skal drives kommersielt fiske eller gass- grus- eller oljeutvinning. Områdene skal også stenges for alle former for dumping. Marine verneområder bør opprettes både i nasjonalt og internasjonalt farvann. Greenpeace mener at det er viktig å opprette marine verneområder for å beskytte og bevare marine økosystemer, og at de bør plasseres slik at de til sammen utgjør et globalt nettverk. Norge er også forpliktet gjennom blant annet OSPAR og Biodiversitetskonvensjonen til å etablere nettverk av marine verneområder som del av arbeidet med å bevare det biologiske mangfoldet til havs. I Norge vil det være nødvendig å holde en del av de kystnære verneområdene åpne for fiske med passive, ikkedestruktive metoder, under forutsetning av at det er økologisk forsvarlig. Ved å frede relativt store områder får økosystemer en bedre mulighet til å hente seg inn igjen. Dersom kvaliteten på habitatene øker er det også sannsynlig at det vil oppstå en større artsrikdom innen verneområdene. Dessuten blir stabiliteten og motstandskraften mot forstyrrelser i økosystemet bedre. Marine verneområder opprettes for å bevare det marine miljøets struktur og funksjon. Marine verneområder vil også kunne fungere som vitenskaplige referanseområder. Ved å studere disse områdene kan vi lettere overvåke og forstå den menneskelige påvirkningen av havet. 8

9 En rapport om Helhetlig Forvaltning og Norskehavet Økosystembasert forvaltning Fordeler for fiskerne. Flere internasjonale undersøkelser har konkludert med at marine verneområder øker kvaliteten på fiskeriene i områdene rundt verneområdene på grunn av den såkalte spill over effekten. Innenfor verneområdene lever fiskene lenger og blir større, og større individer får som regel flere avkom en de mindre. Etter en stund vil habitatet til de store fiskene bre seg utenfor de marine verneområdene og med en riktig forvaltning vil det vil bli et overskudd av store kvalitetsfisk i områder det er lov å fiske i. Ved å opprette marine verneområder i spesielt sårbare områder, for eksempel gyteområder og oppvekstområder, vil marine verneområder også gagne arter som vanligvis forflytter seg over store områder. Hensikten med marine verneområder og områdebegrensinger er ikke å redusere den totale fiskeriaktiviteten eller beskatningen av fiskeressursene. Hensikten er å regulere denne aktivitetens negative effekter på økosystemet, slik at totalproduktiviteten øker og det miljømessige fotavtrykket blir begrenset. Ved etablering av marine verneområder eller områder hvor eksempelvis bunntråling ikke er tillatt, vil dette totalt sett kunne øke den biologiske produktiviteten, og dermed gjøre mer fisk tilgjengelig, ikke mindre, selv om noen områder vil få begrenset tilgang. En god investering. Marine verneområder er ikke et universalt botemiddel som løser alle miljøproblemer i verdens hav. Globale klimaforandringer, overgjødsling, forurensing og forsuring krever også sitt, men marine verneområder styrker økosystemenes egen evne til å motstå og overleve menneskeskapte forstyrrelser. Dersom store havområder avsettes til marine verneområder kommer dette unektelig til å ha konsekvenser for dagens fiskerivirksomhet, og områder som tilhører de beste fiskeriene i dag kan bli avstengt og fiskere må forandre dagens fiskemønster. 9

10

11 Forvaltningsplanen 2 for Norskehavet et hav av muligheter Norskehavet er et særdeles spennende og rikt havområder. Norskehavet har en høy biologisk produktivitet med en stor biomasse. Næringskjeden er relativt enkel men de dominerende livsformer finnes i store mengder, med den tallrike raudåten som en av de viktigste byggesteinene. Disse dyreplankton er viktig for de 14 artene av sjøpattedyr i Norskhavet. Den dominerende fiskeslagene er pelagisk fisk som norsk vårgytende (NVG) sild, kolmule og makrell. I tillegg er områdene ved kontinentalsokkelen viktig for blant annet blåkveite, lange, uer og snabeluer. For Norskehavet foreligger det nå et meget godt og grundig bakgrunnsmateriale i de sektorvise utredningene, sårbarhetsrapporten og konfliktrapportene. 3 Med dette grunnlaget er det nå viktig at forvaltningsplanen for Norskehavet klarer å levere de gode intensjonen med planen. Dette krever målrettete, arealbaserte forvaltningstiltak, ikke bare gode tilstandsbeskrivelser. Mangelen på forslag til tiltak for å bevare, beskytte, forvalte eller gjenopprette identifiserte verdifulle eller sårbare ressurser er bakgrunnsdokumentenes og høringsprosessens svakeste side. Arbeidet med å finne gode og effektive forvaltningstiltak er vel så omfattende og politisk viktig som å beskrive ressursene, og kommer ikke av seg selv. 3 Alle rapportene finnes på 11

12 På bakgrunn av at Norskehavet er et område særdeles rikt på ressurser gjør at forvaltningsplanen blir særdeles viktig for å kunne nytte ressursene på en bærekraftig måte. Arbeidet med Forvaltningsplanen for Barentshavet var banebrytende i sin tid, og unikt i internasjonal sammenheng. Dessverre ble sluttresultatet preget av manglende evne til å ta en del nødvendige forvaltningsmessige grep, særlig overfor fiskerisektoren. Når idealet om helhetlig og integrert havmiljøforvaltning nå skal testes på Norskehavet, er det avgjørende å lære fra forrige runde. Gjennom planmessig arealdisponering som forvaltningsprinsipp, vil man i tillegg til å unngå unødige konflikter og ubetenksom ødeleggelse av viktige ressurser og muligheter, kunne sette Norge og norsk marin forvaltning helt i førersetet internasjonalt. Det er i dag allment akseptert at vi må opprette naturverneområder for å beskytte miljøet og det biologiske mangfoldet på land. Per i dag er ca 11,5 % av landområdene på jorden beskyttet, mens under 0,5 % av havområdene har samme status. Det er på høy tid at det opprettes verneområder til havs særlig i de verdifulle områdene av Norskehavet. I tråd med god arealforvaltning bør også Norskehavet deles inn i ulike soner etter sårbarhet for ulike trusler og korresponderende forvaltningstiltak. Kartene i Sårbarhetsutredningene er meget gode utgangspunkt for konkrete vernetiltak. Konkrete arealdisponeringer for store sammenhengende marine verneområder, spesialområder som trål- eller petroleumsfrie områder og internasjonal regulering av skipsfarten som seilingsleder eller PSSA-status er sentrale virkemidler for å nå ønsket miljømålsetting. I tillegg ønsker vi en mer helhetlig fiskeripolitikk hvor forvaltningen tar hensyn til mer enn bare de store og kommersielt viktige bestandene. 12

