Planprogram for. Kommuneplan for Berg kommune (- 24) Fastsatt i kommunestyret i Berg kommune , sak 97/13

Transkript

1 Planprogram for Kommuneplan for Berg kommune (- 24) Fastsatt i kommunestyret i Berg kommune , sak 97/13 Korrigert etter høring og ettersyn.

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse s Formålet med planarbeidet s Oppfølging av vedtatt planstrategi s. 3 Satsingsområder 1. Boligbygging.. s Omdømmebygging.. s Samferdsel og infrastruktur... s Utviklingskommune s Barn og unge s Videreføring av gjeldende planer s Samfunnsdel s Arealdel s Handlingsdel s Kommunedelplaner s Hensyntagen til ny kunnskap.. s Nettressurser s Lokalkunnskap s Aktualiserte framtidige kunnskapsområder. s Oppdatering som følge av ny plan- og bygningslov s Planprogram og konsekvensvurderinger... s Planstrategier, digitale planer og digitalt planarkiv. s Forskrift om kart, stedfestet informasjon m.v.. s Nye innspill for arealbruk i forhold til arealformålene.. s Planprosessen med frister og deltakere. s Varsel s Kunngjøring s Planprosessen planlegges som følger. s Opplegg for medvirkning 3.1 Medvirkning fra berørte offentlige myndigheter. s Medvirkning fra lokale interessenter s Kommunens egen medvirkning. s Beskrivelse av hvilke alternativ som vil bli vurdert. s Kommunen som samfunn.. s Kommunen som organisasjon s Interkommunalt samarbeid s Behovet for utredninger.. s. 11 2

3 Fastsatt planprogram for: Kommuneplan for Berg kommune (-24) 1. Formålet med planarbeidet 1.1 Oppfølging av vedtatt planstrategi: SATSINGSOMRÅDER For å beholde den positive befolkningsutviklinga, sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge og nødvendig rekruttering til offentlige og private arbeidsplasser, samt ta ut potensialet som ligger i spesielt fiskeri- og reiselivsnæringa, har politikerne i Berg valgt følgende 5 satsingsområder for inneværende periode: o Boligbygging o Omdømmebygging o Samferdsel og infrastruktur o Utviklingskommune o Barn og unge I tillegg til å sette fokus på de nevnte satsingsområdene, vil man i kommuneplanen også belyse hvilke rammebetingelser, forutsetninger og muligheter kommunen faktisk har for næringsutvikling, samfunnsutvikling og utvikling av kommunen som organisasjon og tjenesteyter overfor både innbyggere og andre som måtte oppholde seg i kommunen. 1. Boligbygging Tilrettelegging for boligbygging er prioritert satsingsområde i Berg. Det må jobbes med tiltak både på kort og lang sikt i samarbeid med Husbanken, næringsaktører og private. Kommunestyret ønsker en boligpolitisk handlingsplan. Det skal legges til rette for at kommunen sine lokalsamfunn skal være attraktive og etterspurte bomiljøer, der nærhet til tjenestetilbud, arbeidsplasser og meningsfulle fritidsaktiviteter kan danne grunnlag for det gode liv. 2. Omdømmebygging Den enkleste måten å stabilisere folketallet på, er å ta godt vare på de som allerede bor i Berg og slik redusere utflyttingen. Vi må finne ut hvordan innbyggerne i Berg trives, og hva som får folk til å ville bli værende her. En innbyggerundersøkelse kan gi oss svarene vi trenger, i innledningen til en omdømmeprosess. Målet med en slik prosess er at Berg skal ha et godt omdømme utad, så vel som internt i kommunen. Stedsutvikling, spesielt Skaland som kommunesenter og Senjahopen som maritimt næringssenter, vil bli et viktig virkemiddel i det å forsterke identiteten i bygdene. Vi må komme dit hen at Bergborgere flest er gode ambassadører for hjemkommunen, og bidrar til å trekke tilflyttere hit. Et godt omdømme vil være god drahjelp til en mer positiv utvikling på flere av områdene som i dag framstår som store utfordringer. 