13 2.1 Rødlistete, svake eller sårbare fiskearter: behov for habitatvern og bifangstregler Greenpeace mener norsk fiskeriforvaltning i altfor stor grad preges av et altfor ensidig fokus på bestandsutvikling hos de store kommersielt viktige fiskebestandene. Andre faktorer som bunnsamfunn, sjøfugl, klima, forurensing og mindrekommersielt viktige arter må få større vekt i norsk fiskeriforvaltning, og ønsker nettopp derfor en helhetlig havmiljøforvaltning velkommen. Det krever imidlertid en annen fiskeripolitikk, sammen med klare gjenoppbyggingsplaner for sjøfuglbestandene. En ofte sitert rapport gjennomført av fiskerigruppen ved University of British Columbia 4 konkluderer med at norske fiskeriforvaltning er best i verden, basert på et bredt sett av rankingkriterier. Det er imidlertid verdt å merke seg at Norge scorer spesielt svakt innen en del miljøområder, særlig innen føre-var - kategorien. Norge får også feilaktig høy score ved at korallvernområdene er vurdert som no-take -soner, når de i virkeligheten kun er trålfrie. Det ser ut til at det i dag eksistere en stor grad av forskjellsforvaltning av bestandene i Norskehavet, hvor de store kommersielt viktige bestandene som sild, kolmule og torsk blir fulgt nøye, mens de øvrige verken blir studert eller forvaltet på særlig helhetlig måte. Dersom det bare lå fiskerihensyn til grunn, kunne dette vært en riktig vurdering, men ettersom målsettingen til forvaltningsplanen skal være en helhetlig og integrert havmiljøforvaltning, må det vies større oppmerksomhet på en helhetlig økosystembasert havmiljøforvaltning hvor alle deler av økosystemet gis den samme vektningen. Ren videreføring av dagens næringsprioriterte fiskeripolitikk i forvaltningsområdet er ikke forenlig med planens målsettinger. I Norge foregår det et omfattende fiskepress på rødlistete marine arter. Greenpeace er bekymret over at ansvarlige myndigheter ikke i tilfredsstillende grad klarer å beskytte disse, og ser fram til nye tiltak. 4 Les hele studien på og særkapittelet om Norge på ftp://ftp.fisheries.ubc.ca/codeconduct/countriescodepdf/norway-ccrf.pdf 13

14 Manglende vern av habitater for truete arter Arter blir rødlistet på grunn av alvorlig negativ bestandsutvikling, fordi leveområder har blitt redusert i areal eller fordi de er naturlig sjeldne. Norsk fiskeriforvaltning har hittil fokusert i alt for stor grad på bestandstørrelse og fiskeritekniske tiltak, og i alt for liten grad på vern av leveområder som er viktige for disse artene. Til tross for rødlistestatus og utstrakt bekymring, finnes det for eksempel ennå ingen viktige leveområder for verken uer eller blåkveite som er vernet mot fiske (med unntak av enkelte korallområder, men her er det kun bunnslepende redskaper som er forbudt, ikke garn, bunnline eller andre redskaper). Greenpeace mener at det er helt avgjørende at det blir iverksatt strengere forvaltningstiltak for å sikre bedre beskyttelse av rødlistete marine arter. Ettersom det forståelig nok virker svært vanskelig å oppnå tilstrekkelig forbedring for disse artene gjennom bifangstregelverk og redskapstekniske forhold, bør første umiddelbare skritt være økt vern av viktige leverområder for alle arter på den norske rødlista. Vern av slike leveområder vil også kunne gi betydelig økt beskyttelse av andre sårbare strukturer og arter, ettersom koraller, rødlistet fisk, svamper og andre spesielle forekomster ofte opptrer sammen. Bilde fra Iverryggen som viser skader fra bunntråling. Foto: MAREANO 14

15 En rapport om Helhetlig Forvaltning og Norskehavet 2.1 Rødlistete, svake eller sårbare fiskearter: behov for habitatvern og bifangstregler Fangst og bifangst av truete arter. Det bør ikke tillates direktefiske på arter som er klassifisert som truet (CR, EN, VU), selv om historien viser at dette ikke er tilstrekkelig alene uten samtidig vern av kritiske leveområder. Videre bør det pålegges ansvarlig myndighet å utarbeide handlingsplaner for hvordan man skal snu den negative utviklingen for alle rødlistete eller på andre måter svake bestander av marine arter. Ifølge Havforskningsinstituttet var fangstverdien av de rødlistete artene uer/snabeluer i 2007 hele 100 millioner kroner, delvis tatt i utredningsområdet Norskehavet. For rødlistet kveite var det tilsvarende tallet 67,6 millioner kroner. Det er fare for utvikling av rettet bifangst-fiske etter høyt prisede eller andre kommersielle bifangstarter som for eksempel rødlistet kveite, uer, lange eller ikke-rødlistet men svak breiflabb, steinbit eller blåkveite i den nåværende norske ordningen. Et alternativ kan være at man viderefører kravet om obligatorisk landing, men at det ikke gis full betaling for bifangstarter. Dette vil kunne styrke de økonomiske insentivene til å unngå bifangst av slike arter, og svekke en rekke EU-fiskeres argumenter mot de norske utkastforbudene. Da må selvsagt utkastforbudet må utvides til å gjelde alle arter, ikke bare de kvotebelagte. Bifangst og uregistrert utkast av mindre verdifulle, ikke kvotebelagte (men ofte svært viktige og sårbare) arter som rødlistet lange, skate, piggvar, pigghå (og ål) er Bifangst av vanlig uer (Sebastes marinus). Bestanden av uer er enligt Artsdatabanken er på et historisk lavmål, og på veg nedover på grunn av manglande rekruttering. Foto: Christian Åslund. tillatt etter norsk lov. Dette må bli slutt. Utkastforbudet må gjelde alle arter, uansett kvoteplikt. Erfaring viser at påbud om ilandføring raskt vil sørge for utvikling av et mottaksapparat for denne type produkter som i sin tur vil gi tilgang til råstoff for videre produktetablering. 15

16 2.2 Sjøfugl Rødliste for sjøfugl i Norskehavet 6 Kategorier: RE= regionalt utryddet; CR=kritisk truet; EN=Sterkt truet; VU=sårbar; NT=nær truet; DD=datamangel. Art Kategori Påvirkningsfaktorer Lomvi CR Overfiske, Fiskemetoder, Oljesøl Nordlig sildemåke CR* Næringsmangel og miljøgifter Lunde VU Overfiske, Fiskemetoder Krykkje VU Bestandsendring hos symbionter Stellerand VU Fiskemetoder, oljesøl, tarehøsting/nedbeiting Gulnebblom NT Oljesøl, fiskemetoder Sjøorre NT Støy og ferdsel Horndykker EN Forandringer i habitat i sommerhalvåret Teist NT Støy og forstyrrelse, introduksjon av fremmede arter * Nordlig sildemåke med status som kritisk truet i rødliste DN Ref: Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet: Arealrapport med miljø- og naturressursbeskrivelse. nr side 110

17 En rapport om Helhetlig Forvaltning og Norskehavet Sjøfugl Sjøfugler omfatter fuglearter som lever og henter sin næring i det marine miljø, og som henter sin næring her. I Norskehavet forekommer omkring 40 arter av regelmessig hekkende sjøfugl. Norskehavet er viktig både som hekkeområde og beiteområde. Flere av bestandene har høy verneverdi i nasjonal og internasjonal sammenheng, og havområdet er sammen med Barentshavet en svært viktig sjøfuglregion i global sammenheng. De aller viktigste områdene for sjøfugl er Jan Mayen og Runde, samt viktige beiteområder langs Eggakanten. På bakgrunn av at sjøfugl har gjennomgående sen kjønnsmodning, høy levealder og en lav reproduksjonsrate, er de spesielt sårbare for endringer i livsmiljø, og restitusjonstiden er betydelig lengre enn for mer kortlivete arter. Menneskeskapt miljøpåvirkning må derfor overvåkes og kontrolleres strengt i forhold til påvirkning på sjøfuglbestandene. Lodde, sild, brisling og tobis utgjør en avgjørende del av næringsgrunnlaget for sjøfuglbestandene i området. Det er derfor svært viktig å unngå for høyt uttak av disse artene gjennom fiske eller annen påvirking. Klimaendringer og miljøgifter utgjør viktig tilleggsbelastning. En bestandsnedgang i de pelagiske fiskebestandene kan ha svært alvorlige og vedvarende effekter for sjøfugl. Greenpeace mener at Regjeringen må sette av midler til videre oppfølgning og opptrapping av forskningsprogrammene på sjøfugl, som grunnlag for helhetlige gjenoppbyggingsplaner. Næringstilgangen må sikres gjennom særlig varsomt fiske og romslige fiskekvoter for sjøfugl. Videre må all bifangst av sjøfugl i fiskeredskaper rapporteres og begrenses. Viktige hekkeområder må vernes, og det må etableres petroleumsfrie soner rundt områder viktige for sjøfugl. Faren for utslipp fra skipstrafikk må reduseres gjennom seiligsleder og økt beredskap. 17

18 Grønland Svalbard Forvaltningsplan for Barentshavet Lokes Castle Bjørnøya Arktisk front Håkon Mosby Muddervulkan Jan Mayen Forvaltningsplan for Norskehavet Sørøyakorallen Sørøysund Andsfjorden Malangsrevet Vesterålen/ Vestfjorden Eggakanten Røstrevet Trænadypet Bodø Sklinna Storegga Iverryggen Halten Sula Møre Breisunddypet Ålesund Trondheim Bergen Koraller verifisert av MAREANO Særlig sårbare områder som trenger vern

19 Spesielle områder krever spesiell forvaltning 3 De unike miljøverdiene i Norskehavet, Lofoten og Barentshavet er grundig beskrevet gjennom Forvaltningsplanprosessene. Det er imidlertid en alvorlig svakhet at utredningene i altfor liten grad vurderer effektene av ulike forvaltningstiltak, eller i det hele tatt ikke foreslår slike. Uten konkrete forvaltningstiltak blir det ingen reell forvaltningsplan. Mangelen på utredning av forvaltningstiltak er en alvorlig svakhet i alle de norske Forvaltningsplanprosessene hittil. Dette er særlig beklagelig fordi mange av de aktuelle tiltakene, som trål- og petroleumsfrie soner allerede er godt utredet på generelt grunnlag, eller det finnes erfaringer fra andre steder som kan brukes som grunnlag for vurderinger. Vi forstår at dette ikke har vært del av mandatet for de ulike faggruppene, men dette er en svakhet i prosessen med Forvaltningsplanene som bør rettes opp til neste forvaltningsplan for Nordsjøen. Mangelen på foreslåtte forvaltningstiltak gjelder både forholdet til sårbare områder, som utpekte korallrev, og sårbare arter, som de rødlistete bestandene. En helhetlig Forvaltningsplan må vurdere disse elementene. Som kjent også fra terrestriske forhold, er god artsforvaltning også til havs avhengig av beskyttelse av viktige habitater. I denne sammenheng vil vi også nevne at samtlige av dagens forvaltningsmessige tiltak overfor rødlistete marine arter i utredningsområdet (kysttorsk, uer, snabeluer, kveite, pigghå, håbrann, blålange, øyepål, lange, håkjerring) er basert på tradisjonelle fiskeredskapstiltak og midlertidige lukkinger, mens ingen er innrettet på reell beskyttelse av kritiske leveområder, til tross for at dette er en like stor trusselfaktor. Samtidig er det verdt å merke at flere av de prioriterte særlig verdifulle områdene er valgt nettopp på grunn av deres rolle som kritisk leveområde for rødlistete arter (for eksempel korallområdene, Eggakanten, Jan Mayen, Vestfjorden (kysttorsk) og Polarfronten). Det er ingen grunn til å betvile at de ulike direktoratene og fagmiljøene som har gjennomført de ulike studiene besitter den nødvendige kompetansen til å foreslå forvaltningstiltak eller vurdere effektene av ulike tiltak, sammen med beskrivelsene av ressurser og sårbarhet. Dersom politiske føringer og frykt for mulige kontroversielle forslag har ført til at aktuelle forvaltningstiltak ikke er utredet eller foreslått som del av prosessen, er det svært beklagelig. Mangelen på debatt om konkrete forvaltningsmessige tiltak er ikke bare ødeleggende for arbeidet med å lage og forankre gode forvaltningsplaner, men undergraver også den faglige integriteten og uavhengigheten til viktige statlige faginstitusjoner. 19

20 3.1 Marine verneområder og marin arealplanlegging: helhetlig tilnærming Arealplanlegging i store havområder er Forvaltningsplanenes store mulighet, men det er også utredningenes store svakhet at de ikke utdyper mulighetene for konkret arealdisponering. Havmiljømeldingen sier at planen [skal] gi overordnede føringer for hvilke typer virksomhet som kan drives i de ulike delene av havområdet, og også hvilke krav som må stilles til virksomheten i de ulike områdene. For å oppfylle dette kravet er det behov for klare arealreguleringer i forvaltningsområdet. En helhetlig arealdisponering er en forutsetning for en helhetlig forvaltningsplan. For å bli en reell forvaltningsplan og ikke bare en bunke interessante og gode utredninger, bør den Helhetlige Forvaltningsplanen for Norskehavet ha flere fellestrekk med en kommuneplan: Den må inneholde klare arealdisponeringer, og knytte naturressursene og forvaltningen av disse klart til mennesker, sosiale forhold og langsiktige prioriteringer. En Forvaltningsplan uten en klar og tydelig arealdel vil være et nokså meningsløst og upolitisk dokument. Disse elementene har kommet svært lite fram i arbeidet med den Helhetlige Forvaltningsplanen hittil. På bakgrunn av tankegangen om arealdisponering og marine verneområder til havs kan områdebeskyttelse i Norskehavet gjennomføres på ulike måter, hvor ulike områder får ulik type vern, avhengig av de aktuelle ressursene og truslene mot disse fra menneskelig aktivitet. Under følger en oversikt over aktuelle hovedkategorier på generelt grunnlag. Vi vil knytte disse til identifiserte områder i Norskehavet senere i høringen: 20