3. Samferdsel og infrastruktur God standard på kommunale veger og fylkesveger samt bredbånd til alle er høyt prioritert blant politikerne i Berg. Vegstandarden er generelt dårlig, noe som både skaper utfordringer for næringslivet og til dels utgjør en fare for trafikksikkerheten. Et vel fungerende vegnett tilpasset dagens krav til næringstransport og trafikksikkerhet er en forutsetning for videre utvikling i Bergsamfunnet. Bredbånd til alle som ønsker det åpner muligheter for næringsetablering og utvikling, samt stedsuavhengige arbeidsplasser. Det gir også mulighet 3

4 for å tilrettelegge bedre for desentralisert videregående og høyere utdanning, samt etter- og videreutdanning. Temaer om lokalisering av byggeområder, gang- og sykkelveger, byggegrenser langs veg og kollektivtransport synliggjøres i planprogrammet, jfr. pkt. 1.2 nr Utviklingskommune Politikerne i Berg ønsker at Berg skal være en utviklingskommune. Skal vi få til det må vi ha flere tanker i hodet samtidig, prioritere nøye, og virkelig satse på mange områder. Organisasjons- og kompetanseutvikling, næringsutvikling, omdømme, trivsel, stedsutvikling og rekruttering, folkehelse, langsiktig arealplanlegging og god planlegging generelt er noe av det vi må ha fokus på. Åpenhet, samarbeid og medvirkning er viktige stikkord. 5. Barn og unge For Berg kommune er det viktig å vise at vi tar barn og unge på alvor. Rekruttering starter allerede i barnehagen. Vi må jobbe både på kort og lang sikt med tiltak rettet mot barn og unge for å sikre at de får en god oppvekst med varierte og meningsfulle aktivitetstilbud. Vi må også inkludere barn og unge i viktige prosesser slik at de får delta i planlegging for egen framtid i Berg. Identitet er et nøkkelord. Dersom barn og unge trives i hjemkommunen vil de være gode ambassadører, og også mer tilbøyelige til å etablere seg her når den tid kommer. 1.2 Videreføring av gjeldende planer 1. Samfunnsdel Sist kommunen hadde utarbeidet en kommuneplan med samfunnsdel var for perioden Gjør man et tilbakeblikk på hva som har skjedd siden denne planen ble formulert, har det skjedd veldig mye i denne tiårsperioden, til dels uten å være nevnt i samfunnsdelen. Det er lite igjen av uløste mål og oppgaver fra den siste samfunnsdelen. For samfunnsdelen vil dette bety at man nærmest kan starte fra skrætsj ut fra dagens situasjon når kursen videre skal stakes ut. Dette gjelder spesielt kommunale oppgaver, kommunal tjenesteyting og utviklingsarbeid. Det skal derfor gjennomføres en helhetlig samfunnsanalyse som grunnlag for diskusjon om innholdet i samfunnsdelen. Både sektorinteressene, kommunens tjenester og nasjonale forventningers plass i kommuneplanen inngår i dette, herunder behovet for gode koblinger mellom planens mål og tiltak. Herunder bør samfunnsdelen også synliggjøre hvordan kommunen skal forholde seg til oppfølging av tiltak overfor barn og unge i uterommet, samt hvordan universell utforming, folkehelseaspektet, friluftsliv og samfunnssikkerhet skal ivaretas i den fysiske planleggingen. Temaet om en helhetlig ROS-analyse etter sivilbeskyttelsesloven skal omtales i planen Det samme gjelder folkehelseaspektet og miljø, herunder naturmangfold og forurensning. Videre tas med i planprogrammet at reindrifta skal omtales i kommuneplanen, både i forhold til å være næringsvirksomhet og viktige hensyn vedr. arealbruk. Kommunen kan vurdere om det skal fastsettes en grense for maksimalt tillatt bruksareal for detaljhandel. 2. Arealdel Siste utgave av arealplanen ble vedtatt i Denne planen må anses for å være et brukbart grunnlag for å utarbeide reguleringsplaner der det trengs og som igjen gir grunnlag for en styrt bruk, vern og utbygginger. Arealdelen videreføres i prinsippet inntil nytt planvedtak blir 4