21 En rapport om Helhetlig Forvaltning og Norskehavet Spesielle områder krever spesiell forvaltning A. Marine verneområder: Alle områder som er definert som spesielt verdifulle og sårbare bør vernes mot alle trusler som marine verneområder. Det er ingen grunn til at det ikke skal være samme vern av havet som vi har på land. Biodiversitetskonvensjonen, OSPAR og en rekke andre fora anbefaler dette tiltaket, både av hensyn til fisk, fugl og bunnsamfunn. I disse områdene bør det ikke tillates aktiviteter som endrer økosystemets struktur eller funksjoner. Et nettverk av representative verneområder vil også kunne fungere som genbanker og vitenskapelige referanseområder for fremtiden. Viktige kandidater for slike er blant annet identifisert i arbeidet med såkalte Særlig Verdifulle Områder. Marine verneområder skal ikke bare være små nøkkelområder, men må omfatte større, sammenhengende områder. Petroleumsvirksomhet kan heller ikke tillates i slike områder. B. Sektorspesifikke beskyttede områder. En del områder er spesielt sårbare for bestemte typer aktivitet, mens andre aktiviteter kan være mindre problematiske. Slike områder vil ikke nødvendigvis trenge beskyttelse som verneområder, men kan stenges for de skadelige aktivitetene. Petroleumsfrie soner, fiskeri-/trålfrie soner og forsiktighetssoner/anbefalte seilingsleder for skipsfarten representerer slike metoder for sonering og styring av industriell og aktivitet i sårbare områder. Mens marine verneområder skal reguleres gjennom Naturmangfoldloven, kan sektorspesifikke områder eventuelt også hjemles gjennom Havressursloven, petroleumsloven eller andre reguleringer. Kystsonen ut til nautiske mil er en åpenbar kandidat for forsiktighetssoner for skipsfart, der eksempelvis FN s sjøfartsorganisasjon IMO må inkluderes. C. Internasjonal regulering Internasjonal regulering, som PSSA-status gjennom IMO, vil kunne styrke mulighetene for norsk miljø-jurisdiksjon i området. Parallelt med at en PSSA-status vil øke mulighetene for at de øvrige arealreguleringene blir respektert, vil nasjonale verneordninger øke muligheten for å få gjennomslag for PSSA-status på internasjonalt nivå. Internasjonal forankring av vernetiltak i norsk forvaltete internasjonale farvann som for eksempel Svalbardsonen og området rundt Jan Mayen vil også kunne være gunstig for å forankre suvereniteten. 21

22 3.2 Hvordan forvalte de særlig verdifulle havområdene i Norskehavet? Mørebankene, Haltenbanken, Sklinnabanken. Det er bra at forvaltningsplanen har identifisert områder som en særlig verdifulle og sårbare. Disse områdene har høy nasjonal verdi og bør forvaltes deretter. Vi opplever oversikten som god og detaljert, og som et godt utgangspunkt for tiltak. Vi savner imidlertid en tydeligere faglig beskrivelse i utredningene av hvilke tiltak som trengs for å beskytte disse utvalgte prioriterte områdene og de verdier som finnes der, mot de aktuelle truslene. Vi har derfor valgt å foreslå forvaltningsgrep Greenpeace mener er helt nødvendig for å oppnå ønsket beskyttelse av disse områdene basert på inndelingen A-B-C over. Områdene er utpekt som prioriterte særlig sårbare områder på grunn av viktighet for biologisk produksjon, med store konsentrasjoner av individer og stor økonomisk betydning. Viktig gyte- og tidelig oppvekstområde for NVG sild og sei. I tillegg trekkes det fram at Mørebankene er et viktig næringsområde for sjøfugl. Vi er enige i vurderingene. Når det gjelder sei viser rapporten om fiskeriaktiviteten i Norskehavet at intensiteten i sei fiskeriene er størst i dette område. Her pågår både trål og garnfiske i store deler av året. Seien tas både som bifangst og i direkte fiske. Det pågår i tillegg et viktig kystfiske med garn og snurrevad gjennom store deler av året, og det er tegn til at snurrevaden øker i omfang og ser ut til å erstatte garn. I tillegg fiskes det med not og jukse. Dette området er i tillegg viktige for andre bunnfiskerier. Det er også et omfattende fiske etter Norsk vårgytende (NVG) sild på bankområdene før gyting og til silden er utgytt. Fisket skjer i all hovedsak med not og pelagisk trål. NVG sild vandrer over store områder i Norskehavet og Barentshavet og fisket blir utøvet i nær sagt hele leveområdet. 22

23 En rapport om Helhetlig Forvaltning og Norskehavet Spesielle områder krever spesiell forvaltning Froan, Sularevet og Iverryggen Det er viktig at disse bankområdene får et bedre vern enn de har i dag. Fisket i gytetiden for sild bør begrenses og det bør vare avsatt områder hvor det ikke tillates å anvende bunnslepende redskaper, inkludert snurrevad. Ved å legge begrensninger på bruk av trål og snurrevad på bankområdene vil man kunne snu en utvikling som vil kunne ha negative konsekvenser for bunnhabitater. Greenpeace mener de mest sentrale gyteområdene (sandbunnsbanker) for NVG-sild bør vernes som marint verneområde mot all bunnaktivitet (trål, garn, snurrevad, bunnline, petroleumsvirksomhet og gruvedrift). Ettersom silden bør beskyttes fra fangst i gytetiden, bør de samme sentrale områdene også stenges for storskala pelagisk fiske. De øvrige delene av Mørebankene, Haltenbanken, Sklinnabanken bør petroleumsfrie soner, med en buffersone på minst 2 døgns driftstid, av hensyn til den konsentrerte, sårbare og svært verdifulle sildegytingen. (Kategori B over). Froan, Sularevet og Iverryggen har stor biologisk produksjon og er svært viktige for det biologiske mangfoldet. Områdene har høy nasjonal og internasjonal verneverdi er sjeldne og har stor konsentrasjoner av individer og arter. Områdene har viktige forekomster om Lophelia korallrev i tillegg til at de er viktige leveområder for arter oppført på den norske rødlista. Sularevet og Iverryggen et i dag stengt for bunnslepende redskaper, dvs. bunntrål og snurrevad, men er åpne for annet fiskeri, inkludert bunngarn og bunnline som begge er dokumentert skadelige for korallrev. I tillegg til de tre korallrev/felt som er stengt for bruk av bunntrål finnes det en rekke dokumenterte forekomster av koraller i Trænadypet, langs Storegga (Aktivneset, Korallneset og Sørmannsneset), Breisunddypet, Haltenpipe og Maurdjupet. Disse har ennå ikke fått samme form for vern, kun indirekte gjennom den generelle korallforskriften, noe vi finner påfallende merkelig. Det er i dag påvist at liner og garn blir hengende igjen på koraller og at disse brytes ned langsomt. I tillegg kan forankring av garn medføre skader på koraller. Vi 23

24 Vestfjorden finner det merkelig at det må påvises så store skader fra en type redskap på et korallrev før man kan verne det at det nesten ikke finnes noe igjen av revet. Dette vitner om en fullstendig mangel på føre-var tilnærming i norsk havmiljøforvaltning. Det bør være generell forvaltningspraksis at alle korallrev/felt som er oppdaget eller blir oppdaget underveis får et direkte vern mot alle typer skadelig aktivitet og alle typer av skadelig redskap. Disse områdene er svært viktige for det biologiske mangfoldet i havet og har høy nasjonal og internasjonal verneverdi. I tillegg til vern av områdene med korall er det viktig at det opprettes buffersoner rundt områdene hvor det heller ikke tillates bruk av bunnredskaper. Greenpeace mener Froan, Sularevet og Iverryggen, samt øvrige identifiserte korallrevområder i utredningsområdet, umiddelbart bør gis status som marine verneområder med en tilstrekkelig buffersone (A-område, ref over). Petroleumsvirksomhet, kabling og/eller gruvedrift bør heller ikke tillates i områdene eller innen 2 døgns drivtid fra disse svært sårbare og verdifulle områdene. Vestfjorden er særdeles viktig område både økonomisk og har høy biologisk produksjon. I vestfjorden foregår i dag to av Norges viktigste fiskerier det etter Norsk- arktisk torsk og det etter Norsk vårgytende sild. Vi merker oss at utredning ikke har nevnt at Vestfjorden er et av de aller viktigste leveområdene for den strekt (EN) trua kysttorsken. Vern av kysttorsken krever et mer utstrakt habitatsvern og begrensninger av redskapsbruk i områder viktig for kysttorsken. Det bør i tillegg som fiskeridirektoratet påpeker ikke tillates et direkte fiske på arter som en truet (CR, EN og VU). Videre bør man utrede konsekvensene av at man i dag driver et omfattende fiskeri midt i gytetiden til den siste store torskebestanden i verden. Selv om Lofotfisket har 1000-årige tradisjoner, trenger det ikke være riktig å høste denne bestanden midt i en av de mest kritiske livsfasene, med dagens ekstremt moderne fiskeredskaper. Et forvaltningstiltak som bør overveies er å begrense dette fisket både tids- og redskapsmessig. Videre er det viktig at man legger et større fokus på vern av viktige habitater for rødlistede arter eller arter med negativ bestandsutvikling. Greenpeace mener området Vestfjorden derfor kvalifiserer til B-område over, hvor normalt tradisjonelt fiske kan være tillatt, men med særlige restriksjoner i gytetiden, i forhold til kysttorsk og med hensyn til redskapsbruk som bunntrål og snurrevad. Det er i 24

25 En rapport om Helhetlig Forvaltning og Norskehavet Spesielle områder krever spesiell forvaltning dag ikke tillatt å fiske med bunntrål inne i Vestfjorden. Dette må opprettholdes og lovhjemles. Området må heller ikke utsettes for petroleumsvirksomhet, gruvedrift eller kabling innen minst 2 døgns drivtid. Remman Remman er utpekt som særlig sårbart område på bakgrunn av viktighet for biologisk mangfold og er et spesielt naturområde. Remman representerer flere naturtyper i området og har store forekomster av tareskog. Remman er blitt identifisert i Marin Verneplan på bakgrunn av de spesielle naturforholdene. Tareskogen i området har blitt identifisert som en av de kraftigste og best utviklede i det som er kjerneområdet for tareskog. Tareskogen er eksplisitt viktig og området er viktig for sjøfugl. Remman er foreslått som et taretrålefritt referanseområde i Marine Verneplan. Til trass for at det ser ut til at kråkebollebeiting er den største trusselen for tareskogen er det viktig at noen områder med særlig høy verdi avsettes som marine verneområder. Greenpeace mener derfor at Remman bør bli et marint verneområder hvor det ikke drives noen form for kommersiell menneskelig aktivitet. Det er i tillegg viktig at det settes av midler til overvåking av området. Det kan også se ut som om det vil bli behov for skjøtselstiltak for å sikre passende forstyrrelse av tareskogen, samt mulige begrensningstiltak overfor kråkeboller. Dette bør skje innen rammen av verneformålet. (Kategori A over). 25

26 Eggakanten Eggakanten er et godt eksempel på et produktivt å rikt et havområde. Havstrømmer og bunnstruktur gjør Eggakanten til et svært viktig driveområde for sild og torskelarver, koraller, uer, vassild, blåkveite og med stor produksjon av plante- og dyreplankton. Eggakanten er å et viktig beiteområde for hval og næringsområde for sjøfugl. Vi har merket oss at det i dag skjer et nokså omfattende bifangst-fiskeri av blåkveite langs Eggakanten. Dette er helt uakseptabelt, bruk av bifangst prosent som et regulerings verktøy for å verne om bestand med negativ bestandsutvikling må aldri oppfattes som en kvote. Det er bekymringsfullt med tap av redskaper i områder som Eggakanten hvor man på større dyp kan få større problemer med spøkelsesfiske enn på grunnere områder hvor garn forteres blir overvekst. Basert på de biologiske mangfold som finnes langs Eggakanten er området svært viktig å beskytte. Greenpeace mener hele, eller i minste fall store deler av Eggakanten bør vernes mot fiskeriaktiviteter. Området er så vidt langstrakt at man kan operere med ulike kategorier vernestatus (A og B, se over). Noen soner bør være totalfredet for alt fiskeri, mens det i andre områder gjerne kan tillates pelagisk fiske. Ideelt sett mener vi hele kanten bør fredes for petroleumsvirksomhet og bunntråling med en tilstrekkelig buffersone. Kystsonen Kystsonen kan defineres som sonen fra og med landområder direkte påvirket av sjø eller sjørelatert virksomhet og ut til grunnlinjen ved fire nautiske mil. Kystsonen har en rekke verdier og interesser som det må tas hensyn til. Derfor blir planlegging og arealbruk særdeles viktig i kystsonen. Kystsonen har en høy biologisk verdi og er et viktig leverområde for mange planter og dyr. Områdene lang kysten med tang og tare utgjør en noen av de mest produktive og artsrike systemene i de kystnære områdene. Disse er særdeles verdifulle for økosystemet langs kysten. Mange arter er avhengig av de spesielt forholdene som oppstår der hav møter land. Kystsonen er et meget produktivt område og derfor ekstra sårbart for inngrep og forstyrrelser. Sjeldne områder som elvedelta, kystlynghei og strandenger er spesielt viktig å ta vare på. I Norskehavet er det landskapstyper som skjærgårds- og strandflatelandskapet som er særegent og har høy internasjonal verneverdi. Kystsonen brukes også aktivt for ferie og friluftsliv med bading, fiske og båtliv som sentrale aktiviteter. En rekke kulturminner og kulturmiljøer er knyttet til kystsonen, fra de eldste tiders boplasser og helleristninger til nyere tiders fyrtårn og fiskevær. Kystsonen preges også av flere typer næringsinteresser som fiske, fiskeoppdrett, skjellsand, og grusgraving. Disse næringene har stor betydning for arbeidsplasser og bosetting langs kysten 26