5 gjort. Det samme gjelder utarbeidete reguleringsplaner samt tema om byggeområder for fritidsbebyggelse (forutsetter reguleringsplan) eller spredt bebyggelse i LNFR*-områder. Det skal utarbeides konsekvensutredning for ny arealbruk, jfr. KU-forskriften og pkt. 1.1 nr. 3 ovenfor. Det skal ellers omtales lokalisering/ justering av nye byggeområder, gang- og sykkelveger, byggegrenser langs veg og kollektivtransport synliggjøres i planprogrammet De viktigste områdene for reindrifta vedr. arealbruk skal synliggjøres i arealplanen som hensynssoner. Ved valg av områder for evt. hyttebygging drøftes med næringa for å avklare hvor de negative konsekvensene er minst, både prinsipielt og i forhold til konkrete områder. Med hensyn til samfunnssikkerhet spesielt i forhold til fare for skred, flom, samt klima (ekstremvær) og grunnforhold, skal det utarbeides ROS-analyse i henhold til pbl 4-3. Fareområder som nevnt synliggjøres i arealplanen som hensynssoner. Arealbruk som berøres av konsesjonssøknader om planlagt kraftutbygging i Straumen/ Finnsæterområdet innarbeides i planprosessen. Foruten eksisterende lokaliteter for oppdrettsanlegg (A), friluftsområder i sjø (FS) (badeplasser) og havn (H)/ småbåthavner (SH), er sjøområdene i kommunen definert som flerbruksområder med eller uten muligheter for akvakultur (NFFF*/ NFFFA), noe som kan gi en løpende mulighet for å avsette lokaliteter til nye anlegg i NFFFA-områdene etter akvakulturloven uten dispensasjonsbehandling. Dette momentet foreslås å bli videreført i kommende kystsoneplan som ellers utredes i samspill med et eget prosjekt for Kystplan Troms. I denne forbindelse vil et mulig konflikttema mellom oppdrettsaktivitet i Bergsfjorden og smoltproduksjon i Bergsbotn være viktig å få utredet, evt. gjennom en generell konsekvensutredning i Kystplan-prosjektet. Herunder bør belyses virkningen av at det blir innført restriksjoner på transport av smolt fra produsenter fra Sør-Norge til oppdrettsanlegg i Nord-Norge. Viktige områder for hensyntagen til biologisk mangfold i sjø foreslås synliggjort med hensynssoner. (*) NFFF står for natur, fiske, friluftsliv, ferdsel.. LNFR står for landbruk, natur, friluft og reindrift). Ved rulleringen av arealdelen skal det spesielt settes fokus på landskap som tema, herunder om viktigheten av å ha et klart forhold til landskapsanalyser samt byggegrenser mot sjø. Det tas også inn at det er behov for en mer tydelig omtale av fiskerihavnene i kommunen og drøfting av disse sin framtidige status enn det som framgår av gjeldende arealplan. I arealplanen avklares forholdet til tidligere reguleringsplaner, for eksempel om de fortsatt skal være gjeldende eller om de skal endres før de fortsetter som hensynssoner. Videre forutsettes at man synliggjør at nye reguleringsplaner (oppstart og pågående planprosesser) blir koordinert med arealdelen. Naturmangfoldet skal synliggjøres som en integrert del av kommuneplanens arealdel, herunder om hvordan planen berører naturmangfoldet og hvilke løsninger som blir valgt, jfr. naturmangfoldslovens kap. II. Samtidig må en ha for øye at det meste av aktivitetsrommet som kommunen har befinner seg i strandsonen og vil fortsatt være der, i mange tilfeller uten andre valgmuligheter. Derfor må det legges vekt på at bestemmelser og retningslinjer fra gjeldende plan fortsatt skal gjelde hva angår bruk av strandsonen, samt at det fastsettes byggegrense langs vassdrag og at vanndirektivet integreres i planarbeidet. Temaet om forurensning av småbåthavner omtales i planen. 3. Handlingsdel Bortsett fra de årlige kommunebudsjettene og økonomiplaner, har kommuneplanens handlingsdeler ikke vært særlig synlige styringsdokumenter, spesielt de siste årene. Det er et 5