27 En rapport om Helhetlig Forvaltning og Norskehavet Spesielle områder krever spesiell forvaltning Jan Mayen, Vesterisen og den Arktiske front Konflikter i kystområdene knytter seg først og fremst til knapphet på areal og til at flere interesser ønsker å bruke de samme områdene. Norges kyst er lang med ulike utfordringer fra nord til sør. I Oslofjordområdet og langs Sørlandskysten dominerer konflikter i forhold til bygging av fritidsboliger og nedbygging av strandområdene. Fra Rogaland og nordover overtar fiske, taretråling og havbruk som store utfordringer. Nedbygging av elvedelta er et annet konflikttema mellom naturvern og utbyggingsinteresser i kystsonen. Greenpeace mener at på bakgrunn av generell sårbarhet, forekomst av en rekke særlig sårbare områder (som Møre, Froan, Vikna-Vega, Vestfjorden, Vesterålen), flere korallfelt, oppdrettsanlegg, betydelig kystnært fiske og store sjøfuglbestander, har vi også definert en beskyttelsessone ut til 12 nautiske mil som et eget område hvor det er nødvendig å ta spesielle hensyn. Greenpeace mener at Kystsonen er kategori B område hvor man har sektorspesifikke beskyttede områder. Jan Mayen og Vesterisen er ekstremt viktig hekkeområde for sjøfugl og leveområde for sel. Området har stor internasjonal vernverdi på bakgrunn av uberørthet og sjeldenhet. Områdene er i tillegg sårbare for klimaendringer og konsekvensene av klimaendringer kan bli særdeles alvorlige for arter som har viktige leveområder i Vesterisen. Et betydelig vern av havområdene rundt Jan Mayen vil styrke det foreslåtte vernet av landområdene og gi et mer helhetlig vern hvor man får en god mulighet at studere en helhetlig økosystem, hvor havmiljøet er en vesentlig, grunnleggende og uadskillelig faktor for det terrestriske økosystemet som allerede er vernet på land. I dette området finnes også de unike nyoppdagete geologiske dyphavsforekomstene Lokes slott og Håkon Mosbys muddervulkan. Områdene må vernes mot enhver ødeleggelse, inkludert tråling og gruvedrift. Lokes slott ligger på 2400 meters dyp og er verdens nordligste kartlagte undersjøiske vulkan med en rekke høye skorsteiner omgitt av sjeldne og sårbare arter. Disse er ikke tatt med i utredningene hittil, men er viktigreenpeace ser ingen hinder mot at disse områdene får et permanent og strengt vern som marine verneområder (A-områder). De er såpass unike og viktige for flere arter at totalt vern er både nødvendig og fullt oppnåelig. Fiskeriaktiviteten i området er begrenset, slik at det dermed vil få begrensete økonomiske konsekvenser 27

28 28 å stramme inn på denne. Eventuell interesse for gruve- petroleumsvirksomhet ligger også langt frem i tid. Videre er det viktig at områdene settes under et overvåkningsregime for å kunne følge med på konsekvensene av klimaendringer i sårbare områder. Området bør, sammen med Vernesonen rundt Svalbard, også i føre-var-perspektiv vurderes for PSSA-status, selv om det ikke er spesielt omfattende press fra skipsfart i dagens situasjon. Svalbards vernesone bør omgjøres til et reelt marint verneområde, gjerne med internasjonal forankring.

29 29

30 Svalbard Forvaltningsplan for Barentshavet Lokes Castle Bjørnøya Jan Mayen Arktisk front Forvaltningsplan for Norskehavet Håkon Moseby Muddervulkan Sørøyakorallen Sørøysund Andsfjorden Malangsrevet Vesterålen/ Vestfjorden Eggakanten Røstrevet Trænadypet Bodø Sklinna Storegga Iverryggen Halten Sula Møre Breisunddypet Ålesund Trondheim Bergen Koraller verifisert av MAREANO

31 Spesielt om koraller og svamper 4 Norskehavet huser noen av verdens største kjente kaldvannskorallrev. Deler av disse oppnådde vernestatus mot bruk av bunnslepende redskaper under forrige regjering. Siste norske korallrev ble vernet i Det tillates imidlertid fortsatt fiske med andre bunnredskaper på revene, som bunngarn og bunnline, som begge har stort potensial til å skade de sårbare revstrukturene. Seks korall-arter og sju marine svamper er ført på den norske rødlista, til dels med betydelig datamangel. Både svamper og koraller er svært saktevoksende, danner spesielt artsrike habitater og er sårbare for mekanisk bunnpåvirkning. Det er grunn til å anta at det finnes en rekke større og mindre korall- og svampforekomster i norske farvann som ikke er kjent for vitenskapen. Havforskningsinstituttet har påvist av så mye som 50 prosent av de norske korallrevene allerede er ødelagt av bunntråling og andre bunnfiskeredskaper. Denne utviklingen må snu. Det er ikke nok kun å verne etpar områder. Norge har i tillegg internasjonale forpliktelser knyttet til vern og stopp av tap av biologisk mangfold. Norske havområder huser unike forekomster av kaldtvannskoraller. Ifølge Regjeringens egne nettsider 7 er korallrevene havområdenes parallell til landjordas regnskog både når det gjelder mangfold, viktige økosystemfunksjoner og annen nytteverdi. Norge har verdens største kjente forekomster av kaldtvannskorallrev, som vokser fra noen få millimeter til to centimeter i året. De eldste delene av norske korallrev er om lag 8500 år gamle. I norsk farvann finner man også både det nordligste kjente kaldtvannskorallrevet i verden ved Sørøya, det største kjente ved Røst og det grunneste i Trondheimsfjorden. I forbindelse med arbeidet knyttet til Forvaltningsplanene for Lofoten, Barentshavet og nå Norskehavet, har Havforskningsinstituttet og havbunnskartleggingsprogrammet Mareano siden 2003 brukt over hundre millioner kroner på havbunnskartlegging. Prosjektene har dokumentert minst nye 6 unike korallområder i Lofoten, Barentshavet og Norskehavet. I tillegg har det blitt identifisert en rekke andre sårbare, verdifulle og unike havbunnshabitater som vulkaner, korallskoger, svampkolonier, havbunnsfjell og rasskråninger i de samme havområdene i perioden

32 Rød-grønt vernestopp til havs? Til tross for grundig dokumentasjon, har ikke Regjeringen vernet et eneste norsk korallrev siden det siste av fem områder ble vernet mot bunnslepende redskaper i 2003, av Brende og Ludvigsen. Heller ikke andre identifiserte havbunnshabitater har blitt beskyttet i løpet av den rødgrønne vernepausen til havs. Dette betyr at ingen av de verdensunike og veldokumenterte norske kaldtvannskorallforekomstene i Trænadypet, Breisunddypet, utenfor Sørøya, i Lopphavet og på Storegga (Aktivneset, Korallneset, Sørmannsneset, Maurdjupet), Andsdjupet eller det helt nyoppdagete Hola-revet utenfor Bø i Vesterålen, er vernet. Der er antatt at mellom prosent av norske Lophelia korallrev er enten påvirket eller ødelagt av bunntråling 8. Heller ikke de enorme svampkoloniene på Tromsøflaket er vernet mot bunntråling. Røstrevet, Iverryggen, Sularevet og Hvaler-revene er heller ikke beskyttet mot annen skade enn bunntråling. Petroleumsvirksomhet, oljeforurensing, forslamming og andre bunnfiske-redskaper som garn og line er også store trusler mot de sårbare revene. Korallforskriften: Aktsomhetskrav uten kart? I korallforskriften (se boks) der fem korallområder som var kjent i 2003 ble gitt spesifikt vern, ble det også presisert at det skal utvises aktsomhet ved fiske nær andre kjente korallrev og at det er forbudt å ødelegge disse med hensikt. En undersøkelse gjennomført av Greenpeace hos Fiskeridirektoratet og Kystvakten viser imidlertid at aktsomhetskravet ikke blir håndhevet utenfor de vernete områdene. Fiskeridirektoratet viser til at fiskere kjenner til dette regelverket og vet mye om hvor korallene er. De hevder også at håndhevingen av dette er opp til Kystvakten. Kystvakten påpeker på sin side at trålforbudet i vernete områder ser ut til å bli fulgt av de aller fleste, mens de ikke har noen oversikt over overholdelse eller håndheving av aktsomhetskravet. Så lenge områdene ikke er plottet på kart er det vanskelig både for oss og fiskerne å vite hva som skal unngås hvor er et naturlig og forståelig svar. I tillegg kan det nevnes at det er om lag 60 trålfartøyer i Norge, og ca 300 utenlandske fartøy med trålkonsesjon på norsk sokkel i deler av året. Norge er i tillegg forpliktet gjennom både OSPAR konvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold pliktet til å stanse tap av biologisk mangfold. OSPAR understreker spesielt ansvaret for å ivareta korallrev og svampkolonier

Høringssvar vedrørende Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet høring for sektorvise utredninger og konsekvenser

Høringssvar vedrørende Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet høring for sektorvise utredninger og konsekvenser Direktoratet for Naturforvaltning 7485 Trondheim Ref: 07/1148 ART-MA-BVR Oslo, 22.08.2008 Høringssvar vedrørende Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet høring for sektorvise utredninger og konsekvenser

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010 Fiskeri- og Kystdepartementet PB 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: Ref 200901026- /LF Vår ref: EO Saksnr 2009/1531 Bergen, 12. Januar 2010 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan

Detaljer

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Svar på høring om gjennomgang av områder for beskyttelse av korallrev

Svar på høring om gjennomgang av områder for beskyttelse av korallrev Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Trondheim, 30.09.2015 Deres ref.: 14/10737 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/6043 Saksbehandler: Erlend Standal Svar på høring om gjennomgang av

Detaljer

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Ny stortingsmelding for naturmangfold Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan

Detaljer

Vil planen føre til at det oppnås "balanse mellom fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innen rammen av bærekraftig utvikling"?

Vil planen føre til at det oppnås balanse mellom fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innen rammen av bærekraftig utvikling? Forventninger til Forvaltningsplanen i Lofoten og Vesterålen for Lofoten og Barentshavet. Noen av spørsmålene dreide seg om kjennskap, involvering, tillit og forventninger til planen. Undersøkelsen indikerer

Detaljer

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/3571 ART-MA-CO 30.04.2010 Arkivkode: 632.110 Høring av forslag til utlysning av blokker i 21.

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Målevaluering - forvaltningsplanene for havområdene anbefalinger om framgangsmåte for målevaluering

Målevaluering - forvaltningsplanene for havområdene anbefalinger om framgangsmåte for målevaluering Faglig forum for helhetlig og økosystembasert forvaltning av norske havområder Hovedprosess: Faglig grunnlag for revidering og Prosesseier: Miljødirektoratet oppdatering av forvaltningsplanene i 2020 Dokumentnavn:

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens

Detaljer

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl

Detaljer

HØRING, GJENNOMGANG AV OMRÅDER FOR BESKYTTELSE AV KORALLREV

HØRING, GJENNOMGANG AV OMRÅDER FOR BESKYTTELSE AV KORALLREV Sjømat Norge Saksbehandler: Gunnstein Bakke Telefon: 99105452 Seksjon: Utviklingsseksjonen Vår referanse: 14/10737 Deres referanse: Vår dato: 25.06.2015 Deres dato: Att: HØRING, GJENNOMGANG AV OMRÅDER

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Naturmangfold trusler og muligheter

Naturmangfold trusler og muligheter Naturmangfold trusler og muligheter Arnodd Håpnes Norges Naturvernforbund Trondheim 18.09. 2010 - Tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010 (Johannesburg og Stortinget). - Og hva skjer i Nagoya

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Høring av utredninger for fiskeri, ytre påvirkning og skipstrafikk for områdene Lofoten - Barentshavet

Høring av utredninger for fiskeri, ytre påvirkning og skipstrafikk for områdene Lofoten - Barentshavet Til: Cc: Fiskeridirektoratet Kystdirektoratet Norsk Polarinstitutt Miljøverndepartementet Høring av utredninger for fiskeri, ytre påvirkning og skipstrafikk for områdene Lofoten - Barentshavet Sammendrag

Detaljer

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Økosystemene langs kysten og i havområdene er under økt press: Klimaendringene fører til økt sjøtemperatur og smelting av is i

Detaljer

Beskrivelse av fiskeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet med fartøyer over 15 meter

Beskrivelse av fiskeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet med fartøyer over 15 meter Beskrivelse av fiskeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet med fartøyer over 15 Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet 75206,, 125'/$1'

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM BESKYTTELSE AV KORALLREV MOT ØDELEGGELSER SOM FØLGE AV FISKERIAKTIVITET

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM BESKYTTELSE AV KORALLREV MOT ØDELEGGELSER SOM FØLGE AV FISKERIAKTIVITET Nærings og fiskeridepartementet Saksbehandler: Gunnstein Bakke Postboks 8090 Dep Telefon: 99105452 Seksjon: Utviklingsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 14/10737 Deres referanse: Vår dato: 13.11.2015 Deres

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Livet på kysten - vårt felles ansvar

Livet på kysten - vårt felles ansvar Livet på kysten - vårt felles ansvar Forvaltning av kystvann, samling 4. april 2011. Anne Kjos Veim, Fiskeridirektoratet. Livet på kysten og livet i havet! Roller, prosesser og prioriteringer. Fokusere

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Land- og kystbasert aktivitet

Land- og kystbasert aktivitet Land- og kystbasert aktivitet Høring av program for utredning av miljøkonsekvenser, Nordsjøen - Skagerrak ved Runar Mathisen Arbeidsgruppe: Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) leder Direktoratet

Detaljer

Kysttorsk høring av forslag om beskyttelse av gyteområder og forbud mot å fiske torsk fra Telemark til svenskegrensen

Kysttorsk høring av forslag om beskyttelse av gyteområder og forbud mot å fiske torsk fra Telemark til svenskegrensen Nasjonalparkstyret Styresak 2018-16 Saksframlegg Arkivkode: 2015/8293 Saksbehandler: Monika Olsen Dato saksframlegg: 04.09.2018 Møtedato: per e-post 04.09-10.09.18 Kysttorsk høring av forslag om beskyttelse

Detaljer

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Innst. S. nr. 362. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. St.meld. nr. 37 (2008 2009)

Innst. S. nr. 362. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. St.meld. nr. 37 (2008 2009) Innst. S. nr. 362 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen St.meld. nr. 37 (2008 2009) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om helhetlig forvaltning av det marine miljø i

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig

Detaljer

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD 30.01.2015 Modulf Overvik Fiskeridirektoratet Fra Skifte i reguleringsfilosofi 1975 2008 maksimering av kortsiktig utbytte av den enkelte bestand,

Detaljer

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019). RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Olje- og Energidepartementet, Postboks 8148 Dep., N 0033 OSLO postmottak@oed.dep.no Deres ref: 19/326- Vår ref: 19/00720-2 Bergen, 30.04.2019 Arkivnr.