6 mål å styrke handlingsdelen for spesielt å tilrettelegge for en mer helhetlig oppfølging av kommunens tjenesteproduksjon, gjerne sett i sammenheng med statlige sektorinteresser. 4. Kommunedelplaner De kommunedelplanene som man har hatt fra tidligere trenger oppdateringer gjennom hovedrevisjoner og nye mål. Oppstart av kommunedelplaner behandles som egne saker. Dette gjelder - idrett og friluftsliv - strategisk næringssplan (SNP**) - trafikksikkerhetsplan I tillegg bør det utarbeides kommunedelplaner for - kulturminner*, herunder samiske kulturminner. - kompetanseutvikling - bruk og vern i strandsonen - kommunal tjenesteyting (spesifiseres). *) Kommunedelplan for kulturminner er et nytt tema i kommuneplansammenheng. Berg kommune har svært gode forutsetninger for å få gjort noe innenfor dette fagområdet og bør drøfte og få forløst dette området, herunder gjennom formuleringer av mål, omfang og innhold for en slik plan, gjerne i sammenheng med andre aktiviteter som friluftsinteresser, reiseliv og andre næringsinteresser, samt i forhold til identitet, omdømmebygging og kunnskapsaspektet. Kulturminner synliggjøres i kommunedelplanen og i arealdelen i form av hensynssoner. I hht. plan- og bygningslovens kap. 9, deltar kommunen i et interkommunalt planarbeid for kystsonen (sjøarealene) sammen med 12 andre kommuner i Midt- og Sør-Troms. Dette planarbeidet koordineres av fylkeskommunen og angår alle kommunene med kystlinje i Troms. Sammen med Tranøy kommune deltar Berg kommune i et KRD-initiert prosjekt kalt småkommuneprogrammet der målet er å få til stedsutviklingsprosesser for Skaland og Senjahopen, herunder utarbeidelse av reguleringsplaner. **) Tidligere ble denne planen benevnt som SNUP (strategisk nærings- og utviklingplan). Ettersom et satsingsområde i planstrategien er Utviklingskommune, foreslås utviklingstemaet å bli nærmere omtalt i samfunnsdelen. Næringsplanen blir dermed benevnt som strategisk næringsplan (SNP). Av tiltak/prosjekter som er særlig aktuelle å følge opp, nevnes spesielt kommunens vedtatte næringsfyrtårn (2012): - Senjahopen fiskerihavn - Tiltak i tilknytning til Nasjonal Turistveg - Museum for geologi og industri 1.3 Hensyntaking til ny kunnskap 1. Nettressurser Internett er blitt et veldig innholdsrikt medium for kunnskapsgrunnlag til hjelp i planarbeidet. Norge digitalt (norgedigitalt.no) er blitt en samleportal for ulike kunnskapsbaser, tilrettelagt for søk på fylkes- og kommunenivå. Andre eksempler på slike baser er naturbasen og askeladden (kulturminner). Seeiendom.no gir god oversikt over bebyggelse og tomtegrenser. 6

7 2. Lokalkunnskap Astafjord-prosjektet marine- og maritime kartlegginger ( ) NGU mineralkartlegging ( ). Kunnskap om gamle og nye forekomster av mineralressurser omtales i kommuneplanen så langt kunnskap om disse er tilgjengelig. Kulturminneregistreringer er foretatt over Bergsøyan. Dette sammen med andre lokalhistoriske dokumenter og registreringer (Fotefar i Nord, Bygdebøkene og arkivmateriale fra for eksempel Grafitverket og Nikkelverktiden) gir et godt grunnlag for framstilling av kunnskaper som framgår av lokale registreringer. Dette i tillegg til registreringer som framgår av sentrale databaser (for eksempel riksantikvaren). 3. Aktualiserte fremtidige kunnskapsområder Kulturelle trender og kompetansebehov for utvikling av reiseliv, friluftsliv og opplevelsesindustri. Konsekvensutredning for mulig oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, med nye kompetansebehov for bergverk og oljeindustrien samt problematikken i forhold til olje og fisk. Nye trender og kompetansebehov i forhold til sjømatnæringene. 1.4 Oppdatering som følge av ny plan- og bygningslov 1. Planprogram og konsekvensvurderinger Disse temaene ble innarbeidet som forskrifter til plan- og bygningsloven i I den nye plan- og bygningsloven er disse innarbeidet i selve lovteksten som ble gjort gjeldende fra og med Planstrategier, digitale planer og digitalt planarkiv. Disse temaene er nye, gjeldende fra Planstrategier omhandles i pbl kap. 10 og forutsetter at kommunen skal vedta planstrategi innen ett år av ny kommunevalgsperiode. I hht. plan- og bygningsloven skal kommunens planer utarbeides i digital form og inngå i et samlet digitalt planarkiv. 3. Forskrift om kart, stedfestet informasjon m.v. (kart- og planforskriften). Forskriften trådte i kraft den 1. juli 2009 og angår kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister. Formålet er at forskriften skal legge til rette for en enkel tilgang til pålitelig stedfestet informasjon. Informasjonen skal kunne sammenstilles og brukes på tvers av administrative grenser og organisatoriske skiller, og skal gi en samlet oversikt over tillatt og planlagt bruk av arealene i Norge etter plan- og bygningsloven. I vedlegg I til forskriften framgår nye fargekoder til arealplankartenes ulike kategorier. I vedlegg II framgår tilsvarende hvordan de nye kategorier hensynssoner framstilles. 1.5 Nye innspill for endret arealbruk i forhold til arealformålene. 1. Bebyggelse og anlegg. 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. 3. Grønnstruktur. 4. Forsvaret. 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. 7. Fastsetting av hensynssoner. 7

8 Under ny gjennomgang av arealplanen, skal de nye farge- og skravurkodene i henhold til kart- og planforskriftens vedlegg I og II oppdateres i arealplankartene. Nye innspill skal videre framstilles etter den nye forskriften, jfr. plan- og bygningslovens Planprosessen med frister og deltakere. 2.1 Varsel I hht. plan- og bygningslovens 11-12, 2. ledd, skal kommunen varsle berørte offentlige myndigheter og andre interesserte om formål og viktige problemstillinger for planarbeidet. Dette skjedde i uke 35 i form av skriv som ble utsendt på e-post. Adresselisten ble vedlagt som notat til saken. 2.2 Kunngjøring Kunngjøring skjer i hht. plan- og bygningslovens 11-12, 2. ledd. Kommunen legger ut informasjonen på kommunens hjemmeside og ved kunngjøring i Troms folkeblad. 2.3 Planprosessen planlegges som følger: Oppgave Framdrift Ansvar 1. Planstrategien ble vedtatt KST 2. Oppstartsvedtaket er gjort KST 3. Informasjon om planprogram (varsel) til berørte myndigheter. Intern informasjon ba ba + + Invitasjon om innspill til utkast til planprogram Frist: ba 4. Utkast til planprogram behandles i kommunestyret og vedtas KST som forslag og sendes på høring/ utlegges til offentlig ettersyn 5. Varsel og kunngjøring om planprosessen Uke 38/13 ba 6. Høring/ offentlig ettersyn i 6 uker *). Frist: ba + + Utsatt: Administrasjonen går gjennom innkomne uttalelser til utkast Uke 45-47/13 ba/wp + + til planprogram, og forelegger disse for planforum. 8. Planutvalget merknadsbehandler forslag til planprogram. Uke 48/13 PU/FSK 9. Kommunestyret behandler og fastsetter planprogrammet Uke 50/13 KST 10. Administrasjonen følger opp planprogrammet med interne drøftinger og med andre berørte samt utforminger av konkrete innspill til kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel). Uke 5/14 ba Forslag til kommuneplan (samfunnsdel og arealdel) utarbeides av administrasjonen/ ekstern bistand Uke 9/14 ba/wp + + ba/ ekstern bistand 12 Forberedelse til behandling i planutvalg og kommunestyre Uke 10/14 ba 13. Forslag til kommuneplan utsendes på høring og legges ut til Uke 11-12/14 PU/FSK - KST offentlig ettersyn**) Frist: Uke 19/ Administrasjonen går gjennom høringsuttalelser og forelegger Uke 21/14 ba/wp + + disse for planforum innen uke Planutvalget innstiller på godkjenning av kommuneplanen Uke 23/14 PU/FSK 16. Kommunestyret godkjenner kommuneplanen Jfr. forbehold Uke 25/14 KST om utsetting av arealdelen i sjø (pkt. 13 ovenfor). 17. Etterarbeid Uke 27/14 ba (ba = Bjørn Abelsen, wp = Wenche Pedersen, + + = ad-hoc-medvirkning fra andre i kommunen/enheter) (PU = planutvalg, FSK = formannskap, KST = kommunestyret) Rød skrift: Utført *) I løpet av høringsperiodene gjennomføres informasjons- og drøftingsmøter med - representanter for næringsliv 8

9 - representanter for organisasjonsliv - interne møter i kommunen - åpne møter i kommunen - møter med representanter for eldre og funksjonshemmede (eldreråd/ råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne) - møter med representanter for barn og unge, herunder ungdomsrådet. På disse møtene inviteres til/avtales om individuelle oppfølgingsmøter. **) Dersom man finner at arealdelen i sjø med fordel utsettes av hensyn til planprosessen knyttet til interkommunalt kystsoneplanprosjekt, utsettes behandlingen av denne delen av arealplanen eller at man gjør foreløpig vedtak som gis en endelig behandling når kystsoneplanen foreligger. I løpet av høringsperioden gjennomføres informasjons- og drøftingsmøter etter samme mønster som redegjort for i pkt. 6 ovenfor. 3. Opplegg for medvirkning 3.1 Medvirkning fra berørte offentlige myndigheter. Offentlige myndigheter som berøres mottar varsel om igangsettingen av prosessen i uke 35. I forkant av dette får de tilsendt utkast til planprogram og inviteres til å komme med innspill til utkast til planprogram. Etter kommunestyrets behandling av forslag til planprogram, sendes dette på høring og legges ut til offentlig ettersyn med høringsfrist til uke 44. Samtidig inviteres de berørte myndighetene til drøftings- og informasjonsmøter i høringsperioden. I uke 45 gjennomføres møte i planforum hvor det gjøres rede for uttalelser innkommet til utkast til planprogram. Det er fylkeskommunen som inviterer til planforum. Møtet gjennomføres som et dialogmøte der man først og fremst avklarer sektormyndighetenes interesser i kommunen, om sektorinteresser står mot hverandre eller mot kommunens eller andre lokale interesser. Det avtales individuelle møter med sektorinteressene med tanke på oppfølging i perioden uke 51/13 til uke 5/14. Når det er utarbeidet et forslag til kommuneplan innen uke 12, oversendes planforslaget til berørte myndigheter til uttalelse. Høringsfristen settes til uke 19. Også i denne høringsperioden inviteres sektormyndighetene til drøftings- og informasjonsmøter om kommunen som planmyndighet eller sektormyndighet finner behov for det. Se vedlagt oversikt over berørte offentlige myndigheter. 3.2 Medvirkning fra lokale interessenter På samme måte som for sektorinteressene, inviteres lokale interessenter til å medvirke i planprosessen enten med individuelle møter, gruppemøter eller ved åpne møter. Dette gjelder både i forhold til kunngjøring/ varsel, ved offentlig ettersyn i forbindelse med planprogram eller ved offentlig ettersyn i forbindelse med planforslag. Det framgår av planprosessen (pkt. 2.3) hvem som nevnes som lokale interessenter. Gjennomføring av møter med lokale interessenter kan gjennomføres som framtidsverksteder eller andre former for kreative prosesser. I forhold til medvirkning fra samiske interesser, kan det være en ide å involvere Senja sameforening for å få innspill til planprosessen videre. 9

10 3.3 Kommunens egen medvirkning. Kommunen forutsettes å gjennomføre interne planleggingsmøter. Med tanke på parallelle eller etterfølgende utredninger om handlingsdeler, vil det anses som viktig at virksomhetene og fagansvarlige i administrasjonen deltar på interne planleggingsmøter for kommuneplanen. Det vil være minst et møte i tilknytning til igangsettingen, høringsperioden for planprogrammet og høringsperioden for planforslaget. Andre møter kan organiseres etter behov for utdypende drøftinger og de særskilte behov som avklares i planprosessen. I likhet med lokale møter med eksterne deltakere, kan interne møter også foregå som kreative prosesser. 4. Beskrivelse av hvilke alternativ som vil bli vurdert 4.1 Kommunen som samfunn Kommunen som samfunn er særlig knyttet til sin beliggenhet på yttersida av Senja, med de komparative fortrinn som kommunen har for fortsatt næringsutvikling innenfor opplevelsesbasert reiseliv, fiskeri- og oppdrettsvirksomhet samt bergverk og aktiviteter i tilknytning til disse. Alternativet vil være å se disse aktivitetene i lys av framtidige muligheter og behov for kompetanseutvikling, utvikling innenfor samferdselssektoren (herunder bredbånd/fiber) og kommunens oppfølging innenfor boligbygging. På lang sikt kan det være aktuelt å sette et fokus på problematikken om olje og fisk i forbindelse med konsekvensutredning og evt. senere åpning for oljevirksomhet på Troms Kommunen som organisasjon Dette planprogrammet tar utgangspunkt i at Berg kommune fortsetter som en egen primærkommune. Regionale løsninger avklares gjennom interkommunalt samarbeid som før der dette er hensiktsmessig. Et annet alternativ kan være at kommunen videreføres som en kommunedel i en større regionkommune. Dette alternativet vil i prinsippet kunne oppfattes veldig mye likt dagens kommunestruktur og anses muligens for å være aktuell noe avhengig av om fylkeskommunen vil komme til å bestå som forvaltningsnivå i sin nåværende form. Et tredje alternativ kan være en ren kommunesammenslåing i regionen. Dette alternativet vil i tillegg til en organisatorisk merkbar endring strukturelt også få betydelig virkning på innbyggernes identitetsopplevelse og muligheter for innflytelse i lokaldemokratiet. Beslutninger om endringer i kommunestruktur antas å bli fattet på et overordnet nivå, og er i denne omgang ikke gjenstand for behandling i kommuneplanen. 4.3 Interkommunalt samarbeid. Dersom kommunen fortsetter som en egen enhet, vil man fortsatt ha behov for et mer eller mindre utstrakt interkommunalt samarbeid. Nye interkommunale samarbeidstemaer antas særlig å kunne ha sammenheng med kompetansemessige utfordringer å gjøre. 10

11 5. Behovet for utredninger Ovennevnte temaer (se pkt. 4) om kompetanse-, samferdsels- og boligutvikling kan være gjenstand for formulering av framtidige strategier for samfunnsutviklingen. Temaene kan også egne seg for nærmere analyser og foreslås å bli tatt opp i forbindelse med stedsutviklingsanalyser i prosjektet småkommuneprogrammet. Dersom det fremmes forslag til ny arealbruk i planprosessen, skal disse forslagene konsekvensutredes etter KU-forskriften (vedlegg III). 11