Detaljer

Ingolf Røttingen. Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen

Ingolf Røttingen. Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen Ingolf Røttingen Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen 13.10.2005 1 1 Forvaltningsplan Barentshavet skal foreligge som en Stortingsmelding våren 2006

Detaljer

TFO TFO området og forslag til utvidelse

TFO TFO området og forslag til utvidelse Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 06.03.2015 Deres ref.: 14/2181 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/704 Saksbehandler: Mathilde Juel Lind TFO 2015 - TFO området og forslag

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

WWF Norge Høringssvar til foreslåtte utlysninger 20. konsesjonsrunde

WWF Norge Høringssvar til foreslåtte utlysninger 20. konsesjonsrunde Olje- og energidepartementet Postboks 8118 Dep. 0032 Oslo Oslo, 23.05.2008 Deres ref 08/00202-50 WWF Høringssvar til foreslåtte utlysninger 20. konsesjonsrunde Det er helt uakseptabelt at Olje- og energidepartementet

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. desember 2017 kl. 17.20 PDF-versjon 8. januar 2018 19.12.2017 nr. 2252 Forskrift om

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund

Detaljer

Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak

Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak 1. BAKGRUNN Det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Regjeringen signaliserte i St.meld.

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012 Olje- og energidepartementet Pb 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref: 11/01278-3 Ref Vår ref:eo Saksnr 2011/1414-1 Bergen, 7.12.2011 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE

Detaljer

Et hav av muligheter, men også begrensninger

Et hav av muligheter, men også begrensninger Et hav av muligheter, men også begrensninger Fredrik Myhre fiskeri- & havmiljørådgiver WWF Verdens naturfond Forvaltning av naturmangfaldet i sjø 7. november 2017 Bergen KORT OM WWF +100 WWF er tilstede

Detaljer

Oppstart marin verneplan

Oppstart marin verneplan Foto: Grethe Lindseth Oppstart marin verneplan Kråkvågsvaet/Grandefjæra/Bjugnfjorden 2017 Foto: Grethe Lindseth Informasjonsmøte 20.september 2017 Historikk og bakgrunn Marin verneplan Verneverdier i Kråkvågsvaet/Grandefjæra/Bjugnfjorden

Detaljer

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet Korallførekomster viktige økosystem i sjø Tina Kutti Havforskningsinstituttet Dagskonferanse - Naturmangfold i sjø - Bergen 19 januar 2016 Korallførekomster viktige økosystem i sjø Inndeling: Kaldtvannskorallrev

Detaljer

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003. Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Mai 2007 Høringsutkast Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker 2 Forord

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning

Detaljer

Naturforvaltning i sjø

Naturforvaltning i sjø Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles

Detaljer

WWF Verdens naturfond er spesielt bekymret for situasjonen for vanlig uer (Sebastes norvegicus) i norske farvann.

WWF Verdens naturfond er spesielt bekymret for situasjonen for vanlig uer (Sebastes norvegicus) i norske farvann. WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 wwf@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Att: 24.10.2017

Detaljer

Blandede forventninger til Forvaltningsplan for Lofoten og Barentshavet

Blandede forventninger til Forvaltningsplan for Lofoten og Barentshavet Blandede forventninger til Forvaltningsplan for Lofoten og Barentshavet Svært få i Lofoten og Vesterålen tror regjeringens "Helhetlige Forvaltningsplan for Lofoten og Barentshavet" vil være i stand til

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/5127-11 07.06.2016 Osen kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel 2015-2026 Saken er oversendt

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Torskeforvaltning utfordringer og løsninger WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Stockholm, 16 mai 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Bærekraftig sjømat og WWFs guider Norsk fiskeriforvaltning

Detaljer

Høringsuttalelse - nasjonal verneplan i Loppa Sørøysund

Høringsuttalelse - nasjonal verneplan i Loppa Sørøysund Pollen den 14.11.09 Fjordfiskernes Forening Pollen 9531 Kvalfjord mail: fj-fisk@online.no Til Fylkesmannen i Finnmark / Direktoratet for naturforvaltning Høringsuttalelse - nasjonal verneplan i Loppa Sørøysund

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser www.havmiljo.no Når ulykken truer miljøet i nord. Seminar 8. april 2014. Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet Viktige grep i helhetlig havforvaltning

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO 10.01.2011 Arkivkode: 361.20 Tildeling i forhåndsdefinerte

Detaljer

Det haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket

Det haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Direktør Janne Sollie Direktoratet for Naturforvaltning

Detaljer

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02. Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var

Detaljer

22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08

22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08 Vår dato Vår referanse 22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08 Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim HØRING FORVALTNINGSPLAN

Detaljer

Stortingsmelding om naturmangfold

Stortingsmelding om naturmangfold Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783 Arkiv: U22 DET FAGLIGE GRUNNLAGET FOR OPPDATERING AV FORVALTNINGS- PLANEN FOR BARENTSHAVET OG HAVOMRÅDENE UTENFOR LOFOTEN - HØRING Rådmannens

Detaljer

Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner

Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner Planlegging Planlegger Ø D E Nasjonale forventinger utarbeidet av regjeringen Regjeringens forventinger til reg. og kom. planlegging Fylkeskommunene

Detaljer

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008 St. meld. nr. 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008 Regjeringen har bevisst bygget opp bestanden gjennom en årrekke en beskatningsgrad på inntil 20 prosent

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007.

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007. Endelig program Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning September 2007 Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker

Detaljer

Høring TFO-området og forslag til utvidelse

Høring TFO-området og forslag til utvidelse Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/16233 ART-MA-CO 30.11.2011 Arkivkode: 361.22/0 Høring TFO-området og forslag til utvidelse

Detaljer

Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016

Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016 Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016 1 Føre-var-prinsippet Prinsippet ble utviklet i internasjonal miljøpolitikk og miljørett for å møte styringsproblemet

Detaljer

Sagstadvei FANA Sagstad

Sagstadvei FANA Sagstad Norge Fritids og Småfiskerforbund v/lars Kongsvik Sagstadvei 11 5243 FANA Sagstad 19.05.11 Fiskeridirektoratet postmottak@fiskeridir.no Til reguleringsmøtet 7. juni 2011 Sak.1.1 torsk nord for 62 grader

Detaljer

Høring - Fiske med snurrevad med fartøy under 11 meter innenfor fjordlinjene og med fartøy under 15 meter i Henningsværboksen

Høring - Fiske med snurrevad med fartøy under 11 meter innenfor fjordlinjene og med fartøy under 15 meter i Henningsværboksen Journalpost:17/71147 Arkivsak: 17/13678-2 Saksnummer Utvalg/komite Dato 310/2017 Fylkesrådet 29.09.2017 156/2017 Fylkestinget 09.10.2017 Komite for næring 09.10.2017 Høring - Fiske med snurrevad med fartøy

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Per Sandberg

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Per Sandberg NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Per Sandberg KONGELIG RESOLUSJON Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst

Detaljer

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet Nasjonal marin verneplan Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet 22.07.2010 Nasjonal marin verneplan - Lopphavet Sammenstilling av innspill Vedlegg til utredningsprogrammet

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Bunntråling i Barentshavet

Bunntråling i Barentshavet Bunntråling i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Bunntråling i Barentshavet Publisert 10.04.2018 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Antall tråltimer i Barentshavet

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

Høring NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser

Høring NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser Fiskeri- og kystdepartementet postmottak@fkd.dep.no Oslo 31.10.06. Høring NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser Norges Naturvernforbund viser til høring av Havressursloven sendt

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser

MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser MAREANO Biologisk mangfold og bioressurser Hvorfor MAREANO Konvensjonen om biologisk mangfold forplikter landene til å beskytte arter og deres leveområder. MAREANO er del av et Nasjonalt program for kartlegging

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer